MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på"

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Plangruppe Kommuneorganisasjon Sak 2/11 - Utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune Sak 3/11 - Seniorpolitikk status, kostnader og evt. tilpasninger i retningslinjene Orientering: status fremdrift Lea`n Kl Kommunestyre Møtet settes Sak 22/11 - Referatsaker Sak 23/11 og 24/11 - Årsmelding og regnskap og rebudsjettering av investeringer til 2011 Orientering v/rådmann Sak 25/11 - Samhandlingsreformen Orientering v/prosjektledere Sak 26/11 Prosjektet Reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruken på Hadeland rapport fra reisevaneundersøkelsen. Orientering ved Live Ytrehus Sak 27/11 Høring Forslag til forvaltningsplan for rovvilt region 3 Orientering v/gudbrand Johannessen Kl Orientering om saker fra Regionrådet/Osloregionen Kl Pause med servering og eventuelle gruppemøter. Kl Orientering om aktuelle forhold v/ordfører og rådmann Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Kl Saksbehandlingen fortsetter: Sak 28/11 Eierstrategi Hadeland Energi/Hadeland Kraft Orientering v/ordfører Sak 29/11 Handlingsplan Vannområde Leira 2011 Sak 30/11 Høring av planprogram Varsel om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for vannregion Glomma Sak 31/11 Høring av planprogram Varsel om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for vannregion Vest - Viken Sak 32/11 Søknad om tillatelse til flybasert prøvetaking av innsjøer Sak 33/11 Klage på vedtak Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta Sak 34/11 Innlandet revisjon IKS Endringer i selskapsavtalen Sak 35/11 Retningslinjer utbyggingsavtaler Harestua sentrum, inkl ny adkomstveg Harestua stoppested Sak 36/11 Retningslinjer utbyggingsavtale Bislingen Naturhotell Sak 37/11 Overdragelse av gamle Grua renseanlegg Sak 38/11 Utvidelse av aksjekapital Lunner Produkter AS Valgstyre Møtet settes Sak 8/11 Valg av stemmestyrer Sak 9/11 Godkjenning av valglister 2011 Kl Slutt Roa Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 22/11 Sak 23/11 Sak 24/11 Sak 25/11 Sak 26/11 Sak 27/11 Sak 28/11 Sak 29/11 Sak 30/11 Sak 31/11 Sak 32/11 Referater - kommunestyret 2011 Årsmelding og regnskap 2010 Rebudsjettering av investeringer til 2011 Samhandlingsreformen for Lunner og Gran Status i arbeidet med forprosjektet Prosjektet "Reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruken på Hadeland" - rapport fra reisevaneundersøkelse Høring - Forslag til forvaltningsplan for rovvilt region 3 Eierstrategi Hadeland Energi/Hadeland Kraft Handlingsplan Vannområde Leira 2011 Høring av planprogram - varsel om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for vannregion Glomma Høring av planprogram - Varsel om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for vannregion Vest - Viken Flybasert prøvetaking av innsjøer - søknad om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark 6

4 LUNNER KOMMUNE Sak 33/11 Sak 34/11 Sak 35/11 Sak 36/11 Sak 37/11 Sak 38/11 Klage på vedtak - Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta Plan-ID Innlandet revisjon IKS - endringer i selskapsavtalen Retningslinjer utbyggingsavtaler Harestua sentrum, inkl. ny adkomstveg Harestua stoppested Retningslinjer utbyggingsavtale Bislingen Naturhotell Overdragelse av gamle Grua renseanlegg - Plan for utnyttelse Fastsetting av valgdager for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Sak 39/11 Opplysninger som er underlagt taushetsplikt Ofl 13 jfr Fvl 13 Utvidelse av aksjekapital Lunner Produkter AS

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/44-5 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 22/11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER - KOMMUNESTYRET 2011 Refratsaksnummer: 19/11 Møteprotokoll kommunestyret (tidligere tilsendt) 20/11 Møteprotokoll Kontrollutvalget /11 Møteprotokoll Eldrerådet /11 Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Møteprotokoll Formannskapet (deles ut i møtet) 24/11 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vern av særskilt viktige friluftsområder i Oslomarka etter Markaloven Områder som kan være aktuelle for vern. 25/11 Oslo og omlands friluftsråd Vedrørende mulige områder for vern etter 11 i Markaloven. 26/11 Oppfølging av politiske vedtak (deles ut i møtet) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene med unntak av 19/11 (tidligere tilsendt), 23/11 (deles ut i møtet) og 26/11 (deles ut i møtet) Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

6 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 212 &14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 23/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Eldrerådet / Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2010 Lovhjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Formannskapets innstilling til Kommunestyret: 1. Årsmelding for 2010, i samsvar med Årsmelding 2010 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Årsberetning for 2010 fra Gavestyret ved Lunner omsorgssenter tas til orientering. 3. Eldrerådets årsmelding for 2010 tas til orientering. 4. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding for 2010 tas til orientering 5. AMU s årsrapport for 2010 tas til orientering 6. Regionrådets årsmelding for 2010 tas til orientering 7. Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet, kr , disponeres som følger: Funksjon Fond som videreføres Beløp 880 Utredning konkurranseutsetting omdefineres til Lea'n Lunner skytterlag Bruk av fond barn og unge, korr Tilrettelegging og bistand næringslivet Utsatt vedlikehold vegg rådhuset Andel klimapådriver Sum Funksjon Bør/må avsetninger (lov eller tidligere føringer) Beløp 880 Avsetning disp fond øremerket tjenestestedene Barnehage til bundet fond Flyktningtjenesten Avsetning disp fond øremerket seniortiltak Frivilligsentralen Etablererveileder Sum Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

7 Funksjon Forslag til nye avsetninger Beløp 880 Avsetning disp. fond øremerket styrking av skolenes driftsbudsjett Avsetning disp. fond øremerket styrking av barnehagenes driftsbudsjett Avsetning disp. fond øremerket veivedlikehold, gatebelysning driftsbudsjett Avsetning disp. fond øremerket opprustning av lekeareal på Harestua skole Avsetning disp. fond øremerket kultur Avsetning disp. fond øremerket Blå kors Veien videre Avsetning disp fond Avsetning disp fond øremerket LOS Avsetning disp fond øremerket rettssak Avsetning disp fond øremerket Bronsebukkene Avsetning disp fond øremerket kirken Avsetning disp fond øremerket investeringer Sum Funksjon Budsjettjustering som følge av disponering av årsresultatet: Beløp Netto bruk av disposisjonsfond tjenestestedene med tilsvarende endring i driftsutgifter på samme funksjon % merforbruk skole, sentralt % mindreforbruk Tildelingskontoret Utsatt kjøp IKT-utstyr, IKT avd Utsatt kjøp Procasso, øk og pers avd % mindreforbruk Lunner barneskole % mindreforbruk Grua skole % merforbruk Harestua skole % mindreforbruk Lunner ungdomsskole % mindreforbruk Gamleskolen bhg % mindreforbruk Harestua bhg % mindreforbruk Malmgruben bhg % mindreforbruk Roa bhg % mindreforbruk Kalvsjø bhg % mindreforbruk Lunner omsorgssenter % mindreforbruk Tilrettelagte tjenester % mindreforbruk Arealforvaltning Sum Regnskap for 2010 vedtas i samsvar med Årsmelding 2010, kapittel Sluttregnskap prosjekter vedtas i samsvar med Årsmelding 2010, kapittel Kr tidligere bevilget til Svea skilag Skileikanlegg omdisponeres til Svea skilag løypemaskin Side 7

8 Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsmelding og regnskap 2010 disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2010 samt sluttregnskap for prosjekter som er ferdigstilt innen Saksutredning: FAKTA: Kommuneloven: 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. Side 8

9 77. Kontrollutvalget Denne paragrafs pkt. 4 lyder som følger: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3. Årsregnskapet Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 3. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Side 9

10 Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. For regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet, jf. tredje ledd nr. 2. VURDERING/DRØFTING: Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk: Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr foreslås disponert som følger: 50% overskudd til tjenestestedene I henhold til gjeldende økonomireglement skal 50% av mindreforbruk og 100% av merforbruk etter vurdering tilbakeføres tjenestestedene. Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2010 kan til dels tilskrives tjenestestedenes innsparinger gjennom året og til dels lavere aktivitetsnivå etc. Det understrekes at en slik tilførsel av midler ikke skal være en varig økning. Rådmannen foreslår at det netto bevilges kr av det regnskapsmessige mindreforbruket til formålet fordelt som følger: Side 10

11 Funk Budsjettjustering som følge av disponering av årsresultatet: Beløp Netto bruk av disposisjonsfond tjenestestedene med tilsvarende endring i driftsutgifter på samme funksjon % merforbruk skole, sentralt % mindreforbruk Tildelingskontoret Utsatt kjøp IKT-utstyr, IKT avd Utsatt kjøp Procasso, øk og pers avd % mindreforbruk Lunner barneskole % mindreforbruk Grua skole % merforbruk Harestua skole % mindreforbruk Lunner ungdomsskole % mindreforbruk Gamleskolen bhg % mindreforbruk Harestua bhg % mindreforbruk Malmgruben bhg % mindreforbruk Roa bhg % mindreforbruk Kalvsjø bhg % mindreforbruk Lunner omsorgssenter % mindreforbruk Tilrettelagte tjenester % mindreforbruk Arealforvaltning Sum Barnehage Rådmannen anbefaler å avsette den del av barnehagenes netto mindreforbruk som ikke tilbakeføres enhetene til bundet driftsfond for barnehager. Dette utgjør kr Flyktningtjenesten Til og med regnskapsåret 2008 har det vært avsatt 80% av overskudd fra integreringstilskuddet til fond Iht. K-sak 55/02. For å tilpasse oss regelen om at slike fondsavsetninger skal vedtas med eksakt beløp, ble det ikke foretatt avsetning iht. denne regelen i årsregnskapet for Det ble imidlertid gjort en lavere avsetning i forbindelse med behandling av årsregnskap 2009 og overskuddsdisponering i k-sak 12/10 basert på følgende vurdering: I løpet av de siste årene har Flyktningtjenestens disposisjonsfond bygget seg opp, og rådmannen anbefaler at det nå tas stilling til hvor stort dette fondet bør være. Rådmannens vurdering er at det bør avsettes til fond i den grad det er lavere enn kr 2 mill. Ved å anvende tilsvarende vurdering for 2010 anbefales det å avsette kr til dette fondet. Seniortiltak Det må avsettes ytterligere midler til seniortiltak dersom dagens mulighet for stillingsreduksjon med lønnskompensasjon på 20% skal videreføres og ikke reduseres til maks 10%. Behovet for midler ved å videreføre seniortiltak på dagens nivå er kr frem til Budsjett for 2012 må trolig økes med kr 1 mill utover det som ligger i gjeldende økonomiplan. Frivilligsentralen Frivilligsentralen har hatt et mindreforbruk i 2010 på kr Mindreforbruket skyldes til dels sen oppstart og vil gi tilsvarende merkostnader i senere år. Hele beløpet anbefales avsatt til øremerket disposisjonsfond. Side 11

12 Etablererveileder Ved en feil ble ikke etablererveileder fakturert fra Gran i Beløpet blir fakturert i Budsjettert beløp fra 2010 kr foreslås avsatt til øremerket disposisjonsfond. Fond som videreføres I årsregnskap 2010 er det foretatt enkelte inntektsføringer av fond hvor tilhørende utgift ikke ennå har påløpt. Dette skyldes regelverk knyttet til regnskapsmessig behandling av budsjettert bruk av fond. Dersom slik bruk av fond ikke tilbakeføres til fond i 2011 vil de tilhørende utgifter ikke være finansiert og kan dermed ikke gjennomføres. Det anbefales derfor videreføring av følgende fondsavsetninger: Konkurranseutsetting av støttefunksjoner Det ble i budsjettet for 2010 bevilget kr til konkurranseutsetting av støttefunksjoner. Det er besluttet at kommunen i steden skulle gå inn i en Leanprosess. Partsammensatt utvalg forslår at fondet videreføres og omdefineres til Lea'n. Lunner skytterlag I K-sak 3/07 Ny skytebane for Lunner skytterlag behandling av rapport fra ad hocutvalg ble det vedtatt å bevilge kr til formålet fra tilleggsbevilgningskontoen. Det ble i 2007 benyttet kr av disse midlene. Restbeløpet på kr ble bevilget av det regnskapsmessige mindreforbruket i 2008 til bruk i Beløpet ble heller ikke i 2009 benyttet. Det ble bevilget kr av det regnskapsmessige mindreforbruket til formålet i Gjenstående beløp etter 2011 er kr Barn og unge Ved en feil er det belastet kr for lite fra disposisjonsfond knyttet til barn og unge i Det foreslås at slik bruk av fond rebudsjetteres og gjennomføres i Tilrettelegging og bistand til næringslivet Kr vedr. næringsutvikling er inntektsført uten tilhørende utgift i 2010 og foreslås overført til Utsatt vedlikehold vegg rådhuset Kr er inntektsført uten tilhørende utgift i 2010 og foreslås overført til Klimapådriver Ikke benyttet andel klimapådriver kr foreslås overført til Frie inntekter I budsjett 2010 er det valgt å budsjettere med en forventning om et høyere folketall per enn det som ble realiteten. I tillegg er KS-modellen noe nedjustert ifht. det som ble lagt til grunn i budsjettet. Dette medfører samlet at budsjett per i dag ligger kr 3,6 mill over forventet inntekt iht. KS-modellen. Erfaringsmessig får kommunen ofte høyere inntekter enn varslet i KS-modellen. Dette er da særlig knyttet til økte skatteinntekter på landsbasis. For å redusere risikoen for merforbruk dersom denne inntektsforventningen ikke slår til, foreslår rådmannen at det avsettes kr 5 mill til disposisjonsfond øremerket variasjoner i frie inntekter. Side 12

13 LOS Som varslet er det en stadig økning i behov for hjemmetjenester. I den forbindelse foreslår rådmannen å avsette kr 2 mill til dette formålet. Årseffekten av behovet anslås til kr 4 mill, og dette vil bli tatt opp igjen ifbm. med budsjett 2012 for å finne dekning for beløpet fra regnskapsåret Rettssak Lunner kommune er saksøkt av Fauske kommune i forbindelse med en barnevernsak. Saken er p.t. under behandling i rettsapparatet. Dette kan påføre Lunner kommune en utgift på inntil kr 1,6 mill. Det er ikke avsatt midler til dette i regnskapet, men det foreslås å avsette beløpet til fond i påvente av rettens behandling. Bronsebukkene Det søkes om støtte til videreføring av musikkspillet Bronsebukkene med kr Det blir et utviklingsår i 2011 og en nypremiere i Jevnaker og Gran kommune har bevilget tilsvarende beløp for Kirken Kirken har et akkumulert underskudd per på kr Dette skyldes i hovedsak at samarbeidet med regnskapsfører har fungert lite tilfredsstillende og har bidratt til manglende økonomisk styring, økte utgifter til revisjon og manglende innrapportering til KLP. I tillegg er det behov for økte bevilgninger i 2011 knyttet til økte elektrisitetspriser, pensjon og husleie på til sammen kr Rådmannen foreslår å bevilge kr til formålet. Dette vil dekke behovet i 2011 samt deler av det akkumulerte underskuddet. Det er behov for en gjennomgang av kirkens budsjett for budsjettåret 2012 med det formål å bringe driften i balanse. Disposisjonsfond drift Det resterende av overskuddet, kr foreslås avsatt til disposisjonsfond øremerket investeringer disponert gjennom kommunedelplanene. Omdisponering av tidligere tidligere tildelte midler Kommunestyret har tidligere i k-sak 12/10 bevilget kr til Svea skilag Skileikanlegg. Grunneier ønsker ikke å gå i videre dialog med Svea skilag om utvikling av areal til skileikanlegg. Svea skilag har søkt om at midlene omdisponeres til løypemaskin. Dersom de får slik maskin vil de også kunne preparere et miniskileikanlegg på jordene rundt Svea sportshytte. Øvrig Vedlagt følger Revisjonsberetning for 2010 og Kontrollutvalgets vedtak vedrørende Årsmelding og regnskap. Eldrerådet behandlet saken og har kommet med følgende uttalelse: vedlagt Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken og har kommet med følgende uttalelse: Side 13

14 Vedlagt Arbeidsmiljøutvalget behandlet saken og har kommet med følgende uttalelse: Lunner kommunes årsmelding tas til etterretning Konklusjon med begrunnelse 1. Årsmelding for 2010, i samsvar med Årsmelding 2010 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Årsberetning for 2010 fra Gavestyret ved Lunner omsorgssenter tas til orientering. 3. Eldrerådets årsmelding for 2010 tas til orientering. 4. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding for 2010 tas til orientering 5. AMU s årsrapport for 2010 tas til orientering 6. Regionrådets årsmelding for 2010 tas til orientering 7. Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet, kr , disponeres som følger: Funksjon Fond som videreføres Beløp 880 Utredning konkurranseutsetting omdefineres til Lea'n Lunner skytterlag Bruk av fond barn og unge, korr Tilrettelegging og bistand næringslivet Utsatt vedlikehold vegg rådhuset Andel klimapådriver Sum Funksjon Bør/må avsetninger (lov eller tidligere føringer) Beløp 880 Avsetning disp fond øremerket tjenestestedene Barnehage til bundet fond Flyktningtjenesten Avsetning disp fond øremerket seniortiltak Frivilligsentralen Etablererveileder Sum Funksjon Forslag til nye avsetninger Beløp 880 Avsetning disp fond øremerket variasjon i frie inntekter Avsetning disp fond øremerket LOS Avsetning disp fond øremerket rettssak Avsetning disp fond øremerket Bronsebukkene Avsetning disp fond øremerket kirken Avsetning disp fond øremerket investeringer Sum Side 14

15 Funksjon Budsjettjustering som følge av disponering av årsresultatet: Beløp Netto bruk av disposisjonsfond tjenestestedene med tilsvarende endring i driftsutgifter på samme funksjon % merforbruk skole, sentralt % mindreforbruk Tildelingskontoret Utsatt kjøp IKT-utstyr, IKT avd Utsatt kjøp Procasso, øk og pers avd % mindreforbruk Lunner barneskole % mindreforbruk Grua skole % merforbruk Harestua skole % mindreforbruk Lunner ungdomsskole % mindreforbruk Gamleskolen bhg % mindreforbruk Harestua bhg % mindreforbruk Malmgruben bhg % mindreforbruk Roa bhg % mindreforbruk Kalvsjø bhg % mindreforbruk Lunner omsorgssenter % mindreforbruk Tilrettelagte tjenester % mindreforbruk Arealforvaltning Sum Regnskap for 2010 vedtas i samsvar med Årsmelding 2010, kapittel Sluttregnskap prosjekter vedtas i samsvar med Årsmelding 2010, kapittel Kr tidligere bevilget til Svea skilag Skileikanlegg omdisponeres til Svea skilag løypemaskin DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rådmannens årsmelding 2010 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets vedtak vedrørende Årsmelding og regnskap (deles ut i møtet) Eldrerådets uttalelse til Årsmelding og regnskap Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse til Årsmelding og regnskap (deles ut i møtet pga sen behandling) Brev fra Lunner kirkelige fellesråd Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15

16 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/499-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 24/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Kjersti Vatshelle Myhre, Økonomikonsulent REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER TIL 2011 Lovhjemmel: Kommuneloven 45 og 46 Formannskapets innstilling til Kommunestyret: 1. Det overføres budsjettmidler til rest fra 2010 til 2011 på de prosjekt og med de beløp som fremkommer av tabell 1, samlet kr Av foreslåtte overføringer i pkt 1 foreslås noen budsjettmidler overført andre prosjektnr, med tilnærmet samme formål: a. Budsjettmidler på P009 Lub utvendig oppgradering på kr foreslås overført P102, med tilsvarende navn og formål i b. Budsjettmidler på P029 Roa videregående skole, møbler vestibyle på kr foreslås overført P101 Ombygging Frøystad og Rehab Roa videregående skole, der møbler vestibyle blir en del av dette prosjektet. c. Budsjettmidler på P032 LUB, Utbedring tak Skøienhallen på kr foreslås overført P102 Lunner barneskole, utvendig oppgradering. d. Budsjettmidler på P904 Kalvsjø bh innredning underetg. på kr foreslås overført P935 Uteareal Kalvsjø barnehage. 3. Samlet finansieres prosjektene som det fremkommer av tabell 2, høyre kolonne, totalt kr Differansen mellom budsjettert mva-komp og budsjettert overføring fra drift til investering angående mva-komp på disse prosjektene på kr avsettes til disposisjonsfond, øremerket investeringer. 5. Kreditnota på P003 på kr tilbakeføres ubundet investeringsfond. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

17 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har til og med 2010 hatt den praksis å se på investeringsprosjekt som årsuavhengig og fortrinnsvis budsjettere hele kostnadsrammen i år 1 selv om investeringsprosjektet er planlagt over flere år. Dette har vært vanlig praksis i mange kommuner, og også i samsvar med Økonomireglementet. Lunner kommune har bevisst ventet med å endre praksis i påvente av presisering av regelverket nevnt under. Tilsvarende ved økning av kostnadsrammen, er budsjettet økt det året saken har vært oppe til behandling, uavhengig av når utgiftene kommer. Sistnevnte har vært tilfelle i 2010 på flere prosjekter i Lunner kommune, bla ved Harestua renseanlegg (p923) og ved utvidelse av Eventyrskogen barnehage (p007). Kommunal og regionaldepartementet kom 7. april 2010 med en uttalelse om budsjettering og regnskapsføring av investeringer. Det presiseres i uttalelsen at investeringsbudsjettet er ettårig og ikke årsuavhengig. Årsbudsjettet er bindende og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra kommunen utgifter i budsjettåret. Ved rullering av Økonomireglementet i desember 2010 ble kap. 8 angående investeringer endret i samsvar med dette. For at tidligere vedtatte investeringer skal ha gyldig budsjett for 2011, er det dermed behov for rebudsjettering av investeringene i Restmidler på det enkelte prosjekt pr fremkommer av note 17 til årsregnskapet, se vedlegg 1. Her er også prosjektnr. som er foreslått avsluttet skravert grått. Som oversikten viser, er det betydelige midler til rest. Dette skyldes i hovedsak tidligere ovennevnte praksis om å se på prosjektene som årsuavhengige. Prosjektene er enten planlagt gjennomført over flere år, eller de er forsinket. De vesentligste avvik pr prosjekt er forklart spesifikt i årsmelding, kap.9.6, se vedlegg 2 Det foreslås at midler til rest pr på prosjekt i tabell 1 overføres til P Tiltak Samlet vedtatt Brukt totalt Mindreforbruk som foreslås budsjett overført Los, varmanlegg Kommunestyresal, oppgradering Gml.skolen bh, oppgr./tilbygg Lub, oppgradering hovedhus Eventyrskogen bh, utvidelse Lub, utvendig oppgradering Visma Enterprise Los, inventar og utstyr Trafikksikkerhetstiltak Roa vg skole, møbler vestibyle LUB, Utbedring tak Skøienhallen Side 17

18 613 Ledningsanl. Grua/Harestua Gangveg Kalvsjø/Melbykr Desinfeksjonsanl. vannv Kaldtlager LUB Avfallssortering på skolene Kalvsjø bh - innr. underetasje Oppgr. LUS/Frøystad Oppgradering Sliperiet-Mylla Utvidelse/opprustning Harestua RA Uteareal Kalvsjø barnehage Sum Tabell 1 Når det gjelder P009 Lub, foreslås å overføre midlene til rest på kr til P102, med tilsvarende navn og formål i Videre foreslås også å overføre midlene til rest på P032 LUB, utbedring tak Skøienhallen på kr til P102. Det vil da være ca kr 594 på P102 som anslås å være tilstrekkelig til å få skiftet tak på to paviljonger. For P029 Roa vid.gående skole er Fylkeskommunen av naturlige årsaker ikke lenger villig til å finansiere halvparten av utgiftene. Det vil derfor være underdekning på prosjektet. Det foreslås at midlene på P029 på kr overføres P101 Ombygging Frøystad og rehab av Roa vid.gående skole og inngår i dette prosjektet. Midler til rest på P904 Kalvsjø barnehage innredning underetg. på kr foreslås overført P935 Uteareal Kalvsjø barnehage. Disse prosjektene var opprinnelig ett prosjekt, og midlene behøves på P 935 pga noe merforbruk her. Når det gjelder finansiering, har departementet i ovennevnte uttalelse av 7. april 2010 presisert at finansieringen av investeringer i prinsippet må anses som fri, i den grad midlene ikke er øremerket. Dette er også innarbeidet i Økonomireglementet pr Vi har ved manglende finansiering i årsavslutningen 2010 benyttet oss av denne presiseringen og hentet finansiering fra andre prosjekt. Vi har imidlertid holdt oss innenfor samlet vedtatt finansiering for de ulike finansieringskilder. Ved forslag til refinansiering har vi tatt utgangspunkt i tidligere vedtatt finansiering på de prosjektene som foreslås overført til I tillegg har vi påsett at vi holder oss innenfor et samlet vedtatt budsjett på de ulike finansieringskilder. Under følger en oversikt over vedtatt, ikke benyttet finansiering som kan benyttes ved finansiering av ovennevnte prosjekt, samt forslag til samlet refinansiering av prosjekt foreslått overført. Budsjett/Vedtatt ikke benyttet finansiering fra 2010 Forslag refinansiering Lån Ubundet inv fond* Bundet inv. Fond** Dispfond Tilskudd/ref.** Salg Mva-komp. - Overføring fra drift Side 18

19 * Forslaget kan være kr høyere enn samlet vedtatt ikke benyttet finansiering av ubundet inv. fond, da dette beløpet bare ble låntfra fondet i 2010 og nå foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. * *Øremerket, kan benyttes på de prosjekt de var øremerket til Budsjett 2011 P 036 Schiongsvingen*** *** Utgifter regnskapsført i 2010 Totalsum Tabell 2 Restmidlene på prosjektene som fremkommer av tabell 1, var i 2010 budsjettert finansiert med kr fra mva-komp. Vi har ved refinansieringen imidlertid redusert dette beløpet med ca kr 1,1 mill for holde oss innenfor samlet vedtatt overføring av mva-komp fra drift til investering. Det anbefales at vi fortsatt budsjetterer med mva-komp tilsvarende opprinnelig budsjett på prosjektene, da vi kan forvente mva-komp i den størrelsesorden. Differansen mellom budsjettert mva-komp og budsjettert overføring fra drift til investering på kr foreslås avsatt til disposisjonsfond, øremerket investeringer. Under følger en oversikt over de investeringsprosjekt som manglet finansiering i 2010, samt hvilke prosjekt finansieringen er hentet fra. Prosjekt med manglende finansiering Finansiering tatt fra følgende prosjekt Harestua sk/ Eventyrskogen bh Tilskudd ikke mottatt Fra div. prosjekt Mva-komp fra drift 002 Los, varmanlegg Tilskudd ikke mottatt Fra div. prosjekt Mva-komp fra drift Tabell 3 Harestua bh, uteanlegg Folkets Hus/hytte Grua, riving Fortau/gatelys Schiongsvingen Kreditnota manglet/+ merforb. Kr 26' 029 Roa vg skole, møbler vestibyle Ubundet inv. Fond Salg av tomt ikke gjennomført 013 Los, inventar og utstyr Ubundet inv. fond Manglende budsjett Eventyrskogen bh, utvidelse Lån/mva-komp Som tabellen viser, er det benyttet mva-komp fra en rekke investeringsprosjekt på til sammen kr for å finne finansiering til P001 og P002, der tilskuddet fra Enova ikke var mottatt og var uavklart. Tilskudd på P001 og P002 mottas i Det anbefales at den delen av tilskuddet som ikke behøves på P001 og P002 avsettes til ubundet investeringsfond. Dette vil komme til politisk behandling når prosjektregnskap på prosjektene er sluttført, og kommunen har mottatt tilskudd. For P003 og P008 kan vi se på finansiering fra ubundet investeringsfond som lån fra dette fondet, i påvente av at opprinnelig budsjettert finansiering mottas. Kreditnota på P003 på kr er nå mottatt og det foreslås tilbakeført fondet gjennom en avsetning til ubundet investeringsfond. Videre gjøres det oppmerksom på at salgsinntekter tilsvarende det beløp vi lånte fra ubundet investeringsfond på P008 på kr bør avsettes til ubundet investeringsfond. Dette vil komme til politisk behandling etter et eventuelt salg. Utgifter på P036 Schiongsvingen ble regnskapsført i 2010, da dette var mest korrekt regnskapsmessig, selv om det ikke var budsjett før i Ved årsavslutningen lånte derfor Side 19

20 kommunen finansiering fra P007 Eventyrskogen utvidelse. Det foreslås derfor at budsjett ved P036 i 2011 går til dekning av utgiften på P007 i VURDERING/DRØFTING: Foreslått overføring av investeringsmidler til 2011, med tilhørende finansiering er innenfor rammen av tidligere vedtatt budsjett. KONKLUSJON P Tiltak Forslag overført Budsjett Vedtatt ikke benyttet finansiering 2010 Sum 2011* 2011 Lån Fond** Tilskudd Drift finans. 002 Los, varmanlegg Kommunestyresal Gamleskolen bhg Lub, oppgr. hovedhus Eventyrskogen bhg Lub, utvendig oppgr Visma Enterprise Los, inventar og utstyr Trafikksikkerhetstiltak Roa vgs, møbler vestib LUB, Tak Skøienhallen Ledn.anl. Grua/Harest Kalvsjø//Melbykr.g.v Desinfeksj. vannv Kaldtlager LUB Avfallssort. skolene Kalvsjø bh - innr. u.etg Oppgr. LUS/Frøystad Oppgr. Sliperiet-Mylla Utvidelse/opprustning 923 Harestua RA Uteareal Kalvsjø bhg Sum * Budsjettmidler på prosjekt 009, 029, 032 og 905 foreslås overført andre prosjektnr, men med tilnærmet samme formål, se forslag til vedtak pkt 2 ** Bundet fond på P 613 og disposisjonsfond p 716. Tabell 4 Finansieringen pr prosjekt er veiledende der det ikke er snakk om øremerkede midler, jf regelverk. Mva-komp på prosjektene budsjetteres som opprinnelig forutsatt. Differansen mellom dette beløpet og budsjettert overføring fra drift til investering avsettes til fond, se tabell under. Budsjettert mva-komp Budsjettert overføring fra drift til investering - mvakomp Avsetning til dispfond, øremerket investering Tabell 5 Side 20

21 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 1. Note 17 Nybygg og nyanlegg investeringer (Se i dokumentet Årsmelding og regnskap for 2010) 2. Kap. 9.6 i Årsmelding (Se i dokumentet Årsmelding og regnskap for 2010) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rådmannen Revisjonen Kontrollutvalget Kirsti Nesbakken Kjersti Vatshelle Myhre Side 21

22 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 25/11 Kommunestyret Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMHANDLINGSREFORMEN FOR LUNNER OG GRAN STATUS I ARBEIDET MED FORPROSJEKTET Rådmannens innstilling: 1. Statusrapporten vedr samhandlingsreformen for Lunner og Gran tas til orientering. 2. Interne utredninger i Lunner legges frem etter vedtak gjort som følge av forprosjektet i samhandlingsreformen for Lunner og Gran. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

23 Sammendrag: Denne saken er todelt. Hoveddelen omhandler samhandlingsreformen for Lunner og Gran og behandles som likelydende sak i Gran kommune. Sakens andre del omhandler interne utredninger innenfor helse, pleie- og omsorg i Lunner og gjøres rede for som egen del under egen overskrift i siste del av saken. Samhandlingsreformen Forprosjektet i samhandlingsreformen hadde sin oppstart 1 januar Hovedprosjektgruppa og de 5 delprosjektgruppene har kommet godt i gang, og det utvises et stort engasjement i arbeidet. Det grundige forarbeidet i hovedprosjektgruppa med oppdeling av delprosjekter med tilhørende tydelige mandater har vært viktig for å sikre at arbeidene som skal gjøres i de ulike delprosjektgruppene får det rette fokus. Arbeidene fra delprosjektgruppene vil bli fremlagt i rapporter i september 2011, og vil danne grunnlag for den videre politiske behandling i november og desember Hvorvidt dette ender opp med konkrete forslag til samarbeid mellom kommunene, eller om dette fører til at det etableres et lokalmedisinsk senter, vil det bli utredet konkrete forslag i forhold til. Den politiske behandling høsten 2011 vil også ha i seg grundige økonomiske beregninger samt forhold knyttet til OU prosess (endringer i stillinger og evt arbeidsgiver) Videre vil det også utredes konsekvenser både mht IKT løsninger og evt teknisk/bygningsmessige forhold. 8 april 2011 ble regjeringens endelige forslag til nye lover og ny Helse- og omsorgsplan presentert. Dette skal vedtas senere i år. Samtidig ble forslaget om hvordan reformen skal innfases sluppet. Dette forslaget viser en moderat fart, men samtidig gis det tydelige signaler på gjennomføringen av reformen som helhet. Hovedgrepene i regjeringens forslag følger i saksutredningen. I saksutredningen gis det en kort status for hver av de 5 delprosjektgruppene, samt en karakteristika og kort beskrivelse av gruppenes kompetanse. Mandatene med utfyllende tekst er vedlegg til saken. Saksutredning: FAKTA: Samhandlingsreformens omfang og kompleksitet Samhandlingsreformen er en av de største reformene som iverksettes i Norge, og har blant annet fokus på at hyppige behandlinger skal skje nær brukerne/pasientene. Videre har reformen et forebyggende perspektiv som et av sine hovedmål. Dette betyr at folkehelsearbeid og tidlig innsats vektlegges, og vil bli et sterkt satsningsområde framover. Det er av avgjørende betydning at nasjonen som helhet lykkes med denne reformen. Behovet for endringer i organiseringen av helsetjenester er åpenbar, og det er mye å hente på god samhandling mellom kommunene som 1 linje tjeneste og sykehusene som 2 linje tjeneste. Sykehusforetakene har også som fokus i dette arbeidet at samhandlingen må bedres innad i systemene, både mellom de ulike sykehus og innenfor spesialisthelsetjenesten generelt. Videre er det en debatt om lokalsykehus skal ha akutt kirurgi osv. For Lunner og Gran vil det etter all sannsynlighet bety mye for hva et eventuelt lokalmedisinsk senter vil inneholde. Dette sett i Side 23

24 forhold til blant annet hvilke tilbud som i fremtiden vil bli lagt til Gjøvik sykehus. Derfor ses det på som vesentlig og viktig med et tett samarbeid med Sykehuset Innlandet (SI) i prosjektet. Representanter fra Gjøvik sykehus er deltakere og godt representert både i hovedprosjektgruppa og i delprosjektgruppen som utreder lokalmedisinsk senter. Forholdet mellom sentrale og lokale styresmakter i reformen Det er lagt sterke føringer fra regjeringen i forhold til at denne reformen skal gjennomføres. Man er imidlertid svært opptatt av at den må lykkes og derfor har det også tatt lenger tid enn antatt før lovforslag, planer og farten på innfasing nå foreligger. Det en kan lese ut fra regjeringens forslag av 8 april er at reformen skal gjennomføres, men at innfasingen skal gjøres kontrollert og i et tempo som kommunene kan klare. Regjeringens forslag ligger nå hos Stortinget og skal vedtas senere i år. Det er ingen ting som nå tyder på at forslagene med eventuelt små justeringer ikke blir vedtatt. Hvilke valg har så lokaldemokratiet når det fra sentrale hold legges så sterke føringer? Det vises tydelig til, både gjennom nye lover og ny Helse- og omsorgsplan, hvilket ansvar kommunene overtar. Det påpekes videre at et befolkningsgrunnlag på er en naturlig størrelse når det blant annet skal etableres intermediære avdelinger. De oppgaver som overføres peker sterkt i retning av at intermediære avdelinger må etableres for å håndtere kommunenes fremtidige ansvar. Ved å tenke forebygging og folkehelse opp i det hele så er det mulig å se konturene av et mer komplett lokalmedisinsk senter der en intermediær avdeling bare er en del av helheten. Kanskje er dette riktig å gjøre for Lunner og Gran uavhengig av de sterke sentrale føringene? Men det skal finansieres, det skal etableres og det skal ha rett dimensjonering og rett innhold og tjenester. Derfor er det viktig at dette arbeidet utredes på et bredt nok grunnlag og at vi evner å få til gode politiske prosesser med grundig involvering underveis. På denne måten kan vi best mulig sikre at lokaldemokratiet påvirker og utformer fremtidige tilbud slik at disse mest mulig tjener innbyggerne i Lunner og Gran. Hovedgrep i regjeringens forslag: Kommunal egenandel ved sykehusopphold Kommunene betaler 20% av utgiftene til medisinsk behandling på sykehus for alle aldersgrupper. Maks kr pr innleggelse. Utgjør ca 4,2 mrd som legges inn i rammetilskuddet. Ingen egenandel for operasjoner, fødsler, psykiatri, rus og rehabilitering. Utskrivingsklare pasienter Kommunene får fullt ansvar for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. Utgjør kr pr døgn. Rammetilskuddet økes med kr 560 mill for å bygge opp tilbud til disse pasientene. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommunene får en lovfestet plikt til å gi tilbud om døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten innføres gradvis fra 2012 til Fullfinansieres av staten med øremerkede tilskudd. I 2012 vil det utgjøre ca kr 260 mill. Side 24

25 Statusrapporter fra Delprosjektgruppene Delprosjektgruppe Intermediær avdeling/ Lokalmedisinsk senter Status og framdrift i arbeidet: Prosjektgruppa har siden mars 2011 hatt to møter, og har satt opp møteplan fram til sommeren. Ukentlige møter på 3,5 timer. Gruppa har foreløpig brukt tid på mandattolking, innhenting av tallmateriale og planlegging av studiebesøk. Det er planlagt besøk til Hallingdal sjukestugu og Valdres lokalmedisinske senter i nær framtid(dato ikke helt avklart ennå). Utover våren vil gruppa jobbe noe delt for å gå i dybden innenfor enkelte områder, for så å møtes igjen og dele erfaringer/ferdigstille sine anbefalinger ut fra mandatet. Kompetansen i delprosjektgruppa: Gruppa besitter en bred kompetanse innenfor relevante fagfelt. Sykepleiere med lang erfaring fra kommunehelsetjenesten, og med videreutdanninger innenfor kreft, palliasjon, helsesøster tjeneste og ledelse. Ergoterapeut med lang og bred erfaring. Fastlege med lang erfaring fra Alta sykestue. Sykepleier fra Sykehuset Innlandet. Brukerrepresentant. HTV fra sykepleierforbundet i Gran. DPG Folkehelse forebyggende helsearbeid Status og fremdrift i arbeidet DPG Folkehelse og forebyggende helsearbeid har fastsatt møteplan til og med august Folkehelse og forebyggende helsearbeid to omfattende begrep som gruppen har brukt tid på å definere og avgrense. Arbeidet er i gang og gruppen synes mandatet er spennende og ser fram til å jobbe ut et resultat som kan bidra til å oppfylle intensjonen med å forebygge mer og reparere mindre. I arbeidet legges det til grunn begreper og definisjoner som bygger på bl.a. forslag til ny folkehelselov, Utviklingstrekkrapport Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. En beskrivelse av den helhetlige kompetansen hos deltakere i DPG Gruppen består av 9 faste medlemmer med bakgrunn fra helsestasjon, barnevern, fysioterapi, skole, legetjeneste og frivillig sektor. Av profesjoner er følende representert: fysioterapeut, helsesøster, logoped, lege, lærer. Side 25

26 Delprosjektgruppe Personer med demens med adferdsproblemer. Status og fremdrift i arbeidet. Mandatet er drøftet og det er lagt en møteplan med ukentlige møter fram til juni Mandattolking: Gruppa vil legge vekt på alle forhold i demensomsorgen, helt fra utfordringene med utredning og diagnostikk av mental svikt hos brukere i hjemmetjenesten. Dette er et område som Helsetilsynet fokuserer mye på. Gjennomfører nå først en begrepsavklaring og felles forståelse av innhold i demensomsorgen fra A til Å. Og en gjennomgang av innhold i de tjenester som allerede eksisterer i de to kommunene ved å kartlegge tilgjengelige fagressurser, dagsenter, sykehjems- og skjermede plasser i begge kommuner. Mulighet for forebygging vurderes, både universelt, samt sekundær forebygging av adferdsog psykologiske forstyrrelser. Omsorg for pårørende som er tungt belastet har stor betydning. Gruppen får besøk av Valdreskommunene Deres prosjektgruppe har mandat for ressurskrevende tjenester til personer med demens. Kompetansen i delprosjektgruppa DPG demens har en god miks av kompetanse, med erfarne sykepleiere med geriatrisk og psykisk helse bakgrunn, lege med erfaring innenfor demensutredning, kvalitetsutvikler, pårørende og tillitsvalgte. Gruppen har bred erfaring med undervisning, prosjektering av skjermet enhet, dagsenter, pårørendearbeid m.v. Wenche Nordengen fra SI Sanderud er tilknyttet gruppen som referanseperson sammen med Musikkterapeutene Bjørn Anders Hermundstad og Kari Aftret. Delprosjektgruppe Psykiatri personer med omfattende psykiske lidelser og/eller rusproblemer Status og fremdrift i arbeidet. Gruppa har avstemt mandat forståelse med kontaktperson i PG Det er avholdt 3 møter, der hovedfokus har vært mandatforståelse og utvikling av felles begreps bruk, bli litt kjent med hverandre Det er lagt opp til ukentlige møter, hver onsdag Etter hvert kan det bli behov for hyppigere møter. Kompetansen i delprosjektgruppa Det er en bred og meget kompetent gruppe, men ser at det er litt lite rus kompetanse i gruppa og barn og unge er veldig underrepresentert. Det er derfor bedt om innspill fra skoleledere, barnehager, fagledere FO, barnehage team og studiegruppa tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Litt avhengig av innspill vurderes det om det bør suppleres med noen fra disse områdene. Side 26

27 Delprosjektgruppe- rehabilitering og habilitering. Status og framdrift: Det har vært gjennomført to møter, henhold vis 1,5 og 2 timer møter. Det er avtalt to møter til av to timer. Enighet i gruppa at det gjennomføres møter annenhver uke av ca 2 timer, og heller påregne individuell og smågruppe jobbing mellom møtene. Mandatets punkt 1; Første utkast til sammenfatning av statussituasjonen innenfor området i kommunene er diskutert og skal redigeres. Mandatets punkt 2: Gruppa har begynt å jobbe med dette punktet. Brainstorming på hva en ønskesituasjon kan være er gjennomført sammenfatning av dette er underutarbeidelse og vil utgjøre grunnlaget for å kunne svare på punkt 2. Kompetansen i gruppa: Gruppen er bredt sammensatt, totalt 12 stk., og mange har lang erfaring og etter og videreutdannelse innen feltet. - sykepleiere - fysioterapeuter - ergoterapeut - spesialhjelpepleier innen hab/rehab - vernepleiere - lege - brukerrepresentant Prosjektledelse Det ble ansatt prosjektleder 1 oktober 2011 som skulle lede prosjektet fra og med oppstart av forprosjektet 1 januar Prosjektleder har imidlertid fratrådt stillingen, og prosjektet har siden slutten av januar blitt ledet i et samarbeid mellom prosjektansvarlige og hovedprosjektgruppa. Dette har vært en økt arbeidsbelastning for alle nevnte. Stillingen som prosjektleder er lyst ut på nytt med siktemål på at stillingen er besatt fra etter sommerferien, dvs ca starten av august Fremdrift Den videre fremdrift er som følger. Delprosjektgruppene legger frem sine rapporter innen utgangen av september Hovedprosjektgruppa utarbeider samlet rapport i oktober Forhold knyttet til økonomi, personal, IKT og evt bygningsmessige forhold beregnes og utredes i oktober Politisk behandling i november/desember Hovedprosjektet iverksettes fra 1 januar Fremdriftsplanen er foreløpig og kan påvirkes av flere forhold. Ikke minst kan noen utredninger trenge lenger tid. Det faktum at det er kommunevalg til høsten kan også føre til et politisk ønske om at det er de nye kommunestyrene som skal fatte Økonomi Prosjektets økonomi Prosjektet har så langt vært finansiert med midler gitt prosjektet i Dette var kr i skjønnsmidler fra fylkesmannen og kr i midler fra Helse og omsorgsdepartementet. Side 27

28 Det er søkt om penger fra de samme instanser i år, det er søkt om kr 1,6 mill i skjønnsmidler og kr 1,2 mill fra Helse og omsorgsdepartementet. Det er lite sannsynlig at vi får tildelt i nærheten av det omsøkte. Resultatet av tildelingen fra fylkesmannen kjenner vi først ca medio mai og fra departementet først i september. Derfor vil det måtte komme egne saker på finansieringen av prosjektet med omfang som avhenger av hvor mye midler vi blir tildelt. Det vil i første omgang komme sak på dette i forbindelse med 1 tertial i juni. Sannsynlig vil det også bli nødvendig med en sak på dette i fbm 2 tertial i september eller oktober. Reformens økonomi Tidligere i sakens utredning er det vist til hovedgrepene i innfasingen av reformen. Hvordan disse midlene tildeles kommunene er ikke blitt signalisert enda, om det kommer som følge av folketall eller om det også er tilpasset demografi gjenstår å se. Hvordan reformen finansieres i innfasingsårene og også varig er viktig for kommunene å kunne få tydelige signaler på, det handler om at vi planmessig har behov for å legge dette inn i våre langsiktige handlingsprogram. Videre blir det viktig i en overgangsfase at det fra sentrale myndigheter beregnes og innarbeides nødvendige pukkelkostnader for å sikre en god overføring av tjenester fra sykehusene til kommunene. SAKENS INTERNE DEL Statusrapporter for interne utredninger i Lunner Det er i forslag til planprogram nedfelt en rekke interne utredninger innenfor helse, pleie og omsorg. I forbindelse med arbeidet i de ulike delprosjektgruppene i Samhandlingsreformen har man arbeidet parallelt i de interne arbeidsgruppene, da det er de samme fagpersonene som er deltakere fra Lunner, og de samme områdene som utredes. I forhold til de interne utredningene i Lunner vil de tiltak som foreslås være bygget på de konkrete forslag til samarbeid mellom kommunene som framlegges i rapportene fra delprosjektgruppene i samhandlingsreformen i september 2011, og den videre politiske behandlingen i november og desember Ut fra et samlet faglig og økonomisk perspektiv bør en ferdigstillelse av de interne utredningene først foreligge når rapportene fra delprosjektgruppene i samhandlingsreformen foreligger, og etter den politiske behandlingen i november og desember Intern utredning i Lunner samordnet tilbud innenfor psykisk helse Status og framdrift i arbeidet: Intern arbeidsgruppe innenfor psykisk helsearbeid har hatt seks møter siden desember 2010, og har satt opp møteplan fram til sommeren. Arbeidsgruppa har brukt tid på mandattolkning og en kartlegging av dagens situasjon innenfor psykiatrien i Lunner kommune, og er i gang med å utrede utfordringer og muligheter innenfor området. Side 28

29 Kompetansen i arbeidsgruppa: Gruppa besitter tverrfaglig kompetanse, med sykepleiere og vernepleiere med erfaring og formell kompetanse fra psykisk helsetjeneste fra tjenesteområdene familie og oppvekst, tildelingskontor og omsorg. Intern utredning i Lunner - bofellesskap og dagtilbud til mennesker med demens Status og framdrift i arbeidet: Intern arbeidsgruppe innenfor utredning av bofellesskap og dagtilbud til mennesker med demens har hatt sju møter siden desember 2010, og har satt opp møteplan fram til sommeren. Mandatet er avstemt, og arbeidsgruppa har brukt tid på å innhente opplysninger for å kunne kartlegge nå situasjonen mht blant annet diagnostiserte brukere med demenslidelser i og utenfor institusjon i kommunen. Arbeidsgruppa har videre vært på studiebesøk i Sarpsborg, og har i tillegg satt seg inn i relevante dokumentasjon på området. Kompetansen i arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa består av fem sykepleiere med bred bakgrunn og formell kompetanse fra eldreomsorgen. Intern utredning i Lunner forebyggende helsearbeid Status og framdrift i arbeidet: Den interne arbeidsgruppen innenfor forebyggende helse har ikke hatt noen møter så langt. Når kartleggingen av utfordringer knyttet til helse i Lunners befolkning foreligger, vil arbeidsgruppen påbegynne sitt arbeid i forhold til aktuelle tiltak. Denne kartleggingen er knyttet til delprosjektgruppa i samhandlingsreformen forebyggende helsearbeid, intern utredning innenfor psykisk helsearbeid, og arbeidet som gjøres i forbindelse med utarbeidelse av Rusmiddelpolitisk handlingsplan og rusrelatert kriminalitet. Første møte i arbeidsgruppa er satt til august DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Mandater delprosjektgrupper Forprosjektplan Øvrige dokument: Stortingsmelding 47 Forstudierapport Samhandlingsreformen på Hadeland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 29

30 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/739-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 26/11 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent PROSJEKTET "REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP FRA PRIVATBILBRUKEN PÅ HADELAND" - RAPPORT FRA REISEVANEUNDERSØKELSE Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar rapporten Reisevaner Hadeland -Tre cases til orientering. Ved rullering av relevante kommunedelplaner tas aktuelle tiltak inn for å redusere skole- og arbeidsreiser med privatbil. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

31 Sammendrag: Nettverket av Grønne energikommuner på Hadeland engasjerte høsten 2009 en Klimapådriver som skulle jobbe med holdningsskapende arbeid og tilrettelegging for miljøsertifisering, men som også spesielt skal arbeide med reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruk, dersom dette realiseres som et eget prosjekt med støtte fra Fylkesmannen eller annen aktør. Støtte ble gitt fra Fylkesmannen og det ble startet et prosjekt Reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruken på Hadeland. I prosjektet er det behov for lokale data for å kunne måle effekten av ulike tiltak. Som måleverktøy i dette prosjektet ble det valgt å benytte en reisevaneundersøkelse. Første spørrerunde er gjennomført og det foreligger rapport som er vedlagt saken. Vi ha et bilde av nå-situasjonen. Undersøkelsen viser at bilbruken er høy. Saksutredning: FAKTA: Den største delen av klimagassutslippene på Hadeland kommer fra vegtrafikk, 65 prosent i Lunner kommune, og utslippet fra transport øker med 2 prosent i året. Gjennomgangstrafikken i våre kommuner er stor, men den største veksten skapes likevel lokalt. Mange av de daglige reisene er korte og kan erstattes med aktiv transport som sykkel og gange. Det er et mål for energi- og klimaarbeidet i Lunner kommune at andelen av aktiv transport skal øke, mål 1 i Klima- og energiplanen: Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle). Nettverket av Grønne energikommuner på Hadeland engasjerte høsten 2009 en Klimapådriver som skulle jobbe med holdningsskapende arbeid og tilrettelegging for miljøsertifisering, men som også spesielt skal arbeide med reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruk, dersom dette realiseres som et eget prosjekt med støtte fra Fylkesmannen eller annen aktør. Slik støtte er gitt og det er derfor igangsatt et eget prosjekt: Reduksjon av klimagassutslipp fra privatbilbruken på Hadeland. En plan for prosjektet ble vedtatt på møtet i Regionrådet for Hadeland Prosjektet har varighet fra til og er i 2010 finansiert med skjønnsmidler fra fylkesmannen i Oppland ( ) og partnerskapsmidler fra avtale med Oppland fylkeskommune ( ). Prosjektets mål er redusert utslipp av klimagasser fra lokal bilbruk gjennom redusert bruk av privatbil til skoler, arbeidsplasser og fritidsaktiviteter. Hvis bilbruken skal reduseres, trengs det både fysisk tilrettelegging og endring av holdninger, og for å kunne måle effekten av ulike tiltak er det behov for lokale data som kan sammenliknes før og etter at det enkelte tiltak er gjennomført. I dette prosjektet er det valgt å bruke en reisevaneundersøkelse som målemetode. Prosjektplanen legger opp til at undersøkelsen skal gjennomføres i flere trinn der den første registreringen gir oss et bilde av dagens situasjon, mens neste registrering foretas etter at målrettet informasjon og synlige tiltak er gjennomført. Side 31

32 Den første undersøkelsen er foretatt og vi har et bilde av nå-situasjonen. Konsulentfirmaet Vista analyse AS har registeret hvordan reisemønsteret er til skole og jobb for elever, kommunalt- og privat ansatte. Undersøkelsen er foretatt sommeren 2010 på Moen skole i Gran kommune, blant ansatte i Lunner og Jevnaker kommune med arbeidssted rådhuset/samfunnshuset, og på bedriftene Aditro i Gran kommune og Andritz Hydro AS i Jevnaker kommune. Rapporten fra Vista analyse AS er vedlagt, Reisevaner Hadeland-Tre cases, Vista Analyse AS, rapport nr 2010/12. Undersøkelsen viser at bilbruken er høy. Så mange som 57 prosent av elevene som var med i undersøkelsen ble kjørt med bil til skolen en solskinnsdag i juni. Av de kommunalt ansatte var det 86 prosent som kom i bil til jobben, mens for de private ansatte var bilbruken 93 prosent. Som årsak til at de brukte bil oppgir alle brukerne flere grunner. Lav trafikksikkerhet og utrygg reisevei for gange/sykkel er det hyppigste svaret fra elevenes foresatte. I kommuneundersøkelsen er den årsaken de fleste oppgir at de trenger bilen i arbeidet, og for de privat ansatte er hovedgrunnen til bilbruken at det er for få avganger eller lang veg til buss/bane. I rapporten foreslås mange tiltak som vil redusere bilbruken og øke den aktive transporten på skolevegen og til arbeidet. Noen av tiltakene vil på kort sikt stimulere til økt sykkelbruk, mens andre tiltak vil på lang sikt redusere transportvolumet. Eksempler på hva som foreslås: Bedret trafikksikkerhet gjennom færre privatbiler til skolen, bedre sykkelparkering, fokus på sykling/gåing gjennom aksjoner og kampanjer, ingen avstigning foran skolen, dusj og garderobe for syklende/gående, fokus på klimagevinsten ved redusert transport, fokus på helse ved aktiv transport, flere bedriftsbiler, stimulere til kameratkjøring, bedre kollektivtilbud, flere gang- og sykkelveier, fokus på klima i areal- og transportplanlegging. VURDERING/DRØFTING: Reisevaneundersøkelsen viser at det er et stort potensiale for å dreie transport over fra privatbilbruk til transport som reduserer eller eliminerer klimagassutslipp. Problemet med å synliggjøre resultatet av lokal innsats for å redusere utslipp fra privatbilbruk er at det ikke er verktøy/metoder som viser resultatet på lokalt nivå. Mange av tallene som rapporteres gjennom Statistisk Sentralbyrå (og andre) er nasjonale tall som er matematisk brutt ned på kommunenivå. Reisevaneundersøkelsen har gitt hadelandskommunene og bedriftene mulighet til å gjøre helt reelle målinger av mengden privatbilbruk før og etter fysiske eller holdningsskapende tiltak. Selve undersøkelsen skal derfor gjentas. Kommunens utfordring ligger i å gjennomføre ulike tiltak med tanke på reduksjon av privatbilbruk til skole- og arbeidstransport før reisevaneundersøkelsen gjentas. Rådmannen vil derfor be om politisk tilslutning til å kunne prioritere fysiske og/eller holdningsskapende tiltak knyttet til skole eller arbeidssted i vår kommune, slik at neste trinn i undersøkelsen gir reelle før-og-etter-tall som kan vise hvilke resultater vi kan oppnå med tanke på reduserte utslipp fra privatbilbruk på Hadeland. Side 32

33 Konklusjon med begrunnelse Kommunestyret tar rapporten Reisevaner Hadeland -Tre cases til orientering. Ved rullering av relevante kommunedelplaner tas aktuelle tiltak inn for å redusere skole- og arbeidsreiser med privatbil. Alternative innstillinger 1. Kommunestyret tar rapporten Reisevaner Hadeland -Tre cases til orientering. Rådmannen bes om å gi nødvendige prioritet til tiltak for å redusere skole- og arbeidsreiser med privatbil ved de stedene som skal måles, slik at undersøkelsen kan gi et reelt bilde av muligheter for å redusere klimagassutslipp fra privatbilbruk. 2. Kommunestyret tar rapporten Reisevaner Hadeland -Tre cases til orientering. Aktuelle tiltak for å redusere skole og arbeidsreiser med privatbil ved de stedene som skal måles, tas inn handlingsplanene til de aktuelle kommunedelplanene. Dette gjøres for at undersøkelsen kan gi et reelt bilde av muligheter for å redusere klimagassutslipp fra privatbilbruk. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rapporten Reisevaner Hadeland Tre cases Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Regionrådet for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Side 33

34 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/705-2 Ark.: K46 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 27/11 Kommunestyret Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRING - FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN FOR ROVVILT REGION 3 Rådmannens innstilling: Kommunestyret støtter rovviltnemndas forslag alternativ B, når det gjelder utvidelse av området for 5 familiegrupper av gaupe. Sonen for gaupe utvides slik at den omfatter fra og med kommunene Vang, Ø.Slidre, Gausdal og Lillehammers vestside og sørover i fylket. Begrunnelsen for valg av alternativ B er at det vil avhjelpe situasjonen om det vedtatte antall gauper spres over et større område enn i dag. Da antall familiegrupper ikke skal økes, vil gaupetettheten i vårt område bli mindre, noe som vil være positivt med hensyn på tap av sau og rådyr. Det henstilles om at det opprettholdes et godt samarbeid med tilgrensende rovviltregioner, region 2 og 4, om forvaltning og bestandsregistrering av gaupe. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

35 Sammendrag: Forslag til forvaltningsplan for rovvilt region 3 er lagt ut på høring og det bes om innspill spesielt i forhold til geografisk sonering av rovvilt. For Lunner og Hadeland sin del er det gaupa av rovdyrene pr i dag som har betydning. Det er relativt store tap av sau som følge av gaupe. Forvaltningsplanen sier at det skal være 5 familiegrupper/ynglende gauper i regionen, noe som tilsvarer ca 30 gauper. Det vurderes slik at det vil avhjelpe situasjonen om det vedtatte antall gauper spres over et større område enn i dag. Da antall familiegrupper ikke skal økes, vil gaupetettheten i vårt område bli mindre, noe som vil være positivt med hensyn på tap av sau og rådyr. Saksutredning: FAKTA: Forvaltningsplanen for rovvilt i region 3/Oppland ble vedtatt av rovviltnemda 14.desember 2006 og revideres nå for første gang. De siste års erfaringer med gjeldende plan, inkludert nemdas egen evaluering, er bakgrunnen for arbeidet med revidering av planen. Høringsforslaget inneholder tre ulike alternative soneringsforslag både for jerv og gaupe. I tillegg ønsker nemda å få innspill på et fjerde alternativ som ikke innebærer noen sonering på de to artene. Nemda ber spesielt om innspill på hvordan de ulike virkemidlene på rovviltbestandene og virkemidlene i forhold til beitenæringen bør innrettes etter et slikt alternativ. Nemda presiserer at de ønsker at høringsinstansene gir uttalelse om hvilke alternativ av 1-3 en foretrekker, med begrunnelse. I tillegg ber de om en vurdering av alternativ 4 og hvordan en prioriterer dette alternativet i forhold til de 3 øvrige. Høringsfrist er satt til 7. juni Innhold i forslag til forvaltningsplan Ved Stortingets behandling av St. meld. Nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Inst.S nr 174 ( ) ble det bestemt at landet skal deles inn i 8 forvaltningsregioner. Oppland er en egen forvaltningsregion region 3. Hver region skal ledes av ei rovviltnemd bestående av representanter i Fylkestinget. En av nemdas oppgaver er å utarbeide en forvaltningsplan for rovvilt. Hensikten med planen er at den skal danne grunnlaget for rovviltnemdas og Fylkesmannens forvaltning av rovvilt i regionen og gi størst mulig forutsigbarhet for alle berørte parter. Planen beskriver mål, føringer og myndighet. Målsettinger i forhold til rovvilt er bl.a nedfelt i viltloven og ulike konvensjoner som Norge har ratifisert, bl.a Bernkonvensjonen fra Stortinget har gitt sin tilslutning til å ha bestander av store rovdyr i Norge samtidig som de har gitt sin tilslutning til en rovviltpolitikk som sikrer at allsidig bruk av utmarka kan opprettholdes. Rovviltpolitikken har således en todelt målsetning. Får å nå denne målsettingen skal forvaltningen være differensiert det vil si at hensynet til rovvilt og beitebruk/andre utmarkinteresser vektlegges forskjellig i ulike områder. Forvaltningsplanen sier at det skal være 4 ynglinger av jerv i Oppland, d.v.s dyr. Området for disse er i Gudbrandsdalen fra og med Ringebu og nordover, Side 35

36 avgrenset av Gudbrandsdalslågen i vest. I regionen skal det være 5 familiegrupper/ynglende gauper, som tilsvarer ca. 30 gauper. Disse skal være i kommunene Sør-Aurdal, Nordre og Søndre Land, Gjøvik, Østre og Vestre Toten og de tre Hadelandskommunene. Hovedgrunnen for at dette er området for gaupe, er at de store skogområdene tradisjonelt er gaupeområder og at det er mindre beitedyr i dette området. De andre artene (bjørn, ulv og kongeørn), skal finnes innen regionen, men ikke som faste ynglende bestander. Det er resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet som skal legges til grunn for vurderingen om bestandsmålet er nådd eller ikke. Siden Oppland grenser mot fem forvaltningsregioner, har vi store forvaltningsmessige utfordringer når det gjelder samhandling mellom regionene. Det skal opprettes samarbeid med tilstøtende regioner, både med hensyn på registrering og forvaltning. Planen sier noe om praktisering av fellingstillatelser, kvotejakt og lisensfelling. Der heter det at terskelen for felling skal være mindre utenfor de områdene der en ønsker yngling, enn innenfor. Det vil i praksis si at det er lettere å få tillatelse til skadefelling av gaupe i den delen av fylket som ikke ligger i gaupesonen enn innenfor denne. Ved lisensjakt blir kvoten fordelt slik at bare et lite antall kan skytes innenfor sonen og de fleste kan felles utenfor sonen. Lisensjakta i 2011 åpnet for felling av 8 dyr, hvorav 2 kunne felles innenfor gaupesonen. To ble felt i S.Land, en unge og en hann. Kvoten på 6 dyr utenfor sonen ble også fylt. Det er lisensfelling (ulv, jerv, bjørn) og kvotejakt (gaupe) som skal være den normale beskatningsformen også i fremtiden for å redusere skade som disse artene påfører bufe- og tamreinnæring, jf St.meld nr 15 ( ). Planen omhandler også bestandsregistreringer og overvåkning. I planen er det sagt noe om forholdet til bufe og retningslinjer for tildeling av midler til forebyggende tiltak. Her fastslås at å skille beitedyr og rovvilt i tid og rom er det mest effektive tiltaket. Slike tiltak er kostnadskrevende og skaper relativt mange nye utfordringer, blant annet forholdet til beiterett, alternative beiteområder o.l. I region 3 gis det midler til ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak. Slike tiltak er utvidet og ekstraordinært tilsyn, tidlig sanking, sein slipping, inngjerding av beredskapsarealer, styrt beiting, varig flytting av dyr, omlegging til annen produksjon og mer. Situasjonen på Hadeland Forvaltningen av de store rovdyra, spesielt gaupe, er av stor betydning for saueholdet på Hadeland. På Hadeland slippes årlig ca sau og ca storfe på utmarksbeite og vi har hatt større eller mindre bekreftede skader av gaupe, de senere år. For enkeltbesetninger har lamme-tapet vært opp mot 35 % i enkelte år. Siste år hadde vi et gjennomsnittlig tap av sau, på 5,4 % i Lunner (Øståsen og Nordmarka, inkludert områdene i Jevnaker kommune.) Tapene på Hadeland ligger noe høgere enn gjennomsnittet i Oppland. Enkelte produsenter har vært oppe i et lammetap på 15%. På Veståsen er situasjonen slik at saueeieren i området, vurdere å flytte sauen fra Veståsen til Nordmarka eller Øståsen, på grunn av de senere års store tap. Skjer dette, vil det ikke være beitedyr igjen på Veståsen. Siste år ble det gitt erstatning for 116 lam og 12 søyer, som anses tatt av rovdyr. Side 36

37 I 2009 ble det erstattet 47 lam og 47 søyer. Fra fylkesmannen har Hadeland fått midler til for å gjennomføre ekstraordinært beitetilsyn med og uten kadaverhund, og være med på utprøvingen av radiobjeller og saltplassavlesere. Bestanden av gaupe er også av betydning for bestanden av hjortevilt, spesielt rådyr. Stor tetthet av gaupe og stor tetthet og tilvekst av rådyr, er av betydning for gaupas beskatning av rådyra. Forslag til sonering i Forvaltningsplanen Når det gjelder sonering i forhold til gaupe, som er det aktuelle for vår kommune, vurderer rovviltnemnda tre alternative løsninger: Alt. A er å beholde sonen uforandret. Alt. B er å utvide sonen til å innbefatte kommunene fra og med Vang, Ø. Slidre, Gausdal og Lillehammer, og sørover, inkludert Hadeland. Alt. C er som alternativ B uten Gausdal og Lillehammers vestside. I tillegg fremmes et alternativ D som går ut på at hele fylket er yngleområde for gaupe. Soneringen vises i kart på s 34 i forslag til forvaltningsplan. VURDERING/DRØFTING: Det er bestemt at Hadeland skal være en del av gaupeområdet i Oppland. Dette gjør at vi må forvente årlige skader på sau i utmark, som følge av gaupa. Antall gauper i området vil være av stor betydning for skadeomfanget. Det vurderes slik at det vil avhjelpe situasjonen om det vedtatte antall gauper spres over et større område enn i dag. Da antall familiegrupper ikke skal økes, vil gaupetetteheten i vårt område bli mindre, noe som vil være positivt med hensyn på tap av sau og rådyr. Ved en utvidelse av sonen, vil det gis økt mulighet til å redusere bestanden på Hadeland og derigjennom redusere det totale tapet av sau i vårt område. Det vil også være positivt for rådyrbestanden. Rovviltnemnda peker selv på at det er vanskelig å forvalte delbestand av gaupe slik at hovedvekten av gaupeaktiviteten er i et så begrenset og lite område som det er i dag og at det derfor er fornuftig å utvide sonen. En vurderer det slik at vårt primære ønske er en så stor sone som mulig, det vil si rovviltnemndas alternativ B. De største deler av Valdres, Gausdal og Lillehammer ligger i dag utenfor alle soner for rovvilt. Gausdal/Lillehammer har de senere årene hatt store tap til bjørn, i tillegg til tap til jerv og gaupe. En har forståelse for at rovviltnemnda vurderer å holde Gausdal/Lillehammer utenfor gaupesonen med bakgrunn i de senere års totale skadesituasjon i dette området, men mener at dette ikke er grunn god nok til å holde området utenfor gaupesonen. Side 37

38 Det er svært viktig for en god forvaltning, at en har gode registreringer og et sikkert grunnlag på hvor mange familiegrupper en har innenfor gaupesonen. En er usikker på om det er gjort tilstrekkelig registreringsarbeid i alle deler av Hadelandsregionen. Det bør vurderes om en skal gjennomføre en samlet, organisert registrering på Hadeland. At Hadeland grenser til to andre rovviltregioner, stiller ytterligere krav til registrering og samhandling med de tilstøtende regionene. Det er registrert gauper i grenseområdene, som har sitt leveområde i Akershus/Hadeland og Oslo/Buskerud/Hadeland. Det vurderes som svært viktig at det er et nært samarbeid med rovviltregion 2 og 4, når det gjelder registrering og forvaltning av gaupebestanden. Konklusjon med begrunnelse Kommunestyret støtter rovviltnemndas forslag alternativ B, når det gjelder utvidelse av området for 5 familiegrupper av gaupe. Sonen for gaupe utvides slik at den omfatter fra og med kommunene Vang, Ø.Slidre, Gausdal og Lillehammers vestside og sørover i fylket. Begrunnelsen for valg av alternativ B er at det vil avhjelpe situasjonen om det vedtatte antall gauper spres over et større område enn i dag. Da antall familiegrupper ikke skal økes, vil gaupetetteheten i vårt område bli mindre, noe som vil være positivt med hensyn på tap av sau og rådyr. Det henstilles om at det opprettholdes et godt samarbeid med tilgrensende rovviltregioner, region 2 og 4, om forvaltning og bestandsregistrering av gaupe. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Revidert forslag til forvaltningsplan for rovvilt region 3 - høring Evaluering av arealdifferensiering i rovviltregion 3/Oppland Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER, e-post: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38

39 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 255 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 28/11 Kommunestyret /10 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn EIERSTRATEGI HADELAND ENERGI/HADELAND KRAFT Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar foreliggende utkast til felles eierstrategi for de kommununale eierne av Hadeland Energi og Hadeland Kraft Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

40 Saksutredning: FAKTA: Det legges fram likelydende sak i alle tre Hadelandskommunene, utarbeidet av rådmannen i Gran. Det vises til orientering i kommunestyrets møte 10. mars Kommunestyret vedtok i møte 9. september 2010, sak47 /10 eierskapspolitikk for Lunner kommune. Eierskapspolitikken er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene på Hadeland. Det framgår av eierskapspolitikkens punkt at det er forutsatt utarbeidet eierstrategier for kommunens eierskap. Videre framgår det at for enkelte selskap, der en har felles eierskap, vil det være aktuelt at kommunene på Hadeland i fellesskap utarbeider eierstrategier. Hadeland Energi og Hadeland Kraft har de siste årene vært gjennom ganske omfattende selskapsmessige endringer. Likevel er det fremdeles behov for avklaringer når det gjelder framtidige strategiske veivalg for selskapet. En har derfor valgt å starte arbeidet med utarbeidelse av eierstrategier med Hadeland Energi og Hadeland Kraft. I etterkant av eiermøter henholdsvis 19. februar og 6. april 2010 utformet ordførerne et notat til styrene i Hadeland Energi og Hadeland Kraft. Her heter det bl.a.: Aksjonærene ønsker å ta et aktivt engasjement i forhold til å utmeisle fremtidige eierstrategier for HE/HK. De kommunale eierne, som gruppe, ønsker nå å stake ut sine felles strategier før det jobbes videre sammen med EB om eierstrategier for HE/HK. Rådmann i Gran har ansvaret for videre oppfølging. De kommunale eierne vurderer å knytte til seg en ekstern rådgiver i det kommende utredningsarbeidet. I perioden 11. mai 20. oktober 2010 er gjennomført 9 prosjektmøter. Deltakere har vært ekstern rådgiver Per Bjarte Hanstveit og rådmann Arne Skogsbakken. Saken har vært på dagsorden i 7 ordinære ordfører- og rådmannsmøter for kommunene på Hadeland i perioden 31. mai februar I tillegg er det gjennomført 2 workshops med ordførere og rådmenn. Det er avholdt 2 møter med Energiselskapet Buskerud (EB) som eier 49% av aksjene i selskapene. Ett av møtene var med ordførere, rådmenn og ekstern rådgiver. På det andre møtet deltok, fra de kommunale eiernes side, ekstern rådgiver og rådmannen i Gran. Endelig var styreleder og administrasjonen i Hadeland Energi og Hadeland Kraft invitert, og møtte, i ordfører- og rådmannsmøtet 7. desember Vurdering: I forbindelse med at Energiselskapet Buskerud (EB) i 2003 kom inn på eiersiden i selskapene i 2003 ble det utarbeidet aksjonæravtaler. Aksjonæravtalene uttrykker på en god måte eiernes felles ambisjoner med selskapene. Det har imidlertid vist seg at det har vært vanskelig for kommunene å Side 40

41 følge opp og utnytte mulighetene som ligger i aksjonæravtalene. Dette har vært vesentlig enklere for den, i denne sammenhengen, mer profesjonelle parten EB. Den kommunale eirstrategien er forutsatt å være et grunnlag for reell eierstyring fra kommunens side. Samtidig er det lagt vekt på at den skal signalisere politisk vilje med eierskapet. Disse hensynene har vært svært viktige å ivareta. Konsekvensen av dette er at en har valgt å utarbeide et utkast til eierstrategi på et relativt overordnet nivå. I diskusjonene med EB underveis i arbeidet, har det framkommet at EBs tilnærming til eierstrategier er på et mer detaljert nivå. En slik ulik tilnærming kan i utgangspunktet oppleves som problematisk. Rådmannen opplever imidlertid at det er en felles forståelse mellom eierne om at de mer detaljerte felles strategiene må utformes på selskapsnivå, og at dette derfor må være styrets ansvar. Selve dokumentet er bygget opp slik at eierføringene og eierstrategien framgår i delene 3 og 4. De øvrige delene beskriver bl.a. prosessen og trekker linjene til kommunenes eierskapspolitikk. Hadeland Energi og Hadeland Kraft har utviklet seg positivt økonomisk gjennom flere år. Det betyr at verdien av eierskapet for aksjonærene har økt. Utkastet til eierstrategi legger til grunn at denne utviklingen skal fortsette også fremover. Samtidig legges det i utkastet i større grad enn tidligere vekt på det en kan kalle samfunnsansvarlig forretningsdrift, og på selskapenes rolle som samfunnsaktører. Dette er i tråd med kommunenes eierskapspolitikk og med flere andre kommuners tilnærming til sine eierskap i energibransjen. Rådmannen finner grunn til særlig å peke på forslaget til kommunal eiervisjon: HE og HK skal bidra til å gjøre Hadeland til en ledende, bærekraftig og grønn region med basis i felles verdier og ressurser innen miljø, infrastruktur og energi. En har også tatt inn over seg ambisjonene fra flere regionale satsinger som BIOREG, Grønne energikommuner og Bo- og etablererregionen. Linjene til eierskapspolitikken er også tydelige når det gjelder å klargjøre de ulike selskapsorganers roller, representasjon i de ulike organene m.m. Når kommunene velger å utarbeide felles eierstrategier, understreker dette også prinsippet fra aksjonæravtalene om at de kommunale representantene i selskapets organer forutsettes å opptre samlet. I den grad dette oppleves som utfordrende, vil en måtte gå tilbake til eierne for nødvendige avklaringer. Utkastet til eierstrategier innebærer at en fortsatt ønsker å undersøke mulighetene for et samarbeid mellom Hadeland Energi/Hadeland Kraft og Ringeriks-Kraft. Kommunens strategier når det gjelder overordnede veivalg for selskapene oppsummeres slik: Inntil et samarbeid mellom Hadeland Energi/Hadeland Kraft og Ringeriks-Kraft er avklart skal Hadeland Energi/Hadeland Kraft videreutvikles innen dagens struktur. o Hadeland Energi/Hadeland Kraft skal være et eget selvstendig konsern også i fremtiden eventuelt et konsern eller forretningsområder integrert med Ringeriks-Kraft eller andre naturlige samarbeidspartnere o Hadelandskommunene ønsker styring med den viktige energi, infrastruktur og kompetansevirksomheten som Hadeland Energi/Hadeland Kraft representerer regionalt, d.v.s. eierandel på over 50%. Kommunene ønsker ikke, på nåværende tidspunkt, en videre integrasjon med EB som kan redusere Hadelandskommunenes styring og innflytelse i Hadeland Energi/Hadeland Kraft og de forretningsområdene konsernene driver, eller som kan redusere handlingsrommet for å få Side 41

42 gjennomført kommunenes regionale visjoner og strategier for Hadeland Energi/Hadeland Kraft. Det er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt for Hadelandskommunene å gå inn som eiere i EB. Rådmannen finner avslutningsvis grunn til å peke på at eierstrategien er forutsatt fulgt opp med årlige eierskapsmeldinger. Det vil derfor være en mulighet for kommunestyret, minst én gang per år, å gjennomføre en drøfting av kommunale eierskap og strategiene for disse. Dette innebærer også en mulighet for å reise spørsmål om justering av eierstrategiene dersom dette skulle vise seg ønskelig og nødvendig. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Utkast til Eierstrategi for Hadeland Energi og Hadeland Kraft Øvrige dokument: Eierskapspolitikk for Lunner kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune Jevnaker kommune Kontrollutvalget Side 42

43 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/ MØTEBOK Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 29/11 Kommunestyret Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HANDLINGSPLAN VANNOMRÅDE LEIRA 2011 Lovhjemmel: Vannforskriften Rådmannens innstilling: Lunner kommune tar Handlingsplan for Leira 2011, inkludert tiltaksanalyse for Leiravassdraget (kortversjon), til etterretning. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

44 Sammendrag: Styringsgruppa for vannområde Leira-Nitelva vedtok den at handlingsplanen for Leira 2011 skulle legges fram for alle kommunene i vannområdet. Lunner kommune har en liten del av Leiravassdraget og denne delen av vassdraget er relativt lite belastet. Bl.a ligger drikkevannskilden Grøa i dette området. Tiltakene er derfor også begrenset. Saken legges fram politisk på grunnlag av nevnte vedtak i styringsgruppa og det foreslås at saken tas til etterretning. Saksutredning: FAKTA: Norge har implementert EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften. Fra 2010 har Østfold fylkeskommune overtatt rollen som Vannregionmyndighet og innehar prosessansvar for arbeidet i vannregion Glomma/Indre Oslofjord. Vannområdene rapporterer gjennomføringen av tiltak og handlingsplaner til fylkeskommunen. Leira er utvalgt til første planperiode og er et av pilotvassdragene i vannregionen. Dette innebærer en kortere frist for gjennomføring og måloppnåelse av god vannkvalitet. Arbeidet med vannforvaltningen i Leira og Nitelva er organisert i Vannområde Leira Nitelva. Vannområdet ledes av en felles politisk styringsgruppe bestående av ordførerne i kommunene med avrenning til vassdragene; Sørum, Gran, Lunner, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker, Skedsmo, Oslo, Nittedal, Lørenskog, Rælingen og Fet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune og Akershus bondelag er også representert i styringsgruppa. Vannområdet består i tillegg til styringsgruppen av prosjektleder med ansvaret for daglig drift, en administrativ prosjektgruppe og 3 temagrupper (temagruppe landbruk, temagruppe kommunalteknikk og temagruppe økologi), samt en referansegruppe bestående av blant annet brukerorganisasjoner. Det vises til handlingsplan for Leira, samt tiltaksanalyse for Leiravassdraget (kortversjon). Styringsgruppa for Vannområde Leira - Nitelva ivaretar koordineringen og utarbeider felles utredninger for den kommunale vassdragsforvaltningen innenfor Vannområdet. Felles innstilling om politisk behandling av handlingsplan for Leira og tiltaksanalyse for Leiravassdraget (som vedlegg) fremmes etter behandling i styringsgruppa til politisk behandling i den enkelte kommune med arealer som drenerer til Leira. Dette gjelder kommunene Nannestad, Ullensaker, Sørum, Gjerdrum, Skedsmo, Fet, Gran og Lunner. Handlingsplan for Leira ble behandlet i styringsgruppas møte Den vedlagte handlingsplanen beskriver kommunenes og enkelte sektormyndigheters planlagte arbeid i Leira i 2011 innenfor tiltaksområdene jordbruk, flom og erosjon, kommunalt avløp, spredt avløp, forsuring, biotoptiltak og hydromorfologi, miljøgifter samt tiltaksområde overvåkning. Side 44

45 Det er tiltakene kommunene står som ansvarlig myndighet for som skal behandles politisk. Tiltak andre myndigheter står ansvarlig for tas kun til etterretning. I Styringsgruppas møte den ble det også besluttet at tiltaksanalyse for Leiravassdraget (kortversjon) skulle behandles som vedlegg og grunnlagsmateriale ved den politiske behandlingen av handlingsplan for Leira. Tiltaksanalysen beskriver tilstanden i Leira og foreslår tiltak for å nå miljømålene. Tiltaksanalysen (kortversjon) er vedlagt i saken. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Målsettinger og arbeidet for å forbedre eller opprettholde god vannkvalitet er eller bør være innarbeidet i kommunenes øvrige planer som berører vannforvaltning. Dette gjelder blant annet Hovedplan avløp og kommunenes klimaplaner. Målene bør også ligge til grunn ved sanering av avløp i spredt bebyggelse og ved utbyggingsplaner for kommunalt avløpsnett. En helhetlig vannforvaltning av vassdragene legger forholdene til rette for god måloppnåelse av felles utfordringer. Målet om god vannkvalitet i henhold til vannforskriften er med på å innfri lokale brukermål og brukerinteresser (bading, fiske og jordvanning) og ivaretar naturmiljøet for befolkningens bruk til rekreasjon. 2. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Gjennomføring av planlagte tiltak og oppfølging av målsetninger og utredninger får økonomiske konsekvenser slik den enkelte kommune har angitt i handlingsplanen. Det følger også av planen behov for å avsette tilstrekkelig med administrative ressurser til oppfølging av arbeidet. Enkelte sektormyndigheter har spilt inn tiltak og skal følge opp dette ved egne virkemidler. Generelt sett må staten må bidra mer inn i arbeidet når det gjelder økonomiske virkemidler. 3. Konklusjon med begrunnelse Det vises til vedtak i styringsgruppa for vannområde Leira Nitelva om politisk behandling av handlingsplan for Leira samt å legge tiltaksanalyse for Leiravassdraget (kortversjon) til grunn som vedlegg. Vedlagte handlingsplan for Leira er summen av bidragene fra de enkelte kommunene i Leira med planlagte tiltak for Det er også spilt inn planer for tiltaksgjennomføring fra enkelte sektormyndigheter. Styringsgruppa for Vannområde Leira - Nitelva anbefaler at kommunene i Leira slutter seg til felles saksfremlegg og tar handlingsplan med tilhørende vedlegg, tiltaksanalyse for Leira- kortversjon, opp til politisk behandling. Side 45

46 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Handlingsplan Vannområde Leira 2011 Tiltaksanalyse for Leiravassdraget (kortversjon) Øvrige dokument: Høring: Vesentlige spørsmål for vannforvaltningen Vannregion Glomma - Oppgaver og roller vannregionmyndighet og fylkeskommuner Vannregionutvalget i Glomma/Indre Oslofjord - innkalling til møte 24. august 2010 Sakspapirer VRU Glomma 24. august 2010 Høringsuttalelser til Utkast til forvaltningsplan for Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Møte i Vannregionutvalget - Vannregion Glomma/Indre Oslofjord 26/8 - sakspapirer Oversendelse av utkast til Forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord (1 av 2) Oversendelse av utkast til Forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord (2av 2) Særutskrift av vedtaket ang opprettelse av prosjektleder + forslag Vannforvaltning - Referat fra møtet i Vannregionutvalget 8 april Vannområde Leira - Nitelva. Forslag til organisering av arbeidet knyttet til Vannforvaltningsforskriften Helhetlig vannforvaltning - møte i Vannregionutvalget og referansegruppa Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Helhetlig vannforvaltning - Offentlig høring av utkast til Forvaltningsplan for Glomma/Indre Oslofjord Planprogram vannregion Glomma - Høring Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Vannområde Leira/Nitelva v/prosjektleder Tone Aasberg, Skedsmo kommune Side 46

47 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/ MØTEBOK Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 30/11 Kommunestyret Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION GLOMMA Lovhjemmel: Vannforskriften Rådmannens innstilling: Lunner kommune slutter seg til felles høringsuttalelse fra Vannområde Leira-Nitelva som oppsummeres som følger: Gjennomføringen av arbeidet med vannforvaltningen er i all hovedsak godt beskrevet Kommunenes rolle må tydeliggjøres bedre i forslaget til planprogram. Det er positivt at en legger opp til bedre innarbeiding av effekter av forventede klimaendringer i kommende planprosess, både når det gjelder risikovurdering, og utforming og prioritering av miljøtiltak. Frister for rapportering og handlingsplan må samordnes bedre med de fristene kommunene allerede har å forholde seg til og når tallgrunnlaget er tilgjengelig. Vannområdet savner et eget kapittel om manglende virkemidler og en synliggjøring av målkonflikter. Vannområde Leira - Nitelva vil presisere at for at gjennomføring og måloppnåelse skal kunne skje er Vannområdet direkte avhengig av at det fra sektorenes side settes av tilstrekkelige ressurser til arbeidet, ikke bare i form av midler men også i form av tilstrekkelig arbeidskraft. Det er per dags dato stilt for lite statlige midler til disposisjon og disse står ikke i forhold til utfordringene og ambisjonsnivået en legger opp til med implementering av Vanndirektivet. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

48 Sammendrag: Forslag til planprogram for Forvaltningsplan for vannregion Glomma er lagt ut på høring med høringsfrist I Lunner kommune er det vassdragene som drenerer mot øst til Leira og vassdragene som drenerer mot sør til Nitelva og til Bekkelagsbassenget som tilhører vannregion Glomma. Det er utarbeidet en felles høringsuttalelse fra vannområde Leira-Nitelva og det foreslås at Lunner kommune slutter seg til denne. Gjennomføringen av arbeidet med vannforvaltningen er i all hovedsak godt beskrevet i planprogrammet, men kommunenes rolle må tydeliggjøres bedre i forslaget til planprogram. Frister for rapportering og handlingsplaner bør samordnes med fristene kommunene allerede har å forholde seg til og når tallgrunnlaget er ferdig. Det er viktig at det avsettes nok statlige midler og tilstrekkelig med ressurser i alle ledd til oppfølging av arbeidet dersom ambisjonsnivået en legger opp til med implementeringen av Vanndirektivet skal kunne innfris. Saksutredning: FAKTA: I Lunner omfatter Leiravassdraget bl.a Grøa, Skjelbreia, Skjerva, Aklangen, Avalsjøen, Leirsjøen og Leira. Leiravassdraget inngår i vannregion Glomma. Myllavassdraget, Harestuvannet, Sveselva m.m som drenerer videre til Nitelva inngår også i vannregion Glomma. De resterende vassdrag sørvest i kommunen drenerer gjennom Nordmarka og tilhører Bekkelagsbassenget vannområde som også er en del av vannregion Glomma. I følge Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) skal det utarbeides en forvaltningsplan for vannregionen i Formålet med vannforskriften er å forbedre og bevare et godt vannmiljø og forhindre at vi for framtida forringer våre vannressurser. Forvaltningen av vannressursene skal skje helhetlig og økosystembasert. Målet er å oppnå god økologisk status eller godt økologisk potensial innen I arbeidet med vannforvaltningen skal en samarbeide på tvers av kommune- og fylkesgrenser og arbeidet skal munne ut i en sektorovergripende forvaltningsplan for vannregionen med et tilhørende tiltaksprogram. Planen skal angi miljøtilstand, vesentlige belastninger, overvåkingsprogram, miljømål for vannforekomstene og miljøtiltak for å nå målene. Forvaltningsplanen skal være en plan som er basert på kunnskap og forankret i sterkt lokalt engasjement. Planprogrammet som nå er lagt ut på høring med høringsfrist 22. juni 2011 er en plan for planarbeidet, dvs at det beskriver hvordan planarbeidet legges opp og hvilke tema planen skal omfatte. Forvaltningsplanen vedtas som regional plan i henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 og planen skal legges fram for Kongen i statsråd ved kongelig resolusjon. Planarbeidet berører både lokale, regionale og statlige myndigheters virkeområder. Planen gjelder for en seksårsperiode og tiltakene skal Side 48

49 være operative innen tre år etter at forvaltningsplanen er godkjent. Forvaltningsplanen skal rulleres hvert 6. år. Forvaltningsplanen skal følges opp ved årlige handlingsprogrammer i henhold til PBL 8-1. Bilde: Forvaltningsplanens gjennomføringsmodell Prinsippet om at forurenser betaler vil bli klargjort i forvaltningsplanen. Sektorer og/ eller næringer som belaster vannmiljøet er ansvarlig for overvåking av vannmiljøet, samt for gjennomføring av tiltak. Planarbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplanen må i størst mulig grad samordnes med andre regionale planer. Kommunene må i tilstrekkelig grad integrere sin vannområdeplanlegging i sin øvrige planlegging. Organisering: Lokalt styres vannforvaltningsarbeidet av styringsgruppe bestående av ordførerne i de involverte kommuner i Vannområde Leira-Nitelva. Det er ansatt prosjektleder i full stilling som driver det daglige arbeidet i vannområdet. Vannregionmyndighet for vannregion Glomma er Østfold fylkeskommune. Planprogrammets innhold: Planprogrammet beskriver planområdet, formålet med planarbeidet og organisering av arbeidet. Videre beskrives arbeidsprogram og fremdriftsplan, opplegg for medvirkning og informasjon og en opplisting av tema i planarbeidet. Det er satt opp en oversikt over tidsfrister i planarbeidet på s 21 i planprogrammet. Utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram skal utarbeides i perioden 2012 til og med I 2015 skal planen godkjennes ved vedtak i fylkesting og sentral godkjenning innen utgangen av året. Det er mange sektorer som har ansvar i forbindelse med planarbeidet og gjennomføringen av tiltak. I kap 4.1 er det satt opp en oversikt over de ulike sektormyndigheters ansvar og oppgaver i forhold til beslutnings- og kunnskapsgrunnlaget. Side 49

50 Kapittel 6 tar for seg tema i planarbeidet som er: Miljøtilstand Miljømål Tiltak Overvåking og regional overvåkingsplan Beskrive beskyttede områder Utpeke sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Effekter av forventede klimaendringer Kostnadsdekking for vanntjenester Økonomiske og administrative konsekvenser I høringsbrevet bes det spesielt om innspill på følgende: 1. Er det tydelig hvordan arbeidet med vannforvaltningen skal gjennomføres? 2. Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? 3. Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? 4. Er det andre metoder for involvering/ medvirkning som kan benyttes? 5. Er høringspartenes interesser og behov tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet? VURDERING/DRØFTING: Vannområde Leira-Nitelva har utformet følgende vurdering og høringsuttalelse til planprogrammet: Vannområde Leira Nitelva har følgende kommentarer og innspill til forslaget til planprogram for vannregion Glomma. Det er i første omgang bedt om innspill til følgende tema: Innspill til spesielt forespurte temaer: Om gjennomføringen av arbeidet med vannforvaltningen er tydelig beskrevet Om planprogrammet dekker temaene som bør behandles i forvaltningsplanen Om deltagelsen i arbeidet er tydelig og hvordan man kan finne informasjon Om det er andre metoder for involvering/medvirkning som bør benyttes Om høringspartenes interesser og behov er tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet Vannområde Leira Nitelva stiller seg positiv til arbeidet som er gjort med forslaget til planprogram. Gjennomføringen av arbeidet med vannforvaltingen er i all hovedsak godt beskrevet og peker også på utfordringer i arbeidet. Temaene i planprogrammet dekker stort sett de temaene som bør behandles i forvaltningsplanen, men Vannområdet savner et eget kapittel om manglende virkemidler og noe mer om konsekvensutredninger og synliggjøring av målkonflikter. Det savnes også en beskrivelse av håndtering av grunnvann. Side 50

51 Når det gjelder deltagelsen og medvirkningen i arbeidet spørres det om andre metoder til medvirkning enn de som er beskrevet i forslaget til planprogram. Vannområde Leira Nitelva mener at det vil det være naturlig at de sektorene som gjør et miljørettet arbeid vil kunne synliggjøre arbeidet gjennom sine egne kanaler og nettsteder. Det er viktig at høringspartnerens interesser og behov blir ivaretatt. Det legges opp til dette ved en 6 måneder høringsfrist i henhold til vannforskriften. Dersom høringsinnspillene skal kunne tas til følge er det likevel en fordel at innspillene kommer i god tid forut for dette og Vannområde Leira Nitelva mener det er fornuftig å sette en kortere frist for innarbeiding slik det er gjort i høringsbrevet. Det er også positivt for medvirkningen at relevante dokumenter blir tilgjengeliggjort på et eget nettsted (Vannportalen). Noen presiseringer til forslaget til planprogram: Et Vannområde er i forslaget til planprogram definert som en avgrenset del av vannregionen bestående av et enkelt vassdrag eller deler av et større vassdrag. For Vannområde Leira Nitelva er denne definisjonen ikke dekkende da Vannområdet består av to vassdrag som sammen munner ut i Øyeren. Disse vassdragene tilhører to forskjellige planperioder. I tabell 1.1 er det listet opp kommunene i de ulike vannområdene. Jevnaker er med i tabellen for Vannområde Leira - Nitelva, men har til nå ikke vært regnet som og involvert i arbeidet i Vannområdet. Ved nærmere undersøkelser har en sett at kommunen har avrenning til Vannområdet og kommunen vil bli forespurt om deltagelse fremover. I tabell 1.1 er det beskrevet at Vannområde Leira- Nitelva renner gjennom fylkene Akershus og Oppland. Vannområdet innebefatter i tillegg også Oslo. Kapittel1.3 Oppfølging av godkjent forvaltningsplan: Det er i forslaget til planprogram beskrevet at de foreslåtte tiltakene skal følges opp gjennom sektorbeslutninger og iverksettes av ansvarlige myndigheter. I forslaget står det at Vannområdeutvalgene har ansvaret for å prioritere tiltak som skal gjennomføres i samarbeid med sektormyndigheter og kommuner. Vannområde Leira - Nitelva vil presisere at for at gjennomføring og måloppnåelse skal kunne skje er Vannområdet direkte avhengig av at det fra sektorenes side settes av tilstrekkelige ressurser til arbeidet, ikke bare i form av midler men også i form av tilstrekkelig arbeidskraft. Kapittel 1.4 Årsrapportering: Fristene for innlevering av rapportering og handlingsplaner bør samordnes med fristene kommunene allerede har å forholde seg til og når tallgrunnlaget er ferdig. De tidligere fristene var ikke samstemt med dette, men har etter innspill fra prosjektlederforumet for Vannområdene blitt justert og er nå i samsvar med øvrig rapportering. Side 51

52 Kapittel 2.4 Forholdet til annen planlegging og virksomheter Kommunene Virkemidler i landbruket og kommunenes rolle: Under kommunene er det beskrevet at de styrer en vesentlig del av virkemidlene i landbruket. Vannområde Leira Nitelva vil bemerke at det er Fylkesmennenes landbruksavdelinger som styrer de aller fleste virkemidlene. Dette gjelder både tilskuddsordninger og regionale jordarbeidingsforskrifter. Kommunene er i større grad en forvalter av virkemidlene etter retningslinjer utarbeidet av Fylkesmannen. Kapittel Vannområdeutvalgets oppgaver Utarbeidelse og gjennomføring av overvåkningsprogram er listet opp under Vannområdets oppgaver. I forbindelse med Vannområdets arbeid med vanndirektivet har Fylkesmannen en overordnet rolle i kvalitetssikring av det faglige grunnlaget. Det er dermed naturlig at Fylkesmannen har en sentral plass når det gjelder utformingen og gjennomføringen av et tilfredsstillende overvåkningsprogram. Overvåkningen er nå hovedsakelig finansiert av kommunene selv og staten bør kunne bidra i større grad med midler fremover til gjennomføringen av denne. Metodikken må også ferdigstilles, blant annet når det gjelder fisk. Kapittel 3.4 Finansiering av planarbeidet: Gjennomføringen av vannforskriften skal skje innenfor det eksisterende økonomiske og juridiske handlingsrommet. Det er per dags dato stilt for lite statlige midler til disposisjon og disse står ikke i forhold til utfordringene og ambisjonsnivået en legger opp til med implementeringen av Vanndirektivet. Dersom en ønsker en god prosses og resultat i arbeidet må tilstrekkelig med midler og ressurser stilles til disposisjon. Det er beskrevet at de statlige midlene som avsettes til vannforvaltningsarbeidet vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og derfor ikke kan bli noe annet enn et supplement til egne midler. Det at det er uavklart hvilke ressurser staten vil stille til disposisjon gjør det vanskelig med en langsiktig planlegging av arbeidet. Det er i forslaget til planprogram ikke presisert hva en mener med egne midler, men kommunene finansierer allerede mye av arbeidet. Fylkesmannen og Fylkeskommunen bevilger også midler til arbeidet etter søknad, men midlene er begrensede. Kapittel 4. Arbeidsprogram og fremdriftsplan: Figur 5 viser tidsplan for planprosess og utarbeidelse av beslutningsgrunnlaget. Når det gjelder karakterisering og klassifisering er arbeidet ikke påbegynt i 2010 og dermed ikke i samsvar med tidsplanen. Arbeidet med karakterisering starter opp i Under fremdriftsplan for vannområdene er det i forslaget lagt opp til en endelig oversikt over beskyttede områder i innen utgangen av 2013 og ikke 2012 slik det er lagt opp til i Vannforskriften. Når det gjelder forslag til overvåkningsprogram er det lagt inn en tidsfrist i forslaget til planprogram. Denne tidsfristen synes noe kort siden karakterisering og klassifisering ennå ikke er påbegynt og at tidsfristen for et endelig overvåkningsprogram i henhold til Vannforskriften er Side 52

53 Kapittel Effekter av forventede klimaendringer Det er i forslaget til planprogram beskrevet at en vil vurdere effekter av forventede klimaendringer nærmere i kommende planprosess. Klimaeffekter er i liten grad tatt inn i vanndirektivsarbeidet til nå og det er positivt at en integrerer arbeidet med klimaspørsmål når en utformer og planlegger tiltak. Oppsummering av høringsinnspill: Gjennomføringen av arbeidet med vannforvaltningen er i all hovedsak godt beskrevet Kommunenes rolle må tydeliggjøres bedre i forslaget til planprogram. Det er positivt at en legger opp til bedre innarbeiding av effekter av forventede klimaendringer i kommende planprosess, både når det gjelder risikovurdering, og utforming og prioritering av miljøtiltak. Frister for rapportering, handlingsplan må samordnes med de fristene kommunene allerede har å forholde seg til og når tallgrunnlaget er tilgjengelig. Vannområdet savner et eget kapittel om manglende virkemidler og synliggjøring av målkonflikter. Vannområde Leira - Nitelva vil presisere at for at gjennomføring og måloppnåelse skal kunne skje er Vannområdet direkte avhengig av at det fra sektorenes side settes av tilstrekkelige ressurser til arbeidet, ikke bare i form av midler men også i form av tilstrekkelig arbeidskraft. Det er per dags dato stilt for lite statlige midler til disposisjon og disse står ikke i forhold til utfordringene og ambisjonsnivået en legger opp til med implementering av Vanndirektivet. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune slutter seg til felles høringsuttalelse fra Vannområde Leira-Nitelva. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til planprogram for Forvaltningsplan for vannregion Glomma Øvrige dokument: Høring: Vesentlige spørsmål for vannforvaltningen Vannregion Glomma - Oppgaver og roller vannregionmyndighet og fylkeskommuner Vannregionutvalget i Glomma/Indre Oslofjord - innkalling til møte 24. august 2010 Sakspapirer VRU Glomma 24. august 2010 Høringsuttalelser til Utkast til forvaltningsplan for Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Møte i Vannregionutvalget - Vannregion Glomma/Indre Oslofjord 26/8 - sakspapirer Oversendelse av utkast til Forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord (1 av 2) Side 53

54 Oversendelse av utkast til Forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord (2av 2) Særutskrift av vedtaket ang opprettelse av prosjektleder + forslag Vannforvaltning - Referat fra møtet i Vannregionutvalget 8 april Vannområde Leira - Nitelva. Forslag til organisering av arbeidet knyttet til Vannforvaltningsforskriften Helhetlig vannforvaltning - møte i Vannregionutvalget og referansegruppa Vannregion Glomma/Indre Oslofjord Helhetlig vannforvaltning - Offentlig høring av utkast til Forvaltningsplan for Glomma/Indre Oslofjord Planprogram vannregion Glomma - Høring Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Østfold fylkeskommune, Pb 220, 1702 Sarpsborg, e-post: ostfoldfk.no Oppland fylkeskommune, e-post: Side 54

55 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 31/11 Kommunestyret Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN Lovhjemmel: Vannforskriften Rådmannens innstilling: Lunner kommune har følgende kommentarer og innspill til forslag til planprogram for vannregion Vest-Viken.: Innledningsvis vil vi si at planprogrammet er et dokument som gir et greit og oversiktlig bilde over de prosesser som er involvert i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsplan. I Tabell 1.1 er Vannområdet Randsfjorden definert bestående av kommunene : Sør-Fron, Gausdal, Øystre-Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre-Land, Lillehammer, Sør-Aurdal, Gjøvik, Søndre-Land, Vestre-Toten, Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike Vi vil påpeke at kommunene Sør-Fron, Lillehammer, Vestre-Toten og Ringerike så langt ikke vært involvert verken økonomisk eller faglig i arbeidet med vannområde Randsfjorden, siden de har kun marginale arealer innenfor Randsfjordens nedslagsfelt. Kap.3.3: Det at det er uavklart hvilke ressurser staten vil stille med, gjør det vanskelig med langsiktig planlegging av arbeidet i vannområdene. Det er beskrevet at de statlige midlene som avsettes til vannforvaltningen vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og derfor ikke kan bli noe annet enn supplement til egne midler. Det er ikke presisert hva en mener med egne midler. Kap.4.1.1: Vannområde Randsfjorden startet opp arbeidet i 2009 og har således ligget noe i forkant av framdriftsplanen beskrevet i planprogrammet. Vi har følgende bemerkninger: Fristen for forslag til overvåkningsprogram (pkt.6.4.2) og innspill til vesentlige spørsmål (pkt.6.4.1) er for vannområde satt til men pr.dato foreligger det ikke veiledningsmateriell for dette arbeidet. Vi har nå blitt orientert om at fristen for innspill til overvåkningsprogrammet er feil og at fristen blir i Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

56 Kap Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med vannforvaltningen og derfor synes avsnittet i tabell over deres ansvar og oppgaver noe snaut og bør bli bedre tydeliggjort. Hvem som har ansvar for overvåkning og tiltak fra de ulike belastningskildene må avklares bedre, spesielt gjelder dette belastningene fra landbruk. Kap. 6 Det er viktig at forvaltningsplanene blir realistiske og gjennomførbare. Dette betyr at tiltaksanalysene i større grad enn under 1.planperiode må inneholde oversikt over de økonomiske konsekvensene for de ansvarlige myndigheter. Side 56

57 Sammendrag: Forslag til planprogram for Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken er lagt ut på høring med høringsfrist I Lunner kommune er det de vassdragene som drenerer vestover til Randsfjorden som tilhører dette vannområdet. Planprogrammet framstår som ryddig og det gir en grei oversikt over planarbeidet og innhold i forvaltningsplanen. Det er enkelte faktorer som er uavklart, f.eks i forhold til statlige bevilgninger til arbeidet og så lenge dette er uavklart er det vanskelig å planlegge langsiktig på lokalt nivå. Ansvarsfordeling i forhold til de ulike belastningskilder er heller ikke avklart. Saksutredning: FAKTA: Vigga med sidebekker og vassdragene i Vestre Lunner drenerer til Randsfjorden og inngår i Vannområde Randsfjorden som igjen inngår i Vannregion Vest-Viken. I følge Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) skal det utarbeides en forvaltningsplan for vannregionen i Formålet med vannforskriften er å forbedre og bevare et godt vannmiljø og forhindre at vi for framtida forringer våre vannressurser. Forvaltningen av vannressursene skal skje helhetlig og økosystembasert. Målet er å oppnå god økologisk status eller godt økologisk potensial innen I arbeidet med vannforvaltningen skal en samarbeide på tvers av kommune- og fylkesgrenser og arbeidet skal munne ut i en sektorovergripende forvaltningsplan for vannregionen med et tilhørende tiltaksprogram. Planen skal angi miljøtilstand, vesentlige belastninger, overvåkingsprogram, miljømål for vannforekomstene og miljøtiltak for å nå målene. Forvaltningsplanen skal være en plan som er basert på kunnskap og forankret i sterkt lokalt engasjement. Planprogrammet som nå er lagt ut på høring med høringsfrist 31. mai 2011 er en plan for planarbeidet, dvs at det beskriver hvordan planarbeidet legges opp og hvilke tema planen skal omfatte. Forvaltningsplanen vedtas som regional plan i henhold til Plan- og bygningsloven 8-4 og planen skal legges fram for Kongen i statsråd ved kongelig resolusjon. Planarbeidet berører både lokale, regionale og statlige myndigheters virkeområder. Planen gjelder for en seksårsperiode og tiltakene skal være operative innen tre år etter at forvaltningsplanen er godkjent. Forvaltningsplanen skal rulleres hvert 6. år. Forvaltningsplanen skal følges opp ved årlige handlingsprogrammer i henhold til PBL 8-1. Side 57

58 Bilde: Forvaltningsplanens gjennomføringsmodell Prinsippet om at forurenser betaler vil bli klargjort i forvaltningsplanen. Sektorer og/ eller næringer som belaster vannmiljøet er ansvarlig for overvåking av vannmiljøet, samt for gjennomføring av tiltak. Planarbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplanen må i størst mulig grad samordnes med andre regionale planer. Kommunene må i tilstrekkelig grad integrere sin vannområdeplanlegging i sin øvrige planlegging. Organisering: Lokalt styres vannforvaltningsarbeidet av styringsgruppe bestående av bl.a rådmennene i de involverte kommuner i Vannområde Randsfjorden. Det er ansatt prosjektleder i 50% stilling som driver det daglige arbeidet i vannområdet. Vannregionmyndighet for vannregion Vest-Viken er Buskerud fylkeskommune. Planprogrammets innhold: Planprogrammet beskriver planområdet, formålet med planarbeidet og organisering av arbeidet. Videre beskrives arbeidsprogram og fremdriftsplan, opplegg for medvirkning og informasjon og en opplisting av tema i planarbeidet. Det er satt opp en oversikt over tidsfrister i planarbeidet fra s 18 og utover i planprogrammet. Utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram skal utarbeides i perioden 2012 til og med I 2015 skal planen godkjennes ved vedtak i fylkesting og sentral godkjenning innen utgangen av året. Det er mange sektorer som har ansvar i forbindelse med planarbeidet og gjennomføringen av tiltak. I kap er det satt opp en oversikt over de ulike sektormyndigheters ansvar og oppgaver. Kapittel 6 tar for seg tema i planarbeidet som er: Miljøtilstand karakterisering, risikovurdering og økonomisk analyse Miljømål Tiltaksanalyser og tiltaksprogram målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å opprettholde miljømålene. Vesentlige spørsmål i vannregionen Side 58

59 Overvåking og regional overvåkingsplan Beskyttede områder Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Effekten av forventede klimaendringer Kostnadsdekking for vanntjenester Økonomiske og administrative konsekvenser av planen og tiltaksprogram I høringsbrevet bes det spesielt om innspill på følgende: 1. Er det tydelig hvordan arbeidet med vannforvaltningen skal gjennomføres? 2. Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? 3. Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? 4. Er det andre metoder for involvering/ medvirkning som kan benyttes? 5. Er høringspartenes interesser og behov tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet? VURDERING/DRØFTING: Planprogrammet er oversiktelig og det gir et relativt klart bilde av planprosessen og involverte parter og oppgaver. Deler av Vannområde Randsfjorden, Vannområde Hadeland, var med i første planperiode og vi har således noen erfaringer fra den runden. Vi opplevde at det var en del ting som var uavklart i første planperiode og det synes som om noe av dette fortsatt er uavklart. Bl.a står det i planprogrammet at det er uavklart hvilke ressurser Staten vil avsette til arbeidet og hva de vil være med å finansiere. Dette forholdet gjør at det blir vanskelig for vannområdene å planlegge langsiktig. Det vises til at de statlige midlene som avsettes til vannforvaltning vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og derfor ikke kan bli noe annet enn et supplement til egne midler. Planprogrammet lister opp hvilke tema som skal tas opp i forvaltningsplanen og vi mener dette er dekkende. Når det gjelder informasjon og medvirkning, så mener vi det er tydelig hvor en kan få ta i informasjon og hvordan en kan delta. Utfordringen blir her å få synliggjort viktigheten av arbeidet på lokalt nivå, f.eks gjennom lokalpressen. Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med vannforvaltningen og avsnittet i tabell over ansvar og oppgaver synes noe snau og det bør tydeliggjøres mer der. Kommunene må regne med å avsette mye ressurser både økonomisk og personalmessig i forhold til arbeidet framover. I tillegg er det fortsatt uavklart hvilke sektorer som har ansvar for overvåking og tiltak fra de ulike belastningskildene. Dette forholdet gjør det vanskelig å ta tak i utfordringene på lokalt nivå. Spesielt er landbrukets rolle uavklart. Utfra erfaringer fra første planperiode mener vi det er viktig at forvaltningsplanen blir realistisk og gjennomførbar og dette betyr at tiltaksanalysene i større grad må inneholde oversikt over de økonomiske konsekvenser for de ansvarlige sektorer. Side 59

60 Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune har følgende kommentarer og innspill til forslag til planprogram for vannregion Vest-Viken.: Innledningsvis vil vi si at planprogrammet er et dokument som gir et greit og oversiktlig bilde over de prosesser som er involvert i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsplan. I Tabell 1.1 er Vannområdet Randsfjorden definert bestående av kommunene : Sør-Fron, Gausdal, Øystre-Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre-Land, Lillehammer, Sør-Aurdal, Gjøvik, Søndre-Land, Vestre-Toten, Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike Vi vil påpeke at kommunene Sør-Fron, Lillehammer, Vestre-Toten og Ringerike så langt ikke vært involvert verken økonomisk eller faglig i arbeidet med vannområde Randsfjorden, siden de har kun marginale arealer innenfor Randsfjordens nedslagsfelt. Kap.3.3: Det at det er uavklart hvilke ressurser staten vil stille med, gjør det vanskelig med langsiktig planlegging av arbeidet i vannområdene. Det er beskrevet at de statlige midlene som avsettes til vannforvaltningen vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og derfor ikke kan bli noe annet enn supplement til egne midler. Det er ikke presisert hva en mener med egne midler. Kap.4.1.1: Vannområde Randsfjorden startet opp arbeidet i 2009 og har således ligget noe i forkant av framdriftsplanen beskrevet i planprogrammet. Vi har følgende bemerkninger: Fristen for forslag til overvåkningsprogram (pkt.6.4.2) og innspill til vesentlige spørsmål (pkt.6.4.1) er for vannområde satt til men pr.dato foreligger det ikke veiledningsmateriell for dette arbeidet. Vi har nå blitt orientert om at fristen for innspill til overvåkningsprogrammet er feil og at fristen blir i Kap Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med vannforvaltningen og derfor synes avsnittet i tabell over deres ansvar og oppgaver noe snaut og bør bli bedre tydeliggjort. Hvem som har ansvar for overvåkning og tiltak fra de ulike belastningskildene må avklares bedre, spesielt gjelder dette belastningene fra landbruk. Kap. 6 Det er viktig at forvaltningsplanene blir realistiske og gjennomførbare. Dette betyr at tiltaksanalysene i større grad enn under 1.planperiode må inneholde oversikt over de økonomiske konsekvensene for de ansvarlige myndigheter. Side 60

61 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til planprogram forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Buskerud fylkeskommune, Pb 3563, 3007 DRAMMEN Side 61

62 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/481-3 MØTEBOK Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 32/11 Kommunestyret Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent FLYBASERT PRØVETAKING AV INNSJØER - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK 6 Lovhjemmel: Lov om motorferdsel i utmark Rådmannens innstilling: Lunner kommune innvilger, med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark 6, søknad om dispensasjon fra Universitetet i Oslo, Biologisk institutt, for å lande med sjøfly på Myllavannet. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Landing skal skje en dag i månedskiftet juli/august 2011 i et tidsrom på ca èn time. Det må foreligge tillatelse fra grunneier før landing kan foretas. Lunner kommune varsles seinest ei uke før undersøkelsen skal finne sted sånn at kommunen har muligheter til å legge ut informasjon om dette på hjemmesida. Lunner kommune ønsker å bli informert om resultatene fra undersøkelsen. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen ihht Lov om motorferdsel i utmark, jmf Forvaltningslovens kap IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

63 Sammendrag: I forbindelse med en undersøkelse av regionale forskjeller i artsmangfold, søker Universitetet i Oslo, biologisk institutt, om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark for å kunne lande med sjøfly i et tidsrom på ca 1 time en dag i månedskiftet juli/august Hvis særlige grunner foreligger, kan kommunen gi dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark. Dette tilfellet er det vurdert til å være av såpass spesiell art at å gi dispensasjon i dette tilfellet ikke vil skape en uheldig presedens. Saksutredning: FAKTA: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt, skal under Miljø2015-programmet studere biologisk mangfold i innsjøer i Norge og Sverige. Formålet med prosjektet er bl.a å undersøke regionale forskjeller i artsmangfold og hvorvidt slike forskjeller kan ha betydning for innsjøers sårbarhet i forhold til trusselfaktorer som overgjødsling, klimaendringer og invaderende arter. I Lunner kommune er Mylla valgt ut som lokalitet for prøvetaking. For å gjennomføre nevnte undersøkelse skal de ta prøver fra fly og de har behov for å lande med sjøfly på Mylla i månedskiftet juli/august Selve prøvetakingen, som er beregnet til å ta under èn time, vil foregå ved at de lander midt ute på innsjøen og tar vannprøver og målinger direkte fra flyet ved hjelp av forskjellige sonder. Det er Lov om motorferdsel i utmark som regulerer landing med motordrevet luftfartøy på vassdrag. I lovens 2 står følgende: Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.....med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Videre heter det i 3 at: I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. Ferdsel med motordrevet luftfartøy er med hjemmel i loven tillatt på innsjøer som er 2 km 2 eller større. Mylla er i seg selv mindre enn 2 km 2 og legger en til Beltern og Kalrasen (farbart vassdrag) er summen av innsjøarealet fortsatt mindre enn 2 km 2 (ca 1,8 km 2 ). Søknad om å få lande med sjøfly her blir derfor å behandle som en dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark 6. Kommunen kan i følge 6 gi tillatelse til bruk av motorfartøy hvis særlige grunner foreligger. Myndigheten etter 6 kan ikke delegeres til kommunal tjenestemann og saken behandles derfor i kommunestyret. Side 63

64 VURDERING/DRØFTING: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt, beskriver i søknaden et interessant prosjekt som vil bidra til å øke kunnskapen om vannforekomster på tvers av landegrenser. Landing med sjøfly vil være i et begrenset tidsrom på under èn time en sommerdag og det er lite trolig at dette vil føre til de store forstyrrelser og ulemper i Myllaområdet. Det er en del beitedyr spredt i området omkring Mylla på denne tida. Dyresamling er ikke startet opp og det er derfor lite trolig at det vil være større mengder med beitedyr som sau og storfe på beitemarkene i nærheten av Mylla som vil forstyrres nevneverdig av at et fly lander og starter på vannet. Opplegget som skisseres er såpass unikt at det er lite trolig at å gi tillatelse i dette tilfellet vil skape en uheldig presedens. Det går ikke fram av søknaden om grunneier er forespurt om tillatelse i denne sammenhengen. En tillatelse er på vilkår av at grunneier gir tillatelse. Største grunneier av Myllavannet er Jevnaker almenning (sørside av vannet), Lunner almenning og på nordsiden er det flere mindre grunneiere, hvor flere av disse har beitedyr. De nevnte grunneiere varsles ved at kommunen sender vedtaket fra kommunestyret med et følgebrev om at det vil annonseres på hjemmesida når prøvetaking finner sted. Grunneierne har da muligheter til å komme med tilbakemeldinger til kommunen eller søker. Øvrige grunneiere omkring Mylla varsles via informasjon på kommunens hjemmesider og evt oppslag. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune innvilger, med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark 6, søknad om dispensasjon fra Universitetet i Oslo, Biologisk institutt, for å lande med sjøfly på Myllavannet. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Landing skal skje en dag i månedskiftet juli/august 2011 i et tidsrom på ca èn time. Det må foreligge tillatelse fra grunneier før landing kan foretas. Lunner kommune varsles seinest ei uke før undersøkelsen skal finne sted sånn at kommunen har muligheter til å legge ut informasjon om dette på hjemmesida. Lunner kommune ønsker å bli informert om resultatene fra undersøkelsen. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen ihht Lov om motorferdsel i utmark, jmf Forvaltningslovens kap IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. DOKUMENT I SAKEN: Side 64

65 Vedlagt: Søknad om tillatelse til flybasert prøvetaking av innsjøer Øvrige dokument: Foreløpig svar på søknad om tillatelse til flybasert prøvetaking av innsjøer Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Universitetet i Oslo, biologisk insitutt v/tom Andersen, Pb 1066 Blindern, 0316 OSLO Jevnaker kommune, Jevnaker almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA Lunner almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA Kjell Erik Skau, Vollavegen 484, 2740 ROA Steinar Mylsbråten, Myllavegen 550, 2742 GRUA Side 65

66 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 33/11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /09 Utviklingsutvalget /08 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger KLAGE PÅ VEDTAK - DETALJREGULERINGSPLAN FOR VOLDSTADSLETTA PLAN-ID Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap.vi. Klageadgang: Hvis Kommunestyret omgjør tidligere vedtak, kan det nye vedtaket påklages. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar klagen fra Egil Waaia til følge og omgjør sitt vedtak i sak 13/11 av på følgende punkter. 1. Bestemmelsens pkt. 3.3, 2. avsnitt endres slik at horisontaldelte etasjeskiller og felles inngangsparti blir en del av betegnelsen konsentrert småhusbebyggelse i tråd med Miljøverndepartementets definisjon i Planjuss nr1/2002 og veilederen Grad av utnytting. 2. Plankartet endres ved at o_sl2 anlegges mellom tomtene 3 og 4. Kommunestyrets vedtak kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre - 3 uker fra underretning om vedtak, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningslovens kap. VI. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen ROA Nettadresse:

67 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i møte reguleringsplan for Voldstadsletta med vesentlige endringer i bestemmelsene, endringer som medfører omfattende begrensning i type hus som kan oppføres. Vedtaket er påklaget av tiltakshaver Egil Waaia. Klagen skal nå behandles. Rådmannen foreslår å ta klagen til følge. 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Reguleringsplan for Voldstadsletta omfatter tomter til frittliggende småhusbebyggelse (eneboliger og tomannsboliger) og konsentrert småhusbebyggelse. Kommunestyret vedtok ved stadfestelse av planen i møtet (2. gangs merknadsbehandling) å endre reguleringsbestemmelsene slik at konsentrert småhusbebyggelse kun skal defineres ved at byggene skal ha vertikaldelte skiller og separate inngangspartier og ikke kan omfatte boliger med horisontaldelte etasjeskiller og felles inngangsparti. Egil Waaia har i brev datert klaget på kommunestyrets vedtak vedr. å nekte horisontale skiller mellom leiligheter og felles inngang. Klagen omfatter også en anmodning om mulighet for fleksibilitet når det gjelder plassering av skiløypetrase ut i Mutta-området. 1.2 Planstatus og saksgang Det ble varslet planoppstart i oktober 2007 og i august 2010 (utvidelse). 1. gangs offentlig ettersyn ble gjennomført i oktober 2010 og 2. gangs offentlig ettersyn ble gjennomført jan/februar Kommunestyret vedtok vesentlige endringer i bestemmelsene i forbindelse med stadfestelse av planen i møtet Kommunestyrets vedtak i sak 13/11 i møtet er påklaget av tiltakshaver. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger en skriftlig klage på kommunestyrets vedtak i sak 13/11 av fra tiltakshaver Egil Waaia. Waaia er part i saken og har klagerett etter forvaltningsloven. Klagen har kommet inn i rett tid dvs. innenfor 3 ukers fristen. 2.2 Innholdet i klagen Klagen er i sin helhet tatt inn i saken, og følger nedenfor. Side 67

68 Side 68

69 Side 69

70 2.3 Kommunens vurdering av klagen Tiltakshavers klage på kommunestyrets vedtak i sak 13/11 går ut på: 1. at muligheten for horisontaldelte boliger med felles inngangsparti ikke tillates 2. at skiløypetraseen legges mellom boligtomt 2 og 3. Vedr. klagen på at horisontaldelte boliger med felles inngangsparti ikke tillates. Tiltakshavers hensikt med reguleringsplan for Voldstadsletta er konsentrert småhusbebyggelse i feltene B2 og B3 på det flateste partiet ut mot Sveavegen og frittliggende småhusbebyggelse vest i området. Innenfor betegnelsen konsentrert småhusbebyggelse, er det i bestemmelsene lagt til rette for oppføring av horisontaldelte flermannsboliger. Dette vises både gjennom grad av utnytting (%-BYA=35) og med bestemmelsen om maksimal mønehøyde/maksimal gesimshøyde på 9 meter. Felles inngangsparti følger naturlig når det velges horisontaldelte boliger. Denne type bebyggelse ligger innenfor Miljøverndepartementets definisjon av konsentrert småhusbebyggelse (Planjuss nr. 1/2002 og veilederen Grad av utnytting ) som defineres slik: Med konsentrert småhusbebyggelse forstås småhus, sammenbygd i kjeder eller rekker, og med etasjehøyde på ikke over 2 etasjer. Side 70

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 10/1634-17 Arkivnr.: 212 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2010 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN FOR LUNNER OG GRAN STATUS I ARBEIDET MED FORPROSJEKTET

SAMHANDLINGSREFORMEN FOR LUNNER OG GRAN STATUS I ARBEIDET MED FORPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 10/2138-11 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Kommunalsjef, Frode Holst SAMHANDLINGSREFORMEN FOR LUNNER OG GRAN STATUS I ARBEIDET MED FORPROSJEKTET Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Statusrapporten

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter

MØTEINNKALLING. Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus F 2 (3.etg.) Tirsdag 20.04.2010 kl. 12.00 Se vedlagte saksliste

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets uttalelse

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets uttalelse LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Eldrerådet Kommunestyresalen 12.04.2011 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 7/11 Sak 8/11 Referater - eldreråd 2011 Årsmelding og regnskap 2010 - Eldrerådets

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 05.05.2011 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen

MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Til medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 14.05.2014 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer

REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER I 2012 MED RESTMIDLER FRA 2011

REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER I 2012 MED RESTMIDLER FRA 2011 Arkivsaksnr.: 12/922-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Mona Sørlie REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER I 2012 MED RESTMIDLER FRA 2011 Hjemmel: Kommuneloven 45 og 46 Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET MØTEDATO: 22.04.2010 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Ordfører Anders Larmerud BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 11/10 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Til sak 5/10:

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 10/1044-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 1 TERTIAL 2010 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/873-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 1 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/1922-11 Arkivnr.: 210 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2014 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens innstilling:

Detaljer

50% mindreforbruk tjenesteområde. 50% mindreforbruk tjenesteområde felles

50% mindreforbruk tjenesteområde. 50% mindreforbruk tjenesteområde felles Arkivsaksnr.: 15/2075 Lnr.: 6674/16 Ark.: 210 Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2015 Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl.10.00 Møtet settes Orienteringer ved ordfører Anders Larmerud bl.a. vedrørende bruk av eldremilliarden.

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl.10.00 Møtet settes Orienteringer ved ordfører Anders Larmerud bl.a. vedrørende bruk av eldremilliarden. Til medlemmer av Eldrerådet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte i Kommunestyresalen Tirsdag 01.02.2011 kl. 10.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl.10.00 Møtet settes

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Årsmelding for Lunner eldreråd 2010

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Årsmelding for Lunner eldreråd 2010 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Eldrerådet Kommunestyresalen 01.02.2011 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/11 Sak 2/11 Sak 3/11 Sak 4/11 Referater - eldreråd 01.02.11 Årsmelding for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 10/1963-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2010 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Kantinen er stengt, så ta med matpakke. Det serveres kaffe.

MØTEINNKALLING. NB! Kantinen er stengt, så ta med matpakke. Det serveres kaffe. Til medlemmer av Eldrerådet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Tirsdag 04.02.2014 kl. 10.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl.

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 27.09.2012 kl. 16.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE

ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE Arkivsaksnr.: 12/480-13 Arkivnr.: 614 A10 Saksbehandler: Eva Dahl. Fungerende kommunalsjef. ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE Rådmannens innstilling:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering om arbeidet med Regional plan for Hadeland v/edvin Straume

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering om arbeidet med Regional plan for Hadeland v/edvin Straume Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte i Kommunestyresalen Torsdag 17.02.2011 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Eldrerådet. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Eldrerådet. Med dette innkalles til møte på LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Eldrerådet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 06.02.2013 kl. 10.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET MØTEDATO: 16.08.2007 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Ordfører Harald N. Nessjøen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 42 46/07 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Ordførerens

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 07.01.2015 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR FORMANNSKAPET MØTEDATO: 21.04.2005 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Ordfører Harald N. Nessjøen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 18/05-27/05 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Tilleggsreferat

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202 BUDSJETTJUSTERING JUSTERING AV ØKONOMIPLAN -2017 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjett for skal justeres

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Holdes et ekstra eldrerådsmøte som ikke var satt opp i den opprinnelige møteplanen.

MØTEINNKALLING. NB! Holdes et ekstra eldrerådsmøte som ikke var satt opp i den opprinnelige møteplanen. Til medlemmer av Eldrerådet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Tirsdag 22.11.2011 kl. 10.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie, økonomikonsulent Kjersti Vatshelle Myhre, controller Maria Rosenberg. Budsjettjusteringer 1.

Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie, økonomikonsulent Kjersti Vatshelle Myhre, controller Maria Rosenberg. Budsjettjusteringer 1. Arkivsaksnr.: 14/878-18 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie, økonomikonsulent Kjersti Vatshelle Myhre, controller Maria Rosenberg Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Tirsdag 29.03.2016 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Eldrerådet Kommunestyresalen 22.05.2012 SAKER TIL BEHANDLING:

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Eldrerådet Kommunestyresalen 22.05.2012 SAKER TIL BEHANDLING: LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Eldrerådet Kommunestyresalen 22.05.2012 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 10/12 Sak 11/12 Sak 12/12 Sak 13/12 Referater - eldreråd 2012 Rusmiddelpolitisk

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I LØRENSKOG KOMMUNE Møtebok Tid Tirsdag 5. mai 2015, kl. 16.00 18.15 Sted Møterom 457, Lørenskog rådhus Tilstede Erik Bratlie, leder medlemmer Kari Bruun Jens Bruun Tilstede varamedlemmer Forfall Anita Vågsæter Andreas Halvorsen,

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Lunner kommune. Reform i Lunner. Mål og rammer

Lunner kommune. Reform i Lunner. Mål og rammer Lunner kommune Reform i Lunner Mål og rammer Innholdsfortegnelse 1 Organisering... 3 1.1 Prosjektansvarlig og øvrige roller... 3 2 Milepæler og milepælsplan... 3 3 Mandater... 4 3.1 Mandat for prosjekt

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Tirsdag 12. februar 2008 TID: Kl 10:00 STED: Møterom 3. etg. rådhuset De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Tilstedeværende medlemmer og møtende varamedlemmer bes å komme med eventuelle merknader innen 03.05.12. Godkjenning av møtebok fra møtet 15.03.

Tilstedeværende medlemmer og møtende varamedlemmer bes å komme med eventuelle merknader innen 03.05.12. Godkjenning av møtebok fra møtet 15.03. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Dato: 26.04.2012 kl 0900 1230 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Møtende varamedlemmer: Forfall: Fra administrasjonen: Protokollfører: Ole Dæhlen (V)

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Tema/orienteringer Idrettsrådet drøfting v/ Dag Nicolaisen Budsjettstatus v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen

Tema/orienteringer Idrettsrådet drøfting v/ Dag Nicolaisen Budsjettstatus v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 12.03.2015 kl 1000 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 15/00016 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Næringskomiteen. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Næringskomiteen. Med dette innkalles til møte på LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Næringskomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 07.03.2013 kl. 16.30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Trepartsorganet. Med dette innkalles til møte på LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Trepartsorganet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 25.04.2013 kl. 11:00-13:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter.

Detaljer