Frøya vindmøllepark. Tilleggsutredning. September Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frøya vindmøllepark. Tilleggsutredning. September 2005. Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag)"

Transkript

1 Frøya vindmøllepark Tilleggsutredning September 2005 Planområdet sett sørfra (Foto: Fylkesmann i Sør-Trøndelag) Et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS

2 FORORD Denne tilleggsutredningen er utarbeidet i forbindelse med de tilleggskrav som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påla tiltakshaver TrønderEnergi AS og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF (NTE) i eget skriv av 25. april Kravet i sin helhet finnes i vedlegg. Steinkjer, september 2005.

3 Innledning Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF, TrønderEnergi Kraft AS, og TrønderEnergi Nett AS har som tiltakshaver gjennomført tilleggsutredninger i forbindelse med søknad om konsesjon for bygging og drift av Frøya vindmøllepark i Frøya kommune i Sør-Trøndelag Fylke og nødvendig nettilknytning, inkludert transformatorstasjoner, SVC-anlegg (Static Var Compensator) og ny 132 kv kraftledning fra vindmølleparken til stamnettet i Orkdal. Det er gjennomført utredninger innen: 1) hubro 2) havørn 3) oppdatert teknisk/økonomisk beregning av nettilknytning til Tjeldbergodden 4) drikkevannskilden på Frøya 5) skyggekast for berørte hytter ved Kirkdalsvatnet 6) justerte kraftledningstraseer 7) elektromagnetiske felt 8) kystlynghei 9) reiseliv og turisme Rapportene vedlegges i sin helhet. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG HUBRO Kartlegging av hubro i planområdet Tiltakets påvirkning av hubro, beskrivelse av artens adferd og tiltakets mulige påvirkning av arten gjennom forstyrrelser, kollisjoner og forringet leveområde i anleggs- og driftsfasen HAVØRN Kartlegging av havørn i planområdet Tiltakets påvirkning av havørn, beskrivelse av artens adferd og tiltakets mulige påvirkning av arten gjennom forstyrrelser, kollisjoner og forringet leveområde i anleggs- og driftsfasen NETTILKNYTNING TJELDBERGODDEN Innledning Forutsetninger Teknisk/økonomisk vurdering av nettilknytning av Frøya vindpark til Tjeldbergodden forutsatt etablert sentralnett i dette punktet Sammenligning av alternativene Fordeler og ulemper ved å gjøre etableringen av Frøya vindpark avhengig av utbygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden Konklusjon DRIKKEVANNSKILDEN MED NEDBØRSFELT Vurdering av risikoen for forurensning fra vindmølleparken i anleggs- og driftsfasen 19 6 SKYGGEKAST KONKRETISERING FOR BERØRTE HYTTER VED KIRKDALSVATNET Sammendrag Innledning Utredningskrav Berørte fritidsboliger (hytter) i sone Resultater JUSTERTE KRAFTLEDNINGSTRASEER Innledning Ved bolighus ved Blåsmo transformatorstasjon Ved Sølberget Forbi regulert boligområde i Aunlia Ved Krokstadøra transformatorstasjon ELEKTROMAGNETISKE FELT Innledning Strømbelastning Måleresultater Vurdering av resultatene KYSTLYNGHEI Innledning Vurdering av hvordan særlig verdifulle forekomster av naturtypen kystlynghei i planområdet for vindparken kan bli berørt av tiltaket Avbøtende tiltak for eventuelle verdifulle forekomster REISELIV OG TURISME Innledning Ytterligere vurdering av mulige konsekvenser for reiseliv og turisme

5 1 SAMMENDRAG Det er gjennomført nye feltregistreringer for både hubro og havørn i løpet av våren Det ble til sammen registrert 1 flygende individ av hubro, men det ble registrert territoriehevdende par havørn innenfor planområdet. Konsekvensene av tiltaket er vurdert som meget store negative i anleggsfasen og tilsvarende store negative i driftsfasen. Når det gjelder habituering av havørn til planområdet i driftsfasen, viser tiltakshaver til etterregistreringer på Smøla. Det er gjennomført en tilleggsutredning for et tredje alternativ for nettilknytning (Tjeldbergodden, 132 kv). Dette alternativet, med utgangspunkt i 420 / 132 kv transformering i Tjeldbergodden, kommer best ut teknisk / økonomisk blant alternativene. Tiltakshaver har likevel søkt konsesjon for alt. 1 da realisering av gasskraftverk på Tjeldbergodden anses som usikkert. Alternativ 3 har likevel en del tungtveiende fordeler, da nettløsningen vil være godt tilpasset TrønderEnergi Netts tanker om fremtidig nettutvikling i regionalnettet. Drikkevannskilden på Frøya (Kjerkdalsvatnet / Tuvnesvatnet) er av stor lokal verdi. Det er gjennomført en undersøkelse med tanke på risikoen for forurensning av kilden med nedbørsfelt. Størst risiko er knyttet til transport av drivstoff. Risikomatrisen tilsier at risikonivået er akseptabelt. Avbøtende tiltak vil være av svært stor verdi både i en anleggs- og driftsfase. Skyggekastberegninger er utført for fritidsboligene på nordsiden av Kirkdalsvatnet. Fem av åtte registrerte hytter vil bli berørt av skyggekast fra vindmøllene 20, 21 og/eller 22. Skyggekastpåvirkningen vil variere fra 04:12 til 06:58 timer / år avhengig av hytteplassering. Påvirkningen vil hovedsakelig skje fra midten av januar til tidlig i mars, samt fra midten av oktober til sent i november. Det er i forbindelse med tilleggsutredningene kommet krav om trasejusteringer ved 4 lokasjoner, to i Snillfjord og to i Orkdal kommune. Justeringene er gjennomført på grunnlag av avstand til bebyggelse og gjennomførte målinger. Justeringene er gjort for følgende områder: Ved bolighus ved Blåsmo (øke avstand til eksisterende bebyggelse), ved Sølberget (unngår dyrket mark), forbi regulert boligområde i Aunlia (øke avstanden til boligfelt) og ved Krokstadøra transformatorstasjon (øke avstanden til bebyggelse). Målinger og beregninger av elektromagnetiske felt er foretatt for utvalgte steder langs eksisterende kraftledninger i Orkdal og Snillfjord. Det er i tillegg beregnet fremtidige verdier knyttet til økt strømstyrke som følge av etableringen av Frøya vindmøllepark. Kombinasjonen økt strømstyrke og justerte traseer vil forbedre situasjonen for. For andre målepunkt vil økt strømstyrke føre til økning av det elektromagnetiske feltet, uten at verdiene overstiger 3,25 µt Kystlynghei er den dominerende vegetasjonstypen innenfor planområdet. Stutvassheia og Inndalsheia har kalkrike utforminger. Ved etablering av møllefundamenter, oppstillingsplasser og veier, vil hhv 1,5 % av 1 % av disse arealene falle bort. Det er gjennomført et litteraturstudium for temaet reiseliv og turisme knyttet til etablering av vindmølleparker, og studiene er basert på utenlandske rapporter. Turister har generelt en positiv holdning til vindkraft. Det utvises likevel en viss bekymring med tanke på negative visuelle effekter som kan knyttes til vindkraftutbygging. Spesielt overføringsnettet anses å ha store negative visuelle konsekvenser. Det viste seg å være stor interesse for å benytte et evt. besøkssenter som inkluderer tilrettelagte turer til vindkraftverk. 5

6 2 HUBRO 2.1 Kartlegging av hubro i planområdet Statkraft Grøner-rapport av september 2003: Frøya vindpark fagrapport naturmiljø. I fagrapport fra Statkraft Grøner av september 2003 (Frøya vindpark fagrapport naturmiljø), er hubro en av de beskrevne artene. Her opplyses det at det i løpet av feltarbeidet i planområdet ble registrert ett individ av hubro (Singsvatnet fløy østover innover i planområdet - Røssvassmyrene). Det blir her antatt at dette var et jaktende individ. Rapporten refererer til Ola Vie, som kan opplyse at nærmeste kjente hekkeplass ligger ca. 3 km vest for planområdet. Det fremheves i rapporten at hubro er meget vanskelig å påvise, og registreringer av syngende hubroer i planområdet bør skje i den mest aktive sangperioden i februar april. Rapporten fra Statkraft Grøner er tidligere sendt NVE i sin helhet NOF-rapport av august 2005: Vindkraftverk på Frøya - konsekvensutredninger for hubro og havørn Det er gjennomført tilleggsutredninger for hubro i planområdet for Frøya vindmøllepark i periodene mars og april i regi av Norsk Ornitologsikk Forening. Rapporten vedlegges i sin helhet. Resultater feltregistreringer Det ble ikke hørt syngende hubro i planområdet under de to registreringsperiodene, til tross for at rapporten beskriver værforholdene som optimale for hubrolytting under feltarbeidet. Det ble likevel observert ett flygende individ nederst i Stutvassdalen. Det antas at planområdet er jaktområde for arten. Informasjon fra informanter Informant Georg Bangjord Martin Pearson Bjørn Rangbru Jan Brekken Ola Vie Opplysninger Det er ikke registrert hekkende eller syngende individer innenfor planområdet. Tyngdepunktet for hubro ligger vest på Frøya - flere kjente hekkelokaliteter som alle ligger utenfor planområdet nevnes. Har registrert faste tilholdssteder for hubro sør for Kjerkdalsvatnet Tuvnesvatnet (i nord) og ved Vobsjøen (i sør-øst). Dette er basert på funn av gulpeboller og byttedyrrester. Kjenner ikke til reirplasser i planområdet. Vobsjø-området kan være interessant for hubro. Informasjon som ligger hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og er gitt av de to nevnte informantene. Rangbru refererer også til Asgeir Østvik (veterinær på Frøya), som mener at det er fast tilhold av hubro i området Stutvassdalen - Vobsjøen. Fast tilhold av hubro i området fra Stutvassdalen og innover mot Brenna og Blåbærvatnet (funn av gulpeboller og byttedyrrester). Har ikke registrert syngende hubro eller reir av arten innenfor planområdet, men angir Stutvassdalen og Brenna som områder hvor jaktende individ er påtruffet. 6

7 Konklusjoner fra rapport fra NOF det ble ikke registrert syngende hubro i planområdet ingen av informantene har noensinne hørt syngende hubro i planområdet 3 områder som peker seg ut som interessante for hubro, og da som jaktområder: Stutvassdalen, Brenna-Blåbærvatnet og Vobsjøen. Informasjon fra informantene viser at deler av planområdet benyttes til jaktområde for hubro, noe som støttes av NOFs egen observasjon i Stutvassdalen. Det karakteriseres som uvisst om planområdet er hekkeområde for arten. 2.2 Tiltakets påvirkning av hubro, beskrivelse av artens adferd og tiltakets mulige påvirkning av arten gjennom forstyrrelser, kollisjoner og forringet leveområde i anleggs- og driftsfasen Statkraft Grøner-rapport av september 2003: Frøya vindpark fagrapport naturmiljø. I rapport fra Statkraft Grøner av september 2003 (Frøya vindpark fagrapport naturmiljø), omtaler kap. 7.2 omfanget av påvirkning for fugl. Her er det tatt utgangspunkt i forskjellige studier som er gjennomført. Langston og Pullan (2002) fremhever 3 negative effekter som vindkraftverk kan ha for fugl generelt; forstyrrelse kollisjon tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur Problemer knyttet til kollisjon er beskrevet i litteratur fra USA, men problematikken rundt forstyrrelser og tap av leveområder har fått mindre oppmerksomhet. I Europa er det imidlertid gjort flere undersøkelser på forstyrrelse. Statkraft Grøners rapport fremhever at det er svært vanskelig å generalisere ut fra de undersøkelser som i dag foreligger, idet problemet knyttet til kollisjoner ser ut til å være stedsog artsspesifikt. Denne vurderingen er gjort ut fra bl.a. at resultater mellom ulike registreringslokaliteter varierer mye. Også studier fra trekkområder og hekkeområder gir forskjellig resultat. For planområdet på Frøya er det derfor vanskelig å finne enkeltstudier det er naturlig å sammenlikne med. Likevel gir listen nedenfor noen momenter fra forskning i USA og Europa som også kan benyttes i prosjektet på Frøya (punkter som kan relateres til hubro gjengis): små vindmøller ser ut til å innebære større kollisjonsfare enn store vindmøller dagaktive rovfugler ser ut til å være mer kollisjonsutsatt enn andre fuglegrupper fugletrekk følger ofte linjer i terrenget, og trekkhøyden er ofte lavere over rygger, noe som kan øke kollisjonsrisikoen Rapporten sier videre at ugler er mer kollisjonsutsatte enn rovfugler, fordi de er mer nattaktive og jakter i svakt lys. Kollisjon med kraftledninger utgjør en betydelig tapsfaktor, og kollisjon med vindmøller må betraktes som en reell mulighet selv om aktuelle studier ikke foreligger. I rapporten antas det at hubro sannsynligvis benytter deler av planområdet til næringssøk. I tillegg refereres det til Olav Vie som har omtalt Brenna som et mulig hekkeområde. Ut fra disse opplysningene graderes omfanget av tiltaket som middels negativt både i anleggs- og driftsfasen. 7

8 Tiltakshavers kommentar I senere kartlegging er ikke området ved Brenna vurdert som aktuelt hekkeområde. Det antas derfor at omfanget av tiltaket ikke kan graderes som middels negativt, men ligge et sted mellom lite og middels negativt. I rapporten fra Statkraft Grøner, er konsekvensene for hubro vurdert til å være middels negative både i anleggsfase og driftsfase. Tiltakshavers kommentarer Vurderingene i rapporten ang. konsekvens, er gjort ut fra antagelse av mulig hekkeområde i Brenna. Da tiltakshavers vurdering av omfanget av tiltaket er noe modifisert ut fra nye opplysninger om artens bruk av området, antas det at konsekvensene for hubro kan justeres i retning lite middels negative. I tillegg vil tiltakshaver presisere spesielt at effekten av forstyrrelser (støy, bevegelse, økt ferdsel m.m.) og forringelse av leveområde generelt lar seg vanskelig vurdere, idet det ikke foreligger sammenlignbare studier over forholdet hubro - vindturbiner med tilhørende nettløsninger før og etter etablering av vindparker NOF-rapport av august 2005: Vindkraftverk på Frøya - konsekvensutredninger for hubro og havørn Rapporten kan ikke finne noe faglig grunnlag pr dags dato til å forvente at hubro blir habituert til en vindmøllepark på Frøya. Det antas at økt menneskelig aktivitet (spesielt i anleggsfasen) vil gi negative utslag for hubro. NOF mener at vindmøllene som fysiske objekter og menneskelig nærvær vil slå negativt ut for hubro, mens det forventes en større grad av habituering til den støy som produseres av vindmøllene. Når det gjelder kollisjonsrisiko, så eksisterer det ingen undersøkelser som gir data på kollisjoner mellom hubro og vindmøller. For kraftlinjer er det noe annet, idet ugler er mer kollisjonsutsatt enn rovfugler fordi de er nattaktive og jakter i svakt lys. Det hevdes videre at kollisjon med kraftlinjer kan utgjøre en betydelig tapsfaktor. I tilknytning til tap av leveområder til vindmøller og assosiert infrastruktur, så finnes det ikke noe erfaringsgrunnlag for hubro. Tiltaket vil påvirke hubroen i stort omfang, og rapporten framholder området som uegnet som jakt og hekkeområde for hubro. Konsekvensene for arten settes til meget stor negativ i anleggsfasen og stor negativ i driftsfasen. Tiltakshavers kommentar Dokumentert aktivitet av hubro i området er svært liten. Tiltakshaver finner det derfor urimelig at konsekvensene blir vurdert til å være meget stor negativ og stor negativ i hhv anleggs- og driftsfase for en art som sannsynligvis ikke har regulær bruk av planområdet. Det synes i tillegg noe uforståelig at konsekvensgraden har blitt endret fra 2003 (middels negativ i både anleggs- og driftsfasen) til 2005 (svært stor negativ i anleggsfasen og stor negativ i driftsfasen) når vurderingene baserer seg på registrering av 1 nytt individ. 8

9 3 HAVØRN 3.1 Kartlegging av havørn i planområdet Statkraft Grøner-rapport av september 2003: Frøya vindpark fagrapport naturmiljø. På Frøya hekker det trolig par havørn, og ca av disse parene får unger på vingene hvert år (Olav Vie). I tillegg er det kjent at ca. 20 individer regelmessig overnatter i skogen ved Kjerkdalsvatnet om vinteren. Under feltarbeidet i april ble minst 5 territorielle par av havørn observert i planområdet. Under feltregistreringer på sommeren ble det funnet bare 1 reir med vellykket hekking i planområdet. Nordøst av Kråkdalsvatnet ble det 6. juni funnet en unge like ved reiret, og den samme ungen ble også observert 5. juli. Også ved Vobsjøen ble det funnet et reir som viste spor etter å ha vært benyttet under samme hekkesesong. I tillegg ble det funnet flere eldre havørnreir som var benyttet tidlig i hekkesesongen (dun og fjær av voksen fugl), men hvor det ikke ble gjennomført vellykket hekking samme år NOF-rapport av august 2005: Vindkraftverk på Frøya - konsekvenser for hubro og havørn. Havørn ble kartlagt i periodene mars og 28. mars 1. april. I mars / april har havørna et fluktspill over territoriene. Når eggleggingen begynner i april, slutter fuglene i stor grad med fluktspillet. Ved å postere på eller ved høye punkter i terrenget vil man i perioden før havørnas egglegging best få en oversikt over antall territorielle par i et område. Fuglene har også territorielle lydytringer på denne tiden av året. Det ble også forsøkt å registrere artens generelle bruk av områder, for eksempel i forbindelse med næringssøk. NOF regner vårrunden som den viktigste for å kartlegge havørn. Resultater feltregistreringer Det antas ut fra NOFs registreringer våren 2005 samt registreringer gjennom Prosjekt Havørn sommeren 2005 at antall territorier i planområdet er Figur 1 viser registrerte territorier. 2 av disse parene har sannsynligvis reirene utenfor planområdet. Det antas derfor at 15 par havørn er territorielle innenfor planområdet. Tettheten i planområdet beskrives som betydelig, og det er tre faktorer som forklarer den sterke forekomsten: 1. Fravær av menneskelig aktivitet / inngrep 2. Nærhet til sjøområder med god tilgang på næring 3. Det kuperte terrenget gir god adgang på aktuelle reirplasser Planområdet ser primært ut til å være et hekkeområde for havørn, og kun sekundært et område for næringssøk. 9

10 Figur 1 Registreringer av territorielle par i planområdet. S angir subadult par (ungfugl). 3.2 Tiltakets påvirkning av havørn, beskrivelse av artens adferd og tiltakets mulige påvirkning av arten gjennom forstyrrelser, kollisjoner og forringet leveområde i anleggs- og driftsfasen Statkraft Grøner-rapport av september 2003: Frøya vindpark fagrapport naturmiljø. Rapporten fra Statkraft Grøner av september 2003, kap. 1.2, omtaler omfanget av påvirkning for fugl generelt. Som for hubro kan det for havørn listes opp enkelte generelle forhold som også gjelder for havørn spesielt: små vindmøller ser ut til å innebære større kollisjonsfare enn store vindmøller dagaktive rovfugler ser ut til å være mer kollisjonsutsatt enn andre fuglegrupper fugletrekk følger ofte linjer i terrenget, og trekkhøyden er ofte lavere over rygger, noe som kan øke kollisjonsrisikoen I litteratur fra USA og Spania, er det vist at kollisjonsfaren med vindmøller er betydelig for rovfugl i områder med stor konsentrasjon av rovfugler. Likevel er det vanskelig å sammenligne disse studiene med Frøya, idet områdene delvis hadde små vindmøller, hadde stor tetthet av 10

11 byttedyr og representerte delvis trekkruta fra Europa til Afrika. På Frøya er blant annet vindmøllene større og tettheten av fugl er langt lavere. Ungfugl av havørn er betydelig mer utsatt for kollisjon med kraftledninger enn voksen fugl, og stasjonær, voksen fugl ser ut til å lære seg hvor kraftledningene i territoriet er. Det samme kan trolig overføres til vindmøller: ungfugl vil være kollisjonsutsatt, mens voksen fugl i større grad vet hvor vindmøllene står. Havørna er i tillegg vurdert som sårbar for forstyrrelser ved hekkeområde. Konklusjon: Omfanget av tiltaket Konsekvens av tiltaket : stort negativt i anleggsfasen og driftsfasen. : stor negativ konsekvens Tiltakshavers kommentarer Omfanget av tiltaket er vurdert isolert for de individer som har aktivitet innenfor planområdet. Tiltakshaver har funnet det naturlig å vurdere berørte individer / par opp mot bestandsnivået / -utviklingen av havørn i området lokalt, i regionen og nasjonalt. I Norge er det i dag mer enn 1700 hekkende par havørn, og bestanden er den desidert største bestanden i Vest-Europa (Magne Helge Sleire, BT, 12. juli 2004). Sleire refererer videre til Prosjekt havørn, der det i 2004 var registrert ca. 100 hekkende par i Hordaland og 120 par i Sogn og fjordane. Det antas at tallet trolig vil stige til nærmere 200 i Hordaland i løpet av de neste 10 årene, mens bestanden i Sogn og Fjordane trolig har nådd maksimum. Årsaken er trolig den korte kystlinjen i Sogn og Fjordane, som gjør at det neppe er plass til flere ørnepar. I Sør-Trøndelag er bestandsnivået vurdert til å være ca. 130 hekkende par (prosjekt havørn). Tiltakshaver ønsker å belyse tiltaket ut fra et større perspektiv enn lokalt innenfor planområdet. Et worst-case scenarie for havørnbestanden innenfor planområdet vil være at samtlige par vil bli fortrengt av vindparken. Med utgangspunkt i bestandsnivået nasjonalt, vil da hekkende par (15 territorielle par) utgjøre 0,88 % av totalbestanden (1700 par). For Sør- Trøndelag fylke vil samme forhold utgjøre 11,5 %. Tiltakshaver antar at omfang og konsekvens er vurdert ut fra artens status (rødlisteart) og lokal påvirkning. Med dagens bestandsutvikling av havørn og vurderinger med utgangspunkt i et nasjonalt og regionalt perspektiv, vurderer tiltakshaver tiltaket som en miljøutfordring uten at konsekvensene for etablering av parken vil bli så dramatisk for havørna og utviklingen av bestanden i årene som kommer som beskrevet NOF-rapport av august 2005: Vindkraftverk på Frøya - konsekvenser for hubro og havørn. I NOFs rapport er havørnas fluktspill vurdert sett i relasjon til kollisjonsfare med vindmøller. Fluktspillet i området ble stort sett vurdert til å ligge i en høyde på meter over bakken, noe som da blir i kollisjonshøyde med rotorbladene på de planlagte vindmøllene. Verdivurdering Havørn er ut fra nasjonal rødliste vurdert som hensynskrevende (DC), dvs. en art som på grunn av tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I viltvektsammenheng blir et hekkeområde for havørna vurdert til å være viktig svært viktig (3 4). Planområdet blir ut fra dette vurdert til å være et svært viktig viltområde med nasjonal / internasjonal verdi. Verdivurderingen blir dermed satt til stor. Forstyrrelser, kollisjoner og tap av leveområde For fuglebestander kan vindkraftverk ha tre negative effekter: forstyrrelse, kollisjon og tap av leveområde. Videre vil effektene av vindkraftverk på fuglebestander være avhengig av art, sesong og sted. Forstyrrelser kan føre til at fugler presses helt eller delvis ut av et passende 11

12 habitat. Det foreligger få studier som kan overføres til områdene på Frøya, og det er derfor ikke faglig grunnlag for å forvente at havørn blir habituert til vindmølleparken. Økt menneskelig aktivitet, spesielt i anleggsfasen, vil gi negative utslag for havørn. Reirplassering er oftest minst 1 km unna områder med menneskelig aktivitet (bebyggelse, vei). Toleransenivået vil sannsynligvis variere innen en art (individspesifikt). NOFs konklusjon er at vindmøllene som fysiske objekter og menneskelig nærvær vil slå negativt ut for havørn, mens en i større grad forventer en habituering til den støy som produseres av vindturbinene. Når det gjelder kollisjonsrisiko finnes tall fra Europa som viser at kollisjon mellom vindmøller og havørn finner sted. Fra Norge er det dokumentert ett tilfelle fra Smøla (2005). Kollisjon med kraftledninger er også aktuelt for havørn. Det viser seg at ungfugl er betydelig mer utsatt for kollisjoner enn voksen fugl. Stasjonær voksen fugl har videre evne til å vite hvor ledningene er lokalisert, noe som ikke kan overføres til vindmøllene (unaturlige bevegelser som havørna vanskelig tolker). Dødeligheten er normalt svært lav hos voksne havørner, og noen få prosents økning i dødeligheten som følge av kollisjoner kan gi negative utslag for bestanden. Habitatreduksjon er den effekt som er vurdert å ha størst konfliktpotensiale. Sammen med forstyrrelser har dette medført fravær i reproduksjonen på Smøla i 2003 og Tiltakshavers kommentar Det er i 2005 dokumentert hekking av havørn i vindmølleparken på Smøla. Det vises for øvrig til kap NINA-notat. Havørnstudier på Smøla, som relaterer resultatet fra vindparken til reproduksjonstall for Smøla i en lengre tidsrekke. Omfang og konsekvenser Både for anleggsfasen og driftsfasen vurderer NOF omfanget av konsekvenser for havørn til å være stort negativt. NOF vurderer tiltaket slik at i anleggsfasen vil planområdet være uegnet som hekkeområde for havørn. Konsekvensen er derfor satt til meget stor negativ i anleggsfasen. Det antas at forstyrrelser vil avta noe i driftsfasen, og konsekvensene blir vurdert til stor negativ i denne fasen. Tiltakshavers kommentar Det vises til kommentarer i kapittel Sammenlignbare studier i Norge NINA-notat. Havørnstudier på Smøla 2004 Det eneste sammenlignbare studiet som foreligger fra Norge når det gjelder havørn og vindmøller, er undersøkelser som er gjennomført på Smøla i 2003 og I denne perioden har det vært aktiv utbyggingsaktivitet. Smøla har i tillegg generelle studier på arten for en 30- årsperiode. Det er gjennomført feltkontroll av samtlige kjente reirlokaliteter for havørn i det aktuelle området i perioden hvor de fleste ungene er i alderen 4 8 uker. I tillegg ble det søkt etter nye reirlokaliteter i eller omkring dette området. Havørnungene ble ringmerket og til sammen 5 eksemplar ble påmontert GPS-sendere for automatisk registrering av posisjoner. Konklusjonene fra prosjektet i 2003 og 2004: hekkeresultatet for havørn på Smøla har i 2003 og 2004 vært påfallende dårlig sammenlignet med et materiale over en 31-års periode, både i vindparken og for hele Smøla det er ikke konstatert hekking innenfor området for Smøla vindpark (trinn 1 + 2). Nærmeste vellykkede hekkinger er gjennomført i avstander på mer enn 1 km fra nærmeste vei / vindmølle / bygning. Dette er samme avstand som tidligere er erfart som 12

13 normal unnvikelsesavstand for havørn i Smølalandskapet i forhold til offentlige bilveier og helårsboliger. det kan synes å være en klar effekt av Smøla vindpark på hekkebestand og reproduksjon etter 2 sesongers bestandsregistreinger. Det bør tas høyde for betydelige variasjoner i hekkeresultater hos havørn generelt. det ser ut som om at havørnungene ikke beveger seg inn i parken, uten at dette mønstret kan forklares godt mønsteret med fordeling av manglende aktivitet, avbrutt hekking og vellykket hekking i forhold til avstand fra anlegget synes å ha forsterket seg fra 2003 til havørn tok i bruk nye kraftledningsmaster til sitteposter inne i territoriene den totale reproduksjonene for 2004 inne i undersøkelsesområdet lå på samme nivå som i 2003 men var markert lavere enn gjennomsnittet fra tidligere år. For Smøla samlet er reproduksjonen den dårligste som har vært registrert i en periode på 31 år. De er likevel vanskelig å relatere dette til eventuelle reaksjoner i utbyggingsområdet. Tiltakshavers kommentarer Det kan se ut som at anleggsaktivitet påvirket havørna negativt, idet hekkeaktiviteten reduseres innenfor planområdet og i en sone på 1 km fra planområdet. Likevel fremheves det i rapporten at hekkesuksessen på hele Smøla har vært svært dårlig i denne perioden. Det kan derfor være vanskelig å konkludere med at fraværende aktivitet skyldes etablering av vindparken. Det er også vanskelig å si noe om langtidsvirkningen av tiltaket. Tilvenning og tilbakevending til parkområdet med påfølgende hekking er forhold som vil bli av avgjørende betydning for de endelige konklusjonene. Prosjekt havørn Materiale fra Prosjekt Havørn viser at det er betydelig variasjon i havørnas hekkeresultat fra år til år og fra distrikt til distrikt eller region til region. I snitt viser dette prosjektet at havørnpar gjennomfører vellykket hekking hvert annet år, og at det er gjennomsnittlig noen flere kull med bare en flygedyktig unge sammenlignet med tvillingkull. NINA-NIKU FAKTA. Faktaark nr , vindkraftverk på Hitra og sårbare fugler Konsekvensene av anleggsperioden vil kunne bli langvarige. Disse konsekvensene vil delvis være relatert til endringer i biotopenes kvalitet, og dels skyldes forstyrrelser fra menneskelig aktivitet. Den relative betydningen av disse to typer forstyrrelser bestemmer hvor langvarig følgene vil være. Konsekvensene for driftsfasen vil sannsynligvis bli en videreføring av konsekvenser fra anleggsfasen, men det kan ikke utelukkes at det på kort sikt kan bli en ytterligere forsterkning av konsekvenser i de første driftsårene. På lengre sikt kan det derimot skje en tilvenning ved at noen fugler som forsvant i en tidlig fase delvis vender tilbake. Tiltakshavers kommentarer Med utgangspunkt i foreliggende materiale, synes det å herske stor tvil om både omfanget og konsekvensene av tiltaket. Konklusjoner som stort negativt omfang og stor negativ konsekvens kan derfor bli sannheter som bør revurderes. Som det skrives i siste notat fra Smøla, er man avhengige av undersøkelser over flere år før man kan dra endelige konklusjoner. Forhold som måtte påvirke konklusjonene vil bl.a. være korttidseffekter / langtidseffekter og naturlige svingninger i hekkesuksess og bestandsutvikling hos havørn i området. I tillegg kommer vurderinger av utviklingen av den lokale bestanden av havørn sett i lys av regional og nasjonal bestandsestimering og -utvikling. Havørnstudier på Smøla 2005 Det er i løpet av våren 2005 dokumentert at havørn har hekket innenfor vindparken på Smøla. Hekkingen ser så langt ut til å være vellykket, idet 2 unger er registrert i reiret. Avstanden til nærmeste vindmølle er ca. 20 m. Denne observasjonen ble presentert av Statkraft på Lindesnesseminaret 2005 ble holdt på Sommarøy utenfor Tromsø 15. juni. Observasjonen er en dokumentasjon på tidligere antydninger om at havørna kan venne seg til vindmøllene i driftsfasen. 13

14 4 NETTILKNYTNING TJELDBERGODDEN 4.1 Innledning Nettilknytning av Frøya vindpark har tidligere vært utredet med to alternativer: Alternativ 1: 132 kv nettilknytning i Snillfjord, inkludert forsterkning av 132 kv nettet videre inn til Orkdal transformatorstasjon. Alternativ 2: 132 kv nettilknytning i Tjeldbergodden, inkludert betydelige forsterkninger i 132 kv nettet på Nord-Møre. Begge disse alternativene er grundig beskrevet og utredet i [1] ( Nettilknytning av Frøya vindpark ) og [2] ( Regional kraftsystemplan for Sør-Trøndelag ). Konklusjonene her er entydige, i det alternativ 1, med de forutsetninger som legges til grunn, klart blir beste nettilknytningsalternativ for Frøya vindpark. Dette danner derfor også basis for tiltakshavers konsesjonssøknad for nettilknytning av vindparken [3]. Imidlertid sendte Statoil i 2004 en konsesjonssøknad for et gasskraftverk på Tjeldbergodden, og som følge av disse planene har Statnett søkt konsesjon for en ny 420 kv ledning Tjeldbergodden transformatorstasjon Trollheim koblingsstasjon. Disse planene innebærer altså at sentralnettet føres ut til Tjeldbergodden, slik at det blir etablert et sterkt tilknytningspunkt her. På denne bakgrunn har NVE fremmet krav om tilleggsutredninger i forbindelse med søknad om Frøya vindpark og tilhørende 132 kv kraftledning, j.fr. [4] punkt 3. Her blir tiltakshaver pålagt å gi en oppdatert teknisk og økonomisk vurdering av å knytte Frøya vindpark til en eventuell ny transformatorstasjon på Tjeldbergodden. Videre skal tiltakshaver kort beskrive fordeler og ulemper av å gjøre realisering av Frøya vindpark avhengig av realisering av Tjeldbergodden gasskraftverk. Det introduseres derfor som følge av dette et nytt alternativ: Alternativ 3: 132 kv nettilknytning i Tjeldbergodden, identisk med alternativ 2 fram til Tjeldbergodden. Da det i Tjeldbergodden er forutsatt transformering 420/132 kv, unngås de omfattende forsterkningene i 132 kv nettet på Nord-Møre som var nødvendige i alternativ Forutsetninger Hovedforutsetningen for denne tilleggsutredningen er at det blir bygget gasskraftverk på Tjeldbergodden, med tilhørende transformatorstasjon 420/132 kv der det er ledig bryterfelt for en 132 kv ledning fra Frøya vindpark. Videre er det selvsagt forutsatt at det bygges en 420 kv ledning fra Tjeldbergodden til Trollheim. Verken transformatorstasjonen 420/132 kv (bortsett fra et 132 kv bryterfelt) eller 420 kv ledningen belastes på noe vis Frøya vindpark. Det er i kostnadsoverslagene antatt at det må bygges ny 132 kv ledning Fillan transformatorstasjon Hitra vindpark. Muligens kan eksisterende 66 kv ledning (FeAl 300) oppgraderes til 132 kv, noe som vil redusere utbyggingskostnadene for alternativ 3. Dette kan imidlertid først bli stadfestet etter gjennomført linjebefaring på eksisterende forbindelse. For at resultatene fra de nye teknisk/økonomiske vurderingene skal kunne sammenlignes med tidligere gjennomførte analyser, er lastflytberegningene gjennomført for de samme stadier som er presentert i [1] dvs. stadium 2002, 2007, 2012 og Videre er de økonomiske parametrene (byggekostnader, tapskostnader, avbruddskostnader, analyseperiode og kalkulasjonsrente) også uendret. Dette gjør vurderingen av alternativ 3 direkte sammenlignbart med de tidligere beregningene for alternativ 1 og alternativ 2. Derimot er tidspunktet for prosjektet skjøvet 1 år ut i tid - til

15 Drifts- og vedlikeholdskostnader er i gjennomsnitt antatt å være 20 % av investeringskostnadene kapitalisert til nåverdi, j.fr. [5]. Dette utgjør ca. 1,5 % pr. år. 4.3 Teknisk/økonomisk vurdering av nettilknytning av Frøya vindpark til Tjeldbergodden forutsatt etablert sentralnett i dette punktet Figur 2 viser de tre aktuelle alternativene. Frøya vindpark Fillan Alternativ 2 Eldsfjellet vp Alternativ 3 Alternativ 1 Tjeldbergodden Snillfjord Figur 2 De aktuelle nettilknytningsalternativene for Frøya vindpark Tabell 1 viser totale nettap for de tre alternativene. Det framgår av tabellen av alternativ 3 kommer klart best ut. Tabell 1 Tapsberegninger for de tre alternativene for nettilknytning av Frøya vindpark Overføringstap [MW] Alternativ Høylast Lavlast Høylast Lavlast Høylast Lavlast Høylast Lavlast Høylast Lavlast 1 56,17 45,95 61,56 83,15 74,01 76,77 87,04 72,00 106,11 67, ,17 45,95 71,66 101,66 82,49 94,70 94,24 89,50 112,50 84, ,17 45,95 56,27 81,55 67,95 74,96 81,19 70,00 102,54 65,26 Tabell 2 viser de årlige ILE-tallene for alternativene. Avbruddsberegningene forutsetter et fast uttak i Tjeldbergodden lik 15 MW i hele analyseperioden. Tabell 2 Årlige ILE-tall for alternativene Overført Overført Overført Overført Overført [MWh/h] [MWh/h] [MWh/h] [MWh/h] [MWh/h] Alternativ Årlige ILE [MWh] Årlige ILE [MWh] Årlige ILE [MWh] Årlige ILE [MWh] Årlige ILE [MWh] 1 15,0 51,3 15,0 51,3 15,0 51,3 15,0 51,3 15,0 51,3 2 15,0 51, ,5 8,5 5,0 17,0 3 15,0 51, Tabellen viser at i alternativ 3 er det full reserve for belastningen på Tjeldbergodden gjennom hele analyseperioden. 15

16 Totale utbyggingskostnader samt årlige vedlikeholdskostnader for alternativene er vist i Tabell 3. Tabell 3 Totale utbyggingskostnader og årlige vedlikeholdskostnader for alternativene Alternativ Utbyggingskostnader [knok] Årlige vedlikeholdskostnader [knok] , , , , , ,7 Alternativ 3 er identisk med alternativ 2 fram til tilkobling i Tjeldbergodden. Imidlertid unngår man i dette alternativet forsterkningene i 132 kv nettet på Nord-Møre, dvs.: Ny 132 kv forbindelse Nordheim Kristiansund Nye 132 kv sjøkabler over Freifjorden og Bergsøyfjorden Ny 132 kv ledning Trollheim Ranes Ny 132 kv ledning Ranes Aura Som nevnt ovenfor forutsettes det i denne sammenlikningen at verken transformatorstasjonen 420/132 kv i Tjeldbergodden (bortsett fra et 132 kv bryterfelt) eller 420 kv ledningen Tjeldbergodden Trollheim på noe vis belastes Frøya vindpark. 4.4 Sammenligning av alternativene Tabell 4 viser utbyggingsplanen som gir laveste totalkostnader (nåverdi) for alternativene. Frøya vindpark er antatt i drift stadium Tabell 4 Optimal utbyggingsplan Systemløsning Stadium Alternativ Alternativ Alternativ Systemløsning 1: Eksisterende nett Systemløsning 2: Nettilknytning av Frøya vindpark i Snillfjord Systemløsning 3: Nettilknytning av Frøya vindpark i Tjeldbergodden Systemløsning 4: Nettilknytning av Frøya vindpark i Tjeldbergodden forutsatt sentralnett i Tjeldbergodden Tabell 5 framstiller nåverdien for de enkelte kostnadskomponentene samt nåverdien av totalkostnadene for de tre alternativene. Tabell 5 Nåverdien av de enkelte kostnadselementer for hovedalternativene Investeringskostnader [knok] Tapskostnader [knok] Avbruddskostnader [knok] Vedlikeholdskostnader [knok] Totale kostnader [knok] Alternativ , , , , ,- Alternativ , , , , ,- Alternativ , , , , ,- 16

17 I Figur 3 er kostnadselementene framstilt grafisk. Økonomisk sammenligning av alternativene Vedlikeholdskostnader Avbruddskostnader Tapskostnader Investeringskostnader Kostnader [knok] Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Figur 3 Nåverdien av kostnadselementene for alternativene Tabell 5 og Figur 3 viser med all tydelighet at alternativ 3 (nettilknytning av Frøya vindpark i Tjeldbergodden forutsatt sentralnett) kommer gunstigere ut enn både alternativ 1 (nettilknytning av Frøya vindpark i Snillfjord) og alternativ 2 (nettilknytning av Frøya vindpark i Tjeldbergodden forutsatt regionalnett). Alle kostnadselement er lavest i dette alternativet. Fra Tabell 4 får vi altså følgende utbyggingsprogram med laveste diskonterte kostnader i analyseperioden: Årstall Utbygging Investering [knok] 2007 Tilknytning av Frøya vindpark i Tjeldbergodden (sentralnettet) ,- 4.5 Fordeler og ulemper ved å gjøre etableringen av Frøya vindpark avhengig av utbygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden Tabell 6 gir en oversikt over fordeler og ulemper ved å gjøre etableringen av Frøya vindpark avhengig av utbygging av gasskraftverk på Tjeldbergodden, slik tiltakshaver ser dette. Tabell 6 Fordeler/ulemper ved å gjøre etablering av Frøya vindpark avhengig av utbygging av Fordeler Lavere utbyggingskostnader og lavere totalkostnader (mindre tap, lavere tall for ILE) Bedre tilpasset løsning i forhold til TrønderEnergi Netts planer for den framtidige nettutviklingen i regionalnettet, j.fr. [5] Sannsynlig vis mindre konfliktfylt løsning da linjebygging i Orkdal unngås Innmatingspunktet for produksjonen fra vindparken flyttes nærmere belastningstyngdepunktet Ulemper Vil forsinke utbyggingen av Frøya vindpark Risikoen for at prosjektet ikke blir realisert øker Behov for mer linjebygging i Hitra kommune Behov for nye konsekvensutredninger Det må legges sjøkabel over Trondheimsleia, noe som gjør nettet mer sårbart (økt risiko for innestengt produksjon) 17

18 4.6 Konklusjon Alternativ 3, 132 kv nettilknytning av Frøya vindpark i Tjeldbergodden med utgangspunkt i 420/132 kv transformering i Tjeldbergodden, kommer best ut teknisk/økonomisk blant alternativene. Dette forutsetter at verken transformatorstasjonen 420/132 kv i Tjeldbergodden (bortsett fra et 132 kv bryterfelt) eller 420 kv ledningen Tjeldbergodden Trollheim på noe vis belastes Frøya vindpark. Utbyggingskostnadene for alternativet er beregnet til knok ,- Tiltakshaver har søkt konsesjon for alternativ 1, da realisering av gasskraftverk på Tjeldbergodden m./420 kv nettilknytning anses som usikker. Ved å gjøre nettilknytning av Frøya vindpark avhengig av gasskraftverket, vil i beste fall vindparkprosjektet bli forsinket. Faktum er imidlertid at risikoen for at vindkraftprosjektet ikke blir realisert øker. Likevel har alternativ 3 en del tungtveiende fordeler utover at det er den teknisk/økonomisk beste løsningen. Viktigst blant disse er at nettløsningen vil være meget godt tilpasset TrønderEnergi Netts tanker/planer for den framtidige nettutviklingen i regionalnettet Referanser [1] Nettilknytning av Frøya vindpark TrønderEnergi Nett AS [2] Regional kraftsystemplan for Sør-Trøndelag Desember 2002 [3] Nettilknytning Frøya vindmøllepark. Konsesjonssøknad og konsekvensutredning. TrønderEnergi Nett AS. Oktober 2004 [4] Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi: Søknad om Frøya vindpark og tilhørende 132 kv kraftledning. Krav om tilleggsutredninger. Norges vassdrags- og energidirektorat [5] Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag Mai

19 5 DRIKKEVANNSKILDEN MED NEDBØRSFELT Henvisning: Rapport Frøya vindpark vurdering av fare for forurensning av drikkevannskilde, SWECO GRØNER, rapport 01, , Tommy Johnsen. 5.1 Vurdering av risikoen for forurensning fra vindmølleparken i anleggs- og driftsfasen Det bemerkes i rapporten fra Sweco Grøner at selv om lekkasje skulle inntreffe på anlegget, så er det meget lite sannsynlig at de angitte mengdene vil slippes ut til omgivelsene. Dette fordi det meste av utstyr er sikret med systemer som vil fange opp eventuelle søl. Utstyr og aktiviteter som kan gi en risiko for forurensning av drikkevann er: drift av anleggsmaskineri i nedbørsfeltet (anleggsfasen) drift og vedlikehold av 21 vindmøller (9 møller innenfor nedbørsfeltet til Kjerkdalsvatnet og 12 møller innenfor nedbørsfeltet til Tuvnesvatnet) med tilhørende mølletrafoer (driftsfasen) Mengde olje i vindturbiner under drift i vindparken Mølletype for parken er ikke bestemt, noe som gjør det vanskelig for å vurdere mengde olje da denne vil variere med mølletypen. I rapporten fra Sweco Grøner angis likevel mulige mengder med utgangspunkt i ulike møller. For hydraulikkolje vil mengdene kunne variere mellom l, og for smøreolje ligger nivået mellom l. Totalt vil derfor oljemengden i møllene (63 møller, dvs. samtlige møller i parken) i drift ligge mellom l. I tillegg vil det være olje og diesel knyttet til trafostasjoner, servicebygg og servicekjøretøyer. I sum vil maksimal total mengde olje / diesel på vindparkområdet være l i driftsfasen Omfanget av lagring av olje / drivstoff i forbindelse med anleggsarbeidene I anleggsfasen vil ikke alt utstyr og dermed olje befinne seg på anleggsområdet til enhver tid eller samtidig. Det er i beregningene benyttet standard type utstyr for å fastslå oljemengden, og i sum så anslås det en maksimal total mengde olje / diesel på vindparkområdet til å være l fordelt på l diesel, l hydraulikkolje og l smøreolje Uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen påvirkning av nedbørsfelt / drikkevannskilde I anleggsfasen anses det som usannsynlig at det oppstår lekkasje av både drivstoff og hydraulikkolje samtidig, eller fra flere enheter samtidig. Det er her snakk om maks 2000 l diesel (brudd i tank for transport av drivstoff ut til anleggsmaskinene) eller maks 500 l hydraulikkolje (hull på hydraulikktank). I driftsfasen vil olje i vindmøller og mølletrafoer i nedbørsfeltet være mulige forurensningskilder. For at utslipp til omgivelsene skal forekomme må det inntreffe en lekkasje og være feil ved oppsamlingsutstyr. Det anses derfor som usannsynlig at lekkasjer kan inntreffe fra flere enn en vindmølle eller mølletrafo om gangen. Maksimal utslippsmengde vil derfor være lik den oljemengden som befinner seg i den utstyrskomponenten som havarerer (maks l avhengig av mølletype og l av hengig av trafotype). Pga oljeoppsamlingsutstyr vil oljemengde som legger ut til ytre miljø ved et havari mest sannsynlig være betydelig mindre enn maksimalmengdene (mulig null). Aktuelle hendelse som kan gi utslipp er listet opp nedenfor. Selv om hendelsene skulle inntreffe, er det dermed ikke gitt at ytre miljø forurenses pga oppsamlingsanretninger og beredskapsrutiner: 19

20 velt av maskineri og tanker kollisjoner / påkjøringer utforkjøringer tankbrudd slangebrudd ved fylling brann som fører til materialbrudd overfylling ved tanking komponenthavari søl ved vedlikehold brann i trafo De mest sannsynlige hendelsene anses å være hendelser knyttet til forflytning og bruk av kjøretøy i anleggsfasen. Dette kan være anleggsmaskiner eller tankbiler og andre biler som frakter drivstoff. Statistikk viser at en forventet frekvens for hendelser knyttet til transport av olje / drivstoff er 1 3 uhell per million kjørte kilometer. Dersom det etableres et sentralt tankanlegg i parken, men utenfor nedbørsfeltet til drikkevannskilden, vil et slikt utslipp (ut fra beregnede mengder) ikke kunne påvirke drikkevannet. Ved transport av drivstoff i anleggsfasen i små enheter fra sentraltankanlegget (også i nedbørsfeltet), vil det være en sannsynlighet på 1:100 pr. år for utslipp. Mengde utslipp vil da variere fra meget små til hele tankvolumet ( l) med minkende sannsynlighet for økende mengde. Informasjon fra vindparkeiere viser at et er ikke identifisert akutte utslipp av olje eller drivstoff ved bygging av vindparker. I driftsfasen er det gjennom NTEs virksomhet siden 1991 ikke vært registrert søl knyttet til drift og vedlikehold av møller og trafoer. Også andre parkeiere kan bekrefte det samme. Konsekvenser Sweco Grøners rapport lister opp en rekke faktorer (naturgitte forhold) som har betydning for spredning av forurensning ved utslipp. I tillegg presiseres at hvordan oljesøl spres og hvor stor miljø- og helsefare dette utgjør er avhengig av type olje (diesel, girolje, hydraulikkolje, trafoolje og vibrasjonsdempende olje). Pr. komponent vil disse kunne befinne seg i maksimale mengder i nedbørsfeltet på hhv l, 500 l, l og 900 l. Det anses som lite sannsynlig at alt vil lekke ut ved et uhell. Konsekvensene av et oljesøl anses å være på samme nivå som ved et dieselsøl av samme størrelse. Dersom man som et lite sannsynlig worst case fordeler 2000 l diesel jevnt i Kjerkdalsvatnet vil konsentrasjonen av hydrokarboner være i størrelsesorden 100 ganger lavere enn den angitte grenseverdien for drikkevann (10 µg/ l (C)). På bakgrunn av dette konkluderes det i Swecos rapport med at uhellsutslipp av diesel og olje i nedbørsfeltet til Kjerkdalsvatnet vil ha små konsekvenser for drikkevannskilden. Størst risiko er det knyttet til eventuell utkjøring av drivstoff fra tankanlegg til anleggsmaskin. Risikomatrisen i rapporten tilsier at risikonivået er akseptabelt. På grunn av store usikkerheter bør man allikevel være føre var og innføre avbøtende tiltak i den grad det er teknisk / økonomisk mulig. Et annet forhold som er sentralt, er at RV 716 passerer gjennom nedbørsfeltet til drikkevannskilden. Her er sannsynligheten for uhell med søk langt større enn hva tilfellet er inne i parken pga frekvensen på tankbilkjøring på riksveien. Dette betyr at det er større sannsynlighet for at større andeler av et eventuelt utslipp vil nå Kjerkdalsvatnet ved uhell på riksveien. I tillegg vil sølet nå vannet raskere noe som gir mindre sjanse til oppsamling. Basert på dette anses risiko for forurensnings av drikkevann å være av samme størrelsesorden ved trafikk på RV716 som ved bygging og drift av vindmølleparken.. Tjeldbergodden s. 2 20

21 6 SKYGGEKAST KONKRETISERING FOR BERØRTE HYTTER VED KIRKDALSVATNET Henvisning: 6.1 Sammendrag Rapport Frøya vindmøllepark, Tilleggsutredning, Fagrapport skyggekast, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, juni 2005, Pål Anders Dahl. Skyggekastberegningene er utført for fritidsboligene på nordsiden av Kirkdalsvatnet. Fem av åtte registrerte hytter (benevnt Ti-1, Ti-2, Ti-3, Ti-4 og Ti-5) vil bli berørt av skyggekast fra vindmøllene 20, 21 og 22. Skyggekastpåvirkningen vil variere fra 04:12 til 06:58 timer/år avhengig av hytteplassering. Påvirkningen vil hovedsakelig skje i fra midten av januar til tidlig i mars, samt midten av oktober til sent i november. Beregningene tar ikke hensyn til lokal vegetasjon. All skyggekast er forårsaket av mølle 20, 21 og/eller Innledning Konsekvensutredningen skal dekke de krav Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF (NTE) og TrønderEnergi (TE) har for å få belyst konsekvenser for tema skyggekasting ved utbygging av den planlagte vindmølleparken på Frøya. Fagrapporten skal, sammen med de andre fagrapportene, tjene til et best mulig grunnlag for optimal lokalisering av de fysiske inngrep i terrenget. Hovedformålet med denne rapporten er å belyse virkningene av skyggekast ut fra de gjeldende tekniske planer for Frøya vindmøllepark. 6.3 Utredningskrav Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påla tiltakshaver tilleggsutredninger i brev av 25. april I pkt 5 heter det (vedlegg 1): Beregninger av skyggekast skal konkretiseres for hver av hyttene som eventuelt blir berørt ved hytteområdet (sone 3 i KU) ved Kirkedalsvatnet. 6.4 Berørte fritidsboliger (hytter) i sone 3 Følgende hytter er registrert i sone 3, se Tabell 7. Tabell 7 Fritidsboliger brukt i beregningene. Koordinater (øst, nord, h (m.o.h.)) er oppgitt i kartsystem NGO akse II Øst Nord h Bolig Boligtype Sted Avstand til Mølle nærmeste nr. vindmølle [m] [m] [m] [m] Ti-1 Fritid Kirkedalsvatnet Ti-2 Fritid Kirkedalsvatnet Ti-3 Fritid Kirkedalsvatnet Ti-4 Fritid Kirkedalsvatnet Ti-5 Fritid Kirkedalsvatnet Ti-6 Fritid Kirkedalsvatnet Ti-7 Fritid Kirkedalsvatnet Ti-8 Fritid Kirkedalsvatnet

22 For nærmere beliggenhet for den enkelte hytte henvises det til kartet nedenfor. Figur 4 Hytter (Ti-1 til Ti-8) i sone 3 ved Kirkedalsvatnet 22

23 6.5 Resultater Fritidsboligene Ti-1 til Ti-5 på nordsiden av Kirkedalsvatnet blir påvirket av skyggekast. Forutsatt at det ikke finnes noen lokal vegetasjon, blir de beregnede verdier som vist i Tabell 8. Som vedlegg viser finns imidlertid lokal vegetasjon, noe som i realiteten vil resultere i færre skyggekasttimer enn hva omtalte tabell viser. Tabell 8 Skyggekast fra vindmøllene, beregninger i WindPRO Bolig Beregnet skyggekast [timer/år] Ti-1 05:00 Ti-2 06:58 Ti-3 04:27 Ti-4 04:12 Ti-5 04:23 Ti-6 00:00 Ti-7 00:00 Ti-8 00:00 Når det gjelder fordeling av skyggekast-tid over året og hvilken vindmølle som er årsak til skyggekastingen, viser Tabell 9 dette mer i detalj. Tabell 9 Bolig, tidsperioder, maks antall timer/dag, periode(r) for maks ant. timer med skyggekast/dag, mølle nr. som forårsaker skyggekast Bolig Tidsperioder Maks ant. timer/dag Periode(r) for maks ant. timer/dag Årsak mølle nr. Periode 1 Periode 2 Periode 1 Periode 2 Ti-1 24/1 21/2 21/10 18/11 0: feb 1-6. nov 20, 22 Ti-2 26/1 9/3 5/10 15/11 1:00 9. feb 20, 22 Ti-3 25/1 6/3 7/10 17/11 0: nov 20 Ti-4 19/1 28/2 13/10 23/11 0:28 29.jan-5.feb nov 20 Ti-5 15/1 22/2 19/10 27/11 0:34 6. feb 20 Det er vindmølle 20, 21 og/eller 22 som forårsaker skyggekast for fritidsboligene. 23

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Vindkraftverk på Frøya:

Vindkraftverk på Frøya: Vindkraftverk på Frøya: Konsekvensutredning for hubro og havørn Trond Haugskott Av Magne Myklebust, Norsk Ornitologisk Forening 1 SAMMENDRAG I forbindelse med at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 138551 18.08.2005. Frøya Vindpark - vurdering av fare for forurensning av drikkevannskilde

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 138551 18.08.2005. Frøya Vindpark - vurdering av fare for forurensning av drikkevannskilde SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 138551 18.08.2005 Oppdragsnavn: Tilleggsutredninger Frøya Vindpark Kunde: Nord-Trøndelag Elektrisitetverk (NTE) Frøya Vindpark - vurdering av fare

Detaljer

Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018

Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018 Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune 10. desember 2018 Hva dreier planene seg om? Larvik Vindkraftverk er et lite vindkraftverk med tre vindturbiner. Vindkraftverket er tenk plassert i et område vest

Detaljer

VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT. 1. Utredningsprogram. 2. Felles kart. 3. Støy. 4. Skyggekast

VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT. 1. Utredningsprogram. 2. Felles kart. 3. Støy. 4. Skyggekast VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT 1. Utredningsprogram 2. Felles kart 3. Støy 4. Skyggekast Adresseliste VEDLEGG 1 Vår dato: Vår ref.: 200703107-95 ke/mbe, 200703409-72 ke/mbe, 200703210-81 ke/mbe, 200706554-52

Detaljer

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark del B MArS 2010 Konsekvensutredninger Svarthammaren og Pållifjellet vindpark innholdsfortegnelse 1 UTBYGGINGSPLANENE 1.1 VinDtUrbiner Og PlanlØSning 1.2 adkomstveier Og interne Veier 1.3 Kabling Og transformatorstasjon

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter

Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter Av: Håvard Bjordal Miljørådgiver, Lyse Produksjon AS Søknadsprosess Forhåndsmelding: Formål: Å informere

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-54 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG.

KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. MARTIN PEARSON Denne versjonen av rapporten gir eksempel på hvordan et kartleggingsarbeid

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark JournalpostID: 17/11786 Dato: 04.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte 19.12.2017 Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark Innledning Grenselandet

Detaljer

Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk

Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk NOTAT Vår ref.: Dato: 6. november 2013 Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk 1. Innledning Dette notatet omhandler tilleggsutredninger om naturmangfold i forbindelse med omsøkte

Detaljer

Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen

Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Att: Arne Olsen YOUR REF./DATE: OUR REF.: PLACE/DATE: Oslo, 30. november 2015 Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Roan vindkraftverk. Roan kommune, Sør-Trøndelag. Tilleggsutredninger

Roan vindkraftverk. Roan kommune, Sør-Trøndelag. Tilleggsutredninger Roan vindkraftverk Roan kommune, Sør-Trøndelag Tilleggsutredninger August 2009 Forord Sarepta Energi AS legger med dette fram tilleggsutredninger for Roan vindkraftverk i hht krav fra NVE av 18.05.2009.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Møte om Sørmarkfjellet Olje- og Energidepartementet

Møte om Sørmarkfjellet Olje- og Energidepartementet Møte om Sørmarkfjellet Olje- og Energidepartementet 20.08.19 Naturvernforbundet ba om møte i brev 25.april 2019 Tilstede: Magne Vågsland, Leder i Naturvernforbundet i Trøndelag Kari Merete Andersen, sentralstyremedlem

Detaljer

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås

Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 7 Bodø 2017 Fosen vindkraft 2 Status for hubro i

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Sarepta Energi AS. Oksbåsheia vindpark nettilknytning Forholdet til bebyggelse og mulig helsefare

Sarepta Energi AS. Oksbåsheia vindpark nettilknytning Forholdet til bebyggelse og mulig helsefare Sarepta Energi AS Oksbåsheia vindpark nettilknytning Forholdet til bebyggelse og mulig helsefare SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Trine Riseth 138421 03.02.2006 Til: Sarepta Energi AS Kopi

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.06.2015 Vår ref.: 200905705-46 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/kast@nve.no 66

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Vindkraft Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft 2009-2010 Kunde: SAE Vind, Zephyr as Oppdraget: Gjennomgang av erfaringer fra etablerte vindkraftverk. Intervjuer med vertskommuner.

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006 Brosjyre Juli 2006 Kart over planområdet Hvorfor vindkraft Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Hydro har begge lang erfaring med fornybar energi og satser på vindkraftutbygging. Samarbeidet mellom NTE

Detaljer

Bremangerlandet vindkraftverk

Bremangerlandet vindkraftverk Bremangerlandet vindkraftverk Forurensning og avfall Bremangerlandet Vindpark AS JUNI 2011 Bremagerlandet vindpark AS Dato: 1.6.2011 Rapport nr.: 11-292-6 Prosjekt nr.: 11-292 Prosjektnavn: Konsekvensutredning

Detaljer

Tilleggsutredning Dalsbotnfjellet vindkraftverk. Tilleggsutredning av nettilknytning

Tilleggsutredning Dalsbotnfjellet vindkraftverk. Tilleggsutredning av nettilknytning NOTAT SAK 2265: Tilleggsutredning Dalsbotnfjellet vindkraftverk INNHOLD: Tilleggsutredning av nettilknytning Beskrivelse av nye traseer Kostnadsoverslag Øvrige konsekvenser Oppdragsgiver: Zephyr AS Dato:

Detaljer

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK BAKGRUNN OG TILPASSNINGER var tidligere en del av vindkraftprosjektet Ulvarudla som var under konsesjonsbehandling i perioden 2007-2012. I Olje

Detaljer

DALBYGDA VINDKRAFTVERK.

DALBYGDA VINDKRAFTVERK. DALBYGDA VINDKRAFTVERK. Presentasjon av prosjektet med sammendrag av konsesjonsøknad og konsekvensutredning. Dalbygda Kraftsenter AS 1 Dalbygda Kraftsenter A/S ønsker å bygge et vindkraftverk i fjellet

Detaljer

Vindkraft og fugler. Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening

Vindkraft og fugler. Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening Vindkraft og fugler Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april 2019 Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening Fuglebestander Birdlife Internationals «State of the World s Birds» (2018): 40 % av verdens

Detaljer

Kraftledninger og kabler

Kraftledninger og kabler Kraftledninger og kabler Samordnet nettilknytning av vindkraftverk i Snillfjordområdet 2009-2010 Kunde: SAE Vind, Trønder Energi Kraft, Zephyr. Nett: 132 kv, transformatorstasjoner Oppdraget: Prosjektledelse

Detaljer

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast

Sjonfjellet vindkraftverk. Nesna og Rana kommune, Nordland. Fagutredning skyggekast Sjonfjellet vindkraftverk Nesna og Rana kommune, Nordland Fagutredning skyggekast A/S Salten Kartdata Mars 2013 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 3 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3 3.1 Lokalisering 3 3.2 Området

Detaljer

Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon

Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon 1 Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon Hovedfokus på hubro men relevant for andre rovfuglarter Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Negative «påvirkningsfaktorer»

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO. Dato: Vår ref: 101/TAP

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO. Dato: Vår ref: 101/TAP Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Scanergy AS Org nr: 992 889 713 Maridalsveien 91 0461 Oslo Norge Telefon: +47 488 95 692 E-post: tap@scanergy.no Dato: 2017-08-21

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013

Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik 90419985 17.04.2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Norges vassdrags- og energidirektorat Vestre Rosten 81 7075 Tiller Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2013/319-7 Hanne Marthe Breivik

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett Om ny ledning fra Fosen til Orkdal og/eller Surnadal. Desember 2009 Statnett planlegger en ny 420 kv kraftledning fra Storheia på Fosen og sørover til Orkdal og/eller til Trollheim

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

NOTAT HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN METODER OG MATERIALE

NOTAT HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN METODER OG MATERIALE NOTAT Vår ref.: Dato: 5. mai 2015 HUBROLYTTING VED PLANLAGTE GILJA VINDKRAFTVERK VÅREN 2015 BAKGRUNN Fred Olsen Renewables fikk den 26.6.2013 tildelt konsesjon på utbygging av Gilja vindkraftverk. Det

Detaljer

Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret.

Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret. Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2010/7671-10 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Utbygging av vindkraft på Innvordfjellet. Ønske om ny behandling i kommunestyret. Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger kommune Rådmannen Saksmappe: 2008/1192-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Frøya vindkraftverk. Planendringssøknad

Frøya vindkraftverk. Planendringssøknad Frøya vindkraftverk Planendringssøknad Mars 2012 1 2 Forord Frøya vindkraftverk i Frøya kommune ble omsøkt i 2004 av TrønderEnergi Kraft AS (TEK) og Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Tilhørende

Detaljer

Nettilknytning. Frøya vindmøllepark. Hundhammerfjellet, Nærøy

Nettilknytning. Frøya vindmøllepark. Hundhammerfjellet, Nærøy Frøya vindmøllepark Frøya vindmøllepark Hundhammerfjellet, Nærøy Hvorfor vindkraft? De siste årene har forbruket av elektrisk kraft vært høyere enn produksjonen i Norge. Regjeringen har gitt signal om

Detaljer

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03

Rambøll Norge AS. StatoilHydro. Haugshornet vindpark. (Rev. 0) 2007-12-03 Rambøll Norge AS StatoilHydro Haugshornet vindpark (Rev. 0) 2007-12-03 Haug shornet v i ndpa rk StØptredning Cippdragsnr.: 1070554 Oppdragsgiver: StatoiiHydro Oppdragsgivers repr.: Anne Gunnhild Kraggerud

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark i Måsøy kommune

Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark i Måsøy kommune Norsk Hydro ASA 0246 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200400263-43 kte/chf Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: Christian Færø Deres ref.: 22 95 94 41 Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT Rådmannens innstilling: Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: TrønderEnergi Kraft AS vil selv

Detaljer

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT (AN.l f DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT lfølge liste Deres ref Vår ref Dato 201305169 13/1427 8 JUL2014 Klagesak - testturbin på Haugøya i Smøla Bakgrunn Den 16. desember 2013 ga Norges vassdrags-

Detaljer

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram.

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram. A L Norges vassdrags-og energidirektorat N V E Agder Energi Produksjon AS Lyse Produksjon AS Dalane energi IKS Middeithuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 2295 95 95 Telefaks: 22 95

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Vindkraftanlegg på Ertvågøy i Aure kommune endrede utbyggingsplaner og avvik fra meldingen

Vindkraftanlegg på Ertvågøy i Aure kommune endrede utbyggingsplaner og avvik fra meldingen 57/ Ci agder energi NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo 2) Saksbehandler: Arne Fredrik Lånke E-postadresse: amlan@ae.no Sak ID: Kopi til: Aure kommune Vår dato: 19.06.2009 Deres referanse: Deres dato:

Detaljer

Informasjonsbrosjyre. Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av hovedstrømnettet på Sogn

Informasjonsbrosjyre. Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av hovedstrømnettet på Sogn Informasjonsbrosjyre Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av hovedstrømnettet på Sogn Oppgradering av hovedstrømnettet på Sogn Gammelt strømnett i Oslo må fornyes Hovedstrømnettet i Oslo ble stort sett bygd fra

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 16.04.2015 Varighet: 15.04.2045 Ref: 201305330-145 Kommuner: Surnadal og Sunndal Fylke: Møre og Romsdal Side 2 I medhold av

Detaljer

Nettilknytning av Tverrelvi og Muggåselvi kraftverk og forsyning av Beinhelleren pumpestasjon

Nettilknytning av Tverrelvi og Muggåselvi kraftverk og forsyning av Beinhelleren pumpestasjon Bakgrunn for innstilling Nettilknytning av Tverrelvi og Muggåselvi kraftverk og forsyning av Beinhelleren pumpestasjon Voss kommune og Vaksdal kommune i Hordaland fylke Tiltakshaver BKK Produksjon AS Referanse

Detaljer

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna og Rana kommuner, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 26. oktober 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Sjonfjellet vindkraftverk, Nesna

Detaljer

Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger. Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10.

Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger. Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10. Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10. mai 2017 Hvem er vi Ketil Rian - Prosjektleder Lars Størset - Areal-

Detaljer

Møteinnkalling. Nordkapp kommune. Utvalg: Fast utvalg for plansaker Møtested: Rådhuset Dato: Mandag Tidspunkt: Kl.

Møteinnkalling. Nordkapp kommune. Utvalg: Fast utvalg for plansaker Møtested: Rådhuset Dato: Mandag Tidspunkt: Kl. Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Fast utvalg for plansaker Møtested: Rådhuset Dato: Mandag 22.03.2004 Tidspunkt: Kl. 10:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/4196-5 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid

Detaljer

Samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen

Samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen Samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen Kort om utbyggerne NTE Nett AS er et heleid datterselskap av Nord Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, som igjen

Detaljer

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Til Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Majorstua 0301 OSLO 12. august 2010 Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Det vises til melding med forslag til utredningsprogram

Detaljer

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt OKSBÅSHEIA - MELDING Kommune OSEN OG FLATANGER Fylke SØR- OG NORD- TRØNDELAG Utbygger Nord-Trøndelag E. verk Antall møller

Detaljer

Norsk Miljø Energi AS - reetablering av Lindesnes Vindkraftverk klagesak

Norsk Miljø Energi AS - reetablering av Lindesnes Vindkraftverk klagesak Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/785- Dato 20. juni 2018 Norsk Miljø Energi AS - reetablering av Lindesnes Vindkraftverk klagesak Olje- og energidepartementet viser til NVEs brev av 27. april 2018 med

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2013/6860-2 Saksbehandler: Harald Hove Bergmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Kopperå vindkraftverk med tilhørende nettilknytning

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen JØSOK PROSJEKT AS 1. Åpning ved Voss Energi AS 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Konsesjonsbehandling - Rettigheter - Tillatelser - Mastebilder

Detaljer

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK Beregnet til Sarepta Energi AS Dokument type Notat vurdering av miljø Dato Mars 2015 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK VURDERING AV MILJØ VED ENDRING AV PLANOMRÅDET SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK - MILJØVURDERING

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Høringsuttalelse pa konsesjonssøknad om vindkraftverk i Koppera

Høringsuttalelse pa konsesjonssøknad om vindkraftverk i Koppera Høringsuttalelse pa konsesjonssøknad om vindkraftverk i Koppera Fra Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker Og Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Innledning I denne høringsuttalelsen vil vi hovedsakelig

Detaljer

OPPDRAGSLEDER Erlend Fitje OPPRETTET AV. Peter Nikolai Molin

OPPDRAGSLEDER Erlend Fitje OPPRETTET AV. Peter Nikolai Molin OPPDRAG Tilleggsutredning Høgås, Elgåsen og Joarknatten vindkraftverk OPPDRAGSNUMMER 170824 OPPDRAGSLEDER Erlend Fitje OPPRETTET AV Peter Nikolai Molin DATO Tilleggsutredning for Høgås og Joarknatten vindkraftverk

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL

SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes 06.03.2011 Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: SKULPTURMAST PÅ HEIA MULIGE KONSEKVENSER FOR FUGL Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia

Detaljer

KONSESJONSBEHANDLING OG NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT

KONSESJONSBEHANDLING OG NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT KONSESJONSBEHANDLING OG NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT Jon Krogvold og Anne Maren Aabøe Seksjon for energikonsesjon jokr@nve.no/amaa@nve.no DEL 1 Konsesjonsbehandling av vindkraft v/ Anne Maren Aabøe DEL

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak

Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/597- Dato 8. november 2018 Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har den 19.12.2017 gitt

Detaljer

Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre

Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre 2020-2030 Sammendrag 2017 Denne analysen omfatter transmisjons- og 132 kv regionalnettet i den sør-vestre delen av Sør- Trøndelag og på Nordmøre, i perioden ca.

Detaljer

ROVFUGLTREKK I PLANLAGTE VINDPARKER I SØR-ROGALAND. FØRUNDERSØKELSER KORTVERSJON

ROVFUGLTREKK I PLANLAGTE VINDPARKER I SØR-ROGALAND. FØRUNDERSØKELSER KORTVERSJON ROVFUGLTREKK I PLANLAGTE VINDPARKER I SØR-ROGALAND. FØRUNDERSØKELSER KORTVERSJON 28.01.2014 Dette notatet er en kortfattet framstilling av førundersøkelsene av rovfugltrekket i vindkraftområder i Dalane

Detaljer

De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom.

De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom. De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom. Dersom Sleneset vindkraftverk får konsesjon for nettlinjetrasé mot Melfjordbotn, vil nettlinjen dimensjoneres

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Dalsbotnfjellet vindkraftverk endringssøknad for ny nettilknytning

Dalsbotnfjellet vindkraftverk endringssøknad for ny nettilknytning Norges vassdrags- og energidirektorat v/anette Ødegård Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: jh 19. februar 2016 Dalsbotnfjellet vindkraftverk endringssøknad for ny nettilknytning

Detaljer

Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for. vindkraft. Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling. 14. august 2019

Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for. vindkraft. Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling. 14. august 2019 Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for vindkraft Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling 14. august 2019 NVE er underlagt Olje- og energidepartementet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271.

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271. Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Norsk Hydro ASA Organisasjonsnummer: 914778271 Dato: Varighet: 23.11.2029 Ref: Kommuner: Åfjord Fylke: Sør-Trøndelag Side

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Versjon 03.02.2014 Bakgrunn Overvåkingen av kongeørn i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er organisert i to hoveddeler. For det første er

Detaljer

Austri Kvitvola DA - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Austri Kvitvola DA - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Saknr. 12/3302-4 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Austri Kvitvola DA - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer