Sluttrapport: Aid in Meeting (AiM) 2013

Transkript

1 Sluttrapport: Aid in Meeting (AiM) 2013

2 Innholdsfortegnelse PROSJEKTGRUPPEN One Parent one Pig Kawempe Home Care Sanyu Babies home Fontes Foundation Mulige prosjektforslag Ubrukte prosjektmidler Kontaktinformasjon AIM KONFERANSEN 2013 Oppsummering av planlegging og gjennomføring Økonomi Evaluering og grad av måloppnåelse Tips og råd til neste år Kontaktinformasjon LEGAL AID Introduksjon Samarbeidspartnere Planlegging og forberedelser Arbeidet i Uganda Prosjektet vurdering og utfordringer Konklusjon Kontaktinformasjon

3 YOUTH PROJECT 1.0: Introduksjon til Youth Project Oversikt over prosjektukene : Innledning: Hva er Sponsor a Dream? : Kontrollrutiner : Skolebesøk : Hjemmebesøk : Kunstprosjekt: «The person I want to be» : Utfordringer for Sponsor a Dream og mulige løsninger : Fraflytting : Økende behov for støtte : For dårlig kommunikasjon mellom LCBS og CWD : Finansieringsutfordringer : Konkrete mål for Sponsor a Dream året 2013/ : Økonomi : Avsluttende evaluering: Sponsor a Dream : Innledning: Hva er TLC : Hvordan er TLC organisert : Arbeidsbeskrivelse i forkant av prosjektukene : Arbeidsbeskrivelse av prosjektukene : Arrangering av World Cup : Evaluering av samarbeidet med TLC 57 4: Anbefalinger til framtidige delegasjoner 58 2

4 Kommentar fra delegasjonsleder Dette er årets rapport for bistand- og kulturutvekslingsprogrammet, Aid in Meeting (AIM), som gjennomføres av studenter fra Bergen i regi av Lions Club Bergen Student(LCBS) og med støtte fra Lions Club Norge. Tiden fra utvelgelsen fram til avreise bærer preg av iherdig arbeid og kontinuerlig kommunikasjon med våre lokale samarbeidspartnere i Uganda. Årets prosjekter består av Legal Aid, Youth Project, Prosjektgruppen og AimAll, som er en bistandskonferanse som ble arrangert mot slutten av oppholdet. Delegatene har også kontinuerlig evaluert prosjektene underveis i oppholdet. Deres rapporter, samt forslag til endringer og forbedringer, er samlet i denne hovedrapporten Til slutt ønsker vi å rette en stor takk til Lions Club Norge med alle sine medlemmer. AIM2013 hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres støtte! Prosjektene har vært utrolig lærerike og vi har møtt mange fantastiske mennesker som har bidratt til å gjøre dette til en uforglemmelig opplevelse for oss. For mer informasjon om delegasjonens aktiviteter kan dere også lese bloggen fra oppholdet på nettsidene til LCBS. Geir Colin Paulsen 13. November 2013 geircolin@gmail.com

5 Prosjektgruppen Skrevet av Pia Berg Theie og Tuva Jæger Prosjektet One Parent One Pig (Silent Voices) ble vurdert som en selvdrevent prosjekt av AiM-delgasjonen Årets gruppe har derfor blitt omdøpt til Prosjektgruppen, og fikk med det utvidede oppgaver og ett nytt fokusområde. Gruppens oppgave har i år vært todelt: Vårt besøk ved One Parent One Pig i Bushenyi var i all hovedsak en oppfølging med fokus på å sikre at prosjektet fortsatt er levedyktig og fungerende uten økonomisk oppfølging fra AiM, samt en kartlegging av eventuelle utbedringer som kunne igangsettes gjennom Silent Voices som driftsorganisasjon. I Bushenyi ønsket vi også å besøke og vurdere hvordan fjorårets prosjekter har fungert så langt. Den andre delen av arbeidet gikk ut på å lete aktivt etter potensielle nye prosjekter. Dette førte oss i møte med mange spennende mennesker, organisasjoner og prosjekter både i forkant og under vårt opphold i Uganda sommeren Rapporten er basert på våre observasjoner og evalueringer av prosjektet One Parent One Pig og andre prosjekter i Bushenyi, samt vårt arbeid med å aktivt oppsøke nye bistandsorganisasjoner og potensielle samarbeidspartnere for videre arbeid med AiM sommeren

6 One Parent one Pig Bakgrunn One Parent One Pig (heretter 1P1P) er et prosjekt startet for å generere inntekt for Silent Voices, en lokal organisasjon for foreldre og omsorgspersoner for døve barn i distriktet Bushenyi. Inntekten blir videre brukt til å dekke blant annet utgifter som transportkostnader slik at foreldre og omsorgspersoner har mulighet til å være deltagende ved møter, til organisasjonsutgifter og til å øke levestandard for familier med døve barn fra fem ulike distrikter i Bushenyi. Prosjektet startet med å gi en gris til hver deltakende familie, derav navnet 1P1P. Senere har prosjektet ekspandert og de fleste familiene har nå to eller flere griser. Familiene avler grisene og selger grisungene enten så fort de er gamle nok, eller etter å ha fetet dem opp for markedet. Prosjektet har vært evaluert som svært suksessfullt. Dette fordi det beskrives som effektivt og lønnsomt, med lite vedlikehold. Prosjektet utnytter også eksisterende og tilgjengelige ressurser noe som er med på å gjøre det bærekraftig. Familiene har en direkte påvirkningskraft i prosjektet og føler derfor en høy grad av eierskap og ansvar. 1P1P har gjennom lokalsamfunnets organisering og ledelse vist seg som et bærekraftig selvhjelpsprosjekt finansiert av LCBS, men i stor grad utviklet av lokalsamfunnet selv. Mål for besøket Vår plan i forkant at besøket hos Silent Voices og One Parent One Pig var i hovedsak å besøke så mange som mulig av familiene og skolene i de ulike distrikter hvor 1P1Pmodellen var implementert. På basis av fjorårets delegasjons arbeid og tilbakemeldinger ønsket vi å kartlegge hvorvidt prosjektet fortsatt var et fungerende selvdrevet prosjekt som ikke lenger var avhengig av finansiering fra LCBS, eller hvorvidt det eventuelt trengte ytterligere utbedringer eller endringer ved hjelp for å fungere optimalt. I tillegg hadde fjorårets Silent Voices gruppe vurdert mange nye muligheter for samarbeid og utvikling med Silent Voices, og også igangsatt noen prosjekter av noe mindre karakter. Vi hadde derfor med oss mange tips og tanker om mulig utvikling av samarbeidet, og ønsker om å følge opp fjorårets investeringer i ny utvikling. Dette var derfor noe vi var interessert i å se på mulighetene for, og kartlegge ytterligere. Våre tanker og holdninger i forkant av vår reise til Bushenyi handlet altså i stor grad om å forsøke å få et overblikk over 1P1P som prosjekt, men også om hvilke muligheter det finnes for samarbeid om nye prosjekter i Bushenyi, ettersom prosjektet ikke lengre er støttet økonomisk da det er selvdrevent etter AiMs kriterier. Oppholdet i Bushenyi Tiden vi tilbragte fysisk i Bushenyi var fra 27 juni 02 juli, men i forkant av dette hadde vi arbeidet tett opp mot Nathalie, vår kontaktperson i Silent Voices flere måneder i forkant av reisen. Hun ga oss oppdateringer om hvordan prosjektene fungerte per dags dato. Dette ga oss på forhånd et inntrykk av hva vi burde fokusere tiden vår på da vi var fysisk tilstede i Bushenyi, og hvordan de ulike prosjektene lå an i forhold til fjoråret. 5

7 I samarbeid med Nathalie ble vi enige om å bruke dagene i Bushenyi mest mulig effektivt ved å besøke både hjem til foreldre og barn som var en del av 1P1P, og noen av skolene de døve barna var elever ved. Dette både for å komme i kontakt med barna og observere hvordan de fungerte i skolemiljøet, men også for å danne oss et bedre bilde av hvordan både 1P1P og fjorårets nystartede prosjekter fungerer. Dette var en viktig del av oppholdet for oss ettersom vi ønsket å se på muligheter for videreutvikling av disse nye prosjektene. På vei mellom de ulike stoppene våre, la vi også inn flere stopp ved ulike Vocational Skills enheter. Dette er ulike lærlingplasser finansiert av Silent Support som er en britisk basert organisasjon for døve barn verden rundt. Programmet innebærer at et fåtall døve ungdommer som har droppet ut av skolegang og oppfyller diverse kriterier får mulighet til å arbeide i en slags praksisplass, hvor de får lære seg et yrke. Et slikt yrke kan være frisør, vever, sveiser osv. Nødvendig materiale anskaffes av Silent Support, og ved slutten av praksisperioden overføres materialet til neste praktikant. Gjennom lærlingperioden får lærlingen mulighet til å spare opp litt egenkapital slik at han eller hun forhåpentligvis kan starte for seg selv, eller kjøpe seg nødvendig utstyr og deretter søke jobb innenfor yrket. Vi ønsket også å videreføre tradisjonen fra fjorårets delegasjon med å arrangere en idrettsdag for barna. Aktivitetene besto av leker av ulik fysisk og kreativ art. Dette anser vi som samlende og motiverende for de døve barna da disse er en minoritet i det Ugandiske samfunn, og som ofte faller utenfor. Videre vil vi gå nærmere inn på hvilke erfaringer vi gjorde oss under de ulike besøkene i Bushenyi og hvilke tanker vi gjorde oss under og etter besøkene ved de familiene og skolene som er en del av 1P1P, men også ved de ny oppstartede tiltakene fra fjorårets delegasjon. Vi ønsker også å bringe frem noen av tankene vi har gjort oss om prosjektenes levedyktighet i fremtiden, og hvilke styrker og svakheter prosjektene står ovenfor per i dag. Kartlegging av One Parent One Pig Til tross for meget åpenhjertige og innbydende mennesker, både de som var engasjert i organisasjonen Silent Voices samt enkeltfamilier som var en del av prosjektet, viste det seg noe vanskelig å danne seg et klart bilde av hvordan prosjektet 1P1P fungerte på enkelte områder. Dette var noe vi i prosjektgruppen følte på underveis i oppholdet i Bushenyi. Grunnen til dette er at prosjektmodellen er implementert i et stort område med mange distrikter. Reisen mellom de ulike distriktene er ofte lang og veiene ikke alltid i like god stand. Dette betyr at vi til enhver tid var avhengig av transport gjennom Nathalie og Silent Voices for å nå de ulike familiene og de ulike skolene. Det ble derfor umulig å besøke alle, og inntrykket vi satt igjen med var at det heller ikke alltid var lett for de ulike distriktene å kommunisere seg imellom. Nathalie og Silent Voices lagde derfor en plan og kjørerute for oss slik at vi fikk besøkt og hilst på flest mulige parter gjennom oppholdet vårt. Dette betydde igjen altså at vi kun møtte noen familier, og besøkte noen skoler hvor de døve barna var elever, et utvalg gjort av organisasjonen. 6

8 Et annet moment som gjorde kartleggingsarbeidet noe utfordrende var at de færreste av familiene vi besøkte snakket engelsk, noe som gjorde at vi i stor grad ble avhengig av at sjåføren også fungerte som tolk. Til tross for disse utfordringene i kartleggingsarbeidet, kunne vi tydelig se hvordan det å være en del av prosjektet har vært med på å endre livet til mange familier og ikke minst de døve barna. Tilbakemeldingene vi fikk, både fra representanter i ledelsen for Silent Voices, familiene vi var i kontakt med og skolene hvor barna nå har undervisning å gå til, var utelukkende positive. Familiene fått en ekstra inntektskilde som for mange har vært helt essensiell. Prosjektet har også vært svært viktig som holdningsendring av synet på døve og utviklingshemmede som minoritet. Døve barn, som tidligere ikke har hatt mulighet til å gå på skole, deltar nå i undervisning hver dag. Tilbakemeldingene vi fikk både fra elever og lærere, om viktigheten av det å lære og sosialiseres med andre barn, var uvurderlig for en stigmatisert gruppe som døve og funksjonshemmede. Eventuelle utvidelser av prosjektet Bilde: En av grisene i 1P1P. Alle familiene vi besøkte har per i dag to eller flere griser eller geiter som er en uvurderlig inntektsgenererende kilde. Tilbakemeldingene vi fikk fra familiene var at dette var et antall griser som fungerte godt og at de færreste ønsket å utvide dyreholdet ytterligere. Flere familier mente de ville ha vanskelig for å ha nok mat til å fore grisene tilstrekkelig ved en utvidelse da dette i all hovedsak er matavfall fra husholdningen. Noen familier var også tvilende til at det fantes et stort nok marked til at en eventuell utvidelse ville lønne seg. Dette punktet var derimot ikke en bekymring ledelsen i organisasjonen kjente seg igjen i. Gjennom disse tilbakemeldingene er vår tolkning videre at One Parent One Pig er et svært godt fungerende prosjekt som har gitt nye muligheter til mange familier og barn. Organisasjonen Silent Voices med Nathalie samt prosjektgruppen med delegasjonsleder anser prosjektet som velfungerende slik det står i dag, og vi vurderer derfor ikke noen videre endringer eller utvidelse av prosjektet 1P1P. Dette betyr altså at vi i 2013 ikke støttet prosjektet med økonomiske midler, annet enn til aktivitetsdagen for de døve barna. 7

9 Vurdering av nye prosjekter Ettersom One Parent One Pig allerede før fjorårets delegasjons besøk ble ansett for å være et selvdrevent, gikk mye av fjorårets delegasjons oppgaver ut på å lete etter nye muligheter for å starte nye inntektsgenerende prosjekter i Bushenyi sammen med Silent Voices. Det ble blant annet gitt klarsignal til to av gruppene for deres forslag til nye prosjekter. Den ene gruppen fikk klarsignal på å starte One Parent One Goat, et prosjekt som fungerer etter samme modellen som 1P1P. Den andre gruppen valgte teltutleie. Vi besøkte begge de respektive gruppene for å følge opp utviklingen etter fjorårets delegasjons avreise. Bilde: En drektig geit under et av Prosjektgruppens besøk. Ettersom geiter går drektig i om lag 150 dager, 35 flere i forhold til griser, var kun de aller første geitene kommet til verden ved prosjektgruppens besøk, og disse var derfor fortsatt svært små. Det er enda noe tidlig å si noe konkret om hvordan dette prosjektet vil fungere ettersom ingen av husholdene så langt hadde solgt noen av geitene. Vi anbefaler derfor at dette er noe neste års delegasjon, AiM 2014, må vurdere. For øyeblikket er det fortsatt noen uklarheter rundt om dette vil være et prosjekt som vil fungere like godt som 1P1P. Dette blant fordi grisen går drektig i kortere tid, og føder langt flere per kull enn geiten. Griser kan også gå drektig dobbelt så mange ganger i året som en geit. Et annet moment går på pris, ettersom en grisunge kan selges for langt mer enn en geitunge. Disse tingene kan gjøre dyreholdet mindre lønnsomt på sikt. På en annen side kan dette vise seg å være en mulighet for et prosjekt som på sikt kan utvides til flere grupper ettersom modellen for prosjektet gjenkjennes fra 1P1P. One Parent One Goat har også mange andre positive sider lagt frem fra fjorårets delegasjon som var med på utvikling av prosjektet. Blant annet at prosjektet kan være et alternativ for muslimske familier som ikke ønsker å være en del av 1P1P. Også at prosjektet er selvdrevent og bygger på eksisterende ressurser og forsyninger, noe som gjør at prosjektet anses for å være bærekraftig på samme måte. 8

10 Den andre gruppen som startet med nye prosjekter igangsatt av fjorårets delegasjon var gruppen som startet teltutleie. Dette viste seg ved vårt besøk å være en stor suksess ettersom det ikke fantes noe tilsvarende tilbud i området før oppstarten. Gruppen meldte om at det hadde hatt rundt åtte utleier av teltet fra teltet ble innkjøpt i august 2012, og at mulighetene var såpass gode at ett telt ikke dekket etterspørselen. Lokale styresmakter hadde ved vårt besøk donert gruppen 2 mil. ug. shil. til innkjøp av et ytterligere telt som har en innkjøpspris på om lag 5 mil. ug. shil. Etter å ha utarbeidet en enighet med gruppen om at de trengte å utvikle en spareplan for eventuelle uforutsette utgifter som ville dukke opp gjennom utleie, bestemte vi i prosjektgruppen oss for å støtte gruppen med de resterende 3 mil. ug. shil. Dette var noe vi ønsket å gjøre ettersom vi kunne se potensiale og utbytte gruppen ville ha av å doble inntektene sine gjennom teltutleie. Dersom gruppen ikke hadde fått mulighet til å utvide seg i år, og utnytte fortrinnet de nå har på markedet finnes det muligheter for at andre aktører, som kunne tilby utleie i større skala, ville stikke av med majoriteten av kundene. Gruppen ønsker også på sikt og sette av penger til stoler som kan leies ut sammen med teltene. Aktivitetsdag Bilde: Nathalie gir ut informasjon til deltakerne under aktivitetsdagen. Det var viktig for årets delegasjon å organisere en aktivitetsdag for de døve barna ved de ulike skolene slik det ble gjort i fjor. Dette var noe barna signaliserte til oss at de hadde kost seg enormt med ved fjorårets besøk, og var noe de håpet å få være med på igjen. Aktivitetsdagen ble avholdt i en stor hage der hvor Nathalie fra Silent Voices til daglig driver barnehage. Rundt 80 skolebarn med respektive lærere deltok på aktivitetsdagen som bestod av leker som kanonball, stafett og tegning. Det ble også satt av tid til en varm lunsj og selvfølgelig premieutdeling. Denne dagen viste barna stor entusiasme. Både fordi det var en fridag hvor de fikk delta i lek og moro, men også fordi de fikk lov til å møte og omgås mange andre døve barn i ulik alder fra forskjellige distrikter i Bushenyi. Da vi i forkant av vårt besøk i Bushenyi var noe usikker på hvor store utgiftene til en slik aktivitetsdag ville bli, var vi i tvil om dette var noe vi hadde økonomi til å gjennomføre ettersom prisene for drivstoff er høye i Uganda, og distansene ofte lange. 9

11 Dette førte til at invitasjonene til aktivitetsdagen ble gitt noe sent, og noen av skolene hadde derfor kun med seg en gruppe elever. Flere kjøretøy ville medført en drastisk økning i kostnadene. Videre arbeid i Bushenyi Bilde: Stafett under aktivitetsdagen. Til tross for at prosjektet som startet AiMs arbeid i Bushenyi, 1P1P nå er selvdrevent og regnes for å være en suksess, så finnes det flere gode argumenter for å fortsette å sende prosjektgruppen til området. Argumentene for å utvide og arbeide ytterligere med de øvrige prosjektene, og nye prosjekter vil naturligvis være at Silent Voices er en organisasjon AiM og LCBS nå har samarbeidet tett med i mange år. Organisasjonen har derfor god oversikt over hvilke områder som det burde satses på, et godt innblikk i hvilke områder det bør arbeides med utvikling av samfunnet for døve, og en god innflytelse og et godt rykte blant medlemmer i organisasjonen. Slike forhold er verdifulle og tar lang tid å bygge opp og ikke minst opprettholde. Vår videre anbefaling vil også være at neste års delegasjon jobber tettere opp mot Bushenyi og prosjektene der, og bruker de verdifulle båndene og vårt gode rykte til videre utvikling av prosjekter i regionen Bushenyi. Både One Parent One Goat, og teltutleieprosjektet trenger oppfølgning. Et annet prosjekt som med fordel kan vurderes nærme å samarbeide med kan være Vocational Skills ettersom det her er stort behov for flere lærlingplasser. 10

12 Bilde: En ung kvinne som har fått opplæring i veving gjennom vocational training og lager her gensere i ull for skolebarn. Kawempe Home Care På leting etter potensielle nye prosjekter og samarbeidspartnere ble vi anbefalt av flere å kontakte Kawempe Home. Dette er en klinikk som ligger noe utenfor distriktet Kawempe i Kampala. Klinikken tilbyr gratis testing av HIV/AIDS samt behandling av pasienter med dette eller andre sykdommer som tuberkolose eller kreft. Kawempe driver også med palliativ behandling samt preventiv informasjonsarbeid for å synliggjøre risikoen for smitte ved ubeskyttet samleie. Organisasjonen startet opp i 2007 og har per i dag over 1500 pasienter og rundt 50 ansatte. Det meste av testing og behandling av pasienter foregår ved klinikken, men ansatte fra klinikken reiser også på hjemmebesøk i tilfeller hvor pasienter er for syke til å møte opp ved klinikken. Klinikken har for tiden kun sykepleiere og frivillige ansatt i fulltidsstillinger, og har kun en autorisert lege arbeidende deltid. Klinikken drives gjennom ulike midler og sponsoravtaler. De mottar noen midler fra lokalsamfunnet, men størsteparten av midlene kommer fra eksterne donorer og samarbeidspartnere som USAID, The great generation, Hope for children og Infectious diseases institute (IDI). Klinikken driver også flere uavhengige inntektsbringende prosjekter som griseoppdrett (driver i stor grad på samme måte som 1P1P), soppdyrking og smykkedesign. Kawempe drifter en rekke ungdomstiltak som Teen s club for unge født med HIV. Gruppen jobber for å øke bevissthet og redusere stigma rundt det å leve med HIV/Aids. 11

13 Det var svært imponerende å se hvordan de ansatte ved klinikken arbeidet. Klinikken arbeider svært effektivt og har utviklet godt fungerende systemer. Klinikken har svært gode resultater, og mange mennesker har fått livet sitt tilbake etter at de startet behandling ved klinikken. Dette har bidratt til at mange pasienter har blitt i stand til å ta vare på seg selv og leve et vanlig liv. Etter å ha vært i dialog med ledelsen og arbeidende ved klinikken forstod vi raskt at klinikken manglet tilstrekkelig økonomi til å behandle det økende antallet pasienter. Klinikkens håp for fremtiden var blant annet en lege ansatt på fulltid, en bil slik at klinikken mer effektivt kunne foreta hjemmebesøk og på sikt også en større klinikk slik at de kunne hjelpe flere mennesker. Vurdering Etter å ha besøkt Kawempe Home Care og tilbrakt tid sammen med de ansatte, ledelsen og pasientene ved klinikken var vi ikke i tvil om at klinikken kunne utgjort en god samarbeidspartner for AiM. Kawempe har vist stor interesse for samarbeid og vært åpne for tanker og ideer rundt tiltak fra vår side. De er også godt organiserte og flinke til å få pengene de mottar til å strekke langt. De har god kontakt med lokalsamfunnet som er svært positive til deres arbeid, og bidrar med mye frivillig arbeid. Til tross for dette konkluderte vi i prosjektgruppen med enighet at vi ikke ved nåværende tidspunkt ønsket å gå inn i noe samarbeid med Kawempe Home Care, dette av følgende grunner. Organisasjonen har allerede mange samarbeidspartnere og donorer som følger dem tett opp. Dog ikke med det klinikken anser som tilstrekkelig økonomisk støtte ved nåværende tidspunkt, men de er likevel i god dialog med samarbeidspartnerne og arbeider med utvikling av både gamle og nye prosjekter. Dette er donorer som allerede er svært involvert i å skape rammene for klinikkens drift og arbeid. Vår tyngstveiende grunn til å ikke gå inn i noe samarbeid med Kawempe Home Care handlet om AiM og prosjektgruppens budsjett. Ønskene for samarbeid med Kawempe Home Care på nåværende tidspunkt handlet i stor grad om økonomisk støtte til materielle ting som bil, større lokaler og bedre medisinsk utstyr. Dette er materielle ting langt utenfor våre rammer. I tillegg til at kostnadene er for høye, møter ikke disse behovene AiMs retningslinjer om bærekraftig utvikling og muligheter for selvdrevet utvikling ettersom klinikken på nåværende tidspunkt for eksempel ikke hadde noen avsatte midler som kunne dekke eventuelle uforutsette utgifter på slike donasjoner (skade på bil etc.). Vi vedtok at til tross for at dette er en flott organisasjon, vil pengene våre gjøre større forskjell gjennom andre prosjekter. Dersom man igjen skal ta kontakt med Kawempe Home Care for å undersøke et eventuelt samarbeid, anbefaler vi å titte på klinikkens ungdomstiltak, og forsøke å utvikle et nytt prosjekt sammen med organisasjon på dette området da dette på mange måter fremdeles er i oppstartfasen. 12

14 Sanyu Babies home Bilde: Et barn blir matet med flaske under besøket. Sanyu Babies Home er et barnehjem som ligger i hovedstaden Kampala i Uganda. Det er et av de få fungerende barnehjemmene i hele Uganda. Barnehjemmet kan ta opp til 60 barn i en alder fra 0 til 5 år. Barna de får inn, er enten plukket opp av politiet fra gaten og bragt til barnehjemmet, eller funnet liggende utenfor porten til barnehjemmet. De har utrolig stor pågang av barn, og dersom de ikke har plass til flere barn, må de prøve å få dem inn på et av de andre barnehjemmene i områdene rundt. Barnehjemmet ble startet for 82 år siden av Milned Wilfred Walker. Det styres av et styre av frivillige fra den anglikanske kirken i Uganda. Det nåværende styret ledes av pastor professor Samuel Luboga. Barnehjemmet finansieres fullt og helt av donasjoner fra enkeltindivider og organisasjoner. I tillegg er det konstant frivillige fra hele verden som jobber der for å få hjulene til å gå rundt. Dette er de avhengige av. Det er fire mammaer som jobber fulltid på rotasjon. Disse er som fostermødre for barna å regne; de skifter bleier, gir dem mat og legger de. I tillegg jobber de frivillige med det samme. Bleieskift, matlaging, vasking av klær og jobbing med å legge barna. Barnehjemmet har altfor få ansatte, og det merkes tydelig på barna, de er underernært på kos, og da vi kom dit ble vi nærmest overfalt av flere barn som ikke får noe oppmerksomhet til vanlig. Mangelen på ansatte gjør at barna hele tiden må forholde seg til nye frivillige. 13

15 Vi kom for å høre om barnehjemmet, og hvordan vi eventuelt kunne bidra, men ble med gang satt rett inn i arbeid som frivillige da de ikke hadde tilstrekkelig bemanning. Vi dusjet og badet barna, kledde på de, koste og lekte med de. Ut på ettermiddagen kom tiden da de skulle få måt. De minste fikk melk i flaske, og de litt eldre fikk først en porsjon med mat og så melk i flaske. Det var 60 hylende barn og totalt kaos. De som jobber der har ikke mulighet til å rekke alle barna som gråter og barna må derfor vente på sin tur. Det var et veldig sterkt syn, og her så vi tydelig hvor negativt det er at ikke har råd til å lønne flere som kunne jobbet der fast. Hvordan vi kan hjelpe: Å gå inn i et samarbeid med Sanyu Babies hadde uten tvil hjulpet disse barna til et bedre liv, nesten uansett hvordan og hvor mye man hadde støttet. Det er tydelig at alle smådonasjoner hjelper. Samtidig er det vanskelig å se for seg hvordan AIM kunne bidratt på bakgrunn av sine prinsipper. Viser her til prinsippene for Aid In meeting, et dokument fra When investing Lions assets AIM should prioritize sustainable or income-generating aid projects. Projects are developed in close cooperation with local organizations and contact with local organizations and contact persons to ensure lasting and sustainable results. The intention behind AIM should be to enable beneficiaries to help themselves rather than one-way aid or an aid-dependency approach. LCBS are expected to work closely with the beneficiaries in order to understand their needs and what they hope will come out of the project. This should also give the beneficiaries a strong sense of ownership to the project. The project should be extensive enough to allow for future as well as current participants of AIM to take part and learn from the project. New Lions project members will be made well aware of their responsibilities and the scope of the work. Som vi ser, er et av hovedprinsippene til AIM at man kan se for seg et bærekraftig og selvdrevent prosjekt i fremtiden. Et eventuelt samarbeid med Sanyu Babies Home måtte bestått av at AIM støtter barnehjemmet med noe de trenger og får bruk for i fremtiden. Eventuelt skape et samarbeid der AIM bidrar med midler for å hjelpe dem selv og tjene penger til å drive hjemmet. Igjen er dette vanskelig å se for seg, da vi ikke har noe konkret forslag til hva dette kunne vært. 14

16 For å inngå et eventuelt samarbeid med Sanyu må man ha en lengre dialog med ledelsen og få konkrete forslag til hva de kunne trengt hjelp til, og hvordan dette kunne lønnet de i fremtiden. Vi har dessverre ikke fått noen konkrete forslag da vi ikke hadde mer enn en dag på hjemmet, og da var ikke ledelsen tilstede. Vi har likevel fått input og sett tydelig hvordan det fungerer og hva som kunne vært bedre. Blant annet har ikke barna bleier. Det har ikke barnehjemmet råd til, så de bruker håndklær som de binder rundt livet. Dette er uhygienisk og barna går lenge uten å bytte. Å støtte med bleier er selvfølgelig noe en kunne gjort, men igjen er dette en forbruksvare, og ikke noe de videre kan tjene penger på selv. Man kunne eventuelt startet et fast innsamlingsarbeid i Norge der man samler inn penger til Sanyu, ikke nødvendigvis til bleier, men til hverdagslige ting hjemmet trenger generelt. Bare en liten norsk sum ville hjulpet. Vi anbefaler derfor at neste års delegasjon tar seg tid før de drar til å bestemme tydelig om man vil bruke midler og samle inn til et potensielt prosjekt med Sanyu, og tar kontakt med dem for å høre om det er noen mulighet for å støtte. Fontes Foundation Fontes Foundation er en liten, ikke statligstyrt organisasjon (NGO), som har styremedlemmer fra både Norge og Sveits, og som er registrert som en lokal NGO i Kampala i Uganda. De spesialiserer seg særlig på prosjekter som gir rent drikkevann til små landsbyer, og Lions Slemdal har vært med å sponse et slikt prosjekt i Queen Elizabeth National Park. Vi fikk forslag fra fjorårets delegasjon om å vurdere Fontes som en mulig samarbeidspartner. Vi besøkte derfor et av Fontes små prosjekter; nemlig et ungdomssenter som ble startet i 2012 i distriktet Bukasa. Ideen bak senteret skyldes den store mengden arbeidsløse ungdom i Kampala som sliter med å finne seg jobb. Dette gjelder også ungdom som har droppet ut av skolen. Undersøkelser viste at arbeidsgivere etterlyste ungdom som var motiverte, med kunnskaper om data, business, engelsk med mer. Senteret fokuserer på en tredelt opplæring. Tilegnelse av nødvendige kunnskaper, som datatrening, opplæring i gründerskap og oppstart av egen bedrift samt fokus på personlig utvikling. Konseptet er at etter intensiv opplæring vil deltakerne være bedre rustet som jobbsøkere, med en forståelse av hva en arbeidstaker ser etter, noen ekstra kunnskaper som får en til å skille seg ut, samt kunnskapen og forståelsen til å kunne starte opp sin egen bedrift, dersom en fortsatt ikke skulle få seg jobb. Senteret tilbyr to former for kurs. Et som går over fire måneder og et over 6 måneder. Målet med begge kursene er som sagt og få folk i arbeid eller starte egen bedrift etter kurset. Det korte kurset fokuserer på å lære ungdommen datakunnskaper eller engelsk, og begge kursene fokuserer på kvaliteter bedrifter ser etter. Det lengste kurset fokuserer mer på business og entreprenørskap. 15

17 Kursene er billige og har gode resultater. Da vi var der hadde de kun gjennomført ett 6 måneders kurs. Der hadde 9 av 12 fått jobb etter kurset. Dette viser at prosjektet fungerer som det skal, og hjelper ungdom å tilegne seg den kunnskapen de trenger for å komme seg ut i arbeidslivet. De har også eget drama og fotballag for å rekruttere og skape samhold i klassen. Fotballtreneren de bruker er en kjent tidligere fotballspiller, og dette motiverer ungdommen enda sterkere. De har maksimalt 100 studenter til sammen på kursene med en fordeling på 30 på de korte kursene, og 30 på 6 måneders kursene. De har også en egen internett bod der studentene kan benytte seg av pc når de ikke har undervisning. I ukedagene er det undervisning hver dag, og hver fredag blir det vist en film som er relevant for dem. En gang i måneden blir det leid inn en foredragsholder som snakker om aktuelle temaer. Da vi var der fikk vi være med på et foredrag om HIV/AIDS. Dette var veldig interessant både for oss, og spesielt for dem, da flere ungdom ikke har mye kunnskap om dette. Foredragsholderen var flink og brukte mange praktiske eksempler og leker for å aktivere studentene. Dette fungerte svært godt! Et problem for rekrutteringen av prosjektet er at ungdommene heller vil tjene litt penger nå, enn mye penger i fremtiden. Fontes jobber målrettet for å huke inn disse. Mulige prosjektforslag Det er flere muligheter for hvordan man kunne startet et samarbeid med Fontes. Studenter fra Norge kunne for eksempel reist ned og hatt et to ukers intensivkurs med opplæring i noe relevant; for eksempel grunderskap, data, grafisk design eller lignende. Regionskonsulenten for Fontes Foundation heter Lucrezia Kostler, hun er fra Sveits, men snakker norsk og er veldig motivert til å få til et samarbeid med AIM. I et evt prosjektsamarbeid vil hun antagelig være svært behjelpelig med å finne løsninger på hvordan man kan sette opp ett godt prosjekt. Fordeler: en godt etablert lokal organisasjon, som driver gjennomtenkt og bærekraftig bistand. Et prosjekt som jobber med problemstillinger og målgrupper som passer perfekt inn for AIM. En kontaktperson som vil være enkel å forholde seg til er positivt, samt et prosjekt som allerede er delvis etablert slik at det ikke vil stå og falle på AIM-delegasjonen dersom plutselig midler skulle bli kuttet ol. Ulemper: Litt uklart hva mottakerorganisasjonen forventer av AIM, pengestøtte ol, men dette kan avklares etter hvert. Vår konklusjon: Fontes sitt ungdommsenter vil være et veldig godt utgangspunkt med gode forutsetninger for et nytt prosjekt. Dette gjelder så lenge AIM får være med og sette vilkårene samt ikke må binde seg til å bidra med midler hvert år. 16

18 Vi anbefaler derfor absolutt at neste års delegater begynner tidlig med kontakt og oppfølging og videreutvikler et samarbeid med Fontes Foundation. For mer informasjon om Ungdomsprosjektet: Ubrukte prosjektmidler Det ble ikke startet opp noen nye prosjekter av Prosjektgruppen i årets delegasjon. Delegatene ble rammet av sykdom ved ankomst i Kampala etter oppholdet i Bushenyi. Dette gjorde at gruppen ikke rakk alt som var planlagt i forkant av oppholdet og en andel av prosjektmidlene ble derfor stående urørte. Sponsor a Dream, som er under Youth Project, er imidlertid under press pga fallende lønnsomhet på innsamlingsaksjonene hos LCBS og økende kostnader i Kampala pga inflasjon og at barna skal opp i klassetrinn. Prosjektgruppen ønsker derfor å overføre årets ubrukte prosjektmidler til Sponsor a Dream for å dekke økte framtidige kostnader. Vi anser det som viktigere å sikre kontinuitet i allerede eksisterende prosjekter framfor å risikere at disse går under ved å heller prioritere nye. 17

19 Kontaktinformasjon: Delegater: Tuva Jæger Pia Berg Theie One Parent One Pig: Nathalie Silent Voices, kontaktperson Kawempe Home Care: Sanyu Babies Home: Fontes Foundation: / lucrezia.koestler@fontes.no 18

20 AiM All 2013 Skrevet av Marthe Asheim Underthun AiM All er en årlig konferanse for AiM delegasjonen og våre lokale samarbeidspartnere i Kampala, Uganda. Målet for konferansen er å skape et forum for diskusjon og dialog om bistand og utviklingsarbeid. Det skal være et møtested der ulike kulturer med et felles mål kan komme sammen for å utvikle nye ideer og starte samarbeid på tvers av organisasjoner. Håpet er at konferansen skal øke deltakernes kunnskapsnivå og gi gode holdninger i forhold til hva som er godt bistandsarbeid slik at deltakerne i etterkant av konferansen er godt rustet til å fortsette sitt arbeid. Konferansen har de siste årene blitt arrangert i den siste helgen AiM delegasjonen er i Uganda som en avslutning på oppholdet i Kampala. Alle deltakerne skal fortrinnsvis være involverte i en av AiM sine samarbeidsorganisasjoner (Lions, Leo, TLC, KCCC, AIESEC), hvis ikke jobbe i en organisasjon som driver med bistandsarbeid i lokalsamfunn. Alderen til deltakerne skal ideelt være mellom år. AiM konferansen 2013 AiM All 2013 ble avholdt i den siste helgen ( juli) av delegasjonens opphold i Uganda. Vi valgte, som i fjor, å holde konferansen på «Nabinoonya Beach resort» i Entebbe, omtrent en 45 minutters kjøretur fra Kampala. Avreise ble satt til fredag morgen, med utsjekk søndag rundt klokka Vi var 55 deltakere fra Norge og Uganda, der alle representerte sin organisasjon. I tillegg til våre lokale samarbeidspartnere var det delegater fra «Naguru teenage information and health centre» og «Lungujja community health caring organization». Tre studenter fra Lions Club Trondheim Student var i Uganda på tidspunktet og ble derfor også med på konferansen. Temaet for konferansen var i år «Empowering Communities for Sustainable Development». Bilde: God stemning under en av de første aktvitetene. AiMdelegat og Legal Aid Kristoffer er meget begeistret! 19