50års beretning november

Transkript

1 Loge nr 27 KONG SVERRE av I.O.O.F. 50års beretning november OddFellow-bygget i Tønsberg En beretning slik den ble fortalt av 2 logebrødre

2 Loge nr 27 Kong Sverre 50-års beretning Redaktør: Eks OM Geir Eggum DEMRING av Finn Stensholt «I Tønsberg anno firti-ni en håndfull menn med håp og tro og mye energi la logens første grunnsten ned som nok et skudd på stammen i visjonen hos en smed» Slik begynner vår nye logesang fra Etter at vår kjære loge har rundet et halvt sekel, stopper vi opp og tar et lite tilbakeblikk: Forut for selve stiftelsen gikk - etter vanlig prosedyre - dannelsen av Broderforeningen 14. Febr ved daværende Storsire Johan Middelton. Foreningen fikk følgende styre: Form. Svein Henriksen Viseform.. Paul Veierød - Sekr. Øistein Blix Meyer - Kass. Ansten Gudmundsen. Etter 18 måneders iherdig virke, med god støtte fra blivende moderloge nr. 15 Kongshaug og under en omflakkende tilværelse, ble målet nådd: Loge nr. 27 KONG SVERRE var en realitet og ble høytidelig instituert ved Stor Sire, som nå het lngvald Haaland - den 5. nov Av de foreslåtte navn «Sam Johnson» etter den første Overmester i loge nr. i Norvegia - «Svend Foyn» etter hvalfangstpioneren - og «Kong Sverre» etter Birkebeinerkongen, ble det siste valgt. Og det var nok tre gode grunner til det: 1) Hans historiske tilknytning til Tønsberg 2) Hans moralske mot ved å sette seg opp mot Pavestaten 3) Hans utviste barmhjertighet ved å innføre begrepet «Grid» som betyr benådning. I de første årene - med kun 30 medlemmer - var det strevsomt å drive logearbeide. Man hadde ikke noe fast tilholdssted, men flakket mellom Tønsberg Kunstforening, loge Kongshaugs lokaler i Sandefjord, Tønsberg Handelsstands Forening og Tønsberg Sangforening. Endelig - i nov kunne man innvie logesal i eget hus. (Denne historien er utførlig beskrevet i beretningen om Odd Fellow-gården.) Den iver og innsatsvilje brødrene i disse dager utviste, avtvinger den største respekt. Vi presenterer her logens første embedskollegium. Samtlige er i dag gått bort: - 2 -

3 Embedskollegiet Sekr. Einar Hansen Kass. Ansten Gudmundsen Skm. Reidar Berg Eks OM Halvard Haavaldsen OM Johan Samuelsen UM Øistein Blix-Meyer VÅRT ANSIKT UTAD «Hva driver dere egentlig med i Odd Fellow?» Dette spørsmål blir ofte stilt av utenforstående. Svaret kan gis kort og enkelt: «Etikk - Egenutvikling - Ytelser til humanitære formål». Vi kan jo videre fortelle at vi søker å utvikle vennskap oss imellom - medmenneskelighet generelt - og rettskaffenhet. Dessuten etter evne yte hjelp og støtte til svake grupper i samfunnet, som f. eks. Slumsøster, Hjemmet for Døve i Andebu, Cerebral Paresehjemmet på Solvang og foruten deltagelse i Ordenens landsinnsamlinger til Redningsselskapet og Medisinsk Forskningsfond. Nevnes kan også vårt mangeårige fadderskap for SOS Barnebyer. Det har også fra tid til annen vært arrangert besøk til sykeog aldershjem. Innen vår Orden har det alltid vært en selvfølge at slike midler har vært skaffet til veie innen våre egne rekker, men i de aller seneste år har man gått utenom denne sedvane og to ganger rigget til loppemarked etter iherdig innsats fra en rekke brødre. De ga begge det nette resultat av seksti tusen kroner, som vesentlig var øremerket Redningsselskapet, Ungdom mot narkotika og SOS Barnebyer

4 VÅRE KVINNER OG VÅRE SÆRPREG Som hos Peer Gynt og andre størrelser fra virkelighetens verden har det «stått kvinner bak». Så også hos oss. Dameklubben av 1950 har i alle år vært til uvurderlig hjelp, både praktisk og økonomisk, og vi har i alle år lagt vekt på å få damene våre med oss. Kort sagt å favne hele familien. Vi har hatt ball, gåseaften, skalldyraften, sommerturer også med familier, fisketurer m/konkurranser sammen med loge 117 Oseberg, julemøte med selvlaget ritual, og ikke å forglemme juletrefester. Videre har vi Eks-overmesternes hederstegn og Eldres Aften. Så det har vært - og er - kreative og aktive logebrødre i vår krets. ORDENSVIRKE OVER GRENSENE I 1953 ble det knyttet kontakt med Loge nr.26 «Kong Hroar» i Roskilde for å knytte såkalte «Vennskapslogebånd». Noe senere kom også Loge nr. 112 «Folkungaträdet» i Linkøping med, og i de aller siste år nr. 18 «Kalevala» i Helsingfors. I 1959 var så loge «Kong Sverre» vertskapsloge for første gang og deretter har det blitt 6 ganger, siste gang i På den hjemlige arena har vi gjort loge «Oseberg» til en slags vennskapsloge, idet det er innledet et samarbeide - noe som så langt tegner til å gi positive virkninger. «KONG SVERRE»s BIDRAG TIL ORDENENS VEKST OG TRIVSEL Vår loge har blitt «slanket» 3 ganger i disse forløpne år, idet vi har avgitt brødre til dannelse av nye loger: nr. 40 VERN i 1953 nr. 85 DE TRE HOLMER i nr. 117 OSEBERG i Denne siste avgang har nok bevirket en noe betenkelig høyning av gjennomsnittsalderen hos oss. I jubileumsåret teller vi rundt regnet 120 medlemmer. Og så kommer noe som vi vel må ha lov til å være litt stolte av: Det har i vår femtiårige «levetid» vært en sterk rekruttering fra «Kong Sverre» til høyere embeder innenfor Ordenen: Vervet som Hovedpatriark i Leir nr. 8 «Vestfold» har vært bekledd av Ragnar Berg - Johan Krohn - Johan Wilh. Fraas -Bjørn Erik Gutke. Som Distriktsdeputert Stor Sire har fungert Ragnar Berg - Johan Krohn - Bjørn Erik Gutke. Og endelig har Johan Krohn innehatt embedene som Deputert Stor Sire og som Stor Sire (Vår Ordens øverste leder i Norge) Med nostalgi, fremsyn og håp gratulerer vi vår kjære loge med 50 års dagen og siterer igjen fra logesangen: Som Kong Sverre er knyttet til byen skal vår loge i fremtid bestå - 4 -

5 EMBEDSMENNENE gjennom 50 år f.o.m 5. nov OM Johan Samuelsen UM Øistein Blix-Meyer Sekr. Einar Hanssen Skm. Reidar Berg Kass. Ansten Gudmundsen CM Paul Veierød OM Øistein Blix-Meyer UM Einar Hanssen Sekr. Reidar Berg Skm. Kristian Bollæren Kass. Erik Eriksen CM Ragnar Berg OM Johan Samuelsen UM Ragnar Berg Sekr. Harald G. Christensen Skm. Kristian Bollæren Kass. Roland Pettersen CM Albert Holst OM Ragnar Berg UM Roland Pettersen Sekr. Finn Kruge Skm. Arne Holmelin Kass. Freddy Storm Sletner CM Odd Nilsen OM Einar Hanssen UM Reidar Berg Sekr. Håkon Stensholt Skm. Walther Fusdahl jr. Kass. John Holland CM Anders Andersen OM Roland Pettersen UM Arne Holmelin Sekr. Håkon T. Gulbrandsen Skm. Sigurd Nielsen Kass. Nils B. Loherington CM Håkon Stensholt OM Arne Holmelin UM Freddy Storm Sletner Sekr. Johan L. Krohn Skm. Leif F. Johannessen Kass. Edgar Herholdt CM Håkon Stensholt OM Arne Holmelin UM Håkon Stensholt Sekr. Erling Bleken Skm. Thorleif S. Egeberg Kass. Karl Fr. Kaalstad CM Kr. John Kristiansen OM Håkon Stensholt UM Johan L. Krohn Sekr. Karl Fr. Kaalstad Skm. Carl Carlsen Kass. Erik Eiksjø CM Edgar Herholdt OM Johan L. Krohn UM Anders Andersen Sekr Thorleif S. Egeberg Skm. Rudolf Falleth Kass. Henry Anløv CM Edgar Herholdt OM Einar Hanssen UM Edgar Herholdt Sekr. Rolf Odd Andersen Skm. Henry Bjune Kass. Svend Egon Johannessen CM Johan Wilhelm Fraas OM Edgar Herholdt UM Thorleif S. Egeberg Sekr. John Kristiansen Skm. Henry Bjune Kass. Finn Bollæren CM Ove Kløvstad Eriksen OM Thorleif S. Egeberg UM Ove Kløvstad Eriksen Sekr. John Kristiansen Skm. Erik Eiksjø Kass. Finn Bollæren CM. Johan Wilhelm Fraas - 5 -

6 OM Thorleif S. Egeberg UM Johan Wilhelm Fraas Sekr. John Kristiansen (fra ): Bjørn E. Gutke Skm. Erik Eiksjø Kass. Bernt W. Hansen CM. Knut Firing OM. Johan Wilhelm Fraas UM Knut Firing Sekr. Bjørn Erik Gutke Skm. Tormod Skontorp Kass. Bernt W. Hansen CM Birger Borgersen OM Knut Firing UM Svend Egon Johannessen Sekr. Arnt Elling Røed Skm Tormod Skontorp Kass. Henry Berntsen CM Leif Odvar Svendsen OM Svend Egon Johannessen UM Leif Odvar Svendsen Sekr. Nils Gjernes Skm. Bjarne Røed Kass. Arnt Elling Røed CM Finn Stensholt OM Leif Odvar Svendsen UM Bjørn Erik Gutke Sekr. Nils Gjernes Skm Walther Fusdahl jr Kass. Knut Eriksen CM Finn Stensholt OM Bjørn Erik Gutke UM Nils Gjernes Sekr. Finn Stensholt Skm. Odd Bygland Kass Dan Danielsen CM Øivin Eriksen OM Nils Gjernes UM Finn Stensholt Sekr. Birger Borgersen Skm. Odd Bygland Kass Frithjof Aasvang CM Øivin Eriksen OM Finn Stensholt UM Odd Bygland Sekr. Øystein Gundersen Skm. Tor V. Kvilhaug Kass. Tor Wilhelmsen CM Thomas Lauvrud/ fra Knut Eriksen OM Dan Danielsen UM Reidar Christoffersen Sekr. Øivin Eriksen Skm. Kristian Ullahammer Kass. Hans Erik Grimsrud CM Knut Eriksen OM Reidar Christoffersen UM Knut Eriksen Sekr. Tom O. Skontorp Skm. Kristian Ullahammer Kass Jan S. Lekva CM Thomas Lauvrud OM Knut Eriksen UM Øivin Eriksen Sekr Geir Eggum Skm. Leif Dagfinn Isegran Kass. Hans Skauen CM John A. Frøyland OM Øivin Eriksen UM Geir Eggum Sekr. Odd Dagfinn Grønlid Skm. Sverre W. Thune Kass Thorodd Skontorp CM Bjørn Odd OM Geir Eggum UM Odd Dagfinn Grønlid Sekr. Frithjof Aasvang Skm Sverre Wiborg Thune Kass. Bjørn Falkenberg CM Bjørn Odd side 6

7 OVERMESTERE i 50 år Johan Samuelsen OM Geir E. Eggum OM Øistein Blix- Meyer OM Ragnar Berg OM DDSS Einar Hanssen OM Roland Pettersen OM Arne Holmelin Larsen OM Håkon Stensholt OM Johan L. Krohn OM DDSS, HP i Leiren, Stor Sire Edgar Herholdt OM side 7

8 Thorleif Egeberg OM Johan W. Fraas OM HP i Leiren Stor Kapellan Svend Egon Johansen OM Knut Firing OM Leif Odvar Svendsen OM Bjørn Erik Gutke OM HP i Leiren DDSS Nils Gjernes OM Finn Stensholt OM Daniel Danielsen OM Reidar Christoffersen OM Knut L. Eriksen OM Øivin Eriksen OM side 8

9 Odd Fellow-bygningen i Tønsberg En beretning om Loge nr 27 Kong Sverres Logebygg/lokaler slik den ble fortalt av to Logebrødre. side 9

10 ODD FELLOW-bygningen i Tønsberg Dette er historien om Loge nr 27 Kong Sverre og dens logebygning i Falckenbergsgt 7, slik den ble fortalt av br Odd Nilsen og br Bjarne Røed under samtaler med br Knut Eriksen og br Geir Eggum. Samtalene er tatt opp på lydbånd. Opptakene ble gjennomført i februar 1997 og i januar til mars Samtalene er skrevet ned og redigert av br Geir Eggum. Radio- og radarmontør Bjarne Kolbjørn Røed er medlem nr 154. Han ble født 27. desember 1916 og ble innviet i Loge Kong Sverre den 27. mai Han mottok DHS-grad 26. april Blomsterhandler Odd Nilsen er i dag - som medlem nr 33 - vår loges eldste bror. Han ble født 23. desember 1911 og innviet i Loge Kong Sverre den 22. februar Han mottok DHS-grad drøyt et halvt år senere, 6. september side 10

11 FORORD Det presiseres at dette ikke er noen komplett historie. Den begrenses til de hendelser som ble talt inn på lydbåndene. Opplysningene er ikke dobbeltsjekket, og enkelte fakta kan kanskje være gjenstand for diskusjon. Det vil ganske sikkert være flere brødre som ikke er nevnt her, og som gjennom tidene - med entusiasme og mye bruk av tid og penger - har lagt ned et stort arbeid i forbindelse med Logen og logebygget. Bjarne og Odd var ved Logens 50-årsjubileum noen av de få gjenlevende fra dens barndom som kunne fortelle denne historien. Jeg så det som svært viktig at historien - slik Bjarne og Odd fortalte den - ble bevart for ettertiden gjennom denne nedskrivningen. En stor takk til br Bjørn Steinar Skaarn som passet på korrekturen. INNHOLDSFORTEGNELSE: Geir Eggum 1998 FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE: LOGE KONG SVERRES FØRSTE LOKALER: FALCKENBERGSGT FINANSIERES OG KJØPES ARBEID PÅ GÅRDEN SENERE ARBEIDER PÅ GÅRDEN RESTAURATØRER LOGEÅND KLUBBLOKALENE INVENTAR I KLUBBLOKALENE TRAPPEGANGEN GARDEROBEN ETASJE ETASJE OG LOGESALEN: EN LISTE OVER BRØDRE SOM ER NEVNT finnogbjarneodd side 11

12 Loge Kong Sverres første lokaler: Det første tilholdsstedet til Logen lå i Sandefjord - en gammel murgård. Dette var det første bygget til loge nr 15 Kongshaug. Dit kjørte vi i bil. Her ble bl.a. Odd Nilsen opptatt. Kunstforeningens hus på Møllebakken, som senere brant, var Logens første Ordenslokaler i Tønsberg (innviet 9. november 1950). Vi måtte melde oss inn i Tønsberg Kunstforening og stemme på årsmøtet. Vi fikk leiet det på den måten. På et årsmøte et par år etterpå var det få som møtte. Da ble stemningen snudd mot oss, og vi ble kastet ut. Det neste lokalet var Tønsberg Handelsstands Forening i Nedre Langgate - oppe i 3 etasje (1952). Her var det 4 meter under taket, og man brukte verdens lengste gardintrapp. Kl 7 om morgenen møtte Ragnar Berg, Einar Hanssen og Odd Nilsen opp for «å rydde vekk logesalen». I en luke oppunder taket lå alt utstyret. Gulvet på loftet var ikke dekket. Det lå ikke plank på det. Kokssubb var fylt mellom bjelkene. Det var noe ordentlig svineri å komme borti. Slik var isolasjonen før i tiden. Her krøp vi på alle fire bortover for å plassere forskjellige ting. Vi hadde jo arbeidsklær på oss når vi skulle gjøre den jobben. Én var oppe og krøp, én stod øverst på stigen og én nederst. En forferdelig tungvint måte. Maten var kaffe og smørbrød med kald karbonade og kald løk. Kan du tenke deg noe deiligere! Det fikk vi spise nedenunder i restauranten. Men først måtte salen være ryddet. Kristian Bollæren var sjef for maten. Kristian og hans drabanter «satte i stand» om ettermiddagen. Så møtte vi på nytt i foreninga på Møllebakken og stemte oss inn igjen som leietakere. Logen ble der fra 1954 til Håkon Berg (chief på Stavangerfjord) var inspektør den gangen. Odd hadde kjøpt finnogbjarneodd side 12 stablestoler. Alt måtte stables vekk i trange skap. Hans Hernholm og Odd var som regel kjøkkenskrivere og kokte kaffe og smurte kløyvde rundstykker, noen med hvit ost og noen med brun ost. Når det var brodermiddag, gikk alle på Le-Ni for å spise. Verst var det å gå over torget i kjole og hvitt. Den gangen var det alltid fullt av folk der. Det føltes som å gå spissrotgang. Så unnlot vi å delta på årsmøtet igjen, og da var det slutt for alltid. Man kunne jo ikke fortsette å somle slik. Vi kom til Tønsberg Sangforeningen (1956) som holdt til i Kemner Johnsens hus i Tollbodgaten. Han var medlem av Sangforeningen og testamenterte huset til den. Der var det like ille. Når vi kom på onsdagen for å gjøre i stand til loge, satt det folk der og spilte sjakk. Du kan tenke deg hvordan det var å få en sjakkspiller til å bryte midt i et parti for at vi skulle begynne å rydde våre saker. Det var umulig det. Der var det også en slags servering, men den var i klasse med Handelstanden. Falckenbergsgt 7 finansieres og kjøpes En komité arbeidet med forskjellige prosjekter; Seeberg-gården, som lå i Nordbyen ved siden av maskinistenes hus, ble revet i sin tid; Kaptein Edvardsens bolig på Rosanes (bare huset), men der ville arvingene selge tomtene selv; Gimle (Druidene); Gunnarsbø, gamle gården til Halvdan Wilhelmsen, ble gitt til Tønsberg kommune. Alle prosjektene falt i fisk, og takk og pris for det. Falckenbergsgt 7 ble kalt «Jobbenborg». Dette fordi den var jobbet under krigen på aksjer. Heyerdahl-Svendsen bygde gården. Det gikk den gale veien, som det gikk med mange aksjespekulanter under og etter krigen. Aksel Martinsen på Sølvvaren kjøpte eiendommen. Reidar Berg var av samme familie. Fru Martinsen var søster av Reidars far.

13 Tyskerne hadde beslaglagt gården under krigen til offisersheim. Her var det store fester. Tyskerne benyttet midtstuen til hestestall. De hadde ridd inn med skodde hester. Det kunne vi se på parketten. Da de fikk ryddet garasjen, ble det stall der. Etter krigen ble gården overtatt av Vestfold fylke. Disposisjonsretten ble videre overført til Vestfold Sentralsykehus. Gården ble nå en utdannelsessted for søstre, dvs sykepleierelever. Odd var medlem av komitéstyret den gangen og hørte at gården skulle selges. Han tok dette opp med Reidar Berg og deretter med styret. Det var 5 i styret; Arne Holmelin Larsen, Roland Pettersen, Reidar Berg, Frithjof Normann og Odd Nilsen. Alle ble i fyr og flamme og bød , men det ble forlangt Det var mye penger, for vi hadde ikke nåla i veggen. Det løste seg på en måte. I tillegg til lån tegnet vi andeler. Gården ble vedtatt kjøpt like før jul 1957, men finansieringen måtte bringes i orden. 10. februar 1958 ble kjøpekontrakten underskrevet. Finansieringen skulle dekke kjøp av gården, inventar, utstyr, en del oppussing og ombygging. Lån fra brødre beløp seg totalt til kr Pengeverdien den gangen tilsvarer vel i dag det tidobbelte. Denne summen fordelte seg på at Odd lånte kr til gården. John Jacken Holland lånte kr Smålån fra brødrene ble til sammen kr Vi hadde andeler for mangfoldige tusen kroner. Kristian Bollæren tegnet alene andeler for kr Jacken Holland hadde solgt skog ved «Essostasjonen» og hadde god fortjeneste på det. Jacken tok seg mye til rette. Han hogde bl.a. ned en god del trær på nedsiden av logebygget og kom på kant med sjefene i Kong Sverre. Han meldte seg ut og forlangte de tilbake. Hvor skulle man få de pengene ifra? Vi hadde også et lån fra Karlsvik Legat på finnogbjarneodd side 13 kr , dessuten kr som kassekreditt i Sparebanken og lån på kr fra Storlogen.. Tempelridderne leide også her, før de bygde sitt eget logehus. Dem lånte vi også kr av. Vi fikk dem gjennom Tønsberg Avholdslag. Da de flyttet ut, beholdt vi lånet. Vi «sleit» noe skrekkelig økonomisk. Det var håpløst nesten. I mange år var det slik at når vi betalte kontingenten til logen hver måned, måtte vi betale to kroner ekstra. Når vi hadde betalt tilstrekkelig nok 2 kroner, fikk vi utdelt en andel på kr 100. Arbeid på gården Gården ble kjøpt 10. februar 1958 og skulle innvies i november Før innvielsen måtte det skje en god del ombygging og oppussing. Loftet bestod av små rom. Det var sykepleierskolen som hadde holdt til her. Der var hybler for sykepleierne, og det var muligens lesesal på loftet. Det var overlys i gården til hyblene og lesesalen som var der. Det var hybler også i etasjene nedover. Da logsalen måtte bygges, måtte overlyset fjernes. Trådglassrutene ble satt i det som nå er kjellerstuen. For at logesalen skulle få plass, måtte den nordre pipa tas vekk. Det var en fryktelig sjau. Forværelset og orgelgalleriet måtte bygges. Oppgangen til organistens plass og krypten ble forandret. Bak organisten er det også en dør som via en bratt stige og en takluke går ut på taket. Dette skulle være rømningsvei i tilfelle brann. Man kom ikke lenger enn til taket. Det måtte komme brannbil med stige hvis folk der skulle kunne reddes. Regalieskapet ble bygget, mens nisjen til Rebakka-statuen ble laget av Knut Eriksen i de senere årene. APB (Andersen, Pedersen og Berg) fikk jobben. Murermester Torstein Berg stod for det meste av arbeidet. Han brukte sine egne folk. Det kostet oss ikke mye. De gjorde det så å si uten betaling. Det gikk vel på andre bygg. 1. og 2. etasje ble

14 bygget om til selskapslokaler. I første etasje lå kjøkkenet som før, og det var en liten anretning mellom kjøkkenet og salen. Lettveggen er revet nå. Det skjedde i Hannevigs tid. Håkon Bing Jacobsen skaffet gratis restemaling fra Jotun i Sandefjord - i mange forskjellige farger. Alt innvendig ble malt med dette. Bjarnes første arbeid for logen var å flytte møblene ifra Sangernes Hus. De ble kjørt opp hit en kveld med pickup-lastebilen som Per M. Pettersen hadde. Det var Roland Pettersen som spurte Bjarne om han var villig til å kjøre møblene. Bjarne fikk ikke engang komme inn i gangen. Han måtte vær så god stå på lasteplanet og lempe av. Logebrødrene bar dem opp selv. Det var fordi Bjarne ikke var medlem. Den gangen var det strengt - ikke som nå. Senere arbeider på gården. Riksarkivaren hadde bestemt at gården er verneverdig. En fikk derfor ikke skifte til større ruter/vinduer. Taket måtte legges om, før var det steintak. Høst og vår måtte man oppe fordi takstein blåste av og lå nede i gården. Anker Stubben og en gjeng var med på å legge ny stein på taket. Yngre folk var med på det, bl.a. en sjømann som var vant med å gå i høyden. Det var en farlig jobb å komme oppå der. Derfor måtte vi legge på takplater. Odd forhandlet med Nordisk aluminium om korrugerte plater. P.g.a skråen måtte platene deles i 3. De ble delt i 4. Da ble krummen enda bedre. Først ekstra tykk papp, så sløyfer og lekter, alt impregnert. Dette ble gjort i Etter hvert ble det klart at fasaden sårt trengte en ansiktsløftning. En stor dugnad ble satt i gang da gården ble forsøkt malt, men pussen slapp. Det kom mye av alt regnvannet. Det var en kant der oppe, og så lå det en flat takrenne på den. Hvis det var lekkasje i takrennen, så gikk fukten rett ned i pussen og ned gjennom veggen. Det ble skiftet takrenner, men de holdt ikke. finnogbjarneodd side 14 Vi hadde spesialister fra Jotun for å se på elendigheten. De fortalte at man burde forsegle gården med malefolie (glassfiber). Finn Stensholt hadde kontakt med et firma i Drammen. De var dyrere enn et lokalt malefirma Eriksen, som forresten gikk konkurs etterpå. Kostnadene ble mye større enn beregnet. Det var mye «slepp» i muren som måtte hogges vekk. Dette var ikke med i kalkylen. Gården ble forseglet med malefolie. Ansatte hos Eriksen brøt seg inn og stjal vin og brennevin. Bjarne hjalp til og med en med å kjøre vekk 3 stk 20-liters malingspann som stod i garasjen. Bjarne ante ikke at det var tyveri, men nevnte det til Eriksen da han kom hjem fra ferie i England. Mannen fikk sparken på dagen. Firmaet gjorde et juksearbeid med den duken. Kanskje skulle man tatt firmaet til Finn Stensholt i Drammen! For sent å angre. Knut Eriksen fikk i stand en fasadekomité. Det var ikke lagt duk helt opp, og dette måtte gjøres. Vann kom inn bak duken rett under takrennene og sprengte den ut. Det måtte legges ny duk helt opp, og den ble kjøp inn senere. Duken ble reparert, og fasaden fikk en ny omgang med maling. Til alle de utvendige arbeider ble det lånt stillaser fra Kaldnes mek verksted. Erling Hermansen fikk skaffet dem helt gratis. De ble til og med kostnadsfritt for oss fraktet og hentet av Kaldnes, men satt opp på dugnad. En stor dugnad ble satt i gang for å reparere vinduene. Det ble for dyrt å skifte til impregnerte vinduer. Derfor ble alle skrapet og malt på utsiden fra stiger. Fyrrommet ble gjort reint med høytrykksspyler og malt. Det var koksfyring før med binge i ene enden. Vi måtte forby dansing i 2. etasje fordi dragerne var for svake. Ille var det hvis det var selskap i første etasje samtidig. Dette skjedde i Hannevigs tid. Han drev meget effektivt og hadde selskaper i begge etasjene samtidig. Var det dans i 2. etasje, så svinget taklysekronene over dem som

15 satt og spiste i 1. etasje. Dette var meget ubehagelig og måtte begrenses. Vi hadde lekkasje i taket, spesielt i 1. etasje, i flere år uten å finne hvor den kom ifra. Så ble det bestemt å legge nytt belegg på altanen på utsiden. Det ble lagt siguralpapp i varm asfalt. Siden var det tett. Knut Eriksen - som formann i gården - ønsket at salen i første etasje skulle hete Kong Sverres Hall, og salen i andre etasje skulle hete Rebekkasalen. Veggene mellom salene ble slått ut slik at det ble én stor sal. I første etasje ble det dekket til 110 personer under det første vennskapsbesøket vi hadde. Da hadde Bjarne lånt 3 flaggstenger av kommunen. Odd Grønlid murte opp arkivskaprom der hvor koksbingen var. Alle arkivskap er fått fra Kaldnes mek. verksted. De var det Erling Hermansen og Bjarne som sørget for. Det ble arkivskap til alle logene og til Dameklubben. Odd Nilsen var formann i gården i perioden 1976 til Han var altså styremedlem i 3 år, formann i 2 år og forretningsfører i 5 år. Bjarne var formann i 6 år fra 1977 til Deretter var Knut Eriksen formann fram til 1987 med Johan W. Fraas som forretningsfører. Kristian Ullahammer var formann fra 1987 til 1998, da Dagfinn Isegran overtok vervet. Restauratører Andreassen var den første verten vi hadde her. Han betalte kr i året. Den neste var en stuert Reinertsen fra Haugesund. Han ville ikke ha noe selskap om kvelden, bare begravelser og minnesamvær. På den måten tjente han lite. Det ble liten husleie. Så kom Hagen inn i bildet. Han var kelner på Grand Hotell. Kona var kokke. Samarbeidet var ikke helt bra. Leia var liten. Så kom Hannevig inn i bildet, og der gjorde styret en tabbe. Vi ville ha leia indeksregulert, men det ville ikke Hannevig. De etter hvert vedtatte husleieøkninger stod ikke i forhold til prisstigningen, 3-4 % i året. Så Hannevig hadde altfor lav husleie. Hannevig drev godt og tjente masse penger. Logeånd Diakonissa, menighetssøstra Hilma, ble forespurt hver jul om det var noen som trengte ved. Det var mange det. Så ble det satt i gang dugnadsarbeid. Vi fikk adresser av henne, og Ragnar Berg ordnet med å få låne bilen til Håkon Pedersen. Vi kjøpte ved. Med bilen kjørte vi rundt til fattige i byen med opphogd ved i sekker. Arne Andersen (nr 26), som var ekspeditør på vinmonopolet, skulle legge ny takstein på huset sitt. Under arbeidet fikk han et illebefinnende og døde. Vi dro opp 6 mann og tok av den gamle taksteinen, så ble taket lektet og pappet og ferdig takstein lagt. Dette var i september Flott gjort. En gang så var vi 9 brødre i Logen som hadde gått på folkeskolen i samme klasse. Følgende ble opptatt før Odd: Roland Pettersen (nr 15), Einar Hanssen (nr 13) Rolf Brynilsen (nr 8) og Rolf Fagelund Gjersøe (nr 28). Finn Kruge (nr 32) og Odd Nilsen (nr 33) ble tatt opp samtidig uten å vite om de andre. Anstein Hagen(187), Fritz Ravnes (nr 105) og Harald Johansen (nr 115) ble tatt opp senere. Bjarne var fadder for Anstein - som var gift med hans kusine. finnogbjarneodd side 15

16 Klubblokalene Det første store dugnadsarbeidet etter at Falckenbergsgate 7 var tatt i bruk som loge, var innredningen av kjellerlokalene. Arbeidet med kjellerlokalene ble påbegynt i 1973, og i 1976 stod lokalene ferdig til bruk. Dugnadsarbeidet var stort sett utført av 5-6 mann. Idéen til klubblokaler kom fra Br Nils Oscar Bredsdorff. Reidar Berg tok opp impulsene, og Bjarne Røed var dugnadsformann. Man hadde et møte hjemme hos Reidar Berg i Severin Kjærsvei. Roland Pettersen var formann i andelslaget. Spørsmålet var om en kunne få lov å ta i bruk kjellerlokalene. Her var det bare rot. Det første vi gjorde etter å fått lov av andelslaget, var å rydde. Sykepleierskolen og sivilforsvaret hadde lager i kjelleren her. Bjarne fikk ordre fra sivilforsvaret om å kontrollere alt sambandsutstyret. Det var lagret i kasser, men det måtte flyttes ut for det var for rått. Bjarne tok vare på 4 5 av de svære rutene med trådglass som kom fra overlyset til gården. Rutene ville man kjøre på fyllinga, men de fikk Bjarne. Noen eksisterer ennå. Eneste utgang vi hadde, var det som nå er nødutgangen. Den bygde vi om til et vindu som vi lagde nødutgang i. Det som nå er tekjøkken, var egentlig pengebingen til den første eieren som het Heyerdahl-Svendsen. Rammen rundt åpningen var av panserstål. Muren innenfor var 40 cm tykk. Dette skulle være hvelvet. Det var en fryktelig jobb å få brent vekk alt stålet. Det ble lagt varmekabler i alle gulv, men man oppdaget at det kom vann inn i kjelleren. Det var fryktelig fuktig der. Et stort arbeid ble satt i gang med å drenere rundt bygningen før gulvet kunne støpes. Midt i gulvflata stakk fjellet opp. I den ene enden var det rødsand så langt en gravemaskin kunne nå. Andelslaget måtte bevilge de nødvendige penger til dette. Anker Stubben skaffet selv Kjell Riis som sprengstoffekspert. Han boret 113 hull langs veggen. Bjarne var fryktelig redd for bygningen. Den var bygget uten forskaling og med kultstein rett imot bakken. Slik gjorde en i gamle dager. Det ble lagt to drensrør rundt huset, ett for takvann og ett for overflatevann. Et digert hull ble gravet nederst i skråningen ned mot jernbanen. Det er sikkert 2 meter under kjellergulvnivå, og det er fylt igjen - nederst med grov og øverst med finere pukkstein. Drensvannet ble så ledet dit hvor det så forsvinner i bakken. Slik ble dette finansiert. 8 mann skrev under og garanterte for de kr Blant disse var: Roland Pettersen, Reidar Berg, Erik Eiksjø, Anker Stubben, Bjarne Røed, Håkon Rønning, Knut Bredo Sørensen og en til. Privatnemnda hadde i tiden etter to regnskaper, ett for Logen og ett for kjelleren. Inntektene i kjelleren gikk da til dette. Forutsetningen var den at Reidar skulle være den økonomiske drivkraften. Bjarne var arbeidsmannen. Alt vi kunne ble gjort for å få tak i inntekter, bl.a. ble det avholdt bingo. Meningen var at når klubblokalene var ferdige, så skulle de gis som gave til Logen. Dette var Reidars og Bjarnes ønske. Inventar i klubblokalene I et skriv som Knut Firing har gitt ut, så står alle opplysninger om tilblivelsen til glassmaleriet i kjellerstuen (motivet er Kong Sverre). Det ble satt i gang av Håkon Rønning, Knut Sørensen og Bjarne Røed. Idéen var Bjarnes. Håkon fikk skaffet en tegner, og glassmesteren som laget det, huskes ikke. Forretningen finnes ikke mer. Håkon gav kr 1000, Bjarne gav kr 1000 og Knut gav kr 300. Alt som heter mahogni i vindusrammer og på dametoalettene, kommer fra dunnage (mellomlegg til stålplatene), som ble plukket opp på Kaldnes. Båtene som fraktet stål, kom inn med det. En snekker på Kaldnes, Alf Henriksen, laget alt som trengtes. Han skulle ikke ha noe for det. Han var ikke logebror, men det var som en finnogbjarneodd side 16

17 vennetjeneste for Bjarne. Han fikk en flaske whisky til jul. Dameklubben hadde utlodninger og mye annet. Det ble gitt kr 1000 flere ganger. Før Losjen ble åpnet, fikk vi komplett servise til 40 personer i 25-årsgave. Lamper mm ble kjøpt på billigste måte. Møbler ble kjøpt hos Adolf Torgersen, som senere har gått konkurs. Vi fikk ytterligere 10% rabatt da vi monterte møblene selv. Alf Werge gav den første vifta som står bak sjalusien. Den er senere blitt skiftet ut. I alle fall 2 av disse maleriene som er her, er ikke gaver, men tilhører kona til Gogstad. (Gunnbjørg). De er bare blitt hengende her. Den flotte boksamlingen er gitt av Albert Holst. Bokhylla som først fantes der, var planker som var hengt opp i messingkjeder ned fra taket. Den måtte nå skiftes ut. Et kostbart, håndknyttet teppe som er gitt av vennskapslogen i Linkøping, skal forestille solnedgang i Øster Gøtland. Det hang der reolen står nå. Det bør få sin rettmessige plass. Ølseidelen er gitt av Bjarne. Det skulle lages bjelker i taket. Henry Berntsen skaffet telefonstolper. Disse måtte hentes ved Stokke kirke før kl 6 om morgenen med lastebil så ingen skulle se at vi tok dem. De var kasserte og ble kjørt hjem til Bjarne. Der ble de kappet opp i riktige lengder. Krohn jobbet på Hegg bruk. Dit ble bjelkene kjørt og kappet opp i riktige dimensjoner. Bjelkene kom opp mye seinere enn innredningen av kjelleren. Åpningen mellom rommene ble utvidet. Skilleveggen var bærende slik at det ble lagt inn en 18-dip jernbjelke. Den fikk vi av en ingeniør på Jarlsø. Anker Stubben ordnet med de andre vinduene. Glasset ble levert av glassmester Kristensen. Alf Henriksen på Kaldnes laget vinduene. Trappegangen Heyerdahl-Svendsen kjøpte den svære lysekrona. Den ble bestilt i Belgia. Der som garasjen til sykehuset ligger nå, var boligen hans. Da han skulle flytte dit, tok han lysekrona med seg. Da han døde, var ønsket hans at lysekrona skulle tilbake til gården. Den ble den gangen taksert til kr H. Svendsen tilbød at gården kunne få kjøpt den for kr Det ble spleising blant gutta. Skulle det gis bidrag til f.eks Frelsesarmeen, så fantes det ikke penger i Logen. Det ble sendt rundt kollektbøsser i logesalen. På den måten fikk man inn penger til slike formål. Garderoben Garderoben ble bygget om flere ganger. Først la Krohn og Odd opp nytt tak, vinteren Senere da aldersboligene ble oppført av Hegg bruk i 1979, ble det samtidig gjort storinnsats med modernisering av toalettene. Rørleggerarbeidet ble utført av Per Erik Bechmann. Han monterte alle varmtvannsbeholdere og klosetter og gjorde ellers mye vedlikeholdsarbeid. På søndre enden av aldersboligene ved vanninntaket stikker det opp en stoppekran. Ifra den stoppekranen og under aldersboligene går det en plastledning til vår kjeller, der vi har vårt vanninntak, den er til reserveformål. Den ligger der og har aldri vært brukt. Det var noe som ble gjort mens Bjarne var formann. Årsaken var at vanntrykket viste seg å være svært dårlig. Så fant man ut at et jernrør ved vanninntaket viste seg å være nesten tett. Da det ble skiftet, var vanntrykket i orden. finnogbjarneodd side 17 Svend Egon Johannessen, Anker Stubben, Erik Eiksjø, Knut Bredo Sørensen, Bjarne Røed, Bjørn Erik Gutke med flere gjorde det meste på dugnad. Gunnar Rui la flisegulv på toalettene. Han fikk noe hjelp til å få opp panelene av de som førte opp aldersboligene.

18 Glassmaleriet i garderoben hang i hallen før. Det var en gave fra Georg Kamfjord, «Goggen» som vi kalte han. Han var sjef for Ford. Glassmaleriet stod i stua hos Kamfjord, men han ville ikke ha det. Han rev det ned. Det er svært verdifullt. Man kan ikke få utført slikt for under kroner i dag. Bjarne ville at det skulle settes ned i den nyoppussede garderoben. Slik ble det, og nå kom brødre som hadde vært lenge i Logen og spurte hvor man hadde fått dette glassmaleriet ifra. I hallen så hadde man gått forbi det uten å legge merke til det. Det var tydelig at nå hadde glassmaleriet kommet på sin rette plass. 2. etasje Det store maleriet i 2. etasje har vi fått låne av Wilhelmsen-familien. Maken henger i Nasjonalgalleriet. Det vi har, er en kopi. Det er malt for hånd. Hvis det maleriet i Nasjonalgalleriet skulle forsvinne eller bli ødelagt, så er vi nødt til å gi fra oss det som er her. Vi fikk det av fru Cecilie Wilhelmsen på den betingelse at det skulle henge her. 3. etasje og Logesalen: den gangen. Alteret er gjort etter samme fasong som embedsmannsstolene. Man ville at Bjarne skulle gjøre det, men det sa han nei til. Det er Nordahl Knutsen som har laget det på fabrikken sin av knusktørre materialer. Knutsen var ordensbror til han døde. Det er han som er fadderen til Harry Nordahl. Håkon Stensholt kjente Gerhard Sørensen, som var en kjent kirkeutsmykker. Han tegnet de emblemene som er på alteret. De er skåret ut i gummiplater som så ble klebet fast på trevirket og sandblåst. De er altså ikke skåret ut med kniv. De ble så smurt med en blanding av kalk, olje og lakk. Da arbeidet var utført, skulle man liksom betale Sørensen. Det var det ikke snakk om, han ville ikke ha noe. Håkon Stensholt og to mann til kjøpte en halv gris like før jul. De reiste bort til Melsomvik og Sørensen med den. Det var betalingen. «Hva i all verden skal jeg med all den maten», sa han. Alteret er et kunstverk, sikkert det fineste i landet. Det burde vært tatt fotografier av det fra alle fire kantene, samt av alle stolene, og arkivert dem i bankboksen Logen har. Kassa med de 3 kjedeledd og «Øyet» ble laget av Arvid Lundgård fra Støyten. Han er reklamemann og tegner. Han laget den barmhjertige samaritan som en gipsstatue, som nå står i forværelset. Det var en gave fra han personlig. «Glasset» foran Øyet er ikke glass, men plast. Du kan ikke komme til Øyet bakfra. Det sitter fast i bare noen klyper. Alt sammen laget Lundgård. Hver eneste en av embedsmannsstolene laget Bjarne. Han sto hjemme i garasjen og laget dem. Til og med å trekke dem har han gjort selv: 4 hovedstoler og 3 småstoler. Det var den gangen Arne Holmelin var forretningsfører i gården. Stolene er sjeldent fine. De er nå over 30 år gamle. Bjarne skulle ikke ha noe for å lage dem, men fikk 1000 kroner. Han ble kallet inn på kontoret til Per M. Pettersen og "tvunget" til å ta imot. Det var mye penger finnogbjarneodd side 18 Senere fikk vi ny alterduk, som er laget av Odd Grønlids mor. Den er heklet og er litt av et kunstverk. Se nøye på den, så ser man alle detaljene. Den ble nøyaktig laget til platen. Den første bibelen kom fra familien til Ragnar Berg fikk vi ny av Krohn. Det første gulvteppet vi hadde i salen, var lagt av tapetserer Trulsen. Det var et grått teppe fra en papirfabrikk borti Halden. Der brukte de tepper på de store valsene. Alt ble laget av brukte tepper fra én valse. Trulsen satt og sydde alt for hånd. Teppene eksisterer ikke mer nå. Nye ble lagt i Ullahammers tid. Siden fikk vi et teppe der OM-stolen står. Det og teppet i trappa opp fikk vi av Georg Kamfjord. Han fikk vi også dette glassmaleriet av som står nede i garderoben. Lundgård og Kamfjord ble frimurere etterpå. Otto Andreassen var både frimurer og Odd Fellow.

19 Vi hadde problemer med de første teppene. En av logene som leide hos oss, brukte grønne lys. Ofte var det grønn voks utover hele teppet mange steder. I forværelset så var det først et slags rødt kokosteppe, det var det Ronald Monge som la. Senere la han nytt teppe. Bak det røde teppet ved EksOM-stolen så er det et lite rom med vindu. Så la vi om underlysene i lyskassene over stolene. Det gjorde Anders Vikler n Andersen, som var far til Knut Andersen. Sammen med seg hadde han en Rosenvold - ansatt på bedriften til Rolf Dahl Hanssen (34), han som hadde forretning oppå torvet. Han la om det elektriske da man bygde om salen. Han bygde den tavla som er oppå orgelgalleriet med de 3 motstandene til å regulere lysstyrken med. Til å begynne med så hadde man ikke mulighet til å regulere underlyset fra null og oppover. Enten måtte det slås helt av eller bare få lyse. Det var Bjarne som skaffet den neste regulatoren og fikk tak i svære støpejernskasser fra Kaldnes som vi monterte utstyret i. Lysmesteren var i mange år oppå loftet sammen med organisten. Leif Hassum og Bjarne la senere opp nytt utstyr, slik at reguleringen kunne gjøres fra EksOMstolen. Ingen ting er bygget om i kassene hos organisten. Lyset kan kjøres ovenfra hvis anlegget svikter på EksOM- stolen. Sittestolene ble skaffet på følgende måte: Josef Olsens eftf. skulle slutte. De hadde opphørssalg, og vi kjøpte en masse der nede og fikk henstand på det i noen måneder. Odd kjente han som drev der nede. Han het Nilsen, men han fikk kalde føtter og begynte å mase før tiden om å få pengene. Vi måtte ta opp lån for å få betalt han ut. Benkene langs veggene ble laget i senere tid. Sittestolene er skiftet ut, og benkene er trukket om. De gamle stolene fikk logen i Holmestrand. Utstyret i sølv ble etter hvert kjøpt fra Storlogen. Symbolene på Ceremonimesterstaven ble laget av Håkon Berg (maskinisten). Sinnbildene ble laget av Lundgård. De er håndmalt glass. Det skal finnes reserver, men ikke til alle. De skal ligge i arkivet oppe i de skapene som er bak OM-stolen. De burde flyttes i brannsikkert arkiv nedi kjelleren. Når det gjelder musikkinstrumentene, så hadde vi først et stort, gammeldags orgel. Fraas spilte på det da han begynte i Det var et motordrevet luftorgel - bygget på samme måte som trekkspill. Det er ennå brukbart, men er altfor svakt. Det kan vi gjerne gi bort, men da må man rive bort noen av sprossene for å få det ned. Det kan ikke flyttes ned organisttrappa. Orgelet kom opp før det ble ferdig der oppe. Det ble løftet opp ifra salen. Så spleiset man på et nytt orgel. Krohn startet en innsamling. Det var et ekte Hammondorgel med roterende tonehjul. Det ble solgt til Finn Stensholt sin svigersønn. Nå står det en moderne syntheseizer til organisten. De som startet med Logen, var både heldige og flinke til å få med seg dyktige folk for å lage og skaffe til veie alle disse tingene. Er alt skikkelig assurert? finnogbjarneodd side 19

20 En liste over brødre som er nevnt nr Merknad Født Innviet 26 Anders Andersen "Vikler'n" Arne Andersen Verkstedeier Otto Andreassen Grosserer Per Erik Bechmann Rørlegger Håkon Berg Ragnar Berg Kjøpmann Torstein Berg Murmester Reidar Berg Bankmann Henry Berntsen Kristian Bollæren Kjøpmann Nils Oscar Bredsdorff, Kjøpmann Rolf Brynilsen Grosserer Erik Eiksjø Knut Eriksen Rolf Fagelund Gjersøe Ingeniør Odd Grønlid Bjørn Erik Gutke Anstein Hagen Rolf Dahl Hanssen Elektro Einar Hansen Leif Hassum Erling Hermansen Hans Hernholm John Gjerken Holland "Jacken" Håkon Jacobsen, Bing Fargehandler Harald Johansen Skipsfører Svend Egon Johannessen Georg Kamfjord "Goggen" Johan Krohn Finn Kruge Arne Holmelin Larsen Arvid Lundgård Reklame Ronald Monge Tapetsermester Harry Nordahl Frithjof Normann Roland Pettersen Kjøpmann Per M. Pettersen Kjøpmann Fritz Ravnes Finn Stensholt Håkon Stensholt Anker Stubben Knut Sørensen Skipsfører Kristian Ullahammer Alf Werge Loge nr 16 Himingen