RÅDMANN. Årsrapport Foto: Anders Martinsen fotografer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDMANN. Årsrapport 2014. Foto: Anders Martinsen fotografer"

Transkript

1 RÅDMANN Årsrapport Foto: Anders Martinsen fotografer

2 Innholdsfortegnelse 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING Politisk organisering per Administrativ organisering per OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Byen som drivkraft Byen det er godt å leve i Klimabyen En kommune i utvikling Rammebetingelser Arbeidsgivervirksomheten Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Egenkontroll Konsulentbruk OPS Offentlig-Privat-Samarbeid Samfunnssikkerhet HOVEDTALLSANALYSE Innledning Driftsregnskapet Investeringer Likviditetssituasjonen Bykassens fondsavsetninger Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter KOSTRA SAMMENLIGNINGER AV ENKELTE NØKKELTALL I STORE BYER Netto driftsresultat Frie inntekter per innbygger Netto utgifter per innbygger Kort om de største tjenestene Netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorg Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren Oppsummering RAPPORTERING FRA SEKTORENE OPPVEKSTSEKTOREN Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto- og brutto driftsramme Barnehagetjenestene Skoletjenestene Barne- og familietjenesten Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Investeringsbudsjett Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av Plan- og utredningsprogram HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arbeidsgivervirksomheten Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder periodemål Avviksanalyse drift regnskapsmessig resultat Investeringsbudsjett Budsjettendringer

3 6.2.6 Sektorens disposisjonsfond Oppfølging av verbalforslag Plan og utredningsprogram KULTUR Arbeidsgivervirksomheten periodemål Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger innsparingstiltak Investeringsbudsjett Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av Plan- og utredningsprogram TEKNISK SEKTOR Arbeidsgivervirksomheten Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger innsparingstiltak Investeringsbudsjett Oppfølgning av vedtatte verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram TEKNISK KRISTIANSAND EIENDOM Arbeidsgivervirksomheten periodemål arbeidsgiverpolitikken Kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger innsparingstiltak Investering - utfordringer og prosjekter Oppfølging verbalforslag Plan og utredningsprogrammet ORGANISASJONSSEKTOREN Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale netto driftsramme Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Investeringsbudsjett Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogrammet ØKONOMISEKTOREN Arbeidsgivervirksomheten Oppfølging av kommunens satsingsområder periodemål og driftsmål Sektorens totale driftsramme Endrede forutsetninger Investeringsbudsjett Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet

4 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR er Grunnlovsjubileums år og dette er blitt markert med forskjellige arrangementer i løpet av hele året. Kultursektoren har hatt regien på dette. Rådhuskvartalet er ferdigstilt og det meste av administrasjonen er samlet under et tak. Vel organisert flytting og godt forarbeid gjorde flyttingen enkel og de fleste arbeidsoppgaver hadde få om noen stopp pga IT og telefonproblemer. har vært et godt år resultatmessig for Kristiansand, god økonomistyring så vel overordnet som i sektorer og enheter har gitt driften et overskudd. Selv om det har vært gode resultater, er kommunens reserver ennå ikke på det nivået som er ønsket. Sykefraværet sank i, noe som er svært gledelig. Flere sektorer og enheter har meget positiv utvikling. Det er å håpe at dette er en utvikling som vil fortsette. Helse og sosialsektoren har gjennom de siste par årene gjennomført en organisasjonsanalyse og reorganisering, denne er iverksatt i. Sektoren er den største i kommunen og har vært lagt ned at stort arbeid i hele prosessen. Barne- og familieenheten er flyttet fra Helse og sosialsektoren til Oppvekstsektoren. Dette for å få enhetlige ansvarsforhold fra kommunens organisasjon i forhold til barn og unge. I ble to viktige kommunedelsplaner lagt fram, Kvadraturplanen og planen for Vestre Havn. Utviklingen i Kvadraturen er positiv med hensyn til handel, men det står ennå mye ledige lokaler både for forretninger og kontorer. Teknisk sektor, ved Ingeniørvesenet, Har tatt fatt på en stor renoveringsjobb ved utskifting av vann og avløpsrør i Kvadraturen og nære områder som Lund. Dette er en meget omfattende jobb som vil strekke seg over flere år. Aldrende rør har skaffet store problemer med masseforskyvning ol spesielt i nordøstre del av Kvadraturen, der store hull åpnet seg i vegbanen. Det lagt ned et stort arbeid under utarbeidelsen av en ny felles Strategisk næringsplan for Kristiansand og de øvrige kommunene i knutepunktet. Denne er nå vedtatt i alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Fremtidens byer er sluttført og prosjektet har resultert i betydelig redusert energi forbruk i vår kommune. Beredskapen er satt i fokus fra forskjellige sider, dels ved ebola-utbruddet og behovet for smittevern og dels i forbindelse med fremmedkrigere, IS veksten i Irak-Syria og radikaliseringen som har fulgt av denne. Bibliotekbesøket faller svakt, men andre aktiviteter i bibliotek-regi har god vekst. 50% økning på arrangementer, kurs og andre aktiviteter. 3

5 2 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 2.1 Politisk organisering per Bystyret Antall repr. 53 Antall møter: 11 Antall saker: 208 Formanskapet Anntall repr. 13 Antall møter: 25 Antall saker: 137 Oppvekststyret Antall repr. 9 Antall møter: 12 Antall saker: 56 Helse og sosialstyret Antall repr. 9 Antall møter: 14 Antall saker: 62 Kulturstyret Antall repr. 9 Antall møter: 12 Antall saker: 80 Kommunalutvalget Antall repr. 7 Antall møter: 15 Antall saker: 67 Byutviklingsstyret Antall repr. 9 Antall møter: 19 Antall saker: Administrativ organisering per

6 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Foto: Anders Martinsen fotografer

7 3.1 Byen som drivkraft «Kristiansand er et attraktivt landsdelssenter, kjennetegnet av høy kompetanse og nyskapende næringsliv» Regional samhandling strategisk aktivitet I forbindelse med høringsarbeidet til Utviklingsplan 2030 og Strategiplan har kommunen tatt et regionalt ansvar for å synliggjøre det kommunale perspektivet i fremtidens utvikling av helsetjenester. Det helhetlige utfordringsbildet er synliggjort gjennom analyser gjennomført av en ekstern part. Kommunen bidro med sentral kompetanse til henholdsvis ROS-analyse og samfunnsmessig konsekvensanalyse. Som del av dette arbeidet startet kommunen opp reguleringsplanarbeid for sykehusområdet og strategiarbeid for utvikling av Helsebyen på Eg. Det siste også som et supplement til byanalysen Universitetsbyen Kristiansand - utviklingsplan Helse- og sosialsektoren har lagt til rette for prosesser som har sikret felles innspill fra alle kommuner og spesialisthelsetjenesten i regionen til nasjonale plan og utredningsarbeid og deltatt i et samarbeid med øvrige knutepunktkommuner for å vurdere områder for bærekraftig oppgavefordeling mellom kommuner og sykehuset. Arbeidet er ikke avsluttet. I samarbeidsorganet «overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS)» er det besluttet å videreutvikle et fundament for å arbeide med en regional helsemelding. Denne skal i første omgang ha fokus på rusfeltet og psykisk helsefeltet. Gjennom utviklingsarbeid i sektoren, og den regionale rollen som leder av fagutvalget i OSS innen e- helse -og velferdsteknologi, har sektoren bidratt til viktig posisjonering for Kristiansand og Agder på sentrale arenaer for den nasjonale utviklingen på området. Kristiansand har som vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i spesielt prioritert interkommunalt samarbeid om prosjekt og fagutvikling innen velferdsteknologi. I er fagutvalg for kompetansedeling opprettet for hele Agder, og fagutvalg for rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet. Gjennom Knutepunkt Sørlandet er det igangsatt prosjekt for koordinering av lærings- og mestringstilbud i kommunene, og prosjekt for samhandling i rehabiliteringsfeltet. Kristiansand har hatt prosjektledelsen for Strategiske næringsplan for Kristiansandsregionen som er en del av KMD s utviklingsprogram og utarbeidet i felleskap med alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Regionalt næringsliv har gitt viktige innspill i arbeidet. Kristiansand som tyngdepunkt for næring, handel, kultur og opplevelse Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1 ble vedtatt i. Planen gir forutsigbare rammer for utvikling av Kvadraturen. Arbeidet med del 2 av Kvadraturplanen, Vestre havn-delen, er godt i gang. Forslag til endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken ble sendt ut på offentlig ettersyn vinteren /2015. Saken har skapt stort engasjement. Satsing på Kvadraturen har også i vært gjennomgående. Foreløpige tall viser en økning av handelen i Kvadraturen, men noe mer beskjeden enn året før. Dette kan til en viss grad skyldes en økt konkurranse på detaljhandel. Utviklingen er uansett positiv, og det er ikke tegn på stagnasjon. Det pågår flere planarbeid og byggeprosjekt i Kvadraturen. Det er generelt høy aktivitet. Prinsipper for museumsutvikling i Kristiansand ble vedtatt i Bystyret og i Fylkestinget. Vest-Agdermuseets by- og brannhistorisk utstilling er lagt til rette for et stort publikum i Rådhuskvartalet. Biblioteket hadde 51 % vekst på antall besøkende på arrangement/kurs/aktiviteter. Prosjekt Odderøya er gjennomført og avsluttet. Videre arbeid følges opp gjennom driftsutvalget for Odderøya og kulturhistorisk gruppe som begge jobber etter vedtatt kulturstrategi. Prosjektet for oppfølging av Kvadraturplanen har resultert i mer tverrsektoriell samhandling og tettere dialog med foreninger og næringsliv. Byrommene, kulturaksen og adkomst til Odderøya og Kilden står i fokus. Området ved stranden i Gravane er opprustet. Arbeidet med høyhusutredningen startet høsten og planlegges ferdigstilt våren

8 Næringsutvikling Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen ble utarbeidet og vedtatt i. Visjonen er at Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Arbeidet med oppfølgende handlingsplaner ble påbegynt og skal vedtas i mars 2015 i alle 7 knutepunktkommunene. Prosessen med å fusjonere inkubatorselskapene Innoventus og Coventure ble intensivert og endelig besluttet i. Kommunen ved ordfører tok i initiativ til å etablere en møteplass for gründer og kapital som skal supplere øvrige arenaer i regionen. NODE-klyngen fikk GCE status som en av to klynger i Norge. (Global Center of Expertise). GCE - statusen innebærer økt satsing på FoU og nye markeder. UiA fikk tildelt det første SFI i landsdelen (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon) som underbygger fremtidig satsing på FoU i teknologiklyngen NODE og ved UiA. Kristiansand kommune var for tredje år på rad prosjektleder for møteprogram og delegasjonsbesøk til OTC (årlig oljeteknologimesse) i Houston, i samarbeid med NODE og regionen for øvrig, samt Generalkonsulatet i Houston. Kristiansand kommune var også støttespiller og samarbeidspartner for NODE-klyngens deltakelse ved ONS (energi/oljemessen) i Stavanger i august. Ungt Entreprenørskap - prosjektet er gjennomført som planlagt med gode resultater. Turistkontor for Kristiansand er nå en del av vertskapet i kommunens rådhus. Ansvar for strategisk markedsføring av Kristiansandsregionen ligger hos landsdelsselskapet Visit Sørlandet. Kristiansand som kunnskapsby og attraktiv universitetsby Gjennom arbeidet med strategisk næringsplan ble det innledet et bredt prosjektsamarbeid med privat næringsliv, akademia og offentlige virksomheter. Prosjektet Kompetanseregion Kristiansand skal koordinere og implementere felles tiltak for å tiltrekke og beholde etterspurt arbeidskraft, kompetansebasert virksomhet og studenter i Kristiansandsregionen, gjennom bedre tjenester og mer profilert kommunikasjon. En utvidet internasjonal skole med 150 plasser ble ferdigstilt til skolestart. Handlingsplanen for oppfølging av melding om Universitetsbyen har virket i 3 år. Det overordnede samarbeidet på ulike områder er godt implementert og handlingsplanen følges bredt opp i sektorene og på universitetet. I har UiA i samarbeid med kommunen også fått utvidet aktivitetene rundt studiestart til flere aktiviteter i Kvadraturen. I er det gjort prinsippvedtak vedrørende omdanning av Agder naturmuseum og botaniske hage IKS til Universitetsmuseum. Forum for arealplan og infrastruktur har fått gjennomført en byanalyse og forslag til utviklingsplan 2040 for Universitetsbyen Kristiansand, vedtatt i. Den anbefaler et strategisk by-grep som vil åpne opp et nytt, urbant felt mellom campus og Kvadraturen for å koble de to bydelene sammen. Analysen gir føringer på det videre arbeidet med å utvikle universitetsbyen for alle partnerne i planarbeidet. Det er startet opp reguleringsarbeid for Lund torg med formål fortetting og å gjøre området mer brukbart for universitetsrelevant virksomhet/ studentboliger. Gimle aldershjem utvikles som et OPS-prosjekt av etablert eiendomsselskap med formål studentrelevant aktivitet. Samarbeidet mellom kommunen og UiA om studentoppgaver, praksis og hospitering er utviklet og det faglige samarbeidet er styrket. Det er søkt offentlig PhD knyttet til FliK-satsingen i samarbeid med UiA og helse- og sosialsektoren har fått godkjenning av offentlig PhD innen innovasjon i sektoren. Kommunen er i stigende grad aktuell både som søker og partner i forskningsprosjekt blant annet ved at forskningsrådet lyser ut prosjektmidler som kommuner kan søke på i samarbeid med forskningsmiljø. Det gjelder for eksempel innen ehelse- og velfersteknologi og innen forebygging og rehabilitering. Det er etablert trepartssamarbeid mellom kommunen, SSHF og UiA om konkrete prosjekter og strategiske satsinger. Samferdsel og transportknutepunkt Det er arbeidet for å posisjonere E39 som et viktig prosjekt for å binde sammen Kristiansandsregionen og Stavangerregionen. Arbeid knyttet til ny belønningsavtalen for transport er igangsatt. Målene for trafikkreduksjon nås, og planarbeidet er i rute. 7

9 Kommunedelplan for ny omkjøringsvei og ny vei til Kjevik og er under utarbeidelse med planlagt vedtak våren Det er tett samarbeid med Kristiansand havn om oppfølging av vedtaket om havnestruktur. Utredning av arealbehov Kongsgård/Vige er igangsatt, Kristiansand havn er i gang med strategisk havneplan, regulering ferjeterminal er under arbeid og tankanlegg på Kolsdalsodden er foreløpig avklart. Reguleringsplan for Gartnerløkka og jernbanestasjonen er i sluttfasen og blir lagt fram for politisk behandling på nyåret 2015, og plan for Kjoskrysset og Håneskrysset er vedtatt. Det er satt i gang arbeid med sykkelekspressveg for Kristiansand for en strekning på 2 mil fra Dyreparken til Andøya. Dette er nybrottsarbeid i Norge og vil være et viktig tiltak for å oppnå målene i Nasjonal transportplan. 3.2 Byen det er godt å leve i «Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse» Gode boforhold og bomiljø Uegnede boliger og utrygge bomiljø bidrar til å øke levekårsforskjeller. Med hensyn til strategisk boligsosialt arbeid har kommunen satset tverrsektorielt på tre ulike prosjektområder gjennom deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Følgende prosjekter er initiert i «Oppfølging i bolig», «Samhandling» og «Eie et hjem». Indikatorer for godt bymiljø og bomiljø er utviklet. Implementering av Sosial konsekvensanalyse (SMSverktøy) i alle kommunale planer testes ut på plan for Hamrevann og Kulturaksen. Kommunen har i henhold til utbyggingspolitikken satset på å klargjøre mange utbyggingsområder for utbygging gjennom regulering. Dette har bidratt til at målsettingen om bygging av boliger opp mot 800 enheter kan ivaretas. I ble det fullført 620 enheter. I har en også arbeidet for å realisere flere av de større utbyggingsområdene, herunder egne utbyggingsområder (Kroodden). Dette slik at reserven kan ivaretas på sikt. Boligprogrammet viser at boligreserven er ca og behovet er således dekt utover perioden Kristiansand har deltatt og sluttført storbyprosjektet «Boligbygging i storbyene - virkemidler og handlingsrom». Kommunen deltar også i storbyprosjektene «Boligutfordringer i storby» og «FOUboligkonsum» som skal sluttføres i Et forarbeid for et nytt storbyprosjekt om «Eldre og boligbehov i storbyene» er gjennomført. Kompetansen om boligbehov og som aktør og samarbeidspart i et urbant og regionalt boligmarked er satt fokus på Byggedagen. Det er startet opp en evaluering av utbyggingspolitikken fra 2007 som vil presenteres høsten Helsefremming, deltagelse og livskvalitet Fylkesmannen gjennomførte kartleggingstilsyn med kommunens folkehelsearbeid høsten. Resultatet var ingen avvik. Kommunen deltar i nasjonalt læringsnettverk «Gode pasientforløp» i regi av KS og har gjennomført tiltak vedrørende legemidler i forbindelse med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Utviklingssenterets opplæring av ansatte gjennom fagkoordinatorer og ressurspersoner innen demens, kols, diabetes, smittevern, lindrende er videreført i. Det er igangsatt et arbeid med å finne ut hvordan kompetanse i bruk av teknologi og rehabiliteringstenkning kan spres til hele omsorgstjenesten. Kristiansand kommune har fått tilsagn på offentlig PhD som skal forske på effekter av forebyggende tiltak og gevinstrealisering ved innføring av ny teknologi. Øyeblikkelig hjelp døgn, ØHD (endret navn fra KØH) er etablert med drift fra oktober. Brutto utbetaling av sosialhjelp i var på 112,7 millioner mot 99,5 millioner i Til tross for en økning i utbetalinger, har tallet vært relativt stabilt for mottakere under 25 år på sosialhjelp. I har NAV gjennomført en rekke tiltak med tanke på å redusere kostnadene til sosialhjelpsutbetaling og andelen unge på denne ytelsen. De viktigste tiltakene som er utviklet er relatert til aktivitetskrav i form av jobbrelaterte kurs og arenaer for kartlegging og avklaring. Jobbhuset er etablert som eget tiltak fra 8

10 september. Jobbskole er utviklet som tilbud til de som dropper ut av videregående skole, mens NAV i skolen er iverksatt som et tiltak for å hindre frafall på et tidlig tidspunkt. Helsefremmende arbeid gjennom fysisk aktivitet og attraktive møteplasser Kommunen legger til rette for fysisk aktivitet for inaktive og risikoutsatte grupper blant annet gjennom tiltaket «aktiv hver dag» som er gruppetrening for innbyggere over 65 år. I var 18 grupper i gang. Gjennom frisklivsresepten rekrutteres deltakere, som ønsker å endre livsstil, til blant annet turgrupper. I var det omtrent 100 deltakere i disse. Kommunen har særlig prioritert brukere med livsstilsproblemer og inaktive. Det er startet utprøving av diagnosespesifikke treningstilbud for personer med kols, hjerneslag og Parkinsons sykdom. Kommunen har gjennom prosjekt «Friskus» igangsatt utprøvinger av treningstilbud for overvektige barn i samarbeid med lokale idrettslag. Kultursektoren arrangerer 52 ukentlige gruppetilbud for innbyggere som trenger ekstra tilrettelegging innenfor et bredt spekter av fysisk aktivitetstilbud. I tillegg gis det gruppetilbud innen musikk, dans og andre kulturopplevelser. En arbeidsgruppe har arbeidet med tilrettelegging for sosiale møteplasser og helsefremmende aktiviteter i området Gravane Bystranda. Et utviklingsarbeid er i gang på Bragdøya og Odderøya for blant annet å sikre tilgjengeligheten og øke bruken av friluftsområdene. Erfaringene fra «Gåstrategi for eldre» har resultert i utplassering av flere hvilebenker på aktuelle steder i kommunen. Snarveier er kartlagt i forbindelse med søknad om ny Bymiljøavtale. Kunnskap, læring og tidlig innsats Oppvekstsektoren har i hatt en stor satsning på inkluderende læringsmiljø (FLiK) for alle barn og unge i skole og barnehage. Satsingen startet høsten FLiK-satsningen innebærer en felles kompetanseheving for hele personalet i barnehager og skoler i Kristiansand. Satsingen har som mål å øke læringsutbyttet, redusere segregerende tiltak og skape læringsfellesskap som gir opplevd tilhørighet. Dette er til gode for alle barn og unge uansett bakgrunn, og kan virke forebyggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging Ny virksomhetsplan KRS-Politiet er implementert. Kriminalstatistikken for barn og unge i Kristiansand har aldri vært så lav som i. Det systematiske og intensive tverrfaglige arbeidet som har vært gjort over tid i kommunen kan trolig ha medvirket til de gode tallene. Det er en økning i registrerte saker i Kvadraturen i (blant unge) til tross for økt fokus på sentrumsproblematikk. Få av disse ungdommene bor i Kvadraturen. Ingen bydeler skiller seg ut med ungdomskriminalitet. I 2013 var det utfordringer knyttet til at flere ungdommer fra omkringliggende kommuner begikk kriminalitet i Kristiansand sentrum. Et tett samarbeid mellom krimteamet, SLT koordinatorene, politi og foreldregrupper i de ulike kommunene har bidratt til at dette ikke er en utfordring i dag. Lovbrudd begått av unge gjengangere under 18 år har hatt en ytterligere nedgang det siste året. I var det 15 gjengangere som stod for 111 forhold. Det er opprettet et tverrfaglig samarbeid rundt gjengangere som kan ha medvirket til disse resultatene. Det har ikke vært samme positive utvikling for ungdom i alderen Antall lovbrudd for denne aldersgruppa har vært stabilt høyt de siste årene. Kommunen har derfor opprettet et eget metodeutprøvningsprosjekt i for å teste ut om de metodiske grepene som er utarbeidet i forhold til unge under 18 år også kan overføres til denne gruppen. Kommunen jobber aktivt med informasjonsarbeid og kompetansehevingstiltak til 1.linjetjenesten blant annet gjennom større arrangementer som «InspirasjonsKilden». Kommunen deltar også i et forskningsprosjekt (tiltak 2 i den nasjonale handlingsplanen) som en av 5 erfaringskommuner. Dette bidrar til økt kompetanseutveksling for kommunen. Kommunen har i hatt et stort fokus på implementering av den nasjonale handlingsplanen for radikalisering og voldelig ekstremisme. I samarbeid med frivillige aktører, politi, statlige og kommunale aktører ble arbeidet med en veileder mot radikalisering og voldelig ekstremisme påbegynt. I tillegg har 9

11 kommunen utarbeidet rutiner for hvordan følge opp eventuelle fremmedkrigere eller personer som ønsker å delta i kamphandlinger. Likestilling, inkludering og mangfold Den regionale planen for likestilling, inkludering og mangfold , «LIM-planen», ble utarbeidet og vedtatt i begge fylkeskommunene i. Kristiansand kommune deltok ved utarbeidelse av planen både i arbeidende prosjektgruppe og som høringspart. Parallelt, og i samsvar med den regionale planen, ble Kristiansand kommunes felles strategi for likestilling, inkludering og mangfold «Det er mennesker det handler om!», utarbeidet med bred forankring og deltagelse. Utgangspunktet er at likestilling, i vidt perspektiv, er nødvendig for at samfunnet skal kunne dra nytte av ressursene som finnes, og at det er rettferdig at alle, uansett bakgrunn, kan delta med sine ressurser. Filmen «En by for alle» ble laget for å gi informasjon og skape interesse og motivasjon for å fremme likestilling. Politisk og administrativ ledelse i kommunen er sentrale bidragsytere. Den er i tillegg vist i flere internasjonale og nasjonale sammenhenger. Kristiansand kommune deltar i et 3-årig EØS-prosjekt om «Work Life Balance» i regi av KS. I juni var Kristiansand vertskap for de spanske deltakerne i prosjektet som var her på studietur. Det er også gjennomført et forprosjekt om likstillingssertifisering av bedrifter a la miljøsertifisering. Tema for - møtet i UBC, Commission on Gender Equality i Litauen, var hvordan man kan jobbe mot vold i nære relasjoner. Kristiansand deltar og er medarrangør for «Agder for Alle» og «InspirasjonsKilden». I har «Agder for Alle»- nettverket har vært en del av 10-årssatsningen for likestilling på Agder. Kristiansand var vertskap for nettverkssamling i juni med tema frivillighetens rolle i integreringsarbeidet. En rekke relevante integreringstema er tatt opp på «InspirasjonsKilden» s godt besøkte møter i. Frivillighet og demokratisk deltakelse Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle når det gjelder inkludering og integrering. I september arrangerte prosjektleder for strategien «Det er mennesker det handler om», i samarbeid med frivillighetskoordinator og rådgiver for flerkulturell dialog, en workshop med frivillige organisasjoner. Tema var hvordan organisasjonene kan få en mer mangfoldig medlemsmasse og nå fram til flere grupper i befolkningen med sine tilbud. Representanter fra mer enn 40 ulike organisasjoner, både «etnisk norske» og «innvandrerorganisasjoner» deltok med innspill. Disse følges opp i De fleste tjenesteområder har etablert formalisert samarbeid med frivillige og ideelle aktører, og det tildeles betydelige beløp til samarbeidsorganisasjoner særlig innen rusfeltet. Det er opprettet samarbeidsavtaler med ideelle organisasjoner i flere prosjekter. De kommunale frivilligsentralene, samt ordninger som lesevenn og leseombud, er også eksempler på kommunale tiltak som stimulerer til økt frivillig innsats. Frivilligsentralene ble i samorganisert med frisklivsentral og eldresenter i helsefremmingstjenesten for å bedre kunne synliggjøre muligheter for å drive frivillig arbeid. Formannskapet gjennomfører ett besøk pr år ute i bydelene for å få bedre kontakt med hvilke problemstillinger bydelene er opptatt av. Høsten ble dette gjennomført på Hellemyr. I er det utarbeidet en plan for dialog med innbyggerne til bruk i planprosesser. Arbeid med gjennomføring starter i Gjennom SMS-prosjektet ble det utviklet metoder for innbyggermedvirkning. Metoden har vært etterspurt både lokalt og nasjonalt. Pulserende kunst- og kulturliv med urbane kvaliteter og internasjonalt mangfold To viktige arenaer i bydeler med høy andel flerkulturell befolkning er modernisert. Blant annet har utleien av Slettheia grendehus økt med 23 % i. På Flekkerøy ble det startet opp en ny fritidsklubb. I løpet av året ble det avklart at Samsen kulturhus skal videreutvikles på dagens adresse og rehabiliteringsprosjekt er innarbeidet i handlingsprogrammet. Tilbudet om kulturgrupper til nyankomne flyktninger er videreført og utvidet. Gjennom omprioriteringer er Kulturskolens satsing på talentutvikling sikret for fremtiden. 10

12 Kommunen er partner i EU-prosjektet CreArt. Dette gir byens billedkunstnere unike tilbud om økt kompetanse og internasjonale nettverk. Hovedaktiviteten i har vært et gjestekunstnerprosjekt hvor fire kunstnere fra nettverket bodde og jobbet to måneder i Kristiansand. 28 % av kultursektorens bruttobudsjett er tilskudd som utbetales til store og små eksterne aktører i byens kunst og kulturliv, viktigst av disse er Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet, som mottok totalt 33,4 mill kr fra Kristiansand kommune i. 3.3 Klimabyen «Kristiansand er klimanøytral i år 2050 og har et næringsliv som er ledende innen fornybar energi og effektivisering» Bystruktur og transportsystem Framtidens bydel Bjørndalen er godkjent som pilotprosjekt i det nasjonale programmet Framtidens byer. Bydelen skal gjenspeile satsingsområdene i programmet som arealbruk og transport, forbruk og avfall, energi i bygg og klimatilpasning. Husbanken har gitt kompetansemidler til et prosjekt om bygningsintegrerte solceller hvor forskningsinstituttet Teknova har en sentral rolle. Det er innledet samarbeid med UiA, NTNU og Sintef om studentoppgaver og forskningsprosjekt knyttet til bydelen. Entreprenøren Skanska skal utvikle og bygge ut området. Forventet byggestart er i løpet av Hovedfokus i den nasjonale bymiljøavtale- satsingen er tiltak for å gjøre regionens by-, areal og transportutvikling mer klimavennlig. Arbeid med å utforme søknad for Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen pågår. Tiltak for å nå målene i inneværende belønningsavtale inngår i arbeidet med bymiljøavtalen. Arbeid for å utvikle gode indikatorer for å følge med på om kommunen når klimamålene er i gang. Sykkelekspressvei med miljøskjerm i Narviksbakken og gang-/sykkelvei fra Hannevika til Kartheikrysset ble fullført i. Separert gang- og sykkelvei langs RV 9 Gartnerløkka- Jørgen Moes gate er påbegynt. Kommunedelplan for sykkelekspressveien, samt detaljregulering av strekningene Vollevannet-Oddemarka og Oddermarka-Elvegata er påbegynt. Det har blitt laget to fagrapporter som grunnlag for å prioritere sykkel- og gangetiltak til bymiljøavtalesøknaden. Fornybar energi og energieffektivisering Kommunen har satt seg klare mål til redusert energibruk i formålsbygg. Energiprogrammet startet i 2007, trinn 2 ble igangsatt i 2011 og trinn 3 i. Det er oppnådd reduksjoner i energiforbruk på trinn 1-3 på 27,6 til 31,3 prosent i. Kommunen har gjennomført to forbildeprosjekter i Framtidens byer, Rådhuskvartalet og Møllestua barnehage. Rådhuskvartalet er gjennomført som lavenergibygg med sterkt fokus på materialbruk, energiløsninger og miljøvennlig transport. Beregninger viser at Rådhuskvartalet i et livsløpsperspektiv, vil ha en reduksjon i klimagassutslipp på totalt tonn CO2 ekvivalenter. Dette er en reduksjon på 53 prosent sammenlignet med referansebygg. Byutvikling og byggevirksomhet, drift og forvaltning I ble Kristiansand kommunes klimaregnskap for 2013 fremlagt og viste en økning i utslippene fra drift og forvaltning, på ca. 1 %. Arbeid med ny klimaplan for Knutepunktet har oppstart i 2015 og vil bidra til å danne grunnlag for hvordan kommune og region strategisk kan jobbe videre for å redusere utslippene av klimagasser. Et miljøbevisst næringsliv er viktig for klimaarbeidet i regionen, derfor har kommunen i satt i gang et prosjekt sammen med næringsforeningen for å øke antallet virksomheter med miljøsertifisering. Dette samarbeidet inkluderer også Grønt senter hvor antall arrangementer rettet mot befolkning, næringsliv og organisasjonsliv er økende. I ble det gjennomført et 30-talls arrangementer om ulike temaer, som involverte mer enn 30 virksomheter og over 2000 deltakere. I startet også planleggingen av en solcelleinstallasjon ved Grønt Senter. Involvert i prosjektet er Kvadraturen og Tangen videregående skoler. Dette prosjektet har som mål å løfte kompetansen om solenergi i en region hvor vi har både produsenter og leverandører i et marked som er i enorm vekst internasjonalt. 11

13 Kommunen har jobbet med ny innkjøpsstrategi og fokus på samfunnsansvar, herunder miljø, er poengtert og vil bidra til stadig flere miljøvennlige innkjøp. Fornying av vann- og avløpsnettet generelt og separering av ledningsnettet i Kvadraturen spesielt, er sentrale klimatilpasningstiltak. 600 meter av ledningsnettet i Kvadraturen ble separert i, og fornyelsestakten av spillvannsledningsnettet lå på 0,92 %. Målet er å ligge på ca 1 % fornyelse pr år. Det har vært stort fokus på å redusere overvannsmengdene inn på spillvannsnettet, men dette er tid- og resurskrevende arbeid. 3.4 En kommune i utvikling Rammebetingelser Kristiansand kommune har hatt en positiv økonomisk utvikling, men ligger under de selvpålagte målene for økonomisk styring. Målet er at kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 2 % av driftsinntektene, dvs. om lag 110 mill. kr årlig. Resultatet for ble et korrigert netto driftsresultat på 78,2 mill. kr, opprinnelig budsjett var på -10,9 mill.kr (se hovedtallsanalysen i kapittel 4 for nærmere redegjørelse). I budsjett var det vedtatt innsparingskrav i sektorene på 15 mill. kr i forhold til Årsaken til det gode resultatet er i hovedsak netto overskudd i sektorene på 56,7 mill. kr og bedring av netto finans på 8,2 mill. kr. Kommunen fikk på den annen side 13,2 mill. kr i redusert rammetilskudd. Det sentrale disposisjonsfondet bør ifølge vedtatte mål gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. dvs. om lag 110 mill. kr. Det sentrale disposisjonsfondet er pr på 12,4 mill. kr. Dette er lavt og langt unna målsettingen, men sektorene har fondsmidler på 137,3 mill. kr og det er avsatt 7,3 mill. kr på fond for forsikringssaker. Samlet sett er det dermed en brukbar reserve på disposisjonsfond. Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste år økt betydelig. Det er derfor vedtatt en handlingsregel som setter et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013 dvs. 5,3 milliarder kr. Kristiansand netto lånegjeld utgjør 5,299 mill. kr, hvilket er en økning på 9,1 mill. kr i forhold til Målet om å holde netto lånegjeld under 5,3 milliarder kr. er dermed oppfylt. Energiverksfondets disposisjonsfond er på 122,9 mill. kr pr , mens fondets investeringsfond utgjør 563,2 mill. kr. Bystyret vedtok at avkastningen ut over budsjettert realavkastning avsettes på bufferfond. Det er gjennomført. Fondet er på 30,4 mill. kr pr Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavvik skal opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Målet er ikke nådd i ved at underdekningen er på 11,9 mill. kr. Det er imidlertid i tråd med vedtatt HP der det er planlagt å nå målet i

14 3.4.2 Arbeidsgivervirksomheten Kristiansand kommune skal ha en organisasjon og en kompetanse som møter dagens og fremtidens krav, og et omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Rekruttere og beholde medarbeidere Hovedutfordringer: Stor andel som jobber deltid, 68 % av kvinnene og 34 % av mennene. For stor andel medarbeidere som går for tidlig av med alderspensjon, AFP eller uførepensjon. Ny pensjonsordning kan føre til at folk velger alderspensjon i stedet for å stå i jobb ut over 67 år. Vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i utsatte yrker som blant annet sykepleier, barnehagelærer og ingeniør. Mål i kommuneplanen: Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Tiltak i perioden: Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Utøve en fleksibel arbeidsgiverrolle i henhold til livsfasepolitikken. Livsfaseplanen må gjøres kjent. Tiltakene prioriteres. Vurdere å utvide seniorpakke til å gjelde etter 67 år for å beholde ansatte lengre. Fokus på å beholde og rekruttere til fagområder som vi har vanskeligheter med å rekruttere til. Tabell: Bemanningsoversikt Enheter Årsverk Ansatte Sektor Økonomi ,8 70,6 71,6 63, Oppvekst Barnehage Skole Familie Helse/sosial Kultur ,8 147, * Teknisk KE Organisasjon , Kommunen Kilde: Personal- og lønnssystemet. Oppvekst er inkludert Barnehage, Familietjeneste og Skole. Teknisk er inkluder KE. *Kultur har i tillegg ca. 100 ansatte som går på timelister. Tabellen omfatter både faste og midlertidige ansatte. Det er en endring i bemanningen i Helse- og sosial fordi Familietjenesten flyttet fra sektoren over til Oppvekst i. Resultat «legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger»: Deltidsarbeid er en utfordring for kommunen, spesielt blant kvinner. Det har vært fokus på temaet hos flere av sektorene, men det tar tid å få til endringer. Sektorer har temaet oppe på sine ledermøter og vil legge til rette for ansatte som ønsker høyere stilling eller heltidsstilling. Det er planlagt et heltidsprosjekt i Helse- og sosialsektoren. Siden det ser ut til at mye av deltidsarbeidet er frivillig, satses det også på å motivere medarbeidere til å øke sin stillingsprosent. 13

15 Tabell: Deltidsstillinger hos kvinner og menn, kommunenivå. Kvinner Menn Deltid >35 % -99 % 68 % 68 % 68 % 68 % 31 % 34 % 33 % 33 % 100 % (heltid) 32 % 32 % 32 % 32 % 69 % 66 % 67 % 67 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Resultat «Utøve en fleksibel arbeidsgiverrolle i henhold til livsfasepolitikken. Livsfaseplanen må gjøres kjent. Tiltakene ses på og gjennomføres»: Arbeidet er satt på vent på grunn av igangsatt prosjekt for å se på personalpolitiske virkemidler, herunder stillingsbank og seniorpolitikk. Prosjektet skal ferdigstilles våren Resultat «Vurdere å utvide seniorpakke til å gjelde etter 67 år for å beholde ansatte lengre»: Arbeidet er satt på vent på grunn av igangsatt prosjekt for å se på personalpolitiske virkemidler, herunder stillingsbank og seniorpolitikk. Prosjektet skal ferdigstilles våren Resultat «Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for medarbeidere i ulike livsfaser ved å informere på sektorenes ledermøter»: Enkelte sektorer og enheter har tatt tak i dette, men det avventes til prosjekt personalpolitiske retningslinjer er ferdig. Tabellen nedenfor viser andel ansatte over 62 år av totalt antall kvinner og menn. Det er liten endring. Det er ikke mulig å se ut fra utviklingen om tiltak som kommunen har for å beholde, har virkning. Sektorene ønsker å beholde denne gruppen lengre i jobb. Prosjekt personalpolitiske virkemidler er opptatt av å finne tiltak som fungerer. Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall kvinner og menn i sektorene Kvinner Menn Sektor Økonomi 9 % 9 % 5 % 7 % 16 % 16 % 8 % 17,7 % Oppvekst 2 % 7 % 7 % 6,8 % 0 % 7 % 8 % 8,1 % Barnehage 4 % 5 % 5 % 5 % 0 % 0 % 0 % 0 % Skole 1 % 8 % 8 % 7,6 % 0 % 8 % 9 % 8,8 % Familietjenester 7 % 6,8 % Helse- og sosial 7 % 7 % 7 % 6,5 % 5 % 6 % 7 % 8,1 % Kultur 7 % 10 % 14 % 16,5 % 6 % 10 % 8 % 13,1 % Teknisk 23 % 7 % 9 % 10,7 % 18 % 12 % 13 % 14,1 % KE 0 % 11 % 8 % 11,3 % 0 % 12 % 14 % 10,3 % Organisasjon 14 % 13 % 7 % 6 % 4 % 10 % 7 % 8,2 % Kommunen 5 % 7 % 7 % 7 % 5 % 5 % 8 % 9,6 % Kilde: Personal- og lønnssystemet Likestilling, inkludering og mangfold Hovedutfordringer: 68 % av kvinnene jobber deltid. Lav andel kvinner i enhetslederstilling (58 %) sett i forhold til andel kvinner totalt i kommunen (77 %). Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen (77 % kvinner), spesielt i barnehage (95 %), grunnskole (73 %), helse- og omsorg (86 %) og teknisk (24 %) Lav andel enhetsledere med etnisk minoritetsbakgrunn. Mål i Kommuneplanen: Jobbe systematisk med likestilling, inkludering og mangfold 14

16 Tiltak i perioden: Sørge for økt kompetanse i organisasjonen innenfor området. Motivere kvinner til større stillingsprosent. Vurdere interne praksisplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne. Tabell: Kjønnsbalanse, kommune og sektornivå Sektor kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn Økonomi 68 % 32 % 69 % 31 % 70 % 30 % 67 % 33 % Oppvekst 78 % 22 % 79 % 21 % 79 % 21 % 79 % 21 % Barnehage 94 % 6 % 95 % 5 % 95 % 5 % 94 % 6 % Skole 72 % 28 % 73 % 27 % 73 % 27 % 73 % 27 % Helse/sosial 87 % 13 % 86 % 14 % 86 % 14 % 85 % 15 % Kultur 55 % 45 % 54 % 46 % 53 % 47 % 56 % 44 % Teknisk 24 % 76 % 24 % 76 % 26 % 74 % 36 % 64 % KE 56 % 44 % 54 % 46 % 51 % 49 % 52 % 48 % Organisasjon 63 % 37 % 59 % 41 % 56 % 44 % 52 % 48 % Kommunen 78 % 22 % 77 % 23 % 77 % 23 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. Kommunen er en kjønnsdelt arbeidsplass hvor det er en overvekt av menn i tradisjonelt mannsdominerte yrker, det samme for kvinner og kvinnedominerte yrker. Både i forhold til arbeidsmiljø og tjenestelevering ønsker kommunen å ha en mer balansert fordeling mellom kvinner og menn. I har det vært arbeidet med å få ferdig strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold i kommunen, samt analysere tall fra deltakelse i prosjekt «Likestilte kommuner». Dette arbeidet er i gang og forslag til plan vil bli sluttbehandlet politisk våren Den strategiske planen vil være grunnlag for tiltak som innarbeides blant annet i handlingsprogram for Resultat «Sørge for økt kompetanse i organisasjonen innenfor området»: Den sektorovergripende ressursgruppen for likestilling, inkludering og mangfold har en viktig rolle når det gjelder å øke kompetansen i organisasjonen. Kommunen har vært pilotkommune i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets treårige program «Likestilte kommuner», dette er avsluttet fra departementets side. Prosjektet har gitt overraskende funn, for eksempel når det gjelder tildeling av liggedøgn til eldre menn og kvinner. Dette skal analyseres og vil føre til endringer i tjenesteleveringen, samt at tiltak vil bli innarbeidet i ulike styringsdokumenter. Etter arbeidet med «Fritt Valg», der gutter som hospiterte i barnehager satte fokus på flere sideeffekter av denne jobben, er arbeidet med likestilling videreført med fokus på holdningsarbeid blant personalet i barnehagene. I har et team bestående av en kvinnelig og en mannlig barnehagelærer fått opplæring og trening i hvordan få i gang refleksjon i personalet. Tabell: Andel kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer Stilling/utdanning kvinner menn kvinner menn kvinner menn Direktører 0 % 100 % 17 % 83 % 29 % 71 % Enhetsledere 58 % 42 % 59 % 41 % 61 % 39 % Høyskole/universitet 75 % 25 % 74 % 26 % 83 % 17 % Videregående skole 82 % 18 % 82 % 18 % 86 % 14 % Ufaglærte 82 % 18 % 81 % 19 % 77 % 23 % Kilde: Personal- og lønnssystemet. 15

17 Sammensetning av kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer viser endring, men totalt for hele kommunen er sammensetningen uendret. Sektorene prioriteter temaet og har vært med i arbeidet med å utarbeide strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold. Over tid er målet å få til en jevnere sammensetning mellom kjønnene. Tabell: Gjennomsnitt lønn kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer Stilling/utdanning kvinner menn kvinner menn kvinner menn Rådmann/direktører Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kilde: Personal- og lønnssystemet Tabellen viser at i toppledergruppa er lønnsnivået tilnærmet likt. For enhetsledere er det en viss forskjell mellom kvinner og menn. Kvinner tjener i snitt ca 92 % av menns lønn og det har vært liten endring i perioden 2012 til. En årsak er at enhetsledernivået omfatter svært ulike enheter med hensyn til kompleksitet, antall ansatte osv. For høyskole/universitetsgruppen er forskjellen mellom kvinner og menn minsket noe fra 2013 til. I gruppen for ansatte med videregående utdanning er det liten forskjell mellom kvinner og menn og liten endring fra 2013 til. I gruppen ufaglærte er trolig forklaringen at kvinnene har lengre ansiennitet enn mennene og derfor får høyere lønn. Resultat «Motivere kvinner til større stillingsprosent»: Enhetsledere har fokus på dette ved rekrutering til ledige stillinger. For raskere å få bedre resultater vil enkelte sektorer vurdere å igangsette eget prosjekt for å øke heltidsandelen. Resultat «Vurdere interne praksisplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne»: IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har deltatt i kommunens prosjektgruppe for likestilling, inkludering og mangfold og tatt opp hvor viktig integreringsarbeidet er. Arbeid gir trygge rammer, styrker språkferdigheter, tilrettelegger samfunnsdeltakelse, skaper nettverk, tilhørighet og rollemodeller, samt fremmer samhørighet. Kommunen har etablert utprøvingsplasser, men de er foreløpig ikke avsatt til personer med en spesiell etnisk bakgrunn eller funksjonsevne. Personalenheten har i samarbeid med sektorene kartlagt totalt antall og typer utprøvingsplasser i kommunen i. Fremover vil kommunen vurdere å etablere flere praksisplasser i tråd med blant annet mål i IA-avtalen. Kommunen vil også vurdere å se på hvordan man kan utnytte praksisplassene på en best mulig måte for personer med minoritetsbakgrunn, redusert funksjonsevne og andre utsatte grupper. Leder- og kompetanseutvikling Hovedutfordringer: Utfordring å sikre og utvikle kompetanse relatert til arbeidskraftbehovet og eksiterende og nye oppgaver for kommunen. For lite fokus på å utarbeide og følge opp kompetanseplaner i enkelte sektorer/enheter, jfr. MTU Mål i kommuneplanen (sammenfattet): Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer 16

18 Tiltak i perioden: Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene. Økt fokus på kompetanseutvikling for alle ansatte. Videreutvikle lederopplæringsprogram. Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv, samt systematisk bruk av ressurspersoner i egen organisasjon. Resultat «Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene. Økt fokus på kompetanseutvikling for alle ansatte.» Det foreligger ikke et samlet tall på antall enheter som har utarbeidet strategiske kompetanseplaner for. Muntlige tilbakemeldinger fra sektorene tyder på at det har vært arbeidet med temaet i, arbeidet vil fortsette i 2015, og skal etter hvert bli en del av ordinær drift i hver enhet. Resultat «Videreutvikle lederopplæringsprogram.» Personalenheten har fortsatt arbeidet med å utvikle LOP ved å tenke nye temaer og foredragsholder utfra hvilke utfordringer som preger lederrollene i sektorene/enhetene. Det har vært igangsatt ekstra LOP for mellomledere og programmet som helhet får udelt gode tilbakemeldinger. Det er viktig å tenke videreutvikling og temaet vil fortsatt ha fokus fremover. Resultat «Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv, samt systematisk bruk av ressurspersoner i egen organisasjon.» Flere av sektorene har utviklet et formelt samarbeid med Universitetet i Agder. Dette gjelder spesielt i forhold til yrkesgrupper som kommunen er opptatt av å rekruttere, men også innenfor forskning og næringsliv. Blant annet har kommunen fått godkjent doktorgradsstillinger i samarbeid med universitetet, som vil starte sitt forskningsarbeid i Helsefremmende arbeidsmiljø Hovedutfordringer: I enkelte deler av kommunen er det for høyt sykefravær. Årsakene til dette er ikke kjent, men det vil bli sett nærmere på. Systematisk HMS-arbeid, egne HMS-rutiner og obligatorisk opplæring av ledere er noe mangelfull. Mål i kommuneplanen: Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Tiltak i perioden: Øke kompetansen hos lederne på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir sykmeldte, herunder bistand fra nærværsgruppen. Utarbeide IA-tiltaksplaner på enhetsnivå for å øke jobbnærværet. Planlegge og gjennomføre MU (medarbeiderundersøkelse) 2015 og deretter annet hvert år. Tilrettelegge for å få flere ansatte med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen. Klargjøre flere arbeidsplasser/utprøvingsplasser i hver sektor Gjennomføre systematisk HMS-arbeid, (herunder plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten). Resultat «Øke kompetansen hos ledere på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir sykmeldte, herunder bistand fra nærværsgruppa. Tilrettelegge for å få flere ansatte med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen. Klargjøre flere arbeidsplasser/utprøvingsplasser i hver sektor» Kommunen har inngått IA-avtale med forpliktelse til å utarbeide IA-handlingsplan. IA avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall i arbeidslivet. 17

19 Totalt fravær, samt korttid og lang tid på kommunenivå, fordelt på kvinner og menn: Sykefravær i kommunen Kvinner totalt fravær 9,80 % 9,30 % 9,08 % Korttidsfravær 1,90 % 1,80 % 1,70 % Langtidsfravær 7,90 % 7,50 % 7,38 % Menn totalt fravær 5,40 % 5,50 % 4,43 % Korttidsfravær 1,50 % 1,40 % 1,28 % Langtidsfravær 3,90 % 4,10 % 3,15 % Totalt fravær, alle 8,70 % 8,30 % 7,90 % Korttidsfravær 1,80 % 1,70 % 1,60 % Langtidsfravær 6,90 % 6,60 % 6,30 % Delmål I i IA-avtalen har som mål at fraværet skal ned til 8,1 %. Resultatet viser en nedgang til 7,9 %, noe som er veldig positivt. Tiltak som har vært gjennomført i har blant annet vært følgende: Nærværsgruppe som har jobbet direkte inn i enhetene med høyest fravær over tid. Forlengelse av ordningen med 50 egenmeldingsdager Inspirasjonsdag Utarbeide IA-handlingsplaner for hver sektor Opplæring i nye sykefraværsrutiner for ledere/tillitsvalgte/verneombud, Prosjekt i barnehage om helsefremmende tiltak, Halvårig orientering om sykefraværsutvikling for politikerne, Rapportering av sektorvis sykefravær og handlingsplan/tiltak i HAMU, Frokostseminar med fokus på helsefremming. Oversikt over fravær fordelt på sektornivå: Totalt fravær Økonomi 6,6 4,6 3,2 4,5 Oppvekst 7,4 8 7,9 7,4 * Barnehage 9,5 10,2 11,2 11,0 11,6 * Skole 6,1 6,4 6,9 6,8 6,2 * Barne- og familietjenester 5,2 Helse- og sosial 9,9 9,6 10,1 9,6 9,1 Kultur 6,3 6,1 7,4 5,4 5,9 Teknisk u/ke 5,2 5,1 5,4 4,2 4,6 KE 9,2 10,4 10,2 10,1 10,4 Organisasjon 6,6 5,4 5,0 5,4 Kommunen 8,1 8,2 8,7 8,3 7,9 Oversikten viser at de to største sektorene Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren har redusert fraværet. For de andre sektorene har samtlige hatt en økning fra 2013 til. Delmål II i IA-avtalen omhandler personer med redusert funksjonsevne, og gjennomførte tiltak i har blant annet vært: Kartlegging av antall utprøvingsplasser på sektorene, Omfordelingsråd/stillingsbank for omplassering av ansatte med endret arbeidsevne 18

20 Tabell: Ansatte som har fått nye arbeidsoppgaver i kommunen via Omfordelingsrådet Helsemessige årsaker Økonomiske årsaker Andre årsaker Totalt Kilde: Omfordelingsrådet Delmål III i IA-avtalen gjelder avgangsalder. Gjennomførte tiltak i har vært: Inngåelse av avtale om seniortiltak på de enkelte enheter Fokus på individuell tilrettelegging for seniorer Resultat «Utarbeide IA-tiltaksplaner på enhetsnivå for å øke jobbnærværet.» Det har ikke vært gjennomført systematisk kartlegging av antall enheter som har utarbeidet IAtiltaksplaner i. Imidlertid har det vært arbeidet med å endre arbeidet innenfor IA. Det har ført til at det er etablert et nytt IA-utvalg med representanter fra samtlige sektorer, hovedverneombudet, personalsjefen og NAV som skal arbeide for et mer systematisk IA-arbeid. Resultat «Planlegge og gjennomføre MU (medarbeiderundersøkelse) 2015 og deretter annet hvert år.» MU har vært gjennomført tidlig i Denne gang har det vært arbeidet i linje slik at sektorene hadde fullt ansvar for gjennomføring og oppfølging. Samtidig har representanter fra kommunen deltatt inn i KS sitt arbeidet for å utvikle en ny MU som kommunen vil vurdere å benytte neste gang i Resultat - Gjennomføre systematisk HMS-arbeid, (herunder plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten). Bedriftshelsetjenesten (BHT/HMS) ferdigstilte samarbeidsplan/avtale med Kristiansand kommune i. Den viser hvordan BHT skal jobbe ut mot de ulike sektorene og hvilke områder som skal fokuseres på. Planen skal revideres hvert år. En organisasjon i utvikling Nr Periodemål Status 2013 Mål Resultat 1 Rekruttere og beholde Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger o Kvinner Stolthet over egen arbeidsplass (MU) 41 % 32 % 4,9 43 % 5,0 39 % 32 % 2 Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold Indikator: Balansert kjønnsfordeling mellom kvinner og menn. Andel kvinner. Balansert kjønnsfordeling mellom kvinner og menn i lederstillinger (her enhetsledernivået): Kvinner 77 % 59 % 76 % 77 % 61 % 19

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

8 Medarbeidere. 8.2 Status

8 Medarbeidere. 8.2 Status 8 Medarbeidere Utvalg for samarbeid har det politiske ansvaret for kommunen som arbeidsgiver, og beslutter kommunens personalpolitikk innenfor de strategiske rammer fastlagt av kommunestyret. 8.1 Innledning

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 2011 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KGH-14/2956-12 58135/15 05.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Hovedarbeidmiljøutvalget 7/15 02.06.2015

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Praktisk IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA arbeid BAKGRUNN IA-arbeid i Bergen kommune Denne veilederen i praktisk IA-arbeid

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Likestilling og mangfold

Likestilling og mangfold Likestilling og mangfold Årsmelding 2012 Likestilling og mangfold 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i RFK fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv mellom NAV Hordaland og Bergen kommune Overordnede nasjonale mål: Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre

Detaljer

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014

kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 kommune Handlingsplan Ringebu kommunes arbeidsgiverpolitikk 2014 2018 Vedtatt av kommunestyret i K-sak 43/14, i møte 17.06.2014 Vår arbeidsgiverpolitikk Visjon og verdier UTGJØR et felles verdigrunnlag

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem?

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Grete Sjøholt planrådgiver Kristiansand kommune Tema Vårt plansystem Utviklingsarbeid Hva kan

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Plan- og utredningsprogram

Plan- og utredningsprogram RÅDMANN Forslag til handlingsprogram -2019 Plan- og utredningsprogram FOTO: SVEIN TYBAKKEN 8. PLAN- OG UTREDNINGSPROGRAM 2019 Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging a Kommunal planstrategi

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Rapportering likestilling 2010

Rapportering likestilling 2010 Rapportering likestilling 2010 Vedlegg til årsrapporten Utdanningsdirektoratet har et bevisst forhold til likestilling og arbeider aktivt med å sørge for likestilling mellom kjønn, nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Strategisk næringsplan. Kristiansandsregionen. Handlingsplan 1.INNLEDNING for Iveland kommune 2015-2018. 1.2 Oppfølging av planen. 1.

Strategisk næringsplan. Kristiansandsregionen. Handlingsplan 1.INNLEDNING for Iveland kommune 2015-2018. 1.2 Oppfølging av planen. 1. Handlingsplan 1.INNLEDNING for Iveland kommune 2015-2018 Strategisk næringsplan 1.1 Bakgrunn 1.2 Oppfølging av planen Etter en omfattende prosess i 2014 vedtok alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet Oppfølging

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

RÅDMANN. Årsrapport 2013. Foto: Rita Galteland

RÅDMANN. Årsrapport 2013. Foto: Rita Galteland RÅDMANN Årsrapport Foto: Rita Galteland 1 RÅDMANNENS KOMMENTAR... 3 2 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING... 5 2.1 Politisk organisering... 5 2.2 Administrativ organisering... 5 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN...

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Parminder Kaur Bisal og Glenny Jelstad Plan- og økonomiseksjonen 07.11.2014 Planhierarkiet - styringsdokumentene Temaplaner og strategiske handlingsplaner

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtedato: 19.11.2012 Fra kl. 13.00 Møtested: Møterom 5. etg. Fra saknr.: 13/12 Til saknr.: 19/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2014

Handlingsplan HR-strategi 2014 Handlingsplan HR-strategi 2014 Mål Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Kvalitet, Trygghet, Respekt

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk

Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Prinsipper frivillighetspolitikk* Bedre rammebetingelser for frivillig sektor generelt Økte ressurser til lokal aktivitet og særlig lavterskelaktivitet Styrket inkludering

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer