var året kvinner og menn formelt ble likestilt i politiet med hensyn til opptak, opplæring, ansettelse

Transkript

1 1958 var året kvinner og menn formelt ble likestilt i politiet med hensyn til opptak, opplæring, ansettelse og arbeidsvilkår. Men hva har egentlig skjedd? Og hvorfor er det viktig med både kvinner og menn i politi- og lensmannsetaten?

2 50 år med likestilling Politiet er best med begge kjønn Å øke antallet kvinner i politiet er ikke et spørsmål om likestilling, slik politidirektør Ingelin Killengreen ser det. OSLO: Som toppleder er jobben min å levere best mulig kvalitet. Jeg skal sørge for at vi når mål og skaper resultater. Da må jeg ha både kvinner og menn med meg, poengterer politi- og lensmannsetatens øverste leder. Hun understreker at ulike kvalifikasjoner, styrker og erfaringer er den beste garantien for at politiet kan gi trygghet til borgerne, og at de har tillit til politiet. Det skal ikke være tvil om at politiet er det sivile maktapparatet, men vi er også publikums tjenere, utdyper hun og trekker fram vold i nære relasjoner som et eksempel. Folk åpner seg lettere for en kvinne. Samtidig har kvinner i politiet vært mer engasjert på dette området enn menn, de har løftet det opp og medvirket til å redusere mørketallene. Beinhard jobbing Killengreen vektlegger at enhver organisasjon er mest dynamisk og yter best når de ansatte ikke tilhører en homogen gruppe. Derfor er rekrutteringsarbeidet så viktig. Alle har vi en tendens til å trekkes mot mennesker som tenker som oss selv. Flertallet av etatens mellomledere er menn, og det kan være noe av forklaringen på at det tar tid å heve andelen kvinnelige ledere, sier hun, uten å ville legge skylden på mennene. Men det er en kjensgjerning at Politidirektoratet ikke har nådd målsetningen om 20 prosent kvinnelige ledere innen utgangen av Det skyldes ikke mangel på vilje, understreker hun. Det har vært beinhard jobbing, langt tyngre enn jeg hadde trodd. Min erfaring er at jo flere kvinnelige ledere vi får fram, desto lettere blir det å rekruttere nye. Men det tar tid, erkjenner hun, og mener dette er en kjent utfordring i de fleste organisasjoner. Hun tror likevel at det løsner til slutt. Om ti år bør vi ha passert en tredjedel kvinnelige ledere og sikte opp mot 40 prosent. Det er riktig både i forhold til antall søkere og politiets oppgaver. Det er godt nok! En kvinne i topplederstolen har ikke gitt det store utslaget. Nå kommer jentene, trodde jeg da jeg ble utnevnt til politidirektør. Det har hatt betydning for politiets profil utad, men effekten har uteblitt internt, sier Killengreen og påpeker at selv om ledelsen har ansvaret for å få fram kvinnelige ledere, må kvinner også ta ansvar selv. Det er for få som vil bli ledere. Noen sier Fordeling menn og kvinner i politidistrikt/særorgan Stilling kvinner menn % kvinner kvinner menn % kvinner Politioverbetjent , ,5 Politiførstebetjent , ,5 Politibetjent , ,2 Politbetjent , ,3 Politibetjent , ,7 Politimester/ sjef for særorgan 4 48* 7, ,3 Politistasjonssjef , ,6 Lensmann , ,8 Administrasjonssjef , ,1 Rådgiver , ,9 * Tallet inkluderer også fristilte politimestere. Av 27 politimestere er i dag 6 kvinner og 21 menn. Av 7 særorganer ledes ett av en kvinne. de har det bra der de er. Andre vil jobbe med fag. Jeg skulle ønske at kvinner reduserte litt på selvinnsikten og ikke var så samvittighetsfulle. Tenk «jeg gjør så godt jeg kan, og det er godt nok». Lær av gutta! oppfordrer hun, som tok utrykningssertifikat da hun ble utfordret av en mannlig kollega. Hun råder også den yngre kvinnegarde til å planlegge og ha et bevisst forhold til karriereløpet, enten det er som leder eller fagperson. Og om veien mot toppen er tøffere for en kvinne, er det gjennomgående få diskusjoner når kvinner blir ledere i etaten. Den som innstilles til en lederstilling, er best kvalifisert. En av styrkene i den sterke mannstradisjonen vi har i politiet, er lojaliteten til lederne. Når kvinner kan, aksepteres de, sier Killengreen. Arven etter Mathilde Åtte år har gått siden Killengreen tiltrådte som politidirektør, og hun har sett klare endringer i denne perioden. Menn ønsker seg kvinnelige kolleger. Spesielt de yngre mennene ser fordelen ved å jobbe sammen med kvinner i for eksempel ordenstjenesten. Kvinner er flinkere til å snakke seg ut av situasjoner. De tar dialogen. Samtidig skal det mer til for at en bråkmaker slår ned en kvinne, og det skal vi bruke for alt det er verdt, sier hun. Dermed er ringen sluttet. Fram til 1950-tallet fikk kvinner kun beskjeftige seg med myke oppgaver som å avhøre barn, etterforske sedelighetssaker og håndtere kvinner som skulle i retten. Nå er bildet annerledes: De kvinnelige egenskapene som tidligere ble ansett som svakheter, trekkes fram som en styrke i politiet. Killengreen ser paradokset. Faktum er at det kan være en tilleggskvalifikasjon å være kvinne. I gitte situasjoner er kvinner rett og slett bedre kvalifisert, sier hun og vil ikke snakke om det svake kjønn. Kvinner er vant til å bli tråkket på. Er jobben spennende, tåler de mye. Mer enn menn. 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 FØRSTE KVINNE: I politiet, Kristiansands politikammer: 1910 // I ordenspolitiet: 1958 // Uteksaminert fra politilinjen på Politiskolen: 1959 //...Som fikk anledning til opplæring i utrykningskjøring, skyting, orientering og redningstjeneste: 1972 // Landsmøtet i forbundet 1910 «Landsmøtet uttaler som sin opfatning, at ansættelse av kvindelig politi ikke vil ha nogen nævneverdig betydning for politiets effektivitet og gjøremål. Ansættes imidlertid kvinner i den aktive tjeneste med samme lønn og goder som den mandlige betjening, må det også kreves, at de skal fylde de samme opgaver og pligter som mændene» Kvinnebelte i sør Med ansettelsen av Kirsten Marie Lindeberg i Agder og Anne Rygh Pedersen i Telemark i april, steg andelen kvinnelig politimestere til 22 prosent. Samtidig ble det et kvinnelig politimesterbelte fra Buskerud langs hele kysten til Agder. Første politikvinne Mathilde Henriksen var forretningskvinne i Bergen tidlig på 1900-tallet. Hun fattet interesse for «redningsarbeidet blant falne kvinner» og brukte fritiden til å hjelpe prostituerte. Hun var bestyrerinne på kvinnehjemmet ved Grini i Oslo og på Indremisjonens Redningshjem for kvinner i Bergen. 44 år gammel, i 1910, begynte hun i politiet i Kristiansand. Etterlyst: flere kvinnelige forbilder Tre kvinner som er klare til å møte hverdagen i politiet. Marie Fonnelad (t.v) og Mona Melvold er ferdig på Politihøgskolen, mens Anniken Mjaaland (t.h) tar fatt på praksisåret. Andelen kvinner som kommer inn på Politihøgskolen, har økt fra 27 til 37 prosent de siste ti årene. Nå ønsker de seg flere kvinnelige forelesere og veiledere. OSLO: Praksisåret formet meg mest, sier Mona Melvold, som er avgangsstudent ved Politihøgskolen. Hun ble godt mottatt i Trondheim, hvor det ikke var andre jenter i divisjonen akkurat da. Samtidig hadde hun inntrykk av at noen av de mannlige kollegene var mer beskyttende overfor henne enn de var overfor de mannlige studentene. Det var greit, men jeg følte at jeg måtte bevise, sier hun. Medstudent og studentrådsleder Marie Fonneland ble inspirert til å jobbe operativt av en foreleser. Vi hadde en kvinnelig foreleser i politilære og yrkesetikk. Hun hadde vært innsatsleder i Oslo, og var kjempedyktig som foreleser. Hun viste at kvinner passer til dette, sier hun. Begge er enig i at det trengs flere kvinnelige forbilder. På Politihøgskolen er 6 av 17 lærere innen politifagene i første klasse kvinner, og andelen kvinnelige studenter er lavere enn gjennomsnittet på norske høyskoler. Det finnes ikke tall på hvor mange kvinner som er veiledere i praksisåret, men andelen kvinner i politiet er 20 prosent. Ikke bare macho Sammen med førsteårsstudent Anniken Mjaaland, har jentene møtt Norsk Politi til en prat om nettopp kvinner i politiet. Anledningen er at det er 50 år siden kvinner og menn ble likestilte med hensyn til opptak og arbeidsvilkår i politiet. De søkte Politihøgskolen av ulike grunner. Melvold jobbet som ufaglært kokk og ville ha større utfordringer. Mjaaland var utdannet fotojournalist, men ble lei av usikre arbeidsforhold. Fonneland skulle bli lege, men innså at realfagene satte en stopper for det. Alle tre har altså valgt en karriere i politiuniform, i likhet med stadig flere kvinner. De siste ti årene har andelen kvinnelige studenter på Politihøgskolen økt med rundt 10 prosentpoeng. Jeg tror at etaten er mer klar for å ta imot kvinner enn tidligere, sier Melvold. Fonneland viser til at samfunnet generelt er mer åpent og at det kan ha en smitteeffekt at kvinnelig politi er godt synlig i gatebildet. Mjaaland opplever at det ikke bare er macho og musker som gjelder. Det kan virke beroligende å være fysisk mindre. Jenter vekker andre følelser i folk, og det kan være en fordel i for eksempel familievoldssaker, sier hun. Det samme gjelder internt. Kvinner i politiet får mannlige kolleger til å snakke. Det er blitt mer akseptert å si at noe oppleves vondt, mener hun. Forsterker forskjellene Fonnelands mål er å bli innsatsleder med tid og stunder. Også Melvold kan tenke seg en lederposisjon på sikt. I så måte er de atypiske, for ifølge dem selv er det få kvinnelige politistudenter som flagger lederambisjoner. Jeg tror ikke kvinner på død og liv vil være ledere. Mange kvinner ønsker familie, og tenker at det er mulig å lykkes uten å ha en ledertittel, sier Mjaaland. Hun tror også at kvinner ikke er like flinke til å legge fra seg jobben som menn. Melvold har inntrykk av at kvinnelige ledere må kjempe mer og bevise at de duger, men ser likevel ikke behovet for egne kvinnenettverk. Ved å fokusere på likestilling fremheves og forsterkes forskjellene. Ledernettverk generelt er viktigere, sier hun. De andre er enig i det, men ser samtidig at de blir beskyttet som studenter, og at de kan gjøre andre erfaringer senere. Målet er uansett å bli best mulig i jobben. Kvinner og menn har forskjellig utgangspunkt og ulike kvaliteter, og det tjener alle best at politiet speiler samfunnet, sier Mjaaland. Ønsker ikke særordninger Ved ansettelser i politi- og lensmannsetaten skal det praktiseres moderat kjønnskvotering til fordel for kvinner. Har flere tilnærmet like kvalifikasjoner, skal kvinner ha fortrinnsrett dersom det er mindre enn 40 prosent kvinner i den aktuelle stillingsgruppen i politidistriktet eller i særorganet. For Politihøgskolen er det ingen form for kvotering ved inntak. Studentene er ikke ubetinget begeistret for særordninger. Egnetheten er det aller viktigste, sier Melvold. Man kan til en viss grad lempe på de fysiske testene så lenge man får inn spesiell kompetanse, men ikke på personlig egnethet og psykisk skikkethet, kvitterer Fonneland. Mjaaland mener også at det kan fires litt på de fysiske opptakskravene til PHS for å sikre rekrutteringen av innvandrere, samer og personer med annen minoritetsbakgrunn, så lenge de fysiske eksamenskravene bestås i 3. klasse. Dermed senkes ikke minstemålet for uteksaminerte studenter. Alle tre understreker at kvinner og menn utfyller hverandre. Både kvinner og menn kan være gode etterforskere eller roe konflikter, men på forskjellige måter. Nettopp derfor er det bra med patruljer med én av hvert kjønn. Dermed er kanskje ikke likestilling det beste ordet? Først og fremst ønsker jeg å bli sett på som likeverdig. Den dagen en mannlig makker føler seg like trygg på patrulje med meg som med en mann, er jeg likeverdig, avslutter Fonneland. (Se også «Faglig sett» side 5) Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 FØRSTE KVINNE: I uniformsbukser: 1973 // Utnevnt til politimester: 1983 // Utnevnt til lensmann: 1989 // Utnevnt til politidirektør: 2000 //...Valgt til nestleder i Politiets fellesforbund: 2005 // I Beredskapstroppen: 20??: // vi må slutte å stå med lua i hånda! Hun har jobbet på alders- og sykehjem med nesten bare kvinner. Nå leder hun fem menn. Innsatsleder Linda Torbjørnsen vet godt hva hun foretrekker. oslo/bodø: Jeg har selv valgt et mannsdominert yrke. Det er mindre komplisert å jobbe med menn enn i miljøer hvor det er overvekt av kvinner, sier Torbjørnsen, som er én av seks innsatsledere i Salten politidistrikt, der halvparten med samme tittel er kvinner. Hun er også instruktør på GU2 og politiets representant i 17. mai-komiteen i Bodø. Torbjørnsen har ikke selv hatt opplevelsen av å bli holdt nede på grunn av kjønn, selv om hun er sikker på at det skjer i etaten. Jeg har hatt veldig støttende ledere som har dyttet meg fram. Jeg tror uansett at vi må våge mer selv og slutte å stå med lua i hånda. Det ramler ikke en lederstilling ned i hodet på deg, konstaterer hun. Blir testet ut Torbjørnsen har også erfart at hun må gjøre en bedre jobb enn menn for å få samme aner-kjennelse. Da jeg var konstituert operasjonsleder i en periode, ble jeg testet mer enn guttene. Om det var på grunn av at jeg var ny i stillingen eller kvinne, er ikke lett å si, sier hun og velger å se på det som en utfordring. Hun mener også at bildet er mer komplekst enn folk liker å framstille det som. Det finnes menn som vil ha trygge rammer, og kvinner som lever for utfordringer. Dessuten takler menn kvinnelige sjefer, er hennes erfaring. Jeg tar min del av oppgavene, de vet hva jeg står for. Og skulle det være noe, sier de det rett ut. Torbjørnsen er også leder for Kollega støtteordningen i Salten, hvor en sentral oppgave er debriefing etter vanskelige hendelser. Erfaringen viser at dersom jeg starter å snakke, følger andre gjerne etter, konkluderer hun, og mener det er svært positivt at flere kvinner er kommet inn i politiet og myker opp miljøet. Alt kan skje Klart du skal få sette på meg håndjern, snuppa! kan hun få høre på patrulje. For Torbjørnsen spiller det ingen rolle om ikke mannfolkene synes hun er så skummel, så lenge hun oppnår det hun skal. Jeg setter gjerne kvinner og menn sammen på patrulje fordi de utfyller hverandre. Å møte en mann i uniform kan være provoserende i seg selv for noen berusede menn, forklarer hun. Innsatslederen liker det uforutsigbare ved å jobbe i ordensavdelingen. Alt kan skje: Vi leverer en hund tilbake til eieren, ordner opp i ordensforstyrrelser eller må lede åstedsarbeidet etter en ulykke. Vi opplever mye trist, men samtidig kan vi gjøre noe. Vi kan være der, gi råd, støtte og påvirke. Siden hun var ferdig med utdannelsen, har hun opplevd et stadig sterkere fokus på kvinnelige ledere i politiet. Hun setter spørsmålstegn ved at det ikke er en regel at kvinner skal være til stede under jobbintervju. Kvinner og menn kommuniserer forskjellig. Menn sier ja eller nei, og mener det. Kvinner nyanserer mer. Mens menn er flinke til å selge inn seg selv, forteller kanskje en kvinne hvor det skorter på kompetansen. Hvem er da rett person til å tolke en kvinne, spør hun. Er to personer likt kvalifisert til en stilling, synes hun det er positivt at kvinnen blir valgt, men ikke kun på grunn av kjønnet. Det skader likestillingsarbeidet, mener hun. Og med langt færre kvinner enn menn i etaten er det ikke naturlig at halvparten er kvinnelige ledere. Men det bør være kvinner på alle ledernivåer, understreker hun. Det viktigste er likevel å ha tro på seg selv og våge. Jeg må trigge meg selv hele tiden for å tørre. Derfor ble jeg instruktør og innsatsleder. Foto: Tom Melby Ønsker mer fart! Savner flere Ikke en hemsko Ingjerd Kagnes, lensmann i Løten. Ferdig på PHS i Gro Smedsrud, stasjonssjef på Manglerud stasjon i Oslo. I politiet siden Liv Bente Asphjell, leder i Seksjon for publikumsmottak og bevilling, Sentrum politistasjon i Trondheim. Sivilt ansatt i politiet siden Linda Torbjørnsen trives i jobben som innsatsleder. Hun liker å møte folk i ulike livssituasjoner og at arbeidet ikke blir rutine. Det har jo vært en utvikling i de årene jeg har vært i etaten, men det går så sakte! Det er fortsatt på menns premisser, og kvinner må bli sett av menn i posisjoner for å komme noen vei. Selv om det er flere kvinner på de fleste nivåer, er vi fortsatt en minoritet. Jeg ser optimistisk på framtida. Det er fokus på lederstil og opplæring, og nyutdannede menn har andre holdninger. De er mer på banen hjemme, og det vises også på jobb. Vi har en etterspurt og nødvendig kompe tanse i det å være kvinne. Og derfor er det så viktig at vi fortsetter å være kvinner! Det går fremover, men vi er ikke i mål. Det er fortsatt få kvinner på høyere ledernivå i etaten. Jeg er redd for at menn fortsatt vil besitte de fleste lederstillingene innenfor de politioperative områdene. Vi blir nok ikke 50 prosent kvinner i etaten, men opp mot 40 prosent, som vi ser på Politihøgskolen nå, er vel mer naturlig. Kvinner har ofte et annet ledelsessyn, og leder mer med hjertet og magen. Vi har et blikk for omsorg. Dessuten er vi tradisjonelt flinke til å kommunisere og roe ned gemytter. Jeg har aldri følt at det å være kvinne i politiet har vært en hemsko. Noen har hatt den holdningen at det er viktigere å være politiutdannet enn sivilt ansatt, men det har bedret seg merkbart. Jeg stortrives! Det er ikke store karrieremuligheter for sivilt ansatte kvinner. Det er flest kvinner i bevillingsseksjonen, samtidig som det er få lederstillinger for sivile i politiet. Jeg kan ikke si at det er en spesiell fordel å være kvinne i denne jobben. Det måtte i så fall være at vi ofte er sterke verbalt, og at vi møter mange personer i mottaket. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 Nytt nasjonalt våpenamnesti Fra 1. mai 2008 er det igjen mulig å levere inn ulovlige uregistrerte skytevåpen til politiet, uten å risikere straff. Med et nytt nasjonalt våpenamnesti ønsker politiet å få bedre kontroll over ulovlige skytevåpen som befinner seg i samfunnet. Våpenamnestiet varer ut september Når et skytevåpen er innlevert kan man søke om å få erverve det lovlig, få tillatelse til å selge det eller få gjort våpenet varig ubrukbart (plombert). Dersom våpenet leveres til destruksjon, kan det gjøres anonymt. Innleverte våpen under amnestiet påvirker ikke utfallet av fremtidige våpensøknader. Det fører heller ikke til at man mister lovlig ervervede våpen. Også andre typer ulovlige våpen kan leveres inn til politiet under amnestiet. Det samme gjelder ammunisjon, sprengstoff og granater. Våpenamnestiet er en svært god anledning til å levere inn ulovlige våpen. Ved å benytte seg av muligheten som nå er gitt, bidrar den enkelte til å forebygge kriminalitet og ulykker med skytevåpen, sier politidirektør Ingelin Killengreen. Informasjonsmateriell Alle politidistrikter har fått tilsendt plakater og foldere laget for våpenamnestiet. Plakater bør henges opp synlig ved alle politistasjoner og lensmannskontorer. Folderne bør også være tilgjengelig for publikum. Plakater er i tillegg sendt ut til ca adresser hos organisasjoner som har medlemmer som bruker skytevåpen. Det frivillige Skyttervesen, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Skytterforbund samt Våpenrådet har alle sagt seg villige til å bidra til å informere publikum om våpenamnestiet. Plakaten vil derfor blant annet bli å se ved de fleste skytebaner og i de fleste våpenbutikker i Norge. Kontakt nærmeste politi på For mer informasjon om våpenamnestiet se Har du ulovlige skytevåpen? Du kan ha ulovlige skytevåpen uten å vite om det. Etter krigen havnet mange tusen skytevåpen på norske hender. Noen av dem befinner seg fortsatt i norske hjem, uten å være lovlig registrert. Våpenloven påbyr registrering av alle skytevåpen, med unntak av hagler lovlig ervervet av nåværende eier før 1. oktober Har du ulovlige våpen, risikerer du inntil 2 års fengsel, i grove tilfeller 4 år. Er du selv skytter, risikerer du å bli fratatt dine lovlig ervervede skytevåpen dersom du blir tatt med ulovlige uregistrerte våpen. Oppbevarer du ulovlige våpen i boligen din, tar du en stor risiko. Våpenet kan bli stjålet, og når politiets etterforskning viser at våpenet stammer fra din bolig, kan også du bli straffet. Nå gir vi deg muligheten til å ordne opp i dette uten å risikere straff. Fra 1. mai til 30. september er det landsdekkende våpenamnesti. Da kan du kontakte politiet for å få ryddet opp i det straffbare forholdet, uten å risikere straff. Praktisk gjennomføring For å lykkes med amnestiet skal det stilles noe lempelige krav til behovsprøving for å få et registreringspliktig skytevåpen registrert. Ordinære krav til vandel og skikkethet vil imidlertid fortsatt være kriterier for slik registrering og utstedelse av våpenkort. Minst én person i hvert politidistrikt har ansvar for å følge opp de sikkerhetsmessige tiltakene rundt mottak av våpen. Det er viktig at publikum er bevisst faren disse våpnene kan utgjøre, og at våpnene behandles på forsvarlig måte. Det er også viktig at våpnene pakkes inn før de transporteres til politiet. Ved innlevering av sprengstoff og granater skal politiet kontaktes på forhånd. Det enkelte politidistrikt må ta ansvar for å gi publikum tilstrekkelig informasjon. Det legges opp til månedlige innrapporteringer til Politidirektoratet ved bruk av tilsendt skjema. Første rapportering vil foreligge 31. mai. Etter våpenamnestiet Dersom personer fremdeles har ulovlige uregistrerte våpen når våpenamnestiet avsluttes 30. september 2008, risikerer de straff. Strafferammen for å ha ulovlige våpen er fengsel i 2 år, i grove tilfeller 4 år. Publikum kan ringe politiet på for å få hjelp dersom man mangler kunnskap om håndtering av våpen. Det vil også ligge utfyllende informasjon på under kampanjeknappen Våpenamnesti. Tekst: Stig Kåre Brusegard Blir du tatt med ulovlige skytevåpen, risikerer du også å miste dine lovlige våpen. Var våpenet ditt, har også du et problem. Økt fokus på kompetanseutvikling Vi møter en stadig mer krevende hverdag. Dermed er det helt nødvendig å videreutvikle vår kompetanse, sier politimester Ragnar L. Auglend i Hordaland. bergen: Hordaland politidistrikt har i løpet av de tre siste årene investert betydelige midler i etter- og videreutdanning. Og satsingen vil fortsette for å kunne møte utfordringene politidistriktet vil stilles overfor. Kriminalitetsbildet vi ser i dag, har endret seg. Vi ser en utvikling både på teknisk side og i forhold til samfunnsutviklingen ellers. Vi utfordres på de fleste polisiære fagfelter. Det er et klart lederansvar å følge dette opp både på sentralt nivå og på driftsenhetsnivå i politidistriktet, sier Auglend. Vi så i 2005 at vi måtte løfte oss kompetansemessig. Samtidig var det viktig å sette et særlig fokus på våre kvinnelige kolleger mangfoldsmessig har dette også gitt et positivt løft. En relativt høyere andel kvinner har tatt videreutdanning i løpet av disse årene. Kvinnene utgjør ca. 21 prosent av politistillingene i Hordaland, mens blant deltakerne i kompetanseutviklingsprogrammet er 24 prosent kvinner. Dette har vært en bevisst prioritering fra politidistriktets side. Regional undervisning Kompetanseutviklingsprogrammet har omfattet både utdanninger i regi av Kriminalpolitisentralen og Politihøgskolen, i tillegg til studier og lokale kurs fra Politihøgskolen. Studier/kurs som kan gjennomføres lokalt i stedet for i Oslo, gir en vesentlig ekstragevinst for alle parter. Deltakerne slipper lengre fravær fra hjemmet og kan kombinere studier med både arbeid og privatliv. For arbeidsgiver gir lokale kurs innsparing på reise- og oppholdskostnadene og mulighet for at flere fra samme enhet kan kurses sammen. I tillegg åpner dette for bearbeiding av lokale faglige utfordringer med fagplanen i studiet som plattform. Det er også satt i gang poenggivende mellomlederutdanning i samarbeid med Universitetet i Bergen. Videre gir distriktet støtte til flere masterutdanninger, hvorav en masterstudent i politivitenskap ved PHS som fullfinansieres. Kompetanseutviklingsprogrammet er forankret i politidistriktets strategiplan. I 2005 gjennomførte 148 medarbeidere videreutdanning finansiert av politidistriktet. Året etter økte antallet til 200 medarbeidere. I 2007 var det en betydelig kompetanse heving i forbindelse med innføringen av SAP og Indicia. I tillegg til dette har 115 medarbeidere tatt videreutdanning. Ros til PHS Vi har investert en god del i dette programmet, men så har vi også fått gjennomført utdanninger som holder høy kvalitet. Politihøgskolen har her vært en meget god samarbeidspartner. Evalueringen vi har gjort, har vært udelt positiv, og resultatene er også veldig gode. Som et eksempel kan nevnes studiet i «Funksjonsrettet ledelse etterforskningsledelse» av 24 avlagte eksamener i faget er fem vurdert til karakteren A, femten til B og fire til C. Sensor melder også tilbake at studentoppgavene holder meget høy kvalitet. Dette er vi svært godt fornøyd med. Deltakerne på sin side gir høyeste poengsum i evalueringen til punktene relevant pensum og studiemiljø. Tekst: Gry Benedicte Halseth Fakta studier Gjennomført lokalt i regi av PHS Funksjonsrettet ledelse for operative uteledere (05) Tegn og symptomer (05) Avhørsteknikk (05 og 06) Kriminalteknikk (06) Problemorientert politiarbeid (06) Funksjonsrettet ledelse etterforskningsledelse (07) Blodsportolkning (07) Gjennomført ved Kriminalpolitisentralen Operativ kriminalanalyse (05, 06 og 07) Analyst notebook (05 og 06) Gjennomført ved PHS Ledelse og organisasjonsutvikling I og II (05, 06 og 07) Dommeravhør (05, 06 og 07) Juristutdanning (05, 06 og 07) Generell etterforskning (05 og 06) SO-kurs (05) Div. instruktørkurs (05, 06 og 07) Bekjempelse av organisert kriminalitet (06) Funksjonsrettet ledelse for operative uteledere/innsatsledere (06 og 07) Funksjonsrettet ledelse for administrative ledere (06) Grunnutdanning i krise og gisselforhandling (06) Kriminalitetsforebyggende arbeid (06) Kriminalteknisk videreutdanning (06 og 07) Tvangsfullbyrdelse (06 og 07) Elektroniske spor (07) Volds- og seksualforbrytelser (07) Økonomisk etterforskning (07) Topplederprogram Politihøgskolen arrangerer sammen med Politidirektoratet et kandidatprogram for fremtidige toppledere i politiet, som vil gå fra november 2008 til august Det vil bli tatt opp 21 kandidater, som skal igjennom fem samlinger over tre dager. Samlingene vil bli lagt til Oslo-regionen. Søknadsfrist er 10. august. Mer info kan fås ved henvendelse til Politihøgskolen. Barn som forsvinner fra mottak Justisdepartementet har satt i gang et arbeid for å styrke innsatsen overfor barn som forsvinner fra asylmottak. En rapport viser at 51 barn har forsvunnet i perioden , 37 av disse er fortsatt savnet. Politidirektoratet har initiert en gjennomgang av sakene, og i tillegg har departementet igangsatt en tiltakspakke som involverer flere departementer og fagområder. Større forståelse for etterforskningsledelse Mitt ønske om videreutdanning skyldes at jeg skal være en ressursperson og koordinator for etterforskere. Da er det viktig for meg å ha kompetanse på etterforskningsledelse, selv om jeg ikke selv har et formelt lederansvar. Etter studiet har jeg en større forståelse for og kompetanse på ledelse av etterforskning. Totalt sett har studiet og utdanningsperioden vært en positiv opplevelse. Hvis jeg skal trekke frem en ulempe, så må det være at jeg kanskje kunne vært mer ensidig fokusert på studiene hvis jeg hadde vært borte fra hverdagen og jobben. Politioverbetjent Elisabeth Hellevang Størksen, familievoldskoordinator Utdannelsen bidrar til økt kvalitet på arbeidet Jeg ønsket å ta videreutdanning både ut fra behov og personlig interesse, og fordi jeg mener det er enhver tjenestemanns plikt å holde seg faglig oppdatert og følge med på utviklingen. Jeg håper politidistriktet vil fortsette å satse på kompetanseutvikling med lokal undervisning. Det gir økt motivasjon, fleksibilitet og kompetanse i organisasjonen. Det er viktig at de som har fått utdannelsen, får brukt denne i praksis, og også ved oppfølgende trening/samling. Fleksibilitet i forhold til å bruke personell fra forskjellige enheter som ledere/medlemmer av prosjektetterforskninger gjør at kunnskapen ikke forvitrer. Politioverbetjent Kjetil Sortland, leder for Hospitantavsnittet 38 NORSK POLITI NORSK POLITI