RINGREVEN. Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Plantevern Gardsbesøk Markdagar HMS Sjukdomsavløysing. Innhold side 3

Transkript

1 Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN Nr. 4/2010 www. landbruknordvest.no årgang 30 Plantevern Gardsbesøk Markdagar HMS Sjukdomsavløysing Våronn på Mjelva i Romsdal. Foto: Webjørn Mjelva Alf Kåre Mittet i Eidsvåg i full gang med slåttonna. Slåmaskin foran og rive bak. Foto: Ivar Bakken. Innhold side 3

2 Takk for meg så langt! Etter 21 år som landbruksrådgiver har jeg nå tatt det store steget og takket ja til tilbud om jobb som Naturoppsyn/rådgiver i Statens Naturoppsyn (SNO) på Smøla. Dette er ei nyoppretta stilling på bakgrunn av blant anna relativt nylig vedtatt verneplan for Smøla kommune. Jeg har aldri kikka etter jobbannonser (har trivdes særdeles godt i denne jobben), helt til jeg tilfeldig så ordet Smøla i en annonse. Etter å ha lest innholdet ble jeg imidlertid raskt overbevist om at jeg ikke ville tilgi meg selv hvis jeg ikke søkte på denne stillinga, da jakt, fiske, natur og friluftsliv alltid har stått mitt hjerte svært så nært. Jeg så på mulighetene for jobbskifte som små blant alle de andre søkerne, men Statens Naturoppsyn så det tydeligvis annerledes.. Det er med svært så blanda følelser jeg nå går ut i ett års permisjon, og jeg vil garantert savne de mange sammenkomster med deg som bonde i ulike anledninger. Jeg har opp gjennom årene fått et stort nettverk, særlig i nordre og ytre del av fylket, men også etter hvert lenger inn og sør. Jeg vil takke for de mange trivelige samtaler, både under fire (og flere) øyne og over telefon. Den erfaring og kunnskap du som aktiv og engasjert bonde sitter inne med er helt uunnværlig å tilegne seg hvis en har ambisjon om å bli en god rådgiver (og bonde)! En kan få inn mye grunnleggende teori på høyskole og universitet, men denne er ubrukelig uten at den blir koblet opp mot lokal erfaring og praksis. Særlig gjelder dette i et så variert fylke som Møre og Romsdal som har alt av geografi/ landskap/jord og dertil utfordringer. Tusen takk til dere mange som har hatt meg i lære iallfall! Tusen takk også til kolleger i og utenfor fylket for fantastiske år (så langt) og lykke til videre alle sammen! Etter 1. august er det stort sett ferie/avspasering før jeg starter i ny jobb 23. august. PS! Håper og tror jeg treffer mange av dere også framover i tid! Olav Inge Edvardsen 2

3 Sett markøren over den sida du vil sjå og venstreklikk, så kjem du dit raskt. Innhold Takk for meg så langt... 2 Bedre økonomistyring... 4 Bonden som byggherre... 5 Tørråtestrategi Gode råd for kvalitetspoteter... 9 Sprøytestrategi i korn Næringsmangel i korn Ensileringsmidler i økologisk produksjon 12 Optimisme hos utbyggingsbruk Ugras langs vegkanter - tiltak Nye gjødselpriser 2010/ Overvintring og ugraskamp Sprøyteteknikk Funksjonstesting av åkersprøyter 19 Bonde utan eigen traktor Utleige av maskiner og traktorar.. 22 Ny lov om planlegging og byggesaksbehandling Forsøk Glimt fra markdag Markvandring i Aure Pløyekurs Vårbeite til sau - forsøk Stell av beite i vekstsesongen Kva vil vi med jordbruket? Krav om våpenskap Aktuelt stoff frå tenesteavdelinga. 33 Frå N-LT til LNV Landbruksvikar i Tingvoll Det skjer ikke meg Administrasjon av avløysarordninga 39 Kva dekker påslaget på lønn? Sjukdomsavløysing, nyttige tips Satsar for sjukdomsavløysing Fakturering fra Landbruk Nordvest 42 Ansette utenlandsk arbeidskraft Klauvskjæring Ingrid vann fjøsdressen Gode arbeidsklær Status for NoFence NoFence nominert til innovasjonspris 47 Charolais på treflis Gjødsellager på hjul Treflis i luftegård til melkekyr Melkerobot, del MR-mat Studietur til Austerrike Produsentsamling lokalmat Lokalmat fra M&R inntar verden Inn på tunet løftmidler til M&R Det skjer ikke meg. Du har sikkert både hørt det, tenkt det og sagt det. Side 35. Disse tre blide karene fra Halsa er glade for at de valgte å sette inn robot. Side 54. Går det an å drive gard uten egne maskiner? Sju potetprodusenter i Sunndal stiftet eget maskinlag i 1999 og er godt fornøyd. Side 20. Husdyrgjødselmengden som må spres blir veldig stor og den må til dels transporteres langt. Det er stort behov for å finne praktiske løsninger som effektiviserer dette arbeidet. Side 52. Tørråte i potet kan gjøre stor skade dersom den får utvikle seg. Hold deg oppdatert, se tørråtevarslene på VIPS. Side 6. 3

4 Nytt rådgivingstilbud fra Landbruk Nordvest Bedre økonomistyring Tekst Sivert Mauset Inntjening på stedet hvil og økende kostnader. Krav om større produksjonsenheter som setter den enkelte gardbruker i en vinn eller forsvinn -situasjon. Aldri har behovet for god økonomistyring vært større i landbruket. Derfor er Landbruk Nordvest nå glad for å kunne utvide sitt rådgivingstilbud ytterligere. Sivert Mauset er ansatt i en ny stilling som landbruksøkonomisk rådgiver og vil med det utfylle det eksisterende rådgivingstilbudet innen jord- og plantekultur,bygningsteknikk, tjenesteformidling og HMS. Hva slags rådgiving? Økonomisk rådgiving favner bredt. For gardbrukere som ønsker å utvide produksjonen og for eksempel sette opp ny driftsbygning kan vi tilby en komplett forretningsplan (driftsplan), med alle relevante lønnsomhetsberegninger og budsjetter. I dette inngår også hjelp i forbindelse med vegvalgsprosesser som brukerfamilien må gjennomføre. Det kan være lurt å engasjere en uavhengig tredjepart på et tidlig stadium, før en låser seg opp i ulike tekniske løsninger. Ved en bruksutbygging skal det tas avgjørelser som får økonomiske og personlige konsekvenser for mange år framover. For et best mulig beslutningsgrunnlag er det avgjørende at det settes av Ny rådgiver i Landbruk Nordvest Navn: Sivert Mauset (35) Bor med Kathrine og Anna Lila (3 mnd) på Austistua Mauset i Surnadal Driver garden med ammeku, korn, litt skog og lakseturisme. Er selv i planleggingsfasen før en eventuell satsing på ammek Utdanning: Sivilagronom i økonomiske fag med spesialisering innen foretaksøkonomi og næringsutvikling. Hovedoppgave i landbrukspolitikk. Yrkesbakgrunn: Journalist i Norsk Landbruk, Landbrukstidende og gardsplassen.no. Daglig leder i Landbrukshuset AS Eiendomsutvikler i Norutbygg AS Styreverv i diverse selskaper Kontaktinfo Mobil: E-post: sivert.mauset@lr.no tid til en grundig tankeprosess, gjerne sammen med familien, rådgiver og andre involverte, før en hiver seg over byggetegningene. Finansiering Dagens landbruk er kapitalkrevende. Svært mange har lån, og brukere i en utbyggingsfase vil ha behov for finansiering både i bank og i Innovasjon Norge. I tillegg til å bistå med det nødvendige forarbeidet, bidrar vi gjerne i din dialog med bank og Innovasjon Norge. I slike tilfeller kan det være godt å ha flere på laget, og vi vil ha et godt grunnlag for å hjelpe til med å belyse din situasjon best mulig når vi først har bidratt til det økonomisk forarbeidet. Aktuelt for de fleste Økonomirådgiving er ikke bare noe som angår de som vurderer millioninvesteringer. Vi kan tilby en økonomisk analyse av den løpende drifta, gjøre vurderinger i forbindelse med investeringer i for eksempel jord eller maskiner. Står du overfor valget om å fornye innhøstingslinja eller leie inn en entreprenør? Vi kan bistå med å skaffe fram tall som viser hva som vil være mest lønnsomt i ditt tilfelle. Økonomirådgiver og planterådgiver kan i samarbeid tilby en vurdering av hvilke dyrkings strategier du bør velge innen gras- eller korndyrking. Vi bidrar også gjerne i forbindelse med oppstart av ulike tilleggsnæringer. Oppsummert, vi har som ambisjon om å dekke det meste innen økonomifeltet. Spør oss! Samkjørt og tverrfaglig En gardbruker må tenke bredt og over ulik faggrenser. Søker du bistand hos Landbruk Nordvest vil du få tilgang til et tverrfaglig og samkjørt rådgivingsapparat innen økonomi, bygningsplanlegging, jord- og plantekultur, tjenesteformidling og HMS. Landbruk Nordvest er et uavhengig rådgivingsorgan, som ikke skal selge deg noen produkter eller motta noe av det du produserer. Vår oppgave er å lage et best mulig beslutningsgrunnlag i samråd med deg, uten hensyn til andre interesser. Og for å presisere det selvsagte: Vi har fullstendig taushetsplikt og vil ikke diskutere din økonomi med andre uten din godkjenning. 4

5 Nytt kurstilbud under utvikling Bonden som byggherre Tekst Jon Geirmund Lied Landbruk Nordvest skal, i samarbeid med Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Norsk Landbruksrådgjeving, utvikle eit kursopplegg for bønder som skal gjennomføre byggeprosjekt på garden. Bakgrunnen for prosjektet er at mange av byggeprosjekta i Landbruket etter kvart har blitt omfattande, både juridisk, teknisk og økonomisk. I tillegg har krav om ansvar også vorte strengare. Driftsplana vert ikkje gjennomført Mange av dei stor prosjekta som har vore gjennomført dei seinare år ser ut til å gje skuffande driftsresultat. Den nyleg publiserte rapporten Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjonen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008 viser at driftsplanane som var utarbeidd i samband medutbygginga i liten grad vart gjennomført. For dei utbyggingane som var undersøkt viste det seg (i gjennomsnitt) at investeringsbudsjettet vart overskride med om lag 5% medan mjølkeproduksjonen var om lag 40% høgare enn det som var planlagt i driftsplanen. Likevel vart driftsoverskotet berre 4% høgare i rekneskapen enn i driftsplanen. Rapporten viser til stor spreiing i resultat mellom dei ulike produsentane, med eit snitt på kr pr årsverk i vederlag til arbeid og eigenkapital. Formålet Formålet med prosjektet vårt er å utvikle eit kursopplegg som skal gje dei som deltek på kurset oversikt over prosessane som må gjennomførast i samband med utbyggingsprosjekt. Det er også eit mål å utvikle økonomiske analyseverktøy som gjer det enklare for bonden å aktivt bruke driftsplanen, samt justere driftsplanen, dersom det er behov for det. Kurset skal profesjonalisere bonden som byggherre. Kursopplegg Sjølve prosjektet som no er sett i gang skal utvikle eit kursopplegg som kan tilbydast bønder som planlegg å gjennomføre utbyggingsprosjekt på garden. Prosjektet er delt i fleire bolkar; utover hausten skal det utarbeidast kursmateriell. Til vinteren vil ei gruppe bønder (med byggeplanar) i Møre og Romsdal bli invitert til å teste ut kursopplegget. Kursopplegget vil så bli evaluert, før det blir tilbydd til bruk over heile landet. Sjølve kurspakken vil ha 5 hovudtema: Økonomiplan og prosjektstyring Byggeplanlegging og gjennomføring Mekanisering Driftsoptimalisering (agronomi) Analyse Landbruk Nordvest står som eigar av prosjektet. Nytilsett økonomirådgjevar Sivert Mauset vil vere prosjektansvarleg. Prosjektet er finansiert av KIL fondet, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Norsk Landbruksrådgiving og Landbruk Nordvest. 5

6 Tørråtestrategi 2010 Tekst bearbeidet av Gerd Gunnerød Tørråte er den viktigste sjukdommen i potet i Norge. Den kan gjøre stor skade og forårsake store økonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig å følge godt med på hvordan forholdene for tørråten er. Sjukdommen skyldes en sopplignende organisme som angriper både blad, stengel og knoller. Tørråtesoppen overvintrer i settepotetene eller i jorda. Symptomer og utvikling De første symptomene sees som brune flekker på blad og stengler med et hvitt belegg av sporer rundt flekken. Blada visner raskt hvis Tørråtevarsel i VIPS består av 4 elementer: Oversikt over tidlige funn av tørråte i viktige potetdistrikt (Web-Blight, Euro- Blight) Negativprognose - som gir informasjon om når det er aktuelt å starte sprøyting (Sprøytestart) Førsunds modell - som beregner om det er fare for tørråteinfeksjoner eller ikke ut fra klimatiske parametre (Sprøyteintervall) Ny tørråtemodell (New Late Blight model) - som er en testversjon av en n y varslingsmodell for tørråtespredning som kan brukes på linje med Førsunds modell til å bestemme sprøyteintervall. Modellen beregner risikoen ved sporeproduksjon med påfølgende spredning og infeksjon og vil i år bli testet i enkelte forsøk. Over: Tørråteangrep på blad og stengel. Under: Tørråte på knoll soppen får utvikle seg fritt under gunstige klimatiske forhold. Utviklingen av sjukdommen vil stoppe opp i tørt vær, men fortsette så snart det blir fuktig. Under gunstige forhold kan tørråtesoppen drepe potetriset i løpet av 2-3 uker. Forebygging - utvikling Forebyggende strategi mot tørråte omfatter bl.a sortsvalg, nye og friske settepoteter, forbehandling, lysgroing/varmebehandling, vekstskifte, ikke opptak på grønt ris for å unngå evt smitte mellom blad og knoller, ikke opptak i regnvær og rask opptørking av potetene etter opptak. Av direkte tiltak har vi sprøyting og bruk av varslingsmodeller (VIPS): På VIPS (Varsling Innen Planteskadegjørere) finner du tørråtevarsel for potet. Disse varslene er basert på registrer - inger av angrep i felt. Se egen faktaboks. Tørråtesporene spres ut i lufta når luftfuktigheten synker. Fritt vann på blada hemmer sporespredning til luft. Regn vasker ned en del av sporene. Ved sterkt sollys dør en stor ande lav de frigitte sporene. En time med sterkt sollys dreper ca 95 % av de eksponerte sporene. Sporene trenger fritt vann for å spire, enten fra nedbør eller dogg. Det må være vått å blada i minimum 40 timegrader for at sporene skal rekke og både spire og infisere. Jo lenger den våte perioden er jo større andel av sporene rekker å infisere. Når skal en starte kampen? Dette avgjøres av en rekke faktorer. Et godt råd er å følge med på VIPS varselet om første funn i ditt område. Normalt er det ikke nødvendig med tørråtesprøyting før radlukking. Ved langvarig tørråtevær kan det i områder med tidligpotet - dyrking og/eller med mye primærsmitte være Nødvendig å behandle før radlukking. Smitte i settepotetene tilsier at du er mer påpasselig. Når potetriset er cm høgt er det på tide å komme i gang med tørråtesprøytinga. Sprøyt første gang forut for en tørråteperiode som skal vare i minst 2 dager. Tørråtevær er dager med mer enn 10 timer med 10 C og en luftfuktighet over 88 %. Dette er ofte ved 6

7 kraftige eller langvarige nedbørsperioder, kombinert med høge nattetemperaturer. Dersom det ikke er observert tørråte i området, kan en bruke et billig middel eller lavere dosering av et dyrt middel. Ved tørråte i området og utsikter for tørråtevær, skal alle åkrer behandles forebyggende, uavhengig av vekststadiet, og det skal brukes effektive middel. Valg av middel Det er flere middel på markedet. Disse har ulik virkning og effekter på tørråtesoppen. Se tabeller under. Valg av middel ved oppstart Dithane Newtec Preparat mot tørråte, virkemåte og effektivitet. Kontakt midler Preparat Aktivt Virkningsmekanisme Effektivitet Regn fasthet stoff Fore Kurativ Mobilitet Blad Nytilvekst Stengler Knoller byggende 01.mai mankozeb ++ 0 Kontakt 2? + 0 +(+) Shirlan fluazinam Kontakt 2,9? + ++(+) ++(+) ml Pris Dose Electis zoksamid Kontakt 2,8? +* ++ ++(+) + mankozeb Acrobat WG Sereno WG (tørrflekk sj) Revus Ranman cyazofamid Kontakt 3, ml + Renol Max 6 x +25 ml 3x etterhv Dimetomorf + mankozeb Fenamidon + mankozeb Mandipropamid ++(+) + Translaminær ++(+) 0 Translaminær Translaminær Max 6 x 4x etterhv 3? +(+) ++ ++(+) 200 g 2,6? +(+)* g (+) ml Tyfon (Tattoo) Propamokarb + fenamidon ++(+) ++ Systemisk X +(+) ml Ridomil G MZ Pepite Metalaksyl M + mankozeb ++(+) ++(+) Systemisk Max 1 x 1 ell 2 spr X Ikke aktuelt g Det er vanskelig å anbefale et av disse midlene til bruk gjennom hele sesongen. En bør variere og ta hensyn til været og smittepress i åkeren eller området. Forebyggende sprøyting er viktig. Plantene vokser fort i perioder, husk å tilpasse sprøytentervallene. Hyppig sprøyting med redusert dosering er en betre strategi enn sjeldan og kraftig.midlene har ulik behandlingstid. Mye av smitten skjer på slutten av sesongen, husk derfor god risdreping og modne poteter ved opptak, samt rask opptørking på overflaten av poteteen. 7

8 Klar til potetsetting på forsøksfeltet med halvseine sorter på Fale i Sunndal. Systemisk middel - fare for primærsmitte - stort smittepress, første funn i tidligpoteter Kontaktmiddel - liten fare for primærsmitte - lite smittepress Valg av middel i tidligpotet Ved første funn i distriktet - Ridomil, dersom 14 dager til høsting, grunnet stor ristilvekst - Tyfon, hvis en ikke rekker å benytte Ridomil - Shirlane (Ranman) for å unngå knollsmitte Valg av middel videre i sesongen Kontaktmiddel - lite smittepress - kommer riktig ut i forhold til klimatiske varsel Lokalsystemisk(translaminær) - hvis en kommer på etterskudd - fortsatt stor risutvikling - brukt opp antall behandlinger med systemiske preparat Systemisk - ved stort smittepress - stor risutvikling Valg av middel videre i sesongen - tilleggseffekt Ved storknolla råtesopp - Shirlane, forebyggende Ved fare for tørrflekksjuke (Saturna) - Electis Valg av middel som siste sprøyting Middel med god effekt mot knollsmite - Shirlane eller Ranman (behandl.frist) Middel med kort behandlingsfrist - tidligpotet, opptak grønt ris Manuell eller kjemisk fjerning av synlig smitte? For å hindre videre smitte, og ikke minst hindre at regn/vatning skyller smitte ned på knollene, er det viktig å fjerne tørråteflekker som dukker opp på blad og stengler. Siden tørråten i plantene viser seg å bryte ut fra 1-5 dager etter sprøyting 8eller lenger), er det viktig å følge opp åkeren og fjeren planter etter hvert som man ser flekker på blada/stenglene. Fjerning av sjuke planter kan også gjøres kjemisk med Reglone. Det mest effektive en kan gjøre når en har fått primærsmitte i åkeren, er å gå på med Reglone på flekken og gjerne i en sirkel med diameter 5 m rundt.dette er dramatisk, men effektivt. Samtidig slipper en å gå og ergre seg over nye utbrudd som må fjernes manuelt hver dag framover. Tidligere erfaringer etter bruk av Reglone viser at det må gå minst 2 uker før tørråten på plantene er dødd helt ut. Det er spesielt tørråten på stengelen som er seiglivet, og to gangers behandling med Reglone er ofte nødvendig. Dersom åkeren skal høstes før det er gått 2 uker, må en unngå å høste de plantene der det har vært tørråte. Konklusjon Å starte riktig og ha de rette intervallene i tørråtekampen er viktigere enn valg av middel. Benytt varslingsprogrammer tidlig i sesongen. Ranman og Revus er nye og bedre preparater i sin gruppe. Både med tanke på miljøet og lommeboka bør du ikke sprøyte mer enn nødvendig. Likevel ser vi at det er mange konvensjonelle potetdyrkere som sprøyter farlig lite mot tørråte. 8

9 21 gode råd for produksjon av kvalitetspoteter Tekst Borghild Glorvigen, potetkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving For å oppnå god kvalitet på potetavlinga som skal tas opp til høsten er det viktig at innsatsen er optimal i alle ledd i produksjonen. Her får du rådene. Nedenfor finner du en liten oppsummering om gode investeringer i tiltak gjennom sesongen. Gammelt nytt for mange, men det gjør seg ikke selv gode råd for produksjon av kvalitetspotet: 1. Settepotetene må være friske, og fra sertifisert vare 2. Sett og høst settepotetene først 3. Vekstskifte: minimum 4 år 4. Forgro settepotetene 5. Sett poteter i laglig jord (da kommer de fort opp igjen ) 6. Bruk ikke (for) seine sorter 7. Velg sorter som er sterke mot sjukdom 8. Tilpass gjødselnivåene til sorten og veksttida slik at potetene kan høstes modne 9. Forsiktig kjøring i åkeren gjennom hele sesongen for å unngå skader Sjekkliste for lagring av potet Tekst Borghild Glorvigen Unngå kondens på lageret Reduser lyset i lageret (unngå grønnfarging) Sørg for god sårheling Sørg for rett temperatur og fuktighet i perioden Unngå unødig uttørking Følg daglig med på temperatur og fuktighet Poteter må varmes før sortering (tåler mer) Sørg for lave fallhøyder og skånsom håndtering under innlegging og sortering 10. Hold ugraset borte. Potetplanene trenger næringa, lyset og plassen selv 11. Unngå tørråte i åkeren 12. Fjern riset 2-3 uker før høsting (gjelder ikke tidlig ferskpotet) 13. Sørg for at potetopptakeren er riktig innstilt 14. Rengjør maskiner jevnlig 15. Handter poteten skånsomt i alle ledd 16. Ta opp poteter når temperaturen er > 8C 17. Legg tørre poteter inn på lager 18. Forlagring i C ved høy fuktighet gir god sårheling 19. Sørg for riktig lagertemperatur for sorten 20. Poteter må varmes før sortering (tåler mer) 21. Rengjør kasser & lager 9

10 Sprøytestrategi i korn Tekst Sverre Heggset Det kan være grunn til å minne om at vårt klima langt på veg krever ei sein soppbehandling for å beskytte flaggblad og aks mot spragleflekk mm Særlig seksradsbygget er utsatt, og Edel er ekstremt sårbar. Frodige åkre bør derfor enten behandles med soppmiddel med langtidseffekt kombinert med Moddus i tida før flaggbladet er helt ute, eller minst like aktuelt; bruke en kombinasjon av Cerone og f. eks Delaro etter at flaggbladet er synlig, men før aksa er helt ute. Soppmiddel ½ dose 1/1 dose Status for midlet Acanto Prima 80 g 150 g Godkjent Spesielt egnet i bygg. Systemisk. Effektivt mot grå øyeflekk og byggbrunflekk. Spesielt god virkning mot byggbrunflekk i lokale forsøk i I blanding med andre midler, bruk minimum 20 liter vann per dekar. God blandingspartner med Moddus. Blanding med Cerone har i noen tilfeller skapt problemer (tetting av dyser). Aktuell ved soppbehandling fra busking fram til flaggbladet er synlig. Kombineres med Moddus hvis det er behov for stråforkorting. Amistar Duo Twin ml Systemisk middel. Ble trekt fra markedet i 2006 da noen fikk tette dyser etter å ha brukt preparatet. Dette er forbedret for Proline 40 ml 80 ml God effekt både ved tidlig og sein sprøyting. Kan med fordel blandes med f.eks Delaro mot resistensbygging. Sprøyt ikke før flaggbladet er framme ved sein behandling. Maks 2 behandlinger per år. Delaro SC ml Nytt middel. Godt mot seine soppangrep (spragleflekk med mer) Godt egnet sammen med Cerone ved sprøyting etter at flaggbladet er synlig. Beskytter flaggblad og aks mot spragleflekk. ++ Moddus / Cerone Sopp Vekstreguleringbygg: Dose Cerone Ugras Gjødsel Moddus 1. leddknute flaggblad under utvikling Cerone fra flaggblad første snerp synlig Cerone kan med fordel doseres etter antatt risiko for legde. Særlig aktuell i 6 rads bygg ml ml Sopp Havre: Cycocel blad Anbefales generelt ml Moddus 1. leddknute flaggblad under utv. Lavest dose ved sein behandling ml 10

11 Næringsmangel i korn Tekst Gerd Gunnerød, Kaliummangel Første reaksjon på kaliummangel er nedsatt vekst, seinere utvikler spesielle mangelsymptom seg. Dette er særlig klorose og at bladkanter og bladspisser på de nederste blada visner tidlig på våren. Som regel er kaliummangel forårsaket av låge temperaturer som hindrer et godt opptak. Dette vil rette seg når det blir varmere. Symptom på bygg Bygg får gule til gråkvite bladspisser. Til dels også uregelmessig skarpt avgrensa store flekker på øvre del av de eldste blada like etter oppspiring. I disse flekkene kan bladkjøttet bli helt borte, slik at bare overhuden er tilbake. spisser. Midtre eller nedre delen av bladet får langstrakte, sterkt avbleika og etter hvert visne felt mellom midtnerven og bladrnda. Sinkmangel kan også gi bladflekker som ligner litt på grå øyeflekk. Hos havre kan øvre delen av blad med karakteristiske sinkmangelsymptom få sterk antocyanfarge (lilla). Blir verre av Moldrik jord. Kalkrik jord med høy ph. Jord med høy fosforstatus. Jord som gjødsles sterkt med fosfor. Kalde og våte forhold Viktig for Økt fertilitet (antall korn pr. aks). Bedre kornkvalitet. Blir verre av Sur jord (lav ph). Sandig eller lett jord (utsatt for utvasking). Tørkestress. Store nedbørsmengder (utvasking) eller overdreven vanning. Tung leirjord (ilitt.) Jord med lave kaliumreserver. Magnesiumrik jord Viktig for Frodigere vekst. Styrker plantenes utvikling. Økt avling og bedre kornkvalitet Sinkmangel Sinkmangel fører ofte til klorose med bleikgrønn, gul eller kvit farge i bladvevet mellom nervene, små og til delsstive blad, hemmet strekningsvekst i skudd og stengler og dårlig rotutvikling. Symptoma viser seg som regel først på utvokste blad. Det er vanlig med tidlig bladfall. Symptom på bygg og havre De første symptoma kommer til syne på de midtre blada om lag 2-3 uker etter oppspiring. Blada får bleikgrønn farge og iblant også visne Behandling: ml Zintrac. Manganmangel Manganmangel gjør at kornet får små aks, dårlig kjerneutvikling og svakt strå. Ved svært sterk mangel blir det nesten ikke skyting. Symptom på bygg Mangelen begynner medd at åkeren blir lysegrønn. Deretter får blada små sjokoladebrune flekker ordna i striper mellom nervene og blada får ofte ei gulgrønn til bronseaktig bakgrunnsfarge. Bladflekkene hos bygg er mye mindre enn hos havre. Symptom på havre Blada får langstrakte, lyse, gråaktige visne flekker, ofte med ei brunlig randsone ordna i rekker mellom nervene. Symptoma er som regel mest samla på nedre halvdelen av bladet. Blir verre av Organisk, moldrik jord. Sandjord. Høy ph Kalde, våte perioder. Luftig jord. Øverst: Kaliummangel i bygg I midten og nederst:i Sinkmangel i bygg Til høgre: Manganmangel i byggåker. Viktig for Bedrer plantenes etablering. Økt vinterherdighet og aksansetting. Økt sykdomsresistens. Bedre kornkvalitet. Behandling ml Mantrac Optiflo. Ved kraftig mangel bør det bladgjødsles to ganger med ca 2 ukers mellomrom. 11

12 Presisering om ensileringsmidler i økologisk produksjon Tekst Flere har hatt spørsmål om ensileringsmidler i økologisk produksjon. Her er en presisering om gjeldende praksis. Det finnes for øyeblikket ingen driftsmiddelordning som gir oversikt over konvensjonelle preparater tillat brukt i økologisk produksjon. Derfor er det nødvendig å forholde seg til økologiforordningen og listen over de kjemiske stoffene som kan brukes til ensilering (bilag II D). Se faktaboks I praksis betyr dette at bonden må oppbevare informasjon om hvilke preparater som blir brukt og hva disse inneholder av virkestoffer. Dersom slik informasjon ikke følger med preparatet, må bonden kontakte leverandør av preparatet for å få tilsendt datablad/ ingrediensliste. Dersom det blir brukt ensileringsmidler som ikke oppfyller dokumentasjonskravene, kan ikke fôret omsettes som økologisk. Det kan imidlertid omsettes som konvensjonelt, og ved første gangs avvik kan det også brukes til egen økologisk besetning. Konservering av fôr Ordningen med positivlisting av konvensjonelle driftsmidler er lagt ned, og da kan det være greit med en påminnelse om hva som er tillatt brukt til konservering av fôr. Enkelte konvensjonelle driftsmidler kan brukes dersom det skjer i henhold til økologiforskriften. For ensilering av fôr kan midler med følgende ingredienser benyttes: Konserveringsmidler Av rene syrer er følgende tillatt: Sorbinsyre Maursyre* Eddiksyre* Melkesyre* Propionsyre* Sitronsyre *) Kun tillatt til ensilering når værforholda krever det. Tillatte tilsetningsstoffer til ensilage Enzymer, gjær og bakterier som er tillatt i henhold til forskrift om fôrvarer. Tillatte ensileringsmidler og hjelpestoffer brukt ved ensilering Havsalt Ubehandlet stensalt Myse Melasse Sukker Sukkerroesnitter/saft Kornmel 12

13 Optimisme hos utbyggingsbruk Tekst bearbeidet av Gerd Gunnerød Illustrasjonsfoto. Mjølkeprodusentar i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som har investert i ny drifts- bygning og utvida produksjonen dei siste åra er optimistiske. Mange kan tenkje seg å utvide produksjonen ytterlegare. Lønsemda på utbyggingsbruka er om lag som for andre mjølkeprodusentar i regionen. Dette viser ei undersøking som Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forsking (NILF) har gjort blant bønder som har utvida produksjonen i åra 2002 til Mange har satsa stort Mange gardsbruk har selt kvotane siste åra, men her i fylket er det også mange som har satsa stort. Fleire og fleire av desse nyfjøsane har plass til meir enn femti kyr, og kostnadane har ikkje sjeldan kome over 10 millionar kroner. Denne utviklinga har gått fort, og mange har følt på at erfaringsmaterialet for å gjere slike investeringar har vore svakt. Løner det seg? Kan drifta forsvare investeringane? Har prosjektet gått som forventa, og dersom NEI kvar har det blitt avvik? Kva konsekvensar har investeringa hatt for trivsel og sosiale forhold på gardsbruket, og korleis har inntektene utvikla seg? Fylkesmennene og Innovasjon Norge i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har i fellesskap engasjert Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forsking (NILF) for å gi svar på desse spørsmåla. NILF har gjort ein studie av mjølkeproduksjonsbruk som har gjort store investeringar dei siste åra. I utvalet er det 11 frå Møre og Romsdal, av desse er 6 samdrifter. Driftsresultat Studien viser at driftsresultatet har blitt like godt eller betre enn det som var forventa, men at årsaka til dette er at produksjonen ligg langt over (40%) det som var planlagt. Investeringane vart litt høgare (5%) enn kva driftsplanane viste. I gjennomsnitt ligg nivået på driftsresultatet om lag som for andre mjølkeprodusentar i regionen. Jordbruksinntektene, målt i vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk, var kr i middel for dei 19 produsentane. Det var betre resultat på samdriftene (13 stk.) samanlikna med enkeltprodusentar (6 stk.). Robotfjøsa (5 stk.) hadde som gjennomsnitt litt svakare økonomisk resultat enn dei andre gruppene. Optimistisme blanda med uro Spørjeundersøkinga viste at produsentane var nøgde med utbygginga..dei var komne raskt i produksjon etter utbygging. Arbeidsforhold og trivsel var god, og ingen angra på investeringa. Dei var optimistiske med tanke på framtida, og fleire hadde planar om å utvide produksjonen ytterlegare. Samtidig var dei uroa for økonomien i landbruket, og gav uttrykk for at dei hadde dårlegare økonomi enn andre yrkesgrupper. På grunn av store investeringar og høg gjeld, er dei også sårbare for endringar i rammevilkår, som til dømes rentenivået. NILF-rapporten kan du lese på 13

14 Ugras langs veikanter, tiltak Tekst og foto: Olav Inge Edvardsen Vi har fått mange henvendelser fra medlemmer om veikanter og ugras, og vi har gjort grep: Vi har søkt og fått prosjektmidler fra Statens vegvesen for å prøve ut behovstilpassa veikantsprøyting sammen med kantslått. Vi (og andre) konstaterer at dagens kantslått bare gjør at ugrasproblematikken langs veikantene øker. Statens vegvesen er svært restriktiv med hensyn på veikantsprøyting, kanskje særlig i vår region. Vi erfarer at de (sammen med mange andre) har hatt negativ erfaring med tidligere bruk av Roundup, hvor alt blir svart. Det som kommer opp igjen blir som regel bare ugras. Mellom Mork og Kvernes i Averøy har vi nå gått inn og botanisert deler av strekninga for å finne hvilke arter vi har med å gjøre. Slik kan vi avgjøre om det er tilrådelig å sprøyte. Finner vi sjeldne arter skal det ikke sprøytes. Etter Sprøyting skal det botaniseres på nytt. Prosessene skal gjentas også neste år. I mellomtida skal kantslåtten tas som normalt. Tanken var at vi skulle GPS-feste alle relevante opplysninger, slik at den som er ansvarlig for skjøtselen lett får fram hva som skal gjøres på strekninga (sprøyting/kantslått). Vi ble imidlertid enige om at det tekniske kan bli trinn 2 (etter at dette forprosjektet er avslutta). De meste framtredende ugrasa i Averøy var hundekjeks, løvetann, skvallerkål og marikåpe. Det ble botanisert og sprøyta 25. og 26. mai. I et normalår bør det sprøytes før 17. mai (særlig på grunn av tidlig utvikla løvetann og hundekjeks). Vi har brukt selektive lågdosemiddel. Disse lukter ikke, er miljøvennlige og ikke helsefarlige. De er effektive mot problemugras og skåner mye annet, inklusivt gras. I tillegg ser ingen at kantene er sprøyta, da ugraset bare langsomt tørker inn. Vi har brukt Ally i 2 doseringer (gras og korn) pluss Harmony 50. Vi har brukt høgste dose klebemiddel (100 ml/100 liter). Vi tenkte først å bruke Mesta sitt gamle utstyr, men Sverre mekka sammen en tiltbar sprøytebom på 1,5 meter av Hardi-deler som vi brukte sammen med traktor og åkersprøyte til Harald Mork. Takk til Sverre og Harald! Vi har vært og inspisert feltene 4 uker etter sprøyting, og det hele ser spennende og lovende ut. Vi kommer tilbake til resultat etterkvart. Averøy 26. mai Sverre Heggset er sjåfør og ansvarlig for samanmekking av utstyr, mens Olav Inge Edvardsen stod i biltilhengeren og var kjemiansvarlig. Nils Eldar Linge var ansvarlig for botanisering i forkant. 14

15 Nils Eldar Linge (til høgre) iferd med å finne ut kva slags ugras som vokser i vegkantene på Averøya, mens Sverre Heggset venter på å starte opp. Nye gjødselpriser 2010/2011 Tekst Jermund Vågen, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Felleskjøpene og Yara har utsatt sluttforhandlingene av priser på handelsgjødsel for kommende sesong til midten av august. Årsaken til utsettelsen er stor usikkerhet omkring prisutviklingen videre. Dette vil bedre seg når vi ser hvordan de internasjonale prisene vil utvikle seg i løpet av sommeren. Priser fra 1. juli til 15. august Prisen på Fullgjødsel (NPK) er satt ned fra 1. juli og gjelder fram til 15. august. Forventninger til priser for ny sesong Det er fremdeles forhåpninger om at prisen vil gå ytterligere ned, slik at vi anbefaler å vente med innkjøp av gjødsel for neste sesong til de endelige prisene er fastsatt. Det kan også bli endringer i prisforholdet mellom de forskjellige gjødseltypene, fordi prisforholdet mellom N, P, og K kan ha forandret seg. Pris på nitrogengjødsel For Nitrogengjødsel blir prisene som vanlig fastsatt for en måned av gangen. Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal får i disse dager inn nitrogengjødsel (Opti KAS og Opti NS) til våre lager. Disse varetypene får en meget gunstig pris i forhold til NPK gjødsla nå i juli. 15

16 Overvintring og ugraskamp Tekst Olav Inge Edvardsen Ugraskampen er ei stri som garantert aldri tar slutt, og her går det ikke bra å kvile på laurbæra særlig lenge, særlig ikke etter så dårlig overvintring som i år.. Snømugg-herjing i ytre strøk I vinter har mange hatt ekstraordinær dårlig overvintring. I høst regna det mer eller mindre kontinuerlig fra midt i august til ut i oktober. Mye langt gras overvintra, og mye møkk ble kjørt ut seint. Vinteren kom tidlig og det ble mye og langvarig snødekke. Under snøen var det lite og ikke noe tele (særlig i ytre strøk). Snømuggsoppen trives under slike forhold, og når våren smelter snøen, dukker det opp mye lyst nedvisna daufynn som vi ser et lyst rosa skjær i (hvis vi kikker etter). Dette er beviset på at snømuggsoppen har herja. I tillegg har enkelte kyststrøk hatt herjinger av myrstankelbein. Fienden til disse er tørr høst og mye tele, og da skjønner vi hvorfor disse har trivdes i ytre strøk i høst og vinter.. I indre strøk har derimot mange hatt djup tele, og enkelte har hatt store skader av isbrann. Mottiltak Dette har gjort at mange har hatt tynn eng (særlig eldre eng) og dårlig grasavling. Mye ugras har tatt plassen for graset, og behovet for ugrasbekjemping er for mange stort. Enkelte har fått råd om å totalrenovere med brakking + redusert jordarbeiding + innsåing med begrensa mengde dekkvekst. Dette for å få en slått med bra avling i år, og samtidig legge grunnlaget for full avling neste år. Å sprøyte bort mye og dominerende (kvelende) vassarve gir ofte bare ny vassarve i retur. Da er det heller mer fornuftig å gå på full fornying av enga, og passe på at vassarven ikke får overtaket i gjenlegget (med sprøyting). Anvendelige Ally Ugrasbefengt eng og beite kan sprøytes med lågdosemidlet Ally for den som har skrevet under på egenerklærings-skjema, og fått utdelt tilleggsetikett. Du skal ikke følge standard etikett som går på kornsprøyting (off label godkjenning). Billig supermiddel Ally tar knekken på alle problemugrasa våre ved rett bruk. Til alt overmål til en svært låg dekarpris (ca Kr. 10,- pr. dekar). Har du mye problemugras som hundekjeks (og byhøymole), så bør du tilsette DP klebemiddel (0,5 dl. pr. 100 liter), og bruke maks anbefalte Ally-dose på tilleggsetiketten. Høymola blir etter kvart rødfarga av Ally. Dette kan ta tid, men virkninga uteblir ikke om du har gjort alt rett. Her er det sprøyta på for seint stadium. Høymola har klart å sette frø, og den kan overleve behandlinga. Sprøyt når høymola har store rosetter, men ikke satt særlig stengel. Ally er tøff mot kløver, men kløver er det som regel lite av i eldre eng og beite. Noen mener imidlertid å ha hatt god erfaring med å sprøyte i litt høgt gras (kløveren blir mindre eksponert for Ally)? 7 dager behandlingsfrist Et anna fortrinn med Ally, er at behandlingsfristen (tid fra sprøyting til høsting) er på bare 7 dager. Dette er særlig viktig på beite, hvor enkelte middel (f.eks MCPA) har 21 dager. Etter 2. slått på store rosetter Sprøyting etter 2. slått er mye benytta. Mange har (i et normalår) fått gode avlinger i hus og gjenveksten er bare et problem. Høymola har store bladrosetter, men bør ikke ha satt for mye stengel. Når frøsetting har starta, begynner transporten i plantene å gå fra 16

17 rota og oppover til frøa. Ally-virkninga blir da dårligere enn litt tidligere (når blada sender Ally nedover til røttene), som da tørker inn og dør. Treig virkning Mange ringer 1-2 uker etter sprøyting med Ally (både vår og høst) og sier at de ikke har fått virkning. Men, ha is i magen, virkninga kommer etterkvart! Ikke korndose! Alle ugrasmiddel stagnerer veksten av graset. Ally har hatt rykte på seg å være av de meste stagnerende, men min klare oppfatning er at dette ikke er tilfelle hvis du bruker korrekt dosering. Mange har imidlertid brukt korn-dose som står på etiketten, og den er for høg! Sprøyt før oktober Ally er det ugrasmidlet som fungerer best ved låge temperaturer, og mange har brukt Ally langt ut i oktober med godt resultat. Vi anbefaler imidlertid at sprøytinga bør skje før oktober. Da får graset mer tid til å forberede seg på kommende vinter med minst mulig stress. Ally er også sannsynligvis det ugrasmidlet som har minst mulig helserisiko. Dette gjør at midlet er i laveste avgiftsklasse (1), og prisen blir deretter. Samtidig blir Ally mye brukt i korn, og har dermed en helt anna prissetting enn de tidligere spesialiserte høymolemidla, som fortsatt er på markedet. Ikke noe negativt med Ally? 1. Vekststagnasjon (ut over vanlig for andre midler) på graset har jeg så godt som avvist ved korrekte doser i henhold til tilleggsetikett. 2. Ensidig bruk av lågdosemiddel (ikke bare for Ally) kan føre til resistensutvikling. Dette gjelder imidlertid særlig i korn, hvor det sprøytes langt hyppigere enn i gras. 3. Ally har lang nedbrytingstid i jord. Dette gjelder først og fremst i korn, hvor det sprøytes på nyspirt korn i svart åker (mye av midlet treffer jorda). I gras sprøytes det ikke på svart jord (ikke godkjent i gjenlegg), og dosene som brukes er langt lågere enn i korn. 4. Ally virker seint! Mange tror ikke at Ally har hatt virkning, men dette tar bare litt tid.. Ugraset blir etter kvart rødlig og tørker inn. 5. Tøff mot kløver! Dette er (som tidligere nevnt) eneste negative egenskap med Ally. Men, dette er imidlertid ikke spesielt med Ally, men noe den deler med de fleste andre ugrasmiddel. Brakking og dosering Mange har erfart at rotugras, som høymole, krypsoleie, marikåpe, hundekjeks m. fl. har overlevd brakkinga med roundup (særlig hvis du har brukt 0,4-0,5 dl pr. dekar). Ved å bruke Ally i tillegg, kan du imidlertid bruke ovennevnte dose med Roundup (og lågere under gode forhold), og i sum få ei billigere og bedre brakking. Det eneste rotugraset som Ally ikke har effekt på er kveke (og andre grasugras), men disse er følsomme for glyfosat-preparat. 1 dl. Roundup koster i dag ca. Kr. 9,- (maxdosering med Roundup er 8 dl./dekar). Med andre ord: Max dekar-dose med Ally i eng og beite koster det samme som 1 dl. Roundup i dag NB! som nevnt ovenfor, så er det ganske store prisforskjeller på identiske glyfosat-produkt med ulike handelsnavn i markedet, og produktet med handelsnavnet Roundup er ikke det billigste.. Lykke til i gras og ugraskampen! Når du brakker, unngår du dette, med at rotugras utkonkurerer de små grasspirene. Brakking er særlig aktuelt (=obligatorisk) ved redusert jordarbeiding og lite vellykka pløying. PS! Strever du med rusk i dysene? Hvorfor ikkje montere inn rimelige linjefilter fra Hardi direkte på slangen (ett for hver bomseksjon). Kjempeeffekt! 17

18 Sprøyteteknikk Tekst og foto: Olav Inge Edvardsen (kilde: Gefion Planteavl, Søren Bagger, Dansk landbruksrådgivning) Hyperaktuelle dysevalg: ISO 025 (lilla) nr, 1 frå venstre. Denne er lavdrift (med åpninger i vingene ). ISO 030 (blå) til høyre. Nr 2 (bakerst) fra venstre er vanlig flatdyse (tette vinger ), mens helt til høyre er lavdrift. De aller fleste bør velge lavdrift (LD) framover Nyere forskning og erfaring viser at vi kan bytte ut standard flatdyse med lavdriftsdyse, og at vi bør variere væskemengde etter hva du sprøyter mot (ugras/sopp). 1- Vannmengde Vannmengde bør varieres mye mer avhengig av oppgaven, og valg av dyse avhenger selvfølgelig av hvilken vannmengde du skal kjøre med. 10 liter pr. dekar er den laveste vannmengde ved bruk av vanlig konvensjonell sprøyte. Minste vannmengde brukes bare når sprøyteforholda er gode, og når det ikke er behov for å dekke eller trenge ned i en stor bladmasse. Som utgangspunkt anbefales: l pr. dekar mot ugras l pr. dekar mot sopp Store vannmengder er ikke populært det koster sprøytekapasitet, men bare % økt tidsforbruk ved økning fra 10 til 20 liter pr. dekar. Målt ved samme hastighet og maks 2 km til fyllestedet. I forsøk har en oppnådd merutbytte og/eller bedre effekt ved økning av vannmengden fra l vann pr dekar ved: Baldlus i vårbygg. Bedre effekt med 20 liter. Sopp i raps. Jo bedre dekning, jo bedre effekt. Tistler i korn. Dobbelt så god effekt. 2. Dysemerker Dysene er i dag ISO-sertifiserte: dyser med samme nr (og farge) har samme ytelse ved samme trykk. Dysestørrelse 025 (lilla) gir 0,25 ganger 4 = 1,0 liter ved 3 bar. Dysestørrelse 030 (blå) gir 0,30 ganger 4 = 1,2 liter ved 3 bar. Husk: Vi har sjelden bruk får så høgt trykk som 3 bar. Vær også obs på at gamle fargekoder (med løse svarte dyser og farga dyseholder) ikke er ISO-dyser! 3. Dysetyper Valg av dysetype avhenger naturligvis av oppgaven som skal løses. Store dråper blir for dårlig på smått grasugras, mens små dråper gir stor avdrift ved vind eller litt for stor kjørehastighet. Flatdyser (har til nå vært standard i Norge): -Gir den beste dekningen pga små dråper, men er også utsatt for avdrift. Forsøk viser imidlertid ikke bedre effekt, selv ikke av kontaktmidler, til tross for at dekningen er bedre. Med andre ord: vi følger danskene og forlater flatdysene, til fordel for: Lavdriftsdyser Disse støver ikke så mye, og avdrifta er ca halvert i forhold til flatdysene. Dysene kan brukes til alle formål, og den lilla 025 er et godt allsidig valg. I Danmark bruker de mye dyse 020 (gul). Lavdriftsdyser kjennetegnes med at de har åpning på vingene av dysekoppen. Flatdyser har kompakte vinger (se bilde til venstre). Kompaktluftinjektordyser (minidrift) Større dråper halverer avdriften til ca. 25 % av de gamle flatdysene, men store dråper gir dårligere effekt med ugrasmidler med bladeffekt og mot smått ugras. I sein soppsprøyting (mye bladmasse) har store dråper bedre nedtrenging i veksten, og gir best effekt Alminnelig luftinjektordyser (injet) Gir enda større dråper og gir bare ca 10 % avdrift i forhold til de gamle flatdysene. Det regner ut av dysene, og de er i praksis uegna for oss. 4. Hastighet Hastigheten øker kapasiteten, så mange er fristet til å øke hastigheten. Dessverre øker bombevegelsen ved større hastighet, og variasjon ved de ytterste dysene forverres. Her er det konstatert opp til flere 100 % variasjon 18

19 på de ytterste dysene, noe som blir verre med større bombredde. Stor hastighet øker også avdriften, fordi det dannes turbulens og kunstig vindhastighet. Ønsker du god nedtrengning i tett vekst som f.eks i tett potetris, så må hastigheten senkes. Da får du bedre nedtrengning, roligere bom og økt vannmengde til soppbekjemping, som anbefalt, altså en vinn/ vinn situasjon. Normalt kan en ikke anbefale over 8 km/t ved tradisjonell sprøyting, Ved soppsprøyting, der en ønsker god nedtrengning, bør hastigheten senkes ned til 5-6 km/t. Kanskje kan det være hardt på en stresset dag, men du får god timelønn for litt lågere fart. 5. Trykk Du kan bruke trykket til å variere vannmengden med (se tabell). Det har vært vanlig å bruke 2 bar trykk til ugrassprøyting i Norge. Du bør Eksempler på vannmengder ved forskjellig trykk og hastighet. Til ugrassprøyting trenger vi ikkje høgt trykk Trykk, bar Hastighet, km/t VANNMENGDE, l/daa Dysestørrelse 025 (lilla) 030 (blå) 1,5 bar 6 km/t 14 liter 17 liter 8 km/t 10,5 liter 12,5 liter 2,5 bar 6 km/t 18 liter 21,5 liter 8 km/t 13,5 liter 16 liter 3,5 bar 6 km/t 21,5 liter 25 liter 8 km/t 16 liter 19 liter ikke gå lenger ned enn 1,5 bar, for da minsker spredevinkelen på dusjen, og dermed den gode fordelingen av sprøytevæske med dobbel overlapping. NB! Høgt trykk øker normalt ikke nedtrengningen. Kun ved store dråper får vi den effekten. Høgt trykk gir også større fare for avdrift. Følg opp med service på sprøyta Det er helt avgjørende for god effektivitet og kapasitet at unødig driftsstopp unngås. Her er to viktige forhold som må være i orden: Manometer Et manometer kontrolleres enklest ved å måle dyseytelsen på en ny dyse og sammenligne den med tabellverdien ved gjeldende trykk. Feil på manometer er en vanlig feil. Husk at det bak på manometeret skal være et lite trykkutluftingshull (ellers risikerer man feilvisninger). Under utprøving er det konstatert opp mot 1,5 bar feilvisning ved manglende hull. PS! Når du skrur av manometeret til vinteren, så legg det fra deg med tallskiven ned, slik at glyserol ikke renner ut av trykkutluftingshullet. Dysene På en 12 m bom holder dysene til dekar uten linjefilter, og opp mot det doble med linjefilter. Et linjefilter er absolutt å anbefale. De krever ikke ekstra gjennomløp som selvrensende filter, og skal kun filtrere få dyser (1 bomseksjon). Dette gir en liten gjennomstrømning i et relativt stor filter, og slike filter koster ca. Kr. 250,- pr. stk. Dysene holder som sagt dobbelt så lenge og du unngår mye armod! Funksjonstesting av åkersprøyter Ytre Nordmøre, Surnadal og Tingvoll: Harald Vean, Aure, tlf Sør om Romsdals- fjorden + Rauma:. Tor Arvid Remseth Andersen. Ta kontakt med Remseth maskin tlf for bestilling. 19

20 Bonde utan eigen traktor Tekst Ivar Bakken Sumar leier gjerne ut denne semimonterte discrolleren (tung, moderne skålharv). Potetmiljøet i Sunndal har i 10 år hatt eit maskinlag som fungerer godt. Mottoet til Sumar AS (Sunndal maskinring) er at det skal vera muleg å vera bonde utan eigen traktor eller eigne maskiner. Sumar AS vart skipa i 1999 og har som målsetjing å tilby alle maskiner og redskap som potetdyrkarane i Sunndal treng. Sumar leiger og gjerne bort redskap til ikkjemedlemmar. Maskinringen er organisert som eit AS og er eigd av sju potetprodusentar. Det blir leia av eit styre på tre styremedlemmar valt blant eigarane av generalforsamlinga. Ein av eigarane fungerer som dagleg leiar, som skriv timar for arbeidet han gjer for selskapet. Siste åra har dette gjeve ei godtgjering på ca kr. Mykje av dette er betaling for vedlikehaldsarbeid. I dag har Sumar AS desse redskapane: Kuhn 5-skjærs vendeplog Heva 5 meters S-tindharv Heva 3 m slep diskroller (tung skålhorv) Heva Krosskill (moderne trommel m slodd) Rausch kunstgjødselspreiar m datastyring og plass til 2 tonn gjødsel 3 stk underhaug 2-rads potetsetjarar med beiseutstyr (2 stk m pulver og 1 m flytande) Hardi åkersprøyte 800 l tank, 12 m bom og skumutstyr, alt hydraulisk. Hardi twinstream åkersprøyte1000 l tank, 12 m bom alt hydraulisk. Hatzenbichler 6 m langfingerharv med pneumatisk frøapparat. 3 stk Grimme 2-rads hyppar 1 stk m skål-, 2 m hyppeskjær, alle med drillformar. Vatningsvogn 300 m, 90 mm, m pumpe Grimme 7530 slep potetopptakar Grimme SP sjølvgåande 2-rads potetopptakar Junkari 90 (9 tonns hengar) m boggi og kornkarmar Junkari 120 (12 tonns) hengar m boggi og kornkarmar 2 stk KLS bulkhengarar m høge karmar (30 m 3 ) m hydraulisk baklem og tipp, lastebilhjul og boggi. 2 stk KLS flakhengarar med plass til 12 eller 14 potetkasser/rundballar i botnen. Traktor; MF 6480 (170 hk) Traktor; MF 6455 (120 hk) Traktor; Deutz Agrotron 100hk Traktor; Deutz hk All redskap står til ei kvar tid ferdig innstilt klar til bruk montert på ein egna traktor på ein oppstillingsplass ved lokala til Sunndalspotet. Sumar har så stor kapasitet på dei ulike redskapa at ventetid nesten ikkje eksisterer. Når det er nødvendig, blir det køyrt fleire skift. Det finst i sesongen ledig arbeidskraft i miljøet. Derfor er det fullt muleg å leige redskap med sjåfør når dette er ønskeleg. Det er tre polske arbeidarar som har vorte svært flinke sjåførar på ulike redskap. For å få god flyt på redskapsbruken er det eit krav at redskapen i sesong blir henta rett før bruk og sett på fast plass rett etter bruk. Reparasjonar Det er etablert rutinar for oversyn og reparasjon av redskap. Det er faste folk som har ansvaret for dette. Det blir ført timar slik at dette arbeidet er betalt og blir fordelt på redskapsleia. I nokre få tilfelle har brukarar vorte belasta for reparasjon når det har vore tydeleg at skaden har oppstått på grunn av uvørent bruk. Utleie til andre enn medlemmane Ikkjemedlemmar får leigd redskapen til same pris som medlemmane. Desse blir fakturert timepris/arealpris og kan få spesialavtalar ved riktig stor bruk. 20

21 Sumar leier gjerne ut denne avanserte kunstgjødselspreiaren med ma. hydraulisk kantspredeutstyr. Det har vist seg at det først og fremst er transportutstyret som er interessant for ikkjemedlemmar. Det er og veksande interesse for å leie redskapane nemnt nedanfor: kunstgjødselspreiar, diskroller (tung, moderne skålharv) krosskill (trommel med sloddplanke som faktisk ofte gjer det unødvendig med harving) harv plog åkersprøyte med 800 l tank og 12 m bom. Ikkjemedlemmane blir fakturerte i løpet av året. Det same gjeld medlemmane sin bruk til andre produksjonar t.d. korn. Når året nærmar seg slutten blir resten av kostnadane, som da kjem fram som eit foreløpig underskot i rekneskapen, fordelt pr daa potet blant medlemmane. Omsetjing i Sumar Utleige til ikkjemedlemmar utgjer for tida ca kr kr pr år. Sumar kan gjerne leige ut mykje meir til ikkjemedlemmar. Alle som har behov for det, kan leige redskap både med og utan traktor og evt sjåfør. Særleg utanom potetsesongen er det fullt muleg å leige traktor, da gjerne for lengre periodar. Traktorleige blir fakturert for faktisk bruk registrert på timeteljar. Total redskapsleige i Sumar utgjer ei årleg omsetjing på ca kr Innkjøp av redskap Den som ser behov for nytt redskap, melder inn behovet til styret. Styret vurderer på grunnlag av forventa bruk og kalkylar om eit aktuelt redskap vil vera rekningssvarande. Ofte er styret forsiktige med innkjøp. Dette fører av og til til at ein medlem som vurderer at behovet er der trass i nei frå styret gjer ein grundigare jobb for å dokumentere interesse for leige av slikt redskap. Dette kan i enkelte tilfelle føre til at styret gjer om vedtaket. Det er god økonomi i å leige redskap Det er i dei ofte mykje billegare å leige redskap enn å eige tilsvarande redskap. Største fordelen er likevel kanskje at ein gjennom eit slikt maskinsamarbeid til ei kvar tid har tilgang på topp moderne utstyr med stor kapasitet. Eit anna moment som kjem tydeleg fram er at ein gjennom å leige redskap får sjå kva mekaniseringa faktisk kostar. Da ser ein kvart år kor mykje maskinbruken kostar. Dessutan slepp ein å binde opp kapital i ein stor og kostbar maskinpark. Du slepp sjølv å ha ansvaret for forsikringar og vedlikehald. Du betaler for topp moderne utstyr og berre for den tida du brukar det. Prinsippet i eit slikt maskinsamarbeid er at når du kjem inn i t.d. potetproduksjon, får du tilgang til nødvendig redskap frå dag ein utan at du må belaste eigen økonomi med å kjøpe inn mykje kostbart utstyr. Prisen blir utrekna slik at attverande lån tilsvarar anslege salspris på alt utstyret til saman. Dette gjer at ein slepp å kjøpe ut medlemmar som evt. sluttar. Maskinringen gir kanskje største fordelane for dei minste bruka. Alle medlemmane leiger redskapen til same pris. Dette er med og gjer det muleg for bruk med relativt liten produksjon å kunne halde fram med ein produksjon som krev bruk av mykje kostbart og avansert utstyr. Lagring av redskap utanom sesong blir gjort i ledig lagerplass som medlemmane har. Potetarealet i Sunndal varierer litt frå år til år. Dette gir noko variasjon i leiepris ca 1200 kr pr daa potet ca 1400 kr pr daa potet ca 1500 kr pr daa potet. Da er traktorar og all redskap i åkerdrifta og heilt fram til poteta er inne på lager med. I 2009 var 650 daa av potetarealet i Sunndal med fullt ut i samarbeidet. Totalt er potetarealet i Sunndal på ca 1350 daa. 21