Bedre forståelse av diabetesbehandling gjennom bruk av visuell dagbok på mobiltelefon

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre forståelse av diabetesbehandling gjennom bruk av visuell dagbok på mobiltelefon"

Transkript

1 Bedre forståelse av diabetesbehandling gjennom bruk av visuell dagbok på mobiltelefon Av Dag Helge Frøisland, ph.d. student, barnelege, Forskningssenter for barns og unges kompetanseutvikling, Høgskolen i Lillehammer, Barneavdelingen, Sykehuset Innlandet, Lillehammer Til tross for fri tilgang på moderne insulinbehandlingssystemer, satsing på behandlernettverk, benchmarking og økt kompetanse, oppnår mindre enn en tredjedel av barn og unge i Norge internasjonale anbefalinger for metabolsk kontroll. Så lav måloppnåelse gir grunn til å prøve ut andre strategier i opplæring og behandling av unge med type 1-diabetes. Dagens behandling er i stor grad basert på konsultasjonsmodellen der pasienter kommer til poliklinikken tre-fire ganger per år. Prosjektet Children and adolescent with diabetes current state and future possibilites har blant annet testet ut fremtidige muligheter for samhandling mellom barn og unge med diabetes og deres helsearbeidere. Prosjektet utviklet to mobilapplikasjoner som ble testet ut i en pilotstudie blant ungdom som går til konsultasjoner for sin diabetes på Sykehuset Innlandet. Denne artikkelen er en gjennomgang av resultater fra denne studien. 12 ungdommer mellom 13 og 19 år med HbA 1c <10,0 før oppstart ble rekruttert til å delta i studien. Flere metoder ble benyttet for datasamling: Semistrukturerte intervju, metabolsk kontroll, System Usability Scale(SUS) og kunnskapstester.

2 Analyser av intervjuene viste tre kjernekategorier: Visualisering. Trygghet/nærhet. Programvareendringer. Først og fremst var rapporteringen av bedret diabetesforståelse gjennom visualisering slående, men også vissheten om enkel tilgang til helsearbeidere via kryptert SMS ble rapportert som positivt og synes å gi trygghet og bedret mestring. Metabolsk kontroll ble moderat påvirket i positiv retning, System Usability Scale viste høy grad av brukervennlighet mens kunnskapstester ikke ble påvirket av intervensjonen. Resultatene tyder på at det for enkelte vil være nyttig med bruk av denne typen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i oppfølging av kroniske sykdommer som diabetes. Større randomiserte studier hvor disse metodene benyttes for å evaluere denne typen intervensjoner anbefales. Per i dag vet vi at mindre enn 30 prosent av barn og unge med diabetes i Norge når det internasjonalt anbefalte målet for glykosylert hemoglobin(hba 1c ). 1 De siste tiårene har diabetesbehandlingen endret seg radikalt, med utvikling av insulinpenner og insulinpumper og ikke minst enkle portable blodsukkerapparater som gjør det mulig for pasientene å ta ansvar for egen behandling. Parallelt med dette har diabetesopplæringen og behandlingsformene også endret struktur til i stor grad å anbefale egenbehandling basert på multiinjeksjonsbehandling og egenkontroll. 2 De aller fleste norske sykehus med barne- og ungdomspoliklinikk har egne diabetesteam. 1 Barnediabetesregisteret arrangerer årlig nasjonale møter for å diskutere benchmarking-resultater samt forsøke å kvalitetsforbedre behandlingen. 1 Til tross for dette står pasientene våre nærmest på stedet hvil hva gjelder metabolsk

3 kontroll. 1 Internasjonale anbefalinger fokuserer på den psykososiale situasjonen til barn og unge som et eget behandlingsmål, og det er vist at det er signifikant sammenheng mellom høyere skår på helserelatert livskvalitet og bedret metabolsk kontroll. Studien Children and adolescent with diabetes current state and future possibilities har også samlet psykososiale data for den norske barne- og ungdomspopulasjonen med type 1-diabetes. Dette vil det bli rapportert i en senere artikkel. Best practice kunnskapsbasert praksis I Norge har fagmiljøene i det siste støttet seg på en samlebetegnelse for Best practice, nemlig kunnskapsbasert praksis. 3 Slik praksis er å integrere forskningskunnskap med klinisk ekspertise, samt inkorporere pasientens verdier og preferanser. 4 Slik sett hviler altså best practice på tre søyler, at vi hele tiden oppdaterer oss faglig gjennom forskning, at vi som helsepersonell samtidig skal inkorporere vår egen kliniske erfaring og at disse to søylene inngår i en syntese, slik at vi kan være premissleverandør for bestemmelsene de egentlige beslutningstagerne i dette tilfelle de unge med type 1-diabetes skal gjennomføre. Dette er da også helt i tråd med den siste consensus-rapporten fra American Diabetes Association. 5 Ungdomsmedisin er utfordrende, både ungdommen selv, foreldre og behandlere opplever ofte frustrasjon når ungdommene igjen og igjen kommer til konsultasjon uten at den metabolske kontrollen er blitt bedre. 6 Det kan synes som vi som premissleverandører ikke når frem med budskapet vårt til denne gruppen. Som forskere er det viktig å forsøke å finne grunnene til dette og ikke minst bidra til å utvikle nye strategier for en forbedring av resultatene. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, (IKT) Det har vært en rivende utvikling innenfor IKT de siste tiårene. Statistisk sentralbyrås årlige rapport viser nå at mer enn 90 % av ungdom mellom 13 og 19 år benytter mer enn to

4 timer per dag på å surfe på internett. 95 % har egen mobiltelefon og mer enn halvparten av disse benytter mobilen til å surfe på nettet. 7 Samtidig er reglene for bruk av IKT som kommunikasjonsmiddel mellom helsearbeider og pasient svært streng i Norge, og selv om det er vist at dette forenkler kommunikasjonen og informasjonsflyten, er det liten rutinemessig bruk av denne typen teknisk utstyr i oppfølging av pasienter i Norge. 8,9,10 Når vi skal utvikle denne typen utstyr, er brukerstyrt design anbefalt. 11 Kompetanse Kompetanse er sentralt for å kunne utføre egenbehandling som moderne diabetesbehandling er helt avhengig av. Kompetanse er både kunnskap og ferdigheter, men ikke minst det som i engelskspråklig litteratur beskrives som perceived self efficacy, en persons egen opplevelse av og tro på at man både har kompetanse og er i stand til å benytte den til å endre adferd. Klarer vi å gi ungdommene kompetanse som de selv opplever å være i stand til å benytte, vil ikke bare valgene den enkelte gjør kunne påvirkes, men gjennom en forventing om å oppnå suksess vil også den totale mestringen bedres. Slik vil vi kunne bedre de totale behandlingsresultatene. Mye av den opplæringen vi driver er teoribasert. Diabetesbehandling er avhengig av at man er i stand til å bearbeide relativt stor mengde informasjon og benytte denne til å planlegge videre strategi. De siste årene er det publisert longitudinelle MRI-studier som viser hjernens gradvise modning. Det visuelle senteret er allerede modent i femårsalderen, mens områder som er involvert i langtidsplanlegging og eksekutiv- funksjonene først modnes sent i tenårene eller tidlig i tjueårene. Diabetesbehandling og ikke minst diabetesundervisning trenger å inkorporere denne kunnskapen og tilrettelegge undervisning til ungdom deretter. Med denne bakgrunnen lagde vi i samarbeid med Norsk senter for samhandling og telemedisin i Tromsø og firmaet WTW i Trondheim

5 to mobilapplikasjoner som vi ønsket å teste ut blant barn og unge med diabetes. Målet ved studien var å utdype hvordan ungdom med type 1-diabetes opplevde å benytte mobilapplikasjoner i oppfølging av sykdommen. Vi ønsket å se om metabolsk kontroll (HbA 1c ) ble påvirket, og vi ønsket å benytte kompetansen til ungdommene og erfaringene og refleksjonene ungdommene hadde til både å videreutvikle applikasjonene og ikke minst benytte dette som en basis for planlegging av videre studier. Vi målte brukervennligheten (System Usability Scale), og vi testet ut kunnskap om diabetes før og etter intervensjonen. Metode 12 ungdommer ble rekruttert til studien, Syv jenter og fem gutter i alderen år. Eneste eksklusjonskriterium var HbA 1c over 10,0 ved oppstart. Ungdommene deltok i en opplæringsdag hvor de ble presentert for to forskjellige mobilapplikasjoner. Den ene applikasjonen var en diabetesdagbok som benyttet mobiltelefonens eget kamera (se figur 1). Ved å koble en blåtannsender til blodsukkerapparatene kunne ungdommene kreere en billedbasert diabetes-dagbok der bildene inneholdt beskrivelse av fysisk aktivitet, den aktuelle insulindosen som ble tatt, blodsukkeret før måltid og blodsukker 1,5 timer etter måltid (se figur 2). Den andre applikasjonen tillot ungdommene å kommunisere via kryptert, internettbasert SMS direkte til en behandler og ga prosjektledelsen mulighet til å sende ut opplæringsbeskjeder på maks 160 tegn til deltagerne ca to ganger per uke. Etter tre måneders utprøving gjennomførte vi semistrukturerte intervjuer med deltagerne. Vi benyttet triangulering av metoder ved også å måle HbA 1c, brukervennligheten ble målt med System Usability Scale -skår 12 etter intervensjon, og vi testet diabetes-kunnskap før og etter intervensjonsperioden. Resultater Fra intervjuene utkrystalliserte det seg tre hovedkategorier:

6 Visualisering. Tilgjengelighet/trygghet. Endringsforslag til programvaren. Deltagerne ga uttrykk for at selve billeddagboken tilførte dem en ny dimensjon. De ga uttrykk for at dette var et nyttig instrument, spesielt for forståelsen av diabetesbehandling. Den internettbaserte krypterte SMS-løsningen ble relativt lite benyttet, men i intervjuene kom det frem at dette ga ungdommene en sterk følelse av tilgjengelighet til behandleren, noe de vurderte som trygt og som de verdsatte høyt. Til slutt foreslo ungdommene forbedringer de kunne tenke seg i selve programvaren, informasjon som er sentral hvis vi skal kunne komme videre med denne typen applikasjoner. Skjematisk kan analysene av de semistrukturerte intervjuene oppsummeres på denne måten (se tabell 1). En mer fullstendig gjennomgang av metode og resultat finnes i artikkelen Improving diabetes care for young people with Type1 diabetes through visual learning on mobile phones. 6 Vi så en moderat effekt på HbA 1c ved at 9/12 enten bedret eller oppnådde stabil HbA 1c i løpet av disse høstmånedene, hvor vi ofte ser en økning av langtidsverdien. Kunnskapstestene med teoretiske spørsmål om diabetes ble gjennomført før og etter testen,og viste høy teoretisk kunnskap om enkeltområder. Tabell 1 Oppsummering av den analytiske prosessen Tema Kondensert meningsstruktur Kjernekategori Hypotese

7 Hjelpemiddel i Å se opplæring. sammenheng i I større grad enn behandling bare å være et kommunikasjons verktøy ble den mobile diabetesdagboken opplevd å være et Den mobile opplæringsverktøy. dagbokens funksjonalitet Stimulere Drøfte egne bilder Visualisering Teoretisk opplæring i barne- og ungdomsalder kan gi kommunikasjon en fragmentert forståelse av behandlingen mens visuell fremstilling fasiliterer bruken av Visualisering av egne matvaner visuell cortex og bidrar til bedret praktisk gjennomføringsevne og kompetanseutnyttelse. Nærhet Ungdom foretrekker SMS som kommunikasjonsverktøy Trygghet for kontakt med SMS / helsearbeiderne og Opplæringsbeskjeder Trygghet/Tilgjengelighet ser på det som et Tilgjengelig informasjon enkelt og nyttig verktøy, men foretrekker en ikkekryptert SMS-løsning. Tekniske utfodringer Forandringer må til Tekniske utfordringer/råd Forslag til Programvareendringer for å optimalisere funksjonalitet. videreutvikling

8 Diskusjon Det viktigste funnet ved denne studien var overraskende nok at ungdom rapporterte fragmentert forståelse av sin egen behandling og en opplevelse av at denne ble bedre ved at de kunne se egne bilder av maten de spiste, der hjørnesteinene i moderne behandling, mat, insulindose, blodsukker før og etter måltid og grad av fysisk aktivitet ble inkorporert i samme bilde. Det andre som er sentralt er at ungdom opplever at mulighet for SMS, selv om den benyttes sjelden, gir stor grad av trygghet og nærhet til behandleren og styrker deres egen følelse av kontroll og mestring i relasjon til behandlingen. Diabetesopplæring er ofte teoribasert. Vi forsøker å gi barn og unge, samt deres nære voksne en forståelse av ganske kompliserte fysiologiske mekanismer. Så lenge foreldrene har hovedansvaret, går det ofte relativt bra i relasjon til metabolsk kontroll, men i ungdomstiden ser vi en klar trend til forverret metabolsk kontroll. Selv om vi primært så diabetesdagboken som et kommunikasjonsverktøy, fant vi at den visuelle fremstillingen bedret forståelsen. Moderne egenbehandling er helt avhengig av at man er i stand til å lagre store mengder informasjon, planlegge etter denne og ikke minst styre impulsive handlinger. Forskning har vist at dette er egenskaper assosiert til hjernens frontallapper. 13 Magnettomografi- (MRI) studier har vist hjernens dynamiske utvikling fra barnealder til voksenalder (se figur 3). 13,14 Blant annet er det vist at visuell korteks er moden allerede i femårsalderen, mens frontallappene først modnes sent i tenårene eller tidlig i tjueårene. Det kan synes som bruken av bilder av ungdommens egen mat i deres egne omgivelser fasiliterer bedret forståelse, og det er nærliggende å anta at dette skyldes den tidligere modningen av visuell cortex. Til tross for at ungdommene på teoretisk kompetansetesting fikk høy skår både før og etter, rapporterer de altså at de

9 ikke koblet denne kunnskapen sammen til en overordnet kunnskap de kunne benytte i eget liv. Vi kan derfor tenke oss at vi gjennom å benytte bilder på denne måten i en diabetes-dagbok øker graden av perceived self efficacy. 15 Ved at ungdommene har tilgang til bildene og ser insulindoser, synes det som deres egenopplevde kompetanse bedres og at de samtidig øker troen på at de er i stand til å omsette kunnskapen de har til adferdsendring. 16,17 Det er sentralt for oss som arbeider med barn og unge med diabetes å forsøke å tilrettelegge formidlingen vår slik at den best mulig fasiliterer den daglige egenbehandlingen. Det faktum at så mange barn og unge benytter mobiltelefon i det daglige 7 styrker muligheten for at vi som helsearbeidere treffer ungdommene på hjemmebane ved å ta i bruk denne typen IKT i kommunikasjonen med denne gruppen. SMS-løsningen ble benyttet relativt sjelden i løpet av de tre månedene vi testet ut de to applikasjonene. Til en viss grad antok forskerteamet før de semistrukturerte intervjuene at ungdommene derfor ville referere til dette som et lite nyttig hjelpemiddel. Imidlertid var ungdommene unisont positive til SMS-løsningen og ønsket å fortsette med denne. Både Datatilsynet som premissleverandør og vi som helsearbeidere bør i større grad forholde oss til dette. Ungdom har i det daglige ikke behov for å sende SMS eller ringe sin helsearbeider, men føler en trygghet ved å vite at de kan kontakte sin hjelpearbeider hvis de får problemer. Helsearbeiderne som deltok uttrykte før oppstart en bekymring rundt den økte tilgjengeligheten som en mulig tidskonsumerende utfordring. Siden hjelpemiddelet ser ut til å bli brukt lite, synes faren for overforbruk svært liten, noe som også er vist i andre studier. 18 Hvis det virkelig er slik at dette styrker og bemyndiger ungdommene og kan bidra til bedret mestring, er denne typen IKT som hjelpemiddel svært enkelt å ta i bruk og kostnytteeffekten kan bli stor. Studien ble gjennomført på høsten, seks av de 12 deltagerne

10 bedret sin HbA 1c og tre hadde stabil HbA 1c gjennom de tre månedene studien pågikk. I Norge ses ofte en forverring i HbA 1c -verdier utover høst og tidlig vinter. Dette er en tid hvor aktivitetsnivået går ned og ungdommens HbA 1c har en tendens til å øke. Gruppen som deltok i studien rapporterte at de gjennom visualisering forsto behandlingen bedre og beskrev hvordan dette påvirket dem til å ta større doser insulin. Det er derfor sannsynlig at vi uten en slik intervensjon ville sett høyere HbA 1c for flere av deltagerne. Videre utvikling av mobilapplikasjonene vil inkorporere en del sentrale forslag til endringer som for eksempel at bildene fra en tredøgns-måling bør kunne legges opp på en tidslinje slik at alle tre døgn vises i samme skjermbilde. Enklere metoder for å overføre blodsukkermålingene enn den bluetooth-senderen vi benyttet ble foreslått, og slike blodsukkerapparater er allerede tilgjengelig for flere telefontyper. Konklusjon Dagens diabetesbehandling baserer seg i stor grad på egenbehandling. Dette stiller store krav til de som lever med sykdommen. Ungdommene som deltok i denne studien opplevde at deres forståelse av sykdommen ble bedre ved at de visuelt fikk fremstilt hjørnesteinene i diabetesbehandling mat, insulindoser, blodsukker før og etter mat og fysisk aktivitet på ett og samme bilde. Ungdommene uttrykte trygghet ved tilbud om en kryptert SMS-løsning. En større randomisert studie der diabetes-dagboken benyttes som opplæringsinstrument anbefales. Referanser 1. The Norwegian Childhood Diabetes Registry. Annual report Oslo: Oslo University Hospital; Rewers M, Pihoker C, Donaghue K, Hanas R, Swift P, Klingensmith GJ. ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2009 Compendium. Assessment and monitoring of glycemic control in children and adolescents with diabetes. Pediatric Diabetes

11 2009;10(suppl 12): Vandvik PO, Eiring Ø. Kunnskapsbasert praksis for norske leger? Tidsskr Nor Legefore 2011;131: David LS, William MCR, Muir Gray JA, Haynes RB, Richardson WS. Evidence based medicine: what it is and what it isn t. BMJ 1996 Jan 13; Marrero DG, Ard J, Delamater AM, Peragallo-Dittko V, Mayer- Davis EJ, Nwankwo R, et al. Twenty-First Century Behavioral Medicine: A Context for Empowering Clinicians and Patients With Diabetes: A consensus report. Diabetes Care 2013 Feb 1;36(2): Frøisland DH, Årsand E, Skarderud F. Improving diabetes care for young people with Type1 diabetes through visual learning on mobile phones. J Med Internet Res 2012 sidetal. 7. Statistics Norway SS. Norwegian media barometer Avison D, Young T. Time to rethink health care and ICT? Communications of the ACM 2007 Jun;50(6): Jackson CL, Bolen S, Brancati FL, Batts-Turner ML, Gary TL. A systematic review of interactive computer-assisted technology in diabetes care. Journal of General Internal Medicine 2006 Feb;21(2): Blake H. Innovation in practice: mobile phone technology in patient care. [Review] [24 refs]. British Journal of Community Nursing 2008 Apr;13(4): Aarsand E, Demiris G. User-centered methods for designing patient-centric self-help tools. Inform Health Soc Care 2008 Jan 1;33(3): Brooke J. SUS A quick and dirty usability scale Blakemore SJ, Choudhury S. Development of the adolescent brain: implications for executive function and social cognition. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2006;47(3-4): Gogtay N, Giedd JN, Lusk L, Hayashi KM, Greenstein D, Vaituzis AC, et al. Dynamic mapping of human cortical development during childhood through early adulthood.

12 Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 2004 May 25;101(21): Bandura A. Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review 1977;84(2): Peregrin T. Picture this: visual cues enhance health education messages for people with low literacy skills. Reprint in J Am Diet Assoc May;110(5 Suppl):28-32; PMID: Journal of the American Dietetic Association 2010 Apr;110(4): Houts PS, Doak CC, Doak LG, Loscalzo MJ. The role of pictures in improving health communication: a review of research on attention, comprehension, recall, and adherence. Patient Education and Counseling 2006 May;61(2): franklin VL. Patients» engagement with «sweet talk» a text messaging support system for young people with diabetes. J Med Internet Res 2008 Jun 30;10(2):20. Figur 1: Applikasjonsbildet ledet direkte til aktivitetsikonene, dette åpnet insulindosebildet, ok-tasten åpnet kameraet slik at man kunne ta bilde av maten. I det stripsen ble trukket ut av glukometeret ble blodsukkermålingen sendt over til telefonen via bluetooth-senderen og la seg som en verdi på bildet. Etter 1,5 time varslet mobilen deltagerne om å ta nytt blodsukker. Figur 2: Ett døgns registrering tatt av en av ungdommene, merk spesielt mengden pizza til middag og hvordan dette kan være forklarende både for pasienten selv og behandlere når insulinmengder til denne typen mat skal diskuteres i konsultasjonen.

13 Fig 3. Skjematisk fremstilling av hjernens modning (volumreduksjon av grå substans basert på longitudinelle MRI-studier). 14

Takk for invitasjonen!

Takk for invitasjonen! Takk for invitasjonen! Forskningssenter for barn og unges deltagelse og kompetanseutvikling. Project: Children and adolescents with diabetes current state and future possibilities Validation article: http://www.hqlo.com/content/10/1/19

Detaljer

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Betraktninger med bakgrunn fra flere forsknings- og utviklingsprosjekter ved NST Astrid Grøttland Innhold 1. Utvikling av selvhjelpsverktøy

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-

Detaljer

Bedre helse for pasienter ved bruk av telemedisin og IKT. Siri Bjørvig prosjektleder

Bedre helse for pasienter ved bruk av telemedisin og IKT. Siri Bjørvig prosjektleder Bedre helse for pasienter ved bruk av telemedisin og IKT Siri Bjørvig prosjektleder Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Nasjonalt kompetansesenter for telemedisin Forskning og utvikling Rådgivning

Detaljer

Brukerbasert utvikling av mobile selvhjelpsverktøy innen diabetes

Brukerbasert utvikling av mobile selvhjelpsverktøy innen diabetes Brukerbasert utvikling av mobile selvhjelpsverktøy innen diabetes Astrid Grøttland, prosjektleder Eirik Årsand, forsker (ph.d.) Innhold NSTs Diabetesteam Fokus og mål Hvordan vi jobber Noen tidligere studier

Detaljer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Presentasjon av nye SHP-prosjekter Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin 25. mars kl. 1420-1440 i Auditorium

Detaljer

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Aktivitetsskolen i Finnmark Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013 Innhold Bakgrunn for Aktivitetsskolen i Finnmark-overvekt hos barn. Hva har prosjektet gått ut på? Noen erfaringer og resultater

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes

A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes Eirik Årsand, Gunnar Hartvigsen Norwegian Centre for Telemedicine / University hospital of North Norway Department of Computer Science, University

Detaljer

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt? Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt? Et eksempel fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen Disposisjon Bakgrunn for kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Norsk

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Mobil selvhjelp innen diabetes. Eirik Årsand, PhD, T1D NSTs forskningsteam innen Diabetes

Mobil selvhjelp innen diabetes. Eirik Årsand, PhD, T1D NSTs forskningsteam innen Diabetes Mobil selvhjelp innen diabetes Eirik Årsand, PhD, T1D NSTs forskningsteam innen Diabetes Agenda Hvem vi er, vårt fokus Hva vi gjør/har gjort Tidligere prosjekter og datainnsamling Nyere prosjekter tenk

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Fra ungdom til voksen

Fra ungdom til voksen Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.

Detaljer

Kvalitetssikring av mobil selvhjelpsteknologi ta pasienten med på laget

Kvalitetssikring av mobil selvhjelpsteknologi ta pasienten med på laget Kvalitetssikring av mobil selvhjelpsteknologi ta pasienten med på laget Eirik Årsand, Professor i e-helse Nasjonalt senter for e-helseforskning, Universitetssykehuset Nord-Norge & UiT Norges Arktiske Universitet,

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education

Detaljer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser

Detaljer

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i

Detaljer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016 Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling Barnediabetesregisteret 2016 Figur 2A viser andelen av barn og ungdom med diabetes ved norske barneavdelinger som har gjennomført årskontroll i 2014,

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST

Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny kunnskap innen telemedisin og ehelse Gjennom

Detaljer

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene? INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse

Detaljer

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor

Detaljer

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre

Kvalitativ 70 barn (6-18 år år) 64 mødre 47 fedre e Karlsson A, Arman M & Wikblad K (2006) Sverige International Studies var å belyse opplevelsen av å ha diabetes type 1, med fokus på overgangen til selvstendighet i forhold til sykdommen blant tenåringer.

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

SPILL OG LÆR MED DIABETESVENNER

SPILL OG LÆR MED DIABETESVENNER Sluttrapport for SPILL OG LÆR MED DIABETESVENNER Motivere barn med diabetes type 1 til bedre egenmestring, økt kunnskap om diabetes og forståelse av viktigheten av god egenbehandling Prosjektet er administrert

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca

Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca Visualisering i undervisningen 23.10.07 Tone Dyrdal Solbrekke og Trond Haugerud Program 23.10.07 12.15 ca 14.00 Velkommen, hvem er vi? Representasjoner og visualiseringer Oppgave til neste gang Ca 14.15

Detaljer

Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet

Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet Line Myrdal Styczen, Master of Philosophy in Health Sciences, Spesialergoterapeut OUS 7. November 2017 Agenda

Detaljer

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum Cornelia Ruland, Forskningssjef Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent Brukerorientert helsetjeneste 17. april 2013 Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt André Grundevig Barnesykepleier Universitetssykehuset Nord Norge HF Legemidler til barn Vårseminar 16. Juni 2014 Oslo Freedom from

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS Innhold 1.0 Hensikt... 3 1.1 Bakgrunn for en nasjonal retningslinje... 3 1.2 Omfang... 3 2. 0 Arbeidsbeskrivelse... 3 2.1.0 Ansvar nasjonalt... 3 2.1.1

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen

Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen Noen sentrale spørsmål til oss selv Hva slags kvaliteter etterspørres av de andre? Hva slags kvalitetssystem ønsker egentlig staten

Detaljer

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational

Detaljer

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 Artikkel fra Lancet viser et økende antall barn med Diabetes i Europa Insidens øker med 3,9%

Detaljer

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014

MUS Musikk, teknologi og produksjon. 22 august 2014 MUS4830 - Musikk, teknologi og produksjon 22 august 2014 Om emnet (Fra emnebeskrivelsen) Målet for emnet er å videreutvikle ferdigheter, innsikt og refleksjon om teknologi tilknyttet musikkfeltet og muliggjøre

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK

FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK Hamar, 16. september 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen HVA ER DATASPILLPROBLEMER/AVHENGIGHET Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn En del av løsningen Bedre Hygiene Redusert kontaminering Økt Trygghet Mindre Svinn Innhold Utfordringene med smittespredning Utfordringer med god hånd hygiene Utfordringer med hanskebruk SafeDon Hva er

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF

Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) NK LMS har som overordnet oppgave

Detaljer

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME)

Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME) Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME) Prosjektleder: Professor Hilde Eide, dr.philos Fakultet for Helsevitenskap, Høgskolen I Buskerud og

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

God nøyaktighet er en kombinasjon av riktighet og presisjon.

God nøyaktighet er en kombinasjon av riktighet og presisjon. Jo mer nøyaktig informasjon jeg får, jo mer trygg er jeg på at jeg setter riktig insulindose. Og blir reguleringen av blodsukkeret bedre, kan det føre til et lavere langtidsblodsukker. Nå finnes det en

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Omvendt undervisning i kroppsøving på ungdomsskolen Deltagere i prosjektet Ove Østerlie, høgskolelektor ved HiST, ALT, seksjon for kroppsøving Delfinansiert av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk

Detaljer

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell Per Tømmer Seksjonsleder - IKT Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) Oslo

Detaljer

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer