Inneklima # Travlhed skaber ny vækst. i bladet: > Full fart i Finnmark > Ett SD-anlegg sju skoler > Kompleks ombyggnad

Transkript

1 Inneklima # i bladet: > Full fart i Finnmark > Ett SD-anlegg sju skoler > Kompleks ombyggnad Travlhed skaber ny vækst For et bedre miljø. :: ::

2 Vignett: Xxxxxxxxxxxxxx Innhold # Tema Alta: Finnmark er Norges nordligste fylke og det største i areal, men samtidig det minste i folketall. GK Alta leverer alt fra kjøl-, frys- og storkjøkken til ventilasjon, og varmepumper til selv den ytterste utpost. 8 BYGGAUTOMASJON I SÆRKLASSE I Kristiansund er syv skoler koblet til samme SD-anlegg. Ettersom dette er webbasert kan de tekniske anleggene styres fra en hvilken som helst datamaskin med nettilgang. 10 Komplicerad ombyggnad av fabrik I fabriken produceras tryckfärger, och även från GK:s håll var tids ramen pressad för projektet. Eftersom ventilationen är optiskt klassad och inga elektriska verktyg fick användas var det dessutom en komplicerad process, säger Hamid Karimi, Avdelningschef Entreprenad på Gunnar Karlsen Sverige AB. 19 Fremtidens sprinklersystemer En ny og smart generation af sprinklersystemer er på vej på markedet. Og her satser GK Danmark på at hente en del af sin fremtidige vækst, da mange traditionelle sprinkleranlæg med fordel vil kunne erstattes med de nye. 12 aktuelt I løpet av 2011 skal GK energimerke 150 bygg for NorgesGruppen, som er mest opptatt av forbedringstiltakene som blir foreslått i etterkant. 14 Profil Vi har i branchen et kæmpestort problem med vores billede udadtil. Der er jo ikke umiddelbart meget sex i rør, kabler, teknik og installationer. Adm. dir. Jørgen Larsen i GK Danmark er en mand der går direkte til sagen. 20 Sparer energi Det norske statsforetaket ENOVA har funnet en samarbeidspartner i GK: Sistnevnte har kundene mens førstnevnte har verktøykassen som utløser de gode energiprosjektene. 22 Energikontroll på ipad Med GK esight på en ipad får kundene se energibruken i et enkelt brukergrensesnitt. Og ipad-en, den er inkludert i fastprisen. Utgiver: GK Konsern AS Brynsengveien 2, 0667 Oslo Tlf.: Ansvarlig redaktør: Anne Dahl Øiseth Anne.Dahl-Oiseth@gk.no redaktør: Heidi Gundhus heidi.gundhus@gk.no Design: Cox Prosjektleder: Sissel Fornes, Cox Forsidefoto: Torben Nielsen Trykk: Grøset Opplag: 6 500

3 Tema: Alta 3 Full fres i finnmark Når man møter på jobb hos GK Alta, er det ikke godt å si hvor langt en blir sendt av sted. Eller hvor. Med litt flaks venter et oppdrag på et så utilgjengelig sted at snøskuteren må ut av skjulet.»

4 Tema: Alta En litt uvanlig dag på jobben, for å montere kjøling for radarutstyret til AVINOR på Vardfjellet. Foto: Tommy Guttormsen/Ulf Kivijervi AS

5 5 Mobilen er et viktig verktøy for avdelingsleder Remi Hansen. Vi dekker et veldig stort område og har en uforutsigbar hverdag. Våre behov krever andre rutiner og systemer enn det som fungerer andre steder. Det er rift om de jobbene, ja, bekrefter av delingsleder Remi Hansen hos GK Alta. På veggen i det nylig oppgraderte møte- og oppholdsrommet henger et bilde av snøskutere parkert foran en radar i naturskjønne omgivelser, nær mere bestemt på Vardfjell i Alta kommune. Bildet ble tatt da to mann fra GK i fjor vinter skulle montere k jøling for radarutstyret, som er den nye innflygingsradaren til AVINOR, det norske luftfartsverket. En spesiell tur der de til og med måtte over natte fordi jobben tok lenger tid enn ventet, for teller Remi Hansen, som gjerne vil holde liv i mytene om finnmarkinger som villmarkens sønner. Hva de gjorde med mat? Næh, de måtte vel ut og klemme i hjel et reinsdyr, gliser han, før forklaringen kommer: De to GKkarene jobbet til seint, spiste nistemat og litt sjokolade og sov noen timer i stolen. I en mer arbeidsmiljølovvennlig versjon heter det at de overnattet i brakkeriggen. Poenget er å bli ferdig når man først er der da det tar lang tid å reise ned og opp igjen, påpeker han. Store avstander Det er imidlertid ikke eventyrlige skuterturer i vakkert vinterlandskap som dominerer arbeidsdagene for de tolv ansatte i GK Alta som het Kitek frem til 1. januar i år. Forløperen til sel skapet ble etablert allerede i 1972 og var fra 2009 heleid datterselskap i GK. Siden nyttår har virksomheten vært innlemmet i GK Kulde. Det er nemlig innen kulde og storkjøkken selskapet har tatt dominans i fylket, med en markedsandel på mellom 60 og 70 prosent i hele Finnmark. GK har også egne kon torer i Hammerfest og Kirkenes, samt én ansatt i Lakseelv og én i Tana. Men det er et stort fylke, og det er ikke uvanlig med et tosifret antall mil i reisevei for å gjøre en jobb. Man kan komme på jobb i Alta og bli sendt på jobb til Mehamn, 42 mil unna. De ansatte sier bare «ok» og setter seg i bilen. Det er en fem timers tur og mest sannsynlig nødvendig å overnatte, forklarer distriktssjef Morten Strifeldt. Han påpeker at slike utrykninger er ved krise tilfeller. Mange kunder og mange anlegg totalt gjør imidlertid at det ikke skjer helt sjelden. Lengre turer, på 3-4 timers kjøring hver vei, har vi nok ukentlig, anslår han. Strifeldt er derfor opptatt av å få frem at det som fungerer i mer sentrale strøk og ved andre GK-kontorer ikke nødvendigvis lar seg adoptere i Finnmark. Vi dekker et veldig stort område og har en uforutsigbar hverdag. Våre behov krever andre rutiner og systemer enn det som fungerer andre steder. Vi er rett og slett nødt til å skreddersy driften etter kundene og geografien, kommenterer han. Rett leveranseavtale Selv om det er frys og kjøleanlegg til dagligvare, kiosk og bensinstasjon som generer flest oppdrag, så leverer GK Alta også komfortkjøling og datakjøling, samt varmepumpesystemer til profesjonelle brukere. Ikke alle skjønner at man trenger kjøling i det kalde nord, forteller Strifeldt. Det som gjør søringer mest forferdet, er antakelig at det er et problem når et airconditionanlegg bryter sammen når det er 20 minusgrader her. Virker som det kan være vanskelig å forstå hva vi skal med kjøling i nord, kommenterer han. Storkjøkken-biten, som også inkluderer service på tappe- og såpedoseringsanlegg, utgjør 25 prosent av omsetningen. Dette er de samme kundene som vi har på kjøl og frys. Det gir kontinuitet og besparelser for kunden at leveransene håndteres av samme firma, blant annet i forhold til reisekostnader, sier Strifeldt som legger til at de bestreber seg på å være effektive for kunden. Med det mener jeg at vi er kritiske med tanke på utgifter og setter opp det vi mener er rett leveranseavtale for den enkelte kunde. Gjør man ikke det, får man det før eller siden tilbake, fastslår han. Alarmen går Mobiltelefonene ligger på bordet, tre av slaget, og etter aktiviteten å dømme er det lite å si på pågangen. Vi har bestandig jobbet for at vi skal være tilgjengelige. I løpet av en dag kan vi få opptil 100 telefoner, forteller distriktssjef Strifeldt. I GK Alta bør en altså være i glad i jobbe og dertil trives i bilen? Det er riktig, bekrefter de to. Det skjer ofte at montørene ikke er»

6 Tema: Alta Et langt forhold med mange vellykkede oppdrag har gjort tonen vennskapelig. Eiendomsforvalter Anders Henriksen i COOP Finnmark mellom avdelingsleder Remi Hansen og distriktssjef Morten Strifeldt i GK Alta.» ferdige kl. 16. Men de er innstilte på det og er flinke til å hjelpe hverandre og bytte vakter når nødvendig. De fleste har jobbet her lenge og vet at arbeidsdagen kan bli lang. Det er ikke mange som slutter. Vi har et godt arbeidsmiljø, forklarer de. Det er særlig én mobil som remjer jevnt alarmtelefonen og den holder Remi Hansen i ånde, først med samtaler, og deretter med oppfølging via et nettbasert program som overvåker anleggene. En tredjedel av arbeidsdagen går til å hånd tere akutte ting, feil ved kjøl-, frys- eller stor kjøkken, opplyser Hansen som for øvrig hadde vakt sist natt og dermed fikk et lite avbrekk i søvnen. Alarmen gikk i halv fire-tiden, så jeg måtte inn på dataen og sjekke. Deretter sendte jeg en sms til butikksjefen, og da jeg ikke fikk noe svar, ringte jeg for å sjekke om de ville ha utrykning eller ikke, forklarer han. Via nettovervåkingen kan han se akkurat hvilken disk som streiket. Er det en påleggsreol, er snittverdien kroner per meter, supplerer Strifeldt. Det blir opp til butikksjefen å vurdere hva som er mest lønnsomt. Med tanke på temperaturen utendørs, så ville vel problemet være løst om man åpnet utgangsdøra, undrer fotografen. De to kuldeekspertene ler med, men antyder at forslaget likevel ikke er så vilt som enkelte i rommet k a n s k j e t r o d d e : Frikjøling er mulig, men det er lite brukt. Driftskostnadene er lave, men investeringskost nadene er jo høyere, så det må vurderes ut fra investeringen, sier Hansen, som presiserer at frikjøling uansett ikke brukes til butikkjøling, men i så fall til kjøling av for eksempel datarom. Ut i felten Idet man når kundesperrene hos COOP Alta, går det slag i slag med leveranser fra GK gjennom hele supermarkedet. Der det er andre som levert, har GK gjerne vært med og montert og også fått serviceavtalen. Ventilasjon er for øvrig levert av GK i sin helhet. Hvis vi ikke vet hvem vi skal ringe, ringer vi GK. Det er snart bare tørr-reolene og lyspærene vi ikke har en avtale om, sier eiendomsforvalter i COOP Finnmark, Anders Henriksen som sier sam arbeidet med Kitek, nå GK Kulde, er flott. Dette er folk som gjør jobben min enklere. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger de har stilt opp til alle tider på døgnet, også på julaften og 17. mai. Forholdet mellom COOP og kulde- og storkjøkken-eksperten strekker seg flere tiår bakover i tid. Med 25 butikker i Finnmark, inkludert to som geografisk tilhører Troms, er det mange og store jobber som skal løses. Ombyggingstakten er rask og da er vi av hengig av et firma med stor kompetanse og kapasitet til å utføre mye på kort tid av og til for kort tid, presiserer Henriksen. Så langt har de alltid kommet i mål. I snitt har COOP Finnmark to åpnin-

7 aktuelt 7 Hvis vi ikke vet hvem vi skal ringe, ringer vi GK. Det er snart bare tørr-reolene og lyspærene vi ikke har en avtale om Eiendomsforvalter Anders Henriksen i COOP Finnmark ger i året, inkludert nye butikker kan tallet stige til fire. Eiendomsforvalteren legger ikke skjul på at han er en krevende kunde, med høye krav til kvalitet i alle ledd fra leverandøren, fra montering, via service og til fakturering. Og ikke sjelden skal det skje på sekundet. GK er en leverandør det er enkelt å ha med å gjøre. Jeg opplever at forventningene mine blir innfridd. Trives i GK-familien Morten Strifeldt og Remi Hansen kan godt like at jobben er så variert. I sør er det kanskje sånn at man kan enten ventilasjon eller butikkkjøling, og bare jobber med det. Vi gjør alt og kan hjelpe de fleste. Faktisk er det sånn at dersom kundene har et problem de ikke vet hvordan de skal løse, ringer de oss, for teller avdelingsleder Hansen. Det mest kuriøse oppdraget så langt var da et spansk par for noen år siden ba dem om å være med og lage en sommeråpen isbar i Honningsvåg. Baren skulle myntes på sommerturister som kommer med Hurtigruten, og med buss og bobiler fra kontinentet. Her skulle være helårs vinter, med sittegrupper i is og selvsagt en bardisk av is, alt under en fiberoptisk stjernehimmel. Det gjorde vi og leverte et ca. 140 kvad ratmeter stort fryserom. Det var mange spesielle hensyn vi måtte ta, blant annet i forhold til farger, medgir Strifeldt. Steget inn i GK-familien har så langt bare gitt gevinster, oppgir de to. Den største fordelen med å være del av et så stort firma, er å være i et system som fanger opp nye byggeforskrifter, pensjonsordninger, HMS-reglement osv. Før måtte vi passe på alt selv. Dessuten er GK Skolen veldig bra. Vi ser på kursene og identifiserer hvilke som kan bidra til å heve kompetansen her, konstaterer Morten Strifeldt. Også forretningsmessig er det gunstig å være en del av GK. Det er selvsagt enklere å drive butikk når det jobbes sentralt for riksdekkende avtaler, fastslår han. Men Norge er et lite land: I fjor høst signerte GK eksempelvis en landsomfattende rammeav tale med Forsvarsbygg. Det medførte at Strifeldt og Hansen i begynnelsen av januar mottok en oppsigelse av avtalen mellom Kitek og Forsvarsbygg, som skrev at de nå inngikk avtale med en annen virksomhet. Uken etter gikk vi i møte med Forsvarsbygg, for GKs Alta-kontor var jo det nye firmaet, for teller Strifeldt. Kollega Remi Hansen oppsummerer: GK gjør ikke bare at vi blir kastet ut vi blir også kastet inn! Tekst Sissel Fornes Foto Jan Lillehamre Finnmark er Norges nordligste fylke og størst i areal. Det blir dermed mange mil på veien for de ansatte.

8 Byggautomasjon Ett SD-anlegg skoler I Kristiansund kan de tekniske installasjonene ved sju videregående skoler nå kontrolleres via en hovedserver. Det komplekse bygg automasjonsprosjekter som er levert av GK, er en lønnsom og fremtids rettet investering for fylkeskommunen. D et begynte som et byggautomasjonsprosjekt ved én skole, men ble raskt et langt større oppdrag. For da Møre og Romsdal Fylkeskommune utlyste prosjektet, var det en totalteknisk renovering av Kristiansund videregående som var utgangspunktet. Fylkeskommunens anbudskriterier innbefattet oppkobling til SD-anlegg, og inkluderte opsjoner for tilpasning og oppkobling for ytterligere fem skoler. Fylkeskommunen var opptatt av at de i fremtiden ønsker energieffektive bygg med behovsstyrt ventilasjon med individuell styring i oppholds sonene, forteller prosjektleder Erling Grøtte i GK Trondheim, som tilføyer at GK i tillegg fikk jobben med å bygge om automatikken på ytter ligere en skole, slik at også den er på samme plattform og er tilkoblet fylkets hovedserver. Produktutvikler og kollega Knut Ivar Grue i GK Trondheim understreker at Møre og Romsdal Fylkeskommune må beskrives som en svært bevisst og kvalifisert byggherre. De var veldig tydelige på hva de skulle ha, at det skulle være åpne, teknologiske løsninger og moderne kommunikasjonssystemer. I GK innrettet vi oss dermed etter det, med tanke på valg av produkter og programvare, utdyper han. Fleksibel løsning Helt presis er det levert BACnet-kontrollere som er koblet opp mot et felles teknisk nett for hele fylket. SD-serveren er plassert i fylkeshuset i Molde. Det gjør at en kan sitte hvor som helst på dette nettverket og både kontrollere, oppdatere og programmere kontrollerne. IT-avdelingen i fylkeskommunen sentralt håndterer nettverket, og det gir en ikke utbetydelig økonomisk gevinst for fylket, forklarer han. For GK som leverandør og servicepartner er dette en smidig løsning. Ettersom SD-anlegget er webbasert, kan prosjektleder Grøtte sitte med en laptop på hjemmekontoret sitt mange mil unna og styre funksjoner i de tekniske anleggene på samtlige sju skoler. Tidligere var man nødt til å være tilstede i det aktuelle bygget. Det er også mulig å laste ned og implementere nye programmer på de nye installasjonene på komponentnivå som har datakommunikasjon. Dette er ganske nytt, sier han. Men ikke minst gir automasjonsløsningen stor grad av fleksibilitet for kunden. Kunden kan gå inn på hver kontroller i det enkelte bygg eller via fylkets passordbeskyttede WEB-browser. Løsningen gjør det mulig å utnytte teknisk personell på skolene i hele fylket. Fylkeskommunen har også lagt opp til et felles diskusjonsforum, der alle brukerne har mulighet til å dele erfaring og spre kunnskap, For de driftsansatte er det en krevende inn kjøringsfase med mye ny teknologi. Vi har full forståelse for det, men er ikke i tvil om at beslutningstakerne har valgt en god og fremtidsrettet løsning. Krevende teknologi De norske forskriftene om offentlig anskaffelser er slik at Møre og Romsdal Fylkeskommune måtte velge en leverandør som ikke var knyttet opp mot en bestemt produsent. Det var laget gode beskrivelser som gjorde at aktørene i markedet konkurrerte på like vilkår. Dette viser at GK er konkurransedyktig i slike prosjekter, sier Grøtte. Han beskriver oppdraget for Møre og Romsdal Fylkeskommune som et komplekst prosjekt med utfordringer av mange slag. Kompleksiteten går på at det er ny teknologi. Dette er et av de første anleggene av et slikt omfang med

9 9 Produktutvikler Knut Ivar Grue (til v) og prosjekt leder Erling Grøtte i GK Trondheim. Prosjektet startet ved Kristiansund videre gående skole i Møre og Romsdal, Midt-Norge. «Det gjør at en kan sitte hvor som helst på dette nettverket og både kontrollere, oppdatere og programmere kontrollerne.» BACnet. Det tekniske nettverket var der alle rede, men i opsjonene lå det å få mange forskjellige protokoller som snakker forskjellige «språk» til å kommunisere, til å gi den samme visningen på server. Vi har imidlertid god kompetanse på dette i Trondheim, understreker Grøtte. Produktutvikler Knut Ivar Grue synes det er viktig å påpeke at det også finnes en menneskelig suksessfaktor i prosjektet. Vi har en svært kompetent byggautomasjonsavdeling i Trondheim. Vår prosjektleder tok veldig raskt til seg oppdragsgiverens tankegods og involverte seg aktivt i prosessen. Uten denne innsatsen ville vi ikke lyktes verken teknologisk eller på annet vis, poengterer han. Mange aktører involvert Prosjektleder Grøtte legger ikke skjul på at det også har vært utfordrende med et prosjekt som strekker ut i tid og som involverer mange aktører. Vi har samarbeidet med andre leverandører innen tekniske fag og delvis også vært underlagt andre entreprenører på automasjonsleveransen. En del av kompleksiteten ligger der, men jeg vil si det har gått bra, og vi har klart å holde prisene på rett nivå, konkluderer han. Prosjektet som nå har nådd 5.1 millioner kroner, er ikke sluttført, og kan strekke seg også inn i 2012 før alle installasjoner er ferdige. For oppdrags giveren ligger det en økonomisk gevinst i at fylkets IT- avdeling server hele nettverket. Ikke minst fører automasjonsløsningene til energibesparelser. Helt garantert, uten at jeg har sett tallene. Behovsstyrt ventilasjon er alene effektivt, med sensorer som fanger opp både bevegelse og C02- nivå, kommenterer Grøtte. Prosjektlederen tror også at elever og lærere ved skolene merker forandring i form av et bedre inneklima. Ja, en kombinasjon av luft- og varmestyring vil gi bedre innemiljø. Systemet sikrer at disse ikke jobber mot hverandre, forklarer han. Erling Grøtte mener at det er en svært hensikts messig løsning som er valgt i Kristiansund, og påpeker at GK har levert tilsvarende løsninger hos flere byggeiere i Midt-Norge. Finnes et felles teknisk nett, kan man med en hovedserver på toppen koble sammen flere nettverk. Dermed utnytter man IT-nettet i det enkelte konsern, fylke eller kommune maksimalt, konstaterer prosjektleder Erling Grøtte i GK Trondheim. Tekst Sissel fornes

10 Entreprenad: Ombyggnad Avdelingschef på entrepenadsidan och ansvarig projekt ledare, Hamid Karimi, berättar att allt handlade om planering. Under fjolåret förvärvade Flint Group en rad olika företag. Portföljen expanderade bland annat med den svenska tryckfärgstillverkaren Torda Ink, med huvudkontor i Lund. I samband med ägarbytet togs beslutet att Tordas gamla fabrik, med anor från 1960-talet, behövde byggas om för att uppfylla de högt ställda kraven. Christer Jensen, som i vanliga fall jobbar för Flint Group i Finland, kallades in som projektledare. Han fick ett pressat tidsschema fabriken i Lund skulle vara ombyggd redan vid årsskiftet. Det vill säga på knappt ett halvår. Jag fick en otroligt snäv tidtabell. Det gällde att välja medarbetare som kunde klara höga säkerhetsföreskrifter och snabba beslut, säger Christer.

11 11 GK var det självklara valet Vid ombyggnaden av Tordas gamla fabriksbyggnad var det ett självklart val att anlita GK. De har kompetens, bra rykte och framför allt visste jag att de skulle klara av att jobba i en riskfylld miljö, säger projekt ledaren Christer Jensen från Flint Group. Om GK hade han via rekommendationsvägen enbart fått goda vitsord. Han kände till att de var välkända i branschen och att GK tidigare utfört arbeten i ATEX-klassad miljö (Atmosphère Explosive; ett riskområde där gnistbildning av exempelvis elektriska verktyg som tigersågar eller borr maskiner kan leda till en gas explosion). I fabriken produceras tryckfärger som framför allt används på livsmedelsförpackningar. Det gjorde ombyggnaden extra komplicerad, förklarar Christer. Även från GK:s håll var tidsramen pressad för projektet i sig. Eftersom ventilationen är optiskt klassad och inga elektriska verktyg fick användas var det dessutom en komplicerad process, säger Hamid Karimi, avdelningschef på entreprenadsidan och ansvarig projektledare för GKs projekt. Allt handlade om planering. Bland annat fick vi bygga upp provisoriska plastväggar med övertryck för att kunna renovera på ena sidan och jobba på som vanligt på andra sidan. Det blev en unik lösning, fortsätter han. På så sätt kunde alltså produktionen i fabriken fortgå under projektets gång. Noggranna rutiner och GK:s förståelse för den begränsade tidsplanen fungerade som lösningarnas nycklar. Sedan några månader tillbaka är nu ombyggnaden helt klar. Ventilationssystemet som GK installerat fungerar mycket bra, konstaterar Christer Jensen. Han har bara gott att säga om samarbetet med GK. Jag och Hamid kom väldigt bra överens. Vi kunde ringa varandra på kvällarna och diskutera olika lösningar. Det komplexa ombyggnads projektet hade alla förutsättningar att stöta på problem på vägen. Men tack vare att Hamid och övriga inblandade var så smidiga att jobba med gick projektet över förväntan. Efter det att produktionsavdelningen har byggts om, fortlöper arbetet med laboratorier och andra områden i fabriksbyggnaden. Även till denna andra etapp är GK anlitade. Text: Lina Skandevall Foto: Torben Nielsen

12 AKTUELT Telenor rehabiliterer 85 telesentraler Etter at forbudet mot import og produksjon av kuldemediet R22 ble innført i januar 2010, besluttet Telenor Norge å skifte ut kjølemaskinene og rehabilitere røranleggene ved 85 av sine telesentraler over hele Norge. GK Norge vant konkurransen om rammeavtalen med et omfang på rundt 130 millioner kroner. GKs organisering er utvilsomt en av årsakene til at vi fikk oppdraget. Allerede på det første møtet for to år siden, var det klart at Telenor Norge ønsket en landsdekkende organisasjon som også kunne håndtere ettermarkedet med tanke på Haugesund Telehus er blant sentralene som står for tur til å få skiftet ut kjølemaskinene og få rehabilitert røranlegget. support og service, sier Torgeir Moe, distriktssjef i Follo - Østfold. Han beskriver oppdraget som en TTE (TotalTeknisk Entreprise), der GK har ansvaret for både kjøleleveransen, elektro og rørlegger, prosjekteringen samt bygningsmessige arbeider som er nødvendig for gjennomføringen. Det var et poeng for Telenor Norge med én kontraktspartner som også kunne tilby en sentral organisasjon som kan følge opp jobbene rundt omkring i landet, for å sikre gjenkjennelighet i anleggene. De skal se likedan ut i Kirkenes som i Kristiansand, forklarer Moe. For å imøtekomme dette har GK alliert seg med NVS for rørleggerarbeidet, og Sønnico for elektroarbeidet. Det er opprettet en prosjektorganisasjon med tre heltidsengasjerte personer, samt støttefunksjoner med prosjektering og kvalitetssikring. Det kjølet ekniske utstyret kjøper prosjektet internt fra GK Kulde. Hvert anlegg skal ha to til tre kjølemaskiner, der kjølekapasiteten varierer fra ca. 25 kw ved de minste til ca kw ved de største anleggene. R22 er et kuldemedium som finnes i de fleste kjøleanlegg i næringsbygg som er oppført mellom 1970 og Etter dette har det vært forbud mot å produsere nye anlegg med R22 fordi gassen bidrar til å svekke ozonlaget. Så, i 2010, kom forbudet mot import og produksjon, som utløste Telenor Norges rehabiliteringsprosjekt. Ved telesentralene er mange av maskinene fra 80- og 90-tallet. Kontrakten ble undertegnet før jul, og så langt er arbeidene i gang ved anlegg. Der vi lager nye systemløsninger, blir det i tråd med Telenor Norges ønsker lagt stor vekt på driftsikkerhet og energieffektive anlegg, opplyser Torgeir Moe, som hadde grunn til å glede seg litt mer enn normalt over at GK dro i land avtalen: I mitt tidligere virke som rådgiver var jeg med å prosjektere mange av de anleggene vi nå skal rehabilitere slik at disse anleggene har fulgt meg i hele min yrkeskarriere, forklarer han. Kontrakten har en ferdigstillelse av samtlige anlegg i løpet av For Telenor Norge var det viktig at GK som samarbeidspartner kunne ta ansvar for driftstøtte til anleggene i mange år fremover. Telenor Norge har etablert og implementert et Miljøstyringssystem basert på ISO14001-standarden. Prosjektet med å skifte ut isvannsanleggene er et av flere viktige tiltak som skal bidra til å redu sere vår eksterne miljøbelastning, sier Tom Henry Knudsen, ansvarlig for Telenor Norges miljø program. Skal energimerke 150 bygg for NorgesGruppen Norges største aktør innenfor daglige forbruksvarer, NorgesGruppen, valgte GK til å energimerke bygningsmassen. I løpet av året skal det utarbeides energiattest for 150 bygninger, samt energivurderinger av de tekniske anleggene. Energirådgiver Øystein Fjellheim (bildet) som leder arbeidet, tror oppdraget gikk til GK helt enkelt fordi GK er markedsledende innen energimerking. Samtidig var det en forutsetning at vi er landsdekkende. For å imøtekomme Norges- Gruppen har vi derfor satt opp ansvarlige i forhold til deres regionsinndeling, forteller han. Prosjektleder Jon Fossum i NorgesGruppen Eiendom er godt fornøyd med avtalen, som var gitt med fastpris på merking av hvert enkelt bygg. GK hadde det beste tilbudet og ble ansett som best kvalifiserte til å ivareta dette oppdraget for oss, utdyper han. Både for GK og kunden er det forbedrings tiltakene som er viktigst. Energiattestene og de foreslåtte tiltakene vil være med på og danne beslutnings grunnlag for NorgesGruppen Eiendom AS for energibesparende tiltak i byggene, uttaler Fossum. Arbeidet startet i mars og vil pågå ut året. Vi er godt i gang med å samle inn data, fastslår Øystein Fjellheim i GK Drammen. NorgesGruppen omsetter for ca. 50 mrd. og har over 1900 dagligvarebutikker, over 700 kiosker og rundt medarbeidere tilknyttet seg. Meny, Ultra, Centra, Jacobs, Spar, Kiwi og Joker er alle butikker i NorgesGruppen. NorgesGruppen besitter via datterselskaper over kvm med eiendomslokaler i Norge, alt fra enkeltbygg til større kjøpesenter.

13 13 BREEAM for norske forhold Den internasjonale miljøklassifiseringsordningen for bygg vil snart se dagens lys i norsk drakt. Den markedsdrevne ordningen drives frem av Norwegian Green Building Council, som ble stiftet i fjor høst. Ole Jørgensen, ny chef for Servicesektionen, skal sikre en høj grad af kvalitet og ensartethed i GK Danmark, som har ekspanderet kraftigt. BREEAM er en metode for å vurdere og klassifisere et byggs totale miljøpåvirkning, fra energibruk og materialvalg, til transport, avfall, vann, forurensing, helse og komfort. Bygget måles på 60 områder og kan maksimalt oppnå 110 poeng. Det unike med denne metoden er at den kompleksiteten som et byggs totale miljøpåvirkning innebærer, er omsatt til et praktisk og enkelt verktøy, sier Sverre Tiltnes, leder av norwegian Green Building Council (NGBC) som forvalter ordningen i Norge. Organisasjonen har sitt utspring i Grønn Byggallianse, et miljønettverk bestående av de største utbyggerne og forvalterne i Norge. Miljøengasjementet i bygg- og eiendomsbransjen har lenge vært stort, og mye bra er utført. Men det er fortsatt et betydelig behov for å synliggjøre et byggs miljømessige egenskaper slik at etterspørselen etter gode bygg øker og dermed også verdien. Det er dette NGBC skal bidra til gjennom en norsk versjon av BREEAM, forklarer Tiltnes. Han understreker at miljøklassifiseringen er en positiv sortering av miljøegenskaper utover minimumskravene. BREEAM er en ordning som premierer det man får til, ikke trekker for det som ikke gjøres. Kjernen i det vi nå jobber med er å kombinere det som er nyttig for byggeieren med det som fører til reduserte miljøbelastninger, sier han. Innarbeider norske ordninger NGBC jobber nå med å få på plass en nasjonal tilpasning av ordningen, som vil hete BREEAM-NOR. Det er en fantastisk utfordring å balansere internasjonal forankring med særnorske forhold, sier Tiltnes. Han viser blant annet til energimerkeordningen og Svanen. Vi innarbeider de kjente norske ordningene i systemet. I dag er mer enn 100 frivillige aktivt med på gjøre den internasjonale versjonen så tilpasset norske forhold som mulig, opplyser han. Oppslutningen rundt NGBC er nemlig svært god. Da organisasjonen ble stiftet 19. september 2010, stod 62 grunnleggere fra hele bransjen og representanter fra det meste av landet samlet. Et halvt år etter har medlemstallet steget til 107. Det er nå rekrutteringen starter, konstaterer Sverre Tiltnes som tror en viktig suksessfaktor har vært en åpen og inkluderende prosess. I utredningsprosjektet da vi vurderte alternativer for klassifiseringssystemer, deltok representanter fra hele verdikjeden, fra tømmerhoggeren til leietakeren. Det er en samlet bransje som har valgt BREEAM for tilpasning til norske forhold, fastslår han. GK åpner ballet Andre viktige faktorer som driver klassifiseringsarbeidet fremover, er at miljøansvar i større grad enn tidligere påvirker omdømme og at finansmarkedet har fått opp øynene for gode, miljøtilpassede bygg. Det er dokumentert at gode bygg, som dokumenterer etter BREEAM eller andre internasjonale ordninger, er mer verdt, i form av lavere driftskostnader og høyere attraktivitet i leiemarkedet. Det koker ned til bedre pant, altså mulighet til å gjøre bedre forretning, utdyper Tiltnes. Han uttrykker respekt for GK, som velger å sertifisere sitt nye kontorbygg, Miljøhuset GK, etter den nye ordningen. Det vi jobber med er ikke verdt noe, om ingen tar det i bruk. Det er tøft å velge å være den første, og Miljøhuset GK vil for alltid ha en stor referanseverdi. Byggeprosjektet er veldig synlig i forhold til energi, samtidig som byggherren signaliserer en veldig positiv holdning til å innarbeide de andre miljøegenskapene i prosjektet. Det er kjempegøy at det er et så godt prosjekt og så fint bygg som åpner ballet! Ny servicechef skal medvirke til vækst De senere års mange opkøb af mindre virksomheder i branchen og den kraftige ekspansion har gjort GK Danmark til en landsdækkende virksomhed med lokale kontorer og datterselskaber i hele landet. I sådan et forløb er det vigtigt blandt andet at sikre en høj grad af kvalitet og ensartethed i det arbejde, der foregår rundt omkring. Opgaven hermed er nu lagt i hænderne på Ole Jørgensen, der 1. januar blev ny chef for Servicesektionen i GK Danmark. At ekspandere så hurtigt, som virksomheden har gjort, giver ikke kun en masse nye muligheder, men også en stribe udfordringer. Vi har mange medarbejdere siddende rundt omkring i landet, som skal have grundlag for at kunne arbejde optimalt, på den rigtige måde og ikke mindst på det samme koncept. Målet er at gøre vores produkter, service og levering ensartet og genkendeligt overalt og samtidig sikre, at prispolitikken ikke er forskellig fra sted til sted, siger Ole Jørgensen. Hans arbejdsbeskrivelse lyder på at forretningsudvikle firmaets servicekoncept. Og det handler først og fremmest om, at vi skal kunne noget mere, og kunne det, vi gør, endnu bedre, som han siger. Foruden at gøre servicesektionen landsdækkende indenfor alle fag, arbejder man lige nu med at optimere virksomhedens salgsindsats. Det kan for eksempel ske ved at skabe kampagner, som kan bruges ikke bare et enkelt sted, men overalt og også at opfange gode ideer, som fostres lokalt. Sidst men ikke mindst er samfundet præget af stadig større energibevidsthed, og netop her har GK Danmark store muligheder i kraft af vores både brede og dybe kompetencer, som vi vil udnytte i form af Energianalyser og Lovpligtige energieftersyn.

14 Profilen: Jørgen Larsen Ventilationsbranchen lider under for få faglærte og en for lav standard. Det er en ond cirkel, som der er behov for at få brudt, mener adm. dir. Jørgen Larsen fra GK Danmark. Blandt andet skal branchen sælge sig bedre til de unge. Travlhed skab

15 15 er ny vækst»

16 Profilen: Jørgen Larsen Fakta gk Danmark gk Danmark blev stiftet som Ventilationsgruppen i 1991 af Jørgen Larsen og to kompagnoner. Som led i et planlagt generationsskifte blev der etableret kontakt til GK Koncern i Norge som besluttede at købe virksomheden i At snoren skal holdes stram, var en lektie, som Jørgen Larsen for alvor lærte sidste år. Og det skyldes ikke alene hans egen livfulde bulldog, Gunnar, men også virksomheden, GK Danmark, hvor han er administrerende direktør. Her har man netop måttet sande, at årsregnskabet for første gang i virksomhedens 20-årige historie er gået i rødt. Dermed er de hidtidige solide vækstrater sat ud af billedet. Og de mange fine præmieringer som gazelle-virksomhed er blevet historie i hvert fald for en stund. Sådan en skæbne er dog langt fra enestående her i den økonomiske krises tredje år. Og derfor kunne det også være fristende at skyde hele skylden for de røde tal netop på krisen. Men ikke for Jørgen Larsen. Det er ikke hans stil. Hans holdning er, at det ikke nytter at lægge ansvaret fra sig: Man skal bare erkende, at man har taget fejl, finde fodfæste og komme derudaf igen. Vi var for optimistiske og reagerede for sent. Så enkelt er det. Og nu er vi videre. Direkte til sagen Denne kontante og usentimentale tilgang til verden går igen, når man taler med Jørgen Larsen. Et blik rundt i hans kontor føjer kun yderligere indtryk hertil. Rå murstensvægge, et smart sort skrivebord og et langt rustikt plankebord til møder. På væggene grafiske kunstværker med stærke farver, der matcher den ræverøde radio og de gule sten. I disse omgivelser bliver der gået direkte til sagen. Ingen sandheder pakkes ind i vat. Det gælder både på møder og i dette interview, hvor Jørgen Larsen blankt erkender, at installationsbranchen står over for en række udfordringer. Blandt andet i forhold til at møde fremtidens krav i et stadig mere globaliseret konkurrencemarked med et stigende fokus på energi og miljø. Først og fremmest mener han, at branchen har brug for at få hævet overliggeren. For der er stadig aktører, der laver noget inkompetent sjusk, som han siger. For eksempel bliver der afleveret alt for mange anlæg, der i grelle tilfælde ikke lever op til simple normkrav, og andre, som udnytter tekno logien forkert eller mangelfuldt. Og i søgningen efter forklaringer herpå, når han frem til en af sine kæpheste: Uddannelsesniveauet i branchen og dens evne til at tiltrække unge mennesker. For efter hans opfattelse er det blandt andet mangelen på udlært og uddannet arbejdskraft, der er med til at sænke kvaliteten af arbejdet og har medvirket til at give branchen et blakket image. Vi har i branchen et kæmpestort problem med vores billede udadtil. Der er jo ikke umiddelbart meget sex i rør, kabler, teknik og installationer. Men vi er nødt til at blive bedre til at markedsføre os selv, siger Jørgen Larsen og nævner, at der faktisk er noget rigtig spændende i gang med udviklingen af automatik og intelligente

17 17 Jørgen Larsen har sans for direkte snak og gode diskussioner. pelvis ventilationsfaget lige nu kun en tiendedel af de lærlinge, man burde have. Og bliver det tal ikke meget snart højere, graver vi vores egen grav, som han siger. Selv har han sagt til sine ledere og overmontører i GK Danmark, at de skal få fat i alle de lærlinge og praktikanter de overhovedet kan selvom det er rigtig svært, når der ikke er ret mange at tage af. Indsatsen for at sælge os selv er noget af det, vi kunne bruge vores fællesskab i brancheforeningerne til. Men det sker desværre ikke, da vi ikke er særlig kollegiale. Mange har alt for travlt med at hytte deres eget skind, siger han ærgerligt. styrings- og overvågningssystemer til regulering af indeklimaet i bygninger. Desuden ser han en lang række højteknologiske virksomheder inden for medicinal-, elektronik- og fødevarebrancherne samt forsknings- og udviklingsorganisationer, der har behov for ekstremt regulerede og sikre indeklimaparametre. For mange ikke-uddannede I disse interessante udfordringer ligger efter hans opfattelse også en mulighed for at hente de nye, unge generationer ind i branchen. Lige nu er det jo helt skævt. Vi tager slet ikke lærlinge nok og får derfor ikke udlært det antal, vi har brug for. For mig er det soleklart, at hvis vi ikke har faglærte montører og tilstrækkelige ingeniørkompetencer til at klare opgaverne, ja, så bliver leverancerne derefter. Og det er problemet i dag, hvor vi er nødt til at hente ikke-uddannede ind til at lave arbejdet. Det duer ikke. Derfor er vi nødt til at stille krav til hinanden i branchen og enes om at tage langt flere lærlinge og ingeniørpraktikanter ind, siger Jørgen Larsen. Ifølge Jørgen Larsens regnestykke har eksem- Den direkte snak Med sin ligefremme indstilling til tingene kommer det heller ikke bag på én, når Jørgen Larsen for tæller, at ingen gør indtryk på ham alene ved at komme med pæne powerpoints og præsentationer eller invitere til lange møder. Diskussioner skal blive til beslutninger, der føres ud i livet. Ellers er de spild af tid, siger han og foretrækker derfor den mest direkte vej til den konkrete samtale hvad enten det er med byg herren, leverandøren, medarbejderen eller kol legerne i branchen. Med baggrund i den gode diskussion og den rigtige beslutning bliver det pludselig ganske uproblematisk at tage telefonen og få en snak med det menneske, som jo altid er i den anden ende. Det er en fin måde at undgå en masse bureaukrati og få løst problemer og misforståelser på stedet, siger Jørgen Larsen. Af samme grund er det nu en ny fast praksis i GK Danmark, at man ikke bare mailer et tilbud, som man måske har brugt lang tid på at udforme. Man tager bilen og kører ud til kunden for at give ham det i hånden og se ham i øjnene. I en travl hverdag er det jo for nemt at afvise et tilbud, som man bare har fået på en mail, siger direktøren. Også i forhold til medarbejderne bliver der nu taget initiativ til en mere direkte kommunikati-»

18 Profilen: Jørgen Larsen Det handler om at løfte i flok. For gør man ikke det, skal den enkelte løfte mere, end han måske er i stand til.» onsform ved at konfrontere dem, når de fx ikke har nået deres arbejdsmæssige mål. Fremover vil vi se på nøgletallene for hver måned. Er de afvigende, vil vi straks kontakte medarbejderen. Som regel er der jo en årsag til, at tingene ikke går helt, som forventet, siger han. Tillid til hinanden Samme kontante holdning har Jørgen Larsen til det at skulle overbevise kunderne om virksom hedens fortræffeligheder. Det gør du ikke alene ved at udsende en masse reklame og lovprise egne færdigheder. Det er ude i markedet det sker ikke på glittet papir. Hvis vi er ordholdende og pligtopfyldende, og hvis vi får afleveret det rigtige produkt, til den rigtige tid og den rigtige pris så er det dét, vi skal vinde på, og sådan vi skal vise, at vi er en professionel virksomhed, hvor tingene virker, siger han. I det hele taget er der for ham at se ingen grund til at gøre tingene mere komplicerede, end de behøver at være. Han foretrækker, at både medarbejdere, samarbejdspartnere og kolleger opfører sig som voksne mennesker, der er i stand til at tale engageret om tingene og har tillid til hinanden. Sådan fungerer det langt hen ad vejen i GK Danmark. Her er der meget få faste regler for, hvordan man skal gribe jobbet an og omgås hinanden. Jeg har fuld tillid til, at folk passer deres arbejde, og gør det bedste de kan. Begynder man først med detailregler for det ene og det andet, går det ud over arbejdsmiljøet, samtidig med at man så skal til at kontrollere, om reglerne overholdes osv. Det ønsker jeg ikke at komme ud i. Til gengæld forventer jeg også, at tilliden går begge veje, siger Jørgen Larsen. Og her skinner direktørens fortid som ivrig og flittig fodboldspiller også igennem. Han er udpræget holdspiller og har altid været det. Også på jobbet: Det handler om at løfte i flok. For gør man ikke det, skal den enkelte løfte mere, end han måske er i stand til. Af: Berit Andersen Foto: Torben Nielsen Blå bog Jørgen Larsen er født i 1962 og er uddannet som ingeniør i byggeteknik med ventilation som speciale. I januar havde han 25 års jubilæum, hvilket blev fejret med gamle studiekammerater på ski i Østrig. Foruden ski er hans foretrukne fritidsbeskæftigelse jagt. Mest på fasaner, kronvildt og rådyr. En enkelt gang har han endog skudt en gemse i Østrig. Desuden har han indtil for nylig haft licens til racerkørsel og dyrkede trangen til at køre hurtigt med især 4-timers race. I dag deltager han årligt i et Formel1 som tilskuer. Jørgen Larsen er gift med Gitte, som han har kendt siden gymnasiet. Sammen har de en søn på 18 år og en engelsk bulldog, der på heldige dage lyder navnet Gunnar.

19 19 Fremtidens sprinkleranlæg En ny og smart generation af sprinklersystemer er på vej på markedet. Og her satser GK Danmark på at hente en del af sin fremtidige vækst, da mange traditionelle sprinkleranlæg med fordel vil kunne erstattes med de nye. Fremtidens sprinklersystemer er her allerede. Og GK Danmark er med fra starten. For få uger siden afleverede virksomheden et lille års arbejde med den nyeste type sprinkleranlæg et såkaldt vandtågesystem. Kunden var ingen ringere end Danfoss Semco. Et af de førende firmaer inden for produktionen af komponenter netop til sådanne anlæg. Og da Danfoss Semco var på vej til at rykke ind i nye bygninger i Odense, ønskede man at få installeret et af sine egne sprinkleranlæg, sådan at kunderne her kan se systemet med egne øjne og få demonstreret, hvordan det virker. Smartere system Opgaven med at installere systemet blev budt ud i licitation af bygherren, Byggeselskabet Olav de Linde, og vundet af GK Danmark sidste sommer. Det var vi utrolig glade for, eftersom både vores VVS- og i særdeleshed vores sprinkleraktiviteter på det tidspunkt var nye og i opbygningsfasen, siger sektionschef Søren Bjerrum Larsen. Sektionen rummer i alt 75 mand fordelt over store dele af Danmark. Den er nu fint integreret i GK Danmark og godt på vej til at skabe sig en position og en berettigelse i markedet. Ansvaret for det hele ligger hos Søren Bjerrum Larsen i Odense. Han tror på en stor fremtid for den nye type vandtåge-sprinklersystem. Ikke bare fordi det er smartere, men også fordi det er langt mere effektivt end de traditionelle sprinkleranlæg og langt mere vandbesparende. Det er et supergodt system, fordi det er indrettet sådan, at bygningen ikke drukner i vand og det dermed ikke anretter de store vandskader, når sprinkleranlægget aktiveres. Desuden er det et godt system set fra et miljøsynspunkt, fordi vandforbruget er minimalt, siger Søren Bjerrum Larsen. Vandtåge godkendt på land Forskellen på det traditionelle sprinkleranlæg og det nye er først og fremmest det høje tryk og sprinklerdysens udformning. Disse forhold sikrer en kraftig forstøvning af vandet, der spredes som i en stor tåge, hvorefter det fordamper næsten et hundrede procent. Det giver en varmeeliminering fra en vanddråbe på seks gange den fra et traditionelt sprinkleranlæg. Vandtågesystemet har indtil for ikke så længe siden kun været kendt af skibsfarten. Her har man haft brug for sprinklersystemer, der ikke medførte de store mængder vand, når systemet blev aktiveret, da skibene jo ellers risikerede at synke. Men teknologiens udvikling har medført, at vandtågesystemet nu også er godkendt til brug på land. En fantastisk udfordring I Danmark er der til dato kun installeret fem vandtågesystemer. Og den i Danfoss Semcos nye domicil i Odense er installeret af GK Danmark og datterselskabet Flindtholt ApS. Det er første gang, vi har installeret et vandtågesystem. Og det har været en fantastisk udfordring, som vi heldigvis har kunnet løse til kundens tilfredshed. Og sådan forhåbentlig også fremover. For jeg tror på en stor fremtid for disse anlæg, da man i mange sammenhænge med fordel vil kunne erstatte et traditionelt sprinkleranlæg med et vandtågesystem, siger Søren Bjerrum Larsen og forklarer, at det nye system fordrer mindre rør og enklere montage. Parallelt med entreprisen på sprinklersystemet udbød bygherren også en VVS-entreprise på opførelsen af Danfoss Semcos nye domicil i Odense. Den blev også vundet af GK Danmark. En helt traditionel VVS-entreprise med varme-, vand- og sanitetsarbejder udført af VVS Entreprise Vest til rette tid og kvalitet. Tilsammen blev de to entrepriser til en opgave på i alt næsten 2,5 millioner kroner. Herudover har Ventilation Vest udført ventilationsentreprisen for 1,4 mio. kr. Af: Berit Andersen Foto: Berit Andersen og Danfoss Semco Fra Danfoss Semcos kantine, hvor man ser dyser i loftet og på store malerier.

20 Samarbeidspartner: ENOVA Felles front for lavere energibruk Den ene har kundene mens den andre har verktøykassen som utløser de gode energiprosjektene: Energidirektør Torfinn Lysfjord i GK og seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova har funnet en samarbeidsform som fungerer. Fakta Enova SF ble etablert i 2001 for å bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Hovedvirkemidlene er finansiering og rådgivning. Hvert år gis det inntil 3 milliarder kroner i tilskuddsordninger til ulike prosjekter. Statsforetaket har utløst prosjekter som har passert 18 TWh i energiresultat per år. enovas ambisjon er, gjennom å stimulere innovatørene i markedet, at passivbygg skal gå fra å være et nisjeprodukt i dag til å bli markedsstandard. Vi lette litt etter formen i begynnelsen, men har nå funnet en effektiv måte å bruke hverandre på. GK har kunnskap og nettverk, og selger inn prosjekt, vi har virkemiddelapparatet, sier seniorrådgiver Frode O. Gjerstad i Enova. Enova er et statsforetak som ble etablert i 2001 for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. GK har kunder med konkrete prosjekter som skal løses, både innen nybygg og rehabilitering. Enova stiller med finansiering og rådgivning. Og når Enova-rådgiveren blir med i kundemøtene, gir det resultater, forklarer energidirektør Torfinn Lysfjord i GK. Det er én ting at GK anbefaler en løsning. Når så Enova stiller seg bak, får forslaget enn helt annen tyngde, og GK større gjennomslagskraft, sier Lysfjord. Han understreker at det særlig gjelder energispareprosjekter i eksisterende bygninger, der potensialet er enormt. Et tilsagn på støtte fra Enova kan være avgjørende, supplerer Gjerstad. Vi har behov for hverandre i arbeidet for å få lagt om til mer effektiv energibruk her i landet. Støtter innovasjon Enova spiller en viktig rolle i norsk næringsliv og er involvert innenfor en rekke områder; fjernvarme, vindkraft, effektivisering av energibruken i industrien og energibruk i næringsbygg. Statsforetaket har videre gitt tilsagn til et stort antall husholdninger som har gjennomført tiltak for å få ned energibruken og erstatte elvarme med rime lige og miljøvennlige alternativer. Vi er i tillegg delaktig i utbredelsen av ny teknologi, og deltar også i innovative prosjekter som for eksempel utviklingen av tidevannskraft. Enova er og skal være en pådriver for å skape energieffektive løsninger, sier Frode O. Gjerstad. Som seniorrådgiver i Enova kjenner han GK på to plan: Enova holder til i et bygg der GK har levert den tekniske entreprisen, Miljøbygget KLP i Trondheim, og gjennom prosjekter. For å ta KLP-bygget først, så har vi holdt til der i ett år nå. Det er et godt inneklima, og vi har nå fått se hvordan energivennlige løsninger fungerer i praksis. Hvordan er energibruket, undrer Lysfjord. Imponerende lavt i forhold til at bygget er nytt og alle funksjoner må trimmes! Energibruken er målt til 93 kwh/m2 for 2010 som var det første hele driftsåret. Ytterlig trimming vil redusere forbruket ytterligere, mens flere brukere i bygget kan trekke energibruket litt i motsatt retning, forklarer Gjerstad. Imponert over Miljøhuset GK Fra prosjektene der GK har vært i inngripen med Enova, ønsker han spesielt å fremheve det nye kontorbygget som GK har under utvikling. GKs nye hovedkontor skal nemlig bygges som passivhus, en standard som overgår energimerke A. Jeg oppfatter dette som en viktig del av GKs strategi og er fornøyd med planene. I Enova er vi

21 21 Seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova og energidirektør Torfinn Lysfjord i GK har utviklet en samarbeidsform som er win-win. «GK er en av de virkelig store aktørene i norsk byggeindustri og en innovatør som bidrar til å utvikle markedet.» svært interessert i ringvirkningene slike prosjekt genererer, fastslår seniorrådgiveren. Energidirektør Torfinn Lysfjord forteller at dersom dagens byggeforskrifter ble lagt til grunn, så ville bygget fått energimerke C. Det var ikke ambisiøst nok for GK, som utredet hva som skulle til for å oppnå først B, deretter A. Derfra var ikke veien til passivhusstandard lang. Energi målet er 60 kwh/m2. Dermed blir det nye hovedkontoret et utstillingsvindu, med GKs egne produkter, der de tekniske løsningene er optimalisert for lavt energibruk og minimal miljøbelastning. I den interne prosessen frem mot beslutning om passivhus, var Enova en viktig medspiller, sier Lysfjord. GK er en av de virkelig store aktørene i norsk byggeindustri og en innovatør som bidrar til å utvikle markedet. Det er kjempeinteressant for Enova, blant annet fordi det gir en mulighet til å være med å sette ny standard, supplerer Frode O. Gjerstad. Gavepakke til bransjen Enova har eksistert i 10 år, men særlig de siste to årene har det skjedd mye, mener seniorrådgiveren. Nå kommer markedsaktørene til Enova. Tidligere måtte vi finne kundene. I dag har leietakere og kjøpere forventninger til et byggs energiklasse, og det er langt flere drivere som fremmer om legging enn før, sier han. De to ser flere utfordringer knyttet til energiomlegging. Det er komplekst og involverer mange fag som ikke alltid spiller så godt sammen, sier Gjerstad, mens Lysfjord peker på et holdningsproblem i bransjen. Hver gang det kommer en ny teknisk forskrift, blir det ofte problematisert. Men strengere krav til byggebransjen er jo en gavepakke til bransjen og en mulighet til å ta en posisjon, ut dyper Lysfjord, som tror myndighetene vil dra bransjen med stadig strengere krav. Jeg tipper at om fem år vil vi ikke oppføre annet enn passivhus, sier direktøren. Senior rådgiver Gjerstad er enig. Signalene fra myndighetene har vært krav om passivhus fra 2020, men det vil antakelig skje om ganske få år, tror han. Hva de ellers ser når de kikker i krystallkulen? Når markedet endrer seg, er den største utfordringen for Enova å finne ut hvilke tilbud vi skal utvikle og tilby. Vi arbeider ut fra tre strategiske retninger: markedsendring, teknologiutvikling og adferdsendring. Når noe blir standard, er det ikke lenger vits å støtte prosjektene finansielt. Da gjelder det å finne gode, effektive virke midler som stimulerer innovatørene og derfor vil byggområdet fortsatt ha en sentral posisjon i Enova, sier Gjerstad. Skal jeg spå om fremtiden, så tror jeg de aktørene som ikke har kunnskapen og gjennomføringsevnen på energieffektiviseringsprosjekter, blir taperne, sier Lysfjord. Tekst: Sissel Fornes Foto: Jan Lillehamre