Rapporten er skrevet av Roy Juvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapporten er skrevet av Roy Juvik"

Transkript

1

2 HVA KJENNETEGNER UNGDOM MED MINORITETSBAKGRUNN SOM OPPHOLDER SEG PÅ UTEKONTAKTENS ARENAER? En kartleggingsrapport om ungdommenes helse, fritid og skolehverdag Rapporten er skrevet av Roy Juvik 1

3 Innhold 2 Kartleggingsteamet: Espen Borlaug Renate Trellevik Stian Kaurel Britt-Kari Halvorsen Morten Cederberg Ledet av: Jannice Myrmel Veiledet av: Liv Flesland KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Skrevet av: Roy Juvik Design: Ian Holcroft Takk til: Alle bidragsytere; etater, organisasjoner, enkeltpersoner som har delt kunnskap og erfaringer. Utgiver: Utekontakten i Bergen 01/12

4 BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN KARTLEGGINGENS MÅL KARTLEGGINGSPROSESSEN, METODER OG KILDER INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON INNHENTING AV EKSISTERENDE MATERIALE INTERVJUER TJENESTER INTERVJU MED NØKKELINFORMANTER INTERVJU MÅLGRUPPEN FOKUSGRUPPER OBSERVASJON/GJENNOMGANG AV FELTRAPPORTER MÅLGRUPPEN ULIKE GRUPPER INKLUDERING FAMILIEFORHOLD ANDRE UNGE I BERGEN OPPSUMMERING SKOLE MØTE MED DEN NORSKE SKOLEN TIDLIGERE SKOLEERFARINGER LEKSEHJELP OPPSUMMERING ARBEID OPPSUMMERING FRITID AKTIVITETER BEHOV FOR TILRETTELEGGERE OPPSUMMERING HELSE FYSISK HELSE PSYKISK HELSE OPPSUMMERING RUS OG KRIMINALITET BRUK AV RUSMIDLER KRIMINALITET BLANT MINORITETSUNGDOM OPPSUMMERING FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN REFERANSER

5 BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN Høsten 2011 mottok Utekontakten i Bergen mandat, fra Kommunaldirektøren for helse og omsorg i Bergen kommune, om å foreta en kartlegging av minoritetsungdom som bruker Bergen sentrum som fritidsarena. Bakgrunn for dette var flere kommunale instansers økende bekymring for enkelte av disse ungdommene, og Bergen kommune ønsket å finne mer ut av hvem disse ungdommene er. Det var ønskelig at Utekontakten skulle gjøre en kartlegging med bruk av metoden: «Hurtig kartlegging og handling» (HKH). På bakgrunn av mandatet etablerte Utekontakten et kartleggingsteam bestående av syv feltarbeidere, samt en veileder fra Kompetansesenter rus- region vest (KORUS- Vest). Kartleggingsperioden har foregått i tidsrommet Begrepene minoritetsungdom og/eller ungdom med minoritetsbakgrunn brukes gjennomgående i rapporten da disse begrepene er godt innarbeidet på Utekontakten i Bergen og på det oppsøkende feltet i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer innvandrerbefolkningen som personer som enten selv har innvandret til Norge og som ikke har norsk bakgrunn (innvandrer), eller som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og som har fire utenlandsfødte besteforeldre (norskfødte med innvandrerforeldre). Selv om begrepene er ulike omhandler de den i denne kartleggingen samme gruppen ungdommer. 4

6 Kartleggingens mål Etter innledende konsultasjon, og dialog med styringsgruppen ble følgende problemstilling definert: «Hva kjennetegner ungdom med minoritetsbakgrunn som oppholder seg på Utekontaktens arenaer?» Målgruppen for kartleggingen har vært gutter og jenter med minoritetsbakgrunn, i alderen 13 til tidlig i 20-årene, som bruker Bergen sentrum som fritidsarena. Kartleggingen fokuserer på; alder, kjønn, opprinnelsesland, boligforhold, sysselsetting, skole eller arbeid, fritidsaktiviteter, omgangskrets/venner, bruken av rusmidler og oppholdsstatus i Norge. Etter innspill fra innledende konsultasjon, ble det spesielt fokusert på områdene; Torgallmenningen, Bergen Storsenter, strekningene Marken Nygårdsparken, Jernbanestasjonen Torget og Strandgaten C. Sundsgate. Videre ønsket en å vite mer om hvilke utfordringer unge uten familie i Norge har, kontra ungdommer med familie. MÅL Kartleggingsrapporten avsluttes med å presentere en handlingsplan. Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med private og offentlige innstanser, og er ment å være et bidrag til Bergen kommune for å sette inn målrettede, forebyggende tiltak overfor ungdom med minoritetsbakgrunn. 5

7 KARTLEGGINGSPROSSESEN, METODER OG KILDER Metoden Hurtig kartlegging og handling (HKH) er en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger. HKH har sitt opphav i Rapid Assesment & Response (RAR), et verktøy utviklet av Verdens Helseorganisasjon. Utekontakten i Bergen har i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene, oversatt og tilpasset modellen til norske forhold. Det er utarbeidet en manual for opplæring i metoden (Mounteney og Leirvåg 2007). Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser kartlegges det identifiserte problemområdet parallelt med at opplysninger om ulike instansers pågående innsats innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering. Dette betyr at funn identifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Metodens pålitelighet baserer seg på kombinasjonen av ulike metoder og kilder innenfor samme kartlegging og muligheten det gir til å kryssjekke mulige funn (Mounteney, J. og Utne Berg, E. K., 2008). Figur 1. HKH prosessen: behov / FOrespØrseL innledende konsultasjon etablere referanse- Og styringsgruppe utvikle prosjektplan kartlegge problemet kartlegge pågående innsats analyse av «HuLL» avsluttende konsultasjon skrive rapport Og HandLingspLan 6

8 Metodens styrke er hurtig belysning av ett eller flere problemområder, som kan følges opp med rask og hensiktsmessig innsats knyttet til håndtering av problemet. HKHmetoden er egnet for å kartlegge marginaliserte grupper, i særlig grad miljøer og arenaer der hjelpeapparatet normalt har lite innsyn. Utekontakten i Bergen kommune har opparbeidet seg gode erfaringer ved bruk av metoden gjennom ti tidligere kartlegginger, alle under veiledning av Kompetansesenter rus region vest Bergen 1. Figur 2. Kilder og metoder: Fokusgrupper AVSLUTTENDE KONSULTASJON INNLEDENDE KONSULTASJON STATISTIKK / RAPPORTER HKH- RAPPORT Intervjuer tjenester INTERVJU målgruppen Observasjon / gjennomgang av feltrapporter INTERVJUER NØKKEL- INFORMANTER INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON Instanser med kjennskap til ungdom med minoritetsbakgrunn ble invitert til møte ved oppstart av kartleggingen. Innledende konsultasjon ble holdt 11. januar representanter fra ulike statlige og kommunale etater, frivillige organisasjoner og lavterskeltiltak var representert. Målet for møtet var å samle opplysninger om tema, samt danne grunnlag for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema. Avsluttende konsultasjonen ble holdt 3. mai ulike aktører/instanser var representert. De fleste hadde også deltatt på det innledende møtet for kartleggingen. Møtedeltakerne fikk anledning til å kommentere funnene og drøfte mulige forslag til tiltak. INNHENTING AV EKSISTERENDE MATERIALE Mediesøk, årsrapporter, prosjektrapporter, statistikk og forskningsartikler er innhentet for å gi bakgrunnsinformasjon til kartleggingen. 1 Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. 7

9 INTERVJUER TJENESTER Instanser/tiltak som kunne tenkes å ha kunnskaper om ungdom med minoritetsbakgrunn ble kontaktet. De ble bedt om å identifisere hvilke tilbud denne gruppen har, og hvilke udekkede behov en hadde erfart. Intervjuene ble gjennomført som standardiserte telefonintervjuer. Noen få instanser valgte av praktiske årsaker å besvare kartleggingen via e-post. 31 instanser bidro med informasjon til kartleggingen. INTERVJU MED NØKKELINFORMANTER Det er gjennomført åtte semistrukturerte intervju med nøkkelinformanter. Dette er personer med god innsikt i ulike ungdomsmiljø i Bergen sentrum og som har særlig kunnskap om unge med minoritetsbakgrunn. Informantene representerer barneverntjeneste, helsesøstertjeneste, politi, skole, lavterskeltiltak generelt, og tiltak rettet mot unge med minoritetsbakgrunn. INTERVJU MÅLGRUPPEN Det er gjennomført 15 semistrukturerte intervju med ungdom som oppholder seg på ulike arenaer i Bergen sentrum. Det var 2 jenter og 13 gutter fra åtte ulike nasjoner, som alle ble rekruttert via Utekontaktens oppsøkende virksomhet. FOKUSGRUPPER Det ble gjennomført to fokusgrupper. En med elever fra Bergens sentrumsnære skoler, og en med feltarbeidere ved Utekontakten som har særlig kunnskap om minoritetsungdom. OBSERVASJON / GJENNOMGANG AV FELTRAPPORTER Det er blitt utført 86 observasjoner av ungdomsmiljø på Utekontaktens arenaer. Dette var en integrert del av Utekontaktens ordinære feltøkter i perioden , hverdager mellom kl og lørdager mellom kl Det ble utarbeidet egne observasjonsskjema til dette arbeidet, og observasjonene ble gjennomført som både deltakende- og ikke deltakende observasjon. 8

10 MÅLGRUPPEN Ulike grupper Kartleggingen viser at det er store individuelle forskjeller mellom minoritetsungdommene som oppholder seg i Bergen sentrum. Ungdommene kan grovt deles inn i tre grupper. Den første gruppen er minoritetsungdom som bor med familien sin, eller andre omsorgspersoner. Gruppe nummer to er unge menn som oppholder seg i Nygårdsparken, og den tredje gruppen er unge kvinner i prostitusjon. Kartleggingen dreier seg i første rekke om ungdommene i den første gruppen. Gruppe nummer en bruker Bergen sentrum som fritidsarena, og for å være med venner som er i samme situasjon. Kartleggingen viser at det er flere ungdommer med minoritetsbakgrunn på Torgallmenningen enn på Bergen storsenter, og ungdommene på Torgallmenningen holder seg i større grad med unge fra samme kultur. Ungdom som oppholder seg i Bergen sentrum representerer mer enn 25 forskjellige nasjonaliteter. Bergen kommune sin statistikk viser at innvandrere fra 161 ulike land er bosatt i kommunen. Den klart største gruppen kommer fra Polen, på plassene etter følger Irak og Vietnam. Kartleggingen gir ikke en eksakt oversikt over hvor alle ungdommene opprinnelig kommer fra, men en informant beskrev det slik: «Torgallmenningen er som et FN i miniatyr». Ungdommene bruker byrommet på både dag og kveldstid men er i hovedsak å treffe der i tidsrommet mellom De fleste kildene oppgir at det er ca minoritetsungdommer som bruker sentrum som fritidsarena, men det varierer hvor mange som er der til en hver tid. Faktorer som årstid, vær og ferie påvirker dette. De fleste ungdommene er mellom år. Gruppen består i hovedsak av gutter. Jenter med minoritetsbakgrunn rapporteres å være langt mindre synlige i sentrum. Kildene knytter dette til kulturelle betingelser. Jentene må i mye større grad enn gutter gå hjem når skoledagen er over. Flere kilder oppgir samtidig at unge jenter fra Øst-Europa og enkelte afrikanske land stadig oftere observeres i sentrum. Parallelt med denne utviklingen viser Bergen kommunes statistikk fra at den polske delen av befolkningen har vokst fra 697 til 3436 personer, den somaliske gruppen har vokst fra 557 til 1056 personer og antall personer fra Litauen var 814 i 2011 mot ingen registrerte i Bergen hadde per innbyggere. Av disse utgjorde innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre personer, eller 12,3 % (Bergen kommune, 2012). Mange unge enslige asylsøkere oppholder seg også i sentrum, og da fortrinnsvis på Torgallmenningen. 9

11 Inkludering Det er stor variasjon på hvem innvandrerungdommene holder seg sammen med. Noen holder seg i stor grad sammen med andre med minoritetsbakgrunn. Noen har norske venner på egen alder, og en del oppgir at vennekretsen inkluderer både etnisk norske og ungdom med minoritetsbakgrunn. I de tilfellene hvor ungdom med minoritetsbakgrunn finner sammen, blir det sagt at felles språk er en viktigere faktor enn nasjonalitet. Flere informanter forklarer at norske ungdommer opplever ungdom med minoritetsbakgrunn som vanskelig å få kontakt med, og sier de skulle ønske at minoritetsungdommene var mer inkluderende. Unge med minoritetsbakgrunn har den samme opplevelsen av norske ungdommer, og de ønsker å bli inkludert av norske ungdommer. Familieforhold Minoritetsungdom som har familie i Norge bor i all vesentlighet med familien sin, og i stor grad i leid bopel og ofte i kommunale boliger. Det er ofte mange familiemedlemmer og ungdommene opplever at de bor trangt. Kombinasjonen av blant annet svak yrkestilknytning blant de voksne og høy forsørgelsesbyrde på grunn av store familier har ført til at mange innvandrerfamilier har hatt en dårligere inntektsutvikling enn befolkningen generelt (SSB: 2010). Mens under 3 prosent av barn og unge under 18 år uten innvandrerbakgrunn bodde i husholdninger med vedvarende lavinntekt, var den tilsvarende andelen blant barn og unge med innvandrerforeldre over 25 prosent (ibid). Kartleggingen har vist at ungdom med minoritetsbakgrunn har lite mulighet for egentid i hjemmet, og velger derfor å trekke til sentrum på fritiden. 43 % av innvandrerbefolkningen i Bergen er bosatt i bydelene Årstad og Bergenhus (Bergen kommune: 2010) og bor i gangavstand til Torgallmenningen og Bergen storsenter. Dette gjør at det er både enkelt og naturlig for ungdom fra disse bydelene å bruke Bergen sentrum som fritidsarena. Mange har kommet til Norge ved familiegjenforening, andre har kommet som en følge av at en eller begge foreldrene fikk seg jobb i Norge, mens atter andre har kommet som flyktninger. Mange har opplevd traumatiske krigshandlinger i hjemlandet. Noen har hatt lange og strabasiøse reiser til Norge med psykiske og fysiske påkjenninger. Kartleggingen finner at ungdommene ikke hadde noe uttrykt ønske om å komme til Norge, men tilfeldigheter førte de hit. Flere informanter opplyser at mange ungdommer opplever utfordringer knyttet til det å skulle balansere egen kultur og norsk kultur. Det kan oppleves som vanskelig å forholde seg til foreldre som har sin identitet i hjemlandet, mens ungdommen selv prøver å tilpasse seg den norske kulturen. Flere informanter peker også på at en del ungdommer har manglende kunnskap om normer og regler i Norge og at det ikke er godt nok tilrettelagt for at de skal få lært seg disse. Andre unge i Bergen sentrum Gruppe nummer to som kartleggingen har identifisert, er unge menn som oppholder seg store deler av døgnet i Nygårdsparken. Flere kilder oppgir at de yngste er 17 år, men at de fleste i denne gruppen er tidlig i 20-årene. De kommer hovedsaklig fra Nord-Afrika og Midt-Østen. Dette er personer som sjelden har familie i Norge. Flere kilder oppgir at det ikke er uvanlig at det i denne gruppen bor mange sammen på små hybler o.l. De samme kildene stiller spørsmål om lovligheten og sikkerheten rundt 10

12 disse bostedene. Informantene oppgir at disse unge mennene i stor grad er innblandet i narkotikarelatert kriminalitet. Den tredje gruppen unge med minoritetsbakgrunn som kartleggingen har identifisert er kvinner i gateprostitusjon og/eller tigging og salgsvirksomhet. Noen er i alderen år men de fleste kvinnene er eldre enn målgruppen for kartleggingen. Kvinnene kommer i hovedsak fra Nigeria og Romania. De oppholder seg i de områdene som er kjent for at det selges seksuelle tjenester i Bergen, men flere kilder rapporterer en endring i hvor prostitusjon foregår. Flere kvinner i prostitusjon bruker Torgallmenningen som arena i større grad enn tidligere. For de nigerianske kvinnene dreier dette seg om å utvide det geografiske området for å selge seksuelle tjenester, mens for de rumenske kvinnene er Torgallmenningen en arena for ulike typer inntjening som tigging, salg av blomster og mulig salg av seksuelle tjenester. OPPSUMMERING De fleste minoritetsungdommene som oppholder seg på Utekontaktens arenaer i Bergen sentrum er gutter mellom år. Ungdommene representerer mer enn 25 ulike nasjonaliteter. Norske ungdommer og ungdom med minoritetsbakgrunn ønsker å bli bedre kjent med hverandre. De fleste minoritetsungdommene bor med familien sin i små leiligheter. Mange har opplevd krigshandlinger i hjemlandet. Unge utenlandske kvinner i prostitusjon/tigging/ salgsvirksomhet og en gruppe unge utenlandske menn i Nygårdsparken er også godt synlig i bybildet. OPPSU UMME RING 11

13 SKOLE Møte med den norske skolen De fleste ungdommene som bruker sentrum som fritidsarena går på ungdomsskole eller videregående skole og har i likhet med etnisk norske ungdommer en del frafall på videregående skole. En av årsakene til frafallet på videregående skole kan være at dette er ungdommer som aldri har gått på skole og får sitt aller første møte med skolevesenet når de kommer til Norge. De starter da på et innføringsprogram, i regi av Bergen kommune, hvor grunnleggende kunnskap skal tilegnes innenfor norsk språk og samfunnskunnskap 2. Varigheten på innføringsprogrammet varierer alt etter hvilke behov den enkelte deltaker har. De fleste informantene i kartleggingen sier at det er store utfordringer knyttet til norskkunnskaper blant minoritetsungdommene og deres familier. Ungdom som kommer fra EU/EØS området har ikke krav på å motta norskopplæring i innføringsprogram, men de har anledning til å kjøpe seg plass på disse kursene. Dette kan medføre at ungdom, for eksempel fra land i Øst-Europa, ikke får tilstrekkelig norskopplæring fordi de er avhengig av at foreldrene deres er villig til å betale for det. Flere instanser mener at mange minoritetsungdommer ikke er klar for kravene og strukturen de møter i videregående skole til tross for deltakelse i innføringsprogrammet. Dette forklares med at mange av ungdommene kommer fra en innføringsklasse med tett individuell oppfølging og få lærere å forholde seg til. Noen av elevene er analfabeter når de ankommer Norge og har ekstra faglige utfordringer. Overgangen til videregående skole med høye krav til ansvar for egen læring blir derfor vanskelig å takle. Instanser, nøkkelinformanter og målgruppeinformanter mener at oppfølgingen av enkeltelever ikke er tett nok i videregående skole, og at det ikke er gode ordninger for å ta igjen for tapt skolegang. Instansene peker på at minoritetsungdom som dropper ut av videregående har hatt det vanskelig på skolen over tid. Kildene reiser spørsmål om det norske skolesystemet er tilrettelagt for de minoritetselevene som sliter. Informantene peker på at faglige utfordringer må tas så tidlig som mulig i skolen og at det i dag ikke er god nok faglig oppfølging av minoritetsungdom på ordinære barneog ungdomsskoler. De tiltakene informantene i kartleggingen etterspør er fleksible løsninger, og tett oppfølging av både av den enkelte elev og dennes familie. V-13 (Kirkens bymisjon) drifter tiltaket Alternativ skoledag. Dette er et tilbud som gis til elever ved sentrumsnære skoler, og som har problemer med å tilpasse seg skolehverdagen. Gruppene drives av pedagoger i tillegg til en familieterapeut som har ansvaret for å ha kontakt med familiene. V-13 melder imidlertid om en nedgang i henvendelser fra skolene de siste årene FOR nr 341: Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere.

14 Tidligere skoleerfaringer Noen minoritetsungdommer har erfaringer med andre undervisningsformer fra hjemlandet hvor disiplin har en mer framtredende rolle. Dette skaper utfordringer i møte med den norske skolen. En annen utfordring som kartleggingen har avdekket er at ungdommene ønsker å bli raskt ferdig med videregående skole, fordi de ønsker å få seg jobb og tjene penger snarest mulig. Flere instanser sier at ungdommene ikke har tilstrekkelig norskkunnskap til å få utbytte av opplæringen, men ungdommene selv presser på for å starte med videregående opplæring raskest mulig. Dette fører til at noen begynner på videregående opplæring før de har tilstrekkelige norskkunnskaper. Opplevelsen av å ikke mestre skolekravene blir dermed en direkte faktor til at noen dropper ut av videregående skole. Flere instanser peker på at en del ungdommer har arbeidserfaring fra praktiske yrker før de kom til Norge. De besitter kompetanse som de har tilegnet seg gjennom praktisk arbeid, men som ikke verdsettes på samme måte i Norge som i hjemlandet. Det norske utdanningssystemet med mange års skolegang for å kvalifisere seg til lønnet arbeid virker da uforståelig lang. Mange ungdommer opplever dette utdanningsløpet som frustrerende, og flere kilder forteller at elever har valgt å slutte på skolen for å begynne å arbeide i stedet. Leksehjelp Mange unge med minoritetsbakgrunn har i liten grad muligheter for å få hjelp med skolearbeidet hjemme da foreldrene ofte sliter med vesentlig dårligere språkforståelse enn barna sine. Ungdommene kan dermed i mindre grad enn norske ungdommer dra veksler på den type ressurs i hjemmet. Leksehjelp er et tilbud som alle som ønsker det kan ta del i. Bergen kommune har ansvaret for barne- og ungdomsskoleelevene og det gis tilbud om leksehjelp til alle elever på trinn. I ungdomsskolen er det et fåtall skoler som tilbyr leksehjelp. For elever i videregående skole tilbyr også frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors leksehjelp. Dette er et tilbud for alle elever i videregående skole og det gis hjelp i alle fag. Informantene har erfaring med at deler av minoritetsungdommen i videregående skole ikke benytter tilbud om leksehjelp. Flere kilder påpeker at tilbudet i stor grad benyttes av elever med gode karakterer. Dette fører til at minoritetsungdom med dårlig norskforståelse velger bort tilbudet om leksehjelp. Flere kilder fremhever en treffsikker leksehjelp som et fornuftig tiltak for unge med minoritetsbakgrunn. OPPSUMMERING Flertallet av minoritetsungdom som bruker sentrum som fritidsarena går på skole. Mange ungdommer er ikke klar for kravene og strukturen de møter på videregående skole. Minoritetsungdom er utålmodig og ønsker å bli raskt ferdig med skolen for å få seg jobb og tjene penger. Mange har i liten grad muligheter til å få hjelp til skolearbeidet hjemme. Minoritetsungdom som trenger det mest benytter seg i liten grad av leksehjelp. OPPSU UMME RING 13

15 ARBEID De fleste målgruppeinformantene er skoleelever. Noen ungdommer har deltidsjobb i tillegg til skolen, og de som ikke har jobb sier de ønsker hjelp til få en deltidsjobb. Det kommer også klart frem fra intervju av tjenester og nøkkelinformanter at minoritetsungdommene har et sterkt ønske om å få seg jobb et ønske som rapporteres å være høyere enn hos etnisk norske ungdommer. For de fleste minoritetsungdommene er jobb forbundet med status, og mange føler at de har kompetanse å bidra med innenfor arbeidslivet. Kildene mener at minoritetsungdom har lavere krav til og er mindre kritisk til hva de kan jobbe med enn norske ungdommer. Flere informanter forteller at det stort sett er gode erfaringer blant de arbeidsgiverne som har ansatt minoritetsungdommer. Ungdommenes ønske om å få seg arbeid er noe alle kildene i kartleggingen har vært opptatt av. Det understrekes at det er få muligheter for ungdommene til å skaffe seg jobb. Bedret økonomi, bedre integrering, hurtigere innlæring av norsk språk, forebyggende tiltak i forhold til kriminalitet, bedre forståelse av norske normer og regler, og positiv virkning på skolearbeidet er momenter som nevnes som positive mht å gi minoritetsungdom arbeid. Flere instanser etterspør et tiltak som kan sluse dem inn i arbeidslivet parallelt med at de går på skolen. De samme instansene mener det vil være en god ide om private og offentlige instanser i fellesskap klarer å dra nytte av denne arbeidskraften, og kan tilby unge med minoritetsbakgrunn arbeid. Flere kilder sier unge med minoritetsbakgrunn som oppholder seg i Nygårdsparken, de fleste asylsøkere eller papirløse flyktninger, også etterspør muligheter for å kunne ha en «vanlig» jobb. De får ikke arbeidstillatelse og mange av dem oppgir salg av narkotika som eneste mulige inntektskilde. Felles for de som oppholder seg i Nygårdsparken og kvinnene i gateprostitusjon er at de står helt alene og utenfor ordinært arbeidsliv. OPPSUMMERING Minoritetsungdom har et sterkt ønske om å få seg jobb. Minoritetsungdom har lavere krav til hva de kan jobbe med enn norske ungdommer. Det er for få muligheter for ungdommene til å få seg en jobb. Det savnes et tiltak som kan sluse ungdommene inn i arbeidslivet parallelt med at de går på skolen. OPPSU UMME RING 14

16 06 FRITID Aktiviteter Om lag halvparten av ungdommene som ble intervjuet oppgir at de deltar på fritidsaktiviteter. Det er i hovedsak individuell idrett de driver med, enten på helsestudio eller trening på egen hånd. Andre typer aktiviteter ungdommene gjør er å være sammen med venner, enten hjemme hos hverandre eller i Bergen sentrum. Flere av ungdommene sier de gjerne skulle hatt et tilrettelagt sted i sentrum hvor de kunne treffes og drevet med ulike aktiviteter. Gratis fritidsaktiviteter og uorganiserte aktiviteter nevnes som suksessfaktorer av flere instanser. FYSAK på Landås blir trukket fram som et godt fungerende tiltak som mange ungdommer benytter seg av. Det samme gjør de uorganiserte aktivitetene på Møhlenpris. Disse aktivitetene er blitt populære blant mange ungdommer, og benyttes flittig av unge med minoritetsbakgrunn. Videre nevnes det at tilbudene gjennom Sport2u.no 3 kan være aktuelle for mange av disse ungdommene. Tilbudene fra Sport2u er mangfoldig og dans, klatring, boksing, svømming, futsal og fitness er noen av de 21 ulike aktivitetene som tilbys. Så langt er det aktiviteter av typisk sportslig karakter som tilbys gjennom Sport2u. Her kan man introdusere minoritetsungdommene til aktivitetstilbud. Sport2u er et tilbud som den enkelte ungdom må koste selv, men det kan søkes støtte til det. Dette er imidlertid lite kjent. Kartleggingen finner at det er behov for flere arenaer der ungdom både med norsk og minoritetsbakgrunn kan møtes. Dette fremheves som et viktig bidrag til god integrering. Ungdommene som bruker sentrum som fritidsarena har få andre muligheter enn å «henge» på Torgallmenningen. Flere instanser fremhever at det må legges til rette for uorganiserte aktiviteter når det planlegges endringer av åpne arealer eller bygningsmasse i Bergen sentrum. Samtidig ønsker en tilrettelegging av allerede eksisterende områder slik at disse blir attraktive å bruke for de unge. Dette kan for eksempel være tilrettelegging for uorganisert aktivitet i deler av eksisterende parker og større åpne plasser. Det er et klart funn at det mangler en oversikt over ulike fritidstilbud i Bergen. Samlet viser kartleggingen at det er mange fritidsaktiviteter i og rundt Bergen. Utfordringen er imidlertid å kjenne til de ulike aktivitetene. Et forslag som fremsettes av flere instanser er at det jevnlig holdes møter mellom de instansene og tjenestene som arbeider mot målgruppen. Det blir påpekt at i et slikt fora vil det være naturlig, og forventet, at SLTkoordinator 4 for Bergen er representert. 3 Sport2u er Idrettsservice, Bergen kommune, sitt nye aktivitetsprosjekt for ungdom (13 19år) og senior (60+). 4 Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i Bergen kommune. 15

17 Behov for tilretteleggere Innledningsvis i kartleggingen rapporterte flere instanser at enslige mindreårige 5 flyktninger og asylsøkere har lettere tilgang til fritidstilbud enn unge som bor med familiene sine, og dette synet understøttes av andre kilder senere i kartleggingen. Uavhengig av om ungdommene er bosatt på institusjon eller i egen bopel er de flinke til å benytte seg av tilgjengelige fritidstilbud, enten av organisert eller uorganisert karakter. Dette begrunnes blant annet med god tilrettelegging. De ansatte på institusjonene fungerer som tilretteleggere for ungdommene i forhold til å starte opp med en aktivitet og til å motivere for å fortsette. Den norske modellen hvor dugnadstanken står høyt er ikke nødvendigvis vanlig i hjemlandet til en del av innvandrerne. Sett i lys av dette, så kan aktiviteter som nordmenn tar som en selvfølge være helt ukjente begreper for andre, eksempelvis loddsalg og kjørelisteordninger til fotballkamper. Dette kan være vanskelig å forstå blant foreldrene til hjemmeboende minoritetsungdommer. Flere kilder mener at mange innvandrerfamiliers økonomi fører til at en del fritidsaktiviteter velges bort. Dette gjelder først og fremst dyre tilbud hvor kontingenten er høy og hvor det er behov for dyrt utstyr. Organiserte lagidretter nevnes spesifikt. For ungdom som lever under offentlig omsorg, er aktivitet en del av det helhetlige tilbudet institusjonene skal tilby. De fleste kildene etterlyser derimot tiltak for unge som bor sammen med familiene sine. Både ungdom og familien deres har behov for noen som kan lose de inn i aktivitet og fungere som tilretteleggere. Informantene viser til at det finnes stønadsordninger, i sosialtjenesten og barnevernstjenesten, for at barn fra lavinntektsfamilier skal kunne drive med fritidsaktiviteter, men ordningene er ikke godt kjent blant minoritetsforeldre eller -ungdom. Om det er kjent så hevdes det at søknadsprosessen er så komplisert, at de færreste familiene klarer dette uten hjelp. Minoritetsungdom som bor i regi av det offentlige har profesjonelle hjelpere som bistår i dette arbeidet Avhengig av hvilken tjeneste man snakker med så omtales denne ønskede tilrettelegger funksjonen som: guide, los, kulturformidler, miljøarbeider, veiviser eller koordinator. Flere informanter mener at denne funksjonen bør fylles av fagpersoner med minoritetsbakgrunn. Det fremheves at disse losene kan være positive forbilder for andre unge med minoritetsbakgrunn. Årstad videregående skole og Nygård skole har startet opp med hver sin variant av dette. Årstad har valgt å ansette miljøarbeidere som både følger opp elever i skoletiden, og på fritiden. Tilbakemeldingene fra skolen er udelt positive ved bruk av denne metoden. Nygård 6 skole har ansatt en oppsøkende koordinator som skal rekruttere unge til ulike typer aktivitet. Så langt har de positive erfaringer til nyvinningen. OPPSUMMERING Minoritetsungdom har behov for noen som kan lose de inn i fritidsaktivitet. Økonomiske stønadsordninger er dårlig kjent og søknadsprosessene er komplisert. Gratis fritidsaktiviteter og uorganiserte aktiviteter nevnes som suksessfaktorer. Behov for flere arenaer der ungdom både med norsk og minoritetsbakgrunn kan møtes. Det mangler en oversikt over ulike fritidstilbud i Bergen OPPSU UMME RING 5 Med enslige mindreårige menes ungdom som er kommet til Norge som flyktninger eller asylsøkere uten foreldre, og er bosatt av barnevernstjenesten eller annen offentlig instans samt har oppfølging fra disse. 6 Nygård skole er en skole for barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn.

02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD UTEKONTAKTEN I BERGEN RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL

02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD UTEKONTAKTEN I BERGEN RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL 02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL UTEKONTAKTEN I BERGEN KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger.

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

tiltaket Postadresse Kong Oscars gt. 5 Navn på tiltaket JAVAN Kontaktperson for Cathrine Lindtner Direktetelefon 469 81 233

tiltaket Postadresse Kong Oscars gt. 5 Navn på tiltaket JAVAN Kontaktperson for Cathrine Lindtner Direktetelefon 469 81 233 j_) Barne-, ungdomsog famihedirektoratet Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014 Søknadsskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skriv

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Trening på tørt land og dypt vann!

Trening på tørt land og dypt vann! Trening på tørt land og dypt vann Amfibiambisjoner i kvalifisering og arbeidsformidling Jarle Stave Botnen Seksjonsleder ESIS Bydel Grorud Bydel Grorud Målgrupper for satsinger Bydel Grorud er en liten

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident. Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011

Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident. Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011 Inkludering i idrettslag Børre Rognlien 2. visepresident Inkluderingskonferanse Sarpsborg, 14.-16. januar 2011 NIFs hovedmål for idrettspolitikken i tingperioden 2007-2011: En åpen og inkluderende idrett

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

Hurtig Kartlegging og Handling nasjonalt prosjekt 2011/2012

Hurtig Kartlegging og Handling nasjonalt prosjekt 2011/2012 Else Kristin Utne Berg Hurtig Kartlegging og Handling nasjonalt prosjekt 2011/2012 rapport Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

01/11. Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen UTEKONTAKTEN I BERGEN

01/11. Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen UTEKONTAKTEN I BERGEN 01/11 Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen Rapporten er skrevet av Camilla Fonnes Haaland UTEKONTAKTEN I BERGEN MENN SOM SELGER SEKSUELLE

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA Ung i Norge 2011 Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011 Anders Bakken, NOVA Bekymringer om ungdommen Frafall i skolen Kriminalitet og mobbing Rus Seksualitet og kropp Ungdomsopprør Nye medier Psykiske

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging Styve Gard Hjemmebasert oppfølging Styve Gard ble etablert av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste i 1989. Kirkens Sosialtjeneste er en privat, ideell stiftelse som blant annet driver barnevernstiltak flere

Detaljer

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr. Saksframlegg FORDELING AV STORBYMIDLER FRA BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET; UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Arkivsaksnr.: 06/36862 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet vedtar følgende fordeling

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Morgendagens pasienter

Morgendagens pasienter Morgendagens pasienter Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Voksne skaper vennskap sammen Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Anabole androgene Steroider (AAS)

Anabole androgene Steroider (AAS) Av Kenneth Stenbråten, koordinerende tillitsperson Stord kommune Anabole androgene Steroider (AAS) En undersøkelse gjennomført på Stord 2013/2014 Er bruken av AAS et stort problem på Stord? Medieoppslag

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom år?

Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom år? Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom 18-25 år? Thorbjørn Fosse, 25.11.2015 Hva? Denne eksempelsamlingen er resultat av et samarbeid mellom IMDi

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer