Utdanningsvitenskap - masterprogram

Transkript

1 Utdanningsvitenskap - masterprogram Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid: Heltid Varighet: 4 semestre Grunnstudium: Ja Læringsutbytte Mål og læringsutbytte for studiet I dagens samfunn er det en forventning og ofte et krav om utdanning på masternivå, også innen skoleverket. Masterstudiet i utdanningsvitenskap er en profesjonsrettet mastergrad og gir grunnskolelærerstudenter, førskolelærere, sosionomer og andre solid teoretisk og didaktisk kompetanse som grunnlag for en yrkeskarriere i tilknytning til barn og unge i skolen. Masterstudiet er også en videreutdanning for lærere i skolen som ønsker å lære mer om eller fordype seg i de prosessene som bidrar til god undervisning og effektiv læring. Fullført masterstudium vil kvalifisere for å søke om opptak for PhD programmet i utdanningsvitenskap ved UiS. Etter fullført studium skal studenten kunne: Kunnskap: Ha inngående kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen Beherske relevant vitenskapsteori og metode Ha teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger Ha kunnskap om og kunne vurdere fagfeltets kunnskapsgrunnlag Analysere problemstillinger om læring og undervisning med utgangspunkt i historie, tradisjoner, egenart for de relevante fagene og disse fagene sin plass i samfunnet. Ferdigheter: Bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt Gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet Håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte Gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt side 1

2 M-UTDVIT - Utdanningsvitenskap - masterprogram Gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt selvstendig under veiledning Generell kompetanse: Bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt Vurdere behov for ny kunnskap innen sitt fagfelt Formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte Anvende kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet I tillegg vil det komme profilspesifikke læringsutbytter under den enkelte profilbeskrivelse. Opptakskrav Profil matematikkdidaktikk Godkjent allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning som inkluderer minst 60 studiepoeng i matematikk, eller fullført de tre første årene av en fireårig grunnskolelærerutdanning, der minst 60 studiepoeng i matematikk inngår. Bachelorutdanning som inkluderer minst 60 studiepoeng matematikk og bestått praktiskpedagogisk utdanning (PPU) kvalifiserer også for opptak. Det er satt en nedre karaktergrense for opptak på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). Instituttleder kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Det kreves i tillegg gjennomsnittskarakter på C eller bedre i matematikk. Profil spesialpedagotikk Ett av følgende: Godkjent allmennlærer-/grunnskole.lærerutdanning eller fullført de tre første årene av en fireårig grunnskolelærerutdanning*. Treårig førskole-/barnehagelærerutdanning, ettårig praktisk-pedagogisk utdanning og to års høyere utdanning, treårig faglærerutdanning, treårig utdanning i barnevern, sosialt arbeid (sosionom), vernepleie. Annen relevant treårig høyere utdanning kan også vurderes. Det er satt en nedre karaktergrense for opptak på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). Instituttleder kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Det gjørs oppmerksom på at enkelte valgemner kan ha egne faglige forkunnskapskrav som fremkommer i emnebeskrivelsen. *For studenter som tar første året av masteren som sitt fjerde år av grunnskolelærerutdanningen vil det være krav til 30 sp skolefag. Kontakt Hege Barker angående dette. Profil norskdidaktikk Godkjent grunnskolelærer-/allmennlærerutdanning som inkluderer minst 60 studiepoeng i norsk, eller fullført de tre første årene av en fireårig grunnskolelærerutdanning, der minst 60 side 2

3 studiepoeng i norsk inngår. Bachelorutdanning som inkluderer minst 60 studiepoeng norsk og bestått praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kvalifiserer også for opptak. Det er satt en nedre karaktergrense for opptak på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2,E=1). Instituttleder kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Det kreves i tillegg en gjennomsnittskarakter på C eller bedre i norsk. Profil idrett/kroppsøving Godkjent allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning som inkluderer minst 60 studiepoeng i idrett/kroppsøving, eller fullført de tre første årene av en fireårig grunnskolelærer- /allmennlærerutdanning, der minst 60 studiepoeng i idrett/kroppsøving inngår. Bachelorutdanning som inkluderer minst 80 studiepoeng idrett/kroppsøving kvalifiserer også for opptak. Bachelorutdanning i idrett/kroppsøving, faglærerutdanning i kroppsøving. Det er satt en nedre karaktergrense for opptak på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2,E=1). Instituttleder kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Det kreves i tillegg en gjennomsnittskarakter på C eller bedre i idrett/kroppsøving. Søknadsfrist: 1. mars Kontaktinformasjon: Faglige spørsmål hege.n.barker@uis.no Opptak tone.knudsen@uis.no Fagplan Mastergradsutdanning i utdanningsvitenskap ved UiS er et to-årig utdanningsprogram som kan inngå i en femårig grunnskolelærerutdanning. Studiet skal bidra til å styrke faglig, fagdidaktisk, pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse. Studenter kan velge mellom fem profiler som vektlegger fagdidaktikk innen norsk, matematikk, idrett/kroppsøving, pedagogikk og spesialpedagogikk. Masterprogrammet vil gi en grundig innføring i metodologi og forskningsmetoder som anvendes innen utdanningsvitenskap. Gjennom studiet vil studentene tilegne seg kompetanse til å bruke forskning i egen praksis. Idrett/kroppsøving I denne fordypningen vil studentene få belyst ulike sider av hvordan en best kan lære andre å være fysisk aktive, og kunne reflektere over egen undervisning i idrett/kroppsøving. Betydningen av å skape gode læringsvilkår og legge grunnlag for varig bevegelsesglede i skolen vil stå sentralt. Studentene vil også få inngående kunnskap omkring idrettsvitenskaplige problemstillinger og metoder. Matematikkdidaktikk I denne fordypningen vil studentene videreutvikle sine kunnskaper i matematikk både som side 3

4 M-UTDVIT - Utdanningsvitenskap - masterprogram vitenskapsfag og som undervisningsfag. Ved å få innblikk i nyere forskning vil de få kunnskap om et bredt spekter av teorier om hvordan barn lærer matematikk og hvordan læring kan skje på ulike måter. Norskdidaktikk Studentene vil gjennom faglig og forskningsmessig fordypning tilegne seg innsikt i teoretiske og praktiske problemstillinger i fagområdets fordypningsområder. Hva slags tekster preger hverdagen til barn og unge i dag? Hvilke valg kan en lærer gjøre når han/hun velger tekster til bruk i klasserommet, og hvilke valg kan en lærer ikke gjøre? Dette er alle problemstillinger som vil bli belyst i denne profilen. Pedagogikk Skolen og virksomheten i skolen utformes i spenningsfeltet mellom sterke tradisjoner og samtidens politiske, verdimessige og faglige endringsprosesser. Dette tematiseres i de ulike emnene som inngår i masterprofilen i pedagogikk. Sentrale spørsmål som søkes belyst er: Hvordan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i en skole i endring? Hvordan legge til rette for læringsprosesser, slik at alle elever får utbytte av undervisningen/opplæringen? Hvordan utforske og bidra til utformingen av virksomheten i skolen? Spesialpedagogikk Mange barn har behov for tilrettelagt eller særskilt opplæring i skole og barnehage. Gjennom fordypning i spesialpedagogikk vil studentene få mulighet til å spesialisere seg innenfor ulike områder som inkluderende pedagogikk, lese- og skrivevansker, og sosiale og emosjonelle vansker. Studentene skal gjennom faglig og forskningsmessig fordypning tilegne seg innsikt i teoretiske og praktiske problemstillinger innen fagområdet. Navn på studiet Master i utdanningsvitenskap med profiler i: Idrett/kroppsøving Matematikkdidaktikk Norskdidaktikk Pedagogikk Spesialpedagogikk Studiepoeng Studiet innbefatter 120 studiepoeng og normert studietid er to år heltid/ fire år deltid. Målgruppe Studenter med tre-årig lærerutdanning side 4

5 Førskolelærere (profil i spes. ped) Lærere i grunnskolen med ønske om fordypning/påbygning Faglærere Studenter med bachelorgrad i idrett ( profil i idrett/kroppsøving) Studenter med treårig utdanning i barnevern, sosialt arbeid (sosionom), vernepleie (profilen spesialpedagogikk). Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil være norsk. Det forutsettes imidlertid at studentene mestrer å lese pensumtekster på nordiske språk og engelsk. Oppbygging av studiet Masterstudiet er bygget opp av fellesemner og profilspesifikke emner. Første studieår består av fire emner som hvert er på 15 studiepoeng (2 x 15 sp tas hvert semester). Studentene har et emne (Utdanning og samfunn) hvor fem studiepoeng er felles for alle studentene ved studiet. De øvrige 10 studiepoengene er profilspesifikke. De øvrige tre emnene som tas det første året vil være profilspesifikke. Andre studieår består av følgende obligatoriske emner som er felles for alle studentene: Vitenskapsteori og metode (15 sp) (10 sp er felles for alle studentene og 5 sp er profilspesifikke)). Forum (arbeid med prosjektbeskrivelse 5 sp)* Masteroppgaven (40 sp) *Siktemålet med Forum er at studenten skal utarbeide en prosjektbeskrivelse av eget mastergradsprosjekt. I prosjektbeskrivelsen redegjøres det for problemformulering, teoretisk og begrepsmessig presisering og forskningsmetodisk tilnærming Det er en forutsetning at emnene Vitenskapsteori og metode og Forum er gjennomført før arbeidet med masteroppgaven starter. GLU-studenter som ønsker profil i pedagogikk eller spesialpedagogikk: For studenter med overgang etter tre år i GLU- utdanning som tar spesialpedagogikk eller pedagogikk vil det være enkelte restriksjoner for å kunne motta GLU- vitnemål samtidig som de mottar mastergrad vitnemål. Disse studentene kan kun ta 30 studiepoeng skolerelevante fag og vil derfor måtte ta 30 studiepoeng innen norskdidaktikk, matematikkdidaktikk eller side 5

6 M-UTDVIT - Utdanningsvitenskap - masterprogram idrett/kroppsøving. Det legges også opp til at studenter i grunnskolemasteren skal kunne velge de to emnene i EMMIR (European Master i Migration and International Relations) som det undervises i på UiS (Emigration and Immigration: A Northern European Perspective og Theorizing Migration and Multiculturalism). Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) Arbeidskravene vil variere og kravene for de ulike emnene er beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene. Vilkår for å gå videre i studiet Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for eventuelle progresjonskrav. Vurderingsformer Vurderingsformene i studiet skal stå i samsvar med de kravene som kommer frem i læringsutbyttet. Det vises til den enkelte emnebeskrivelse for detaljert informasjon om vurdering i de ulike emnene. Praksis For studenter med overgang etter tre år i GLU- utdanning vil det bli lagt opp til fireukers praksis. Det legges opp til at studenter utenfor grunnskolelærerløpet også skal ha feltarbeid eller annen form for praksis. Selvstendig arbeid Emnebeskrivelsene vil ha detaljerte beskrivelser om selvstendig arbeid som inngår som deler av de ulike profilene og emnene. Her vil kun masteroppgaven bli beskrevet. Masteroppgaven vil ha et omfang på 40 studiepoeng og er et individuelt, selvstendig vitenskapelig arbeid med relevans for sin valgte fagprofil. Arbeidet skal være av teoretisk og/ eller empirisk art og skal være forankret i relevant forskning, teori og metoder. Omfanget vil normalt være på mellom sider (vedlegg unntatt). Linjeavstand 1.5, 12 punkt skrift. side 6

7 Det gis inntil 15 timers veiledning. Sensur av masteroppgaven baseres på studentens skriftlige oppgave og det muntlige forsvaret av denne (vanligvis 30 minutter). Det gis en bokstavkarakter (A-F). Det muntlige forsvaret kan justere en karakter begge veier. For å få gå opp til muntlig eksamen må den skriftlige masteroppgaven være bestått (bedømt til minimum karakteren E). Det er lagt ekstern sensur til vurderingen av masteroppgaven og det muntlige forsvaret av denne. Innpasning/overgangsordninger Studenter som tidligere har tatt første året av mastergraden i spesialpedagogikk som en del av allmennlærerutdanningen kan søke om å starte på andre året av mastergraden i utdanningsvitenskap med profil i spesialpedagogikk. Ansvarlig fakultet og institutt Det ansvarlige fakultet vil være Humanistisk fakultet og institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk (IGIS) vil ha det faglige og administrative ansvaret for mastergraden. I tillegg vil Institutt for kultur- og språkvitenskap (norskdidaktikk), Senter for atferdsforskning og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) (spesialpedagogikk og pedagogikk) være involvert. I idrett/kroppsøving vil som tidligere nevnt to eksterne samarbeidsinstitusjoner være involvert. Det gjelder fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (institutt for lærerutdanning) ved Høgskolen i Telemark og fakultet for helse og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (institutt for folkehelse, idrett og ernæring). Emnekombinasjon/studieplan Master i utdanningsvitenskap (Oppstart Høst 2013) År 1 År 2 Kode Emne SP Obligatoriske fellesemner - master i utdanningsvitenskap MUT100 Vitenskapsteori og forskningsmetode 15 MUT101 Forum 5 MUTMAS Masteroppgave 40 Valg av fagprofil (velges via søknad om opptak) Fagprofil idrett Veivalg - gruppe A og Gruppe B Idrett - gruppe A (studenter med GLU/PPU) Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 7

8 M-UTDVIT - Utdanningsvitenskap - masterprogram År 1 År 2 Kode Emne SP Idrett - obligatoriske emner gruppe A MUT500 Utdanning og samfunn- kroppsøvingsfaget 15 MUT501 Fysisk aktivitet og helse blant barn og unge 15 Idrett - valgemner gruppe A MUT502 Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i 15 Kroppsøvingsfaget Idrett - gruppe B (studenter med BA idrett) Idrett - obligatoriske emner gruppe B PPU101 Examen paedagogicum 10 PPU102 Forsknings- og utviklingsarbeid 10 MUT501 Fysisk aktivitet og helse blant barn og unge 15 PPU103 Læring og pedagogisk virksomhet 10 Idrett - valgemner gruppe B MUT502 Aktivitetsanalyser og fagdidaktiske vurderinger i 15 Kroppsøvingsfaget Fagprofil matematikkdidaktikk Matematikkdidaktikk - obligatoriske emner MUT300 Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk 15 MUT301 Matematiske metoder 15 MUT302 Matematikkens historie for lærere 15 MUT303 Undervisningskvalitet i matematikk 15 Fagprofil spesialpedagogikk Spesialpedagogikk - 1. semester MUT200 Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - 15 innovasjonsarbeid i barnehage og skole MUT201 Mangfold og deltakelse i barnehage og skole 15 MUT202 Emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge i barnehage og skole 15 MUT203 Barn med språklige utfordringer 15 Spesialpedagogikk - 2. semester MUT204 Å studere praksis, forståelse og handling i møte med mangfold 15 MUT205 Utagerende og sosiale vansker i barnehage og skole 15 MUT206 Introduksjon til temaområdet lese- og skrivevansker 15 MUT207 Lese- og skrivevansker 15 Fagprofil norskdidaktikk Norskdidaktikk - obligatoriske emner Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 8

9 År 1 År 2 Kode Emne SP MUT400 Utdanning og samfunn - norskfaget i utvikling 15 MUT401 Ny skriftkultur: Endring av lesepraksiser og læringsformer 15 MUT402 Litteratur i det flerkulturelle samfunnet 15 MUT403 Saktekster 15 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Emneevaluering Kvalitetssikring og studentevaluering Programmene og emnene vil bli evaluert i tråd med fakultetets retningslinjer for emne og programevalueringer. Per i dag brukes tidligevaluering og sluttevaluering. Alle emnene skal sluttevalueres minst hvert tredje år. Det gjennomføres årlig program- og emnerevisjon som følger de retningslinjer gitt av universitetet. Masterstudiet administreres av en egen studiekoordinator, som spiller en viktig rolle i en daglig kvalitetssikring av studiet. Det er tett kontakt mellom studenter, studiekoordinator og faglærere. Det vil bli opprettet et programutvalg (PU) for studiet, noe instituttet har erfaring med for flere andre studier. Et slikt organ muliggjør dialog mellom representanter for alle partene i studiet (faglig ansatte, administrativt ansatte og studenter) og er et viktig kvalitetssikringselement. Utenlandsopphold Internasjonalisering er et satsningsområde ved UIS. Universitetet har samarbeid med høgskoler og universiteter i mange land. For fakultetet er det et mål å kunne tilby studentene opphold av ulik varighet ved utenlandske institusjoner. For denne mastergraden jobbes det med å kunne tilby en rekke spennende utvekslingsmuligheter. Fagmiljøet som er involvert i utviklingen av den nye mastergraden har faglig samarbeid med blant annet University of Alberta, San Diego State University, University of Michigan, Universidade do Algrave og Instituto Politecnico de Lisboa. Ved flere av disse institusjonene har fakultetet avtaler for bachelorstudenter og flere studenter har vært på utveksling. Det vil være naturlig å utvide avtalene til også å gjelde for masterstudenter. I tillegg jobbes det fra fakultets side med helt nye avtaler som også vil være aktuelle for masterprogrammet, blant annet med University of York. Det legges opp til at studentene kan ha et utenlandsopphold i 2. og 4. semester. Instituttet har tidligere hatt god erfaring ved at studenter har utvekslet i semester fire og på den måten kombinert utenlandsopphold, innhenting av data og skriving av masteroppgaven. side 9