HANDLINGSPLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN FRAMTIDENS BYERBYER FRAMTIDENS

2 Handlingsprogram Framtidsbyen Kristiansand Versjon Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Side Intensjonsavtale 1.2 Geografisk avgrensning 1.3 Lokale utfordringer 1.4 Sentrale planer og utredninger 2. Organisering Side Politisk forankring og styring 2.2 Administrativ organisering 3. Mål Side Handlingsprogram Side Areal og transport 4.2 Stasjonær energibruk i bygg 4.3 Forbruksmønster og avfall 4.4 Klimatilpasning 5. Forventninger til staten Side 34 1

3 1. Bakgrunn 1.1 Intensjonsavtale Ordføreren skrev 17. juni 2008 sammen med ordførerne i 12 andre store kommuner under på en intensjonsavtale om Framtidens byer. Fra staten side underskrev miljø- og utviklingsministeren, kommunal- og regionalministeren, samferdselsministeren og olje- og energiministeren den samme intensjonsavtalen. Formannskapet godkjente 5. mars 2008 at Kristiansand kommune blir med på prosjektet, at programmet avgrenses til Kristiansandsregionen, og at det bygger videre på eksisterende samarbeid i bl.a. ATP prosjektet og Knutepunkt Sørlandet. ATP utvalget fatter 29.febr et tilsvarende vedtak med følgende tillegg: 2. Som ledd i arbeidet med Framtidens byer styrkes samarbeidet med andre regioner på Agder (Lindesnesregionen og Arendal/Grimstad). Det gjelder bl.a regional kollektivtransport, senterstruktur, flyplassutvikling og overordnet vegnett. I intensjonsavtalen heter det bl.a.. Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunnen for satsingen er klimatrusselen, som er vår tids største utfordring. Hovedmålet med Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslipp fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Staten og kommunene vil gjennom økt samhandling oppfylle disse målene. Vi vil utvikle samarbeidet med regionale myndigheter, og mobilisere næringslivet, befolkningen og organisasjoner til å delta i arbeidet. Vi vil utnytte tilgjengelige ressurser bedre, utvikle mer effektive virkemidler og prøve ut nye tiltak for å fremme klima- og miljøvennlige byer. Staten vil også ta i bruk særskilte virkemidler for byenes arbeid. Partene vil strekke seg langt for å nå målene for Framtidens byer. Innsatsen skal gi målbare resultater og fremdragende praktiske eksempler som også kan komme andre byer og byregioner til gode.. Staten og kommunene vil gå foran med et godt eksempel og feie for egen dør i klimaarbeidet. Arbeidet skal konsentreres om virkemidler og tiltak på fire satsingsområder: 1. Areal og transport 2. Stasjonær energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringer Kommunene skal videreutvikle og konkretisere sine handlingsprogrammer med strategier, mål, virkemiddelbruk og tiltak, og avklare ansvaret for gjennomføringen. Programarbeidet gjøres i samarbeid med nabokommuner, fylkeskommuner og regionale statlige myndigheter.. Etter hvert som byenes handlingsprogrammer er avklart tar vi sikte på å inngå bindende samarbeidsavtaler mellom lokale parter og sentrale myndigheter. 2

4 Handlingsprogrammet som her legges frem er utarbeidet med utgangspunkt i samarbeidsavtalen. Handlingsprogrammet må justeres etter politisk behandling tidlig i. Satsingsområdet areal og transport må justeres i samsvar med avtale mellom byregionen og Samferdselsdepartementet om belønningstilskudd for perioden. Det er også aktuelt å ajourføre handlingsprogrammet etter hvert som prosjektet videreutvikles og det inngås avtaler med statlige instanser om gjennomføring av tiltak i handlingsprogrammet. Bortsett fra når det gjelder satsingsområdet Areal- og transport er tiltakene foreløpig i liten grad kostnadsberegnet. Det er derfor nødvendig å avklare finansieringen nærmere i det videre arbeid i prosjektet, herunder lokale egenandeler. For satsingsområde Areal- og transport sendes det en 4 årig belønningssøknad i januar. Egenandelene som inngår der bygger på vedtatte budsjetter og bompengeordninger, og er derfor sikre. Når svar på belønningssøknaden foreligger kan endelig handlingsprogram for dette satsingsområdet settes opp. 3

5 1.3 Geografisk avgrensning Gjennom Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen (ATP prosjektet) og samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet vil hele Kristiansandsregionen delta i prosjektet. Kristiansandsregionen omfatter kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Birkenes og Lillesand. Som ledd i prosjektet inviteres også Arendal/Grimstad og Lindesnesregionen til et samarbeid om enkelte temaer innen satsingsområde 1, Areal og transport. Kristiansand kommune ønsker også et samarbeid med Arendal kommune om klimanøytral kommunal drift. Kartet nedenfor viser kommunene som er med i samarbeidsorganet Knutepunkt Sørlandet: 4

6 1.4 Lokale utfordringer Klimautslipp i Kristiansand og Kristiansandsregionen 1 og utviklingen av disse fremgår av figurer. Klimautfordringene i Kristiansandsregionen er særlig knyttet til. - Høy befolkningsøkning (1 2 %) - Utbyggingsstruktur som gjør kollektivdekning vanskelig, spesielt i nabokommunene til Kristiansand. - Mange private parkeringsplasser i sentrum og i Sørlandsparken - Høye klimautslipp fra prosessindustrien - Sterk forbruksvekst og sterkt voksende avfallsmengder (dempes av finanskrisen fra høsten 2008) - Økt nedbørsintensitet gir økt flom- og rasfase, samt risiko for store snøfallmengder på kort tid - Økt havvannstand gir problemer for lavtliggende bebyggelse og infrastruktur - For lite ressurser til klimatiltak, blant annet til satsing på kollektivtrafikk 1 Kristiansandsregionen=Knutepunkt Sørlandet 5

7 6

8 1.5 Sentrale planer og utredninger Generelt Kommuneplan for Kristiansand , sept 2005 Planprogram kommuneplan for Kristiansand 2020, mai 2008 Klima- og energiplan for Kristiansand kommune des 2006 Strategiplan for bærekraftig utvikling i Kristiansand juni 2007 Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet, høringsforslag april 2008 Satsingsområde Areal og transport Arealplan for Kristiansandsregionen, planprogram april 2007 Arealplan for Kristiansandsregionen, diskusjonsnotat okt 2008 Rushtidsavgift i Kristiansand? Urbanet Analyse august 2008 Samferdselspakke for Kristiansandsregionen jan 2007 Handlingsprogram for ATP prosjektet 2008, april 2008 Hovedplan for gang- og sykkelveier i Kristiansand, mars 2007 Satsingsområde Forbruksmønster og avfall Felles avfallsplan for RKR kommunene 2008 (Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand) vedtatt høsten 2008 Satsingsområde Klimatilpasning Kommunedelsplan avløp (Kristiansand kommune), under utarbeidelse Oppdaterte ROS analyser utarbeides i forbindelse med rullering av kommuneplan for Kristiansand vinteren 2008/ 7

9 2. Organisering 2.1 Politisk forankring og styring Satsingsområde Politisk styring Merknad 1. Areal og transport ATP utvalget Vurderes på nytt dersom ATP prosjektet ikke blir videreført ut over 2. Stasjonær energibruk i bygg Kommunalutvalget i Byutviklingsstyret i Arbeidsutvalget i Knutepunkt Sørlandet Kommunale bygg i Andre planer og tiltak i Kristiansand Felles tiltak i Knutepunkt kommunene 3. Forbruksmønster og avfall Formannskapet i Styret i RKR og event LIBIR Forbruksspørsmål Avfallsspørsmål 4. Klimatilpasning Byutviklingsstyret Arbeidsutvalget i Knutepunkt Sørlandet Politisk organisering og styring må bearbeides videre i starten av prosjektperioden. 8

10 2.2 Administrativ organisering Lokal prosjektkoordinering: Øystein Holvik, Miljøvernenheten i Kristiansand kommune Kommunikasjonsansvarlig: Bjørne Jortveit, Miljøvernenheten i Kristiansand kommune Lokal prosjektkoordinator koordinerer prosjektet, herunder utarbeidelse og gjennomføring av handlingsprogrammet. Prosjektkoordinator rapporterer til nasjonal prosjektledelse sammen med kontaktpersoner og andre som møter på nettverksamlinger. Prosjektkoordinator disponerer i samråd med kontaktpersoner midler til koordinering, rapportering og informasjon om prosjektet. Kommunikasjonsansvarlig har ansvaret for medvirkning og informasjon i prosjektet sammen med prosjektleder og andre som møter på nettverksamlinger. Kontaktpersoner for satsingsområdene deltar på nettverksamlinger og utarbeider og ajourfører handlingsprogram for prosjektet sammen med prosjektkoordinator. Kontaktpersoner deltar i lokal prosjektgruppe ledet av prosjektkoordinator. Ansvar for delprosjekter fordeles slik det fremgår av handlingsprogrammet. Satsingsområde Kontaktpersoner Andre som møter på nettverksamlinger 1. Areal og transport Hilde Gulbrandsen, Are Kristiansen/ tekn. dir Øystein Holvik, ATP 2. Stasjonær energibruk i bygg Rune Rosseland, eiendom (eksisterende bygg) Bjørn Harald Andersen, plan/bygg (nye bygg) Odd Helge Moen, KOBB Prosjektgruppe for satsingsområdet Prosjektgrupper ATP (Arealgruppe ledet av Are Kristiansen og transportgruppe ledet av Øystein Holvik) Rune Rosseland og Odd Helge Moen (eksisterende bygg) Bjørn Harald Andersen (nye bygg) Harald Karlsen, tekn direktør 3. Forbruksmønster og avfall Marianne Bliksås, miljøvern (forbruksmønster) Elisabeth Helle, RKR (avfall) Lars Pedersen, RKR Arne Otto Iversen, Grønn hverdag Marianne Bliksås Elisabeth Helle Lars Pedersen Arne Otto Iversen Hans Otto Lund, KS Repr. Fra Kr.Sands nabokommuner 4. Klimatilpasning Terje Lilletvedt, ingeniørvesen Trond Johanson, parkvesenet N.J. Stølen(VA) J.P Langfeldt (ras) U.Køz (flom) M.Fredvik (flom/dammer) K.Dolven (regelverk/biologi) T. Johanson (biomangfold) T. Diesen (ras) Repr. Fra Kr.Sands nabokommuner 9

11 Prosjektkoordinator og teknisk direktør i deltar også i noen grad på nettverksamlinger Bl.a. gjennom Klimaforum for Kristiansandsregionen etableres det partnerskap og samarbeid om klimatiltak mellom offentlige etater, næringsliv og orgnisasjoner. Rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet og prosjektgruppe for Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet bidrar til å inkludere knutepunktkommunene på alle satsingsområdene. Ressursgrupper ved kommuneplanrevisjonen i Kristiansand (Transport, Bolig, Næring og Blågrønn struktur bidrar innen sine arbeidsområder). Representant for ATP arbeid i Arendal/Grimstad og Lindesnesregionen inviteres inn i ATP grupper når areal- og transportsaker som gjelder Agderbyen drøftes. 10

12 3. Mål Hovedmål: Stabilisere klimagassutslippene i Kristiansandsregionen eksklusiv prosessutslipp innen. Redusere disse utslippene fra med sikte på 20% reduksjon i 2020 sett i forhold til 1991 Bedre regionens evne til å tilpasse seg klimaendringer (håndtere konsekvenser, begrense skader og dra fordeler av mulighetene) 11

13 4. Handlingsprogram 4.1 Areal og transport Overordnet mål for regionen - dempet biltrafikk og økt kollektivtrafikk: Bedre fremkommelighet, miljø og helse ved å dempe veksten av motorisert transport og øke antall kollektivreiser og gang/sykkelreiser på bekostning av reiser med privatbil. Hovedstrategier for å nå overordnet mål: A. Bærekraftig byutvikling (ny arealplan for regionen mv.) B. Restriktive tiltak i forhold til biltrafikken C. Forbedre infrastrukturen for kollektivtrafikken D. Tiltak for å bedre busstilbudet E. Sykkeltiltak F. Redusert luftforurensning fra biltrafikk Det søkes om midler fra Belønningsordningen til (markert gult i det følgende): A. Bærekraftig byutvikling Delprosjekt 1.3 C. Forbedret infrastruktur for kollektivtrafikken Delprosjekt D. Tiltak for å forbedre busstilbudet Delprosjekt 1.13 og 1.14 E. Sykkeltiltak Delprosjekt 1.15 og 1.16 Totalt søknadsbeløp Egenandel - kapitlene A, C, D og E 5,0 mill. kr 197,0 mill. kr 50,0 mill. kr 27,5 mill. kr 279,5 mill. kr 283,1 mill. kr Fordeling av søknadsbeløp på innsatsområder og år: År A. Bærekr. C. Infrastrukt. D. Forbedret E. Sykkel- Sum byutvikling kollektiv busstilbud tiltak 2,0 31,0 25,0 2,0 60,0 1,0 55,0 25,0 2,5 83, ,0 51,0 11,5 63,5 1,0 60,0 11,5 72,5 Sum 5,0 197,0 50,0 27,5 279,5 12

14 Resultatmål perioden -: Resultatmål Utvikling av biltrafikken. Snitt per år. + 2,5 % - 2,0 % +0,5% + 1,5 % +0,6 % (Forutsatt rushtidsavgift eller tiltak med tilsvarende effekt fra 2011) Utvikling av biltrafikk i morgenrushet +2,5 % -2,0 % - 8,0 % + 1,5 % - 1,5 % Vekst i antall bussreiser. Snitt per år. - 1,5 % +4,0 % + 10,0 % + 2,0 % + 4,0 % Økning i sykkeltrafikken +2,0 % +4,0 % +5 % +3,0 % +3,5 % til / fra Kvadraturen. Snittvekst per år. Øke reisemiddelandel med buss, sykkel og gange. Øke andelen av befolkningen i regionen som har buss 3 ganger i timen eller mer på dagtid, innen gangavstand 300 m. Antall busstopp tilrettelagt for alle (universell uforming) Nye opparbeidede kollektivfelt 850 m 1700 m 3050 m 500 m 6100 m Kjørefelt omgjort til kollektivfelt 500 m 250 m 750 m Antall lyskryss med oppgradert bussprioritering Antall nye park and ride-anlegg Antall nye bike and ride-anlegg Km gang/sykkelveg opparbeidet 6,25 km 3,36 km 2 km 3,9 km 15,5 km Fordeling på 80 % korttidsparkering og 20 % langtidsparkering i Kvadraturen opprettholdes. (Boligparkering inngår i korttidsparkeringen) 13

15 A. Bærekraftig byutvikling ATP= Areal- og transportprosjektet SAMF= Samferdsespakke 1 (bompengemidler) Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 1.1 Arealplan for Kristiansandsregionen *) Resultatmål: Øke andelen av befolkningen i regionen som har buss 3 gange r i timen eller mer på dagtid Planprogram, diskusjonsnotat Høringsforslag Vedtak Innarbeidelse i kommuneplaner Evaluering og revisjon ATP ATP Kommunene ATP ,1 0,6 ATP 1,0 ATP 1.2 Revidere kommuneplan for Kristiansand **) Planprogram Høringsforslag Vedtak Tekn dir, Tekn dir Tekn dir Konsentrert byutvikling langs bussmetroen Reguleringsplaner for knutepunkter Tekn dir 2,0 1, Reguleringsplaner for aktuelle områder innen 300 m fra bussmetroen Tekn dir ,0 1,0 SUM 5,0 1,6 *) Overordnet mål for planen er gjennom en felles forpliktende arealpolitikk å legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele Kristiansandsregionen. Dette skal skje ved at en felles overordnet arealplan for perioden blir vedtatt. **) Kommuneplandokumentet bearbeides med tanke på brukbarhet som styringsdokument. Full revisjon av arealdelen med vekt på klimavennlig areal- og transportplanlegging. (Samkjøres med Regionplan Agder og Arealplan for Kristiansandsregionen og koordineres med revisjon av kommunedelplan Kvadraturen.) 14

16 B. Restriktive tiltak i forhold til biltrafikken ATP= Areal- og transportprosjektet Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 1.4 Økte bompenger Bompengeavgift dobles fra 10 til 20 kr og årskort avskaffes Lokale vedtak Stortingsbehandling Iverksetting ATP Vegv. Vegv Rushtidsavgift eller event andre tiltak som gir tilsvarende effekt Utrede rushtidsavgift Prinsippvedtak (vedlagt) ATP ATP ,0 ATP Resultatmål: Videre utredning (KVU) Vegv. Øke reisemiddelandelen som gjennomføres med buss, sykkel og gange. Vedtak Innføring Vegv./ ATP Vegv Prioritere kollektivtrafikk på bekostning av bil kvartaler i Tollbodgt omgjøres fra bilveg til bussveg Vegv 10,0 ATP Resultatmål: 750 m kjørefelt omgjort til kollektivfelt i perioden Ett kjørefelt i Festningsgt (Henrik W gt Skippergt) omgjøres til kollektivfelt Ett kjørefelt på E39 fra Rigedalen og vestover (250 m) omgjøres til kollektivfelt Vegv. Vegv ,5 ATP Ett kjørefelt på E39 fra Bukkesteinsdalen til Grauthelleren mot sentrum (400 m) omgjøres til kollektivfelt Vegv Ett kjørerfelt på Rv 9 Setesdalsveien ved bomstasjonen (100 m) omgjøres til kollektivfelt Vegv 15

17 Bussprioritering i lyskryss oppgraderes Vegv Forbud mot å plassere byggekraner i bussgater Vegv. 1.7 Endret parkeringspolitikk Dyrere langtids p plasser i sentrum P selskap Ikke leie ut flere langtids p-plasser i eksist. p-anlegg P - selskap Redusere antall p plasser for kommunalt ansatte Rådmann Nye p vedtekter med bl.a. makskrav for nærings/kulturbygg Tekn dir SUM 11,5 16

18 C. Forbedre infrastrukturen ATP= Areal- og transportprosjektet for kollektivtrafikken SAMF= Samferdsespakke 1 (bompengemidler) Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 1.8 Overordnet infrastrukturplan for lokal kollektivtransport Overordnet infrastrukturplan inklusiv kollektivprioritering lyskryss ATP/Vegv 1, Forprosjekt Rv 456 Vågsbygdv Vegv 2,0 1.9 Fjerne hindringer for bussen innen nytt bussanbud iverksettes i 2011 Resultatmål: 6100 m kollektivfelt etablert i perioden Kollektivfelt E39 Kartheikrysset (850 m) Bukksteinsdalen Breimyrkrysset (1150 m) Bygges ferdig Rige Breimyrkrysset (1200 m) Bygges ferdig 2011 Kartheikrysset Rige (500 m) Vegv. 8,0 Vegv. 15,0 Vegv. 10,0 15,0 SAMF Vegv. 10, Kollektivfelt Rv 456 Vågsbygdveien Møvik Kjosbukta Kjosbukta Auglandsbukta (1800 m) Vegv ,0 40,0 SAMF 17

19 1.9.3 Diverse fremkommelighets-tiltak for buss i henhold til overordnet plan Vegv. 5,0 2,0 SAMF 1.10 Park- and rideanlegg + bike and ride Resultatmål: 10 park and ride anlegg og 6 bike and-anlegg etablert i perioden Bussveg Årosskogen Stokkelandsåsen, Søgne Utvidelse av jernbaneperrong, Songdalen Bussprioritering i lyskryss, Vennesla, Vikeland og Vennesla syd Vennesla syd - bare park and ride Krossen, Krossen Bare park and ride Flekkerøy Bare park and ride Tangvall, Søgne Birkeland, Birkenes Vågsbygd Kirke Vegv. 6,0 Jenbaneverket 2,0 Vegv ,0 1,0 Vennesla 1,0 ATP kommune 1,0 ATP Vegv. 1,0 ATP Søgne kommune 4,0 Vegv. 0,5 Vegv. 1, Håneskrysset Vegv. 3, Nodeland, Songdalen Div. mindre p&r på mindre tettsteder Vegv. 3,0 Vegv. 2, Holdeplasser og terminaler Tilrettelegging av busstopp for alle Vegv. BRAmidler 1,0 ATP 0,5 ATP *) 18

20 Resultatmål: gjennom BRA programmet ,5 ATP *) 0,5 ATP *) 25 busstopp tilrettelagt for alle i perioden Andre holdeplasser- tiltak ,5 SAMF 0,5 SAMF 0,5 SAMF 0,5 SAMF 1.12 Bussmetro-visjonen blir virkelighet Egen bussveg / kollektivfelt på stamlinjen. Nødvendig prioritering på forgreningene. Nye forgreninger Knutepunkt/terminalutvi kling bl.a. på Rona. Nytt sanntidssystem. ATP ,0 50,0 SUM 197,0 66,5 *) Bidraget til prosjektene forutsetter at ATP-prosjektet videreføres fra ril. Planlagte kollektivfelt langs E 39: 19

21 Planlagte kollektivfelt langs Vågsbygdveien: Planlagte kollektivfelt er lagt inn med blå farge. Vågsbygdveien er rød. Kollektivfeltene kan være ferdig bygd i /2011. Oversikt over planlagte park and ride-anlegg: Planlagte park and ride-anlegg er markert med røde firkanter, mens eksisterende anlegg er blå. 20

22 D. Tiltak for å forbedre busstilbudet Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal Opprettholde et godt busstilbud Bussdrift/markedsføringstilskudd AKT 25,0 25, Bedre og billigere buss Resultatmål: Øke antall bussreiser med 3% i perioden Reduserte takster Felles busskort Agderbyen Forbedret rutetilbud i Kristiansandsregionen spesielt i rushtiden AKT ,0 50,0 Rushtids- avgift eller andre tiltak med tilsvarende effekt SUM 50,0 100,0 E. Sykkeltiltak ATP= Areal- og transportprosjektet SAMF= Samferdsespakke 1 (bompengemidler) Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 1.15 Oppgradering av sykkelvegnettet Resultatmål: 15,5 km gang/sykkelveg opparbeidet Plan for oppgradering av hovedsykkelvegnettet i regionen Oppgradering av sykkelnettet i regionen Utbygging av Gang/ sykkelvegnettet i regionen ATP/ kom. Vegv Vegv ,0 2,0 10,0 10,0 2,0 SAMF 1,0 SAMF 1,0 SAMF 100,0 SAMF 1.16 Stimulere til økt sykling Resultatmål: Tusentråkk Jeg kjører grønt Sykkelmagasin, info Mobilitetsuke ATP ,5 1,5 1,5 1,5 ATP Øke sykkeltrafikken til/fra Kvadraturen med (Disse fire prosjektene gjennomføres hvert år ) i 4-års perioden). 21

23 1,5 % i snitt per år SUM 27,5 105,5 F. Redusert luftforurensning fra biltrafikk ATP= Areal- og transportprosjektet Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 1.17 Mobilitetsstyring Mobilitetsrådgivning, kameratkjøring ATP 0,4 ATP Bildelering ATP Kommunal miljøbilpool komm 1.18 Mer miljøvennlige biler Ladestasjoner for EL biler - Transnova Resultatmål: Holde seg innen tillatt antall overskridelse når det gjelder lokal luftforurensning 18.3 Redusert piggdekkbruk 0,1 ATP Utdypning av noen sentrale prosjekt / tiltak i handlingsplanen: Arealplan for Kristiansandsregionen En overordnet felles arealplan for kommunene i Kristiansandsregionen er under utarbeidelse og skal etter planen ferdigstilles i løpet av. Samordnet areal- og transportplanlegging er et sentralt mål med planarbeidet, og planprosessen er i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser når det gjelder fylkesdelplaner. En rekke arealanalyser og transportutredninger vil måtte gjennomføres i. ATP-modellen benyttes i arbeidet. Rushtidsavgift eller eventuelle andre tiltak som gir tilsvarende effekt ATP bestilte i 2007 en utredning om virkningene av en evt. rushtidsavgift i Kristiansand. Rapportene fra Urbanet Analyse ( ) viste en rushtidsavgift har potensial til å gi en årlig inntekt på 50 mill. kr. Urbanet anbefaler at midler fra en evt. rushtidsavgift brukes til å styrke kollektivtrafikken. Rushtidsavgift 22

24 med 30 kr i morgenrush kan redusere biltrafikken med ca. 10 %. Etter en høringsrunde i kommunene, fylkeskommunene på Agder og andre høringsinstanser i Kristiansandsregionen, anbefalte ATP-utvalget ( ) at rushtidsavgift og evt. andre tiltak med samme effekt skal utredes videre. Dette ble vedtatt i Kristiansand bystyre 3. desember 2008 og i Vest- Agder fylkesting 17. desember Innføring av rushtidsavgift eller andre tiltak med tilsvarende effekt vil bli behandlet politisk i, med sikte på innføring av tiltak i Bussmetro-visjonen blir virkelighet Skal bussmetrovisjonen bli virkelighet, må det satses tungt på en sammenhengende kollektivtivtrasé gjennom sentrale deler av Kristiansand med høyere grad av prioritering. Bussen skal ikke være berørt av rushtidsproblemer. I størst mulig grad må det etableres egne traséer eller kollektivfelt for buss, og trasé og holdeplasser må gis en utforming som tydelig signaliserer at her gis det et busstilbud utenom det vanlige. Prinsippet om tenk bane, kjør buss må gjelde så vel standard på materiell og holdeplasser som kurvatur på busstraséen. Rundkjøringer må i størst mulig grad unngås. Det er også behov for å utforme attraktive knutepunkter med park & ride anlegg. Deler av dagens trasé er for kronglete og bussene bruker for lang tid, og det vil bli behov for å se mulighetene rette ut traséen øst for sentrum og muligens etablere en kollektivtunnel eller bro over E18. Et annet tiltak for å øke fremføringshastigheten kan være nye metoder for billettering. billetteringssystemer. Betaling på automat må blant annet vurderes. For å få bussmetroen på plass må det etableres en prosjektgruppe for bussmetro med representanter fra kommune, fylkeskommune og bestillerselskapet (Agder kollektivtransport). Arbeidsgruppen må analysere behovet og konkludere på hvilke tiltak som må på plass. Følgende tiltak kan være aktuelle i en ny bussmetrosatsing: -Etablere prioritering i kryss -Erstatte rundkjøringer med T-kryss evt. andre prioriteringstiltak. -Etablere kollektivfelt -Etablere egne strekninger for buss. -Etablere en kryssing av E18 ved Bjørndalen øst for sentrum slik at bussmetrotraséen kortes inn -Etablere et skikkelig knutepunkt på Rona Øst i Kristiansand. (Ny reguleringsplan, Parkeringshus, nytt veisystem etc) -Nytt sanntidssystem -Bedre informasjon på holdeplasser -Ny busspark med høy standard og universell utforming -Gi asfalten hvor bussmetroen går en egen farge. (f.eks rød som i Rouen) Bedre og billigere buss Taksttiltak: Pris på periodekort reduseres verdikort, månedskort, ungdomskort og studentkort. Rutetilbud: Større boligområder i regionen vil få økt frekvens i rushtiden. Ny rute i rushtid etableres fra Vågsbygd til Sørlandsparken via Rutebilstasjonen. 23

25 Sykkeltiltak Kristiansand har i mange år hatt en sykkelstrategi. Tiden er kommet til å utvikle en regional sykkelstrategi, for å knytte hele regionen sammen. Det skal først lages en plan for en felles sykkelstrategi, deretter skal tiltak settes ut i livet. Følgende elementer er sentrale for en regional sykkelstrategi: Regionale sykkelruter Fysiske tiltak for å oppgradere eksisterende gang/sykkelstier sykkelveier Separering for gående /syklende i gang/sykkelveier Videre utbygging av gang/sykkelveier Bike and ride-anlegg ved kollektivknutepunkt ved kollektivknutepunkt ved kommunesenter og tettsteder Sykkelparkering generelt i bysentrum, kommunesentrum og tettsteder Stimuleringstiltak for å få folk til å sykle Andre tiltak som vurderes innarbeidet ved senere revisjon av handlingsprogrammet: 1. Kollektivfelt Sørlandsparken 2. Forbedring av kollektivknutepunkt på Rona og Hannevika/Kolsdalen 3. Etablering av Euroterminalen 4. Etablering av ny rutebilstasjon og taxiholdeplass 5. Forbedre gangtilgjengelighet til terminaler, knutepunkt og holdeplasser 6. Utredning av trase for ny omkjøringsveg (kommuneplannivå) 7. Planlegging av ny omkjøringsveg inklusiv økt kollektivprioritering på dagens hovedveger 8. Planlegging av avlastende Havnegate i Vestre Havn, delvis i kulvert 9. Overføring av trafikk fra Marvikssletta til Havnevei Kongsgård/Vige 10. Etablere eget tungtrafikknett 11. Miljøkrav til busser 12. Samordnet rutetilbud i Agderbyen 13. Krav til ladestasjoner for EL biler i nye parkeringsanlegg 14. Etablering av tankestasjoner for hydrogen 15. Parkeringsavgift ved kjøpesentra 16. Økt godtgjørelse for sykling i jobb slik at den tilsvarer bilgodtgjørelse 17. Innarbeide rutiner for utredning av behandling av klimakonsekvenser i plansaker 18. Miljøoppfølgingsprogram for større utbyggingsområder 19. Utvidet overvåkning av luftkvalitet 20. Ytterligere tiltak for å forbedre luftkvaliteten 24

26 4.2 Stasjonær energibruk i bygg A Eksisterende bygg Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 2.1 ENØK i eksisterende kommunale bygg Resultatmål: 20% reduksjon av energiforbruket i 60 kommunale bygg i innen 2011 i forhold til 2006 Enøk tiltak med 7% internrente i byggenes levetid gjennomføres. En merkostnad på ca 5% ved overgang til fjernvarme aksepteres Enøktiltak i 60 kommunale bygg i Enøk - tiltak i andre kommunale bygg i (idrettsbygg, ing.vesenet, parkvesenet, kirker) Enøktiltak i bygg tilhørende kommunale selskaper, foretak mm (Parkeringselskapet, KNAS, Havnevesenet, boligstiftelsen mm) Enøktiltak i kommunale bygg i øvrige kommuner i regionen eiendom eiendom De enkelte selskaper/ foretak Knutepunkt Sørlandet Enova Enova Enova Enova Utredes Utredes Må utredes Må utredes 2.2 ENØK i eksisterende borettslagsbygg Pilotprosjekt Gullveien borettslag, Tinnheia KOBB 2011 Husbank Enova ENØK i andre borettslag i KOBB KOBB

27 2.3. Overgang til fjernvarme/ fornybar energi Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg i til fordel for fornybar energi eiendom Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg i de andre kommunene i regionen til fordel for fornybar energi Knutepunkt Sørlandet Utfasing av oljekjeler i KOBB borettslag til fordel for fornybar energi KOBB 2013 B Nye bygg og utbyggingsområder Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 2.4 Miljøkriterier for nye kommunale bygg (Foreslås som samarbeidsprosjekt i Framtidens byer) Utarbeide og ta i bruk miljøkriterier for kommunale bygg i sregionen inklusiv bygg til kommunale selskaper og foretak eiendom/ kommunale byggeiere Krav til fornybar energiforsyning i nye utbyggingsområder Utarbeide og iverksette standardkrav om fornybar energiforsyning i alle nye utbyggingsområder i regionen Tekn dir i Plan- og bygningsetaten i Knutepunkt Sørlandet 2.6 Bygg for framtiden Fyrtårnprosjekt passivhus med mer Byggebransjen/ privat byggherre 2.7 Framtidens bydel Fyrtårnprosjekt på klimavennlig utbyggingsområde Teknisk direktør i Lokal ENØK Rådgivning og Grønn 0,2 26

28 rådgivning demonstrasjon av klimavennlig teknologi i Klimahuset hverdag/agder energi 2.9. Økt fokus på at energikrav i teknisk forskrift følges (Kompetanseutvikling i regi av Framtidens byer?) Økt fokus på energikrav ved tilsyn. Styrke bemanning og kompetanse opplæring av ansatte i bl.a. NS 3031 Plan og bygningsetaten 4.3 Forbruksmønster og avfall A. Klimavennlig drift og forvaltning ( Fei først for egen dør! Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 3.1 Miljøledelse (Samarbeidsprosjekt i Framtidens byer?) Implementere miljøledelsessystem i Kristiansand kommune integrert i kommunen styringssystem inklusiv miljøpolicy Miljøvern, Implementere miljøledelsessystem i de øvrige kommunene i regionen inklusiv miljøpolicy Knutepunkt Sørlandet Klimanøytral drift kommunal drift samarbeid med Arendal kommune Forprosjekt Gjennomføring Rådmannen Rådmannen 3.2 Miljøvennlig innkjøp (Samarbeids Stille konkrete miljøkrav i alle rammeavtaler/ anskaffelser i regionen Innkjøp, (bistand miljøvern) - Rammeavtaler prioriteres 27

29 prosjekt i Framtidens byer?) Utarbeide og iverksette retningslinjer for valg av miljøvennlige produkter ved anskaffelser i regionen Miljøvern, (utarbeidelse) Innkjøp, (iverksettelse) 3.3 Miljøsertifisering Resultatmål:.. virksomheter miljøsertifisert i : 200 Status: Kommunale enheter i kommune miljøsertifiseres Kommunale enheter i regionen for øvrig miljøsertifiseres Bedrifter, frivillige organisasjoner, kulturarrangermenter med mer i Kristiansand miljøsertifiseres Miljøvern, Knutepunkt Sørlandet Miljøvern, ,1 0,1 0, Bedrifter, frivillige organisasjoner, kulturarrangementer med mer i regionen for øvrig miljøsertifiseres Knutetpunkt Sørlandet B Informasjon og adferdsaksjoner Delprosjekt Tiltak Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 3.4 Mobilisere næringsliv, organisasjoner og offentlige etater til å ta klimaansvar Videreutvikle klimaforum Kurs/studietur for lærere om klimaspørsmål Miljøvern Ped.senter 0,1 0,05 0,05 0,1 0,05 0, Mobilisere befolkningen til å ta klimaansvar Klimahuset Videreutvikles som pilotprosjekt Miljøvern / Grønn hverdag - 0,5 0, Klimaklubben Grønn hverdag Miljøopplæring av lærere bl.a. på Grønn hverdag

30 Klimahuset () og (Stavanger) slås sammen og utvides til de andre byene i prosjektet Iverksette miljødugnader som hundreårsmålene.no Grønn hverdag Grønn hverdag - 0,05 C Avfallsminimering, ombruk og gjenvinning Strategi Tiltak/aktivitet Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 3.6 Informasjonstiltak Utarbeide og iverksette informasjonsplan for avfallssektoren i regionen. RKR Målrettet holdningsskapende arbeid med hovedfokus på barn og unge RKR/Grønn hverdag Bærenett med Framtidens byer logo deles ut i stor skala MD, kommune 0, Økt ombruk Legge til rette for brukthaller på gjenvinningsstasjoner Utvikle/videreføre samarbeid med frivillige organisasjoner med mer for å øke gjenbruk RKR RKR 3.8 Økt kildesortering Forbedre kildesortering for felles henteordning med spesiell vekt på blokker og borettslag RKR 29

31 3.9 Økt energigjenvinning fra avfall Resultatmål: Minst 75% av husholdnog næringsavfall i kom ordninger material- eller energigjenv i Videreutvikle gjenvinningstasjoner Levere restavfall til forbrenningsanlegg med energiutnyttelse RKR RKR 3.10 Redusere utslipp av deponigass 4.4. Klimatilpasning Utbedre oppsamling av deponigass på nedlagte deponiene i Sørlandsparken og Holskogen RKR Med utgangspunkt i IPPCs definisjon på klimatilpasning er det overordnede målet å øke Kristiansand kommunes evne til å tilpasse seg klimaendringer for å begrense skader av ekstremhendelser, dra fordeler av mulighetene lagsiktige klimaendringer kan føre til eller håndtere konsekvensene av disse. Resultatmål: Fremskaffe bedre data på lokale nedbørsendringer i Kristiansandsregionen Sikre at fremtidig arealbruk en mest mulig robust mot fremtidige klimaendringer Ingen nye bygg plasseres slik at de er utsatt for flom/stormflo Redusere flom- og havvannskader A Ras Strategi Tiltak/aktivitet Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 4.1 Redusere ras- og skredfare Grovkartlegging med påvisning av potensiell ras- og skredfare. Utarbeide kartunderlag og oppdatere ROS-analyse som grunnlag for videre tiltak Rasgruppa i Teknisk sektor (vår) 0, Detaljkartlegging og vurdering av farenivå med tiltaksplan for risikoutsatte Rasgruppa i Teknisk sektor? 30

32 områder Sikre mot kjent rasfare langs vei. Planlagte tiltak: ca 40 Planlagte tiltak: ca 70 Ing.vesenet 3,0 6, Sikre mot kjent rasfare i friområder /og parker Parkvesenet Etablere kompetansesenter i kommunen for videre oppfølging av risikoutsatte områder kommunen Teknisk sektor 4.2 Øke tilsyn og kontroll Forbedre rutiner og styrke kompetanse og bemanning på tilsyn av pågående bygge- og anleggsprosjekter Plan & bygg 0, Sikre god tverrfaglig oppfølging og kontroll før og under plan- og byggesaksbehandlingen Plan & bygg B Vann, avløp og overvann (flom) og snø Strategi Tiltak/aktivitet Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 4.3 Redusere flomfare Utarbeide kartunderlag og oppdatere ROS-analyse som grunnlag for videre tiltak både for flom og økende havvannsstigning Ing.vesenet (vår) 0, Nedskalere fremtidsmodeller for nedbør (spesielt korttidsnedbør) for Kristiansand Ing.vesenet DNMI Tilpasse og justere regelverk og bestemmelser for sikring mot flom og tilbakeslag i ledningsnettet Ing.vesenet 0, Sikre flomveier i Ing.vesenet 31

33 boligområder og veianlegg (utskifting til kuppelrister, flomvoller, med mer) Modellering av kritiske flomsoner (kostnad pr sone) Ing.vesenet Øke tilsyn og kontroll Forbedre rutiner og styrke kompetanse og bemanning på tilsyn av pågående bygge- og anleggsprosjekter Plan & bygg 0, Sikre god tverrfaglig oppfølging og kontroll før og under både plan og byggesaksbehandlingen Plan & bygg 4.5 Redusere ulemper ved større snøfall Nedskalere fremtidsmodeller for nedbør og temperatur (spesielt korttidsnedbør) for Kristiansandsregionen Ing.vesenet Agder Energi? Utarbeide felles handlingsplaner og beredskapsplaner for å sikre og forbedre infrastruktur mot tyngre snøfall for å opprettholde strømtilførsel og viktig samferdselsårer Statens veivesen / Agder Energi / Ing.vesenet Styrke beredskap mot hendelser Foreta øvelser med større hendelser flom, snøfall evt. dambrudd sammen med andre aktuelle samfunnsaktører Ing.vesenet? C Biologisk mangfold Strategi Tiltak/aktivitet Ansvar Tidspunkt Statlig Lokal 4.7 Redusere sårbarhet for endring i bilogisk Fremskaffe bedre oversikt over mulige konsekvenser i fremtiden for både dyre og planteliv Parkvesenet? 32

34 mangfold på land og i sjø. Relevante endringer er: - Flåttutbredelse - Endringer for laks og sjøørret i bukter og vassdrag (gyteområder) - Kulturlandskap - Krabbe og hummerfiske - Nye arter? Generelt vil klimaendringer kunne gi andre langtidskonsekvenser som ikke er tatt med i tiltakspunktene over. Disse kan vurderes etter hvert i prosjektet, men nevnes kort under: - Sosiale endringer som følge av klimaendringer. Det kan være heving av snøgrense for skigåing, endret vær for feriebyen på sommeren som kan utnyttes i turismesammenheng, etc. - Nye sykdommer som følge av nye smittebærende arter til Norge. Sørlandet anses som spesielt utsatt med tanke på mildt klima og vil nok trolig være tidlig ute å merke slike konsekvenser i forhold til andre deler av landet. - Endrede vekstforhold for skog og landbruk kan gi muligheter for økt produksjon, dersom arealer for dette sikres mot annen utnyttelse Det viktigste nå er å fremskaffe bedre underlag for lokale tilpasning på bakgrunn av de foreliggende klimascenarioer. Det betyr at myndigheter og forskningsmiljøer snarest bør nedskalere klimamodeller til lokale scenarioer med hensyn på spesielt nedbør, men også vind og temperatur. Når dette foreligger vil lokale scenarier gi grunnlag for videre tiltak og evt. revidering av handlingsprogram 33

35 5. Forventninger til staten Fei først for egen dør Når kommunene i Framtidens byer skal skrive forpliktende avtaler med MD hvor man forplikter seg til å redusere klimautslippene, og presenterer handlingsplaner for å oppnå de målene som er satt, er det naturlig at staten og statlige virksomheter følger opp på samme måte. Det gjelder både nasjonalt og lokalt. Lokalt er det bl.a. viktig at statlige etater legger bærekraftige prinsipper til grunn i ved lokalisering og drift av statlig virksomhet. Det samme gjelder byggeprosjekter i statlig regi. Videre forventes det at staten setter mål for miljøfyrtårnsertifisering av egne virksomheter. Endring/justering av lovverk/rammebetingelser Raskere tempo i overgang til Grønne skatter og avgifter Endre skattereglene som favoriserer gratis parkering på arbeidplassen sammenlignet med stimulering av miljøvennlig transport Åpne for regulering/avgiftsbelegging av private parkeringsplasser ved eksterne kjøpesentre Videreutvikle retningslinjer for kommuneplanlegging og regulering slik at det blir lettere å iverksette ABC prinsippet om rett virksomhet på rett sted (virksomheter med mange ansatte/kunder sentralt langs kollektivakser mens plasskrevende virksomheter kan plasseres mindre sentralt) Vurdere om dagens regelverk når det gjelder energikonsesjoner kan forbedres med sikte på raskere overgang til fornybar energi Forby salg av produkter som er ressursødende Speilvende reglene om postkassereklame slik at bare de som ønsker det får det 34