NR. 4 DESEMBER ÅRG.

Transkript

1 NR. 4 DESEMBER ÅRG.

2 2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr miste. Gjennom fellesskap og nærvær tror og håper jeg at smerten over et tap kan bli enklere å bære og at nettopp der ligger kimen til livet som skal fortsette. Livet og døden Det er mandag i starten av en uke som leder fram mot Allehelgensdag. Allehelgensdag er en gammel festdag for kirkens helgener. I mange av Den norske kirkes menigheter blir det arrangert minnegudstjenester hvor pårørende inviteres spesielt, man tenner lys og leser navnet på dem som er blitt stedt til hvile i løpet av det siste året. Allehelgensdag er en dag for fellesskap og ettertanke. Døden kommer i mange former. Som et knyttneveslag eller som en stille og ventet venn. Noe av det sterkeste dette året på Røst har vært å bevitne det fellesskapet som inntreffer i forbindelse med dødsfall og gravferd. I våre mest sårbare situasjoner er det helt essensielt å vise at vi er der for hverandre. Noen stiller opp med praktisk hjelp, mens andre kan bidra med en klem eller en kopp kaffe. Jeg tror ikke vi må være redde for å ta kontakt med mennesker som sørger. Sorg er ingen sykdom, men en naturlig reaksjon på det å Gjennom 1000 år har kristendommen preget vårt land, og våre liv, og gitt vår tanke og vår kropp et hjem. Jeg tenker at kirken er et hjem for alle, og kirken skal være et hjem som verner om alt det som gjør oss til mennesker: Kirken skal først og fremst verne om det uangripelige, de mektige og skjøre øyeblikk som menneskene deler sammen, smerte og glede, liv og død. Ved å vise omsorg for hverandre følger vi Jesu lære om å elske og å se hverandre. Store ord som kan fylles av enkle og hverdagslige handlinger. Vi er inne i den mørke årstiden. Da er det ekstra viktig å se hverandre, tenne lys, invitere på kaffe og fellesskap. Jeg vil avslutte denne andakten med en bønn fra vår kirkes begravelsesritual: Gud, hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys. I deg er det vi lever, rører oss og er til. Bevar oss i liv og død i din kjærlighet. Amen Med ønske om gode dager i den mørke årstiden. Ta gjerne kontakt om det skulle være noe. Jeg ønsker å være tilstede, jeg har tid og taushetsplikt. Gaute Granlund Sogneprest til Røst

3 Kirkebladet for Værøy og Røst nr FN-dagen markert på Røst skole Tove Andreassen Onsdag 24. oktober ble FN-dagen markert på Røst skole. Da var alle elevene og lærerne samlet i skolens aula for å markere denne viktige dagen. Lærer Kristine Kolmannskog ledet det hele og snakket om at det ikke er en selvfølge at alle lever i et godt og trygt land slik som oss. Lærerne hadde laget et fint og godt opplegg klasse sang Barnas verden. Elever fra 5. og 6.klasse fortalte om hva UNICEF er, 7. klasse fortalte om hva FN er og gjør. Tre elever fra 9. klasse sang Til Ungdommen. Alle sammen sang, Stopp, IKKE mobb. Det hele ble avsluttet ved nok en allsang, En himmel full av stjerner. Det ble en fin og verdig markering av FN-dagen på Røst.

4 4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr for kjæk og edel Daad Dag Sørli Historien om lofotfiskeren er en historie fylt av drømmer og dramatikk. Drømmen om den store lotten og rikdom kunne raskt bli lagt i grus av storm og svart hav. Historien handler også om dramatiske forlis og tapper redningsdåd. Noen av disse historiene er sirlig nedtegnet i oppsynets protokoller. En redningsdåd utenfor Ballstad i 1871 fikk ekstra mye omtale, kanskje ikke minst siden høvedsmannen Ole Andreas Benjaminsen ble tildelt et sølvbeger for kjæk og edel Daad av Norges og Sveriges konge - Carl XV. Ole Andreas Benjaminsen var den gang hjemmehørende i Vega, men flyttet senere til Værøy og ble en kjent handelsmann her vest i havet. I Reinert Svendsens bok Historiske efterretninger om Værøy og Røst som kom ut i 1916, blir redningsdåden som Benjaminsen utøvde ved Ballstad beskrevet. Denne historien, som så mange andre historier, finnes i flere varianter, og sogneprest Svendsen har rimeligvis fortalt historien slik han har hørt den. Svendsen oppgir for øvrig ingen kilde for beretningen. Svendsens beretning er spennende nok, men er ikke helt slik den blir beskrevet av oppsynsbetjent og lensmann H. Olsen i Ballstad. Det var Olsens beretning som ble brakt videre til rette vedkommende og som endte med kongens sølvbeger. Her skal vi gjengi oppsynsbetjent og lensmann Olsens beretning i en mer moderne språkdrakt. Vinterfisket 7. mars 1871 startet som en helt vanlig dag under lofotfisket. Fram til nå hadde fisket vært brukbart og været laglig og denne dagen så ikke ut til å bli noe unntak. Rett nok var det et lett sydvestlig drag i lufta da fiskeflåten la ut for Ballstad. Nå lå flåten spredd ut over feltet. De som hadde hatt kortest vei, var allerede i ferd med å trekke bruket. Ole Benjaminsen og hans mannskap på tre var imidlertid så vidt kommet ut på feltet og var i ferd med å trekke bruket da de merket at vinden tok til å øke. I løpet av kort tid økte vinden til storm fra sydvest og havet blir pisket hvitt. Fiskerne får det travelt med å berge bruk og komme seg til land. De vet at nå kan det gjelde liv. I Ole sin åttring bestemmer de seg raskt. Bruket blir kuttet og de setter kursen mot land. I det vanskelige været skjer det ulykker. På vei inn mot land får de øye på en ått-

5 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Utsnitt av maleri av Eilert Eilertsen, malt i ring som ligger med kjølen i været. Fem mann klamrer seg til kvelvet som hogger i den sterke sjøen og vinden. Vraket er i vill drift mot de frådende brenningene rundt et lite skjær. To båtlag har allerede forsøkt å komme de forulykkede fiskerne til unnsetning, men begge lagene har måttet gi opp. Alt håp synes nå å være ute for det ulykkelige båtmannskapet. Redningsdåden I stor fart nærmer Ole sin åttring seg vraket. Om bord fatter mannskapet en rask beslutning. De vil forsøke å komme de fem forulykkede til unnsetning. De konstaterer at heller ikke de vil makte å ro seg opp til kvelvet, og bestemmer seg for å forsøke en helt annen redningsmetode. De vil seile tvers over kvelvet. I de få sekundene det tar å seile over kvelvet, må de stå klare og forsøke å gripe fatt i de fem fiskerne som klamrer seg til det urolige vraket. Det er en dristig og livsfarlig manøver de gir seg i kast med. Den aller minste feilberegning og begge båtene vil bli knust og alle vil bli bølgenes rov. Så treffer de vraket. Vekten av Oles åttring presser kvelvet ned, og i brøkdelen av et sekund griper sterke armer fatt i de på kvelvet. Med store anstrengelser blir fire mann dratt om bord. Den femte man-

6 6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr nen, Peder Ulriksen, også han fra Vega og høvedsmann på den forliste båten, klarer på en mirakuløs måte å gripe fatt i ripa på Oles båt. Sterke hender hjelper han om bord i redningsbåten. Alle fem er nå kommet om bord. Det er i siste sekund, for nå ser de at vraket driver inn i brenningene og blir knust. Også redningsbåten er nær ved å havne i bråttene, men høvedsmannen klarer som ved et under å styre forbi. Oppsynets antegnelser Det er mange som har sett den utrolige redningsaksjonen, og oppsynsbetjent og lensmann H. Olsen i Ballstad fører hendelsen i pennen. Denne antegnelsen blir så sendt videre til oppsynssjefen som på sin side ekspederer saken videre til Det Indre Departement. Oppsynssjefen skriver blant annet: Lensmanden har i henhold til det saaledes anførte andraget paa at en Belønning maa blive tilstaaet Ole Benjaminsen som han faar oplyst at være en i sin Hjembygd særdeles agtet Mand samt i god Formuesforfatning, hvorfor man antager at en saadan Belønning helst bør tilstaaes i en anden Form ende Pænge. Nå kan man i arkivene følge den videre utviklingen i saken. I et internt notat fra Det Indre Departement av 7. juli 1871 til Finans Departementet står det å lese: Ved Kgl. Resol. Af 27de Mai d. A. er det naadigst bestemt I henhold hertil skal man anmode det ærede Dept. om til utbetaling at anvise Guldsmed Thue hersteds 20 Spd. for Forfærdigelse af det i Reolutionen omh. Sølvbæger. Slik havnet altså sølvbegeret for tapper og edel dåd på Vega før det til slutt havnet på Værøy hos handelsmann Benjaminsen i Røstnesvågen. Begeret er fortsatt i familiens eie. Etterord Dag Sørli ( ) var en svært dyktig skribent og en ivrig historiesamler og historieformidler. Han kom til Værøy i På fritiden engasjerte han seg sterkt i lokalsamfunnet, og bidro i stor grad til at mye av Værøys historie er blitt nedtegnet og tatt vare på. Sørli har blant annet forfattet bygdebøkene og gitt ut hele 34 årbøker for Lofoten. Han la også ned mye arbeid som redaktør og skribent i Kirkebladet. Denne artikkelen er skrevet i jula 2011, og er Dag Sørli sin aller siste artikkel til Kirkebladet.

7 Kirkebladet for Værøy og Røst nr

8 8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Fiske etter krabbe er jo helt nytt for oss på Røst. Så langt har det gått over all forventning, sier garn- og nå krabbefisker - Tor-Henrik Andreassen ombord på «Orion». Foto fra Røst: Rune Kr. Ellingsen Krabbe i vinden Rune Kr. Ellingsen Det er Røst Sjømat i samarbeid med lokale fiskere som har tatt initiativet til dette. I en oppstartfase leier de ut teiner til fiskerne. Og krabben, som er stor og av svært god kvalitet, leveres levende til et sted like sør for Florø. Noe å satse på Dette er nok noe å satse på fremover, sier skipper Tor-Henrik Andreassen på «Orion». Han driver med 150 teiner, og ligger på ca. Fire kilo krabbe per teine per dag. På vinteren driver han med garn. Dette fisket passer jo utmerket for denne årstiden. Sesongen er fra september til januar, og da er det jo både dårlig vær og dårlig med annet fiske her ute. Vi driver jo innaskjærs.

9 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Hvordan er prisen på krabbe? Vi får kr. 8,60 per kilo samfengt. Da slipper vi også å sortere etter kjønn. Så det må man jo si er bra. Værøy-sjarken Kristin Marita har også fisket krabbe i høst. Skal fortsette Bryggeformann Thomas Hansen ved Røst Sjømat er like fornøyd, og ønsker både å videreføre satsingen, og øke antall teiner. Ja, vi mener dette har gått veldig bra. Problemet er faktisk at fiskerne ikke har nok teiner. Så vi vil gjerne doble antallet teiner, dersom fiskerne ellers er interessert i det og har pågangsmot. I tidligere år har krabbene vært et problem for fiskerne, når de får dem i store antall i garnene. For 15 år siden fantes det jo nesten ikke krabbe på Røst. Så dette er veldig bra. Når avsetningen i tillegg er upåklagelig og vi får skryt for kvaliteten, er dette helt klart et prosjekt som vi ønsker å videreføre til neste år, avslutter Hansen. Tradisjonelt er det vinterfisket etter skrei som har vært hovedaktivitet på Røst. Høstene har vært preget av lite aktivitet. Nå er det fem båter som driver med krabbefiske.

10 10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Jul i gamle dager Hans-Arne Hansen Det kimer nu til julefest sang vi på skolen i god tid før jul. For julesangene måtte sitte til den store kvelden juleavslutning på skolen. Og nå snakker jeg om ting som ligger år tilbake i tid. Om Gammelskola med tre klasserom og ingen festsal eller aula. Det ene rommet ble gjort om til teater med kateterplatået som scene, og ulltepper til sceneutstyr. Der fremførte vi klassevis våre sanger, sketsjer, tablåer eller hva det måtte være. Noe av underholdningen var vel lagt oss i fanget av lærerinna trolig hentet fra et eller annet pedagogisk hefte. I min klasse var det ganske mange kreative sjeler, så mye av våre bidrag var sjølkonstruerte. Flere dyktige skuespillertalenter hadde vi også, så jevnt over høstet vi jubel og applaus. Tatt i betraktning at vi stort sett var uten påvirkning fra ytre medier, ja, så var vi slettes ikke så verst. Sett i ettertidens lys. Rom nr. 2 ble ryddet for alt innbo. Bare pedalorgelet fikk stå til akkompagnement av julesangene. For midt på gulvet tronet juletreet! Og DET skulle gås rundt mens vi sang. Fullt hus, og flere ringer rundt treet. De aller minste i innerste ringen, så etter størrelsen utover. Vi gikk og sang, sang og gikk med eller uten orgelakk. Og jeg mener å huske at vi LIKTE det. I rom nr. 3 var det en form for servering. Medbragt julegodt forsmak på julebaksten ble levert inn til en felles kasse, og så servert i fellesskap. KAKAO! Heim med kakaoflekk på nygenseren. Den som Bergljot hadde fått ferdig i siste liten. Oj, oj! Med julepakkene var det samme prinsippet. Medbragt pakke ble levert inn i felles-sekken, for så å bli delt ut uten hensyn til navn og rang. Egentlig et greit kollektivt prinsipp, eller? Alle fikk pakke når nissen endelig kom. Og nissen kom, han. Dog etter sju evigheter, minst syntes vi. Scenekunsten til ende brakt. Kaker og kakao fortært. Julegangen unnagjort og pakken trygt i anorakklomma. Hva mer var det å vente på? Glade og fornøyde rusket vi hver til vårt. Litt vemodige, riktignok, for det var et helt laaangt år til neste gang. Men......julaften var jo like rundt hjørnet! O jul med din glede, og barnslige lyst

11 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Høstfarger Magnus Eilertsen Breivika og Nordlandsnupen i all sin prakt her opplyst av høstsola tidlig en morgen. Foto: Magnus Eilertsen I vår oppjagede og til dels rotløse tid kan det være rent befriende for kropp og sjel å ta seg en utflukt i Vår Herres vakre og mektige natur. Og selv om årstiden høst kan være både mørk, fuktig og vindfull, så glimter høsten noen ganger til med et eventyrlig fargespill som kan ta pusten fra de aller fleste... En soloppgang i november måned kan få fjellknausene til å skinne nærmest som rent gull. Da gjelder det å ha kameraet klart, slik at man kan få foreviget det fantastiske lyset som reflekteres i fjell og landskap. Men et fotografi klarer ikke å formidle alt; det er visse stemninger som bare kan oppleves ved å være tilstede ute i naturen, i nærkontakt med elementenes storslåtte og kontrastfylte virkelighet...

12 12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Barnehjemmet My Home i Sierra Leone gir håp til barn som har mistet alt. De får mat, skolegang, husrom og masse kjærlighet og omsorg. Foto: Rune Kr. Ellingsen Barnehjemmet vokser Rune Kr. Ellingsen Ting går veldig bra der nede nå, sier initiativtaker Leif Arild Jensen til menighetsbladet. Han har nettopp kommet tilbake etter et besøk ved hjemmet. Høsten 2010 var han på skolen på Røst og holdt bildeforedrag om prosjektet sitt. Vi har leid en etasje til i bygningen vi holder til i. Barna har vokst fysisk, og trenger mer plass. Samtidig så vi at vi kunne ta inn fire barn til. Så nå er det 14 barn og fire ansatte ved hjemmet. Vi vil ikke at My Home skal bli større enn det er nå. Det skal være et hjem for barna, ikke en institusjon, og vi er veldig fornøyde slik det er nå. Vi er imidlertid fortsatt avhengige av støtte og økonomiske bidrag for å kunne holde på. Og vi setter stor pris på den støtten vi har fått fra kirken og privatpersoner på Røst. Vil du vil lese mer om barnehjemmet i Freetown eller støtte dem økonomisk? Gå inn på nettsidene deres på eller bruk kontonummer

13 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Julehilsen Arild Jenssen - leder i Værøy menighetsråd Jula er her atter en gang, og vi har helt fra september sett og hørt reklame om det vi kan få kjøpt oss til julefeiringa også dette året. Det er langt mindre fokus på det som egentlig er julas budskap. Liker vi det ikke må nok hver enkelt av oss ta litt ansvar for at dette fortsatt får utvikle seg. Det vi kan gjøre nå framover er å kjenne på hva som er mest riktig akkurat for hver enkelt av oss. Se om vi kan lukke øre og øye for all reklame som vi selv ikke ønsker. Og heller ta tak i det som ikke er sagt eller gjort, og unne oss tid til å gjøre noe med det. Det kan bli en rikdom å ta med seg i Som menighet må vi også evaluere og kjenne på både det som er gjort og ikke gjort i dette året. Som leder er jeg både glad og stolt over alt det som har skjedd. Dette har ikke vært mulig uten de flotte ansatte vi har og alt det frivillige arbeidet som er lagt ned både praktisk og åndelig. I tillegg til alle arrangementene så er det kommet på plass et mer organisert samarbeid mellom menighetene på øya. Ny gudstjenesteordning er godkjent, og Trosopplæringsplanen antas også å være godkjent når dette leses. Det arbeides fortsatt med å få en helhetlig diakoniplan på plass før året er omme. Her tar menighetsrådet seg den tid som trenges for at dette skal bli en plan alle kan bli fornøyd med, og som kan bli til hjelp for alle innbyggere. Men vi gjør lite med gode planer hvis det ikke er mennesker som både bruker planene og som kan bidra til at planene kan settes ut i livet. Her har vi et stort ansvar. Ikke minst det valgte menighetsråd. Derfor blir det en stor og viktig jobb inn i det nye året. Kjenner du på behovet for å bidra, eller har behov for at noen ser og hører deg, så ta kontakt. Har du ellers noe du ser ikke fungerer, eller noe du ønsker skulle skje i menigheten, så meld ifra. Det vi ikke vet kan vi ikke gjøre noe med, mens vi kan få gjort noe med det vi får kjennskap til. Menighetsrådet ønsker alle ei rik og velsigna jul, og har som nyttårsønske at mange av dere tar kontakt slik at vi sammen kan få et begivenhetsrikt og godt nytt år. Igjen, hjertelig takk for god innsats og omtanke, og velkommen til kirkene i et spennende nytt år.

14 14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Nye veinavn innført på Værøy Magnus Eilertsen I henhold til nye bestemmelser i den såkalte matrikkelloven, må hver kommune tildele veinavn og adressenummer til stort sett alle typer bygninger. Kommunestyret i Værøy fattet endelig vedtak i saken i sitt møte 7. november Da hadde spørsmålet om innføring av veinavn vært ute på høring og dessuten vært gjenstand for diskusjon i en arbeidsgruppe som ble oppnevnt for et år siden. I mange tilfeller ble lokale stedsnavn lagt til grunn for valget av veinavn. På en del strekninger ble det valgt å kun anvende selve stedsnavnet, og sløyfe endingen -veien. For eksempel hadde arbeidsgruppa innstilt navnet Markveien på strekninga fra Rådhuset til endestasjonen i Marka. Kommunestyret valgte imidlertid navnet Marka på dette veistykket. Ellers ble det noe drøfting knyttet til hvorvidt man skulle skrive Måstad eller Mostad. Valget falt til slutt på Mostad. Veien mot Torvvågan skal for øvrig hete Mostadveien etter ønske fra beboerne der. Røstnesvågen: Veien fra moloen via krysset til Heliport og forbi Heliport. Foto: Magnus Eilertsen

15 Kirkebladet for Værøy og Røst nr På dette fotografiet fra 2002 ser vi veistrekningene som nå har fått navnet Åtteveien, Sponga, (deler av) Sørland, Vågstranda, Vågen samt Mostadveien. Foto: Magnus Eilertsen Veien opp til radarstasjonen på fjelltoppen Heia har fått navnet NATO-veien. Foto: Magnus Eilertsen

16 16 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Ny barnehageavdeling for de minste på Værøy Bakerst fra venstre ser vi barnehagetantene Eirin H. Christensen, Carina Torstensen og Gerd Helene Svea. Barna fra venstre er: Benjamin Sørheim, Leah Eliassen, Kristian Kristiansen, Nathaniel Kvalnes, Verners Kalnins, Daniela Røstgård, Johannes Andreassen og Frida Eriksen. Foto: Magnus Eilertsen 9. august 2012 ble det åpnet en ny barnehageavdeling for de aller minste i rådmannsboligen på Åtteveien. Avdelinga har fått navnet Sjøstjerna, og ved oppstarten var det åtte blide barn i aldersgruppa 1-2 år som hadde fast plass her. Til neste høst fyller barnehagen på Værøy 30 år! Kirkebladet vil komme tilbake med en fyldig jubileumsreportasje i løpet av neste år.

17 Kirkebladet for Værøy og Røst nr Gassferga MF Værøy ble døpt 26. oktober 2012 MF Langegode og MF Værøy er de første av i alt fire gassferger som skal gå til og fra Lofoten. Fergene ble døpt av kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap), som er gudmor for MF Landegode, og fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo, som er gudmor for MF Værøy. Foto: Helen Tymi Ruud Ved ettermiddagstid fredag 26. oktober 2012 ble MF Værøy døpt ved kaia i Bodø. Ifølge administrerende direktør i Torghatten Nord, Bjørn Laksforsmo, skal de to nye gassfergene begynne å gå seinest 1. januar Vi har behov for å gjøre ferga helt klar og gjøre oss ferdig med nødvendig treningsarbeid før fergene kan begynne å gå, fortalte han til Avisa Nordland.

18 18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr minner fra høsten Gunnar Wollert Andreassen I august 1962 begynte vi på framhaldsskolen. Det var et åttende skoleår som var etablert for å forberede elevene på enten realskole (teoretisk retning) eller yrkesutdanning (praktisk retning). Klassen vår hadde hatt skolebestyrer Kyrre Finn i fire skoleår. Han var en lærer med store kunnskaper, spesielt i historie, men han var også en god pedagog i de andre fagene vi hadde. Men nå fikk vi nye fag og ny lærer. Dette var Asmund Berg, han var nettopp kommet tilbake til Værøy, og fikk ansvaret for den teoretiske retningen på framhaldsskolen. Fagene vi fikk, var en forsmak på realskolepensumet som noen av oss skulle til med fra høsten 1963, men da måtte vi reise fra Værøy det var ikke mulighet for videregående opplæring på Værøy da. I tillegg til nye skolefag var fritiden fylt med arbeid og lek. Arbeidet utover høsten var å egne hyseline etter skoletid og ellers hjelpe til hjemme. Noen ganger ble det også muligheter til å være med på havet det var jo også da en og annen fridagen fra skolen. Lek var stort sett fotball, men noen av oss guttene fikk en annen interesse; nemlig sang i guttekor. Otto Holmen hadde i noen år hatt guttekor, og min bror Lennart hadde vært med der. Når guttene kom i stemmeskiftet, var det slutt. Men de fleste av oss var ennå ikke kommet i stemmeskiftet, og vi møtte trofast på øvelser utover høsten. Vi skulle synge i kirka, på juletrefester og lignende. Triste nyheter på radio Mandag 22. oktober var alt-stemmene i guttekoret hjemme hos Otto Holmen på stemmeøvelse. Vi hadde hørt om at det hadde vært et forlis siste natt, men visste ikke mer om det. Vi tok pause rett før klokka 19, og benket oss på kjøkkenet, der Kanutte serverte nystekte fiskekaker. Så kom ekstra nyhetssending, og nyhetsoppleseren fastslo at 41 mennesker hadde mistet livet ved forliset til hurtigruteskipet «Sanct Svithun». Dette var jo en fæl hendelse, og jeg tror de fleste av oss som var der, husker spesielle detaljer fra denne kvelden. Da nyhetene var slutt, ba Otto en bønn for de omkomne og vi ba Fadervår sammen. I radioen spiltes Nærmere deg min Gud, og hver gang jeg hører den, er jeg tilbake på kjøkkenet hos Kanutte og Otto. Mandagens ønskekonsert gikk ut og radioen hadde kun nyhetssendinger om ulykka og salmer resten av kvelden. Forliset Søndag 21. oktober 1962, om lag kl 13 (en time etter ruten) avgikk nordgående hurtigruteskip «Sanct Svithun» Trondheim. Skipet fulgte den vanlige leia ut til

19 Kirkebladet for Værøy og Røst nr mennesker mistet livet da hurtigruteskipet Sanct Svithun forliste 21. oktober Bildet har vi lånt fra boka Mayday fra Sanct Svithun Buholmråsa fyr ved sørenden av havstykket Folda, neste anløp var Rørvik. Klokken var 19:55 ved passering Buholmråsa fyr og det var vaktavløsning i styrhuset. Kaptein, 1. styrmann og los avløste overstyrmann, 2. styrmann og los. Det var dårlig vær denne dagen med striregn og sterk sørvest kuling til liten storm. De styrte etter kurs 335 grader, men skulle etter kartet endre til 35 grader etter passering av Buholmråsa. Rormannen fra kl 20 til 21 fikk aldri beskjed om å endre kursen. Da ny rormann kom på kl 21, ble styrt kurs 335 grader gjentatt av begge rormennene og losen ble også informert om dette. Noe før klokken 21 var kapteinen kommet på broa. De så lyset fra et fyr og mente det var Grinna fyr, og fant ut at de var i feil posisjon og derfor ble kursen korrigert noe. Med feil posisjon (de var langt vest for der de mente de var) førte denne nye kursen skipet rett opp i en grunne med navn Oksen ved Nordøyan fyr. Klokken 21:55 grunnstøtte «Sanct Svithun» og fikk revet opp bunnen i lasterommet og lugarer midtskips. Det ble slått alarm og nødsignal ble sendt ut over radio. Grunnet feil frekvens oppnås kontakt med Rørvik radio først klokken 22:04. «Sanct Svithun» meldte at skipet sto på grunn ved Grinna fyr og ba om assistanse. Rørvik radio formidlet det videre til skip i området og blant annet godsbåten «Ursa» og sydgående hurtigrute «Ragnvald Jarl» gikk mot Grinna fyr. Om lag klokken 22:45 gikk strømmen

20 20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr og radioen ombord på «Sanct Svithun» ble taus. Klokken 23:15 var skipet gått ned. Ombord på «Sanct Svithun» var det denne kvelden til sammen 89 personer; passasjerer, mannskap og postekspeditører. Det var tilstrekkelig med redningsmateriell og livbåter om bord. På Nordøyan fyr var de ansatte på fyret uvitende om dramatikken som foregikk på havet sør for fyret. Om lag 01:30 hørte fyrbetjenten at det smalt en stein mot vinduet, han gikk ut og fikk høre at det var mannskap fra «Sanct Svithun» som sto der. Han vekket fyrmesteren før han ringte til Rørvik radio og fortalte det. Først da gikk det opp for redningsledelsen at skipets besetning måtte ha tatt feil av fyrene. Redningsfartøyene ble dirigert mot Nordøyan, men det var for sent, kun de som hadde kommet seg i livbåter og på den største flåten overlevde. Årsaken Det hadde skjedd noe ingen trodde var mulig i moderne tid, et skip fullt av navigasjonshjelpemidler hadde feilnavigert og hadde forlist 18 nautiske mil ute av kurs. Årsaken til ulykken kunne være forårsaket av misforståelse mellom los og rormann. På denne tiden var det vanlig å sløyfe første siffer når en anga kursene. Så når skipet gikk 350 grader og losen ga ordre om 42 grader og senere 35 grader kan dette ha blitt misforstått av rormannen til 342 grader og 335 grader. Manglende kontroll av kompasset fra offiserenes side var sannsynligvis også en utløsende årsak. Skipet skulle ha skiftet kurs fra 350 grader til 35 grader for å gå mot Nærøysundet og Rørvik, men det skjedde aldri, noe som førte til en av de største norske skipstragedier i fredstid. Årsaken til «Sanct Svithun»-tragedien vil aldri bli helt klarlagt da alle på den siste vakten; kaptein, los, 1. styrmann og rormann omkom. Dermed er det ingen som vet sikkert hva som har foregått i styrhuset i denne tiden, så dette er tatt ut fra antagelser under etterforskningen. 48 personer ble reddet, mens 41 omkom denne natten på Folda. Avslutning Dette året hadde vært et år fylt av ulykker på havet, og vi ble atter en gang minnet på at å bo ved havet er risikofylt. Samme kveld fikk vi vite om Cuba-krisen. Sovjetunionen hadde utplassert utskytningsramper for atomraketter på Cuba, og frakteskip var underveis med atomraketter. USAs president Kennedy satte hardt mot hardt og en uke senere snudde frakteskipene. Også på Værøy følte vi en viss redsel, vi hadde en nybygd radarstasjon på Heia, og den skulle visstnok være et mål for krigshandlinger. Freden senket seg, og vinteren nærmet seg. Vi som skulle konfirmeres hadde våre første samlinger i kirka med Haarek Midtgaard før han sluttet på Værøy og Røst. Vi skulle konfirmeres neste sommer, men nypresten var ennå ikke ansatt. Julegavene ble etter hvert pakket opp. Jeg fikk en Hvem-Hva-Hvor bok i julegave fra Jarle. Der var det en test for farge-

21 Kirkebladet for Værøy og Røst nr blindhet, og nå skjønte jeg hvorfor lærerne hadde reagert på mine fargevalg opp gjennom skoletiden; jeg var fargeblind. Dette fikk jeg erfare tredje juledag: Vi hadde vært på yttersiden med rundfisktrålen, og var på tur på land. Innenfor Lamholmen skulle jeg styre, mens pappa og de andre var i lugaren for å få seg mat. Jeg fikk beskjed om å styre etter den grønne sektoren på fyret, og gjorde det. Det gikk noen små snøbyger, men jeg syntes det gikk bra. Plutselig så jeg en støtte fare forbi på babord side, den skulle jo være til styrbord. Jeg hadde vett nok til å slakke opp, og pappa kom opp i lugarkappa. Jeg fortalte om Hallbøstøtta på babordsida, og han kom helt opp og så fyret. Da kom det: «Er du fargeblind, glunt, du e jo heilt inne i rødsektoren?» Jeg måtte jo innrømme at jeg visstnok var fargeblind, og ble fratatt oppgaven som rormann med det samme. Jeg var på tur opp i Torvvågen det kunne ha blitt enda en ulykke men det gikk jo bra. Et nytt år sto for døren, med store forandringer både for meg personlig og for samfunnet ellers. I 1962 var radarstasjonen på Heia nettopp bygd og tatt i bruk. Dette bildet er fra Foto: Sjøforsvaret

22 22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr TUSEN TAKK FOR GAVEN! Gavelisten er fra tidsrommet 1. juni til 31. august Kirkebladet har i denne perioden mottatt kroner ,-. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har gitt gaver til Kirkebladet for Værøy og Røst, og på den måten sørget for at driften av Kirkebladet kan fortsette som før. Redaksjonen ønsker alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år! Nikoline Jakobsen Tore Holst Andersen Svein Dahl Janne Marina Larsen Einar B. Kåre Østensen Svenn Gunnar Antonsen NN Johanne Jensen Siv Bøifot Oddvar T. Strømnes Espen Hansen Toril Justad Arne Roald Karlsen Leif Evjen Terje Arnesen Svein Kalsaas Odd Asmund Hartvig Hardy Arnt Greger Jakobsen Wenke Løland Jan Birger Mathisen Oddvar Aksel Kristian Sjursen Hallvard Magne Hagen Audhild Marie Hansen Frank Oskar Odinsen Perry Karsten Gidske Susanne Marie Thommasen 100,00 100,00 150,00 500,00 400,00 250,00 250,00 Helga J. E. Fagertun Lydia Kristiansen Karin B. Holmeide Olsen Randi Lisbeth Jensen Fritjof Jarle Edvardsen Elin Perly Pettersen Lillian og Harry Hansen Anne Britt Bang Edith Marion Nybakk Peder Pedersen Svein Konrad Røstgård Karin Staurvik Solfrid og Gunnleif Berntsen Bjørn Johansen NN NN Solveig Sivertsen Randi og Johnny Didriksen Trond Storåker Jim Arne Olsen Thore Johan Kristensen Bjørg Nilsine Dorthea Storås Kirsten Wasshaug Annie Jakobsen NN NN 150,00 100,00 100,00 500,00 Didrik Konrad E. Varan Anne-Marie Wensell Kurt Asbjørn Kristiansen Anne-Cathrine Lie Foss Gudny Waler May Rønnaug Alfhild Jensen Frida Hjørdis Olaussen Torbjørn Johnsen Sølvi J. Hardie Gregersen Eva Annie Stokkebekk Laila Sørensen Lydia Lauvås Kristian A. Nilsen Tone May Andreassen Svein Erik Wedum Olsen Jenny Eriksen Nelly og Julian Nilsen Inger Marie Rånes Inger Karlsen Kalvøy Agnes W. Marthinsen Ansgar Pedersen Roald Breivik Arne Hans Tverbakk NN Petter Fagertun Karin og Leif Grønli Per Magne Mikaelsen 150,00 100,00 100,00