Kom styrket ut av Økokrimsaken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kom styrket ut av Økokrimsaken"

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 22. ÅRGANG FOKUS: - Mineraler, bergverk og gruvedrift - Nordnorsk Fiskeri- og oppdrettsnæring - Eiendom, bygg og anlegg > Frode Nilsen og LNS: Kom styrket ut av Økokrimsaken Side 4 Ny gulltid i Narvik Narvik tapte penger på Terra-skandalen, men kan vinne «jackpot» på sin isfrie havn, gode naboer, svenske og finske mineral- og malmressurser, samt høytrykk i verdensøkonomien. Gull? Diamanter? Kobber? Hva blir det neste store funnet i nord: Diamanter i Kirkenes eller gull i indre Finnmark. Eller kanskje nikkel og kobber i Øksfjord? Solgte for 96 milliarder, tape 300 millioner HVORFOR?: Forskningssjef Bent Dreyer og Nofima skal bruke Nordnorsk fiskeindustri solgte for 96 milliarder i perioden og gikk på et samlet tap på 297 millioner. Fiskeindustrien i nord er i ferd med å råtne på rot. PROSJEKTMAKERRAIDET: Bernt Stillulf Karlsen og 22 millioner på å Dalradian Side 40 Side 8 finne svaret. Side 24 transmeca 5 spx _ANNONSEMAL IN Side 1 Kr. 40,- Ved å velge Transmeca får du trygghet 24-timers service - til hele landet Norges største lager av transportbånd og remmer Ikke alltid synlig, men våre produkter er nær sagt overalt og sørger for at hverdagen blir litt enklere. Stort lager av transportbånd og remmer Erfarne fagfolk og service - montører Strømsveien 228, 0668 Oslo Tlf: Fax: Oslo Larvik Kristiansand Stavanger Haugesund Bergen Elverum Trondheim Myre Harstad Melbu Tromsø Båtsfjord Havøysund Island

2 GJESTESKRIBENTEN 2 Nr Utfordringer og muligheter innen mineral og bergindustri i Nord-Norge Av Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær Norsk Bergindustri Bergindustrien har et oppdrag: å fylle samfunnets behov for mineralske ressurser. Norske forbrukere er like avhengige av mineralske produkter som andre verdensborgere. Fra sandkassa via smarttelefoner, til veien vi kjører på, fyllstoff i malingen på veggen og gravsteinen ved livets slutt. Fra steinalderen via et moderne samfunns behov, til nye grønne industrier: vi greier oss ikke uten. De ressurser Norge har i norske fjell har det norske samfunn et ansvar for å forvalte. Vi går mot 9 mrd. mennesker på kloden og det foregår en rivende utvikling i folkerike land i øst som bl.a. innebærer en kraftig grad av urbanisering. Hver kineser som flytter fra landsbygda til byen innebærer et årlig behov for 8 kg kobber. Europa forbruker mer enn 20 prosent av verdens malm og mineraler men leverer mindre enn 4 prosent. EU ser mot Nord- Europa særlig Barentsregionen som et sted med potensiale for nye forekomster. Norges geologiske undersøkelse har anslått at det fins mineraler for mrd. kr eller mer i norske fjell. Sverige og Finland har ikke hatt oljen som sovepute og den politiske forståelsen for bergindustri er derfor en annen i våre naboland. Å skaffe samfunnsaksept for det våre bedrifter driver med er jobb nr. 1 for Norsk Bergindustri. Det er lett å se de problematiske sidene ved driften. Samtidig kan vi ikke flytte forekomstene de ligger der de ligger. Våre medlemmer trenger forutsigbarhet for at ikke eierne skal pakke sammen og heller etablere seg i andre land. Det er lett å få interesse rundt gull og sjeldne metaller. Bergindustri er imidlertid mye mer enn det. De fleste kommuner har et grustak eller pukkverk som har som rolle å dekke det lokale behovet for byggeråstoffer. Norge har natursteinsforekomster av internasjonal kvalitet. I tillegg har det de siste tiårene vokst fram en milliardindustri basert på industrimineraler. Norsk gråstein man for noen år siden ikke så to ganger på danner nå grunnlaget for kvaliteten til europeisk papirproduksjon, stålindustri, filler til maling, ildfaste produkter mm. Kystnærhet er med på å sikre norske råvarers konkurransedyktighet. Trond Giske har lovet en mineralstrategi. Den er vi spent på den vil vise om politikerne mener alvor med at de ønsker å stimulere til økt aktivitet i bergindustri. Bransjen står overfor en rekke utfordringer som må løses: deponi av restmineraler er den viktigste. Å finne alternativ anvendelse og et marked for disse må stå høyt i fokus for bergindustrien. Det en allikevel ikke får solgt må deponeres enten på land eller i sjøen. Norsk Bergindustri ønsker at en i hvert enkelt tilfelle finner den mest bærekraftige deponiløsningen vi ønsker ikke et forbud mot deponering i sjø. Landdeponi har egne utfordringer, i form av støving, avrenning og påvirkning av landskap. Deponering i sjø innebærer høy grad av stabilitet og liten grad av tilførsel av oksygen. Norsk Bergindustri har påpekt behovet for økt kunnskap om deponi og ønsker bl.a. at Næringsdepartementet skal støtte et forskningsprofessorat ved NTNU om bl.a. dette fagfeltet. Vi jobber også med å dokumentere at deponering i sjø kan være best praksis. Samtidig tilstedeværelse av urfolk og bergindustri er krevende. Vi påvirker landskapet og tradisjonelle næringer som reindrift trenger areal og føler seg presset av storsamfunnet. Bergindustri i samiske områder innebærer langsiktige arbeidsplasser som kan gi rom for at andre kan drive med f.eks. reindrift eller duodji. Vi mener at det gjennom dialog går an å finne praktiske løsninger i det enkelte tilfellet. Bergindustrien er positive samfunnsaktører over hele landet og det er ingen grunn at vi ikke skal kunne være det også i samiske områder. Det er betydelig konkurranse om kompetansen i Norge. Å rekruttere nye generasjoner er viktig. Derfor har Norsk Bergindustri bl.a. etablert en bransjetraineeordning. Trond Giske har lovet en mineralstrategi. Den er vi spent på den vil vise om politikerne mener alvor med at de ønsker å stimulere til økt aktivitet i bergindustri. Trond Giske har sagt at forutsigbarheten må vi skaffe selv gjennom god dialog med våre interessenter. Den utfordringen er vi klar til å ta, men vi trenger gode rammer for å kunne fylle vårt samfunnsoppdrag og produsere framtidens mineraler! I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine maskindeler fra Harstad til Trondheim - på 4 timer og 40 minutter dør til dør! Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser - ring oss! Tlf Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Transportable kompressorer Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf HamcoGarasjen

3 Nr LEDER 3 Ikke skap gråstein av gull! I denne utgaven av Næringsrapport tar vi for oss tre tema: Fiskeri og havbruk, gruvedrift, bygg og anlegg. Som det fremgår av våre reportasjer, skjer det mye i Nord-Norge. Det offentlige er en stor utbygger av infrastruktur. Særlig på veisiden. Vi synes det er flott. Vi foretrekker at det offentlige finansierer gode samferdselprosjekt fremfor å «klatte» rundt noen millioner her og noen millioner der i luftige prosjekt hvor «yrkeskonsulenter» stikker av gårde med alle pengene. Bedre infrastruktur er en nødvendighet for å gi næringslivet bedre rammebetingelser. For eksempel er det interessant å se at vesterålingene har kortere vei til Evenes og Narvik som et av sine første ønsker i forbindelse med Nasjonal Transportplan. Dette er et signal om at vesterålingene fortsatt ønsker å bruke flyplassen på Evenes når de skal til Oslo fremfor å betale dyrt for flybilletter med Widerøe til Tromsø eller Bodø. Men det er også et klart signal om at politikerne ser at næringslivet her først og fremst representert med fiskeri- og havbruksnæringen har behov for bedre vei. Enorme mengder fisk kjøres enten over Bjørnfjell eller sendes med tog fra Narvik. Malmbyen Narvik ser for øvrig ut til å bli vinneren de neste årene. Milliardinvesteringer skal realiseres. Som det fremgår av reportasjene i denne utgaven, er det store ting på gang, men først og fremst i Sverige og i Finland. LKAB er i ferd med å gire kraftig opp. I løpet av et år er Northland i gang i Pajalaområdet med en gigantinvestering. I Finland snakkes det om en økning fra fire millioner tonn råvare til 70 millioner tonn i løpet av et tiår. Viktig kar for mineralnæringen: Næringsminister Trond Giske har vært sentral i å kreve mer aktivitet på mineralsiden. Mineralindustrien har dermed en viktig støttespiller i ryggen. Giske har varslet en melding om en ny mineralstrategi før sommeren. Når man ser på de enorme mineralressursene som utvinnes og planlegges utvunnet i Sverige, er det unaturlig å tro at det ikke skal finnes liknende «elefanter» i Nord-Norge. Foto: Morten Krogvold I Norge har det skapt stor debatt at et kanadisk selskap har sikret seg store landområder. Dalradians «kupp» fra i vinter kom overraskende, men når vi ser de store mineralprosjektene som er under oppseiling i Sverige og Finland, var det egentlig bare et spørsmål om tid før noen valgte å satse tungt også i Norge. Det er selvsagt synd at ingen norske selskap valgte å ta like tunge posisjoner som Dalradian har tatt, men slik er nå engang verden. Vi vil peke på at det norske systemet ikke oppfordrer eierne til å sitte med bergverksrettighetene lenge uten å gjøre noe. Derfor haster det for Dalradian å sette i gang med leting. Om bare noen få år vil det koste selskapet flere titall millioner kroner hvert år om de ønsker å sitte på de samme områdene selskapet har i dag. Vi tipper derfor at Dalradian etter hvert vil gi fra seg noen områder. Andre vil da få sjansen. Næringsminister Trond Giske har vært sentral i å kreve mer aktivitet på mineralsiden. Mineralindustrien har dermed en viktig støttespiller i ryggen. Giske har varslet en melding om en ny mineralstrategi i løpet av våren. Når man ser på de enorme mineralressursene som utvinnes og planlegges utvunnet i Sverige, er det unaturlig å tro at det ikke skal finnes lignende «elefanter» i Nord-Norge. Disse må selvsagt finnes og bygges ut! Det skal ikke skjules at en del av prosjektene som snart skal realiseres i Norge har miljøkonsekvenser som er diskutable. Det er en selvfølgelighet at de prosjektene som får tillatelse til å ha utslipp til sjø, gjør det på en måte som er akseptabel for miljøet. Det vakte en viss oppsikt at Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) i vinter ikke satte foten ned for Nordic Minings planer om utslipp i Førdefjorden, en nasjonal laksefjord. Klif har bedt om mer opplysninger. Ser man på det offentlige ordskiftet er det rømt oppdrettslaks og lakselus som er Norges største miljøproblem, ikke utslipp av klimagasser. Dette har ledet mange til å tro at det blir ja når endelig avgjørelse skal fattes. Nussir (ny tillatelse), Rana Gruber (økt utslipp på eksisterende tillatelse) og Sydvaranger (endelig utslippstillatelse) venter alle på en avgjørelse fra myndigheter. Vi tar det for gitt at fiskeri- og havbruksnæringen kan utvikle seg uten altfor store stridigheter med gruveindustrien. Apropos havbruk: Hva er årsaken til at norsk oljeindustri og norsk mineralindustri åpenbart betraktes som mindre forurensende enn norsk havbruksnæring? Ser man på det offentlige ordskiftet er det rømt oppdrettslaks og lakselus som er Norges største miljøproblem, ikke utslipp av klimagasser. Vi tror at en del av kritikken mot norsk havbruksnæring er forfeilet. I de aller fleste tilfeller vil det også være mulig å kombinere det ene med det andre. Vekst i havbruks- og fiskerinæringen kan skje på en trygg måte parallelt med at mineralindustrien får tilgang på noen få fjorder, tror vi. Norsk havbruksnæring har tilsynelatende en omdømmeutfordring på grunn av noen mindre problemer med rømte laks og noe lakselus. I forhold til andre problemer, mener vi disse utfordringene er betydelig overdrevet i pressen, men vi forstår årsaken godt: Det er mektige fritidsinteresser som pilles på nesen. Vi tør minne om at en høyesterettsdommer (Georg Fredrik Rieber-Mohn) har lagt mye av premissene for dagens debatt gjennom Villaks-utvalget, som han ledet. Mange har sterke følelser for villaksen, som de hevder blir truet av oppdrettslaksen. Vi er selvsagt enig i at norsk havbruksnæring må rydde både når det gjelder rømming og når det gjelder lakselus, men vi vil advare mot ethvert forsøk på å skape gråstein av en gullkantet næring eksempelvis via pålegg om at industrien må flytte på land. Oppdretterne har i dag en produksjonskostnad på rundt 23 kroner kiloet, noen få kroner mer enn markedsprisen, og tåler ikke ytterligere kostbare pålegg fra offentlige myndigheter. INNHOLD NR Utfordringer og muligheter innen mineral og bergindustri i Nord-Norge Leder: Ikke skap gråstein av gull Vi kom styrket ut av Økokrim-saken Ble toppsjef «mot sin vilje»... 7 Gull? Diamanter? Kobber?... 8 Mulige fremtidsressurser Nye rekorder i Tana To snart klar til oppstart Førdefjorden åpner Nord-Norge? Gull- og kobberdrift ved Bidjovagge? Verdier for minst 1500 milliarder Satser millioner i Bø Slåss om store oppdrag To i vekst, en med tilbakegang Portrettet: Jens Uwe Radloff, Baader-fikseren Solgte for 96 milliarder, tapte 300 millioner Må samarbeide mer Bruker 22 millioner på å finne svar Siste tog er i ferd med å gå Vil endre råfiskloven Dette er Nord-Norges beste fiskere Skal tjene penger på filét Gikk dundrende konkurs En milliard kroner per fabrikk milliarder i omsetning En milliard kroner dunstet bort i fjor kroner lavere enn i Mot ny gulltid i Narvik Vesterålingene vil kjappere til Ofoten Gode tider for anleggsnæringen Veiarbeider er «motoren» Innovasjon Norge tildelingene millioner tildelt Har prioritert nordnorske selskaper Milepæl for fjernvarme i nord Vi bør selv ta hånd om avfallet Aldri dyrere enn strøm Miljøfarlig sjøbunn ble til nytt kaiområde Største sjøbaserte miljøprosjekt «Sentralfrysa» i Båtsfjord opp av asken ISSN Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: Markedskonsulent: Dag Danielsen: Journalister: Geir Johansen: Geir Bjørn Nilsen: Annonser: Telefon: Abonnement: Telefon:

4 BERGVERK OG MINERALER 4 Nr Frode Nilsen leder nå familiebedriften: Vi kom styrket ut av Økokrim-saken RESULTATREGNSKAPER Driftsinntekter Resultat før skatt Tall i tusen LNS Spitsbergen AS Tall i tusen Leonhard Nilsen & Sønner AS LNS til LNS ut av Svalbard Svalbard Tall i tusen Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS Svea åpnes juni 2010 sitter Frode Nilsen (49) hjemme på Strandland for å se på TV2-nyheten klokken 21. Stor er overraskelsen da han hører innannonseringen av et nyhetsinnslag fra Svalbard: «Det statlige eide kullselskapet Store Norske på Svalbard kan ha tapt flere hundre millioner kroner på dårlige avtaler med underleverandører. I en hemmelig-stemplet rapport karakteriseres avtalene som uforståelige». Det blir starten på et mareritt som varte i halvannet år, men som familiebedriften Leonhard Nilsen & Sønner kom styrket ut av. Geir Bjørn nilsen 22. oktober i fjor overtok Frode Nilsen som administrerende direktør i Leonhard Nilsen & Sønner, milliardkonsernet som har base på lille Strandland, den første bygda på Hinnøya når man kommer med bil fra Andøya. I nesten ett år, fra september 2010 til juli 2011, var Frode og Malvin (Frodes far) siktet for grov korrupsjon av Økokrim i forbindelse med «Hermansen-sake», men saken ble lagt vekk av politiet. Siste ord er ikke sagt i saken. I september møter Leonhard Nilsen & Sønner AS Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS i voldgiftsretten i Oslo. Selskapet aksepterer ikke å ha blitt kastet ut som leverandør i etterkant av tumultene på Svalbard. Et sjokk Frode Nilsen sier til Næringsrapport at han ante fred og ingen fare da han så på TV-nyhetene 14. juni i Det var ikke kommet noen signal på forhånd om at noe var på gang. Han reagerte med sjokk, men det ble raskt bestemt at selskapet skulle ta kontakt med Økokrim. Vi var snare. Først tok vi kontakt med våre advokater og vi ble enige om å treffe Økokrim så raskt som mulig. Det skjedde i slutten av juni. I august gjennomførte Økokrim en razzia på våre kontorer, hjemme hos meg og hjemme hos min far. Alle våre PC-er ble «speilet» (kopiert). Jeg har i etterkant fått vite at jeg er blitt telefonavlyttet. Jeg har spurt om familien min er avlyttet, men har ikke fått svar. Jeg vet ikke hvor lenge avlyttingen pågikk, eller når den var avsluttet, men jeg vet at jeg ikke lengre er avlyttet, sier Frode Nilsen. Han opplever det som dramatisk å være utsatt for denne type etterforskning. Han er spesielt lite komfortabel med at avlytterne har hørt hans samtaler, lest hans epost og SMS-er til sin nærmeste familie og til sine venner. Denne personlige korrespondansen har politiet kunne sitte og «godte seg med». Det er jeg ukomfortabel med, sier Nilsen. Han mener at avlyttingen må ha krevd store ressurser fra politiets side. Årsaken Hva er så årsaken til at Frod Nilsen og Malvin Nilsen ble siktet av Økokrim? Historien starter egentlig med stortingsmelding nr 2 (2001 og 2002). Proposisjonen handler om Tlf.: Faks: Fiolvegen 9, 9016 Tromsø EPC-Groupe tilbyr Skandinavias mest omfattende utvalg av eksplosiver, sprengningstilbehør og tekniske tjenester.

5 Nr STYRKET UT: Frode Nilsen mener LNSkonsernet kom styrket ut av Svalbard-saken. Selskapet fikk inn svært kompetente ledere i styret og administrasjonen da Frode og Malvin Nilsen trådte til side. Foto: Geir Bjørn Nilsen utbyggingen av Svea Nord, som var en forutsetning for å fortsette kulldriften når kullet i Svea Vest var tatt ut. Forslaget ble fremmet 5. oktober, 14 dager før Jens Stoltenbergs første regjering gikk av og ble erstattet av Bondevik II. Grete Knudsen bestyrte Næringsdepartementet. Av proposisjonen går det fram at Store Norske er mer enn bare et selskap. Det statlige eide Store Norske Spitsbergen Kullkumpani (SNSK) er også, skriver Knudsen, «et sentralt element i en samlet norsk Svalbard-politikk, hvor også Svalbardtraktaten og ulike utenrikspolitiske hensyn spiller inn». Derfor ga Knudsen enda mer penger til SNSK, men statsråden skrev et lite tillegg i proposisjonen: SNSKs aktiviteter i Svea forutsettes å kunne drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger, og uavhengig av statlig støtte i fremtiden. Så kan man kanskje lure på hvorfor det var nødvendig å minne om at Store Norske skulle tjene penger. Skal ikke alle selskap tjene penger? Svaret finner man i oversikten «Viktige årstall i Store Norskes historie» under året 2002: «For første gang siden begynnelsen av 70-tallet går kulldriften med overskudd», står det i årsberetningen for Av stortingsproposisjonen fremgår det at staten i perioden har bevilget 502 millioner kroner til Store Norsk. Summerer man all støtte opp gjennom tidene og gjør det om til 2012-kroner, blir støtten på mange milliarder kroner. I 2001 var det ingen selvfølge at Store Norske skulle tjene penger og være fri for statsstøtte. Utbyggingen av Svea Nord handlet isolert om en bevilgning på 155 millioner kroner, men Store Norske hadde per sommeren 2001 brukt 885 millioner kroner på Svea Nord. Mye lå i potten og for at staten skulle bidra nok en gang, var kravet at selskapet skulle klare seg selv. Robert Hermansen ble administrerende direktør i Store Norsk i 1999, to år før Stortinget ga mer penger til selskapet. I 2000 året før proposisjonen kom, hadde LNS og Store Norske allerede etablert en relasjon. Partene kjente hverandre fra 1980-tallet. Da var Hermansen sjef for LKABs virksomhet i Narvik. Før Hermansen tiltrådte som sjef, hadde LNS fått oppdrag for LKAB. Det er for øvrig en avtale selskapet ennå har og som nylig ble forlenget med seks Europas ledende produsent av krystallinsk grafitt år med opsjon på forlengelse. I 2000 etablerte LNS og Store Norske Leonhard Nilsen & Sønner (60% LNS og 40% Store Norske), som senere ble LNS Spitsbergen (LNSS). 10 år senere ble denne forbindelsen et problem for Frode og Malvin Nilsen. Frode Nilsen sier at Robert Hermansen var nødt til å øke effektiviteten. Mer kull måtte brytes. Mer kull måtte fraktes til sjøen og mer kull måtte skipes ut fra Svalbard. Hermansen hentet inn LNS, som han kjente godt. Rundt årtusenskiftet ble det skipet ut rundt en million tonn med kull. I 2007 ble det produsert nesten 4,1 millioner tonn med kull. Ved utgangen av 2010 utgjorde faktisk 2007-produksjonen hele åtte prosent av den samlede kullproduksjonen på Svalbard for perioden , en periode på nærmere 100 år. LNS sin oppgave var å få kullet fra åpningen i fjellet og ned til utskipingsområdet. Transporten av kull var helt klart en flaskehals for Store Norske. Vi gikk inn og effektiviserte denne transporten. I rekordåret kjørte våre biler lass med kull. Hver tur er på 26 kilometer. Det betyr at vi kjørte 40 ganger rundt jordkloden, sier Nilsen. Robert Hermansen gikk av i Da startet problemene for Leonhard Nilsen & Sønner AS på Svalbard. Den nye ledelsen i Store Norske mente avtalene som LNS og Jebsen Rederi hadde med Store Norske var for gode. De fikk Pareto til å lage en rapport. Pareto konkluderte med at avtalene var «signifikant overpriset». I media kom det fram at LNS hadde lånt penger til Alt innen asfalt N-9385 Skaland - Telefon:

6 BERGVERK OG MINERALER 6 Nr Annonse Unike forekomster unik forskning og utdanning VIKTIG FOR LNS: Narvik har alltid vært viktig for LNS-konsernet. Det var i Narvik LNS kom i kontakt med Robert Hermansen. Fortsatt har selskapet stor aktivitet i regionen. Foto: Geir Bjørn Nilsen Internasjonalt og nasjonalt er det stor etterspørsel etter mineralske råstoff. NGU har anslått at Norge har mineraler til en verdi av 1500 milliarder, med størst potensial i Nord-Norge. I tillegg har Norge naturgitte fortrinn som en lang kystlinje, dype fjorder og isfrie havner året rundt. Forholdene ligger derfor til rette for en blomstrende norsk mineralindustri i lang tid fremover. Institutt for geologi og bergteknikk (IGB) ved NTNU utdanner kandidater til denne industrien og de driver utstrakt forskning innen geofaglige og geoteknologiske disipliner, herunder malmgeologi, mineralproduksjon, ingeniørgeologi og miljøteknikk. Institutt for geologi og bergteknikk Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det eneste universitet i Norge som utdanner ingeniører på masternivå innen mineralproduksjon. Utdanningen dekker hele verdikjeden fra ressurs- og malmgeologi via gruvedrift og oppredning til materialteknologi og marked. IGB har i dag 18 fast vitenskapelige ansatte og fem professorer og førsteamanuensiser som sitter i eksternt finansierte deltidsstillinger fordelt på faggrupper for Geologi, Ingeniørgeologi og Bergteknikk, samt Mineralproduksjon og HMS. Det gis også bachelor- og masterundervisning i geologi. Det femårige masterprogrammet Tekniske geofag inneholder studieretningene Ingeniør- og miljøgeologi og Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi. De to første årene får studentene et teoretisk fundament i matematikk, fysikk, kjemi og IT, samt geologi og geofysikk. Etter to år velger studentene studieretning. Studieretning for Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Denne studieretningen består av hovedprofilene Mineralproduksjon og Tekniske ressursgeologi. Hovedprofilvalget bestemmes av fag- valg man gjør i tredje og fjerde årskurs. I femte årskurs skriver man en prosjekt- og en masteroppgave som sammen med fordypningspensum og fagvalgene definerer endelig spesialisering. I hovedprofil Mineralproduksjon lærer studentene hvordan de skal planlegge, produsere og foredle faste mineralske ressurser. De lærer hvordan man kan skape verdier av naturgitte ressurser, og produsere råstoff som samfunnet vårt etterspør. Denne kunnskapen er viktig for å sikre tilstrekkelig av framtidas materialer. Hovedprofilen Teknisk ressursgeologi dekker både teoretiske og praktiske sider knyttet til alle former for ikke-fornybare georessurser. Studentene lærer om de grunnleggende prosessene som fører til anrikning av metaller, mineraler og olje og gass. Fordypning i Teknisk ressursgeologi har som mål å utdanne kandidater som kan bidra til en samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltning av våre geologiske ressurser. Dette skjer også gjennom kunnskap om hvordan vi skal lete etter, undersøke og modellere disse ressursene. Forskning innen faggruppe for Mineralproduksjon og HMS Faggruppe for Mineralproduksjon og HMS dekker fagfeltene teknisk ressursgeologi, gruvedrift, HMS, mineralteknikk, miljøteknikk, materialkarakterisering, mineralressursforvaltning og GIS. Våre forskningsprosjekt organiseres primært som ph.d.-prosjekt i tett samarbeid med mineralindustrien og med støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet og ofte som samarbeids-prosjekt med andre FoU-institusjoner. Forskningsprosjektene spenner fra metoder for ressurs- og reservemodellering og -klassifisering, avansert karakterisering av industrimineraler, alternativ bruk av avgang, endring av mineralegenskaper gjennom mekanisk aktivering, opptreden av tungmetaller i avgangsdeponier til produksjonsanalyse i mineralindustrien. Gruppens forskning har som hovedmål å bidra til en god og bærekraftig utnyttelse av våre geologiske ressurser. For mer informasjon: Boalvvir og til Mineralutvikling, selskap hvor Hermansen var sentral. Det luktet ille, mente media, men LNS-konsernet ble blankt frifunnet av Økokrim som ikke fant noe straffbart i avtalene mellom LNS og Store Norske og mellom LNS og Robert Hermansen. Hvorfor involverte så konsernet seg i reinslakting? Frode Nilsen sier at dette handler om «goodwill», ikke overfor Robert Hermansen, men overfor befolkningen i Finnmark. Fylket er rikt på mineraler, men det kan være vanskelig å skape aksept for å drive mineral- og næringsutvikling i reindriftsfylket Finnmark. Han avviser påstandene om at LNS inngikk en gullkantet avtale med Store Norske rundt årtusenskiftet. Da vi inngikk avtalene med Store Norske var det høyrisikosport i n te potens. Vi tok investeringer i størrelsesorden 300 millioner kroner som Store Norske slapp å ta. Vi følte at vi var i et skjebnefellesskap med Store Norske, sier Frode Nilsen. Han mener kritikerne mangler perspektiver. Utviklingen av kullprisene de 10 siste år forteller noe om hvorfor Store Norske ble så lønnsomt. I 2001 da Stortinget åpnet for Svea Nord-utbyggingen, var kullprisene i verdensmarkedet godt under 30 dollar per tonn. I 2009 passerte kullprisen 100 dollar per tonn. Og i mars 2011 var verdensprisene på rundt 150 dollar per tonn. Det økte uttaket av kull og økningen i kullprisene kom med andre ord i god tid etter at LNS inngikk avtalene med Store Norske. Frode Nilsen gir Robert Hermansen de aller beste skussmål. Hans genialitet ligger i hans evne til å få organisasjonen til å jobbe for nye mål. Han brukte tid til å få administrasjonen til å jobbe for å nå en million tonn kull i uttak. Når han hadde fått alle med på laget og målet var i sikte, hevet han målet. Jeg er glad og stolt over å kjenne Robert, sier Frode Nilsen. Styrket Frode Nilsen mener at LNS-konsernet kom styrket ut av bataljen med Økokrim og Store Norske. Årsaken til dette er at LNS fikk inn en rekke flinke folk i styret og ledelsen. Frode Nilsen og Malvin Nilsen trådte til side mens saken var under etterforskning. Dag Rindal Brox tok rollen som konstituert administrert direktør på «strak arm». Inge K. Hansen gikk inn som styreleder, en rolle han fortsatt har. Siviløkonomen Hansen er et kjent navn i norsk næringsliv. Han har blant annet vært konsernsjef i Kværner og Statoil. Han har vært styreleder i Avinor og er styreleder i Gjensidige. Nilsen nevner også Simen Lieungh og Bjørnar Olsen som et styremedlem som bidro med mye positivt. Institutt for geologi og bergteknikk

7 Nr Ble toppsjef «mot sin vilje» Frode Nilsen er toppsjefen som måtte overtales til å bli sjef. Geir Bjørn nilsen Frode Nilsen ble toppsjef i LNSkonsernet i oktober i fjor. Han sier at han ble toppsjef noe motvillig. Styrelederen (Inge K. Hansen) ønsket å gjennomføre sjefsskiftet som en markering på at selskapet var ferdig med «Store Norske-saken». Malvin Nilsen er 70 år. Selv kunne Frode Nilsen tenkt seg til å fortsette som prosjektdirektør. Jeg liker best å jobbe med prosjekter. Jeg liker å sette i gang med nye ting. En god dag på kontoret for meg er når jeg har klart å selge inn en god ìdè til en kunde, sier Nilsen. Han er sivilingeniør fra NTH. Han har ett år i Forsvaret og ett år som forsker som bakgrunn utenom LNS-konsernet. Diplomoppgaven handlet om tunneldrift. I 1987/1988 var det tøffe tider i anleggsbransjen, men LNS hadde satt i gang en del nye prosjekt, blant annet i Ballangen. Malvin ringte og ga klar beskjed: - Nå kommer du hjem, eller så behøver du ikke å komme hjem. Jeg dro. I 1987 bygde LNS sin første tunnel. Vi var ansvarlig for fem kilometer av den drøyt åtte kilometer lange Steigentunnelen, som på den tiden var Nord-Europas lengste tunnel. Det var uhørt at en nordnorsk entreprenør skulle få en tunneljobb på denne størrelsen, men daværende vegsjef i Nordland, Arne Løvmo, tok sjansen på å gi oss jobben ettersom vi var billigst. Riktignok måtte det gås noen runder politisk før vi ble valgt, sier Nilsen. Siden den gang har LNS bygget kilometer etter kilometer med tunnel i Norge, på Island, i Sør-Amerika og i Kina. Han er leder av nettverket som arbeidet for å utbre norsk tunnelteknologi og mener det kan være en stor eksportartikkel. Nilsen sier at LNS har en klar filosofi når det gjelder ledelse. Alle som er prosjektledere, løser problemene etter hvert som de oppstår lokalt uten å vente på nærmere klarsignal fra hovedkontoret. Lederstrukturen er veldig flat. Jeg vil heller han en leder som tar 10 beslutninger, ni riktige og en feil, enn en leder som ikke tar beslutninger, forklarer Nilsen. Han sier at dette har vært bedriftskulturen i konsernet lenge, helt siden Leonhard selv ledet bedriften sammen med sine sønner, Malvin og Lars Børre. Kulturen har oppstått fordi vi alltid har hatt en liten administrasjon. Det har vært nødvendig å ha ansatte som kunne løse problemene på stedet, sier Nilsen. Han peker på at norsk arbeidskraft faktisk har en fordel. Den norske skolen gikk til grunne en gang på 1980-tallet, men èn ting lærer norske elever: Å samarbeide i team. Skal du lykkes som entreprenør, er samarbeid i team et stikkord. Da vi drev tunnel på Island, sa byggherren til oss at vår islandske konkurrent jobbet akkurat likt med oss i tempo på alle områder unntatt ett: Når det skulle byttes fra en operasjon til en annen, var vi alltid klare, mens islendingene trengte en time på å komme i gang. I tillegg var nordmennene selvgående og var i stand til å løse de fleste problemer på egen hånd. De trengte ikke beskjed fra et kontor hvordan problemene løses. Det er teamwork, sier Nilsen. Fra jernmalm til mangfold LNS-konsernet LNS-konsernet ble etablert i 1961 av Leonhard Nilsen og Malvin Nilsen. I starten bestod maskinparken av en lastebil, en buss og en drosje. LNS-konsernet har i dag maskiner i arbeid over hele verden og arbeider bokstavelig talt fra pol-til-pol. Selskapet har en klar filosofi om å alltid ha det nyeste og beste utstyret tilgjengelig for egen produksjon. Stangnesbasen i Harstad (1983) var den første entreprisen selskapet vant i konkurranse med riksentreprenører. Steigentunnelen (1986) var selskapets første tunnelprosjekt. Nikkel og Olivin i Ballangen (Arnesfjellet 1983) var selskapets første gruveprosjekt. Bedriften ble prosjektert i en periode med høge nikkelpriser, men da LNS drev selskapet var nikkelprisene lave. Dette tynget økonomien i selskapet i flere år. Almannaskardtunnelen på Island (2004) var det første prosjektet som LNS hadde i utlandet. I 2008 etablerte LNS seg i Chile. I 2009 etablerte selskapet seg i Hong Kong. I 2011 omsatte selskapet for cirka 1,7 milliarder kroner og satt igjen med drøyt 200 millioner kroner. Konsernets viktigste selskap er uten tvil Rana Gruber, som har vært en pengemaskin siden oppkjøpet i Selskapet eies av familien Nilsen via to aksjeselskaper. Greina etter Malvin Nilsen (Malvin Nilsen og hans fire barn) eier 60 prosent av Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom via Hålogaland Anlegg AS. Eiendomsselskapet eier 93 prosent av entreprenørselskapet Leonhard Nilsen & Sønner. Greina etter Lars Børre Nilsen (Mona Nilsen og hennes to barn) eier 40 prosent av Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom via Lovik Holding. Til sammen har disse to selskapene tatt ut 35 millioner kroner i utbytte de siste årene. COLORANA Norwegian Crystallites AS leverer verdens beste kvartsprodukter fra Drag i Tysfjord. Produktene brukes i elektronikk-, optikk- og solar-industri verden rundt. P.O. Box 434, N-8601 Mo i Rana, Norway Tel.: , Fax:

8 I LETEFASEN 8 Nr Gull? Diamanter? Kobber? Hva blir det neste store funnet i nord: Diamanter i Kirkenes eller gull i indre Finnmark. Eller kanskje nikkel og kobber i Øksfjord? Geir Bjørn nilsen Når det gjelder nye mineralselskaper, er det bare å merke seg navnet Dalradian Resources. Svært mye av mineralletingen i Norge kommer til å bli utført av dette selskapet de nærmeste årene. Det vakte svært stor oppsikt da det i februar i år ble kjent at selskapet hadde sikret seg leterettigheter til fem prosent av Norges landareal. I nord har selskapet sikret seg leterettigheter i Pasvik, Karasjok, Kautokeino og Ofoten. De desidert største områdene er i indre Finnmark og i en investorpresentasjon peker selskapet på at deres leteområder ligger nær kjente ressurser i Russland, Finland og Sverige. Dalradian har også sikret seg leteområder lengre sør i landet. Selskapet har betalt 17 millioner kroner for å ha leterettighetene i ett år. Dersom vi skal sitte på alle de samme områdene om fire år, vil det koste oss 85 millioner kroner, sier styreleder Bernt Stillulf Karlsen i Norwegian Minerals Group. Dalradian Resorces kjøpte hele Norwegian Minerals Group i slutten av februar for 4,5 millioner Dalradion Resources-aksjer. I tillegg kan den norske selgeren PROSJEKTMAKERRAIDET: Bernt Stilluf Karlsen tok kontakt med Dalradian for å få dem til å sikre seg enorme leteområder i Norge. De største områdene er i indre Finnmark. Her sitter han ved bordet hvor de første tankene om mineraler ble sådd. Foto: Halfdan Carstens kreve å få 2,5 millioner aksjer til før Dalradian-aksjen omsettes på børsen i Toronto for rundt 1,5 canadisk dollar per aksjer, som verdsetter det norske oppkjøpet til drøyt 20 millioner kroner. Bernt Stilluf Karlsen er 50 prosent eier i selskapet Procorp Holding AS som ved årsskiftet var 100 prosent aksjonær i Norwegian Minerals Group AS. Karlsen er et kjent fjes fra norsk finansnæring. I en årrekke arbeidet han for Fondsfinans. Dersom det blir gjort noen funn av verdi, vil vi alle tjene noen kroner. Hvis ikke er investeringen verdiløs, sier Stilluf Karlsen til Næringsrapport. Han er i markedet og leter etter geologer som kan tråle bakken etter interessante funn. Vi leter etter så mange som vi kan finne, men markedet for geologer som arbeider på land, er begrenset, sier Stilluf Karlsen. Norske myndigheter har laget et regelverk som gjør det «billig» å reservere et område for mineral- KVINNE PÅ MINERALJAKT: Mona Schanche leter etter verdifulle metaller og mineraler i Øksfjord. Det koster ofte titall millioner å finne drivverdige mineralressurser. Det må kjøpes leterettigheter av Bergvesenet. Det må gjøres feltundersøkelser. Dette krever geologer på bakken. De siste årene er det tatt i bruk ulike teknologier for leting ved bruk av fly. Likevel må det gjøres bakkearbeid. Geologer må traske i terrenget og ta feltprøver, slik som Mona Schanche på bildet. Deretter kommer en fase hvor man tar boreprøver. Ved interessante funn, må leteområdet avgrenses, og det må gjøres større testproduksjon før det avgjøres om felt bygges ut. Staten har laget et system der kostnadene ved å sitte på et leteområde blir dyrerere og dyrere for hvert år man har området. Dette for å oppmuntre mineralselskapene til å finne eventuelle ressurser raskt.

9 Nr SATSER VED KJENTE FELT: Dalradian har skaffet seg leteområder i Norge nær kjente ressurser i Russland, Finland og Sverige. Kart: Dalradian Resources TØFFE PLANER: Suurikuusikko i Nord-Finland er den største gullforekomsten i Nord-Europa. Den ligger innenfor grønnsteinsbeltet som strekker seg inn i Finnmark, og Dalradian Resources har denne i bakhodet når de nå starter letingen i Finnmark. Foto: Anglo-Eagle Mines leting det første året. Men det blir dyrere å dyrere å sitte på områdene. Dalradian Resorces har en markedsverdi på rundt en halv milliard kroner og har drevet de siste årene uten inntekter. Store Norske Gull Ett av selskapene som likte dårlig at Dalradian kjøpte seg så store leterettigheter i indre Finnmark, er Store Norske Gull, et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kullkompani. Store Norske Gull har brukt i størrelsesorden millioner kroner på mineralleting i Finnmark de siste årene. Selskapet har hatt som strategi å utvide leteområdet regionalt etter hvert som det ble gjort interessante funn, men etter at Dalradian Resources har sikret seg kvadratkilometer (fem prosent av Norges landareal), er Store Norske Gull omringet. Store Norske Gull er det selskapet som har brukt desidert mest penger på å lete etter gull. Virksomheten har pågått siden I 2012 skal Store Norske Gull lete videre ved Karasjok, på Vannøya og på Ringvassøya. I Finnmark har selskapet kartlagt store områder og boret flere steder. I år skal det letes etter kobber, nikkel og platina. På Vannareid i Troms skal det prøvebores etter kobber og sink. På Ringvassøy skal området kartlegges. Store Norske Gull håper å finne gull på Ringsvassøy. Kimberlitt AS Også andre selskap er interessert i Finnmark. I Sør-Varanger kommune leter Oslobaserte Kimberlitt AS etter diamanter. Rune Rinnan, kjent fra Televenture, sitter i førersetet via B.R. Minerals, som han kontrollerer sammen med Tore Birkeland. I 2011 brukte vi droner for å kartlegge leteområdet. NGU skulle dekke halve området, men klarte ikke å bli ferdige. I år skal vi dekke resten av området. Til nå har vi funnet cirka 20 «targets», som vi ønsker å undersøke nærmere. I første omgang ved at vi tar prøver for å finne de mineralene som opptrer sammen med kimberlitt, som er en viktig indikator for om det finnes diamanter. I neste omgang kan det bli aktuelt med bulktesting på opp mot tonn. Når 2012 er ferdig, regner jeg med at vi har brukt i underkant av 20 millioner kroner, sier Tore Birkeland til Næringsrapport. INNSATSEN FORTSETTER Norges geologiske undersøkelse (NGU) fortsetter i 2012 arbeidet med å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord. Programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) er et ledd i regjeringens nordområdesatsing. INNSATS Æ Geofysiske målinger fra fly og helikopter Æ Geologisk kartlegging på bakken Æ Geokjemi fra jordprøver Æ Samarbeid med universiteter, FoU-institusjoner og industri MÅL Æ Større leteaktivitet Æ Nye mineralfunn Æ Bedre geologisk kunnskap Æ Bedre arealplanlegging NØKKELTALL DRIFTS- INNTEKT 2010 DRIFTS- RESULTAT 2010 ÅRS- RESULTAT 2010 EGEN- KAPITAL 2010 FRANZEFOSS MINERALS SIBELCO NORDIC NORDIC MINING* *Har virksomhet, men minst i Nord-Norge Følg oss på vår nettside med oppdaterte resultater fra arbeidet:

10 10 I LETEFASEN Han sier at dersom det blir gjort kommersielle funn, er det lite sannsynlig at Kimberlitt AS vil løfte hele investeringen. Til sammenligning bygges det ut i Arkhangelsk-området. Investeringene der er på flere milliarder kroner, sier Birkeland. Nordic Mining Nordic Mining leter etter kobber, nikkel, palladium og platina på Øksfjord-halvøya. I fjor sommer gjennomførte selskapet geofysiske undersøkelser (elektromagnetisme, måling fra helikopter). Det er gjort interessante funn, spesielt fra målingene i Reinfjord. Det kan være interessante funn av kobber, nikkel og kobolt. I vinter har selskapet gjort geofysiske bakkemålinger. Selskapet planlegger boringer i området i løpet av våren, opplyser finansdirektør Lars Grøndahl i Nordic Mining til Næringsrapport. Selskapet brukte i fjor i mindre enn èn million kroner på letevirksomheten. Letearbeidet ledes av Mona Schanche. Hun opplyser til Næringsrapport at det i år budsjetteres med å bruke 1-2 millioner kroner. Det skal gjennomføres et begrenset boreprogram. Dette boreprogrammet vil avgjøre om selskapet skal gå videre med ytterligere undersøkelser, som vil avgjøre om det er drivverdige ressurser i området. Det vil ta mange år før det avgjøres om området er kommersielt utvinnbart. Nordic Minings største og mest omtalte prosjekt er rutilforekomsten i Engabøfjellet ved Førdefjorden (se egen sak om miljø). Nr Mulige fremtidsressurser Selskapene Klosters Rederi og Norwegian Minerals Group har sikret seg enormt store leteområder. Her er Mauken, gull noen av områdene: Skøelv, dolomitt Andørja, jern/fosfor Selvåg, titan/jern Fjelldalsheia, kalkstein Lødingen, syenitt Nussir, kobber Repparfjord, kobber Stjernøy, apatitt Friarfjord, fyllitt Skallelv, kvartsitt Reinfjorden Loppa, skifer Karlsøy, dolomitt Nakken, dolomitt Potrasbukt, dolomitt Nordreisa, skifer Bjørnevan Gjeddevann, gull/arsen Porsvann, PGE/kobber Gallujav ri, nikkel Rai tevarri, kobber Breivoll, kalkstein Industrimineral Bruvangen, nikkel Ballangen, noritt Malm Ertenvågdalen, dolomitt Linnajavri, talk/kleberstein Misvær Pukk Sulitjelma, kobber/gull Fonndalen, grus Saltdal, marmor Grus Mofjellet, sink/kobber/bly/gull Ljøsenhammaren, dolomitt Aldra, kalkstein Nasafjell, kvarts Naturstein Fagervollen, kalkstein Melkfjell, kvartsitt Granåsen, dolomitt Vevelstad, granitt Hattfjelldal, dolomitt Kolsvik, gull/arsen Bindal, marmor Joma, kobber/sink Kongsmoen, kalk Fjellset, kalkstein Raudfjellet, talk/magnesitt Hemne Brattbakken, nikkel Naas, marmor Sparbu, serpentinitt Heindalen, jern/titan Rødsand, jern/vanadium Sjøholt, jern/vanadium Vistdal, gabbro Rennebu, trondhjemitt Hersjø/Røros-Tydal, kobber/sink Onilsavatn, olivin Vakkerlien, nikkel Tolga, trondhjemitt Naustdal, Dovre, Orkheia, Grimsdal/Folldal, sink rutil/titan skifer rutil/titan Otta, kleberstein Balestrand, granitt Espedalen, nikkel Gausdal, fyllitt Valdres, fyllitt Raudberget, Gudvangen, anortositt Nordli, molybden talk Nesodden, Eggemoen, grus kvarts Ertelien, nikkel Burud, kalkstein Hesjafjellet, Kiegruva, kobber, sink og selen Sæteråsen, kvarts niobium/ree Kedal, titan/jern/fosfor og grapatitt Iddefjord, granitt Ødegården, rutil og apatitt Larvik, larvikitt Sønnristjern, feltspat Flåt/Evje, nikkel Ostervik (med ring rundt) Biddjovagge, gull/kobber T H E L A R G E S T T R A N S I T P O RT I N N O RT H E R N N O RWAY T H E H U B B E T W E E N E A S T A N D W E S T R A I L ROA D S E A Intermodal transit port Your Gateway to the North Callotte Area, Barents Region, Russia and China. New Container area ( sq. m.) finished P.O. Box 627, N-8508 Narvik, Norway Tel : Fax : grafikk/kilde: Direktoratet for Mineralforvaltning

11 BERGVERK OG MINERALER Nr Nye rekorder i Tana 2011 ble et rekordår for Elkem Tana. Omsetningen landet på nær 120 millioner kroner og det ble skipet ut tonn kvartsitt, men en sterk norsk krone gir mørke skyer på himmelen. Geir Bjørn nilsen 2011 ble et fantastisk år for Elkem Tana. Vi har aldri skipet ut mer kvartas og vi har aldri omsatt for mer, sier Rune Martinussen, direktør for Elkem Tana. Kvartsbruddet i Austertana har gått for fullt, etterspørselen har vært god, men det er ennå usikkert hvor stor produksjonen blir i På grunn av den sterke kronekursen, er Martinussen usikker. Kvartsitt er et veldig vanlig stoff i naturen. Det finnes over alt. Produksjonen fra Elkem Tana selges 60 prosent internt i Elkem-systemet og 40 prosent til eksterne kunder. Så godt som all råvare omsettes i det nordiske markedet, til smelteverk i Norge og på Island. Tanakvartsitten brukes hovedsakelig i to industrier, silisiumindustrien og ferrosilisiumindustrien. Silisium er en viktig komponent i PC-er. Kvartsitten brukes også i tradisjonell smelteindustri. Produkter over hele verden bruker kvartsitt fra Tana, enten i form av stål eller elektronikk. Kroner Vi selger nesten hele vår produksjon i norske kroner, men våre kunder eksporterer. De liker ikke den sterke kronekursen, sier Martinussen. For å illustrere hvordan kronekursen influerer eksportindustrien, gir vi et eksempel: Dersom eurokursen er åtte kroner og varen koster euro, får den norske eksportøren kroner for varen. Styrker krona seg til 7,22, som er rekorden mot euro fra 2002, får samme eksportør 7220 kroner. Det er en nedgang på 780 kroner tilsvarende 9,75 prosent. Produksjonen vår er avhengig av hva som skjer ute i verden. Det er usikkert hvordan Europa vil utvikle seg. Det er fortsatt høg aktivitet i Asia, men det er ennå for tidlig å si hvordan 2012 vil utvikle seg. Jeg tror imidlertid at produksjonen blir noe mindre enn i rekordåret 2011, sier Rune Martinussen. Elkem Tana har vært en veldig lønnsom bedrift for eierne over tid. Orkla kontrollerte Elkem lenge, men solgte seg ut for to år siden til China National Bluestar. I perioden 1998 til 2011 omsatte Elkem Tana for over en milliard kroner og eierne satt igjen med anslagsvis 250 millioner kroner før skatt (227 millioner per 2010). Eierne hadde ved utgangen av 210 hentet ut nærmere 140 millioner kroner i utbytte og i konsernbidrag. Rune Martinussen vil ikke fortelle hvor lønnsom bedriften var i 2011 ettersom regnskapet ikke er 100 prosent ferdig ennå, men sier at det var et godt år. I 2010 tjente bedriften 25 millioner kroner før skatt. Kurs 8,200 7,975 7,750 7,525 MINERALER OG BERGVERK 32 NR LNS med i konkurransen: Elkem Tana med konkurranseutsetting I 12 år har LNS-konsernet hatt ansvaret for å bringe kvartsitt fra fjellet til Elkem Tanas knuseverk. Nå blir det ny konkurranse om jobben. LNS VANT: LNS vant anbudskampen om Elkem Tana. Faksimile: NæringsRapport Nr Geir Bjørn nilsen LNS-konsernet på Strandland har arbeidet for Elkem Tana siden 2001, men i sommer skal jobben konkurranseutsettes. Vi har bestemt oss for å ta en full tilbudsrunde, sier Rune Martinussen, sjef i Elkem Tana til Næringsrapport. Stor jobb Det er en relativt stor jobb som er i spill. LNS-konsernet har for tiden 17 ansatte i sving i Tana. Jobben går ut på å sprenge ut masse samt frakte denne ned til knuseverket. Til sammenlig- snudde det. Selskapet har imid- ning har Elkem Tana 20 ansatte i sving. I årene med høyest aktivitet har LNS tatt ut opp mot 1,2 million tonn kvartsitt i året, beretter Martinussen. Han håper at 8-10 selskap leverer tilbud på jobben i Austertana. Da Næringsrapport snakket med Martinussen i april, var de i gang med å lage tilbudspapirene. Han håpet da at han kunne sende jobben ut på tilbud i mai. Den nye kontrakten er tenkt på fire- åtte år, med opsjon på ytterligere 2 år. LNS har hatt en kontrakt som gikk fra april 2001 til april 2006 ifølge meldingen som ble sendt ut fra LNS da de fikk kontrakten. Kontrakten er senere re- forhandlet og varer til oktober Den årlige kostnaden for Elkem r variert med bergfangsten fra år til år. Kontrakten har gitt LNS millioner kroner i inntekter i avtaleperioden. Fra 2012 kan det bli skiftet leverandør i dagbruddet i Austertana. God fart Valutakurs Elkem Elkem Tana er en av Finnmarks desidert mest lønnsomme bedrifter. Det siste tiåret har Elkem Tana omsatt for drøyt 700 millioner kroner. Eierne har fått et overskudd før skatt på nesten 173 millioner kroner. 116 millioner veldig mange råvarer, men ikke kroner er tatt i utbytte og sendt har endret seg relativt lite. sørover. Nesten 49 millioner kroner er betalt i skatt. Også det sendt til Oslo til fordeling til alle mulige gode formål. I 2009 hadde Elkem Tana omsetnings- og resultatmessig et år under gjennomsnittet, men i 2010 lertid ingen policy å kommentere regnskapene nærmere. Se i Brønnøysund når vi leverer regnskapene, sier Rune Martinussen. Han røper imidlertid ett tall. Omsetningen endte på rundt 90 millioner kroner. Bare i de beste årene dette tiåret har bedriften i Austertana omsatt på slike nivå. I 2010 produserte bedriften tonn med vare. For 2011 budsjetterer bedriften med en produksjon på tonn. Det betyr at bergfangsten må passere en million tonn. I fjor hentet LNS ut tonn, opplyser Rune Martinussen. Egen enhet Elkem Tana AS er organisert som en egen juridisk enhet. Det er ikke helt vanlig i Elkem-systemet. Bedriften ble, som mye ELKEM TANA HAR GODE TIDER: I fjor solgte de for 90 millioner kroner. I år legger selskapet opp til vekst. Vi ser oversiktsbilde over Elkem Tana med dagbrudd. Rune Martinussen er daglig leder hos Elkem Tana AS. annen bergverksdrift i Nord- Norge, startet av Sydvaranger i Elkem overtok i Produksjonen fra Elkem Tana selges 60 prosent internt i Elkemsystemet og 40 prosent til eksterne kunder. Så godt som all råvare omsettes i det nordiske markedet, til smelteverk i Norge og på Island. Smelteverksindustrien går for tiden på høygir bla. på grunn av høg aktivitet i Kina og India. Det har presset prisene opp for på kvartsitt. Prisene på kvartsitt Det betyr at vi verken får de store prisoppgangene, men heller ikke de store prisnedgangene, beretter Rune Martinussen. Tanakvartsitten brukes hovedsakelig i to industrier, silisiumindustrien og ferrosilisiumindustrien. Silisium er en viktig komponent i bla. pc-er, mobiltelefoner og elektronikk, mens ferrosilisium inngår i det meste av stål og spesiallegeringer. De ressurser vi har kartlagt, rekker til 25 års drift, men det kan være mer kvartsitt i området, sier Elkem Tana-sjefen. Produkter over hele verden bru- form av stål eller elektronikk. Jeg vil anslå at cirka 50 prosent ker kvartsitt fra Tana, enten i av verdens pc-er har våre produkter i seg. Vi leverer nemlig til Bremanger Smelteverk, som lager Silgrain, et veldig rent produkt (nær 100 prosent rent silisium), som brukes av bla. elektronikkindustrien, beretter Martinussen. Fakta Elkem Tana Elkem Tana ble etablert i 1974 av Sydvaranger. Etter noen få år overtok Elkem Selskapet. Elkem ble senere kjøpt opp av Orkla. Orkla varslet i januar at de hadde solgt Silicon Materials, Foundry Products, Carbon and Elkem Solar til China National Bluestar for to milliarder amerikanske dollar ,300 Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Noen av våre nye hyttemodeller Nå kan du finne din drømmehytte, den som vil gi deg den gode følelsen av fred, frihet og ren livsglede. Gå inn på og se våre mange modeller. NY REKORD: Rune Martinussen og de øvrige ansatte satte ny rekord i fjor både for omsetning og utskipning. Fremgang Elkem Tana hadde i fjor også fremgang på andre viktige måleområder. I desember fikk bedriften skryt fra arbeids- og velferdsetaten NAV. Årsaken til rosen er at bedriften arbeider målrettet for å få ned sykefraværet ved bedriften. Etter årtusenskiftet har Elkem Tana hatt et sykefravær på drøyt 10 prosent. I 2010 falt sykefraværet til tre prosent og i 2011 falt sykefraværet til under tre prosent. Ved utgangen av tredje kvartal i fjor var det nasjonale sykefraværet på 6,6 prosent. Elkem Tana ligger mer enn 50 prosent lavere enn gjennomsnittet for Norge. Årsaken til at vi har klart å få sykefraværet så mye ned, er en bevisst oppfølging av våre ansatte. Vi ønsker at våre ansatte skal trives på jobb. Derfor er alle ansatte organisert i team og samtlige ansatte har noe de har ansvar for. Dermed blir de ansatte mer involvert i driften. De får være med å bestemme selv. Samtidig har vi en veldig bevisst holdning til helse-, miljø og sikkerhet (HMS). 23. februar feiret vi at det var fem år siden sist vi hadde fravær som følge av skade, sier Rune Martinussen. Han sier at tallene ikke er riktig så gode nå som de var i fjor høst da bedriften fikk skryt fra NAV. Influensaen rammet også Elkem Tana. LNS Da vi omtalte Elkem Tana for ett år siden, skrev vi at selskapet var i markedet med et anbud. Leonard Nilsen & Sønner (LNS), som har stått for bergfangsten siden 2001, fikk en ny kontrakt. Den er på seks år, med opsjon for forlengelse i to-fire år. Elkem Salten konkurranseutsatte bergfangsten ved sitt anlegg på Mårnes i Nordland for to år siden. Veidekke vant denne kontrakten. Dersom vi legger fjorårets produksjon til grunn, er kontrakten på 200 millioner kroner. I alt var det fire som la inn tilbud. Innenfor noen produksjonsscenarier var det close race mellom tilbyderne, sier Martinussen. LNS har nå 19 ansatte i Tana. Elkem Tana har 21 ansatte. To tredjedeler av disse skatter til Tana kommune. Elkem Elkem Tana ble etablert i 1974 av Sydvaranger. Etter noen få år overtok Elkem selskapet. Elkem ble senere kjøpt opp av Orkla. Orkla solgte i fjor sin eierpost i Elkem til China National Bluestar for to milliarder amerikanske dollar. Elkem Tana er et datterselskap av Elkem AS, som i 2010 omsatte for 5,7 milliarder kroner.

12 I STARTGROPA 12 Nr Gruve og mineralnæringen: To snart klar til oppstart Nussir og Arctic Gold er de to neste som starter opp med storstilt gruvedrift i Nord-Norge. Geir Bjørn nilsen I løpet av noen måneder blir det klart om Nord-Norge får sine to neste store gruvebedrifter i gang. Investeringene blir på rundt en milliard norske kroner. Lengst fremme i løypa er Nussir, som har stø kurs mot utbygging i Repparfjorden i Finnmark. Mye penger Det er så langt identifisert 34 millioner tonn med malm som inneholder litt over en prosent kobber. En prosent uttak gir tonn kobber. 1.1 prosent kobbergehalt tilsvarer drøyt tonn kobber. Hva blir så dette i penger, spør du kanskje? Hvis dollarkursen er seks kroner og kobberprisen 8500 dollar per tonn, gir tonn 17,3 milliarder kroner i inntekter, mens tonn gir 19,2 milliarder kroner. Er kobberprisen dollar per tonn og kursen seks kroner mot dollar, blir tilsvarende tall henholdsvis 14,3 og 15,8 milliarder kroner. Nussir er avhengig av utslipp i Repparfjorden. Det kan skape problemer for Nussir (se egen sak). Opprinnelig var planen å starte uttaket i 2013, men det blir trolig 2014 før bedriften kommer i gang. Nussir gjennomførte en aksjekapitalutvidelse i fjor. Halvor H. Holta Holding, en kjent investor fra Jar ved Oslo, som blant annet FØRST I KØEN: Øystein Rushfelt & co. er klar for utbygging så snart myndighetene sier ja. Vi ser Rushfeldt på kaia foran Nussirs hovedkvarter i Repparfjord. Her er lokaler og nær all infrastruktur på plass. Foto: Anita Arntzen eier kraftprodusenten Tinfos, er nå største eier gjennom Monial, eks. Halvor H. Holta Holding. Emisjonen i fjor var på 40 millioner kroner. Det betyr at Borgny Moen (Bio Information) er kraftig utvannet. Øystein Rushfelt er «frontrunner» for prosjektet. Han eier drøyt åtte prosent av selskapet, hvor to tredjedeler av aksjonærene er norske. Utbyggingen av i Repparfjord er nå kostnadsberegnet til 120 millioner amerikanske dollar. Øystein Rushfeldt sier til Næringsrapport at selskapet vil gå i markedet for å skaffe seg entreprenør til bergfangsten. Slik det ser ut nå, er det ressurser til 20 års drift i Repparfjorden. Arctic Gold AB Arctic Gold AB brukte i 2010 og 2011 til sammen millioner kroner på å lete etter kull og kopper ved Biddjovagge. Biddjovagge Gruver ble drevet av Sydvaranger på 1970-tallet og det ble tatt ut tonn malm. Finske Outokumpo gjenåpnet gruven i 1985 og drev den til Det ble da tatt ut drøyt to millioner tonn malm med cirka 1,8 prosent kobber og ett gram gull per tonn. I 1995 ble gruven sanert. International Gold Exploration, et selskap notert på Oslo Børs, overtok rettighetene i områdene på 2000-tallet, men solgte seg ut til Arctic Gold, et annet svensk selskap som også er børsnotert. I fjor brukte vi 15 millioner svenske kroner i Biddjovagge. I år skal vi bruke millioner totalt for hele selskapet for leting. Det meste vil bli brukt i Biddjovagge. Vi brukte en slump penger også i 2010, men mindre enn i 2011, sier administrerende direktør Lars-Åke Claesson til Næringsrapport. Arctic Gold har funnet ut at de kjente ressursene, som baserer seg på en malmforekomst på 2,3 millioner tonn, vil gi tonn kobber og kilo gull tonn kobber er med dagens priser (8500 dollar per tonn) og en dollarkurs på seks kroner mot krona, verdt cirka 1,2 milliarder kroner. De høye gullprisene gjør imidlertid at gullet er nesten like mye verdt. En Redeye-analyse for perioden viser at Biddjovaggeprosjektet kan generere 2,4 milliarder svenske kroner i inntekter. Analytikeren legger da til grunn en gjennomsnittlig kobberpris dollar per tonn for hele perioden, mens prisen i dag er på cirka dollar per tonn. Gullprisen er satt til dollar per unse (28 gram). For tiden surfer prisen på rundt 1650 dollar per unse, men har vært oppe i drøyt dollar per unse, som gir en kilopris på cirka kroner gitt en dollarkurs på seks kroner. Analysen baserer seg på en malmmasse på 3,5 millioner tonn og Redeye anslår sannsynligheten for å finne 3,5 millioner tonn er 50 prosent. SE våre nettsider! Til nå har vi påvist en total forekomst på 2,3 millioner tonn. Vi har som mål å komme opp i 3,5 millioner tonn, som vil rekke til 10 års drift, sier Claesson til Næringsrapport. I 2013 skal beslutningen tas. Utbyggingen er kostnadsberegnet til 400 millioner svenske kroner. ETT SYSTEM TUSEN MULIGHETER Saltdalshytta Landets største hytteprodusent leverer solide byggesett i fem spennende stilarter. Hyttene leveres i monteringsvennlige byggesett som også passer perfekt for selvbyggere. Vår solide og geniale elementløsning gjør at en dugnadsgjeng kan sette opp råbygget på kun 3-5 dager. Systemet gjør det dessuten meget enkelt å tilpasse hytta slik at den tilfredsstiller dine krav og ønsker. Vi har forhandlere over hele landet! Bestill kataloger på eller ring Røkland tlf fax s a l t d a l s h y t t a m a r k e d s a v d e l i n g

13 Nr Nussir Nussir skal utvinne kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Selskapet venter på at Klima og forurensningsdirektoratet skal gi godkjennelse til sjødeponi før selve utbyggingen starter. Når alle tillatelser foreligger, skal selskapet investere om lag 700 millioner kroner. Driften kommer trolig ikke i gang før i Selskapet har nylig fått ny hovedaksjonær (se hovedsaken). Nussir ble stiftet i Etter planene skal de starte opp samtidig med drift av forekomstene i fjellet Nussir og fjellet Ulveryggen, med prosessanlegg i Repparfjord. (Nussir er den nordsamiske betegnelsen på en spesiell type fjellformasjon) Nussir ASA har gjort Norges største kobberfunn. Det er påvist 25,5 millioner tonn malm med 1,2 prosent kobber. Nussir-funnet ligger like ved Ulveryggen, der det er påvist over syv millioner tonn malm med 0,8 prosent kobber. 95 prosent av kobberet vil bli utvunnet og solgt, de resterende 5 prosent vil gå til avgangsmassene. Kobber er trolig det første metallet menneskene tok i bruk til redskaper og våpen og har trolig blitt utvunnet og bearbeidet i mer enn 6000 år. Samme familie i periodesystemet som sølv og gull. Deler mange egenskaper til disse metallene høy ledningsevne av varme og elektrisk strøm. Mye brukt i kobberledninger for elektrisk strøm, kobberrørledninger for gass eller væsker, elektronikk og elektriske apparater med mer. Fakta Det koster ofte mange titall millioner kroner å finne drivverdige mineralressurser. Først må man kjøpe en leterettighet av bergvesenet. Deretter må det gjøres feltundersøkelser. Dette krever geologier på bakken. I de siste årene har mineralleterne tatt i bruk ulike teknologier for å lete etter mineraler ved bruk av fly. Blant annet ved å bruke elektromagnetiske målemetoder. Likevel må det gjøres bakkearbeid. Geologer må traske i terrenget og ta feltprøver. Deretter kommer en fase hvor man tar boreprøver. Blir det gjort interessante funn, må leteområdet avgrenses og til slutt må det tas en større testproduksjon før det avgjøres om felt bygges ut. I mellomtiden ruller millionene. Staten har laget et system der kostnadene ved å sitte på et leteområde blir dyrere og dyrere for hvert år man har området. Dette for å oppmuntre mineralselskapene til å finne eventuelle ressurser raskt. Nordic Minings rutilprosjekt på Engabøfjellet er i ferd med å skape aksept hos forurensingsmyndighetene for at utslipp til fjorder er akseptabelt. Geir Bjørn nilsen Vi følger med på hva som skjer på Engabøfjellet, sier Øystein Rushfeldt i Nussir ASA til Næringsrapport. Kort fortalt står næring mot næring i Førdefjorden. Fiskeoppdretterne kan ikke drive oppdrett i den innerste delen av Førdefjorden fordi denne delen er en nasjonal laksefjord. Samtidig har næringsminister Trond Giske bedt gruveindustrien om å gi full gass. Nordic Mining ønsker å slippe ut overskuddsmineraler fra produksjon av rutil fra den planlagte gruva på ca. 300 meters dyp i Førdefjorden. Fiskeridirektoratet og havforskerne er skeptiske, mens kommunene og fylkeskommunen ønsker aktivitet i området. I mars kom Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) med en foreløpig konklusjon. Mye er godt utredet, men på noen områder bør kunnskapen suppleres. I en så stor, viktig og langsiktig sak, med sterke motstridende interesser og faglig uenighet, bør føre-var-prinsippet legges til grunn og usikkerheten reduseres mest mulig, sier Ellen Hambro, direktør for Klif. Det sies med andre ord ikke prinsipielt nei til utslipp i sjøen. Nordic Mining ønsker å deponere 250 millioner tonn på bunnen av Førdefjorden over 50 år. Klif sier til og med at prosjektet er viktig nasjonalt: Virksomheten vil gi betydelige inntekter til samfunnet. Nåverdi av prosjektet er på 4,2 milliarder kroner. Årlig bidrag til brutto nasjonalprodukt er anslått til 415 millioner kroner, og virksomheten vil sysselsette cirka 170 personer samt indirekte sysselsetting, skriver Klif, som ber om flere målinger før de bestemmer seg. Venter i nord I Nord-Norge er det flere store aktører som venter på nye utslippstillatelser. Nussir har søkt om å få slippe ut tonn per dag. På årsbasis blir dette to millioner tonn per år. Massene skal deponeres i Repparfjorden. I disse utslippene er det også store mengder kobber og nikkel, som hvis de løses i vann betraktes som et forurensingsproblem. For eksempel får ikke fiskeoppdretterne impregnere nøtene sine med kobber lengre på grunn av forurensingsfaren. I februar og mars var det mange og lange avisoppslag om Repparfjorden. I likhet med Førdefjorden rustes det til kamp mellom fiskeriog havbruksnæringen på den ene siden og gruveindustrien på den andre siden. Bøkfjorden Førdefjorden kan få betydning også for Northern Iron i Sør-Varanger, men Harald Martinsen i Sydvaranger sier til Næringsrapport at deres søknad i forhold til Nordic Mining er svært forskjellige. Mest relevans har kanskje det økte fokus på spredning av finstoff fra avgangen i sjøen. Vi vil trappe opp målingene av dette ytterligere, sier Martinsen, som er ansvarlig for samfunnskontakt. Han mener at ingenting tilsier at selskapet ikke skal få godkjent sin utslippstillatelse. Motstand må vi imidlertid alltid regne med, det er ikke alltid populært å drive med gruvevirksomhet i Norge, noe vi må finne oss i. Når det gjelder bruken av kjemikalier, så fortsetter våre programmer som alltid har til hensikt å finne frem til midler som gir enda mindre påvirkning på miljøet rundt oss enn det vi nå benytter. Han vil ikke uttale seg om hva konsekvensen blir om Klif ikke gir tillatelse. Den gjeldende tillatelsen går ut i mai i år. MILJØKONSEKVENSER: Figuren viser hvordan restmassene (avgangen) som slippes ut i Repparfjorden deponerer i løpet av driftsperioden. De forskjellige fargene viser deponiets tykkelse på ulike steder i fjorden. Det røde feltet, som er området under utslippspunktet, viser hvor deponiet vil bli tykkest. Deponiet blir så gradvis tynnere til det bare er noen få millimeter med avgang ytterst og innerst i fjorden, markert med blått i figuren. For eksempel så vil det i det området som er markert med mørkeblått deponeres mellom 1 og 10 mm etter 20 år. Til sammenligning er den naturlige sedimenteringen i det samme området om lag 75 mm i løpet av 20 år (3,8 mm per år). Illustrasjon: NIVA og Akvaplanniva, konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjø eller landdeponi for gruveadgang fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. Klif aksepterer fjordutslipp: Førdefjorden åpner Nord-Norge? Totaltilatelsen er på fire millioner tonn per år. Et kjemisk middel (magnafloc), som binder løsmassene, er stridens kjerne. Etter nåværende tillatelse kan det slippes ut 35 tonn per år. Ranafjorden Rana Gruber har søkt om å få utvidet sitt sjødeponi fra 3,5 til 4,5 millioner tonn per år. Gunnar Moe, administrerende direktør i Rana Gruber, sier til Næringsrapport at han ikke synes deres søknad kan sammenlignes med Nordic Minings søknad. Vi søker bare om en endring av et eksisterende deponi, påpeker Moe. Delte meninger Fagrådgiver Karl Kristensen i Bellona sier til Næringsrapport at konsekvensene av en behandlingsløsning må veies mot aktuelle alternativer. Ved å ta ut mineraler i norsk bergindustri kan vi øke tilgangen av viktige stoffer som blant annet brukes i teknologi som brukes til erstatning for klimagassutslipp fra fossilt brennstoff, sier Kristensen. Det betyr at ikke hele miljøbevegelsen er utelukkende negativ til sjødeponering.

14 14 I STARTGROPA Nr Gull- og kobberdrift ved Bidjovagge? Bidjovagge; eller på samisk Biedjovaggi, ligger fire kilometer nordvest av Kautokeino. De første undersøkelsene som avdekket gullførende kobbermalm i området ble foretatt av det svenske selskapet Bolidens Gruv AB i strukturen er fragmentert. De 10 største aksjonærene kontrollerte Gudleif Holmboe fra Tromsø ved årsskiftet drøyt 50 prosent av hadde i 1954 tatt ut 71 mutinger, selskapet. men disse ble året etter overtatt av staten. AS Sydvaranger drev Kobber noen år med utvinning av kobber Mest effektive leder av elektrisitet. på 1970-tallet, men sterkt fallende 100 prosent gjenvinnbar uten å bli kobberpriser resulterte i at driften ødelagt. Omtrent alt kobber som ble innstilt. Selskapet fortsatte med noensinne er utvunnet, er fortsatt letevirksomhet, og avdekket etter i bruk. En tredjedel av alt kobber hvert utvinnbare gullforekomster. er generert av skrapmetall. Sterk økning i vente på grunn av nye Det fineste selskapet Outokumpu grønne teknologier krever mer Oy drev med utvinning av kob- bruk av kobber. For eksempel er ber og gull fra 1985 til Fra det tre ganger mer kobber i el-biler 1985 til 1991 ble det tatt ut 1,95 enn i vanlige biler. millioner tonn malm, som førte til utvinning av tonn kobber Store verdier Nussir og Bidjovagge trekkes frem og seks tonn gull. som de mest sannsynlige nye mearctic Gold AB er et svensk sel- tallindustri-utbyggingene i Nord skap som vil starte uttak av gull Norge i årene som kommer. Den og kobber i og rundt det nedlagte sterke økonomiske veksten i Asia gruveområdet i Bidjovagge. Drifts- spesielt i folkerike land som India området er delt i seks felt, hvert av og Kina fører til knapphet og dem på en kvadratkilometer. Fire høye priser på gull, kobber, nikav feltene ligger i Kautokeino, to i kel, jern og flere spesialmetaller. Norge er kjent for mange typer Nordreisa kommune. mineralressurser. Titanmalm, jern, Korteste avstand fra driftsområdet kobber, molybden, industriminetil Reisa nasjonalpark blir fire ki- ralene olivin, ultraren kvarts og lometer. Forekomsten utredes nå i kalk, natursteinene larvikitt og regi av Rambøll. Største aksjonær anortositt, samt ulike typer pukk. i Arctic Gold er Markus Elsasser, som eier drøyt 12 prosent. EierGeir Bjørn nilsen GYLDEN MULIGHET: Det kan igjen bli gull-og kobberdrift ved Bidjovagge i Finnmark. Bildet illustrerer arbeid med kjerneboring. Foto: Arctic Gold Verdier for minst 1500 milliarder Nussir, kobber Repparfjord, kobber Porsvann, Gallujav ri, Norge sitter på enorme verdier i mineralressurser. PGE/kobber nikkel Dette krever dog at det pustes liv i norsk gruvedrift. Rai tevarri, Biedjovaggi, Tromsø kobber/gull Engebøfjellet (Rutilforekomst i Sogn og Fjordane),Nussir gull/kobber (kobberforekomst i Finnmark) og Biedjovagge Mauken, gull (gull-kobberforekomst i Finnmark) trekkes frem som de Andørja, mest sannsynlige nye metallindustri-utbyggingene jern/fosfor Selvåg, i årene som kommer. titan/jern Bruvann, Den sterke økonomiske veksten i Asia - spesielt i nikkel/kobber folkerike India og Kina - fører til knapphet og høye priser på gull, kobber, nikkel, jern og flere spesialmetaller. Sulitjelma, Norge er kjent for mange typer mineralressurser; kobber/gull titanmalm, jern, kobber, molybden, industrimineralene olivin, ultraren kvarts og kalk, natursteinene larvikitt Ørtfjell, og anortositt,samt ulike typer pukk. jern Høgtuva, beryllium Bruttoverdi, beregnet ut fra en gitt pris og Mofjellet, antatt mengde utvinnbar mengder, er rundt Favnvatnet, sink/kobber/bly/gull sink/kobber/ 1500 milliarder kroner for kjente mineralressurser. bly/gull I sommer utføres flymålinger for å Kolsvik, kartlegge potensielle nye ressurser. gull/arsen Joma, Skorovatn, kobber/sink kobber/sink I drift Mulig drift Trondheim Rødsand, Hersjø/Røros-Tydal, Heindalen, jern/vanadium kobber/sink jern/titan Vakkerlien, Sjøholt, nikkel/kobber jern/vanadium Grimsdal/Folldal, sink Naustdal, Engebøfjellet, Espedalen, rutil/titan rutil/titan nikkel/kobber Orkheia, rutil/titan Nordli, molybden Ertelien, Bergen nikkel/kobber OSLO Kisgruva, kobber/sink/selen Sæteråsen, Fen, niobium niobium Kodal, Ødegårdens Verk, titan/jern/fosfor Stavanger rutil/titan Bjerkreim, Knaben, ilmenitt/vanadium molybden Tellnes, ilmenitt/nikkel grafikk/kilde: Norges geologiske undersøkelse Bjørnevatn jern Gjeddevann, gull/arsen NESTE ÅR: Lars-Åke Classon og Arctic Gold bestemmer seg i 2013 for om Biddjovagge skal bygges ut.

15 GRUS OG STEIN Grus, sand og stein er millionbutikk i Nord: Satser millioner i Bø BYGGER STORT: Ottar Bergsen & co. har gjort store uttak fra Kobbvågen. Det er stein nok å bryte for flere tiår fremover. Foto: Geir Bjørn Nilsen Gabbro Nr Gabbro er en stor gruppe av mørke dypbergarter, som gjerne er grovkornede. Hovedmineralet er rik på kalsium. De forskjellige varietetene av gabbroene klassifiseres etter innholdet av de mørke mineralene augitt, hypersthen, hornblende og olivin, Kilde: Store Norske Leksikon Maskinentreprenør Ottar Bergersen i Bø i Vesterålen mener at fremtiden ligger i stein. Bare i år investerer han 25 millioner kroner. Geir Bjørn nilsen 22 år gammel satt Bergersen i en gravemaskin på Sortland og grov grøfter, men han ønsket å starte for seg selv. I 1975 kjøpte han en traktorgraver. I fjor 36 år etter oppstarten - omsatte bedriftene hans for nesten 50 millioner kroner. I løpet av få år har Ottar Bergersen (58) bygget seg opp til å bli en betydelig leverandør av stein fra sitt anlegg i Kobbvågen i Bø i Vesterålen. I 2010 omsatte Bergersen & co. stein for 16 millioner kroner. Bedriften har store planer om utskiping av stein via store båter. Bergersen er en av flere nordnorske bedrifter (se tabeller) som satser stort på stein. Tre bein Ottar Bergersen eier tre bedrifter. Turistbedriften Fjordcamp i Kråkberget, grunnarbeidsbedriften Ottar Bergersen & Sønner og Kobbvågen Knuseverk As. Det er i de to sistnevnte bedrift den største utviklingen har skjedd. Bergersen sier at de to bedriftene er gjensidig avhengige av hverandre og har gjensidig bidratt til veksten. Ottar Bergersen & Sønner har, som følge av tilgang på stein, blitt i stand til å konkurrere om oppdrag i hele landsdelen. Å overta driften i Kobbvågen har med andre ord vært et lurt trekk. Jeg overtok området etter at Vegvesenet trakk seg ut i Det var ikke helt enkelt i begynnelsen. Det var ikke alle i Bø kommune som var like entusiastisk over planene våre, men det ble fart i sakene da Sture Pedersen ble ordfører, beretter Bergersen. For eksempel trengte bedriften kommunal støtte til planene om utvidelse. Det fikk Kobbvågen Knuseverk og etter at bedriften hadde besøkt bergverket sammen med en konsulent, gikk det bare noen timer å få aksept for planene. De siste årene har omsetningen skutt i været. Omsetningen ble mer enn fordoblet fra 2008 til Store mengder masse er brutt ut fra fjellet. Ottar Bergersen drømmer om eksportere stein fra Kobbvågen. En viktig forutsetning for å få dette til er at man får bedre kaiforhold. Big business Produksjon av pukk og grus er stor. I 2010 ble det produsert pukk og grus for drøyt fire milliarder kroner fra drøyt ulike uttakssteder, som til sammen produserte 67 millioner tonn, ifølge 2010-rapporten til Norges Geologiske Undersøkelser (NGU). 54 millioner tonn er pukk til en verdi av 3,2 milliarder kroner. 40 prosent av denne produksjonen går til veier. Sand og grusproduksjonen er verdt i underkant av 800 millioner kroner. Uttak av fjell kan være en kommende storindustri for Nord- Norge. NGU har identifisert 33 steder i Nord-Norge (av nasjonal interesse) hvor det kan tas ut industrimineraler. Av dette er 12 i produksjon i dag. 16 steder kan det produseres naturstein. Tre er i drift. 19 steder kan det hentes ut malm. To er i drift. Fem steder er definert som nasjonale grus-ressurser. Tre er i drift. Hele 40 ulike steder er definert som at de kan bli viktige som mineralressurser. Ottar Bergersen har basert sin drift i Kobbvågen på gabbro. Det spesielle med ressursen her er at egenvekten er veldig høy. Det betyr at steinen egner seg veldig godt som materiale i veier, sier Ottar Bergersen. For tiden selger Bergsen & co. stein fra Fauske-området i sør til Finnmark i nord. I fremtiden kan det skje mer på bergverksiden i Bø. Det er bare et fjell som skiller Kobbvågen fra den nasjonale ressursen med titan/jern i Selvågen. Dersom vi får laget en skikkelig kai i Kobbvågen kan man kanskje en gang i fremtiden se for seg at Selvåg-ressursen blir skipet ut over Kobbvågen, sier Bergersen. BYGGER VIDERE: Ottar Bergersen bryter stein i Kobbvågen fra morgen til kveld. Foto: Geir Bjørn Nilsen. Vokser i Bø Tall i mill kr Kobbvågen Knuseverk AS Omsetning 16,4 13,0 Driftsresultat 0,3-0,5 Resultat før skatt 0,6-0,5 Ottar Bergersen & Sønner As Omsetning 29,5 21,2 Driftsresultat 2,6 0,5 Resultat før skatt 2,5 0,5 Fjordcamp Omsetning 3,1 3,3 Driftsresultat 0,5 0,6 Resultat før skatt 0,3 0,4 Grus, sand og stein De mest solide nordnorske Selskap (Tall i 1000 kr) Egenkapital Gjeld Egenkapitalandel FINNMARK SAND AS ,2 72,6 REIPÅ KNUSERI AS ,5 67,4 ROMBAK PUKKVERK NARVIK AS ,7 52,1 ALTA SKIFERBRUDD A/L ,0 30,8 KOBBVÅGEN KNUSEVERK AS ,2 10,9 AQUA ROCK COMPANY AS ,7 14,2 Totalt ,0 37,6 Grus, sand, pukk og stein De største nordnorske Driftsinntekter Årsresultat Selskap (Tall i kr) Vekst AQUA ROCK COMPANY AS ,0 ALTA SKIFERBRUDD A/L ,9 FINNMARK SAND AS ,2 ROMBAK PUKKVERK NARVIK AS ,7 KOBBVÅGEN KNUSEVERK AS ,4 REIPÅ KNUSERI AS ,1 Totalt ,4

16 Normin BERGVERK OG MINERALER 16 Nr Normin Mine as eies av 16 aksjonærer, mange lokale, men også noen fra Tromsø og Finnmark. Mosjøen og Mo vil skipe ut nikkel og magnetitt: Slåss om store oppdrag «Granåsenfeltet» (NGU-betegnelse) er på cirka 7000 dekar, eiendommene Granåsen og Holmen er de sentrale eiendommene som et eventuelt uttak vil starte på. Avstanden til utskipning i Holandssjøen langs den nye FV78 (ferdigstilles 2014) vil bli ca 7-8km, inkludert en 2,5km internveg fra bruddområdet til FV78. Størrelsen på mannskapsstyrken er avhengig av hvor store mengder dolomitt man klarer å avhende, potensialet på forekomsten er mill tonn for hele feltet, estimert av NGU. Dolomitten kan brukes til produksjon av magnesium-metall eller sement. Lokalt drømmes det om nye milliardinvesteringer, men disse vil Normin Mine trolig ikke kunne løfte, opplyser selskapet til Næringsrapport. Dolomitten inneholder 47% CO2 som brennes av i en kalsineringsprosess. Dette gjør at plassering av et kalsineringsverk lokalt vil medføre mindre vekt som må transporteres videre til industriell bearbeiding. Det er derfor ikke gunstig å først transportere rådolomitten og deretter kalsinere. Størrelsen på uttaket vil nok starte i det små og øke. Det forventes at det papirmessige, det vil si godkjent reguleringsplan, kan være klar i løpet av Nickel Mountain Resources AB IGE/Nickel Mountain har funnet en stor ressurs i Sverige, på høyde med Mo i Rana. Med en nikkelpris på 10 amerikanske dollar per pund og en magnetittpris på 120 amerikanske dollar per tonn, gjør at prosjektet per januar i år hadde en beregnet nåverdi 1,6 milliarder amerikanske dollar. En magnetittpris på 140 dollar og en nikkelpris på 13 dollar per pund, gir til sammenligning en nåverdi på 3,17 milliarder amerikanske dollar (diskonteringsrente: 8 prosent, åtte svenske kroner mot 1 amerikansk dollar). Sist nikkelprisene fløy til himmels ( ) ble det i en lang periode betalt over 20 amerikanske dollar per pund med nikkel. Viktige beslutninger vil bli tatt i 2012 og En av Skandinavias største nikkelressurser kan bli skipet ut fra Mosjøen eller Mo i Rana. Alternativt får en av byene en stor magnetitt-ressurs å skipe ut. Geir Bjørn nilsen Verdens fjerde eller femte største nikkelressurs målt etter potensiell årsproduksjon ligger i Rönnbäcken i Vesterbotten, cirka 40 kilometer fra Tärnaby, som ligger 85 kilometer sørvest for Mo i Rana. IGE planlegger, via sitt datterselskap Nickel Mountain Resources AB, en stor utbygging. Malmen har lavt nikkelinnhold, cirka 0,2 prosent, men kan anrikes til et av verdens rikeste nikkelkonsentrat med et nikkelinnhold på 28 prosent. Ressursen har også store mengder magnetitt, som brukes til fremstilling av jern og stål, pigment til maling samt magneter. 20 år Etter tre års prospektering er ressursanslagene skrudd opp fra 192 millioner tonn til 688 millioner tonn. Selskapet anslår at kapitalbehovet for å bygge ut prosjektet er 1,67 milliarder amerikanske dollar, infrastrukturkostnader inkludert. Rönnbäcken kan lage antigoritt, som er et av de mineralene som binder CO 2 best. Selskapet har for tiden ingen planer om gjøre det, mer utredninger kreves. Med de ressursene som er kartlagt til nå, er det ressurser nok til drift i drøyt 20 år i Rönnbäcken. Men hvordan skal Nickel Mountain, som eier ressursen, få produktene ut til kundene sine? I Mo i Rana er det mange gode krefter som arbeider for at utskipningen skal skje via havna i Mo i Rana. Det forutsetter at NickelMountain får en avtale med aktører på Mo, som kan gi selskapet tilgang til en dypvannskai. Rana Gruber har i dag et eget utskipningsanlegg, men Fredric Bratt, administrerende direktør i NickelMountain, sier til Næringsrapport at selskapet ikke har bundet seg til dette alternativet. Kan håndtere Havnesjef Per Anders Nygård i Mo i Rana sier til Næringsrapport at det vil være helt uproblematisk for havna å håndtere nikkelkonsentratet og magnetitt uten større investeringer i infrastruktur. GRUVEEVENTYR VIKTIG FOR NORD-NORGE: Rana Gruver har i dag eget utskipningsanlegg. Nikkelkonsentratet kan vi skipe ut fra flere steder, men Mo i Rana er trolig det eneste stedet vi kan skipe ut magnetitten i fra, vi skal imidertid også vurdere om denne utskipningen kan skje fra Mosjøen, sier administrerende direktør Fredric Bratt i Nickel Mountain Resources AB. Fredric Bratt i Nickel Mountain opplyser til Næringsrapport at for å klare en produksjon på tonn nikkel, må det skipes ut tonn nikkelkonsentrat per år. Men Nickel Mountain skal også ha ut 1,6 millioner tonn med magnetittkonsentrat per år. Nikkelkonsentratet kan vi skipe ut fra flere steder, men Mo i Rana er trolig det eneste stedet vi kan skipe ut magnetitten fra. Vi skal imidlertid også vurdere om denne utskipningen kan skje fra Mosjøen, sier Fredric Bratt til Næringsrapport. Det vil kreve en transport på trailerlaster per dag med en samlet lastevekt på 40 tonn, opplyser selskapet i en presentasjon. Det betyr at fem-seks trailere må forlate Rönnbäcken hver time og kjøre vestover mot en norsk havn. Dette kan gi en nokså stor belastning på veitrafikken på veien mellom Norge og Sverige. Spørsmålet er derfor: Må det bygges en ny jernbanestrekning mellom Mo i Rana og Rönnbäcken? Fredrick Bratt i Nickel Mountain sier at en jernbane hadde vært fint, men han tror ikke man rekker å bygge en bane før selskapet går i produksjon. Ingen jernbane Nils Alm ved Trafikkverket, selskapet som rådgir svenske myndigheter i jernbanespørsmål, opplyser til Næringsrapport at det for tiden ikke pågår noen utredninger om å bygge ny jernbane fra Nickel Mountain. Nei, vi planlegger ikke jernbane. Ikke til Norge og ikke internt i Sverige, sier Alm. Han viser til at svenske myndigheter ikke har ønsket å bygge jernbane for å få ut malmen fra Pajalaområdet. Det er i stedet bestemt at malmen skal kjøres på vei (150 kilometer) i Sverige for å få den til «malmbanen», hvor den fraktes via Kiruna til Narvik. Rönnbäcken er et mye mindre prosjekt enn Northlands i Pajala.

17 Nr Dersom Nickel Mountain vil ha ut produktene på tog, må de velge å kjøre ned til Storuman, hvor det går jernbane sørover. Alternativt må malmen kjøres med bil til Norge. I dette tilfellet vil Mosjøen og Mo i Rana fortsatt være gode alternativ Etter gjeldende planer skal Nick Mountain jobbe med prosjektfinansiering i 2013 og 2014 og starte opp byggingen av gruveanlegget i 2015 med planlagt ferdigstillelse i første kvartal Altså knapt fem år frem i tid. Fem år er ikke god tid hvis man ønsker å bygge over 100 kilometer med ny jernbane. Rönnbäck-prosjektet Selskapet har til nå pekt på at Skellefteå og Umeå som aktuelle havner i tillegg til Mo i Rana. Havnesjefen på Mo er ikke i tvil om at havna har kapasitet til å ta i mot all konsentrat fra Rönnbäcken. Det kommer ikke til å stå på kapasiteten hos oss, sier Nygård. I Mosjøen arbeides det også med å sikre seg utskipingen av produktene fra Rönnbäcken. Vi arbeider sammen med Normin Mine og Mosjøen & Omegn Næringsselskap om å få denne transporten til Mosjøen, sier havnesjef Kurt Jessen Johannson til Næringsrapport. Han medgir imidlertid at Mosjøen har et handikap i forhold til Mo i Rana. For det første har byen ikke klart et utskipningsanlegg som det Rana Gruber har på Mo. For det andre er det lengre vei for svenskene til Mosjøen enn til Mo i Rana. Normin Mine ønsker å utvinne en dolomittforekomst noen kilometer fra havneområdet. Dette selskapet har felles interesser med Nickel Mountain om å få til et utskipningsanlegg. SVENSK MALM TIL MO ELLER MOSJØEN?: Det er disse tre områdene som utgjør Rønnbacken-prosjektet. Beregninger viser at funnene her kan ha en salgsverdi på mellom milliarder kroner. Synergieffekten ligger først og fremst i et felles utskipningsanlegg, sier havnesjefen i Mosjøen. Ettersom Mosjøen har mindre infrastruktur på plass enn Mo i Rana, arbeider gode krefter i byen med å finne områder der Mosjøen er bedre enn Mo. Mosjøen ligger litt nærmere farleden langs kysten enn Mo i Rana, men havnesjefen sier at denne fordelen ikke er veldig stor. Gold-copper mining at Bidjovagge in northern Norway Arctic Gold AB a Swedish company active in exploration and mine development are looking for a reopening of the historic mine site at Bidjovagge in northern Norway. Historic production from Bidjovagge has sofar reached 6,500 kg (215,000 oz) of gold and 30,000 tons of copper. Arctic gold has drilled since 2010 and estimations of the Indicated Mineral Resources gives 3,800 kg (126,000 oz) and 25,000 tons of copper. Investigations by Arctic Gold indicate great opportunity for profitable production of copper and gold and work continues for a decision 2013 if reopening would be preferred. Other assets in the portfolio of Arctic Gold contains targets for gold, copper and diamonds in northern Sweden. LEDER KJEMPEPROSJEKT: Sjefen i Nickel Mountain Resources AB Fredrik Bratt Arctic Gold AB Box 275, , Uppsala Sweden Telphone: Mobile:

18 DE ETABLERTE 18 Nr De etablerte i gruve og mineralindustrien: To i vekst, en med tilbakegang Giganten Store Norske Spitsbergen Kullkompani ser slutten, men i Kirkenes og på Mo ser det ut til å bli kraftig vekst de neste årene. OMSTRIDT GRUVEEVENTYR: I 2008 startet Sydvaranger Gruve i Kirkenes opp igjen, etter å ha vært nedlagt i 13 år. Ledelsen vil ha dobling av produksjonen, og naturvernerne stritter i mot. Gruveområdet er stort og dekker rundt 22 kvaderratkilometer. Sydvaranger Gruve ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane-og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. Produserer jernkonsentrat av jernmalm. Har rundt 300 ansatte. AS Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 og startet eksport av jernmalm i Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt. Totalt ble det produsert ca. 170 millioner tonn råmalm. Foto: Camilla Aadland. Geir Bjørn nilsen Kullproduksjonen på Spitsbergen går mot slutten. Svea Nord, som er den ressursen som selskapet har drevet på siden årtusenskiftet, er tom i 2013/2014. Da fases produksjonen på Lunckefjellet inn. Forberedelsene til denne produksjonen er i gang. Denne ressursen er på åtte millioner tonn. Svea Øst og Svea LØNNSOMME MINE- RALER: Bildet viser ferdigprossesert jernmalmkonsentrat blir lastet i fartøy som kan ta ca tonn last og skipet ut til stålverk i Europa. Dette er jernmalm med prosent jern. Jernmalmen utvinnes i Ørtfjell nord om Storforshei i Mo i Rana. Malmen transporteres på Nordlandsbanen ned til havna på Mo. Foto: Rana Gruver De etblerte bergvergsselskapene i nord Selskap (Tall i 1000 kr) Nord (randsonen) skal deretter inn i produksjon. Disse feltene har henholdsvis tre millioner tonn og fire millioner tonn. I tillegg skal produksjonen ved Gruve 7 tas noe opp fra tonn i året til tonn i året. Kullet i Ispallen skal også hentes ut, men her er tallene ennå usikre. Etter dagens planer har Store Norske produksjon til med en årlig produksjon på 1,7-1,8 millioner tonn. Det betyr at produksjonen på Svalbard nådde sitt høydepunkt i 2007/2008 med en årsproduksjon på over fire millioner tonn. Dersom vi legger til grunn en dollarpris på seks kroner, en kullpris på 150 dollar per tonn og et årlig uttak på 1,7 millioner tonn per år i 15 år er det resterende kulluttaket verdt 22 milliarder kroner. 200 dollar per tonn gir en verdi på cirka 30 milliarder kroner. Brutto. Store Norske sitt årsresultat for 2011 var ikke klart før Næringsrapport gikk i trykken. Ryktene i markedet sier at tallene skal være svakere enn i Rana Gruber Rana Gruber, også det en gang et statlig selskap, har gjort stor Driftsinnt. Driftsres. Årsresultat Egenkap. Egenkap. andel STORE NORSKE SPITSBERGEN GRUBEKOMPANI AS ,9 RANA GRUBER AS ,4 BRØNNØY KALK AS ,3 NORWEGIAN CRYSTALLITES AS ,3 SYDVARANGER GRUVE AS ,6 ELKEM TANA AS ,5 GABBRO NOR AS ,6 HAMMERFALL DOLOMITT AS ,2 SKALAND GRAPHITE AS ,8 Totalt ,7 Kilde: Proff Forvalt suksess etter at de ansatte overtok selskapet. I 2011 omsatte Rana Gruber for 700 millioner kroner. Eierne satt igjen med et par hundre millioner kroner. Det betyr at omsetningen steg med i underkant av 100 millioner kroner fra 2010, mens resultatet stort sett ble uforandret fra Rana Gruber eies av Leonard Nilsen & Sønner AS. Dette oppkjøpet er trolig et av de beste oppkjøpene som noen sinne er gjort i Nord- Norge. LNS betalte et par hundre millioner kroner for selskapet. Legger vi inntjeningen de to siste årene til grunn og bruker en multippel på 6-9 er Rana Gruber verdt 1-2 milliarder kroner, men dette kan være konservativt i en verden som forbruker ikke-fornybare råstoffer. Det betyr at LNS minst har tatt «fem-gangeren» på investeringen sin siden I år tar vi sikte på en produksjon på 1,4 millioner tonn. For å nå dette målet, trenger vi en bergfangst på 3,5 millioner tonn, sier Gunnar Moe, administrerende direktør i Rana Gruber. Rana Gruver har så langt kartlagt at det er ressurser til minst 100 års drift, men det kan godt være malm til en enda lengre periode. Vi har boret til minus 100 meter og funnet malm, men det kan godt være at ressursen går til minus 250 meter, sier Gunnar Moe. Selskapet satser på å vokse, men tar sikte på en trinnvis vekst, sier Gunnar Moe til Næringsrapport.

19 Nr MOT REDUSERT PRODUKSJON: Produksjonen på Svalbard har antakelig vært på toppen om det ikke blir funnet nye, store ressurser. På bildet kommer kull på transportbånd fra Svea Nordgruven for mellomlagring før det blir transportert videre til endelig lagring ved havnen på Kapp Amsterdam og skipet ut med båt til blant annet Rotterdam, hvor mestparten av kullet fra Svalbard blir fraktet. Foto: Store Norske Spitsbergen Kullkompani MOT OVERSKUDD I KIRKENES: Northern Iron melder om overskudd i Sør-Varanger. Einar Berg har vært i Sydvaranger Gruve i nesten hele sitt yrkesliv. Han jobbet aktivt for oppstart i mange år og var en av de første som ble ansatt ved reåpningen av Sydvaranger Gruve i Sydvaranger Gruve Staten var også lykkelig eier av Sydvaranger ASA inntil gruvene ble nedlagt midt på 1990-tallet etter dårlige pris og jernfattig malm. Nå kan det se ut som om private eiere fra Australia skal få til driften. For endelig viser tallene overskudd i Kirkenes. Regnskapet til Northern Iron, som eier Sydvaranger, viser et resultat før skatt på 2,2 millioner amerikanske dollar for I 2010 meldte selskapet til sammenligning om et underskudd før skatt på 30,4 millioner amerikanske dollar. Selskapet solgte jernmalm og andre produkter for 193 millioner amerikanske dollar i fjor opp fra 102 millioner amerikanske dollar i Northern Iron, et australsk børsnotert selskap ble eier av den gamle jernmalmvirksomheten i Sydvaranger kommune etter at Felix Tschudi Shipping solgte deler av selskapet mot at Northern Iron finansierte utbyggingen til 700 millioner kroner. Tschudi kjøpte selskapet i 2006 for 102 millioner kroner. Tschudi valgte Australia fordi det var dårlig med investorer i Norge på den tiden som var villig til å ta risikoen i Sør-Varanger. Tschudi solgte nylig 14 millioner aksjer i selskapet. Bladet Kapital skriver at Tchudi kan ha et papirtap på 600 millioner kroner som følge av fallende aksjekurs i Northern Iron. Kursen har vært oppe i fire australske dollar per aksje, men har i lengre tid blitt omsatt til under en dollar per aksje. Tschudi eide 89 millioner aksjer, 24 prosent, før han solgte seg ned i mars. En australsk dollar koster cirka seks norske kroner. Det australske selskapet har bokført eiendommene sine i Norge til 318 millioner amerikanske dollar, bortimot to milliarder norske kroner, men har til nå svidd av 107 millioner amerikanske dollar, ifølge 2011-regnskapet. Men nå ser det ut til at det snur for Northern Iron. Ifølge den siste oppdateringen fra selskapet, mener ledelsen at det er påvist millioner tonn med jernholdig malm som gitt at forurensingsmyndighetene gir tillatelse kan gi raskt økende produksjon. Jerngehalten i malmen er på drøyt 30 prosent. Målet på kort sikt er å produsere og selge 2,8 millioner tonn konsentrat per år. Det vil med en dollarpris på seks kroner og en jernmalmpris på 136 dollar per tonn, gi inntekter i størrelsesorden to milliarder kroner per år. De store Økende priser i verdensmarkedet har ført til at en rekke selskaper over hele verden leter etter nye områder hvor det kan utvinnes mineraler. Samtidig ser aktørene på kjente ressurser hvor det allerede er tatt ut betydelige mengder mineraler. Ett eksempel på dette er Biddjovagge, hvor det i flere tiår ble utvunnet gull og kobber. Det mest kjente eksempelet i Norge er likevel Sydvaranger, som ble stengt på 1990-tallet, men som i 2011 tjente penger for første gang siden reåpningen. Samtidig har 40 aktører samlet seg i Arena-programmet, Deltakerne representerer relevante næringsaktører i hele verdikjeden innenfor mineralutvinning og prosessering, samt FoU, utdanning og offentlig sektor. Næringsminister Trond Giske har etter hvert blitt en stor pådriver for å få i gang mer leting etter mineraler. SORTE GULL: Vi ser på bildet arbeiderne samlet ved «strossa», kuttemaskinen som kutter opp kulla i Svea Nord. Rana Gruber Jernmalmressursen i Dunderlandsdalen har vært kjent siden 1700-tallet. Gruvevirksomheten ble startet opp sent på 1800-tallet av herr Pehrsson, en svenske. På begynnelsen av 1900-tallet ble gruven solgt til The Edison Ore Milling Syndicate, et selskap som ble stiftet av Thomas Alva Edison. Rana Gruber AS ble stiftet i 1937 av Sydvaranger og Vereinigte Stahlverke. Etter krigen overtok staten de tyske aksjene. Fra 1951 eide staten selskapet helt. Virksomheten ble gradvis utbygget, men i 1991 overtok de ansatte selskapet da staten ville ut av virksomheten. I 2008 overtok Leonard Nilsen & Sønner virksomheten etter en kort kamp om hvem som skulle få kjøpe selskapet. Siden har alle piler pekt oppover. I 2010 og 2011 tjente selskapet et par hundre millioner kroner. Det betyr at LNS`s 100 millioners investering i dag er verdt minst 1-2 milliarder kroner basert på konservative multipler. Rana Gruber har trolig ressurser til minst 100 års drift til. Sydvaranger Sydvaranger var en spydspiss i norsk gruvevirksomhet i flere mannsaldre, men midt på 1990-tallet ble gruven bestemt nedlagt og eiendelene solgt på auksjon. Jonas Gahr Støre-vennen Felix Tschudi var kjøperen. I april 2007 ble Sydvaranger Gruve stiftet. Selskapet er heleid av børsnoterte Northern Iron. Northern Iron Ltd. Blir verdsatt til om lag 2,1 milliarder kroner i det australske markdet. Felix Tschudi eier 20,31 prosent av dette selskapet, noe som dermed gir en verdi på hans aksjepost på om lag 430 milioner kroner. Kritikerne mener at selskapet har truet med tap av arbeidsplasser for å få utslippstillatelser. Siden den gang har eierne fått de nødvendige tillatelsene til å starte opp virksomheten på nytt. Økende priser på verdensmarkedet har gjort investeringen lønnsom og i 2011 tjente Northern Iron penger for første gang. Det skal brytes 280 millioner tonn gråberg i løpet av 20 år, som vil gi 50 millioner tonn jernmalmkonsentrat og 80 millioner tonn mineralavfall. «Store Norske» 15. juli 1916 fires Stars and Stripes og ingeniør Sigurd Westby heiser det norske flagget. Dette markerer den norske overtakelsen av kullgruvevirksomheten på Svalbard. Store Norske Spitsbergen Kullkompani overtar da etter amerikanske Arctic Coal Company. Siden den gang, med et lite unntak for krigen, da befolkningen i Longyearbyen ble evakuert til Skottland, har Store Norske utvunnet kull. Store Norske-historien er til dels blodig og fylt med politiske forviklinger. I 1920 døde 26 personer i en kullstøveksplosjon. I 1943 angrep «Scharnhorst» og to jagere Longyearbyen. I 1944 brennes Svea til grunne av personell fra en tysk undervannsbåt. I 1949 forliser «Don» og «Ingertre» på nordsiden av Isfjordmunningen uten at menneskeliv går tapt. I 1952 omkommer seks personer i en eksplosjon i gruve 2. Ni mennesker døde da «Venny» forliser 31. juli 1969 nord for Andøya. Gjennom 1970-årene er fremtiden til Store Norske gjenstand for flere debatter. I 1976 overtar staten Store Norske. I 1980-årene legger selskapet ned kontorene sine i Harstad og Bergen. I 1990-årene konsentrerer Store Norske seg om kjernevirksomheten og selger ut Svalbard Samfunnsdrift og Svalbard Næringsutvikling. I 1999 vedtar Stortinget fullfinansiering av undersøkelsene i Svea Nord. I 2001 bestemmer Stortinget at det skal være permanent drift av Svea Nord. I 2002 går selskapet for første gangen siden begynnelsen av 1970-tallet med overskudd. I 2005 brenner Svea Nord. Arbeidene med å hente ut kull gjenopptas året etter blir et rekordår med en produksjon på nesten 4,1 millioner tonn. I oktober alene blir det produsert tonn. I perioden hadde Store Norske et samlet resultat før skatt på 2,4 milliarder kroner. Nær halvparten, 1,14 milliarder kroner, ble tjent i 2008! Kilde: Store Norske

20 Annonse Mot en god forvaltning av mineralske ressurser Om å bygge stein på stein Trælen Bergvesenet som er forgjengeren til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet) kom til verden som en sammenslåing av de ulike bergmesterdistriktene. Det var en erkjennelse av at man i et moderne forvaltningsregime hadde behov for både et bredere sammensatt fagmiljø og et større arbeidsmiljø. I 1994 ble det siste selvstendige bergmesterdistriktet innlemmet i Bergvesenet og landet var samlet. I 2003 ble Bergmesteren for Svalbard en del av Bergvesenet. Helt fra starten var det klart at det nye Bergvesenet burde spille en rolle ikke bare for statens mineraler (mutbare) men også for grunneiers mineraler (ikke mutbare). Problemet var at Bergvesenet «sin» lov (bergverksloven) ikke omhandlet grunneiers mineraler. Vi fikk myndighet etter kalkloven og kvartsloven og med hjelp av vilkår i konsesjonsmeddelelsen fikk vi kontroll og tilsyn med disse uttakene. Ellers fikk vi, etter avtale med Landbruksdepartementet, standardvilkår inn i alminnelige konsesjoner gitt på avtaler som omhandlet mineralske ressurser og vi fikk ofte inn vilkår som en del av reguleringsbestemmelser i reguleringsplaner. Ofte var det ingen hjemmel å få og mange brudd drev utenfor vårt tilsyn. Det ble som det måtte bli, et lappeteppe med mange hull. Samtidig var det hele tiden klart at man ønsket en felles etat for samtlige mineralske ressurser og det ble med noen avbrekk jobbet for å få en ny minerallov. Den nye mineralloven ble gjort gjeldende Bergvesenet skiftet navn til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Med mineralloven tok vi et stort steg i retning av et godt forvaltningsregime for mineralske ressurser. En felles lov for alle uttak, ingen gratispassasjerer. Driftskonsesjon for både statens og grunneiers mineraler, krav om driftsplan for alle og krav om avsetninger til sikkerhet for opprydning og sikring. En god lov som sikrer like vilkår for industrien uavhengig av mineral eller hvilken kommune virksomheten skjer i. En lov som gir Direktoratet gode vilkår for å drive tilsyn og kontroll av industrien. Slik skal vi sikre en industri som har samfunnets aksept for sin virksomhet. Direktoratet har for å si det mildt hatt hektiske dager etter Det er inspirerende men også utfordrende. Etter navneendringen merker vi en markant økning i saker fra kommunene. En kommune kunne nok glemme bort et (Berg)vesen i ny og ne, men et Direktorat må man høre. Dette er en utvikling som setter oss i posisjon til å spille en viktig rolle også for ressursene i bakken som ennå ikke er utbygd. Direktoratet er statens fagorgan for mineralske ressurser. Fagorganet skal forvalte den statlige politikken på sitt område i forhold til blant annet plan- og verneforslag. Dette er krevende all den tid mineralpolitikken ikke har stått i sentrum de siste tiårene. Derfor er det med stor forventning og glede jeg ser frem til den kommende mineralstrategien som regjeringen jobber med. Jeg har både håp og god tro på at strategien vil gi signaler fra regjeringen om at viktige mineralske ressurser må sikres mot annen bruk og nedbygging slik at de kan danne grunnlag for framtidig uttak av mineralske ressurser var et godt år for mineralnæringen i Norge. Interessen for Norske mineraler har ført til en økning i prospekteringsaktiviteten. Fremdeles brukes det bare litt mer enn en tiendedel av det våre naboland bruker på prospekteringsvirksomhet i Norge. Men det er en økning fra en førtiendedel, og det er bra. Siste halvdel av fjoråret og i første kvartal i år har vi opplevd en formidabel økning i områder som det er tatt ut undersøkelsesrettigheter på, tilbakemeldinger fra selskaper som leter etter mineraler i Norge er at de ønsker å øke aktiviteten til sommeren, også i Nord-Norge. Jeg har godt håp om at 2012 kommer til å bli et enda bedre år enn Nord-Norge har hatt og har spesielle utfordringer når det gjelder å drive mineralvirksomhet i områder som er viktige for samisk næring og kultur. Det er klart fra flere steder i verden at naturinngrepene fra gruveindustri kan skape konflikt med urbefolkningers næringsgrunnlag. Jeg er sikker på at dette vil la seg løse i årene framover. Jeg opplever både Sametinget og reindriften som konstruktive i dialogen og dette gjelder også industrien. Vårt råd til industrien er klart. Det kan ikke bli for mye dialog og jo før jo bedre. Sameksistens mellom samisk næringsvirksomhet og mineralindustri er mulig. Mineralloven gir Direktoratet en viktig rolle i forholdet mellom samisk kultur, næring og bergindustrien. Vi står gjerne til disposisjon med råd, dersom aktører skulle ønske dette. Et postindustrielt samfunn bor ikke i luftslott, kjører ikke imaginære biler på imaginære veier. Grønn teknologi kan ikke realiseres uten mineralske ressurser. I Asia står minst to milliarder mennesker på terskelen til et urbant forbruksmønster som bare kan realiseres dersom en har tilgang til tilstrekkelige mineralske ressurser. Prisene på alle viktige metaller har mye mer enn doblet seg de siste 10 årene. Prognoser over kjente ressurser av de viktigste metallene sammenholdt med prognoser for framtidens behov viser at denne trenden vil holde på lang sikt. Aktiviteten i mineralbransjen kommer derfor til å øke i årene som kommer, også i Norge og ikke minst i Nord-Norge. Behovet for et godt forvaltningsregime er derfor absolutt til stede. En god minerallovgivning er på plass og et direktorat med gode fullmakter likeså. Når vi nå får en mineralstrategi blir dette veldig bra, og enda bedre hvis vi får ressurser til å ivareta fullmaktene og politikken på en best mulig måte. Sydvaranger Stjernøya Brønnøy Kalk

Kom styrket ut av Økokrimsaken

Kom styrket ut av Økokrimsaken Nr. 2 212 NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 22. ÅRGANG FOKUS: - Mineraler, bergverk og gruvedrift - Nordnorsk Fiskeri- og oppdrettsnæring - Eiendom, bygg og anlegg > Frode Nilsen og LNS: Kom styrket ut av Økokrimsaken

Detaljer

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster

Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Mineraler i Nordland verdisetting og arealfesting av forekomster Ola Torstensen, fylkesgeolog 23.04.2014 Foto: Bjarne Eriksen Mineralindustri i Nordland: Rana Gruver, Rana LKAB, Narvik Brønnøy Kalk, Brønnøy

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning

Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale på GeoNor konferansen Mo i Rana, 31. januar 2013 Mineraler en offensiv satsing på fylkesnivå Innledning (Lysark 1) Som arrangør, sammen med SINTEF og Norges geologiske

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

Mineraler som vekstnæring i Finnmark Mineraler som vekstnæring i Finnmark Av Jørgen Stenvold, Store Norske Gull AS Finnmarkskonferansen 2007 Korte fakta om Store Norske Gull AS Et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen kulkompani

Detaljer

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER

2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER 2005: SITUASJONSRAPPORT MINERALRESSURSER Nord-Norge har et stort potensial for metalliske ressurser i berggrunnen Betydelig økning i etterspørsel og prospektering etter malm og metalliske råstoffer både

Detaljer

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Sølv var like ettertraktet som gull alllerede for 7000 år siden Sølvmalm Trådsølv

Detaljer

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7.

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. februar 2014 Men først. en liten digresjon Hvordan kan norsk bergindustri

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Finnmarkskonferansen Alta, 8.

Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Finnmarkskonferansen Alta, 8. Står vi overfor en ny industrialisering i Barentsregionen? Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Finnmarkskonferansen Alta, 8. september 2010 I løpet av foredraget skal jeg Presentere meg selv og hvem

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana 15.03.2016 Kvifor strid om gruver? Vi har hatt gruvedrift i Noreg i minst 500 år. Kvifor blir et da slik strid om det no? Er

Detaljer

Jeg var på NGU-dagen i fjor. Tusen takk for invitasjonen til å komme hit også i dag.

Jeg var på NGU-dagen i fjor. Tusen takk for invitasjonen til å komme hit også i dag. Side 1 av 10 Nærings- og handelsdepartementet Tale 6. februar 2013, kl. 12:40 Taler: Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 20 min. Lengde: 2400 ord NGU-dagen Regjeringens arbeid med strategi for

Detaljer

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI?

NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? NY GRUVEEPOKE I BIEDJOVÁGGI? En fortelling om de mange hensyn! Lokale interesser blir hørt! Fungerer det norske lovverket rundt etablering av ny gruveindustri hensiktsmesssig? Av Nils Tokheim, Rambøll

Detaljer

Verdier i norske fjell

Verdier i norske fjell Svelvikryggen - grus Rogaland anortositt Åheim - olivin Verdier i norske fjell NGU- dagen, 6.02.13 Ron Boyd, Rolv Dahl, Eyolf Erichsen og Peer-Richard Neeb (og mange flere!) Sand, grus, pukk Naturstein

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015

Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Byggeråstoffer i Hedmark Ressurstilgang og utfordringer Hamar 29.1.2015 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min «pukk og grus»

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

Muligheter og utfordringer innen bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. CIENS, 31. mai 2011

Muligheter og utfordringer innen bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. CIENS, 31. mai 2011 Muligheter og utfordringer innen bergindustrien Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri CIENS, 31. mai 2011 Jeg skal snakke om Hvorfor bergindustri Behov for samfunnsaksept Behov for bærekraft Behov for

Detaljer

Mining and Industrial Technology AS. www.mitas.no Breaking New Ground

Mining and Industrial Technology AS. www.mitas.no Breaking New Ground Mining and Industrial Technology AS www.mitas.no Breaking New Ground SIKKERHET ER FØRSTE PRIORITET Nød utgang Nød- nummer 110 112 113 Samlingspunkt Alarm Personlig verne utstyr www.mitas.no Breaking New

Detaljer

Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse

Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Mineralressurser i Trøndelag Seminar om mineralutvinning 1. februar 2014 Forum for natur og friluftsliv Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse M.Smelror 1. Tre ord om geologisk mangfold 2. Bør vi slutte

Detaljer

Fra leting til bærekraftig forvaltning

Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leting til bærekraftig forvaltning Fra leteprogrammer til forekomstklassifisering Henrik Schiellerup, NGU NGU-dagen, 07.02.2014 Innhold NGUs ressursprogrammer - MINN - MINS Ressursoversiktene de nasjonale

Detaljer

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2013 Økt kullproduksjon Fortsatt lave kullpriser Bemanningsreduksjon iverksatt

Detaljer

MINERALRESSURSER NORGE

MINERALRESSURSER NORGE MINERALRESSURSER NORGE Publikasjon nr 1 2011 Mineralstatistikk og bergindustriberetning 2010 INNHOLD Forord 4 1 Sammendrag 5 2 Innledning 6 3 Nettsteder og databaser 9 4 Utviklingen i bergindustrien 11

Detaljer

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri

Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Geonor-konferansen Mo i Rana, 1.-2. februar 2012 Norsk Bergindustri "Hvordan mobilisere Bergindustrien for økt FoU-aktivitet? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Hva ønsker vi at bergindustrien

Detaljer

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert

Detaljer

Utviklingstrekk og framtidsutfordringer. innenfor bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri

Utviklingstrekk og framtidsutfordringer. innenfor bergindustrien. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Utviklingstrekk og framtidsutfordringer innenfor bergindustrien Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri NGU-dagene 2009, Trondheim, 5. februar 2009 Norsk Bergindustri Takk for invitasjonen! Våre medlemmer

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014

Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Byggeråstoffer i Hordaland Ressurstilgang og utfordringer Bergen 16.1.2014 Kort om meg Mitt navn er Gunnar Nilsen og jeg er engasjert som rådgiver i Norsk Bergindustri. Guni Consult Jeg har min bakgrunn

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Bergindustrien - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Alt som ikke gror er mineraler og alt som gror trenger mineraler I norske fjell er det viktige ressurser. Siden det første steinaldermennesket

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORGE 2009. Mineralstatistikk og bergindustriberetning

MINERALRESSURSER I NORGE 2009. Mineralstatistikk og bergindustriberetning MINERALRESSURSER I NORGE 2009 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Publikasjon nr. 1 2010 Kvarts fra Norwegian Crystallites, AS. Drag i Tysfjord kommune, Nordland. Foto: Gemini INNHOLD Forord 4 1.

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

MINN. Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014

MINN. Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014 MINN Mineralressurser I Nord-Norge midtveis i programmet 2011-2014 1. Økt datainnsamling og kartlegging 2. Styrket FoU-samarbeid med industrien og ulike forskningsinstitusjoner 3. Bedre tilrettelegging

Detaljer

Utviklingsscenarier for mineralnæringa i Barentsregionen. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Kirkeneskonferansen, 8.

Utviklingsscenarier for mineralnæringa i Barentsregionen. Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri. Kirkeneskonferansen, 8. Utviklingsscenarier for mineralnæringa i Barentsregionen Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Kirkeneskonferansen, 8. februar 2012 Vi er her for å fylle samfunnets behov for mineraler! Innhold Verden

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

Veileder utfylling driftsrapport 2013 OM DRIFTSRAPPORTEN

Veileder utfylling driftsrapport 2013 OM DRIFTSRAPPORTEN OM DRIFTSRAPPORTEN FORMÅLET MED DRIFTSRAPPORTEN Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fra og med året 2006 utgitt Mineralressurser

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

Hovedmål 1 Øke søkningen og interessen for utdanning innen bergfag. Hovedmål 2 Bidra til en tett relasjon mellom IGB, studenter og bergindustrien.

Hovedmål 1 Øke søkningen og interessen for utdanning innen bergfag. Hovedmål 2 Bidra til en tett relasjon mellom IGB, studenter og bergindustrien. Årsberetning 2014 BERGRINGEN Årsberetning 2014 Bergringen ble etablert i 2001 som et samarbeidsorgan mellom Institutt for geologi og bergteknikk (IGB), studentene ved Tekniske geofag og bransjen som Tekniske

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

Biedjovággi. før, nå og i framtida

Biedjovággi. før, nå og i framtida Biedjovággi før, nå og i framtida Gruvedrift i verden Mineraler kan graves ut bare en gang, men ofte brukes flere ganger Mye mer avfall enn produkt Ødelegger skoger, vidder, vann, elver og fjorder Mange

Detaljer

Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS

Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS Erfaring fra internasjonal mineralutvikling med relevans for Norge Adm. dir. Frode Nilsen, LNS Erfaringer fra internasjonal mineralutvinning med relevans for Norge Canada Grønland Norge Canada Fremstiller

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget 15.-16.3.2011 11/6 MINERALFYLKET FINNMARK - TREÅRIG MINERALPROSJEKT

Saksgang Møtedato Saksnr. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget 15.-16.3.2011 11/6 MINERALFYLKET FINNMARK - TREÅRIG MINERALPROSJEKT Sentraladministrasjonen Næringsavdelinga Arkivsak: 10/00639 Ugradert Arkivkode: _ Saksbeh: Hans Inge Gloppen Saksgang Møtedato Saksnr. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget 15.-16.3.2011 11/6 (KNS)

Detaljer

NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003. NGU rapport 2004.031. Norges geologiske undersøkelse

NGU GEOLOGI FOR SAMFUNNET. Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003. NGU rapport 2004.031. Norges geologiske undersøkelse NGU Norges geologiske undersøkelse GEOLOGI FOR SAMFUNNET Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2003 NGU rapport 2004.031 Bergindustrien omsatte i 2003 for 7,6 milliarder kr og hadde ca 5100 ansatte.

Detaljer

Rana Gruber 1902-> www.ranagruber.no 2

Rana Gruber 1902-> www.ranagruber.no 2 Rana Gruber 1902-> 2 Dec. 2004 Dec. 2006 Dec. 2008 feb.09 apr.09 jun.09 aug.09 oct.09 Dec 2009 feb.10 apr.10 jun.10 aug.10 oct.10 Dec 2010 feb.11 apr.11 jun.11 aug.11 oct.11 Dec 2011 feb.12 apr.12 jun.12

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Campuser Mo i Rana Stokmarknes Tromsø Helgeland. Sum 6038 i utdanningsløp Bachelor, Master, Erfaringsbasert MBA Det

Detaljer

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk www.mineralklyngenorge.no Hva er Mineralklynge Norge? Et klyngesamarbeid bestående av partnere fra næringsliv,

Detaljer

Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106

Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106 GEOLOGI FOR SAMFUNNET Bergindustrien i 1999 NGU Rapport 2000.106 BERGINDUSTRIEN I 1999 Norsk bergindustri er i vekst- og omstilling og produksjonen stiger for hvert år. Det er grunn til å tro at veksten

Detaljer

KULTURVERN VED BERGVERK 2015

KULTURVERN VED BERGVERK 2015 KULTURVERN VED BERGVERK 2015 Kisgruver og kisindustri KISGRUVENES NEDGANG I ETTERKRIGSTIDA v/arve Slørdahl Arve Slørdahl 1970 1975 Prosjektingeniør - Orkla Grube Aktiebolag/Orkla Industrier 1977 1987

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Fagseminar om Bergverk og Miljø. Meldal kommune 7. Mai 2013

Fagseminar om Bergverk og Miljø. Meldal kommune 7. Mai 2013 Fagseminar om Bergverk og Miljø Meldal kommune 7. Mai 2013 Disposisjon dagen Om DMF generelt Vårt samfunnsoppdrag Forvaltningsansvar Mineralstrategien for dagen Samfunnsoppdraget vårt DMF skal arbeide

Detaljer

1 Bakgrunn... 3. 2 Status... 3. 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4. 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4. 3 Potensialet...

1 Bakgrunn... 3. 2 Status... 3. 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4. 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4. 3 Potensialet... Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Status... 3 2.1 Ny lov og nytt forvaltningsregime... 4 2.2 Mineralaktiviteter i fylket... 4 3 Potensialet... 5 3.1 Kjente forekomster med muligheter... 6 3.2 Ukjente forekomster?...

Detaljer

Nussir på tiggerferd til staten

Nussir på tiggerferd til staten NRK Sápmi Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir ASA har bedt statsråd Monica Mæland om statsstøtte for å få i gang sitt gruveprosjekt i Kvalsund. (Foto: Allan Klo/NRK) Nussir på tiggerferd til staten

Detaljer

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012

Fakta på bordet. Seniorrådgiver Gunnar Nilssen. Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Fakta på bordet Seniorrådgiver Gunnar Nilssen Reiselivsdagene Bodø 19.09.2012 Reiselivet - meget viktig næring i Nord-Norge Omsetning 2011 Sysselsatte 2010 18,6 milliard NOK 18.355 sysselsatte Steinar

Detaljer

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Nå som manken er presentabel er det kun to ting som gjenstår før den første nyåpningen i mineralindustrien i moderne tid:

Nå som manken er presentabel er det kun to ting som gjenstår før den første nyåpningen i mineralindustrien i moderne tid: Øystein Rushfeldt skal skaffe 70 millioner kroner innen juli. Foto: Linda Storholm 08/05/2014 AV LINDA STORHOLM Nyfrisert nordlending på pengejakt Øystein Rushfeldt har klippet håret og startet pengejakten.

Detaljer

Arrangører: Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri. Scandic Bergen Airport Hotell, 8.-9. september 2011

Arrangører: Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri. Scandic Bergen Airport Hotell, 8.-9. september 2011 Arrangører: Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri Scandic Bergen Airport Hotell, 8.-9. september 2011 Norges Fiskarlag og Norsk Bergindustri arrangerer et felles seminar om sameksistens og bruk av norske

Detaljer

Store Norske Gull AS

Store Norske Gull AS Store Norske Gull AS 1 Store Norske 2013 Store Norske konsern Store Norske konsernet er verdens nordligste gruveselskap og en hjørnestensbedrift på Svalbard. Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis som

Detaljer

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund NRK Sápmi En beltevogn på vei ut fra prøveboringsområde ved Nussir-fjellet. Foto: Bente Bjercke Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund Mens Fiettar-reinen samles ved Áisaroaivi, prøveborer

Detaljer

MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER. «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013

MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER. «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013 MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER «Verdier i Norske Fjell» NGU-dagen 6.februar 2013 Regiongeolog Sven Dahlgren MINERALSTRATEGI I BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD FYLKER Presentasjonsplan:

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser.

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser. Fremlagt på møte 22.05.2015 Styresak 36/2015 Saksnr 15/830- Mineralstrategi for Finnmark 2015-2019 - høringssvar Innledning Finnmark fylkeskommune har sendt ut forslag til mineralstrategier for Finnmark

Detaljer

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004 Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2004 NGU rapport 2005. 041 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Bergindustrien omsatte i 2004 for 8,2 milliarder kr og hadde ca 5200 ansatte. Bergindustrien er en viktig

Detaljer

Mineral Fra jernmalm til smykkeprodusjon. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS

Mineral Fra jernmalm til smykkeprodusjon. Adm. dir. Frode Nilsen, LNS Mineral Fra jernmalm til smykkeprodusjon Adm. dir. Frode Nilsen, LNS LNS-Konsernet 2014 2013 Omsetninger Resultat 2,1 milliarder? millioner 1,92 milliarder 50 millioner Ansatte Ca. 1200 Ca. 1000 Samarbeid

Detaljer

PUBLIKASJON NR 1 2013. Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning

PUBLIKASJON NR 1 2013. Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning PUBLIKASJON NR 1 2013 Mineralressurser i Norge 2012 Mineralstatistikk og bergindustriberetning Omslag: Pukkproduksjon til byggeråstoff ved Lia i Trondheim, Franzefoss Pukk AS. Foto: Peer-Richard Nebb.

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Bergindustriens behov for en mineralstrategi. Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær i Norsk Bergindustri NGU-dagene, 8.

Bergindustriens behov for en mineralstrategi. Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær i Norsk Bergindustri NGU-dagene, 8. Bergindustriens behov for en mineralstrategi Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær i Norsk Bergindustri NGU-dagene, 8. februar 2011 Verden trenger ressurser Ressursknapphet Verdens befolkning øker Økt

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergverksberetning. Publikasjon nr. 1 2007

Mineralressurser i Norge. Mineralstatistikk og bergverksberetning. Publikasjon nr. 1 2007 Mineralressurser i Norge Mineralstatistikk og bergverksberetning 2006 0 1 500 3 000 1990 1997 2006 Publikasjon nr. 1 2007 Dagbrudd til Titania AS, Sokndal, Rogaland. Foto:Titania AS. Innhold 1. Sammendrag

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Industriutvikling for fremtiden Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Bred definisjon på innovasjon Innovasjon = å skape ny verdi Innovare (lat.) = å fornye Innovasjon er en ny vare, tjeneste,

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen?

Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen? TINN 13. mars 2013 Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen? Arild Østgård, Adm. Dir. Bjørn Bygg AS PEAB Peab ble startet 1959 av brødrene Mats og Erik Paulsson

Detaljer

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineraler i Norge Norge har en variert geologi med et stort potensial for mineralproduksjon

Detaljer

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2005

Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2005 Mineralressurser i Norge Bergindustrien i 2005 NGU rapport 2006. 047 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Bergindustrien omsatte i 2005 for 8,3 milliarder kr og hadde ca 5400 ansatte. Bergindustrien er en viktig

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Mineralklynge Nord - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen i nord Novemberkonferansen 2013 Rune Finsveen - prosjektleder

Mineralklynge Nord - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen i nord Novemberkonferansen 2013 Rune Finsveen - prosjektleder Mineralklynge Nord - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen i nord Novemberkonferansen 2013 Rune Finsveen - prosjektleder www.mineralklyngenord.no Mineralnæringen i nord søker sammen Den

Detaljer

GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser I Nordområdene

GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser I Nordområdene GeoNor-konferansen 2012; 1-2 Februar, Mo i Rana GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser I Nordområdene Status og veien videre Jack Ødegård Forskningsdirektør SINTEF Technology for

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Miljøringen. 12. Juni 2013 Randi Skirstad Grini

Miljøringen. 12. Juni 2013 Randi Skirstad Grini Miljøringen 12. Juni 2013 Randi Skirstad Grini Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard «Det minste direktoratet, med det lengste navnet» Disposisjon dagen Om DMF generelt Samfunnsoppdrag

Detaljer

Kartbilag: Prosjektnr.:

Kartbilag: Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport no.: 2007.072 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mineralressurser og arealdisponering i Nordland

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon

MOMEK Group AS Roger Skatland. Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon MOMEK Group AS Roger Skatland Divisjonsleder Vedlikehold & Modifikasjon Agenda: 1. Presentasjon av Momek Group AS 2. Prosjekter / Status 3. Utfordringer fremover Hvordan skape en kvalifisert Nord-Norsk

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

Et spill for galleriet

Et spill for galleriet Et spill for galleriet Denne reinflokken i Kvalsund har slått seg ned ved Repparfjorden for kvelden. I morgen er det møte og befaring om innsigelsene i reguleringsplanen for den omstridte Nussirgruva.

Detaljer