GLOMMEN. Ulv i Grue og hellige kuer i India 4. En alliansepartner? 6. Redusering av matevalseskader 10. Halvårsrapport 2009.

Transkript

1 GLOMMEN ET TIDSSKRIFT FRA GLOMMEN SKOG BA 48. ÅRGANG Rovviltpolitikk: Ulv i Grue og hellige kuer i India 4 NJFF-Hedmark: En alliansepartner? 6 «Dugnad»: Redusering av matevalseskader 10 Halvårsrapport 2009

2 Leder Midt i valgkampen var vi med og arrangerte møte med stortingskandidater fra Oppland og Hedmark hvor tema var «Skog i klima- og energisammenheng». Rammebetingelsene må på plass Utgangspunktet vårt er at skogproduksjon er en genial produksjon, der det mo derne samfunns avfallsprodukt, karbondioksid, er drivstoff for vår fotosyntese. Pro duk - tet er foruten trevirke, lagring av karbon i treet, og produksjon av oksygen. Ved å bruke trevirke til å produsere energi, både varme og elek trisi - tet, har vi en fornybar energikilde som kan bli stor. [Det var påfallende hvor enige de fleste partiene var når det gjaldt interessen for å bedre rammebetingelsene for bioenergiproduksjon.] Det er ikke småtterier til målsetninger myndighetene har, og en dobling av bioenergiproduksjonen fra 14 til 28 TWh innen 2020, er en høy ambisjon som krever handling for å bli realitet. Vi har råstoff, men får ikke lønnsomhet ut av det i dag. Realiteten er at skal det bli skikkelig fart i bioenergi, må det også til produksjon av bio-el. Vi snakker da om store anlegg som først produserer elektrisitet, for så å bruke varmen om igjen til oppvarming, tørking eller lignende. Disse kraftvarmeanleggene krever ekstra kroner i investeringsøyeblikket, og blir med dagens strømpris ikke bygget, fordi lønnsomheten er for svak. Det er i dag flere store bioenergianlegg under bygging, men dersom det ikke gis økonomiske rammer som gjør produksjon av elektrisitet lønnsom, blir anleggene utelukkende bygget for varmeproduksjon, og toget har da gått for bio-el produksjon for denne gang. Rammebetingelser som grønne sertifikater eller garantipriser må på plass snarest. Et system med garantipriser virker slik at produsent er garantert en minstepris, for eksempel 70 øre/ KWh. Myndighetene stiller opp med midler som dekker gapet mellom markedspris og de 70 ørene. Etter hvert som energiprisen øker, vil beløpet fra myndighetene minke, for å kunne kuttes helt ut den dagen markedspriser er på 70 øre. Det må da være smart med slike ordninger, for å hjelpe bioenergiproduksjonen i gang. Vi vil med et sånt regime også styrke dagens massevirkeforbrukende industri.ikke uvesentlig, når vi vet at de alle sammen sliter med dårlig lønnsomhet. Som eksempel kan nevnes Tofte fabrikker, som ved å kunne produsere bio-el i tillegg fort ville ha bedret resultatet med kroner 70 millioner ekstra. Kjærkomne kroner for en industri med svak lønnsomhet. I tillegg er det smart for Norge i forhold til å nærme seg målet om doblet bioenergiproduksjon, og vi får et ben til å stå på etter hvert som olja tar slutt. Tilbake til politikermøtet vårt; det var påfallende hvor enige de fleste partiene var når det gjaldt interessen for å bedre rammebetingelsene for bioenergiproduksjon. Særlig var det grønne sertifikater som sto høyt i kurs. Jeg håper at de utsagn som ble gitt, står ved lag også nå når valget er over. I så fall har vi mye å glede oss til. Løftene som ble gitt borger i hvert fall for at vi bør se lysere tider for bioenergiproduksjon basert på skogsråstoffet. Jeg er svært spent på fortsettelsen. Rovdyrpolitikken er under enhver kritikk. Nå senest vises det ved håndteringen av «Galventispa». Samfunnet har i det siste brukt mellom og kroner i måneden på denne ulven. Ulv er ikke utrydningstruet, og det er helt horribelt å bruke slike summer som det nå er gjort. Glommen er svært kritisk til dette, og realiteten er at bestandsmålet for ulv er oppfylt. Vi mener en ny rovdyrpolitikk er påkrevet da forvaltningen av rovdyr slik vi har det nå, er feilslått. Beitetakst viser også i Elverum at elgbestanden er for høy. Da dukker Naturvernforbundet opp og vil at ulven skal redusere elgbestanden. Snakk om å snu verden opp ned. Vi skogeiere skal forvalte elgstammen, og det legges ned betydelig innsats og ressurser i dette. Elg er en ressurs som vi skogeiere har, og den skal vi utnytte på samme vis som vi utnytter tømmeret i skogene våre. Og bærekraftig må forvaltningen være, enten det er elg eller tømmer vi snakker om. Der er ingen tvil om at det nå er for mye elg i store deler av Glommens område, og vi er i gang med en jobb for å forsøke å skape en enighet blant alle rettighetshaverne i Hed - mark. Det er riktig måte å angripe elgbestandens størrelse på, ikke ved mer ulv. AV STYRELEDER MIKAEL LØKEN m-loken@frisurf.no Utgiver: Glommen Skog BA Pb. 1329, 2405 Elverum Telefon Telefaks firmapost@glommen.skog.no Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud Redaksjonen avsluttet 2. september 2009 Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde. Grafisk design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: RK Grafisk Opplag: Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.

3 Innhold Tømmeromsetning 10 Dugnad for å eliminere matevalseskader Fra 1. november måler Norsk Virkes - måling matvalseskader i sagtømmeret på en ny måte og etter ny e toleransegrenser. 16 Møte med ulv Etter endt befaring av to skogteiger i Os dalen i slutten av juli fikk skogbruksleder Ingar Brennodden i Rendalen sin hittil største rovdyropplevelse. Miljø 8 Gjengroing og naturmangfoldet «Landet vårt gror igjen. Vi må sørge for å gjenskape det åpne kulturlandskapet.» Påstanden har blitt en gjenganger i massemedia, og mange kaster seg inn i debatten med kraft og lyst med litt ulike agendaer. Rammebetingelser 4 Om ulv i Grue og hellige kuer i India Det er fristende å sammenligne dagens behandling av rovvilt i Norge med hellige kuer i India. Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for Indias hellige kuer ei heller for rovviltpolitikken i Norge, uttaler Torstein A. Opdahl. 6 NJFF en alliansepartner? Bærekraftig høsting av naturen enten det gjelder skog, beite, jakt eller fiske har tradisjonelt sterkt rotfeste i den norske befolkningen. Vi ser tendenser til et annet natursyn der konservering og bevaring er de viktigste elementene. Vi antar at NJFF er en organisasjon hvis medlemmer deler vårt syn på naturbruk og i mange sammenhenger er en naturlig alliansepartner. 12 Vilje til å satse på bioenergi Utover vedproduksjon er uttaket av trevirke til energiproduksjon svært begrenset. For skogbruket vil utbyggingen av kraftvarmeverk være avgjørende for å sikre avsetningen av massevirke til stabile kjøpere. Hvem vil være med å støtte aktuelle tilskuddsordninger som gjør dette mulig? Organisasjon 18 Vellykkede Høstdalsdager Andelseierne Else Iren Smedplass, Anne Berit Gjermundshaug, Gunhild Valråmoen og Anne Marit Oldertrøen guidet villfarne fjellturister og sprang mellom vaffelsteking og myssmørgryta for å bli ferdige til å ta imot årets setergjester under Høstdalsdagene tidligere i sommer. Investering 14 Moelven Trysil vil bli best i klassen Etter et og et halvt års drift i Moelven Wood begynner brikkene å falle på plass. Nå har Moelven Trysil tatt mål av seg til å bli et av de beste kombinasjonsbrukene i konsernet.

4 Rammebetingelser Om ulv i Grue og hellige kuer i India Det er fristende å sammenligne dagens behandling av rovvilt i Norge med hellige kuer i India. Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for Indias hellige kuer ei heller for rovviltpolitikken i Norge, uttaler Torstein A. Opdahl. AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER JO PETTER GRINDSTAD jpg@glommen.skog.no I Glommen ønsker vi oss aktive eiere som deltar i interne og eksterne debatter. En slik eier er Torstein A. Opdahl, som etter å ha lagt inn årene som styreleder i Glommen, fortsatt sitter i styret i Moelven og nå også er leder av Glåmdalsavdelingen i Folke ak sjon en ny rovviltpolitikk. Rovdyrspørsmålet har engasjert Tor stein siden han var styreleder i Glom men, der han var en aktiv pådriver for Glom mens engasjement i forbindelse med rovviltmeldingen som Stortinget vedtok i Målsettingen for Torsteins engasjement er å få en ny stortingsbehandling av rovviltpolitikken. For å få til det må det presses på, saken må holdes varm og det må mases; Je er en passe masar, mener Torstein. Han sier videre at; je kan være tålmodig. Vi som har opplevd ham som styreleder i Glommen har vondt for å tro på det utsagnet. Om ikke tålmodig, så i alle fall utholdende. Det kjenner vi igjen. [Når forvaltningen først har gitt seg inn på den galei å flytte rovdyr rundt som pakkepost, må Nordmarka være en grei adressat for Galventispa.] Men holder det bare å mase, undrer Glom - mens utsendte? Vi må holde fokus og oppmerksomhet mot at dagens rovviltpolitikk har gått av skaftet, langt utenfor de forutsetninger Stortinget la til grunn ved sin behandling av rovviltmeldingen. Galventispa er et godt eksempel på det. Her øses det ut ressurser uten hensyn til hva det koster på jaging, peiling og forsøk på bedøving for flytting. Det er fristende å sammenligne dagens behandling av rovvilt i Norge med de hellige kuer i India. Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for Indias hellige kuer og ei heller for rovviltpolitikken i Norge. Mens rovviltet skaper store problemer for lokalbefolkningen og for andre som rammes av dagens rovvilt - politikk, skaper Indias hellige kuer i verste fall trafikkproblemer, uttaler Torstein. Den «norske» ulvestammen. Galventispa og Ivan viser at vi har en felles russisk-skandinavisk ulvestamme med et felles genetisk grunnlag. Derfor er det ikke et særnorsk ansvar å ta vare på ulven. Det er det derimot å ta vare på villreinen. Den har Norge som nasjon ansvar for å ta vare på. Med dagens forvaltning blir ulve sonen stadig utvidet. Ved at ulv får ferdes og bo også på utsiden av sonen risikerer vi at villrein og ulv til slutt møtes. Hva gjør forvaltningen da? Utmarksbeite. Med det forvaltningsregimet vi i dag har i rovviltpolitikken, som etter Torsteins mening ligger langt utenfor de forutsetninger Stortinget la til grunn i rovviltmeldingen, skapes det store motsetninger mellom de som rammes av politikken og de som forvalter den. Det er en kamp om hvordan ressursene i ut marka skal forvaltes og benyttes. Bønder og skog eiere som i sin næring har lagt til grunn å kunne benytte ressursene i utmarka i sin næringsvirksomhet sitter igjen med store økonomiske tap, som ingen er villige til å kompensere. Beitebruken opphører, utmarka gror igjen i følge stortingsvedtaket skulle dette ikke skje. Utmarksbeite og rovdyr skulle gå hånd i hånd slik er det ikke i virkeligheten. Rovdyra fortrenger beitedyra, og næringsgrunnlag går tapt. Hensynet til økt biologisk mangfold er noe av rovdyrtilhengernes argumentasjon for økt rovdyrbestand. Erfaringene fra ulvesona tyder på at rovdyra er den største trusselen for det bio - logiske mangfoldet. Livskvalitet. For mange som bor i områder med rovdyr gjør rovdyra noe med folks oppfatning av livskvaliteten ved å bo på landet. Mange blir skeptiske til å ferdes i utmarka, de føler seg utrygge på tur i skog og mark folks handlefrihet begrenses. Det tragiske med det er at de gode mulighetene til friluftsliv som kanskje er 4 Glommen 3. 09

5 [Ved at ulv får ferdes og bo også på utsiden av sonen, risikerer vi at villrein og ulv til slutt møtes. Hva gjør forvaltningen da?] Foto: Erik Hagen [Det tragiske med det hele er at med dagens arrogante forvaltning, der ulvesona ikke synes å gjelde og lokalbefolkningen i svært liten grad høres, opparbeides det en mistillit til politikerne og forvaltningsorganene som ikke er tjenelig for noen.] avgjørende for at man velger å bosette seg i disse områdene, og så kommer rovdyra og setter en brems på nettopp dette. Rovdyra bidrar ikke til å realisere det politiske målet om bosetting i distriktene, mener Torstein. Det tragiske med det hele er at med dagens arrogante forvaltning, der ulvesona ikke synes å gjelde og lokalbefolkningen i svært liten grad høres, opparbeides det en mistillit til politikerne og forvaltningsorganene som ikke er tjenelig for noen. At et flertall i befolkningen så til de grader velger å overkjøre et mindretall skaper steile fronter som ikke gjør en dialog mellom partene enkel. Det er en utfordring for respekten og aksepten for demokratiet som flertallet må ta inn over seg. Avslutningsvis uttrykker Torstein stor tro på at det skal være mulig å nå fram med så gode argumenter at det til slutt vil lykkes å nå målet om en ny stortingsbehandling av rovdyrspørsmålet, men det må bli verre før det blir bedre. Mer befolkningstette områder må få rovdyr så tett inn på livet at en søndagstur i skogen med bikkja innebærer en reell mulighet for å møte en ulveflokk. Så lenge Nordmarka ligger innenfor ulvesona ser jeg ingen grunn til at det ikke skal være ulv der. Når forvaltningen først har gitt seg inn på den galei å flytte rovdyr rundt som pakkepost, må Nordmarka være en grei adressat for Galventispa. Hun burde forresten døpes Sulvia, i den pågående navnekonkurransen i norske medier, gliser han. Mer seriøst oppfordrer han Glommen og resten av skogeiersamvirket sammen med andre organisasjoner med lignende interesser å etablere et nettverk for erfaringsutveksling, strategiutvikling og påvirkningsstrategi med sikte på å nå målet om ny stortingsbehandling av rovdyrpolitikken så raskt som mulig. Resept: Torsteins resept på innholdet i et nytt stortingsvedtak er: 1) forvaltningsmodellen med kjerneområder og soner må bort 2) lokal forvaltning 3) effektivt uttak av skadedyr 4) nei til fast ulvestamme i Norge Foto: Moelven Glommen

6 Rammebetingelser NJFF-Hedmark en allians Hans Ole Solberg og Gaisa: Fylkessekretær Hans Ole Solberg sier at NJFF er en organisasjon for jegere og at de ønsker at rovdyrene i større grad tas ut ved lisensjakt i stedet for ved skadeuttak. (Foto: Ole Mattis Lien) 6 Glommen 3. 09

7 epartner? Bærekraftig høsting av naturen enten det gjelder skog, beite, jakt eller fiske har tradisjonelt sterkt rotfeste i den norske befolkningen. Vi ser tendenser til et annet natursyn der konservering og bevaring er de viktigste elementene. Vi antar at NJFF er en organisasjon hvis medlemmer deler vårt syn på naturbruk og i mange sammenhenger er en naturlig alliansepartner. AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER LARS OLE RUNDFLOEN lor@glommen.skog.no Vi tok turen til NJFF-Hedmark sitt kontor på Skogmuseet for en prat som denne gangen i hovedsak dreide seg om rovviltpolitikken. Vi møtte hele staben og samtal - en ble i hovedsak ført med leder Bjørn Næss og fylkessekretær Hans Ole Solberg. Det har vært mye fokus på ulv i rovviltdebatten. Glommens ståsted er at vi ikke ønsker ynglende ulv i Norge. Dette synet nådde ikke fram under stortingets behandling av rovviltmeldingen. Vi registrerer at dagens forvaltning ikke er i tråd med Stor - tingets vedtak og vi ønsker en ny gjennomgang av rovviltpolitikken. Hva er NJFF-Hedmarks ståsted i rovviltpolitikken, er det forskjellig syn i andre regioner? Vårt syn samsvarer med forbundets syn. Lands møtet gjorde, etter forslag fra Hedmark, vedtak om at vi skal arbeide for en ytterligere reduksjon av ulvebestanden i forhold til det som ligger i rovviltmeldingen. Engasjementet rundt rovvilt er større der problemene kjennes på kroppen, og det var naturlig nok diskusjoner i forkant, men det var et samlet landsmøte som støttet dette forslaget. Har dere noen kommentarer til dagens forvaltning? Når Stortinget kom fram til det som skal være gjeldende politikk er vi dypt skuffet over at denne ikke følges opp. Det må bli enklere å ta ut ulv utenfor ulvesona. I tillegg er det frustreren - de og ikke få gjennomslag for materialet vi får fram gjennom tellinger og bestandsregistrerin - ger vi utfører lokalt som samarbeidspartner med forvaltningsmyndigheten. Når tallene ikke «passer» blir de ikke tatt hensyn til. Vi føler at direktoratet er et vernedirektorat og ikke et forvaltningsdirektorat. Hvordan vil dere arbeide for å påvirke politikken framover? Vi ønsker å være tilstede der politikken utformes. Vi mener å ha gode politiske kontakter. En ting er at vi ønsker at dagens forvaltning må følge stortingets vedtak og ikke strammes inn ytterligere av Direktoratet for naturforvaltning. Det viktigste er likevel at vi nå bør se på hele rovviltpolitikken på nytt. Det har skjedd mye både når det gjelder kunnskap og bestandsutvikling siden meldingen ble vedtatt og det er derfor på høy tid med en ny gjennomgang. Det er også et viktig punkt for oss at hundeeiere kan påberope seg nødvergerett ved angrep på hund. Dette er det bred støtte for også i alle hundeorganisasjonene. I tillegg viser svenske undersøkelser at en innføring av nødvergerett ved angrep på hund vil ha helt minimal betydning på de forskjellige rovviltbestandene. NJFF ønsker at rovdyrene i større grad tas ut ved lisensjakt i stedet for ved skadeuttak. Hvordan er medlemsutviklingen i Hedmark? Vi har over medlemmer og tallet har steget med 5 6 % de siste to åra. Det er vi godt fornøyd med. Det er også gjort undersøkelser av folks aksept for jakt. En undersøkelse i 2003 Bjørn Næss: Leder i NJFF-Hedmark, Bjørn Næss, fremmet forslag om å arbeide for en ytterligere reduksjon av ulvebestanden i forhold til det som ligger i rovviltmeldingen på Landsmøtet. (Foto: Åsgeir Størdal, Jakt&Fiske) viste at 62 % av befolkningen på landsbasis hadde aksept for jakt. I 2007 viste tilsvarende undersøkelse at 70 % hadde aksept. I Hedmark viste den siste undersøkelsen at 80 % hadde aksept for jakt. Det tolker vi som at det arbeidet vi driver har gjennomslag i befolkningen. Opplever NJFF-Hedmark at det er problemer med tilgang til jakt og fiske i Hedmark? Nei, det er ikke mangel på tilgang til jakt og fiske i Hedmark. Vi ser snarere at det kan være et problem med rekruttering spesielt til elgjakt. Her oppfordrer vi grunneierne og jaktlag til å bidra med løsninger som stimulerer til rekruttering av elgjegere. Eventuelt med rimeligere jakt for ungdom eller andre tiltak. Fra Glommen som grunneierorganisasjon er det opplagt at NJFF har et annet ståsted og ut - gangspunkt, men det er likevel tydelig at vi i flere saker har felles interesser. Rovvilt poli tik - ken og rekruttering av dyktige jegere er eksemp ler på dette. Glommen

8 Miljø Gjengroing og naturmangfoldet hjelper det å ta ryddesaga fatt? «Landet vårt gror igjen. Vi må sørge for å gjenskape det åpne kulturlandskapet.» Påstanden har blitt en gjenganger i massemedia. Politikere, vegmyndigheter, turistnæringen og primærnæringene kaster seg inn i debatten med kraft og lyst med litt ulike agendaer. TEKST OG FOTO: REIDAR HAUGAN reidar.haugan2@getmail.no Som i mange andre saker på den offentlige plakaten, kan man lure på om det blir brukt fine argumenter for å pynte på de egentlige hensiktene. Og ofte får man høre at naturmangfoldet lider på grunn av at kulturlandskapet gror igjen med kratt og skog. Vel, det er jo en ærlig sak å irritere seg over at landet gror igjen, og det er godt dokumentert også. Vi ser det over alt. Kjører man oppover Østerdalen, ser man enten skog, bebyggelse eller jorder. Det er skarpe kanter over alt. De mjuke overgangene mellom skog og jorder er nesten helt borte, og som bilister flest irriterer jeg meg over at jeg ikke ser Glomma. I fjellet ser man snart ikke fjellet på grunn av skog. Årsaken til gjengroing er enkel. Beitedyra har forsvunnet. I fjellet kommer klimaendringen inn i tillegg. Men hovedårsaken er at ku, sau, geit og hest har forsvunnet fra kulturlandskap - et. For bare 50 år siden gikk disse dyra rundt gårdene og setrene og pleide landskapet. Nå er de borte, står i fare for å bli fordrevet av rovdyr, 8 Glommen 3. 09

9 [Prestekrager og blåklokker er ubønnhørlig knytta til kulturlandskapets blomster enger. Stelles de ikke på riktig måte, forsvinner de.] landbrukspolitikk, eller går på sine små, inngjerda og søndergjødsla arealer. Unntak finnes selvfølgelig, men de er ikke mange. Da er vi ved sakens kjerne. Som bilist setter jeg pris på å se Glomma, men biologisk sett har rydding av kantsonene nesten ingen positiv effekt på de artene som er knytta til kulturlandskapet. Dette er sørgelig realitet. En ryddet kantsone uten beitedyr er i prinsippet en hogstflate, det vil si skog og kratt som gror opp igjen og som må hogges ned jevnlig. Dersom jeg tar på meg biologhatten, ser jeg nok på kulturlandskapet med et litt annet blikk enn dersom jeg bare gleder meg over utsikten fra vinduet. Jeg ser artene som lever der, og setter dem sammen til et naturmangfold. Et jordbruks landskap uten svaler, stær, vipe, prestekrager, blåklokker, sommerfugler, naturbeiter og blomsterenger er slett ikke et levende kulturlandskap. Det er et produksjonslandskap, et indu strielt landskap. Og dessverre er det da bare vegvesenets kantslåtter som ivaretar dette mangfoldet. Det er jo i det minste laget for mange arter. Man kan pynte opp litt med å hogge kratt og kjerr, men du finner ikke blåklokker der etterpå. Artsrike enger eller naturbeitemarker er biologiske kulturminner som godt kan sammenliknes med det å ta vare på gamle bygninger. Det er arbeidskrevende og kunnskapsbasert. Du vil kanskje kalle meg en romantiker og en sutrekopp. Man kan jo ikke leve av blomster - eng. Dessuten er det umulig å drive med husdyr med de rammebetingelsene som foreligger, med ulv og bjørn på toppen. Ja det er greit, men naturmangfoldet som er knytta til kulturlandskapet er mye mer truet i fylket vårt enn mangfoldet i skog, og dersom man ønsker å beholde levende mangfold, trenger kanskje jordbruket en standard på lik linje med Levende Skog? Det ser jo ikke ut som myndighetene har kunnskap og vilje til å målrette tilskuddene der de trengs. Nå har jeg også pirket borti det dilemmaet som få naturvernere tør å ta helt på alvor. Det er for vanskelig. Som biolog ser jeg at skogen vinner. [Biologisk sett har rydding av kantsonene nesten ingen positiv effekt på de artene som er knytta til kulturlandskapet. En ryddet kantsone uten beitedyr er i prinsippet en hogst - flate, det vil si skog og kratt som må hogges ned jevnlig.] Det er lett å skylde på rovdyra. Men jeg ser også at enkle løsninger ikke er tilstrekkelig. Det er ikke nok å kvitte seg med det som er ubehagelig, og rydde litt kratt. Riktig forvaltning krever målretta bruk av ressurser og kunnskap. Der - som samfunnet ønsket det. Først da gjelder argu mentet om at det er bra for kulturlandskap ets mangfold å skape åpne landskap igjen. Men for all del, jeg gleder meg jo over å se Glomma fra bilen! Glommen

10 Tømmeromsetning Den 1. november 2009 begynner Norsk Virkesmåling å måle skader i sagtømmeret som er påført av matevalsene på hogstaggregatene på en ny måte og etter en ny toleransegrense. Flertallet av hogstmaskinene leverer fra seg sagtømmer som ikke er unødvendig mye skadd. Formålet med den nye målingen av matevalseskader er å identifisere de maskinene som skader tømmeret så mye at verdien reduseres. Ved en målrettet innsats skal man gi disse maskinene anledning til å forbedre sin produksjon, slik at de ikke lenger påfører sagtømmeret unødvendige skader. AV SKOGSJEF MADS JENSEN mj@glommen.skog.no Dugnad for å eliminere matevalseskader Riper i barken: Matevalsene på hogstaggregat - ene trenger i større eller mindre grad inn i veden når de ved kvisting trekker/skyver stammen gjennom kvisteknivene på aggregatet. Når denne skaden blir så dyp at den reduserer kvaliteten og verdien av trelasten, har skogeier og sagbruk i fellesskap et problem. 10 Glommen 3. 09

11 Kontraheringstillegg for sagtømmer som leveres innen utgangen av oktober AV SKOGSJEF MADS JENSEN I målereglementet for sagtømmer heter det at «Avvirkningsskade som påvirker toppsylinderen» ikke tolereres. Toleranse gren - sen er et skadedyp i veden på 5 mm til sammen på to sider (i praksis 2,5 mm fra en side). Hvis skaden er dypere enn 5 mm, skal tømmermåler straffe stokken ved å foreta et lengdeavdrag eller et diameteravdrag. Dette medfører at stokkens volum blir mindre. Straffen for å levere en sagtømmerstokk med en avvirkningsskade, er altså at skogeieren får betalt for et mindre volum enn den opprinnelige stokkdimensjonen skulle tilsi. Det samme gjelder entreprenøren som har av - virket tømmeret. Matevalsene på hogstaggregatene trenger i større eller mindre grad inn i veden når de ved kvisting trekker/skyver stammen gjennom kviste knivene på aggregatet. Dette medfører en skade i yteveden på tømmerstokken. Det er når denne skaden blir så dyp at den reduserer kvaliteten og verdien av trelasten som produseres av tømmerstokken, at skogeier og sagbruk i fellesskap har et problem. Når verdien av trelasten som produseres blir mindre enn den kunne blitt, reduseres også betalingsevnen for sagtømmeret. Undersøkelser har vist at flertallet av hogstmaskinene ikke leverer fra seg sagtømmer med skade fra matevalsene som er større enn at de kan aksepteres. Årsaken til at enkelte hogstmaskiner (egentlig hogstaggregater) leverer fra seg tømmer, hvor matevalsene har trengt unødvendig dypt inn i veden, er sammensatt. Det kan bl.a. ha med utformingen av piggene/skålene på matevalsene å gjøre, med trykket fra mate valsene mot stammen og med den måten hogstmaskinen arbeider. Det nåværende reglement for måling av avvirkningsskader har vært lite velegnet til på en kvalitetsmessig og kostnadseffektiv tilfredsstillende måte å måle skader av matevalseskader. Virkes - målingen satte derfor i 2008 ned en arbeidsgruppe med mandat til å finne en målemetode for matevalseskader som er rask, kostnadseffektiv og tilstrekkelig nøyaktig, herunder også en hensiktsmessig toleransegrense. Metoden skal over tid virke forebyggende ved å påvirke skogsiden til å arbeide aktivt for å redusere skader forårsaket av valsene på hogstmaskinene. Metoden skal fange opp verstingene, slik at det forbyggende arbeid først og fremst prioriteres mot de som gjør mest skade. Den nye toleransegrensen for skader av matevalser som er vedtatt av styret i Norsk Virkes - måling, er et skadedyp på 5,5 mm som målt inntrengning i veden av piggene/skålene på valsene. Inntrengningen skal måles mellom 10 cm og 100 cm fra toppen av stokken og måles med en målepine som har en stålstift som er 1 mm tykk og 5,5 mm lang. Skaden skal måles partivis. Et parti er definert som et fult billass (ca. 200 stokker). En leveranse fra en skogeier kan altså i denne sammenheng bestå av mange «enkeltpartier/billass» som vurderes hver for seg. Av en total sagtømmerleveranse på mer enn 1 lass, er det altså kun de lassene, hvor det eventuelt måles skader, som straffes. Hvis minst 2 av 3 tilfeldig valgte stokker i partiet har en skade av matevalser som er dypere enn 5,5 mm, straffes hele partiet/lasset. Diameteren på alle stokkene i lasset reduseres med 1 cm. Dette vil redusere volumet av stokkene i lasset med fra 13% til 5% avhengig av stokkdiameterne. Volum reduk - sjon en er størst på de minste stokkene. Når tømmermåleren oppdager matevalseskader på sagtømmeret som er omsatt av Glommen, skal det umiddelbart sendes en SMS-melding til oss. Vi vil da straks ta kontakt med entreprenøren som har produsert tømmeret for å undersøke hva som er årsaken til at hans hogstmaskin har levert fra seg tømmer med dypere matevalseskader enn tillatt. Entre pre nøren vil deretter følges spesielt opp en periode, inntil det er dokumentert at han har korrigert de forholdene som medførte skade. Entre prenører som over tid gjentatte ganger produserer tømmer med for mye skader uten å for bed re seg, vil ikke bli benyttet eller anbefalt av Glommen. Det er god avsetning for både sagtømmer og massevirke utover høsten. Det samme gjelder også for stolper og de fleste andre spesialtømmerdimensjoner i furu. Den lave av virkningen og den reduserte produksjonen i den tømmerforbrukende in du - strien gjen nom vår og sommer, har ført til at de store tømmerlagrene og ferdigvare - lagrene ved inngangen til 2009 er ned bygget og at det nå er en mer balansert lagersituasjon. De markedsmessige forhold for både sagbrukene og treforedlingsindustrien er imidlertid fortsatt vanskelige og lønnsomheten er dårlig. Det kan være tegn på at den dype lavkonjunkturen for skognæringen har nådd bunnen. Men det er ennå for tidlig å se tegn på vekst for næringen. Det er viktig å huske på at alle de grunnleggende markedsmessige forutsetninger er på et meget lavt nivå. Det skal til en klar vekst i markedene, før nær in - gen kan «friskmeldes» etter finanskrisen. For sagtømmer som innmåles innen utgangen av oktober, betaler Glommen et kontraheringstillegg på kr 50 pr. m 3 for gran og kr 60 pr. m 3 for furu. Gjennomsnitts sagtømmerpriser er dermed i overkant av kr 400 pr. m 3 i denne perioden. For å være berettiget til tillegget, er det en forutsetning at det er skrevet virkeskontrakt med Glommen så tidlig at det er tid til å avvirke tømmeret og inntransportere det til kjøperne innen ut - gangen av oktober. Hva sagtømmerprisen blir fra 1. november og utover vinteren er det for tidlig å si noe konkret om. Enn så lenge tror vi at det er klokt å ha nøkterne forventninger. Massevirkeprisen for gran gikk betydelig ned fra 1. juli, furu noe mindre. Prisnivåene er nå tilbake på de nivåene vi hadde før oppgangen i 2007 og Nåværende priser gjelder ut året. Glommen

12 Rammebetingelser Hedmark og Opplands stortingskandidater: Vilje til å satse på bioenergi Utover vedproduksjon er uttaket av trevirke til energiproduksjon svært begrenset. For skogbruket vil utbyggingen av kraftvarmeverk være avgjørende for å sikre avsetningen av massevirke til stabile kjøpere. Hvem vil være med å støtte aktuelle tilskuddsordninger som gjør dette mulig? AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER JO PETTER GRINDSTAD Mandag 24. august inviterte Glommen, Mjøsen og Viken Skog stortingskandidatene fra Hedmark og Oppland til en fagdag med bioenergi som tema. Dagen ble innledet på Mjøsen Skogs terminal på Rudshøgda i Ringsaker. Etter en kopp kaffe innledet administrerende direktør i Mjøsen Skog, Erik Dahl, med å fortelle om bakgrunnen for Mjøsens satsing på bioenergi. Deretter startet det tunge maskineriet, en flishogger fra Holm - gen AS og en lassbærer med klippeaggregat ut - rustet for heltredrift og rydding av for eksempel jordekanter og høgspentlinjer. Interesserte politikere fikk på nært hold oppleve flising av rundvirke og utdrift av heltrær. Etter felles forflytning til Norturas anlegg på motsatt side av E6 var det politisk debatt, styrt av de to styrelederne i Glommen og Mjøsen, hen holdsvis Mikael Løken og Even Mengshoel. Innleder til den politiske debatten var John M. Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi, som presenterte rapporten «Slipp energien løs!». 14 TWh ny bioenergi innen Med bakgrunn i rapporten og regjeringens målsetting om å øke bioenergiproduksjonen med 14 TWh innen 2020 var budskapet til politikerne de at myndighetene må på banen nå med rammebetingelser som gir forutsigbare og trygge forutsetninger for investering i bioenergi. Totalt vil dette kreve 2,8 milliarder i offentlige støttetiltak, for eksempel i form av Grønne sertifikater, Feed-in tariffer osv. Tungt maskineri: Flishoggeren fra Holmgen AS og en lassbærer med klippeaggregat utrustet for heltredrift demonstrerer flising av hele stokker for politikere i Hedmark og Oppland under fagdagen med tema skog, klima og energi. 12 Glommen 3. 09