1. Innledning Bakgrunn for KVU-arbeidet Bred politisk vilje til å prioritere havromsteknologi Politisk forankring...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning... 1. 1.1 Bakgrunn for KVU-arbeidet... 1. 1.2 Bred politisk vilje til å prioritere havromsteknologi... 2. 1.2.1 Politisk forankring..."

Transkript

1

2

3 i INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn for KVU-arbeidet Bred politisk vilje til å prioritere havromsteknologi Politisk forankring Nasjonal forsknings- og industriforankring Europeisk forankring Forankring i utdannings- og forskningsstrategi ved NTNU og SINTEF Prosessen og organisering av arbeidet Beslutninger og videre prosjektfremdrift Behovsanalysen Formål med analysen Dagens fasiliteter kort overblikk Marinteknisk Senters rolle og oppgaver Marinteknisk Senter (MTS); kort beskrivelse Dagens infrastruktur i Marinteknisk Senter Aktiviteter, oppdrag og kunder ved Marinteknisk Senter Institutt for marin teknikk MARINTEK - noen nøkkeltall Eierforhold og fordeling av kostnader og inntekter Fagmiljøene i tilknytning til anleggene på Brattøra - SeaLab SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Marin miljøteknologi NTNU Senter for fiskeri og havbruk NTNUs satsingsområde Marin Trondheim Biologiske Stasjon (TBS) Advanced Underwater Robotics Laboratory (AUR-Lab)... 28

4 ii 2.5 Konkurrenter i FoU-markedet Skipsteknologi og olje/gass Fiskeri, havbruk Kystsoneutvikling Kartlegging, overvåkning, forvaltning og utvikling av havrommet Hovedsvakheter ved dagens anlegg Tyholt-anleggene Svakheter med laboratoriene i tilknytning til SeaLab Overordnede utfordringer til havs og i kystnære områder Grunnleggende utviklingstrender fram mot 2020 og Problemstillinger knyttet til forskjellige næringer og aktiviteter FoU-etterspørselstrender fram mot Utvikling i totalmarkedet oppsummering Skipsfart og skipsbygging Offshore olje- og gassutvinning Fornybar havenergi (offshore vindkraft og havenergi) Fiskeri og havbruk Arktiske forhold Andre havromsrelaterte aktiviteter Utdanning og kompetanse innen marin teknikk i Norge Interessenters behov Strategidokumentet Samfunnsmål for virksomheten Effektmål Usikkerhet og kritiske suksessfaktorer Kravdokumentet Generelle krav til teknologi Krav til FoU-kompetanse og verktøy knyttet til de ulike applikasjonsområder... 77

5 iii Skipsteknologi Olje og gass Havbasert fornybar energi, inkl. vind Fiskeri og havbruk Andre havromsrelaterte aktiviteter Spesielle krav og funksjoner under arktiske forhold Krav til laboratorier og andre eksperimentelle anlegg Hydrodynamiske laboratorier Konstruksjonslaboratorium Energilaboratorium Laboratorier og anlegg for fiskeri og havbruk Fullskala målinger og kontroll; feltstasjon ( sjølaboratorium ) Eksperimenter med arktiske problemstillinger Krav til utvikling og anvendelse av moderne regneverktøy Krav til driftsøkonomi og effektivitet ved senteret Krav til hensiktsmessig organisering Føringer fra NTNUs styre Mulighetsstudien Rom for få slike sentre i verden Hoveddelen av et norsk senter må ligge i Norge Deler av senteret kan ligge i utlandet, eller man kan få utenlandske partnere til Norge Trondheim er den beste lokaliseringen i Norge Hva senteret konkret bør inneholde må vurderes i alternativanalysen Organisering og finansiering av senteret må vurderes i KS2-prosessen Referanser

6 iv Definisjoner og forkortelser Følgende begreper som benyttes i dokumentet er definert: Tabell 0.1 Begreper og definisjoner i rapporten. Begrep Marin Maritim Marin teknologi Marin virksomhet Maritim virksomhet Maritime operasjoner Marine operasjoner Havrommet Havromsteknologi Definisjon Omfatter alt som lever i eller hører til havet Betegner sammenheng med havet Kunnskap om hvordan konstruksjoner skal utformes for definerte oppgaver, og motstå og eventuelt gjøre nytte av miljøet til havs. Marin teknologi er et delområde innen havromsteknologien. Teknisk/administrativ aktivitet knyttet til drift av utstyr og enheter til havs Produksjon og tjenesteyting, der sjøtransport eller arbeid til havs er en viktig del. Omfatter støtteaktiviteter til marin virksomhet, herunder verfts- og utstyrsproduksjon. Teknisk/administrativ drift som har sammenheng med fartøyers virksomhet til havs (oftest sjøtransport), der varigheten av en kjede av enkeltaktiviteter er lang og planlegging/beslutninger og vurderinger gjøres på forhånd, av ledelse/organisasjon på land. Utførelse av forhåndsdefinerte og ofte ikke rutinepregete oppgaver til havs av kort varighet, der menneskelige beslutninger og handlinger underveis inngår. Spesialisert utstyr benyttes og miljølaster gir begrensninger for beslutninger og utførelse. Detaljnivå i oppgavedefinisjon kan variere. Med havrommet menes havets overflate, havdypene samt de geologiske formasjonene på havbunnen. Havromsteknologi er settet av teknologier som kreves for å gjøre bruk av havrommets ressurser og muligheter på en miljørobust måte. Marin teknologi er et delområde innen havromsteknologien.

7 v Tabell 0.2. Liste med forkortelser benyttet i rapporten. ACE AT AUR-Lab AUV BAT BOE BOP CeMARE CeSOS CFD CMR CSSRC CREATE CTL DHI DHL DNV DP DTU EER EREC EU-OEA FAO FE FME FMB AquaCulture Engineering Arktisk teknologi Applied Underwater Robotics Laboratory Autonomous Underwater Vehicle Institutt for bygg, anlegg og transport Barrel Oil Equivalent Blow-Out Preventer Ny SFF-søknad til oppfølging av CeSOS Centre for Ships and Ocean Structures Computational Fluid Dynamics Christian Michelsens Institutt Statlig kinesisk modelltank Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Coal to Liquids Dansk miljø innenfor kystsoneutvikling Nederlandsk miljø innenfor kystsoneutvikling Det Norske Veritas Dynamisk Posisjonering Danmarks Tekniske Universitet Escape, Evaquation and Rescue European Renewable Energy Council European Ocean Energy Association FNs matvareorganisasjon Finite Element Senter for fornybar energi Faggruppe for marin byggteknikk

8 vi GEO GMES GTL HSVA HUB IEA IFE IRIS IMO IMT INSEAN IO ITTC IVT LDV KMB-prosjekt MB MCD MC-lab MIT MSFD MTS M.Sc NFR NGL NINA NIVA NOWITEC Group on Earth Observations Global Monitoring for Environment and Security Gas to Liquids Konkurrent til Marintek i Hamburg Maritime Knowledge Hub Professorat International Energy Agency Institutt for energiteknikk International Research Institute of Stavanger FNs maritime organisasjon Institutt for Marin Teknikk Italiensk samarbeidspartner for Marinteknisk Senter Integrerte Operasjoner International Towing Tank Conference NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Laser Doppler Velocimeter Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning Marin byggteknikk Marine Coastal Development Marine Cybernetics laboratorium Massachusetts Institute of Technology EUs marine forvaltningsstrategi Marinteknisk Senter Master of Science Norges forskningsråd Natural Gas Liquids (kondensat) Norsk Institutt for Naturforskning Norsk Institutt for Vannforskning Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology

9 vii NRC NTH NTNU NTU OTRC PhD PHRI PIV ROV SFF SMS SSO SSPA TBS TLP TUHH UAV UNIS VIV VVT Kanadisk miljø innenfor kystsoneutvikling Norges Teknisk Høyskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Nanyang Technological University, Singapore Offshore Technology Research Center, Texas, USA Doktorgrad(sutdanning) (Doctor of Philosophy) Japansk miljø innenfor kystsoneutvikling Particle Imaging Velocimetry Remotely Operated Vehicles Senter for fremragende forskning Ship and Maneuvering Simulator Centre Surveillance, Simulation and Operation SSPA AB (svensk konkurrent til MARINTEK) Trondhjem Biologiske Stasjon Tension Leg Platform Hamburg Tekniske Universitet Unmanned Air Vehicles Universitetssenteret på Svalbard Virvelinduserte Vibrasjoner Variable Valve Timing

10 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for KVU-arbeidet Norge har i generasjoner vært en maritim stormakt. Det skyldes vår nærhet til og avhengighet av havet kombinert med langsiktig tenkning, modige beslutninger og marinteknisk kunnskap og kompetanse. Maritim virksomhet i Norge sysselsatte i 2009 i underkant av personer og bidro med ca. 130 mrd. NOK i brutto verdiskaping, noe som tilsvarer ca. 8 prosent av total verdiskaping eksklusive olje- og gassvirksomheten og offentlig sektor (Menon, 2011). Havromsteknologi og marin teknologi og kompetanse er også en kritisk innsatsfaktor innenfor offshore olje og gass, samt fiskeri- og oppdrettsvirksomhet. Nye næringer som for eksempel fornybar havenergi krever betydelig kunnskap og innovasjon. Havrommet har bidratt til velstandsutviklingen i Norge i generasjoner og ført til at norsk industri i dag er verdensledende innenfor en rekke av de havromstilknyttede næringene. Marin teknologi i flerfaglighet med andre disipliner har gjort dette mulig. Havrommet er viktig for å kunne møte de store globale utfordringene relatert til mat, energi og klima. Fornybar havenergi er et område i rivende utvikling. Mer enn halvparten av jordas overflate er dekket av hav med dyp større enn 3000 meter. Vi vet lite om dette havrommet, men vet at det i fremtiden vil være viktig å gjøre bruk av ressursene på disse dypene på en bærekraftig måte for å møte de store globale utfordringene. Utvikling av marin teknologi og havromsteknologi for øvrig vil være en viktig innsatsfaktor i dette arbeidet. Fagmiljøene ved MARINTEK og NTNU, som utgjør dagens Marinteknisk Senter er sammen med deler av SINTEF i dag internasjonalt ledende innen viktige deler av havromsteknisk forskning og utvikling. Forskningslaboratoriene på Tyholt i Trondheim har vært grunnstammen i det arbeidet som disse institusjonene har utført. Deler av anlegget er 70 år gammelt, og tilfredsstiller ikke kravene til et fremtidig verdensledende kunnskapssenter innen havromsteknologi. Man opplever at utenlandske aktører går forbi Norge med hensyn til havromsteknisk kunnskap, laboratorier m.m. Man vet ikke i dag hvilke behov for kunnskap om havrommet som vil etterspørres i årene fremover, men det er åpenbart at et kunnskaps- og teknologisprang vil finne sted innenfor utforsking av havrommets ressurser og muligheter. Den foreliggende konseptvalgutredningen identifiserer behovene og kravene som må innfris for at Norge også i fremtiden skal være internasjonalt ledende på å gjøre bruk av havrommets ressurser og muligheter. Kunnskap vil være nøkkelen i dette arbeidet. Fremtidens Kunnskapssenter for Havromsteknologi vil være navet i en slik satsing. De faglige utfordringene som må løses vil kreve flerfaglighet i sin tilnærming, noe det er lagt stor vekt på i dokumentet.

11 2 Arbeidet tar utgangspunkt i konklusjonene fra en forstudie som ble gjennomført i (se kapittel 1.5), og fokuserer på de tematiske områdene og virksomhetene innenfor primært det marintekniske feltet som finnes i Trondheim i dag. Dette innebærer en viss innsnevring av det tematiske feltet i forhold til forstudien, som begrunnes i resultatet av en prosess som en naturlig del av konseptvalgutredningen for realitetsorientering av konseptet for et fremtidig kunnskapssenter. 1.2 Bred politisk vilje til å prioritere havromsteknologi NTNU, MARINTEK og /Ocean Space Centre er nevnt en rekke ganger i ulike offentlige dokumenter de senere årene. Dette viser at det har vært stor politisk oppmerksomhet om prosjektet, noe som danner et viktig bakteppe for KVU-arbeidet Politisk forankring I innstillingen fra Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (Innst. S. nr. 232 ( ) til regjeringen Bondeviks Forskningsmelding 2005 Om vilje til forsking (St. meld. nr. 20 ( ) heter det bl.a.: Komiteen viser til at NTNU og Marintek i Trondheim representerer Europas tyngste maritimt tekniske forskningsmiljø. Komiteen mener flere land, deriblant EU-landene, bør inviteres til å trekke større veksler på det norske miljøet. Komiteen ber derfor Regjeringen arbeide for at Marintek kan bli et europeisk forskningslaboratorium. I Maritim Strategi 2007: Stø kurs. Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer (NHD, 2007) er ett av flere hovedmål at Norge skal bli verdensledende på maritim forskning og innovasjon. Det heter bl.a.: Det er gjennom årene gjennomført tunge investeringer i eksperimentell infrastruktur i forskningsmiljøene ved MARINTEK og NTNU i Trondheim. Disse er i dag internasjonalt ledende innen sine felt. Det er imidlertid etter hvert behov for betydelige oppgraderinger og nyinvesteringer for at miljøene skal kunne opprettholde sin internasjonale konkurransekraft og tilby den norske næringen attraktive forskningstjenester. Regjeringen vil oppgradere og styrke den maritime forskningsinfrastrukturen ved MARINTEK. Året etter gjentok regjeringen dette i Innovasjonsmeldingen 2008 Et nyskapende og bærekraftig Norge (St. meld. nr. 7 ( )) og gikk videre: For at forskningssenteret og laboratoriene i Trondheim fortsatt skal kunne opprettholde sin internasjonalt ledende posisjon er det viktig at de tilfredsstiller de norske maritime næringenes behov i dag og i årene som kommer. Samtidig ble det gitt en bevilgning fra Nærings og handelsdepartementet til en forstudie for å konkretisere planene om et nytt marinteknisk kunnskapssenter i Trondheim. I Regjeringens Maritime strategi 2009 Stø kurs 2 år etter (NHD, 2009) pekte regjeringen på at Gjennom MARINTEK SINTEF og NTNU i Trondheim har Norge et verdensledende forskningsmiljø. For å styrke dette har myndighetene gitt tilsagn til forprosjektet Den tredje

12 3 bølgen [Ocean Space Centre] ( ). Prosjektet skal kartlegge behovet for oppgradering av MARINTEKs infrastruktur for testing og forskning. I Forskningsmeldingen 2009 Klima for forskning (St.meld.nr 30 ( )) henviste Regjeringen til at offentlig-privat samarbeid (OPS) vil kunne bidra til å realisere forskningsinfrastruktur som har stor betydning for næringslivet og offentlige forskningsmiljøer. Forskningsinstituttet Marintek og Institutt for marin teknikk ved NTNU har sammen med næringslivet tatt initiativ til å utrede muligheten for et neste generasjons forsknings- og laboratoriesenter i havrommet. Målet for dette kunnskapssenteret er å styrke Norges posisjon som maritim nasjon. I tillegg vil et slikt senter gi muligheter for å studere sentrale problemstillinger som har stor betydning for miljø og klima, for balansert utnyttelse av maritime ressurser, for tilgang til energi og for utvikling i nordområdene. Dagens maritime infrastruktur i Trondheim har begrensninger. Det er blant annet identifisert et behov for større vanndyp for å gjennomføre gode simuleringer med mer troverdige resultater enn det som laboratoriene i Trondheim kan tilby. Regjeringen har gått inn med 8 millioner kroner i et forprosjekt som skal vurdere mulighetene for å realisere visjonen om et nytt maritimt kunnskapssenter. I Regjeringens nordområdestrategi Nye byggesteiner i nord (departementene, 2009) heter det at kunnskap er nøkkelen til næringsutvikling i nordområdene. Bare ved å bygge kunnskap for, om og i nord kan vi utnytte disse områdenes unike muligheter, og løse utfordringer vi står overfor i nord. Om er det uttalt at Norge skal videreføre og befeste sin posisjon som en innovativ maritim nasjon. Derfor er det gitt tilsagn til et forprosjekt for neste generasjons forsknings- og laboratoriesenter (Den tredje Bølgen). Regjeringens Petroleumsmelding En næring for framtida om petroleumsvirksomheten (Meld. St. 28 ( )) heter det bl.a. at «Norge har høy kompetanse innen forskning, teknologi og innovasjon knyttet til havet. Et viktig norsk miljø på området er i Trondheim. Gjennom etablering av eksperimentell infrastruktur i forskningsmiljøene ved Marinteknisk Senter i Trondheim har MARINTEK og NTNU blitt internasjonalt ledende innen sine felt. Oppgraderinger er viktig for at slike forskningsmiljøer skal kunne tilby sine kunder, for eksempel innen petroleumsnæringen, attraktive forskningstjenester. Det er bakgrunnen for at Regjeringen har, sammen med næringsliv og fagmiljøer, finansiert en forstudie som kartlegger behovet for oppgradering av forskningsinfrastrukturen ved Marinteknisk Senter. Miljøene i Trondheim arbeider med å realisere et framtidig kunnskapssenter knyttet til havromsteknologi, Ocean Space Centre, i byen.» I dokumentet Næringsutvikling og grønn vekst Regjeringens strategi for miljøteknologi (departementene, 2011) heter det under avsnittet om "Forskning og kompetanseutvikling" bl.a. at "Meldingen viser også til at SINTEF-Marintek utreder mulighetene for å etablere et nytt nasjonalt marinteknisk forskningssenter et «Ocean Space Center» ".

13 4 Videre heter det i meldingen at: Etter initiativ fra nærings- og handelsministerens Strategiske råd for maritim utvikling (MARUT) har de maritime næringene utarbeidet forslag til en helhetlig miljø- og innovasjonsstrategi frem mot 2020, kalt Maritim 21. Ambisjonen er at Norge skal bli det mest attraktive lokaliseringslandet for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv og strategien prioriterer nødvendige teknologi- og innovasjonsområder. Maritim21 legger grunnlaget for det videre arbeidet på feltet maritim miljøteknologi" Nasjonal forsknings- og industriforankring I rapporten Verktøy for forskning. Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (NFR, 2008) påpekes det at krevende maritime operasjoner i tilknytning til offshore, utvikling og testing av innovativ skipsdesign og materialbruk innen maritim sektor vil kreve tilgang til omfattende testfasiliteter og utstyr. Laboratoriene på Marinteknisk Senter er også tatt inn som del av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur (Norges forskningsråd, 2010). Innenfor dette programmet er det søkt om midler til å oppgradere eksisterende anlegg inntil neste generasjons senter kan bli realisert. Andre initiativ som berører områder og tema med direkte relevans for Fremtidens Kunnskapssenter for Havromsteknologi er anbefalinger fra de strategisk rådgivende organene Maritim21, OG21 og Energi21. Mandatet til disse organene er å etablere en helhetlig og industriforankret nasjonal strategi som sikrer at de nasjonale aktørene er samlet om felles mål, retning og prioriteringer innen de respektive bransjene, og at forskningstemaene og FoUutfordringene forankres i industrien. I lanseringsrapporten for Maritim21 (2010) (www.maritim21.no) skisseres det sju innsatsområder med tilhørende aktiviteter og forventede resultater. Tilknyttet innsatsområdet kunnskapsnav og infrastruktur anbefaler Maritim21 å etablere Ocean Space Centre og tilhørende nettverk for å kunne drive forskning, utvikling og undervisning på høyeste internasjonale nivå. I strategidokumentet til OG21 (2010) (www.og21.org) understrekes det at forskningsinstituttene og universitetene utgjør en viktig del av den norske petroleumsklyngen og for å løse de utfordringene OG21 har identifisert så er det viktig at instituttsektoren fokuserer på (a) utdanning og rekruttering av petroleumsforskere, (b) oppbygging av solide nasjonale forskningsgrupper som kan hevde seg internasjonalt, (c) bygging, oppgradering og vedlikehold av en forskningsinfrastruktur i verdensklasse, og (d) samarbeid med næringen om kompetanseprogrammer og anvendt forskning samt testing og pilotdemonstrasjon. Energi21 (www.energi21.no) som omfatter fornybar energi, energisystemer, energieffektivisering, og karbonfangst og -lagring, legger til grunn at innovasjonene skjer i nettverk som inkluderer forskning, utvikling og demonstrasjon mer eller mindre samtidig ( ). God infrastruktur for forskning og demonstrasjon vil være viktig.

14 5 En annen referanse er Havbruk 2020 Grensesprengende hvis... En foresightanalyse om norsk havbruk utarbeidet av Norges forskningsråd og Innovasjon Norge (NFR, 2004). 1.3 Europeisk forankring Norge, representert ved Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), har tatt initiativ til forskningsprogrammet Joint Programming Initiatives Healthy and Productive Seas and Oceans, forkortet JPI Oceans. I alt 17 europeiske land samt EU-kommisjonen har sluttet seg til dette initiativet for å være med på å utvikle en felles plattform for å finne løsninger for bærekraftig bruk av havets ressurser og teknologiutvikling, samtidig som hensynet til det marine miljøet ivaretas. Norge koordinerer arbeidet sammen med Spania og Belgia. Målet er at dette skal bli den største koordinerte og integrerende satsingen på marin og maritim forskning og utvikling noensinne. JPI som arbeidsform innebærer at nasjonale forskningsprogrammer, infrastruktur, bevilgninger med mer koordineres for å oppnå gode resultater. Gjennom koordinerte aktiviteter, som utlysninger av midler til FoU-prosjekter, nettverksaktiviteter, bevilgninger til infrastrukturprosjekter og stipendordninger skal JPI-ene skape kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. JPI-ene kan ta i bruk alle former for virkemidler. I EU-rapportene Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans, 2010) 1, A European Strategy for Marine and Maritime Research (EU, 2008) 2 og A vision for strengthening world-class research infrastructures in the ERA (EU, 2010) 3 påpekes følgende forhold knyttet til marin forskning og forskningsinfrastruktur: Behov for økt vitenskapelig kunnskap om (a) marine systemer (oseanografisk og biologisk), (b) interaksjon mellom hav og klima, endringer i havnivå, kystlinjeerosjon og marine økosystemer, og (c) legge til rette for utvikling av nye produkter, tjenester og næringer basert på havrommets ressurser. Dette omfatter blant annet fiskeri og havbruk, biomasse til energiproduksjon, shipping, olje/gassutvinning, mineralutvinning, fornybar energiproduksjon, CO2-lagring, mv. For å løse disse behovene trengs det bl.a. å utvikles systemer for måling og overvåkning av hav og kystlinje, utvikles bedre modeller for simulering, beregning og prediktering innen en rekke fagfelt, samt å legges til rette for økt utforskning av havrommet både med utgangspunkt i politiske og regulatoriske føringer, og gjennom 1 Healthy and Productive Seas and Oceans: A Joint Programming Initiative to meet the Grand Challenge regarding European Seas and Oceans. (EU, Joint Programming Initiative, 2010) (www.jpi-oceans.eu) 2 A European Strategy for Marine and Maritime Research: A coherent European Research Area framework in support of a sustainable use of oceans and seas, COM(2008) 534 final (EU, 2008). 3 A vision for strengthening world-class research infrastructures in the ERA: Report of the Expert Group on Research Infrastructures (EU, 2010).

15 6 europeisk koordinert FoU-innsats og oppbygging av nødvendige laboratorier og testfasiliteter. Langsiktig satsing på utdanning, forskerrekruttering og oppbygging av europeiske, multi-sektorielle Centres of Excellence vil være avgjørende faktorer for å lykkes. Energiforsyning og utvikling av bærekraftig ny energiproduksjon, herunder vindkraft, solenergi og havenergi, er en av Europas viktigste utfordringer for fremtiden. Etablering av nødvendig forskningsinfrastruktur vil være så ressurskrevende at koordinert innsats og internasjonalt samarbeid on a grand scale vil være helt avgjørende for å løse fremtidens energiutfordringer. Det er også etablert flere andre relevante initiativ innen EU-systemet, bl.a.: Europe A European Strategy for smart, sustainable and inclusive growth, COM (2010) AQUAculture infrastructures for EXCELLence in European Fish research. Et EU prosjekt som samler alle ledende infrastrukturer og laboratorier for havbruksforskning i Europa. 1.4 Forankring i utdannings- og forskningsstrategi ved NTNU og SINTEF I 2009 startet Institutt for marin teknikk ved NTNU prosjektet Fremtidens Marinstudium. Arbeidet har som overordnet mål å foreslå endringer og tiltak som skal bidra til å sikre at NTNU også i fremtiden vil utdanne sivilingeniører i marin teknikk og havromsteknologi med den kvalitet og de ferdigheter som samfunnet og næringen har behov for. NTNU ønsker å se strategisk og visjonært på utformingen av studier innen marin teknikk i et års perspektiv. En endelig anbefaling er ventet høsten IVT-fakultetet ved NTNU (Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi) har nedsatt et utvalg som har utarbeidet en strategi for utvikling av laboratoriene ved fakultetet. En av konklusjonene er en anbefaling om fortsatt satsing på laboratorier som en integrert del av virksomheten. NTNU vedtok i 2009 en strategiplan for Marine Coastal Development 4. Planen støtter blant annet opp under etableringen av Ocean Space Centre. I tillegg er det en rekke pågående og planlagte forsknings- og utviklingsprosjekter som vil være direkte relatert til, evt. være forløpere til aktivitetene i et fremtidig Ocean Space Centre. Et slikt initiativ er SmartCoast som har som mål å etablere en integrert utstyrsplattform for marin tverrfaglig forskning, utdanning og utvikling der SINTEF, NTNU, NINA og NIVA er partnere. Et annet er NTNUs etablering av "Advanced Underwater Robotics Laboratory" (AUR-lab) som er en tverrfaglig satsing mellom IMT, Institutt for Kybernetikk, Institutt for 4 Strategic Research Area NTNU Marine Coastal Development: Science Plan 2020 Vision and Strategic Research Agenda

16 7 elektronikk og telekommunikasjon, CESOS, Institutt for Biologi og Vitenskapsmuseet (marin arkeologi) med fokus på undervanns robotikk. Ocean Space Centre er også forankret i SINTEF-konsernets strategiske satsingsområder, senest omtalt i SINTEFs Melding om forskning og innovasjon (2010). 1.5 Prosessen og organisering av arbeidet Det ble i gjennomført en forstudie for å vurdere grunnlaget for et marinteknisk kunnskapssenter i Trondheim. Forstudien ble finansiert av Nærings- og handelsdepartementet (NHD), næringslivet og kunnskapsmiljøene. Sluttrapporten fra forstudien ble oversendt Nærings- og handelsdepartementet i januar 2010 (MARINTEK, 2010). På bakgrunn av denne ble det besluttet å utarbeide en Konseptvalgutredning (KVU) for å vurdere ulike alternativer for å realisere et i Trondheim. Nærings- og handelsdepartementet ga MARINTEK i oppdrag å lede arbeidet med å utarbeide KVU-en. Prosjektarbeidet startet i januar 2010 og ble avsluttet i september En rekke institusjoner og personer har bidratt i arbeidet med KVU-en. Figur 1.1 viser den formelle organiseringen av prosjektarbeidet. Figur 1.1: Prosjektorganisasjonen. Styret MARINTEK Prosjektansvarlig (AD) Prosjektleder Referansegruppe Prosjektgruppe (MARINTEK/NTNU/SINTEF) Innleide ressurser Figur 1.1 viser at styret i MARINTEK er ansvarlig for utarbeidelsen av KVU-en overfor NHD. Prosjektansvarlig for arbeidet hos MARINTEK er adm. dir., mens prosjektleder har vært Dr Atle Minsaas. Han har knyttet til seg en prosjektgruppe med representanter fra

17 8 MARINTEK, NTNU og SINTEF. Prosjektgruppa har hatt bistand fra innleide, eksterne ressurser fra flere konsulentselskaper. Prosjektet har knyttet til seg en referansegruppe bestående av Ulstein Group, Statkraft, Statoil, Det Norske Veritas, Havforskningsinstituttet, Teekay, SINTEF og NTNU. I tillegg har man som del av utredningsarbeidet gjennomført en utstrakt møtevirksomhet og kommunikasjon med et stort utvalg øvrige aktører innen industri og akademia. Denne kontaktflaten har vært viktig både for å få innspill til utredningsarbeidet og for å forankre prosjektet. NHD har hatt ansvaret for å forankre KVU-prosessen hos andre berørte fagdepartement, i første rekke Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Det har vært avholdt flere møter mellom departementene. 1.6 Beslutninger og videre prosjektfremdrift KVU-en oversendes Nærings- og handelsdepartementet Departementet har deretter ansvaret for den videre fremdriften av prosjektet, herunder å sørge for ekstern kvalitetssikring (KS1), behandling i Regjeringen og eventuelt å fremme forslag til bevilgning for Stortinget for en detaljprosjekteringsfase med ekstern kvalitetssikring (KS2). Det er antatt at eventuell byggeaktivitet tidligst kan komme i gang i 2015.

18 9 2. Behovsanalysen 2.1 Formål med analysen Behovsanalysen skal kartlegge og beskrive bakgrunnen for tiltaket, dvs. hvorfor en vurderer å etablere et. Analysen skal i henhold til retningslinjene beskrive hva som er det prosjektutløsende behov, hvilke positive konsekvenser som det er behov for å maksimere og hvilke negative konsekvenser det evt. er behov for å minimere. Kartlegging av interessenter/aktører er også en viktig del av behovsanalysen. Avhengig av type tiltak og sektor kan ulike framgangsmåter benyttes. Siden dagens Marinteknisk Senter for en stor del opererer i konkurranseutsatte markeder har kartlegging av fremtidig etterspørsel stått sentralt ved utarbeidelsen av behovsanalysen. Dette er gjort gjennom kartlegging av sentrale utviklingstrender innenfor relevante sektorer, og samtaler med nøkkelkunder, samarbeidspartnere m.m. Det er imidlertid både krevende og til dels umulig å vurdere hvilke typer forsknings- og utredningstjenester som vil etterspørres fram mot Historien viser blant annet at det sannsynligvis vil oppstå nye næringer med til dels andre forskningsbehov enn de en i dag kan se for seg. Det er derfor av avgjørende betydning å satse på fleksible tekniske anlegg som lett kan omstilles for å møte endringer i markedets behov. En slik fleksibilitet har vært avgjørende for den suksessen Marinteknisk Senter hittil har hatt. Kartlegging av konkurrentenes ståsted og fremtidige planer har også stått sentralt. Dette er også svært krevende, ettersom informasjon om planer er noe som man ikke offentliggjør før eventuelle investeringer er vedtatt. 2.2 Dagens fasiliteter kort overblikk Dagens anlegg i Trondheims-området som vil inngå i et nytt Kunnskapssenter for Havromsteknologi er følgende: Marinteknisk Senter (MTS) på Tyholt i Trondheim består av forskningsinstituttet MARINTEK samt av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) sitt institutt for marin teknikk. I tillegg er NTNUs Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS), et Centre of Excellence, også lokalisert der. MTS representerer den vestlige verdens største undervisnings- og forskningssenter innen marin teknikk, med et anerkjent høyt faglig nivå innen flere felt. Sentret inneholder flere store og små laboratorier. SeaLab er et fellesnavn på flere relaterte SINTEF- og NTNU-institutter og avdelinger med laboratorier, som i 2005 ble samlet under ett tak på Brattøra i Trondheim. o SINTEF Fiskeri og havbruk AS er et forskningsinstitutt med aktiviteter innen fiskeriteknologi, havbruksteknologi, prosessteknologi og marin ressursteknologi, og gjennomfører bl.a. internasjonale prosjekter og

19 10 rådgivningsoppdrag. Instituttet disponerer flere laboratorieanlegg lokalt i Trondheim og i Hirtshals i Danmark, samt storskalaanlegget ACE (AquaCulture Engineering) utenfor kysten av Trøndelag. o SINTEF Marin miljøteknologi er en avdeling i SINTEF Materialer og kjemi med aktiviteter innen eksperimentelle overvåknings- og modelleringsstudier i forbindelse med akutte og regulære utslipp av olje og kjemikalier til marint og terrestrisk miljø. o Institutt for biologi v/ Seksjon for marin vitenskap ved NTNU er også representert ved SeaLab, med fokus på en bærekraftig forvaltning, produksjon og utnyttelse av biologiske marine ressurser. NTNUs Senter for fiskeri og havbruk utgjør en av avdelingene, og det er utstrakt samarbeid med SINTEF lokalt. De disponerer også forskningsskipet Gunnerus. Trondheim Biologiske Stasjon (TBS), som ligger ved sjøkanten i Trondheims-fjorden et par kilometer nordvest for bysentrum, er et senter for NTNUs marinbiologiske forskning. Det inneholder en rekke sjøvannsfasiliteter og egen kai med to forskningsfartøy tilgjengelig, deriblant Gunnerus se over. 2.3 Marinteknisk Senters rolle og oppgaver Marinteknisk Senter (MTS); kort beskrivelse Marinteknisk Senter består som nevnt av to deler: MARINTEK og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) ved Institutt for marin teknikk (IMT). MARINTEK driver næringsrettet strategisk forskning, anvendt forskning og kommersiell oppdragsvirksomhet innenfor marin teknikk. NTNUs hovedfokus er høyere utdanning innen marin teknikk på MSc- og PhD-nivå. Den strategiske forskningen er en fellesarena for begge parter, og det er etablert felles strategier for næringsrettet strategisk forskning. De marintekniske laboratoriene eies av NTNU og opereres av MARINTEK i samarbeid med NTNU. MARINTEK og IMT utgjør til sammen et av de sterkeste utdannings- og forskningsmiljøene innenfor marin hydrodynamikk og marine konstruksjoner på verdensbasis. Laboratoriene brukes av forskere på MARINTEK og NTNU i forsknings- og utdanningsøyemed. Videre benyttes de gjennom betalte forskningsprosjekter av norsk og internasjonal industri, norske myndigheter mv. Dette representerer den største bruken av fasilitetene. Forskere fra andre norske institusjoner har også tilgang til anleggene på samme vilkår som andre eksterne brukere. Gjennom internasjonalt forskningssamarbeid er laboratoriene også i noen grad tilgjengelige for forskere fra andre land, for eksempel gjennom EU-finansierte prosjekter. Samarbeidet fungerer som indikert av prinsippene i Figur 2.1.

20 11 Figur 2.1: Samarbeidet mellom MARINTEK og NTNU innenfor MTS. Kilde: MARINTEK Spredning av resultater og kunnskap skjer gjennom publisering i internasjonale forskningstidsskrifter og konferanser basert på de ulike studiene og prosjektene som gjennomføres i laboratoriene. Men vel så viktig er at bruken av resultatene har stor nytte for kundene og samfunnet gjennom nye investeringsprosjekter. Laboratoriene er sentrale leverandører av kunnskap om ny teknologi til de tre største eksportindustriene i Norge, nemlig offshore olje og gassutvinning, fiskeri og akvakultur samt maritim (skip og skipsfart) Dagens infrastruktur i Marinteknisk Senter Marinteknisk Senter er en laboratorietung infrastruktur. Skipsmodelltanken ble åpnet 1. september 1939 og var en nasjonal satsing for å opprettholde og styrke Norges rolle som skipsfartsnasjon. Av de totale investeringskostnadene på ca. 1,4 mill. NOK var halvparten finansiert gjennom gaver fra næringslivsaktører, og resten via statsbudsjettet. Laboratoriene ble forsterket i 1967 ved påbygg av en kavitasjonstunnel for å kunne tilby en komplett pakke innenfor motstand og propulsjon av skip. På 1970-tallet startet næringslivsaktørene et nytt innsamlingsprosjekt for å få realisert et komplett marinteknisk senter på Tyholt som kunne samle den skipstekniske utdannelsen ved daværende NTH og Skipsteknisk Forskningsinstitutt som var blitt opprettet av daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd i Næringslivets bidrag til et konstruksjons- og maskinerilaboratorium og utdanningssenter utgjorde ca. 25 mill. av en investering på i alt ca. 75 mill. NOK. I 1979 ble skipsmodelltanken forlenget med 85 meter. I 1981 ble Havbassenget åpnet. Begge disse investeringene ble finansiert over statsbudsjettet. Igjen var det en stor satsing for å sikre Norges rolle som maritim nasjon som senere også viste seg å være avgjørende for å kunne

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Samspill med næringen for innovative løsninger

Samspill med næringen for innovative løsninger Samspill med næringen for innovative løsninger Yngvar Olsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Storby Marin seminar: Et marint kunnskapsløft Hvordan skal vi hevde Norge i den internasjonale

Detaljer

Erobringen av havrommet

Erobringen av havrommet Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk

Detaljer

Velkommen til Tyholt!

Velkommen til Tyholt! Velkommen til Tyholt! Næringsforeningen i Trondheimsregionen Fagråd havbruk og fiskeri 12. mai 2015 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt MARINTEK og erobringen av havrommet Kommunikasjonssjef Jo Stein

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Forsknings- og teknologisentre for fremtiden Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo, 10. april 2015 Dr Atle Minsaas Spesialrådgiver Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

The Ocean Space Centre

The Ocean Space Centre The Ocean Space Centre Hvor historikk og framtid samles i ny forskning Haugesund-konferansen 2014 5. Februar 2014 Direktør Oddvar Aam MARINTEK Oddvar.Aam@marintek.sintef.no Til refleksjon og ettertanke

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

SINTEF Fiskeri og havbruk

SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring

Detaljer

Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM)

Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM) Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM) Oddvar Inge Eide, administrerende direktør MARINTEK Jo Stein Moen, kommunikasjonssjef MARINTEK Erobringen av havrommet Norge er først og fremst et havland. Norges framtid

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

HAVKOMPETANSE. Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn 1

HAVKOMPETANSE. Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn 1 HAVKOMPETANSE Fremtidens kunnskapssenter i 2020? Verftskonferansen 5.november 2013 Unni Steinsmo Konsernsjef SINTEF. 1 SINTEF1950 2010: Fra oppdragskontor ved NTH til et av Europas største oppdragsforskningsselskaper

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Metier AS og Møreforsking Molde AS 1

Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Metier AS og Møreforsking Molde AS 1 Kvalitetssikring fase 1 (KS1 Konseptvalg) av Ocean Space Centre Rapport til Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartement Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Metier AS og Møreforsking

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode?

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen SINTEF-seminar Fjell, 18.november 2011 Sannhetens ord "I den

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK)

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) Høgskolen i Ålesund Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) ABF Forskning & Innovasjon Næringsog arbeidsliv AMO AHF AIR AIM Bachelor Bioingeniør, Bioteknologi

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009 MARUT MARUT Et løft for maritim næring Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer 13. mars 2009 Egil Rensvik Daglig leder MARUT MARUT Struktur Nærings- og Handelsministeren

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres

Detaljer

Næringsrettet kompetansefelt - Marin teknologi

Næringsrettet kompetansefelt - Marin teknologi Næringsrettet kompetansefelt - Marin teknologi Denne beskrivelsen skal gi et grunnlag for Forskningsrådets strategiske satsing på feltet. Marin teknologi er det vitenskapelige og ingeniørmessige grunnlag

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

%DNJUXQQ RJ IDJOLJ DYJUHQVQLQJ

%DNJUXQQ RJ IDJOLJ DYJUHQVQLQJ 0DULQWHNQRORJL 'HQQHEHVNULYHOVHQVNDOJLHWJUXQQODJIRU)RUVNQLQJVUnGHWVVWUDWHJLVNHVDWVLQJSnIHOWHW 0DULQWHNQRORJLHUGHWYLWHQVNDSHOLJHRJLQJHQL UPHVVLJHJUXQQODJIRUnNRQVWUXHUHE\JJHRJ RSHUHUHIDUW \HUNRQVWUXNVMRQHURJDQGUHLQQUHWQLQJHUSnRJXQGHUKDYHWVRYHUIODWH

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Energi AS 1 SINTEF Vår visjon Teknologi for et bedre samfunn Vår rolle Vi skaper verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon. Vi leverer løsninger for bærekraftig

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

NTNU O-sak 30/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 01.12.2015 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T

NTNU O-sak 30/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 01.12.2015 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T NTNU O-sak 30/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 01.12.2015 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusprosjekt i nye NTNU orientering

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010 CREATE Et senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi Tre industri og seks forskningspartnere

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Fremtiden ligger i havnæringene

Fremtiden ligger i havnæringene Fremtiden ligger i havnæringene Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Sjømatdagene Hell, 21.01.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Motkraft nummer

Detaljer

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Medlemsbedrifter i Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Aibek AS er en ledende leverandør av tjenester relatert til olje, gass og fornybar energi. Ambisjonene er

Detaljer

Årsrapport 2007: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002-2009)

Årsrapport 2007: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002-2009) Årsrapport 2007: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002-2009) Året 2007 MAROFF vedtok i 2007 å gi støtte sitt største prosjekt noensinne. Det ble bevilget i alt 31,5 mill. kroner til FellowSHIP

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Erfaringer fra innovasjonssentre

Erfaringer fra innovasjonssentre Erfaringer fra innovasjonssentre Seminar om forskningsdrevet innovasjon, Bergen 8. desember 2009 Dag Kavlie, Norges forskningsråd Hva kjennetegner et kompetansesenter? Forskningsmiljøer i nært samarbeid

Detaljer

Maritim sektor i Trøndelag

Maritim sektor i Trøndelag Bransjeanalyse 2014 Maritim sektor i Trøndelag Impello Management AS Jon Ragnar Viggen, senioranalytiker Guttorm Nygård, analytiker Britannia Hotell, 18.06.2014 Agenda Maritim analyse Trøndelag 2014 Hovedtrekk

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

SINTEFs innspill til "Et drømmeløft for et bærekraftig Norge"

SINTEFs innspill til Et drømmeløft for et bærekraftig Norge 1 SINTEFs innspill til "Et drømmeløft for et bærekraftig Norge" Vi takker for invitasjon til å levere et eget innspill til Drømmeløftet, som er et svært godt initiativ. Innledning Mange av de utfordringene

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Vil du jobbe som forskningsassistent? Vil du jobbe som forskningsassistent? leter etter engasjerte studenter som er interessert i å jobbe som forskningsassistent Du blir kjent med fagmiljøet og fagpersonene som jobber ved instituttet. Du vil

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Leif Magne Sunde 1 Havbruksteknologi Virksomhetsområder: HAVBRUKSKONSTRUKSJONER DRIFT / OPERASJON LOGISTIKK / SPORBARHET LANDBASERTE OPPDRETTSSYSTEMER 2 1

Detaljer