Nr 3 - april Namsos-prosjekt. Null frafall. side SL-studentene side 8 9 Kroppsøving og helse side 16 17

Transkript

1 Nr 3 - april 2012 Namsos-prosjekt Null frafall side SL-studentene side 8 9 Kroppsøving og helse side år

2 leder Praksisnær teori Fellesfaglærere i matematikk, norsk og engelsk, programfaglærere på byggfag og én assistent, utgjør et team på bygg- og anleggsfag ved Vg1 og Vg2 på Olav Duun videregående skole i Namsos, som er stolte av sitt prosjekt «Praksisnær opplæring». Mattelæreren i teamet tar på seg arbeidsklær og vernesko og følger med elevene på byggeplassen. «Der kan jeg jobbe konkret med elevene for å regne ut vinkler, måle opp nøyaktig, bruke Pythagoras læresetning og så videre. I klasserommet regner vi på fordeling av bordbekledningsbord på byggejobben og vi tegner i målestokk. Vi tar bilder av byggeprosjektene, og bruker dem i forbindelse med rapportskriving i norsk, instruksjon i engelsk og så videre,» forteller matematikklærer Bodil Ahrens Bergersen til I skolen, som i dette nummeret har en reportasje om prosjektet. Frafall fra videregående opplæring, som særlig rammer yrkesfagene, er et viktig tema i den utdanningspolitiske debatten. Det er ikke et nytt tema, men utviklingen på arbeidsmarkedet og utsiktene til stadig færre jobber i framtida for ufaglærte, skaper nye utfordringer. Skolen må møte utfordringene på elevenes premisser. I Namsos har lærere på eget initiativ tatt grep og samarbeider på tvers av faggrensene. Det har gitt resultater. Ingen elever på bygg- og anleggsfag har sluttet på skolen etter at prosjektet startet. Tidligere skoletrøtte elever forteller at de har sittet oppe hele natta for å løse skoleoppgaver. Rundt omkring i landet finnes det sikkert flere liknende eksempler, fordi det finnes mange ildsjeler blant lærerne. Men framtidas fagopplæring og utdanningspolitikken kan ikke være basert på ildsjeler. Elevene skal ha likt tilbud og like muligheter til å gjennomføre videregående opplæring uansett hvor de bor i landet. Det skaper forventninger til arbeidet med den nye stortingsmeldingen om yrkesfagene som skal legges fram i vårhalvåret Skolenes landsforbund er i ferd med å nedsette en gruppe som skal forberede innspill til meldingen, og I skolen skal følge debatten. Hele departementet Kristin Halvorsen overtok 23. mars hele Kunnskapsdepartementet som statsråd for alle departementets ansvarsområder. Hun skal nå ha ansvar for politikken knyttet til barnehagesaker, opplæringssaker, forskning og høyere utdanning. Halvorsen ble første gang utnevnt til kunnskapsminister 20. oktober 2009, da med ansvaret bare for barnehagesaker og opplæringssaker. Som statssekretærer i Kunnskapsdepartementet er fra 23. mars utnevnt Kyrre Lekve, Elisabet Dahle og Roger Sandum. Katrine Gramnæs fortsetter som politisk rådgiver. (Kilde: Kunnskapsdepartementet) Forhandler om tvist Skolenes landsforbund og KS har hatt møte i sentrale forhandlinger om tvistesaken om arbeidstidsavtalen til miljøterapeutene i Skolenes landsforbund ved Harestad skole i Randaberg kommune i Rogaland. Saken er fortsatt til behandling mellom forbundet og KS sentralt. Rettelse I et saksframlegg til forbundsstyret anslo AU i Skolenes landsforbund at den nye tidsressursen som følge av ny Arbeidstidsavtale i sum utgjør årsrammetimer på landsbasis. Forbundsleder Stein Grøtting opplyser at beregningen er gjort på feil grunnlag, og at det reelle tallet er langt høyere. Sidsel Valum 2 I skolen

3 I skolen Foto: colourbox.com Landsstyret 4 Forbundslederen mener 7 Studentsatsing 8 Midt-Norge-konferanse 12 Buskerud-kurs 14 Spør SL 19 Kroppsøving og helse Side Nr 3 - april 2012 FOTO: SIDSEL VALUM foto: Øystein Bjorøy The language of the police batons attacks on teachers and students in Zimbabwe Namsos-prosjekt Null frafall side SL-studentene side 8 9 Kroppsøving og helse side år Tillitsvalgt Side 13 Vold mot lærere Side 20 Report by SAIH - Norwegian Students and Academics International Assistance Fund. Supported by Norad forsiden: Vg1-elev Adrian Thorsen (16) ved bygg- og anleggslinjen på Olav Duun videregående skole i Namsos. Fellesfaglærere og programfaglærere samarbeider her i et prosjekt som har gitt gode resultater, med null frafall, bedre karakterer og større trivsel. Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 29. mars 2012 Neste nummer: 2. mai 2012 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

4 landsstyret HELE LANDET: Representanter fra hele landet deltok på det tre dager lange landsstyremøtet. Profesjonsetikk på dagsorden Profesjonsetikk og vikarbyråenes inntog i undervisningssektoren preget debatten i landsstyret. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Landsstyret i Skolenes landsforbund var samlet på LOs studie- og konferansesenter Sørmarka i Akershus mars. Landsmøtet Jeg håper landsstyret også bidrar til at diskusjonen mot landsmøtet kommer i gang ute i organisasjonsleddene, sa forbundsleder Stein Grøtting ved åpningen av det tre dager lange møtet. Forberedelsene til landsmøtet i Haugesund april 2013 er i full gang, og leder av den forberedende valgkomitéen, Astrid Sebulonsen, orienterte om komitéens arbeid og tidsfrister for innsending av forslag. Komitéen kartlegger nå om de som innehar sentrale verv i landsstyret og de ulike komitéene og utvalg ønsker gjenvalg, og har begynt å få tilbakemeldinger. Fylkeslagene fikk oppfordring i desember og på nytt i mars om å sende inn forslag på kandidater til verv. Den offisielle fristen er 1. september. Forberedende valgkomité anmoder dem som har verv å svare innen 1. mai, og fylkeslagene bør svare innen 20. juni på grunn av avvikling av eksamener, ferie og skoleoppstart, er oppfordringen fra Astrid Sebulonsen. Kartleggingen fra komitéen skal legges fram for landsstyret i slutten av september og blir deretter sendt ut til organisasjonsleddene, som får ny frist til 31. desember med nye eller endrede forslag. I landsstyret ble fylkeslagene oppfordret til å sørge for at andelen kvinner som foreslås, oppfyller bestemmelsen i vedtektene på minst 40 prosent. Medlemstall ned Vi var strålende fornøyd med at vi i fjor passerte 6000 i medlemstall, men nå er tallet igjen under fordi vi har strøket med hard hånd, sa for- 4 I skolen

5 landsstyret VIKARBYRÅER: Forbundsleder Stein Grøtting la fram forslag til en uttalelse om EUs vikarbyrådirektiv som landsstyret vedtok. bundssekretær Gunnvor Sen, som orienterte om medlemsutviklingen. Ved innføring av nytt medlemssystem har det vist seg at en del medlemmer har stått registrert uten at de har betalt kontingent. Forbundssekretær Bjørn Henriksen jobber kontinuerlig med å gå igjennom medlemsregisteret og kontakter hver enkelt det gjelder før vedkommende eventuelt strykes fra registeret. Per i dag har vi medlemmer. 259 er utmeldt siden nyttår. Noen vi har kontaktet, har ikke betalt siden 2005, sa Bjørn Henriksen. Han slo fast at det kommer til å innføres en mer systematisk kontroll framover for blant annet å hindre at forbundet betaler inn forsikringer for medlemmer som ikke betaler kontingent. Han slo også fast at medlemsveksten i Skolenes landsforbund som resultat av verving fortsatt er god, med 703 nyinnmeldte siden 1. januar Profesjonsetikk og vikarer Journalist Torgny Hasås i LO- Aktuelt besøkte landsstyret og la fram tall fra en undersøkelse han har gjort som viser at vikarbyråer innen undervisningssektoren har fått relativt stort marked særlig i de store byene. Samtidig slo han fast at tall fra NHO Service for fjerde kvartal i 2011 viser en viss tilbakegang når det gjelder kommunenes bruk av tjenester fra vikarbyråene. Førsteamanuensis Lars Gunnar Lingås fra Høgskolen i Vestfold innledet til debatt om lærere og profesjonsetikk. Landsstyret vedtok etter forslag fra nestleder Anne Finborud å arbeide for å utvikle en profesjonsetisk plattform for lærere, førskolelærere og ledere i barnehage og skole. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med andre organisasjoner. Dokumentet kan være godt egnet til å synliggjøre profesjonens etiske ansvar, øke disse yrkenes status og bidra i vårt arbeid for å skaffe tid og rom til etisk refleksjon og dialog i personalet og blant elevene, sa Anne Finborud. LOs handlingsprogram Etter forslag fra Rigmor Bjerche i Hordaland vedtok landsstyret å gi forbundsstyret i oppgave å utarbeide en uttalelse til LO med oppfordring om å la Skolenes landsforbund bidra tungt i den delen av det nye handlingsprogrammet til LO som handler om livslang læring. Vi er mer enn andre forbund oppmerksomme på hvilke mekanismer som driver skolen i en mer markedsliberalistisk retning. LO som en vidtfavnende organisasjon tjener på å ha høy bevissthet om dette, sa Rigmor Bjerche i sitt forslag. VALG: Leder av den forberedende valgkomiteen til Landsmøtet 2013, Astrid Sebulonsen. EUs vikarbyrådirektiv Landsstyret i Skolenes landsforbund beklager at regjeringas flertall har vedtatt å innstille på at EUs vikarbyrådirektiv implementeres i norsk rett. Det er som kjent ingen skam å snu, så vi oppfordrer derfor Stortinget til å ta hensyn til fagbevegelsens argumenter og avvise dette. Omfanget av innleide vikarer i skoleog oppvekstsektoren øker stadig. Dette bekreftes av flere undersøkelser. En kartlegging FAFO nylig har gjennomført, viser at sju av ti kommuner har leid inn arbeidskraft fra bemanningsforetak. En viktig grunn til at vikarbyrå stadig oftere blir brukt, er at arbeidsplassene har for lav grunnbemanning. Vikarbyråer er den dårligste måten å løse arbeidskraftbehovet på. Det finnes store muligheter til å bruke arbeidskrafta vi allerede har på en bedre måte, for eksempel gjennom å øke stillingsstørrelser, redusere sykefravær, tilrettelegge for yrkeshemmede og gjøre det mulig for ansatte å stå lengre i jobb. Innleie svekker tjenestekvaliteten, løser opp fellesskapet på arbeidsplassen og svekker mulighetene til medbestemmelse. Til tross for svakt innsyn får mange tillitsvalgte kjennskap til kritikkverdige forhold om arbeidstid og lønn. Det er klart at alt for mange kommuner unnlater å kontrollere og følge opp de innleide arbeidstakerne, og ikke sørger for at de jobber på de vilkår de skal og får den lønn og pensjon de har krav på. Skolenes landsforbund vil øke oppmerksomheten om alle forhold rundt arbeidsinnleie. Vi vil bruke retten vår til innsyn og medbestemmelse til å stille krav om å begrense bruken av bemanningsbyråer, og forlange oppfølging når innleid arbeidskraft brukes. Vi vil kreve at administrasjon og politikere tar sitt ansvar som arbeidsgivere på alvor, og lager gode strategier for hele, faste stillinger, vikarpooler og en grunnbemanning som er høy og robust nok til å håndtere et vanlig fravær. Uttalelse fra Landsstyret i Skolenes landsforbund I skolen

6 tidsbruk Nytt tidsbruk-utvalg Sør-Trøndelag fylkeskommune har nedsatt et utvalgt som skal se nærmere på lærernes tidsbruk. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Jeg er veldig glad for at politikerne tar signalene fra lærernes organisasjoner på alvor, og er villige til å se på de oppgavene lærerne pålegges. Dette gir håp om at det med unyttig tidsbruk gjennom blant annet stadig nye rapporteringsoppgaver kan dempes, og at lærerne kan få bedre tid til å følge opp elever som trenger det, sier Terje Moen, som er fylkesleder i SL Sør-Trøndelag. Han skal selv delta i utvalget som Sør-Trøndelag fylkeskommune har nedsatt, etter en interpellasjon fra FORNØYD: Jeg er veldig glad for at politikerne tar signalene fra lærernes organisasjoner på alvor, sier fylkesleder Terje Moen i SL Sør-Trøndelag, som er med i et nytt utvalg som skal se på lærernes tidsbruk, nedsatt av Sør-Trøndelag fylkeskommune. lederen for oppvekstutvalget i fylkeskommunen, Karianne O. Tung (Ap), og Ronny Kjelsberg (Rødt). «Læreren er sammen med elevene den viktigste ressursen i videregående opplæring. Satser vi på utvikling av lærerrollen og lærerens kompetanse kommer uttellingen i form Støtte i en vanskelig tid Tiden etter 22. juli har vært krevende for mange elever. Nå som rettsaken tar til vil mye av det vonde komme opp med fornyet intensitet. Rettssaken de kommende ukene vil prege hverdagen til elevene som ble direkte berørt, og kaste mørke skygger inn i deres tilværelse. Denne tida vil også kreve mye av de som står rundt, både personlig og profesjonelt. Mange lærere vil være en del av hverdagen til de berørte elevene. Disse lærerne hadde en viktig rolle i tiden rett etter terrorangrepene i høst. Og mange vil igjen måtte fylle rollen som trygge, tilgjengelige voksenpersoner, som elevene opplever at de kan stole på og vende seg til. Oppstart for rettssaken er satt til 16. april og er berammet til ti uker. Eksamen i videregående skole starter i mai. Det har vært viktig for regjeringen å legge til rette for at flest mulig av elevene som er direkte berørt av hendelsene klarer å gjennomføre skoleåret og ta eksamen, til tross for at dette faller sammen i tid. Kunnskapsdepartementet har den siste tiden hatt en gjennomgang av gjeldende regelverk for elevene sett i lys av situasjonen etter 22. juli. Det finnes mange muligheter innenfor dagens regelverk til å møte elevenes behov. Vi kommer derfor, etter nøye vurdering, ikke til å foreslå endringer i dagens regelverk. I brevet som jeg sendte høsten 2011, oppfordret jeg kommunene, fylkeskommunene og skolene til å strekke seg langt for at den enkelte elev skulle få tilrettelagt skolehverdagen sin ut i fra individuelle behov, og til å utøve smidighet der dette var mulig. Jeg håper at skolene, elevene og deres foreldre har god dialog om dette, også i tiden framover. Fra vår side vil vi, så godt vi kan, bidra med informasjon som vi håper kan være til hjelp i dette 6 I skolen

7 forbundslederen mener av bedre elevprestasjoner,» skriver de to i sin interpellasjon til fylkestinget. De refererer blant annet til Fafo-rapporten «Tidstyvene en beskrivelse av lærernes arbeidssituasjon». I saksframlegget til fylkestinget slutter fylkesordføreren seg til synspunktene, og tilføyer at «Tidsbrukutvalget» ledet av Kirsti Kolle Grøndahl den 15. desember 2009 la fram sin innstilling med 90 tiltak som vil ha betydning for at lærerne kan konsentrere seg om kjerneoppgavene undervisning, vurdering og planlegging. Utvalg Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok 13. desember enstemmig å nedsette et utvalg som får i oppgave å se på bruk av fellestid for lærerne utenom undervisning med sikte på økt profesjonalisering av lærerrollen, økt læringsutbytte og lavere frafall for elevene i Sør-Trøndelag. Utvalget som består blant annet av politikere, representanter utnevnt av fylkesrådmannen og to representanter fra ansattes organisasjoner hadde sitt første møte i midten av mars. Terje Moen understreker at Trondheim kommune har fattet et lignende vedtak som omfatter lærere i grunnskolen. arbeidet. Følg derfor med på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Lærerne og skolen er viktige støttespillere for elevene som har vært utsatt for terrorhandlingen 22. juli, og som nå går en ny vanskelig tid i møte. Som kunnskapsminister vil jeg få understreke at den innsatsen som gjøres er enormt viktig og den blir satt pris på. Og jeg vil oppfordre skoleledere og kollegaer til å være ekstra oppmerksomme og gode støttespillere for de lærerne som har en spesiell utfordring i tiden som kommer. Kristin Halvorsen, kunnskapsminister Foto: Erlend Angelo Utdanningsmarked? LOs handlingsprogram slår fast at skolen er den viktigste fellesskapsarenaen vi har i Norge. Målsettinga er at skolen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter. Dette skal oppnås gjennom at grunnskolen og videregående opplæring skal være et offentlig ansvar, gratis og underlagt sterk nasjonal styring. I hovedsak gjentas dette i forslaget til nytt handlingsprogram for perioden som i disse dager sendes ut til debatt i forkant av kongressen i mai neste år. Likevel kan jeg ikke fri meg fra en uro over et programforslag som signaliserer mer slappe holdninger på det utdanningspolitiske området i dette forslaget enn i gjeldende handlingsprogram. Vi snakker her om et program som skal gjelde i en periode som sammenfaller med en stortingsperiode der utfallet av valget vil kunne føre til regjeringsskifte. Reverseringa av Bondevik II-regjeringas såkalte friskolelov er antakelig det viktigste enkeltgrepet den rødgrønne regjeringa har tatt etter valgseieren i Den svenske friskoleordningen var forbildet til Kristin Clemets elleville privatiseringsframstøt som heldigvis ble stoppet. I Sverige har man et stort innslag av såkalte friskoler, finansiert av det offentlige, uten begrensinger på privat fortjeneste og i praksis ingen effektiv kontroll med virksomheten. I 2010 var det over ett tusen av dem, i hovedsak eid av fire skolekonsern. Ett av konsernene, Vindora (tidligere Baggium), driver med yrkesfag på videregående nivå på mer enn 50 ulike steder i Sverige. Skolinspektionen kritiserer virksomheten blant annet med utgangspunkt i at halvparten av elevene stryker, og at det finnes eksempler på at elever (som får mye av sin opplæring i bedrift) ikke har blitt besøkt eller hatt kontakt med skolen i det hele tatt i løpet av et helt skoleår. De to gründerne av konsernet (den ene en sosialdemokratisk (!) lokalpolitiker) tok ut en fortjeneste på 170 millioner kroner da de i februar i fjor solgte seg ut. Kjøperne var FSN Capital med adresse i Holmenkollen, Oslo. Eiere i andre av skolekonsernene har adresse på Guernsey eller andre skatteparadis. Så vil høyresida naturligvis påpeke at den norske friskoleloven hadde innebygde sperrer mot å ta ut fortjeneste. Men vi vet jo hvilke motiver som lå bak. Og vi vet jo hvordan de holdt på med å selge tjenester og leie ut bygninger og utstyr til seg sjøl. Ingen tror vel med handa på hjertet at John Bauerskolen og deres like toget inn på arenaen av ren og skjær idealisme og filantropi. Den rødgrønne regjeringa fjernet markedet, men ikke markedstilpasninga av den norske offentlige fellesskolen. Redskapene ligger der klar til bruk for de som måtte få tilgang til restartknappen. Stykkprisfinansiering, såkalt fritt skolevalg (valgfrihet for noen på bekostning av andre), offentliggjøring av resultater i nasjonale prøver og rangering av skoler er slike redskaper. Og det er ikke bare Oslos skolebyråd Ødegård som utrettelig driver og sliper på disse redskapene. Mer eller mindre mørkeblå lokalpolitikere følger opp i stadig flere kommuner. Da blir det uholdbart at motstand mot denne markedstilpasninga nå foreslås tatt ut av LOs handlingsprogram. «Den rødgrønne regjeringa fjernet markedet, men ikke markedstilpasninga av den norske offentlige fellesskolen.» Foto: Bo Mat hisen Stein Grøtting, leder i sl I skolen

8 studenter PÅ KONFERANSEN: Fra venstre Terje Lund, Ellen Marie Bergan Amundsen, Elisabeth Åkredalen og Lene Ness. F foto: Mats Johannesen SL med studentsatsing Fire representanter for Skolenes landsforbund på LOs student- og ungdomskonferanse ser bare én vei framover: full satsing på rekrutteringen av studenter. Det var første gang Skolenes landsforbund var representert med fire deltakere på LOs student- og ungdomskonferanse. Det skyldes studentsatsingen som er under utvikling. Helgen mars ble fine dager for SL-erne på Sørmarka. Studentsekretær Vi har sett hvor vellykket Fellesorganisasjonens satsing på FO-studentene har vært, og vi vil satse på lik type organisering innenfor profesjonsstudiene. Vi er foreløpig ferske på området, men er i gang med å aktivisere studenter innad i SL, sier Lene Ness. Hun er ansatt i en prosjektstilling som SLs studentsekretær fram til oktober i år med studentsatsing på heltid. Hun representerer også SL i LOs sentrale ungdomsutvalg. Studentsatsingen har bygget seg opp i forbundet over et par år. Student- og ungdomskonferansen på Sørmarka viste seg å bli en fulltreffer. På hjemmebane Som en av jentene sa: å komme hit er som å komme hjem. Vi føler oss blant venner. Og nettopp dette er styrken i å være en del av LO. Temaene som har vært tatt opp under konferansen har engasjert oss veldig. Vi har hørt om løsninger og perspektiver vi kan dra nytte av i vårt eget virke. Utenom konferansesalen har vi fire SL-ere sittet sammen og diskutert og lagt videre planer, sier Lene Ness. Og planene er et allerede avtalt møte på Hamar med mobbing som tema. Går det som de håper, vil tilsvarende møter bli arrangert landet rundt. Det skal også avholdes en landssamling i juni. Startskuddet Konferansen markerte på en måte startskuddet for studentsatsingen vår. Nå har SL tatt det neste steget. Målet er å danne SL-studentene. Per i dag er SL med i LOs ungdomsutvalg i sju av atten fylker. Målet er å bli med i alle. Av naturlige grunner er ikke LOs sommerpatrulje så interessant for oss, men derimot semesterstart. Der skal vi virkelig satse, sier en bestemt Lene Ness. Hennes egen faglige bakgrunn er fra voksenopplæringen. De tre andre SL-erne på Sørmarka var gryende førskolelærer (Elisabeth) og to lektorer på videregående (Ellen Marie og Terje). 8 I skolen

9 studenter Ungdommene imponerte Svært høyt nivå på de unge deltakerne, med imponerende kvalitet på debattinnleggene. Det er en dansk observatørs beskrivelse av LOs student- og ungdomskonferanse på Sørmarka. Tekst: ODD ARNE OLAFSEN Nærmere 130 ungdommer samlet seg til den årlige LOs student- og ungdomskonferanse i dagene mars. LO-skolen på Sørmarka er et idéverksted der ungdom fra norsk fagbevegelse i stadig sterkere grad tar tak i aktuelle problemstillinger fagbevegelsen sentralt jobber med. Og deltakerne, som representerte alle landets fylker, var svært aktive hele helgen. Gode debatter Det var et svært høyt nivå på debattene, og særlig de fagligpolitiske emnene. Det er viktig for fagbevegelsen at de unge tar disse debattene. Jeg opplever ikke dansk LO-ungdom på samme måte. De er også opptatt av utdanningsspørsmål, men da først og fremst på det praktiske planet. Hovedfokuset hos oss er problemet med å organisere de unge, sa Morten Skov Christiansen da konferansen var over. Han er ungdomskonsulent i LO Danmark. Dansk LO mister medlemmer For dansk LO sliter. I fjor mistet de medlemmer og er med sine medlemmer for første gang mindre enn norsk LO. Skov Christiansen kunne også fortelle konferansedeltakerne at ungdomsledigheten i Danmark nå teller omkring personer, eller 17 prosent. Det er mer enn det doble av tilsvarende ledighet i Norge. Det gjorde inntrykk på den norske LOungdommen. Noe av medlemsnedgangen kan forklares i at mange ungdommer utdanner seg ut av LO, som han beskriver det. Fornøyde: LOs konferanseansvarlige to ungdomsrådgivere, Olav Andresen og Hege Nilsen Ahlquist, var svært tilfredse med gjennomføringen av årets student- og ungdomssamling.f foto: Mats Johannesen Mangler læreplasser Vi prøver å satse på de unge, men omkring unge mangler læreplass. Vi prøver å presse den danske regjeringen til å framskaffe flere læreplasser, mer utdanning eller flere jobber. Danske læreplasser er veldig konjunkturavhengige. Og når de unge ikke får læreplass, forblir de ufaglærte og havner i ledighetskøen. Vi trenger å sikre godt kvalifisert arbeidskraft også for framtida. Løser vi ikke dette, risikerer vi å tape en hel generasjon. Vi har en ungdomsgaranti, men arbeider med å forbedre den til å likne mer på den norske, sa Skov Christiansen til en svært lydhør forsamling. Mens det på tidligere konferanser har vært vanlig med flere LO-innslag, glimret disse med sitt fravær i år. Programmet var blant annet preget av seks godt besøkte dialogseminarer med disse emnene: Samfunnskontrakt for økt antall læreplasser, Den faglige og politiske situasjonen i Europa, Ungdomsledigheten omfang og tiltak, Lærlingpatrulje med oppfølging, Rekruttering av studenter og Medlemsoppfølging. En statsråd og to statssekretærer holdt innledninger med etterfølgende debatter. De to ungdomsrådgiverne i LO sentralt som hadde ansvaret for årets konferanse, Olav Andresen og Hege Nilsen Ahlquist, kunne avslutte konferansen like imponert som den danske gjesten og var svært tilfredse. Konferansen har bekreftet at det vi jobber med på ungdomssida virker. Det blir stadig flere gode tillitsvalgte ute i lokalapparatet. Selv ferske folk som kommer hit for første gang, tar ordet med gode faglige innlegg. Vi har en arena hvor de kan møte statsråder og andre nøkkelpersoner, og gode dialoger har gjort konferansen svært god, sier Olav Andresen. Det er også veldig positivt at en representant fra LO-ledelsen har vært til stede under hele konferansen. Det er en styrke for deltakerne at de får anledning til å kommunisere med en fra LO-ledelsen. Med den kvaliteten vi har hørt i debattene, kan vi ikke se bort fra at en framtidig LO-leder har sittet her i salen, sier Hege Nilsen Ahlquist med glimt i øyet. I skolen

10 yrkesfag PÅ GØLVET: Her i verkstedet og på arbeidsplassen til elevene foregår den viktigste matteundervisningen. Lærer Bodil Ahrens Bergersen følger med elevene og tar oppgaver med seg herfra til mattetimene i klasserommet. Når skole blir gøy Elever på Bygg- og anlegg i Vg1 ved Olav Duun videregående skole i Namsos som før var skoletrøtte, har fått nytt syn på skolen, takket være et samarbeidsprosjekt mellom yrkesfaglærere og fellesfaglærere. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Øystein, du må komme og godkjenne! En 16-åring med lua trukket moteriktig ned i panna stikker hodet inn døra til lærernes pauserom. I verkstedet på samme plan holder Vg1 på å bygge småhus på cirka 4x4 meter med tak etter tegninger de selv har laget. Ivrige elever Kontaktlærer og programfaglærer i bygg- og anlegg Øystein Bjorøy får ikke tygget mange matbiter mellom hver gang en ivrig byggmester stikker hodet inn. Han smiler stolt av elevenes arbeidsglede. Denne dagen jobber de i fire arbeidslag ledet av hver sin bas. Det snekres og hamres i det store verkstedet, og noen forteller at de har sittet oppe om natten for å beregne takvinkler til det de ønsker skal bli et funkisinspirert småhus. Både fra det private og det offentlige får skolen bestillinger på småhus i forskjellig størrelse som skal brukes som lekestuer eller anneks. Vanligvis er også elever på Vg2 her, men i dag er de utplassert i bedrift. «Det likaste med å begynne her, er å slippe den hersens skolen.» Lærer 10 I skolen

11 yrkesfag Øystein Bjorøy forteller at uttalelsen falt fra en av elevene rett etter at de begynte i Vg1. Eleven opplevde det ikke som at han gikk på skole, men mer som at han var på en arbeidsplass. Praksisrettet Hva er det som har gjort at elever som før nesten ikke holdt ut å sitte i ro ved en skolepult i fem minutter, nå er så ivrige at de sitter oppe om natta for å løse skoleoppgaver? Svaret er samarbeidsprosjektet mellom yrkesfaglærere og fellesfaglærere på byggfag, som startet i 2010: «Praksisnær opplæring på Bygg- og anleggsteknikk», med støtte fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Målsettingene for prosjektet er ambisiøse: All undervisning skal oppleves som relevant og meningsfull for elevene. Ingen skal slutte. Ingen skal stryke. Større grad av kompetanse og tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Høsten 2010 fikk avdelingen prosjektmidler tilsvarende en 86,90 prosent stilling som ble fordelt på prosjektleder og flere lærere innen fellesfag og programfag. Prosjektarbeidet ble også godkjent som et studium ved NTNU. MATTELÆRER: Mattelærer Bodil Ahrens Bergersen med tegninger elever på Vg1 har laget til småhus de skal bygge. Samarbeid Idéen oppsto som følge av at fellesfaglærerne og programfaglærerne på Bygg- og anleggsfag deler arbeidsrom og pauserom, forteller lærer i matematikk Bodil Ahrens Bergersen, som er medlem av Skolenes landsforbund. Hun har tidligere jobbet ved Verdal videregående skole, som har hatt et lignende prosjekt med samarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærere. Iført vernesko og arbeidstøy tar mattelæreren med seg undervisningen ut i verkstedet. Hun er sammen med elevene i arbeidsoppgavene og tar med seg oppgaver derfra til klasserommet. I går var jeg sammen med en Vg1-klasse på bedriftsbesøk. Daglig leder fortalte om hvordan de må legge inn nye indekser for å beregne den prisen de skal ha for å bygge hus. Da tenkte jeg, aha! Neste time skal vi jobbe med indekser. Det så jeg at de ikke skjønte, og nå tror jeg de er motivert for å forstå det. De skjønner at det er noe som er viktig å kunne, forteller Bodil Ahrens Bergersen. Annerledes skolestart Som følge av prosjektet hadde de nye Vg1-elevene en annerledes skolestart høsten De tre første ukene ble de delt opp i grupper på fire, med tre elever fra Vg1 og tre fra Vg2, og en Vg2-elev som bas. Sammen skulle de bygge lekehytter. Vg2-elevene gav ros og råd, og ble ikke så skumle lenger, forteller lærer Øystein Bjorøy. Prosjektet har til nå resultert i en delrapport, signert lærerne i Team BA, Olav Duun videregående skole: Steinar Jacobsen, Inger Margrethe Elden, Bodil Ahrens Bergersen, TEAM: Elever i Vg1 bygger småhus etter tegninger de har laget selv. Øystein Bjorøy, Ragnhild Berg Skarland, Ståle Tranås og Bjørn Sagmo. Samarbeidet ser også ut til å ha gitt resultater for elevene. Ingen elever har sluttet på bygg- og anleggsfag etter at det begynte. Elevundersøkelsen viser gode resultater med nær sagt null elever som forteller om mobbing eller mistrivsel i timene, ifølge Bodil Ahrens Bergersen. Vi er tett på elevene. Samarbeid mellom lærere på programfag og fellesfag gjør at vi har bra kontroll. Jeg tror elevene føler seg sett og verdsatt. Vår viktigste oppgave er å gi elevene sjøltillit, da kommer resten av seg sjøl, sier Øystein Bjorøy. Prosjektet har vakt stor interesse i fagmiljøene. Lærere som deltar i det har blant annet blitt invitert til NTNU for å fortelle om sine erfaringer på yrkeslærerutdanningen. I en tid med stor etterspørsel etter praksisretting av fellesfagene gir prosjektet dokumentasjon som har vært mangelvare. Vi har fått oppfordring til å gå videre med prosjektet og å utvide det til en masteroppgave, forteller Bodil Ahrens Bergersen. I skolen

12 fylkeskonferanse Samling på Stiklestad Cirka 30 SL-medlemmer fra Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene deltok på den årlige Midt-Norgekonferansen. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Fylkesleder Bodil Gullseth i SL Nord-Trøndelag ønsket velkommen og åpnet Midt-Norge-konferansen, som i år ble avholdt på historisk grunn på Stiklestad mars. Tema for innlegg og diskusjon var Inkluderende arbeidsliv (IA), den nye Arbeidstidsavtalen, vårens hovedtariffoppgjør, kommende lokale forhandlinger om lønn og arbeidstid, stillingsvern, overtallighet og oppsigelse. Medlem av Skolenes landsforbund, ordfører i Verdal, Bjørn Iversen (Ap), avla konferansen et besøk. Han minnet om hvilken nasjonal og historisk betydning Stiklestad har. IA og seniorer Det er i ferd med å skje noe med holdninger og oppfatning av når folk begynner å regnes som eldre i arbeidslivet, sa seniorrådgiver Ole Jonny Vada i sitt innlegg om IA. Han oppfordret arbeidsplasser til å begynne med holdningskapende arbeid mye tidligere enn når folk nærmer seg 62 år og kanskje har bestemt seg for å gå av. FRA MIDT-NORGE: Fylkesleder Bodil Gullseth ønsket velkommen til årets Midt-Norge-konferanse på Stiklestad. Tariffoppgjøret Forbundsleder Stein Grøtting orienterte blant annet om det kommende hovedtariffoppgjøret, og hvilke faktorer i norsk og internasjonal økonomi som kan påvirke utfallet av det. Vi har noen runder foran oss som blir spennende. Dere må forberede dere på at det kan bli konflikt, men jeg håper at det ikke blir streik, sa Grøtting. Hvilke utfordringer innebærer ny Arbeidstidsavtale og fordeling av ny tidsressurs for din arbeidsplass? Lill Harriet Stenersen Dahl (49), lærer og plasstillitsvalgt ved Namsos opplæringssenter. Nå vet jeg i hvert fall at den nye tidsressursen også gjelder våre medlemmer, men vi har ikke diskutert det i klubben ennå. Finn Robert Strand (53), lærer og plasstillitsvalgt ved Byåsen videregående skole i Sør- Trøndelag Spørsmålet er hva den nye dagen skal fylles med. Berit Solveig Hamstad (30), lærer og alenemedlem ved Åsvang barneskole i Trondheim Jeg er vikar og vet ikke hva den nye avtalen vil bety for meg ennå. Terje Grandetrø (40), lærer og plasstillitsvalgt Meldal videregående skole Jeg synes det er viktig å komme i god dialog med de andre forbundene før vi tar det opp i møte med rektor. Marit Lenhartzen (28), lærer og plasstillitsvalgt, Malvik videregående skole Vi har behov for å tenke oss litt om. Det er ulike interesser og mange som fortjener å få en reell lettelse. 12 I skolen

13 tillitsvalgt i sl Rørlegger og lærer Rørleggermester Bjørn Sagmo trives som lærer. Han bruker og oppdaterer fagkunnskapene sine i lærerjobben. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Bjørn Sagmo er kasserer i den lokale SL-klubben ved Olav Duun videregående skole i Namsos, som har åtte medlemmer når I skolen er på besøk i midten av mars. Han forteller at klubben snart blir større fordi fire fem lærere har varslet innmelding. Jeg trives meget bra med å være lærer fordi jeg treffer ungdom hver dag i tillegg til at jeg får jobbe med det faget jeg er utdannet i, sier Bjørn, som bor i Overhalla, hvor han er født og oppvokst. Newton-rom Rørleggermesteren med 19 års erfaring fra to ulike rørleggerbedrifter i Namsos tok fatt på lærerjobben i 2004 etter å ha fullført Praktiskpedagogisk utdanning (PPU). Han jobber som lærer i Klima, energi- og miljøteknikk på Vg2. Vi treffer ham i skolens Newton energi- og miljørom Namsos, som eies av skolen og drives i samarbeid med kommunene i Midtre Namdal, sentrale bransjebedrifter og faginteressenter. Sammen med en annen lærer, Werner Skogseth, har Bjørn ansvar for undervisningen i Newton-rommet, som drives som en fysisk, eksperimentell arena for energi- og miljøopplæring for 9. til 13. årstrinn med hovedvekt på 9., 10. og 11. årstrinn. Her er det tolv samlinger høst og vår for 9. og 10. trinn i ungdomsskolen. Hvorfor SL? Jeg hadde vært medlem av Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund I NEWTON-ROMMET: Bjørn Sagmo med LEGO-roboten NXT, som elever bygger, programmerer og løser oppgaver med i Newton-rommet på Olav Duun videregående skole. siden 1985 (i dag en del av Fellesforbundet, red. anm.) og ønsket fortsatt å være med i et LO-forbund. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det er litt lettere å komme med innspill, og jeg får delta på møter med andre tillitsvalgte fra mitt eget fylke og fra hele Norge. Kaffe og vafler Største utfordringen som tillitsvalgt? Den lokale lederen er den som deltar i møter med ledelsen. Som kasserer besto min siste jobb i å betale ut til lederen det han har lagt ut for kaffe og vafler, og det gjorde jeg via nettbank. Jobben min som kasserer innebærer nesten ikke noe arbeid. Vi har julebord og sommerfester hvor vi ber med pensjonerte medlemmer, og har planer om også å begynne å be med alenemedlemmer på andre skoler i Namsos. Det skal vi diskutere. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Å øke statusen til vernepleiere, assistenter og miljøarbeidere i skolen. Jeg begynte selv å jobbe i skolen som assistent og min samboer er vernepleier i videregående skole i 79 prosent stilling. Jeg mener at fylkeskommunene og kommunene bør betale mellomlegget til folketrygden så også disse yrkesgruppene oppnår full opptjening etter 30 år. Veteranbiler og kulekasting Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune/fylkeskommune? Ja, det syns jeg. Vi har flinke folk i SL Nord-Trøndelag som tar opp saker for oss. Hvilken bok leste du sist? Jeg har nesten aldri lest en bok, bortsett fra fagbøker. Jeg leser ikke andre typer bøker. Det siste jeg leste var et bilblad. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Da er jeg mest sammen med ungene. Jeg er tidligere kulestøter og diskoskaster, og er engasjert i friidrett som kasttrener for Overhalla idrettslag for unge i alderen år. Ellers har jeg en veteranbil, en 1975-modell Volvo 242, som jeg har kjørt daglig fram til sist januar. Vi har til sammen fire biler. Jeg er bilinteressert, men det blir ikke så mye tid til annet enn jobb, trening og familie. Bjørn Sagmo Alder: 46 Sivilstatus: Samboer og forlovet med Hilde. Har fem barn, en gutt på 16 og fire jenter på 5, 6, 11 og 13. Arbeidsplass: Adjunkt og Vg2- lærer i KEM (Klima, energi og miljøteknikk) på Olav Duun videregående skole i Namsos Tillitsverv: Kasserer i den lokale SL-klubben I skolen

14 regionalt kurs Medbestemmelse SL Buskerud samlet både ferske og erfarne tillitsvalgte på kurs 6. mars. Tekst og foto: SIDSEL VALUM De rundt 20 deltakerne på kurset kom fra hele Buskerud. Samlingen ble avholdt i Vikersund ved Tyrifjorden. Hva er medbestemmelse? Medbestemmelse er en rett arbeidstakerne har til å være med og utforme sin egen arbeidsplass og eget arbeidsmiljø, sa forbundssekretær Gro Tove Andersen ved åpning av kurset. 5 på kurs: SAMLING: Rundt 20 tillitsvalgte i SL Buskerud var samlet på kurs 6. mars. Lovbestemt rett Gro Tove Andersen viste til at retten til medbestemmelse på arbeidsplassen har hjemmel i Grunnlovens paragraf 110. Det er en rett som gjelder uansett hvor mange eller få man er i et fagforbund på arbeidsplassen. Jeg har selv vært alenemedlem og hevdet min rett til å være til stede, sa Andersen, som blant annet la vekt på at det er viktig for tillitsvalgte å delta på medbestemmelsesmøter. Det kom fram at praksis for hvor hyppig skolene og andre arbeidssteder arrangerer medbestemmelsesmøter varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Skriv referat Det skal alltid skrives referater fra medbestemmelsesmøter. Gå nøye igjennom referatet før du skriver under. Vi må bli gode på å si ifra hvis vi ikke er enige i det som står der, sa Gro Tove Andersen. Har du nytte av å delta på kurs som dette? Hun anbefalte tillitsvalgte å delta på kurs i kommunal regi, som for eksempel varslingskurs, kurs om Hovedavtalen og Hms-kvelder på skolen. Leder for SL Forening Drammen omegn, Roger Berglund, reiste spørsmål om den nye tidsressursen (tidligere kalt byrdefullressursen) som følger av ny Arbeidstidsavtale. Temaet var gjenstant for mange spørsmål og debatt. Forbundssekretær Gunnvor Sen orienterte om den nye Arbeidstidsavtalen. Nabila Rafiq, Tospråklig lærer på flere skoler. Hovedtillitsvalgt i Lier kommene. Veldig nyttig, jeg visste for eksempel ikke når jeg har rett til å få fri fra jobben for å delta på møter. Heidi Marie Høydal, PP-rådgiver, PPOT Ringerike Plasstillitsvalgt Jeg synes jeg får hjelp til å forstå bedre det som står for eksempel i Hovedavtalen. Mehmet Celayir, Adjunkt med opprykk, Kjøsterud skole. Alenemedlem og plasstillitsvalgt Ja, jeg synes det er nyttig. Jeg får mer innsikt i lover og regler. Handan Zafak, Øren skole i Drammen. Adjunkt og tospråklig lærer. Alenemedlem på skolen. Ja, jeg visste ikke fra før så grundig om hvilke plikter og ansvar man har som tillitsvalgt. Till Nummedal- Schrader Lærer og plasstillitsvalgt, Galterud ungdomsskole Jeg har stor nytte av kurset, siden jeg er ny som tillitsvalgt. 14 I skolen

15 Debatt Skoletimene som falt bort Varden hadde nylig et oppslag om bortfall og omdisponering av undervisningstimer i den videregående skolen i Telemark. Avisa fulgte også opp med en lederartikkel der de understreket det uheldige i at elevene ikke får de timene de har krav på ifølge opplæringslov og forskrifter. Oppslagene førte til flere reaksjoner fra leserne, og vi i SL vil her gjerne presisere hva som er vårt standpunkt i saken. Vi mener nemlig at den praksisen vi her ser, er uttrykk for en gjennomtenkt sparepolitikk i form av en meget kreativ budsjettering. Lærerløse timer Som vist i Vardens oppslag trekker skolene inn et betydelig antall av årets skoledager til andre aktiviteter enn undervisning, deriblant juleavslutning, ufrivillige studiedager hjemme og ulovlige fridager under avvikling av heldagsprøver eller i løpet av eksamensperioden i mai og juni. Det er ikke uvanlig på videregående skoler i Telemark at ledelsen med slike «alternative dager» klarer å beskjære skoleåret med cirka 30 dager på tredje årstrinn. Flere rektorer opererer dessuten med fast planlagte lærerløse timer. De vil si at elevene i for eksempel et femtimersfag har lærer i bare fire av dem. I den femte uketimen må de klare seg selv gjennom hele skoleåret. Dette fører til at elevene får problemer med å nå alle målene i læreplanen fordi lærerne må komprimere undervisningen. Som redaktøren i Varden sier må det jo være bedre med en lærer enn ingen lærer. Sparekniv Hvorfor gjør skolelederne dette? Svaret er, som alle forstår, at det gir store muligheter for å få kostnadene ned. Lærerne blir nemlig trukket i lønn for de bortfalte timene. Deretter må de fylle opp årsverket sitt SKUFFET: SL Telemark er skuffet over at Fylkesmannen ikke har fulgt opp saken. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com igjen ved blant annet å undervise andre elever enn dem som mister timene, noe som har ført til innsparinger i millionklassen bare i vårt fylke. Men opplæringsloven og de sentrale forskriftene setter klare krav til hvor mange timer det skal undervises i hvert enkelt fag per år. Disse reglene blir med andre ord brutt i stor stil. SL i Telemark mener derfor at dette burde interessere både sentrale myndigheter, elevene selv og foreldrene. For noen få år siden påla riktignok Fylkesmannen i Telemark skoleetaten å utarbeide et avvikssystem som skulle sikre at elevene faktisk fikk den undervisninga de hadde krav på. Skuffet over Fylkesmannen Dessverre har et slikt system ennå ikke kommet på plass. Derfor har SL i Telemark siden 2009 sendt flere bekymringsmeldinger til Fylkesmannen, men uten at noe har skjedd. Heller ikke skoleetaten har vist noen iver etter å få innført et slikt verktøy. Vi har vår klare oppfatning av hvilke motiver fylkets skoleetat har for en slik forsømmelse, og vi er skuffet over at Fylkesmannen ikke har fulgt opp denne saken bedre. Med et avvikssystem ville vi også mest sannsynlig ha unngått mye av den uroen vi opplevde på Rjukan videregående skole i høst. Vi mener det ikke kan være noen tvil om at vi her står overfor planlagt bortfall av undervisningstimer i den hensikt å spare penger. Fylkeslaget i SL er spent på hvor lenge fylkeskommunen og Fylkesmannen kan leve med en slik praksis. GEIR-OLAV TVEIT Fylkesleder i Skolenes landsforbund Telemark Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo I skolen

16 kronikk Fysisk aktivitet, barn Pål Lagestad Førsteamanuensis kroppsøving HiNT Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er grundig dokumentert, og i de senere år er det blitt påvist at også Norge i høy grad er rammet av det moderne samfunns helsesvekkende livsstil. En indikator på redusert aktivitetsnivå er den vektøkningen som har skjedd de siste tiårene, hvor andelen overvektige nordtrøndere skiller seg negativt ut. Sosial- og helsedirektoratet peker på at kostholdsundersøkelser viser at energiinntaket i den norske befolkningen har vært nokså stabilt de siste tiårene. Årsaken til vektøkningen ligger dermed hovedsakelig i en reduksjon av det generelle fysiske aktivitetsnivået. Forskning viser blant annet at fra 1989 og frem til 2005 har det vært en jevn økning i barn og unges rapporterte bruk av tid foran datamaskinen. I 2001 rapporterte en 15-årig gutt å bruke 17 timer i uken foran datamaskinen, mens i 2005 var denne tiden økt til 31 timer per uke. Helsedirektoratet viser til at skolebarn trenger minst 60 minutter med variert fysisk aktivitet hver dag. En studie av Anderssen med flere påpekte at bare omtrent halvparten av guttene og jentene tilfredsstilte denne nasjonale anbefalingen ved 15 års alder. Vi har etter hvert også svært gode holdepunkter for å kunne si at dagens barn og unge er mindre fysisk aktive og i dårligere fysisk form enn barn og ungdom i tidligere generasjoner, blant annet gjennom forskning på den fysiske formen hos ungdom som er inne til førstegangstjeneste. Den negative utviklingen møtes best ved økt fysisk aktivitet i barn og unges hverdag. Allsidig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er nødvendig for å etablere regelmessige aktivitetsvaner som gir varig aktivitetsglede og god helse i oppveksten. Dette beskytter også mot sykdomsutvikling og plager senere i livet, samtidig som fysisk aktivitet gir verdier i form av mestring, trivsel, samvær og bedre livskvalitet. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på mental helse, og at økt fysisk aktivitet dermed også kan bidra til økt stressmestring og mindre depresjon blant barn og unge. En av de største utfordringene til den frivillige idretten er at den ikke 16 I skolen

17 kronikk og helse Foto: Colourbox.com betydning for de fysisk sett svakeste elevene og elever med en generelt fysisk inaktiv livsstil. Effekten synes å være størst for barn fra sosialgrupper med lav inntekt og utdanning, herunder også barn av innvandrere. Fysisk aktivitet er utpekt som et viktig område for skolen i Stortingsmelding 31, «Kvalitet i skolen». Utvidet timetall i kroppsøving bidrar til generelle forbedringer i fysisk form hos barn og ungdom, og dermed til å forebygge helseplager. Dersom en ønsker å sette i gang konkrete tiltak som kan bidra til å øke det fysiske aktivitetsnivået blant barn og ungdom, og da særlig blant de minst aktive, kan en argumentere for at skolen er den viktigste arenaen. Dette fordi alle barn og ungdom er til stede på denne arenaen, og fordi alle har krav på kroppsøving ut fra egne forutsetninger. klarer fange opp alle barn og unge. Barns deltakelse i fysisk aktivitet avhenger ofte av at foreldre introduserer barna for idretten, og på dette området er det store forskjeller blant foreldrene. Det er ikke tilfeldig hvilke barn en treffer på skistadion eller i turnhallen. Forskning viser at barn som har foreldre med høy utdanning, trener oftere enn barn som har foreldre med lav utdanning. Undersøkelser av aktivitetsnivået til ungdom i Oslo viser for eksempel at ungdom fra familier med god råd i større grad er fysisk aktive enn ungdom fra familier med dårlig råd. En rekke prosjekter viser at økt timetall i kroppsøving særlig vil kunne ha Siden kroppsøvingslærerne er de eneste innen aktivitetsfeltet som har tilgang til alle barn og unge, har de et spesielt ansvar for å bidra til å opprette og opprettholde fysiske aktivitetsvaner blant barn og ungdom. I så måte vil en ha mye å tjene på å øke kompetansen for lærere innenfor området fysisk aktivitet, helse og livsstil. Her kan en se for seg en gevinst ved at det etableres etterutdanningstilbud for lærere som underviser i kroppsøving, hvor de får lære mer om hvordan de skaper mest mulig lekpreget og variert fysisk aktivitet til glede for alle elever. På denne måten kan kroppsøvingslærere på en best mulig måte bidra til at barn og unge «lærer seg å like det de plikter å gjøre», slik filosofen Arne Næss fremhever. I skolen

18 Kontakt SL Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg - kontorfullmektig, Irene Machac - førstesekretær, Svetlana Mitic - regnskap, Tony Mossberg - org.medarb. og Helene Rathke - sekretær SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: lenepettersen86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Eli Dalseng, Karasjok skole, 9730 Karasjok, T: , eli.julianne.dalseng@karasjok.kommune.no Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslosl@c2i.net, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Asbjørn Pettersen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø, T: , asbjoern.pettersen@troms.vgs.no Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Anne Lise Olafsen, Orerønningen ungd.skole, pb 1010, 3194 Horten, T: /70, M: , an-olaf@online.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com 18 I skolen

19 spør sl Betaling for klassetur Her diskuteres det hvorvidt vi skal dra på klassetur eller ikke. Vi har regnet ut at etter Leirskoleavtalen så blir dette for dyrt for skolen (cirka kroner per lærer for ei uke), slik at dette er uaktuelt. Rektor tilbyr tre dager avspasering for tur med varighet på tre til fire netter. Er det opp til hver enkelt skole eller lærer å bestemme hvordan vi skal håndtere dette? Er SGS 1010 fremforhandlet sentralt? Lærer i nord SVAR: Det er ikke opp til hver skole å bestemme og håndtere dette. Det er SGS 1010 (Leirskoleavtalen) som regulerer det og den er fremforhandlet sentralt. Det er brudd på tariffavtalen hvis man fraviker den. Hvis skolen ikke har råd til å sende klasse med lærer på tur, vel, så har de ikke det. Da blir det jo synliggjort at skolen ikke har penger til slikt. Men det er en annen skål, for å si det sånn. Gunnvor Sen Lønn for vikar Jeg har en kollega som er tilsatt i vikariat hos oss på ungdomsskolen. Hun har master i statsvitenskap, men ikke PPU. Hun er tilsatt som lærer uten godkjent utdannelse, og fått lønn som lærer uten godkjent utdannelse. Hun underviser ikke i samfunnsfag, men blant annet engelsk og tysk. I henhold til HTA kapittel 6 leser jeg det slik at hun burde fått lønn som lektor. Stemmer dette? Har hun da krav på etterbetaling av lønn for hele skoleåret? Hovedtillitsvalgt SVAR: Du har helt rett i at hun skal ha lønn som lektor. Har hun 360 studiepoeng, skal hun ha lønn som lektor med tilleggsutdanning. Og hun har krav på etterbetaling for den tiden hun har hatt denne jobben. Brit Langvik Beregning av pensjon Blir eventuelle funksjonstillegg og andre tillegg regnet med i pensjonsgrunnlaget? Lærer SVAR: Pensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekten det er trukket pensjonsinnskudd av. Som hovedregel utgjør fast årslønn og eventuelle pensjonsgivende tillegg som du har når du fratrer stillingen pensjonsgrunnlaget. Tillegg som kan regnes med i pensjonsgrunnlaget kan være: funksjonstillegg, kontaktlærertillegg og annen lønn du har hatt som årslønn. Lønnsøkninger ved automatisk opprykk på lønnsstigen og alminnelige lønnsreguleringer får du med deg i beregningen av pensjonsgrunnlaget hvis økningen skjer før du går av med pensjon. Fast overtid på pensjoneringstidspunktet inngår derimot ikke i pensjonsgrunnlaget. HTA kap om tilleggslønn og forholdet til pensjonsgivende inntekt sier at all godtgjørelse i tillegg til vanlig lønnsinnplassering kan være pensjonsgivende når den er godtgjort gjennom tilleggslønn som årsbeløp etter kap Gro Tove Andersen Tilkallingsvikars rett til lønn Jeg er ansatt som tilkallingsvikar på en ungdomsskole. Til uken er jeg satt opp til å jobbe full dag samme dag som jeg skal i begravelse til en besteforelder. Jeg lurer da på om jeg har krav på den lønnen selv om jeg ikke får vært på jobb. Siden jeg som sagt har blitt satt opp til å jobbe disse timene. Tilkallingsvikar SVAR: Alle som jobber i skoleverket omfattes av avtaleverket og skal derfor følge lønns- og arbeidsforholdene som der er bestemt. Hvis vi ser på 1.1 i Fellesbestemmelsene i HTA (side 8), så står det at tariffavtalen «gjelder alle arbeidstakere i et fast, forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid». Du er Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no jo ikke fast ansatt, men vikarer skal, som sagt, omfattes av de samme tariffavtalene. Du har en på forhånd fastsatt arbeidstid, som du har forpliktet deg til. Alle som får velferdspermisjon for å gå i begravelse, får det med lønn. Da skal du også ha det, mener vi. Gunnvor Sen Når bør man gå av med pensjon? Brit Langvik Telefon: På denne tiden av året får vi mange spørsmål fra lærere om når det er mest gunstig å gå av med pensjon, hvis man vil gi seg til sommeren og ikke vil jobbe neste skoleår. SVAR: Hvis du har full opptjening i Statens pensjonskasse (30 år), så bør du gå av 30. juni. Da vil du ikke bli trukket for ferie i junilønnen og pensjonen begynner å løpe fra juli. Eksemplene under illustrerer hvorfor det er best. Tallene er selvsagt fiktive! Ved avgang 30. juni: Du får: junilønn ( kroner) + feriepenger ( kroner) + pensjon i juli ( kroner). Til sammen i juni og juli: kroner Ved avgang 31. juli: Du får: junilønn minus ferietrekk 30/26 ( minus kroner ) + feriepenger ( kroner) + lønn juli ( kroner ). Til sammen i juni og juli: kroner. Forklaring på ferietrekk: Man trekkes 30 dager i ferie, mens en månedslønn beregnes til å være 26 dager. Du trekkes med andre ord mer enn en månedslønn. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen

20 Returadresse: I skolen, Skolenes Landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, 0028 Oslo B Vold mot lærere og studenter i Zimbabwe Rapporten «The Language of the Police Batons attacks on teachers and students in Zimbabwe», forteller om omfattende politisk vold mot lærere og studenter i Zimbabwe. Rapporten ble lansert av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Oslo 19. mars. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. SAIH jobber med utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning. Politisk vold Rapporten viser hvordan utdanningssektoren i Zimbabwe både har blitt et offer og et virkemiddel for den autoritære presidenten Robert Mugabe. Rapporten inneholder blant annet statistikk som viser at halvparten av de 1000 spurte lærere i Zimbabwe har opplevd politisk vold og fire av fem lærere har blitt tvunget til å delta på politiske møter med ZANU PF. Systematiske angrep på utdanning bør anerkjennes som et viktig hinder for utvikling både i Zimbabwe og globalt, sier Erik Schreiner Evans, leder i SAIH. I Norge Nå går det mot valg i Zimbabwe, og det betyr dessverre høysesong for volden mot studenter og lærere, sier Innocent Sibanda, representant for zimbabwisk fagforbund for lærere (PTUZ) som deltar på lansering av rapporten i Oslo, Ås, Trondheim og Bergen. Organisasjonen Student Solidarity Trust dokumenterer politiske overgrep mot studenter i Zimbabwe. For perioden , kan de blant annet dokumentere at: studenter ble arrestert 187 studenter ble utvist 211 studenter ble bortført og/eller torturert Norske myndigheter må i større grad komme på banen og kjempe for akademisk frihet. Studenter, elever og lærere må anerkjennes som spesielt sårbare, samtidig er de en viktig brikke i å fremme demokrati og menneskerettigheter, sier Erik Schreiner Evans. (Kilde: SAIH.no) The language of the police batons attacks on teachers and students in Zimbabwe Report by SAIH - Norwegian Students and Academics International Assistance Fund. Supported by Norad