GLOMMEN. Ulv i Grue og hellige kuer i India 4. En alliansepartner? 6. Redusering av matevalseskader 10. Halvårsrapport 2009.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLOMMEN. Ulv i Grue og hellige kuer i India 4. En alliansepartner? 6. Redusering av matevalseskader 10. Halvårsrapport 2009."

Transkript

1 GLOMMEN ET TIDSSKRIFT FRA GLOMMEN SKOG BA 48. ÅRGANG Rovviltpolitikk: Ulv i Grue og hellige kuer i India 4 NJFF-Hedmark: En alliansepartner? 6 «Dugnad»: Redusering av matevalseskader 10 Halvårsrapport 2009

2 Leder Midt i valgkampen var vi med og arrangerte møte med stortingskandidater fra Oppland og Hedmark hvor tema var «Skog i klima- og energisammenheng». Rammebetingelsene må på plass Utgangspunktet vårt er at skogproduksjon er en genial produksjon, der det mo derne samfunns avfallsprodukt, karbondioksid, er drivstoff for vår fotosyntese. Pro duk - tet er foruten trevirke, lagring av karbon i treet, og produksjon av oksygen. Ved å bruke trevirke til å produsere energi, både varme og elek trisi - tet, har vi en fornybar energikilde som kan bli stor. [Det var påfallende hvor enige de fleste partiene var når det gjaldt interessen for å bedre rammebetingelsene for bioenergiproduksjon.] Det er ikke småtterier til målsetninger myndighetene har, og en dobling av bioenergiproduksjonen fra 14 til 28 TWh innen 2020, er en høy ambisjon som krever handling for å bli realitet. Vi har råstoff, men får ikke lønnsomhet ut av det i dag. Realiteten er at skal det bli skikkelig fart i bioenergi, må det også til produksjon av bio-el. Vi snakker da om store anlegg som først produserer elektrisitet, for så å bruke varmen om igjen til oppvarming, tørking eller lignende. Disse kraftvarmeanleggene krever ekstra kroner i investeringsøyeblikket, og blir med dagens strømpris ikke bygget, fordi lønnsomheten er for svak. Det er i dag flere store bioenergianlegg under bygging, men dersom det ikke gis økonomiske rammer som gjør produksjon av elektrisitet lønnsom, blir anleggene utelukkende bygget for varmeproduksjon, og toget har da gått for bio-el produksjon for denne gang. Rammebetingelser som grønne sertifikater eller garantipriser må på plass snarest. Et system med garantipriser virker slik at produsent er garantert en minstepris, for eksempel 70 øre/ KWh. Myndighetene stiller opp med midler som dekker gapet mellom markedspris og de 70 ørene. Etter hvert som energiprisen øker, vil beløpet fra myndighetene minke, for å kunne kuttes helt ut den dagen markedspriser er på 70 øre. Det må da være smart med slike ordninger, for å hjelpe bioenergiproduksjonen i gang. Vi vil med et sånt regime også styrke dagens massevirkeforbrukende industri.ikke uvesentlig, når vi vet at de alle sammen sliter med dårlig lønnsomhet. Som eksempel kan nevnes Tofte fabrikker, som ved å kunne produsere bio-el i tillegg fort ville ha bedret resultatet med kroner 70 millioner ekstra. Kjærkomne kroner for en industri med svak lønnsomhet. I tillegg er det smart for Norge i forhold til å nærme seg målet om doblet bioenergiproduksjon, og vi får et ben til å stå på etter hvert som olja tar slutt. Tilbake til politikermøtet vårt; det var påfallende hvor enige de fleste partiene var når det gjaldt interessen for å bedre rammebetingelsene for bioenergiproduksjon. Særlig var det grønne sertifikater som sto høyt i kurs. Jeg håper at de utsagn som ble gitt, står ved lag også nå når valget er over. I så fall har vi mye å glede oss til. Løftene som ble gitt borger i hvert fall for at vi bør se lysere tider for bioenergiproduksjon basert på skogsråstoffet. Jeg er svært spent på fortsettelsen. Rovdyrpolitikken er under enhver kritikk. Nå senest vises det ved håndteringen av «Galventispa». Samfunnet har i det siste brukt mellom og kroner i måneden på denne ulven. Ulv er ikke utrydningstruet, og det er helt horribelt å bruke slike summer som det nå er gjort. Glommen er svært kritisk til dette, og realiteten er at bestandsmålet for ulv er oppfylt. Vi mener en ny rovdyrpolitikk er påkrevet da forvaltningen av rovdyr slik vi har det nå, er feilslått. Beitetakst viser også i Elverum at elgbestanden er for høy. Da dukker Naturvernforbundet opp og vil at ulven skal redusere elgbestanden. Snakk om å snu verden opp ned. Vi skogeiere skal forvalte elgstammen, og det legges ned betydelig innsats og ressurser i dette. Elg er en ressurs som vi skogeiere har, og den skal vi utnytte på samme vis som vi utnytter tømmeret i skogene våre. Og bærekraftig må forvaltningen være, enten det er elg eller tømmer vi snakker om. Der er ingen tvil om at det nå er for mye elg i store deler av Glommens område, og vi er i gang med en jobb for å forsøke å skape en enighet blant alle rettighetshaverne i Hed - mark. Det er riktig måte å angripe elgbestandens størrelse på, ikke ved mer ulv. AV STYRELEDER MIKAEL LØKEN Utgiver: Glommen Skog BA Pb. 1329, 2405 Elverum Telefon Telefaks Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud Redaksjonen avsluttet 2. september 2009 Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde. Grafisk design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: RK Grafisk Opplag: Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.

3 Innhold Tømmeromsetning 10 Dugnad for å eliminere matevalseskader Fra 1. november måler Norsk Virkes - måling matvalseskader i sagtømmeret på en ny måte og etter ny e toleransegrenser. 16 Møte med ulv Etter endt befaring av to skogteiger i Os dalen i slutten av juli fikk skogbruksleder Ingar Brennodden i Rendalen sin hittil største rovdyropplevelse. Miljø 8 Gjengroing og naturmangfoldet «Landet vårt gror igjen. Vi må sørge for å gjenskape det åpne kulturlandskapet.» Påstanden har blitt en gjenganger i massemedia, og mange kaster seg inn i debatten med kraft og lyst med litt ulike agendaer. Rammebetingelser 4 Om ulv i Grue og hellige kuer i India Det er fristende å sammenligne dagens behandling av rovvilt i Norge med hellige kuer i India. Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for Indias hellige kuer ei heller for rovviltpolitikken i Norge, uttaler Torstein A. Opdahl. 6 NJFF en alliansepartner? Bærekraftig høsting av naturen enten det gjelder skog, beite, jakt eller fiske har tradisjonelt sterkt rotfeste i den norske befolkningen. Vi ser tendenser til et annet natursyn der konservering og bevaring er de viktigste elementene. Vi antar at NJFF er en organisasjon hvis medlemmer deler vårt syn på naturbruk og i mange sammenhenger er en naturlig alliansepartner. 12 Vilje til å satse på bioenergi Utover vedproduksjon er uttaket av trevirke til energiproduksjon svært begrenset. For skogbruket vil utbyggingen av kraftvarmeverk være avgjørende for å sikre avsetningen av massevirke til stabile kjøpere. Hvem vil være med å støtte aktuelle tilskuddsordninger som gjør dette mulig? Organisasjon 18 Vellykkede Høstdalsdager Andelseierne Else Iren Smedplass, Anne Berit Gjermundshaug, Gunhild Valråmoen og Anne Marit Oldertrøen guidet villfarne fjellturister og sprang mellom vaffelsteking og myssmørgryta for å bli ferdige til å ta imot årets setergjester under Høstdalsdagene tidligere i sommer. Investering 14 Moelven Trysil vil bli best i klassen Etter et og et halvt års drift i Moelven Wood begynner brikkene å falle på plass. Nå har Moelven Trysil tatt mål av seg til å bli et av de beste kombinasjonsbrukene i konsernet.

4 Rammebetingelser Om ulv i Grue og hellige kuer i India Det er fristende å sammenligne dagens behandling av rovvilt i Norge med hellige kuer i India. Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for Indias hellige kuer ei heller for rovviltpolitikken i Norge, uttaler Torstein A. Opdahl. AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER JO PETTER GRINDSTAD I Glommen ønsker vi oss aktive eiere som deltar i interne og eksterne debatter. En slik eier er Torstein A. Opdahl, som etter å ha lagt inn årene som styreleder i Glommen, fortsatt sitter i styret i Moelven og nå også er leder av Glåmdalsavdelingen i Folke ak sjon en ny rovviltpolitikk. Rovdyrspørsmålet har engasjert Tor stein siden han var styreleder i Glom men, der han var en aktiv pådriver for Glom mens engasjement i forbindelse med rovviltmeldingen som Stortinget vedtok i Målsettingen for Torsteins engasjement er å få en ny stortingsbehandling av rovviltpolitikken. For å få til det må det presses på, saken må holdes varm og det må mases; Je er en passe masar, mener Torstein. Han sier videre at; je kan være tålmodig. Vi som har opplevd ham som styreleder i Glommen har vondt for å tro på det utsagnet. Om ikke tålmodig, så i alle fall utholdende. Det kjenner vi igjen. [Når forvaltningen først har gitt seg inn på den galei å flytte rovdyr rundt som pakkepost, må Nordmarka være en grei adressat for Galventispa.] Men holder det bare å mase, undrer Glom - mens utsendte? Vi må holde fokus og oppmerksomhet mot at dagens rovviltpolitikk har gått av skaftet, langt utenfor de forutsetninger Stortinget la til grunn ved sin behandling av rovviltmeldingen. Galventispa er et godt eksempel på det. Her øses det ut ressurser uten hensyn til hva det koster på jaging, peiling og forsøk på bedøving for flytting. Det er fristende å sammenligne dagens behandling av rovvilt i Norge med de hellige kuer i India. Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for Indias hellige kuer og ei heller for rovviltpolitikken i Norge. Mens rovviltet skaper store problemer for lokalbefolkningen og for andre som rammes av dagens rovvilt - politikk, skaper Indias hellige kuer i verste fall trafikkproblemer, uttaler Torstein. Den «norske» ulvestammen. Galventispa og Ivan viser at vi har en felles russisk-skandinavisk ulvestamme med et felles genetisk grunnlag. Derfor er det ikke et særnorsk ansvar å ta vare på ulven. Det er det derimot å ta vare på villreinen. Den har Norge som nasjon ansvar for å ta vare på. Med dagens forvaltning blir ulve sonen stadig utvidet. Ved at ulv får ferdes og bo også på utsiden av sonen risikerer vi at villrein og ulv til slutt møtes. Hva gjør forvaltningen da? Utmarksbeite. Med det forvaltningsregimet vi i dag har i rovviltpolitikken, som etter Torsteins mening ligger langt utenfor de forutsetninger Stortinget la til grunn i rovviltmeldingen, skapes det store motsetninger mellom de som rammes av politikken og de som forvalter den. Det er en kamp om hvordan ressursene i ut marka skal forvaltes og benyttes. Bønder og skog eiere som i sin næring har lagt til grunn å kunne benytte ressursene i utmarka i sin næringsvirksomhet sitter igjen med store økonomiske tap, som ingen er villige til å kompensere. Beitebruken opphører, utmarka gror igjen i følge stortingsvedtaket skulle dette ikke skje. Utmarksbeite og rovdyr skulle gå hånd i hånd slik er det ikke i virkeligheten. Rovdyra fortrenger beitedyra, og næringsgrunnlag går tapt. Hensynet til økt biologisk mangfold er noe av rovdyrtilhengernes argumentasjon for økt rovdyrbestand. Erfaringene fra ulvesona tyder på at rovdyra er den største trusselen for det bio - logiske mangfoldet. Livskvalitet. For mange som bor i områder med rovdyr gjør rovdyra noe med folks oppfatning av livskvaliteten ved å bo på landet. Mange blir skeptiske til å ferdes i utmarka, de føler seg utrygge på tur i skog og mark folks handlefrihet begrenses. Det tragiske med det er at de gode mulighetene til friluftsliv som kanskje er 4 Glommen 3. 09

5 [Ved at ulv får ferdes og bo også på utsiden av sonen, risikerer vi at villrein og ulv til slutt møtes. Hva gjør forvaltningen da?] Foto: Erik Hagen [Det tragiske med det hele er at med dagens arrogante forvaltning, der ulvesona ikke synes å gjelde og lokalbefolkningen i svært liten grad høres, opparbeides det en mistillit til politikerne og forvaltningsorganene som ikke er tjenelig for noen.] avgjørende for at man velger å bosette seg i disse områdene, og så kommer rovdyra og setter en brems på nettopp dette. Rovdyra bidrar ikke til å realisere det politiske målet om bosetting i distriktene, mener Torstein. Det tragiske med det hele er at med dagens arrogante forvaltning, der ulvesona ikke synes å gjelde og lokalbefolkningen i svært liten grad høres, opparbeides det en mistillit til politikerne og forvaltningsorganene som ikke er tjenelig for noen. At et flertall i befolkningen så til de grader velger å overkjøre et mindretall skaper steile fronter som ikke gjør en dialog mellom partene enkel. Det er en utfordring for respekten og aksepten for demokratiet som flertallet må ta inn over seg. Avslutningsvis uttrykker Torstein stor tro på at det skal være mulig å nå fram med så gode argumenter at det til slutt vil lykkes å nå målet om en ny stortingsbehandling av rovdyrspørsmålet, men det må bli verre før det blir bedre. Mer befolkningstette områder må få rovdyr så tett inn på livet at en søndagstur i skogen med bikkja innebærer en reell mulighet for å møte en ulveflokk. Så lenge Nordmarka ligger innenfor ulvesona ser jeg ingen grunn til at det ikke skal være ulv der. Når forvaltningen først har gitt seg inn på den galei å flytte rovdyr rundt som pakkepost, må Nordmarka være en grei adressat for Galventispa. Hun burde forresten døpes Sulvia, i den pågående navnekonkurransen i norske medier, gliser han. Mer seriøst oppfordrer han Glommen og resten av skogeiersamvirket sammen med andre organisasjoner med lignende interesser å etablere et nettverk for erfaringsutveksling, strategiutvikling og påvirkningsstrategi med sikte på å nå målet om ny stortingsbehandling av rovdyrpolitikken så raskt som mulig. Resept: Torsteins resept på innholdet i et nytt stortingsvedtak er: 1) forvaltningsmodellen med kjerneområder og soner må bort 2) lokal forvaltning 3) effektivt uttak av skadedyr 4) nei til fast ulvestamme i Norge Foto: Moelven Glommen

6 Rammebetingelser NJFF-Hedmark en allians Hans Ole Solberg og Gaisa: Fylkessekretær Hans Ole Solberg sier at NJFF er en organisasjon for jegere og at de ønsker at rovdyrene i større grad tas ut ved lisensjakt i stedet for ved skadeuttak. (Foto: Ole Mattis Lien) 6 Glommen 3. 09

7 epartner? Bærekraftig høsting av naturen enten det gjelder skog, beite, jakt eller fiske har tradisjonelt sterkt rotfeste i den norske befolkningen. Vi ser tendenser til et annet natursyn der konservering og bevaring er de viktigste elementene. Vi antar at NJFF er en organisasjon hvis medlemmer deler vårt syn på naturbruk og i mange sammenhenger er en naturlig alliansepartner. AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER LARS OLE RUNDFLOEN Vi tok turen til NJFF-Hedmark sitt kontor på Skogmuseet for en prat som denne gangen i hovedsak dreide seg om rovviltpolitikken. Vi møtte hele staben og samtal - en ble i hovedsak ført med leder Bjørn Næss og fylkessekretær Hans Ole Solberg. Det har vært mye fokus på ulv i rovviltdebatten. Glommens ståsted er at vi ikke ønsker ynglende ulv i Norge. Dette synet nådde ikke fram under stortingets behandling av rovviltmeldingen. Vi registrerer at dagens forvaltning ikke er i tråd med Stor - tingets vedtak og vi ønsker en ny gjennomgang av rovviltpolitikken. Hva er NJFF-Hedmarks ståsted i rovviltpolitikken, er det forskjellig syn i andre regioner? Vårt syn samsvarer med forbundets syn. Lands møtet gjorde, etter forslag fra Hedmark, vedtak om at vi skal arbeide for en ytterligere reduksjon av ulvebestanden i forhold til det som ligger i rovviltmeldingen. Engasjementet rundt rovvilt er større der problemene kjennes på kroppen, og det var naturlig nok diskusjoner i forkant, men det var et samlet landsmøte som støttet dette forslaget. Har dere noen kommentarer til dagens forvaltning? Når Stortinget kom fram til det som skal være gjeldende politikk er vi dypt skuffet over at denne ikke følges opp. Det må bli enklere å ta ut ulv utenfor ulvesona. I tillegg er det frustreren - de og ikke få gjennomslag for materialet vi får fram gjennom tellinger og bestandsregistrerin - ger vi utfører lokalt som samarbeidspartner med forvaltningsmyndigheten. Når tallene ikke «passer» blir de ikke tatt hensyn til. Vi føler at direktoratet er et vernedirektorat og ikke et forvaltningsdirektorat. Hvordan vil dere arbeide for å påvirke politikken framover? Vi ønsker å være tilstede der politikken utformes. Vi mener å ha gode politiske kontakter. En ting er at vi ønsker at dagens forvaltning må følge stortingets vedtak og ikke strammes inn ytterligere av Direktoratet for naturforvaltning. Det viktigste er likevel at vi nå bør se på hele rovviltpolitikken på nytt. Det har skjedd mye både når det gjelder kunnskap og bestandsutvikling siden meldingen ble vedtatt og det er derfor på høy tid med en ny gjennomgang. Det er også et viktig punkt for oss at hundeeiere kan påberope seg nødvergerett ved angrep på hund. Dette er det bred støtte for også i alle hundeorganisasjonene. I tillegg viser svenske undersøkelser at en innføring av nødvergerett ved angrep på hund vil ha helt minimal betydning på de forskjellige rovviltbestandene. NJFF ønsker at rovdyrene i større grad tas ut ved lisensjakt i stedet for ved skadeuttak. Hvordan er medlemsutviklingen i Hedmark? Vi har over medlemmer og tallet har steget med 5 6 % de siste to åra. Det er vi godt fornøyd med. Det er også gjort undersøkelser av folks aksept for jakt. En undersøkelse i 2003 Bjørn Næss: Leder i NJFF-Hedmark, Bjørn Næss, fremmet forslag om å arbeide for en ytterligere reduksjon av ulvebestanden i forhold til det som ligger i rovviltmeldingen på Landsmøtet. (Foto: Åsgeir Størdal, Jakt&Fiske) viste at 62 % av befolkningen på landsbasis hadde aksept for jakt. I 2007 viste tilsvarende undersøkelse at 70 % hadde aksept. I Hedmark viste den siste undersøkelsen at 80 % hadde aksept for jakt. Det tolker vi som at det arbeidet vi driver har gjennomslag i befolkningen. Opplever NJFF-Hedmark at det er problemer med tilgang til jakt og fiske i Hedmark? Nei, det er ikke mangel på tilgang til jakt og fiske i Hedmark. Vi ser snarere at det kan være et problem med rekruttering spesielt til elgjakt. Her oppfordrer vi grunneierne og jaktlag til å bidra med løsninger som stimulerer til rekruttering av elgjegere. Eventuelt med rimeligere jakt for ungdom eller andre tiltak. Fra Glommen som grunneierorganisasjon er det opplagt at NJFF har et annet ståsted og ut - gangspunkt, men det er likevel tydelig at vi i flere saker har felles interesser. Rovvilt poli tik - ken og rekruttering av dyktige jegere er eksemp ler på dette. Glommen

8 Miljø Gjengroing og naturmangfoldet hjelper det å ta ryddesaga fatt? «Landet vårt gror igjen. Vi må sørge for å gjenskape det åpne kulturlandskapet.» Påstanden har blitt en gjenganger i massemedia. Politikere, vegmyndigheter, turistnæringen og primærnæringene kaster seg inn i debatten med kraft og lyst med litt ulike agendaer. TEKST OG FOTO: REIDAR HAUGAN Som i mange andre saker på den offentlige plakaten, kan man lure på om det blir brukt fine argumenter for å pynte på de egentlige hensiktene. Og ofte får man høre at naturmangfoldet lider på grunn av at kulturlandskapet gror igjen med kratt og skog. Vel, det er jo en ærlig sak å irritere seg over at landet gror igjen, og det er godt dokumentert også. Vi ser det over alt. Kjører man oppover Østerdalen, ser man enten skog, bebyggelse eller jorder. Det er skarpe kanter over alt. De mjuke overgangene mellom skog og jorder er nesten helt borte, og som bilister flest irriterer jeg meg over at jeg ikke ser Glomma. I fjellet ser man snart ikke fjellet på grunn av skog. Årsaken til gjengroing er enkel. Beitedyra har forsvunnet. I fjellet kommer klimaendringen inn i tillegg. Men hovedårsaken er at ku, sau, geit og hest har forsvunnet fra kulturlandskap - et. For bare 50 år siden gikk disse dyra rundt gårdene og setrene og pleide landskapet. Nå er de borte, står i fare for å bli fordrevet av rovdyr, 8 Glommen 3. 09

9 [Prestekrager og blåklokker er ubønnhørlig knytta til kulturlandskapets blomster enger. Stelles de ikke på riktig måte, forsvinner de.] landbrukspolitikk, eller går på sine små, inngjerda og søndergjødsla arealer. Unntak finnes selvfølgelig, men de er ikke mange. Da er vi ved sakens kjerne. Som bilist setter jeg pris på å se Glomma, men biologisk sett har rydding av kantsonene nesten ingen positiv effekt på de artene som er knytta til kulturlandskapet. Dette er sørgelig realitet. En ryddet kantsone uten beitedyr er i prinsippet en hogstflate, det vil si skog og kratt som gror opp igjen og som må hogges ned jevnlig. Dersom jeg tar på meg biologhatten, ser jeg nok på kulturlandskapet med et litt annet blikk enn dersom jeg bare gleder meg over utsikten fra vinduet. Jeg ser artene som lever der, og setter dem sammen til et naturmangfold. Et jordbruks landskap uten svaler, stær, vipe, prestekrager, blåklokker, sommerfugler, naturbeiter og blomsterenger er slett ikke et levende kulturlandskap. Det er et produksjonslandskap, et indu strielt landskap. Og dessverre er det da bare vegvesenets kantslåtter som ivaretar dette mangfoldet. Det er jo i det minste laget for mange arter. Man kan pynte opp litt med å hogge kratt og kjerr, men du finner ikke blåklokker der etterpå. Artsrike enger eller naturbeitemarker er biologiske kulturminner som godt kan sammenliknes med det å ta vare på gamle bygninger. Det er arbeidskrevende og kunnskapsbasert. Du vil kanskje kalle meg en romantiker og en sutrekopp. Man kan jo ikke leve av blomster - eng. Dessuten er det umulig å drive med husdyr med de rammebetingelsene som foreligger, med ulv og bjørn på toppen. Ja det er greit, men naturmangfoldet som er knytta til kulturlandskapet er mye mer truet i fylket vårt enn mangfoldet i skog, og dersom man ønsker å beholde levende mangfold, trenger kanskje jordbruket en standard på lik linje med Levende Skog? Det ser jo ikke ut som myndighetene har kunnskap og vilje til å målrette tilskuddene der de trengs. Nå har jeg også pirket borti det dilemmaet som få naturvernere tør å ta helt på alvor. Det er for vanskelig. Som biolog ser jeg at skogen vinner. [Biologisk sett har rydding av kantsonene nesten ingen positiv effekt på de artene som er knytta til kulturlandskapet. En ryddet kantsone uten beitedyr er i prinsippet en hogst - flate, det vil si skog og kratt som må hogges ned jevnlig.] Det er lett å skylde på rovdyra. Men jeg ser også at enkle løsninger ikke er tilstrekkelig. Det er ikke nok å kvitte seg med det som er ubehagelig, og rydde litt kratt. Riktig forvaltning krever målretta bruk av ressurser og kunnskap. Der - som samfunnet ønsket det. Først da gjelder argu mentet om at det er bra for kulturlandskap ets mangfold å skape åpne landskap igjen. Men for all del, jeg gleder meg jo over å se Glomma fra bilen! Glommen

10 Tømmeromsetning Den 1. november 2009 begynner Norsk Virkesmåling å måle skader i sagtømmeret som er påført av matevalsene på hogstaggregatene på en ny måte og etter en ny toleransegrense. Flertallet av hogstmaskinene leverer fra seg sagtømmer som ikke er unødvendig mye skadd. Formålet med den nye målingen av matevalseskader er å identifisere de maskinene som skader tømmeret så mye at verdien reduseres. Ved en målrettet innsats skal man gi disse maskinene anledning til å forbedre sin produksjon, slik at de ikke lenger påfører sagtømmeret unødvendige skader. AV SKOGSJEF MADS JENSEN Dugnad for å eliminere matevalseskader Riper i barken: Matevalsene på hogstaggregat - ene trenger i større eller mindre grad inn i veden når de ved kvisting trekker/skyver stammen gjennom kvisteknivene på aggregatet. Når denne skaden blir så dyp at den reduserer kvaliteten og verdien av trelasten, har skogeier og sagbruk i fellesskap et problem. 10 Glommen 3. 09

11 Kontraheringstillegg for sagtømmer som leveres innen utgangen av oktober AV SKOGSJEF MADS JENSEN I målereglementet for sagtømmer heter det at «Avvirkningsskade som påvirker toppsylinderen» ikke tolereres. Toleranse gren - sen er et skadedyp i veden på 5 mm til sammen på to sider (i praksis 2,5 mm fra en side). Hvis skaden er dypere enn 5 mm, skal tømmermåler straffe stokken ved å foreta et lengdeavdrag eller et diameteravdrag. Dette medfører at stokkens volum blir mindre. Straffen for å levere en sagtømmerstokk med en avvirkningsskade, er altså at skogeieren får betalt for et mindre volum enn den opprinnelige stokkdimensjonen skulle tilsi. Det samme gjelder entreprenøren som har av - virket tømmeret. Matevalsene på hogstaggregatene trenger i større eller mindre grad inn i veden når de ved kvisting trekker/skyver stammen gjennom kviste knivene på aggregatet. Dette medfører en skade i yteveden på tømmerstokken. Det er når denne skaden blir så dyp at den reduserer kvaliteten og verdien av trelasten som produseres av tømmerstokken, at skogeier og sagbruk i fellesskap har et problem. Når verdien av trelasten som produseres blir mindre enn den kunne blitt, reduseres også betalingsevnen for sagtømmeret. Undersøkelser har vist at flertallet av hogstmaskinene ikke leverer fra seg sagtømmer med skade fra matevalsene som er større enn at de kan aksepteres. Årsaken til at enkelte hogstmaskiner (egentlig hogstaggregater) leverer fra seg tømmer, hvor matevalsene har trengt unødvendig dypt inn i veden, er sammensatt. Det kan bl.a. ha med utformingen av piggene/skålene på matevalsene å gjøre, med trykket fra mate valsene mot stammen og med den måten hogstmaskinen arbeider. Det nåværende reglement for måling av avvirkningsskader har vært lite velegnet til på en kvalitetsmessig og kostnadseffektiv tilfredsstillende måte å måle skader av matevalseskader. Virkes - målingen satte derfor i 2008 ned en arbeidsgruppe med mandat til å finne en målemetode for matevalseskader som er rask, kostnadseffektiv og tilstrekkelig nøyaktig, herunder også en hensiktsmessig toleransegrense. Metoden skal over tid virke forebyggende ved å påvirke skogsiden til å arbeide aktivt for å redusere skader forårsaket av valsene på hogstmaskinene. Metoden skal fange opp verstingene, slik at det forbyggende arbeid først og fremst prioriteres mot de som gjør mest skade. Den nye toleransegrensen for skader av matevalser som er vedtatt av styret i Norsk Virkes - måling, er et skadedyp på 5,5 mm som målt inntrengning i veden av piggene/skålene på valsene. Inntrengningen skal måles mellom 10 cm og 100 cm fra toppen av stokken og måles med en målepine som har en stålstift som er 1 mm tykk og 5,5 mm lang. Skaden skal måles partivis. Et parti er definert som et fult billass (ca. 200 stokker). En leveranse fra en skogeier kan altså i denne sammenheng bestå av mange «enkeltpartier/billass» som vurderes hver for seg. Av en total sagtømmerleveranse på mer enn 1 lass, er det altså kun de lassene, hvor det eventuelt måles skader, som straffes. Hvis minst 2 av 3 tilfeldig valgte stokker i partiet har en skade av matevalser som er dypere enn 5,5 mm, straffes hele partiet/lasset. Diameteren på alle stokkene i lasset reduseres med 1 cm. Dette vil redusere volumet av stokkene i lasset med fra 13% til 5% avhengig av stokkdiameterne. Volum reduk - sjon en er størst på de minste stokkene. Når tømmermåleren oppdager matevalseskader på sagtømmeret som er omsatt av Glommen, skal det umiddelbart sendes en SMS-melding til oss. Vi vil da straks ta kontakt med entreprenøren som har produsert tømmeret for å undersøke hva som er årsaken til at hans hogstmaskin har levert fra seg tømmer med dypere matevalseskader enn tillatt. Entre pre nøren vil deretter følges spesielt opp en periode, inntil det er dokumentert at han har korrigert de forholdene som medførte skade. Entre prenører som over tid gjentatte ganger produserer tømmer med for mye skader uten å for bed re seg, vil ikke bli benyttet eller anbefalt av Glommen. Det er god avsetning for både sagtømmer og massevirke utover høsten. Det samme gjelder også for stolper og de fleste andre spesialtømmerdimensjoner i furu. Den lave av virkningen og den reduserte produksjonen i den tømmerforbrukende in du - strien gjen nom vår og sommer, har ført til at de store tømmerlagrene og ferdigvare - lagrene ved inngangen til 2009 er ned bygget og at det nå er en mer balansert lagersituasjon. De markedsmessige forhold for både sagbrukene og treforedlingsindustrien er imidlertid fortsatt vanskelige og lønnsomheten er dårlig. Det kan være tegn på at den dype lavkonjunkturen for skognæringen har nådd bunnen. Men det er ennå for tidlig å se tegn på vekst for næringen. Det er viktig å huske på at alle de grunnleggende markedsmessige forutsetninger er på et meget lavt nivå. Det skal til en klar vekst i markedene, før nær in - gen kan «friskmeldes» etter finanskrisen. For sagtømmer som innmåles innen utgangen av oktober, betaler Glommen et kontraheringstillegg på kr 50 pr. m 3 for gran og kr 60 pr. m 3 for furu. Gjennomsnitts sagtømmerpriser er dermed i overkant av kr 400 pr. m 3 i denne perioden. For å være berettiget til tillegget, er det en forutsetning at det er skrevet virkeskontrakt med Glommen så tidlig at det er tid til å avvirke tømmeret og inntransportere det til kjøperne innen ut - gangen av oktober. Hva sagtømmerprisen blir fra 1. november og utover vinteren er det for tidlig å si noe konkret om. Enn så lenge tror vi at det er klokt å ha nøkterne forventninger. Massevirkeprisen for gran gikk betydelig ned fra 1. juli, furu noe mindre. Prisnivåene er nå tilbake på de nivåene vi hadde før oppgangen i 2007 og Nåværende priser gjelder ut året. Glommen

12 Rammebetingelser Hedmark og Opplands stortingskandidater: Vilje til å satse på bioenergi Utover vedproduksjon er uttaket av trevirke til energiproduksjon svært begrenset. For skogbruket vil utbyggingen av kraftvarmeverk være avgjørende for å sikre avsetningen av massevirke til stabile kjøpere. Hvem vil være med å støtte aktuelle tilskuddsordninger som gjør dette mulig? AV NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER JO PETTER GRINDSTAD Mandag 24. august inviterte Glommen, Mjøsen og Viken Skog stortingskandidatene fra Hedmark og Oppland til en fagdag med bioenergi som tema. Dagen ble innledet på Mjøsen Skogs terminal på Rudshøgda i Ringsaker. Etter en kopp kaffe innledet administrerende direktør i Mjøsen Skog, Erik Dahl, med å fortelle om bakgrunnen for Mjøsens satsing på bioenergi. Deretter startet det tunge maskineriet, en flishogger fra Holm - gen AS og en lassbærer med klippeaggregat ut - rustet for heltredrift og rydding av for eksempel jordekanter og høgspentlinjer. Interesserte politikere fikk på nært hold oppleve flising av rundvirke og utdrift av heltrær. Etter felles forflytning til Norturas anlegg på motsatt side av E6 var det politisk debatt, styrt av de to styrelederne i Glommen og Mjøsen, hen holdsvis Mikael Løken og Even Mengshoel. Innleder til den politiske debatten var John M. Lynne, direktør i Eidsiva Bioenergi, som presenterte rapporten «Slipp energien løs!». 14 TWh ny bioenergi innen Med bakgrunn i rapporten og regjeringens målsetting om å øke bioenergiproduksjonen med 14 TWh innen 2020 var budskapet til politikerne de at myndighetene må på banen nå med rammebetingelser som gir forutsigbare og trygge forutsetninger for investering i bioenergi. Totalt vil dette kreve 2,8 milliarder i offentlige støttetiltak, for eksempel i form av Grønne sertifikater, Feed-in tariffer osv. Tungt maskineri: Flishoggeren fra Holmgen AS og en lassbærer med klippeaggregat utrustet for heltredrift demonstrerer flising av hele stokker for politikere i Hedmark og Oppland under fagdagen med tema skog, klima og energi. 12 Glommen 3. 09

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Tale årsmøte. NSI kjøpet

Tale årsmøte. NSI kjøpet Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer: Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Høring- revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2014-2017

Høring- revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2014-2017 Aktuelle høringsparter Hamar, 11.06.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 14/1946-6 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 94 78 85 25 Høring- revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2014-2017 Hedmark

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh.

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh. HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 20. august 2009 Tilstede: Styret og representantskapets ordfører Fra adm.: Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Invitasjon til høringsmøter

Invitasjon til høringsmøter Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN Forsidefoto: istockphoto Baksidefoto: Shutterstock JEGERSTEMMEN Vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund føler ofte at jegerens stemme i alt for liten grad blir

Detaljer

Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra. Grendeutvalgene i Slettåsreviret.

Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra. Grendeutvalgene i Slettåsreviret. Innspill til bestand for ulv og ulvesonen fra Grendeutvalgene i Slettåsreviret. Innledning: Grendeutvalgene mener det er viktig at politikerne får et korrekt innblikk i utfordringene det gir å ha ulv i

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no

Aksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Høring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017

Høring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017 Adresseliste Hamar, 14.05.2013 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/2943-4 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 94 78 85 25 Høring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017

Detaljer

Årsmelding for avlslaget 2011

Årsmelding for avlslaget 2011 Årsmelding for avlslaget 2011 Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Martin Mostue Jan Roar Lillehagen Bjørg Karin Ringen Grethe Standerholen Styremed. Johan B. Mangerud Vara Kjell Joar

Detaljer

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS

Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter. Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Anleggsbidrag praksis i et område med mange hytter Ole Inge Rismoen Seksjonsleder Anskaffelser Eidsiva Nett AS Nøkkeltall Eidsiva Energi AS (konsern) Årlig omsetning: I overkant av tre milliarder kroner

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Klevan Hyttefelt SAVALEN. www.nordbohus.no/klevan

Klevan Hyttefelt SAVALEN. www.nordbohus.no/klevan Klevan Hyttefelt SAVALEN www.nordbohus.no/klevan Eksklusivt og flott på Savalen 47 46 64 48 1 45 49 65 63 FA 6 1100 66 300 62 FL 1 67 61 1000 FA 1 TUN 1 68 50 Klevan hyttefelt er et nytt hyttefelt på Savalen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Endring i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv

Endring i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/4262 14.06.2013 Endring i rovviltforskriften - forvaltningsområdet for ynglende ulv 1. Innledning Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Evaluering av ny ordning for måling avvalseskader 2010-12-03 Terje Sjøvaag

Evaluering av ny ordning for måling avvalseskader 2010-12-03 Terje Sjøvaag Evaluering av ny ordning for måling avvalseskader 2010-12-03 1. Sammendrag Ordningen for måling av matevalseskader som ble innført 1. november 2009 er enkel og rasjonell. Den tillater dypere skader enn

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015

ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.

Detaljer

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 Høgskolen i Hedmark ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2010/2011 RAPPORT 6 Bakgrunnen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august Soknabruket, Sokna Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern: Moelven er Norges største tremekaniske konsern. Det har 39 operative

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

VELKOMMEN til NJFF Hedmark tillitsvalgtsamling 2015. Knut Arne Gjems leder NJFF Hedmark

VELKOMMEN til NJFF Hedmark tillitsvalgtsamling 2015. Knut Arne Gjems leder NJFF Hedmark VELKOMMEN til NJFF Hedmark tillitsvalgtsamling 2015 Knut Arne Gjems leder NJFF Hedmark Administrasjonen Politisk arbeid i NJFF Hedmark Mennesket fjerner seg ifra naturen Vår rolle og forsvare jegeren og

Detaljer

Åpningslinjene i Markens grøde klart vi skal trø i graset

Åpningslinjene i Markens grøde klart vi skal trø i graset DEN LANGE, LANGE STI OVER MYRENE OG INN I SKOGENE HVEM HAR TRAKKET OPP DEN? MANNEN, MENNESKET, DEN FØRSTE SOM VAR HER. DET VAR INGEN STI FØR HAM. Åpningslinjene i Markens grøde klart vi skal trø i graset

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen

SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26. Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen UTEAREALSPLAN SAMEIET KRISTINE BONNEVIESVEI 9-26 Styret Sameie Kristine Bonneviesvei 9-26 sammen med utearealskomiteen Kr i s t i n e B o n n e v i e s v e i 9-26, 0 5 9 2 O s l o w ww. kb 9-2 6.n o Landskapsarkitekten

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

AT Skog og AT Biovarme

AT Skog og AT Biovarme AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bor0all av flis3lskuddet hvordan påvirker de:e prisse;ng og leveransesikkerhet for brenselsflis. Nobio 11/5-2015 Gaute Finstad Andelslag 3lslu:et Norges Skogeierforbund

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa Hvor i Norge? KORT STEDSBESKRIVELSE Fønhus er beliggende 200-800 m.o.h. i Begnadalen lengst sør i Valdres 2 timer kjøring fra Oslo langs E16 mot Bergen 45 minutter

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 1/8 Notat Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 Innledning Etter initiativ fra Flendalen sameieskog ble representanter fra alle hytteområdene, representant fra de fastboende i

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene FoU-investeringer Etablering av nye bedrifter Grunnlagsinvesteringer

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009 Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 Fax: 69004830 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 Fax: 69004830 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 Fax: 69004830 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Plan- og utviklingsutvalget innkalles til møte i Rådhuset

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer