Profil: Gunnar Tveten

Transkript

1 Nr 2 mars 2008 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Profil: Gunnar Tveten Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene

2 Det nye individuelle brilleglasset: Varilux Physio f-360 Se bedre, se enklere Designet etter den eksklusive W.A.V.E. Technology TM (Wavefront Advanced Vision Enhancement), gir Varilux Physio f-360 TM økt synskarphet. Basert på individuelle bruker-parametre tilbyr glasset ikke bare bedre, men også enklere syn uansett synsvinkel. ØKER SYNSFUNKSJON MED INNTIL +30%*. > AVSTAND: +30% bedre kontrast > MELLOMSONE: +30% bredere synsfelt > NÆR: +30% enklere syn takket være måling av synsmønster på nært. et essilor glass * Sammenlignet med tidligere generasjoner progressive.

3 Innhold mars 2008 Nyheter De fleste er fornøyde, men slett ikke alle... 6 Lønninger blant optikere og økonomer... 8 Fagbladene styrker sin stilling gode grunner til å bli optiker Merkevarer brands i butikk, trenger vi det? Hva er ei hornbrille? Skjema førerkortattest Med synsterapi som profil Blåøyde har felles stamfar Behandling av våt AMD i UK Optometrisk globalisering Synskirurgi i Molde Profil: Gunnar Tveten My car is Bond Bug Bond! Sakspapirer til landsmøtet Elin Hansson startet i februar i år friskt opp ny forretning på hele 300 kvadratmeter på Kolbotn. Her er det plass til alt en moderne forretning kan tenke seg. Synsterapi står sentralt i tilbudet. Foto: Inger 12 Artikler Rekordåret Vision for all Peru Alliance Optikk et servicekontor Fagkonferanse Interoptik fagdag, vår Diabetes tema på Specsavers fagdag Kliniske retningslinjer Rutineundersøkelser Lov og rett Optikeravtaler om arbeidsplassbrille Faste spalter Leder: Prestasjonskultur og prestasjonsledelse i NOF?... 4 Aktivitetskalender... 5 Litt om mangt Bransjenytt Det er nok de færreste som kjenner til Gunnar Tvetens altoppslukende hobby, gamle biler, motorsykler og motorer. Her er han på veien med sin Bond 875. Gunnar er vår profil Foto: Per Lundmark 20 Forsidebilde: Gunnar Tveten på is- og snøføre i februar Foto: Inger Lewandowski Alliance Optikk er en sammenslutning som i februar bestod av 56 optiske forretninger. Ledere er Rolf Bøgeberg og Jan P. Dokken. 72 Optikeren 2/2008 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Vitenskapelig redaktør: Anneli Demberg Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski og Gro Horgen Vikesdal Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 2350 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 2/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Prestasjonskultur og prestasjonsledelse i NOF? Jeg leser boken prestasjonskultur og prestasjonsledelse av Sigurd Vik og blir inspirert til å sammenlikne noe av det jeg leser med min tanker om optikerbransjen nå og gjennom mange år. Tiden er inne for litt skryt: Ledere i NOF /SI, samt medlemmer og etter hvert skolen vår HiBu, har brakt faget vårt til toppskiktet i Europa. Ja, faktisk også i verden. Hva mener jeg med det? Om man spør helsemyndighetene, det være seg departementet, direktoratet eller kanskje helseministeren, ja også mannen i gata om hva de mener optikeren kan, er jeg fristet til å påstå at majoriteten vil si: Ta ut brillestyrke og selge briller eller kontaktlinser. Denne påstanden faller ikke helt sammen med at jeg påstår at vår profesjon er i toppskiktet i verden. Hvordan underbygger jeg da min påstand? Jeg siterer boken What really works - the 4+2 formula : For å lykkes med en virksomhet må man prestere utmerket i fire primærområder og like godt i to av fire sekundærområder. Primærområder: 1. Strategien skal være grundig gjennomtenkt og gi en tydelig retning. 2. Gjennomføring - utvikle en optimal gjennomføringsevne (møt alltid kundens forventninger). 3. Kultur - utvikle en prestasjonskultur (entusiasme). 4. Struktur - bygge en flat og fleksibel organisasjon. Sekundærområder: 1. Talent - holde på talentfulle medarbeidere og skaffe flere. 2. Ledelse - ha ledere som virkelig bryr seg om kjernevirksomheten. 3. Innovasjon - drive med innovasjon som er med på å påvirke bransjen. 4. Partnerskap og fusjoner Min påstand er at bransjen langt på vei bevisst eller ubevisst har jobbet etter den beskrevne modellen. Det har vært entusiasme og fokuserte mål. Langt på vei er basis for en god optometrisk virksomhet nådd. Internasjonalt spør man om hva er det norske scope of practice innen optometri og svaret er : Vårt definerte høyeste faglige mål er bruk av diagnostiske medikamenter. Har vi denne kompetansen, er det ingen grenser for hva vi kan yte. Dette mener jeg underbygger min innledende påstand. Vår utfordring i dag er blant annet : 1. Gjennomføringsevne - vi må ikke bare gjøre det, men også informere kunden om hva som blir levert. I dag leverer vi over kundens forventning, men kunden vet det kanskje ikke (?) 2. Kultur - prestasjonkultur og entusiasme. Entusiasmen har historisk vært høy og vi må holde på den! Vi har også behov for synlig spisskompetanse. 3. Innovasjon - vi må tenke nytt og henge med i samfunnsutviklingen. I boken leser jeg også: Å bli ved sin lest Vi må altså ikke glemme røttene. Jeg leser om Ekornes-møbler som plutselig ble så flinke at de videreutviklet seg og forlot det de var best på. Men de snudde i tide og er tilbake i lederposisjon. Jeg tror vi skal ha dette i minne når vi møtes på Landsmøtet Jeg håper landsmøtet skal bli en arena der viktige parametere faller på plass ved hjelp av kollektiv innsats av NOF/ SI-medlemmer samt i møte med representanter fra helse-norge, både helsetilsynet, helseforskere, medlemmer av legeforeningen og mange flere. Vi skal bli enda flinkere til å levere. Styret jobber etter prinsippene for hva som skal til. Pasientene skal merke at første kontakt for bedre syn er en garanti for tjenester i verdensklasse. Tone Garaas Generalsekretær

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer april World Congress on Optometric Globalization London, United Kingdom 18. april NOFs landsmøte, BCC, Tønsberg april NOFs fagkonferanse, BCC, Tønsberg mai Mido, Milano, Italia, mai 1. juni BCLA, Birmingham, United Kingdom mai IVBV Kongress 2008, Egerkingen, Sveits juni AOA annual meeting, Seattle juli Vision 2008, Montréal, Canada august Fagdag, Optikk Norge august Messe, Optikk Norge september C-Optikk: Stormøte og messer oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2008, Glasgow Skottland oktober PAC-konferanse i Birmingham Arr.: Specsavers oktober Academy 2009, Anaheim, California, oktober 2. november SILMO, Paris,

6 Nyheter De fleste er fornøyde, men slett ikke alle! I januar gjennomførte TNS Gallup en fornøydhets-undersøkelsen blant medlemmene i Norges Optikerforbund. Rådataene viser at de aller fleste er godt fornøyd, men at det også finnes et forbedringspotensial hovedsakelig når det gjelder arbeidsforhold. Tekst og foto: Inger Lewandowski Rådataene som vi har sett på, er data som ikke er bearbeidet, hvor svarene ikke er vurdert opp mot hverandre og hvor kommentarrubrikker ikke er kommet med. Norsk Gallup vil lage en mer utfyllende rapport som blir trykket i neste nummer av Optikeren. Hvem svarte? Til sammen har 687 personer svart på undersøkelsen. 84% av disse utfører klinisk, optometrisk praksis i optikerforretning, mens 10% jobber i bransjen hos leverandører, i utdanningsinstitusjon, bransjeorganisasjon eller i øyemedisinsk praksis. 3% hadde gått av med alderspensjon, 2% var hjemmeværende og 2% (13 personer) hadde gått over i annet yrke. Kun 8% av de som svarte oppgir at de ikke har noen videreutdanning. Faget og yrkesvalget På spørsmål om hvordan man trives med de arbeidsoppgavene man har i dag, gir hele 89% på en skala fra 1 (svært dårlig) til 6 (svært bra) et svar som ligger på den positive siden av skalaen. 8% er så vidt på den negative siden av skalaen og bare 1% (5 personer) svarer svært dårlig. 83% mener også at de forventningene som de hadde til yrket mens de studerte har blitt innfridd. 97% svarer at jobbmulighetene etter endt utdanning var gode. Men når vi kommer til de karrieremessige mulighetene er det hele 21% som er misfornøyd med disse. Lønn og arbeidsforhold Positivt er det at over 90% svarer at de har stor grad av faglig integritet i jobben de utfører. På den negative siden er det først og fremst arbeidstiden som slår ut. Flere enn hver tredje er misfornøyd med den. Hver tredje er misfornøyd med begynnerlønnen som de fikk, og med egen lønnsutvikling, mens hver fjerde er misfornøyd med de fysiske arbeidsbetingelsene på arbeidsplassen. Hver tredje føler også at de i stor grad er utsatt for negativt stress, press eller andre helseplager i jobben. Hver fjerde har planer om eller vurderer å slutte i den jobben de nå har. Hvorfor ble de optikere? Over 30% svarer at de ikke hadde optometri som førstevalg da de skulle velge utdanning. 24% svarer at det var tilfeldigheter som gjorde at de valgte faget. Kun 10 personer svarer at de valgte faget på grunn av lønnsbetingelsene i bransjen. Hver tredje oppgir interesse for faget som viktigste grunn for valg av utdanning. Hver fjerde oppgir at de angrer på valg av utdanning ofte (5% ) og av og til (21%), mens de resterende, dvs tre av fire oppgir at det gjør de aldri eller sjelden! I Optikeren nummer 3 vil TNS Gallup komme med sin rapport hvor de har analysert tallene nøyere. 6 Optikeren 2/2008

7 Rodenstocks univers av progressive glass Progressive glass fra Rodenstock: Impression FreeSign Det beste tilgjengelige individuelle glasset Multigressiv MyView Det beste tilgjengelige optimaliserte progressive glasset Progressiv PureLife Det beste tilgjengelige klassiske progressive glasset For mer informasjon:

8 Nyheter Lønninger blant optikere og økonomer I Gallups undersøkelse gjennomført blant optikere i januar i år, gir hver tredje uttrykk for misnøye med begynnerlønn og lønnsutvikling. Vi har sammenlignet lønningene med BI-kandidatenes lønninger. Av Inger Lewandowski I 2007 foretok Norges Optikerforbund en enkel spørreundersøkelse blant sine medlemmer for å få fram data vedrørende lønninger. Man kom da til at den yngste aldersgruppen med BSc uten kontaktlinsekompetanse i gjennomsnitt tjente per år, mens samme gruppe med kontaktlinsekompetanse tjente rundt I tillegg har mange en rekke goder fra arbeidsgiver i form av blant annet frivillige pensjonsordninger, gratis kursdeltakelse, betalt kontingent til NOF og hel eller delvis dekning av deltakelse på NOFs landsmøte. I januar i år gjorde Handelshøyskolen BI en undersøkelse blant sine tidligere studenter og fant at gjennomsnittlig lønn for nyutdannede bachelorkandidater ligger på ca kroner per år. I tillegg fant man at kandidatene i tillegg hadde overtid, bonus og andre ytelser til en verdi av rundt kroner per år. I Aftenposten ble denne undersøkelsen slått opp under overskriften Vasser i fete lønninger. Undersøkelsen viste også at seks av ti som gikk ut fra BI i fjor vår hadde fått mer enn ett jobbtilbud. Sammenligning Sammenligner vi BI-kandidatene med våre egne nyutdannede optikere, ser vi at lønnen som nyutdannet BSc-kandidat uten kontaktlinsekompetanse gjennomsnittlig ligger kroner lavere enn det som en BI-kandidat med tilsvarende utdanning får. (I svarene varierte optikerlønningene mellom og ) Et forhold som skiller optikere fra økonomer fra BI er at optikerne trenger kontaktlinsekompetanse for å kunne bli fullt utdannet, og mange arbeidsgivere er innstilte på å dekke hele eller deler av denne utdanningen for sine nyansatte. Vi snakker om beløp som varierer fra rundt kroner og opp til over hvis arbeidstakeren får full lønn under utdanningen og også får dekket reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med kurset. Avtalene som inngås vil være forskjellige, og innbefatter også ofte andre goder. Masterkandidatene tjener mest Når det gjelder masterkandidatene, har BI slått fast at de nyutdannede har en gjennomsnittlig lønn på kroner per år. Optikerundersøkelsen viste at optikere som har en MSc og som er i 20-årsalderen, hadde en lønn på kroner, mens de som var i 30-årene, hadde en lønn på i underkant av I tillegg vet vi at en del arbeidsgivere dekker masterutdanningen for sine ansatte, en kostnad som beløper seg til rundt kr. Konklusjon Det er ingen tvil om at også optikerstudenter er populære blant arbeidsgiverne og det er trolig at de får like mange henvendelser som BI-kandidatene gjør, derfor er sannsynligvis lønningene relativt høye. Hvordan de ligger an i forhold til andre yrkesgrupper med tilsvarende utdanning, vet vi ikke. Når hver tredje norske optikere klager over dårlig lønn og lønnsutvikling, kan det være fordi de har lavere lønn enn gjennomsnittet. Lønnssprikene er store. Eller det kan være fordi de ikke tenker over at de har tilleggsgoder blant annet i form av videre- og etterutdanning goder som beløper seg til store summer. Lønnsutviklingen i forhold til praksis har det ikke vært mulig å vurdere. Kilde: Aftenposten, 10. Februar 2008 Vasser i fete lønninger. Optikeren nr Fagbladene styrker sin stilling Fagpressen melder at den i 2007 hadde en opplagsøkning på 1,3%, eller eksemplarer fordelt på samtlige medlemmer. Totalt hadde Fagpressens medlemsblader et opplag på 4,2 millioner eksemplarer i 2007, noe som betyr at det på årsbasis kommer ut 43 millioner blader på det norske markedet. Nisjeaktørene vokser Mens de store massemediene taper terreng, ser vi en klar tendens til at nisjeaktørene vokser, skriver Fagpressen. Publikum blir stadig mer bevisste på sitt mediebruk. Det er spesialistene på ulike fagfelt som vinner de som ikke skal mette alle eller samtlige munner. Opplaget falt hos åtte av de ti største ukebladene i Norge fra 2006 til De mer nisjeorienterte lengre ned på volumlisten viste i langt større grad positive trekk. Også innen aviser som mediekanal ser vi de samme tendensene. VG og Dagbladet som massemedier på papir falt, mens lokalavisene har sterkere tendenser i den andre retningen. Lykkelig som liten Innen Fagpressen opplever vi ikke bare at bladene vokser, men også at nettstedene til de ulike medlemmene våre er i kraftig vekst. Vi øker antall unike lesere og brukere. Vi i Fagpressen skaper sjelden de store overskriftene når mediene skriver om vinnere og tapere innen medieindustrien. Hver enkelt av oss er små sammenlignet med de store mediene og deres eiere. Medieutviklingen er imidlertid klar i sin tale. Det går an å være lykkelig som liten. Ja, faktisk blir vi stadig mer lykkelig, heter det i pressemeldingen. Optikeren For ordens skyld, Optikeren er selvsagt medlem av Fagpressen og vårt opplag økte med 3,5% fra 2006 til Inger 8 Optikeren 2/2008

9 LACREON -teknologi for fuktighet som aldri tar slutt Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON -teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen 1. % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 100 Fuktemiddelet simulerer mukuslagets Tid (timer) Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1 ACUVUE MOIST and 1 ACUVUE Contact Lenses. ACUVUE, 1 ACUVUE MOIST og LACREON er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. JJVC 2008.

10 Nyheter 10 gode grunner til å bli optiker Avdeling for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud, har på sine hjemmesider listet opp ti gode grunner til å bli optiker. Vi gjengir grunnene i litt forkortet form. Av Inger Lewandowski 1. Alle optikere får jobb Det utdannes mellom 60 og 70 optikere i Norge hvert år. Meldingen er imidlertid klar fra kjedelederne: Det utdannes for få optikere. Alle får jobb, med andre ord. 2. Optikerne har fornøyde og trofaste pasienter og kunder I Norsk Kundebarometer (NKB) 2007 deltok fire optikerkjeder i en rangering av bedrifter som har kundenes tillit. Interoptik kom på 7. plass totalt av alle bedrifter som ble undersøkt, uavhengig av bransje. 3. Optikere har stor troverdighet i forhold til annet helsepersonell Optikere har langt større troverdighet i befolkningen enn f.eks leger og andre yrker. Dette i henhold til undersøkelse gjennomført av Gallup i Optikeryrket har høy status Det er mange som søker på optikerutdanningen. Yrket har høy status også i andre land. 5. Optikeryrket passer for både kvinner og menn - og det er nødvendig å ha begge kjønn representert i yrket! 6. Optikerfaget er preget av høy grad av etterutdanning 90 % av alle som er utdannet optikere har gjennomført spesialistutdanningen i kontaktlinsetilpasning. Søkning til andre etter- og videreutdanningstilbud viser at optikerbransjen har tradisjon for å være opptatt av faglig oppdatering. 7. Optikere kan spesialisere seg innenfor områder samfunnet trenger Vil du arbeide mest med barn, lese- og skrivevansker eller fargesynsproblemer kan du ta videreutdanning både på HiBu og i andre land. Vil du arbeide med yrkesaktive mennesker som bruker PC på jobb, kan du spesialisere deg i det. Vil du arbeide med eldre eller synshemmede, er det spesialistutdanning for det, og nye videreutdanninger utvikles i tråd med samfunnets behov. 8. To og en halv million nordmenn bruker briller Ni av ti briller som kjøpes er tilpasset av optiker. I tillegg tilpasses kontaktlinser og synshjelpemidler som luper. Det er flere kvinner enn menn som bruker kontaktlinser. Det er flere eldre enn yngre som bruker briller og andelen eldre øker i befolkningen; det blir mye å gjøre for optikere framover! 9. Optikerfaget er internasjonalt Både optikerutdanningen og utviklingen av hva optikere gjør (profesjonsutøvelse) følger internasjonal utvikling av faget. Studiet byr på utvekslingsmuligheter og humanitært arbeid. Siden 1997/98 har om lag 200 norske/nordiske optikere gjennomført masterutdanningen i klinisk optometri, som HiBu tilbyr i samarbeid med Pennsylvania College of Optometry. Deler av studiet foregår i Philadelphia, USA. 10. Optikere har et godt studiemiljø og optikerbransjen er trivelig og utviklende Optikerne har et inkluderende og sosialt miljø, der hele landet er representert. Bransjen tar godt vare på studentene og vi samles jevnlig når vi er ferdig utdannet, der både fag, utvikling og det sosiale ivaretas. Det må bare oppleves! Gå inn på for å finne lenker til artikler og undersøkelser som underbygger det som står under de forkjellige punktene. Merkevarer brands i butikk, trenger vi det? Norske Optikkleverandørers Forening (NOLF) tar for seg merkevarer på NOFs landsmøtedag fredag ettermiddag 18. april. Foredragets tittel er Merkevarer brands i butikk, trenger vi det? Foredragsholder er Bjørn Petter Ulvær, en av Norges mest anerkjente kapasiteter innen merkevarestrategi, innovasjon og produktutvikling. Ulvær har tidligere vært adm.direktør i Feedback AS, soussjef i MMI og forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo. Ulvær har vært ansatt i MarkUp Consulting siden 1999, og NOFs landsmøtedeltakere får anledning til å høre ham på Brunstad Conference Center i Vestfold umiddelbart etter Synsinformasjons generalforsamling. Førerkortattest Statens vegvesen har utarbeidet skjema NA0202 til bruk for attest fra lege/optiker ved søknad om førerkort. Vegvesenet har nå byttet trykkeriforbindelse, og dette skjemaet fås heretter fra Stavanger Offset AS. Bestillinger skjer lettest via Andre bestillingsmåter vil være: Telefon: Telefaks: Hva er ei hornbrille? Nylig hadde NOF en henvendelse fra en forbruker som lurte på hva ei hornbille er? Han hadde spurt hos flere optikere, men ikke fått noe svar. Men svaret er enklere enn som så: Det er ei brille lagd av horn, eksempelvis oksehorn eller bøffelhorn. Dette materialet var mye vanligere i riktig gamle dager, men fortsatt er det noen leverandører i Europa som lager briller av horn, skrev Glyn Walsh i Optikeren nr 7 i I en serie som het A-Å om brilleinnfatninger tok Walsh for seg en rekke brillematerialer, deriblant også horn. - Inger 10 Optikeren 2/2008

11

12 Nyheter Med synsterapi som profil I februar startet Elin Hansson opp sin nye forretning, Hansson Optikk og Synsterapi, på hele 300 kvadratmeter på Kolbotn. Optikeren besøkte henne få dager etter åpningen. Tekst og foto: Inger Lewandowski Etter å ha funnet veien opp en litt trist og mørk trapp, står plutselig dørene vidåpne mot lyse og lekre lokaler fylt av frisk luft, nydelige blomster og fire flotte kvinner. - Det er nesten litt for mye blomster her akkurat nå, sier Elin Hansson og forteller at de kom i forbindelse med åpningen. Tydelige og veldig hyggelige tegn på at mange vil Hansson Optikk og Synsterapi vel. Elin Hansson viser meg rundt i de romslige lokalene som totalt er på 300 kvadratmeter. Her finnes et stort synstreningsrom med plass for til sammen tre terapeuter, et mindre mørkerom som også er beregnet på synstrening av blant annet dybdesyn, tre synsprøverom, et rom for fundusfotografering, et rom for synsfeltscreening, et rom for tilpassing av kontaktlinser, et rom for verksted, foruten kontor og spiseplass i tillegg til det store åpne inngangpartiet med resepsjon, utstilling av brillefatninger og et barnehjørne. - Jeg satser mye på synsterapi, sier Elin Hansson, - men vil også være en helt alminnelig optikerforretning som selger briller og kontaktlinser, så det blir et kombinert opplegg. Hun forteller at en av hennes ansatte, Hege S. Magnussen, er terapeut og spesialpedagog. Hun var i mange år ansatt på en av skolene i området, hvor hun var engasjert i barn med lese- og skrivevansker. Nå har Hansson startet med å lære henne synsterapiøvelser. Er det enkelt å lære disse? - Jeg er jo opptatt av at våre terapeuter skal ha så store kunnskaper at de kan se de små, men viktige tegnene, som må oppdages for å kunne gi pasienten den beste hjelpen. Da kreves det gode kunnskaper. Jeg har derfor lagd et opplegg hvor terapeuten lærer hver øvelse både i teori og praksis. Når vi vet at det er så mange som 200 forskjellige øvelser, er dette en opplæring som tar tid! Elin Hansson har planer om å ansette ytterligere to terapeuter i løpet av sommeren, hvis alt går som hun håper. Både Hege Magnussen og optikeren Mari Hovland skal på kurs med Paul Harris i juni måned, et kurs som for øvrig holdes i Hansson Optikk og Synsterapis lokaler. - Det er bestemt at jeg skal overta en del kursing for Paul Harris, sier Elin, og er stolt over at han allerede har vært på besøk og har sett lokalene hennes. Du satser stort, 300 kvadratmeter, tre ansatte og det mest moderne utstyret alt fra første dag. - Ja, jeg satser for fullt, og har naturligvis tatt opp lån. Det er litt skummelt, og det har vært enormt mye jobb for å komme i orden til åpningen, men mest av alt er det utrolig moro. Naturligvis er jeg optimist og tror at jeg skal lykkes. Faktisk har jeg allerede fra første dag hatt fulle timebøker, sier hun, men dette gjelder meg personlig. De andre har fortsatt ledig tid. Likevel kan man si at det har vært en flying start, hvor nesten alle kundene er nye. Hun forklarer det med at hun og forretningen fikk et stort oppslag i lokalavisen kort tid før åpningen. Og dette er jo hjemstedet mitt, sier hun, - mange husker meg fortsatt fra yngre dager hvor jeg var aktiv i idrettsmiljøet her. Jeg har også god kontakt med helsestasjonen og PP-tjenesten. På spørsmål om hvorfor hun nå har startet for seg selv, svarer hun at dette er en drøm som hun har hatt i mange år. Hun ønsket å fokusere mer på synsterapi, og å jobbe mer, noe som nå er mulig fordi hun bor nærmere hjemmet. Elin Hansson i forretningens koselige barnehjørne. 12 Optikeren 2/2008

13 1. Smører om morgenen 2. Fukter hele dagen 3. Holder øynene friske helt til slutten av dagen Friske øyne ganger om dagen * Verdens første linse med trippel virkende fukteffekt. Den aktiveres ganger om dagen, hver gang man blunker. Det bidrar til at dine kunder opplever en enestående komfort hele dagen. DAILIES AquaComfort Plus - frisk og komfortabel i hvert eneste øyeblikk. For å bevise hvor bekvemme DAILIES AquaComfort Plus er har vi latt DAILIES -brukere prøve og sammenlikne nye DAILIES AquaComfort Plus med DAILIES. Resultatet er klart: 4 av 5 foretrekker DAILIES AquaComfort Plus når det gjelder komfort. DAILIES AquaComfort Plus lanseres som et tillegg til nåværende DAILIES, som et premiumprodukt for dine mest krevende kunder. TRIPPEL VIRKENDE FUKTEFFEKT! Blunk, så forstår du * Ciba Vision. Data on Fille 2007.

14 Nyheter Blåøyde har felles stamfar Ny forskning hevder nå at personer med blå øyne har en eneste, felles stamfar. Lest for deg av Inger Lewandowski Foto: Martina Perhat Et team fra Universitetet i København har funnet en genetisk mutasjon, som fant sted for år siden, og de tror at dette er årsaken til øyenfargen hos alle blåøyde i dag. -Opprinnelig hadde vi alle brune øyne, sier Professor Eiberg fra Department of Cellular and Molecular Biology. Men en genetisk mutasjon som påvirket OCA2-genet i våre kromosomer resulterte i dannelsen av en bryter som slo av evnen til å produsere brune øyne. OCA2-genkodene for det såkalte P- proteinet er involvert i produksjonen av melanin, pigmentet som gir farge til hår, øyne og hud. Bryteren som er lokalisert i genet som grenser til OCA2 slår imidlertid ikke av genet fullstendig, men begrenser heller dets evne til å produsere melanin i iris. På denne måten fortynnes fargen og brune øyne blir til blå øyne. Bryterens effekt på OCA2-genet er veldig spesiell. Hvis OCA2-genet hadde blitt helt ødelagt eller slått av, ville menneskene vært uten melanin i håret, øynene og i hudfargen, og ville hatt tilstanden som er kjent som albinisme. Variasjonene i øyenfarge fra brunt til grønt kan forklares ved mengden melanin i iris, men blåøyde personer har bare små variasjoner i melanin i øyene. Ut fra dette kan vi konkludere med at alle blåøyde personer er knyttet til samme stamfar, sier professor Eiberg. De har alle arvet den samme bryteren på nøyaktig det samme stedet i sitt DNA. Brunøyde personer har motsatt relativt store individuelle variasjoner i sin DNA, som kontrollerer melaninproduksjonen. Professor Eiberg og hans team sammenlignet øyenfargen hos blåøyde personer i land så forskjellige som Jordan, Danmark og Tyrkia. Forskningen har foregått siden 1996, og ble publisert i Human Genetics i januar i år. Kilde: Optometry Today, Optikeren 2/2008

15

16 Nyhet Behandling av våt AMD i UK Mens det nye legemiddelet Lucentis som er utviklet spesielt for behandling av våt AMD, i Norge kun brukes i svært begrenset omfang, blant annet på grunn av høy pris, leser vi nå at britiske pasienter har krav på slik behandling. Tekst: Inger Lewandowski I desember i fjor gikk the National Insitute for Health and Clinical Excellence (NICE) i UK inn for at et flertall av pasientene med våt AMD skal få behandling med det synsreddende medikamentet Lucentis. Retningslinjene fram til nå har sagt at behandling med denne medisinen kun skulle gjelde noen pasienter, og bare etter at de hadde blitt blinde på ett øye, det vil si ca 20% av alle som har våt AMD. Nå har altså NICE gjort helomvending og har gått inn for at alle øyne med våt AMD som har en synsskarphet bedre enn 6/60, skal få behandlingen. Representantene fra de forskjellige frivillige organisasjonene som er opptatt av syn, applauderer kunngjøringen. Det britiske blindeforbundet mener imidlertid at også personer som har dårligere synsskarphet enn 6/60 vil ha nytte av behandlingen og vil arbeide for å få forandret dette. Det vil også prøve å få aksept for at en annen og alternativ medisin, Macugen, skal kunne brukes i behandlingen av pasienter som ikke kan bruke Lucentis. I UK utvikler personer AMD hvert år, og man tror at det totalt er ca en kvart million mennesker som lider av sykdommen. NICEs rådgivende organ tror at man skal kunne få til en avtale med produsenten av Lucentis, for å sikre at kostnadene holdes under en viss kontroll, ved at maksimalt 14 injeksjoner per øye betales av National Health Service (NHS), mens ytterligere injeksjoner betales av produsenten. - For de fleste pasienter bør 14 injeksjoner resultere i stabilt syn og for forbedret syn for rundt 25% av pasientene. Dette representerer fornuftig bruk av NHS ressurser, sier representanten fra NICE. Begrenset bruk i Norge I siste nummer av Optikeren, refererte vi en artikkel i bladet Senior, hvor det hevdes at kun tre sykehus i Norge bruker Lucentis i behandlingen av våt AMD. Legemiddelet Avastin, som i utgangspunktet ble utviklet for pasienter med kreft i tykktarmen, benyttes fortsatt i behandlingen av våt AMD. Dette legemiddelet er imidlertid ikke offisielt godkjent for bruk i behandlingen av våt AMD, og bivirkningene ikke fullgodt dokumentert. Derfor er legemiddelet å regne som eksperimentelt. Ullevål Sykehus kan imidlertid bekrefte at det der foregår forskning på Avastins og Lucentis virkning i behandlingen av våt AMD. En behandling med Lucentis koster kr , mens en behandling med Avastin koster kr Kilder: Senior, nr. 6/2007 og Optometry Today Optometrisk globalisering I perioden fra april 2008 arrangeres den andre verdenskonferansen, WCOG2, om optometrisk globalisering i London. Det er World Council of Optometry og European Council of Optometry and Optics som står som arrangører. Tekst: Inger Lewandowski Fem forskjellige hovedtemaer vil omhandle følgende: 1. Forståelse av forholdet mellom offentlig helsetilbud, utvikling og globalisering 2. Global konkurranse og de økonomiske følgene av forbedret helsestatus 3. Behovet for endringer i arbeidsstyrken: utfordringer i forhold til hva det skal arbeides med 4. Utdanning og akkreditering: betydningen av offentlig helsetjeneste i en æra av globalisering 5. Betydningen av Vision 2020: The Right to Sight når det gjelder å møte utfordringene globalisering og offentlig helsetjeneste Én norsk foredragsholder En rekke internasjonale foredragsholdere er invitert til konferansen, blant annet representanter fra International Centre for Eyecare Education, the International Agency for the Prevention of Blindness og Verdens Helseorganisasjon (WHO). På foredragslisten står også en nordmann, Per Haugum, fra Autorisasjonskontoret for helsepersonell. Han vil snakke om et prosjekt som omhandler helsepersonell over landegrensene. Vi ser for øvrig at foredragsholdere kommer fra hele verden, Europa, Australia, Afrika, USA og Midt-Østen. Kovin Naidoo, som holder foredrag på NOFs landsmøte i år, Brian Holden, Rachel North, George Woo og Feike Grit er noen av navnene som er kjente for mange norske optikere. Hvem kan delta? Konferansen er åpen for alle som vil møte internasjonale kollegaer, nye og gamle, for å diskutere og debattere de globale utfordringene i det 21. århundret. Mer informasjoner og påmelding kan fås på 16 Optikeren 2/2008

17 p h o t o : u l r i k a. g model: skaga 9374 design: carina mollsjö GENUINE SCANDINAVIAN EYEWEAR SINCE 1948

18 Nyhet Synskirurgi i Molde Molde Synskirurgi er en søsterbedrift til Brillehuset og Brillehjørnet og er en av landets første laserklinikker som er 100% eiet og drevet av lokal optiker. Det er Per Kåre Johnsen som har utvidet sitt tilbud til også å omfatte refraktiv kirurgi. Tekst: Inger Lewandowski - Vi har LASIK-operert våre første pasienter, jubler Per Kåre Johnsen på telefon fra Molde, - og det gikk kjempefint. Helt utrolig å ha tilbudet i egen butikk! Optikerforretning og synskirurgi under samme tak - Da Brillehusets nabogård ble til salgs i fjor, slo vi til og kjøpte den. Siden har vi pusset den opp og slått den sammen med Brillehuset, og til sammen har det blitt en stor og moderne optisk forretning med en tidsmessig optometrisk avdeling for synsundersøkelser og en laserklinikk, alt på ett plan. - Vi er svært stolte av de nye lokalene, hvor vi deler personell og tjenester, sier Johnsen. Vi som optikere og optiske forretninger (Brillehuset og Brillehjørnet) ønsker å fremstå som totalleverandører av informasjon, produkter og tjenester i forbindelse med synskorreksjon. Derfor var det helt naturlig å etablere Molde Synskirurgi. Deltidsansatt øyekirurg - Vår øyekirurg heter Jonas Gustafsson og er deltidsansatt i Molde Synskirurgi. Han er tilgjengelig i Molde i den utstrekning vi og våre pasienter måtte ha behov for det. Han har lang erfaring, da han har arbeidet med refraktiv kirurgi siden 1992, og han utfører de fleste teknikker. Siden år 2000 har han årlig utført mer enn 1000 forskjellige og til dels avanserte øyeoperasjoner i øyets fremre segment, forteller Johnsen. - Mange mener at Molde er et for lite sted til å etablere en laserklinikk, men det mener ikke vi! Tidligere har vi sendt våre pasienter som ønsket refraktiv kirurgi til Øyelege Pedersen i Drammen. Nå kan de få denne behandlingen her. Per Kåre Johnsen håper også at kollegaer på Vestlandet heretter vil sende sine pasienter til Molde i stedet for til Østlandet når de ønsker operasjon for å rette opp refraksjonsfeil. På net kan pasienter og andre lese om det nye lasertilbudet i Molde. Fra en av de første operasjonene. Fra v. kirurg Jonas Gustavsson, operasjonssykepleier Marianne Sæland og optiker Henning Hånes. 18 Optikeren 2/2008

19 Effektiv rengjøring Sikker desinfeksjon Høy komfort Lengre bæretid Referanse: The Opt i-fr ee Repleni SH Cli lini cal Monogr ap h

20 Profil: Gunnar Tveten My car is Bond Bug Bond! Gunnar Tveten har tatt guttedrømmen helt ut og har ikke mindre enn to trehjulsbiler, en Bond Bug og en Bond 875, to MC-biler, tohjulstraktorer, diverse motorer og et utall duppeditter. Men de fleste kjenner ham som en stødig lærer i optikk ved Høgskolen i Buskerud! Tekst og foto: Inger Lewandowski Gunnar Tveten har vært lærer i optikk siden 1972 og det finnes knapt en optiker som ikke har fått opplæring i innsliping av brilleglass og justering av brillefatninger av ham. Jeg besøker ham på hans knøttlille kontor på Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. Allsidig læretid - Jeg begynte i optikerlære hos Anders Spiten i 1961, sier Gunnar. - Først stasjonert i Radio- og TV-hjørnet og deretter i Smedkroken. Jeg har hørt at du ikke bare hadde optiske oppgaver i læretida. - Jo, det var nok mange ganger litt utradisjonelle oppgaver, humrer han, og minnes at han ble god på montering av TVantenner. - Og så fulgte det mye hagearbeid med! Anders Spiten hadde stor hage og jeg ble betrodd til å spavende, så, rulle og vanne denne. Tilliten skyldtes at jeg kommer fra gård, og Anders var derfor trygg på at jeg hadde den riktige bakgrunnen. En ekstra stjerne fikk jeg en dag det regnet så det sprutet, men jeg likevel stod ute i hagen med spaden i full regndress. Han likte det! Likevel tok Gunnar Tveten svenneprøven i optikk i april 1966 etter 4,5 års læretid. Svenneprøva gikk over 8 dager - Det var ei omfattende prøve, forteller Gunnar, - hele åtte dager varte den og inneholdt to dager med teknisk tegning av doublé pantobrille, en dag teori og fem dagers praktisk eksamen. I gjennomsnitt lagde vi ei brille per dag. Begge pantobrillene, nikkel og doublé, ble lagd helt fra bunnen av. Vi bøyde til ringene og broa, loddet sammen delene og loddet på bakkene. Neseputer, bakker og stenger ble kjøpt ferdig. Nikkel-utgaven hadde vanlige steg, men doublé-utgaven hadde ei bro som vi kalte w-steg og som ikke trengte neseputer. Glassbrilla var den vi fryktet mest. Den hadde en åttekantet form med skarpe hjørner. Oppgaven besto i å slipe til mineralske glass og å bore to hull i hvert glass før montering. Du kan tro det var lett å ødelegge glasset. Dagens optikere tror ikke det går an å sette mineralske glass i ei glassbrille, men vi måtte lære det! Øvrige oppgaver var skive 4-brilla som skulle ha prismeglass, og vendebrilla. Hva i all verden er ei vendebrille? -Det var ei brille beregnet på stæropererte. Pasientene ble vanligvis operert på ett øye av gangen, og etter første operasjon måtte mange vente i flere år før neste øye kunne tas. Det betydde i praksis at de hovedsakelig hadde syn bare på ett øye. Vendebrilla ble lagd slik at den hadde ett leseglass og ett avstandsglass, og kunne vendes opp ned slik at leseglasset og avstandsglasset byttet plass! Den kunne brukes den ene eller andre veien alt etter behov for å se på nært eller på avstand. Stenger og steg kunne vris slik at det passet. En smart sak! Gunnar Tveten forteller at det var satt strenge krav til svenneprøva. De siste årene den eksisterte, ble den forandret og forenklet ganske mye. - Trist at undervisningen i optikk er blitt så kort Og nå er håndverket nesten borte. Hva synes du om det? - Jeg kunne sagt at jeg er veldig lei meg for det, men det er jeg vel ikke, sier Gunnar. - Jeg er glad for at det har kommet så gode hjelpemidler som det har. Likevel har alle optikere som skal ut i praksis, god nytte av å kunne tilpasse og justere ei brille. Det er også nyttig og nødvendig å kunne sette gamle glass inn i nye fatninger, og har du aldri håndslipt før, så er det ikke lett! Dessuten er det viktig å kunne utføre reparasjoner i form av lodding av metall- og sveising av acetatfatninger, samt utskifting og tilpassing av neseputer, skruer og andre deler. Gunnar Tveten synes det er trist at han ofte opplever en litt lunken holdning til denne praktiske delen av optikerjobben. Han synes også det er trist at undervisningstiden har blitt kuttet ned. Nå blir det nærmest bare noen små plask i de forskjellige temaene, mener han. En del av det som har gått tapt, skal riktignok tas inn igjen gjennom praksisukene som studentene har ute i optikerforretningene, men Gunnar er litt skeptisk til om dette skjer over alt. Etter svenneprøva fortsatte du å jobbe hos Ing. Anders Spiten AS? - Ja, jeg ble hos Spiten i seks år til. I løpet av denne tiden deltok jeg på videreutdanning i optikk, på det såkalte Mesterkurset eller Tremånederskurset som det også ble kalt. Det gikk på dagtid og så jobbet jeg på verkstedet om kvelden over tre måneder. Jobben min hos Spiten bestod hovedsakelig av innsliping av briller for kundene, men i disse årene startet også Helge Ulleberg og jeg som de første her i landet med coating av brilleglass. Vi lå et hestehode foran konkurrentene i Oslo. Siden jobbet du på Tinius Olsens Skole (TOS) i mange år - Jeg var der i hele 23 år, fram til 1995 da linje for optisk serviceteknikk ble nedlagt i forbindelse med Reform 94. Den hadde da bestått i 6 år. Dessverre ble den aldri den suksessen den kunne blitt, fordi elevene ikke fikk lære å slipe inn brilleglass. Dette var en politisk beslutning som grunnet i redselen for at faget skulle bli todelt, slik man hadde sett i England. Jeg mener at det hadde vært et pluss for servicen overfor publikum dersom dette undervisningstilbudet fortsatt hadde bestått, og jeg tror det hadde vært en fordel for arbeidsgiverne å få ansatte med denne kompetansen. Derfor er det synd 20 Optikeren 2/2008