55 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. 13 representanter. ordfører Rolf Erling Andersen. Gustav Søvde

Transkript

1 Politisk ledelse BYSTYRE 55 representanter ordfører Rolf Erling Andersen FORMANNSKAP 13 representanter ordfører Rolf Erling Andersen KONTROLLUTVALG Magnhild Holmberg HOVEDUTVALG HELSE- OG VELFERD Heidi Hamadi HOVEDUTVALG OPPVEKST Hedda Foss Five HOVEDUTVALG TEKNISK Gustav Søvde HOVEDUTVALG UTVIKLING OG KULTUR Knut Einar Aas ADMINISTRASJON OG LIKE- STILLINGSUTVALG Ingjerd B. Martinsen Bystyret er kommunens øverste organ og velges hvert 4. år. For perioden har det følgende sammensetning: ARBEIDERPARTIET (21) Rolf Erling Andersen Hedda Foss Five Arnulf Rafgård Knut Einar Aas Odin Adelsten Bohman Ingjerd B. Martinsen Torunn Hauen Aks Unni Thorkildsen Tore Frank Pedersen Dler Khurshidi Jan Helge Knutsen Harald Christiansen Arne Wallin Siv Dalen Borgen Maja Foss Five Ole Geir Hoppestad Sigmund Steenbuch Øistein Andersen Arnt Halvor Haugen Ann-Mari F. Knutsen Dagfinn Øksenholt SENTERPARTIET (1) Trond Ballestad UANVHENGIG AV PARTI (1) Even Ulsnæs FREMSKRITTS- PARTIET (14) Lars Lindskog Vidar Berg Jørn Inge Næss Nils Olav Skilbred Dag Christoffer Kise Karianne Hansen Turid Killie Hilde T. Brekke Øyvind Andersen Åge Mathisen Stein Olav Aasland Thor Arild Bolstad Mia Jacobsen Jan Ove Lia HØYRE (6) Jon Olav Stensrød Emilie C. Schäffer Atle Aastad Ragnar Sten Bjørge Kari Lise Holmberg Lisbeth Drageset VENSTRE (3) Geir Arild Tønnessen Gustav Søvde Susanne Rimestad KRISTELIG FOLKEPARTI (5) Hilde Øvrebø Gro Eva Linna Knut Janøy Hans Edvard Askjer Kjetil Ask SOSIALISTISK VENSTREPARTI (4) Heidi Hamadi Åse Gro Bakke Frida Sviland Halvor Ringhus Fet skrift = formannskapsmedlemmer

2 INNHOLD 3 Rådmannens innledning 4 Årets arbeidsplass Årets medarbeider 5 Økonomisk analyse og finansområdet 19 Likestilling 25 Miljø 29 Rådmann IT-enheten GKI Innkjøp Grenlandssamarbeidet Kommuneadvokaten NAV Næringsenheten 43 Økonomidirektør økonomienheten bykassa 51 Personaldirektør helse-, miljø- og sikkerhetsenheten (HMS) organisasjonsutviklingsenheten servicesenteret personaldirektørens stab 59 Oppvekst barnehage skole funksjonshemmede barn og unge (SAMBA) hjelpetjenester for barn og familie fagrelatert stab 67 Helse og velferd institusjonsområde 1 institusjonsområde 2 hjemmetjenesteomr. 1 hjemmetjenesteomr. 2 boligområde 1 boligområde 2 rus og psykisk helsearbeid helse og rehabilitering kultur og aktivitetstilbud nærmiljøtiltak fellestjenester 77 Bydrift administrasjon utbygging eiendom renovasjon maskin vann og avløp drift og anlegg brann og feier 91 Kultur 99 Byutvikling 107 Interkom. samarbeid, vertskommune Kommunale foretak Interkommunale selskaper (IKS) Eierandeler i aksjeselskaper 122 Nøkkeltall En organisasjon for framtida 2009 sto i omorganiseringens tegn. Bakgrunnen for omorganiseringen var et ønske om sterkere fokus på: Ressursbruk i forhold til løpende inntekter Kvalitetsdokumentasjon Visjon og strategi for kommunens utvikling Samhandling enhetene imellom Ledelsesstruktur Skien har valgt en modell med tydelige ansvars- og ledelsesnivåer, og vi har ikke ønsket en flat organisasjon med store rapporteringsspenn. Vi har tro på at denne modellen gjør oss bedre rustet for framtida. Omorganiseringer skaper ofte uro i organisasjonen. Derfor er det særlig hyggelig at vår medarbeiderundersøkelse viser at på tross av å ha gjennomført en stor omstilling, så ligger resultatene helt på landsgjennomsnittet for kommune-norge. Dette sier oss at vi har ansatte som er omstillingsdyktige og lojale, og som håndterer utfordringene på en god måte var et tøft år for Skien kommune. For å gi gode nok grunnleggende velferdstjenester var vi tvunget til å prioritere strengt og redusere på en del tiltak. Dette resulterte i at vi for første gang på mange år ikke har hatt en vekst i antall ansatte. Økonomisk ble 2009 et brukbart år for oss. Mest gledelig er det at helse og velferd styrer godt etter bystyrets vedtak innen økonomi og kvalitet markerte den fysiske sammenslåingen av statlige og kommunale tjenester gjennom NAV. Et flott bygg midt i sentrum huser mer enn 200 ansatte. Samarbeidet mellom kommune og stat har fått en god start og gir forventninger om flere i arbeid og færre på sosialhjelp framover vil av mange huskes best på grunn av finanskrisen. Vi i offentlig sektor har sluppet unna de store utfordringene og unngått oppsigelser og permisjoner. Vi har gode og trygge arbeidsplasser, og vi skal klare å bevare denne tryggheten i årene framover. Men vi må ikke glemme at dette forplikter. Det stilles stadig større krav og forventninger til våre tjenester, og vi kan ikke vente en fortsatt like stor vekst i våre ressurser de neste årene avdekket store utfordringer innen barnevern og forbyggende barne- og ungdomsarbeid. Om dette skyldes generelle trender i samfunnet eller vårt fokus på disse områdene er usikkert. Jeg er imidlertid helt sikker på at vår nye organisering innen oppvekst-området vil sikre at vi får utnyttet våre ressurser best mulig, og at vi er godt rustet til å utvikle et Skien der barn og unge skal få enda bedre oppvekstvilkår. Knut Wille Rådmann

3 Årets arbeidsplass Årets leder FRA JURYEN Juryen vil takke for alle gode forslag som er sendt inn. Det var en utfordrende jobb å finne frem til årets vinnere. I år deles det ut pris til Årets Arbeidsplass og Årets Leder. De prisene som deles ut i dag blir gitt til en person og en arbeidsplass som har utmerket seg litt ekstra, og vi gratulerer prisvinnerne. Skien, Lisbeth Drageset, Dler Kurshidi, Ingjerd B. Martinsen Årets arbeidsplass Skien Servicesenter Årets arbeidsplass har gjennom et stort engasjement for kundene oppnådd svært gode resultater i brukerundersøkelser. Dette gjelder så vel ut mot brukerne som internt mot kommunens forskjellige avdelinger. Alle ansatte har en særdeles god serviceinnstilling, de har kundene i sentrum! Avdelingen har lite fravær, liten turn over, og de ansatte har evnen til å tilegne seg kunnskap raskt. Skien kommunes innbyggere er svært tilfreds med den tjenesten som utføres her. Årets leder Tore Haukvik, kommunalsjef Helse- og Velferd Årets leder har stor fokus på sine medarbeidere, sprer positivitet i en tøff omstilling for sitt område, han er en kunnskapsrik, blid og imøtekommende person. Årets leder har hatt og har store utfordringer innen sitt område, men har vist at med pågangsmot, kunnskap, stor erfaring og ydmykhet for sine ansattes erfaring og kunnskap, har disse utfordringene kunnet løses på en god måte. side 4

4 HOVEDMÅL: De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Økonomisk analyse Finansområdet

5 Økonomisk analyse Innledning Analysen av regnskapstallene for Skien kommune viser at driftsnivået sett i forhold til inntektsnivået ikke vil være bærekraftig på sikt. De løpende driftsutgiftene er fortsatt høyere enn de løpende driftsinntektene selv om snuoperasjonen har gjort gapet mindre. I tillegg har rente- og avdragsvirkingene av de siste årenes store investeringer slått inn. De to siste årene er underskuddet i driften løst ved at det er inntektsført store beløp av fond. På sikt gir dette innvirkning også på renteinntektssiden Merverdiavgiftskompensasjonen fra de siste års store investeringer har også bidratt til muligheten ved å holde det høye driftsnivået. Investeringsregnskapet er lagt fram med underskudd på 58,1 millioner. Det vil som regel alltid være avvik i investeringsregnskapet, dette fordi prosjektene løper over flere år, og det ikke alltid er sammenheng mellom tidspunkt for når utgiftene og inntektene påløper. Størsteparten av underskuddet ligger på prosjekt Fritidsparken og Mælaskolen. Driftsregnskapet Driftsregnskapet Regn. Regn. Regn. Regn. Regn. % endr. Tall i mill. kroner Driftsinntekter , , , , ,3 16,1% - Driftsutgifter (inkl. kalk.avskrivinger) 2 168, , , , ,3 14,3% = Brutto driftsresultat 44,2-56,3 65,3 89,2 31,1 + Finansinntekter -93,1-219,9-200,7-128,2-111,7-44,3% - Finansutgifter 78,0 116,0 139,7 209,7 170,2 21,9% + kalkulatoriske avskrivinger -66,9-75,4-87,6-107,2-121,2 38,5% = Netto driftsresultat -37,8-235,7-83,3 63,5-31,6 Brukt slik: + Sum bruk av avsetninger -13,5-35,9-48,8-148,3-56,6 66,9% - finansiering av utgifter i investeringsregnskapet 5,1 42,6 50,7 1,2 4,8-41,6% - dekning av tidl. års undersk. 0 - avsetn. til fond/likv.reserven 25,2 228,9 81,4 83,6 83,5 2,6% Ikke disp. oversk.(-)/undersk. (+) -21,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Kilde: Regnskap pr Hovedmål De løpende driftsutgifter skal tilpasses driftsinntektene. Netto driftsresultat må stå i forhold til behov for egenkapital til investeringene og behov for avsetninger slik at ikke kapitalkostnadene reduserer fremtidige driftsoverskudd. Departementet anbefaler at netto driftsresultat bør være på 3% av driftsinntektene. Dersom driftsresultatet ligger under 3% betyr det at verdiene forringes. Dette fordi avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene. Etter departementets beregninger tilsvarer 3% netto driftsresultat et nullresultat i privat virksomhet. Hensikten med dette målet er å opprettholde den finansielle styrken i budsjettene. side 6

6 økonomisk analyse / finans side 7 Netto driftsresultat Det viktigste målet for økonomisk balanse netto driftsresultat, som viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter og renter og avdrag er betalt har vist en nedgang i perioden. Selv om de løpende utgiftene har ligget høyere enn de løpende inntektene, har finansområdet de fleste årene bidratt positivt slik at netto driftsresultat har vist et overskudd. Nivået på netto driftsresultat påvirkes av utbytter og høye renteinntekter av Skagerakmidler, og økningen av rentekostnader. Netto driftsresultat for Skien utgjør ca. 1,8% av driftsinntektene, en forbedring fra 2008 hvor det var på -2,4%. For øvrig var 2008 et år som viste lave netto driftsresultater for hele kommunesektoren. Tabellen under viser Skien kommune sammenlignet med gjennomsnittet av alle kommuner i gruppe 13 (definert av SSB), i Telemark og i landet utenom Oslo. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Skien -1,9% -0,2% 1,3% 1,0% 0,3% 1,8% 9,9% 3,3% -2,3% 1,8% Gruppe 13 2,4% 2,0% -0,3% 1,7% 1,9% 3,9% 5,4% 1,8% -1,0% 2,4% Fylket 0,3% 0,2% -0,9% 2,2% 0,7% 3,9% 8,6% 3,8% -2,5% 3,1% Landet u/ Oslo 2,5% 1,90% 0,1% 0,6% 2,0% 3,5% 5,2% 1,9% -0,6% 2,7% Kilde: KOSTRA Tallene over viser at kommunens muligheter for å dekke egenkapitalbehovet / økningen i renter og avdrag er redusert, men viser en liten forbedring fra 2008 til Hva bruker Skien kommune pengene på? Samlede brutto driftsutgifter var i ,9 milliarder. Ser vi på fordelingen per tjenesteområde (kostradefinisjon), viser det at størst andel av utgifter blir brukt innenfor pleie og omsorg (29%), grunnskole (23%) og barnehage (10%). Se figur under. Fordelingen av netto driftsutgifter vil gi et annet bilde, særlig for områder som helt eller delvis finansieres av øremerkede midler og/eller brukerbetalinger. Dette gjelder spesielt barnehager samt vann, avløp og renovasjon. Brutto driftsutgifter 2009 fordelt prosentvis per tjenesteområde Vann-, avløp- og renovasjonsavfall 5% Sosialtjenesten 6% Samferdsel 2% Adm. styring og fellesutgifter 6% Barnehager 10% Barnevern 3% Grunnskoleopplæring 23% Pleie- og omsorg 29% Kultur 4% Annen kommunal virksomhet 9% Kommunehelse 3%

7 Prioritering og enhetskostnader Under følger en tabell med utvalgte nøkkeltall fra Kostra. Denne sier litt om Skiens prioriteringer de fire siste år, og forskjeller mellom Skien og kommunegruppen som er mest lik Skien, og landsgjennomsnittet. Gj.snitt Gj.snitt % endr. kom.- landet gr. 13 u/oslo Skien Skien Skien Skien Skien Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 9,9 3,3-2,3 1,8 2,4 2,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 168,9 188,3 190,8 194,5 174,4 173,4 Frie inntekter i kroner per innbygger ,6% Netto lånegjeld i kroner per innbygger ,5% Prioritering Netto driftsutg. per innb. 1-5 år i kroner, barnehager ,8% Netto driftsutg. til grunnskoleoppl., per innb år ,8% Netto driftsutg. pr. innb. i kroner, kommunehelsetj ,2% Netto driftsutg. pr. innb. i kroner, pleie- og omsorgtj ,1% Netto driftsutg. til sosialtj. pr. innbygger år ,1% Netto driftsutg. per innbygger 0-17 år, barneverntj ,7% Netto driftsutg. til administrasj. og styring i kr. pr. innb ,6% Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 72,9 85,8 87,6 88,3 0,8% 89 89,2 Andel elever i grunnsk. som får spesialunderv., prosent 4,8 5,9 7,2 7,9 9,7% 6,9 7,6 Legeårsverk pr innb., kommunehelsetjenesten 7,8 7 7,9 7,9 0,0% 8,6 9,3 Fysioterapiårsverk per innb., kommunehelsetj. 8,2 7,6 7,8 6,6-15,4% 8,4 8,3 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 72,8 98,3 99, ,5% 93,8 93,8 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon.. 8,4 9,7 16,2 67,0% 13 14,3 And. sosialhj.smottakere i ald år, av innb år 4,5 4,3 4,1 4,4 7,3% 3,8 3,7 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 4,8 4,8 4,8 5,1 6,3% 3,9 4,2 Lengde kommunale veier og gater i km pr innb ,9 7,9 0,0% 5,6 8,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb ,0% Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage ,5% Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskole, per elev ,3% Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 14,3 14, ,2 1,4% 14,2 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 17,6 17,5 16,4 18 9,8% 16 14,6 Korr. bto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende ,3% Korr. brutto driftsutg., institusjon, pr. kom. plass ,3% Årsgebyr for vannforsyning (gj. rapporteringsåret+1) ,0% Årsgebyr for avløpstjenesten (gj. rapporteringsåret+1) ,0% Årsgebyr for avfallstjenesten (gj. rapporteringsåret+1) ,0% Gj.sn. saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) ,7%.... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) ,6%.... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) ,5% Brutto driftsutg. i kr pr. km kommunal vei og gate ,3% Kilde: Kostra side 8

8 økonomisk analyse / finans side 9 Oversikten over viser at Skien er en kommune med lave frie inntekter, selv om disse økte en del i Det lave inntektsnivået gir et utgangspunkt med mindre midler til fordeling. De store investeringene de siste årene gir også såpass stor vekst i renter og avdrag at det vil bli enda mindre til fordelingen. Tabellen over viser likevel at Skien bruker mer på en del tjenesteområder enn kommuner vi kan sammenlikne oss med. Dette er muliggjort ved at Skien får såpass høye renteinntekter og utbytte fra Skagerak, og at vi har hatt fond som er brukt til å finansiere løpende driftsutgifter. Tabellen over viser at Skiens snuoperasjon på slutten av året 2008 har gitt effekt. Spesielt kan en se dette innenfor pleie- og omsorg i tabellen over, mens det fortsatt har vært stor vekst innenfor barnevern og sosialtjenesten. Realistiske budsjetter Realistiske budsjetter er en forutsetning for god økonomistyring. Det er brukt mye tid på arbeid med å nå dette målet de siste årene, og spesielt årene 2007 og I tillegg er det lagt opp til at enhetsledere skal ha et større eierforhold til sine budsjetter blant annet gjennom en stor enhetsledersamling. Den største utfordringen på dette området har ligget på pleie- og omsorg, og resultatet i 2009 viser at dette området har oppnådd en god forbedring på økonomistyringssiden. Rammestyring enhetsrammer Innføring av enhetsrammer som prinsipp er innført for å få mer fokus på økonomiske resultater. Ved å endre fokus fra sektor til enhet er det lagt opp til at enhetsledere får et overordnet faglig/administrativt og økonomisk ansvar for sin enhet. Regnskapet for 2009 viser at ca halvparten av enhetene har overskudd på tilsammen 62 millioner kroner. Disse midlene er ikke avsatt. Tilsvarende har ca halvparten av enhetene et underskudd. Ser man bort fra VARF-området, ligger underskuddene for disse enhetene på 80 millioner kroner. Det er nok slik at fordelingen av budsjettet mellom enheter innenfor enkelte kommunalsjefsområder fortsatt ikke har vært helt reelt slik at antall enheter med over- og underskudd ville gått ned dersom man gikk igjennom tallene med en vurdering på hvilke over- og underskudd som skyldes drift, og hvilke som skyldes intern budsjettpraksis. Det er med bakgrunn i rammestyringsmodellen opprettet et eget fond, Enhetenes overskuddsfond. Dette fondet er styrket med vel 36 mill. kroner i 2006 og 36,2 mill. kroner i Det er også brukt av fondet de siste årene. For regnskapsåret 2008 ble det ikke satt av til fondet før etter at bystyret behandlet budsjettet. De kommunalsjefsområdene som gikk med underskudd dekket dette i 2009, og de som gikk med overskudd i 2008 fikk dette avsatt til fondet. I regnskapsdokumentet finnes det en egen tabell som viser status på enhetenes overskuddsfond. Spesielle forhold for regnskapsåret 2009 Regnskapet for 2009 ble avlagt i balanse. Brutto driftsresultat er igjen negativt, det vil si at de løpende driftsinntektene er lavere enn de løpende driftsutgiftene. Bortsett fra regnskapsåret 2006, har de løpende driftsinntekter ikke vært tilstrekkelig til å finansiere de løpende driftsoppgavene. Dette ses i tabellen øverst ved at brutto driftsresultat er negativt i årene 2003 til 2005 og 2007 til Det var budsjettert med bruk av fond på 69 mill. kr for å få budsjettet i balanse. Regnskapet viste et resultat som var bedre enn budsjett, slik at det kun var behov for 31 mill. Merverdiavgiftskompensasjon: Siden 2004 har kommunene mottatt merverdiavgiftskompensasjon for driftsutgifter og investeringsutgifter. Til sammen er følgende beløp inntektsført som løpende driftsinntekter:

9 Kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet SUM TOTAL Det foreligger nå et vedtak om å endre praksis slik at merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ikke lenger skal tillates inntektsført i driften. Hvis dette hadde vært innført med virkning for 2009, ville de løpende driftsinntektene vært vel 54 mill. kroner lavere. Skien kommune mottak midler i tiltakspakken. Disse har økt inntektssiden og utgiftssiden engangs. Det gjenstår noen midler, disse er satt av til fond. Inntektsutjevning/rammetilskudd og skatt: Inntektsutjevningen er utformet som en ren omfordelingsordning mellom kommunene. Kommuner som har en skatteinntekt under 93,5% av gjennomsnittlig skatteinntekt mottar inntektsutjevning. Skien kommune hadde en skatteinngang på kun 86,3% av landsgjennomsnittet, noe som er svært lavt for en bykommune av Skiens størrelse. Skatteinngangen har vist en nedadgående trend i perioden 04-08, men en økning i Etter inntektsutjevningen ble kommunen hevet til 94,2% av landsgjennomsnittet i sum skatt- og inntektsutjevning. Tall i mill. kroner (innt/merinnt. -) Regn 05 Regn 06 Regn 07 Regn 08 Regn 09 Budsj 09 Avvik Skatteinntekter Rammeoverføringer * Skatt i % av landsgj.snitt 88,60% 87,50% 85,40% 82,70% 86,30% *) budsjettet over er fratrukket krisepakkemidler på 34,3 mill som er budsjettert på art for rammeoverføring Samlet sett vokste kommuneskattene med 5,9% i Den sterke veksten har i stor grad sammenheng med at skatteørene ble satt opp fra 2008 til 2009 (fra 12,05 øre til 12,8 øre). Årsaken til en såpass høy justering av skatteøre var å kompensere for fjerning av selskapsskatt og målet om at kommuneskattene i makro skal utgjøre 45% av samlede driftsinntekter. Skattene for 2009 har variert betydelig fra måned til måned og gjorde det vanskelig å forutse sluttresultatet. Spesielt avtok skatteveksten på slutten av året. Utbytte Skien kommune mottok 61 mill. kroner i utbytte, bokført i driftsregnskapet for 2009, hovedsakelig fra Skagerrak Energi. Tabellen under viser utbytte de siste årene. Tall i hele tusen Skagerak utbytte Skagerak annet Gatelys Korreksjon Kontorbygg Kino BTV-fond Andre Sum utbytte fra selskaper side 10

10 økonomisk analyse / finans side 11 Tallet for 2003 inkluderer ekstrautbytte på 35 millioner hvorav 17 ble avsatt til fond for disponering i Tallet for 2005 inkluderer siste del av utbytte fra Skagerak vedtatt i desember 2005 på 32,9 mill. Dette beløpet er korrigert i 2006, da det skulle vært ført som inntekt i kapitalregnskapet. Dette fører til at utbytte i driften i 2006 blir på 32.9 mill., total 184 mill. For 2006 er det også mottatt midler som etter reglene er blitt bokført som inntekt i kapitalregnskapet på kr mill. Dette tallet består av eieruttak på 349 mill. og korreksjonen på 32,9 mill. Kr 349 mill. er avsatt til ubundet investeringsfond. Pensjonskostnader: Under vises en oversikt over kommunens pensjonsutgifter: Kommunens pensjonsutgifter (i tillegg påløper arbeidsgiveravgift) (tall i hele 1000) Endr Pensjonsinnskudd % Gruppeliv % Yrkesskade utover loven % Afp Skien kommunale pensjonskasse % Premieavvik % Amortisering % SUM % I 2009 har det vært en omlegging av regelverk for beregning av pensjonskostnader (krav avsetning til pensjonsfond er blitt mindre). Dette har påvirket resultatet i alle pensjonskassene. Det er bokført en inntekt på 31,8 mill.kroner i premieavvik (uten arb.g.avg). Dette kan betraktes som et lån som er inntektsført og som derfor påvirker resultatet positivt. Reglene for føring av pensjonskostnader ble endret fra regnskapsåret De nye reglene innebærer at det vil være forskjell mellom den betalte pensjonspremien og netto pensjonskostnad som skal vises som en utgift i regnskapet. Denne forskjellen kalles premieavvik og dette avviket skal håndteres slik at det kun er netto pensjonskostnad som belaster resultatet, mens premieavviket står oppført som en kortsiktig gjeld/kortsiktig fordring i balansen. Oversikt over premieavvik og amortisering : Amortisering er 1/15 av tidligere års premieavvik. Tall i hele tusen Premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift ) Årets premieavvik Statens Pensjonsk Årets premieavvik Skien komm. Pensj.k Årets premieavvik Kom.Landspensj.k Årets premieavvik - Sum Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Amortisering Sum amortisering

11 Denne tekniske endringen førte til at regnskapet for 2009 ble ca. 20,6 mill. kroner bedre enn det ville vært etter de gamle regnskapsreglene. Det finnes to alternative behandlingsmåter for premieavviket som står oppført i balansen. Den ene er å direkte resultatføre avviket året etter at det er oppstått. Den andre metoden er å føre 1/15 av premieavviket fra år en til utgift i år to osv. Vi har i Skien valgt å nedskrive beløpet med 1/15 hvert år. Dette kan betraktes som nedbetaling av lån, hvor lånet ble vel 36 mill. kroner høyere i løpet av 2009 slik at avdragene i årene framover vil øke. side 12

12 økonomisk analyse / finans side 13 Investeringsregnskapet Tall i hele tusen innt. og mindreforbruk (-) Regn 06 Regn 07 Regn 08 Regn 09 Budsj 09 Avvik Investeringer i anleggsmidler Utlån Avdrag på lån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Renteinntekter, utbytte, eieruttak Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Disponering av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket (+) /udisponert (-) Kilde: Regnskap pr De største investeringene i 2009 har vært Gjerpen barneskole med 110 mill., vann- og avløp med 72 mill., Samba med 42 mill., Skien Fritidspark med 38 mill., flyktningeboliger med 31 mill. og ventilasjon/opprustning skolebygg med 28 mill. Av andre store saker som er ført i investeringsregnskapet er avvikling av likviditetsreserven med 60 mill. og styrking av egenkapitalen i Kontorbygg med 25 mill.? at investeringsregnskapet ikke kan forventes å legges fram i balanse hvert år da de fleste investeringsprosjekter går over flere år og finansiering i en del tilfeller først kan forventes å komme etter at prosjektet er ferdig (f.eks statlige midler til idrettstiltak) gir forståelse for kompleksiteten knyttet til investeringsregnskapet. Investeringsnivået har vært stort de siste årene, så også for 2009, hvor sum investeringer er på 462 mill. kroner. Totalt sett viser investeringsregnskapet et finansieringsbehov på 750 mill. kroner. Investeringsregnskapet for 2009 er teknisk sett gjort opp med et underskudd på vel 58 mill. kroner. Det er i utgangspunktet uproblematisk at investeringsregnskapet legges fram i noe ubalanse dersom bakgrunnen for dette er at finansieringen ikke påløper samme år som investeringsutgiften (f.eks statlige midler til idrettstiltak som først påløper etter at investeringsprosjektet er avsluttet). De fleste investeringsprosjekter løper over flere år, noe som øker kompleksiteten i forhold til avslutning av dette regnskapet. Isolert for 2009 er det en rekke prosjekter som viser underskudd og en del som viser overskudd. De største underskuddene i 2009 er Fritidsparken med 33 mill., Mælaskolen med 6,3 mill., Rødmyr industriområde med 5,7 mill. og kunstnerbanken med 4,2 mill. Avslutningen av investeringsregnskapet har de siste årene vært med på å forsinke avslutningen av kommunens regnskap, slik også i år. Det fører derfor til forsinkelser i arbeidet med analyse og årsmelding. Det har også vært mangelfull rapportering og avlegging av sluttregnskap i Det er nå tatt tak i dette problemet gjennom enkeltsaker, fokusering på rutiner og løpende rapportering. Det forventes derfor, gjennom de grep som nå er gjort, en større ryddighet i dette arbeidet ved neste regnskapsavslutning.

13 Balanseregnskapet I balanseregnskapet framkommer verdiene på kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Balansen gir et bilde av utviklingen innenfor omløpsmidlene samt kort- og langsiktig gjeld. På dette grunnlaget foretas det er vurdering av kommunens likviditet. Balanseregnskapet Regn Regn Regn Regn Regn Tall i hele tusen Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkap Eiendeler pr. innbygger Langsiktig gjeld pr. innb Kilde: Regnskap pr Tradisjonelt har eiendeler i kommunenes balanse vært undervurdert. De siste revisjonene av de kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter har ført til en bedre verdivurdering av kommunens eiendeler. Det er likevel grunn til å tro at de kommunale balanseregnskapene fortsatt ikke alltid gir et korrekt bilde av eiendelene, men for hvert år vil det bli bedre. Målet er at regnskapene skal gi et riktigst mulig bilde av den faktiske situasjonen. Følgende figur viser fordelingen av kommunes gjeld og egenkapital i 2009: Kortsiktig gjeld 6% Egenkapital 30% Pensjonsforpliktelse 29% Langsiktig gjeld 33% Et måltall er endring i arbeidskapitalen (omløpsmidler-kortsiktig gjeld). Det er den kapitalen kommunen har til rådighet når den skal gjøre sine utbetalinger på et bestemt tidspunkt. Tabellen under viser utviklingen i kommunens arbeidskapital: Tall i hele tusen Arbeidskapital Endring arbeidskapital Arbeidskapitalen viser at kommunen har tilstrekkelig likviditetsreserve til å unngå å ta opp ny gjeld for å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapitalen har falt de siste årene med unntak av en økning i 2005 og side 14