Fylkesstatistikk Hedmark 2014

Transkript

1 Fylkesstatistikk Hedmark 2014

2

3 Forord «Fylkesstatistikk Hedmark 2014» er en oppdatert versjon av «Fylkesstatistikk Hedmark 2013» som første gang ble publisert i Hensikten med publikasjonen er å gi en samlet fremstilling av fakta og tallgrunnlag innenfor ulike samfunnsområder. Som i tidligere utgave er det gjort et utvalg av noen temaområder der det presenteres tabeller, figurer, kart og tekstbeskrivelser. Utvalget av statistikker innenfor hvert av temaområdene er gjort etter innspill fra fylkesadministrasjonen, kommuner, og andre samarbeidsaktører, blant annet NAV Hedmark og Statens vegvesen. Temaområdene er demografi, samferdsel og pendling, næringsliv og arbeidsplassutvikling, arbeidsliv, utdanning, kultur, befolkningens helse, levekår og levevaner, tannhelse, samt klima og miljø. I denne versjonen («Fylkesstatistikk Hedmark 2014») er det lagt til et kort kapittel som oppsummerer «Fakta om Hedmark» og et nytt kapittel som beskriver arbeidslivet i Hedmark. Selv om statistikker presenteres innenfor atskilte temaområder er det viktig å understreke at man bør se flere av temaene inn en større og helhetlig sammenheng når man vil analysere utviklingen i fylket og kommunene. I «Fylkesstatistikk Hedmark 2014» gis det fakta på fylkes - og kommunenivå sammenlignet med nasjonale tall. Under noen av statistikkområdene presenteres også oversikter fordelt på delregioner. Det benyttes en inndeling i fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark. Disse er: Fjellregionen (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset) Sør-Østerdalregionen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange) Glåmdalregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes). «Fylkesstatistikk Hedmark 2014» er utarbeidet i et interaktiv pdf format. Det er henvisninger til enkelte kilder inne i dokumentet. Det vises for øvrig til Hedmark fylkeskommunes nettside om statistikk og fakta: Hedmark

4 4 Hedmark 2014

5 Innholdsfortegnelse 1. Fakta om Hedmark Areal Kulturminner Befolkningstetthet Demografi Befolkningsutvikling Innvandring Kjønn og levealder Samferdsel og pendling Samferdsel Skoleskyss Pendling Trafikkulykker Næringsliv og arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling Næringsstruktur Nyetableringer Antall bedrifter Arbeidsliv Arbeidsledighet Sykefravær Utdanning Utdanningsnivå Barnehager Elever i grunnskolen og grunnskolepoeng Elever, lærlinger og gjennomstrømming i videregående utdanning Kultur Norsk kulturbarometer Kulturindeksen Aktiviteter i bibliotekene Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotekene Museer Kulturkortet for ungdom Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) Idrett Tilskudd til kulturinstitusjoner Befolkningens helse, levekår og levevaner Befolkningens helse, levekår og levevaner Helsetilstand Levekår Inntekt Levevaner Tannhelse Tannhelseutvikling Tannhelsetilsyn Klima og miljø Temperatur og nedbør Klimagassutslipp Avfall Hedmark

6 1. Fakta om Hedmark 1.1 Areal Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på km2. Nesten 60 prosent av arealet består av skog. Vannarealet utgjør 4,6 prosent av fylkets areal. De største innsjøene er Mjøsa (215 km2) og Femunden (180 km2). Av alle fylkene på østlandet er det bare Vestfold som har en lavere andel vannareal. Av det totale arealet i Hedmark ligger 16,3 % under 300 moh., 29,3 % ligger mellom 300 og 600 moh., 34,3 % mellom 600 og 900 moh. og 20,1 % av arealet ligger over 900 moh. Hedmark har fem nasjonalparker: Rondane (også i Oppland), Femundsmarka (også i Sør-Trøndelag), Forollhogna (også i Sør-Trøndelag), Dovrefjell Sunndalsfjella (også i Oppland og Sør-Trøndelag) og Gutulia (er i sin helhet innenfor fylkets grenser). 10 % av Hedmarks areal er vernet etter naturvernloven (tilsvarende for hele landet er 15 %). Naturvernområde Verneform D-dyrelivsfredning LVO-landskapsvernområde NM-naturminne NP-nasjonalpark NR-naturreservat Figur 1 Naturvernområder i Hedmark 6 1. Fakta om Hedmark Hedmark 2014

7 1.2 Kulturminner Antallet kulturminner er resultatet etter søk innenfor Hedmark fylkes grenser i Askeladden den nasjonale databasen for kulturminner. Det er bare søkt etter automatisk fredede kulturminner, dvs. kulturminner som er eldre enn år 1537, det året reformasjonen ble innført. På dette årstallet setter kulturminneloven grensen mellom fredete og bevaringsverdige arkeologiske kulturminner. Kulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som dels beskriver de viktigste funnkategorier som «Gravminner», «Boplasspor», «Bergkunst» og «Kirke». Dette er viktige og godt innarbeidete arkeologiske kategorier/analyseverktøy. Utmarkskulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som knytter dem til funksjoner som «Jernframstilling», «Kull», «Tjære», «Fangst» o.l. Disse kategoriene er også viktige identitetsmarkører for fylket. Ellers er det noen samlekategorier der kulturminnenes felles funksjon er avgjørende for at de er gruppert sammen, som f.eks. «Berguttak», «Veg», «Forsvar» o.l. Kategorien «Samiske kulturminner» er en etnisk samlekategori, der den automatiske fredningen gjelder fra kulturminner som er eldre enn 100 år. Bergkunst Berguttaspospor Fangst Bosetnings- Dyrknings- Forsvar Gravminner Jernfremstilling Kirke Kull Samisk Tjære Tro og tradisjon Veg Annet Totalt Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Totalt Tabell 1 Kulturminner fordelt hovedgrupper i kommuner i Hedmark 1. Fakta om Hedmark Hedmark

8 1.3 Befolkningstetthet Befolkningstettheten i Hedmark er relativt lav. I 2014 bodde det 7 personer pr km2 i fylket. Det er stor variasjon i befolkningstettheten i de 22 kommunene i fylket. Hamar kommune har størst befolkningstetthet med 84,1 innbyggere pr km2. Rendalen og Engerdal har lavest innbyggertetthet (0,6 pr km2). 1,9 Innb/km² 2,9 Innb/km² 1,5 Innb/km² 1,3 Innb/km² 2,6 Innb/km² 0,6 Innb/km² 0,6 Innb/km² 1,2 Innb/km² 2,2 Innb/km² 3,3 Innb/km² 26,1 Innb/km² 84,1 Innb/km² 16,7 Innb/km² 20,4 Innb/km² 5,4 Innb/km² 27,2 Innb/km² 7,2 Innb/km² 10,1 Innb/km² 5,9 Innb/km² Innbyggere per km² 0,6-3,3 3,4-10,1 10,2-27,2 27,3-84,1 15,2 Innb/km² 17,2 Innb/km² 9,8 Innb/km² Figur 2 Befolkningstetthet i kommuner i Hedmark Fakta om Hedmark Hedmark 2014

9 2. Demografi 2.1 Befolkningsutvikling I landet som helhet og i alle fylker har det vært befolkningsvekst de siste årene. I Hedmark har det vært en relativ beskjeden befolkningsutvikling sammenlignet med landet forøvrig. I tabellen under kan man se utviklingen i kommunene i Hedmark i perioden 2000 frem til Det er stor variasjon mellom kommunene. Enkelte kommuner har hatt en sterk prosentvis befolkningsøkning, det gjelder blant annet Elverum, Hamar og Stange kommuner. I samme periode har det vært tilsvarende stor befolkningsnedgang i andre kommuner. Størst nedgang er det i Rendalen, Engerdal, Stor-Elvdal og Folldal. Tabell 2 Befolkningsutvikling kommuner, fylket og landet Kilde: SSB Endring i % Kongsvinger ,7 Hamar ,2 Ringsaker ,8 Løten ,0 Stange ,1 Nord-Odal ,6 Sør-Odal ,8 Eidskog ,4 Grue ,1 Åsnes ,0 Våler ,9 Elverum ,9 Trysil ,3 Åmot ,7 Stor-Elvdal ,4 Rendalen ,6 Engerdal ,9 Tolga ,5 Tynset ,4 Alvdal ,6 Folldal ,1 Os ,3 Hedmark ,9 Landet ,1 2. Demografi Hedmark

10 I figur 3 ser man indeksert befolkningsutvikling i de fire bo- og arbeidsmarkedsregionene i Hedmark, i fylket som helhet, og for landet. Man ser her den prosentvise endringen med utgangspunkt i år 2000 og frem til I 2014 hadde Hamar-regionen 8 prosent flere innbyggere enn i sammenligningsåret (2000). Sør-Østerdal regionen har også hatt en positiv befolkningsutvikling i denne perioden. Glåmdalsregionen har hatt en liten nedgang. Fjellregionen har hatt størst befolkningsnedgang. Figur 3 Indeks befolkningsutvikling i regioner og fylket (Per 31.12) (2000=100) Kilde: Panda De faktorene som påvirker befolkningsutviklingen er antallet som fødes og dør, og inn- og utflytting. Fra midten av 2000-tallet har det vært relativt stor vekst i folketallet for hele landet. Den sterke befolkningsveksten kan først og fremst forklares med at det har vært stor innvandring til landet. Og man har et fødselsoverskudd (det vil si at det fødes flere enn det dør) og levealderen i befolkningen øker. Samlet sett medfører dette befolkningsvekst. I Hedmark har det også vært befolkningsvekst, spesielt fra midten av 2000-tallet (i likhet med landet for øvrig). Veksten kan forklares med at det har vært positiv netto innflytting til fylket. Det vil si at det er flere som flytter inn til fylket enn ut. Hedmark er en av få fylker i landet som over tid har hatt et fødselsunderskudd. Dette beskrives i figur 4. I den samme figuren fremkommer det også en befolkningsfremskrivning fra 2014 og frem til Dette tar utgangspunkt i mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås fremskrivninger. Det vil si at man forutsetter middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting for perioden. Ut i fra disse forutsetningene kan man forvente en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 0,6 prosent. Denne veksten vil komme som følge av innflytting. Det forventes at det fortsatt vil være fødselsunderskudd i fylket i denne perioden Demografi Hedmark 2014

11 1,00% Fødselsoverskudd Ne o y ng Befolkningsvekst Figur 4 Befolkningsvekst etter type Hedmark i prosent (middelalternativet) Kilde: Panda/SSB I figur 5 ser man utviklingen i nettoflyttingen til Hedmark fra 2000 til utgangen av Den viser at det er nettoinnvandringen som i hovedsak kan forklare den positive samlede nettoflyttingen til fylket. Nettoinnvandringen har stor betydning for befolkningsutviklingen i fylket og for alle kommunene. Figur 5 Nettoflytting Hedmark Kilde: SSB 2. Demografi Hedmark

12 Den innenlandske flyttingen har vært relativ beskjeden de siste årene. I figuren under ser man den innenlandske nettoflyttingen mellom Hedmark og andre regioner i Norge. Det er en positiv nettoflytting mellom Hedmark og Nord-Norge i hele perioden (det vil si at det er flere som flytter inn til fylket fra denne regionen enn det flytter ut). I det siste statistikkåret ( ) er det noen flere som flytter fra Vestlandet til Hedmark enn motsatt vei. Utover dette er det negativ nettoflytting til de andre regionene i landet. Figur 6 Innenlandsk nettoflytting mellom Hedmark og ulike regioner i Norge. Kilde: Panda/SSB 2.2 Innvandring Som man har sett i tidligere oversikt, er innvandring en viktig faktor for befolkningsutviklingen i fylket. Dette gjelder for alle regionene i landet. Fra midten av 2000-tallet har innvandringen til store deler av landet økt. Dette skyldes i stor grad økning i arbeidsinnvandring etter EU s utvidelse mot Øst-Europa. I Hedmark har det vært en tilsvarende vekst i antall innvandrere. Særlig etter 2006 har veksten vært relativt sterk. I figur 7 ser man antall innvandrere etter opprinnelsessted som er bosatt i Hedmark i årene 2000 og Den største gruppen innvandrere kommer fra Europa, Amerika og Oseania 1 og det har vært en økning i antall innvandrere fra Europa, Amerika, Oseania, og fra Afrika og Asia i perioden. I oversiktene legger vi til grunn SSB s definisjon av innvandrer. En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandske foreldre og som senere har innvandret til Norge, eller person som er født i Norge av to utenlandske foreldre. Figur 7 Innvandrere i Hedmark etter opprinnelsessted 2000 og Kilde: SSB 1 Europa, Amerika og Oseania er Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Oseania og Australia Demografi Hedmark 2014

13 I tabell 3 ser man antall innvandrere fordelt på hver kommune. Det er de største kommunene som i antall har flest innvandrere. Men dersom man ser på prosentvis andel innvandrere i forhold til den totale befolkningsmengden er det flere av de små kommunene som har mange bosatte fra andre land. Dette gjelder for blant annet Tolga og Stor-Elvdal. Folkemengde i alt Ant.innvandrere % vis andel Kongsvinger ,9 Hamar ,5 Ringsaker ,3 Løten ,9 Stange ,7 Nord-Odal ,7 Sør-Odal ,2 Eidskog ,8 Grue ,8 Åsnes ,9 Våler ,4 Elverum ,6 Trysil ,9 Åmot ,6 Stor-Elvdal ,2 Rendalen ,1 Engerdal ,8 Tolga ,9 Tynset ,4 Alvdal ,6 Folldal ,1 Os ,9 Hedmark ,1 Tabell 3 Antall innvandrere i kommuner i Hedmark prosentvis andel av befolkningen Demografi Hedmark

14 2.3 Kjønn og levealder I befolkningspyramiden kan man se forventet befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper i perioden fra 2013 og frem til Den største veksten vil man ha i aldergruppene mellom 60 og 85 år. I følge prognosene vil det bli noen færre i alderen 40 til 50 år. Figur 8 Befolkningspyramide 2013 og framskrevet befolkningspyramide for 2030 i Hedmark Kilde: PANDA/Fylkesprognoser Demografi Hedmark 2014

15 Figur 9 Utvikling i forventet levealder for Hedmark og hele landet i perioden Kilde: SSB Levealderen øker både i Hedmark og i landet for øvrig. I figur 9 kan man se den forventede gjenstående levetid etter kjønn ved fødsel i perioden , , , o.s.v. i Hedmark og landet. Levealderen i Hedmark ligger noe under landsgjennomsnittet for både menn og kvinner. Forventet levealder for kvinner i Hedmark er nå 82,1 år og 77,5 år for menn. 2. Demografi Hedmark

16 3. Samferdsel og pendling Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 701 km riksveier og 3847 km fylkesveier. Og i tillegg kommer private veier. Jernbane og andre kollektivtilbud er viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen. Figur 10 Vegnettet i Hedmark Samferdsel og pendling Hedmark 2014

17 3.1 Samferdsel Stamnett tog og regionbuss. Figur 11 Stamnett for tog og regionbusser 3. Samferdsel og pendling Hedmark

18 Antall % Bybuss Kongsvinger ,1 Bybuss Hamar ,4 Bybuss Elverum ,2 Nattbussen fra Hamar ,5 040 Hamar - Vangsåsen ,7 051 Hamar-Stange-Strandlykkja Elverum-Hamar-Gjøvik ,3 270 Moelv-Brøttum-Lillehammer ,8 400 Sand-Skarnes-Sand ,2 500 Kongsvinger-Elverum-Kongsvinger ,7 575 Kongsvinger-Charlottenberg-Kongsvinger ,7 751 Trysil-Jordet-Femunden ,2 971 Tynset-Alvdal-Folldal-Hjerkinn ,4 981 Tynset-Røros-Tynset ,7 Andre linjer ,8 Totalt ,2 Tabell 4 Kollektivtrafikk - antall reisende på utvalgte linjer Kilde: Hedmark trafikk styrets årsmelding 2011 Endring Denne oversikten viser noen av stamrutene i Hedmark. Det var en liten nedgang i antallet busspassasjerer fra 2009 til Totalt for disse utvalgte kollektivrutene var det 2,2 prosent nedgang i antall reisende fra 2009 til Samferdsel og pendling Hedmark 2014

19 3.2 Skoleskyss Totalt er det elever som har skoleskyss i grunnskolen i Hedmark. Av disse er det 988 som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Kommune Antall elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg Totalt antall elever med skoleskyss Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga 3 68 Tynset Alvdal Folldal Os Totalt Tabell 5 Antall elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Skoleåret 2014/2015. Kilde: Hedmark Trafikk 3. Samferdsel og pendling Hedmark

20 3.3 Pendling I figuren under ser man den årlige inn, - utpendlingen og nettopendlingen til Hedmark. I perioden 2008 til utgangen av 2013 er det flere som pendler ut av Hedmark enn motsatt vei. Ved utgangen av 2013 var det personer som var registrert som innpendlere og pendlet ut av fylket. Figur 12 Inn- og utpendling i Hedmark Kilde: Panda/SSB I figur 13 ser man en oversikt over nettopendlingen mellom Hedmark og andre regioner i landet. Med nettopendling mener man summen av innpendling minus utpendling. Den største pendlingsstrømmen er mellom Hedmark og Oslo/Akershus. I 2013 var det personer som var bosatt i Hedmark og pendlet til Oslo og Akershus. Pendling fra Oslo/Akershus til Hedmark utgjorde dette året personer. Figur 13 Nettopendling mellom Hedmark og regioner i landet Kilde: Panda/SSB Samferdsel og pendling Hedmark 2014

21 Fra Sverige Hedmark Fra Hedmark l Sverige Figur 14 Antall grensependlere mellom Hedmark og Sverige Kilde: StatNord En grensependler er en person som har sin hovedlønnsinntekt i fra et annet land i statistikkåret. Det finnes kun oversikter som viser pendling mellom Sverige og Hedmark for perioden 2006 til og med I denne perioden kan man se at grensependlingen har økt. I 2006 var det 792 som pendlet fra Sverige og inn i fylket. I 2009 var det personer. Eidskog og Trysil kommuner som har størst innpendling fra Sverige. I 2009 var det 211 grensependlere inn til Eidskog, Trysil hadde samme år 176 grensependlere. Det er få som pendler fra Hedmark og over grensen. Fra 2006 til 2009 har antall pendlere til Sverige blitt halvert. Man ser det samme pendlingsmønsteret på nasjonalt nivå. I perioden 2006 til 2009 har arbeidspendlingen fra Sverige til Norge har økt relativt kraftig. I 2006 var det arbeidspendlere fra Sverige til Norge. I 2009 hadde dette økt til personer. 3. Samferdsel og pendling Hedmark

22 3.4 Trafikkulykker Figur 15 viser antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark fra 1990 til utgangen av Både antall ulykker, og antall drepte og skadde har gått ned de siste årene. Dette er samme tendens som man ser på landsbasis (se figur 16). Men det er enda relativt mange ulykker på veiene i Hedmark. Det meste av disse skyldes utforkjøringer og møteulykker. Figur 15 Antall personskadeulykker og personskader i Hedmark Kilde: Statens vegvesen Figur 16 Antall personskadeulykker og personskader i Norge i perioden Kilde: Statens vegvesen Samferdsel og pendling Hedmark 2014

23 Kartfremstillingen under viser den geografiske fordelingen på ulykker i Hedmark i Vegtrafikkulykker med personskade. Hedmark 2013 G Tegnforklaring: Alvorlighetsgrad G Drept Meget alv. skadd Alv. skadd Lettere skadd ± Kilometers G G G G G G Figur 17 Vegtrafikkulykker med personskade. Hedmark Samferdsel og pendling Hedmark

24 4. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Næringsutviklingen i Hedmark har over noe tid vært svak. Dersom man ser på perioden fra 2008 er det generelt sett en nedgang i arbeidsplasser i fylket, mens for landet som helhet er det vekst. I figuren under kan man se at det er regionale forskjeller i arbeidsplassutviklingen fra 2008 til Hamar-regionen har sterkest vekst i denne perioden, de andre regionene har nedgang. 4.1 Arbeidsplassutvikling Figur 18 Indeks arbeidsplassutvikling på regionnivå, fylket og landet (2008=100) I oversikten over kommunevise endringer i antall arbeidsplasser i perioden 2008 til utgangen av 2013 ser man at et flertall av kommunene har hatt nedgang i arbeidsplasser. Åmot, Løten og Alvdal kommuner har hatt den største relative veksten i denne perioden med hhv. 11, 6 og 5 prosent. Det har vært størst reduksjon i arbeidsplasser i Engerdal og Rendalen. Figur 19 Prosentvis endring i antall arbeidsplasser (pr 31.12). Rangert. Kilde: Panda Næringsliv og arbeidsplassutvikling Hedmark 2014

25 4.2 Næringsstruktur I de neste figurene vil man se oversikter som beskriver næringsstrukturen i Hedmark og utviklingen de siste årene. I den første fremstillingen ser man antall sysselsatte fordelt på næringsgrupper. Det er flest sysselsatte innenfor kommunal tjenesteyting. I 2013 var det som var sysselsatte innenfor denne næringen. Varehandelen er den nest største næringen målt i antall sysselsatte ( sysselsatte i 2013), og deretter følger statlig tjenesteyting ( sysselsatte). Fra 2008 og frem til utgangen av 2013 har det vært en økning i sysselsettingen innenfor kommunal og statlig tjenesteyting med hhv. 12 og 10 prosent. Innenfor kraft og vannforsyning har det også vært relativt sterk økning, men dette er en næring der man i utgangspunktet har relativt få sysselsatte (i 2008 var det 860 sysselsatte, i 2013 hadde det økt til 1008). Det er størst nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene (spesielt innen jordbruk). Dette fremkommer i figur Figur 20 Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte i Hedmark og 2013 Kilde: Panda 4. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Hedmark

26 Figur 21 Prosentvis endring i arbeidsplasser fordelt på næringsgrupper i perioden Hedmark Kilde: Panda I figur 22 ser man en fremstilling av næringsstrukturen og sammensetning i Hedmark sammenlignet med hele landet. Ved bruk av lokaliseringskvotienter får man frem en faktor som forteller hvor mange som er sysselsatt i forskjellige næringer sammenlignet med tilsvarende næringer i landet. Dersom lokaliseringskvotienten er tilnærmet 1 betyr det at det er relativt like mange som arbeider i en næring i regionen som på landsbasis. For Hedmark er det særlig innen skogbruksnæringen at det er flere sysselsatte enn i landet for øvrig (lokaliseringskvotienten er 5,7 d.v.s. at skogbruksnæringen i Hedmark er overrepresentert med 157 prosent). Også innenfor trearbeidende industrier og i jordbruksnæringen har Hedmark relativt større andel sysselsatte sammenlignet med landet (lokaliseringskvotientene er på hhv. 3,7 og 2,5). Kommunal Fin.og foretn.messig Jordbruk 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Skogbruk Næringsmiddelindust ri Trebearbeidende industri Industri for øvrig (inkl.oljeutv og Opplevelsesnæringer (inkl.reiseliv) serveringsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel (inkl.rep.kjøretøy) Figur 22 Næringsstruktur i Hedmark i forhold til landet, lokaliseringskvotienter for næringsgrupper Kilde: Panda Næringsliv og arbeidsplassutvikling Hedmark 2014

27 4.3 Nyetableringer I figur 23 ser man antall foretak som ble etablert i kommunene i Hedmark i 2006 og hvor mange av disse som er aktive 5 år etter (i 2011). I Hedmark var det 35,6 prosent av foretakene som ble etablert i 2006 som fremdeles var aktive etter fem år. På landsbasis var det tilsvarende tallet 31 prosent. Som man ser av fremstillingen for overlevelsesrater for hver kommune i Hedmark er det store variasjoner mellom kommunene med tanke på hvor mange av de nye foretakene som er i aktive 5 år etter etablering. Av de foretakene som ble etablert i 2007 i Hedmark er der en overlevelsesrate på 28 prosent, tilsvarende for hele landet er 30 prosent (det er ikke tilgjengelige tall på kommunenivå for dette året). Figur 23 Antall nyetableringer etter 5 års overlevingstid, kommuner i Hedmark Kilde: SSB Figur 24 Overlevelsesrate nyetablerte foretak etter 5 år, pr kommune (prosent) Kilde: SSB 4. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Hedmark

28 4.4 Antall bedrifter Næringslivet i fylket og kommunene består av mange små bedrifter. De fleste bedriftene har ingen eller få ansatte. Dette er også et mønster på landsbasis. De fleste registrerte foretakene er enkeltpersonforetak uten noen ansatte. Ingen ansatte 1-4 ansatte 5-9 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte 250 ansatte og over Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Tabell 6 Antall bedrifter (virksomheter) etter størrelse i kommuner og fylket Kilde: SSB Næringsliv og arbeidsplassutvikling Hedmark 2014

29 I kartfremstillingen ser man hvordan virksomhetene er fordelt geografisk i fylket. Figur 25 Virksomheter i Hedmark fordelt geografisk 4. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Hedmark

30 5. Arbeidsliv Deler av befolkningen kan være helt eller delvis ute av arbeidslivet i perioder som følge av arbeidsledighet eller sykefravær. Også andelen uførepensjonister påvirker arbeidsmarkedet. Utviklingen i arbeidsmarkedet fremover må ses i sammenheng med den forventede arbeidsstyrken 2. Det vil her presenteres en del utvalgte oversikter som viser hovedtrekkene ved arbeidslivet i Hedmark. Det er oversikter som viser utviklingen i arbeidsledighet, sykefravær og andelen av befolkningen som er uføre. Dette sier noe om befolkningens tilknytning til arbeidslivet. I analysesammenheng må disse faktorene ses i forhold til befolkningssammensetningen i fylket, utdanningsnivået og næringsstrukturer. Tilhørighet til arbeidslivet har stor betydning for befolkningens levekår og helse. Under viser vi en prognose på forventet utvikling i andelen yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i Hedmark frem mot Disse prognosene tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger, alternativet middels nasjonal vekst (MMMM). Man kan forvente en utvikling der det vil være flere som ikke er yrkesaktive enn som er i yrkesaktivitet i årene fremover. Utviklingen i arbeidsstyrken henger nøye sammen med befolkningsutviklingen i fylket og demografisk og aldersmessig sammensetning. Figur 26 Fordelingen mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i Hedmark, prognose og historisk statistikk Kilde: SSB/Panda 2 Arbeidsstyrken består av summen av alle sysselsatte og de som er arbeidsledige Arbeidsliv Hedmark 2014

31 5.1 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Hedmark vært relativt stabil over tid. I løpet av 2008 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldtes i all hovedsak internasjonal konjunkturnedgang. Arbeidsledigheten gikk noe ned i 2012 og det har vært en svak økning i Ved utgangen av 2013 var ledigheten 2,8 prosent, for hele landet var det 2,6 prosent registrert helt ledige. Det er relativt store forskjeller mellom kommunene i Hedmark i andel arbeidsledige Kongsvinger 4,1 4,5 4,5 3,9 2,9 2,4 3,3 3,7 3,4 3,1 3,6 Hamar 3,2 3,2 2,8 2,5 1,9 1,8 2,6 2,5 2,6 2,4 2,6 Ringsaker 3,0 3,0 2,9 2,3 1,7 1,8 2,6 2,8 2,8 2,6 2,6 Løten 2,8 2,8 2,6 2,1 1,6 1,5 2,6 2,7 2,5 2,7 3,1 Stange 2,8 2,9 2,8 2,5 1,9 1,9 2,7 2,9 2,9 2,8 3,0 Nord-Odal 3,0 3,0 2,8 2,4 2,0 1,5 2,9 2,9 2,7 2,2 2,1 Sør-Odal 2,9 3,2 3,3 3,0 1,7 1,4 3,1 3,4 3,2 2,9 3,0 Eidskog 3,5 3,5 3,9 2,9 2,5 2,3 4,0 4,2 4,0 3,7 4,2 Grue 4,1 3,4 3,7 3,5 3,3 2,7 2,7 2,5 2,2 1,8 2,7 Åsnes 4,5 4,7 4,3 3,5 2,5 2,4 3,6 3,4 3,6 3,3 3,7 Våler 4,0 4,2 4,2 3,7 2,9 2,4 3,8 3,4 3,5 3,4 2,9 Elverum 2,9 3,1 3,0 2,5 1,9 1,7 2,4 2,5 2,1 2,2 2,4 Trysil 3,8 4,3 4,1 3,1 2,3 1,9 3,1 3,4 4,5 4,9 4,9 Åmot 5,0 5,2 4,9 3,5 2,5 2,6 2,9 3,2 3,1 2,9 2,8 Stor-Elvdal 2,2 2,2 3,0 2,1 2,0 1,7 2,1 2,0 1,9 2,4 2,2 Rendalen 1,5 1,7 1,5 1,6 1,5 1,1 1,4 1,9 2,6 1,8 1,5 Engerdal 1,7 1,7 1,5 1,2 0,9 1,3 1,3 1,0 2,0 3,7 2,3 Tolga 2,2 1,7 2,3 1,5 0,9 0,6 1,0 1,2 1,2 1,3 1,6 Tynset 1,6 1,4 1,8 1,9 1,1 1,0 1,3 1,5 1,6 1,4 1,6 Alvdal 1,2 1,8 1,4 1,3 0,8 0,7 1,1 1,5 1,3 1,0 1,0 Folldal 2,5 2,1 2,2 1,4 1,5 1,7 2,7 2,4 2,4 2,6 2,0 Os 2,6 2,5 2,2 1,6 0,8 1,0 1,9 1,6 1,1 1,3 1,6 Hedmark 3,1 3,2 3,2 2,6 2,0 1,8 2,7 2,8 2,8 2,6 2,8 Landet 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 2,6 Tabell 7 Helt ledige i kommuner, fylket og landet, gjennomsnitt per år i prosent av arbeidsstyrken 3 Kilde: NAV Andelen langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige i over 26 uker) er høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Langtidsledigheten økte etter 2008 og frem til 2012 da andelen langtidsledige gikk noe ned. I 2013 ser man en liten økning i denne gruppen. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. I 2013 var det lavest andel langtidsledige i Alvdal og Rendalen. Folldal og Engerdal hadde høyeste andel langtidsledige. 3 Statistikken viser alle som er registrert som helt ledige hos NAV. 5. Arbeidsliv Hedmark

32 Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet Tabell 8 Langtidsledige (helt ledige over 26 uker) i kommuner, fylket og landet. Gjennomsnitt pr år i prosent av antall helt ledige Kilde: NAV Arbeidsledigheten blant ungdom (under 25 år) i Hedmark er relativt høy sammenlignet med landsgjennomsnittet. Av regionene i fylket et det Fjellregionen som har lavest ledighet blant unge under 25 år. 15 prosent av alle ledige i denne regionen er ungdommer. Her har det vært en nedgang i ledigheten de senere årene. I Glåmdalen har det vært en økning i andelen unge ledige (fra 2007) og det er denne regionen som har høyest ungdomsledighet. Her er 22 prosent av alle helt ledige under 25 år. Langtidsledighet blant ungdommer under 25 år er også noe høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Fjellregionen har lavest andel langtidsledige ungdommer (7 prosent), mens Hamarregionen har den høyeste andelen i fylket (16 prosent) Arbeidsliv Hedmark 2014

33 Prosent Figur 27 Helt ledige under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige i alle aldersgrupper Kilde: NAV Prosent Figur 28 Langtidsledige (26 uker eller mer) under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige i aldersgruppen) Vi har også med en oversikt som viser andelen arbeidsledige fordelt etter utdanningsnivå. I Hedmark er det størst andel arbeidsledige blant de som ikke har avsluttet videregående utdanning og hos de med videregående skole som sin høyeste avsluttede utdanning. Det er lavest ledighet i gruppen som har høyere utdanning (4 år eller mer). Dette mønsteret ser man også for landet som helhet. 5. Arbeidsliv Hedmark

34 Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avsluttet utdanning Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Ukjent Hedmark i alt Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avsluttet utdanning Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Ukjent Landet i alt Tabell 9 Andel helt ledige etter utdanningsnivå i fylket og landet. Gjennomsnitt per år i prosent av antall helt ledige. Kilde: NAV 5.2 Sykefravær Det legemeldte sykefraværet har gått ned i de senere årene. Dette er mønsteret i fylket, for mange av kommunene i Hedmark og for landet som helhet. Sykefraværet i Hedmark var 5,8 prosent i Dette er noe høyere enn gjennomsnitt for hele landet (5,5 prosent) Kongsvinger 6,5 7,2 7,3 7,3 7,9 7,6 6,9 6,5 5,7 Hamar 5,8 6,5 6,1 6,2 6,7 6,1 5,8 5,7 5,1 Ringsaker 7,1 7,5 7,6 7,3 7,6 7,2 7,1 6,8 6,3 Løten 6,5 6,7 6,7 6,6 6,9 6,4 6,4 6,4 6,1 Stange 6,5 7,1 6,9 7,2 7,6 6,9 6,4 6,3 6,0 Nord-Odal 8,1 8,1 7,2 7,1 8,5 6,7 7,0 6,5 6,2 Sør-Odal 6,5 7,1 7,0 7,1 7,5 6,9 7,4 6,6 6,2 Eidskog 6,5 6,7 7,5 6,7 7,3 6,8 7,3 5,8 5,5 Grue 6,3 6,0 6,5 7,6 8,4 6,4 6,9 6,0 6,7 Åsnes 6,4 6,3 7,1 7,4 7,7 7,1 7,6 6,8 7,0 Våler 6,5 7,1 6,3 7,4 7,3 6,8 6,7 7,0 6,9 Elverum 6,5 7,1 6,9 7,2 7,4 6,5 6,7 6,5 6,1 Trysil 7,0 6,7 5,9 6,3 6,8 5,9 5,7 5,7 5,4 Åmot 4,2 5,9 6,0 5,7 6,6 5,5 4,8 5,2 4,8 Stor-Elvdal 7,1 7,5 6,5 6,2 7,1 6,6 6,9 6,5 6,3 Rendalen 6,1 5,4 5,8 6,0 6,9 4,9 5,7 6,4 6,4 Engerdal 5,5 5,2 5,2 5,4 7,0 5,6 6,0 6,2 5,7 Tolga 4,7 5,8 5,7 7,0 6,0 5,0 4,4 3,5 3,8 Tynset 5,6 5,4 5,6 5,9 6,4 5,9 5,9 5,2 4,5 Alvdal 5,3 6,2 5,4 5,9 5,6 4,9 5,7 4,5 4,9 Folldal 5,9 5,2 5,0 5,4 5,7 4,7 5,9 5,8 4,9 Os 4,7 5,8 5,3 4,8 5,1 4,8 5,2 4,7 4,5 Hedmark 6,4 6,9 6,8 6,9 7,3 6,6 6,5 6,2 5,8 Landet 5,7 6,0 5,9 6,1 6,5 5,8 5,8 5,5 5,5 Tabell 10 Legemeldt sykefravær i kommuner, fylket og landet i prosent. Gjennomsnitt per år. Kilde: NAV Arbeidsliv Hedmark 2014

35 I figuren under ser man gjennomsnittlig årlig andel tapte dagsverk fordelt etter diagnoser i perioden fra 2005 til 2012 i Hedmark. I hele denne perioden er det muskel og skjelettlidelser som utgjør størst andel av det legemeldte sykefraværet i fylket. I 2005 utgjorde denne gruppen 45,4 prosent av totalt antall tapte dagsverk. I 2012 utgjorde det 43,3 prosent. Psykiske lidelser utgjør også en relativt stor andel av sykefraværet. Og det har vært en økning i andel tapte dagsverk i denne gruppen fra 2005 til Figur 29 Legemeldt sykefravær etter diagnose pr i Hedmark. Gj.snitt per år (andel tapte dagsverk av totalt) Kilde: NAV I figur 30 under fremkommer gjennomsnittlig varighet (i antall dager) per sykefravær. I Hedmark var den gjennomsnittlige varigheten av alle avsluttede sykefraværstilfeller påbegynt i 4.kvartal 2012 på 52 dager. Dette er over landsgjennomsnittet (39,8 dager). Kvinner har i gjennomsnitt noe lengre sykefravær enn menn (hhv. 55,0 og 47,6 sykefraværsdager). Figur 30 Gjennomsnittlig varighet legemeldt sykefravær, fylket og landet Kilde: NAV 5. Arbeidsliv Hedmark

36 Utviklingen i andel mottakere av uførepensjon har vært relativt stabil. I Hedmark er det 12,3 prosent av befolkningen som mottar uførepensjon (ved utgangen av 2013). For landet som helhet var uføreandelen i 2013 på 9,3 prosent. Hedmark er et av de fylkene i landet med høyest andel uførepensjonister. Av kommunene er det Tolga som over tid har lavest andel uføremottakere. Våler har den høyeste andelen. Andelen uførepensjonister vil påvirkes av flere faktorer. Befolkningssammensetninger av stor betydning, og man kan forvente at en økning i andelen eldre vil kunne påvirke utviklingen av andel mottakere av uførepensjon. I tillegg til alderssammensetning kan man også se sammenhenger med sykefraværsutviklingen, trekk ved arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten i regionen, samt utdanningsnivået i befolkningen Kongsvinger 16,8 16,5 16,0 15,8 15,6 15,2 15,7 16,6 16,6 15,7 Hamar 11,8 11,6 11,1 11,0 10,9 10,5 10,4 10,3 10,5 10,1 Ringsaker 13,1 13,0 12,5 12,3 11,8 11,4 11,1 11,1 11,1 10,9 Løten 14,8 14,4 13,9 13,4 13,4 12,9 13,3 13,2 13,9 13,2 Stange 13,9 13,5 13,4 12,9 12,7 12,3 12,1 12,3 12,3 11,6 Nord-Odal 15,6 16,1 16,0 15,6 15,5 15,7 16,3 15,9 16,2 16,2 Sør-Odal 13,0 12,6 12,6 12,7 12,5 12,6 13,0 13,9 14,7 14,0 Eidskog 13,9 14,1 14,5 14,3 14,8 13,9 13,9 14,2 15,8 15,0 Grue 13,9 14,4 14,7 14,0 14,4 14,1 13,8 14,2 15,0 14,5 Åsnes 15,7 15,4 15,2 14,9 14,3 14,0 14,5 15,2 15,9 15,1 Våler 16,6 16,6 16,6 16,2 16,4 15,6 16,6 17,2 18,3 19,1 Elverum 13,2 13,2 12,8 12,5 12,1 11,8 11,5 11,7 11,9 11,1 Trysil 14,4 14,8 14,5 13,9 13,4 13,3 13,2 12,6 12,7 12,3 Åmot 12,4 12,0 11,5 11,4 11,7 11,9 12,0 12,7 12,4 12,2 Stor-Elvdal 17,1 16,8 16,7 15,8 15,4 15,5 15,6 16,8 17,6 15,7 Rendalen 17,6 17,0 16,1 16,2 16,2 15,7 15,4 14,7 15,5 15,2 Engerdal 11,2 12,5 12,5 12,4 12,6 11,5 12,2 12,7 13,1 12,0 Tolga 8,2 7,9 7,2 7,2 7,4 6,5 5,9 5,9 6,4 5,9 Tynset 9,2 9,4 9,4 8,7 8,7 8,6 8,6 9,3 9,9 9,7 Alvdal 9,4 9,6 9,2 8,4 8,1 8,6 8,9 8,2 8,5 9,7 Folldal 10,6 10,1 9,8 9,5 9,8 9,7 9,8 10,3 10,1 11,0 Os 7,7 7,6 7,5 6,9 7,4 7,1 7,2 8,2 8,3 7,2 Hedmark 13,1 13,6 13,4 13,1 12,8 12,6 12,3 12,3 12,5 12,8 12,3 Landet 10,4 10,4 10,2 10,0 9,8 9,6 9,5 9,5 9,5 9,5 9,3 Tabell 11 Mottakere av uførepensjon - som andel av befolkningen år, pr kommune, ved utgangen av året (prosent) Kilde: NAV Arbeidsliv Hedmark 2014

37 6. Utdanning 6.1 Utdanningsnivå Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I oversiktene under kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark fordelt på kjønn og samlet. Over 30 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 23,1 prosent. Det er relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med mange eldre vil få en lav andel med høyere utdanning (det er færre eldre som har høyere utdanning). Figur 31 Utdanningsnivå i kommuner, i Hedmark og landet. Personer over 16 år. Andeler i prosent Kommuner rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB Det er flere kvinner enn menn i Hedmark som har universitets -og høyskoleutdanning, men det er små forskjeller på kjønn i fylket når det gjelder andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det samme gjelder nasjonalt. Det er i aldersgruppene år man finner størst andel som har høyere utdanning både i Hedmark og nasjonalt. Andelen med høyere utdanning er avtagende i aldersgruppene over denne. 6. Utdanning Hedmark

38 Figur 32 Utdanningsnivå etter kjønn og alder i Hedmark og landet Barnehager Figurene under viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Figur 33 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i kommuner, fylket og landet Kilde: SSB Utdanning Hedmark 2014

39 Figur 34 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage. Kommuner, fylket og landet Kilde: SSB Figur 35 Andel ansatte med førskolelærerutdanning i kommuner, i Hedmark og landet Kilde: SSB 6. Utdanning Hedmark

40 6.3 Elever i grunnskolen og grunnskolepoeng Tabellen under viser antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet. Tallene viser til skoleåret 2013/2014, og er rangert etter antall elever. Landet/fylke/kommune Antall elever Ringsaker 4017 Hamar 3199 Elverum 2438 Stange 2302 Kongsvinger 1967 Løten 942 Sør-Odal 871 Åsnes 779 Tynset 713 Eidskog 708 Trysil 687 Nord-Odal 575 Åmot 530 Grue 517 Våler 359 Alvdal 321 Stor-Elvdal 249 Os 240 Tolga 208 Folldal 196 Rendalen 182 Engerdal 172 Hedmark Landet Tabell 12 Antall elever i grunnskoler i Hedmark. 2013/2014 Kilde: Skoleporten Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Figurene 35 og 36 viser fylkesvise grunnskolepoeng og vektet gjennomsnittlig grunnskolepoeng i kommuner i Hedmark Utdanning Hedmark 2014

41 Figur 36 Grunnskolepoeng etter fylke. Skoleåret 2013/14. Kilde: Skoleporten Figur 37 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng siste 5 år (vektet etter kullstørrelse). F.o.m. kullet 2009/10 t.o.m. kullet 2013/2014. Kommuner i Hedmark. Rangert. Kilde: Skoleporten 6. Utdanning Hedmark

42 6.4 Elever, lærlinger og gjennomstrømming i videregående utdanning Tabellen under viser antall elever ved de offentlige videregående skolene i Hedmark de fire siste årene fordelt på nivå. Tabell 13 Antall elever ved offentlige videregående skoler i Hedmark. Skoleår og nivå. Kilde: SSB Figuren under viser antall løpende lærekontrakter i Hedmark de ti siste årene. Formidling av en høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram til læreplass er vesentlig for gjennomstrømming i videregående opplæring. Figur 38 Antall lærlinger (løpende lærekontrakter) i Hedmark i perioden Kilde: SSB Utdanning Hedmark 2014

43 Det er et sterkt fokus på betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall. Frafall fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager 4. En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre å bestå videregående opplæring etter fem år. I neste figur ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. Av de som startet i videregående opplæring i Hedmark i 2008 hadde 67,9 prosent fullført i fem år senere. Dette er 2,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet (70,6 prosent). Til sammenligning var det kun 62,6 prosent av elevene i Hedmark som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet. Figur 39 Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Fylker. Kilde: SSB Figur 40 Andel elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Alle fylker kullet. Kilde: SSB 4 Frafall i videregående skole framheves som en viktig folkehelseutfordring i Folkehelsemeldingen, Meld.St Utdanning Hedmark

44 7. Kultur 7.1 Norsk kulturbarometer Kulturindeksen Telemarksforskning gir hvert år ut Norsk kulturindeks som er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Kulturindeksen er basert på tall fra en rekke ulike registre. Den summerer også tallene opp på fylkesnivå og viser en oversikt over kulturnivået i norske fylker. I 2014 ble Hedmark fylke rangert på 12. plass. Av kommunene havnet Hamar på en 9. plass og Tynset på en 20. plass. 7.2 Aktiviteter i bibliotekene Folkebibliotekene skal drive aktiv formidling av litteratur og være en møteplass for offentlig samtale og debatt. De siste fem årene har tallene for utlån og besøk vært forholdsvis stabile, men både besøk og utlån har gått noe ned. I 2013 var det 4,8 utlån per innbygger, mens landsgjennomsnittet lå på 4,9. Besøk i folkebibliotek per innbygger lå på 4,6. På landsbasis lå antall besøk per innbygger på 4,2. Figur 41 Besøk og utlån ved bibliotek i Hedmark Kilde: Hedmark fylkeskommune 7.3 Antall innbyggere per årsverk i folkebibliotekene Hvor mange årsverk det er i bibliotekene påvirker både åpningstider og hvor mange innbyggere de ansatte betjener. Det er forholdsvis store ulikheter i kommunene i Hedmark, hvor flere kommuner har rundt innbyggere per årsverk, til kommuner som betjener i underkant av innbyggere per årsverk. Figur 42 Antall innbyggere per årsverk og Kilde: Hedmark fylkeskommune Kultur Hedmark 2014

45 7.4 Museer Museene i Hedmark hadde totalt besøk i Av disse var skolebesøk og av skolebesøkene var besøk i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Museene viste 77 basisutstillinger, 44 temporære utstillinger og 9 vandreutstillinger. Besøkstall Tabell 14 Besøkstall og årsverk ved museene i 2013 Antall årsverk Besøkende per årsverk Besøk per innbygger Anno museum , ,16 Norsk Skogfinsk museum , ,04 Norsk jernbanemuseum , ,12 I tillegg til sitt formidlingsarbeid mot publikum har fylkets museer store samlinger å ta vare på og forske i. Samlingene skal forvaltes på forsvarlig måte, både gjennom konservering, vedlikehold og gode oppbevaringsforhold. Antall Per 1000 innbygger Kulturhistoriske bygninger Kulturhistoriske gjenstander Kunsthistoriske gjenstander Arkeologiske gjenstander Fotografier Tabell 15 Museenes samlinger i 2013 Kilde: Hedmark fylkeskommune 7.5 Kulturkortet for ungdom Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom år som gir rabatt på mange ulike kulturarrangement hele fylket. Med kortet får ungdom rabatt på kino, konserter, festivaler, teater, museum og sportsarrangement. Ordningen senket nedre aldersgrense fra 16 til 13 år fra 1. januar Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) DKS arrangementer ble arrangert i Hedmark i Totalt barn og unge i barnehager, grunnskoler og videregående skoler ble nådd med arrangementer innen ulike kultursjangere. Antall arrangementer Antall elever Turneer i barneskolen Turneer i ungdomsskolen Turneer i videregående skole Annet Totalt (Annet: barnehagekonserter, fylkesmønstring UKM, Kunst underveis) Tabell 16 Arrangementer og antall deltakere i DKS Kilde: Hedmark fylkeskommune 7. Kultur Hedmark

46 Totalt Barnehage Grunnskole Videreg. Skole Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Scenekunst Musikk Litteratur Visuell kunst Film Kulturarv Kunstarter i samspill Tabell 17 Deltakere på DKS arrangementer fordelt på kultursjanger Kilde: Hedmark fylkeskommune Ungdommens kulturmønstring har en økning i antall deltakere siden Økningen gjelder for både lokalmønstringa og fylkesmønstringa. Figur 43 Deltakere på Ungdommens kulturmønstring i Hedmark Kilde: Hedmark fylkeskommune Kultur Hedmark 2014

47 7.7 Idrett Idretten og friluftslivet i Hedmark ble i 2014 tildelt 4,9 millioner i tilskudd til både mesterskapsstøtte, idrettsstipend, fysisk aktivitet og andre øremerkede tilskudd. Spillemidlene er fordelt på ordinære anlegg og nærmiljøanlegg med henholdsvis 3,7 millioner kroner og 31,8 millioner kroner. Enkeltbeløpene varierer mellom kroner og 8,8 millioner kroner. Det ble tildelt 7,3 millioner fra spillemidlene til kulturbygg i Hedmark i I 2013 ble det tildelt 39 millioner kroner av spillemidler til Hedmark og i 2014 ble det tildelt 42,7 millioner kroner (dette er tildelinger til både ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg). Sum fordelt Mesterskapsstøtte Idrettsstipend Plan for fysisk aktivitet Øremerka tilskudd Statlige midler friluftsliv Aktivitet Områder Totalt Tabell 18 Fordeling av støtte til idrett friluftsliv Kilde: Hedmark fylkeskommune Figur 44 Fordeling av spillemidler til noen utvalgte anleggsgrupper Kilde: Hedmark fylkeskommune 7. Kultur Hedmark