Regionalt miljøprogram for beskriver miljøkrav som innføres fra 2010 for Glomma sør for Øyeren.

Transkript

1 Fredrikstad kommune Landbruksforvaltningen Til jord- og skogbrukere AKTUELL INFORMASJON 1/ februar 2010 INNHOLD Miljøplan RMP SMIL NMSK Tilskudd til uttak av skogvirke til bioenergi Skograpport fra 2009 Skogkurs Skogbruksplan Viltforvaltning Husdyrgjødsel og slam Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Møteplan Primærnæringsutvalget Sammenføying av gårds - og bruksnummer Endringer i jordlov, konsesjonslov og jordlov Bruksendring av driftsbygninger mv plan og bygningsloven Landbruksvikar Veterinærvakt Floghavrebekjempelse Sprøytesertifikat fornyelse Rullering av kommuneplan og landbruksplan Registrering av E-postadresser Bygdeutviklingsmidler Informasjonsmøte 9.mars LANDBRUK- & NATURFORVALTNINGEN I FREDRIKSTAD Arealplan. Seksj. Miljø- og samfunnsutvikling Tlf Adr: Boks 1405, 1602 Fredrikstad Navn Fagområde Telefon/mail adresse Åsa Danielsen, fagleder landbruk/natur Fagansvarlig Tlf asda@fredrikstad.kommune.no Karin L. Torp, spesialkonsulent Jord- konsesjonslov veterinærvakt Tlf kalt@fredrikstad.kommune.no Gro Haddeland, landbruksveileder Jord, natur, miljø Tlf ghad@fredrikstad.kommune.no Arild Bakke, landbruksveileder Jord, natur, miljø Tlf arba@fredrikstad.kommune.no Øivind Ringstad, skogkonsulent Skog, friluftsliv Fredrikstad og Hvaler Tlf / oiri@fredrikstad.kommune.no Tor Christiansen, spesialkonsulent faggruppe oversiktsplan Oversiktsplanlegging Vilt, biologisk Tlf / toch@fredrikstad.kommune.no Steinar Vingerhagen, næringskonsulent stab mangfold Næringsutvikling Innovasjon Norge Økonomi Terje Tjærnås, konst.arealplansjef Terje Tollefsen, nytilsatt arealplansjef fra Steinar Haugsten, konst.kommunalsjef Miljø og samfunnsutvikling Ole Petter Finess, nytilsatt kommunalsjef fra Tlf stvi@fredrikstad.kommune.no

2 MILJØPLAN Alle gårdbrukere som søker produksjonstilskudd må ha en Miljøplan. I tillegg til gjødslingsplan og sprøytejournal, skal planen inneholde opplysninger om kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med erosjonsrisiko og andre forhold av miljømessig betydning. Alle disse forholdene skal være kartfestet og beskrevet. Det skal årlig gjennomføres en egenrevisjon av Miljøplan, med en sjekkliste og tiltaksplan skal foreligge innen 15. november hvert år. RMP REGIONALT MILJØPROGRAM Regionalt miljøprogram for beskriver miljøkrav som innføres fra 2010 for Glomma sør for Øyeren. Disse vassdragene er generelt så sårbare at det er hensiktsmessig å utvide og styrke forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak. Erfaringer har vist at for å få god nok oppslutning om endret jordarbeiding i disse områdene er det nødvendig å bruke flere virkemidler samtidig. Dagens vannkvalitet har stort avvik fra målsettingen om god økologisk tilstand. Fylkesmannen har med hjemmel i jordloven og forskrift om produksjonstilskudd, adgang til å fastsette regional forskrift, om krav til jordarbeidingsrutiner eller gjennomføring av lignende tiltak på erosjonsutsatte arealer innenfor sårbare vassdrag, eller kystområder. For å motta produksjonstilskudd vil følgende miljøkrav gjelde for hele vannområde Glomma sør for Øyeren. a) Erosjonsutsatte forsenkninger (dråg) skal ikke jordarbeides om høsten. Dersom tilgrensende arealer har erosjonsrisiko 3 eller 4 og pløyes om høsten, skal drågene ha permanent grasdekke. Drågene skal tegnes inn på miljøplankart etter forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. b) Arealer som er flomutsatt skal ikke jordarbeides om høsten. Arealer som er flomutsatt skal tegnes inn på miljøplankart etter forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan. c) Det skal være tilfredsstillende buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer. Vilkårene innføres i Definisjoner Erosjonsutsatte forsenkninger/dråg er arealer der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Flomutsatte arealer er arealer som kan oversvømmes ved en 5-års flom. Tilfredsstillende buffersone langs vassdrag skal i tillegg til 2 meter naturlig vegetasjon (jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket 8), bestå av varig vegetasjon (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde, eller gjennom vinteren være stubbareal med minimum 20 meters bredde. Det vil bli muligheter for å søke dispensasjon i særlige tilfelle, for eksempel for økologisk landbruk. Forskriften vil bli utarbeidet i detalj og sendt på høring. 2

3 SMIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Det kan søkes om tilskudd til tiltak som går utover det som vanlig hører inn under vanlig jordbruksdrift. Normalt vedlikehold av anlegg og bygninger får ikke tilskudd. Tiltak innen hovedkategoriene Landbrukets kulturlandskap og Reduksjon av forurensing likestilles. Midlene brukes til tiltak som ikke dekkes av regionalt miljøprogram, RMP. Et helhetlig syn på miljøverdier med fullstendige tiltaksplaner gir prioritet. Under temaet Landbrukets kulturlandskap kan det søkes midler til tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd Forbedre tilgjengelighet og øke opplevelseskvalitet bevare kulturminner og kulturmiljøer bevare freda og verneverdige bygninger Under temaet Reduksjon av forurensing kan det søkes midler til utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg etablering og skjøtsel av vegetasjonssoner etablering av anlegg for å hindre erosjon, fange opp partikler og næringsstoffer etablering av vegetasjonssoner tiltak ved omlegging fra korn til gras på erosjonsutsatt areal Søknadsfrist er 15.mars og alle SMILsaker behandles samlet i løpet av forsommeren. Men send gjerne inn fortløpende, eller ta kontakt på forhånd når det er tiltak du har planer om. Mange gode søknader og planer er sterke argumenter for større tildeling av midler fra Fylkesmannnen! Tiltakets betydning for miljø og allmennhet, søkers egennytte samt den totale søknadsmasse avgjør størrelsen av tilskuddet. Normalt vil det være % av framlagt regnskap, i helt spesielle tilfeller opp til 100 %. Søknadsskjema og Strategisk plan finnes på landbruksforvaltningens hjemmeside, SMIL Det kan også fås ved å henvende seg til landbruksforvaltningen eller Servicetorget NMSK NÆRINGS - OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Følgende satser er fastsatt. Mekanisk ungskogpleie bar- og blandingskog Ingen frist 40% Mekanisk ungskogpleie løvskog kvalitetsprod Ingen frist 40% Kvisting av furu og løv (max 12cm høyde) Ingen frist 40% Supleringsplanting Ingen frist 40% Tiltak mot råte Ingen frist 40% Supleringsgrøfting og grøfterensk Ingen frist 40% NYTT: TILSKUDD TIL UTTAK AV SKOGVIRKE TIL BIOENERGI Som en del av regjeringens tiltakspakke, vedtatt av Stortinget den 13. Februar 2009, gis det nå driftstilskudd til uttak av skogvirke fra skog og kulturlandskap, når dette virket brukes til energiproduksjon. Tilskuddsordningen dekker skogvirke/skogflisråstoff for energiproduksjon som tas ut fra: 3

4 Tiltak det kan søkes tilskudd til Førstegangstynning, lauvskoghogster, ungskogpleie, hogstavfall, vegkantrydding og kulturlandskapspleie. Beregning av tilskudd Tilskuddet til skogeier gis som et kombinert areal- og driftstilskudd. Grunnlaget for arealtilskuddet er et fast kronebeløp per dekar som er utnyttet. I tillegg kommer et driftstilskudd på inntil 40% av dokumenterte kostnader for hogst (klipping) og utkjøring frem til velteplass. Det vil fra og med 2010 komme et tak for utbetaling av tilskudd per levert Kwh, men dette er ikke endelig avklart. Ta derfor kontakt med kommunen for nærmere informasjon om ordningen. SKOGBRUKSPLAN - KOM OG HENT! Til skogeierne som fikk utarbeidet skogbruksplan som ble ferdigstilt i 2008:Landbruksforvaltningen har liggende kart og DVD med planen. Dere som ikke alt har gjort det, kom og hent! Kart størrelsen er uegnet å sende i posten. SKOGRAPPORT FRA 2009 Hogst Det ble avvirket kubikkmeter sagtømmer og massevirke til industrien i 2009 til en verdig av. 7.2 millioner kroner.det er avsatt ,- i skogfond til skogeiernes skogfondskonti i tillegg kommer et betydelig volum til hjemmeforbruk av ved og materialer, samt ved for salg. Det har vært en nedgang i omsatt virke fra 2008 på ca kbm i forhold til Årsaken er først og fremst en fallende tømmerpris i første halvår -09. Denne steg betraktelig i annet halvår og aktiviteten i skogen tok seg opp igjen mot slutten av året. Tynningsaktiviteten har vært høy med et uttak på ca kbm i tynningsvirke. Foryngelse Antall utplantet gran- og løvplanter har i 2009 vært på hele planter fordelt på 370 dekar. Dette var vesentlige pluggplanter. Det er svært viktig i vårt distrikt med mye god granmark å være raskt ute med tilplantingen for å unngå forsinkelser i veksten på grunn av ugraskonkuranse. En del av småflatene legges ut til naturlig foryngelse med frø og disse blir kontrollert etter at foryngelsen er etablert og evnt. supleringsplantes hvis behov. Ungskogpleie Det ble avstandsregulert og løvryddet 650 dekar ungskog i Fredrikstad i fjor. Dette er litt nedgang i forhold til Målsettingen er at det bør årlig skjøttes ca dekar ungskog i kommunen. Det er viktig med fortsatt fokus på ungskogpleie og kommunen prioriterer dette tiltaket høyt ved bruk av tilskudd. Bruk av skogfondet med skattefordel (85 %) til formålet i tillegg gjør det veldig gunstig å drive med stell av ungskog, enten det er som eget arbeid eller at arbeidet settes bort. Planter og utplantingshjelp for våren 2010 kan bestilles hos landbruksforvaltningen. SKOGKURS Vi ønsker også i år å tilby skogkurs til skogeiere, skogbrukere eller andre interesserte. Kursene vi tilbyr nå er 2 eller 3 dagers motorsag- eller ryddesagkurs med hovedvekt på sagteknikk, biologi, verneutstyr og vedlikehold. Kursene avholdes i løpet av våren i kommuneskogen. Husk at kursavgiften kan dekkes med skogavgiften. Ta kontakt på tlf for påmelding. I samarbeid med Skogeierlaget planlegges det en skogdag på Tomb i løpet av 1. halvår Følg med på annonse i avisa. 4

5 NYTT: TILSKUDD TIL UTTAK AV SKOGVIRKE TIL BIOENERGI Som en del av regjeringens tiltakspakke, vedtatt av Stortinget den 13. Februar 2009, gis det nå driftstilskudd til uttak av skogvirke fra skog og kulturlandskap, når dette virket brukes til energiproduksjon. Tilskuddsordningen dekker skogvirke/skogflisråstoff for energiproduksjon som tas ut fra: VILTFORVALTNING Hjortevilt Bestandsplanene for elgvald i Fredrikstad må fornyes fra kommende jaktsesong. Onsøy som egentlig har en plan med 5 års varighet vil også fornye sin. De velger nå planperioder på 3 år for å følge de øvrige valdene i kommunen. Det er bare Kråkerøy og Thorsø Herregård som så langt får tildeling hvert år etter såkalt målrettet avskyting. Den øvrige delen av kommunen får tildeling for hele planperioden på 3 år. Både for elgjakt og rådyrjakt skal kommunen ha oversendt skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere innen et vald, alternativt at det foreligger underskrift fra lovlig valgt styre i organisert utmarkslag. Spesielt når det gjelder rådyrjakt, har vi opplevd at grunneiere har gitt den samme retten til flere personer. Det er rettighetshaver/valdansvarlig representant som er ansvarlig for å meddele kommunen om endringer i rettighetsforholdene, og da senest innen 1.april. Søknad om godkjenning av vald må sendes kommunen senest 15.mai. Kommunen kommer ikke til å foreta endringer av forskriften om minsteareal for elg, 3000 daa, og rådyr, 300 daa, samt målsetting for hjorteviltforvaltningen, med mindre det kommer begrunnede innspill om dette innen fristen som er 1.april. For øvrig vises til Rundskriv juli 2002 Viltloven - Forvaltning av hjortevilt og bever der det er mer detaljer.(forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever nr. 314) Hundehold Hundehold reguleres av hundeloven Lov nr.74. I henhold til 4 kan hunder bare være løse når de blir fulgt og kontrollert på en aktsom måte eller er inngjerdet. I følge 28 bokstav b kan hundeholder som unnlater å forebygge eller avverge at hunden rettsstridig jager, angriper eller skader dyr, straffes med fengsel eller bøter. Denne bestemmelsen gjelder hele året og vi har så langt ikke innført ekstraordinær båndtvang med hensyn til bl.a. rådyr. Kommunen vil imidlertid rapportere grove overtredelser til politiet. Bøtene ligger på ca 5000kr. Grunneiere og rettighetshavere oppfordres til å være observante med hensyn til løse hunder for å unngå at bl.a. rådyr jages. 5

6 HUSDYRGJØDSEL OG SLAM Husdyrgjødsel og slam Avdeling Miljørettet helsevern har overtatt myndigheten etter forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav. Spørsmål og henvendelser om lagring og bruk av husdyrgjødsel og slam skal nå rettes dit. Melding om bruk av produkter med avløpsslam skal nå leveres til Avdeling for Miljørettet helsevern. Tilsyn med husdyrgjødsel Kommunen skal føre tilsyn med at lagring og bruk av husdyrgjødsel skjer i henhold til forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav. I 2010 vil det føres tilsyn med to forhold: At bruk av husdyrgjødsel inngår i gjødslingsplan jf. forskrift om gjødslingsplanlegging At lager for husdyrgjødsel har tilstrekkelig kapasitet Avdeling miljørettet helsevern står for gjennomføringen av tilsynet og alle som omfattes vil bli tilskrevet. Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Bystyret vedtok Handlingsplan Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse. Handlingsplaner omfatter alle boliger, hytter og næringsvirksomheter med separate avløpsanlegg. Kommunen er inndelt i 5 nedbørfelt (Oslofjorden, Thorsøkilen-Singlefjorden, Visterflo, Seutelva- Vesterelva, Glommas hovedløp-løpern). For hvert nedbørfelt gjelder en to års periode for gjennomføring av tiltak. Det blir sendt ut et informasjonsskriv innen våren/sommeren 2010 med nærmere informasjon. Handlingsplanen kan fås tilsendt ved henvendelse til servicetorget eller avdeling miljørettet helsevern. Den kan også skrives ut fra kommunens internettsider under Politikk-> Planer/delplaner -> Budsjett og Handlingsplaner. Gjennomføringen av Handlingsplanen skal sammen med redusert arealavrenning fra landbruket og sanering av kommunale overløp bidra til at målet i EUs vanndirektiv om god økologisk kvalitet i vannforekomstene skal oppnås innen utgangen av Fremdriftplan Nedbørfelt Delnedbørfelt Søknadsfrist Ferdigstilles innen Oslofjorden Thorsøkilen, Singlefjorden Visterflo Seutelva-Vesterelva Glommas hovedløp, Løpern Onsøy Rolvsøy Kråkerøy Kråkerøy Torsnes/Borge/Rolvsøy

7 MØTEPLAN FOR PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET 1. HALVÅR Følgende tirsdager fastsettes som møtedager i Primærnæringsutvalget for 1.halvår 2010: 23. februar, 23. mars, 27. april, 25. mai og 15. juni. 2. Møtene legges fortrinnsvis til dagtid, kl 09.15, eller hvis befaring starter denne kl. 09:15 og møtet starter etter befaring 3. Leder får fullmakt til i å avgjøre hvilke saker som ønskes befart i forkant av møtet. 4. Møter kan avlyses av leder hvis det ikke foreligger saker. SAMMENFØYING AV GÅRDS- OG BRUKSNUMMER Vi oppfordrer eiere av driftsenheter med flere matrikkelnummer å kreve sammenføying av disse. En sammenføying forenkler kartgrunnlag og reduserer faren for feil ( mange erfaringer fra hjemmelsoverføringer, pantsetting/heftelser, gårdskart). Prosessen er gratis og vil bety penger spart ved framtidig tinglysing, hvor det betales et gebyr for hvert matrikkelnummer. Dagens eiere vet ofte ikke hvor de enkelte gårds- og bruksnummer befinner seg. Opplysninger om de gamle numre forsvinner ikke, de vil finnes i de historiske registre. Ta kontakt med oss eller Geodata for å få hjelp til dette. ENDRINGER I KONSESJONSLOV, ODELSLOV OG JORDLOV Med virkning fra og ble det i fjor vedtatt store endringer i flere lover. Arealgrenser: Før: Kravet til odelsjord: Kan nyttes til landbruksdrift Minimum 20 dekar jordbruksareal eller 100 dekar skog Konsesjonsgrensen: Over 20 dekar fulldyrka eller 100 dekar totalt. Nå: Odelsjord: Over 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 500 dekar skog Konsesjongrensen: Over 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller over 100 dekar toalt Det er nå blitt rene arealgrenser, skal ikke lenger vurdere skjønnsmessig om arealet kan nyttes til landbruksdrift. 7

8 Boplikt: Reglene om boplikt er lagt til konsesjonsloven Boplikt er nå blitt vilkår for å kunne overta konsesjonsfritt på grunn av slektskap. Bopikten gjelder kun på eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Den som ikke vil oppfylle boplikt må søke konsesjon. Driveplikt: Nytt er at reglene om driveplikt er lagt til jordloven og gjelder alt jordbruksareal. Alt jordbruksareal skal drives. Eier som ikke driver selv kan leie bort til annen landbrukseiendom. Det er en forutsetning at leiavtalen er skriftlig, på minst 10 år om gangen og uten mulighet for eier å si opp avtalen i leietiden. Avtalen skal føre til driftsmessig god løsning. Med alt jordbruksareal menes både fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeiter. Det er ikke noen arealgrense, og det er heller ikke krav om lønnsom drift. Kommunen (Primærnæringsutvalget) kan etter søknad gi fritak eller utsettelse på driveplikten. En rekke eiendommer i kommunen er i dag bortleid på muntlige avtaler eller avtaler med kortere leietid enn 10 år. Kommunen er nå i gang med et større arbeid med oppfølging av at driveplikten oppfylles etter de nye reglene. Vedlagt denne informasjonsavisa er nytt kontraktformular med 10-års leietid. Bruk dette eller tilpass etter behov. På baksiden av kontrakten er utfyllende informasjon om driveplikten etter jordloven. På vårmøtet 9. mars vil det bli gitt orientering om endringene i lovverket. Endringene er mer omfattende enn det som er tatt med her. Aktuelle rundskriv er M-2/2009 og M-3/2009 På kan du søke opp rundskrivene. BRUKSENDRING AV DRIFTSBYGNINGER MV PLAN OG BYGNINGSLOVEN Bruksendring fra driftsbygning til annen bruk (som ikke faller inn under begrepet driftsbygning), utløser kravet om søknadsplikt i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Søknad om tillatelse til tiltak skal forestås av et ansvarlig foretak som innehar tilstrekkelig kompetanse. Videre vil en bruksendring til annet formål normalt forutsette dispensasjon fra formålet i gjeldende kommuneplans arealdel. For avklaring, om hvorvidt et tiltak vil utløse søknadsplikt og eventuelt dispensasjon, anbefales det å ta kontakt med bygningsmyndighetene, gjerne Trine Lise Johnsen tlf etter kl 12, trlj@fredikstad.kommune.no. LANDBRUKSVIKAR Landbrukstjenester Østfold har landbruksvikarer som kan benyttes ved sykdom og krisesituasjoner for grønt- og husdyrprodusenter. Kontakt Landbrukstjenester i Østfold på tlf

9 VETERINÆRVAKT Akuttberedskap hele året utenom ordinær arbeidstid: Fredrikstad Veterinærkontor Telefon: Dekker kommunene Fredrikstad, Hvaler, Råde, Rygge, Moss og Våler I tillegg deler tre smådyrklinikker på akuttberedskap for smådyr, gjelder hele Østfold: Fredrikstad Dyrehospital Døgnvakt alle uker Jeløy Dyreklinikk Døgnvakt alle uker Spydeberg Dyreklinikk Uke:1, 4, 7, 10, 13, 16, 19, 22, 25, 28, 31, 34, 37, 40, 43, 46, 49, 52 Vaktuke begynner mandag kl 08:00 og avsluttes påfølgende mandag kl FLOGHAVREBEKJEMPELSE Etter lovverket er det eier eller brukers ansvar å bekjempe floghavre effektivt på hele arealet en disponerer. Et 20 m bredt belte mot naboens dyrket mark, åpne kanaler, bekker og veier skal være fritt for floghavreplanter. Nye funn meldes til landbruksforvaltningen, og plantefunn skal innleveres for identifikasjon. Der floghavrebekjempelsen ikke tas på alvor må vi melde fra til Mattilsynet. De som mener at de er fri for floghavre,( minst 2 år uten funn) må melde fra til landbruksforvaltningen innen 1.mai. For å kunne gjennomføre kontrollen skal det være kontrollerbare vekster og det må være bygg eller vårhvete, og det må ikke være sprøytet mot floghavre. Vi melder videre til Mattilsynet og foretar 1. års kontroll. Ved 0 funn foretar Mattilsynet endelig frikontroll året etter. AUTORISASJONSBEVIS- PLANTEVERN Alle som vil forhandle, kjøpe og/eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng må ha et autorisasjonsbevis, såkalt sprøytesertifikat. Et førstegangskurs skal ha en teoridel på 12 timer, en 7 timers praksisdag og avsluttende eksamen som må bestås. Autorisasjonsbeviset gjelder i 10 år fra avlagt prøve. Ved fornyelse kreves det et kurs på 7 timer i tillegg til at man tar en prøve på 1 time som må bestås. Etter at prøve eller eksamen er bestått tar landbrukskontoret i kommunen en vurdering av om det er yrkesmessig behov for kjøp/bruk av plantevernmidler, før Mattilsynet utsteder autorisasjonsbeviset. Kommende kurs i plantevern i Østfold: Kursarrangør Kursstart Kurstype Påmelding/spørsmål Bygdefolkets studieforbund Ytre Østfold Fornying lisbeth.svendsby@bfsstudie.no / Forsøksringen SørØst Fornying inga.holt@lr.no

10 RULLERING AV KOMMUNEPLANEN FOR PERIODEN Fredrikstad kommune er nå i gang med rullering av sin kommuneplan for perioden Dette gjelder både planens samfunnsdel og arealdelen, men vi avgrenser oss her til å gi noen kommentarer omkring arealdelen som er det de fleste er opptatt av. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av bystyret 14.juni 2007, et dokument som sikkert mange av dere kjenner. Dette er kommunens overordnede plan for styring av fremtidig arealbruk og skal tas opp til vurdering en gang i hver bystyreperiode (hvert 4.år) Forut for selve planrulleringen kreves det utarbeidet og vedtatt et eget planprogram. Dette har vært ute på en obligatorisk høring og legges frem til endelig vedtak i formannskapet 4.mars Umiddelbart deretter kunngjøres oppstart av selve planarbeidet, og det inviteres til innspill til rulleringen av kommuneplanens arealdel for kommende 12-årsperiode. Kommunens generelle målsettinger ligger fast og det tas sikte på en enkel rullering av gjeldende plan. Nytt i denne rulleringsrunden er at den nye fylkesplanen for Østfold pålegger kommunene å vise i kart sitt arealbehov helt frem til Samtidig skjerpes jordvernet, og fylkesplanen angir regionvise begrensninger for omfanget av nye utbyggingsområder i et langsiktig tidsperspektiv Det er sikkert noen av dere som vurderer å fremme innspill til planen. Her er det viktig å minne om noen viktige føringer for planarbeidet. - Styrket jordvern (halvering av uttaket av dyrket mark innen Ny boligbygging skal i hovedsak skje som fortetting og ved bedre arealutnyttelse i utbygde områder. Dette vil gi mindre arealforbruk pr. person og samtidig begrense fremtidig transportbehov. Innspillene bør omfatte arealer av en viss størrelse. Enkelttomter behandles som dispensasjonssaker. Å sende innspill til kommuneplanrulleringen er gratis, og alle innspill blir vurdert. Framdriftsplan for rulleringen av kommuneplanens arealdel er foreløpig slik: Aktivitet Framdrift 2009 kvartal 2010 kvartal 2011 kvartal Forslag til planprogram ut på høring/vedtak x x x planprogram Varsle oppstart og invitere til innspill x x Vurdere innspill x x x Utarbeide plan og politisk behandling x x x x Planforslag ut på høring Bearbeiding av høringsuttalelser, sluttbehandling og egengodkjenning x x x 10

11 RULLERING AV LANDBRUKSPLAN FOR FREDRIKSTAD 19. Juni 2008 ble kommunens første landbruksplan vedtatt. I forord til planen heter det: Det er naturlig at planen rulleres samtidig med rullering av kommuneplan Siden det er kort tid siden landbruksplanen ble vedtatt, blir det ikke omfattende endringer, men det avhenger av hva dere ønsker. For å sikre at planen fortsatt skal ha en solid forankring blant grunneiere og landbruksnæring ønsker vi innspill til rulleringen. I andre halvdel av mai vil vi innkalle til et arbeidsmøte, men vi tar gjerne i mot innspill fortløpende. Det er Karin Løkken Torp som vil ha ansvaret for rulleringen. De som vil møte opp personlig, bes gjøre en avtale først for å være sikker på å treffe saksbehandler inne. I desember regner vi med å ha ferdig et utkast, og vil da innkalle til møte igjen for å få tilbakemeldinger før planen går til politisk behandling. Dagens landbruksplan ligger på kommunens nettsider, under landbruk. Vi har også noen papirutgaver igjen, og sender ut på forespørse BYGDEUTVIKLINGSMIDLER Innovasjon Norge har tilskudd- og lånemidler til bygdeutviklingstiltak innen landbruket. Dette gjelder både tradisjonell landbruksnæring og tilleggsnæring. Tiltakene som støttes, må være innenfor prioriterte områder. Nærmere informasjon om tiltak som kan støttes, kan du få av næringskonsulent Steinar Vingerhagen i kommunen, eller ved å gå inn på Innovasjon Norge, Østfold distriktskontors hjemmeside: Det er ingen spesielle søknadsfrister, men det er ønskelig å komme i tidlig dialog med de som ønsker å søke om støtte i løpet av året, for å få en oversikt over aktuelle søkere. Ta derfor kontakt med Steinar Vingerhagen hvis du går med utbyggingsplaner som ligger innenfor prioriterte områder Program for økt verdiskaping innen bioenergi fra landbruket skal stimulere til økt bruk av fornybare energikilder. Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Nærmere informasjon om programmet finnes ved å følge denne lenken: REGISTRERING AV E-POSTADRESSER Landbruksforvaltningen ønsker i større grad å benytte mail til utsending av informasjon. Dersom du har en e-postadresse som brukes regelmessig, vil vi gjerne at du sender oss denne adressen, slik at vi kan benytte den til utsending av diverse informasjon. 11

12 Landbruksforvaltningen i Fredrikstad ønsker velkommen til INFORMASJONSMØTE I LANDBRUKET Bøndenes Hus i Borge Tirsdag 9. mars :30 Velkommen. Praktiske opplysninger. 18:40 SMIL: Hva er aktuelt på din gård? 18:50 RMP i dag og i morgen. Krav og muligheter. 19:10 Kjell Mangerud: Jordkultur og god agronomi. Hvordan skal vi lykkes med redusert jordarbeiding. 20:10 Matpause 20:45 NMSK, Biobrensel. Info om rydding/flising av kanter. 21:10 Endringer i jord-, konsesjon- og odelslov med vekt på den nye driveplikten. Kort info om forestående rullering av landbruksplanen og kommuneplanens arealdel. 21:25 Korte spørsmål og svar/orienteringer 21:40 Avslutning 12