Bakgrunnsdokument. Tilleggsmodul. Kriterier for svanemerkede fetttette papir (mat-, bakepapir o.l.)

Transkript

1 Bakgrunnsdokument for Tilleggsmodul Kriterier for svanemerkede fetttette papir (mat-, bakepapir o.l.) Versjon 3 Beslutningsunderlag 3. september2003

2 Bakgrunn for felles nordisk miljømerking Nordisk Ministerråd besluttet i 1989 å innføre en frivillig og positiv miljømerking i Norden. Virksomheten ledes av Nordisk Miljømerkingsnemnd som bestemmer blant annet valg av produktgrupper og kriterienes endelige utforming. Hvert land har et sekretariat og et styre som svarer for arbeidet nasjonalt. Målet med miljømerking er å veilede forbrukerne slik at de kan velge de mindre miljøbelastende produkter. Miljømerkingen skal stimulere til produktutvikling som tar hensyn til miljøet og peker mot en bærekraftig utvikling. Nordisk Miljømerking har påtatt seg i sitt arbeide med miljømerking å følge standarden ISO14024, "Miljømerker og miljødeklarasjoner - Type I miljømerking - Prinsipper og prosedyrer". Valg av produktgrupper, miljø- og funksjonskrav er i overensstemmelse med mål, prinsipper, praksis og krav i denne standarden. ISO14024 stiller bl.a. krav til at kriteriene er objektive og forsvarlige, at verifiseringsmetoder eksisterer og at interessenter er gitt mulighet til å delta og at deres kommentarer er vurdert. Kriteriene er fastsatt etter en grundig gjennomgang av miljøbelastningen gjennom produktenes hele livssyklus. I kriteriene stilles krav til et utvalg av disse faktorene. Alle produkter som oppfyller kriteriene vil etter godkjent søknad kunne få lisens til å bruke miljømerket. Ny kunnskap og utvikling medfører at kriteriene regelmessig revideres. Reviderte kriterier presenteres som regel ett år før kriterienes utløpsdato. I gyldighetsperioden kan mindre endringer gjøres. Endringer innen gyldighetsperioden og forlengelse medfører normalt ingen omprøving av lisenser. Ved innsendelse av fullstendig søknad skal det betales et behandlingsgebyr. I tillegg kommer en årsavgift avhengig av produktets omsetning. Adresser Danmark: Miljømærkesekretariatet Gladsaxe Møllevej 15 DK-2860 SØBORG tlf: fax: Hjemmeside: Finland: SFS-Miljömärkning Pb 116 FIN HELSINKI Tel: Fax: Hjemmeside: Island: Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 REYKJAVIK Tlf: Fax: Hjemmeside: Norge: Stiftelsen Miljømerking i Norge Kr. Augusts gt. 5 N-0164 OSLO Tel: Fax: Hjemmeside: Sverige: SIS Miljömärkning AB S STOCKHOLM Tel: Fax: Hjemmeside: Dette dokumentet kan kun kopieres i sin helhet og uten noen form for endring. Sitat kan kun gjøres om Nordisk Miljømerking oppgis som kilde.

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag og hovedendringer ved denne revisjonen 1 2 Innledning 2 3 Markedsoversikt 3 4 Produktets miljøpåvirkning 4 5 Andre miljøsystemer 4 6 Oppbygging av kriteriene og bakgrunnsdokumentet 5 7 Definisjon av produktgruppen 6 8 Kravene til miljømerking av fett-tett papir med bakgrunnsvurderinger Krav til søkeren Krav til retursystem (Krav 1. 4 i kriteriedokumentet) Krav til den som konverterer det fett-tette papiret Produksjonsteknikk Krav til bruksegenskaper Krav til emballasje Kjemikalier ved konvertering til fett-tette papirprodukter Papir i kontakt med matvarer Avfallskrav, myndighetskrav og krav til kvalitets- og miljøsikring Krav til masse- og papirprodusentene Papirtype Fiberråvaren Kjemikalier ved papirproduksjonen Energikravet Utslipp til vann 16 9 Ordforklaringer 17

4

5 Nordisk Miljømerking 1 av (22) 1 Sammendrag og hovedendringer ved denne revisjonen Dette dokumentet redegjør for bakgrunnen til de kravene som er gitt i kriteriedokumentet Tilleggsmodul. Kriterier for svanemerking av fett-tette papir, versjon 3. Det skal samtidig motivere og begrunne kravene overfor søkere, forbrukere og andre interesserte. Ved fastsettelse av kriterier innen Nordisk Miljømerking vurderes produktets miljøbelastning gjennom hele dets livssyklus, men i utvelgelse av kravene vurderes også markedsforholdene og enkeltkravenes RPS (relevans, potensiale og styrbarhet). Hovedkravene for miljømerking av fett-tette papir er krav relatert til produksjon av papiret, og hensikten er å redusere miljøbelastningene ved å stille krav som fremmer vedråvare fra bærekraftig skogbruk miljøtilpassede kjemikalier lave utslipp til vann og luft lavt energiforbruk kildesortering og resirkulering av avfall miljø- og kvalitetssikring tilfredsstillende produktkvalitet Svanemerket fett-tett papir kan kun produseres av nyfiber. Kriteriene for fett-tette papir er delt opp i tre dokumenter: Tilleggsmodul. Kriterier for svanemerkede fett-tette papir, Baisimodul. Kriterier for svanemerkede papirprodukter og Kjemikaliemodul. Kriterier for kjemikalier til svanemerkede papirprodukter. De to siste blir referert til som Basismodulen og Kjemikaliemodulen. I Basismodulen har Nordisk Miljømerking forsøkt å samle mange av kravene som er felles for papir- og masseproduksjon, uavhengig av hva papiret eller massen skal brukes til. Kravene i Basismodulen omfatter krav til: Skogbruk, utslipp til vann og luft (AOX, COD, P, S, NOx og CO 2 ) energiforbruk, avfallsbehandling og kvalitets- og miljøsikring. Målet har vært å gjøre det enklere for produsenter å dokumentere at de oppfyller kravene, spesielt de som produserer masser eller papir til forskjellig typer papirprodukter. Årsaken til at kjemikaliekravene holdes atskilt fra Basismodulen er at mange av kravene dokumenteres av underleverandører, og det er praktisk å kunne sende en samlet beskrivelse av kjemikaliekravene til dem. Kravene i Tilleggsmodul. Kriterier for svanemerkede fett-tette papir inneholder krav som er spesielle for denne produktgruppen. Det gjelder krav til konverteringen av papiret til fett-tette papir, bruksegenskaper, emballasjen, og krav til papir som skal være i kontakt med matvarer. Kravene til utslipp til luft og vann, energiforbruket og til 20 % trevirke fra sertifisert skogbruk ved produksjon av papiret, som er gitt i Basismodulen og Kjemikaliemodulen, er ikke gjentatt i Tilleggsmodulen.

6 Nordisk Miljømerking 2 av (22) Endringer siden forrige versjon av kriterier for fett-tette papir: Trevirke: Kravet til at trevirket skal komme fra bærekraftig skogbruk er et nytt krav for fett-tette papir. Bedømningen av bærekraftig skogbruk gjøres av skoggruppen i Nordisk Miljømerking. Kravet er harmonisert med kravene til andre papirprodukter, og finnes i Basismodulen. Energiforbruk: Kravet til energiforbruk er også nytt for svanemerkede fetttette papir og er noe strengere enn kravene for energiforbruk i kriteriene for myk- og trykkpapir i dag. Kravet er harmonisert med kravene til andre papirprodukter, og finnes i Basismodulen. Kjemikalier: Kravene til kjemikalier er, via den nye Kjemikaliemodulen, blitt harmonisert med kravene i kriteriene for svanemerking av myk- og trykkpapir. Mange av kravene er dermed nye i forhold til den forrige versjonen av kriteriene for fett-tette papir. Utslipp: Kravene til utslipp til vann og luft er endret, dels ved at referanseverdiene for utslipp av svovel og nitrogenoksider er endret og dels ved at poengkravene for de enkelte utslippene og for totalutslippet er strammet inn. Kravet til utslipp av klororganiske forbindelser (AOX) fra blekte masser er tatt ut av matrisemodellen for utslippsberegningene og har fått et eget krav. Kravet til fosfor er tatt inn i matrisen og har dermed fått en større fleksibilitet. Kravene er harmonisert med kravene til andre papirprodukter, og finnes i Basismodulen. Andre krav: Kravene til avfallhåndtering og miljø- og kvalitetssikring er tilpasset tilsvarende krav i andre kriterier innen Nordisk Miljømerking. Fett-tette papir skal fremdeles tilfredsstille myndighetskravene med hensyn til papir i kontakt med matvarer og kravet til bruksegenskaper. 2 Innledning Kriteriene for fett-tette papir, versjon 2 med gyldighetsdato 15. juni 1998 til 14. juni 2004, ble revidert i 2002/03. De nye kriteriene er beskrevet i de tre høringsforslagene: Tilleggsmodul. Kriterier for svanemerking av fett-tette papir, versjon 3, Basismodul. Kriterier for svanemerkede papirprodukter (referert til som Basismodulen), og Kjemikaliemodul. Kriterier for kjemikalier til svanemerkede papirprodukter (referert til som Kjemikaliemodulen). Dette dokumentet skal beskrive bakgrunnen til kravene som stilles i høringsforslaget til Tilleggsmodul, Kriterier for svanemerkede fett-tette papir. Selve kravene er også beskrevet og om de er endret i forhold til den gjeldende versjonen av kriteriene for fett-tette papir. Bakgrunnen for kravene i Basismodulen og Kjemikaliemodulen er gitt i Bakgrunnsnotat. Moduler for svanemerkede papirprodukter.

7 Nordisk Miljømerking 3 av (22) For å oppnå å få svanemerket på fett-tette papiret må kravene i alle tre modulene oppfylles: Basismodul Kjemikaliemodul Tilleggsmodul. Fett-tette papir Tilleggsmodulen kan både være strengere enn Basismodulen, og også gi lettelser i forhold til den, f eks er det ikke tillatt å bruke returfibre i fett-tette papir, selv om dette er tillatt i følge Basismodulen. Revisjonen av kriteriene for fett-tette papir er utført på grunnlag av en evaluering av de nåværende kriteriene (utført i 2001), som konkluderte med at det ikke er nødvendig med store endringer innenfor kravene som er spesifikke for fett-tett papir, men at kravene bør vurderes opp mot kriterier for andre papirprodukter (trykkpapir, mykpapir, kaffefiltre, emballasje papir, konvolutter og trykksaker). Nordisk Miljømerking har lagt mye arbeide i å samordne kravene til miljømerking av forskjellige papirprodukter, noe som har resultert i utviklingen av Basismodulen og Kjemikaliemodulen. Målet med Basismodulen var blant annet å gjøre det enklere for produsenter, som produserer flere typer masser eller papir, å dokumentere at de oppfyller kravene. Ved utviklingen av modulene har det også vært innhentet erfaringer fra kriterieutvikling av mykpapir, og kopi- og grafisk papir innenfor EU-blomsten. Revisjonsarbeidet har foregått på sekretariatsnivå, av følgende nordiske prosjektgruppe: Elisabeth Magnus, Stiftelsen Miljømerking i Norge, prosjektleder Ulla Sahlberg, SIS Miljömärkning AB, Sverige Birgitte Holm Christensen, Miljømærkesekretariatet, Danmark Jaakko Suursalmi, SFS-Miljömärkning, Finland Versjon 2 av kriteriene ble utviklet i 1997/98. 3 Markedsoversikt Av de ca tonn fett-tett papir som produseres i Norden går nærmere 90 % til eksport til utenom-nordiske land. Det nordiske forbruket er ca tonn per år og dette forventes ikke å øke.

8 Nordisk Miljømerking 4 av (22) Det er 4 fabrikker i to konsern som produserer fett-tett papir i Norden og det er økende interesse for svanemerkede mat- og bakepapir hos enkelte butikkjeder. 4 Produktets miljøpåvirkning For produkter som baserer seg på papir er det hovedsakelig fire områder som har størst betydning når man vurderer produktets miljøbelastning. Det første er skogbruket, og de andre er knyttet til kjemikaliebruk, utslipp og energiforbruk ved produksjon av masse og papir. Disse miljøpåvirkninger er nærmere diskutert i bakgrunnsdokumentet til Basismodulen. Miljøbelastningene ved produksjonene av fett-tett papir avviker lite fra miljøbelastningene ved produksjonen av vanlig papir. Transport, av både råmaterialer, emballasje, ferdige produkter og avfall gir også miljøbelastninger under produktets livsløp. Nordisk Miljømerking har imidlertid ikke stilt krav til transport blant annet på grunn av mangel på styrbarhet for produsenten. Fett-tett papir benyttes blant annet som bakepapir og det er viktig at det står på emballasjen at produktet kan brukes flere ganger slik at forbruket reduseres. Avfall oppstår både ved produksjon og fra produktets emballasje, og kan reduseres ved kildesortering og krav til at emballasjematerialet kan gjenvinnes. For å redusere miljøbelastningene er det derfor relevant at det stilles krav til fett-tett papirs bruksegenskaper, deres emballasje og til avfallsminimering. 5 Andre miljøsystemer Andre miljømerkingssystemer som har kriterier for fett-tett papir er Green Seal i USA. Det europeiske miljømerket Blomsten (EU-blomsten) har kriterier for både mykpapir og kopi- og grafisk papir, men ikke for fett-tett papir. ISO er en standard som beskriver ett helhetlig system som en organisasjon kan anvende for å systematisere sitt miljøarbeide. ISO systemet stiller ikke absolutte miljøkrav, men organisasjonen selv må spesifisere sine miljømålsettinger. Dette innebærer ikke nødvendigvis en åpen kommunikasjon til omverdenen, og miljømålsettingene er ikke orientert mot produktet. Deler av ISO systemet kan med fordel anvendes som dokumentasjon for oppfyllelse av svanmerkningskrav, men ISO systemet kreves ikke for å oppnå svanemerket. Flere papirprodusenter bruker ISO innen sin virksomhet. En annet, mer utadvent system, er EMAS, som organisasjoner innen EU/EØS kan bruke. EMAS -systemet er en videreføring av et tredjepartssertifisert ISO system, der en offentlig miljørapport utarbeides over bedriftens miljøpåvirkinger. EMAS- systemet har ikke grenseverdier som er stilt av omverden (bortsett fra myndighetskravene), og det er heller ingen produktfokusering. Det siste betyr att EMAS, slik som ISO systemet, ikke

9 Nordisk Miljømerking 5 av (22) krever at miljøpåvirkningene presenteres for fabrikkens ulike delprosesser eller produkter. EMAS- verifiseringer fokuserer på organisasjonen (fabrikken og fabrikksområdet). Det er derfor oftest ikke mulig å trekke konklusjoner om et produkts eller produktgruppes miljøpåvirkninger ut fra en EMAS sertifisering. Paper Profile 1 er eksempel på en miljødeklarasjon utviklet av papirindustrien. I Paper Profile angis visse verdier for papirsproduksjonen, men informasjonene er i hovedsak fabrikksorienterte, ikke produktspesifikke. Miljødeklarasjoner finnes både med og uten 3. parts vurdering. 6 Oppbygging av kriteriene og bakgrunnsdokumentet Kriteriene er bygget opp ved at man går bakover i produksjonsprosessen for fett-tett papir. I kapittel 1 er kravene til søkeren angitt, i kapittel 2 er kravene til konverteringen av det fett-tette papiret angitt, og i kapittel 3 er ekstra kravene til papir- og masseprodusentene angitt. Dette er gjort for at søkeren skal få en god oversikt over hvilke krav som stilles og for at det enkelte forretningsenheten eller produksjonsstedet klart skal få oversikt over hvilke krav som stilles til dem. Hovedkravene for miljømerking av fett-tett papir er krav relatert til produksjon av papiret, hvor hensiktene er å redusere miljøbelastningene ved å stille krav som fremmer vedråvare fra bærekraftig skogbruk miljøtilpassede kjemikalier lave utslipp til vann og luft lavt energiforbruk kildesortering og resirkulering av avfall miljø- og kvalitetssikring tilfredsstillende produktkvalitet Som tidligere nevnt har Nordisk Miljømerking forsøkt å samle mange av kravene som er felles for papir- og masseproduksjon, uavhengig av hva papiret eller massen skal brukes til. Kravene i Basismodulen omhandler: Skogbruk, utslipp til vann og luft (AOX, COD, P, S, NOx og CO 2 ) energiforbruk, avfallsbehandling og kvalitets- og miljøsikring. Kravene til både utslipp og energi tar hensyn til de miljømessige forskjellene mellom de ulike prosessene for produksjon av masse og papir. Summen av henholdsvis utslipp og energiforbruket vurderes opp mot referanseverdier for de ulike prosessene. Basismodulen inneholder både nivåkravene, beregningsmetodene og referanseverdiene for energiforbruket. For kravene til energi blir dette ikke gjentatt i Tilleggmodulen. For beregning av utslippspoeng for papir- og masseproduksjonen er det gitt noen egne referanseverdier for COD og svovel-utslippene for produksjon av fett-tett papir. Disse referanseverdiene er gitt i Tilleggsmodulen, mens beregningsmetodene og de resterende referanseverdiene er gitt i Basismodulen. Selve poengkravene blir likevel gjentatt i Tilleggsmodulen for oversiktens skyld. Tilsvarene er kravet til 1

10 Nordisk Miljømerking 6 av (22) andel trevirke fra sertifisert skogbruk og dokumentasjonskravet i forbindelse med skogkravet gitt i Basismodulen, mens kravet til at returpapir ikke er tillatt i fett-tett papir, er gitt i Tilleggsmodulen. Kun papirmasser produsert av nyfiber er tillatt. Kjemikaliekravene er gitt i en egen Kjemikaliemodul fordi mange av kravene skal dokumenteres av underleverandører, og det er praktisk å kunne sende en samlet beskrivelse av kjemikaliekravene til dem. Som en oppsummering kan man si at kravene i Basismodulen og Kjemikaliemodulen gjelder, hvis ikke annet er spesifisert i Tilleggsmodulen. Det betyr at kravene i Tilleggsmodulen både kan være strengere, lettere eller bare annerledes enn kravene i basismodulene. De enkelte kravene i Tilleggsmodulen og bakgrunnen for disse er nøyere beskrevet i kapitel 8. For hvert krav skal det i kriteriedokumentet krysses av om kravet oppfylles eller ikke med θ ja eller θ nei. Under hvert krav kommer Dokumentasjon, som beskriver hvordan kravet skal dokumenteres av søkeren. Søkerens dokumentasjon skal merkes med nummer og nummeret skal skrives inn under Bilag nr. _. Under markedsføring og miljø- og kvalitetssikring henvises det til egne skjema til bruk i dokumentasjonen. Alle kravene i tilleggsmodulen må oppfylles for å oppnå svanemerking av de fetttette papirene. 7 Definisjon av produktgruppen Produktgruppen omfatter fett-tett papir som mat- og bakepapir og konverterte produkter av dette. Fett-tett papir benyttes i bake-, mat- og mellomleggspapir, bake- og stekeposer og tegnepapir samt «high density paper» til innpakking av mat. Grease release papir er inkludert i produktgruppen. Vinduskonvoluttpapir inkluderes derimot ikke i produktgruppen. Kriteriene gjelder ikke andre papirprodukter som papir/kartong til emballasje, avis-, magasin- eller husholdningspapir, samt papir til generelle trykk-, skriv-, og kopieringsformål. Denne definisjonen av produktgruppen er ikke endret ved denne revisjonen. 8 Kravene til miljømerking av fett-tett papir med bakgrunnsvurderinger Ved fastsettelse av kriterier for Nordisk Miljømerking vurderes produktets miljøbelastning gjennom hele dets livssyklus, men i utvelgelse av kravene vurderes også markedsforholdene og enkeltkravenes RPS (relevans, potensiale

11 Nordisk Miljømerking 7 av (22) og styrbarhet), se Nordisk Miljømerkings Miljøfilosofi 2. Evalueringen av kriteriene for fett-tett papir (april 2001) konkluderte med at det ved revisjonen ikke ville være nødvendig med endringer i kravene som er spesifikke for fett-tett papir, men at kravene til papir- og masseproduksjonen bør harmoniseres med kravene i kriteriene for mykpapir og trykkpapir. I dette kapitelet er bakgrunnen for de enkelte kravene i Tilleggsmodulen beskrevet. Kapitelet følger oppsetningen i det nye kriteriedokumentet hvor kravene til søkeren kommer først. Deretter kommer kravene som skal dokumenteres av de som konverterer det fett-tett papiret og papir- og masseprodusenten. Kravene i Basismodulene og Kjemikaliemodulen er nærmere begrunnet i bakgrunnsdokumentet for disse. Underkapitlene i kapitel 8 er nummerert tilsvarende som kravene i Tilleggsmodulen. F eks er kravet til bruksegenskaper i 2.2 i Tilleggsmodulen begrunnet i kapitel i dette dokumentet. Et unntak fra dette er i kapitel 8.1 hvor det er bare et av kravene som er behandlet som et eget punkt. 8.1 Krav til søkeren Kapitel 1 i kriteriedokumentet beskriver hva søkeren av svanemerkelisens skal dokumentere. Søkeren kan være identisk med produsenten av fett-tett papiret eller være en importør eller selger av produktene. Kapitelet beskriver hvordan søknaden skal bygges opp, hvilken informasjon om produktet som søkeren skal sende inn og hvilke krav som stilles til markedsføring. Det skal også dokumenteres tilstrekkelig kvalitets og miljøsikring for å sikre sporbarhet av de svanemerkede produktene i produksjonslinjen og at kravene opprettholdes gjennom hele lisensperioden. Alle disse kravene gjelder uansett hvilke produkter man ønsker å svanemerke. Kravet til miljø- og kvalitetssikring ble omformulert etter høringen våren 2003 og er harmonisert med kravene i Basismodulen. Det er laget et eget bilag, for at kravet skal bli enklere å dokumentere for søkeren. Papir- og massekvalitetene og deres produksjonssteder skal beskrives. Dette er informasjon som er viktig for å kunne systematisere den mer detaljerte dokumentasjonen fra fremstillingen av produktet. Etter høringen våren 2003 ble myndighetskravet endret ved at det ikke lenger er nødvendig med dokumentasjon på dette punktet. Kravet vil bli fulgt opp fra Nordisk Miljømerking ved kontrollbesøk og eventuelle etterkontroller. Kravet til retursystem for produkter og emballasje skal oppfylles i de nordiske landene de fett-tett papirene skal selges i: Krav til retursystem (Krav 1. 4 i kriteriedokumentet) Krav: 2 Miljöfilosofi, Nordisk Miljømerking,

12 Nordisk Miljømerking 8 av (22) - Relevante nasjonale lover, regler og bransjeavtaler vedrørende returordninger for produkter og emballasje skal oppfylles i de nordiske land hvor det miljømerkede produktet omsettes. Dokumentasjon: Registreringsnummer for nasjonalt retursystem for produkter og emballasje eller annen dokumentasjon som viser at krav vedrørende returordninger er oppfylt. Dette kravet er ikke endret og skal bidra til at de som har lisens bidrar i retursystemene som er etablert, enten systemene er lovpålagte eller bransjeavtaler. Formuleringen er noen endret etter høringen og er harmonisert med andre kriteriedokumenter med tilsvarende krav. 8.2 Krav til den som konverterer det fett-tette papiret Som sagt viste evalueringen av versjon 1 av kriteriene for fett-tett papir, at revisjonen skulle konsentreres om å harmonisere kravene til masse- og papirproduksjonen med kravene i trykk- og mykpapirkriteriene. Det er derfor foretatt få endringer i kravene som er spesielle for fett-tett papir. Det fett-tette papiret kan konvertertes av en annen produsent enn papirprodusenten. Hvis dette er tilfelle skal de som konverterer papiret oppfylle kravet i kapitel 2. Hvis det er papirprodusenten som også konverterer papiret skal papirprodusenten oppfylle kravene i både kapitel 2 og 3. Tidligere var dette produksjonsleddet ikke spesielt nevnt i kriteriene, men kravene inngikk i kravene til papirprodusenten Produksjonsteknikk Krav: - Produsenten skal beskrive det fett-tette papiret inkludert flatevekt og produksjonsteknikken ved konverteringen. Dokumentasjon: Beskrivelse av det fett-tette papiret og produksjonsteknikken. Kravet er ikke endret Krav til bruksegenskaper Krav: - Produktet skal oppfylle de vanlige kravene som stilles til bruksegenskaper for fetttette papir.

13 Nordisk Miljømerking 9 av (22) Dokumentasjon: Oversikt over bruksegenskapene eller eksempel på teknisk informasjon om dette. Kravet er ikke endret. Det er ikke funnet internasjonale standarder for bruksegenskaper for fett-tette papir. Henvisning til egne testmetoder er derfor tilstrekkelig Krav til emballasje Krav: - Emballasjematerialet som anvendes skal beskrives med utforming, materiale og vekt, og skal ikke inneholde klorbaserte plaster. - Emballasjen skal kunne materialgjenvinnes: - Heterogene emballasjematerialer, som ikke kan materialgjenvinnes er ikke tillatt. - Et forslag til merking av emballasjen med miljømerket skal sendes inn til Nordisk Miljømerking. - For bakepapir skal følgende tekst stå lett synlig på emballasjen: Papiret kan brukes mer enn en gang før det kastes. Dokumentasjon: Beskrivelse av emballasjematerialet Dokumentasjon som viser at emballasjen kan materialgjenvinnes. Eksempel på miljømerket emballasje, eventuelt med tekst for bakepapir. Emballasje for fett-tett papir er normalt av kartong eller plast. Kravet til at emballasjen ikke skal inneholde klorbaserte plaster er ikke endret. Dette kravet er satt fordi emballasje til fett-tett papir er kortlivede produkter. Klorbaserte plaster som PVC gir under sin livssyklus opphav til et stort antall forbindelser som er lite nedbrytbare, giftige og kan hope seg opp i naturen, og de kan gi problemer i forbindelse med materialgjenvinning av plastemballasje. Emballasjekravene er kun endret ved at kravet til at emballasjen skal kunne gjenvinnes er formulert noe strengere. I de forrige kriteriene stod det: En bør fortrinnsvis velge emballasjesystem/materialer hvor det eksisterer behandlingsmetoder av avfallsfraksjoner. Etter høringen, våren 2003, ble det presisert at emballasjen skal kunne materialgjenvinnes og ikke bare gjenvinnes. Selv om det ikke er mulighet for sortering av avfall for alle forbrukere er det viktig at produsenten er med å legger grunnlaget for at materialgjenvinning kan økes i samfunnet. Under høringen, var det foreslått som krav at plastemballasje skulle merkes etter DIN Dette kravet er ikke tatt med, da det for plastemballasje hovedsakelig brukes folie og en merking av små folier er lite synlig i et sorteringsanlegg.

14 Nordisk Miljømerking 10 av (22) Fett-tett papir benyttes blant annet som bakepapir og det er viktig at det står på emballasjen at produktet kan brukes flere ganger, slik at forbrukerne kan redusere forbruket Kjemikalier ved konvertering til fett-tette papirprodukter Krav: - Produsenten skal oppgi kjemikalier (for eksempel lim, trykkfarger og rengjøringskjemikalier) som anvendes ved fett-tett papirproduksjonen med type, handelsnavn, leverandør, anvendelsesområde og mengde per tonn fett-tett papir produsert. Disse skal oppfylle kravene i Kjemikaliemodulen. (Tilleggskravene til kjemikaler som anvendes i masse- og papirproduksjonen er gitt i kapitel 3.2.) - Bestrykningskjemikalier til fett-tett papir skal ikke inneholde krom- eller fluorforbindelser. Dokumentasjon: Oversikt over kjemikalier ved type, handelsnavn, leverandør, anvendelsesområde og mengde per tonn fett-tett papir produsert. Dokumentasjon som viser at eventuelle kjemikalier oppfyller kravene. Er dokumentasjonen innsendt tidligere, oppgi i tilfelle når og av hvilket firma og til hvilket sekretariat. Bekreftelse fra kjemikalieleverandør om at produktet ikke inneholder kromeller fluorforbindelser. Kravet til at kjemikalier skal oppfylle kravene i modulkriteriene er nytt, og gjør at kjemikaliene blir behandlet likt i hele produksjonslinjen. Bakgrunnen for disse kravene er gitt i bakgrunnsnotat, Moduler for Svanemerkede papirprodukter. For kravene til kjemikalier ved produksjonen av papir og masse se også kapitel Kravet er til at bestrykningskjemikalier ikke får innholde kromforbindelser er ikke endret. Kravet er stilt fordi kromforbindelser er tungt nedbrytbare og kan i varierende grad akkumuleres i organismer. Seksverdige kromforbindelser er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer. Treverdige kromforbindelser er generelt noe mindre giftige, men enkelte arter kan være spesielt følsomme også for treverdige kromforbindelser. Kromforbindelser kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Treverdig krom kan dessuten okyderes til seksverdig krom under spesielle forhold. Det er derfor ikke ønskelig at få krom ut i avfallssystemet verken hos den enkelte forbruker eller i avløpsvannet fra papirfabrikken. Vi er også informert om at papiret lettere smuldrer når det har krombaserede belegg, hvilket gjør det vanskeligere for papiret å anvendes flere ganger. Da det finnes andre muligheter for å fremstille papir med gode bruksegenskaper, anser vi krom for at være unødvendig i svanemerkede produkter.

15 Nordisk Miljømerking 11 av (22) Kravet til at bestrykningskjemikalier ikke får innholde fluorforbindelser er satt for å hindre spredning av blant annet PFOS (perfluorooktansulfonat). PFOS-lignende forbindelser inngår i en større gruppe forbindelser som betegnes perfluoroalkylsulfonater, PFAS. PFOS har en karbonkjede med åtte karbonatomer som er fullstendig fluorerte og en sulfonatgruppe. Når PFOS finnes i miljøet er det et stort antall emner som kan ha vært opphavet. USA har nylig forbudt all ny bruk av 88 PFAS, og det planlegges regulering av PFOS i Storbritannia og industrien oppfordres til frivillig utfasing i blant annet Sverige. PFOS har helseog miljøfarlige egenskaper. Etter farebedømning som er gjort av OECD er PFOS persistent og har evne til å bioackumuleres i fisk ( Angi PFOS i søkerruten). Det er funnet hos marine dyr bl.a. på Spitsbergen, noe som viser at forbindelsene transporteres langt. Arbeidere som utsattes for høye mengder PFOS under lang tid har vist forhøyet risiko for kreft i urinblæren 3. Miljøstyrelsen 4 offentliggjorde i 2002 en rapport om bruken av PFOS-forbindelser i Danmark. 175 PFOS-forbindelser ble undersøkt utfra opplysninger i Produktregisteret. Kartleggingen viste, at PFOS-forbindelser primært anvendes i produkttyper som: Impregneringsmidler til tekstiler, lær og papir; Voks og annen polish; Maling, lakk og trykkfarger og Rengjøringsmidler så vel almene rengjøringsmidler som midler til rengjøring av metalloverflater eller tepper. Under høringen, våren 2003, var det foreslått et lim ikke skulle bli tillatt brukt til konverteringen av det fett-tette papiret. Dette kravet er ikke tatt med, da det vil hindre fremstilling av f eks poser av fett-tett papir til matpakker eller til innpakning av ferdigmat. Det er krav til limet i Kjemikaliemodulen i tillegg til at det ferdig konverterte papiret skal oppfylle kravene til papir i kontakt med matvarer. Dette kravet er ikke så strengt som kravet i lim i f eks kriteriene for konvolutter fordi limet utgjør en mye mindre del av fett-tett papir. Vi anser at summen av kravet i Kjemikaliemodulen og matvarekravet er tilstrekkelig strengt Papir i kontakt med matvarer Krav: - Det ferdig konverterte fett-tette produktet (f eks matpapiret eller matposen) skal tilfredstille Europarådresolusjonen om papir og kartong beregnet for kontakt med matvarer. Hvis deler av denne resolusjonen ikke er trådt i kraft skal produksjonen av produktene være i overensstemmelse med BfR/Tyskland (Bundesinstitut für Risikobevertung), Warenwet/Nederland eller FDA/USA. - Nasjonalt regelverk for papir i kontakt med matvarer skal være overholdt i de nordiske landene hvor produktet skal selges med svanemerket. Dokumentasjon: 3 Information KEMI, Periodisk information från Kemikalieinspektionen 2/03 4 Miljøstyrelsen, Baggrundsnotat om PFOS-forbindelser, 2002

16 Nordisk Miljømerking 12 av (22) Kopi av sertifikat fra en uavhengig instans (3. part). Dokumentasjon som viser at nasjonalt regelverk er oppfylt. Dette er et viktig krav, da papiret brukes i kontakt med mat. Kravet er noe endret da det først refererer til Europarådresolusjonen for papir i kontakt med matvarer. Hvis deler av denne resolusjonen ikke er trådt i kraft, henvises det til de nasjonale regelverkene for papir i kontakt med matvarer innen BfR (tidligere kalt BgVV), Warenwet og FDA. De nasjonale regelverkene skal også oppfylles i de nordiske landene hvor produktene selges. Europarådets resolusjon, Draft resolution ap (..)... on paper and board intended to come into contact with foodstuffs, er ikke vedtatt enda (august 2003). Den inneholder 5 tekniske dokumenter: No 1: List of substances used in the manufacture of paper and board intended to come into contact with foodstuffs No 2: Test conditions and methods of analysis for paper and board intended to come into contac54t with foodstuffs No 3: Guidelines on paper and board, made from recycled fibres, intended to come into contact with foodstuffs No 4: Good manufacturing practice for paper and board intended to come into contact with foodstuffs No 5: Practical guide for users of Resolution AP (..) on paper and board intended to come into contact with foodstuffs EU arbeider med et rammedirektiv for materialer i kontakt med matvarer og innenfor dette direktivet blir det særdirektiver, blant annet et for plast og et for papir og kartong. Det jobbes aktivt med plastdirektivet, mens arbeidet med særdirektivet for papir og kartong er utsatt. Frem til EU-direktivet er ferdig henvises det til at Europarådets resolusjon, som også vil danne grunnlaget for EU direktivet. EUs rammedirektivet sier generelt at emballasjen skal fremstilles i henhold til god produksjonspraksis (GMP), den skal ikke under normale eller forutsigbare bruksvilkår avgi stoffer i en sånn mengde at de kan utgjøre en helsefare eller føre til en uakseptabel endring i næringsmidlenes sammensetning (forringelse av næringsmidlenes sensoriske egenskaper). Fordi rammedirektivet ikke dekker alle områder i detalj, benytter det norske regelverket andre lands regelverk som retningsgivende for papp og papir (BfR/Tyskland, Warenwet/Nederland og FDA/USA). Etter høringen er det presisert at kravet gjelder for det ferdig konverterte papiret. Det vil si at ingen av kjemikaliene fra konverteringen skal kunne påvirke papiret slik at det ikke tilfredstiller kravet til papir i kontakt med matvarer Avfallskrav, myndighetskrav og krav til kvalitets- og miljøsikring

17 Nordisk Miljømerking 13 av (22) Disse kravene er noe endret for å tilpasses de generelle krav til produkter som skal svanemerkes. Kravene er blant annet satt for å sikre at avfallet behandles forsvarlig, for å sikre sporbarhet av svanemerkede produkter i produksjonslinjen og for at miljøkravene skal opprettholdes gjennom hele lisensperioden. Etter høringen ble det foreslåtte kravet til at avfall med positiv brenverdi ikke får deponeres tatt bort. Potensialet for miljøforbedringer ved kravet ble ikke ansett å være stort nok, og kravet er stilt til papir og masseprodusentene i Basismodulen, i tillegg til at det er et myndighetskrav i mange land. Myndighetskravene og miljø- og kvalitetsikringskravene er noen endret etter høringen våren 2003, se kapittel Krav til masse- og papirprodusentene Kravene i kapitel 3 i kriteriedokumentet omfatter kravene til masse- og papirprodusentene ut over kravene som er beskrevet i Basismodulen og Kjemikaliemodulen. Fett-tette papir består av papir hvor fiberandelen kan være større enn for trykkpapir, fordi fyll ikke inngår. Mulige tilsatskjemikalier er våtstyrkemidler og masselim. Kravene til disse kjemikaliene er gitt i Kjemikaliemodulen. Kravene i Basismodulen omhandler: Skogbruk, utslipp til vann og luft (AOX, COD, P, S, NOx og CO 2 ) energiforbruk, avfallsbehandling, myndighetskrav og krav til kvalitets- og miljøsikring. For papirproduksjonen er det kun noen får krav ut over kravene i Basismodulen og Kjemikaliemodulen. Det er et tilleggskrav til kjemikalier og et krav til at massen kun kan bestå av nyfiber, I tillegg er det gitt lettelse i utslippskravet i Basismodulen. Økt energiforbruk pga ekstra energibehov ved maling og tørking av papiret vil ikke påvirke beregning av energipoengene, se kravet i Under høringen, våren 2003, var det foreslått at kravene til maseprodusenten ble gitt i et eget kapitel. Kriteriene ble istedenfor omorganisert og det er i større grad henvist til Basismodulen Papirtype Krav: Oppgi navn, kvalitet, flatevekt og produsent av papiret. Er papirkvaliteten tidligere godkjent etter Tilleggsmodul. Kriterier for svanemerkede fett-tette papir av Nordisk Miljømerking og/eller er kravene i Basismodulen og Kjemikaliemodulen tidligere dokumentert? θ ja θ nei Hvis ja, oppgi når og ved hvilket sekretariat. Hvis papiret er godkjent i forhold til Tilleggsmodul. Kriteriene for svanemerkede fett-tette papir,

18 Nordisk Miljømerking 14 av (22) trenger ikke de øvrige kravene til papir og masseproduksjon å bli ytterligere dokumentert. Er kun kravene ti Basismodulen og Kjemikaliemodulen tidligere dokumentert, skal tilleggkravene i kapittel 3.2 og 3.3 oppfylles. - Hvis nei, skal alle kravene i Basismodulen, Kjemikaliemodulen og tilleggkravene i kapittel 3.2 og 3.3 oppfylles. Dokumentasjonen fra papirprodusenten kan sendes inn direkte til miljømerkningsorganisasjonen. Dokumentasjon: Oversikt over punktene ovenfor. Dette kravet er satt for å lette den videre behandlingen for søkeren, det blir ikke nødvendig å sende inn dokumentasjon fra en papirfabrikk hvis den tidligere er sent inn til Nordisk Miljømerking Fiberråvaren Krav: - Massen som inngår i papiret får kun være produsert av nyfiber. Dokumentasjon: Erklæring fra masseleverandøren om at massen kun er produsert av nyfiber. Fordi det ferdig produserte papiret skal brukes i kontakt med matvarer kreves det at massen kun er laget av nyfiber. Dette kravet er ikke endret ved denne revisjonen. Andre krav til fiberråvaren er gitt i Basimodulen og er et nytt krav i kriteriene for fett-tette papir. Kravene til trevirke vil også bli innført i kriteriene for kaffefilter og konvolutter og lignende krav er gitt i kriterier for papir som mykpapir og trykkpapir. Kravet til hva skogsertifisering innebærer og kravet til skogbruksstandarder, sertifiseringssystem og sertifiseringsorgan er fastsatt av skoggruppen i Nordisk Miljømerking. Dette er gjort for at kravene til sertifisert skogbruk skal bli likest mulig i alle kriteriene hvor trevirke inngår, uavhengig av produktgruppe. For fiberråvaren (trevirket) som inngår i svanemerkede papirprodukter er det i dag to prinsipper som skal oppfylles. Det første er at ikke noe fiber skal stamme fra skogsmiljøer med høye biologiske og/eller sosiale verneverdier. Det andre er at en viss andel av fiberen skal komme fra sertifisert skogbruk. Papirprodusenten må sørge for at massen som inneholder fiberråvare fra sertifisert skogbruk inngår i produksjonen av papiret til det svanemerkede fetttett papiret.det første kravet er beskrevet i Basismodulen og skal dokumenteres av masseprodusenten med navn på treslaget, opprinnelsessted og sporbarhet frem til porten for masseproduksjonen. Hvis det kommer frem at det anvendes fiberråvarer som stammer fra skogsmiljøer med verneverdier, kan lisensen

19 Nordisk Miljømerking 15 av (22) inndras. Dette kravet gjelder for all fiberråvare.det andre kravet skal dokumenteres ved hjelp av både papir- og masseprodusenten i henhold til kravene i Basismodulen. Det er åpnet for en mulighet til unntak fra kravet om trevirke fra sertifisert skogbruk. Dette er gjort fordi det fremdeles er begrenset tilgang på trevirke fra sertifisert skogbruk og fordi prosessen med å utvikle lokale skogstandarder i mange områder ikke er ferdig. Før et unntak gis vil skoggruppen Nordisk Miljømerking vurdere den fremlagte dokumentasjonen. Bakgrunnen for sertifiseringsandelen: Dette er første gang at et krav til skogbruk er gitt i kriteriene for fett-tette papir. Andelen sertifisert fiberråvare er derfor kun skjerpet med 5 % i forhold til dagens krav i kriteriene for myk- og trykkpapir hvor kravet er 15 % fiberråvare fra sertifisert skogbruk. Kravet er satt ut fra erfaringen med svanemerking av mykpapir, trykkpapir og godkjenning av trykkpapir i svanemerkede trykksaker. Erfaringen viser at det vil være mulig å oppfylle kravet også for papir til fetttette papir. Kravet med 20 % fiberråvare fra sertifisert skogbruk er gitt i Basismodulen og vil også være kravet for de nye kriteriene for kaffefilter og konvolutter Kjemikalier ved papirproduksjonen Krav: - Papiret får ikke inneholde optiske hvitemidler. Dokumentasjon: Erklæring fra papirprodusentene om at papiret ikke inneholder optiske hvitemidler. Optiske hvitemidler er unødvendig bruk av kjemikalier og brukes ikke ved normal fett-tett papirproduksjon i dag. Kravet er nytt og er satt for å begrense bruken av kjemikalier som både ved bruk og produksjon kan gi helse og miljøbelastninger. Optiske hvitemidler er normalt derivater av 4, 4- diaminostilben-2. 2-disulfonsyre. Vanlig bruk er 5-10 kg/tonn papir og forbindelsene har lav retensjon på papirmaskinen, det vil si at de ikke bare forblir på papiret, men også følger med avløpsvannet. Forbindelsene er ikke biologisk nedbrytbare. Optiske hvitemidler kan inneholde opptill 30 % urea som stabilisator, som kan gi overdosering av nitrogen til det biologiske renseanlegget 5. 5 Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC), Reference Document on Best Available Techniques in the Pulp and Paper Industry, European Commission July 2000.( BREF ), Annexes I (Chemicals and additives in paper manufacturing)

20 Nordisk Miljømerking 16 av (22) I høringsforslaget var det satt et krav til at kjemikaliene skulle tilfredstille Europrådsresulusjonen. Dette kravet ble ansett som unødvendig fordi det i kapittel 2 allerede står at papiret skal tilfredstille Europarådresolusjonen Energikravet Ved maling av massen og tørking av papiret til fett-tett kvalitet er energibehovet større enn for annen papirproduksjon. Verken i Basismodulen eller i Tilleggsmodulen er dette energibehovet satt opp som en prosess med en egen referanseverdi, men produsenten kan sette opp forbruket som en alternativ prosess. Det vil si at referanseverdien settes lik forbruket. Det vil dermed ikke bli vanskeligere å klare energikravene, fordi de beregnede energipoengene ikke vil bli påvirket av denne prosessen. For nærmere beskrivning se energikravene i Basismodulen. Energikravet er nytt for fett-tett papir og er tilpasset kravene i de andre papirkriteriene. Kravet er noe strengere enn kravene for energiforbruk i kriteriene for myk- og trykkpapir i dag. I basismodulen er det beskrevet hvordan energiberegningene skal utføres og dokumenteres. Det er ikke gjort endringer i energikravet, selv om produksjon av fett-tett papir har et ekstra energibehov ved maling og tørking av papiret. For å hindre at dette ekstra energiforbruket gjør det vanskeligere å oppfylle energikravet kan forbruket settes lik referanseverdien, se Basismodulen. På den måten vil det økte energiforbruket være nøytralt i utregningen av energipoengene (energipoenget som er forbruket/referanseverdien blir 1 for denne ekstra prosessen). Det er vurdert at det er bedre med ekstra maling av papiret, fremfor å bruke kjemikalier som inneholder fluor eller krom for å gjøre papiret fett-tett Utslipp til vann Krav - For beregning av utslippspoeng fra produksjon av masse og papir til fett-tett papir er det gitt spesielle referanseverdier: COD ref,papirmaskinen = 8 kg/tonn papir S ref, papirmaskinen =0,6 kg/tonn papir - Utslippene (COD, P, S og NOx) fra produksjonen av masse og papir til fetttette papir skal tilfredsstille utslippskravene slik det står i Basismodulen: - Summen av belastningspoengene, P udsliptotal,, skal ikke være større enn 4,0. P udsliptotal = P COD + P p + P S +P NOx 4,0 - Ingen av de enkelte utslippspoengene (P COD, P p, P S, og P NOx ) skal være større enn 1,5. Utslippspoengene beregnes ved hjelp av en teknisk beskrivelse av produksjonsprosessene hvor utslippene relateres til referanseverdier for produksjonen. En nærmere beskrivelse av kravet til dokumentasjon og beregningsmetodene er gitt i Basismodulen.

21 Nordisk Miljømerking 17 av (22) Dokumentasjon Beregninger og dataunderlag viser at kravene er oppfylt Kravene omfatter utslipp av COD, fosfor, svovel og NO x. Poengsummen for utslippene beregnes ved at de ulike masse- og papirprodusentene beregner sine utslipp mot gitte referanseverdier og at papirprodusenten til slutt gjør en samlet totalberegning for papiret. Referanseverdiene for utslippene er i hovedsak gitt i Basismodulen. I forhold til forrige versjon av kriteriene for svanemerking av fetttette papir er bakgrunnen for referanseverdiene for utslippene av NOx endret ved at de nå er basert på brenselforbruket ved produksjonen. Utslippskravet er skjerpet ved at poengkravene er strammet inn og ved at referanseverdiene er lavere. Kravet til fosfor er satt inn i beregningsmodellen for beregningen av det totale utslippspoenget, og har dermed fått noe mer fleksibilitet i forhold til det tidligere kravet (i versjon 2 av kriteriene for grease proof papir) hvor fosforutslippet ikke skulle overskride 0,060 kg/ tonn papir. Utslippgrensen for AOX for hver enkelt masse er redusert fra 0,50 kg/tonn 90 % masse til 0,40 ved revisjonen og AOX-utslippet for papiret får i tillegg ikke være større enn 0,25 kg/tonnpapir. I forhold til Basismodulen og det er gitt egne referanseverdier til COD og S for produksjon av fett-tett papir. Fordi massene males mer før papirmaskinen, blir det høyere COD utslipp fra papirmaskinen. Papiret blir også vanskeligere å tørke og det kreves mer tørkeenergi som gir økt S-utslipp. Referanseverdiene fra papirmaskinen er derfor satt til 8 kg COD/tonn papir og 0,6 kg S/tonn papir. NOx-utslippet er i Basismodulen relatert til energiforbruket og trenger derfor ikke en endret verdi. Massene som brukes til fett-tett papir er normalt bleket og ubleket sulfitt- og sulfatmasser. Sulfitt massene er enklere å male til fett-tett papir og bruk av bisulfitt (magnefit) har vist seg å gi et mer varmebestandig papir enn med masse fra sur sulfitt prosessen. I basismodulen er sulfitt massene gitt et høyere referanseverdi enn sulfat, for at de ulike utslippene skal bli tatt hensyn til. Det er som tidligere ikke stilt krav til utslipp av nitrogenforbindelser til vann. 9 Ordforklaringer COD: Kjemisk oksygenforbruk. (Chemical Oxygen Demand). Mål for mengde oksygen som forbrukes ved kjemisk nedbrytning av organisk materiale. P: Kjemisk betegnelse for fosfor. I dette dokumentet betyr P fosforforbindelser til vann. S: Kjemisk betegnelse for elementært svovel. I dette dokumentet betyr S alle former for svovelforbindelser i gassform til luft. NO x : Kjemisk fellesbetegnelse for nitrogenoksider (NO, N 2 O og NO 2 ). I dette dokumentet betyr NO x summen av NO og NO 2 målt som NO 2. P utslipp.total En poengberegning av de totale utslippene av COD, P, S og NOx delt på referanseverdier for prosessene ved produksjonen av

22 Nordisk Miljømerking 18 av (22) papiret. Både utslippene fra masse- og papirproduksjonen er inkludert. P COD, P P, P S og P NOx er utslippspoeng for den enkelte utslippsparametrene.