EKSTERN SKOLEVURDERING Tema: God klasseledelse som skaper arbeidsro i læringsøktene

Transkript

1 EKSTERN SKOLEVURDERING Tema: God klasseledelse som skaper arbeidsro i læringsøktene Rapport fra ekstern vurdering på Kirkekretsen skole uke 12/2015 Eksterne skolevurderere: Torleif Høyvik og Målfrid Hagen

2 Innhold I. Forord... 3 II. Fakta om skolen... 7 III. Valg av hovedutfordring... 7 IV. Framtidsbilde... 9 V. Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål 1: Elevene opplever klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkten Kvalitetsmål 2: Lærere utøver klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta 15 Kvalitetsmål 3: Foreldre er skolens medhjelpere til å skape et godt klassemiljø Kvalitetsmål 4: Skolen har fokus på klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta VI. Annet: VII. Vedlegg A: Deltakere i ekstern vurdering Begrunnelse for valg av informanter VIII. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter IX. Vedlegg C. Metoder Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Dokumentanalyse Samtaleguider Møte Observasjon X. Vedlegg D: Logg/Refleksjonsnotat XI. Vedlegg E. Tomme samtaleguider Samtaleguide: Elever Samtaleguide: Lærere Samtaleguide: Foreldre Samtaleguide: Andre tilsatte (barneveiledere)

3 I. Forord Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Den eksterne skolevurderingen gir støtte til skoleeiere og skoler som ønsker redskaper for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. De fire kommunene i Hamarregionen har gått sammen om å benytte ekstern skolevurdering som metodikk i det skolebaserte vurderingsarbeidet. Høsten 2013 ble det etablert et vurdererkorps med bred pedagogisk bakgrunn, både skoleledere og lærere, fra de fire kommunene. Disse har gjennomgått skolering i regi av Utdanningsdirektoratet, og deltar på direktoratets årlige fagdager. Nettverket av skolevurderere samarbeider tett om å utvikle metodikken lokalt. Skolene som skal vurderes, møter vurdererpar som kommer fra en av de andre kommunene i regionen. Hvorfor skolevurdering? I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet, har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter

4 Skoleeier har ansvar for jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør opplæringsloven 13-10) Formålet er at vurdererparet skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra noen utenifra til å se seg selv. Den eksterne skolevurderingen retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. De eksterne vurdererne gjennomfører en målrettet analyse ut fra et Framtidsbilde. Framtidsbildet er utarbeidet med utgangspunkt i parameterne i ståstedsanalysen. Vurdererne og skolen har sammen utformet Framtidsbildet. Med utgangspunkt i Framtidsbildet, gjennomfører vurdererne observasjoner og intervjuer med skolens aktører; elever, ansatte og foreldre

5 Hva gjør de eksterne vurdererne? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurderingen. Vurdererparet forbereder selve vurderingen i møter med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid i tråd med Utdanningsdirektoratets vurderingsmodell, og de utarbeider en rapport som legges fram for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurdererne sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderingen; basert på hva de leste, hørte og observerte. Rapporten vil i tillegg til å trekke fram skolen sine sterke sider også peke på eventuelle utfordringer den kan ha. Rapporten vil gi informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er ment å skulle bidra til å forsterke utviklingsarbeidet på skolen. Det er et håp og et ønske at de redskaper og metoder som blir brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 5 -

6 Rapporten overleveres, vekslingen skjer, og den videre oppfølgingen overlates til skolen og skoleeier. Endring av praksis - 6 -

7 II. Fakta om skolen Kirkekretsen skole ligger i naturskjønne omgivelser i Veldre, ca. 5 km fra Brumunddal, med vakker utsikt over Brumunddal og Mjøsa. Skolen har 140 elever fordelt på trinn. Uteområdet er godt tilrettelagt for de ulike alderstrinn og innbyr til aktivitet og kreativ lek. Skolen ønsker gjennom satsningsområdene vurdering for læring, engelsk og matematikk å sette fokus på god undervisning og utvikle gode strategier for vurdering. God klasseledelse er grunnlag for god undervisning. Gjennom å satse på dette, er målet at den voksne tar lederskap og tilpasser sin adferd ut fra den enkelte elevs behov. III. Valg av hovedutfordring Lærerne gjennomførte Ståstedsanalysen i januar I forkant hadde man hatt noen drøftinger med begrunn i faglige resultater og elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen som ble gjennomført i 2013, viser gode tall for Kirkekretsen skole

8 Skolen valgte å ha med «Underveisvurdering» og «Klasseledelse» som tilleggstema. Når Egenvurderingen av skolens praksis var klar, drøftet lærergruppa resultatene. Man hadde særlig drøfting rundt utsagn som var gule eller røde. I drøftingen kom man fram til: «Lærerne har stor bevissthet rundt hvordan de motiverer for læring. Utfordringer er arbeidsro i timene og utfordrende/utagerende elever. Kan dette ha noe med klasseledelse å gjøre? Følges standarder for god klasseledelse? Skolen har også rom for å øke fagkompetansen til lærerne og videreutvikle gode vurderingsformer. Er vi bevisste på å bruke kartlegging når vi planlegger undervisningen, og tilrettelegger vi godt nok for den enkelte elev? Elevmedvirkning og elevrådsarbeid er også et område vi bør ha fokus på. Det samme gjelder bruk av digitale verktøy i undervisningen.» Skolen gjennomførte også en SWOT-analyse. Temaer som IKT og Klasseledelse» blir nevnt i alle fire områdene; styrke, svakheter, muligheter, trusler. Dette danner et veldig godt grunnlag for utvikling. Rektor, sammen med lærerne, valgte å gå videre med området klasseledelse. Ser man resultatene fra Ståstedanalysen opp mot elevundersøkelsen finner man et gap. Skolen har en klar oppfatning om at man har utarbeidet gode rutiner for klasseledelse, men hverdagen oppleves annerledes i klasserommet. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen og SWOT-analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: God klasseledelse som skaper arbeidsro i læringsøktene

9 IV. Framtidsbilde Et Framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis i Framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartsprosessen. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurdererparet gjennomfører en vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokument som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjent av skolen

10 Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål og tegn på god praksis henger nøye sammen med påstander/problemstillinger i ståstedsanalysen, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen

11 Område Kvalitetsmål Tegn på god praksis Elever Elevene opplever klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkten Lærere og elever er på plass når læringsøkta starter Elevene kommer fort i gang med arbeidet uten at læreren må bruke mye tid på å få ro klassen Elevene behandler voksne og medlever med respekt Elevene opplever mestringsfølelse i skolearbeidet Ansatte Lærere utøver klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta Lærerne har tydelig start på timen med mål for læringsøkta og avslutter timen med oppsummering Lærer har gode og konstruktive verktøy for å håndtere uro i læringsøkta Læreren har god relasjon til elevene Læreren er tilstede og er oppmerksom for elevene ved læringsøktens start og stopper opp etter ei kort stund for å sjekke/justere kursen Lærerne har ens oppfatning om hva god arbeidsro er Foreldre Foreldre er skolens medhjelpere til å skape et godt klassemiljø. Foreldrene er orienterte om og bidrar i arbeidet for et godt klassemiljø Det er lav terskel for kontakt begge veier Foreldre framsnakker skolen og bruker «tjenestevei» ved evt. konflikter Foreldre har god kommunikasjon seg i mellom Foreldre sørger for at eleven er klar for skoledagen i form av søvn, mat og læringsutstyr. Organisasjon Skolen har fokus på klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta Gjennomføring av skolens plan for klasseledelse følges opp av ledelsen. Ledelsen har prioritert kompetanseheving og faglig utvikling innen temaet; satt av tid til drøfting i fellestid, erfarings- og kunnskapsdeling, etterutdanning/videreutdanning Personalet er enig i prinsippene for god klasseledelse Skolen har et system som håndterer utagerende adferd

12 V. Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål 1: Elevene opplever klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkten Elever er på plass når læringsøkta starter Elevene kommer fort i gang med arbeidet uten at læreren må bruke mye tid på å få ro klassen Elevene behandler voksne og medlever med respekt Elevene opplever mestringsfølelse i skolearbeidet Sterke sider: Elevene fulgte i stor grad strukturen som er lagt Eleven kom raskt i gang med sitt arbeid Elevene opplever mestring i skolearbeidet. Gjennom observasjoner og intervjuer, ser vi at elevene er villige og flinke til å innrette seg etter regler og system. Barna er raskt på plass i brannrekka når det ringer. Vi opplevde barn som er høflige, blide og virker glade og fornøyde med skolen de går på. Alle barna hilser tilbake. I intervjuer uttaler de at de er flinke til å si ifra om ting, samtidig som de kan finne løsninger på problemene på eget initiativ. Det var særlig en mobbeepisode som ble nevnt, hvor elevene tydelig hadde blitt mobilisert på en suveren måte for å løse situasjonen. Flere av elevene viser godt initiativ for selvregulering med hensyn til uro. De korrigerer hverandre på en konstruktiv måte, noe som er svært positivt og en svært viktig faktor å bygge videre på. Elevene sier selv at det ikke er spesielt høy status for å bråke i timen. De uttaler at det er god kultur for læring og at de vil lære mer. Resultatene på nasjonale prøver og elevundersøkelsen er gode. Dette er funn som underbygger det elevene

13 forteller; til tross for uro og enkelte elementer som viser utagerende adferd, klarer elevene å tilegne seg kunnskap. I observasjon ser vi at når først beskjeder er gitt og aktiviteten i klassen skal starte, er ungene raskt i gang med oppgavene. Skifte i aktivitet ble gjennomført på en god måte. Mestring er et sentralt ord i elevenes læring. Manglende mestring eller manglende utfordringer kan være kilde til uro i klasserommet. Læringens lykkehjul: Mestring Motivasjon Innsats

14 Elevene vi intervjuet fortalte at de opplevde mestring og at lærerne var flinke til å lage morsomme opplegg. Elevene opplevde at de fikk til oppgavene ganske greit, uten at de måtte spørre læreren om hjelp i alt for stor grad. Foreldrene opplevde tilrettelegging som et av områdene skolen var veldig flinke til. De var svært fornøyd med skolens faglige trykk. Praksis som kan bli bedre: Uønsket adferd i oppstart av time er gjerne et produkt av de voksnes struktur og skolens fysiske rammer (trange ganger, smale passasjer osv.) Varierende funn ang. respekt, både elev-elev og elev - lærer. Lærerne framholder strukturen ved oppstart av 1. læringsøkt og oppstart etter friminutt som svært positiv. Ordningen forklares ut fra at ganger er trange og at man vil at elevene skal gå inn i ordnet form. De andre informantene gir uttrykk for at oppstillingen ikke er en god ordning. Oppstilling i brannrekker er en arena som legger godt til rette for konflikter og uønsket atferd. Dette er også en ordning som stjeler mye læringstid. Våre observasjoner viste at klassen brukte mellom 6-8 minutter før de var inne i klasserommet. Dette skjer 3 ganger hver dag, 190 skoledager i 7 år. Tar man utgangspunkt i 6 minutter vil tidstyven her bli 399 timer gjennom et 7 årig løp! Dette er kun en av overgangene som er i løpet av en skoledag. Ved oppstart av timer kan det hende at lærer står og venter til klassen blir rolig, fortalte elevene. Elevene forteller at ventetiden kan bli lang. I slike tilfeller vil valgt metode i klasseledelse føre til tapt læringstid for mange av de elevene som har ønsket og forventet adferd. Vi så gode eksempler på at klapping ble brukt for å sette fokus på lærer, men også eksempler på at metoden ikke hadde effekt fordi klasseleder ikke var konsekvent nok. Uro fortsatte til tross for klapping og lærer bare startet og prate uten at det var stille og at alle elever var med

15 Som tidligere nevnt, oppstår det mange konfliktsituasjoner i overganger. Elevene fortalte om direkte ondsinnede og bevisste handlinger i gangen for å lage bråk. Elever hadde ikke respekt verken for andre elever eller andre elevers eiendeler. Elevene fortalte om medelever som knuffet på «gjørs». Elever som hadde ønske om å komme enkelt og greit inn i klasserommet, ble lett trukket inn i konfliktsituasjoner Dette var også ting vi fanget opp i våre observasjoner. Alle informanter mente at gangen i gamlebygget er et stort problemområde. Til tross for dette så vi at det ikke var voksne tilstede i gangen når elevene skulle ut til friminutt. Ved en episode i etterkant av vår observasjon oppstod det en konfliktsituasjon hvor det var holding, banning og slag. Situasjonen bygde seg opp over litt tid. Det var ingen ansatte til å gripe inn. En av vurderne måtte til slutt agere og tok elevene inn til en av lærerne som var i et klasserom. Det ble senere avdekket at kontaktlærer til den utagerende eleven ikke hadde blitt informert om hendelsen fra den andre læreren. I klasserommene observerte vi elever som ikke hadde respekt for læreren og heller ikke respekt for sine medelever. Det skjedde ofte at elever tok ordet uten å rekke opp hånda og svarte på lærerens spørsmål uten å ha fått ordet. Kvalitetsmål 2: Lærere utøver klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta Lærerne har tydelig start på timen med mål for læringsøkta og avslutter timen med oppsummering Lærer har gode og konstruktive verktøy for å håndtere uro i læringsøkta Læreren har god relasjon til elevene Læreren er tilstede og er oppmerksom for elevene ved læringsøktens start og stopper opp etter ei kort stund for å sjekke/justere kursen Lærerne har ens oppfatning om hva god arbeidsro er

16 Sterke sider: Læringsmål for økta! Læreren er tilstede og oppmerksom for elevene i læringsøktens start og stopper opp etter ei kort stund for å sjekke/justere kursen Oppstart av timen i form av mål var det klareste funnet vi hadde i alle perspektiver. Dette er en helt klar etablert praksis som fungerer godt. Elevene var svært klare i sine fortellinger om hvordan timene startet og at læringsmålene ble presentert på en god og tydelig måte. Lærere og assistenter var også klare på at målene presenteres i starten av timen og at den setter retning for læringsøkta. Våre observasjoner underbygger det elever og voksne forteller. Når vi snakker om lærerens tilstedeværelse i denne sammenhengen, mener vi mental tilstedeværelse. Dette så vi helt klart i våre observasjoner. Læreren hadde oppmerksomhet til klassen som helhet, men også for enkeltelever som man vet trenger det «lille ekstra». Lærerne fortalte at man av og til stoppet opp etter en kort stund for å sjekke om man hadde med seg alle elevene. Dette er korte checkpoint hvor man raskt evaluerer, korrigerer og justerer kurs for å hindre avsporing eller feillæring. I våre observasjoner så vi ulike varianter av checkpoint, både felles, tydelig stopp og enkeltvis evaluering sammen lærer og elev

17 Praksis som kan bli bedre: Start av timen Lærer har gode og konstruktive verktøy for å håndtere uro i læringsøkta Læreren har god relasjon til elevene (klare funn!, men ingen uttalt bevissthet!) Læreren avslutter timen med felles oppsummering Lærerne har ens oppfatning om hva god arbeidsro er (lærere selv mente JA, mens elever/foreldre og andre ansatte rapporterte noe annet) Lærerne mente at de hadde en tydelig start på timen. Enkelte av elevgruppene kunne bekrefte dette utsagnet. I våre observasjoner opplevde vi at timens start er diffus. Lærer startet før alle elevene var klare og det var ingen klar «påkobling» og mobilisering av forkunnskaper. Man gikk direkte til læringsøktas mål og deretter videre til læringsaktivitet. Vi så at det er elementer i oppstart som er gode og som det kan bygges videre på ved å tydeliggjøre de og tilføre nye elementer av oppstart. Både lærere selv og elevene forteller om at klasseleder ikke har konstruktive verktøy for å håndtere uro i læringsøkta. Vi spurte elevene om hvem er det som stopper uro i klasserommet. Elevene var litt uklare i sine svar, noe som kan tyde på at læreren ikke er tydelig nok. I observasjoner så vi lærerne som tilsynelatende hadde gode redskaper for å stagge uro, men at de ikke var bevisste nok sine handlinger. Verktøyene var litt intuitive, men de var absolutt tilstede i alle observasjonene vi hadde. Assistentene forteller også om lærere som håndterte uro på en konstruktiv måte. På foreldremøtet kom det klart fram at foreldrene mente at skolen måtte bli bedre på dette feltet. De opplevde at metoder som blir brukt hadde motsatt effekt enn det man ønsket. Relasjoner er grunnmuren i all læringsledelse. Er ikke relasjonen god, vil man vanskelig oppnå resultater. En kjernebeskrivelse for relasjon er; hvordan er jeg når jeg er sammen med deg? Det å kunne skape et godt læringsmiljø består av flere elementer

18 Relasjoner mellom elev og lærer og lærere/ andre ansatte Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Lærerens ledelse av elevenes læring Kommunikasjon, stimulering og tilbakemeldinger Normer og regler Grunnleggende holdninger om læring og skole Samarbeid mellom skole og hjem Kilde Mitchel D 2014; What really works.. Begrepet klasseledelse er også sammensatt og innehar sine utviklingstrinn: Klasseromsledelse ta ledelsen tilbake til lederen Sosiale relasjoner vis anerkjennelse til elevene, få tillit tilbake Faglige relasjoner forholdet til faget følger forholdet til læreren I mange sammenhenger kan begrepet LÆRINGSLEDELSE ivareta alle dimensjonene i elevens læringsutbytte. Emosjonell støtte Klasseledelse Læringsstøtte Elevens engasjement og utbytte Kilde: Joseph Allen et.al, 2013 For Kirkekretsen skole er det mange parametere som viser at man har gode relasjoner! Grunnen til at vi har satt kriteriet på «praksis som kan bli bedre» handler om at man ikke har en uttalt strategi. Personalet vil ha stort utbytte av å erfaringsdele for å bli mer bevisst kvalitetssikringen av relasjonsbygging. Elever og foreldre sier at det stort sett er greie forhold mellom voksne og barn med tanke på relasjon, men ingen klare strategier. Foreldrene trakk fram SFO som utrolig dyktige på relasjonsarbeid, både til elever og

19 foreldre. Vurdererne finner mange og helt klare funn på gode strategier for å bygge gode relasjoner, men de gode «lærertiksene» er ikke delt og overført til en «fellesbank», eller at det har form som en felles, kollegial kompetanse. Alle læringsøkter hadde en tydelig start, men det var ingen klare funn på avslutning og oppsummering av timen. Elevene fortalte at det var mest av typen «nå er det friminutt» eller «pakk sekken, takk for i dag». Mange av elevene hadde opplevd gode oppsummeringer og avslutninger, men det varierte fra lærer til lærer. Lærerne selv erkjente at dette var et område de ikke hadde helt på plass. Lærerne fortalte om verktøy som exit-lapp, tommel opp/til side/ ned osv. I våre observasjoner så vi flere eksempler på «korking» av timen. I samtaler med lærere og ledelse ser vi at skolen selv mener de har jobbet mye med hva arbeidsro er. Det ble nevnt verktøy som trafikklys hvor støy i klasserommet er definert med utgangspunkt i aktivitet som skjer i rommet. Likevel var man tydelig på at verktøyet trafikklys ikke alltid ble benyttet. Elever, foreldre og andre ansatte rapporterte at toleransen for uro er svært varierende fra lærer til lærer

20 Kvalitetsmål 3: Foreldre er skolens medhjelpere til å skape et godt klassemiljø. Foreldrene er orienterte om og bidrar i arbeidet for et godt klassemiljø Det er lav terskel for kontakt begge veier Foreldre framsnakker skolen og bruker «tjenestevei» ved evt. konflikter Foreldre har god kommunikasjon seg i mellom Foreldre sørger for at eleven er klar for skoledagen i form av søvn, mat og læringsutstyr. Sterke sider: bidrar i arbeidet for et godt klassemiljø Foreldre har god kommunikasjon seg i mellom Foreldre sørger for at eleven er klar for skoledagen i form av søvn, mat og læringsutstyr. Et godt klassemiljø er et delt ansvar mellom skole og hjem. I samtale med foreldrene så vi et aktivt FAU og aktive klassekontakter som i stor grad bidrar til å skape gode klassemiljøer. Personalgruppa var litt delt i synet på foreldrenes bidrag, men vi velger å plassere utsagnet på sterke sider, fordi vi mener at foreldrenes sterke vilje til å bidra er et viktig grunnlag for å bedre praksis

21 Foreldrene opplevde at de hadde god kommunikasjon seg i mellom. Det virket til å være lav terskel for å kunne ta opp litt «ubehagelige ting» som at; «din sønn ertet min sønn på skolen i dag.» Dette var selvfølgelig betinget av at man kjente hverandre litt fra før. Foreldre sørger for at eleven er klar for skoledagen i form av søvn, mat og læringsutstyr. I intervjuene kom det fram at dette stort sett er på plass. Elevene fortalte at det var noen få som glemte læringsutstyr, men at dette stort sett var de samme elevene. Et av trinnene fortalte om anmerkning som «motivasjon» for å ha med seg utstyr. Elevene mente at glemming ikke forstyrret deres læring og de opplevde det ikke som et problem. Det samme gikk igjen hos de andre informantene. Derimot hadde lærerne et veldig stort fokus på dette og var helt klart negative på dette feltet. Det kan framstå som om lærerne har et for stort fokus på dette i stedet for å håndtere utfordringen konstruktivt nok, både for seg selv som læringsleder og for elevene som av ulike årsaker glemmer skoleutstyr. Det kan i slike tilfeller være nyttig å gripe fatt i årsak mer enn symptom, eller finne ordninger som enkelt kompenserer for symptomet

22 Praksis som kan bli bedre: Det er lav terskel for kontakt begge veier Foreldre framsnakker skolen og bruker «tjenestevei» ved evt. konflikter (det var årsaker til at dette ikke var på plass) Foreldrene er orienterte om klassemiljø Forventningsavklaring Foreldrene er helt klare på at de er lett å komme kontakt med skolen. De var svært glad i mobilskole og planboka. Foreldrene tok selvkritikk på at de kunne bli flinkere til å ta kontakt tidlig nok. Lærerne mente at terskelen for å ta kontakt med hjemmet er lav og at det er tilstrekkelig kontakt i de tilfellene det er behov. Skolen selv rapporterer i intervju at det ikke informeres på ukeplan eller lignende om klassemiljø, selv ikke i de klassene hvor dette er meget aktuelt. Lærerne mente at dette ikke var nødvendig. Hos de andre informantene var det ulike funn. Samtidig kom det fram viktig informasjon hos både elever og foreldre. Dette er en type funn som er avgjørende at skolen griper fatt i og tar på alvor. Elevene fortalte at de pleide å ta opp ting hjemme, men at de hadde sluttet med det fordi det ikke «skjedde noe». Det ble uttrykt en viss resignasjon. Foreldrene fortalte at de savnet informasjon tidlig nok. Det kom fram flere eksempler på at man hadde fått vite om konflikter eller «episoder» via omveger. Det var også foreldre som opplevde at når skolen endelig tok kontakt, hadde situasjonen kommet langt og den var blitt vanskeligere å snu. Noen foreldre følte at skole og hjem ikke var likeverdige partnere og at noen opplevde «ovenfra-og-ned-holdning». Samarbeid innebærer et delt ansvar og uttrykker likeverd og gjensidighet mellom partene (Semke & Sheridan, 2010). Thomas Nordahl påpeker at det er tre ulike nivå i samarbeid med foreldre; Utveksling av informasjon begge parter gir informasjon til hverandre Dialog og drøftinger en reell samtale mellom to parter Medvirkning og medbestemmelse det fattes felles beslutninger ved enighet. I lærergruppa kom en uttalelse som summerer dette på en flott måte:

23 «Har man god relasjon med foreldrene til eleven, så er relasjonen til eleven enkel!» «Foreldre framsnakker skolen og bruker «tjenestevei» ved evt. konflikter.» Vi fikk absolutt et inntrykk av at skolen blir framsnakket av alle aktører. Man hadde stor stolthet for Kirkekretsen skole og foreldrene mente at skolen hadde et godt rykte. Foreldrene tok seg i at de kunne bli enda flinkere til å framsnakke skolen. Derimot var det tydelig at skolen og foreldrene må jobbe sammen om bruk av tjeneste vei. Her var det tydelige funn i alle perspektiver som viser at god praksis ikke er etablert. Foreldrene mente at det var årsaker til at dette ikke var på plass. De mente at når foreldre opplever å ikke bli tatt på alvor, eller at man ikke når fram, fører dette lett til en subkultur. Man opplever muligens at man må alliere seg og mobilisere i grupper for å bli hørt. Dette bør det ryddes opp i slik at tillit gjenopprettes. Som vurderere tolker vi at dette er isolerte episoder og klasser. Det er ikke slik at dette tydelig framstår som en generell utfordring for hele skolen. Likevel vil vi anta at det å jobbe med holdninger til hjemmet er noe hele skolen vil dra nytte av. Forbedring av foreldresamarbeid: Institusjonsnivå Ledelse som prioriterer samarbeid med positive relasjoner Avklare forventninger Egne strategier for foreldre som har slitt i skole selv i sin tid som elev Læreren En integrert del av jobben Se på foreldre som ressurser og likeverdige Myndiggjøring Involveres ikke informeres

24 Hjemmet Ikke bare still spørsmål til barnet, men vise interesse og få til samtale Utvikle en kollektiv kultur mellom forelde med fokus på ressurser. Kvalitetsmål 4: Skolen har fokus på klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta Gjennomføring av skolens plan for klasseledelse følges opp av ledelsen. Ledelsen har prioritert kompetanseheving og faglig utvikling innen temaet; satt av tid til drøfting i fellestid, erfarings- og kunnskapsdeling, etterutdanning/videreutdanning Personalet er enig i prinsippene for god klasseledelse Skolen har et system som håndterer utagerende adferd Sterke sider: Gjennomføring av skolens plan for klasseledelse følges opp av ledelsen. Personalet er enig i prinsippene for god klasseledelse Vi har valgt å sette disse punktene på «tegn på god praksis» fordi vi ser en helt klar, positiv plattform som skolen kan bygge på i sitt videre arbeid. Skolens plan for klasseledelse er et produkt av et felles løft i personalet to år tilbake. Rektor fikk tilbakemeldinger fra ansatte at man hadde behov for kompetanseheving angående klasseledelse. Rektor grep fatt i dette og innledet samarbeid med andre skoler i

25 ungdomsskolekretsen, slik at man gjennomførte seminarer og felles kompetanseløft. Eksterne bidrag ble hentet inn både via forelesere og gjennom lokal PPT. Gjennom dette opplegget ble skolens felleskompetanse styrket. I etterkant av utarbeidelse av planen ble planen godt fulgt opp av skolens ledelse i form av skolevandring og oppfølging i medarbeidersamtale. Det at skolen har en plan for klasseledelse er positivt. Dette er et dokument som enkelt kan revideres dersom man ønsker å gjøre det for å tydeliggjøre områder eller prinsipper. Et av områdene som mangler i planen er forholdet mellom skole og hjem, prinsipper for samarbeid med hjemmet. Planen er kun to år gammel og skolen må ha egne prosesser før man foretar endringer. Det er klare funn for at prinsippene for klasseledelse og skolens etablerte praksis fanges fort opp av nye medarbeidere i skolesamfunnet. Det er tydelig hva som forventes av struktur i klasserommet når det gjelder oppstart av timen og verktøy som kan brukes. Praksis som kan bli bedre: Ledelsen har prioritert kompetanseheving og faglig utvikling innen temaet; satt av tid til drøfting i fellestid, erfarings- og kunnskapsdeling, etterutdanning/videreutdanning Skolen har et system som håndterer utagerende adferd Både ledelsen og lærerne ser at fellestid blir spist opp, og at planen har ligget litt «nede» det siste året. Det er mange andre prosjekter og satsningsområder som har blitt prioritert i fellestid. I intervjuer ble det påpekt fra både ledelse, lærere og assistenter at det ikke har vært kompetansehevning eller kunnskapsdeling på området i utstrakt grad. Flere av informantene etterlyser kunnskap om atferdsproblematikk og hvordan man best skal håndtere disse situasjonene

26 Selv om vi i stor grad ser at personalet er enig i prinsippene for god klasseledelse, må det påpekes at praksis og utøvelse framstår som ulik. Den enkelte blir gitt rom for å ha sin egne fortolkning i og med at det ikke er arena for erfaringsdeling eller at det er satt av tid i fellestid til drøftinger. For et kollegium er det viktig å ha bygd opp en felles kunnskapsbase; profesjonskollektivet tar ansvar for kunnskapsutviklingen. Dette er til en viss grad tilfelle i skolens praksis. Det kan virke som om metoder blir halvhjertet gjennomført, enten fordi de ikke er hensiktsmessige eller fordi man mangler det didaktiske grunnlaget. For å etablere dette må det tilrettelegges for et kollektivt samarbeid for å opprettholde den profesjonelle kvaliteten på det arbeidet som gjøres (ansvar for å fornye praksis) Prøving og feiling Lete etter forbedring Spre kunnskap Evaluering Alle prøver ut Det punktet som i størst grad utpeker seg negativt på alle fire perspektiver og i alle informantgruppene, er skolens system for å håndtere utagerende adferd. Både elever, lærere, assistenter, ledelse og foreldre etterlyser et slikt system. Foreldregruppa mente at man til en viss grad kunne se et system, men at tiltak kom for sent. I observasjoner vi gjorde i løpet av perioden vi var tilstede på skolen så vi flere eksempler som underbygger foreldrenes utsagn. Vi observerte også manglende kommunikasjon om konkrete

27 hendelser til kollegaer eller kontaktlærer. Lærer som var involvert i en konfliktsituasjon, sørget ikke for at informasjon ble videreformidlet. Mangelen av et system er noe som ofte kan bidra til at uønsket adferd ikke blir håndtert på riktig måte og at man havner i en nedadgående utviklingsspiral. Man setter ikke hverandre i stand til å jobbe konstruktivt med problematikken. Resultatet blir at eleven mister de «autovern» som den trenger for å kunne regulere egen adferd. Skolens manglende system skaper også usikkerhet i personalgruppa. Hva gjør vi når en situasjon er ute av kontroll? Skolens system bør være av en slik art at man forebygger negativ adferd og forebygger at situasjoner kommer ut av kontroll. Eksponering i slike situasjoner er uønsket både for eleven og de voksne som er i situasjonen. I samtaler med skoleledelsen ble det pekt på tiltak på systemrettet nivå på et trinn. Dette var et arbeid som ble gjennomført i samarbeid med PPT (læringsteam). Tiltakene har gitt resultater og praksis har blitt endret. Gjennom tilrettelegging for et kollektivt samarbeid og erfaringsdeling, kan man opparbeide og opprettholde den profesjonelle kvaliteten på det arbeidet som gjøres VI. Annet: Gjennom vurderingsuka så vi ei flott elevgruppe med vilje til å lære! Elevene uttrykte et høyt læringstrykk og at de ville settes krav til. Skolen har en flott utearena som på alle måter kan utnyttes som sosial og faglig arena. Skolen er svært flinke til å presentere elevenes arbeid. Vi så utstillinger i fellesareal slik at elevenes arbeid eksponeres på en positiv måte. Klasserommene er preget av læring. Plakater og læringsmål henger tydelig framme og bidrar til å støtte elevenes læring. Vi fikk også møte ei svært positiv og konstruktiv foreldregruppe som ønsker skolen godt! Foreldregruppa hadde stor stolthet for skolen sin og de var enestående fornøyd med skolens/lærerens evne til å tilrettelegge læringen, særlig i basisfag

28 Oppsummering/idéer til videre arbeid Tidlig i vurderingsuka ble noen områder svært klare for oss. Vi mener at det vil være viktig å løfte fram disse områdene Relasjon i alle ledd. Fellesmøter/felles refleksjon/erfaringsdeling. Tro på foreldrenes ressurs! Etablere og utarbeide strategier for å håndtere utagerende adferd Strukturer som hemmer god klasseledelse. Hvordan forbedre overgangssituasjonene?

29 VII. Vedlegg A: Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: et utvalg av 2-3 elever fra trinnene klasse. Elevene ble intervjuet i grupper; 2. og 3. klasse, 4. og 5. klasse, 6. og 7. klasse. 1 lærer fra hver klasse. Lærerne ble intervjuet i grupper; klasse og klasse Andre tilsatte. Barne- og ungdomsarbeiderne ble intervjuet som ei gruppe med 3 assistenter. Assistentene jobbet på opp til 4 trinn hver. Rektor. Vurdererne hadde daglige møter med rektor. Møtene hadde litt ulikt innhold. Dels hadde vurdererne tilbakemelding og korrigering av opplysninger vurdererne hadde fått. I tillegg hadde vurdererne møte med rektor med spørsmål i oppfølging av skole-/organisasjonsperspektivet. Foreldre. Det ble gjennomført et foreldremøte med FAU-representanter fra alle trinn og klassekontakter fra alle trinn. Møtet ble gjennomført etter modell av Hardanger-Voss-metodikken. Eksterne: Torleif Høyvik (5./6. klasselærer på Lund skole i Løten kommune) Målfrid Hagen (rektor ved Østvang skole i Løten kommune) Begrunnelse for valg av informanter Utvalget av informanter ble foretatt av skolens ledelse (ass.rektor og teamleder) og lærere i klassen. Bakgrunnen for valg av elever var at de skulle være en representativt utvalg av klassen, samtidig som det var elever som man mente ville være i stand til å snakke greit med oss som eksterne vurderere

30 Valg av foreldregruppe er også naturlig i og med at de sitter som foreldrenes utvalgte representanter/tillitsvalgte. Deres rolle i skolesamfunnet er å skulle være meningsbærere for hele foreldregruppa på tilhørende klasse. Vurdererne er ikke kjent med bakgrunnen av utvalg av lærere og barneveiledere. VIII. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet

31 TIDSPLAN FOR VURDERERUKA Kirkekretsen skole uke 12 Mandag 16. mars 2015 Tidspunkt Innhold Rom Møte lærere og vurdererpar Personalrom Møte med rektor Rektors kontor Intervju med elever i 2. og 3. Møterom ved personalrom (?) klasse (3-4 fra hver klasse) Intervju med elever i 4. og 5. klasse (3-4 fra hver klasse) Intervju med elever i 6. og 7. klasse (3-4 fra hver klasse) Møterom ved personalrom (?) Møterom ved personalrom (?) Matpause og friminutt Personalrom Observasjon i 4. trinn Klasserom Samtale med rektor Rektors kontor Intervju med lærergruppe, trinn Møterom ved personalrom (?) Møte med lærergruppe, klasse Møterom ved personalrom (?) Foreldremøte Møterom ved personalrom (?) Tirsdag 17. mars Møte med rektor Rektors kontor Intervju med barneveiledere Møterom ved personalrom (?) Observasjon i 5. klasse Klasserom Observasjon i 2. trinn Klasserom Matpause Personalrom Observasjon i 3. klasse Klasserom Arbeid med rapporten Møterom ved personalrom (?) Onsdag 18.mars Møte med rektor Rektors kontor Arbeid med rapport Møterom ved personalrom (?) Sammen med personal Matpause Personalrom Arbeid med rapport Møterom ved personalrom (?) Torsdag 19. mars Arbeid med rapporten Møterom ved personalrom (?) Saman med personal Matpause Personalrom Arbeid med rapporten Møterom ved personalrom (?) Møte med rektor Rektors kontor Legge fram rapport Møterom ved personalrom (?)

32 IX. Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Analyseverktøyet ble gjennomgått i skoleutviklingstid og alle lærerne tok Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen. Resultatene ble gjennomgått og drøftet. For videre arbeid tok vi utgangspunkt i Ståstedsanalysen og brukte SWOT-analyse som verktøy for å komme fram til utviklingsområde. SWOT-analysen ble gjennomført ved at alle fikk utdelt gule lapper der de noterte ned styrker, svakheter, trusler og muligheter. Vi så at det var to områder som utpekte seg. Det ene var IKT, og det andre var uro i timene. Etter diskusjon landet vi på at det var uroen i timene vi skulle fokusere på. Vi så dette opp i mot at alle på Kirkekretsen hadde vurdert seg som gode klasseledere. Spørsmålet er om vi er så gode som analysen viser, sett i lys av at vi har en del uro i klasser. Plangruppa fikk i oppgave å utarbeide problemstillingen. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse fikk vurdererne tilsendt diverse relevante dokument for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv

33 Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er basert på kriteriene fra framtidsbildet. Møte Det ble daglig gjennomført møter med rektor i vurderingsuka. Disse møtene var viktige for å kunne avklare momenter vi vurdererne var usikre på eller at det var behov for å korrigere eller gjøre endringer. Vurdererne reflekterte sammen om de ulike funnene de hadde sett i løpet av dagen før osv. Observasjon Det ble gjennomført observasjoner i klasser som skolens ledelse plukket ut. Vi var inne i 2., og 5. klasse. Vurdererne var med helt fra det ringte inn, fram til læringsøktens slutt. I 2. trinn var klassen delt i norsk og bibliotek. Her valgte vi å dele oss som observander og fulgte aktivitet, ikke elever. I 3. klasse deltok vi i en matematikktime med tema multiplikasjon. Læringsøkta i 4. trinn var ei prøve i KRLE om de fire store religionene. Observasjonen i 5. trinn ble noe avkortet fordi intervjuet med assistentene ble lengre enn tidsplanen anga. Innholdet i økta var Kunst og håndverk. I tillegg foretok vi tilfeldig observasjoner i andre klasser og på SFO. I våre observasjoner støttet vi oss til et observasjonsskjema som var utarbeidet med bakgrunn i framtidsbildet

34 Kirkekretsen skole 2015 Klasseledelse Utøver Kikrekretsen skole god klasseledelse som skaper arbeidsro i læringsøktene? Observasjoner knyttet til Elevene opplever klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkten Lærere utøver klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta Lærere og elever er på plass når læringsøkta starter Elevene kommer fort i gang med arbeidet uten at læreren må bruke mye tid på å få ro klassen Elevene behandler voksne og medlever med respekt Elevene opplever mestringsfølelse i skolearbeidet Lærerne har tydelig start på timen med mål for læringsøkta og avslutter timen med oppsummering Lærer har gode og konstruktive verktøy for å håndtere uro i læringsøkta Læreren har god relasjon til elevene Læreren er tilstede og er oppmerksom for elevene ved læringsøktens start og stopper opp etter ei kort stund for å sjekke/justere kursen Lærerne har ens oppfatning om hva god arbeidsro er J/N Kommentar

35 X. Vedlegg D: Logg/Refleksjonsnotat Etter hver intervjurunde og/eller observasjoner satte vurdererne seg sammen for å utveksle funn og tanker for det de hadde sett eller hørt. Det ble hele veien drøftet årsak og sammenheng. Intervjuer og observasjoner blir gjennomført i løpet av kort tid og det blir mye informasjon som skal systematiseres. I dette arbeidet hadde vurdererne støtte i et eget refleksjonsskjema. I hver rute ble det fargelagt grad av funn i henhold til utsagn i rubrikken for «tegn på god praksis». Dersom informantene rapporterte at de var fornøyd eller at de sa seg svært enig i utsagnene, ble ruten fargelagt grønn. Dersom informantene informerte om ulik praksis eller «både og», ble ruten fargelagt orange. Ved intet funn, ble ruten fargelagt rød. Etter to dagers arbeid bidro fargene i refleksjonsskjemaet til at man lett dannet seg et bilde av god praksis og hva vurdererne måtte løfte fram som områder skolen måtte jobbe videre med. XI. Vedlegg E. Tomme samtaleguider Samtaleguide: Elever Kvalitetsmål Bakgrunns-kriterie Spørsmål Torleif intervjuer/målfrid er sekretær Elevene opplever (Lærere og elever klasseledelse er på plass når Hva skjer når det som fører til god læringsøkta ringer inn? arbeidsro i starter)

36 læringsøkten Lærere utøver klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta (Elevene kommer fort i gang med arbeidet uten at læreren må bruke mye tid på å få ro klassen) Elevene behandler voksne og medelever med respekt Elevene opplever mestringsfølelse i skolearbeidet Lærerne har tydelig start på timen med mål for læringsøkta og avslutter timen med oppsummering Læreren har gode «lærerknep» som skaper arbeidsro i læringsøkta Lærerne har ens oppfatning om hva god arbeidsro er Fortell om oppstart av en time! Tar det lang tid før læreren får begynne undervisning? Tar det lang tid før du kommer i gang med ditt arbeid? Er de andre elevene snill med deg? Opplever du at voksne behandler deg med respekt? Forstår du det læreren forteller og forklarer Rekker du opp hånda og ber om hjelp ofte? Spør du sidemannen ofte om hjelp? Syns du skolearbeid er gøy? Har timen en tydelig start? Vet du hva arbeidsmålet for læringsøkta er? Hvordan avsluttes timene? Hva gjør læreren/de voksne når det er uro i timen? Reagerer de voksne på samme måte på uro?

37 Foreldre er skolens medhjelpere til å skape et godt klassemiljø. Foreldre sørger for at eleven er klar for skoledagen i form av søvn, mat og læringsutstyr. Har alle med seg mat og drikke? Har alle med seg riktig utstyr? Samtaleguide: Lærere Kvalitetsmål Tegn på god praksis Spørsmål Målfrid intervjuer/torleif sekretær Lærere og elever Målfrid er på plass når Hva skjer læringsøkta når det starter ringer inn? Elevene opplever klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkten Lærere utøver klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta Elevene kommer fort i gang med arbeidet uten at læreren må bruke mye tid på å få ro klassen Elevene behandler voksne og medlever med respekt Elevene opplever mestringsfølelse i skolearbeidet Lærerne har tydelig start på timen med mål for læringsøkta og avslutter timen med oppsummering Fortell om oppstart av en time! Tar det lang tid før læreren får begynne undervisning? Tar det lang tid før elevene kommer i gang med sitt arbeid? Har skolen og lærerne snakket om oppstart og avslutning av en time? Hvordan tydeliggjøres arbeidsmåle ne

38 Hvordan avsluttes timen Foreldre er skolens medhjelpere til å skape et godt klassemiljø. Lærer har gode og konstruktive verktøy for å håndtere uro i læringsøkta Læreren har god relasjon til elevene Læreren er tilstede og er oppmerksom for elevene ved læringsøktens start og stopper opp etter ei kort stund for å sjekke/justere kursen Lærerne har ens oppfatning om hva god arbeidsro er Foreldrene er orienterte om og bidrar i arbeidet for et godt klassemiljø Det er lav terskel for kontakt begge veier Fortell om noen lure metoder du/dere har for å håndtere uro Fortell om hva du gjør for å bygge gode relasjoner til alle elever Hvordan gjennomføres checkpoint/tekn isk hvil (går du rundt i klassen?/hvorda n ha blikk arbeidet som foregår?/fange opp elever som ikke rekker opp hånda selv om de trenger hjelp) Har dere pratet om hva arbeidsro er og hva det innebærer? Hva gjør foreldrene for klassemiljøet? Informerer dere om arbeidsmiljø på ukeplanen eller lignende? Hva skal til for at du ringer foreldre til elever

39 Skolen har fokus på klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta Foreldre framsnakker skolen og bruker «tjenestevei» ved evt. konflikter Foreldre har god kommunikasjon seg i mellom Foreldre sørger for at eleven er klar for skoledagen i form av søvn, mat og læringsutstyr. Gjennomføring av skolens plan for klasseledelse følges opp av ledelsen. Ledelsen har prioritert kompetansehevin g og faglig utvikling innen temaet; satt av tid til drøfting i fellestid, erfarings- og kunnskapsdeling, etterutdanning/ videreutdanning Personalet er enig i prinsippene for god klasseledelse Ringer man foreldre med «good news»? Opplever dere et trygt forhold til foreldrene Har skolen status blant foreldrene Opplever dere at foreldrene følger opp beskjeder og lignende. Hjelper foreldrene elevene til å være i læringsposisjon når skoledagen starter? Skolen har en plan for klasseledelse. Hvordan følges denne opp? Hva gjøres for å sikre et kollektivt samarbeid for å opprettholde den profesjonelle kvaliteten på det arbeidet som gjøres Opplever dere omforent praksis rundt

40 klasseledelse? Skolen har et system som håndterer utagerende adferd Har skolen et system som håndterer utagerende adferd? Samtaleguide: Foreldre Kriterium Tegn på god praksis Spørsmål Elevene opplever klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkten Lærere og elever er på plass når læringsøkta starter Elevene kommer fort i gang med arbeidet uten at læreren må bruke mye tid på å få ro klassen Elevene behandler voksne og medlever med respekt Hvilket inntrykk har dere av elevenes mestringsopplevelse Sosialt Faglig Målfrid intervjuer/torleif sekretær Lærere utøver klasseledelse som fører til god arbeidsro i læringsøkta Elevene opplever mestringsfølelse i skolearbeidet Lærerne har tydelig start på timen med mål for læringsøkta og avslutter timen med oppsummering Lærer har gode og konstruktive verktøy for å håndtere uro i læringsøkta Læreren har god relasjon til elevene Læreren er tilstede og Opplever dere at de ansatte på Kirkekretsen skole har gode relasjoner til elevene? Opplever dere at det er forskjell på lærerens håndtering og toleranse av uro i læringsøkta (timen)