Oppsummering av refleksjonsgruppenes arbeid

Transkript

1 Oppsummering av refleksjonsgruppenes arbeid Alfabetiseringskonferanse i Sandefjord

2 Dag 1 - oppgave 1 Analfabet -begrepet Det var mye diskusjon rundt begrepet analfabet i gruppene. Det var ulikt syn på om begrepet er negativt ladet. Endres i topp-/bunntekst Side 2

3 Argumenter for å bruke begrepet: Internasjonalt begrep som forstås av alle. Dekkende for en gruppe som ikke har knekt koden for lesing og skriving. Kjent også hos samarbeidspartnere. Kan utløse ressurser. Politisk ansvar å gjøre noe med analfabetismen. Mange grupper påpeker at det er viktig å skille mellom de som ikke kan lese og skrive på noe språk og de som er lesere på morsmål eller andre språk. I fagmiljøet må vi ha en klar definisjon av hva som ligger i begrepet. Det er viktigere enn å bytte ut begrepet. Endres i topp-/bunntekst Side 3

4 For fortsetter Den største utfordringen vi har er å snu holdninger både blant lærere, ledere, politikere og «mannen i gata». Det er også viktig å løfte statusen til lærerne som jobber med denne gruppa. Svært viktig at skoleledelsen har forståelse for denne målgruppa, slik at det kan tilrettelegges for gode undervisningsgrupper. Eventuelle nye begreper vil også bli stigmatisert etter en stund. Det er dyrt å fjerne begrepet i eksisterende litteratur. Grunnleggende ferdigheter for voksne Side 4

5 Argumenter mot å bruke begrepet: Begrepet er negativt ladet, kan forbindes med lav status. Mange påpeker at begrepet kan være stigmatiserende og misvisende. Begrepet forteller ikke noe om hele mennesket. Det sier ikke noe om hva de kan. I nesten alle gruppene er det noen som har uttrykt at analfabet kan være lite presist. Det kan med fordel deles opp i flere undergrupper med nye navn for å tydeliggjøre mer (For eksempel i Oslo SA01, SA02, osv.). Grunnleggende ferdigheter for voksne Side 5

6 New Zealand-definisjonene De som svarte, mente at non-literate og semiliterate ville falle under kategorien analfabeter. Endres i topp-/bunntekst Side 6

7 Mot fortsetter Når slutter man å være analfabet? Det kan oppfattes som en kronisk tilstand. Det kan bli et stempel som hefter ved personene, og som gjør oss blinde for andre kvaliteter, og at vi derfor heller ikke stiller de riktige kravene til enhver tid. Dette kan hemme læring. Endres i topp-/bunntekst Side 7

8 Forslag til alternative begreper Ingen av gruppene ser ut til å ha stilt seg samlet bak et entydig begrep. Ikke-lesere, ikke-skriftkyndige, alfadeltakere/-elever, førleser, pre-litterær, semi-alfa, alfa pluss. A (nivået under A1), deltakere på spor 1, Basis-klasse En bør unngå prefikser som il- og de-, Andre foreslår å bruke f.eks «illiterate». Hvorfor endret i England, hvorfor er de på vei bort fra dette? Endres i topp-/bunntekst Side 8

9 Oppgave 2 Til Kadra Yusufs kronikk Det var delte meninger i de gruppene som fikk tid til å drøfte dette. Noen er mot tellingen fordi de er bekymret for hvem som vil ta tellingen i bruk og til hva. Hva er hva spesifikke lese- og skrivevansker eller analfabet? Det er vanskelig å telle. Endres i topp-/bunntekst Side 9

10 Det er viktig med en fellesnordisk definisjon. Det kan muligens utløse støtte og mer tilpasset opplæring. Det er en fordel for forskning at vi har en klar definisjon. Det er viktig å bli enig om når en person ikke lenger er analfabet Endres i topp-/bunntekst Side 10

11 Spørsmål 1: I hvilken del av leseopplæringen er det viktig å bruke morsmålsstøtte? Under hele prosessen, spesielt i oppstartfasen Fonemanalyse og lydinnlæring Sammenligne morsmål og norsk Metaspråklig bevissthet om sitt eget språk Forståelse av begreper Metasnakk om læring Tilbakemelding til læreren og deltakeren Allmennkunnskap Endres i topp-/bunntekst Side 11

12 Spørsmål 2: Hvordan kan morsmålet aktiviseres? Benytte homogene språkgrupper for å diskutere, reflektere, avklare, oversette Sette av tid til å reflektere / tenke på eget språk Bruke tospråklige tekster/plakater Bruke ordbøker Sammenligne morsmål og norsk Venneklasser, bruke viderekomne elever som ressurs Endres i topp-/bunntekst Side 12

13 Spørsmål 3: Hva slags morsmålsstøttende materiell kunne du ønske? Lydoversikter (plakater) Ordlister med bilder og lyd Tospråklige tekster Kontrastive grammatikker, for eksempel: typiske feil Likheter / ulikheter ipad, STL+, digitale spill og oppgaver LEXIN som auditiv (lydfiler) Endres i topp-/bunntekst Side 13

14 Spørsmål 4: Hva ville du brukt språkhjelpere til i din undervisning? Skape trygghet Sikre forståelse Forklare studieteknikk og hensikten med skoleaktiviteter, instruksjoner Hjelpe elevene å uttrykke læringsbehov Vokabular og grammatikk (metaspråk) Abstrakte temaer Oversette ord, tekster, og beskjeder Endres i topp-/bunntekst Side 14

15 Spørsmål 5: Hva trenger du fra administrasjonen på din skole for å sette i gang? Forankring i ledelsen: Støtte og forståelse for at dette er viktig å satse på Ledelsen må ha fagkunnskap Endres i topp-/bunntekst Side 15

16 Ressurser i form av penger og tid Det må legges til rette tidsmessig god organisering Reduksjon i undervisningstid: Sette av tid til lærersamarbeid lærer /morsmålsstøtter samarbeid Sette av tid til skolering Kunne velge bort noe for å satse på nye ting Materiell Endres i topp-/bunntekst Side 16

17 Forts. Få spor 2- og 3-lærere til å forstå at deres egne elever profitterer på å være morsmålsstøttere Aktivering av kunnskap Betrakte støtte-elever som en ressurs Der det finnes morsmålslærere: Morsmålslærerne kurses for å sikre felles forståelse Endres i topp-/bunntekst Side 17

18 Spørsmål 6: Det er laget ganske mye morsmålsstøttende materiell. Hvordan kan dette deles? Kurs for lærere Reise på skolebesøk for å se på metoder og materiell Lærebøker Endres i topp-/bunntekst Side 18

19 Felles ressursbank på nett hvor skoler kan publisere materiell og metodiske tips, gjerne i regi av Vox En aktiv og ryddig Face Book-gruppe Drop-box Vox må lage en ressursbank, inkl nyttige apper, pcprogrammer, videoer o.l. Endres i topp-/bunntekst Side 19

20 Dag 3: Digitale prøver 1. Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? 2. Hvordan forberede deltakerne til digitale prøver? Endres i topp-/bunntekst Side 20

21 1. Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? Lærerne på spor 1 må prøve ut og gi tilbakemeldinger til de som lager prøvene. Vox har ansvar for at det er kompetente fagpersoner innenfor vårt felt blant de som utarbeider prøvene og som tar avgjørelser. Etter at prøvene er tatt i bruk, må det komme en grundig evaluering. Endres i topp-/bunntekst Side 21

22 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Prøvene bør være relevante mht innhold og ordforråd, slik at treningen kan inngå i den ordinære opplæringen og ikke ved siden av, og slik at deltakerne får vist det de kan. Det bør eksempelvis ikke være spørsmål av typen «Fortell om ei bok du har lest» når deltakere aldri har lest ei bok, eller «Fortell om skolen i hjemlandet ditt» når deltakere aldri har gått på skolen. Endres i topp-/bunntekst Side 22

23 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Forklaringer/instruksjoner bør være på deltakernes morsmål. Prøvene bør komme i ulike formater: for pc, nettbrett etc. Det bør utvikles flere eksempeltester, slik at deltakerne bedre kan forstå instrukser, bli kjent med oppgavetypene og med prøvesituasjonen. Endres i topp-/bunntekst Side 23

24 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Lesetekstene er for vanskelige for deltakergruppa. Det må være sammenheng mellom oppgavene i testene og kompetansemålene i læreplanen. Temaene i oppgavene bør være mer arbeidsrettede. Læreverkene må følge opp med gode og relevante digitale oppgaver. Endres i topp-/bunntekst Side 24

25 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Kan man finne en løsning slik at det ikke er nødvendig å scrolle ned siden for å få plass til hele bildet? Det kan bli en snublestein for de som ikke mestrer dette. Er det mulig at deltakerne kan «speede» opp litt ved behov? En deltaker sovnet mens han ventet på neste oppgave. Endres i topp-/bunntekst Side 25

26 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Progresjonen må være gjennomtenkt: Alle må kunne mestre de enkleste oppgavene. Jf oppgave med postkort fra ferie. Ikke alle deltakerne har vært på ferie. Å gi en førsteoppgave som skiller på nivå i den videre testingen er et dårlig utgangspunkt for denne deltakergruppa. Ren tekst blir for abstrakt, jf eksempel der deltaker blir bedt om å si om noe er notat, e-post etc. Dette må visualiseres med bilder eller filmsnutt. Endres i topp-/bunntekst Side 26

27 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Det er fint at deltakerne får målt det de kan, men en totimers prøve måler ikke helheten. Bekymring for om testene er valide for spor 1-nivå. Måler testene det de skal måle? Testene må ikke inneholde «lurespørsmål». Det er norskkunnskapene i de ulike delferdighetene som skal måles. Det finnes andre, mer egnede måter å vurdere deltakerne på, f.eks mappevurdering. Endres i topp-/bunntekst Side 27

28 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Bekymring for tidsaspektet: Noen deltakere trenger svært lang tid på å lære nok til å bestå en prøve. For å kunne bestå samfunnskunnskapsprøven kreves det mer skolebakgrunn enn mange deltakere har. Bekymring for at denne deltakergruppa vil bli utestengt fra sentrale demokratiske rettigheter ved evt innføring av krav om bestått samfunnskunnskapsprøve for å få statsborgerskap. Endres i topp-/bunntekst Side 28

29 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Målet er å få deltakerne ut i arbeid. Hvor mye tid skal da brukes til å bli kjent med oppgaveformer, regler, data, som er «skolske»? Hvorfor er digitale prøver så viktige? Databruk er en del av målene i læreplanen, men er det fra myndighetenes side like viktig med reduksjoner i utgifter til testing? Endres i topp-/bunntekst Side 29

30 Hva slags tanker har du omkring digitale prøver? (forts.) Lærerne må få informasjon om kriteriene for fritak, og hvilke deltakere som kan slippe å ta prøven. Det bør være flere lærere til stede i undervisningen: tolærersystem, evt bruk av språkhjelpere. Ved overføring av deltakere mellom klasser må det sikres at deltakerne får dekket de temaene de skal ha. Skolen må ha et system for dette, jf bruk av semesterplaner. Endres i topp-/bunntekst Side 30

31 2. Hvordan kan vi forberede deltakerne? Det må være tilstrekkelige dataressurser:maskiner, timetall, IKT-ansvarlige. VO-sentrene må ta innover seg læringsmålene knyttet til digital kompetanse i læreplanen: Det trengs en god fagplan i dataopplæringen på spor 1 for å sikre systematikk i arbeidet. God digital kompetanse må være på plass også hos lærerne. Dataopplæring må inn fra dag en. Morsmålsstøtte bør inn i dette arbeidet. Endres i topp-/bunntekst Side 31

32 Hvordan kan vi forberede deltakerne? (forts.) Mengdetrening: Mye og daglig trening over lengre tid i teknisk bruk av datamaskinen: Bruk av mus, klikk og dra etc, må automatiseres Innøving av relevante begreper/vokabular: Deltakeren må kjenne de norske ordene for de ulike operasjonene, samt andre begreper, slik at oppgaveinstruksen kan mestres: «klikk», «dra» osv. For å forstå begreper som «klikk» kan deltakerne spille ulike dataspill som krever klikking på musa. Endres i topp-/bunntekst Side 32

33 Hvordan kan vi forberede deltakerne? (forts.) Det er viktig med god grunnleggende leseopplæring slik at oppgaveinstruksen kan mestres: «klikk», «fyll inn», «kryss av» osv. Jobbe med å utvikle lesestrategier, gjerne ved bruk av morsmålsstøtte. Øve på å «lese» bilder, både fotografier og tegninger. I starten av opplæringen bør det være mye bruk av konkreter i stedet for bilder for å sikre best mulig begrepsforståelse. Endres i topp-/bunntekst Side 33

34 Hvordan kan vi forberede deltakerne? (forts.) Gjennom å trygge deltakerne på testsituasjonen, bygge opp selvtilliten og mestringsfølelsen. Erfaringer i gruppe viser at når deltakerne først mestrer det datatekniske, fungerer lytteprøven bedre digitalt enn slik den er nå. Det er faktisk lytteferdigheten som testes. Individuell tilpassing er nødvendig: Hva mestres, og hvor er hullene? Endres i topp-/bunntekst Side 34

35 Hvordan kan vi forberede deltakerne? (forts.) Gjennom å øve på prøveformen og på de ulike oppgavetypene, om og om igjen, også visuelt øve på å skille ut vesentlig informasjon fra uvesentlig i teksten, slik at deltakeren svarer på oppgaven trene på å høre ulike dialekter som forberedelse til lytteprøven Endres i topp-/bunntekst Side 35

36 Hvordan kan vi forberede deltakerne? (forts.) Gjennom å bruke eksempeltestene Mye trening på lignende nettoppgaver ved bruk av interaktiv tavle, nettbrett og andre digitale hjelpemidler Endres i topp-/bunntekst Side 36

37 Materiell anbefalt av gruppene Aski Raski er et dataprogram som måler teknisk lesing og viser hvor deltakeren er. Det er uten lyd. Programmet er laget av Ingrid Rask. Hun jobber nå med å lage et program i matematikk. «Klar, ferdig, norsk!» er et læreverk som passer for ungdom. Det har temahefter og en god lærerveiledning. Verket øver opp en del ferdigheter som trengs for å ta andre tester. Endres i topp-/bunntekst Side 37

38 Materiell anbefalt av gruppene, forts. «Boksen» AppleTV har trådløs kontakt med ipads. «Her bor vi» brukt på Smartboard Migranorsk har en testvariant for bruk i grunnskolen ORD.Cdu Symwriter har tegn til alle ordene Endres i topp-/bunntekst Side 38