Endringer datert markert med grønt.

Transkript

1 Tilsvar til uttalelser i sammenheng med varsling 'TE_* i tt F: -S_ óg!!! om Privat forslag til detaljert ert regulering for eiendommer på Lovisenberg 3 som tilhører stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, P'LÉiL2E0 selt029 G.nr. 220/ B.nr samt m" ' ' en eiendom tilhørende Oslo Kommune (219/102) 102) Endringer datert markert med grønt. Uttalelser er vedlagt saken, se Vedlegg 8 eg4«1eel-l-egg l og Vedlegg Brev fra Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten, Vann- og avløpsetaten gjør oppmerksom at det ligger en VEAS-tunnel under planlagt bebyggelse i Felt A. De anbefaler at det sikres at planlagt tiltak ikke komme i konflikt med tunellen. Temaet er omtalt i beskrivelsens punkt og I l forbindelse med byggesaken må det stilles krav til at grave- og fundamentplaner tar hensyn til tunellen. 2. Brev fra Alv Jensen, Collets gate Oslo (på vegne av beboere i nabolaget), Protester retter seg mot konsekvenser av tiltakene i planen, særlig bygging av garasjeanlegget med utkjøring mot Colletts gate. Beboere fra Collets gate er redd antall biler og utkjøring mot Collets gate vil forverre luftkvalitet og trafikkforholdene for beboere, barn, syklende, etc. Fremtidens trafikkforhold og konsekvenser av planen er beskrevet i Vedlegg 7 - Trafikkrapport, Vedlegg 2 Parkering på Lovisenberg og i planbeskrivelsen (punkt 2.4.6og punkt 2.5.1). Konklusjonen er at planlagt løsninger vil ha et positivt resultater for miljøet og ingen større økning av trafikken i området. Beboere mener også at planen vil ha negative konsekvenser for friområdet (Felt C) som grenser mot deres eiendom. Uteoppholdsarealer i planområdet og konsekvenser av endringer i Felt C er beskrevet i planbeskrivelsen (punkt og 2.5.1). Løsningen som planlegges i Felt C har fått enpositiv innstilling fra Bymiljøetaten (Vedlegg 15). Reguleringsbestemmelser for friområdet sikrer området. I l protesten ber man om at det lages en kostnadsvurdering for endring av den eksisterende fjernvarmeledning i Felt A. Konsekvenser av bygging tiltak i Felt A knyttet til det fjernvarmeanlegget er beskrevet i punkt 2.5.1,.1, side 25 i planbeskrivelsen. Kostnader ved omlegging vil være utbyggers ansvar. 3. Brev fra Oslo Kommune, Brann- og redningsetaten, Brann- og redningsetaten har noen anbefalinger som gjelder: - spesielt hensyn ved prosjektering av forhold knyttet til adkomst, samt tilgang til slokkevann - etablering av kjørbar adkomst til nybygg - spesielt hensyn ved prosjektering av underjordisk garasjeanlegg (tilgjengelighet) - evt. etablering av løsninger for slokkevann og nye brannhydranter Prosjekter skal være i samsvar med TEK10 og Brann- og redningsetatens anbefalinger. Utomhusplan som innsendes sammen med rammesøknad vil vise adkomst til nybygg og kjørevei som kan brukes av redningsetatens biler og utstyr (foreløpige utomhusplaner for Felt A, C og D er vist i planbeskrivelsen på sider 32 og 44). 1

2 4. Brev fra Fylkemannen i Oslo og Akreshus, Fylkemannen har vurdert planarbeidet og har bare en merknad. Han anbefaler at parkeringen begrenses i størst mulig grad. I planbeskrivelsen (punkt 2.4.2, og 2.5.1), Vedlegg 7 og Vedlegg 2 gis det et estimert antall parkeringsplasser som er lavere enn i normen. Planforslaget legger for øvrig opp til at antall parkeringsplasser først bestemmes ved søknader om rammetillatelser, da funksjoner i nybygg ikke er endelig fastlagt. 5. Brev fra Oslo Kommune, Byantikvaren, Man viser til sin tidligere uttalelse til planinitiativet for eiendommene på Lovisenbergplatået. Byantikvaren viser til at mange bygg i planområdet er oppført på gul liste og det må tas hensyn til kulturmiljøet. Mer konkrete anbefalinger fra Byantikvaren finnes de i følgende brev datert og (Vedlegg 15). Møtet mellom nybygg og eksisterende 1930-fløyen må formes på en hensynsfull måte. Nybygg er utformet slik at det tas hensyn til Byantikvarens kommentar og anbefalinger i størst mulig grad. Der nybygget knyttes mot 1930-fløyen etableres et transparent mellomstykke, med korridor og trapperom som fungerer som et overgangsledd. Temaet er omtalt i punkt i planbeskrivelsen. I bestemmelse 3.3 sikres dette forholdet, estetisk og arkitektonisk. 6. Brev fra Oslo kommune, Bydel St. Hanshaugen, Bydelsdirektøren anbefaler at: - Det opparbeides rekkefølgebestemmelser om fjerning av p-plasser på terreng, opparbeiding parkarealer og brukstillatelse for garasjeanlegget i Felt A. Bestemmelser sikrer at det gis ferdigsattest til garasjeanlegget i Felt A etter at plasser på terreng vist i Vedlegg 2 er fjernet og opparbeidet til parkareal. - Petter Bogen Arkitektkontor AS bør gå i dialog med Bymiljøetaten og Byantikvaren når det gjelder plassering av utkjøring mot Collets gate og opparbeidelse av grønne arealer i Felt C. Dialog med Bymiljøetaten og Byantikvaren er vist i Vedlegg 15. Planforslaget følger Bymiljøetatens og Byantikvarens anbefalinger. - Sol- og skyggestudier bør være mer inngående beskrevet senere i prosessen. Nye og mer lesbare sol- og skyggestudier ble laget for innsendelse Bydelsdirektøren ser etablering av parkareal på platået, der biler fjernes, som en kompensasjon for berøringen av friareal i Felt C. Bydel St. Hanshaugen uttaler seg positivt om utkjøringen mot Collets gate. 7. Brev fra Oslo Kommune, Bymiljøetaten, BYMs innstilling til utkjøring mot Colletts gate er positiv så lenge nødvendig krav for frisikt ivaretas. 8. Brev fra Oslo Kommune, Byantikvaren, Byantikvaren stiller krav om arkeologisk registrering av planområdet. Arkeologisk registrering ble utført før jul 2013 og rapporten fra den er vedlagt saken, som Vedlegg 11 datert

3 9. Brev fra Oslo Kommune, Byantikvaren, Byantikvaren har foreslått bestemmelser som gjelder bevaring av kulturmiljø og naturmiljø i planområdet. Det ble foreslått at to deler av planområdet markeres som hensynssoner. Områdene som ble foreslått av Byantikvaren som hensynssoner for kulturmiljø er opprettet (markert som H570 i plankartet). Alle bestemmelser foreslått av Byantikvaren er tatt inn i planbestemmelsene til saken. 3

4 Fra: Petter Bogen Sendt: 12. september :40 Til: PBE Postmottak; Camilla Sunde Kopi: 'Vidar Haukeland'; Danuta Czarnecka Emne: saksnr Detaljregulering Lovisenberggatat 15 D-E D E Vedlegg: DOC pdf; DOC OO1.pdf;DOC pdf DOC pdf Hei, Minner for ordens skyld om at det foreligger en Rammetillatelse for Lovisenberggata 15 D/E (tegninger vedlagt). Det foreligger tillatelse til et nybygg her, med samme posisjon i iforhold til skråningen som nybygget i reguleringsforslaget. I rammetillatelsen er terrenget lagt en etasje opp, med en laget skråning og en terrasse - markert med rød sky - etter at man (forslagsstiller og PBE) den gang kom til at dette var et adekvat svar i forhold til soneplanens begrensning av etasjeantall. Og ellers en akseptabel tilpasning til terrenget. Reguleringsforslaget opererer med en terrasse (som i rammeprosjektet) med en bedre terrengtilpasning. Nå plasseres en gangsti (med en forstøtningsmur, innpasset i møtet mellom terrasse og terreng). Under terrassen er det lagt mulighet for kjellerareal som man har behov for (tekniske kjellere). Reguleringsforslaget har fokus på sammenhengen mellom bygg og skråning, og omtanken for dette temaet er etter vårt syn godt dokumentert. Dersom man sammenligner hvordan spørsmålet er løst i rammetillatt prosjekt og i forslaget til reguleringsplan mener vi at det siste representerer en forbedring. Mvh Petter Bogen Fra: Petter Bogen Sendt: 11. september :01 Til: 'Camilla Sunde'; 'postmottak@pbe.oslo.kommune.no' Kopi: 'hallgrimur.arngrimsson@sweco.no'; 'hailgrimur.arngrimsson@sweco.no'; 'Vidar Haukeland'; Danuta Czarnecka Emne: saksnr Detaljregulering Lovisenberggatat 15 D-E Hei, Jeg viser til e-posten under. Når det gjelder det nederste punktet, Tilleggsinformasjon: informasjon: ø Vedlagt er en mail som viser skisseprosjektet for byggegropen for garasjen der massene er tenkt tatt ut ovenfra. Som man ser av plan og snitt for gropen ligger veggen i gropen tett på byggelinjene for garasjens yttervegg. Det er altså ikke snakk om å "å sprenge bort en skrent - men å bevare den, - og å sette den i stand ved en tilfredsstillende tilbakeføring og gjenoppretting om den skulle berøres. ø Det kan, som nevnt, være en fordel (også) å ta ut masser sideveis, gjennom en 12 meter bred trasé trase mot Colletts gate. Traséen Traseen plasseres i tilfelle der utkjøringen fra garasjebygget skal ligge - som forbindelse fra byggegropen til Colletts gate. Traséen Traseen er markert med rødt på vedlagte tegninger, datert ø I dagens vedlegg er også tatt med vedlegg 12 til reguleringssaken, med en tilsvarende påtegning. Denne illustrasjonen er datert Den er laget- og ligger i materialet - for å dekke opp for det som vil være situasjonen dersom nevnte trasé trase lages. Som dokumentasjon for at dette vil håndteres med et terreng, som ivaretar hensynet til beplanting - med en estetisk profil som er

5 tilfredsstillende. Denne illustrasjonen vil sammen med kart og bestemmelser gi utgangspunktet for å bedømme den rammesøknad som skal sendes inn for tiltak i skrenten, der det også skal foreligge en utomhusplan jfr. bestemmelsen 5. Vi har med dette sendt over den dokumentasjonen som nedenfor er benevnt som tilleggs dokumentasjon og har ikke mer å tilføye på dette punkt. Vi mener for øvrig at dette temaet er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Vi er ellers klare til å besvare eventuelle ytterligere spørsmål. Noe vi vil gjøre uten opphold; det er nå svært viktig for vår oppdragsgiver å få saken ut til offentlig ettersyn. Mvh Petter Bogen Fra: Petter Bogen Sendt: 11. september :01 Til: 'Camilla Sunde' Kopi: 'hallgrimur.arngrimsson@sweco.no'; 'Vidar Haukeland'; Danuta Czarnecka Emne: VS: Detaljregulering Lovisenberggatat 15 D-E - vårt saksnr Hei, Jeg ble informert av Hallgrimur Arngrimsson om at du hadde tatt kontakt med ham. Han er på kurs ut uken, og så et par dager på utenlandsreise. Derfor svarer jeg i første omgang. Fjellets egnethet I Swecos rapport har man i første omgang vært opptatt av fjellets tilstand og egnethet, jfr. notatet om grunnforholdene. Rapporten og senere vurderinger (grunnboringer og tilstandsvurderinger ut fra besiktigelse i tilfluktsrommet) bekrefter at fjellet er egnet. Uttak av masser Spørsmålet om hvordan massene best tas ut har vært diskutert med maskinentreprenører. Det kan gjøres på flere måter; ovenfra og /eller sideveis fra. Reguleringsplanens hensyn til skråningen Reguleringsplanen og bestemmelsene bør ikke være bestemmende i forhold til metode for uttak av masser. Det foreslås etablert en bestemmelse 5.2 som vi mener gir et trygt utgangspunkt for det videre arbeidet. Uttak av masser Massene kan tas ut ovenfra, uten at skrenten vil endres i det hele tatt. Dersom det blir aktuelt med et sideveis uttak av masser, er det i tilfelle motivert ut fra det å ikke belaste Lovisenbergplatået med trafikken forbundet med masseuttak noe som kan ha en betydning som er av større verdi enn det å ikke berøre skrenten (med en åpning for sideveis uttak). Så lenge hensynet til skrenten og tilbakestilling og ferdigstilling hevdes. Med et sideveis uttak vil det lages en åpning sideveis, og terreng og vegetasjon må reetableres, se illustrasjonen som er vedlagt reguleringsforslaget som i alle tilfelle gir et riktig bilde av hvordan dette skal se ut etter at garasjeanlegget er etablert. Tilleggs dokumentasjon

6 Når det gjelder arbeidet m.t.p. gjennomføring av garasjeprosjektet er det grenser for hvor langt man går med detaljavklaringer før reguleringsplanene er vedtatt. Allikevel har vi, som nevnt, utført vurderinger som kvalitetssikrer tiltaket. Sweco v. Hallgrimur Arngrimsson vil oppsummere dette, og illustrere ulike metoder for uttak av masser, i et notat som kan oversendes PBE i slutten av neste uke. Det vil legges ved en sprengningsplan som viser gropen og uttaket, og som viser dimensjonene på åpningen som er nødvendig for å ta masser sideveis. Når dette materialet foreligger kan det diskuteres nærmere. Ellers er det greit om kommunikasjon til forslagsstillers rådgivere kanaliseres gjennom undertegnede. Er det andre spørsmål som skal belyses nærmere før offentlig ettersyn? Nærmer vi oss offentlig ettersyn? Vennlig hilsen Petter Bogen Fra: Camilla Sunde [mailto:camilla.sunde@pbe.oslo.kommune.no] Sendt: 10. september :32 Til: Arngrimsson Hallgrimur Ørn Emne: Detaljregulering Lovisenberggatat 15 D-E - vårt saksnr Hei, jeg sitter som saksbehandler i ovennevnte sak og har et spørsmål knyttet til en rapprt/notat du har skrevet, datert , notat nr: RIG-01. Jeg har prøvd å ringe deg. Det planlegges et stort underjordisk p-hus med 8 plan under terreng. Vi er usikre på om Swecos vurderinger i dette notatet er gjort ut i fra det forslaget som fremmes i denne saken. Avgrensning for underjordisk p-hus legges godt ut i skrenten mot Colletts gate og det legges opp til 8 plan under terreng. Jeg vil sende over forslagstillers planbeskrivelsen og plankart. For Plan- og bygningsetatens er det viktig at skrenten bevares og ikke må sprenges bort. Med vennlig hilsen Camilla Sunde Avdeling for områdeutvikling Plan- og bygningsetaten Oslo kommune Telefon dir.: Sentralbord: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

7 Vedr. forslag til reguleringsplan for Lovisenberggata 15 D m.fl. sak Forslagsstillers kommentar til bemerkning fra nabo Peter Tidemand-Andersen dat Vedr. planprosessen og løsning: Reguleringsforslaget vil legges ut til offentlig ettersyn med det første. I denne sammenhengen vil saksfremstillingen, med forslagsstillers beskrivelser og illustrasjoner sammen med plankart og bestemmelser samt Plan- og bygningsetatens vurderinger gjøres allment tilgjengelig. Hensikten med det offentlige ettersynet er at alle da gis anledning til å uttale seg; det gjelder berørte, etater og politiske organ (bydelsutvalget). Under det offentlige ettersynet vil det komme flere bemerkninger, - samtlige bemerkinger vil vurderes og komme med i saken før den kommer til endelig politisk behandling. Peter Tidemand-Andersens bemerkning vil tilkomme saken slik den går til offentlig ettersyn, ettersom den er mottatt nå; så vil det være en ny anledning til bemerkning under ettersynet. Under arbeidet med reguleringsforslaget er det vurdert ulike løsninger for parkering på Lovisenberg, og man er kommet til at det er ønskelig å samle parkering i et garasjeanlegg. Et slikt anlegg er i forslaget plassert i fjellet under Lovisenberggata 15 D, med inn- og utkjøring fra Lovisenberggata samt utkjøring til Colletts gate. Dette fordi denne løsningen samlet sett har miljømessige fordeler. Vedr. konsekvenser av tiltaket: Vi registrerer at Peter Tidemand-Andersen ser løsningen med utkjøring til Colletts gate som svært uheldig, for egen del, for miljøet og for andre naboer i Colletts gate. Det stilles spørsmål til helsemessig, trafikksikkerhetsmessig, bygningsmessig og forurensningsmessig ivaretagelse av situasjonen, med henvisning tilgjeldende forskrifter. Til dette er det å si at reguleringsforslaget ikke legger opp til annet enn at tiltaket vil gjennomføres med hensyn til krav gitt i gjeldende regler og lover. Peter Tidemand-Andersen omtaler garasjeanlegget som om det skulle kunne stå tusen biler parkert her. Det er ikke tilfelle; det dimensjoneres for 400 biler. I all hovedsak vil garasjen brukes i sammenheng med institusjonene på Lovisenberg sin åpningstid (som er på dagtid). Man kan tenke at ca halvparten av parkeringsplassene brukes i sammenheng med ansattes parkering, resten til besøk. Det antas at utreise fra anlegget vil fordele seg likt mot Colletts gate og Lovisenberggata. Dette betyr at utkjøringen til Colletts gate ikke representerer noen stor trafikkmessig belastning, slik det fremstilles av Peter Tidemand-Andersen. Det er heller ikke grunnlag for å si at tiltaket gjør at luftkvalitet og støynivå vil forverres. Selve utkjøringen vil innpasses i terrenget, med en skjerming mot Peter Tidemand-Andersen jfr. illustrasjonen i vedlegget. Detaljeringen av skjermen er av betydning; det legges opp til en bufring som hjelpes av terrenget, med en forstøtningsmur samt en glassvegg. Dette skal hindre belastning på nabotomten, og vil finne sin endelige løsning under detaljprosjektering med behørig hensyn til gjeldende regler. Hva gjelder byggingen av anlegget, vil krav til gjennomføring av slike tiltak gjelde. Slike krav gjelder støy, rystelser, støv m.m. Hva gjelder eksisterende mur; denne har vært et tema også i sammenheng med øvrige byggetiltak som er gjennomført på oversiden av muren der det er bygget skolebygg ( begynnelsen av nittitallet og i fjor). Ivaretakelsen av muren er gjort i samsvar med alle krav som gjelder (vurdering av tilstand, målinger, sikring osv). Det samme vil være tilfelle ved gjennomføring av garasjeanlegget Petter Bogen

8 15