BROBYGGER E I N N H O L D. Vinblader. Vinblader 2 SOKKEL F O K U S : S T R A T E G I R E S S U R S E R K A R T L E G G I N G U T D A N N I N G

Transkript

1 2 N O R S K 3 I N N H O L D BROBYGGER E F O K U S : Leder s. 3 Å sikre verden tilgang til nok energi er en sentral utfordring i årene som kommer - og Norge kan bidra, både med ressurser, teknologi og kompetanse. S T R A T E G I S T R A T E G I S T R A T E G I S T R A T E G I En oljetørst verden s. 4-7 Over toppen s Alternativene s God ressursforvaltning krever god bokføring s Som forvalter av Norges olje- og gassressurser er det en av Oljedirektoratets sentrale oppgaver å være en pådriver for å få ut mest mulig av oljen og gassen på norsk sokkel. En av utfordringene vi står overfor er knyttet til olje-/gassproblematikken. Alle felt på norsk sokkel inneholder både olje og gass. Fysikkens lover tilsier at vi må produsere oljen før vi produserer gassen. Men det er ikke alltid at fysikkens lover samsvarer med det rettighetshaverne på kontinentalsokkelen mener tjener deres interesser. ODs oppgave er å bidra til at beslutninger knyttet til kortsiktig profitt ikke går på bekostning av samfunnsøkonomiske langsiktige løsninger. Norge ligger langt fremme på dette området allerede, men vi har ambisjoner om å oppnå enda mye mer. R E S S U R S E R S T R A T E G I K A R T L E G G I N G K A R T L E G G I N G U T D A N N I N G U T D A N N I N G G E O L O G I T E K N O L O G I H I S T O R I E Svart gullrush i Canada s Raskere gass kan gi mindre olje s Oppdrag nord s Vulkansk skattejakt s Ung utkikkspost s Den lille kjemiker s Steingammel lærebok s Barytt s Farouks bok s Vinblader For å kunne ta de riktige energipolitiske beslutningene, er det av stor betydning å ha kunnskap om verdens petroleumsressurser. FN tok for noen år siden et initiativ for å lage et globalt system for klassifisering og bokføring av fossile energikilder og mineralressurser. Arbeidet med klassifisering av petroleum, som en del av de fossile energikildene, har vært ledet fra Norge, og en sentral person i dette arbeidet er seniorgeolog Per Blystad i Oljedirektoratet. FN-systemet bygger i stor grad på ODs ressursklassifisering. I denne utgaven beskriver vi nærmere hvordan dette systemet virker og hvorfor det er så viktig med slike systemer. Da helhetlig forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ble behandlet av Stortinget før sommerferien, fikk OD den viktige oppgaven å kartlegge ressursene utenfor Lofoten, i Nordland VII og Troms II. Vi har nå begynt planleggingen av oppdraget. Kartleggingen vil gi oss mer kunnskap om disse områdene, samtidig som den gir et bedre grunnlag for beslutningen om hva som skal skje i området etter år Denne utgaven av Norsk Sokkel inneholder et lengre intervju med Fatih Birol, analysedirektøren i det internasjonale energibyrået IEA. Birol påpeker det faktum at det fortsatt er store mengder olje i verden, men at velstandsutviklingen driver etterspørselen og oljeprisen i været. Prisveksten rammer verdens fattigste hardest og analysedirektøren maner derfor verdens rike land til å forske mer for å finne alternative energikilder.. Verdens energisituasjon står høyt på agendaen når petroleumstopper fra hele verden møtes under årets Offshore Northern Seas Stavangers store oljekonferanse og -utstilling som arrangeres hvert annet år. Hovedtema for ONS 2006 er Bridging the energy gap. Det er også vårt hovedtema i denne utgaven av Norsk Sokkel. H I S T O R I E M Ø T E P L A S S E N M Ø T E P L A S S E N Heilt Texas s Par i hjerter s Oljeindustriens festspill s Norsk Sokkel ønsker også å inspirere unge mennesker til å ta en utdannelse som gir dem mulighet til en spennende jobb i petroleumsindustrien. I denne utgaven presenterer vi fire unge mennesker fra egen organisasjon. Ikke tvil om at de finner bransjen interessant og utfordrende. Dessuten har vi møtt en ung olympiadedeltaker fra Farsund han har vært med i Olympiaden i kjemi. Han er nettopp ferdig med videregående og begynner studier ved NTNU nå i høst. Kanskje er det en jobb i petroleumsvirksomheten som venter? Sokkeldrypp s Vinblader

2 4 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 5 Eldbjørg Vaage Melberg Nikolai Jakobsen En oljetørst VERDEN Velstandsutvikling gir økt forbruk av energi. Særlig innenfor transport øker etterspørselen etter olje. Det rammer de fattige landene hardest, sier Fatih Birol, analysedirektør i Det internasjonale energibyrået (IEA). Hovedkvarteret til IEA ligger i hjertet av Paris. Med utsikt over Seinen, og med Eiffeltårnet som nærmeste nabo, utarbeider byrået analyser for å bidra til en bærekraftig energipolitikk i OECD-landene. - Spørsmål om olje og gass blir mer og mer politikk, en del av det geopolitiske spillet. Dette er ikke en ønsket utvikling. Etterspørselen etter olje øker sterkt, drevet av land som Kina, India og andre land som har rett til utvikling. Med utvikling mot større velstand, øker behovet for energi, og dermed for olje, sier direktør Fatih Birol: - Vi bruker stadig mer olje til transport, til biler, lastebiler og fly. Det er i transportsektoren at olje er viktigst. Her finnes ikke enkle alternativer til olje. Da verden opplevde prissjokk i 1973/-74 og i 1979/-80, ble det brukt store mengder olje til oppvarming. Prissjokkene førte til at olje til oppvarming ble erstattet av energi fra gass, kjernekraft og fornybare kilder. Men det er vanskelig å stoppe etterspørselen etter olje. 90 prosent av det økte oljeforbruket de siste fem årene skriver seg fra transportsektoren. I årene framover vil transport stå for to tredeler av etterspørselsveksten. Aller størst blir veksten i Kina og India. Birol illustrerer dette med et enkelt bilde; I USA har 860 av 1000 innbyggere bil. I Europa er tallet 680 av I Kina eier bare 13 av 1000 innbyggere bil. Når velstanden øker, vil en større del av befolkningen både i Kina og i andre utviklingsland kjøpe biler. Denne utviklingen er den viktigste driveren i det økte behovet for olje. FORSYNING OECD-landenes bidrag til produksjonsvekst for olje og gass vil være begrenset i framtiden. Både Nordsjøen og Mexicogolfen er viktige oljeprovinser i dag, men produksjonen herfra vil avta i det lange løp. Russland og landene rundt Det kaspiske hav vil bidra med noe vekst, men økningen vil ikke være tilstrekkelig. Veksten vil komme fra noen få land i Midtøsten; Saudi-Arabia, Kuwait, Iran, Irak og De forente arabiske emiratene. Disse landene vil derfor spille en stadig viktigere rolle i årene framover. - Tidligere førte en stigning i oljepris til økte investeringer. Denne situasjonen har endret seg. Mange av nasjonene med store oljereserver er dominert av nasjonale oljeselskap. Her vil ikke den internasjonale kapitalen kunne flyte fritt. Det er de nasjonale oljeselskapene som vil ta beslutninger om utvikling av produksjonskapasitet og kapasitetsutnyttelse. Pris og marked er ikke nødvendigvis det som alene styrer slike beslutninger. De kan også være styrt av ønsket om høyere pris. Disse landene ønsker et stramt marked og høye priser. Mer enn 60 prosent av oljereservene i verden er lokalisert i Midtøsten, sier Birol. Analysedirektøren i IEA mener at tiden nå er inne for at de store forbrukslandene endrer sitt forbruksmønster. Dersom det ikke skjer noe med energiforbruket i USA, Europa, Japan og nye forbruksland som India og Kina, må vi regne med enda høyere priser de neste fire-fem årene. - Jeg ville være svært overrasket om vi igjen ser priser så lave som før år Det ville være kjærkomment, men dessverre ikke sannsynlig, sier han. GASS Etterspørselen etter gass vokser over hele verden. Veksten er i hovedsak drevet av kraftsektoren. De siste seks årene har åtte av ti nye kraftverk vært gasskraftverk. Gassprisen er knyttet til oljepri- bridging t he ener g y gap Analysedirektør Fatih Birol i IEA er opptatt av betydningen av god og pålitelig oversikt over verdens petroleumsressurser. Seniorgeolog Per Blystad i Oljedirektoratet har i mange år arbeidet med systemer for å klassifisere ressurser, både på norsk sokkel og i regi av FN.

3 IEA Det internasjonale energibyrået (IEA) er en internasjonal organisasjon opprettet i november 1974 for å forebygge forstyrrelser i oljeforsyningene og bringe til veie informasjon og statistikk om det internasjonale oljemarkedet og andre energisektorer. Organisasjonen har 26 medlemsstater og hovedkvarter i Paris i Frankrike. IEA er en selvstendig internasjonal organisasjon under OECDs vinger. Subsidiært arbeider IEA med å fremme og utvikle alternative energikilder, rasjonell energipolitikk og multinasjonalt samarbeid om energiteknologi. IEA-medlemmer: Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA, Østerrike (Kilde: wikipedia.org) OECD OECD - Organisation for Economic Co-operation and Development, eller på norsk Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Internasjonal organisasjon av industriland. OECD er en videreføring av OEEC (Organisation for European Economic Cooperation), som ble opprettet i 1948 for å gjennomføre Marshallhjelpen. OEEC ble erstattet av OECD i 1961 med USA og Canada som nye medlemmer. OECDkretsen består i dag av 30 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati samt et relativt høyt inntektsnivå. Europakommisjonen deltar også i arbeidet sammen med EUs medlemsstater. Bidrag til OECDs budsjett, som er på rundt to milliarder kroner årlig, er basert på medlemslandenes økonomiske størrelse. (Kilde: wikipedia.org) OPEC OPEC - Organization of the Petroleum Exporting Countries, eller på norsk Organisasjonen av oljeeksporterende land. Organisasjon bestående av 11 land som har det til felles at deres økonomi er basert på oljeeksport. OPEC ble stiftet den 14. september 1960 i Bagdad. Landene står for 75 prosent av oljereservene og leverer 40 prosent av verdens oljeforbruk. OPEC har sete i Wien. OPEC-medlemmer: Algerie, Indonesia, Irak, Iran, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Venezuela (Kilde: wikipedia.org) sen, så den er høy. Pris er viktig for forbrukerne når de skal velge oppvarming av boligene sine. Verdenssamfunnet er opptatt av leveransesikkerhet. Da Russland stengte gassledningen til Ukraina høsten 2005, var det ikke bare Ukraina som ble rammet, påpeker Birol. I likhet med olje, er verdens gassforekomster konsentrert til få land. Russland og Iran har 50 prosent av de globale gassreservene. Men til forskjell fra transportsektoren, finnes det i kraftsektoren alternative energikilder. Både i USA, Japan, Korea, Frankrike og England arbeides det med alternativer til gass som atomkraft og fornybar energi. I tillegg til at landene gjør seg mindre sårbare for leveransesvikt, er alternativene mer miljøvennlige blant annet i forhold til utslipp av klimagasser som CO 2. - Jeg vil ikke bli overrasket om vi i vårt World Energy Outlook 2006 skriver at etterspørselsveksten for gass blir lavere enn vi tidligere har antatt. Veksten fortsetter, men på grunn av den høye prisen og kravet til leveransesikkerhet antar vi at den blir noe lavere enn vi trodde bare for kort tid siden. I årene framover vil bruken av LNG (nedkjølt, flytende naturgass som kan fraktes på skip) øke på bekostning av rørgass, mener Birol. I dag fraktes 78 prosent av gassen i rør og 22 prosent på skip. I 2030 anslår IEA at tallet vil være 50/50. En årsak til dette er at avstanden mellom produsentland og forbrukerland øker, men endringen kan også forklares med den geopolitiske situasjonen. Sterkere geopolitiske spenninger gjør det vanskeligere å bygge lange rørledninger. Ledningene går ofte gjennom mange land og det er nødvendig å lage avtaler med alle disse landene for å legge de lange rørledningene. Økende handel med LNG kan føre til et globalt gassmarked der prisene ikke lenger er så tett knyttet til oljeprisen. Vi får et integrert gassmarked som for olje. Enkelte gassproduserende land har snakket om å danne en organisasjon av gassprodusenter. - Jeg synes at timingen for dette er dårlig det er ikke noen god melding til nasjoner som skal gjøre viktige valg i sin energipolitikk det kan skremme dem bort fra gass. Høye gasspriser kan medføre samarbeid mellom gassprodusenter og dermed skape nye maktkonsentrasjoner. REFRENG Er toppen nådd? Birol har vært med på denne diskusjonen mange ganger. Han avviser bestemt at toppen er nådd, det vil si at vi har produsert halvparten av den oljen som lett kan utvinnes. Globalt er det olje nok, sier han. Geologisk har vi olje i 25 år før vi når toppen. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er vanskeligheter i oljemarkedene. Det er det hele tiden, men ikke på grunn av at verdens reservoarer er gått tomme. -I land som ikke er med i OPEC, vil produksjonen trolig nå toppen om tre til ti år. Men OPEC-landene har massevis av olje. Dessuten finnes det store mengder ikke-konvensjonell olje, sier Birol og viser til de store områdene med tjæresand, blant annet i Canada. Om oljen kommer til pumpene er et annet spørsmål. Det kan tenkes mange barrierer, som for eksempel investeringsklima og beslutninger i nasjonale oljeselskap. Det kan bli trangere markeder på grunn av produksjons- og investeringspolitikken. ALTERNATIV Birol synes at diskusjonen om hvorvidt oljeproduksjonen har nådd toppen er viktig. Den minner oss om at oljen en dag vil ta slutt. Etterspørselen etter olje til transport er akilleshælen til forbrukerlandene. Det er nødvendig å forske på alternativer til olje. Når IEA til høsten kommer med sin årlige rapport Energy Outlook, vil et av de viktigste budskapene nettopp være at OECD-landene må trappe opp forskningen kraftig for å finne effektive alternativer til olje i transportsektoren. Vi må drive forskning og teknologiutvikling for å forberede oss på tiden etter oljen. Vi må slutte å bruke olje før det er slutt på oljen, er Birols budskap. Vi må enten finne ut hvordan transportsektoren kan klare seg med mye mindre olje, eller med noe som kan erstatte olje. Alternativet kan for eksempel være å omdanne kull til væske. Fordelen er at kull finnes i store mengder og at denne energikilden er mer rettferdig fordelt enn olje og gass. Kullforekomster finnes over hele verden, i Kina, India, Afrika, USA og Europa i rike land som i fattige land. RAPPORTERINGSSYSTEMER Informasjon og kunnskap om verdens petroleumsressurser er viktig for energipolitikken. Vi må vite hva som finnes av reserver. Dette er informasjon som må være tilgjengelig for alle som trenger å vite, mener Birol. - Data er viktig, både for politikere og for investorer. Også folk flest må ha kunnskap. Det er ikke tilstrekkelig at ekspertene kjenner situasjonen. FN har tatt initiativ for å harmonisere rapportering av petroleumsressurser. Dette setter vi i IEA stor pris på, sier Fatih Birol. - Vi trenger bedre tall som grunnlag for analysene våre og FN-initiativet vil gi alle tilgang til samme informasjon. Det vil alle parter dra nytte av.. OLJEPRISEN Den høye oljeprisen har så langt ikke påvirket verdensøkonomien slik den gjorde det på tallet. Verdensøkonomien er i sterk vekst. Birol forteller at IEA har gjennomført en studie i samarbeid med det internasjonale pengefondet (IMF) som viser at veksten i verdensøkonomien ville vært 0,3 prosent høyere hvis dagens oljepris hadde vært på samme nivå som før Men dersom prisene fortsetter å øke, bør vi ikke bli overrasket om økonomien i rike land blir hemmet, mener han. I mai i år møttes sekretariatene i IEA og OPEC i Oslo, med den norske regjeringen som vertskap. En av konklusjonene fra dette møtet var at den høye oljeprisen ikke tjener noen, verken for produsentlandene eller forbrukerlandene. Utviklingslandene lider under den høye oljeprisen. I fjor vedtok verdens rikeste land å ettergi gjelden til 20 av de fattige landene i Afrika. IEA har beregnet at den tilleggsregningen de samme fattige landene har fått på grunn av høy oljepris er åtte ganger høyere enn gjelden som ble slettet. bridging t he ener g y gap

4 8 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 9 OV ER TOPPEN? Selv om olje fortsatt dekker det meste av verdens energibehov, vil oljeproduksjonen før eller siden kulminere. Diskusjonen om når produksjonen når toppen er viktig og interessant. Men spådommene om framtida er omstridte. illustrasjon Eric Mathiesen Erling Grinrød Jeg krøp sammen og dro dynen godt over kroppen. Natten var mørk og kald. Kaldere enn vanlig. Prisen på strøm og annen energi var høy, veldig høy. Vi benyttet vår tilmålte rasjon til matlaging. Maten var ikke slik som i bestefar sin tid. Han fortalte ofte livlig om eksotiske krydder og frukter som ble importert fra andre land. Land som vi bare kan drømme om å besøke. I dag blir all mat produsert lokalt. Etter den store samfunnsrestruktureringen, flyttet folk ut på landet og dannet små, selvforsynte samfunn som unngikk bruk av olje til transport. Oljen var forbeholdt livsnødvendige samfunnsoppgaver. maksimum produksjon i et land eller område ville inntreffe når halvparten av reservene var produsert. Det var få som hørte på ham i sekstiårene. Men spådommene for USA (statene Alaska og Hawaii ble holdt utenfor regnestykket), stemte og følgene var enorme. USA ble mer avhengig av import, spesielt fra Midtøsten. Og da OPEC nektet å selge olje til USA under Yom Kippur-krigen i 1973, steg bensinprisene med mer enn 300 prosent. Rasjoneringskort for bensin ble trykket, og amerikanerne justerte forbruksmønsteret sitt. I dag forbruker USA 20,5 millioner fat olje per dag. Egenproduksjon av olje utgjør 7,2 millioner fat, resten må importeres. USAs velstandssamfunn er basert på tilgangen til rimelig energi. Energi i alle former; olje, gass, kull, atomkraft og vannkraft. Det er ikke bare i USA at energiforbruket per innbygger er høyt og stigende. Norsk energiforbruk er blant de høyeste i Europa, bare slått av Finland og Sverige, men mer enn tre ganger høyere enn gjennomsnittlig forbruk i verden og 65 prosent av det amerikanske forbruket, målt per innbygger. Vårt høye forbruk skyldes ikke bare kaldt klima. Også i Norge har økende velstand medført større biler, større hus, større hytter og flere hjelpemidler med dertil tilhørende høyere energiforbruk. Det meste av energien vi bruker i Norge kommer fra vannkraft, men i seks av de ti siste årene har Norge forbrukt mer elektrisitet enn det vi har produsert. Energien som importeres kommer fra kull-, gass- og kjernekraftverk. Vi kunne kanskje ha produsert den selv - med bedre miljøprofil og mindre overføringstap? ASPO The Association for the Study of Peak Oil and Gas (ASPO) er et nettverk med vitenskapsmenn og forskere som forsøker å estimere tidspunktet for når oljeproduksjonen når sitt maksimum på verdensbasis, og hva som vil skje etterpå når oljeproduksjonen begynner å avta. Dr. M. King Hubberts teori blir benyttet til å forutsi når produksjonstoppen - peak oil - inntreffer. Hubbert forutsa en produksjonstopp på verdensbasis rundt år ASPOs nyeste anslag gir en topp før år I deres scenarier er det en knapphet på rimelig olje. Dette vil føre til økte priser og en omlegging av dagens transportavhengige samfunn. De kaller det End of Suburbia. ASPOs analyse er avhengig av estimatet av hvor mye olje som fins i verden. Estimatene varierer fra litt over 1000 milliarder fat til over 4500 milliarder. Grunnen til den store variasjonen er ulike definisjoner av hva som inngår i beregningene, og dessuten at publiserte tall for ulike land kan være resultat av strategisk rapportering. Beskrivelsen er et av mange scenarier som finnes på internett om hva som kan skje når verdens oljeproduksjon avtar samtidig som etterspørselen etter energi øker. De mest skrekkfylte scenariene beskriver krig, nød og elendighet som et sannsynlig utfall. Andre er mer moderate. I vår industrialiserte verden er både velferd og økonomisk vekst avhengig av tilgang til rimelig energi. Avhengigheten av rimelig energi øker i takt med høyere levestandard. Bare i løpet av de 35 siste årene er verdens energiforbruk doblet, og ekspertene regner med at kurven vil stige bratt også i årene som kommer, ikke minst på grunn av forventninger om kraftig økonomisk vekst i Asia. Transportnæringen vil også bidra sterkt til økningen. På verdensbasis dekker petroleum 90 prosent av transportsektorens energibehov. Samtidig er verdens petroleumsressurser ingen utømmelig mengde, og de siste 20 årene er det produsert mer olje enn det er funnet FAT I MINUTTET Mer enn 80 millioner fat olje produseres i verden per dag. Dette utgjør mer enn fat per minutt. Produksjonen av olje har stort sett økt i takt med etterspørselen helt siden det første fatet ble produsert på midten av 1800-tallet. Det er uenighet om hvor lenge produksjonen kan fortsette å øke. Noen mener toppen allerede er nådd, andre mener den vil komme i løpet av de neste ti til 30 årene. Uansett hvordan det blir, vil prisen for olje og gass stige etter hvert som de mest lønnsomme kildene blir tømt. På lang sikt må mye av energibehovet i verden dekkes av teknologier som ikke er lønnsomme med en oljepris på under dollar fatet. Å finne teknologi som kan produsere rimelig drivstoff fra alternative energikilder er derfor en stor utfordring. SPÅDOMMENE SLO TIL I 1956 forutsa geofysikeren Dr. M King Hubbert at oljeproduksjonen i USA ville være på topp rundt Teorien hans innebar at Peak Oil er et populært tema. Et søk etter begrepet på internett gir henvisninger til nær 30 millioner nettsider.

5 10 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 11 ÅRSAK OG VIRKNING Økte oljepriser tas til inntekt for ASPO sitt syn. Oljeprisen er riktignok mer ustabil enn noen gang før, men det skyldes ikke nødvendigvis bare knapphet. Fram til 2004/2005 var produksjonsmulighetene for olje større enn etterspørselen. Den ledige kapasiteten ble benyttet av OPEC til å regulere prisene. Nå når etterspørselen etter olje har økt, blant annet på grunn av den økonomiske veksten i Asia, er det knapt med ledig kapasitet. Markedet er nervøst, og naturkatastrofer, ulykker, politiske utspill og trusler om terroristangrep mot innretninger skyver prisen oppover. I tillegg er raffineringskapasiteten i verden nærmest sprengt. Uværet i Mexicogolfen høsten 2005 førte ikke bare til bortfall av produksjon, men også til bortfall av raffineringskapasitet. Dette gjenspeiles i økte bensinpriser. International Energy Agency (IEA), som er energirådgivende organ for 26 medlemsland, deriblant Norge, har et annet syn. De spår en vekst i energietterspørselen med 50 prosent i perioden 2003 til I sine prognoser ser IEA for seg en produksjonsøkning av olje fra dagens nivå på vel 80 millioner fat per dag opp til 115 millioner fat per dag i IEA forventer ikke en peak for oljeproduksjon før selv om produksjonen i de fleste områdene da er på retur. UOPPDAGEDE RESSURSER De fleste observatører er enige om at produksjon av konvensjonell olje har nådd, eller vil nå toppen snart. Det betyr likevel ikke at verden er tom for olje. Store deler av kloden er lite utforsket, blant annet er det håp om store olje- og gassfunn i Arktis og i nye dypvannsområder. Dessuten finnes det i USA mye olje i oljeskifer, og i Canada og Venezuela er det rike forekomster av oljeholdig tjæresand. Produksjon fra slike forekomster er teknisk mulig det skjer allerede, men det er kostbart, energikrevende og miljømessig utfordrende. Også norsk oljeproduksjon er forbi toppunktet. I år 2000 produserte vi 3,1 millioner fat olje per dag. Siden 2000 har oljeproduksjonen på norsk sokkel avtatt med gjennomsnittlig fire prosent per år. Så langt i 2006 er produksjonen 2,4 millioner fat per dag. PRODUKSJONEN FORLENGES Basert på reservebildet stemmer Hubberts teori for oljeproduksjonen på norsk sokkel. Men i tillegg til reservene, som er de mengdene olje som allerede er vedtatt produsert, finnes det olje fra prosjekter for økt utvinning, utbygging av påviste felt og hittil uoppdagede ressurser. Alt dette vil bidra til at produksjonen totalt blir høyere enn Hubberts teori tilsier. Det vil også medføre at produksjonstoppen blir nådd før halvparten av oljen er produsert. Dette gjelder trolig også på verdensbasis. I tillegg til de bokførte reservene kan reservegrunnlaget økes ved å øke utvinningen fra eksisterende felt samt påvise nye ressurser. Altså - det som gjelder for Norge gjelder også for resten av verden betydningen av å påvise nye ressurser samtidig som utnyttelsesgraden på eksisterende felt økes. Myndighetene i Norge sin nye målsetting om å øke reservegrunnlaget med fem milliarder fat olje innen 2015 understreker viktigheten av dette. GÅR IKKE TOM Menneskene har i løpet av historien brukt mange ulike energikilder. I den industrialiserte verden ble ved erstattet av kull i siste halvdel av 1800-tallet. Tidlig på tallet ble mesteparten av kullforbruket erstattet av olje. Verden gikk ikke tom for ved og kull, men de ble forlatt til fordel for billigere og mer effektive energikilder. Verden vil heller ikke gå tom for olje, men foreløpig finnes det ingen andre energikilder som kan konkurrere med oljen på kvantitet og teknologisk lønnsomhet. Å finne alternative energikilder som kan forsyne for eksempel transportsektoren med rimelig drivstoff, er en stor utfordring. Bensin kan lages både av kull og av olje fra tjæresand, men prisen er høy. Total energiforbruk i tonn oljeekvivalenter per innbygger i utvalgte land og områder Asia Afrika Kina Danmark Storbritannia Tyskland Norge USA Verden A l t e r n a t i v e n e Etterspørselen etter energi vokser. Dette skyldes befolkningsveksten og at levestandarden omsider blir høyere også i den tredje verden. Det internasjonale energibyrået IEA spår en vekst i energibehovet fram til 2030 på hele 50 prosent. Hva er alternativene til olje og gass, og hvor realistisk er det at alternativene vil overta for olje? tjæresand olje oljeskifer kull gass Jan Bygdevoll Energibrukerne ser sjelden energikilden, de ser den formen som energien blir tilgjengelig i til ulike formål. Til koking og oppvarming av hus kan elektrisitet og gass brukes der det er tilgjengelig, men ved, torv og kull blir også brukt. Disse energibærerne er imidlertid dårlig egnet som drivstoff til biler eller fly. Elektrisitet brukes til å drive PCen, men elektrisitet kan produseres med mange råstoff som utgangspunkt. For produksjon av drivstoff til transport av mennesker og gods er olje det dominerende råstoffet. I enkelte land brukes elektrisitet til skinnetransport/ jernbane. Trikker, både over og under bakken, en del busser og biler går også på elektrisitet, men disse utgjør bare en liten del av verdens transportmidler. Dessuten brukes gass i biler, busser, ferjer, men foreløpig har dette begrenset utbredelse. biomasse vind ved/ torv tidevann solceller geotermisk energi vannkraft Dersom vi omregner det totale energiforbruket i verden i 2003, inkludert vannkraft, kjernekraft og annen energi, til olje, utgjør det 10,7 milliarder tonn oljeekvivalenter, noe som tilsvarer 220 millioner fat olje per dag. Av dette utgjorde forbuket av olje ca. 35 prosent og gass ca. 21 prosent. Olje, gass og kull er de energikildene som dominerende verden i dag. Ifølge IEAs prognoser kommer de til å forbli en vesentlig del av energibidraget også i Gass forventes å få en større betydning framover. Forventningen om høye oljepriser er en av årsakene til at kjernekraft ser ut til å bli mer populært. Også problemstillinger rundt leveransesikkerhet bidra til dette. Mange er likevel skeptiske, både pga. miljøutfordringen og mulig knapphet på uran. Det finnes andre grunnstoff som hydrogen fisjon kjernekraft fusjon i likhet med uran kan spaltes, men både leting etter malm, inklusive uran, og forskning rundt alternative reaktorteknologier, stoppet opp rundt Selv om bruken av andre fornybare energikilder som vind og sol forventes å firedobles, vil disse energikildene i følge IEA utgjøre mindre en to prosent av det totale forbruket i De er for kostbare, og de har ikke den leveransesikkerheten som fossilt brensel eller kjernekraftløsninger har. Det betyr at dersom disse kildene skal bidra vesentlig til verdens energiforsyning, må helt andre og mer kostnadseffektive løsninger utvikles. Kilder for energi kan kategoriseres på mange måter. Hovedgrupper er for eksempel fossile kilder (gass, olje og kull), fornybar energi (sol, vann, vind og biomasse) og kjernekraft bridging t he ener g y gap

6 12 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K Milliarder tonn oljekvivalenter Energikilde Bruksområde/Status Fordeler Ulemper, miljømessige problemer Olje 6 FOSSILT BRENSEL Olje Viktigste kilde for energi til transport Energieffektiv,enkel å bruke, Forbrenning fører til lokal forurensing i lett å transportere, kjent teknologi byer og til CO 2 utslipp. Uhellsutslipp kan skade miljøet lokalt Gass Kraftverk, direkte oppvarming, petrokjemi Tilgjengelig, mindre forurensende Forbrenning gir CO 2 utslipp, enn olje. Gasskraftverk har høy effekt men mindre enn olje Kull Kraftverk, kan også omformes til gass Store mengder tilgjengelig, Gruvedrift kan gi store eller flytende brensel rimelig miljøinngrep, SO 2 og CO 2 utslipp, lokal forurensing Oljeskifer Kan brukes som kilde for olje Store mengder tilgjengelig Energikrevende produksjon, miljøinngrep, ellers som olje Tjæresand/bitumen Kan brukes som kilde for olje Store mengde tilgjengelig Energikrevende produksjon, (især i Canada) miljøinngrep, ellers som olje Andre fornybare Kull FORNYBARE ENERGIKILDER ANDRE Biomasse Kan brennes i fjernvarmeanlegg Tilgjengelig, kan bruke Kan konkurrere med matproduksjon, (kommersiell) eller kraftverk. Kan også brukes til avfall fra annen produksjon miljøinngrep over store areal å lage drivstoff for biler (etanol) Ved/torv Brennes direkte for oppvarming/koking Tilgjengelig i avsides områder. Lokal forurensing, avskoging Solceller Elektrisitet direkte fra sollys. Utnytter gratis energi Virker ikke om natten. Solceller er dyre Kan skaffe elektrisitet i isolerte områder. i forhold til energiutbyttet Sollys kan også benyttes direkte til oppvarming. Geotermisk energi Utnytter varme fra grunnen Ingen direkte forurensing Kun brukbar i spesielle geologiske områder. Vannkraft Kraftverk for produksjon av elektrisitet Ingen utslipp Påvirker naturen ved oppdemming og endring av vannføring. Dammer kan skjemme naturen Vind Elektrisitet fra vindmøller Ingen utslipp Visuell forurensing i naturområder, kyst og fjell, Støy, kan skade fugleliv. Virker bare når det blåser (passe), alternative kilder må derfor likevel bygges ut. Tidevann/bølger Utnytter energien i bølger Ingen utslipp Ujevn tilgang på bølger. eller havstrømmer Konstruksjon må tåle stor belastning. Kjernekraft (fisjon) Energi (varme) fra spalting av uran Stor energieffektivitet. Radioaktivt avfall må lagres i lang tid. (eller plutonium) Relativt billig i drift. Gir ingen utslipp Stort skadepotensial ved storulykker. av drivhusgasser Ikke fornybart. Kjernekraft (fusjon) Energi fra sammensmelting (fusjon) For praktiske formål uendelig tilgang Kun på eksperimentstadiet. av hydrogenatom til helium. på brensel Krever ekstrem høy temperatur og setter Kontrollert hydrogenbombe ekstreme krav til materialteknologi Hydrogen Ingen energikilde, Gir ren forbrenning. Energien må skaffes fra andre Kun energibærer Slipper kun ut vanndamp kilder som spalting av vann eller fra naturgass. Oppbevaring av hydrogen krever spesielle beholdere. Hydrogen i luft er eksplosivt Vannkraft Kjernekraft (fisjon - eller om vi omsider lykkes med å kontrollere hydrogenbomben - fusjon). I oversikten på forrige side beskrives de mest omtalte energikildene og fordeler og ulemper ved å bruke dem. Prisen på olje er selvsagt en viktig faktor i utviklingen av alternative energikilder. Ikke dagens pris, men forventingen til prisen flere år framover styrer investeringene i ulike energikilder. Til nå har de fleste alternative kilder hatt problemer med å konkurrere med olje, men oljeprisforventninger på over Biomasse og avfall Gass Figuren viser forventet økning i forbruk fra ulike energikilder i perioden fra 2003 til 2030 (kilde IEA) 30 dollar per fat har de siste årene igjen gjort det lønnsomt å se på dette; gass til væske (GasToLiquid), kull direkte konvertert til diesel og andre væskeprodukter. Dette var produkter som ble brukt i Tyskland i nazitiden og som ble videreutviklet i Sør-Afrika pga. handelsblokaden under apartheidregimet. Utvinning av olje fra tjæresand over og under bakken, utvinning av olje direkte fra skifer/kildebergarter som ligger nær nok overflaten og kjernekraft er igjen blitt konkurransedyktig. Finland vedtok i 2004/5 å bygge verdens største kjernekraftanlegg på 1600 megawatt. Det er dobbelt så stort som det planlagte gasskraftverket på Skogn og skal stå ferdig i Norge forsterker overføringsnettet mot Sverige som styrker sitt system mot Finland. Slik sikres vi alternativ tilgang til livsviktig strøm fra flere kilder enn regnvann, gass og kull. Alle løsningene medfører betydelige miljøutfordringer, også vind og solenergi.

7 14 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 15 God ressurs forvaltning krever god bokføring Per Blystad Emile Ashley Oljedirektoratets system for ressursklassifisering er en bærebjelke i norsk ressursforvaltning, og prinsippene i systemet er blitt en internasjonal eksportartikkel. En sentral oppgave for OD er å holde oversikt over petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel. Hvor mye er produsert fra feltene og hvor mye er det igjen å produsere? Hvilke funn er ennå ikke er besluttet utbygd og hvor store mengder kan produseres fra disse funnene? Hvor mye olje og gass mener vi at det er igjen å finne dersom vi leter nok, på rett sted og i rett tid? Hvilke prosjekter for økt utvinning har vi, og hvor langt er planleggingen av disse prosjektene kommet? For å analysere og gi svar på problemstillinger og spørsmål som dette, kreves det grundig kontroll over ressursene og god bokføring. ODs klassifisering er utviklet over mange år som et svar på myndighetenes behov for oversikt og analyser. Behovet blir ikke mindre av at den norske stat er en betydelig rettighetshaver i utvinningstillatelsene på kontinentalsokkelen, og dermed svarer for både kostnader og inntekter i forhold til eierandeler i utvinningstillatelsene. Tidlig på 1990-tallet etablerte OD, i tett samarbeid med oljeselskapene, et system basert på utvinningsprosjekters modenhet. Systemet er senere videreutviklet og gjør det mulig å følge prosjektenes livsløp, fra ressursene blir kartlagt til de påvises ved boring og senere avgrenses, og deretter blir gjort til gjenstand for ulike studier som igjen danner grunnlag for beslutning om utbygging, drift og produksjon. Det er de utvinnbare petroleumsmengdene som blir klassifisert. Hovedinndelingen går mellom det som er oppdaget og det som ennå ikke er oppdaget. De oppdagede ressursene inndeles i utvinningsprosjekter som er under gjennomføring; reserver, og utvinningsprosjekter som er under planlegging; betingede ressurser. Dette omfatter petroleumsmengder som med tiden vil bli satt i produksjon. Når det skjer, flyttes de opp et trinn og blir klassifisert som reserver. Hovedgruppene er inndelt i prosjektstatuskategorier nummerert fra 1 til 9, hvor 1 omfatter felt i produksjon og 9 omfatter uoppdagede ressurser som ennå ikke er kartlagt, men antas å være til stede. Systemet gjør det også mulig å skille mellom petrole- umsmengder fra opprinnelig planlagt produksjon og petroleumsmengder fra prosjekter for økt utvinning. Klassifiseringen er grunnlaget for de opplysninger OD hvert år ber selskapene om å rapportere inn, og som er basis for ODs ressursregnskap, prognoser for produksjon, investeringer, kostnader og utslipp til luft og sjø. ODs databaser oppdateres årlig på grunnlag av rapporterte data. Gamle data blir oppbevart i databasen som historiske data, og gir en unik mulighet til å foreta analyser over utviklingen på kontinentalsokkelen og å følge opp aktiviteter. Ressursklassifiseringssystem finnes det mange av i verden og de er utviklet for å tjene ulike behov, for eksempel globale energistudier, nasjonale oversikter, selskapsmessige oversikter eller oversikter for finansiell rapportering. Erfaringene med ODs klassifisering er så gode at systemet har blitt en eksportartikkel. Blant annet er prosjektmodenhet nyttet som et bærende prinsipp i det som i dag regnes for å være det mest anerkjente internasjonale klassifiseringssystemet for petroleumsressurser, utviklet og publisert av Society of Petroleum Engineers (SPE), World Petroleum Council (WPC) og American Association of Petroleum Geologists (AAPG) i Dette systemet, SPW/WPC/ AAPG, blir nå i økende grad Prinsippene i ODs klassifisering er vist i figuren. tatt i bruk av selskap og myndigheter. ODs system ble i 2001 justert i overensstemmelse med SPW/WPC/AAPG -systemet. GLOBALT BEHOV Globaliseringen av energi-, mineral- og kapitalmarkedene krever enhetlige og sterke standarder for å fungere godt. Det er viktig at de ulike aktørene forstår hverandre når det dreier seg om reserver og ressurser. Markedene har hittil vært preget av mange ulike systemer - både innenfor samme marked og mellom markeder. Globale standarder har hittil ikke eksistert, og dette var årsaken til at FN tidlig på 90- tallet startet med å utvikle et klassifiseringssystem for kull og mineraler. Erfaringene med dette var så gode at FN i 2001 besluttet å utvide systemet til også å omfatte petroleum og uran. OD ble invitert til å delta i arbeidet og utpekte geolog Per Blystad, som siden har ledet arbeidet i petroleumsgruppen i prosjektet. Hovedprosjektet, med det lange navnet Ad Hoc Group of Experts on the Harmonization of Fossil Energy and Mineral Resources Terminology, ledes av Sigurd Heiberg fra Statoil. Norge har dermed en sentral rolle i den viktige oppgaven med å utarbeide globale standarder. Sommeren 2004 var det nye systemet; United Nations Framework Classification for Fossil Energy and Mineral Resources (UNFC) ferdig utarbeidet. FNs råd for økonomiske og sosiale saker (ECOSOC) anbefalte samtidig at systemet tas i bruk av FNs medlemsstater, regionale kommisjoner og internasjonale organisasjoner. Det internasjonale byrået for regnskapsrapporteringsstandarder (IASB), arbeider nå for å lage nye regler for børsrapportering fra gruve- og petroleumsindustrien. IASB samarbeider tett med FN for at klassifikasjonssystemet UNFC skal bli tatt i bruk. SPE og en tilsvarende organisasjon for mineraler, deltar i arbeider for en harmonisering av definisjonen av reserver. For øyeblikket er dette den sterkeste drivkraften i arbeidet med en global standard. I tillegg blir det arbeidet med å fastsette regler og retningslinjer for bruken av UNFC, og det blir gjennomført studier for å demonstrere hvordan systemet virker i praksis. Fra norsk side vil Gullfaksfeltet bli brukt som eksempel. Det er i år 20 år siden Gullfaksfeltet ble satt i produksjon, og foruten å være godt egnet til å vise hvordan klassifikasjonssystemt virker, er feltet et eksempel på god ressursforvaltning. Gullfaks ble opprinnelig planlagt til å produsere 226,5 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm 3 o.e.) fram til nedstenging, men tidspunktet for nedstengning er forlengst utsatt. I dag regner OD at det vil bli produsert i alt 384 millioner Sm 3 o.e. fra Gullfaks.

8 16 f o k u s : r e s s u r s e r N O R S K 17 Svart gullrush i Canada Nå gjelder det å være på plass i provinsen Alberta i Canada: Her kappes oljeselskapene om den svarte, tjæreholdige sanden. Høy oljepris, ny teknologi og nærhet til verdens viktigste oljemarked har gjort tidligere utilgjengelige forekomster lønnsomme. Ina Gundersen Pål Espen Kilstad Oljesanden dekker et område like stort som Belgia. Til sammen utgjør Albertas antatt utvinnbare tungoljeressurser rundt 1700 millioner fat. Dersom de samlede ressursene som er kartlagt i området kan utvinnes, kan de eksempelvis tilsvare Saudi-Arabias antatte reserver. Før var det for dyrt og tungvint å utvinne denne oljen, men ny teknologi og høye oljepriser har snudd situasjonen på hodet. KAPPLØPET I GANG Oljen i Alberta minner om tjære. Derfor kalles den også tjæresand eller tungolje. Sanden inneholder bitumen som er en slags naturlig asfalt. Sandsteinen er dannet av sandkorn som er omgitt av en vannhinne. Denne er dekket av et lag bitumen. Hittil er mesteparten av oljesanden i området tatt ut gjennom åpen gruvedrift. Rundt to tonn oljesand går med til å produsere ett fat råolje. Sanden graves opp med gravemaskiner og fraktes med gigantiske lastebiler til store knusere. Kornene blir blandet med varmt vann til en tyktflytende væske før oljen skilles ut fra sanden og vannet. Denne syntetiske oljen transporteres gjennom rørledninger til raffineriene i Edmonton-området og omdannes til bensin, diesel og motorolje. Det er de tre selskapene Suncor Energy, Syncrude Canada Ltd. og Albanian Sands Energy som leder an i utviklingen av oljesand. Men også store internasjonale selskaper som Shell, Exxon og Total er representert i området. At ressursene finnes i nærheten av verdens største enkeltmarked for olje, USA, gjør det svært attraktivt å være med i Alberta. Et godt utbygd rørtransportsystem fra Canada til USA gjør det mulig å transportere oljen ut til USAs vestkyst, men også videre med skip til de voksende energimarkedene i Asia. Selv om aktiviteten allerede er høy, vil den etter all sannsynlighet øke voldsomt i tiden framover. National Energy Board har sammen med Alberta Energy Utility Board (tilsvarer det norske Oljedirektoratet) summert innmeldte prosjekt. Mens produksjonen i dag ligger på 1,1 million fat olje i døgnet, er det anslått at døgnproduksjonene i 2015 vil være 3 millioner fat. NY TEKNOLOGI GI ØKT UTVINNING Rundt 90 prosent av oljeforekomstene i Alberta ligger for dypt nede i bakken til å kunne nås gjennom gruvedrift. Denne oljen kan imidlertid utvinnes ved hjelp av dampinjeksjon. Teknologien kalles SAGD (Steamed Assisted Gravity Drainage) og kan øke utvinningsgraden fra dagens prosent til opp mot prosent. SAGD går ut på å bore to horisontale brønner parallelt. Damp injiseres i den øverste brønnen slik at området rundt varmes opp. Den oppvarmede oljen i brønnen under dreneres og pumpes ut. Før produksjonen kan settes i gang, kreves store investeringer. Tildeling av lisenser foregår på en annen måte enn på norsk sokkel. I Canada blir landområder lagt ut for salg. De som betaler mest, får lisensområdet. Selskapene kjøper først opp på egen hånd, så finner de sammen med partnere seinere. Tungoljeproduksjon er en miljømessig utfordring. Dampinjeksjon er energikrevende og medfører store utslipp av karbondioksid (CO 2 ) fordi dampkjelene vanligvis fyres med gass. Samtidig har Canada underskrevet Kyoto-protokollen. Det arbeides med planer for fangst og injeksjon av CO 2 til økt oljeutvinning eller deponering i undergrunnen. Oljereservoarene i Alberta ligger i dagen. Takbergarten som lukker oljeforekomstene er borte, slik at de lettflyktige oljekomponentene er fordampet. De tungt fordampbare komponentene, det vil si asfalt, ligger igjen. For at det skal dannes olje må flere geologiske faktorer sammenfalle. Ofte er det ikke olje i sand eller sandsteiner. Når vi ikke finner olje i sandstrendene i Norge til tross for at de er gode reservoarer skyldes det at oljen aldri har strømmet hit fra kildebergarter dypere ut under havbunnen. fakta Tungolje i Venezuela Venezuela har også store mengder tungolje. Hovedforskjellen mellom tungoljeforekomstene i Venezuela og Canada er at i Venezuela er oljen mer flytende og dermed enklere å utvinne enn oljesanden i Canada, som er mer tungflytende på grunn av det kalde klimaet.

9 18 f o k u s : s t r a t e g i N O R S K 19 Raskere gass kan gi mindre olje I løpet av de neste fem til ti årene skal det tas beslutninger som kan få store konsekvenser for oljeproduksjonen fra norsk kontinentalsokkel og for myndighetenes mål om reservetilvekst. Paradoksalt nok kan valget falle på de minst lønnsomme løsningene for samfunnet. Øyvind Midttun Pål Espen Kilstad De største oljefeltene våre eldes og produksjonen begynner å avta. Samtidig vokser Norges gasseksport til stadig nye årsrekorder. Men nå kan det lønne seg å vise måtehold: Selger vi for mye gass for tidlig, vil store mengder olje gå tapt. Rettighetshaverne for pengemaskiner som Troll, Oseberg, Heidrun, Åsgard, Gullfaks, Gullfaks Sør, Snorre og Grane står foran viktige beslutninger i årene som kommer: Hvor lenge skal feltene fortsette som oljeprodusenter med gassinjeksjon før de går over til full gasseksport? GASSENS KRETSLØP Fram til utgangen av 2005 var det totalt injisert 450 milliarder Sm 3 gass i 28 felt på norsk kontinentalsokkel. Dette er litt mer enn de totale gassreservene i Ormen Lange. Mesteparten av gassen er injisert i feltene Oseberg, Statfjord, Ekofisk, Åsgard og Sleipner Øst. Noen få felt, som Oseberg, Ekofisk, Grane og Fram, har fått eller får gass levert fra andre felt i tillegg til at egen gass blir reinjisert. Men for de fleste feltene er injeksjonen basert på reinjeksjon av egen naturgass. Den samme gassen kan da bli produsert og injisert flere ganger - for til slutt, når oljeproduksjonen nærmer seg slutten, å bli solgt til markedet. Overgangen fra oljefelt med gassinjeksjon til oljefelt med gasseksport er en naturlig del av livsløpet til mange felt. Men tidspunktet for overgangen påvirkes av en rekke faktorer, blant annet forventet pris og avsetningsforhold for olje og gass. Når gassen produseres uten å bli reinjisert, synker trykket i reservoaret, og det blir vanskeligere å få opp oljen som er igjen. MYNDIGHETENES MÅL Myndighetenes mål er at så mye som mulig av ressursene på norsk kontinentalsokkel skal utvinnes på en måte som gir høyest mulig verdiskaping for samfunnet. - Derfor er det ikke god ressursforvaltning å selge gassen før vi er sikre på at vi har benyttet alle mulige, lønnsomme løsninger for å ut mest mulig av oljen, poengterer sjefingeniør Leif Hinderaker i Oljedirektoratet. For å produsere restvolumene av olje trengs det ofte investeringer i nye tiltak for økt utvinning. Og med dagens oljepris er mange tiltak som før var for kostbare, nå blitt lønnsomme. fakta Petroleumsloven 4-1. Forsvarlig utvinning Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak I et drivhus fullt av jordbær sier det seg selv hva som må plukkes først, og sjefingeniør Leif Hinderaker i Oljedirektoratet har hendene fulle. Store deler av norsk sokkel er også midt i høstefasen. Fullt så enkelt som i jordbæråkeren er det ikke når industri og myndigheter skal ta stilling til om det er oljen eller gassen som skal ha prioritet. Oljedirektoratet lanserte i 2005 et nytt mål for utvinning av olje fra norsk kontinentalsokkel. Målet er at oljereservene skal øke med 800 millioner Sm 3, tilsvarende cirka fem milliarder fat, før Prognosen for perioden sier at cirka 580 millioner Sm 3 olje vil bli modnet til reserver i løpet av tiårsperioden Målet innebærer en ytterligere tilvekst på 220 millioner Sm 3 ut over denne prognosen. En viktig bidragsyter vil være økt utvinning fra de store feltene. GIGANTISK RESTEFEST Med dagens planer for de 20 største oljefeltene på norsk sokkel, vil det fortsatt ligge mer enn 3500 millioner Sm 3 olje igjen i reservoarene etter at produksjonen er avsluttet. Det er mer enn all olje som er produsert til nå på norsk kontinentalsokkel. Det vil aldri være mulig å produsere all denne oljen, men med videreutvikling av teknologi og nye metoder kan mye mer utvinnes. Utvinningsgraden for store felt på norsk sokkel har økt med nærmere ti prosent i løpet av det siste tiåret fra vel 40 til cirka 50 prosent. Men framtidsutsiktene gir grunn til bekymring. Etter 2010 forventes oljeproduksjonen på disse feltene å bli kraftig redusert. Norge vil fortsatt være en stor eksportør både av olje og gass i mange år, men utfordringen er å finne den rette balansen, slik at ikke økt gassproduksjon gir stort oljetap - Dersom utvinningsmålet på norsk sokkel skal nås, er det derfor avgjørende at det tas riktige og modige beslutninger på felt hvor valget står mellom olje og gass. Det må tenkes nytt og langsiktig, sier Hinderaker MORGENDAGENS MULIGHETER Hvilke tiltak for økt utvinning som er aktuelle, avhenger av lønnsomhet og teknologi. Dagens oljepris og prisforventningene framover gir lønnsomhet til helt andre tiltak enn da oljeprisen kretset rundt 15 dollar fatet. Samtidig blir det stadig utviklet nye metoder og ny teknologi som kan tas i bruk for økt utvinning. I dag er gårsdagens teknologiske utfordringer løst. Fire tiår med sammenhengende teknologutvikling har ført til enorme framskritt for leting, utbygging, produksjon og mer-produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. - Hvilke muligheter morgendagens teknologi kan gi oss er umulig å forutsi. Nettopp derfor er det smart å ha en god porsjon is i magen og litt optimisme i beslutningene. Å holde gassen lenger nede i reservoaret og heller satse på tiltak for økt oljeutvinning kan gi stor gevinst. Både for selskap og samfunn, mener Leif Hinderaker.

10 20 f o k u s : k a r t l e g g i n g N O R S K 21 OPPDRAG Oljeleiting i Lofoten er ei vanskeleg sak for norske politikarar: Nordland VI og VII og Troms II er omstridte farvatn som vekkjer debatt. I denne stortingsperioden skal det ikkje setjast i gang petroleumsverksemd her. Dette vil verta vurdert på nytt i 2010, då forvaltningsplanen for nordområda skal reviderast. Inntil då har Oljedirektoratet fått i oppdrag å samla inn seismikk i Nordland VII og Troms II. Målet er å få så god oversikt som mogleg over potensialet for petroleumsressursar her. har god nok kvalitet for reprosessering. Ved å reprosessera eksisterande data, kan det vera mogleg å betra kvaliteten til seismikken. Dette arbeidet vil OD byrja med alt i Tolking av desse reprosesserte data kan hjelpa til i arbeidet med å avgjera kvar den nye seismikken skal samlast inn. - I planleggjinga av den seismiske innsamlinga, vil OD ha kontakt med fiskeri- og andre interesseorganisasjonar for å finna dei beste tidspunkta for innsamling, seier Nyland. Her fylgjer OD Petroleumsloven som styrer all petroleumsverksemd på norsk kontinentalsokkel. TETTA KUNNSKAPSHOL - For å styrkja kunnskapsgrunnlaget om Nordland VII og Troms II, er det viktig å forstå den geologiske utviklinga. i 2000 av Statoil i Nordland VI, og sju grunne boringar som vart bora i På grunnlag av data frå desse brønnane, kjenner me dei geologiske lagrekkjene. Dette gjev informasjon som er til stor nytte når me skal bruka seismikken til å tolka oss utover i ukjent område. - OD sitt oppdrag er å evaluera området med omsyn til ressurspotensialet og gje råd til Olje- og energidepartementet om kvar det er størst von om å treffa på petroleum, seier Bente Nyland, som ser fram til å koma i gang med arbeidet. Så er det opp til Regjeringa og Stortinget å avgjera den vidare prosessen for området frå 2010 og utover. UTDRAG FRÅ PETROLEUMSLOVEN D og 3D seismikk I 2D seismikk vert ein lyttekabel slept etter seismikkfartøyet. I 3D seismikk vert mange parallelle kablar slepte etter skipet, noko som gjer det mogleg å dekkja eit mykje større område raskare og til lågare pris, samstundes som undergrunnen vert avbilda tredimensjonalt. Prosessering Handsaming av seismiske data for å fjerna støy og forbetra signal. Seismisk prosessering legg til rette for betre tokning av seismiske data fordi geologiske strukturar og laggrenser (refleksjonsgeometriar) vert tydelegare. Prospekt Ei mogleg petroleumsfelle med eit kartleggbart, avgrensa bergartsvolum Antal km seismiske linjer samla inn i Nordland VI, VII og Troms II: Krav til forsvarlig Janka Rom Kjeldebergart, reservoarbergart, petroleumsvirksomhet 2D 3D takbergart og felle må vera til Petroleumsvirksomheten må : 9143 OD har i Stortingsmelding nr. 8 ( ), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i å sjå på potensialet for å finna petroleum. - Norske styresmakter er opptekne av ei stegvis stades for at petroleum skal verta lagra i undergrunnen, ikke unødvendig eller i urimelig grad vanskeliggjøre eller hindre : : 6490 Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplanen), fått i oppdrag å gjennomføra tilnærming til nye område, og slik byggja opp kunnskap som kan nyttast når eit nytt område seier Tore Høy. Han fortel vidare at kunnskap skipsfart, fiske, luftfart eller annen virksomhet, eller volde skade eller Totalt: geologisk kartleggjings-arbeid, mellom anna seismikkinnsamling, i Nordland VII og Troms II. skal opnast, seier Bente Nyland. om dette gjev oss oversikt over prospekta som syner kvar det er fare for skade på rørledninger, kabler eller andre undersjøiske Antal brønnar bora i Nordland VI, VII og Troms II Dette arbeidet vert sett i gang for å styrkja kunnskapsgrunnlaget i området, seier Bente Nyland, direktør i OD med ansvar for leiting PLANLEGGJINGSFASE - Me er i ein planleggjingsfase, sier Nyland vidare. - Tilsette i OD vurderer no kva som er mest mest sannsynleg å finna petroleum - og kor mykje me kan venta å finna. Slik får me oversikt innretninger Leitebrønn Nordland VI 1 Nordland VII 0 Grunn boring 5 2 og kartleggjing. - Me byrjar ikkje med blanke ark med omsyn til kunnskap om undergrunnen i desse havområda. Mange interessentar, mellom dei OD, har samla inn todimensjonal (2D) seismikk i desse farvatna over fleire periodar, men den seismiske dekninga er likevel låg samanlikna med Nordsjøen. I områda i og rundt Nordland VI, VII og Troms II er ni prosent av seismikken samla inn i regi av OD. Totalt har det fram til i dag vorte samla inn km seismikk i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Dette utgjer berre 21,4 prosent av all seismikken som er samla inn på norsk sokkel berre i Den siste seismikken i desse områda vart samla inn i 2000 (Troms II), 2001 (Nordland VII) og 2004 (Nordland VI). Før eit område vert opna for petroleumsverksemd, er det OD sin jobb, på oppdrag frå staten, hensiktsmessig; å samla inn tettare 2D seismikk, eller å samla inn ny tredimensjonal (3D) seismikk. Målet er å samla inn seismikk med best mogleg kvalitet, og få han prosessert på ein måte som gjer at det biletet me får av geologien i undergrunnen vert så godt som mogleg. - Dei 2D-seismiske linjene som alt er samla inn i Nordland VII og Troms II er gjennomgåande av moderat til dårleg kvalitet, seier Tore Høy, geolog i OD. - Grunnen til dette er mellom anna at geologien i området er svært kompleks. Mange og tette forkastingar nedetter skråninga frå Utrøst- og Lofotenryggen til Lofotenbassenget, roterte forkastingsblokker og hard havbotn fører til at bileta me får av forkastingar og lagpakkar vert dårlege og svært vanskelege å tolka, seier Høy. Kjetil Kaada, geofysikar i OD, arbeider med å finna eit utval av dei gamle 2D- linjene som over potensialet for petrole- umsressursar i dei sedimentære laga i Nordland VII og Troms II. Desse områda er svært attraktive fordi dei kan samanliknast med Haltenbanken, der me finn felt som Åsgard og Kristin, båe gass- og kondensatfunn. - I bestemte område av Nordland VII og Troms II syner seismikken at me kan finna gode prospekt, seier Høy, som har tolka eit stort utval av 2Dseismikken som er samla inn her tidlegare. Til å hjelpa seg i tolkingsarbeidet, kan geologane bruka resultat frå ein leitebrønn, bora Åpning av nye områder Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Videre skal det ved offentlig kunngjøring gjøres kjent hvilke områder det foreligger planer om å åpne for petroleumsvirksomhet og arten og omfanget av den virksomhet det gjelder. Interesserte skal gis en frist på minst 3 måneder til å uttale seg. Troms II 0 0 fakta

11 22 f o k u s : k a r t l e g g i n g N O R S K 23 VULKANSK SKATTEJAKT For millioner år siden delte jordskorpen mellom Norge og Grønland seg. Store mengder lava og basalt veltet i tykke lag utover flere hundre kvadratkilometer av havbunnen og etterlot dagens geologer en drøy utfordring. og fra de akademiske miljøene i Norge, Storbritannia, Færøyene og Danmark. Hensikten med samlingen var å skape en felles forståelse av utviklingen av de vulkanske avsetningene på norsk sokkel. I fase to av prosjektet skal det arbeides videre med geofysiske og geologiske problemstillinger. En ny arbeidsgruppe er etablert, og det er fremmet forslag om at OD også skal lede denne gruppen. Selskapene som deltar, forplikter seg til å stille både kapital, ekspertise og menneskelige ressurser til disposisjon. Arbeidsgruppen diskuterer nå hva som må til for å øke kunnskapen om det området som geologene kaller sub-basalt ; det som ligger under basalten. - Kunnskapen kan skaffes til veie på flere måter ved nytolking av seismikk som allerede er samlet inn i de aktuelle områdene, ved å samle inn ny seismikk eller ved å gjennomføre vitenskaplige boringer, forteller Christian Magnus. Det er aktuelt for FORCE-gruppen å samarbeide med det akademiske miljøet for å forsøke å få til en boring gjennom basalten. Dette vil muligens kunne gjøres i samarbeid med IODP (Integrated Ocean Drilling Program) - Det er også av interesse å finne ut hvor tykke lagene av basalt er. Den vulkanske aktiviteten som fulgte i kjølvannet av åpningen av jordskorpen mellom Norge og Grønland, foregikk over mange millioner år. Derfor snakker vi ikke bare om ett lag med basalt, men om mange lag av ulik tykkelse, sier Christian Magnus Også på færøysk sokkel finnes tykke lag av eruptive bergarter. Færøyske myndigheter har lyst ut to konsesjonsrunder i havområder med denne type geologi. Interessen har vært stor, blant annet har Statoil søkt om areal til utforskning. I løpet av kort tid skal det bores to til tre letebrønner i de tildelte områdene. Både geologisk og økonomisk knytter det seg stor interesse til disse boringene. fakta FORCE (Forum for reservoir characterisation, reservoir engineering and exploration) er et samarbeidsforum for oljeselskapene som arbeider med leting og økt utvinning på norsk kontinentalsokkel. Oljedirektoratet har sekretariatet og Norges Forskningsråd deltar som observatør. FORCE arbeider for å kvalifisere flere metoder og teknikker for økt utvinning. Forumet skal også stimulere til industrisamarbeid for å bedre leteeffektiviteten og påliteligheten i ressursestimeringen på norsk kontinentalsokkel. ( Eruptive og vulkanske bergarter er bergarter som sprenges ut fra jordens indre eller som slippes ut på grunn av trykkfall, for eksempel ved sprekker i jordskorpen. Basalt er en vulkansk bergart som kommer fra mantelen, under jordskorpen. Det er en tett og tung bergart. Jan Stenløkk Jan Stenløkk I dag ligger disse eruptive bergartene hundrevis av meter under selve havbunnen. Hva de skjuler, vet vi lite om, for basalt er en svært kompakt bergart, og selv med dagens teknologi er det en stor utfordring å kunne se gjennom basaltlagene. Men mange oljegeologer mener det kan ligge store verdier gjemt i petroleumsførende bergarter under de vulkanske lagene på sokkelen utenfor Midt-Norge. - Basaltlagene representerer en stor utfordring, men olje- og gassnasjonen Norge har ikke råd til å la være å kartlegge disse områdene, mener seniorgeolog Christian Magnus i Oljedirektoratet. Derfor har OD sammen med bransjeforumet FORCE tatt initiativ til et prosjekt som skal forsøke å avdekke om det finnes skjulte skatter i dette spennende området. Målet er å skaffe seg så mye kunnskap om bergartene under de dype basaltlagene at de aktuelle områdene eventuelt kan bli attraktive for petroleumsvirksomhet. Prosjektet startet i fjor med etableringen av en gruppe med representanter fra åtte oljeselskap, ledet av OD. I slutten av mars i år arrangerte gruppen et todagers arbeidsmøte i OD. Her deltok representanter fra hele petroleumsnæringen Dette bildet viser seismikk skutt i et område med lag av basalt. Over basaltlaget ser vi lag av bergarter, under basalten ser vi ikke noe. Basalt stenger for innsyn i hva som ligger skjult i lagene under. IODP Integrated Ocean Drilling Program er et internasjonalt samarbeid om vitenskaplige boringer i dyphavet. Vestmannaøyene består av flere separate lavaøyer som ligger like sør for Island. Bare Heimaøy er fast bebodd. Risikoen ved å bo på en vulkanøy ble tydelig demonstrert i januar 1973, med et utbrudd like ved den inaktive vulkanen Helgafell. Lavastrømmen ødela 417 hus - en tredel av boligmassen på øya, og truet en tid med å begrave hele samfunnet. Men befolkningen ble evakuert, og ingen mennesker omkom. Utbruddet varte i et halvt år, og da det endelig var over, hadde arealet på Heimaøy vokst med 2,5 kvadratkilometer, og lavaen hadde laget et bedre havnebasseng. Ett nytt fjell, Eldfell, var også blitt dannet, Fortsatt er det betydelig varme i bakken på Vestmannaøyene, så varmt at det er mulig å bake brød der.

12 24 f o k u s : u t d a n n i n g N O R S K 25 UNG UTKIKKSPOST Fire unge, fremadstormende mennesker. Kunne de ikke funnet et bedre sted å tilbringe karrierestarten enn Oljedirektoratet? Nei. Øyvind Midttun Emile Ashley Fra venstre: Mari Kvaal, Knut Ingvar Nilsen, Abryl O. Ramirez og Joachim Houeland i Bergen, og gikk rett fra studier til jobb som mudlogger/geolog offshore. Våren 2003 ble hun ansatt i OD, først ved kontoret i Harstad, deretter i Stavanger. Joachim Houeland studerte også i Bergen, men ved Norges handelshøyskole. Slik ble han siviløkonom og samfunnsøkonom, og med en mastergrad i finans i tillegg. Sånt lukter det både børs og bank av, i stedet arbeider han med gassforvaltning på feltene Troll og Gjøa, og utarbeider perspektivanalyser for salg av gass fra norsk sokkel. - Jeg jobber ikke så mye som ren økonom som jeg sannsynligvis ville ha gjort andre steder. Mange av mine medstudenter jobber mer spesialisert enn jeg gjør. I Oljedirektoratet er det stor tverrfaglighet, og den flate organisasjonen gjør at hver enkelt medarbeider blir gitt ansvar. Det gir interessante perspektiver. Samtidig er det spennende og utfordrende å jobbe tett med andre fag og med så store og strategisk viktige oppgaver, mener Houeland, som kom til OD høsten Ansvar har også Knut Ingvar Nilsen fått. Med mastergrad i petroleumsteknologi og spesialisering i reservoar har han en allsidig bakgrunn for oljebransjen. Selv om Universitetet i Stavanger og Oljedirektoratet nesten ligger rygg i rygg, hadde han ofret få tanker for jobbmulighetene der. Ikke før han fikk etaten anbefalt av en kamerat, og skaffet seg sommerjobb, midlertidig jobb og til slutt ble tilbudt fast jobb. Det har blitt travelt. - Det er mye å gjøre. Utfordringen er å få til en god balanse mellom faglig fordyping og arbeid på mer overordnet nivå. Med en god kombinasjon her, er det store sjanser for at dette er den optimale arbeidsplassen. Jeg tenker ikke så ofte Proffe unge til ONS på det, men det er faktisk slik at det vi gjør her, har stor betydning for samfunnet. Det handler jo om god ressursforvaltning, om å få ut mest mulig ressurser på en økonomisk lønnsom, sikker og miljøvennlig måte, slik at oljen og gassen kommer hele samfunnet til gode. - Oljedirektoratet har faglig respekt utad og har i alle år spilt en viktig rolle. Vi som er relativt unge i OD har noe å leve opp til; det er vi som skal viderefør den arven. I 2003 seilte Mari Kvaal inn dørene til Oljedirektoratet med en fersk samfunnsøkonomiutdanning som ballast. Siden har 28-åringen høstet erfaringer både i Norge og internasjonalt - og hun har sett sine tall bli til overskrifter i avisene. Som leteøkonom i OD består en av de viktigste oppgavene i å verdisette areal, blant annet i forbindelse med tildelingsrunder, og på grunnlag av beregningene rådgi Olje- og energidepartementet om tildeling av statlige eierandeler (SDØE). Nå i høst arbeider Mari Kvaal og kollegene med å forberede grunnlaget for en ny omgang tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO 2006). - Selv om jeg ikke ser signaturen min på det endelige resultatet, er det givende å få være med og forme noe som har så stor betydning for folk flest. Det er snakk om Norges viktigste næring og verdiene er enorme. For Mari Kvaal har Oljedirektoratet vært langt mer enn bare saksbehandling. Hun har holdt foredrag for verdens oljetopper under World Petroleum Congress, hun har arbeidet i Oljedirektoratets Noradfinansierte bistandsprosjekt på Filippinene og i Mosambik, hun har fått ansvar og tatt ansvar. - Mulighetene er mange, bare du står litt på, sier Kvaal. De havnet i staten på forskjellig vis og forskjellig tid, og de arbeider med forskjellige oppgaver. Men Joachim Houeland (30), Abryl O. Ramirez (31), Knut Ingvar Nilsen (30) og Mari Kvaal (28) har i alle fall dette til felles: De trives i Oljedirektoratet. Hvordan kan det ha seg? - Oljedirektoratet er en spennende arbeidsplass. Du får mulighet til å jobbe tverrfaglig og med mange ulike oppgaver. Personlig får jeg mulighet til å utvikle meg faglig på en annen måte enn jeg ville gjort om jeg var ansatt i et operatørselskap. Der ville jeg arbeidet mer spesialisert, kanskje mot ett felt eller ett geografisk område. Her får jeg anledning til oversikt og tilgang til unik informasjons om hele norsk kontinentalsokkel, sier Ramirez. Abryl O. Ramirez er utdannet petroleumsgeolog med hovedfag i sedimentologi fra Universitetet Oljedirektoratet deltar i år i ONS sin konkurranse Young Professional Company Award (YPCA). ODs lag består av Mari Kvaal, Knut Ingvar Nilsen, Joachim Houeland og Abryl O. Ramirez. Forslaget de fire leverte inn dreier seg om temaet tilgang til areal og ressurser. Innholdet, vinklingen og hvordan de har tenkt å presentere det, holder de for seg selv helt fram til de entrer podiet under ONS 2006 i Stavanger i august. Sikkert er det likevel at publikum er godt over gjennomsnittet celebert. ONS-konferansens gjester er toppledere fra hele den internasjonale oljeindustrien, og i alt fire ungdomsinnslag er spredd ut i konferanseprogrammet. Til sammen ti bedrifter søkte om å delta i YPCA. Fire ble plukket ut. Foruten OD, deltar Det Norske Veritas (DNV), Aker Kværner og Hydro. Konkurransen ble første gang arrangert under ONS bridging t he ener g y gap

13 26 f o k u s : u t d a n n i n g N O R S K 27 Den lille kjemiker Øyvind Midttun Emile Ashley - Det som gjør kjemi moro, er at du skjønner hvordan ting rundt deg virker, hvordan stoffer reagerer med hverandre, hvorfor ting skjer. Hvorfor brus bobler, for eksempel, sier Kai Müller Beckwith fra Farsund i Vest- Agder. Utsikten fra kjemisalen på Eilert Sundts videregående skole i Farsund er upåklagelig. Selv på en regntung dag er det fort gjort å la blikket gli ut de store vinduene og møte holmer og hav. Kai Müller Beckwith har nok latt tavla vike, I sommer har Kai Müller Beckwith (19) vært tur-retur Sør-Korea. Bare fordi han er flink i kjemi. han også. Men ikke ofte. - Jeg har ikke arbeidet så mye mer enn andre på skolen, men jeg har jobbet jevnt og trutt, og kan hende mer konsentrert. Hva er forholdet mellom totalintegralene for de to 1H-NMR signalene for hydrogenatomene HA og HB i molekylet C(HA)3gC(HB)2gCl? (se bort fra splitting pga. kopling, det er totalintensiteten for hver hovedfrekvens som vi ser på) At det ble fordypning i realfag skyldtes mer enn ekstra studiepoeng og gode jobbmuligheter. Interessen ble vekket tidlig. Kanskje av en pappa som hadde undervist i fysikk og matematikk. Generelt flink han har gjort det godt i de fleste fag men det var kjemien som skulle sende han utenlands. Den første kjemiolympiaden ble holdt i Praha i Tsjekkoslovakia i juni Siden har Internasjonale kjemiolympiader (IChO) vokst seg stort, og nå sender mer enn 60 land fra hele verden hver sommer sine beste små fakta Mange som var barn på 1970 og -80-tallet, husker sikkert Den lille kjemiker - et kjemisett for barn. Den lille kjemiker ble tatt ut av markedet for få år siden fordi det inneholdt kjemikalier som kunne være skadelige. De kjemiske utfordringene i en er hentet fra oppgaveheftet som ble brukt under den norske finalen for uttaking til den 38. internasjonale kjemiolympiaden i Gyeongsan, Sør- Korea, juli (Tillatte hjelpemidler er kalkulator og tabeller i kjemi) For flere nøtter, se kjemikere til tevling. Hvert land kan stille med fire deltakere. De må være under 20 år. I Norge foregår kåringen av olympiadedeltakerne gjennom tre runder. Alle avgangselever i videregående skole kan delta. Vi har gitt standard reduksjonspotensial for disse delreaksjonene: H2O2(aq) + 2 H+(aq) + 2 e- g 2 H2O(l) E0 = +1,763 V Fe 3+(aq) + e- g Fe2+(aq) E0 = +0,769 V Hva er da standard reduksjonspotensial til følgende reaksjon: H2O2 (aq) + 2 H+ (aq) + 2 Fe2+(aq) g 2 H2O(l) + Fe3+(aq) Kai Müller Beckwith seilte gjennom første runde, andre runde og kom blant de fire beste i finalerunden. Neste stopp var dermed Gyeongsan i Sør Korea, hvor årets olympiade ble holdt. Før avreise fikk han tilsendt øvingsoppgaver. Vanskelighetsgraden var langt over norsk pensum. - Norge ligger generelt på et lavere nivå enn mange andre land når det gjelder undervisning i kjemi i grunnskolen og videregående skole. Det bidrar kanskje til at flere velger å studere realfag, som jo er positivt, men det gjør også at vi ligger etter internasjonalt, sier Beckwith. Han er oppvokst på gård, har spilt fotball, trener karate og har mange venner. Ikke nerd, bare gløgg, motivert og arbeidsom. Men å være skoleflink i Norge, betyr gjerne å bli overlatt til seg selv. - Jeg har alltid vært flink på skolen, men særlig på barneskolen førte det til mangel på utfordringer. Hadde jeg fått mer å bryne meg på, kunne jeg sikkert vært kommet lenger enn det jeg er nå. Skal du komme deg gjennom det norske skolesystemet som flinkere enn gjennomsnittet er det et pluss å være selvgående. - Du må ha interesse for det du holder på med. En god lærer har nok betydning for motivasjonen, men for meg har ikke det vært avgjørende. Når det kommer til stykket, har egen innstilling hatt mest å si. Dessuten: Ingenting kommer gratis. Selv om mange håper nettopp det. At resultatene kommer rekende av seg selv. - Det er nok en tendens at mange velger den enkleste veien, at de vil ha mest mulig, men gjøre minst mulig. Som at det å vinne i Lotto er toppen av lykke, fordi du da slipper å arbeide for pengene. Kanskje er det mange gode karakterer som går i vasken nettopp av den grunn, fordi motivasjonen aldri dukket opp, konsentrasjonen forsvant og tida ikke strakk til, undres Øystein Sødal, inspektør ved skolen. - Det er en oppmerksomhetsslagmark der ute. Læring handler om å treffe folk på det som er viktig her og nå, men konkurransen om tid er knallhard, og skolen taper ofte kampen mot tv, pc-spill og seine kvelder. Hvilken reaksjonsmekanisme er mest sannsynlig når 2-fenyl-1-jodetan reagerer med kaliumhydroksid i etanol? A) SN1 B)SN2 C)E1 D)E2 Lite søvn gir dårlig læring. Dårlig konsentrasjon gir lite kunnskap. Men stort sett står det bra til på den ærverdige, gamle skolen i sentrum av kaperbyen Farsund. Mange flinke elever. Og mange som velger realfag. - Det blåser en realfagsvind gjennom skolen. Halvparten av elevene på skolen velger nå ett eller flere realfag. Det har selvsagt med at fordypning i realfag gir uttelling i form av studiepoeng, men jeg tror også at skolens satsning på realfag, gjennom blant annet samarbeid med lokal bedrifter, har gitt uttelling. Dessuten er jo jobbutsiktene for realister gode. Økonomifag er derimot blitt mindre populære de siste årene, sier Sødal. OL-deltaker Beckwith er ferdig med videregående. Fra i høst er han student ved NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, med enten nanoteknologi eller materialteknologi på timeplanen.

14 28 f o k u s : g e o l o g i N O R S K 29 Steinga mmelt a rkiv Fjellene ved Skansen i Isfjorden er stupbratte, og består av lagdelte, harde bergarter med permiske karbonater. For oljegeologer er Svalbard, med sine tykke lagpakker av sedimentære bergarter, som et geologisk arkiv. Det gir vesentlig kunnskap i jakten på olje- og gassforekomster på norsk kontinentalsokkel. Jan Stenløkk Jan Stenløkk Geologien på den norske kontinentalsokkelen er helt ulik geologien på fastlandet. På land har vi bergarter med opprinnelse dypt nede i undergrunnen, som gneis, granitt, kvartsitt og glimmerskifer (smeltebergarter), eller som er voldsomt omdannet av overskyving og sammenpressing (metamorfe bergarter). Sokkelens bergarter er dannet på en helt annen måte. Her ligger de siste restene fra tidligere tiders landskap og med fjellkjeder som ble slitt ned til grus, sand og leire. I dag finnes dette som sedimentære bergarter; konglomerater, sand- og siltsteiner og leirskifere. Derfor er det ikke mye hjelp i å studere de geologiske prosessene på det norske fastlandet for å lære om de geologiske prosessene som dannet sedimentene på havbunnen. Men ett område av Norge er unikt og spesielt interessant for kunne studere bergartene som finnes under havbunnen i Barentshavet. Dette området er Svalbard-øygruppen og særlig Spitsbergen den største av øyene. Geologisk er ikke Svalbard så spesiell, det er derimot fastlandet med de svært gamle grunnfjellsbergartene. Men for oljegeologer er tykke lagpakker av sedimentære bergarter på Svalbard et geologisk arkiv som forteller hvordan og hva som ble sedimentert. Dette er avgjørende kunnskap i jakten på nye olje- og gassforekomster og for å øke ytelsen fra felt som allerede er i drift. På Svalbard er det bevart sedimenter fra alle de viktigste geologiske periodene, tilsvarende Barentshavets geologi. I tillegg har Svalbard et annet stort fortrinn; tilgjengelighet. Til tross for sin beliggenhet kilometer fra det nordligste punktet på norsk fastland - er store områder av Svalbard is- og snøfrie, i alle fall deler av året. Flyplass og annen infrastruktur i Longyearbyen og i Ny Ålesund gjør Svalbard til et godt utgangspunkt for feltarbeid. FJELLENES ANATOMI Menneskene er så små i forhold til Jorden. Derfor er det vanskelig å fatte forskjellen i målestokk når vi skal studere og forstå jordskorpen eller en fjellkjede. Kikker vi på et detaljert satellittbilde eller flyr over Svalbard, blir vi slått av mangfoldet av landskapsformer og farger på fjellene. Fjell og åser er rester av et større geologisk område fra tidligere perioder; massen rundt er erodert bort. Trygt nede på bakken igjen kan vi utforske fjellsider, daler og raviner som skjærer seg inn i fjellmassivene. Det er en fordel at berggrunnen ligger i dagen uten jordsmonn, overvekst eller bebyggelse. Bratte fjellsider og tverrgående daler gir innblikk i den tredimensjonale strukturen i fjellet. Vi ser de ulike lagpakkene som ligger stablet på hverandre og kan forstå hvordan de er dannet og hvordan landet er bygget opp. Bevegelser i jordskopen har mange steder skjøvet på de opprinnelig horisontale lagene, slik at de ligger i vinkel. Dette gjør at forskerne kan gå langs fjellsiden og følge lagene sammenhengende over store arealer. Forskerne kan nærmest bla seg fram og tilbake i de geologiske tidsepokene. Fossilene - både mikroskopiske og de virkelig store - er sidetall i en geologisk historiebok. Det er sjelden at det er bevart så lange og sammenhengende tidsrom som på Svalbard. Oljeindustrien har lagt ned mye tid og penger i geologiske studier på Svalbard. Universitet har feltundervisning, hoved- og doktorgradstudenter finner oppgaver her, og konsulentfirma utfører arbeid betalt av oljeselskapene. Det blir tatt steinprøver, det blir kartlagt og publisert vitenskapelige artikler om den geologiske utviklingen på Svalbard. Oljeeksperter ønsker til slutt å lage modeller av geologi og strukturer og koble dette sammen med informasjon fra sokkelen. EN LANG HISTORIE Historien om Svalbard begynte for alvor for om lag en halv milliard år siden. Da ble store landmasser skjøvet sammen og foldet på det som i dag er Svalbard. Disse omdannede og harde bergartene har forvitret, slik at de karakteristiske spisse fjellmassivene i vest og nord ble dannet. De ville fjellene inspirerte i 1596 nederlenderen Willem Barents til å gi øygruppen navnet Spitzbergen. De høyeste fjellene på Svalbard er Newtontoppen og Perriertoppen, henholdsvis 1713 og 1712 meter høye. For oljegeologene er det de sedimentære bergartene som er av interesse. Slike bergarter dannes i hav og i vann, der sand, silt og leire fra elver og deltasletter synker til bunns. Nordvest på Svalbard ligger tykke lag røde sand- og grusavsetninger fra devontiden. Fjellene rundt Ny Ålesund består av slike rødfargede bergarter. I karbontiden, som kommer like etter devon og begynte for omkring 350 millioner år siden, hadde Svalbard frodige og vegetasjonsrike

15 30 f o k u s : g e o l o g i N O R S K 31 landområder. Det er planterestene fra denne tiden vi i dag finner igjen som kullag ved Pyramiden i Isfjorden og helt til Bjørnøya. I permtiden, etter karbon, var Svalbard dekket av grunne havområder der vannet var varmt og dyrelivet mangfoldig. Det finnes utallige forekomster av fossilrike kalk- og dolomittsteiner flere steder på Svalbard. Ikke minst fra de indre områdene av Isfjorden, der stupbratte fjellsider av hard karbonatstein omkranser fjordarmene. Lag med snøhvit gips og anhydritt forteller oss om sjøer som tørket inn og fordampet i det varme og tørre klimaet. Helt ulikt det frodige klimaet i karbontiden. Saltene som ble felt ut av havvannet, ga for øvrig grunnlag for prøvedrift etter mineraler flere steder i første del av tallet. Navn som Gipshuken forteller hva som ble drevet ut her uten at det ble noen økonomisk suksess. Den geologiske tidsskalaen fortsetter med jura og trias, da det blant annet ble avleiret svart skifer. Denne skiferen innholder mye av det opprinnelige organiske materialet og tilsvarer bergartene som gir opphav til oljen i kontinentalsokkelen. Olje - og senere gass - kokes ut av bergarten under påvirking av tid, og temperatur. Tid har naturen nok av, mens temperaturen øker under stadig nye avsetninger. Det er ikke likegyldig hvilken type bergart som er til stede for at olje og gass skal dannes. Bare ytterst få og temmelig sjeldne bergartstyper gir opphav til oljedannelsen. Slike bergarter kalles kildebergarter. I kritt (bergarter fra øvre kritt mangler på Svalbard) og i tertiærtid var det meste av Svalbard en kystslette - og det var en del av Grønland. Men nå skilte Svalbard lag med Grønland. Vulkanske avsetninger, som ofte ligger som en beskyttende kappe over de bløtere, sedimentære fjellene, er rester fra denne geologisk urolige perioden. Vulkanske varmtvannskilder helt nord på Svalbard er en påminnelse om varmen i undergrunnen. I kritt og tertiær ble lagrekkene presset sammen eller skjøvet over hverandre, slik at det ble dannet fjell med store, foldete lag. De sentrale områdene rundt Isfjorden dannet et stort trauformet område, som straks begynte å fylles med sand og leire fra fjellene rundt. Slike porøse sandsteiner, men også oppsprukket kalkstein, kan lagre oljen som dannes i kildebergartene. Bergartene danner reservoarene der hydrokarboner kanskje finnes i dag. Men det forutsetter at de porøse steinene klarer å holde på oljen og gassen, slik at den ikke lekker ut. Det krever en kappebergart som forsegler reservoarbergarten. I Barentshavet er denne kappen borte flere steder, slik at oljen har lekket ut. I grunne sand- og leireavsetninger fra tertiærtiden er så mye av restene etter tidligere tiders planteliv omdannet til kull at det kan drives kommersiell gruvedrift, som i Barentsburg og Svea. Floraen i tertiær var kontinental, og klimaet tilsvarte det vi finner i Sentral-Europa i dag. Den yngste geologiske epoken, kvartærtiden, har etterlatt seg spor etter isbreer og høyere havnivå. GEOLOGISK INDUSTRI PÅ SVALBARD Navnet Svalbard blir første gang nevnt i islandske skrifter fra 1194, men det hersker tvil om dagens Svalbard var kjent på den tid. Det vi vet, er at øyriket, helt siden Willem Barents gikk i land 400 år senere, har vært leverandør av råvarer som skinn, spekk og kull til Europa. Og den geologiske historien har etterlatt seg andre spor enn kull. Her finnes interessante mineraler og bergarter og spor av olje og gass. Tidlig på 1900-tallet var det stor bergverksvirksomhet på Svalbard. Virksomheten har etterlatt seg spor i form av gruveganger og dagbrudd. Det ble utvunnet gips, marmor, sink, kobber, bly, gull, uran og naturligvis kull. Kulldrift har forekommet på Svalbard med varierende suksess og intensitet i over hundre år. Oljeleting er heller ikke av nyere dato (se Norsk Sokkel nr ). Forekomster av olje, asfalt og gass er kjent blant annet fra Barentsburg, Pyramiden og andre steder på øyriket uten at det er funnet kommersielle mengder. OLJELETING PÅ SVALBARD På Svalbard museum i Longyearbyen fins to skilt med overskriften «Oil Claim» som forkynner at Birger Jacobsen krever retten til eventuelle oljeforekomster i en radius av 300 meter fra punktet der skiltets var plassert. Kravet er datert juli Den første oljeboringen foregikk i engelsk regi. Boringen fant sted i nærheten av Barentsburg, i utkanten av Isfjorden, sensommeren Bakgrunnen for at det ble boret nettopp her, var trolig at det i dette området var kjent små, naturlige forekomster av gass og asfalt i bergarter av trias alder. Det kunne tyde på hydrokarboner i dypere lag. Men allerede etter at brønnen var boret snaue fire meter ned i bakken, grep Store Norske Spitsbergen Kullkompani inn. De mente at alle rettighetene til området tilhørte dem, og forlangte boringen stoppet umiddelbart et krav de understreket med å henvise til overlegent antall disponibelt mannskap. Stilt overfor slike betingelser, måtte engelskmennene pakke sammen og forlate området. Oljeletingen på Svalbard startet for alvor i 1963, da Norsk Polarnavigasjon boret i Grønfjorden. Denne boringen var en videreføring av undersøkelser fra før første verdenskrig og geologiske feltundersøkelser i 1926, da det ble funnet fri olje og asfalt i tykke lag av trias alder. De som gjennomførte undersøkelsene i 1926 anbefalte boring av en brønn helt ned til 1200 meters dyp, men det skulle altså gå nesten 40 år før dette ble gjennomført. Selv med relativt enkelt utstyr nådde brønnen ned til nesten tusen meters dyp; tre år før Ocean Traveler boret den første brønnen i Nordsjøen. Norsk Polarnavigasjon gjennomførte også en boring sør på Svalbard i 1967, i Bellsund. Her ble det brukt en enkel rigg, utstyrt med hjemmelaget utblåsningsventil. Boreriggen skal nå restaureres og reises i Longyearbyen som en del av Svalbard museum sine samlinger. Interessen for oljeboring tok seg opp på og 70-tallet, med flere prosjekter som skulle lete etter petroleum. Texaco og Caltex-gruppen boret helt ned til 3304 meters dyp på Ishøgda i Men boringen foregikk på steder som var valgt basert på framkommelighet ikke ut fra grundige geologiske betraktninger. Til sammen er det boret 20 oljebrønner på Svalbard, først og fremst på vestkysten, i geologiske lag av jura- og kritt alder. Men noe konkret kom aldri ut av alt dette arbeidet. Riktignok er det funnet spor av petroleum, men langt fra nok til å drive petroleumsutvinning. I perioden foregikk det aktiv innsamling av seismiske data for å gi oss bedre forståelse av undergrunnen på Svalbard. Det ble samlet inn om lag 1000 kilometer landseismikk og 1500 kilometer seismikk i fjorder og langs kysten. De siste store oljeboringene på Svalbard, basert på de seismiske undersøkelsene, ble utført av Norsk Hydro og Store Norske Spitsbergen Kullkompani i henholdsvis 1991 og Resultatene skuffet med bare små mengder gass og olje. Det eneste virkelige funnet er gjort av russerne da de boret etter kull ved Petuniabukta i Gruveselskapet Trust Artikugol traff på hydrokarboner, noe som førte til to mindre ukontrollerte utblåsninger - og den ene tok fyr. Slike kullboringer ble den gang gjennomført uten sikkerhetsventil på brønnen. I dag er reglene innskjerpet. Russerne har fortsatt planer om å bore mer etter gass, og siste kapittel er nok ikke skrevet om olje- og gassleting på Svalbard. Svalbard museum har bevart skilt som viser hvor Arctic Oil Company gjorde sine krav gjeldende i Sterkt foldede lag fra tertiær. Foldene ble dannet mens lagene fortsatt var bløte.

16 32 f o k u s : t e k n o l o g i N O R S K 33 M I N E R A L E R I P E T R O L E U M S V I R K S O M H E T E N : Jan Stenløkk Emile Ashley BARYTT Barytt er tungt inne i petroleumsindustrien. Dette tunge mineralet er nemlig hovedbestanddelen i borevæsken som bidrar til å holde brønntrykket i balanse. Barytt er et vanlig forekommende sulfatmineral av grunnstoffet barium (bariumsulfat - BaSO 4 ). I naturlig tilstand er mineralet gjerne fra hvitt til lysere farger av gult eller brunlig. Men i likhet med mange andre mineraler varierer fargen, og det kan også være rødt, blått, sort eller fargeløst. Som regel opptrer barytt som massive og formløse inneslutninger i malmer og i sedimentære bergarter, eller i sprekker og ganger i fjellet. Som krystaller er de gjennomskinnelige til gjennomsiktige og har perlemorglans. Mest vanlig er nok krystaller av tavleformede plater, men de kan også være prismatiske. Barytt kan også opptre i ansamlinger av plater, arrangert ikke ulikt en blomst. Slike kalles gjerne ørkenroser. Barytt er et vanlig mineral, både i Norge og i resten av verden. I den nå tomme Styggedalsgangen i Telemark og fra flere forekomster i traktene rundt Kristiansand er det funnet flotte krystaller, men større kommersielle forekomster av barytt finnes likevel ikke i Norge, i alle fall ikke på fastlandet. På Svalbard er det tatt ut enerett til å utvinne store baryttforekomster, men det er tvilsomt om det blir gruvedrift der. Mesteparten av barytten som brukes til industriformål kommer fra gruver i Nord-Afrika. fakta Barium = bariumsulfat Norge importerer årlig mer enn 150 tusen tonn barytt. Baryttmineralet er lett å kjenne igjen på den høye egenvekten, som er 4 1/2 gram per cm 3. Det er dermed dobbelt så tungt som alminnelig stein, noe som er uvanlig for et ikke-metallisk mineral. I tidligere tider ble baryttmineralet derfor benevnt som tungspat der spat henviste til alle lyse mineraler med god spaltbarhet og med glassaktig glans. Barytt er vel anvendt som industrimineral. Det brukes i ulike forbindelser som smøremiddel, til impregnering av kullbørster i elektromotorer, i maling og som pigment i glass, som tykningsmiddel i iler, i linoleum, gummi og tapet og i rottegift. Ikke minst brukes bariumforbindelser også i fyrverkeri, der det gir en flott grønnfarge. Tidligere ble bariumforbindelser også brukt som hårfjerningsmiddel ikke alltid med like vellykket resultat. Barytt blir også brukt i oljeindustrien, der det utgjør hovedbestanddelen i borevæsken når brønner skal bores. Væskesøylen i borehullet må nemlig være tung for å holde trykket i undergrunnen i balanse, og da er det baryttmineralet med sin høye egenvekt godt egnet. Ved boring av en brønn utgjør vektmateriale opptil prosent av det totale kjemikalieforbruket. Borekjemikalier som eventuelt kan slippes ut i sjøen, består derfor av mye barytt. Barytt er et vanlig forekommende og ufarlig mineral, men det finnes naturlig sammen med bly og sink. Disse tungmetallene kan være et forurensingsproblem dersom de lekker ut av baryttstoffene. I stor grad ansees likevel tungmetallene å være lite tilgjengelige for opptak i økosystemet. Målet er uansett å finne baryttforekomster med lavt innhold av tungmetaller. Baryttslam kan tenkes å være et problem for filtrerende havdyr, som dyphavskoraller, og barytt har derfor fått økt oppmerksomhet som tilsetningsstoff i boreslam. Det forskes på å bruke andre vektmineraler enn barytt. Bariumatomet stopper energirike stråler. Barium er derfor ugjennomtrengelig for røntgenstråler og annen radioaktiv stråling. Den egenskapen gjør at bariumforbindelser ofte brukes som tilsetning i betong for bygging av atomkraftverk, eller som del av kontrastvæsken ved mage- og tarmundersøkelser. Selv om bariumsulfat i utgangspunket er svært giftig, er det et særdeles tungt oppløselig stoff, så giftvirkningen bortfaller. Barytt er blant de minst løselige mineral vi kjenner.

17 34 f o k u s : h i s t o r i e N O R S K 35 Tidligere informasjonssjef i Oljedirektoratet, Jan Hagland, omtaler her boken Managing Petroleum Resources. The Norwegian Model in a broad perspective, skrevet av Farouk Al-Kasim, ressursdirektør i Oljedirektoratet fra 1973 til Farouks bok Da industriminister Ola Skjåk Bræk foretok den offisielle åpning av Oljedirektoratet i september 1973, overrakte han direktoratets første direktør, Fredrik Hagemann, en pose korn og en pose salt to av livets tre sakramenter. - Det tredje sakrament - olje får dere ordne med selv, sa industriministeren. Jan Hagland Emile Ashley I salen satt også Farouk Al-Kasim, ODs første ressursdirektør. Al-Kasim var ikke ny på lønningslisten til den norske stat, men kom fra oljekontoret i Industridepartementet, der han gikk under betegnelsen den fjerde musketér han var den fjerde ansatte i den norske oljeadministrasjonen i Industridepartementet - etter trekløveret Nils B. Gulnes, Olav K. Christiansen og Fredrik Hagemann. Nå har den fjerde musketér skrevet bok. EN AKTIV STAT I Managing Petroleum Resources. The Norwegian Model in a broad perspective forteller Al-Kasim blant annet om hvordan norske myndigheter tok aktivt del i utviklingen av norsk kontinentalsokkel. Helt fra begynnelsen var det klart at staten, som grunneier, skulle spille en hovedrolle i petroleumsvirksomheten på sokkelen. Dette skulle skje gjennom storting og regjering, departement, et oljedirektorat og et statlig oljeselskap i samarbeid med de store etablerte internasjonale oljeselskapene. Med andre ord politikk, fag, forvaltning og forretning med et klart norsk fortegn. For grunneieren gjaldt det å samle og styre kreftene ut fra et perspektiv om at oljen og gassen skal komme hele samfunnet til gode, også framtidige generasjoner. Norge hadde lange maritime tradisjoner - norske skip hadde fraktet olje gjennom krig og fred i generasjoner. Men leting, produksjon og salg av petroleum det var ikke Norges bord. Vi kjente havet, men olje var nytt og fremmed. Olje var risikokapital. Det var hektisk aktivitet på norsk sokkel mens den norske oljepolitikken ble meislet ut. I løpet av få år på 1970-tallet vokste oljeselskapenes inntekter fra norsk sokkel til svimlende høyder. Samtidig befestet Nordsjøen sin posisjon som laboratorium for oljeteknologiske utvikling for tiår framover. ET STANDARDVERK OM OLJE Innenfor ressursforvaltning er Farouk Al-Kasims bok et standardverk med appell langt ut over Norges grenser. Selv om boka rommer alle Nordsjøens erfaringer, handler den ikke bare om hva Norge gjorde. Den setter olje- og gassvirksomheten inn i et etisk globalt perspektiv og reiser spørsmål ved hvordan verden forvalter de ikke-fornybare ressursene. Forordet til boken er ført i pennen av oljedirektør Gunnar Berge. Her sier Berge blant annet: Etter Farouks bokverk kan ingen komme og si at de ikke visste, ikke ante hvilke overordnede forvaltningsoppgaver den norske kontinentalsokkel krevde, også i en etisk sammenheng, der miljøet for øvrig er teknisk og energistrategisk stormaktsdominert. ( ) Det er verdens olje og gass han snakker om, med ståsted Norge. FRANSKMENNENE VAR FØRST Managing Petroleum Resources. The Norwegian Model in a broad perspective avsanner også myten om at Phillips Petroleum var først ute på norsk kontinentalsokkel. Det var nemlig franskmennene som var aller først - etter initiativ fra selveste presidenten, Charles de Gaulle. I en storstilt satsing for å bli uavhengig av olje fra Midtøsten, dro franskmennene allerede i 1961 så langt mot nord som 62. breddegrad, på grensen mellom Nordsjøen og Norskehavet, med et seismisk fartøy. Først ett år senere, sendte Phillips sitt berømte brev til norske myndigheter, der de ba om enerett til leting etter olje i norsk område i Nordsjøen. Franskmennene unnlot imidlertid å ta kontakt med norske myndigheter. De mente Norge var for anglosaksisk orientert til at Frankrike hadde noen sjanse her i nord. Det står skrevet. I Farouks bok.

18 36 f o k u s : h i s t o r i e N O R S K 37 Tom Pogue med sin gamle ven Roy Bridges (med sigaren) som arbeidde som ingeniør på Ocean Traveler. Biletet av Roy Bridges er ein del av utstillinga på Norsk Oljemuseum i Stavanger. Heilt Texas! Tom Pogue var med då den første brønnen på norsk sokkel blei bora: Pål Espen Kilstad Emile Ashley I år er det 40 år sidan den første brønnen blei bora på norsk sokkel. Esso var ute med boreriggen Ocean Traveler, og fagfolk blei henta frå utlandet for å lære nordmennene oljefaget. Ein av dei var Tom Pogue (67) frå Texas. - Dei fleste av oss hadde mellom fem og ti års erfaring. Nordmennene var heilt grøne sidan det ikkje hadde vore bora etter olje på norsk sokkel tidligare. For oss som blei henta inn, var dette ei ganske stor belastning, seier Pogue: - Plutseleg var vi i eit lag med urøynde borarar og såkalla floor hands (boredekksarbeidarar) utan særleg kunnskap i engelsk. Det var ein vanskeleg arbeidssituasjon. Resultatet av den første boringa var ein tørr brønn, og det vart heller ikkje gjort kommersielle funn i dei neste 30 brønnane. Etter kvart byrja mange å miste trua på at dei ville gjere drivverdige funn, mellom dei var òg Tom Pogue: - Mange av oss tvilte på at vi ville finne olje. Eg trudde vel inst inne at eg ville vere på flyet heim etter at vi hadde bora ferdig den andre brønnen. Noreg var eit alt for pent og hyggeleg land til at vi eigentleg trudde det ville vere olje her. Vi så nok på oppdraget mest som eit eventyr, ei oppleving og ein sjanse til å sjå oss om i verda. Det var fyrst då vi kom over dei rette bergartane og tjukke lag med salt at vi byrja å tru at dette kunne ha noko for seg. No tykkjer eg sjølvsagt det er spesielt å ha vore med frå starten, men den gongen kjende vi det ikkje som noko historisk, det vare berre ein jobb, seier Pogue. MANGE SKADER Tom Pogue var nyutdanna geolog med berre nokre få års arbeidserfaring då han kom til Noreg i 1966 for å arbeide i Baroid, eit selskap som seinare blei ein del av Halliburton. Byen hadde han aldri høyrt om. Før han tok jobben, forsikra han seg om at Stavanger ikkje låg på Svalbard. Texanaren har sett dei fleste sidene av det norske oljeeventyret, men det er ikkje alle han minnast med like stor glede: - Tryggleik blei det ikkje lagt særleg vekt på i byrjinga. Nokre fekk fingrane kappa av eller knust, og somme fekk brannsår og andre skader. Mange kom jo frå landsbygda utan røynsle. Dei var der ute for å tene gode pengar, men dei hadde liten opplæring i å nytte utstyret om bord, seier Pogue. DÅ DET NESTEN GJEKK GALE Det har ikkje vore mangel på dramatikk i den rolege texanaren sin 40 år lange karriere, som til dømes ein dramatisk morgon i november Under lossing kolliderte forsyningsskipet Smit- Lloyd 8 med boreriggen Ocean Traveler og slo hol i ei av bæresøylene, slik at riggen sto i fare for å havarere: - Vi hadde akkurat registrert funn og gjort alt klart for å skifte kjerneboringsrøyr. Eg hadde gått til lugaren for å kvile medan dette blei gjort. Plutseleg høyrte vi masse bråk og så gjekk alarmen. Fyrst trudde vi at det var falsk alarm, det hendte somme tider, men då bordet seila over golvet og small i veggen, forsto eg at dette var alvor. Bortsett frå nokre få av mannskapet, blei alle beordra til å forlate riggen og blei seinare plukka opp av forsyningsbåten. Nokre blei óg vinsja opp i helikopter frå livbåtane. Helikoptra flaug mange turar den dagen. Vi kom ikkje ut på sokkelen att før våren Tom Pogue arbeider framleis for Halliburton, og på spørsmål om det er noko han saknar frå pionertida for 40 år sidan, ler han hjarteleg og svarer: - Ja, eg saknar å vere 27 år og nyforelska.

19 38 f o k u s : m ø t e p l a s s e n N O R S K 39 Allerede i 1974 ble den første oljemessen arrangert i Stavanger. Åtte år etter at den aller første letebrønnen på norsk kontinentalsokkel ble boret, fem år etter at Ekofiskfeltet ble funnet, og to år etter at Oljedirektoratet og Statoil ble etablert. Oljemessen har over tid utviklet seg til å bli en av verdens ledende petroleumskonferanser/-utstillinger, der internasjonale oljetopper møtes. Redaksjonen i Norsk Sokkel har bedt to personer som har fulgt ONS (Offshore Northern Seas) i mange år om å skrive litt om dette arrangementet som er blitt så viktig for oljeindustrien. Jan Hagland var en av de første oljejournalistene i Norge med arbeidsplass Stavanger Aftenblad før han begynte som informasjonssjef i OD, der han var til Bjørn Rasen har en mangslungen journalistisk bakgrunn, blant annet har han vært hovedredaktør i Statoil i noen år. Bjørn Rasen, rasen@tacticus.no RegionStavanger Mens tyngdepunktet for norsk olje- og gassproduksjon gradvis flyttes nordover, holder Stavanger stand som oljehovedstaden. Det at stadig nye små og mellomstore oljeselskap etablerer kontor i byen, er en bekreftelse på dette. Den 17. internasjonale ONS-konferansen, utstillingen og festivalen i august bidrar også til å befeste Stavangers posisjon. Når verdens petroleumselite noen hektiske augustdager hvert annet år rykker inn i en relativt liten by på sørvestkysten av Norge, snus byen på hodet. Her kan ingen unngå å bli berørt av oljemessen, som er den lokale betegnelsen på ONS. Hos storebror, Offshore Technology Conference (OTC) i Houston, kan det fortsatt være slik at drosjesjåføren ser ut som et spørsmålstegn: OTC what?. En utenkelig replikk i Stavanger. OLJE TIL FOLKET Kommunen og ONS-stiftelsen har forsøkt å bygge ned barrieren mellom oljefolket og folket. Et viktig tiltak var innføringen av en festival, der byens innbyggere ble invitert. Det opplagte 22 rustne menn utgjør kunstverket Broken Column av briten Anthony Gormley. Jernmennene er satt opp ulike steder i Stavanger og er blitt et symbol på et moderne kulturmøte i en internasjonal oljeby. Som et gammelt lykkelig ektepar holder Stavanger og ONS (Offshore Northern Seas) et fast grep om hverandre. Toppfigurene i kommune og i ONS har klokkertro på gullbryllup om 16 år og mange gode år etter det. PA R I H J E RT E R stedet i 1988 var byens teatersal i friluft, Vågen i sentrum. Slik er det fortsatt. - ONS er uken da mange møter oljå. Folk aksepterer at det er greit å stå i kø den uken de skjønner at byen tjener penger og hva verdiskaping betyr. Derfor byr de på seg selv. ONS er unik. Det er slik kollegaer fra andre oljebyer uttrykker det overfor meg, sier ordfører Leif Johan Sevland. Forholdet mellom ONS-sjef Kjell Ursin-Smith og ordføreren er nært. Både Ursin-Smith og Sevland framholder at de har Stavanger-forfatteren Alexander Kielland, regnet som en av de fire store norske forfatterne fra siste halvdel av 1880-tallet, skuer mot havet fra sin sokkel midt i Stavanger sentrum stor nytte av å være døråpnere for hverandre ved representasjon i innog utland. - Utviklingen i Stavangers oljehistorie og ONS er parallell. ONS er derfor helt naturlig inkludert i markedsføringen av Stavanger når jeg holder presentasjoner, sier Sevland, som også er nestleder i stiftelsens styre. Likevel understreker Ursin-Smith at ONS er et nasjonalt arrangement og at han gjerne bruker Holmenkollen som symbol i markedsføringen. ONS-budskapet skal treffe et bredt internasjonalt publikum, der mange har problemer med å plassere Norge på kartet. I en slik sammenheng blir Stavanger for snevert. Også kongehuset spiller på lag som ONS høye beskytter. Under årets ONS er det tredje generasjon av kongehuset som forestår den offisi- elle åpningen. Kronprins Haakon tar opp arven etter sin far og farfar. HUS TIL LEIE Intimiteten er et konkurransefortrinn for Stavanger. En liten by med særpreg som innbyr til nærhet mellom deltakerne, byen og innbyggerne. Så nært at rundt 600 huseiere leier ut husene sine til ONS-deltakere. For å ha noe mer enn teltcamping å tilby, har dette har vært helt nødvendig ettersom hotellkapasiteten er helt sprengt i ONS-uken. Det sies at flere av huseierne opprettholder kontakten med sine leiegjester også etter ONS, og at deltakerne kommer tilbake gang på gang. Utleie av huset er selvsagt ikke ren veldedighet, men en utmerket måte å finansiere eksempelvis en ukes ferie for familien. ONS er en pengemaskin for mange. Anslagsvis brukes det 750 millioner kroner på arrangementet, og 500 av disse millionene omsettes lokalt. ONS fremste konkurransefortrinn er, ifølge Ursin-Smith, teknologien. Han peker på at lille Norge står for en tredjedel av utviklingen innen offshoreteknologi: For oss er det ekstremt viktig å ta vare på og videreutvikle dette. Norge har den 23. største økonomien i verden, men er fortsatt ukjent for mange. Derfor er markedsføringen av olje- og gasskompetansen alfa og omega for ONS og Stavangers videre suksess. UNIVERSITETET VIL MED Ikke alle har råd til egen stand i messehallene. Lærekreftene ved det nye Universitetet i Stavanger føler liten tilhørighet til ONS. Konferansen frontes av toppledere og politikere som snakker om de store linjer, noe som er lite matnyttig for fagspesialistene. Universitetet har ikke engang økonomi til å løse inngangsbillett for de universitetsansatte. Professor Svein M. Skjæveland, som leder Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger, tar til orde for å markere Stavanger også som en teknisk-vitenskaplig oljehovedstad. Han ser for seg en dag for presentasjon av forskningsresultater og vitenskaplig originalitet, og ser gjerne at Society of Petroleum Engineers samarbeider med ONS om dette. Det nyetablerte universitetet løfter byens kompetansenivå, og allerede til neste ONS om to år ser Skjæveland for seg et mer komplett arrangement. KULTURHOVEDSTAD ONS synes helt klart å ha hatt en positiv effekt på næringslivet og deler av kompetansemiljøet i Stavanger, samtidig som arrangementet har bidratt til en gradvis endring av innbyggernes mentalitet. Det litt trauste jærske, kombinert med en ny, ukuelig optimisme og pågangsmot har vist seg å være en heftig cocktail i et struttende nærings- og kulturliv. Dette kan komme godt med når Stavanger-regionen skal være Europeisk kulturhovedstad 2008.

20 40 f o k u s : m ø t e p l a s s e n N O R S K 41 Oljeindustriens festspill festspill til konserter og folkefest. Og industrien deler ut sine hederspriser for innovasjon, for helse, miljø og sikkerhet, for beste utstilling og til den beste journalistikken. I sin bok Small is beautiful skrev økonomen Ernest Friedrich Schumacher: Der finnes ingen erstatning for energi. Selv om energi kan kjøpes og selges som enhver annen vare, er den ikke en vare som alle andre varer, men forutsetningen for andre varer en grunnleggende faktor på linje med luft, vann og jord. Norge, helt på toppen i den oljepolitiske og oljeteknologiske verden; i utgangspunktet fordi naturen har vært raus. Enkelte av utbyggingene på norsk kontinentalsokkel kom til å koste dyrt. Ja vel, men hva fikk verden tilbake? Jo, produksjon fra noen av verdens største oljeog gassfunn En av grunnleggeren av ONS, skipsreder Torolf Smedvig, sa om initiativet : ONS skal ha et klart formål gjennom å befeste Stavangers posisjon som sentrum for Norsk oljeaktivitet. Utstillingen og konferansen kan også hjelpe byen til å forbli det sted hvor denne industrien er konsentrert og hvor det knyttes kontakter. Kontakter eller kontrakter: Det er med tiden blitt begge deler. En arabisk oljeleder har en gang sagt at: Oil means trouble. Ikke på ONS ettersom dette også er lunsjbordenes diplomati. Norske petroleumsmyndigheter gjør seg sterkt gjeldende på ONS, både på konferansen og utstillingen. Navigating the future, You are what you know har vært blant de tematiske overskrifter for myndighetenes utstilling. Ingen dårlig ambisjon for en sokkel-eier av Norges størrelse. Også i år er myndighetene kraftfullt til stede. Authorising access er budskapet og det er slett ikke å ta munnen for full. Oljedirektoratets sokkelkart The Map har oppnådd posisjonen som en av de mest populære gi-bort-artiklene på utstillingen; et oppdatert og nøyaktig kart over sokkelens geografi og felthistorie. En norsk stemme i en stor verden.. En røst i det store koret formidlet av ONS. Arrangementet var en realitet før norsk sokkel var skikkelig konfirmert. ONS-utstillingene har latt oss se oljehavenes skjulte teknologi fra de største konstruksjoner til de små teknologiske løsningene. Hva Norge har å gi i den videre utvikling av industrien til havs, er blitt kommunisert på ONS - i dialog med resten av oljeverdenen. Hvert annet år siden 1974 har ONS (Offshore Northern Seas) satt den oljepolitiske agenda. Aktuelle tema og spennende foredragsholdere står i kø. Skal man lose ONS deltakerliste trygt i havn enten det gjelder konferansen eller utstillingen, må det skje etter en alfabetisk rettferdighetsmodell: Ingen nevnt, ingen glemt. For de er her alle sammen. Også norske myndigheter; regjeringen, Stortinget, departementene. Og Kongehuset. Jan Hagland Emile Ashley Noe ligger i luften når det stunder mot ONS: En slags feststemning som melder seg i noen forventningsfulle dager før festspillet begynner: Stavanger tar sats, for å låne seg ut, med alt som finnes av husrom i hoteller, hus, hybler og leiligheter. Og ONS har flyttet ut til byen også. Den første tiden var arrangementet lukket, det var for spesielt interesserte. Nå inviterer oljeindustriens