- Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa fase 2

Transkript

1 Prosjektplan Fase 2, april 2010 Avløser prosjektplan fra oktober 2007

2 2

3 Innhold 1 Mål og rammer Bakgrunn Visjon og mål Rammer Omfang og avgrensing Nåværende tiltaksplan Evaluering og bearbeiding av tiltaksplan Revidert tiltaksplan Organisering Prosjektledelse Roller og oppgaver Framdrift Beslutningspunkter og oppfølging Milepæler Risikoanalyse Gjennomføring Økonomi...17 Vedlegg

4 1 Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa startet opp i desember 2007 og er et samarbeid mellom Oppland fylkeskommune, Gran kommune og Forum Bjoneroa. Prosjektet har utvikling av lokalsamfunnet Bjoneroa som formål er siste år i den vedtatte prosjektperioden, og det vil være hensiktsmessig å avklare spørsmålet om fase 2 så snart som mulig, da dette vil ha stor betydning for hvordan prosjektarbeidet legges opp videre. Denne prosjektplanen bygger på den første planen, men det er foreslått en del strukturelle endringer og en litt annen prioritering av tiltak. I tillegg er det implementert noen punkter som har kommet til siden oppstarten. Noen av endringene vil kun være aktuelle ved en forlengelse, mens andre vil bli satt i verk uansett. Det spesielle med Bjoneroas småsamfunnsprosjekt er at det er fullstendig initiert fra lokalmiljøet og innbyggerne, og dermed har det den nødvendige lokale forankringen. Dette er et typisk nedenfra-og-opp-initiativ hvor frivillig innsats forsterkes og underbygges med støtte og drahjelp fra det offentlige. Småsamfunnsprosjektet er eid av Gran kommune og har en styringsgruppe som består av ordfører, rådmannenes representant og en fra Forum Bjoneroa. Det er satt i gang mange positive tiltak gjennom småsamfunnsprosjektet, og lokalsamfunnet Bjoneroa har fått muligheter til å jobbe med sine utfordringer på en ny måte. Planprosessene, som er grunnlag for en god del av de konkrete tiltakene, har tatt mer tid og ressurser enn forutsett. Det er likevel på det rene at det ikke hadde vært mulig med slike prosesser uten et prosjekt i ryggen og muligheten til å innhente profesjonell hjelp. Utfordringene som lokalsamfunnet Bjoneroa er de samme som ved starten av prosjektet: Ordfører Inger Staxrud ønsker Småsamfunnsprosjektet lykke til, Kick-off februar 2008 Bjoneroas innbyggertall har blitt redusert over tid. Derfor er innflytting svært ønskelig, men bygda har få ledige boliger å tilby Bjoneroa har mye å tilby sine innbyggere, men befolkningsgrunnlaget er i minste laget for å opprettholde gode tjenestetilbud Avstandsulemper er en utfordring i ei bygd som er utkant både i kommune og fylke Bjoneroa er gode på frivillighet, men ikke så gode på å tjene penger For å videreutvikle lokalsamfunnet Bjoneroa, må det jobbes med å gjøre bygda attraktiv for etablering, investeringer og kompetansetilførsel Gjennom arbeidet med prosjektet har holdnings- og omdømmearbeid vokst fram som et viktig tema. I den forbindelsen har man valgt oppmuntring som verktøy. Det er etablert et samarbeid med den initiativbaserte alliansen LivsVerkene, som jobber med oppmuntringssaken (se vedlegg 4). Dette har bidratt til å vitalisere en del prosesser, motivere deltakerne og tilføre viktig kompetanse og riktige holdninger. Samarbeidet med LivsVerkene har også ført til at Bjoneroa nå er pilot i forhold til å bli Norges, ja verdens, første oppmuntringssertifiserte lokalsamfunn. I den forbindelsen har det vært et uttrykt ønske å forankre oppmuntringstankegangen hos prosjekteier. Derfor ble dette gjort til et hovedtema under 4

5 en av orienteringene som har blitt holdt underveis for kommunestyret. Arbeidet med oppmuntringssaken har ført til at Bjoneroa nærmer seg en særegen identitet som kan brukes til å bygge omdømme og profilere bygda. Gjennom fase 2 vil dette bli et svært viktig fokusområde. Slentring og mat er viktig i utviklingsprosesser. Bjoneroa valgte å ta tak i oppmuntringssaken etter Bygdelivsverksted, april Humørbonde Geir Styve holder innlegg om oppmuntringssaken i kommunestyret, under en orientering om status i prosjektet. LivsGnistrer Tom Åge Myhren på oppmuntringskveld i Bjoneroa, september Her ble det besluttet å gå for å bli verdens første oppmuntringssertifiserte lokalsamfunn. Innsatsen i småsamfunnsprosjektet blir lagt merke til, og andre lokalsamfunn henvender seg til Bjoneroa for å få råd om hvordan man kan legge opp et utviklingsarbeid og komme i gang etter modell fra Bjoneroa. Det er fint om erfaringer fra dette prosjektet kan komme andre lokalsamfunn til gode, særlig andre grender i Gran kommune. Dette er nevnt spesielt i kommuneplanen (Kommuneplanens samfunnsdel , side 33). I dokumenter utarbeidet ved initieringen av prosjektet, omtales det slik: Dette småsamfunnsprosjektet kan bli et utstillingsvindu for lokalt initiativ hvor frivillige, private og offentlige virksomheter går sammen i en helhetlig satsning (Midlertidig prosjektplan, juni 2007, side 2). Tilsvarende henter Bjoneroa inspirasjon og låner ideer fra andre. Gjennom samarbeidet med LivsVerkene blir denne dimensjonen ytterligere forsterket. Det er viktig for småsamfunnsprosjektet å dra nytte og lærdom av gode eksempler og tilsvarende prosjekter som er gjort andre steder i landet. Det er svært viktig for et småsamfunnsprosjekt å knytte til seg et nettverk av personer og virksomheter innen ulike kompetanseområder, samt å opprettholde interessen hos deltakerne og publikum. Derfor må privatpersoner, næringsdrivende, offentlige og frivillige virksomheter i lokalsamfunnet involveres i gjennomføringen av prosjektet. Som et kommunalt prosjekt bidrar småsamfunnsprosjektet til bedre forståelse for Bjoneroas utfordringer i hele kommunen, og kan således være en viktig døråpner. Det er viktig å ha god dialog med kommunale virksomheter i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Oppland fylkeskommune er også en naturlig samarbeidspartner, med sin lange erfaring med tilsvarende prosjekter. Gjennom småsamfunnssatsningen til fylkeskommunen har vi kommet i kontakt med andre som jobber med tilsvarende prosjekter. Småsamfunnsprosjektet har også hatt kontakt med Distriktsssenteret, både gjennom deltakelse på Vågåseminaret (se vedlegg 5) og som kontaktpunkt og teknisk arrangør av inspirasjonsseminar med omdømme som tema. Distriktssenteret har som hovedoppgave å dokumentere aktivitet i distriktene og melde tilbake til myndighetene om virkninger av ulike tiltak. I tillegg skal de bidra til kompetanseheving og erfaringsspredning. Bjoneroaprosjektet omfattes per i dag ikke av nasjonale virkemidler. Det er derfor først gjennom direkte kontakt med Distriktssenterets medarbeidere at de har blitt oppmerksomme på småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa. I forbindelse med denne typen arbeid er det hensiktsmessig å holde seg orientert om det som skjer innen distriktspolitikken. Det er svært få virkemidler som er relevante for småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa. Dette skyldes i første rekke at Gran kommune ikke er innenfor det distriktspolitiske virkeområde, selv om Bjoneroa nok har mange av utfordringene som kan forsvare bruk av distriktspolitiske virkemidler. 5

6 1.2 Visjon og mål Gjennom de første prosjektårene har behovet for en tydelig strategi rundt omdømmebygging blitt veldig framtredende. Mye tankevirksomhet har vært brukt på å lete etter begreper som kan fungere som en overbygging knyttet til våre mål og tiltak. Utarbeidelsen av prosjektplan for fase 2 gir en god mulighet til å vurdere det som har skjedd så langt, og tenke igjennom alle sider ved prosjektet og forhold ved Bjoneroa som lokalsamfunn. Sagt på en annen måte: Bjoneroa trenger en visjon, noe å strekke seg etter, noe å stå for. Det ble tidlig i prosessen klart at vi trengte litt drahjelp en litt annen måte å tenke på. Dermed kom oppmuntringssaken inn i bildet. Inspirert av et helt tankesett knyttet til oppmuntring, har småsamfunnsprosjektet vært på leit etter sin egen vri på det hele. Som en visjon lanserer vi derfor BrubyggerBygda Bjoneroa. Dette begrepet kan ha både et konkret og et abstrakt innhold, og veldig mye av utviklingen i lokalsamfunnet kan knyttes direkte mot enten en materiell eller mental dimensjon. Sammen med visjonen hører et verdisett. For å underbygge og forklare det nærmere: BrubyggerBygda Bjoneroa Mental brubygging mellom mennesker med oppmuntring som verktøy Fysisk bygging av små og store bruer i nærområdet Samfunnsmessig brubygging med inkludering og samarbeid på tvers av alle nivåer Overordnede verdier for Bjoneroa B Begeistring R Raushet U Utholdenhet At disse begrepene gir utallige muligheter for ordspill og ytterligere utvikling innholdsmessig sees som en stor fordel. Selv om vi har funnet noe å strekke oss etter, er likevel hovedutfordringene for lokalsamfunnet Bjoneroa de samme. Med bakgrunn i dette kan vi si at småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa har som formål å snu en langsiktig negativ befolkningsutvikling - i et lokalsamfunn med mye frivillig initiativ, store utfordringer i forhold til avstandsulemper, grunnlag for offentlige tjenestetilbud og sysselsetting/næring. Vi holder derfor fast på hovedmålsetningen: Hovedmålet med et småsamfunnsprosjekt i Bjoneroa er å ta i bruk bygdas potensial og skape positiv befolkningsutvikling. Dette målet kan nås gjennom å bygge videre på positive verdier i lokalsamfunnet, gjøre bygda attraktiv for de som bor der og dermed legge til rette for at flere ønsker å flytte dit. Dette samsvarer med Gran Kommunes mål om å legge til rette for befolkningsvekst. For å 6

7 nå hovedmålet har småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa fokus på gode tjenester og velferdstilbud, utvikling av et attraktivt lokalsamfunn og omdømmebygging. Tiden er også moden for å stadfeste noen nye delmål som bygger opp under hovedmålsetningen: Bjoneroa skal bli verdens første oppmuntringssertifiserte lokalsamfunn Bjoneroa skal utgjøre en forskjell ved å bygge bruer og relasjoner, menneskelig og samfunnsmessig Bjoneroa skal bli ei enda bedre bygd å bo i og et enda bedre sted å besøke 1.3 Rammer Småsamfunnsprosjektets opprinnelige tidsramme er oppstartsperioden i siste halvdel av 2007 og prosjektårene Tidsrammen forslås utvidet med to år, slik at prosjektet avsluttes ved utgangen av Endelig sluttrapport for prosjektet vi da legges fram i løpet av første halvår I stedet for tidligere planlagt sluttrapport i første halvår 2011, utarbeides en halvveisrapport første kvartal En ytterligere forlengelse anses som lite aktuelt, fordi et prosjekt må ha en begrenset tidsramme. I dette tilfellet er det vurdert slik at effekten av prosjektet vil bli betydelig bedre ved å legge inn noe mer tid og ressurser. Med tanke på at de opprinnelige rammene for prosjektet er nokså nøkterne, kan en forlengelse totalt sett gi mer for pengene og innsatsen. Gjennom kommunestyrets vedtak i juni 2007 ble det bevilget kr fra disposisjonsfondet til oppstartsåret. Deretter vedtok kommunestyret i oktober 2007 å finansiere prosjektet med årlig i perioden , gjennom avsetning i budsjett og økonomiplan. Vedtaket forutsetter et tilsvarende bidrag fra Oppland fylkeskommune. Den samme forutsetningen vil gjelde ved en forlengelse. For prosjektårene legges det opp til en videreføring av finansieringsmodellen med kr hvert år fra både Gran kommune og Oppland fylkeskommune. Ansettelsesforhold for prosjektleder i inntil 50% stilling videreføres. Faktisk stillingsstørrelse har vært 20% første halvår, deretter 35%. Det er sannsynlig at dette nivået holdes, men med mulighet for å øke opp til 50%, dersom dette ansees hensiktsmessig for prosjektet som helhet. Det er viktig å få fram at lokalsamfunnet Bjoneroas bidrag også har en økonomisk verdi. På den finansielle siden bruker Forum Bjoneroa av egne innsamlede midler i flere av tiltakene og er dermed med i spleiselaget både med penger og et ukjent antall frivillighetstimer. Andre lag og foreninger har også bidratt med midler knyttet til konkrete tiltak som inngår i småsamfunnsprosjektet. I den grad det er mulig, kan man anslå den lokale kapitaltilførselen til minst kr, så langt det er mulig å ha oversikt. Det er tenkelig at det kan bli mer, men slike bidrag budsjetteres ikke inn i prosjektet. Det kan også være hensiktsmessig å tallfeste den frivillige innsatsen fra innbyggerne i Bjoneroa. Ca personer bidrar i mer eller mindre grad med dugnadsinnsats på mange ulike måter. I løpet av en femårig prosjektperiode vil det bli lagt ned anslagsvis 7000 arbeidstimer i arbeidsgrupper og øvrig prosjektorganisasjon, både gjennom møter, forberedelser, gjennomføring og etterarbeid knyttet til de ulike tiltakene (vel 30 personer, gjennomsnittlig 1 time per uke i 45 uker og 5 år). Med en kalkulert timepris for dugnad på 100 kr, beløper arbeidsinnsatsen seg til minst kr. Regnes timene om til en annen relevant størrelse blir det ca 3,5 årsverk. Forsiktig anslått til kr per årsverk blir 7

8 - Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa fase 2 verdien kr. Bjoneroas egeninnsats kan derfor anslås til å være i nærheten av bidragene fra Gran kommune og Oppland Fylkeskommune. Dugnad i forbindelse med flytting av brua som skal plasseres i Stilla, juni 2009 Rydding av vegetasjon rundt brukarene i Stilla, august 2009 Dugnadsinnsats i form av diskusjon i arbeidsgrupper, april 2008 Etablering av fotoutstillingen Liv laga var også basert på dugnadsinnsats, sommeren Omfang og avgrensing Det er viktig å ha en viss fleksibilitet, slik at tiltakene kan vurderes og justeres underveis. Småsamfunnsprosjektet er en dynamisk prosess hvor prosjektlederen har ansvar for framdriften i de ulike tiltakene. Det er opp til styringsgruppa å prioritere de ulike tiltakene. Overgangen til fase 2 er et naturlig tidspunkt for å gjøre en del nødvendige endringer i tilaksplanen og organiseringen. 2.1 Nåværende tiltaksplan Prosjektplanen fra oktober 2007 beskriver en rekke aktuelle tiltaksområder. Disse ble lagt fram på Kick-off for småsamfunnsprosjektet i februar 2008, hvor målet var å rekruttere deltakere. Oppslutningen ble svært god, og det ble satt i gang til sammen sju arbeidsgrupper. Disse fikk gjennom idemyldringer utforme hvert sitt tiltaksområde. I tillegg fikk tiltaksplanen et overordnet åttende tiltaksområde. Tiltaksplanen som forelå etter idemyldringsperioden våren 2008 ble forholdsvis ambisiøs, og resultatene må vurderes i lys av dette. Det har derfor vært en uttalt holdning at de tiltakene som det blir noe ut av er de riktige tilakene. De tiltakene som ingen tar tak i mangler minst en av faktorene vilje, lyst eller tru (oppmuntringsmetodikk). 8

9 TILTAKSPLAN FRA VÅREN 2008 Utviklingsskisse Delta i prosessen rundt rullering av Gran kommunes arealplan. Etablere samarbeid med konsulent/-firma og utvikle en skisse med drømmeprosjekter og en skisse med realistiske utvalgte tiltak for Bjoneroa på kort og lang sikt Boligstruktur Kartlegging av brukte boliger for salg/utleie. Legge til rette for boligbygging Utrede etablering av investeringsselskap, knytte kontakter med ulike nøkkelpersoner/- virksomheter (eks. bank) Profilere bokvaliteter i Bjoneroa Stedsutvikling Opparbeide badeplass ved Stilla og legge til rette for bading, båtliv, fiske og friluftsaktiviteter ved Randsfjorden Opparbeide turstier Utarbeide turkart for veståsen Få på plass informasjonstavler og bedre skilting Turisme Utvikle en reiselivsstrategi for Bjoneroa og Fjorda, blant annet ved hjelp av en undersøkelse blant turister Videreutvikle turistnæringen i Fjorda i samarbeid med etablerte næringsdrivende Legge til rette for turisme som næringsvei i tettstedet Bjoneroa (eks. rorbuer og camping ved Randsfjorden) Veg-/Ferje Sikre en forsvarlig drift/bemanning og få staten til å ta økonomisk ansvar for Randfjordferja Dokumentere fakta om bruk av ferja og utrede behov for endringer av rutetilbudet. Øke oppmerksomheten rundt ferja og bruke den i profilering av bygda. Jobbe for utbedring av Rv245, særlig de mest kritiske stedene. Jobbe for at hele strekningen får full vegbredde og at det bygges gang- og sykkelvei i Bjoneroa. Tilstrebe forbedring av vegstandarden og vintervedlikeholdet på alle lokale riks- og fylkesveger Utrede bruforbindelse over Randsfjorden Bredbånd Skaffe bredbånd til flest mulig husstander i Bjoneroa ved å kartlegge/dokumentere dagens dekning og finne alternativer for de som ikke får ADSL Utbygging av ADSL2+ i Vestre Brandbu Skaffe bredbåndstilbud til hytteturister Helse/sikkerhet/beredskap Analysere eksisterende tilbud ved å kartlegge innbyggernes synspunkter og behov og hente innspill fra lege, ambulanse, politi og brann/redning. Foreslå mulige forbedringer Kultur/trivsel Tilføre kultur- og fritidsaktiviteter som kan fenge ungdom og voksne, gjerne i samarbeid med lokale lag og foreninger. Gjennomføre forsøksordning med ansatt fritidsleder på ungdomsklubb Innhente erfaringer/kompetanse og delta på relevante møter/kurs/konferanser. 9

10 2.2 Evaluering og bearbeiding av tiltaksplan I forbindelse med en forlengelse av prosjektet vil det være hensiktsmessig å spisse innsatsen på grunnlag av de erfaringer man har gjort seg så langt. Det vil være naturlig å fase ut noen tiltaksområder som man ser at det ikke er nødvendig driv i, samtidig som noen tiltaksområder kan videreføres utenfor prosjektet. En nærmere vurdering av dette følger. Utviklingsskisse Dette er et overordnet tiltak som avsluttes i det den nye kommuneplanens arealdel er sluttbehandlet. Innholdet vil være førende for arbeid innen flere andre tiltaksområder og følges opp videre av prosjektleder. Boligstruktur Tiltaksområdet bør rendyrkes til å handle kun om utvikling og stimulering av boligmarkedet. Arbeidsgruppa bør prioritere kartlegging av brukte boliger for salg/utleie og arbeide med å få fart i boligbygging i samarbeid med virksomheter som kan investere i et mindre utbyggings-prosjekt. Profileringsarbeid føres over til et annet tiltaksområde. Stedsutvikling Stedsutviklingsarbeidet går framover. Hittil har det vært mye arbeid med planprosesser og saksbehandling, en innsats det ikke er så lett for publikum å se. Utvikling av friluftsområdet Stilla Elvepark og tursti fra skolekrysset til Ådalskrysset er de høyest prioriterte tiltakene. I tillegg hører oppgaven med å få åpnet landskapet i utvalgte områder ved å fjerne grønne tunneler langs vegene naturlig til dette tiltaksområdet. Arbeid med kart, informasjonstavler og skilting har blitt ivaretatt av en annen arbeidsgruppe, noe som bør synliggjøres i den reviderte tiltaksplanen. Turisme Aktiviteter knyttet direkte til næringsutvikling og turisme har fått en annen oppmerksomhet enn man så for seg da prosjektet startet. Arbeidsgruppa jobber mer med generelle tilretteleggingstiltak i form av utarbeidelse av en skiltplan, kart, informasjon og profilering. Tanken er at arbeidsgruppa kan motivere og være kontaktpunkt overfor private som vil etablere næring. For eksempel har småsamfunnsprosjektet, gjennom arbeidet med den overordnede utviklingsskissen, forsøkt å få arealavklart et område som kan være aktuelt for utvikling av turistnæring. I tråd med det fokuset arbeidsgruppa har, forslås tiltaksområdets tittel endret til omdømme med informasjon, profilering og oppmuntringssaken som tiltak. Veg-/Ferje Under dette tiltaksområdet har det blitt jobbet med oppfølging av Randsjordferga og muligheten for bru over fjorden. Dette arbeidet har vært såpass krevende at arbeidsgruppa ikke har hatt kapasitet til å fokusere på forhold knyttet til øvrig vegnett i området. Arbeidsgruppa har jevnlig vært i dialog med Gran kommune vedrørende fergedriften og forelått endringer av rutetidene innenfor dagens bemanningsrammer. I forbindelse med forvaltningsreformen og overføring av ferga til Oppland fylkeskommune har dette blitt fulgt Arealseminar med innspill til utviklingsskisse for Bjoneroa og rullering av kommuneplanens arealdel ble holdt i to omganger, mai og august Avklaringer i forhold til kommuneplanens arealdel og stedsutviklingstiltak. Befaring med representanter fra kommune, fylkeskommune og fylkesmann, september Bjoneroa viste seg fram på Hadelandsmessa, november 2009 Det gjelder å ikke la fortvilelsen ta overhånd når ferja står. Her utprøves reservefarkost, som viste seg å være noe tvilsom. En tragisk situasjon takles med humør, sommeren

11 - Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa fase 2 opp videre, uten at det har kommet til noen konklusjon. De siste årenes problemer rundt fergedriften har aktualisert ønsket om bru til erstatning for ferga. Arbeidsgruppa har tatt initiativ til å bringe denne saken et skritt videre, ved å starte arbeidet med en mulighetsanalyse for bru over Randsfjorden. Gran kommune har bevilget kr til dette arbeidet gjennom budsjettet for Småsamfunnsprosjektet har satt av kr til det samme formålet. Det vil trolig være mest ryddig at videre arbeid foregår under Forum Bjoneroa. Bredbånd Ved utbygging av trådløs teknologi som dekker alle som ønsker bredbånd på Hadeland, vil behovet for bredbåndsgruppa ikke være stort i fortsettelsen. Det synes ikke som veldig aktuelt å jobbe for egne bredbåndsløsninger for hytteturister, utover de løsningene som per i dag tilbys i området. Bredbåndsgruppa forslås derfor nedlagt, og deltakerne oppfordres til å bidra i andre arbeidsgrupper. Helse/sikkerhet/beredskap Innenfor dette tiltaksområdet har det blitt gjort en del undersøkelser og sonderinger, særlig rundt eksisterende helsetilbud. Tanken har vært å gjennomføre en undersøkelse blant innbyggerne for å finne ut hva folk ønsker/savner og hva de er tilfreds med. Dette arbeidet har ikke hatt den ønskede framdrift, men tiltaksområdet bør videreføres fordi det er viktig i forhold til Bjoneroa som et attraktivt sted å bo. Kultur/trivsel Innenfor dette tiltaksområdet har det skjedd mange positive aktiviteter på den kulturelle arenaen, særlig for barn og unge. Arbeidsgruppen har hatt en viss gjennomtrekk når det gjelder deltakere, men dette oppleves ikke som noe problem. Gjennom å prøve ut aktiviteter og legge forholdene til rette med bedre lokaler og mer utstyr, er håpet at barn og unge i Bjoneroa får et bedre fritidstilbud. Dette er viktig i et langsiktig utviklingsperspektiv. Arbeidsgruppa er inne i en god prosess, og tiltaksområdet bør videreføres som tidligere beskrevet. Denne brua, som har en historie fra Aker Brygge i Oslo, venter på å bli lagt på gamle brukar i Stilla. Det vil skje våren/sommeren Dramagruppa opptrer på juletrefest i Bjoneroa, desember 2009 Småsamfunnsprosjektet satser på kultur og fritidsaktiviteter. Bjoneroaungdommer på scenen under UKM, januar 2010 Fotogruppa har blitt til gjennom småsamfunnsprosjektet. Interessant kreativ prosess førte til deltakelse på UKM, januar 2010 Målet er at flere skal slå seg til i Bjoneroa, gjerne ved å bygge hus på kommunale tomter, eller i nye boligområder avsatt i kommuneplanens arealdel. Håvard Vestland bygger seg hus på Haug tomtefelt, sommeren

12 2.3 Revidert tiltaksplan Med utgangspunkt i tiltaksplanen fra våren 2008 og de vurderingene som er gjengitt på de to foregående sidene forelås følgende tiltaksplan ved overgangen til fase 2: TILTAKSPLAN FRA OG MED VÅREN 2010 Boligstruktur Jobbe aktivt med kartlegging av brukte boliger for salg/utleie og foreslå fremgangsmåter for å få disse omsatt i boligmarkedet. Legge til rette for boligbygging i Bjoneroa. Undersøke muligheter for etablering av investeringsselskap, få utbyggere til å satse på et mindre boligprosjekt i Bjoneroa eller andre tiltak for å skape mer dynamikk i boligmarkedet. Stedsutvikling Opparbeide Stilla Elvepark til friluftsområde og utendørs møteplass Opparbeide turstier i tettstedet Bjoneroa Åpne landskapet og rydde grønne tunneler på utvalgte steder i Bjoneroa Omdømme Drive informasjons- og profileringsarbeid som fremmer Bjoneroa som et godt sted å bo og besøke. Være kontaktpunkt overfor alle som vil etablere seg i Bjoneroa Arbeide med informasjonstavler, kart og skilting Sørge for å gjøre Bjoneroa til verdens første oppmuntringssertifiserte lokalsamfunn og bruke denne statusen i omdømmearbeid Helse/beredskap Analysere eksisterende tilbud ved å kartlegge innbyggernes synspunkter og behov og hente innspill fra lege, ambulanse, politi og brann/redning. Foreslå mulige forbedringer Kultur og fritid Tilføre kultur- og fritidsaktiviteter som fenger ungdom og voksne, gjerne i samarbeid med lokale lag og foreninger. Gjennomføre forsøksordning med ansatt fritidsleder på ungdomsklubb 3 Organisering 3.1 Prosjektledelse Forum Bjoneroa er initiativtaker og lokal operatør for småsamfunnsprosjektet som eies av Gran kommune. Det kan noen ganger være vanskelig å definere skillelinjene i det praktiske arbeidet, men alle involverte parter tilstreber ryddighet på alle områder. Forum Bjoneroas ordinære virksomhet involverer tiltak som vil være en viktig støtte for småsamfunnsprosjektet. Det er grunn til å nevne drift av nettstedet bjoneroa.no og profilering- og informasjonsarbeid forøvrig. I tillegg står Forum Bjoneroa bak en del sosiale, trivselsskapende og utviklende tiltak som ikke nødvendigvis er en del av prosjektet. Det er nok i 12

13 stor grad slik at både publikum og deltakere oppfatter Forum Bjoneroa og småsamfunnsprosjektet som en og samme ting. Prosjektet gjennomføres etter prinsippene i PLP-metodikken. Modellen med en styringsgruppe og en referansegruppe videreføres, men samspillet mellom Forum Bjoneroa og prosjektorganisasjonen synliggjøres på en tydeligere måte. I tillegg vises det hvordan oppmuntringssaken påvirker organisasjonen. (Sannsynligvis er det første gang oppmuntringsbegreper tas med i en organisasjonsmodell for et kommunalt utviklingsprosjekt!). PROSJEKTEIER (PE): Kommunestyret i Gran FORUM BJONEROA Lokal operatør for prosjektet Lokalt oppmuntringstilsyn REFERANSE- GRUPPE (RG): Representanter fra Gran kommune Oppland f.kommune Lokalsamf. Bjoneroa STYRINGSGRUPPE (SG): Representanter fra Gran kommune Forum Bjoneroa PROSJEKTANSVARLIG (PA): Rådmannen i Gran PROSJEKTLEDER (PL)? Evt. andre arbeidsgrupper Arbeidsgruppe Samferdsel Oppmuntringsgruppe (agenter m.fl.) Omdømme Kultur og fritid Helse og beredskap Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Boligstruktur Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Stedsutvikling Styringsgruppa består av representanter fra politisk og administrativt nivå i kommunen og fra Forum Bjoneroa. Økonomiske disposisjoner godkjennes av styringsgruppa på vegne av prosjekteier, Gran kommune. En referansegruppe bestående av ulike ressurspersoner følger prosjektet og gir prosjektleder råd. Det er viktig at prosjektleder bruker både styringsgruppe og referansegruppe aktivt, også utenom møter. Prosjektleder, som er ansatt i engasjement, har ansvaret for gjennomføring av tiltak og oppfølging av arbeidsgrupper. 3.2 Roller og oppgaver Prosjektleder står for det kontinuerlige arbeidet og har det operative ansvaret. Arbeidet blir fulgt opp av styringsgruppa, som godkjenner strategiske beslutninger i prosjektet. Styringsgruppa står ansvarlig for utviklingen på vegne av prosjektansvarlig, Gran kommune ved rådmann. 13

14 - Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa fase 2 Styringsgruppas funksjon er å sørge for: at prosjektleders mål er klart definert og i samsvar med behov at prosjektleder får den støtte som trengs for å utføre arbeidet at prosjektet har en klar kostnads- og tidsramme og at denne rammen blir respektert at nødvendige styringsmessige beslutninger blir fattet gjennom prosjektets gang for å sikre at mål og rammer blir nådd at prosjektets målsetning blir evaluert at prosjektleder rapporterer underveis og ved avslutning at prosjektet blir avsluttet Arbeidsgruppene jobber på oppdrag fra styringsgruppa. Prosjektleder delegeres ansvar fra styringsgruppa til å involvere deltakere ut fra kompetanse og interesser. Prosjektleder tar seg av oppfølgingen av arbeidsgruppene. Referansegruppa vil bistå prosjektet etter behov. Dens funksjon er å bidra med konstruktive innspill og faglige råd til prosjektet. Referansegruppa vil også fungere som bindeledd i forhold til eget nettverk. Den består av personer med ulik kompetanse, nettverk og erfaring som kan være nyttig å spille på under prosjektets gang. Prosjektansvarlig og prosjektleder sørger for at alle roller personifiseres i henhold til føringer fra vedtak av denne prosjektplanen. 4 Framdrift 4.1 Beslutningspunkter og oppfølging For hvert halvår settes det opp en møte- og aktivitetsplan som legges fram for styringsgruppa. Denne tidfester styringsgruppemøter, referansegruppemøter og prosjektmøter (arbeidsmøter mellom prosjektansvarlig og prosjektleder). Styringsgruppa har minst ett møte per kvartal, hyppigere hvis det er behov. Referansegruppa har et møte per halvår. Prosjektansvarlig og prosjektleder har jevnlig kontakt. Arbeidsgruppene fastsetter selv møter, og innkaller prosjektleder ved behov. Prosjektleder har ansvar for kommunikasjon mellom de ulike deler av prosjektorganisasjonen. Det rapporteres til prosjekteier minst en gang årlig i prosjektperioden og ved prosjektets avslutning. I tillegg må styringsgruppa rapportere til prosjekteier dersom prosjektet ikke har ønsket utvikling eller står overfor endrede forutsetninger. Prosjektet varer ut Sluttrapportering og avvikling av småsamfunnsprosjektet skal skje i løpet av første kvartal Videreføring av enkelte tiltak kan vurderes ved avvikling av prosjektet. Prosjekleder har hittil orientert kommunestyret om status ved to anledninger, juni 2008 og september

15 4.2 Milepæler Den opprinnelige prosjektplanen hadde detaljerte milepæler for oppstartsfasen, uten spesifiseringer knyttet opp mot konkrete tiltak. Ved overgangen til fase 2 er det utarbeidet en milepælplan som fastsetter noen viktige punkter knyttet til selve driften av prosjektet, fra start til slutt. Milepæler til de enkelte tiltaksområdene fastsettes av hver arbeidsgruppe. Ref Milepæl Tid MP1 Igangsetting av småsamfunnsprosjekt 1. desember 2007 MP2 MP3 Oppstartsfase. Prosjektorganisasjon med prosjektansvarlig, prosjektleder, styringsgruppe og referansegruppe etablert. Arbeidsgrupper og tiltaksområder organisert og beskrevet etter idemyldringsprosess. Første utgave av tiltaksplan og framdriftsplan godkjent av styringsgruppa. Arbeidsgruppene er i gang med jobbing. 15. april mai 2008 MP4 Prosjektplan, fase 2, vedtatt i styringsgruppa 18. mars 2010 MP5 Prosjektplan, fase 2, er vedtatt i kommunestyret 29. april 2010 MP6 Overgangsfase med omorganisering gjennomført 20. mai 2010 MP7 Halvveisrapportering for kommunestyret gjennomført 31. mars 2011 MP8 Evaluering og revisjon av framdriftsplan er gjennomført i styringsgruppa. 1. oktober 2011 MP9 Prosjektet avsluttes 31. desember 2012 MP10 Sluttrapportering er fullført 31. mars 2013 Felles styringsverktøy er tiltaksplan og framdriftsplan, som hele prosjektorganisasjonen må jobbe etter. Framdriftsplanen skal gi et mest mulig realistisk bilde av tiltakene, og angir tre faser: Utredning/planlegging, gjennomføring og sluttføring eventuelt med anbefalinger om videre arbeid. Se vedlegg 1. 15

16 5. Risikoanalyse Risikoanalysen fra den første prosjektplanen ble erstattet av en mer omfattende og detaljert risikoanalyse utarbeidet like etter prosjektstart. Denne beskriver følgende risikofaktorer: Prosjekteier o Fraskriver seg ansvar utover det å bevilge penger til hovedprosjekt o Ser ikke sammenheng med andre politiske beslutninger Prosjektansvarlig og styringsgruppe o Setter ikke av nok tid til prosjektet o Overbelastes og har ikke kapasitet o Gjør prosessen for omstendelig/ komplisert Prosjektleder o Sykdom og fravær o Tidsressurs o Arbeidskapasitet o Kompetanse Arbeidsgrupper o For få personer sier seg villig til å delta o Beslutningsvegring o Gjennomføringsevne o Kompetanse o Habilitetsproblematikk o Motivasjon for frivillighet Forventninger o Ulik tilnærming/ innstilling o Forståelse for prosessen o Grad av tålmodighet o Kulturforskjeller Framdrift o Utføring av oppgaver fra møte til møte o Manglende samarbeid og samordning med personer og virksomheter Oppmerksomhet og respons o Liten gjennomslagskraft blant folk o Liten respons i offentlige virksomheter o Liten interesse fra presse Finansiering o For stor økonomisk risiko i delprosjekter som finansieres utenom hovedprosjektet Fullstendig risikoanalyse følger i vedlegg 2. I analysen er det tatt hensyn til både sannsynligheten for og betydningen av den enkelte faktor slik at det er mulig å utpeke de mest kritiske faktorene i prosjektet. Sannsynligheten er vektet fra 1 til 5. Betydningen er vektet fra 1 til 5. Ved å multiplisere disse to faktorene, er det mulig å si noe hvilke momenter det er viktig å være oppmerksom på. De risikofaktorene som gir høyest kritisk nivå er det grunn til å følge opp ekstra nøye. 16

17 6. Gjennomføring Prosjektets totale tidsramme er fem år, pluss en måned i oppstarten og tre måneder til avrunding. Dette er et utviklingsprosjekt som favner en mengde tiltak som sammen skal virke i forhold til hovedmålsetningen. Ref Hovedaktivitet Oppgaver HA1 Igangsetting av småsamfunnsprosjekt Utarbeide prosjektplan Finansiere prosjektet Etablere prosjektorganisasjon HA2 HA3 HA4 HA5 HA6 Forberedelser/ Etablering Oppstartsfase Arbeid med tiltaksområdene Omorganisering og revitalisering Avslutning Etablere arbeidsformer og rutiner Legge til rette for samarbeid og kommunikasjon Informere, om prosjektet, rekruttere frivillige, gjennomføre idemyldringer, utarbeide tiltaksplan og framdriftsplan Følge opp alle punkter i tiltaksplanen Oppmuntringssaken Spissing av prosjektet med utfasing av noen tiltak og større fokus på andre Erfaringsdeling og samarbeid internt og eksternt Avvikling av tiltaksområder og prosjektorganisasjon Evaluering og rapportering 7. Økonomi Finansieringen forutsetter bidrag fra Gran kommune og Oppland fylke. I tillegg kommer egeninnsats og egenfinansiering fra Forum Bjoneroa. Den frivillige innsatsen vil først og fremst bli synliggjort gjennom dugnadsinnsats i forbindelse med konkrete tiltak og vil derfor ikke inngå i finansieringsplanen for småsamfunnsprosjektet som helhet. Tanken er at det fra småsamfunnsprosjektet kan bevilges penger til gjennomføring av ulike tiltak for å nå målene i prosjektet. Det vil også være aktuelt å søke andre finansieringskilder, gjennom kapitaltilførsel fra ulike private og offentlige virksomheter i forbindelse med enkelttiltak. Deler av de økonomiske midlene i et småsamfunnsprosjekt må gå til personalkostnad og drift, Mest mulig av midlene disponeres til de enkelte tiltakene. Den økonomiske forvaltningen har styringsgruppa det overordnede ansvaret for. Intensjonen med prosjektet er at mest mulig av midlene går til konkrete tiltak, framfor lønn og administrasjon. Det er viktig å ha frivillighet som grunnlag for virksomheten, men også helt avgjørende å ha noen ansatt som kan skape nødvendig framdrift. Bemanningsrammen for prosjektlederstillingen er derfor inntil 50% stilling gjennom hele prosjektperioden. 17

18 Budsjett/Regnskap Periode Regnskap Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Sum Utgifter Personalkostnad Adm, kontorhold, reise, kurs, seminar, møter, erfaringsspred Bevilgninger til tiltak Sum Inntekter Gran kommune Oppland fylkeskommune Sum

19 19

20 Vedlegg Vedlegg 1 Prosjektorganisasjon, navneliste med oversikt over styringsgruppe, referansegruppe og arbeidsgrupper Vedlegg 2 Framdriftsplan Vedlegg 3 Risikoanalyse Vedlegg 4 Livsverkene og oppmuntringssaken Vedlegg 5 Distriktssenteret og Vågåseminaret 20

21 Vedlegg 1 Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa Deltakere Veg/fjordforbindelse Morten Sørli Kultur/Fritid Ellen Anita Overen Stedsutvikling Stein Korsmo Boligstruktur Tommy Sagegnen Omdømme Kristin Sørli Oppmuntringsagenter Helse/beredskap Lene Frydenlund Referansegruppe Styringsgruppe Sum 1 Alfstad, Heidi - Bjoneroa Blakstvedt, Gunhild - Bjoneroa Engenbakken, Erik - Bjoneroa Engensbakken, Anne Marit - Bjoneroa Engensbakken, Roar - Bjoneroa Engensbakken, Terje - Bjoneroa Engnæs, Kari Marie - Bjoneroa - Bjoneroa Eriksen, Frank - Bjoneroa Frydenlund, Anne Britt - Bjoneroa Frydenlund, Jon - Bjoneroa Frydenlund, Lene - Bjoneroa Habberstad, Lars Olav - Bjoneroa Hagen, Monica Haugerud - Bjoneroa Hammer, Elin - Forum Bjoneroa - Bjoneroa Haugen, Tine Fløtlien - Bjoneroa Henriksen, Dag Arne - Oppland fylkeskommune Jøstne, Irene - Bjoneroa Korsmo, Kari - Bjoneroa Korsmo, Stein - Bjoneroa Liaklev, Morten - Bjoneroa Luneng, Inger Sofie - Bjoneroa Meier, Rune - varaordfører, Gran kommune Myrengen, Elisabeth - Bjoneroa Nystuen, Monica - Bjoneroa Overen, Ellen Anita - Bjoneroa Paulsen, Anders - kommunalsjef, Gran kommune Sagengen, Ellen - prosjektleder, Gran Kommune, Bjoneroa - 28 Sagengen, Tommy - Bjoneroa Sand, Ole Edvard - Gran kommune Sevaldhullet, Wenche - Bjoneroa Solstad, Berit - Bjoneroa Staxrud, Inger - ordfører, Gran kommune Strande Birger - Bjoneroa Straume, Edvin - Regionrådet for Hadeland Struksnæs, Mona Lisa - Bjoneroa Struksnæs, Olav - Bjoneroa Sørli, Anne Synnøve - Bjoneroa Sørli, Kristin - Bjoneroa Sørli, Morten - Bjoneroa Sørum, Hans Martin - Bjoneroa Sørum, Sverre - Bjoneroa Tala, Kai - Bjoneroa Tala, Marina - Bjoneroa Tokerud, Olga Elisabeth - Bjoneroa Venåsen, Knut Erik - Bjoneroa Vestland, Per Henry - Bjoneroa Wilhelmsen, Bjørg Merete - Bjoneroa 1 1 Summering

22 Vedlegg 2 Utkast til framdriftsplan for Utredning/Planlegging Gjennomføring Sluttføring, anbefalinger videre Tiltaks-område Tiltak Brukte boliger for salg/utleie Boligstruktur Tilrettelegging for boligbygging Utbyggingsprosjekt, boliger Stilla elvepark Stedsutvikling Turstier Grønne tunneller Informasjon og profilering Omdømme Kontakt med nyetablerere Informasjonstavler, kart, skilting Oppmuntringssertifisering Helse/sikk./beredskap Kartlegging/utredning - foreslå forbedringer Kultur og fritid Kultur- og fritidsaktiviteter Fritidsleder

23 Vedlegg 3 Risikoanalyse Risiko-faktor Beskrivelse Prosjekteier Fraskriver seg ansvar utover det å bevilge penger til hovedprosjekt Ser ikke sammenheng med andre politiske beslutninger Konsekvens Resultater og forslag til tiltak i blir ikke fulgt opp 1=Liten 5=Stor 1=Liten 5=Stor Kritisk nivå S * K (høyt tall krever mye oppfølging) Forebygging/Kvalitetssikring Småsamfunnsprosjektet settes inn i en helhetlig sammenheng Informasjon underveis Signalisere ønsker og behov på tidlig tidspunkt Prosjektleder Sannsynlighet Konsekvens Prosjektansvarlig og styringsgruppe Arbeidsgrupper Forventninger Framdrift Setter ikke av nok tid til prosjektet Overbelastes og har ikke kapasitet Gjør prosessen for omstendelig/ komplisert Sykdom og fravær Tidsressurs Arbeidskapasitet Forsinkelser Demper initiativ og innsatsvilje Forsinkelser Stagnasjon Kompetanse Feil/mangler For få personer sier seg villig til å delta Beslutningsvegring Gjennomføringsevne Kompetanse Habilitetsproblematikk Motivasjon for frivillighet Ulik tilnærming/ innstilling Forståelse for prosessen Grad av tålmodighet Kulturforskjeller Utføring av oppgaver fra møte til møte Manglende samarbeid og samordning med personer og virksomheter Kommunikasjonsproblemer og misforståelser Liten gjennomslagskraft blant folk Oppmerksomhet og respons Liten respons i offentlige virksomheter Liten interesse fra presse Finansiering Vanskelig å mobilisere arbeidsgrupper og skape konkrete resultater Forsinkelser Stagnasjon Vanskelig å nå fram blant mange gode prosjekter Vanskelig å få For stor økonomisk risiko i delprosjekter investorer som finansieres utenom hovedprosjektet Vanskelig å sette tiltak ut i praksis Prioritering av prosjektet på administrativt nivå Informasjon og kommunikasjon Forventningsavklaringer med alle parter i prosjektet Gode planer og grundig dokumentasjon Ansvarsavklaringer Prioritere tid Opplæring og informasjon Mye informasjon og positiv vinkling fra prosjektledelsen Sørge for gode prosesser Oppmerksomhet rundt små og store positive utviklingssteg Tydelig informasjon og kommunikasjon Åpne prosesser Klare planer Delegering av oppgaver Realistiske tidsfrister med tydelig oppfølging Fremheve det unike Utradisjonelle metoder Fremheve prosjektets forankring i kommune og fylke Gjennomgang og endring av tiltak Bevisst informasjonsstrategi Avklare finansieringsspørsmål tidlig i prosesser Spredning av risiko Forventningsavklaringer med realisme

24 Vedlegg 4

25 Vedlegg 5 Regjeringen har tatt initiativ å etablere et kompetansesenter for distriktsutvikling. Senteret skal støtte opp om lokal utviklingskraft og lokale initiativ. Senteret har navnet Distriktssenteret, og lokaliseres i Steinkjer, Sogndal og Alstahaug. I St.meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet varslet regjeringen ønsket om å etablere et kompetansesenter for distriktsutvikling. Formålet med senteret er å bidra til å støtte opp om lokal utviklingskraft og lokale initiativ. Distriktssenteret har som overordnet mål å være en kunnskaps- og erfaringsbase og støttespiller for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder, og aktivt bidra til kompetanseoppbygging om distriktsutfordringer i bred forstand. Hovedoppgaver Distriktssenteret skal ha sine hovedoppgaver knyttet til innhenting, systematisering og formidling av kunnskap og erfaringer om vellykkede lokale utviklingstiltak, aktiv støtte og veiledning til lokale initiativ og aktører og framskaffe relevant dokumentasjon. Senteret skal også ha en rolle som kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Vågåseminaret 2009 Det moderne distriktsamfunnet treng folk som går motstraums. Full barnehagedekning, vatn i svømmebassenga, rimlege bustader og fantastisk natur er ikkje nok. Kva skaper eigentleg bulyst og kva er dei rette grepa? Vågåseminaret, det femte i rekkja, er avslutta. Gjennom tre seminardagar fikk vel 150 deltakarar frå distrikt og regionar over heile landet verdifullt påfyll og kunnskap om utfordringar og mulegheiter for distriktsnoreg. Arrangør: Distriktssenteret, Vågå kommune, Kommunal- og regionaldepartementet, Innovasjon Norge, KS, Oppland fylkeskommune, m.fl.