Innhold. Nye Leca Byggeplank med langt bedre bæreevne

Transkript

1 Leca Byggeplank

2 Nye Leca Byggeplank med langt bedre bæreevne Innhold 1. Ny og bedre Leca Byggeplank 3 2. Tekniske data Produktbeskrivelse Fasthets- og deformasjonsegenskaper Varmetekniske egenskaper Fukttekniske egenskaper Dimensjonsbestandighet Lydtekniske egenskaper Branntekniske egenskaper Bestandighet og eksponeringsklasse Begrensninger Dokumentasjon 5 3. Prosjektering Planlegging for elementbygging Prosjekteringsforutsetninger Bruksområder Forskriftskravene Stabilitet og bæreevne Pålitelighet og dimensjonerende laster Prinsipper for prosjektering Dimensjonering etter tabellverdier Langtids nedbøyning Konsentrerte laster og utsparinger Utkraginger Skiveberegninger Byggeplank på stålbjelker Byggeplank på Isoblokkvegger Byggeplank på trevegger Generelt Forankring mot vindkrefter Byggeplankdekket spenner i husets lengderetning Byggeplankdekket spenner på tvers, mellom husets langvegger Andre forhold Detaljer og utførelse Prosjektering av trevegger Brannteknisk prosjektering Lydteknisk prosjektering Varmeisolering Fuktsikring Løsninger Utførelse Planlegging av montasje Atkomst Utstyr og bemanning Tilpasning Utstøping av fuger Vinterforhold Overbelastning Poretetting Pussavretting på gulv Armert påstøp Membran Papptekking Undersidebehandling Reparasjon av småskader Innfesting i Byggeplank Referanser Produktoversikt Leca Veggelementer Generelt Montering/ prosjektering Fuging mellom elementene Fuging mellom element og søyle Leca Veggelement som brannvegg Fundament/ opplegg 35 Sjekkliste for prosjektering av Leca Byggeplank 36 Sjekkliste for montering av Leca Byggeplank 38 2 Leca Byggeplank

3 1. Ny og bedre Leca Byggeplank Leca Byggeplank er armerte elementer av lettklinkerbetong (Lecabetong) og har de samme materialegenskapene som Leca blokkprodukter. Bruksområder er etasjeskiller, tak, terrasser og balkonger såvel for småhus som for større bygg. Nå er det kommet en ny og bedre versjon av produktet. Byggeplanken er blitt sterkere, og har fått langt bedre bæreevne. Leca Byggeplank kombinerer Leca materialets gode egenskaper mht bestandighet, varme- og lydisolasjon og brannmotstand, med god bæreevne og enkel og rask montasje. I byggeperioden gir et dekke av Leca Byggeplank en fin arbeidsplattform for videre arbeid, men det er viktig å overholde elementets bæreevne ved mellomlagring av større mengder byggematerialer. Ved lyd-, brann- og varmeisolerende konstruksjoner er alle detaljer vedrørende tetthet omkring yttervegger, bærevegger og gjennomføringer svært viktige. Weber tilbyr planleggingsservice med utarbeidelse av montasjetegninger for alle typer prosjekter. Den lokale forhandler kan utarbeide pristilbud. Vår Kundeservice er ellers behjelpelig med veiledning og anvisninger. Det vises også til løsninger i Leca Teknisk Håndbok /13/ og til Leca Byggeplank 3

4 2. Tekniske data 2.1 Produktbeskrivelse Leca Byggeplank leveres i bredde 0,6 m og lengder inntil 8,1 m.tykkelsene er 150 mm, 200 mm og 250 mm. Kjernen i Byggeplanken støpes av porøs Lecabetong i gradering 4-10 mm med et sjikt av finere masse i gradering 2-4 mm på undersiden. Byggeplank 250 T har tett finmasse også på toppen. Byggeplank 150 og 200 har porøs masse i densitet 800 kg/m 3 og finmasse i densitet 1150 kg/m 3. Byggeplank 250 T har porøs masse i densitet 900 kg/m 3 og finmasse i densitet 1800 kg/m 3. ulik armeringsutforming. I de fleste situasjoner har produksjonsstedet ingen praktisk betydning. Figur 1 viser samtlige varianter av Leca Byggeplank. Armeringen som benyttes i Leca Byggeplank er av stålkvalitet B500NA (kaldbearbeidet stål) med minimum karakteristisk flytegrense Reh = 500 MPa i henhold til armeringsstandarden NS Hovedarmeringen har 7 mm tråddiameter og tverrarmeringen av 5 mm tråddiameter. Byggeplank 250 T har 11 langsgående tråder og øvrige varianter har 6 tråder. Egenvekt ved normalt fuktinnhold (2-4 %) er: Byggeplankens tillatte toleranser i hht NS-EN 1520 /3/ er: Byggeplank kg/m 2 Byggeplank kg/m 2 Byggeplank 250 T 300 kg/m 2 Lengde Bredde Tykkelse +/- 8 mm +/- 8 mm +/- 5 mm Leca Byggeplank produseres ved de to produksjonsstedene Weber Leca Lillestrøm og Weber Leca Vestnes etter samme prinsipielle metode, men med litt Leca Byggeplank produseres på formbord med en krumning som gir elementene overhøyde som øker med elementlengden. Ved belastning av egenvekt og halv nyttelast vil Leca Byggeplank være tilnærmet plan for lengder opp til 7 m. Type Byggeplank Lillestrøm Vestnes Elementtype h 1 h 2 h 1 h T Målene refererer til Figur 1 Figur 1 Tverrsnitt av Leca Byggeplank fra Vestnes (venstre) og fra Lillestrøm (høyre). 250 T har 11 langsgående armeringstråder. Pålitelighet og dimensjonerende laster Definisjon av enkelte sentrale begreper som benyttes i en prosjekteringssituasjon: Pålitelighetsklasse Karakteristiske fasthetsverdier Nominelle laster Bruddgrensetilstand Bruksgrensetilstand Veiledende verdier Statisk elementlengde Relateres til konsekvens av eventuelt sammenbrudd. Jo høyere pålitelighetsklasse, desto større sikkerhet legges inn i beregningene. Dokumenterte statistiske verdier, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende kapasiteter Basisverdier oppgitt i laststandardene, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende lastvirkning Her skal det regnes med sikkerhetsfaktorer både på lastvirkning og kapasiteter Benyttes ved deformasjonsberegninger (nedbøyning). Det regnes med vesentlig reduserte sikkerhetsfaktorer både på lastsiden og på materialsiden I brosjyren er det gitt en del regneeksempler, hvor resultatet alltid skal kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i den aktuelle byggesaken Regnes lik lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg. 4 Leca Byggeplank

5 2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper Stivhetstall E I for langtidslast kan regnes lik 2000 knm 2 for Byggeplank 250 T. Tallet gjelder for ett element (bredde 0,6 m). Bæreevne og nedbøyning av Byggeplankdekke under langtidsbelastning behandles under kap 3. Prosjektering. 2.3 Varmetekniske egenskaper Den lette Lecamassen i kjernen har relativt god varmeisolerende evne, med midlere varmekonduktivitet λ = 0,23 W/mK for densitet 800 kg/m 3 og 0,27 W/mK for densitet 900 kg/m 3. Varmemotstand R (m 2 K/W) for hele elementtykkelsen er: Byggeplank 150 0,55 Byggeplank 200 0,77 Byggeplank 250 T 0, og Karakteristisk trykkfasthet f ck 3,00 MPa MPa Karakteristisk bøyestrekkfasthet f t, f Ik 0,50 MPa MPa Karakteristisk skjærfasthet f vck 0,19 MPa MPa Varmekapasiteten kan regnes å være 1000 J/kgK. Leca Byggeplank 250 T har målt luftlekkasje 0,0 m 3 /m 2 time ved 50 Pa trykkforskjell. Øvrige varianter Byggeplank må regnes å være luftåpne såfremt de ikke er poretettet. 2.4 Fukttekniske egenskaper Normalt vil fuktinnholdet stille seg inn på 2-4 vekt % avhengig av omgivelsene og overflatebehandling. Vann dreneres gjennom Lecabetongens åpne porer. 2.5 Dimensjonsbestandighet Temperaturutvidelseskoeffisienten kan regnes å være 0,008 mm/mk. Svinnforsøk med Leca Byggeplank viser at den overveiende del av svinnet er unnagjort etter at elementet tas ut av herdekammeret på fabrikken. I henhold til NS-EN 1520 kan uttørkingssvinnet i tørre omgivelser være inntil 1,1 mm/m. 2.6 Lydtekniske egenskaper Den åpne strukturen på undersiden av Leca Byggeplank gir meget god lydabsorpsjon. α = 0,4 er relativt konstant over hele frekvensområdet. Leca Byggeplank må poretettes for luft- og trinnlyd-isolering. Byggeplank 250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres for at lydkonstruksjonen skal fungere som ønsket. 2.7 Branntekniske egenskaper Leca Byggeplank har brannmotstandsklasse REI 90/A1-s1,d0 (A 90) for alle tykkelser. Når Byggeplank benyttes i brannskillende konstruksjoner skal minst én side poretettes. Ved brannpåkjenning kun fra oversiden, vil man normalt kunne regne med en høyere brannklasse (REI 120). 2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse Den åpne porestrukturen gir frostbestandighet, materialet forringes ikke av sopp eller skadedyr og det er råtebestandig. Armeringens korrosjonsbeskyttelse dekker følgende eksponeringsklasser i henhold til NS-3473/16/: XC1 XC3 XC4 Tørre omgivelser Moderat fuktighet Balkonger og terrasser 2.9 Begrensninger Leca Byggeplank har en åpen struktur, og brukt mot det fri må den derfor ha en regn- og lufttettende behandling. Garasjer med Leca Byggeplank som tak må aldri tas i bruk før vanntettingen er i orden. Vanndrypp fra elementene er alkalisk og vil skade billakk o.l. Den åpne strukturen i Byggeplank 150 og 200 gjør at det også kreves en poretettende overflatebehandling dersom konstruksjonen skal virke lydisolerende eller brannseksjonerende. Leca Byggeplank inneholder sement og har derfor begrensninger ved bruk i surt miljø. I permanent fuktig rom og rom med aggressivt miljø må korrosjonsfaren vurderes spesielt Dokumentasjon Leca Byggeplank er CE-merket i henhold til NS-EN 1520 med sertifikatnr 1111-CPD Uavhengig kontroll foretas av Kontrollrådet. Brannteknisk sertifisering er foretatt av Norwegian Certification System med lisens nr 454 (Lillestrøm) og 455 (Vestnes). For FDV-dokumentasjon ved avslutning av byggesak vises til skjema utlagt på SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning Nr Weber Komfortgulv for gulvvarme og trinnlyd. Weber er miljøsertifisert etter NS-EN ISO 14001:2004 og kvalitetsystemet er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2000 Leca Byggeplank 5

6 3. Prosjektering 3.1 Planlegging for elementbygging Prosjekteringsforutsetninger Ved bruk av Leca Byggeplank har man muligheten til å redusere byggekostnadene og byggetiden. Enkelte forutsetninger i prosjekteringen bør følges: Standardelementer brukes i størst mulig grad. Uregelmessige bygningsformer medfører at tilpasning krever ekstra tid og øker kostnadene. Velg like elementer i størst mulig utstrekning, med få varianter. Opplegg- og understøttelsesdetaljer beskrevet i denne anvisningen forenkler arbeidene på byggeplassen. Utsparinger som er klarlagt på forhånd, bør utføres på våre fabrikker. Fremtidige utvidelser kan enkelt ivaretas ved at opplegg, søyler og fundamenter dimensjoneres for dette. Anvisninger i denne brosjyren benyttes ved overslagsberegninger. Endelig resultat skal alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i byggesaken Bruksområder Det primære bruksområdet for Leca Byggeplank er boligbygg, og da særlig i forbindelse med: Dekke over kjeller eller krypkjeller Boligdekke mellom leiligheter Garasjegulv Våtrom Etasjeskiller på trevegger Terrasser, yttertak Denne anvisningen gir også anbefalinger og detaljer for andre bruksområder og bygningskategorier som f.eks: Forretnings- og kontorbygg Institusjonsbygg Mindre industribygg Forskriftskravene De viktigste kravområdene i Teknisk Forskrift med relevans til Leca Byggeplank er stabilitet og bæreevne, lyd, brann, fukt og varmeisolering. Disse blir nærmere behandlet i det følgende. Det vises også til «Sjekkliste ved prosjektering» (side 32-33) som anbefales benyttet for kontrolldokumentasjon i byggesaken. 3.2 Stabilitet og bæreevne Pålitelighet og dimensjonerende laster Lastfaktorer og pålitelighetsklasser med derav følgende krav til kontrollomfang fremgår av NS 3490 /6/. Pålitelighetsklasse 1 benyttes for småhus, rekkehus og landbruksbygg og pålitelighetsklasse 2 for de fleste andre bygningskategorier hvor det er aktuelt å benytte Byggeplank. Kapasiteter kontrolleres i bruddgrense tilstanden mot ugunstigste kombinasjon av samtidig virkende laster, hvor nominelle laster multipliseres med partialfaktorer (lastfaktorer). I regneeksemplene i denne brosjyren benyttes Partialfaktor for egenlast γg = 1,2 Partialfaktor for variable laster γq = 1,5 I bruksgrensetilstanden (nedbøyningskontroll) og når egenlasten virker stabiliserende benyttes nominelle laster, dvs γ = 1,0. Nominelle laster fremgår av NS 3491-serien. Eksempler på typiske nyttelaster fra NS /7/: Bolig, rom for overnatting etc 2,0 kn/m 2 Kontorer, klasserom etc 3,0 kn/m 2 Forretningslokaler 5,0 kn/m 2 Eksempler på snølaster fra NS /8/: Stavanger 1,5 kn/m 2 Bergen 2,0 kn/m 2 Oslo, Drammen, Molde og Trondheim 3,5 knm 2 Lillehammer, Narvik 4,5 kn/m 2 Harstad 5,0 kn/m 2 Tromsø 6,0 kn/m 2 Røyrvik 8,0 kn/m 2 Nominelle snølaster på mark gjelder for kommunesenteret. For høyereliggende områder i kommunen skal det legges til 0,5 kn/m 2 eller 1,0 kn/m 2 pr. 6 Leca Byggeplank

7 100m høydeforskjell. For snølast på tak kan man vanligvis regne med en reduksjonsfaktor på 0,8. pr 100 m høydeforskjell. Vindlaster regnes etter NS /9/. Eksempler på vindlaster, i spredt bebyggelse 10m over bakkenivå: VREF (m/s) qkast (kn/m 2 ) Oslo 22 0,7 Bergen, Trondheim 26 1,0 Kristiansund, Bodø og Vardø 30 1,3 For det aktuelle byggverket beregnes nominelle vindlaster, både trykk og sug, ved at verdiene for qkast multipliseres med formfaktorer avhengig av bygningsform og lokal plassering Prinsipper for prosjektering På neste side er moment- og skjærkraftkapasiteten for Leca Byggeplank beregnet i bruddgrensetilstanden etter beregningsmodeller basert på betongstandarden NS Dimensjonering etter tabellverdier Bæreevnen i grafene i Figur 2 til 4 er angitt som maksimal, nominell nyttelast for ulike statiske lengder av Byggeplanken. Det er lagt inn kurver for nominell egenlast i bruksgrensetilstanden fra himling og gulvkonstruksjon i lastområdene 0 2,0 kn/m 2. Sikkerhetsfaktorer på last og materialsiden er innarbeidet og det skal brukes statiske elementlengde når man finner den aktuelle nyttelasten. Statisk elementlengde er lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg. Det er regnet med fritt opplagte elementer. Kapasitetsøkning ved 60 mm samvirkende armert påstøp er vist som stiplet linje i diagrammet. Den nominelle nyttelast som fremkommer fra diagrammet skal sammenholdes med aktuell lastkategori i Tabell 6.2 i NS /7/. Armert påstøp kan være aktuelt hvor Leca Byggeplank beregnes som en stiv skive. Ved slike konstruksjoner må armeringsbehovet bestemmes ut fra de statiske forhold. Den armerte påstøpen vil spesielt for korte spenn gi en økt bæreevne. Dette forutsetter fullgod heft mellom påstøpen og Leca Bygge-plank. Brytes heften mellom påstøpen og Byggeplanken (f.eks. ved membran eller isolasjon), virker påstøpen som en tilleggslast. Forutsetninger for beregning av lastvirking og kapasitet: LASTVIRKNING KAPASITET PARTIALFAKTORER Lastvirkning Kapasitet Sf = GK γg + Qk γq Rd = Rk / γr Sf Rd γc (Betong) = 1,4 γs (Stål) = 1,25 γgk = 1,2 (γ Gj = 1,35 og ξ = 0,88) γq1 = 1,5 Indre momentarm regnes lik elementtykkelsen minus 30 mm. KAPASITETER Bruddform Strekkbrudd Msd knm/m Trykkbrudd Mcd knm/m Skjærbrudd Vd kn/m Elementtype 0,8 As fsd d 0,3 fcx b d2 fv b d ,8 10, ,9 20,8 25,5 250 T 49,6 87,1 48,1 EKSEMPEL Byggeplank 250 mm med statisk elementlengde (spennvidde) 5,7 m Egenlast med lett gulv og himling 3 kn/m 2 Nyttelast bolig 2 kn/m 2 Dimensjonerende last = 3 1, ,5 = 6,6 kn/m 2 Dimensjonerende moment = 6,6 5,7 2 / 8 = 26,8 knm/m < 27,1 knm/m = ok Dimensjonerende skjærkraft = 6,6 5,7 / 2 = 18,8 kn/m < 30,8 kn/m = ok Leca Byggeplank 7

8 Leca Byggeplank 150 mm Figur 2 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 150. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 2,0 kn/m 3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 1,0 kn/m 3. 16,00 14,00 12,00 10,00 60 mm påstøp 0,0 kn/m 2 60 mm påstøp 1,0 kn/m 2 Leca Byggeplank 200 mm 8,00 6,00 0,0 kn/m 2 0,5 kn/m 2 1,0 kn/m 2 4,00 1,5 kn/m 2 2,00 2,0 kn/m 2 Egenlast påført elementet 0, Statisk elementlengde (mm) Figur 2 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 200. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 2,0 kn/m 3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 1,0 kn/m 3. 8 Leca Byggeplank

9 Figur 4 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 T. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn 0 2,0 kn/m 3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 1,0 kn/m 3. For elementlengder fra 6580 mm til 8080 mm er elementene dimensjonert ved prøving i hht. NS-EN Figur 5 Leca Lydekke. En kombinasjon av Leca Byggeplank og Weber.floor som gir unike lydegenskaper med noe som trolig er markedets mest rasjonelle produksjon og montering Leca Byggeplank 9

10 3.2.4 Langtids nedbøyning Elementene vil ha ulik overhøyde for korte og lange spenn og grafene viser kun den tilleggsnedbøyningen man kan få ved påføring av den lastvirkning som elementene blir eksponert for. For eksempel vil et element på 6 m lengde med en påført last på 2 kn/ m2 få en nedbøyning fra denne lasten på ca 10 mm. Dersom elementet har en overhøyde på 3 mm før lastpåføring, vil den totale nedbøyningen bli ca 7 mm. For ytterligere dokumentasjon vises til /15/ Konsentrerte laster og utsparinger Store punktlaster og stripelaster på tvers av Leca Byggeplank, som samtidig ikke gis direkte understøttelse, kan beregnings messig fordeles. Grafene med bæreevne er referert som jevnt fordelt belastning. Avhengig av lastangrepspunkt kan punktlastene fordeles slik at maksimal moment- og skjærstyrke ikke overskrides. men det forutsetter at det minst er to elementer på hver side av det belastede elementet og at disse naboelementene er uten utsparinger eller har andre ekstra laster. Utsparinger kan utføres på fabrikk. Mindre hulltaking og slissing som ikke skader den konstruktive armeringen, kan tas på byggeplassen uten videre kontroll. Må derimot noe av armeringen kappes, skal bæreevnen kontrolleres. Som en hovedregel kan det sies at dersom mer enn halvparten av elementets tverrsnitt kappes bort, må utvekslingsjern legges inn. Ved utsparing på byggeplass anbefales at fugene støpes ut først, såfremt dette er praktisk mulig. Etter at fugene er utstøpt vil deler av belastningen på en Leca Byggeplank overføres til naboplankene ved skjærkrefter i fugene. 60 mm påstøp øker denne fordelingen ytterligere. Overførbar dimensjonerende skjærspenning i fugen kan settes til 0,14 N/mm 2. Store enkeltlaster fra søyler, pilastre og bærevegger skal overføres direkte til underliggende bæresystem. Der dette ikke overholdes, må belastningene fordeles f.eks. ved en påstøp eller en stålplate, og kapasiteten for de belastede elementene kontrolleres. Regler for lastfordeling tilsier at inntil 50 % av en konsentrert last kan fordeles til naboelementene, Figur 6 Byggeplank lagt i utvekslingsjern ved gjennomføring for skorstein 10 Leca Byggeplank

11 Ved piper, trapper o.l. utveksles Byggeplank med et tilpasset vinkeleller flattstål, slik at lasten spesielt i montasjefasen overføres til naboelementene. Standard utvekslingsjern fås for åpninger 0,6 m og 1,2 m. For åpning på 1,8 m kan utvekslingsjern spesiallages. Lastøkningen på nabobyggeplankene må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Ved store åpninger som trapperom gjøres utvekslinger f.eks. med ståldrager, som overfører lasten direkte til bygget bærende konstruksjon. Spenningskonsentrasjoner ved opplegg bør kontrolleres. Anbefalte minimum oppleggslengder er 50 mm på stål, 75 mm på treverk og betong og 90 mm på Leca murverk. For vurdering av kapasitet for gjennomlokning (lokal knusing under punktlast) vises til NS 3473 pkt 12.9 /16/. Leca Byggeplank 11

12 3.2.6 Utkraginger Leca Byggeplank kan krages ut over et opplegg i følge tabell 1. Det forutsettes at alle fuger utstøpes og armeres med 10 mm kamstål. Konservative verdier oppgitt for elementer fra Vestnes skyldes at disse har smalere fugebredde og følgelig mindre armeringsoverdekning, kfr. Figur 1. Som dimensjonerende last er det benyttet jevnt fordelt last på balkong 4,0 kn/m 2 i følge NS /7/. Ytterligere kapasitetsøkning kan oppnås med en strekkarmert påstøp, eller ved at Byggeplankene trekkes noe fra hverandre og gir plass for en plasstøpt armert betongbjelke. Ved utkraging armeres fugene mellom de enkelte elementer med kamstål før utstøping med Weber B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20, JMS mørtel eller tilsvarende. Armeringen skal ha 25 mm overdekning og være gjennomgående i hele bygge- Produksjonssted Byggeplank type Lillestrøm Vestnes 150 1,50 0, ,75 1, ,85 Tabell 1. Maksimal utkraging (m) av Leca Byggeplank plankens lengde. Byggeplanken stemples opp midlertidig inntil mørtelen er fullstendig herdet. Direkte på Byggeplanken legges mm pussavretting med fall 1:100. Underside og endekant må lufttettes f. eks. med puss eller mørtelslemming. Oversiden bør sinkbeslås og dekkes med tremmegulv. Utkragingslengde beregnes i hvert enkelt tilfelle, se tabell 1 for maksimale lengder. For større utkraginger anbefaler vi bruk av søyler. Figur 9 Snitt av utkraget Byggeplank med 10 mm kamstål innstøpt i fuge Figur 10 Eksempler på hvordan man kan oppnå ytterligere kapasitetsøkning ved utkraging Figur 11 Prinsippskisse av balkong. Dersom det er oppvarmet rom innenfor må kuldebroproblematikken løses, som f.eks. i figur Leca Byggeplank

13 3.2.7 Skiveberegninger Leca Byggeplank kan brukes både som et dekke hvor kraftretningen står normalt på overflaten og som skiver hvor kraften ligger i elementets plan. Ved bruk av en armert påstøp kan det på en enkel måte etableres den skivestivhet som er nødvendig for å beholde stabiliteten. Det kan i flere tilfeller være nødvendig å begrense vertikallasten slik at strekkbånd og randdragere heller bør foretrekkes fremfor en armert påstøp. Figur 12 Løsning med altan opplagret på søyler i ytterkant og med kuldebrobryter innenfor opplegg i yttervegg. Figur 13 Strekkbånd og randdrager ved skivekonstruksjon Leca Byggeplank 13

14 a) b) c) Figur 14 Opplegg på stålbjelker, Byggeplank i ett eller to spenn d) Byggeplank på stålbjelker Detalj a) viser Byggeplank i to spenn med midtopplegg på IPE- eller HE-bjelke. Detalj b) viser Byggeplank i to spenn med opplegg inne i HE-bjelke. Detalj c) viser Byggeplank i ett spenn med endeopplegg på L-bjelke. Elementenes spennvidde er lik statisk lengde benyttet i beregningene, og er mm kortere enn elementenes faktiske lengde (bestillingslengde). Opplegg på stålbjelker er aktuelt når totalt spenn for etasjeskilleren er større enn det som en enkelt Byggeplank klarer, eller hvor det er åpninger i bærevegg som bærer byggeplankdekket. Ved ensidig opplegg skal det kontrolleres for vipping. Detalj d) viser Byggeplank i to spenn med opplegg for hatteprofil. Forenklet dimensjonering baseres på følgende forutsetninger: Nyttelast på Byggeplankdekket: 2,0 kn/m 2 Egenlaster fra Byggeplanken: Leca Byggeplank 150 1,4 kn/m 2 Leca Byggeplank 200 1,8 kn/m 2 Leca Byggeplank 250 T 3,0 kn/m 2 Egenlast fra gulvbelegg og himling: 1,0 kn/m 2 Det er forutsatt Weber lydgulv med egenlast 0,7 kn/m 2 og lett «elektrikerhimling» på undersiden. Dimensjonerende bruddlast finnes ved å multiplisere tallene i tabellen med lastfaktorer 1,5 for nyttelast og 1,2 for egenlast. 14 Leca Byggeplank

15 Leca Byggeplank Proff 15

16 Basert på dimensjonerende bjelkelast finnes maksimal bjelkelengde i de følgende diagrammene. Last fra lette skillevegger er inkludert, men vær oppmerksom på eventuelle tilleggs laster fra bærevegger eller bærende søyler. For lange spenn er nedbøyning dimensjonerende. Maksimalt akseptabel nedbøyning er satt til L/300. Figur 15 Maksimal spennvidde for stålbjelker av HEA-profiler påført dimensjonerende last (kn/m) Dimensjonerende last (kn/m) HEA 300 HEA 280 HEA 240 HEA 200 Stålbjelker HEA 300 HEA 280 HEA 240 HEA Bjelkelengde (m) Figur 16 Maksimal spennvidde for stålbjelker av IPE-profiler påført dimensjonerende last (kn/m) Stålbjelker IPE 160 IPE Dimensjonerende last (kn/m) IPE 160 IPE Bjelkelengde (m) 16 Leca Byggeplank

17 70 60 L 200x100x12 Stålbjelker L 200x100x12 L 150x100x12 Figur 17 Maksimal spennvidde for stålbjelker av L-profiler påført dimensjonerende last (kn/m)) Dimensjonerende last (kn/m) L 150x100x Bjelkelengde (m) Figur 18 Maksimal spennvidde for stålbjelker av Hatteprofil (25x300x150x8) påført dimensjonerende last (kn/m) Leca Byggeplank 17

18 Minimalt vedlikehold 18 Leca Byggeplank

19 3.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger Generelt Et komplett Leca murhus har Leca Isoblokk som hovedbæresystem og etasjeskillere av Leca Byggeplank. Ny Isoblokk 350 mm (lansert i 2009) har vesentlig bedre isolasjonsevne og bæreevne enn de gamle variantene og er velegnet til oppføring av boligblokker inntil 4 etasjer. I dette kapitlet gis eksempler på muligheter og begrensninger i større byggverk med Leca Isoblokk og Leca Byggeplank. For mer detaljert prosjektering av Leca murverk vises til Leca Teknisk Håndbok /13/. Bæreevne for vegger av Leca murverk Tabellen nedenfor viser bæreevnen for aktuelle Leca vegger, til bruk ved overslagsberegninger. Bæreevnen er oppgitt som dimensjonerende kapasitet ved vertikallast, sentrisk belastning og knekklengde (etasjehøyde) 2,5 m. For Isoblokkvegger er kapasiteten oppgitt for last på én vange. Veggtype Bæreevne kn/m Leca Isoblokk 250 mm 94 Leca Isoblokk 300 mm 94 Leca Isoblokk 350 mm 127 Leca Blokk 150 mm 120 Leca Blokk 200 mm, fulle fuger 165 Leca Lydblokk 250 mm 445 Tabell 2. Dimensjonerende kapasitet for vertikallast på Leca murverk, vegghøyde 2,5 m Eksempel på dimensjonering av murhus med Isoblokk og Byggeplank Murhuset benyttet i regneeksempelet er i 4 etasjer, og kan for eksempel være en boligblokk med separate leiligheter i hver etasje. Modellen kan være en kopi av de klassiske bygårdene i Oslo oppført før og etter forrige århundreskiftet. Med Isoblokk i yttervegger og Byggeplank i etasjeskillere oppfylles dagens krav til brannsikkerhet, lyd- og varmeisolering. Leca Byggeplank i 3 etasjer belaster Isoblokkveggenes indre vange. Last fra takstolene med tilhørende snølast føres ned på ytre vange. Det regnes med følgende laster: Nyttelast for boliger 2 kn/m 2 Nominell snølast 4,5 kn/m 2 Egenlast fra takkonstruksjon 1,5 kn/m 2 Egenlast fra Byggeplankdekket 4 kn/m 2 Dette tilsvarer Byggeplank 250 T med lydgulv og himling. Figur 19 Modell benyttet i regneeksempel, hvor L = Lengde av Byggeplank Dimensjonerende vertikallast kn/m Lastpunkt L = 8,1 m L = 7 m L = 6 m L = 5 m 1 Topp yttervegg 1. etasje, ytre vange Isoblokk 2 Topp yttervegg 1. etasje, indre vange Isoblokk 3 Topp midtbærevegg 1. etasje Topp midtbærevegg 2. etasje Topp midtbærevegg 3. etasje Tabell 3. Dimensjonerende last på Leca murvegger i regneeksempelet, med varierende lengde på Byggeplanken (maksimalt 8,1 m) Dersom Isoblokkveggen i eksempelet ikke har åpninger, vil alle varianter av Isoblokk ha tilstrekkelig bæreevne selv ved lengste Byggeplankspenn. Isoblokk 350 mm kan i dette tilfellet ha inntil 45 % åpninger (vinduer og dører) forutsatt at disse er jevnt fordelt. Midtbærevegg i dette eksempelet kan utføres i Leca Blokk 200 mm forutsatt maksimalt ca 20 % åpninger. Tabellen kan også brukes for overslagsberegninger av tilsvarende bygning uten midtbærevegg, hvor Byggeplanken spenner fra yttervegg til yttervegg. I en virkelig prosjekteringssituasjon må det også kontrolleres mot vindlast, hvor murhusets egentyngde kan utnyttes for enkle forankringsløsninger Byggeplank på trevegger Generelt Byggeplank på trevegger er mest aktuelt i boligbygg inntil 3 etasjer hvor hver boenhet har utgang direkte til terreng. Rømnings mulighet fra vindu eller balkong som er mindre enn 5 meter over bakken aksepteres vanligvis som rømningsvei. I andre bygnings kategorier og i større bygg er det Leca Byggeplank 19

20 Figur 20 Statisk modell av bygg i 3 etasjer med etasjeskiller av Byggeplank og 2 lyd- og brannskillevegger. Øverste 2 etasjer er i bærende trekonstruksjoner og underetasjen av murverk eller betong Forankring mot vindkrefter, både horisontalkrefter og vindsug. Detaljer omkring opplegg av Byggeplank på trevegger som ivaretar krav til lyd- og branntetting Dimensjonering av bærende trevegger hvor egenlasten fra etasjeskillere er større enn det man er vant med fra «rene» trehus vanligvis ikke tillatt med hovedbæresystem av trekonstruksjoner i mer enn 2 etasjer. Leca Byggeplank som etasjeskillere gir enkle og rasjonelle løsninger som tilfredsstiller krav til lydog brannskille når det er separate boenheter i de ulike etasjene. Byggemetoden kan fortsatt være ny og uprøvet for mange prosjekterende og utførende, og det kreves derfor særskilt omtanke både under planlegging og utførelse. Forhold som spesielt må ivaretas er: Forutsetninger: Vindlaster etter NS Referansevindlast for Oslo (22 m/s), Bergen (26 m/s) og Molde (29 m/s) Terrengkategori II (spredt bebyggelse) Pålitelighetsklasse 2 etter NS 3490 Lastfaktor for vind 1,5 og for egenlast 1,0 ved stabiliserende virkning Takvinkel 30 grader Egenlast Byggeplank 250 T 3,0 kn/m 2 (før himling og gulv) Egenlast tak og loft 1,0 kn/m 2 Egenlast skillevegg 0,3 kn/m 2 Husbredde (B) 6 12 m Avstand mellom leilighetsskiller (L) 6 12 m Byggehøyde pr etasje (H) 2,8 m Ved stabilitetsberegninger kan følgende dimensjonerende skjærkapasiteter benyttes: Platekledning forbi Byggeplankdekket: 9 mm gipsplater 3 kn/m 13 mm gipsplater 5 kn/m 12 mm sponplater 7 kn/m Mekanisk forankring av svill til Byggeplank: EFP-L Fasadeplugg 10 x 135 mm Gjennomgående 15 mm bolt Bulldog 62 mm, 2-sidig tanning 5,0 kn 7,9 kn 5,6 kn Friksjonskoeffisienter ved egenlast: Tresvill på Byggeplank 0,7 Tresvill stiftet til Byggeplank, 2 stifter 90 mm pr 0,6 m 1, Forankring mot vindkrefter Den største utfordringen ved denne byggemetoden er overføring ned til fundament av vindkrefter som virker på den lette toppetasjen. I gavlvegger og langvegger er det forholdsvis enkelt å etablere skiver i fasadekonstruksjonen, hvor både oppadrettet vindsug og horisontale krefter føres forbi Byggeplankdekket og ned til fundament. Utfordringen ligger i skilleveggene mellom de ulike boenhetene, dersom det skal benyttes dobbeltvegg av trekonstruksjoner. Murte skillekonstruksjoner gir imidlertid enkle løsninger også her. Vanlige småhus med inntil 2 etasjer over bakken regnes vanligvis som preakseptert uten nærmere dokumentasjon av husets stabilitet ved horisontal vindlast når alle yttervegger har minst ett lag platekledning. Kfr /10/. I dette kapitlet vises dimensjoneringsprinsipper og et konkret eksempel i form av et boligbygg i 3 etasjer med 2 vertikale skiller, slik at det blir i alt 9 leiligheter inkl leiligheter i sokkeletasjen. Bygningen forutsettes å ligge i skrått terreng for å ivareta krav til rømning direkte til terreng fra øverste etasje. Kjelleretasjen har bærevegger i murverk eller betong mot grunnen. Øvrige bærevegger er i trekonstruksjoner med Byggeplank som etasjeskillere. Regneeksemplene er veiledende. Dimensjonering skal foretas av ansvarlig prosjekterende for den konkrete byggesaken. Skjæroverføring mellom tresvill og øverste Byggeplankdekke vil ofte være en kritisk parameter, og regneeksemplene tar derfor utgangspunkt i dette Byggeplankdekket spenner i husets lengderetning Egenlasten fra Byggeplankdekket føres ned i gavlog leilighetsskillevegger. Dette gir den gunstigste lastsituasjonen med hensyn til byggets stabilitet. Horisontalkrefter fra vind ivaretas ved at svill på øvre Bygge plankdekke spikres fast med spikerpistol 20 Leca Byggeplank

21 og 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen går dette når husbredden er minst 8 m. I Molde må svillen ha ekstra forankring over leilighetsskillevegg med 2 stk EFP-L Fasadeplugg eller tilsvarende. Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i veggen under er ikke påkrevet i noen av tilfellene. Friksjon som følge av Bygge plankens egenlast er tilstrekkelig for overføring av horisotale vindkrefter, også ved nedre Byggeplankdekket og helt ned til grunnen. Det forutsettes at platekledning i gavl- og langvegger går kontinuerlig forbi Byggeplankdekket Byggeplankdekket spenner på tvers, mellom husets langvegger. Byggeplank som spenner på tvers av byggets lengderetning er vesentlig mer ugunstig mht vindavstivning, og bør alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende. Forankring av toppetasjen til øvre Byggeplankdekke er uavhengig av spennretningen, og blir som beskrevet ovenfor. Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i leilighetsskilleveggen under er påkrevet som følge av beskjeden fastholding av egenlast i dette lasttilfellet. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m. I tilfelle Molde trengs ytterligere forankring for husbredder mindre enn 7,5 m. Forankring av tresvill til nedre Byggeplank dekke i området over lelighetsskilleveggene skjer med 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen holder dette når husbredden er minst 8 m og i Molde når husbredden er minst 10 m. Forankring av nedre Byggeplankdekke til toppsvill i nedre leilighetsskillevegg under er påkrevet i de fleste situasjoner. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m i Oslo, en stk pr 0,9 m i Bergen og en stk pr 0,7 m i Molde Andre forhold Forankring av tak mot vindsug skjer etter vanlige retningslinjer for trehus, kfr /11/. Platekledning som går ubrutt forbi Bygge plank dekket er tilstrekkelig for mothold mot løft og velting som følge av vind i de tilfeller som er omfattet av dette regneeksempelet. Med tung taktekking (takstein) som vist i dette eksempelet er det vanligvis ikke nødvendig med ytterligere vertikal vindforankring i leilighetsskilleveggene. Skråavstivning med båndstål eller flattstål i skillevegger er en alternativ måte for opptak av både Figur 21 Byggeplank spenner i husets lengde retning med opplegg på skillevegg Figur 22 Byggeplankdekket spenner på tvers av husets lengderetning med opplegg på langsgående yttervegger. Mekanisk forankring av bunnsvill og toppsvill er nødvendig for overføring av vindlaster. Leca Byggeplank 21

22 vertikalt vindsug på tak og horisontale vindkrefter. Dette må dimensjoneres av ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt tilfelle. Hullbånd 2,0 x 25 mm kan regnes å ha en strekk-kapasitet på 12 kn. Som en tommelfingerregel kan dobbelt krysslagt skråavstivning i skilleveggene med hullbånd 2,0 x 25 mm antas å ivareta vertikal og horisontal vindlast på steder med moderat vindlast (Oslo) i regneeksemplet som er vist her. Det forutsettes at skråbåndene går over to etasjer. Når Byggeplankens spennretning går i husets lengderetning, tar man samtidig vare på strekk-krefter i langvegg på vindens le-side som følge av Byggeplankdekkets skivevirkning. Med Byggeplank på tvers av husets lengderetning må strekk i bakkant tas opp av svill e.l. Maksimal dimensjonerende strekk-kraft som skal tas opp er ca 5 kn som tas av en hvilken som helst vanlig benyttet tresvill såfremt denne er utført med lastoverførende skjøter. Figur 23 Alternativ løsning hvor skilevegg går som sammenhengende skive forbi Byggeplankdekket. Forankring mot horisontale vindkrefter er kun nødvendig mot fundament. I vårt regneeksempel er det tatt utgangspunkt i et rasjonelt byggesystem hvor Byggeplanken spenner fra skillevegg til skillevegg, dvs med relativt små leiligheter. Dersom avstanden mellom skillevegger er større, slik at Byggeplanken må legges i to spenn, anbefales det å benytte en avstivende veggskive ved opplegg. Veggskiven bør fortrinnsvis legges inn som en del av våtrom eller som del av trapperom. Av stivende veggskiver i tillegg til det beskrevne avstivningsystem i herværende regne eksempel må vurderes i hvert enkelt tilfelle Detaljer og utførelse Leca Byggeplank må ikke monteres før stenderne i alle bærevegger er avstivet med platekledning på minst én side. Dette gjelder både utvendige og innvendige bærevegger. Skråavstivere er påkrevet i vegger som ikke har platekledning. Figur 24 Leca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 148 mm bindingsverk med 48 mm påføring. Himling av porøse plater (spon/trefiber) eller diffusjonstett himling må ikke monteres før Byggeplanken er tilstrekkelig uttørket. Under gode uttørkingsbetingelser og temperatur minst 10º C vil 2 uker vanligvis være tilstrekkelig. For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som er godkjent for etasjeskiller av betong. Opplegget på ytterveggen må utføres slik at etasjeskillerens lydegenskaper ikke svekkes, samtidig skal kuldebroen for enden av Byggeplanken være minst mulig. Bygge plankens endekanter poretettes (slemmes). Diffusjonsperren (0,2 mm plastfolie) av sluttes mot svill på under- og overside Figur 24 B Leca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 198 mm bindingsverk. 22 Leca Byggeplank

23 av Byggeplank. Pga faren for oppsamling av vann (byggefukt) fra byggeperiode anbefales at plastfolien ikke føres forbi Byggeplank dekket. Bjelker over vinduer og dører må dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle. For ytterveggene anbefaler vi et teoretisk opplegg på 75 mm. Fugene må støpes ut og Byggeplanken slemmes til full poretetting ved opplegget før veggen over monteres. Bunnsvilla til veggen over skal ligge an både mot Byggeplanken og veggen under. Det vil derfor være nødvendig å kubbe imellom med 48 mm x 98 mm stendere utenfor Byggeplanken eller tilpasse veggen som stikker opp forbi slik at bunnsvilla blir liggende på både Byggeplank og vegg. Bunnsvilla og veggen over Byggeplanken må forankres til underliggende konstruksjon av hensyn til vindlast. Til innvendige bærevegger i samme bo enhet er det mest aktuelt å benytte stenderdimensjon 48 x 98 mm, 48 x148 mm (og eventuelt 48 x 198 mm). Andre dimensjoner kan også benyttes. Toppen anbefales avsluttet som vist under opplegg på trevegger. Det er viktig å legge merke til stålopplegget (flatstål minst 10 x 100 mm). På denne måten gjøres opplegget så bredt som mulig. På både over- og undersiden av Byggeplanken legges en tetningslist av gummi mot opplegget. Vi anbefaler å benytte Webers kompakte S-list med dimensjonene 10 x 20 mm Prosjektering av trevegger Dette kapitlet gir en enkel veiledning i prosjektering av trevegger som hovedbæresystem med Byggeplankdekke som etasjeskiller. Statisk modell benyttet i regneeksemplene er vist i figur 25. Byggeplanken spenner mellom langvegger (yttervegger) eller fra langvegg til midtbærevegg. Det refereres til følgende norske standarder: NS NS 3490 NS NS Prosjektering av trekonstruksjoner Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet Egenlaster og nyttelaster Snølaster Kravområder i Tekniske forskrifter lagt til grunn for prosjekteringen: 7-3 Plassering og bæreevne 7-33 Konstruksjonssikkerhet, nyttelaster For denne bygningstypen (bolighus i tre) regnes med pålitelighetsklasse 1 og nyttelast kategori A generelle arealer 2,0 kn/m 2 og punktlast 2,0 kn Prosjekteringsforutsetninger: Trelastkvalitet minimum T2/C24 (NS-EN338): Kontrollklasse for prosjektering og utførelse: Begrenset Materialfaktorer: materialdel γ 1 = 1,1 utførelsesdel γ 2 = 1,0 Klimaklasse 1 Fasthetsfaktorer for lastvarighet K mod = 1,0 Lastfordelingsfaktor K LS = 1,0 Toleranseklasse 2 Forutsatt stenderlengde Forutsatt senteravstand stendere Antatt lasteksentrisitet på yttervegger Antatt lasteksentrisitet på innervegger 2400 mm 600 mm (eller mindre) Kontrollregnet for 20 mm Sentrisk Understøttende trevegger og bygningens stabilitet må i hvert enkelt tilfelle dimensjoneres i henhold til NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner. Egenlaster Tak 1,0 kn/m 2 (takstein) Himling 0,5 kn/m 2 (loftsbjelkelag, isolasjon, gipsplater) Yttervegg 0,6 kn/m 2 (trevegg med ytterpanel av tre) Innervegg 0,4 kn/m 2 (vanlig utførelse, platekledd) Byggeplank Tillegg 1,0 kn/m 2 for gulv (Weber lydgulv) og himling Nyttelaster Loft 1,0 kn/m 2 (atkomst gjennom luke, lagerplass) Gulv 2,0 kn/m 2 Vindlast 0,64 kn/m 2 i hht NS kurve C Snølast 4,5 kn/m 2 Leca Byggeplank 23

24 2 4 1 L 3 L Figur 25 Statisk modell som er benyttet for dimensjonering av trevegger Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for aktuelle veggkonstruksjoner fremgår av tabell 3. Det forutsettes at stenderne er fastholdt mot knekning om svakeste akse, f.eks. av platekledning på minst en side av veggen. Det er regnet med lastvarighetsklasse A (langtidslast). Tabell 2 viser dimensjonerende lastvirkning på trevegger som vist i figur 26. De viste eksemplene gir veiledende verdier for overslagsberegninger, og skal alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i den konkrete byggesaken. Lastene i tabell 2 er angitt for Byggeplank 250 T og er således på sikker side dersom andre Byggeplankvarianter benyttes. Eksempel: For et hus etter statisk modell i figur 25 med Byggeplank 250 T i 2 spenn med L = 6 m (husbredde 12 m) og snølast 4,5 kn/m 2 vil dimensjonerende last på midtbæreveggen i underetasjen i følge tabell 4 være 154 kn/m. Etter tabell 5 trenger vi her en trevegg av 48 x 148 mm stendere c/c 300 mm. I dette tilfellet kan det være fornuftig å vurdere en murt bærevegg av 200 mm Leca Blokk i stedet. Til yttervegg i samme etasje holder det med 48 x 148 mm stendere c/c 600 mm Dimensjonerende vindlast ihht NS gjelder for bygg på flat mark i beskyttende lavereliggende innenlandsstrøk (vindhastighet vref = 22 m/s) med terreng-ruhetsfaktor II, III eller IV (pkt. 5.3) og pålitelighetsklasse 1. På grunn av krav til varmeisolering, vil yttervegger alltid være tykkere enn 98 mm. Ved bruk av den langt vanligere dimensjon 148 mm stendere i yttervegg vil det som oftest være meget god margin mht bæreevne, og ikke behov for ytterligere kontroll av vindlast på denne type bygg. Dimensjonerende vertikallast kn/m Lastpunkt L = 8,1 m L = 7 m L = 6 m L = 5 m 1 Topp yttervegg 1. etasje Topp yttervegg 2. etasje Topp midtbærevegg 1. etasje Topp midtbærevegg 2. etasje Tabell 4 Dimensjonerende last (kn/m) på trevegger med lastsituasjon vist i figur 26 på steder med nominell snølast 4,5 kn/m 2 og Byggeplank 250 T som etasjeskillere C/C stendere mm Stenderdimensjon mm x 98 73,0 54,8 36,5 48 x ,7 95,8 63,8 36 x ,7 107,0 71,3 48 x ,3 142,8 95,2 48 x ,3 191,5 127,7 48 x ,7 239,8 159,8 Tabell 5 Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for veggkonstruksjoner kn/m 24 Leca Byggeplank

25 3.3 Brannteknisk prosjektering Brannkravene fremgår av TEK 7-2 Sikkerhet ved brann. I denne brosjyren forutsettes det at det prosjekteres etter preaksepterte løsninger angitt i Veiledningen til TEK. Boligbygg (risikoklasse 4) inntil 3 etasjer med utgang direkte til terreng fra hver boenhet prosjekteres i Brannklasse 1. Her kan bærende hovedsystem samt sekundære, bærende bygningsdeler (etasjeskillere) utføres i brannmotstand R15. Branncelle begrensende vegger/dekker (mellom bo enheter) skal imidlertid ha brannmotstand EI 30. Boligbygg i 3 etasjer uten direkte utgang til terreng og boligbygg i 4 etasjer tilhører brannklasse 2, hvor hovedbæresystemet skal ha brannmotstand R60. Branncellebegrensende vegger/dekker (mellom boenheter) skal her ha brannmotstand EI 60. I Brannklasse 3 er det krav om ubrennbare materialer i etasjeskillere. Dette gjelder f.eks. bygninger i 3 etasjer som inneholder forsamlings- og salgslokaler. I andre bygg gjelder ubrennbarhetskravet først fra 5 etasjer og oppover. Leca Byggeplank som er poretettet er brannklassifisert som en REI 90 (A 90) konstruksjon for alle tykkelser. Avgjørende for brannklassifiseringen er armeringens temperatur. Ved brann vil normalt bare deler av konstruksjonen få en temperaturstigning som kan medføre skade eller svekkelse av bæreevnen. Bedring av de branntekniske egenskaper kan oppnås med brannbeskyttende platekledning. For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som er godkjent for etasje skiller av betong. Se ellers /4/. 3.4 Lydteknisk prosjektering Byggeforskriftene minimumskrav til lydisolasjon mellom ulike bruksenheter er definert som klasse C etter NS I boligbygg er kravet til luftlydisolasjon R w 55dB og trinnlydisolasjon L w 53dB. Disse kravene tilfredsstilles greit med Leca Byggeplank. I det følgende vises eksempler på løsninger som tilfredsstiller krav i boliger. Weber anbefaler at man benytter en isolert himling, det vil gi en klar forbedring i lydkonstruksjon, for eksempel 50 mm isolert himling med gips eller sponplater. Velger man derimot en uisolert himling, er det viktig at man Weber.floor Weber.floor Lett himlingsplate Lett himlingsplate Lett himlingsplate Lett himlingsplate Weber.floor Weber.floor Figur 26 Eksempel på Byggeplankløsninger som tilfredsstiller lydkrav mellom boenheter Lett himlingsplate Lett himlingsplate Leca Byggeplank 25

26 har fokus på å minke den forverringen man kan få i konstruksjonen på grunn av resonans i hulrommet mellom himling og Leca Byggeplank. Det er da viktig at man benytter lette himlingsplater eller har stor stivhet i himlingen (hulrom under 30 mm og enkel gipsplate er ikke å anbefale). Det er her også slik at økt hulroms tykkelse gir bedre resultat. En annen løsning er å helsparkle den. Leca Byggeplank 150 og 200 skal alltid poretettes, også på endekanter for å sikre god lyddemping. Byggeplanken bør alltid monteres på svillelist. Byggeplank 250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres for at lyd konstruksjonen skal fungere som ønsket. Se ellers /13/. 3.5 Varmeisolering Teknisk Forskrift innførte betydelig skjerpede krav til energibruk i bygg i 2007, med en overgangsperiode frem til 1. aug hvor det er valgfritt om man vil prosjektere etter gamle eller nye krav. Etter 1. aug er det kun de nye kravene som gjelder. I dette kapitlet er kun de nye kravene referert. Myndighetene har varslet ytterligere innskjerping av energikrav i nær fremtid. Energikravene Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov og med ytelser som ikke er dårligere enn det som er fastsatt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være slik at krav til forsvarlig innemiljø sikres. Bygningen skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller kravene til samlet netto energibehov (rammekrav) tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak Bygningskategori Rammekrav kwh/m 2 (BRA) år Småhus /oppvarmet BRA Boligblokk 120 Barnehager 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høgskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hoteller 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksteder 185 Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data, samt gjennomsnittlige klimadata for hele landet. I kombinasjonsbygg gjelder rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene. Energitiltak Energitiltakene TEK 07 i bygningen skal tilfredsstille følgende krav: Samlet areal av vinduer, dører, glasstak og -vegger: maks. 20% av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) U-verdi yttervegg: 0,18 W/m 2 K U-verdi tak: 0,13 W/m 2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/ m 2 K U-verdi glass/vinduer/dører (inkludert karm/ ramme): 1,2 W/m 2 K Normaliserte kuldebroverdier skal ikke overstige 0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for øvrige bygg, der m 2 angis i oppvarmet BRA Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70 % Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte, SFP-faktor (specific fan power): - næringsbygg 2,0/1,0 kw/m 3 s (dag/natt) - bolig 2,5 kw/m 3 s (hele døgnet) Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg skal ha natt- og helgesenking av temperaturen til (17 C). Det er tillatt å fravike ett eller flere av energitiltakene, dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens energibehov ikke økes. Minstekrav til isolasjon U-verdi for yttervegg skal ikke overskride 0,22 W/ m 2 K, og U-verdi for tak og gulv på grunn eller mot det fri skal ikke overskride 0,18 W/m 2 K, og U- verdi for vinduer skal ikke overskride 1,6 W/m 2 K. Luftlekkasjer skal ikke overskride 3,0. Unntak for visse bygninger Isolasjonskravene for yttervegger gjelder ikke for bygninger i laftet tømmer. Tilrettelegging for bruk av nye fornybare energikilder Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile 26 Leca Byggeplank

27 brensler hos sluttbruker. Kravet kan fravikes dersom bygningen har særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. Det vil i så fall være krav om at bygningen skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Disse bestemmelsene gjelder ikke boliger under 50 m 2 BRA og fritidsboliger under 150 m 2 BRA. velges gode kuldebroløsninger i prosjektet, vil det følgelig lønne seg å regne eksakt i stedet for å velge tabellverdier fra NS Løsninger med Leca Byggeplank Eksempler på U-verdier i W/m 2 K for Leca Byggeplank med og uten tilleggsisolasjon: Isolasjonstykkelse Leca Byggeplank i mm: ,4 0,48 0,29 0,21 0,16 0, ,1 0,44 0,27 0,20 0,16 0, T 1,1 0,44 0,28 0,20 0,16 0,13 Tabell 6 U-verdier i W/m 2 K med homogent lag tilleggsisolering på oversiden Det forutsettes mineralull eller ekspandert polystyren i isolasjonsklasse 37. Ved bruk av tilfarere og spikerslag skal det tas hensyn til kuldebroer som disse utgjør og som normalt innregnes i bygningsdelenes gjennomsnittlige U-verdi. Kuldebroverdier Det er en nyhet i forskriftssammenheng at det stilles separate krav til kuldebroer. Det er anledning til å omfordele mellom kuldebroer og andre energitiltak, såfremt totalt energibehov er det samme. Kuldebrokravet er oppgitt som maksimalt tillatt varmetap gjennom kuldebroer pr m 2 oppvarmet gulvareal (BRA). Ved eksakt beregning skal alle kuldebroer tas med, dvs summen av kuldebrobidraget ψ (W/mK) multiplisert med lengden av de enkelte kuldebroene. Typiske kuldebroer er overgangene yttervegg/gulv på grunnen, yttervegg/tak, yttervegg/ etasjeskiller og hjørner. For småhus med oppvarmet gulvareal på 150 m 2 kan samlet varmetap gjennom kuldebroer være høyst 0,03 x 150 = 4,5 W/K. Dette er et strengt krav og medfører at det må prosjekteres med omtanke og færrest mulig kuldebroer. Ved forenklet energiberegning etter NS 3031 /14/ benyttes standardiserte kuldebroverdier på henholdsvis 0,09 W/m 2 K for murhus med 10 cm kuldebrobrytere i fasadene og 0,12 W/m 2 K med 5 cm kuldebrobrytere. Disse tallene ligger over forskriftenes maksimalt tillatte verdier, og krever at andre tiltak i sum gir en effekt som oppveier dette, dersom det prosjekteres etter energitiltaksmodellen. Dersom det Leca Byggeplank 27