Personlige eiere lokal tilhørighet

Transkript

1 lokal tilhørighet NHOs politikk for personlige eiere

2 NHOs politikk for personlige eiere Bedrifter som er eid av privatpersoner og familier har stor betydning for Norge. De personlig eide bedriftene kjennetegnes blant annet av at eierne er dypt engasjert i bedriften og de ansatte. Disse bedriftene spiller dessuten en særlig viktig rolle for lokal verdiskaping, sysselsetting og utvikling av Distrikts-Norge. Politikk for personlige eiere Over åtti prosent av norske bedrifter har en norsk person som største eier, og de finnes over hele landet. De personlig eide bedriftene står for over femti prosent av syssel settingen i næringslivet. Det er her sysselsettingsveksten de senere årene har skjedd. Fjern formuesskatten. En eventuell gradvis avvikling bør skje ved redusert sats fremfor økte bunnfradrag. Innfør minstefradrag for selvstendig næringsdrivende Gjør skatte- og avgifts regelverket enklere Familiebedrifter og det lokale personlige eierskap er et godt eierskap. Det skaper bedrifter der det er tette bånd mellom ansatte, ledelse og eiere. Det bidrar til maktspredning, innovasjon, omstilling og arbeidsplasser. Personlige eiere investerer mye av sin tid og sine ressurser i bedriften og gir eierskapet et langsiktig perspektiv. Når nye bedrifter utvikles og kommersialiseres, er de sårbare før det blir overskudd. I Norge er det færre store, kompetente eiermiljøer som kan bidra med kapital enn det vi ser i en del andre land. Tilgang til kapital er svært viktig i de første årene av en bedrifts liv når risikoen ved investeringer, utvikling og markedsføring er stor. Mangel på kapital kan føre til salg til utenlandske investorer. Utenlandsk eierskap kan ha mange positive sider. De kan tilføre verdier som kompetanse, ny teknologi og lettere adgang til nye markeder. Rammebetingelsene bør imidlertid ikke gi norske eiere ulemper i konkurranse med utenlandske, som blant annet formuesskatten gjør. Norge er ett av få land som fortsatt har formuesskatt. Den er skjevt utformet, den kan gi en svært høy marginalskatt og rammer personlig norsk eierkapital i næringsvirksomhet. Den påvirker nivå og sammensetning på investeringene og skaper konkurransevridninger mellom personlig eide bedrifter og bedrifter som har eiere som ikke betaler formuesskatt, som utenlandske, offentlige eller innenlandske institusjonelle eiere. Det er behov for å øke tilgangen på privat kapital til aksjemarkedet. Dette kan skje ved å stimulere privatpersoner, særlig småsparere, til langsiktig sparing i aksjer. Ansattes medeierskap er aktuelt i mange bedrifter. Dette kan føre til at medarbeiderne får økt interesse for driften, organiseringen og fremtidige investeringer. Resultatet kan bli sterkere produktivitetsvekst og økt robusthet for bedriften. Innfør tak for eiendomsskatteverdi på næringseiendom (som for formuesskatt) og klarere unntak for maskiner Sørg for ordninger som stimulerer tilgang på kompetent kapital i bedriftene Øk rammen for den skattefrie rabatten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Etabler en ordning med konto for langsiktig aksjesparing (KLAS) så flere personer sparer i aksjer Styrk SkatteFUNN ved å fjerne timesatsen og øke fradragsprosenten Sørg for at entreprenørskap blir en integrert del av norsk lærerutdanning nho 2014 I 03

3 tall & fakta personlig eierskap i Norge 80 prosent av alle aktive aksjeselskaper med ansatte her i landet, eies av privatpersoner. I tillegg kommer et stort antall enkeltmannsforetak som også eies av personer. Personlig eide bedrifter tar mange former. 70 prosent eies utelukkende av én person. Det kan også være en familieeid bedrift eller en bedrift der flere kollegaer eier sammen. Av alle som jobber i norsk næringsliv, er omtrent halvparten i personeide bedrifter. Denne andelen øker. Resten av arbeidsstyrken er ansatt i bedrifter som har utenlandske eller offentlige eiere, stiftelser (eierløse) eller annen privat virksomhet. Rapport fra Menon Business Economics: nho.no/smb Betydningen av det personlige eierskapet i sentrum og periferi av norge 36 % storbyer 45 % mellomstore byer 47 % 54 % 58 % småbyer bygdesentre kommune med lite eller ingen senter Jo mindre kommunene er, jo viktigere er det personlige eierskapet. arbeidsplasser i personlig eide bedrifter, andel av hele næringslivet 53 % Midt-Norge 47 % Vest-Norge 53 % Nord-Norge 45 % Øst-Norge 55 % Sør-Norge 80 % av aktive aksje selskaper med ansatte eies av privatpersoner. 73 % av personlig eide bedrifter eies av én person. Andel av ansatte i bransjen som jobber i personlig eide bedrifter 26 % IT/tele/media 59 % Reiseliv 41 % 36 % 10 % fornybar energi Prosessindustri 65 % bygg og anlegg Offshoreleverandør 42 % maritim næring 52 % sjømat 54 % handel Kilde: Menon Business Economics 5 % finans 37 % Næringsmiddelindustri 41 % Kunnskapstjenester 35 % Helsenæring 30 % Teknologiindustri 04 I Personlig eierskap nho 2014 I 05

4 bedriftshistorier «Jeg har selv opplevd å jobbe et sted jeg ikke trivdes, og der ble jeg jo ikke lenge.» Jon-Olav Sigvartsen, eier av JOS-Bygg AS Les mer side 33 Møt fem eiere og deres historier NHO vil gjennom denne brosjyren vise hvor betydningsfullt det personlige eierskapet er. På de neste sidene møter du fem eiere fra hver sin del av landet, med hver sin historie. De representerer hver for seg vekstbedriften, kompetanseansvaret, hjørnesteinsbedriften, samfunnsengasjementet og omstillingsbedriften. Som de aller fleste personlig eide bedrifter, representer de også arbeidsplasser og sterkt lokalt eieransvar. «Som personlig eier får du en sterk ansvarsfølelse som omfatter så vel bedriften som lokalmiljøet.» Borgny Eidesvik, en av eierne av Eidesvik Offshore ASA Les mer side 21 «Da krisen traff med full tyngde, var vi allerede på ballen og hadde klart å redusere kostnadene.». Tor Kjetilson Moe, eier av Gjerstad Products Les mer side 27 «Hadde vi solgt selskapet, hadde slakteriet på Skrova blitt lagt ned. Det er utfordrende for en bedrift å holde til her på øya.» Line Ellingen, en av eierne av Ellingsen Seafood AS Les mer side 9 «Vi ville bremse utviklingen og skape fundament for helårs arbeidsplasser her i Geiranger.» Monja og Sindre Mjelva, fjerde generasjon eiere av Hotel Union Geiranger Les mer side I Personlig eierskap nho 2014 I 07

5 Personlige eiere skaper vekst Nord-Norge arbeidsplasser i personlig eide bedrifter Sysselsatte fordelt på sektorer Øvrig næringsliv Personlig eide bedrifter 28 % Handel 61% 32 % 40 % Offentlig sektor I Bygg og anlegg 70% 08 Personlig eierskap Sjømat 58% Reiseliv 49% Båtsfjord Storfjord Værøy Fylker: Finnmark Troms Nordland Fire på topp: Andel sysselsatte i personlig eide bedrifter Båtsfjord Værøy 39% 39% Røst Storfjord 37% 37% Holder øysamfunnet flytende Kilde: Menon Business Economics I Nord-Norge er 40 prosent av jobbene i offentlig sektor, mens 60 prosent er i næringslivet. Næringslivet preges av sjømat næringen, bygg og anlegg, handel og reiseliv. I alle disse næringene er det mye personlig eierskap. Av de som jobber i næringslivet er over halv parten personlig eide bedrifter. Det er få arbeidsplasser i store bedrifter med offentlig eller utenlandsk eierskap. I den grad slike bedrifter er til stede har de gjerne lokalisert hoved kontoret i en annen landsdel. Oversikten over kommuner med en høy andel personlig eierskap viser at der sjømatnæringen står sterkt, står også det personlige eierskapet sterkt. Røst Med fortsatt vekst innen oppdrett og bio-marine ressurser må man forvente en styrking av det personlige eierskapet i landsdelen. En sjøsyk lofotværing gikk i 1947 i land og startet fiskemottak. I dag er Ellingsen Seafood en av Nord-Norges største bedrifter innen havbruksnæring. I nho

6 skaper vekst «Det er langt fra bedriftsøkonomisk optimalt, men det er her vi hører til og her vi har røttene våre.» Line Ellingsen Karsten J. Ellingsen, eller han far, som barnebarnet Line Ellingsen kaller ham, var ikke skapt for å være på havet. Men han hadde forretningssans og kjøpte seg en brygge på øya Skrova utenfor Svolvær og begynte å ta imot fisk. Sild om høsten, torsk på vinteren og hval vår og sommer. Slik spredte han risikoen dersom én sesong skulle svikte. I dag er vi tredje generasjon som driver selskapet. Onkel, tante, bror og søskenbarn. Alle etterkommerne etter han far er med på eiersiden, forteller daglig leder Line Ellingsen. Fra sin spede begynnelse i 1947, har selskapet Ellingsen Seafood utviklet seg til et av Nord- Norges største havbruksselskaper, med opp til 100 medarbeidere i sesongen. Laksen kommer Karsten J. Ellingsen fikk fem barn, og som skikken var på den tiden, var det de to sønnene som skulle inn i bedriften. Én fikk utdannelse, hele to år på høyskole, og én fikk begynne på brygga og lære seg håndverket i praksis. Han far var flink. Streng, men rettferdig. Heldigvis slapp han også yngre krefter til, forteller Ellingsen. For da laksenæringen i Norge var i sin spede begynnelse på 1970-tallet, var det sønnene som tok initiativet. Min far gikk til sin far og foreslo å prøve oppdrett av laks. Det syntes farfar var en usedvanlig dårlig idé. Men sønnene presset på, og i 1976 satte de ut sin første laksesmolt fisk, forteller Ellingsen. Det tok ikke lang tid før tallenes tale overbeviste den gamle gründeren. Han far var helt overgitt over at det gikk an å tjene så mye penger med så liten innsats. Så da var laksen kommet for å bli, sier Line Ellingsen med et smil. Fortsatt er det laks som gir selskapet de aller største inntektene og står for mesteparten av aktiviteten, men også de gamle tradisjoner opprettholdes med mottak av hvalkjøtt, torsk og sei. I 1997 gikk Line Ellingsens far bort, og hun trådte inn i hans rolle i selskapet. På den tiden var bedriften splittet opp i flere mindre selskaper, men i 2007 fusjonerte familien alle selskapene. Line Ellingsen ble daglig leder i konsernet. Hun hadde nærmest vokst opp blant fiskekassene på brygga og er dessuten både siviløkonom og fiskeriøkonom. Trygt lokalt eierskap Ellingsen Seafood er i aller høyeste grad en hjørnesteinsbedrift på Skrova. Skolen og barnehagen, butikken, noen fiskebåter og litt turisme, utgjør de andre arbeidsplassene. I dag bor om lag 200 mennesker i dette øysamfunnet, og det er nesten en halvering av innbygger tallet siden Line trådte sin barnesko på øya. På den tiden var det fem-seks fiskebruk her. Da var det full produksjon på vinteren og masse folk som kom for sommerjobb. I dag er vi eneste bedrift av en viss størrelse på Skrova. I tillegg har vi virksomhet i flere andre Fakta Ellingsen Seafood AS Hvor: Vågan kommune Eiere: Familien Ellingsen Antall ansatte: Om lag 85 fast ansatte Om lag 100 ansatte i høysesong Slatkteriansvarlig Tonje Olsen er en av de om lag 85 personene som har Ellingsen Seafood som arbeidsplass. 10 I Personlig eierskap nho 2014 I 11

7 skaper vekst «Vi forsøker å støtte opp om det lokale næringsliv. Ikke bare her på Skrova, men i alle kommuner hvor vi er til stede. Vi er opptatt av å være en god lokal næringsaktør.» Line Ellingsen kommuner. Vi har om lag 85 medarbeidere fordelt på oppdrettsanlegg, slakteri, settefiskproduksjon og administrasjon, sier hun. Ellingsen er ikke i tvil om at det ikke er grunnlag for helårs bosetting på Skrova hvis Ellingsen Seafood legger ned eller flytter. Det viser virkelig betydningen av lokalt eierskap. Hadde vi solgt selskapet, hadde slakteriet på Skrova blitt lagt ned. Det er utfordrende for en bedrift å holde til her på øya, sier Ellingsen. Bedriften og lokalbefolkningen slåss hvert år mot ytterligere kutt i transport tilbudene. Fram til høsten 2014 har det gjennom 50 år gått ferje mellom Svolvær og Skutvik via Skrova. Men så blir helårstilbudet begrenset til sommerrute. Da gjenstår bare ferje til Svolvær og hurtigbåt til Bodø utenom turistsesongen. Halvparten av trailerne som henter fisk hos oss, benytter Skutvik-ferja. Nå må disse kjøre omvei ni måneder i året, i tillegg til at veistand arden er svært dårlig. Tidligere hadde vi også hurtigbåtforbindelse til Narvik. For turister var dette en viktig korrespondanse med jernbane til Sverige. Den forbindelsen ble kuttet for noen år siden, forteller en oppgitt Line Ellingsen. Hun frykter ytterligere forverring i et allerede dårlig kommunikasjonstilbud dersom det blir nye kutt i overføring til Distrikts-Norge. Enorm verdiskaping Utfordringer til tross, Ellingsen Seafood har ingen flytteplaner. Men familien har i tunge stunder diskutert å selge, innrømmer daglig leder. Da er det alltid hensynet til øysamfunnet og regionen som vinner. Det er langt fra bedriftsøkonomisk optimalt, men det er her vi hører til og her vi har røttene våre. Men det er klart; det er veldig frustrerende å måtte forsvare sin rett til eksistens hele tiden. Vi representerer en enorm verdiskaping og bidrar sterkt til AS Norge og bosetting langs kysten. Da kjennes det så urettferdig at ikke vårt samfunnsregnskap blir tatt med i betraktningen når samferdselskronene skal fordeles. Ønsker man virkelig å ha bosetting i distriktene, spør Ellingsen retorisk. En viktig grunn til at bedriften fortsatt kan drive på Skrova, er at bransjen de senere årene har hatt veldig god inntjening. Bedriften sørger for at det kommer hele lokalsamfunnet til gode. Det er for eksempel sjelden nei dersom lokale lag og foreninger trenger tilskudd til gode formål. Vi forsøker å støtte opp om det lokale næringsliv. Ikke bare her på Skrova, men i alle kommuner hvor vi er til stede. Vi er opptatt av å være en god lokal næringsaktør. Heldigvis er vi i en ekspansiv næring som tjener penger, og det er lett å være sjenerøs, sier Ellingsen. Hun mener norsk havbruksnæring er en fantastisk spennende bransje. Og selv om den er global, er og blir den en distriktsnæring. Vi håper stadig flere får øynene opp for hvor viktige vi er for bosettingen og verdi skapingen vår bedrift alene kan finansiere 200 stillinger i offentlig sektor. Dessuten er det rett og slett gøy å være en del av norsk havbruksnæring, så vi klamrer oss fast. Fakta Ellingsen Seafood AS Tonn laks produsert per år: 15 tonn Eksportandel: 90 % 500 millioner kroner i omsetning En samfunnsstøtte Ordfører Eivind Holst i Vågan kommune er ikke i tvil: Flytter Ellingsen Seafood fra Skrova, blir øya i beste fall en ferieøy. Han mener skiftende rammebetingelser for bedriften er en trussel mot kommunen. Ellingsen Seafood er en betydningsfull bedrift for hele Vågan kommune og særs viktig for Skrova-samfunnet. Det er ene og alene denne bedriften som holder liv i øya, sier ordføreren med ettertrykk. Vågan kommune ligger i Lofoten og omfatter nesten hele Austvågøy, Gimsøya og en liten flik av Hinnøya, i tillegg til mange mindre øyer. Kommunens eneste by er Svolvær. For Vågan er det saliggjørende med en bedrift som skaper arbeidsplasser, tjener penger og som ser viktigheten av å støtte opp om det lokale idrettsog kulturlivet, sier Holst. Med mer enn 200 lag og foreninger har kommunen et levende kultur- og idrettsliv. Slik ønsker ordføreren at det fortsatt skal være, og han frykter konsekvensene dersom eierne i Ellingsen Seafood skulle selge familiebedriften. Vi er helt avhengige av at det finnes bedrifter lokalt som kan være sponsor for fotballaget, gi premier i lotteriet, finansiere turnmatter og betale for ny tråkkemaskin til slalåmbakken. Alt dette som Norge som samfunn trenger, sier Holst, og fortsetter: Dugnadsånd er vel og bra, og Forenings Norge lever på det. Men helt uten penger går det ikke. 12 I Personlig eierskap nho 2014 I 13

8 skaper arbeidsplasser Midt Norge I Midt-Norge er 32 prosent av jobbene i offentlig sektor, mens 68 prosent er i næringslivet. Av de som jobber i næringslivet, er over halvparten i personeide bedrifter. Offshore-rettet næringsliv står sterkt i disse fylkene, men det utenlandske eierskapet er ikke like sterkt i denne næringen som lenger sør langs kysten. På Møre finne vi et næringsliv som i stor grad styres av norske personlige eiere. Her er Herøy i særklasse med over 80 prosent av de sysselsatte i personeide bedrifter. Også i Trøndelag finner man kommuner som preges sterkt av det personlig eide næringslivet. Fylker: Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sandøy Eide Verran Herøy Sysselsatte fordelt på sektorer arbeidsplasser i personlig eide bedrifter Fire på topp: Andel sysselsatte i personlig eide bedrifter Øvrig næringsliv Personlig eide bedrifter Bygg og anlegg 70% Handel 59% Herøy Verran 32 % 36 % 80% 57% Alt for Geiranger 32 % Offentlig sektor Kunnskapstjenester 47% Maritim næring 43% Sandøy 53% Eide 48% Kilde: Menon Business Economics Hotel Union i Geiranger har vært i samme families eie siden Fortsatt er det bygdas ve og vel og en drøm om å skape varige verdier, som driver vertskapet. 14 I Personlig eierskap nho 2014 I 15

9 skaper arbeidsplasser «Det er en sterk vilje til å få til ting her i bygda. Vi har tradisjon for å løfte sammen.» Sindre Mjelva Den lille bygda Geiranger i Møre og Romsdal er i dag preget av optimisme. Skole og barnehage er fylt til bristepunktet av unger, det bygges nye hus hvert eneste år og mangel på hustomter er faktisk blitt et problem. Om lag 250 mennesker har i dag postnummer 6216 Geiranger. Men slik har det ikke alltid vært. På begynnelsen av 1980-tallet var bygda preget av fraflytting. I 1977 var det bare 110 innbyggere igjen i Geiranger, folketallet skrumpet år for år, og hus sto tomme. Bygda var i ferd med å dø, forteller Sindre Mjelva, som sammen med sin kone Monja utgjør fjerde generasjons vertskap som bærer etternavnet Mjelva på Hotel Union. Sindres oldeforeldre Julie og Karl Mjelva kjøpte Hotel Union Geiranger i Den driftige familien startet også bilfabrikk, kraftverk og komfyrfabrikk på stedet. Turismen i Norge økte dramatisk, og i Geiranger ville de tilby gjestene det beste. Kraftverket leverte elektrisk strøm til hotellet, og bilene fraktet turister. Geiranger opplevde en boom, med rask utvikling og høyere biltetthet enn i Oslo. Innbyggerne dannet Geiranger Skysslag og delte inntektene seg i mellom. Alle fikk del i velstandsutviklingen, forteller Monja Mjelva. Svenskeboom og bygdedød Med unntak av krigsårene, var Geiranger inne i en eneste lang oppgangstid, med økende ferieutvikling og mer penger blant folk flest. Svenske turister strømmet over fjellet til den vakre bygda ved den blå fjorden, og den kjente 16 I Personlig eierskap Ørnevegen ble på folkemunne døpt Göta kanal. Men på slutten av 1970-tallet var det stopp. Mine foreldre ville ikke bare se på at bygda døde ut. Der kong Olav hadde mottoet «alt for Norge», kunne min far hatt «alt for Geiranger». Derfor tok de en kjempesjanse og investerte 20 millioner kroner i å bygge nytt, midt i den verste nedgangstiden. De satte også i gang med julebord, og det hadde nyhetens interesse. Gjestene ble fraktet med ferje fra Ålesund, sier Mjelva. Heldigvis; investeringene kastet av seg. Ekteparet sikret ti måneders drift, og reddet mange arbeidsplasser. Det snudde trenden. Snart fikk vertskapet også god drahjelp av nye oppgangstider og en inflasjon som spiste opp det enorme fastrentelånet. Personal kom flyttende til bygda og tok med seg familiene sine. Vertskapet ved Hotel Union satte i gang storstilt utbygging av helårs personalboliger. Geiranger var klar for en ny blomstringstid. Brenner for Geiranger Sindre og Monja Mjelva tok over hotellet i 2001, og har fortsatt der Sindres foreldre slapp. Selv om familien Mjelva teller tre brødre, var det aldri noen tvil om hvem som skulle overta. Én bror er journalist, én er geolog. De var helt tydelige: Er du så «galen» at du vil drive hotellet, så vær så god! Det var ikke noe stort arveoppgjør her, for å si det sånn, humrer Sindre Mjelva. Han legger ikke skjul på at det å drive et hotell innerst i en fjord på Nord-Vestlandet, har sine utfordringer. Du må brenne for det. Ikke bare for hotelldriften i seg selv, men for bygda. Fakta Hotel Union Geiranger Hvor: Stranda kommune 1891 Etablert: 1891, nåværende eier familie overtok i 1899 Eiere: Familien Mjelva 78 millioner kroner i omsetning nho 2014 I 17

10 skaper arbeidsplasser «Møringene er kjent for sin gründerkultur. Det er faktisk ingen myte. Regionen preges av et sterkt ønske om å skape noe.» Sindre Mjelva Det første det ferske vertskapet ville gjøre, var å utvide sesongen. De senere år har landbruket fått hard medfart, med nedleggelser over en lav sko. Møbelbransjen i regionen har også møtt mange utfordringer. Vi ville bremse utviklingen og skape fundament for helårs arbeidsplasser her i Geiranger, forteller Monja Mjelva. Ekteparet har derfor blant annet investert i spa og utviklet konsepter som når nye kundegrupper. I 2008 hadde fjerde generasjon Mjelva ved Hotel Union investert 80 millioner kroner og skapt 12 nye helårs arbeidsplasser. I skrivende stund står det fem flunkende nye eneboliger i Geiranger, eid av familier med ansatte ved Hotel Union. Spleiselag for utvikling Det er ikke bare for den voksne befolkningen Hotel Union er en viktig arbeidsplass. Hotellet er også Møre og Romsdals største lærlingebedrift innenfor sitt fagområde. Mange ung dommer i Geiranger har dessuten hatt sommerjobb på hotellet. Det er faktisk flere som kommer tilbake hit etter endt utdanning og kanskje noen år ute. Restaurantsjefen vår er for eksempel født og oppvokst her, forteller Monja Mjelva. Alle gode krefter er i sving for utvikling av lokalmiljøet og næringsgrunnlaget der. Et lokalt spleiselag har fått realisert Geiranger SeaWalk, en flytende landgang som gjør at cruiseturistene kan gå fra skipet som ankrer opp midtfjords og spasere inn til Geiranger sentrum. Tidligere har tidkrevende båtskyssing ført til at mange har blitt værende om bord. Flere turister som går i land, betyr nytt markedsgrunnlag for lokalt næringsliv, og gjør det mulig å tilby gjestene nye opplevelser. Brosystemet sørger dessuten for vesentlig reduserte miljøutslipp, Tanken er at vi unngår å bygge en stor industriell kai midt i bygda, sier hun. I mai 2014 åpnet også naturstien Fossevandringa, som er bygget ved hjelp av lokale investorer, kommunen, fylket og Statens vegvesen i fellesskap. Stien, som går fra sjøen opp langs elva forbi Hotel Union til Geirangerfossen, byr tilreisende og innbyggere på spektakulær utsikt. Hotel Union er selvsagt med på begge spleiselagene. Det er en sterk vilje til å få til ting her i bygda. Vi har tradisjon for å løfte sammen, helt siden skysslagets tid, sier Sindre Mjelva med ettertrykk. Skapende sunnmøringer Møre og Romsdal har et sterkt innslag av personlig eide bedrifter, langt mer enn landsgjennomsnittet. Sindre Mjelva tror ikke det er helt tilfeldig. Møringene er kjent for sin gründerkultur. Det er faktisk ingen myte. Regionen preges av et sterkt ønske om å skape noe og ikke bare for å kunne kjøpe seg en ny bil. Ønsket er å lykkes med noe, skape noe bærekraftig. Både jeg og kona mi er jo høyt udannet og kunne fått oss bedre betalte jobber andre steder. Jeg har for eksempel vært innom både finans verdenen og konsulentbransjen. Men vi fant ut at det vi ville var å komme hjem og skape verdier her. Det er mer et verdivalg enn et businessvalg å drive Hotel Union Geiranger, sier Mjelva. Fakta Hotel Union Geiranger Antall ansatte: Om lag140 i høysesong helårsansatte Fagleder Per Solhaug (t.h.) mener Hotel Union har mye av æren for at oppvekstsenteret i bygda må utvide med flere plasser. Sindre Mjelva satser på helårstursime. Union gir trygghet Fagleder Per Solhaug ved Geiranger skule og barnehage, mener Hotel Unions satsing på helårsturisme var et vendepunkt for bygda. Det at hotellet så tydelig satset på helårsdrift, skapte trygghet. Tidligere kombinerte man gjerne gårdsdrift med sesongjobb på hotellet, det hadde ikke fungert i dag. Derfor var det så viktig at de skapte arbeidsplasser. Helårssatsingen var utvilsomt et framtidsrettet tiltak som hadde stor betydning for bosettingen, sier Solhaug. Han flyttet selv til Geiranger for mer enn 30 år siden, og har sett bygda forandre seg. Oppvekstsenteret har i dag 32 elever i skolen og 18 elever i barnehagen. Det utvides til 24 plasser høsten 2014, på grunn av stor pågang. I min tid som lærer var skolen nede i 12 elever. En liten plass er veldig sårbar, elevtallet kan svinge veldig fort, forteller faglederen, som mener hjørnesteinsbedriftens betydning ikke kan overvurderes. Hotel Union tilbyr arbeidsplasser, slik at folk blir boende. Et bra innbyggertall gjør at vi kan opprettholde en del funksjoner, som barnehage, en bra skole og ulike fritidsaktiviteter. Det igjen gjør at folk ønsker å bo her. Det blir en god sirkel. 18 I Personlig eierskap nho 2014 I 19

11 tar lokalt ansvar Vest-Norge I Vest-Norge er 28 prosent av jobbene i offentlig sektor, mens 72 prosent er i næringslivet. Av de som jobber i næringslivet, er litt under halvparten i personeide bedrifter. Offshore leverandørindustri og maritim næring preger næringsstrukturen, og fordi disse næringene har et større innslag av utenlandsk eierskap, domineres ikke næringslivet i like stor grad av det personlige eierskap. Sjømatnæringen i regionen fremstår i vår oversikt som liten. Det knytter seg til at en stor andel av sysselsettingen til de store sjømatbedriftene er lokalisert i andre deler av landet. Flora Fusa Austevoll Stryn Fylker: Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sysselsatte fordelt på sektorer Øvrig næringsliv Personlig eide bedrifter arbeidsplasser i personlig eide bedrifter Bygg og anlegg 70% Handel 57% Fire på topp: Andel sysselsatte i personlig eide bedrifter Austevoll Fusa 38 % 34 % 45% 45% Staker ut egen kurs 28 % Offentlig sektor Kunnskapstjenester 43% Offshore 39% Stryn 45% Flora 44% Kilde: Menon Business Economics Det begynte beskjedent med fiske for omtrent femti år siden. I dag seiler 23 båter fra rederiet Eidesvik Offshore rundt på verdenshavene. 20 I Personlig eierskap nho 2014 I 21

12 tar lokalt ansvar Eidesvik Offshores historie er nært knyttet til øya Bømlo i Hordaland. I 1965 bestemmer fisker Lauritz Eidesvik å bygge seg opp som fiskebåtreder. Det begynner i det små sammen med broren Kristian, men så kommer oppløftende resultater fra oljeletingen i Nordsjøen. Lauritz ser raskt muligheter: Offshore-bransjen. Han begynte nokså forsiktig, kjøpte noen gamle båter og startet med seismikk og oljeprøvetaking av havbunnen. Men så ballet det på seg, og den første supplybåten ble hentet hjem fra Spania i Nå opererer vi innen tre segmenter; subsea, seismikk og supply, og vi har hele verden som arbeidsplass, forteller Lauritz svigerdatter Borgny Eidesvik. Hun er administrerende direktør i Bømmelfjord AS, et av de to eierselskapene i Eidesvik Invest som er hovedaksjonærer i Eidesvik Offshore. Tok over roret Borgny Eidsvik giftet seg inn i familien Eidesvik som 19-åring, jobbet deltid i rederiet og fikk etter hvert fire barn. Hun startet egen catering- og kafévirksomhet, mens mannen hennes etter hvert tok over direktørstillingen etter faren. I 2004 planla Eidesvik å gå på børs. Så døde Borgnys ektemann brått. Da ble det bråstopp i det meste. Introduksjonen til børs ble utsatt, jeg måtte overta en del av hans styreverv og jeg gikk mer aktivt inn i bedriften. Det hele var egentlig ganske heftig, forteller hun. På børs kom selskapet likevel i 2005, og det var et viktig vendepunkt. Rederiet har siden ekspandert, og det er foretatt flere nye investeringer i både supply-, seismikk- og subseaskip. Teknologien blir stadig mer avansert, ikke minst innen subsea-segmentet. Det er dessuten viktig for oss å ligge i forkant av utviklingen, og det koster, forteller Eidesvik. Miljøfokus Eidesvik Offshore er da også et selskap som staker ut sin egen kurs, og regnes som et offensivt foregangsrederi innen offshorefartøyer og -operasjoner. De satser sterkt på innovasjon og miljøvennlige løsninger, og fem av deres supplybåter går for eksempel på flytende naturgass, LNG. Vi laget den første båten som gikk på LNG, og Sjøfartsdirektoratet hadde ikke engang regelverk tilpasset denne båttypen. Til slutt måtte vi selv bidra til å utvikle prosedyrer og manualer som andre nå bruker, sier Eidesvik. Hun mener bestemt at denne framoverlente holdningen er en viktig grunn til at de så langt alltid klarer å rekruttere nødvendig kompetanse. Skal du få tak i de rette folkene, må du vise at bedriften har et dynamisk miljø som dyrker ideer og utvikler nye løsninger. Det er ikke all nyutvikling du får betalt for der og da, men det er en strategi for fremtidig vekst. Jeg tror dessuten at fokus på miljøvennlige løsninger blir et stadig viktigere konkurransefortrinn. Lokalpatrioter Familien Eidesvik har alltid vært opptatt av at bedriften skal bli værende i Langevåg på Bømlo. Her eier de også eget skipsserviceverksted, i tillegg har mange virksomheter kommet til i kjølvannet av hjørnesteins bedriften. Bømlo Fakta Eidesvik Offshore ASA Hvor: Bømlo kommune 1965 Etablert: 1965 Eiere: Familien Eidesvik eier 67 prosent gjennom Eidesvik Invest AS, resten er børsnotert Antall ansatte: I Personlig eierskap nho 2014 I 23

13 tar lokalt ansvar «Det har en effekt at vi som hjørnesteinsbedrift investerer lokalt og gjør det tydelig at vi har tenkt til å bli værende i Langevåg.» Borgny Eidesvik er på alle måter et livskraftig lokalsamfunn, og eierne av Eidesvik Offshore har vært gode bidragsytere. Lauritz Eidesvik var i sin tid ildsjelen bak Langevåg bygdatun, et samfunnshus som rommer både konferanse sal, kafé, ungdoms - klubb, bank og kontorer med mye mer. Vi skal ikke slå oss på brystet, men det har en effekt at vi som hjørnesteinsbedrift investerer lokalt og gjør det tydelig at vi har tenkt å bli værende i Langevåg. Bygdetunet sørger også for at vi har bedre kulturtilbud og at vi har fått beholde tjenester som lege, tannlege og så videre, og det har faktisk bidratt til en ny giv. Unge folk flytter tilbake, sier Eidesvik. Nå er barnehagen i bygda fylt til randen, og et nytt byggefelt har dukket opp. Blir i Langevåg Det har aldri vært i eiernes tanker å flytte bedriften fra Langevåg, selv om rederiet har hele verden som marked. Vi kommer oss jo til flyplassen på en og en halv time. Det er ikke så gærent. Og når veiene på Bømlo blir bedre utbygget, så blir det jo også en fordel for oss her på Langevåg, sier Borgny Eidesvik. Hun mener den lokale tilknytningen eierne har, er viktig. Jeg tror bestemt det er en fordel at selskapet er familieeid. Som personlig eier får du en sterk ansvarsfølelse som omfatter så vel bedriften som lokalmiljøet. Hadde vi ikke følt det slik, ville det vært lett å ta den enkle veien ut hvis noen ville kjøpe selskapet. Nei, det er her vi har røttene våre. Vi blir i Langevåg. Fakta Eidesvik Offshore ASA Antall båter: millioner kroner i omsetning Ordfører Odd Harald Solberg og Borgny Eidesvik foran bedriftens nye administrasjonsbygg. Eierne investerer lokalt, det er viktig, sier Hovland. Lokale eiere er viktig Ordfører Odd Harald Hovland i Bømlo kommune priser seg lykkelig over at kommunen har opptil flere større bedrifter med lokalt personlig eierskap blant dem Eidesvik Offshore. Den lokale tilknytningen bidrar til at verdiene både skapes og reinvesteres i kommunen, mener han. Eidesvik-rederiet har betydd enormt mye for lokalsamfunnet gjennom disse femti årene. eierfamilien står for en gründermentalitet som er nokså typisk for Vestlandet. Her har vi tradisjonelt vært avhengige av å skape vår egen framtid og sørge for vekst og utvikling selv. Familien Eidesvik har forvaltet verdiene godt og investert i ny virksomhet lokalt, sier Hovland. Han er spesielt glad for at bedriften nylig har reist et splitter nytt administrasjonsbygg i Langevåg, som ligger i den minst folkerike delen av Bømlo kommune. Hadde de tatt rent bedriftsøkonomiske og kommersielle hensyn, ville bedriften antakelig valgt å legge hovedkvarteret i Bergen eller Oslo eller til London, for den saks skyld. Men de velger Langevåg. Eierne vet at det er mulig å operere i et internasjonalt marked med hovedkvarter på Bømlo. En ekstern aktør ville neppe hatt det perspektivet, sier Hovland. 24 I Personlig eierskap nho 2014 I 25

14 driver omstilling Sør-Norge I Sør-Norge er 33 prosent av jobbene i offentlig sektor, mens 67 prosent er i næringslivet. Av de som jobber i næringslivet, er over halvparten i personeide bedrifter. I denne regionen har det de senere år utviklet seg en omfattende offshore leverandørindustri der innslaget av utenlandsk eierskap er stort. Videre har regionen lange tradisjoner innen prosessindustri der også utenlandske eiere styrer mye av aktiviteten. Likevel dominerer det personlige eierskapet. Innslaget av offentlig eierskap er begrenset, og i tjenestenæringene er det personlige eierskapet den helt dominerende eierformen. Fylker: Telemark Aust-Agder Vest-Agder Åmli Mandal Grimstad Vegårshei Sysselsatte fordelt på sektorer arbeidsplasser i personlig eide bedrifter Fire på topp: Andel sysselsatte i personlig eide bedrifter Øvrig næringsliv Personlig eide bedrifter Bygg og anlegg 68% Handel 63% Åmli Grimstad 30 % 37 % 46% 43% 33 % Offentlig sektor Prosessindustri 36% Offshore 30% Mandal 42% Vegårshei 40% Kilde: Menon Business Economics Skuffer unna Gjerstad Products fikk virkelig merke finanskrisen da den skyllet inn over landet i Heldigvis var bedriften rigget for omstilling. 26 I Personlig eierskap nho 2014 I 27

15 driver omstilling «Vi benyttet tiden til produktutvikling mens markedet lå nede.» Tor Kjetilson Moe Gjerstad ble etablert i 1964 av Kjetil Moe, da som et mekanisk verksted. Entrepre nøren syntes ikke skuffene som fulgte med anleggsmaskinene dugde, og begynte helt enkelt å lage dem selv. I dag produserer Gjerstad Products mange ulike typer graveskuffer og tilbehør til gravemaskiner, hjul lastere og andre anleggsmaskiner. «Gjerstadskuffen» er i bransjen synonymt med kvalitet. For oss som driver med dette, er nemlig ikke graveskuffer bare graveskuffer, poengterer Tor Kjetilson Moe, sønnen som arvet selskapet da faren døde i Tor Kjetilson Moe var bare 23 år gammel. Jeg var heller ikke gamle karen da jeg gikk inn som daglig leder i desember 2003, men jeg lærte gamet fort. Og jeg tror nok at det faktum at jeg var min fars sønn, gjorde at både de ansatte og markedet ga meg en sjanse. Han etterlot seg et fantastisk nettverk, sier Moe, som egentlig ikke hadde planer om å gå inn i bransjen. Likevel har han aldri vurdert å selge selskapet. Faren min sa alltid: «Dette rotteracet skal ikke du ta del i!». Men så ble det brått sånn, og da så jeg at det var en veldig interessant bransje med hyggelige folk. Ut av landet Selskapet Moe tok over hadde en strategi om å være totalleverandør til bygg- og anleggsbransjen. Det innebar blant annet knallhardt arbeid med produkt- og markedsutvikling. Vi ville i enda større grad posisjonere oss som totalleverandør av kvalitetsprodukter. Vi fikk utviklet noen veldig gode graveskuffer som ble høyt verdsatt av markedet. Vi legger blant annet inn en god porsjon industridesign, ikke bare fordi den skal ha lekker finish, men også for å gi skuffene bedre driftsøkonomi. Når vi utvikler nye produkter jobber vi dessuten tett med både brukere og forhandlere, sier han. En av den unge bedriftslederens kjepphester var og er omstilling. Han begynte snart å stille seg spørsmålet: Hva skal vi være best på her lokalt og hva kan andre produsere rimeligere med samme høye kvalitet? I 2002 forsøkte selskapet for første gang å flytte produksjonen til Litauen. Det var åpenbart at en del av produktsortimentet ble produsert med tap her i Norge. Den første etableringen i Litauen var ikke vellykket, så vi trakk oss ut igjen. Men erfaringen viste tydelig at det var marginer å hente på å produsere utenfor Norge, derfor fortsatte vi å lete etter muligheter, forteller Rune Storhaug, avdelingsleder for produksjon og kvalitet. Med fartstid som ansatt i selskapet siden 2000, har han vært gjennom både opp- og nedturer. Og han har sett selskapet endre seg. Kom gjennom krisen I 2006 og til dels 2007 var det gode tider i byggebransjen. Gjerstad tok mange topper i markedet og gjorde det økonomisk bra. Så kom finanskrisen. Den fikk vi virkelig kjenne på kroppen. Omsetningen datt fra 120 til 60 millioner fra ett år til et annet, sier Moe. Likevel klarte Fakta Gjerstad Products as/ab Hvor: Gjerstad kommune Største eier: Moe Dalen Gruppen AS, hvor Tor Kjetilson Moe er hovedeier. Antall ansatte: 150 Tor Kjetilson Moe (t.v.) tok over selskapet etter faren, og har drevet omfattende omstilling. Avdelingsleder Rune Storhaug har deltatt på hele reisen. 28 I Personlig eierskap nho 2014 I 29

16 driver omstilling «Omstilling handler jo om mye mer enn å flytte produksjonen.» Tor Kjetilson Moe bedriften seg bra, i motsetning til mange andre. Faktisk kom vi styrket ut av det hele. Da krisen traff med full tyngde, var vi allerede på ballen og hadde klart å redusere kostnadene. Så benyttet vi tiden til produktutvikling mens markedet lå nede, og vi så ikke minst på alternativ produksjon. Allerede i 2010 var vi tilbake med flere produksjonssteder utenlands og enda bedre produkter, sier han. I dag har Gjerstad Products hovedproduksjonen i Bangkok og Bangalore i India, i tillegg til produksjon i Italia, Latvia, Litauen, Finland og Sverige. I Norge sitter salgs-, logistikk- og utviklingskompetansen. Vi har gått fra å være en produksjonsbedrift til å bli en logistikkbedrift. Omstilling handler jo om mye mer enn å flytte produksjonen, selv om det også var viktig for oss. Det handler like mye om å utvikle stadig nye prosesser og produkter, sier Moe. Blir i Norge Verken Tor Kjetilson Moe eller Rune Storhaug legger skjult på at omstillingsprosesser kan være både smertefulle og langvarige. Det har vært mange humper i veien. Det er et svært arbeid. Vi hadde ikke mye erfaring med å produsere utenlands, og vi har måtte bryte ny mark. Jeg visste at det ville bli utfordrende, men det ble faktisk verre enn jeg trodde, sier Storhaug. Det tok blant annet et helt år fra beslutningen om å produsere ute ble tatt, til bedriften faktisk fikk produktene levert i alle fall med ønsket kvalitet. Leveringstid har også vært en utfordring. Kundene skal jo ikke merke forskjell på om det produseres her eller i India, påpeker Storhaug, og legger til: Samtidig var det helt nødvendig. Det var bare snakk om når vi skulle ta steget ut, ikke om vi skulle flytte ut produksjon. Selv om Gjerstad Products i dag har fått på plass gode systemer og tjener penger, har de ingen planer om å hvile på laurbærene. Omstilling er ikke noe vi gjør av og til, det er en kontinuerlig prosess. Vi lever i en bransje som er utsatt for ekstreme svingninger, derfor har vi fokus på fortsatt produkt- og markedsutvikling, samtidig som vi profesjonaliserer underleverandørene våre og oss selv, sier Moe. Han understreker at han ikke har noen planer om å flytte hele bedriften ut av Norge. Hovedbasen vår vil alltid være her på Gjerstad. Her har vi en ekstremt kunnskapsrik og god gjeng som skal bidra til bedriftens videre eksistens i framtiden, slår han fast. Fakta Gjerstad Products as/ab Antall produserte skuffer per år: millioner kroner i omsetning 30 I Personlig eierskap nho 2014 I 31

17 satser på opplæring Øst-Norge I denne regionen bor en stor del av Norges befolkning. 28 prosent av jobbene er i offentlig sektor, mens 72 prosent er i næringslivet. Av de som jobber i nærings livet, er nesten halvparten i personeide bedrifter. Det er særlig i Osloområdet næringslivet er dominerende. Her finner vi et stort antall tjenestebedrifter innen bygg og anlegg, handel og kunnskapstjenester. På landsbasis er disse næringene sterkt preget av personlig eierskap, men i denne regionen er mange av dem utenlandsk eid. Det gjør at innslaget av personlig eierskap blir mer moderat. Det største innslaget av personlig eierskap finner vi ikke uventet i mindre distriktskommunene i regionen. Fylker: Oppland Hedmark Buskerud Vestfold Østfold Akershus Oslo Krødsherad Lardal Hole Rømskog Sysselsatte fordelt på sektorer arbeidsplasser i personlig eide bedrifter Fire på topp: Andel sysselsatte i personlig eide bedrifter Øvrig næringsliv Personlig eide bedrifter Bygg og anlegg 61% Handel 50% Krødsherad Rømskog 39 % 33 % 57% 49% Mestrenes mester 28 % Offentlig sektor Kunnskapstjenester 37% IT/Tele/Media 23% Hole 48% Lardal 46% Kilde: Menon Business Economics Bare 20 år gammel fant tømrer Jon-Olav Sigvartsen ut at han ville være sin egen herre. Med en rusten, gammel Toyota HiAce og noe verktøy som eneste kapital, startet han eget selskap. Året var I Personlig eierskap nho 2014 I 33

18 satser på opplæring I dag er Jon-Olav Sigvartsen tømrermester, selskapet JOS-Bygg er blitt en del av Norgeshus-kjeden og sysselsetter 21 mann og håver dessuten inn priser og utmerkelser. De skårer også sky høyt på kundetilfredshetsunder søkelser og består med glans når myndighetene utfører tilsyn. Utålmodighet, svarer den engasjerte byggmesteren kontant på spørsmål om hva som driver ham. Den utålmodigheten har blant annet bidratt til at bedriften er blitt en sentral aktør innen boligbygging på Romerike. Bratt læringskurve Slik har det ikke alltid vært. De første oppdragene for den unge tømreren var rehabilitering og bygging av tilbygg. Men det var ikke nok for gründeren. Han skaffet seg et nettverk av underleverandører, slik at han kunne påta seg større prosjekter. Den første eneboligen reiste JOS-Bygg i Jeg skjønte knapt nok tegningene, og jeg tror jeg satt og laget kalkyler i tre dager. I dag ville jeg knapt brukt tre kvarter. Det var learning the hard way, sier Jon-Olav Sigvartsen med et bredt smil. I 2004 var Sigvartsen klar for å ta et nytt skritt. Han startet et aksjeselskap og begynte å ansette folk. Eget næringsbygg ble reist, og selskapet klarte seg godt. I 2010 gikk JOS-Bygg inn i Norgeshus-kjeden, og selskapet var klar for å ta opp kampen med de store boligbyggekjedene på Romerike. Siden har det vært et eventyr, som de sier, gliser Sigvartsen. JOS-Bygg har gjort seg godt bemerket innen kjeden, og har fått flere utmerkelser. Fra en beskjeden start som «bygdesnekkere» som tok det vi kunne få, disponerer vi 34 I Personlig eierskap nå tomter til enhver tid, sier Sigvartsen, som, suksessen til tross, ikke legger skjul på at det er mye arbeid å bygge og drive egen bedrift. Du gjør ikke dette hvis du har lyst til å legge fra deg jobben når du kommer hjem eller hvis du er glad i lange sommerferier. Hodet er alltid på jobb, og det skjer uforutsette ting hele tiden. Men jeg synes likevel det er styggmorsomt! Håndverkere med nettbrett Det er dermed neppe tilfeldig at Sigvartsen sitter i kjederådet og at hans selskap ble plukket ut da Norgeshus ville utvikle nytt, digitalt styringssystem såkalt Papirløs byggeplass. Nå er alle medarbeiderne på byggeplassen utstyrt med nettbrett, og all rapportering og dokumentering er digital. Det er ingen hemmelighet at de fleste håndverkere hater papirarbeid. Samtidig er det svært mange ting som må rapporteres. Det er for mange som sutrer over myndighetskravene bransjen vår stilles overfor. Vår innfallsvinkel er at vi heller må finne effektive og gode måter å møte kravene på. Når det ikke finnes gode nok styringssystemer, får vi utvikle dem selv, sier Sigvartsen. I dag går for eksempel all avviksregistrering i JOS-Bygg digitalt fra byggeplassen til prosjektlederen på kontoret. Tidligere måtte prosjektlederen ut på byggeplassen, og etterpå sitte og punche inn fra håndskrevne ark. Nå kan gutta på byggeplassen bare vippe fram nettbrettet, knipse et bilde og sende det inn med en kort bildetekst. Papirløs byggeplass gir mer nøyaktig rapportering og sparer både tid og penger, sier Sigvartsen. Alle nybygde hus får dessuten sin egen side på nettet, der eierne får tilgang til alle dokumenter, bruksanvisninger og lignende. Fakta Norgeshus JOS-Bygg AS Hvor: Eidsvoll kommune 2000 Etablert: 2000 Eier: Jon-Olav Sigvartsen Antall ansatte: 21 ansatte, 2 lærlinger nho 2014 I 35

19 satser på opplæring «Konkurransen og kravene til byggebransjen øker, derfor må vi ha en solid stab.» Jon-Olav Sigvartsen Fra byggeplass til kontorplass JOS-Bygg har igjennom alle år hatt fokus på kvalitet i alle ledd. Det er en viktig grunn til at bedriften har tatt regningen når medarbeidere tar videreutdanning og kurs. Fire av medarbeiderne har nå tatt mesterbrev, to er under utdanning og to begynner på mesterutdanning høsten JOS-Bygg må ut med om lag kroner for hver nye mester. En av dem er Roy Winge, tidligere snekker på JOS-Byggs boligprosjekter, nå prosjektleder med mesterbrev og kontorplass. Jeg hadde jobbet ti år ute på byggeplass, og ville ha mer utdannelse. Jeg hadde ikke lyst til å jobbe som snekker bestandig, sier Winge. I 2012 flyttet han inn på kontoret som prosjektleder, og tar etter hvert mer rollen som driftsleder. Det hender jeg savner hammeren, men dette er samtidig veldig spennende. Mesterutdannelsen har gitt meg økt forståelse for økonomi og ledelse. Jeg har fått sterkere ryggrad i jobben, sier den ferske mesteren. Som gründere flest syntes Jon-Olav Sigvartsen i begynnelsen at det var vanskelig å dele gere ansvar. Men jeg har lært at det er helt nødvendig. Det finnes andre måter å gjøre ting på enn min. Derfor er det bra å få flere flinke folk rundt seg i administrasjonen, og nå er vi blitt en fin trio her på kontoret som samarbeider bra. Lønnsom investering Det er flere grunner til at JOS-Bygg er opptatt av kompetansebygging. Konkurransen og kravene til byggebransjen øker, derfor må vi ha en solid stab. Det er et konkurransefortrinn. Når det gjelder Roy, var det dessuten viktig å tilby noe slik at vi ikke mistet ham. Folk blir mer motivert, de ser at de er viktige for bedriften og vi beholder dem lengre. Vi får mye igjen for de femti tusen, sier Sigvartsen med ettertrykk. Han mener høy kvalitet på leveransene og et godt renommé er alfa og omega for bedriften. Konkurransen i bransjen er hard, men heldigvis er det ikke bare laveste pris som rår når folk skal bygge enebolig. Vi opplever hele tiden at folk ringer oss direkte, selv om de kanskje kan få jobben gjort for det halve. Men da blir også kvaliteten deretter. Og den bedriften har neppe helt rent mel i posen, heller. Motivasjon og lagfølelse Folkene må være motivert for jobben. Det er viktig for sjefen. Jeg har selv opplevd å jobbe et sted jeg ikke trivdes, og der ble jeg jo ikke lenge. Man må føle seg satt pris på, ikke som en usynlig brikke som skrur opp gipsplater. I vinterhalvåret går derfor alle kollegene på ski sammen en gang i uka, om sommeren er det sykkel som gjelder. Med egne drakter, selvfølgelig. Vår og høst er det stor fest, og da rydder de lageret til dansegulv. Da leier vi inn DJ og band, og alle får ha med seg følge pluss et vennepar. Det blir skikkelig bygdefest, humrer Sigvartsen, og legger til: Den dagen vi ikke har råd til å ha det litt hyggelig, da gidder jeg ikke mer. Kanskje er Jon-Olav Sigvartsens holdning en av grunnene til at den overfylte, men ryddige kontorveggen hans også er prydet med et hjemmelaget diplom. «Årets sjef 2013», står det. En æresbevisning sjefen ble tildelt av medarbeiderne i forbindelse med julebordet. I sterk konkurranse med absolutt ingen andre, ler byggmester Sigvartsen. Fakta Norgeshus JOS-Bygg AS Antall igangsatte boenheter 2013: millioner kroner i omsetning Roy Winge (t.v.) begynte hos Jon-Olav Sigvartsen som snekker. I dag er han prosjektleder med mesterbrev. 36 I Personlig eierskap nho 2014 I 37

20 Nhos Eierforum Et nettverk av personlige eiere fra Næringslivets Hovedorganisasjon og Norges Rederiforbund. Design & produksjon: Redink AS Trykk: RK Grafisk Opplag: 5000 Forsidefoto: Øivind Haug Foto: Øivind Haug, Haakon Nordvik, Marius Beck Dahle, Erik Thallaug, NHO Reiseliv, NHO Service Tekst: Ingunn Solli, Leo A. Grünfeld, NHO ISBN: Eierforum er et nettverk av personlige eiere og familiebedrifter i NHO og Norges Rederiforbund. Forumet består for tiden av rundt 50 bedriftsledere. Gjennom de 20 årene det har eksistert, er forumet blitt en nasjonal møteplass der hovedmålet er å diskutere saker knyttet til det personlige eierskap og påvirke politikere og beslutningstakere på viktige områder. NHOs styre oppnevner en leder og et arbeidsutvalg for Eierforum som er tett på NHOs administrasjon i forberedelsene av nettverksmøtene og i arbeidet med politikken. Ved siden av å være et faglig nettverk for eiere, har Eierforum hyppige dialoger med de politiske partier med sikte på å få fjernet både arveavgiften og formuesskatten. Det var derfor stor tilfredshet i forumet da regjeringen Solberg fjernet arveavgiften 1. januar Eierforum vil fortsatt arbeide for å få vekk formuesskatten, som hemmer nyinvesteringer og gir utenlandske eiere betydelige fordeler fremfor norske. NHOs eierskapskonferanse er den største møteplassen for personlige eiere og familiebedrifter. Konferansen arrangeres årlig, og henvender seg til alle medlemmer i NHO og Rederiforbundet, som er opptatt av det personlige eierskap. «Vi må sette søkelyset på personlig eierskap. Det er viktig for arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene.» Heine Wang Arbeidsutvalget Heine Wang Administrerende direktør, eier og gründer av NOKAS AS, leder av Eierforum Trine Lerum Hjellhaug Administrerende direktør og eier, Lerum fabrikker AS Olav Hindahl Selvaag Eier og styremedlem, Selvaag Gruppen AS Morten Jakhelln Konsernsjef og eier, Chr. Jakhelln AS Njål Sævik Administrerende direktør og eier, Havila Shipping ASA Nhos regionforeninger Nho agder Kjøita 6 Kristiansand Telefon: Nho buskerud Kreftingsgate 37 Drammen Telefon: Nho finnmark Tollbugata 16 Vadsø Telefon: Nho hordaland Veiten 3 Bergen Telefon: Nho innlandet Mjøssenteret nord, Storgata 150 Moelv Telefon: Nho møre og romsdal Notenesgata 1 Ålesund Telefon: Nho nordland Sandgata 5a Bodø Telefon: Nho oslo og akershus Essendrops gate 3 Oslo Telefon: Nho rogaland Haakon viis gate 8 Stavanger Telefon: Nho sogn og fjordane Strandgata 52/54 Florø Telefon: Nho telemark Direktør Smidths gate 3 Skien Telefon: Nho troms og svalbard Bankgata 9/11 Tromsø Telefon: Nho trøndelag Olav Tryggvasons gate 24 Trondheim Telefon: Nho vestfold Ås kontorsenter Åslyveien 19 Sem Telefon: Nho østfold Inspiria Science Center Bjørnstadveien 16 Grålum Telefon: I Personlig eierskap