samråderett Prinsipp- og arbeidsprogram Det norske Arbeiderparti 1997

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "samråderett Prinsipp- og arbeidsprogram Det norske Arbeiderparti 1997"

Transkript

1 samråderett Prinsipp- og arbeidsprogram Det norske Arbeiderparti 1997 Prinsipp- og arbeidsprogram Vedtatt på landsmøtet i Det norske Arbeiderparti November 1996 Arbeiderpartiets visjon er en rettferdig verden uten fattigdom, i fred og i økologisk balanse, der menneskene er frie og likestilte og har innflytelse på sine livsvilkår. Sosialdemokratiets grunnverdier Frihet, likhet og solidaritet er hovedprinsippene i det sosialdemokratiske verdigrunnlaget. Disse verdiene ligger til grunn for vår analyse av samfunnet og for utformingen av vår praktiske politikk. Verdiene kan ikke virkeliggjøres en gang for alle. Det vil være en vedvarende prosess. Vi lever i en tid preget av store muligheter og store farer. Miljøproblemer, fattigdom og masseutryddelsesvåpen truer nåværende og framtidige generasjoner. Samtidig skaper ny teknologi og ny kunnskap muligheter for en positiv utvikling. Sosialdemokratiet ser det som sin fremste oppgave å bruke

2 disse mulighetene til å skape en trygg framtid. I vår tids moderne og kompliserte samfunn er alle avhengige av hverandre. Vi oppnår mer ved å bestemme sammen. Derfor må samråderett være grunnlaget for politisk styring og menneskelig aktivitet. Dette innebærer at alle tar sin del av ansvaret og samarbeider forpliktende med andre for å skape en trygg verden og et trygt samfunn.ved å fatte beslutninger i fellesskap og bruke hverandres ressurser til beste for helheten, oppnår vi mer enn om hver enkelt kun forfølger sine snevre egeninteresser. Vi vil at samråderett skal ligge til grunn for styringen av nasjonen. Stat og privat næringsliv må virke sammen for en bærekraftig produksjon. Det er nødvendig med både marked og styring. Kapital og arbeid må gå sammen i kampen for full sysselsetting og et mer menneskelig arbeidsliv. På det internasjonale plan må den nasjonale selvråderetten utfylles av samråderett i spørsmål som landene bare kan finne løsninger på i fellesskap. Sterkest er ikke den som står alene, men den som erkjenner å være avhengig av andre - og som ser den grunnleggende verdien i at alle er likeverdige. Vi må forbedre vår evne lokalt, nasjonalt og internasjonalt til å ta hverandre med på råd, respektere og lære av hverandre. Bare ved å utvikle samråderett som en stadig høyere form for samarbeid og samspill, kan vi utløse mer vilje til fellesskap og deltakelse. Vi appellerer til alle mennesker om å avvise egoismen, og i stedet ta ansvar for at klodens ressurser brukes og fordeles slik at det blir mulig å skape et godt liv for alle. Likhet Alle mennesker er enestående og likeverdige. Derfor skal alle ha de samme mulighetene til menneskelig vekst og utfoldelse. Likhet forutsetter at ulike meninger, livssyn og kulturer møtes med toleranse og gjensidig respekt på grunnlag av universelle menneskerettigheter. Ingen skal utsettes for diskriminering. Likhet innebærer ikke at alle bør være like. Hver enkelt skal, ut ifra sine forutsetninger, ha rett til å utvikle sine evner. Dette legger grunnlaget for samfunn preget av mangfold. For å sikre alle like muligheter, er det nødvendig med rettferdig fordeling og sterke fellesskap som gir økonomisk og sosial trygghet. Samtidig er den enkeltes frihet en forutsetning for fellesskapets styrke. Slik er det et gjensidig forhold mellom den enkelte og fellesskapet. Frihet Alle skal ha frihet til utfoldelse og frihet fra undertrykking. Hver enkelt skal ha mulighet til å frigjøre engasjement og skaperkraft. Fordi alle er likeverdige, har ingen rett til å bruke sin frihet til å skape ufrihet for andre. Medmennesker må ikke reduseres til et middel for andres mål. Enhver har sin ukrenkelige vilje og verdighet. Den enkeltes frihet må ses i forhold til andre menneskers rettigheter. Hvis ikke innskrenkes friheten og mulighetene for alle. I samråd med andre kan det skapes løsninger som forener enkeltmenneskets interesser med fellesskapets. Frihet er en forutsetning for demokrati. Mennesket skal i fellesskap med andre styre sin egen hverdag og samfunnets utvikling. Stemmerett, tanke-, tro-, ytrings- og organisasjonsfrihet er nødvendige betingelser for å sikre alle rett til deltakelse når beslutninger skal fattes. Reelt demokrati forutsetter også sosial likhet og rettferdighet.

3 Solidaritet Solidaritet er vilje til å fordele slik at det oppnås frihet og likestilling mennesker imellom. Alle skal yte etter evne, og ressursene fordeles slik at de som har det dårligste utgangspunktet løftes. Solidaritet er også evne og vilje til å ta ansvar for hverandre. Felles mål oppnås best ved felles innsats. Alle mennesker er avhengige av andre og av fellesskapet. Samfunn basert på felles ansvar og solidarisk fordeling er derfor i alles egeninteresse. Solidariteten skal gjelde på tvers av alle samfunnsgrupper og grenser, og omfatte både dagens og morgendagens mennesker. Hensynet til naturen og fordelingen av begrensede ressurser stiller krav til den enkelte og setter grenser for individenes utfoldelse. Ingen har rett til å høste av ressursene på en slik måte at det går utover framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Sosialdemokratiets arbeidsmåte Grunnverdiene skal inspirere til forbedringer og utvikling av samfunnet. Utfordringer som setter verdiene våre på prøve, vil alltid oppstå. Derfor er vår arbeidsmåte reformistisk. Det innebærer at vi bruker mulighetene utviklingen gir, og at vi har evne til samfunnskritikk, enten vi er i opposisjon eller har styringsansvaret. Sosialdemokratiet skal analysere og se hvilke forhold som til enhver tid hindrer menneskers likhet, frihet og solidaritet. Vi vil stadig definere nye mål og finne politiske virkemidler som realiserer våre verdier. En slik arbeidsform forutsetter at alle får mulighet til å bidra med sine erfaringer, synspunkter og forslag. Sosialdemokratiet skal være åpent og søkende. Bare slik er det mulig å finne nye løsninger og oppnå støtte i folket for å makte å styre samfunnet i riktig retning. Samfunnsforholdene endres stadig, og det er ikke mulig å overskue fullt ut hvordan beslutninger og vedtak vil virke i framtida. Derfor må også reformer som er gjennomført, vurderes på ny i forhold til om de oppfyller sine opprinnelige mål. Det norske sosialdemokratiet vil fremme folkestyre og sosial trygghet gjennom en sterk offentlig sektor og velferdsstat, og gjennom en klar forankring i folkelige organisasjoner med vekt på deltakelse, tilhørighet, ansvar og engasjement. Arbeiderbevegelsen er selv en bred folkelig bevegelse med vilje til politisk styring. Vi vil bevare sosialdemokratiet som en kraftfull politisk reformbevegelse. Da må vi både ta vare på vår vilje til politisk styring og vår folkelige forankring. For å beholde styringsevnen i en mer komplisert og sammensatt verden, der forandringene skjer stadig raskere, må vi tenke langsiktig og handle i forkant. Det er krevende å skape innsikt og forståelse for avgjørelser som på kort sikt kan være upopulære men som er nødvendige hvis vi skal leve opp til verdiene våre på lang sikt. Evne til å forandre forutsetter vilje til å prioritere. Uten ansvarlig styring av de økonomiske ressursene trues etablerte velferdsordninger og muligheten til å finne rom for nye velferdstilbud. Det er nødvendig å prioritere både i nedgangs og oppgangstider. I oppgangstider må evnen til ansvarlighet beholdes for å hindre at oppgangen undergraver seg selv. Vi må bruke økt verdiskaping til fellesskapets beste og ikke sløse den bort på uansvarlig privat eller offentlig forbruk. Et samfunn uten motsetninger finnes ikke. Det er heller ikke ønskelig fordi det er dynamikken i motsetningene som i stor grad er selve motoren i samfunnsutviklingen. Sosialdemokratiet ønsker derfor verken å utrydde motsetningene eller å dyrke dem. I stedet gjelder det å se mulighetene de gir for å finne nye løsninger. Dette gjelder både i motsetningen mellom arbeid og kapital, mellom marked og styring og mellom offentlig og privat sektor. Samtidig vil sosialdemokratiet ut ifra våre grunnverdier ta aktivt stilling

4 til konfliktene i samfunnet. Sosialdemokratiet har alltid advart mot å gjøre sosialisme til et system som har svar på alle problemer, og som forespeiler en motsetningsfri idealstat. En rekke regimer som har kalt seg sosialistiske, har i praksis stått for diktatur og undertrykking. Målet har helliget middelet. Frihet og alternative tanker ble undertrykt med sensur og vold. Resultatet ble menneskelige lidelser, sosial oppløsning, miljøkatastrofer og økonomisk og teknologisk stagnasjon. Sosialisme er ikke noe vi skaper en gang for alle. Det er en vedvarende prosess basert på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Sosialisme uten demokrati og frihet er en selvmotsigelse. Den sosialistiske idé kan derfor bare defineres som sosialdemokrati. På samme måte som sosialdemokratiet står opp mot de kommunistiske diktaturene, vender vi oss mot markedsliberalismen. Sosialdemokratiet står for folkevalgt styring ved en sterk offentlig sektor og en bevisst bruk av markedet kombinert med styring av markedskreftene. På den måten kan vi både utnytte markedets evne til verdiskaping og ta vare på det enkelte individs rettigheter, sikre fordelingen og hensynet til naturen. I et komplisert samfunn må stat og næringsliv, grupper og profesjoner, frivillige organisasjoner og offentlig sektor, samt arbeidstakere og kapitaleiere, samarbeide. Hvert enkelt menneske, alle grupper og nasjoner oppnår mer dersom vi er villige til å utfylle selvråderett med samråderett i spørsmål der det ikke er mulig å finne løsninger alene. Ved å bygge på samråderett og ved å stå på en konsekvent reformisme bygget på ansvarlighet og langsiktighet i beslutningene, kan mennesket selv skape sin historie også i det som kalles usikkerhetens og de store forandringenes tidsalder. Arbeiderbevegelsen har alltid bygget på omsorg og solidaritet med hverandre, men også på å ta ansvar. Alle må ta ansvar for seg selv og sine gjerninger, så langt man makter. Vi vil bekjempe rasisme, likegyldighet, diskriminering og selvgodhet. Vi må bry oss om våre medmennesker og stille krav til hverandre om respekt, toleranse, krav til innsats og medmenneskelighet. Familien har grunnleggende betydning for å skape tilhørighet, trygghet og gjensidig personlig ansvar. Velferdsløsningene må formes slik at de legger til rette for å fremme familiens rolle i det moderne samfunnet. Vi ønsker en prioritering av samfunnets ressursbruk som bidrar til å ta vare på naturen og vårt livsgrunnlag og som samtidig fremmer menneskelig utfoldelse, deltakelse og levende fellesskap. Vi vil fremme kvaliteten i menneskenes tilværelse og fortsatt arbeide for et forbruks og produksjonsmønster som tar hensyn til menneskenes reelle behov, og som ikke bare etterkommer det de rikeste av oss etterspør. Økt livskvalitet betyr større muligheter til å realisere seg selv, nyte godt av kulturgodene og til å være aktiv deltaker i nærmiljø og organisasjons og kulturliv. Troen på menneskets evne og vilje til å ta ansvar gjør at sosialdemokratiet er en framtidsrettet politisk bevegelse. Vi må evne å se farene i tiden. Men det viktigste er å bruke de mulighetene utviklingen skaper. Da beholder vi styringskraften. Sosialdemokratiets utfordinger Vi må se samfunnet i lys av våre grunnverdier. Med disse som utgangspunkt vil vi identifisere og beskrive hva som er de fremste utfordringene, legge strategier og utforme en praktisk politikk. Vi ser følgende utfordringer som de mest sentrale: En utvikling jorda kan tåle Et arbeidsliv med plass til alle Fordeling av velferd Gjensidighet mellom individ og fellesskap

5 En utvikling jorda kan tåle Sosialdemokratiets utfordring er å bekjempe fattigdom og bringe utviklingen på jorda i økologisk balanse. Dette kan bare skje ved at vi bygger på internasjonal samråderett. Vår klode er rik på naturressurser. Ny teknologi gjør det mulig å utvikle og utvinne ytterligere ressurser og råstoffer. Ett av våre største miljøproblemer er knyttet til at vi forvalter de fornybare ressursene på en uforsvarlig måte. Naturens rikdommer ødelegges gjennom forurensing av luft og vann og ved en forvaltning av plante og dyrearter som ikke er bærekraftig. Dette er i ferd med å forrykke selve balansen og samspillet i naturen. Vi bryter med naturens tålegrenser. Alle mennesker og folkeslag har et felles økologisk rom på deling. Det er ubalanse i fordelingen av ressursene. Forskjellen mellom de rikeste og de fattigste på kloden øker. Mens noen opplever overflod, lever en fjerdedel av verdens befolkning i absolutt fattigdom uten å få dekket sine mest grunnleggende behov. De som fra før har mest, tar en uforholdsmessig stor andel av jordas ressurser. Den urettferdige fordelingen og miljø-ødeleggelsene er ikke bare en utfordring for våre likhets og frihetsidealer her og nå, men også en trussel mot generasjonene som kommer etter oss. Mangelen på likhet og økologisk balanse utfordrer våre sosialdemokratiske verdier mer enn noe annet. I de rike landene er produksjon og forbruk basert på kortsiktig fortjeneste, på bruk og kast, anvendelse av store mengder energi og forurensende utslipp. I de fattige landene overbeskattes arter og jordsmonn for å sikre overlevelse fra dag til dag. En eksplosjonsartet befolkningsvekst bidrar ytterligere til dette. Slik synker en del folkegrupper lenger ned i fattigdommen. Samtidig begynner andre land å vokse seg ut av nøden. En rekke land som før var fattige, har de siste tiårene gjennomgått en økonomisk og sosial utvikling som har løftet flertallet av befolkningen ut av fattigdom, og sikret dem et minimum av velferd. Deres andel av verdensproduksjonen øker. Forventet levealder går opp, og andelen som har høyere utdanning stiger. Flere land nærmer seg en levestandard og et forbruksmønster tilsvarende det de rike landene har. Det er vanskelig å kritisere dette så lenge høyinntektslandene bare fortsetter å øke sitt forbruk. Forskerne gir imidlertid klar beskjed om at utviklingen fører galt av sted. Et stadig større forbruk av energi øker forbrenningen av fossile brensler, og dermed utslippet av blant annet karbondioksyd som gir global oppvarming og klimaendringer. Kjernekraftverk produserer radioaktivt avfall som kan skade alt liv i tusener av år fram i tid. Svovelutslipp gir sur nedbør, ødelegger livet i hav og vann og har lagt enkelte landområder så å si øde. Nye kjemiske stoffer introduseres uten at vi vet nok om mulige skadevirkninger av å ta dem i bruk. Innbyggere i byer over hele kloden plages av utslipp fra veitrafikken. En del av menneskenes kløkt og oppfinnsomhet misbrukes til å utvikle våpen som ikke bare skaper død og tap i øyeblikket, men som også har kapasitet til ødeleggelser som aldri lar seg gjenopprette. Når vi er stilt overfor en slik virkelighet, har vi bare ett valg. Vi må erkjenne at menneskene ikke er naturens herskere, men er skapninger som lever i og sammen med naturen. Vi må mobilisere for endringer. Det er summen av enkeltmenneskers handlinger som har skapt problemene. Nå befinner alle land og folk seg i et skjebnefellesskap. Aldri før har rettferdig fordeling og et demokrati som strekker seg utover hvert enkelt lands grenser, vært så nødvendig. Etter Berlinmurens fall og kommunismens sammenbrudd er enkelte områder av verden blitt roligere. Noen gamle konflikter er lagt til side. Men nye kriger og konflikter har brutt ut i mange tilfelle innenfor det enkelte lands grenser. Med utgangspunkt i etniske forskjeller, sosiale skiller eller tros og meningsforskjeller egges det til vold, krig og terrorisme. Mange som rammes av krig, undertrykkelse, sosial nød og miljø-ødeleggelser, tvinges til å flykte fra sine hjem og begi seg ut på leting etter trygghet og bedre kår.

6 Vi ser at undertrykking av folkegrupper og enkeltpersoner blir kalt «indre anliggende». Dette kan vi ikke akseptere fordi hvert enkelt individ er enestående med ukrenkelige rettigheter. Enhver har krav på å få disse beskyttet. Verdenssamfunnet må ha mulighet til å overprøve en stats suverenitet på eget territorium, dersom individers grunnleggende rettigheter krenkes. Økonomisk utveksling og internasjonal handel bidrar til økt kontakt på tvers av landegrensene. Men den økende handelen er også en utfordring for miljø, arbeidsplasser og sosiale ordninger. Likeså bidrar bedre transportmuligheter og stadig mer avansert informasjonsteknologi til å skape mer samarbeid og forståelse. En fri nyhetstjeneste gjør det vanskeligere for ethvert regime å holde tilbake informasjon. Men den frie informasjonsflyten gir også økte muligheter for udemokratiske krefter. Utfordringene knyttet til fordeling, fred og miljø gjør oss avhengige av hverandre på tvers av nasjonaliteter og folkegrupper. Derfor kan ikke løsningene finnes av landene hver for seg. I stedet trengs et forpliktende globalt samspill. Det er ingen utvei å prøve å skru klokka tilbake til en tid hvor landene var mindre avhengige av hverandres handlinger og utvikling. Verdenssamfunnet er i dag preget av at de fleste samarbeidsorganer er for svake. Dette gjør at landene i for stor grad avventer hverandres utspill og handlinger. I miljøpolitikken er få villige til å være blant de første som iverksetter tiltak som er riktige for kloden som helhet, fordi de er usikre på om andre land vil følge deres gode eksempel. Arbeidet med å innføre miljøavgifter, gjeldslettetiltak overfor de fattigste landene og en handelspolitikk mer på de fattige landenes premisser går sakte. Men de land som tar ansvar og ligger i forkant, vil skaffe seg et teknologisk og organisatorisk forsprang som er viktig i en verden der særlig de rike land uansett vil måtte foreta endringer i produksjon og levemåte. Vi trenger land som er villige til å gå foran i verdenssamfunnet. Men behovet for effektive regionale og globale samarbeidsorganer der landene kan føre felles diskusjoner, fatte felles beslutninger om handlinger og gå sammen om gjennomføringen av dem, er enda større. De forente nasjoner er i dag svekket av medlemslandenes manglende vilje til finansiering av FNs virksomhet, samt av landenes tilbakeholdenhet med å inngå avtaler og kompromisser som kan gå på bekostning av enkeltnasjoners særinteresser. Innsikten i hvor avhengige vi er av hverandre må gi endringer i de politiske institusjonene. Slik kan vi skape bedre muligheter for endringer i politikken. I internasjonale spørsmål må hensynet til landenes egne suverene beslutninger være underordnet hensynet til å fatte avgjørelser i fellesskap til beste for hele kloden. Vi må utvikle samarbeid som bygger på overnasjonalitet og samråderett. Det vil si at prinsippet om bindende flertallsbeslutninger også må aksepteres internasjonalt. Hvis ikke vil det i framtida bli de som ønsker minst samarbeid mellom nasjonene, foruten de sterkeste aktørene i det internasjonale markedet, som får prege utviklingen. Overnasjonale styringsmekanismer er avhengige av oppslutning blant folk i de ulike landene. Erkjennelsen av at det vi selv gjør påvirker andre, og at det andre gjør påvirker oss, er større enn den var før. Likevel er fellesskap noe de fleste forbinder med de nære omgivelsene, ikke med det internasjonale samfunnet. Det er derfor en krevende oppgave å lage politiske organer på tvers av landegrensene som har legitimitet til å fatte beslutninger på vegne av oss alle. Et arbeidsliv med plass til alle Sosialdemokratiets utfordring er å skape arbeid til alle og et arbeidsliv med mindre forskjeller og bedre miljø, der alle har mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon. arbeid er kilde til rettigheter, større muligheter og økt velstand. Arbeid til alle er det viktigste elementet i en politikk som sikrer økonomisk trygghet for den enkelte, rettferdig fordeling og et trygt fundament for velferdsordningene. Økt sysselsetting gir vekst i samfunnsøkonomien og mulighet til å kreve inn skatter og avgifter som kan finansiere felles velferd. Samspillet mellom arbeid og kapital gjør denne utviklingen

7 mulig. Det bygger på forhandlinger mellom likeverdige parter med staten som medspiller og garantist. Dette samspillet må fortsette. De siste årene har det gjennom solidaritetsalternativet, som er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, vært mulig å snu en utvikling med økende ledighet til økt sysselsetting og synkende ledighetstall. Arbeidtakerne forpliktet seg til solidaritet i lønnsoppgjørene, arbeidsgiverne forpliktet seg til å skape flere arbeidsplasser, og myndighetene forpliktet seg til å gjøre arbeidsmarkedstiltak og velferd bedre. En slik kollektiv fornuft har hele samfunnet fordel av. Derfor vil vi utvikle solidaritetsalternativet videre. Samarbeidet må fortsette også fordi det fortsatt er for mange som ønsker arbeid som ikke får det. Særlig er det avgjørende å hindre langtidsledigheten. Den har først og fremst strukturelle årsaker, som at de lediges utdannelse og bosted ikke står i forhold til de ledige jobbene. En viktig nøkkel til en god samfunnsutvikling ligger i menneskelig skaperkraft, kunnskap og i våre muligheter til å utvikle og utnytte ny teknologi. Arbeidslivet er en arena hvor menneskenes evner og kunnskaper tas i bruk til beste for den enkelte og for fellesskapet. Historisk handler vår kamp for rettferdig fordeling om kampen mellom arbeid og kapital. Denne fordelingskonflikten er ikke avskaffet. Vi må fortsatt utvikle demokratiske redskaper for styring og fordeling av kapitalen. Men i informasjonssamfunnet har utdanning enda større betydning for fordeling av inntekt og innflytelse. Derfor er det viktigere enn noen gang å gi alle mulighet til utdanning og kvalifisering. De raske endringene i samfunnet, informasjonsmengden og de teknologiske nyvinningene gjør at utdanning ikke lenger er noe den enkelte kan skaffe seg en gang for alle i barne og ungdomsårene. Muligheten til utdanning må gjelde hele livet igjennom. I dag er etter og videreutdanning i arbeidslivet svært skjevt fordelt. De som har mye utdanning fra før, får mest, og de som har minst, får minst. I tillegg har både næringslivet og offentlige virksomheter en systematisk tendens til å underinvestere i kunnskap for arbeidstakerne. Derfor er det behov for samarbeid der arbeidstakere, arbeidsgivere og staten i fellesskap tar ansvaret for utvikling og fordeling av ny kunnskap. Dette kan forebygge at forskjeller utdypes og at nye ulikheter oppstår. Kunnskap og kreativitet er produksjonsmidler som arbeidstakerne selv eier. Det er en eiendom ingen kan kommanderes til å gjøre bruk av. Derfor er en strategi for livslang læring og kvalifisering også en strategi for demokratisering av arbeidslivet. Arbeidet må organiseres slik at den enkelte får økt innflytelse i arbeidssituasjonen. Demokrati og samarbeid vil være en forutsetning for vekst og utvikling i virksomhetene. Det er store forskjeller knyttet til arbeidsmiljø og innflytelse arbeidstakere imellom. Dårlige arbeidsforhold er en utfordring fordi det både rammer den enkeltes livskvalitet og samfunnets bærekraft. Ofte er det slik at dårlig arbeidsmiljø og lav lønn henger sammen. Mange arbeidstakere må forlate yrkeslivet før de selv ønsker. Uføretrygding som følge av belastningslidelser og psykiske lidelser forekommer helt ned i årsalderen. Kvinner er særlig utsatt fordi mange er i yrker hvor det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet er blant de tøffeste. Omsorgsyrkene hører med blant disse. Mange tilpasser seg med deltidsstilling, andre ødelegger helsa si, mens noen velger å trekke seg helt ut av yrkeslivet. Belastningen på kvinner er stor også fordi de fortsatt har flest oppgaver på hjemmebane, selv om nye generasjoner menn tar mer ansvar på dette området enn før. Eldre arbeidstakere er særlig utsatt fordi de har vært i arbeidslivet i mange år og kan ha vanskeligere for å mestre omstillinger. Retrettstillinger som de eldste tidligere kunne få de siste årene av yrkeslivet, finnes i stadig mindre grad på arbeidsplassene. Igjen blir løsningen for mange å gå over på uføretrygd eller førtidspensjon. Også mange innvandrere og flyktninger møter problemer på arbeidsmarkedet. Dette kan ha flere årsaker, blant annet vansker med godkjenning og konvertering av utenlandsk utdanning og

8 manglende norskkunnskaper. Begrepet arbeid betyr ikke bare lønnsarbeid. Arbeid er kilde til utvikling og verdiskaping i bred forstand. Dette er virksomhet som foregår også på andre arenaer enn i yrkeslivet, og som ikke lar seg måle i penger alene. Omsorg og utdanning er like verdifullt som det arbeidet som gir lønnsinntekt. Den enkeltes mulighet til utvikling er avhengig av at de ulike formene for arbeid ses i sammenheng, og at de lar seg kombinere på ulike stadier i livet. Det gode arbeid må gi rom for veksling mellom utdanning og yrke. Det må være plass også for kvinner og menn med omsorgsansvar, og for de som ikke er topp effektive. Arbeidstidsløsninger må være tilpasset folks livssituasjon. Ingen bør settes i en situasjon som gjør at de må velge mellom å få barn eller å være økonomisk selvstendige gjennom lønnsarbeid. Våre verdier om frihet, likeverd og solidaritet gjør at vi ikke kan godta et yrkesliv der det ikke er rom for alle som vil jobbe. Det gode arbeid må realiseres gjennom demokrati, mulighet til utdanning, arbeidstidsordninger som passer folks liv, og tilpassede arbeidsoppgaver. Dette kan vi få til gjennom politisk vedtatte velferdsordninger, men også ved fordeling av verdiskapingen i arbeidslivet. Overskuddet av vår felles arbeidsinnsats skal fordeles rettferdig. I et land hvor velstanden er stor, er ikke lønnsøkninger den eneste måten å ta ut overskudd på. Pensjon, tid til omsorg eller bedre mulighet til utdanning, er eksempler på alternative goder. Slik kan kapitalen tas i bruk til å skape velferd og nye arbeidsplasser. Kapitalen må fungere som et felles redskap i samfunnsbyggingen, og ikke høstes av kortsynte, profittorienterte eierinteresser. Blandingsøkonomien forutsetter at de som forvalter kapital er seg sitt samfunnsansvar bevisst. En slik holdning kan drives fram av en sterk fagbevegelse. Statlig eierskap i næringslivet kan bidra til det samme, og i tillegg sikre balanse mellom norsk og utenlandsk eierskap. Et annet område hvor samarbeid er helt nødvendig, er i forholdet mellom by og distriktsutvikling. Arbeiderpartiet har gjennom hele etterkrigstiden ført regionalpolitikk etter oppskriften «by og land, hand i hand». I stedet for å spille på motsetninger og konkurranseforhold mellom distriktene og bykommunene, bygger vi på at by og land er gjensidig avhengige av hverandre. Bare ved å ta i bruk hele landets ressurser er det mulig å bygge et tilstrekkelig næringsgrunnlag og ta vare på og utvikle kultur og velferd. Arbeiderpartiet vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, både ved å skape nye arbeidsplasser og ved å utvikle primærnæringene. Likeverdige velferdstilbud skal fortsatt bidra til å opprettholde bosettingsmønsteret. Dette vil også gi mange unge med god utdanning et arbeidstilbud i flere kommuner, og dermed større frihet i valg av bosted. Forskjellene i levekår finnes i dag ikke først og fremst mellom by og land, men innen den enkelte region eller by. Innsatsen for å bedre levekårene må settes inn der tilbudet er dårligst, samtidig som tilbudet skal opprettholdes og videreutvikles der det i dag er godt. Fordeling av velferd Sosialdemokratiets utfordring er å sikre solidariteten i velferdssamfunnet og utjevne levekår. Vi vil gjøre valg som sikrer velferdsordningene våre i en situasjon hvor helse-, omsorgs og pensjonsforpliktelsene øker. den norske velferdsstaten skal omfatte alle. Velferdssamfunnet er bygget på at vi i fellesskap oppnår mer enn om hver enkelt er sin egen lykkes smed. Dersom denne innsikten skal prege samfunnet, må alle kjenne at de har en del i fellesskapet. Et velferdssamfunn der alle har rettigheter og plikter, er tryggere og mer rettferdig enn et samfunn der offentlige ordninger er basert på barmhjertighet og veldedighet overfor de som har minst. Velferdsordningene er vårt viktigste virkemiddel til utjamning og fordeling. De forskjellsbehandler til fordel

9 for de som i utgangspunktet trenger det mest. Det er nødvendig for å sikre like muligheter, utjevne sosiale forskjeller mellom folk og dermed skape trygghet. Vi kan ikke nøye oss med å bevare og forsvare etablerte trygder, overføringer og tjenester og de resultatene som er oppnådd. Sosialdemokratiet må evne å se hva som skaper forskjeller i dagens velferdssamfunn, og prioritere til fordel for de som har minst, slik at fordelingen stadig blir bedre. Dersom vi i stedet for å ta oss tid til å analysere ulikhetene, lytter til de som til enhver tid skriker høyest, risikerer vi å la misnøye skapt av stadig stigende forventninger hos de som har det bra, styre vår kurs. Forskjellene mellom de som mottar lønnsinntekt er mindre enn før. Men det vanskelige arbeidsmarkedet og den høye ledigheten på begynnelsen av 1990-tallet førte til at flere ble langvarig avhengige av ulike trygdeytelser, som gir lavere inntekt enn lønn. Samtidig har kapitalinntektene steget noe. I sum har dette ført til at forskjellen mellom de som har aller lavest og aller høyest inntekter, har steget noe. Arbeiderpartiet kan ikke akseptere at de økonomiske forskjeller mellom folk skal øke, og vil fremme tiltak for mer rettferdig fordeling. Levekårsproblemene til dem som har minst, er knyttet til mangel på arbeid, til livsfase, til utdanningsnivå, til sivil status, funksjonshemming og til etnisk bakgrunn. Det handler om et arbeidsliv med høye krav til formell kompetanse og effektivitet, om psykiske problemer, om rusmisbruk og om en tilværelse bygd på sosialhjelp eller trygd som det er vanskelig å komme ut av. Problemer har i tillegg en tendens til å hope seg opp hos noen grupper og enkeltpersoner. Vår utfordring må være å finne virkemidler og legge strategier for å skape mer likhet i menneskers livssjanser og levekår. Sosialdemokratiet godtar ikke at forskjellene øker eller at noen faller utenfor. Ulike velferdsordninger må veies mot hverandre når vi vil finne ut hvilke tiltak som er best egnet til å skape likhet. Trygde og kontantoverføringer er med på å sikre alle et minimum av velstand, men de kan også lett bli en sovepute og en erstatning for tjenester og tilbud som ikke eksisterer. Samtidig som kontantoverføringene øker, er ulikhet og mangler i tjenestetilbudet med på å befeste og skape forskjeller. Et barn i førskolealder som til tross for søknader ikke får barnehageplass, taper noe det er vanskelig å erstatte med høye kontantoverføringer. Arbeidsledighetstrygd er med på å berge økonomien til den enkelte ledige, men det er først og fremst tilbud om utdanning eller opplæring som kan få vedkommende over i arbeid igjen og dermed hindre at forskjellene utvides. Over en million av Norges befolkning mottar trygdeytelser, to millioner har lønnsarbeid. Forholdet mellom antallet som har lønnsarbeid og de som mottar trygd, vil bli enda skjevere et stykke ut i neste århundre. Som en følge av bedre sosiale og helsemessige forhold og fordi det fødes færre barn enn for noen tiår tilbake, vil andelen eldre øke. Behovet for helsetjenester og eldreomsorg vil bli større, og de som er pensjonister vil ha tjent opp rett til større utbetalinger fra folketrygden enn dagens eldre har. Økende pensjons og velferdsutgifter må dekkes av yrkesbefolkningen og fellesskapets sparing. Vi må gjøre fordelingspolitiske valg nå som kan sikre velferdssamfunnets økonomi inn i et nytt årtusen. Satsing på utdanning og forskning er utgifter til inntekts ervervelse. Det gir arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe som er nødvendig for å bære velferdsordningene økonomisk. Erfaringene viser at land som har høy ledighet, også er tvunget til å skjære i velferden. Noen land er kommet inn i en ond sirkel der store underskudd i offentlige budsjetter tvinger fram stadig nye nedskjæringer med økende ledighet som resultat. Vårt alternativ må være å husholdere slik at velferdssamfunnet ikke kommer i en gjeldsklemme. Da må vi ha kontroll med både inntekts og utgiftssiden i det offentlige regnskapet. Dersom vi bevilger oss mer enn økonomien tillater, er det de som er mest avhengige av vår felles velferd, som taper mest. Da settes arbeidet for likhet i revers. Retten til hjelp ved sykdom er grunnleggende for like vilkår og livskvalitet. Ny teknologi og medisinske oppdagelser gjør det mulig å kurere flere sykdommer og lidelser. Men flere og bedre behandlingstilbud gir også økt etterspørsel og ventelister. Til tross for at det aldri er behandlet flere i norsk helsevesen, er ventetiden fortsatt for lang for mange pasienter. Nye behandlingsmetoder og flere eldre i befolkningen stiller krav om større bevilgninger til helse i årene som kommer. Samtidig utfordres vår evne til å

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti.

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti. Miljøpartiet De Grønne Nettside: www.mdg.no/ Telefon: (+47) 23 69 94 11 E-post: mdg@mdg.no Adresse: Skippergata 33, 0154 Oslo Dette er et utkast. Landsmøtet i april 2013 vedtar nytt prinsipprogram. Grønne

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019

Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019 Program for Risør Arbeiderparti 2015-2019 Sterke fellesskap og solidaritet med hverandre skaper et godt lokalsamfunn. Det omfatter både rettigheter og plikter. Grunnleggende verdier like muligheter Arbeiderpartiet

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Kommunestyrevalget 2007

Kommunestyrevalget 2007 Kommunestyrevalget 2007 Vi vil gjøre Rauma bedre. Rauma er en flott kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo i for de fleste av oss. Men mye kan bli bedre. Skolen har forsatt mangler.

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer