her på berget SAMFUNNSFAG OG NORSK FOR FREMMEDSPRÅKLIGE ELEVER Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald

Transkript

1

2 her på berget SAMFUNNSFAG OG NORSK FOR FREMMEDSPRÅKLIGE ELEVER Elisabeth Ellingsen og Kirsti Mac Donald

3 Forord Her på berget er en bok for dem som vil lære om norske samfunnsforhold og bedre sitt kjennskap til norsk. Den er beregnet for fremmedspråklige elever og studenter i videregående skole, på universitetene og ved andre læresteder. For å kunne bruke boka bør man allerede ha lært en del norsk, slik at man har et visst vokabular og kjennskap til hovedtrekkene i den norske grammatikken. Boka gir nyttige kunnskaper om landet og befolkningen. Samtidig får leseren kjennskap til et vokabular som er viktig for å klare seg i arbeidsliv og i videre studier. Målet er at elevene skal tilegne seg et språk som gjør det mulig å delta i samtaler og diskusjoner og å følge med i mediene. Dette er en nyutgivelse av Her på berget fra 1990 og Innholdet er revidert og oppdatert i forhold til tidligere utgaver. Vi har ønsket å beskrive ulike sider ved det norske samfunnet og lagt vekt på stoff som ofte blir debattert i media. En del av temaene er derfor nye, og det er også det meste av bildematerialet. Boka inneholder mange autentiske tekster fra litteratur og aviser, slik at elevene får prøve seg på tekst som ikke er tilrettelagt spesielt for dem. Læreverket består av tekstbok, arbeidsbok, to cd-er, samt fasit. Tekstboka omhandler sentrale emner innenfor norsk kultur og historie. Elevene skal finne faktakunnskaper de har bruk for, samtidig som de tilegner seg et nyttig vokabular. Ord og uttrykk som vi regner med kan være nye for elevgruppen, er forklart i margen. Det er viktig at elevene får anledning til å bruke ord og uttrykk i praksis, og boka inneholder forslag til diskusjoner og samtaler. Men både tekst og bilder kan brukes til samtaler i langt større grad enn det som er foreslått her. Det er tatt med litteratur og avisartikler som behandler emner som er beslektet med det som tas opp i boka, men på dette området anbefaler vi at læreren supplerer med stoff som er aktuelt når tekstene leses, eller som har spesiell interesse for elevgruppa. Arbeidsboka inneholder oppgaver som gir mulighet for variasjon i undervisningen. Det er rikelig med øvelser for å befeste ordforrådet i tekstene. Oppgavene kan gis som hjemmeoppgaver eller gjøres i grupper i klassen etter at elevene har lest teksten hjemme. Det er også ulike typer aktivitetsoppgaver som skal trene opp elevenes evner til å bruke språket i praksis og i ulike sammenhenger. Oppgavene er beregnet til par- eller gruppearbeid. Arbeidsboka inneholder i tillegg en del grammatikk. På dette nivået har elevene som oftest vært gjennom den elementære grammatikken noen ganger, men kan fremdeles ha problemer på visse områder. Noen av disse områder er tatt spesielt opp og har fått korte forklaringer, fulgt av øvelser som trener inn de samme grammatiske strukturene. Arbeidsboka inneholder også tekstene til uttaleøvelsene og lytteoppgaver på cd. CD-ene har innleste uttale- og strukturoppgaver, samt ulike typer lyttetekster. Spørsmål og andre oppgaver til cd-ene står i arbeidsboka, mens de fullstendige tekstene til lytteprøvene finnes i fasiten. En fasit inneholder tekstene til lytteprøvene og til de oppgavene i arbeidsboka som har klare svar. 3

4 Her på berget Innhold KAPITTEL 1 Landet i nord Norge på kartet Vær og klima Ola Nordmann fra Norge KAPITTEL 2 Et flerkulturelt samfunn Å ha en felles kultur Nye befolkningsgrupper Samene - Nordens eldste befolkningsgruppe KAPITTEL 3 Vennskap og samliv Familien - en umoderne institusjon? 3 0 år og langt fra voksen Jenter med dukker må vekk KAPITTEL 4 Kommunikasjon og massemedier Alltid tilgjengelig Massemedier Mediene og politikk Medier og mennesker KAPITTEL 5 Kriminalitet og domstoler Økende kriminalitet Domstolene Før saken går til retten KAPITTEL 6 Forholdet til naturen Friluftsliv Fridtjof Nansen - skiløper og helt Vern av naturen

5 Her på berget KAPITTEL 7 Den eldste historien De første innbyggerne Vikingtiden Harald Hårfagre samler Norge KAPITTEL 8 Middelalder og dansketid Middelalderen Svartedauden Hanseatene Forholdene i Norge i dansketiden Unionen med Danmark tar slutt KAPITTEL tallet Henrik Wergeland, en norsk romantiker Kulturlivet Amalie Skram - en modig kvinne og forfatter på 1800-tallet De politiske forholdene KAPITTEL 10 Noen norske kunstnere Knut Hamsun ( ) Gustav Vigeland ( ) Edvard Munch ( ) Sigrid Undset ( ) KAPITTEL 11 De siste hundre år Industri og klassekamp Verdenskrig Velferdsstaten Nordmenn på flyttefot Fra velstand til overflod?

6 Her på berget KAPITTEL 12 Utdanning og helse Lik mulighet til utdanning e utdanning uten vidergående skole Helsevesenet - nye reformer og krav om effektivitet Ønsker vi kontroll over livet? KAPITTEL 13 Politiske forhold Monarki og demokrati Folkets makt Stortinget og regjeringen Andre institusjoner med makt Lokalt styre KAPITTEL 14 Internasjonalt samarbeid Nobels fredspris Norge og Europa Andre internasjonale forbindelser Neste side: "Et land av stein ". Under berghammeren ligger denne gården ovenfor Jøssingfjord i Rogaland fylke. 6

7

8 1 - Landet i nord Norge på kartet av (1) Tre i Norge ved to av t dem. Muller Aventura Forlag, 1993 å kartet ser Norge ut som et "rumpetroll med en kroket, uregelmessig hale," skrev tre engelskmenn fra en reise her i landet for hundre år siden. Her finner man "fjell, granskog, stein og foss - men mest stein. Det er i Norge så mange strøk av landet som består av bare stein... at det nok ikke blir bruk for det alt sammen." (1) Dette hadde de tre engelskmennene helt rett i. Omtrent 70 % av landet er fjell og skogområder som ikke kan dyrkes. Resten er stort sett skog. Bare 3 % av landet er dyrkbar mark. Ser vi på et kart over Europa, finner vi ut at Norge er et relativt stort land, det femte største i Europa (da er Russland ikke regnet med). Hvis vi derimot ser på folketallet, er landet lite. Det er bare litt over 4 millioner innbyggere, slik at landet kommer på en 22. plass i Europa. Det betyr at det er god plass, med 13 innbyggere per kvadratkilometer. I store deler av landet, særlig i fjellområdene, er det veldig god plass, nesten folketomt. Norge har felles grense med både Sverige, Finland og Russland. I nord, vest og sør er landet omgitt av hav. Øya Jan Mayen, som ligger midt ute i Atlanterhavet, og øygruppa Svalbard nord i Barentshavet hører også med til kongeriket Norge. Navnet Norge - eller Noreg på nynorsk - kommer antakelig av navnet Nordweg, som betyr "veien mot nord". Dette navnet finner vi første gang i en reisebeskrivelse fra 800-tallet. På kalde, mørke vinterdager føler nok mange at landet ligger svært langt mot nord. Fra Nordkapp til Nordpolen er det ikke mer enn 210 mil. Det er kanskje ikke så rart at enkelte turister lurer på om det går isbjørner rundt i gatene i Nord-Norge. 8

9 I boka Hvordan forstå og bruke en nordmann skriver Odd n på en ironisk måte om hvordan nordmenn tenker og oppfører seg. Her blir også isbjørnen nevnt: 1 - Landet i nord Norge var tidligere et ganske vilt og uordentlig land. Blant annet var Norge kjent for at det gikk isbjørner omkring i gatene. Sånn er det ikke lenger. Når man periodevis kan se enkelte isbjørner i gatene, dreier det seg oftere om misforståelser enn om ekte isbjørner. Hvis du, i våre dager, ser en isbjørn i en norsk gate, særlig etter mørkets frembrudd, skal du si, prøvende, til dyret: "God kveld?" Hvis isbjørnen svarer "Holdkjeftenpårei" eller noe som ligner dette, dreier det seg, sannsynligvis, ikke om en isbjørn men om en Nordmann på vei hjem fra fest. rumpetroll/et forstadium til frosk kroket bøyd, ikke rett strøk/et område periodevis av og til, noen ganger å dreie, -de seg om handle om, gjelde etter mørkets frembrudd etter at det har blitt mørkt prøvende forsiktig, spørrende Nordmann eller isbjørn på vei hjem fra fest? e Fortell hverandre om land dere kjenner godt (som dere har bodd i eller har familie i), for eksempel om topografi, landegrenser, folkemengde, språk og kjente steder. 9

10 1 - Landet i nord r a n starter ofte en samtale med:, fint r i dag., i dag er det flott. eller:, for et, nå trenger vi litt sol." eller andre "intelligente" bemerkninger om vær og vind. I land med et stabilt klima vil slike innledningsfraser være litt tåpelige, men her fungerer de, for folk er svært opptatt av vær og vind. Været forandrer seg hele tiden, og en solfylt formiddag kan ofte snu til vind og regn om ettermiddagen. Klimaet varierer også mye mellom de ulike stedene i landet. Langs kysten er somrene forholdsvis kjølige med mye regn, mens vintrene er milde. I Bergen er gjennomsnittstemperaturen i juli rundt 12 grader celsius, mens januar har et gjennomsnitt på +1,5 C. Dette har blant annet sammenheng med de store havstrømmene, der varmt vann fra områdene rundt ekvator tvinges nordover og følger Golfstrømmen langs norskekysten. Inne i landet er forskjellen mellom årstidene mye større. På Finnmarksvidda i nord eller på Rørosvidda i Midt-Norge er det målt temperaturer helt ned mot -50 C om vinteren, mens det om sommeren kan være +30 C. De som reiser til Nord-Norge, vil snart oppdage at lyset er svært forskjellig fra det de er vant til. Nord for polarsirkelen kan man se sola døgnet rundt i en periode om sommeren. I Bodø er det midnattssol fra 7. juni til 8. juli og på Nordkapp fra 14. mai til 29. juli. Til gjengjeld er det ganske mørkt store deler av dagen om vinteren. På Nordkapp er sola helt borte mellom 18. november og 24. januar. Mørketiden, som vinteren gjerne blir kalt, kan likevel være vakker, med et rosa eller fiolett "halvlys" midt på dagen og med nordlys i kaldt, klart vær. Sommernettene i Sør- Norge er også lyse, og midt på sommeren er det aldri helt mørkt. 10

11 1 - Landet i nord Samtale teksten står det et eksempel på hvordan nordmenn kan starte en samtale. Har dere hørt om eller kjenner dere til andre eksempler? Hvordan er det vanlig å starte en samtale i andre land? Nordlyset beveger seg ofte og skifter både form og farge. stabil stødig, fast frase/n fast måte å si ting på tåpelig dum, idiotisk å være opptatt av være interessert i forholdsvis ganske, relativ gjennomsnittstemperatur/en middeltemperatur polarsirkelen parallellsirkel på 23 1 /2 grad fra Nordpolen (mellom Bodø og Mo i Rana) midnattssol/a sol som er synlig rundt klokka 12 om natta til gjengjeld derimot, som kompensasjon nordlys/et sterkt lys som kan bevege seg over store områder av natthimmelen i nord 11

12 1 - Landet i nord det du ser på bildene. Hva slags assosiasjoner får du til naturen her? Synes du den er vakker, smilende, streng, kald, fremmed? Får du lyst til å dra dit? 1

13 Helt inn i himmelen Jeg var på vei over fjellene og bussen dro seg gjennom landskapet med en svak summing. En merket ikke hvor dårlig veiene var i slike busser og jeg så ut på alle disse hvite fjellene som omgir oss i Norge. De tøt opp overalt og trengte seg store og sterke helt inn i himmelen. De ga seg aldri, men blåste seg til og pumpet seg så tunge og mektige at ingenting fikk dem til å flytte seg. De kommer ikke til å forsvinne og vil fortsette å være her til jeg dør, tenkte jeg og smalt pannen mot vinduet. Folk snudde seg i setene. Det var midt på dagen og langt igjen. Jeg hadde billett til siste holdeplass og lukket øynene. "Går det bra? Du er ikke dårlig, vel?" Jeg åpnet øynene og så et mildt, spørrende blikk. "Neida, jeg er ikke dårlig." "Sikker? For jeg har en cola du kan få, hvis du føler deg kvalm." Hun mente det godt og jeg takket henne og sa at jeg ikke var kvalm. Hun smilte og fortalte at hun ofte ble dårlig når hun kjørte buss og derfor hadde med seg en bag full av cola. Jeg nikket og lurte på hvor hun skulle? Jo, hun skulle til Førde og da var det greiest å ta buss, ikke sant? Jeg nikket enda en gang og før jeg fikk spurt om noe mer, hadde hun satt seg i setet ved siden av. "Men med disse nye bussene blir jeg egentlig ikke så kvalm," sa hun og pekte ut av vinduet. "Se der! På den fjelltoppen der har jeg vært. Helt på toppen. Ser du? Der til høyre." Jeg så uten å se, orket ikke finne toppen hvor hun hadde vært. Hun var en nydelig jente, men jeg ville ikke se en eneste ruvende tind. Jeg klappet henne på kneet og sa: "Du er litt av en tøffing." Ari:! "Jeg klatret opp helt alene," svarte hun og grep hånden min. Jeg lukket øynene og tenkte på alle disse hvite fjellene som vokser og vokser helt inn i himmelen og aldri forsvinner. Nå begynner det igjen, tenkte jeg. Alle folk hopper rundt fulle av hvite fjell og nå begynner det igjen. Forlag,--- "#$%&'()*+*n 1 - Landet i nord å dra (dro - har dratt) seg her: kjøre tungt, kjøre sakte summing/en regelmessig, svak lyd å tyte (tøt - har tytt) opp stikke opp å blåse, -te seg til eg.: blåse seg opp (dvs. å bli større og større) å pumpe, -et blåse luft inn i en ballong, et dekk o.l. å smelle (smalt - har smelt) her: slå med en kort, høy lyd kvalm uvel, dårlig i magen en ruvende tind en høy, majestetisk fjelltopp Spørsmål til teksten: Hvor er./012/3456/6? Hvordan beskriver han naturen rundt seg? Hvorfor spør jenta om han vil ha en7589? :r det naturen eller menneskene i denne naturen jeg1 personen reagerer på? Hva tror dere jeg-personen mener når han tenker: "Nå begynner det igjen. Alle folk hopper rundt fulle av hvite fjell og nå begynner det igjen."? 13

14 1 - Landet i nord a a e "Dette er typisk norsk," sier man når man har sagt noe bestemt eller handlet på en bestemt måte. Bak denne replikken ligger det en følelse av at enkelte måter å oppføre seg på eller tenke på skiller nordmenn fra andre folk. Det er ikke like lett å få tak i hva dette særnorske egentlig er. Enklest er det kanskje å trekke fram symboler og begivenheter som folk synes er typisk norske. Radioprogrammet Nitimen i NRK har i flere år bedt lytterne om å stemme på ulike nasjonale symboler. De har kåret fossekallen til Norges nasjonalfugl, torsken til nasjonalfisk og brunosten G3 5 til det norskeste av det norske, i hard konkurranse med hardingfela og 17. mai. Både utlendinger og nordmenn har prøvd å beskrive hvordan Ola Nordmann egentlig oppfører seg. Slike beskrivelser er ofte ironiske, men det er morsomt å se på hva de framhever. De tre engelskmennene som kom til turistlandet Norge for hundre år siden, skrev slik om nordmenn: "De innfødte er forferdelig langsomme av seg. Vi har studert folkeslaget og kommet til det resultat at ingenting av hva vi foretar oss, kan få dem til å sette farten opp, mens det derimot skal svært lite til for å få dem til å bli enda langsommere." En norsk forfatter, Odd Eidem, har sagt det på denne måten: "Nordmenn er sjelden spontane før de har fått tenkt seg om." ;4

15 1 - Landet i nord <=>?e utlendinger har observert at nordmenn har vanskelig for å småprate med folk de ikke kjenner. Man møter fremmede på trikkeholdeplassen eller ved et tilfeldig kafébord med et "hei" eller et hodenikk, men uten å starte en samtale. Det trenger ikke å bety at man vil være avvisende eller uhøflig, men noen ganger kan det selvfølgelig oppfattes slik. En amerikansk student skriver for eksempel dette om sitt første møte på en norsk trikkeholdeplass: "Da jeg kom til Norge, var jeg ivrig etter å bruke de få glosene jeg kunne på norsk, og som inkluderte det å hilse "god dag". Jeg satte fra meg bagasjen på studentbyen og tok trikken til universitetet. Det var en nydelig sommerdag, og jeg sto alene på perrongen. Da en eldre dame kom gående, smilte jeg, nikket og produserte mitt "god dag". Damen stirret, tok et skritt mot meg og så på meg en gang til før hun svarte: "Jeg kjenner Dem ikke." Så snudde hun seg bort. Akkurat da forsto jeg at jeg hadde brutt en eller annen skjult kode, men jeg hadde ingen idé om hva det var. Det skulle ta meg mange år før jeg fant et svar."@ab å få (fikk - har fått) tak i her: finne ut å kåre, -te velge fossekall/en spurvefugl hardingfele/a spesiell norsk fiolintype det skal lite til man skal ikke gjøre mye, det trengs lite hodenikk/et liten bevegelse Kiel:CDEFGEHGFI med hodet avvisende reservert, kjølig kode/n norm, regel (1) Oversatt fra Anne Cohen and change. Scandinavian University Press,

16 1 - Landet i nord Norske s de Forfatteren d n skriver også om nordmenns manglende evne til å konversere. På sin ironiske måte prøver han å forklare hvorfor de er blitt slik: Vi har alle opplevd (og vært en del av) norske tause forsamlinger (bryllup, foredrag med spørsmål etterpå osv.). En norsk forsamling er som granskog - mørk og taus. Når noen kremter, høres det ut som et tre faller ned. Min påstand er altså at sammenlignet med mange andre, er vi norske som melsekker når det gjelder samtaler. Har Skolen, ved norskundervisningen, ansvaret for at nordmenn uttrykker seg, muntlig, så dårlig og så uvillig, eller har fenomenet helt andre årsaker? Været? Vi har jo ikke et klima som innbyr til å slå av en prat på hjørnet eller til lange opphold på fortausrestauranter. Vår geografiske beliggenhet og vår historie? I tusenvis av år satt våre gamle i hver sin hule og hadde ingen andre å prate med enn medlemmer av familien. (Etter noen tusen år var det ikke mer å snakke med dem om.) Sitt uttrykksbehov dekket de den gangen ved å hogge navnet sitt på runesteiner. Da de senere så andre mennesker, så de dem langt unna. På et annet fjell eller på den andre siden av fjorden. Det førte ikke til samtaler. Man kan ikke samtale med mennesker på så lang avstand. Bare rope. "Makrellen er kommet," ropte de. "Jeg elsker deg," ropte de ikke, for den slags kan ikke ropes. Det ville, for så vidt, være rart om en kultur som i tusenvis av år har uttrykt seg ved å hogge i stein eller skrike gjennom vinden, ikke fortsatte å snakke i korte setninger eller ikke i det hele tatt. J6

17 1 - Landet i nord e Er det noe som dere synes er "typisk norsk", eller som atskiller seg fra andre kulturer dere kjenner til? Fortell om noe som overrasket dere da dere kom hit. Hadde dere noen forestillinger om hva som norskk varklmnopk før dere kom tilqrstu? VUn amerikanske studenten forteller om sin opplevelse på trikkeholdeplassen. Har dere opplevd noe rart eller uvant mens dere har vært i Norge? Har dere eksempler på "skjulte koder" som dere ikke forsto med en gang dere kom hit? Synes dere det har vært lett eller vanskelig å bli kjent med andre her i landet? Er det noen måter å få kontakt med hverandre på som dere mener fungerer bra? taus som ikke sier noe å kremte, -et (lydord), når man renser eller klarer stemmen å innby (innbød - har innbudt) invitere å slå (slo - har slått) av en prat starte en samtale beliggenhet/en sted, punkt der noe befinner seg uttrykksbehov/et behov for å snakke eller skrive runestein/en stein med eldre skrifttype 1W

18 t flerkulturelt samfunn Å ha en felles r 1X e nordmenn vil hevde at de har en felles kultur. e tilhører samme folkegruppe, snakker samme språk, har felles religion, spiser stort sett samme mat og har ellers mange av de samme vanene og tradisjonene. e vil de legge vekt på at de har vokst opp i miljøer med felles normer for hvordan folk kan oppføre seg, og med mange av de samme reglene for hva som er rett og galt. e land har sine normer og regler. t er noe som påvirker folks måte å tenke og oppføre seg på. e fleste føler at det ikke er riktig å gå i de samme klærne i kirken som på badestranda. l vil det være forskjeller når det gjelder farger på klærne. a tar folk på seg mørke klær når de skal gå i begravelse. mange land i a går de i lyse klær. Norsk ungdom bruker stort sett, også når de snakker til eldre mennesker og mennesker de ikke kjenner. Hvis de oppførte seg slik i et land som, ville mange japanere mene at de var veldig uhøflige. å når det gjelder måter å hilse på, kan det være forskjeller. Her i landet synes mange at det er litt rart å se voksne russere klemme og kysse hverandre når de møtes. Men etter hvert er det blitt vanligere også blant nordmenn å gi hverandre en klem, selv om de fleste nøyer seg med et håndtrykk og ellers liker at det er litt avstand og litt plass rundt dem.

19 Selv om mange nordmenn føler at de er kulturelt homogene, skal vi ikke reise mye omkring for å se at det også er forskjeller. I en bok som heteryz[ norske væremåten (1) peker Julian Kramer fra Sør-Afrika på noen av forskjellene han har observert her i landet. Han synes at nordmenn er svært opptatt av røttene sine, av hvor de kommer fra i landet. De fleste holder på dialekten sin selv om de flytter og bor i andre strøk av landet, de er stolte av sine lokale mattradisjoner som gjør dem litt spesielle, og mange bærer folkedrakter for å markere regionale forskjeller. Å se på kvinnene i ulike bunader på 17. mai er som å se kvinnene i Sør-Afrika når de pynter seg for å markere hvilken stamme de tilhører, skriver Kramer. Det er også viktig å peke på at kultur langt fra er noen statisk størrelse. "Kultur har ikke røtter, men føtter," sier en dansk antropolog, og mener med det at vaner og tradisjoner forandrer seg over tid. Et eksempel er mattradisjonene. Her i landet har kjøttkaker i brun saus med poteter vært en tradisjonell og kjent middagsrett. I dag er det antakelig en mer eksotisk rett, i alle fall for en del norsk byungdom, enn cheeseburgere fra McDonald's og Burger King. Hver ny generasjon må skape sin egen identitet, skriver antropologen Thomas Hylland Eriksen i boka Typisk norsk. "Hva som vil være innholdet i det særnorske i 2050, kan vi bare gjette på. Kanskje vil man i år 2050 se en sammenslutning av Norsk Muslimsk Forening og Bygdeungdomslagene, der formålet er å bekjempe nordamerikansk kulturimperialisme?" \- Et flerkulturelt samfunn (1) Arne Martin Klaussen: Den norske væremåten, Cappelen 1984 å hevde, -et mene å legge vekt på si at noe er viktig å påvirke, -et influere avstand/en distanse homogen ensartet, lik hverandre å observere, -te legge merke til, se å holde (holdt - har holdt) på bevare, fortsette å bruke bunad/en folkedrakt statisk uforanderlig formål/et hensikt, plan å -et kjempe, arbeide mot e Når Hylland Eriksen skriver om "nordamerikansk kulturimperialisme", tenker han på den sterke amerikanske påvirkningen her i landet, både gjennom tv-serier og filmer, mat- og klesstil og engelske navn på butikker og firmaer. Har dere noen eksempler på en slik påvirkning? Synes dere at det også er andre land eller kulturer som påvirker folk her, for eksempel når det gjelder mat, klær, valg av navn eller måte å oppføre seg på? Fortell hverandre om normer, regler og tradisjoner i hjemlandet deres. Hvordan hilser man, og hvordan snakker man til eldre mennesker? Hva slags klær bruker man til hverdags og fest? Hva spiser og drikker man? Hva er forbudt? "Kultur har ikke røtter, men føtter." Er dere enig i det? 19

20 ]- Et flerkulturelt samfunn e r Betegnelsen innvandrer brukes i dag om en person med to utenlandskfødte foreldre og inkluderer både førstegenerasjons- og andregenerasjonsinnvandrere. Det er slik betegnelsen blir brukt i de fleste statistikker, men mange er uenig i en slik definisjon. De mener det er riktigere å ^_ snakke om førstegenerasjonsnordmenn enn om andregenerasjonsinnvandrere. At Norge nå er et flerkulturelt samfunn, er ikke vanskelig å oppdage når vi ser på de ulike minoritetsgruppene som bor her i landet. I løpet av få år har nye grupper av innvandrere satt sitt preg både på by- og bygdelivet. I dag bor det mer enn innvandrere i Norge, og de utgjør 5,5 % av hele befolkningen. Noen har kommet hit frivillig, andre har måttet flykte fra sine hjemland fordi de ble forfulgt og ikke var trygge der. De sistnevnte ønsker politisk asyl (fristed) i Norge. Norge er et relativt lite mottakerland, både når det gjelder politiske asylsøkere og flyktninger, og når det gjelder arbeidsmigrasjon. Personer med bakgrunn fra Pakistan var i 1998 den største innvandrergruppa her i landet. Deretter fulgte svensker og dansker. Av de pakistanske innvandrerne var i alt førstegenerasjonsinnvandrere og var andregenerasjonsinnvandrere. Før 1970 var det ganske lett å få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Landet hadde stort behov for arbeidskraft. I Oslo, for eksempel, økte antallet arbeidsplasser med mange tusen hvert år i 1960-årene. Uten arbeidssøkere fra andre land hadde det ikke vært mulig å få folk til alle jobbene. Arbeidsledigheten økte i løpet av 1970-årene. I 1975 innførte myndighetene en innvandringsstopp. Dette var nødvendig, mente politikerne på Stortinget, fordi det var vanskelig å finne boliger til alle som kom hit. Alle understreket imidlertid at så snart det var nok boliger, skulle vedtaket om innvandringsstopp oppheves. Dette har ennå ikke skjedd. En av grunnene til det er at landet fikk høyere arbeidsledighet i 1980-årene. Innvandringsstoppen har ikke ført til at det har blitt like vanskelig for alle utlendinger å få arbeidstillatelse. De som er

21 spesialister eller har en utdanning Norge trenger, vil lettere få innreisetillatelse. En del får oppholdstillatelse fordi de er i familie med bofaste innvandrere i Norge (se avisartikkelen nedenfor). I dag er det dessuten mye enklere for innbyggere fra EØS-land å komme hit. I 1994 ble Norge medlem av EØS (Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde). EØS omfatter alle land i EU samt Island, Liechtenstein og Norge. Innbyggere fra ett av disse landene kan reise fritt til andre EØS-land og søke arbeid der de måtte ønske. De som finner arbeid innen tre måneder, vil få oppholdstillatelse for seg selv og familien. Mot slutten av 1980-årene økte antallet asylsøkere her i landet, og i dag har omtrent 25 % av alle utenlandske statsborgere bakgrunn som asylsøker. Det er UDI (Utlendingsdirektoratet) som behandler søknadene. Søknadene blir avvist dersom UDI mener at søkerne er trygge i hjemlandet. Asylsøkerne må ofte vente i flere måneder før søknadene er ferdig behandlet i UDI. Det tar tid å hente alle opplysningene fra hjemlandet, og denne lange ventetiden er selvfølgelig en svært vanskelig periode for asylsøkerne. 1 r Nærmere utlendinger fikk innvilget søknader om familiegjenforening eller oppholdstillatelse i Norge i fjor. Av disse var det vel som ble innvilget familiegjenforening. Dette er ny rekord. Året før var det 6758 som fikk familiegjenforening. De fleste som får innvilget søknadene, kommer fra land med mange asylsøkere. I fjor toppet Irak og Somalia oversikten med henholdsvis 1817 og 729 gjenforeninger, viser en statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI). At tallet på gjenforeninger i fjor var så høyt, skyldes treg saksbehandling. Mange av dem som fikk innvilget søknadene i fjor, skulle egentlig hatt sakene sine ferdigbehandlet året før, sier en saksbehandler `abcdeed fra UDI til NTB. I de siste ti åra er det nesten asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge. f - Et flerkulturelt samfunn å sette (satte - har satt) sitt preg på være med å forme, karakterisere å utgjøre (utgjorde - har utgjort) bli (til sammen) å forfølge (forfulgte - har forfulgt) følge etter, plage, motarbeide asyl/et et sted der man søker beskyttelse mot forfølgelse asylsøker/en person som ber myndighetene i" et land om beskyttelse når det gjelder når vi snakker om flyktning/en en person som flykter fra landet sitt å understreke, -et poengtere, presisere imidlertid men, likevel vedtak/et bestemmelse å oppheve, -de eller - et gjøre slutt på å føre, -te til resultere i omfatte, -et inkludere samt og, også å avvise, -te avslå, si nei til å få (fikk - har fått) innvilget søknaden få positivt svar på søknaden gjenforening/en forene eller komme sammen igjen henholdsvis respektive treg sakte, langsom, sen 21

22 g - Et flerkulturelt samfunn Den gang nordmenn var emigranter Hvis vi sammenligner tallene for hvor mange som har innvandret tilhijkl, og hvor mange som har utvandret, viser det seg at det harmnjt langt større utvandring fra landet.opje på femti år, mellom 1865 og 1915, emigrerte nordmenn, de fleste til Nord-Amerika. Mange av dem som dro, var fattige, men noen dro også fordi de var misfornøyde med forholdene i Norge. Emigrantene hadde store forventninger før de reiste, og noen fant seg fort til rette og fikk et bedre liv. Mange ble imidlertid skuffet og lengtet hjem. Språket var et stort problem, og noen lærte det aldri. Dessuten var det vanskelig å få gode jobber, særlig hvis man ikke kunne engelsk. De som var religiøse, følte også at moralen var for dårlig i det nye landet. Det ble blant annet diskutert om ungdommene skulle få lov til å danse når de kom sammen. Her er noen utdrag av brev fra de som angret på at de reiste: -Jeg trodde at når jeg kom hit, så skulle alt bli bra, men slik ble det ikke. - De ler av oss fordi vi ikke kan språket, og det gjør vondt. -Jeg var nødt til å ta jobb som tallerkenvasker. Det er ikke lett å få kontorjobb. - Vi hadde helt andre tanker om dette landet. Det er ikke sant det som ble fortalt. - Her er mye falskhet. Mange blir lurt. -Jeg tror jeg må gjøre som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke bra piker, de har ingen ære. Du må gi meg adressen til en riktig fin pike. forventning/en håp å finne (fant - har funnet) seg til rette tilpasse seg, like seg fra~ ƒ qrstutvwtuxvryvstz{r }v{ å lure, -te narre, bedra ære/n verdighet, æresfølelse 1800-tallet.

23 - Et flerkulturelt samfunn å blir han oppringt av arbeidsgivere ˆ Š Œ Ž e statsborgere her i landet har i gjennomsnitt lengre utdanning enn nordmenn. Š s av de norskfødte har universitets Ÿ Š eller høyskoleutdanning, er tallene for innvandrere fra Afrika og fra š œšš a ž. Šl erfarer mange innvandrere, šœ g fra ikke vestlige land, at det er vanskelig å få seg jobb. I Aftenposten forleden fikk vi høre om en av dem, Joseph Canteh fra Afrika. Han er regnskapsfører og siviløkonom og snakker flytende norsk i tillegg til russisk og engelsk. På tross av disse kvalifikasjonene har han hatt store problemer på arbeidsmarkedet. Til nå har han søkt og fått avslag på over 500 jobber! Etter at historien hans kom i avisen, har imidlertid mye forandret seg. Nå har han allerede fått tilbud fra fire arbeidsgivere. Joseph Canteh synes selvfølgelig dette er hyggelig, men mener at det er trist at man må gå til avisene før jobbtilbudene kommer. Han er også bekymret for alle de andre innvandrerne med høy utdanning som "møter veggen på jobbmarkedet". Dette er vi enig i. Det er også all grunn til å være bekymret over et næringsliv som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg arbeidskraften og kompetansen som står til disposi a ª«sjon. Det er kanskje et lyspunkt at de ser mulighetene når de blir gjort oppmerksom på dem. ±²³ µ ³ ¹ n person som fører eller setter opp regnskap i et firma på tross av selv om han har å få (fikk - har º»») avslag få negativt svar "møte veggen" møte store ¼½ problemer som stopper deg å være i stand til klare

24 ¾ - Et flerkulturelt samfunn a er verst a er best med de e de d r blitt t i Vandana fra ÀÁÂÃ: Foreldrene mine synes at ÄÅÆÇe er ÀÁÂÃ, og for liberalt.èåm jente må jeg passe på mitt eget og familiens rykte. Jeg er fra jeg synes det er positivt at indiske jenter sparer seg før ekteskapet. På den måten unngår vi sykdommer og sånt. Det som er mindre positivt, er at jentene ikke kan bestemme så mye selv. Jeg vil gjerne gifte meg med en gutt jeg føler at jeg er glad i og forelsket i, men jeg vet ikke om familien min vil godta valget mitt. Familien har veldig mye å si over jentenes liv. De norske jentene kan utforske mer på egen hånd. De er mer selvstendige. Amir fra ÆÃÉ: Jeg synes at mange nordmenn ikke tar ordentlig vare på barna sine, og barna viser ikke foreldrene respekt heller. Her er det mer sånn at foreldrene må vise barna respekt. Det synes jeg blir galt. Det jeg liker med kulturen i mitt land, ÆÃÉ, er at familien holder tett sammen og tar vare på hverandre. Selv om barna flytter hjemmefra, ringer de hele tiden hjem og spør hvordan det går. Det virker som om nordmenn har dårlig kontakt med familien sin. Det jeg synes er bra her i landet, er at det er mye friere enn i mange andre land. Her kan du snakke med hvem du vil om hva du vil. Men jeg skulle ønske at nordmenn sluttet å snakke til meg på engelsk. På grunn av hudfargen tar de det for gitt at jeg ikke snakker norsk. Det er irriterende. ÊËÃÆÌÍs fraîíàïã: ÐÍt verste medäåæçe er snillismen.ñãàçe er opptatt av å "forstå" alle som kommer hit, og prøver å unnskylde alle brudd på regler og normer med at det er kulturforskjeller. Det blir helt feil. Nordmenn er ikke rasister, men de 3Ò er feige og litt redde for alt som er annerledes. ÑÃn må stille krav til dem som kommer hit, og jeg synes ærlig talt at mange innvandrere er litt late og tiltaksløse. Noen har ikke lært seg språket selv om de har bodd her i åróðe er med på å øke avstanden mellom etniske nordmenn og utlendinger. Ellers synes jeg det er lett å bo og studere her. Jeg liker den frie tonen mellom gutter og jenter på universitetet. Men jeg savner gjestfriheten. ÎÍÀÏa tar folk seg mer av hverandre, selv om de ikke er i familie. Ô4

25 e s eldste e Õ - Et flerkulturelt samfunn Flere etniske minoritetsgrupper har bodd t lenge her i landet. n største og eldste av dem samene har bodd her i flere tusen år. Det samiske språket tilhører en annen språkfamilie enn norsk; den finsk-ugriske. Den samiske befolkningen er spredd over flere land - i dag bor de fleste av dem i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord- Finland og på Kolahalvøya i Russland. På kartet kan du se hvor stort samenes land er. I gamle dager bodde de fleste samer ved sjøen. De levde av fiske og jakt. En annen gruppe samer var reindriftssamer. De eide store flokker med rein og flyttet med dyrene hver høst og vår. Om høsten og vinteren fant reinen mest mat på de store fjellviddene, men om våren og sommeren var det lettest å finne mat langs kysten. Reindriftssamene flyttet med familien og alt de eide. De bodde i telt laget av skinn fra reinen. Ö

26 Ø - Et flerkulturelt samfunn fjellvidde/a flatt og åpent fjellområde å fornorske, -et gjøre mer norsk analfabet/en person som verken kan lese eller skrive press/et tvang, makt å gå (gikk - har gått) inn for jobbe med, arbeide for å få til opprettelse/n grunnleggelse undertrykkelse/n tvang, tyranni å svikte, -et skuffe andre å anse (anså - har ansett) regne, betrakte å tørre el. tore (tør - turde - har tort) våge, ha mot til å få (fikk - har fått) bukt med overvinne, seire over frykt/en redsel, angst I dag er mye blitt annerledes. Bare 10 % av samene er reindriftssamer. De andre arbeider i forskjellige yrker og er bofaste, ikke bare i Finnmark, men rundt om i hele landet. Oslo er den kommunen der det bor flest samer. Selv om mye har forandret seg, og selv om samene bor på forskjellige steder og i ulike land, føler mange av dem seg likevel som ett folk. De har sin egen kultur og sitt eget språk, samisk, som er svært forskjellig fra de språkene man ellers snakker i Norden. Dessverre har ikke samene alltid fått lov til å snakke sitt eget språk. Her i landet prøvde staten, gjennom kirke og skole, å fornorske samene i flere hundre år. Først i 1959 fikk de lov til å bruke samisk som opplæringsspråk i skolen. Før den tid skulle. all undervisning være på norsk, og mange samebarn gikk flere år på skolen uten å forstå ordentlig hva læreren sa. Ei samisk jente som gikk på skolen i 1950-årene, sier: "All undervisning foregikk på norsk, og i fire-fem år satt jeg på skolebenken og sa "ja" og "nei" uten å forstå et ord. Hensikten var at vi skulle bli så norske som mulig, men konsekvensen var at vi ble analfabeter både i vårt eget språk og i norsk." Dette presset fra norske myndigheter har ført til at mange samer synes det er vanskelig å holde på sin egen kultur. 26

27 e har sluttet å kle seg i de vakre samiske draktene, og noen forstår ikke det samiske språket. Heldigvis er ikke den samiske befolkningen blitt helt assimilert i det øvrige norske samfunnet. Selv om de fleste samer bor og lever helt annerledes enn før, er det mange som arbeider for at den samiske kulturen skal leve videre. Den spesielle sangtradisjonen deres, joiken, er blitt populær igjen. Det blir undervist i gamle håndarbeidstradisjoner, og det blir skrevet litteratur og laget gode samiske filmer. Språket står sterkere, og mange som ikke lærte samisk som barn, går nå inn for å lære det. i Norge. Sametinget er et organ som skal representere alle samene her i landet. Det blir valgt representanter til dette tinget hvert fjerde år. Sametinget skal først og fremst behandle kultur- og utdanningssaker som angår samer. Dessuten håper samene at tinget skal få være med på å bestemme over naturressursene i de samiske områdene. n av Sametinget forteller mye om hvilke konsekvenser den langvarige undertrykkelsen av samene har hatt. I ble det registrert bare 5500 personer i samemanntallet, til tross for at Sametinget regner med at det i dag bor minst samer i Norge. At så få registrerte seg, kan ha flere årsaker. Siden Sametinget bare har rådgivende funksjon, mener noen at det ikke har noen virkelig politisk innflytelse. Den lave registreringen kan også si litt om hvor vanskelig mange synes det er å stå fram som same. Nordmenn har vist så sterke negative holdninger at samene selv ønsker å skjule sine røtter. Dessuten føler nok mange at de selv har sviktet, siden de ikke lenger forstår det samiske språket, eller fordi de har flyttet til byene for å få seg arbeid eller utdanning. Samene står overfor store utfordringer, men det gjør også nordmenn. Slik uttrykte Sametingets første president e Henrik a det "Nordmennene har en frykt for det ukjente. Det som er ukjent, anses som farlig. De må tore å krysse grenser. r man bukt med denne frykten, da vil vi komme langt." Høsten åpnet det førsteùúûüýþßàüý e r dere til etniske minoritetsgrupper i andre land Hvordan er deres situasjon sammenlignet med samenes á - Et flerkulturelt samfunn âãäåäåe I Nord-Norge har tre kulturer møttes den norske, den samiske og den kvenske kulturen. e er etterkommere av innvandrere fra d og de finsktalende delene av Sverige. De første kom til Norge allerede i middelalderen, men den største gruppa kom i perioden fra 0 til slutten av. I 5 utgjorde de nesten en tredjedel av befolkningen i. e samisk og kvensk var ulovlig som undervisningsspråk før - årene. Det er usikkert æç hvor mange kvener som bor i Norge i dag.

28 è - Et flerkulturelt samfunn Mari Boine Den samiske artisten, komponisten og forfatteren i e ble født i 195 og vokste opp i n av k i Finnmark. Foreldrene var t religiøse, og i e seg tidlig mange av salmene. Hun følte at disse salmene fylte et slags tomrom mellom den samiske joiken og norsk folkemusikk. salme/n religiøs sang å fylle, fylte gjøre full, gjøre hel, stoppe å forene, e kombinere, samle talsmann/en representant "skrå blikk" å se på andre på en litt nedlatende, arrogant måte å gjøre (gjorde - har gjort) alle til lags tilfredsstille alle Senere kom hun i kontakt med andre musikkformer, som jazz, rock og folkemusikk, fra ulike deler av verden. I dag er hun en av de internasjonalt mest kjente artistene fra Norge, og hun skaper musikk som forener tradisjonell samisk musikk med moderne og mer eksperimentell musikk. Mari Boine har både en sterk personlighet og vilje til å skape musikk som kan fortelle om samisk kultur og liv i dag. Hun er ikke redd for å gå nye veier og er uten tvil en svært viktig talsmann for samene i dag. Da kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001, ønsket de begge at Mari Boine skulle synge i kirken. Hun har hatt konserter over store deler av verden og sier selv at hun elsker å stå på scenen. é8

29 e har henvendt seg til i e på Internett. Her er litt av korrespondansen: ê -ët flerkultureltìíîïðññ Lasse: Du har kanskje møtt skrå blikk og uinteresserte sjelerop gjennom din karriere. Har det noen gang hendt at du ikke lenger har vært stolt av å være same? Mari Boine: Nei, stoltheten klarer ingen å ta fra meg, selv om det aldri har manglet på arroganse og fordommer mot meg og det samiske. Hege: Har du alltid vært politisk aktiv for samenes rettigheter? Er det en vanskelig kombinasjon å være engasjert i en så viktig sak og å være artist? Mari Boine: For meg er det ingen vanskelig kombinasjon fordi det handler om mine rettigheter som menneske og mine barns framtid. Det som kan være vanskelig, er å skulle gjøre alle til lags. Jeg kan ikke representere et helt folk, men jeg kan fortelle min historie som same - og dermed en del av det samiske folks historie. Jeg kan fortelle gjennom mine sanger om smerten ved å oppleve undertrykking, kampen for å gjenvinne selv-respekten, men også om gleden ved det å ha fått lov til å vokse opp i en kultur med så nær tilknytning til naturen. Jeg har ikke alltid vært politisk aktiv. Mitt engasjement kom med musikken. 2ò

30 3 - Vennskap og samliv e e l Far er over mor, mor er over meg, og jeg er over katten.. e 1970-årene mente mange at familien holdt på å gå i oppløsning. Mødrene forlot oppvaskbenken og ble yrkeskvinner, samtidig som skilsmisseprosenten økte. Den gamle husmorrollen var i ferd med å forsvinne, og forholdet mellom mann og kone ble dermed et annet. Forandringene fikk også følger for samfunnet ellers. Man måtte blant annet bygge flere barnehager, og på den måten kom det offentlige til å overta noen av de oppgavene familien hadde hatt tidligere. Hvis vi går tilbake til 1950-årene, hadde bare 10 % av gifte kvinner arbeid utenfor hjemmet. Det store flertallet var altså hjemmeværende husmødre. Husmoren tok ansvar for hus og barn, mens mannen skulle forsørge dem. "Modellfamilien" besto av en ektemann som ofte arbeidet i industrien, hjemmeværende kone og to barn. En kvinne forteller hvordan det var å gifte seg i årene: " Da jeg giftet meg, sa jeg adjø til kollegaene mine på kontoret. Jeg regnet ikke med å se dem igjen. Nå skulle jeg ta meg av hus, mann og forhåpentligvis også barn.óôõ mann skulle slippe å komme hjem til rotete hus og ferdigkjøpte brød." ö I og 1970-årene fikk kvinner lengre utdanning. Stadig flere gikk ut i lønnet arbeid, i første omgang som deltidsarbeidere. I dag har godt over halvparten av yrkeskvinnene heltidsarbeid. Bare en liten gruppe er hjemmeværende, og de fleste av disse kvinnene er over 60 år. Denne utviklingen har uten tvil vært med på å forandre familiemønsteret

31 ÿ ø -ùúûûüýþp og samliv og forholdet mellom ektefellene. dag kan mannen ikke regne med å komme hjem til hjemmelaget mat og unger på plass rundt middagsbordet. Han må kanskje hente ungene i barnehagen og også stikke innom matbutikken på veien hjem. Kona, som fremdeles gjør mesteparten av husarbeidet, har ikke tid til å vaske og rydde like grundig som hennes mor gjorde. I gjennomsnitt arbeider hun nå 15 timer i uka i huset, og det er fem timer mindre enn det mødregenerasjonen brukte. Tid er blitt en mangelvare og kan være én av grunnene til at det oppstår konflikter i ekteskapet. Mange skiller seg, og i dag er det tre ganger så mange skilsmisser som i 1970-årene. I tre av fire tilfeller er det kvinnene som ønsker skilsmisse. Prognosene forteller at hvert tredje barn vil oppleve at foreldrene skiller seg før de selv fyller 16 år. Årsakene til dette kan være mange: å gå (gikk - har gått) i oppløsning gå i stykker, løse seg opp det offentlige samfunnet, stat og kommune å forsørge, -et noen gi noen det de trenger av mat, klær osv. å regne, -et med anta, tro å ta (tok - har tatt) seg av passe på, stelle for godt over halvparten mye over halvparten grundig ordentlig prognose/n noe man kan forutsi om framtiden å tyde, -et på indikere fødselspermisjon/en fri i forbindelse med fødsel betingelse/n vilkår, forutsetning skeptisk kritisk, usikker å benytte, -et bruke homofil en person (brukes oftest om menn) som er seksuelt tiltrukket av en person av samme kjønn lesbisk en kvinne som er seksuelt tiltrukket av en annen kvinne å inngå (inngikk - har inngått) gjøre avtale om 31

32 3 - Vennskap og samliv - Det er blitt mer akseptert å skille seg. Skilsmisse er ingen "skam", slik det var i 1950-årene. - Barnetallet har gått ned, og da er det lettere å gå fra hverandre. - Kvinnene er blitt mer selvstendige og mindre økonomisk avhengige av mannen. Skilsmissetallene skulle kanskje tyde på at familien er blitt en umoderne institusjon. Det er imidlertid ikke tilfellet. Frigjøring Før i tiden var ektemann og fire barn arbeid nok for en kvinne. Nå for tiden!"#$!%& er hun heldigere. Hun kan ta seg jobb ved siden av. 3

33 samliv :p;< være'()*+,-,. Statistikken forteller at over av nordmennene mener 3 at familien er t viktig, og at barna trenger både en far og en mor. Det betyr ikke at far og mor trenger å være gift med hverandre. A dvs. å bo sammen uten å være formelt gift, er blitt mer og mer vanlig, særlig blant unge par. I 1999 var det registrert ektepar, mens ca var samboerpar. Her er det imidlertid store geografiske forskjeller. I Agder-fylkene og i Rogaland gifter ca. 80 % seg før de er 50 år gamle. I Nord-Norge er ca. halvparten av befolkningen formelt ugifte når de fyller 50 år. =>?@ABCDBEFFAnGHIJK For at også fedrene skulle få mer tid sammen med barna, ble fødselspermisjonen forandret i Foreldrene fikk nå rett til å være hjemme og passe på barnet i r 42 uker med full lønn eller 52 år i 2000: uker med 80 % av lønnen. En betingelse var at faren var hjemme fire av disse ukene. Dersom han ikke benyttet seg av dette, ble fødselspermisjonen redusert med fire uker. Mange av fedrene var skeptiske i begynnelsen, men nå ser det ut til at stadig flere av dem '3(/4 ovn/(-01,-2 ønsker å være hjemme med barnet i en periode. I 1993 fikk Norge, som det andre landet i verden etter Danmark, også en lov Ifølge partnerskapsloven kan homofile og lesbiske registrere seg r som partnere og på den måten formalisere forholdet sitt. De kan Aldersgruppe år: % av samboerne hadde kontrakt Aldersgruppe år: 8 % av samboerne foreløpig ikke adoptere barn, men hadde kontrakt ellers har de de samme pliktene og e rettighetene som gifte har. Mange Antall vielser fordelt etter vigselstype år 2000: ventet på denne loven, og bare Statskirkelig 4 8 mellom august og desember 1993 Borgerlig ble det inngått 154 partnerskap i Annet trossamfunn Norge. I januar 2000 fortalte høyrepolitikeren Per-Kristian Foss at Utenlands* 8 han bodde sammen med en mann. * ekteskap inngått utenlands registreres ikke etter vigselstype. Kilde SSB LL

34 3M VennskaN ogopqrsv ijklmnkopjiqrjmsn b\\c]\d_ezccfdw\ gh]] TUVWXYZ[\]\^XWX_`XWa xyz{ }~~ ƒ ƒ {x fdwguzw]vx][x]]xwxwzw tx_xw ˆ Š ˆŒ Ž ˆ š œ žÿ at o han med dette år senere inngikk han partnerskap. Han var da finansminister i en regjering ledet av Kristelig Folkeparti og ble dermed den første statsråd som inngikk partnerskap. e Flere skiller seg i dag enn tidligere. Hva mener dere er årsakene til dette? Er folk blitt mer egoistiske? Har unge par urealistiske forventninger når det gjelder romantikk og "den store kjærligheten"? Hva kan grunnene være til at flere kvinner enn menn ønsker skilsmisse? 34

35 Har du opplevd 3 Vennska og v t ved første blikk? Har du opplevd ª«t ved første blikk? ±±²8 kvinner og menn fra 22 land - deriblant³ µ«a «e enº»¼««½¾ «¹r deltatt i º¼ º. Herº ½ e deà ¹¾t annet svare på følgende spørsmål: Har du opplevd kjærlighet ved første blikk? Hvordan føltes det? Hva var det første du la merke til? Kjærlighetsguden Amor har det ikke så lett her i landet: Mens 67 prosent av danskene har opplevd kjærlighet ved første blikk, svarte bare 39 prosent av nordmennene "ja" på spørsmålet. De fleste av dem var kvinner. Skal man oppleve Amors piler, bør man dra til Danmark, Kina, Argentina eller Mexico. 72 prosent av de meksikanske mennene hadde opplevd kjærlighet ved første blikk. I USA, Storbritannia og Canada er sjansen for en akuttforelskelse mindre. I USA svarte 73 prosent at de ikke hadde opplevd en slik "lynforelskelse". Hva svarte nordmennene som hadde blitt truffet av Amors piler? De fleste hadde møtt sin kjære på bar eller restaurant eller i selskap hos kjente. Hva la de først merke til? Øynene hans, svarte hun. Smilet hennes, sa han. Bare tre prosent av de norske kvinnene hadde lagt merke til håret hans. Det kan være en trøst for de skallede! Hvor på kloden er det mest romantiske stedet du vet om? Spør nordmenn, mann eller kvinne, og de svarer Paris. Men på sikker annenplass, for mannen, kommer hytta. Roma står også høyt i kurs hos dem begge. Hvem er den mest romantiske personen du kan tenke deg? Norske menn holder en knapp på Julia Roberts. Kvinnene foretrekker Richard Gere. Et varsku: Mens mennene plasserer ÁÂÃÄÅÆÇÈÃÄÅÉÊÊÊ kona/kjæresten på sjetteplass på sin romantiske rankingliste, er partneren totalt fraværende på damenes ti-påtopp-liste. Tilfeldig? Neppe! å holde (holdt - har holdt) en knapp på foretrekke varsku/et advarsel fraværende borte 35

36 3Ë VennskaÌ ogíîïðñv iòóôõö ØÙÔÕÖ 30 år og langt fra voksen "3 år og langt fra voksen" var overskriften på en avisartikkel i Ifølge artikkelen er ungdomstiden blitt lengre, og folk føler seg ikke voksne før de er 35 år gamle. «Unge-voksne» pd kafebesøk For bare en generasjon siden hadde man andre oppfatninger av alder: Når man var 21 år gammel, var man voksen. 50-årsdagen markerte at man var blitt middelaldrende, og fra 65 år og oppover tilhørte man de eldre. I dag har vi fått en ny livsfase, en "ung-voksen"-periode som strekker seg fra tenårene til midten av trettiårene. I denne perioden er de fleste single eller samboende, og mange holder fremdeles på med utdanningen eller pendler mellom jobb og utdanning. Noen bor hjemme på pike- eller gutterommet, andre har flyttet i kollektiv eller deler leilighet med samboeren eller venner. "A få barn" står ikke øverst på ønskelista i denne perioden. I Oslo har halvparten av 30-årige kvinner ennå ikke fått barn. Gjennomsnittsalderen for å få første barn på landsbasis er 27 år. Dette får konsekvenser for livet videre. Småbarnsfedrene har blitt tynnere i håret, og på 50-årsdagen sitter man kanskje 36

37 fremdeles med huset fullt av tenåringer. Det er ikke lenger så lett å se hvem som er blitt pensjonister. De både oppfører seg annerledes og kler seg mer moderne enn gamle folk gjorde før. Bestefar har tatt på seg fritidsjakke og joggesko, mens bestemor går på språkkurs eller kjører barnebarna på fotballkamp. 3Ú VennskaÛ ogüýþßàv åáâãe singel bo alene, være ugift å pendle, -et svinge, dra fram og tilbake å stifte, -et etablere, danne å betro, -dde seg til fortelle personlige ting til å bestå (besto - har bestått) fortsette å være ìííî deîïðñîìðòóô Denneäåææçæçèéåæêéëç 3õ helt representativ for