AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi. -presentasjon av Nasjonalt Kompetansesenter
|
|
- Sigurd Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3 AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi -presentasjon av Nasjonalt Kompetansesenter
4 Innhold Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Mandat og mål 5 Sentrale arbeidsoppgaver 5 Bemanning 6 Bakgrunn og rammebetingelser 6 Organisasjon 6 Organisasjonskart 7 Diagnosegruppene Hovedtrekk ved AD/HD 8 Hovedtrekk ved Tourettes Syndrom 9 Hovedtrekk ved Narkolepsi 10 Hvor kan man få hjelp? Brukernes interesseorganisasjoner 12 Instanser med ansvar for diagnosegruppene 13 Nyttige nettressurser 14 ISBN: utgave 2005 Utgitt av: Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi Ullevål universitetssykehus HF, bygg OSLO Tlf: Fax: E-post: post@nasjkomp.no Nettside: Layout: Avanti Reklamebyrå AS, Satt med 11 pkt. Garamond. 4
5 Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Mandat og mål Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK) skal ha nasjonalt ansvar for å bidra til å høyne kompetansen om AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi i det tverrsektorielle hjelpeapparatet, slik at personer med AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi får bedret sin livskvalitet og sine muligheter gjennom helhetlig tiltaksutvikling i et livsløpsperspektiv. NKs mål er: å utvikle, samle, systematisere, dokumentere og spre nasjonal og internasjonal kunnskap og kompetanse om utredning, opplæring og behandling av de tre diagnosegruppene i samarbeid med respektive brukerorganisasjoner og fagmiljøer, deriblant høyskole og universitet. å utvikle kompetanse gjennom å delta i og videreutvikle nettverk. mellom internasjonale, nasjonale, regionale og lokale fagmiljøer. å drive systematisk klinisk arbeid. å gi råd, veiledning og informasjon til fagmiljøer innen helse og sosialtjenesten, barnehager og skoler, høyere utdanning samt pedagogiskpsykologisk tjeneste, trygdeetat, arbeidsmarkedsetat mm, brukere og deres foresatte, samt til brukerorganisasjonene. Sentrale arbeidsoppgaver NK skal i tråd med årlige virksomhetsplaner: arbeide for at tiltak og tjenester til diagnosegruppene koordineres og utvikles i et livsløpsperspektiv. ha nært samarbeid med brukere og brukerorganisasjonene for å systematisere brukerkompetansen i hver diagnosegruppe. delta i klinisk virksomhet overfor NKs målgrupper gjennom avgrensete prosjekter. Videreføre "Åpen time", et lavterskel konsultasjonstilbud til pasienter fra hele Norge. NK-info (kvartalsvis informasjonstidsskrift) og NKs nettressurser er viktige tiltak for spredning av informasjon til fagpersoner, brukere og deres pårørende samt offentligheten. Utvikling og utgivelse av temahefter er en prioritert oppgave for å øke kompetansen på NK sine fagområder. Veiledning og undervisning inngår videre som en aktivitet som blir gitt kontinuerlig oppmerksomhet. 5
6 Bemanning NK arbeider tverrfaglig og har fagpersoner med høy faglig kompetanse på alle diagnosegruppene. Senterleder med spes.ped. fagbakgrunn. Forsker med spes.ped. fagbakgrunn Rådgiver med psykologisk fagbakgrunn Lege med pediater bakgrunn Informasjonsrådgiver Administrasjonskonsulentent I tillegg leier NK inn arbeidskraft til aktuelle prosjekter. Bakgrunn og rammebetingelser NK drives nå av Medisinsk divisjon på Ullevål universitetssykehus HF, og finansieres i sin helhet av Helse- og omsorgsdepartementet. Senterets mandat ble formulert i forbindelse med en samarbeidsavtale mellom staten og sykehuset i desember 2002, og utløp Som et ledd i oppfølging av St. meld. nr. 41 ( ), nr. 54 ( ), nr. 35 ( ) og Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ble Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK) etablert i 1994 som et tverrdepartementalt samarbeidsprosjekt. NK startet som et 4-årig prosjekt administrativt, økonomisk og faglig underlagt Styret for statlige spesialpedagogiske kompetansesentra. Prosjektperioden utløp , men ble forlenget med ett år. Fra ble NK permanent, bl.a. på bakgrunn av St.meld. nr. 23 ( ). Det nåværende mandatet ble undertegnet , og var en del av samarbeidsavtalen mellom Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped), Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), og Ullevål universitetssykehus HF. Fra ble NK en egen organisatorisk enhet drevet av Medisinsk divisjon ved Ullevål universitetssykehus HF på oppdrag fra Udir og SHdir. NK finansieres med øremerkede midler fra Helse- og Omsorgsdepartemenet I 2003 skiftet NK navn til Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi. NK er i dag samlokalisert med Avdeling for voksenhabilitering ved Ullevål universitetssykehus HF. Organisasjon En faglig referansegruppe gir råd i saker som angår NKs virksomhet. Referansegruppen skal uttale seg om virksomhetsplaner, budsjettforslag og årsrapporter før de oversendes myndighetene. 6
7 Faglig referansegruppe har følgende sammensetning: 1 representant fra hver av de tre brukerorganisasjonene 2 representanter fra Udir 2 representanter fra SHdir 1 representant fra Ullevål universitetssykehus HF Leder for NK har tale- og forslagsrett. Brukermedvirkning sikres ved at NK har et tett samarbeid med brukerorganisasjonene i tillegg til at de er representert i NKs faglige referansegruppe. Organisasjonskart Helse og omsorgsdepartementet ved NK drives av Medisinsk divisjon ved Faglig referansegruppe ADHD-foreningen Norsk Tourette Forening Foreningen for søvnsykdommer 7
8 Diagnosegruppene AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi er alle tilstander av nevrobiologisk karakter. Ny kunnskap om nevrobiologiske sammenhenger og om arvelighetsforhold har bidratt til en utvidet faglig forståelse og nye muligheter for medikamentell behandling. Det gjelder bl.a. AD/HD, Tourettes syndrom, tvangssyndrom (OCD), narkolepsi, og depresjon. Disse og andre tilstander med nevrobiologisk årsaksforhold blir ikke lenger betraktet som enten psykiatrisk-, nevrologisk- eller psykososialt betinget. Stor grad av arvelighet gjelder for alle gruppene. Hovedtrekk ved AD/HD kjennetegnes ved: Oppmerksomhetssvikt og/eller Hyperaktivitet Impulsivitet Forekomst: Ca 3-5 % Diagnosen AD/HD stilles når ovennevnte symptomer er av en slik karakter at det hindrer/- forstyrrer mental, kognitiv og sosial funksjon. Symptomene oppstår som regel før fylte 7 år og vedvarer i større eller mindre grad hele livet. For at en voksen skal få diagnosen, må det dokumenteres en relevant historie fra barndommen om hvordan vanskene har vist seg i tidlig alder. Den amerikanske diagnosemanualen DSM-IV TR (2000) benytter betegnelsen Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder. I følge DSM-IV kan diagnosen AD/HD også stilles på bakgrunn av oppmerksomhetssvikt uten hyperaktivitet og impulsivitet (AD/HD, hovedsaklig uoppmerksom type). I WHOs diagnosemanual ICD-10 (1996), som norske medisinske miljøer er forpliktet til å bruke, kalles tilstanden hyperkinetiske forstyrrelser. Symptombeskrivelsene er praktisk talt identiske, men for at diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse skal stilles etter ICD-10 manualen, må det foreligge samtidig kriterieoppfyllelse for alle tre symptomkategorier (oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og mangelfull impulskontroll) før 7 års alder, og diagnosekriteriene må oppfylles i mer enn en situasjon. I praksis vil dette si at færre mennesker oppfyller kriteriene for diagnosen enn når DSM- IV brukes. I nesten all forskning og litteratur brukes betegnelsen AD/HD. NK har derfor foreløpig valgt å holde fast på AD/HD. Mange med AD/HD har tilleggsvansker, blant annet lærevansker, søvnvansker og atferdsvansker. Mange barn med AD/HD får problemer med skolegang og selvtillit i forhold til kunnskaper og ferdigheter. En del strever med å forholde seg til jevnaldrende på en god måte og skape varig vennskap. 8
9 Barn med AD/HD krever stor grad av innsikt, toleranse og tålmodighet fra omgivelsene for at de skal føle seg akseptert. De fleste har behov for ekstra hjelp til å holde orden på seg selv og tingene sine, både hjemme og på skolen. Hos ungdommer med AD/HD har som oftest den motoriske uroen avtatt betraktelig. Impulsiviteten kan vedvare og gi seg utslag i en påfallende rastløshet, småuro og fikling. Faglige og sosiale vansker kan forsterkes ettersom kravene øker og støtten fra omgivelsene som regel avtar. Mange har lav arbeidskapasitet og er avhengig av tilrettelegging, hjelp og veiledning i forhold til skole og fritid. AD/HD-problematikken kan vedvare hele livet. Minst halvparten av barn/unge med AD/HD vil fortsatt fylle kriteriene for diagnosen i voksen alder. Det voksne mennesket med AD/HD har som regel rester av de problemene som preget barndom og ungdom. De aller fleste har en opplevelse av ikke å strekke til med hensyn til utdanning, arbeid eller sosial fungering. Mange strever med å organisere seg i hverdagen med avtaler, økonomi eller i forhold på arbeidsplassen. Det viser seg vanskelig for mange å følge regler og akseptere fremgangsmåter. Utålmodighet og humørsvingninger kan få andre til å føle seg usikre i deres selskap. Den voksne med AD/HD har ofte vansker med å justere egen væremåte i forhold til omgivelsene, og tilleggsvansker som trenger særskilt behandling er ganske vanlig. Mye tyder på at en betydelig andel av innsatte i fengsel har problemer med uro, manglende impulsstyring og konsentrasjonsproblemer. Dette understreker betydningen av tidlig og korrekt diagnostikk for derigjennom å sette inn gode tiltak og bedre muligheter til å forebygge kriminalitet. Hovedtrekk ved Tourettes Syndrom Ufrivillige bevegelser: motoriske tics Ufrivillige lyder: vokale tics Forekomst: ca 0,5% Det dominerende trekk ved Tourettes syndrom er ufrivillige lyder og bevegelser som kalles tics. De første symptomene er oftest tics i ansiktet, f.eks. overdreven blunking eller grimaser. Ticsene flytter seg gjerne til halsen, skuldrene, overkroppen og resten av kroppen. De vokale tics kommer vanligvis senere enn de motoriske. Symptomene starter ofte rundt 7-årsalderen, men ikke senere enn 18 år. Symptomene vedvarer i større eller mindre grad livet ut. Det er typisk at et symptom avløser et annet og øker eller minker i styrke i perioder. Symptomene kan undertrykkes kortvarig og er ofte kraftigere hjemme enn på skolen/arbeidsplassen. Symptomene kan øke både i anspente og avslappede situasjoner. Graden av tics ser ut til å øke gjennom puberteten, for så å stabilisere seg eller avta i voksen alder. 9
10 For noen kan ticsene føre til at man blir hindret i å utføre det man egentlig vil. Finger-/håndtics kan f.eks føre til problemer med å skrive, og ufrivillige lyder kan komplisere muligheten til å kommunisere med andre. I ekstreme tilfeller kan ticsene bli invalidiserende. For de aller fleste går ticsene ut over konsentrasjonsevnen fordi det brukes mye energi til å undertrykke dem. Ca. 50% av de som har Tourettes syndrom har også AD/HD. Minst 30% har tvangstanker og tvangshandllinger. Andre vansker kan være aggressivitet, angst, depresjon, selvskadende atferd og lærevansker. Mange preges av svært avvikende sosial atferd pga vokale tics, aggressivitet og forstyrrende tvangsrituell atferd. Tilstanden kan hemme livsutfoldelsen i betydelig grad. Personer med Tourettes syndrom blir ofte misforstått av omgivelsene fordi kunnskap om tilstanden er lite utbredt, og dette er en stor utfordring for om-givelsene. For å legge opplærings- og arbeidssituasjonen til rette for personer med Tourettes syndrom, kreves det faglig innsikt i hvordan Tourettes syndrom arter seg for den enkelte. Mange barn får reduserte plager når de er ferdig med puberteten. De fleste lærer seg å takle tics bedre etter hvert som de blir eldre. Det hevdes også at noen blir ticsfrie i voksen alder. Hovedtrekk ved Narkolepsi Søvnanfall - korte, og/eller uimotståelige Ekstrem søvnighet på dagtid (EDS-excessive daytime sleepiness) over tid, uten annen åpenbar grunn. Katapleksi - tap av muskelkraft i deler av eller hele kroppen, utløst av følelsesmessige stimuli f eks latter, gråt, sinne Søvnparalyse - muskellammelse ved innsovning, oppvåkning Hallusinasjoner - drømmeaktige, opplevelser som oftest voldsomme og skremmende opplevelser med både syns- og hørselsinntrykk. (Hypnagoge hallusinasjoner ved innsovning, hypnopompe hallusinasjoner ved oppvåkning) Dårlig søvnkvalitet med mange og brå oppvåkninger Det skilles mellom narkolepsi med katapleksi og narkolepsi uten katapleksi. Forekomst: ca. 0,05% Narkolepsi er en nevrologisk betinget søvnsykdom som karakteriseres ved redusert evne til å opprettholde våkenhet fordi fragmenter av REM-søvnen ( drømmesøvnen ) invaderer og avbryter den våkne tilstanden. Nyere forskning har vist at narkolepsi mest sannsynlig forårsakes av sviktende produksjon av signalstoffet hypokretin (orexin), et nevropeptid som produseres i hypothalamus. Utvikling av narkolepsi ser ut til å stå i sammenheng med tap av nerveceller som produserer hypokretin i hjernen. Årsaken til den sviktende produksjonen av hypokretin er ukjent. Mulige forklaringer knyttes til genetiske faktorer, autoimmunitet og/eller dysfunksjon/- skade i hjernen. 10
11 Narkolepsi debuterer vanligvis i puberteten og begynnelsen av tyveårene. Det er imidlertid personer som er blitt diagnostisert allerede i førskolealder eller så sent som etter fylte femti. Vanligvis får man ett symptom av gangen, men når narkolepsi oppstår i moden alder, kan man få alle symptomene samtidig. Kort oppmerksomhetsspenn og manglende evne til å konsentrere seg kan være av de første symptomene ved narkolepsi. Ubehandlet narkolepsi er invalidiserende for de fleste. Ved lettere form for narkolepsi føler man seg våken mesteparten av dagen og har korte og få uimotståelige søvnanfall. Det mest typiske er å føle seg trett mesteparten av tiden med flere søvnanfall av 5-10 minutters varighet, hos enkelte opptil en times varighet. Mange mennesker med narkolepsi opplever å ha plagsomme tilleggsvansker som f.eks. automatiske handlinger der man ikke husker eller er bevisst på hva man gjør. Automatisert atferd, som f.eks. å vaske opp, kan utføres midt mellom våken og sovende tilstand med det resultat at man uten å vite det, plasserer de rene koppene f.eks. i kjøleskapet. Det er ikke uvanlig for mennesker med narkolepsi å ha depresjoner som en reaksjon på de begrensninger det ligger i å ha narkolepsi. Kraftløshet i armer og ben og generell svakhet kan forekomme. Et barn kan virke totalt uinteressert i fysiske aktiviteter, men faktisk kan det forholde seg slik at barnet er for søvnig til å holde tritt med jevnaldrende i fysisk utfoldelse. Symptomer som også forbindes med narkolepsi, men som ikke er spesifikke for tilstanden, er tåkesyn, dobbeltsyn, hodepine, svimmelhet, øresus, periodiske ryggsmerter, forbigående hukommelsestap og overvekt. Narkolepsi hemmer ofte mulighetene for et sosialt liv. Mange gjør ikke forsøk på å ha et sosialt samvær fordi de har lite overskudd. Selv de som har tilstanden i lett grad og har oppnådd effektiv behandling, kan isolere seg. Dette kan være et utslag av lett depresjon eller redsel for å komme til skade eller bli ydmyket. I yrkeslivet er søvnighet det vanskeligste problemet. Forholdene må legges til rette for at personer med narkolepsi skal kunne gjennomføre skolegang og arbeid i forhold til individuelle muligheter. 11
12 Hvor kan man få informasjon og støtte? Brukernes interesseorganisasjoner ADHD-foreningen Tlf.: Fax: E-post: Nettsted: Adresse: ADHD-foreningen Arnstein Arnebergsvei 30, 1366 LYSAKER Norsk Tourette Forening (NTF) Tlf.: Fax: E-post: Nettsted: Adresse: Norsk Tourette Forening Postboks 4568 Nydalen, Sandakerveien 99, 0404 OSLO Foreningen for Søvnsykdommer (FfS) Tlf: Fax: E-post: Nettsted: Adresse: Foreningen for Søvnsykdommer Postboks 4568 Nydalen, Sandakerveien 99, 0404 Oslo Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Tlf.: Nettsted: Adresse: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Sandakervn. 99, Postboks 4568 Torshov, 0404 OSLO 12
13 Instanser med ansvar for diagnosegruppene En kan selv ta kontakt med lokale instanser: Helsestasjon gir tjenester for førskolebarn. Skolehelsetjenesten er ansvarlig for helsetilstand og medisinske forhold for elever i grunnskole og videregående opplæring. Kommunal helsetjeneste og allmennpraktiserende leger skal behandle og veilede personer i alle aldre. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal være sakkynding i forbindelse med enkeltveddtak om spesialundervisning og gi råd og veiledning i forhold til barn, unge og voksne som har behov for hjelp i forbindelse med opplæring. Oppfølgingstjenesten (OT) er et fylkeskommunalt tiltak for ungdom uten skoleplass eller jobb. Trygdekontor Barnevern Lokalt arbeidskontor gir yrkesveiledning og hjelp til yrkesmessig attføring. Lokale instanser kan ved behov henvise til spesialisttjenesten: Spesialister i pediatri (barneleger) Spesialister i nevrologi Habiliteringstjenesten for barn/ungdom eller for voksne Nevrofysiologiske laboratorier ved sykehus Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) Voksenpsykiatriske poliklinikker (DPS) Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra for sammensatte lærevansker Arbeidsrådgivingskontorene (ARK) For at den enkelte bruker skal betjenes best mulig av hjelpeapparatet, kreves det samarbeid mellom medisinske og pedagogisk/psykologiske miljøer, og mellom sentrale og lokale instanser. Klageinstans for skolesaker er Fylkesmannen v/opplæringsavdelingen Klageinstans for manglende eller mangelfulle helsetjenester er Fylkesmannen v/helseavdelingen Klageinstans for manglende eller mangelfulle sosiale tjenester er Fylkesmannen. For saksgang i klagesaker vises til Forvaltningsloven. 13
14 Regionale- og nasjonale hjelpeinstanser NK for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Ullevål universitetssykehus HF, bygg P 0407 OSLO Telefon: Fax: E-post: post@nasjkomp.no Statlig spesialpedagogisk støttesystem Nyttige nettressurser NK for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi: Ullevål universitetssykehus HF: Læringstmiljøet på Skolenettet: Fylkesmennene i alle fylker: Rikstrygdeverket og trygdekontorene: Arbeidskontorene og arbeidsrådgivningskontorene: Informasjon fra regjeringen og departementene: Sosial- og helsedirektoratet: Utdanningsdirektoratet: Statlig spesialpedagogisk støttesystem: 14
15
16
AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi
Regionale- og nasjonale hjelpeinstanser NK for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Ullevål universitetssykehus HF, bygg P 0407 OSLO Telefon: 23 01 60 30 Fax: 23 01 60 31 E-post: post@nasjkomp.no http://www.nasjkomp.no
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerAD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL
AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerAD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK
AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerGlemmer vi læringen i inkluderingen?
Glemmer vi læringen i inkluderingen? Betraktninger fra et brukerperspektiv Statpedkonferansen 2019 Terje Holsen Landsstyret i Norsk Tourette Forening Nasjonalt brukerråd Statped Mandat: Det overordnede
DetaljerTRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene
TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Lena Haugen 10.Januar 2008 Diagnosegruppene Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Medfødt tilstand med flere stive ledd, lammelser og nedsatt muskelstyrke
DetaljerSamarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER
Samarbeidsavtale for NMK-samarbeidet -en del av : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å sikre et bærekraftig, likeverdig og effektivt landsdekkende
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for PPT. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for PPT Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerVeileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne
Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...
DetaljerHabilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?
Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering
Detaljer3274 Larvik Tomtveien 7. E-post: Tlf:
Innspill til NOU Autisme og Tourettesutvalget, Vestfold Fylkeslag ble etablert i 2015 som fylkeslag i den landsdekkende interesseorganisasjonen. Vi har pr. dd. medlemmer fra hele Vestfold fylke, i alle
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerOktoberseminar 2011 Solstrand
Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerSKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?
Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerPPTs rolle i skolen. KUO plan
PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerHVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE
Bokmål Voksen TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset
DetaljerStudieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom
Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
DetaljerHVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?
TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerINFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA
INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket
DetaljerMEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE
MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (RFM) Helse Sør-Øst ligger ved Oslo universitetssykehus HF, Kvinneog barneklinikken, i Barneavdeling for
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerSvnsykdommer www.svnforeningen.no
Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre
DetaljerNevromuskulært kompetansesenter
Nevromuskulært kompetansesenter Et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne arvelige nevromuskulære sykdommer Irene Lund Senterleder Disposisjon Litt historikk NMKs organisering Hva kan NMK tilby i dag?
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerKjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt
SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerStatsråd Sylvia Brustads besøk ved Nordlandssykehuset, 05.06.2007 v/ klinikksjef Bjørn Reigstad
Ungdom innen psykisk helsevern for barn og unge (BUP): hva fører til henvisning og hvilke konsekvenser får dette for behandlingspraksis og samfunnsmessige prioriteringer? Statsråd Sylvia Brustads besøk
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
Detaljer2 Fosterhjemskontakt 6/14
2 Fosterhjemskontakt 6/14 Touret Diagnose tes syndrom Barn i fosterhjem har også Tourettes syndrom. Derfor er det viktig at fosterforeldre vet noe om denne diagnosen. Av Liv Irene Nøstvik, sykepleier og
DetaljerDokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen
Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis
DetaljerAsperger syndrom fremtid som diagnose?
Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerPakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk
Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk Fremleggelse på Fastlegeseminaret 23. november 2018 Hans Ole Korsgaard ph.d. avdelingsoverlege Nic Waals Institutt Innføring av pakkeforløp Endring av henvisningsrutiner?
DetaljerTvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders
Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerBrukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016
Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerADHD og studier NTNU 25.3.2009. Knut Hallvard Bronder, Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, ToureCes Syndrom og Narkolepsi
ADHD og studier NTNU 25.3.2009 Knut Hallvard Bronder, Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, ToureCes Syndrom og Narkolepsi Du har for høy IQ til å ha ADHD 64 ADHD og53 uten =Lavere livskvalitet, dårligere
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for fastlege. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for fastlege Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerUTKAST TIL VIRKSOMHETSPLAN 2012
UTKAST TIL VIRKSOMHETSPLAN 2012 KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITETSFORBEDRENDE TILTAK: MÅLGRUPPE TILTAK DELTAGERE MÅL NARKOLEPSI HFene i regionen og brukerforeningen ADHD Lage en regional oversikt over hvilke
DetaljerHva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl
Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2012
Regionalt fagmiljø for autisme,adhd, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst VIRKSOMHETSPLAN 2012 KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITETSFORBEDRENDE TILTAK MÅLGRUPPE TILTAK DELTAGERE MÅL NARKOLEPSI HFene
DetaljerStudenter med ADHD ved NTNU Hjelp til selvhjelp
Studenter med ADHD ved NTNU Hjelp til selvhjelp Et samarbeidsprosjekt mellom: NTNUs veiledningstjeneste STATPED v/ (TKS) Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK) -framlegg
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerPedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13
Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova
DetaljerSØKNAD INDIVIDUELL PLAN
SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2014
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerPilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn
Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Diagnoser til nytte eller ulempe? M Stig Heskestad
Diagnoser til nytte eller ulempe? M44 01.02.2018 Stig Heskestad Semantikk diagnosis = dia-gnosis = gjennom kunnskap Diagnoseteori For å skape orden og oversikt For å sette navn på og dermed kontroll over
DetaljerExtrastiftelsen Sluttrapport
1 Extrastiftelsen Sluttrapport Område: Forebygging Prosjektnr.: QS7AKZ Prosjektnavn: Parterapi for foreldre med barn med adhd Søkerorganisasjon: ADHD Norge Dato: 11.01.2012 2 Forord ADHD Norge satte seg
DetaljerEgensøknad om behandling på Dagavdelingen
Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,
Detaljerfor ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care
for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerMANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)
MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD) September 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) ble godkjent av Helse-
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
Detaljervariasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no
Store variasjoner Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MUENKE SYNDROM Muenke syndrom er en medfødt arvelig tilstand som karakteriseres ved at noen av
DetaljerHvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?
Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerSøvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerRegionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Handlingsplan 2017/2018
fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Handlingsplan 2017/2018 Overordnet mål: å heve kvaliteten på tjenestene til barn/unge/voksne med autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi.
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerPsykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)
Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
DetaljerHVOR KAN JEG FÅ HJELP???
HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerMastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no
Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et
Detaljer