Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse. Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description

Transkript

1 Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description Sist oppdatert 26. september 2012

2 INNHOLD INNHOLD BAKGRUNN BACKGROUND (UK) FORMÅLET MED DELPLANEN PURPOSE OF THE SUB-PLAN (UK) BESKRIVELSE AV DE PLANLAGTE TILTAKENE OG PLANENS AREALFORMÅL MV FELLESBESTEMMELSER HYTTEOMRÅDER KULTURMINNE-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER FORSKNINGSOMRÅDE MED TILHØRENDE ANLEGG VIKTIG LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET - ADKOMSTVEI SPESIALOMRÅDER, HERUNDER FAREOMRÅDER FAREOMRÅDE FOR SKYTESEKTOR SIKRINGSSONE RUNDT FORSKNINGSANLEGG SIKRINGSSONE RUNDT RADIONAVIGASJONSINSTRUMENT BÅNDLEGGINGSSONE RUNDT AUTOMATISK FREDET KULTURMINNE NATUROMRÅDE I SJØ OG VASSDRAG MIDLERTIDIG ANLEGGSOMRÅDE (JURIDISK FLATE) BESTEMMELSESOMRÅDE FIBERKABEL (JURIDISK FLATE) PLANPROSESSEN FORHÅNDSKONFERANSE OG VARSEL OM OPPSTART UTREDNINGSPLIKT UTREDNINGSPROGRAM UTLEGGING AV PLANFORSLAGET TIL OFFENTLIG ETTERSYN (HØRING) KARTVERKETES KOMMENTARER TIL DE INNKOMNE MERKNADENE UTLEGGING AV PLANFORSLAGET TIL OFFENTLIG ETTERSYN (ANDRE HØRING)...22 Side 1

3 4 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER SOM FØLGE AV LOKALISERINGEN AV FORSKRININGSOMRÅDET VIRKNINGEN PÅ LANDSKAPET FORSKNINGSOMRÅDETS ESTETISKE UTTRYKK I LANDSKAPET VIRKNINGEN PÅ FRILUFTSLIVET FORURENSING AVLØP FRA ANLEGGET RISIKO BRANN- OG DRIFTSSIKKERHET UTEN ÅPEN VINTERVEI FORSKNING OG FORHOLDET TIL NY-ÅLESUND SOM LOKALSAMFUNN KONSEKVENSER SOM FØLGE AV ADKOMSTVEIEN KULTURMINNER HERUNDER SIKRINGSSONEN RUNDT DISSE VIRKNINGEN PÅ LANDSKAP HYDROLOGISKE VIRKNINGER VIRKNINGER AV STØV FRA VEIEN VIRKNINGEN PÅ FRILUFTSLIV RISIKO OG SIKKERHET VIRKNINGENE PÅ VEGETASJON OG PLANTELIV VIRKNINGEN PÅ DYRELIV OG FUGLELIV VIRVELLØSE DYR (INVERTEBRATER) FUGLELIVET PATTEDYR VEDLEGG...35 Side 2

4 1.1 Bakgrunn Statens kartverk (Kartverket) etablerte i 1993 sitt geodetiske observatorium i Ny-Ålesund. Forventet levetid på antenne er 20 år. Byggetid for nye antenner er fem år. I ytterligere tre år er det nødvendig med overlapp med gammel antenne for å ivareta tidsseriene. Observatoriet med tilhørende instrumenter er i dag plassert ved siden av flystripa i Ny-Ålesund. Plasseringen gjør en utvidelse og oppgradering vanskelig. Observatoriet må utvides og oppgraderes som følge av nye krav, internasjonale krav og standarder. Videre vil denne utvidelsen og oppgraderingen etter hvert også komme i konflikt med luftfartsmyndighetenes krav til flysikkerhet m.v. Et område vest for Brandallaguna er etter undersøkelser av grunnforholdene, horisont, avstand til forstyrrende aktivitet på flyplassen og i Ny-Ålesund, valgt som lokalitet for ny instrumentpark. Kartverkets eksisterende observatoriebygg, GNSS-utstyr, gravimeter, lagerbygg og leilighet vil forbli på dagens lokalitet på Hamnerabben. Kartverket vil bemerke at lokaliseringen er nøye vurdert, og alternativet oppgradering av det eksisterende anlegget samt lokalisering innenfor områdene avsatt til byggeområder og forskningsområde i arealplan for Ny-Ålesund har vært vurdert tidligere i prosessen. Ved vurdering av lokalisering har Kartverket bl.a. måttet ta hensyn til at ny instrumentpark må ligge utenfor sikkerhetssonen (faresone på delplankartet) til Andøya Rakettskytefelt (SvalRak). Dagens observatorium er lokalisert helt inntil flystripen i Ny-Ålesund og kan være en fare for flysikkerheten. Vurderinger gjort av Det Norske Veritas (DNV) viser at dagens antenne utgjør nær halvparten av risikobildet med hensyn til flysikkerheten. Stedet har også liten plass for nye tekniske installasjoner, jf. illustrasjonen i figur 1. Analysene viser at en utvidelse på nåværende lokalitet vil utgjøre en så stor risiko for flysikkerheten at Luftfartstilsynet vil vurdere å stenge flyplassdriften på Hamnerabben, jf. bl.a. tilsynets uttalelse den 15. juli Figur 1. Den eksisterende antenne står 75 m fra senterlinjen på flystripen. Videre har Knudsenryggen vært vurdert som en mulig lokalisering. Undersøkelsene gjort av DNV viser at høyeste punkt på antenne vil være ca. 8 meter over og 1,3 kilometer fra rullebanenivå, og utgjør derfor mindre fare enn lokalisering på Hamnerabben. Et viktig moment for etablering av nye antenner ved Brandallaguna er muligheten for fri sikt mot himmelen. Høye fjell vil skjerme for mulighetene til å observere til lavtliggende kilder (kvasarer) og dermed begrense datatilfanget. De bratte fjellsidene på store deler av Svalbard gjør at det er svært vanskelig å finne egnede steder for plassering av slike observatorier. VLBI2010 standarden anbefaler ikke en dårligere horisont enn 5 0 i minst 95 % av horisonten. Det er ingen lokalitet innen områdene regulert til byggeområder i Ny-Ålesund som kan tilfredsstille dette kravet. Side 3

5 Illustrasjonene i figur 2 viser hvilke områder i Ny-Ålesunds arealplanområde som skjermes for lave observasjoner på grunn av fjellene i syd. For å få en klar illustrasjon er skjermingene skravert for de høyeste toppene i fjellmassivet i syd. Det viser at man kan observere ned mot 12 0 på Hamnerabben der eksisterende antenne er plassert, videre ved Brandallaguna, i strandsonene i havneområdet for Ny- Ålesund og på Gluudneset. Av disse er Gluudneset elvedeltaområde uegnet bl.a. på grunn av grunnforholdene og hensynet til å bevare en svært sårbar hydrologi. Havneområdet i Ny-Ålesund er uegnet på grunn av mye radiostøy og forstyrrelser fra ferdsel både på land og sjø. Området ved eksisterende antenne er usikkert i et langsiktig perspektiv på grunn av flysikkerhetsbestemmelser og det gjør at området vest for Brandallaguna framstår som den eneste mulige plassering av en ny geodetisk instrumentpark. Figur 2. Skyggekart i forhold til fri sikt mot 12 over horisonten Illustrasjonen viser hvilke områder som blir skjermet av de høyeste fjellene rundt Ny-Ålesund med en vinkel på 12 0 over horisonten. De skraverte grønne feltene viser skjermingen fra disse fjellene. Dess mørkere grønnfarge, jo fler fjell som skjermer. Ved 12 0 går eksisterende og ny stasjon klar av de høyest ragende fjell. Illustrasjonen øverst på neste side (figur 3) viser hvilke områder som blir skjermet av fjellene ved en vinkel på Dette viser hvor avgjørende en god horisont har for plassering av nye antenner. Videre viser illustrasjonene i forhold til hverandre hvor stort utslag bare en enkel grad gir. Illustrasjonene er generert fra 3D modeller utført av ekstern konsulent (Rambøll Mapping). Side 4

6 Figur 3. Skyggekart i forhold til fri sikt mot 11 over horisonten Illustrasjonene viser at plasseringen ved Brandallaguna vil gi tilsvarende observasjonsforhold som ved dages plassering. Et ytterligere moment er at det i og nær de bebygde sentrumsområdene i Ny-Ålesund brukes en rekke samfunnskritiske kommunikasjonssystemer i dag, som for eksempel samband mellom fly og flytårn, VHFradio for ansatte i Kings Bay AS, skredsøkere, GPS, og satellittelefon i krisesituasjoner. Bruk av mikrobølgeovn, fjernkontroll for TV, trådløse telefoner m.m. vil det være vanskelig å sette begrensninger for. Radiostøy fra cruiseskip og fiskefartøy er et økende problem. Likeså er det økende antall cruiseturister som forventer dekning for sine mobil- eller smarttelefoner. Radiolinken mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen utgjør også et problem. Et problem som vil bli borte hvis redundant fiberoptisk kabel (2 sløyfer) legges mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. For at resultatene fra målinger utført ved observatoriet skal bli best mulig, er det nødvendig med mest mulig radiostillhet. Instrumentpark bør derfor lokaliseres i et område med minst mulig radiostøy. I illustrasjonene i figurene 2 og 3 er sentrum i Ny-Ålesund skravert (grå skravur) for å indikere at dette er et ikke egnet området pga. radiostøy. Kartverket ser liten mulighet for å skjerme seg mot radiostøy utover å begrense bruken av radiosendere som brukes i Ny-Ålesund i dag. Vi viser også til at radiostillhet ble innført i en radius på 20 km rundt Ny- Ålesund, i etterkant av at eksisterende anlegg ble operativt. Kravet om radiostillhet framgår av vedtak og konsesjoner gitt av Post- og teletilsynet. Sentrumsområdene i Ny-Ålesund anses derfor som lite egnet for lokalisering av geodetiske instrumenter. Selv med en lokalisering ved Brandallaguna vil radiokommunikasjon til og fra Ny-Ålesund kunne forstyrre målingene. NySMAC har nylig utarbeidet en frekvensoversikt for den øvrige virksomheten i Ny-Ålesund. Frekvensoversikten vedlikeholdes av Kings Bay AS og må respekteres for at målingene med VLBI skal bli minst mulig forstyrret. Side 5

7 De geodetiske instrumentene er dessuten svært følsomme for bevegelser i grunnen. Med krav til presisjonsmålinger på millimeternivå, vil 1 mm støy være altfor mye. Tungtransport som passerer stasjonen vil kunne gi feil i opp til 3 mm i høydebestemmelsene. Aktivitet som gir sprekker i grunnen og vanninntrenging, kan gi endringer i antennes posisjon. Erfaring viser at sprengning for bygging av for eksempel marinlaboratoriet kan ha virket inn på målingene fra dagens lokalisering. Antennene må av hensyn til presisjonsnivået være fundamentert mot fjell for å sikre stabiliteten for meget nøyaktige observasjoner. Det ble gjennomført seismiske undersøkelser sommeren 2009 og grunnboringer vinteren Disse boringene viser bl.a. at de alternative lokaliseringene ikke har stabile masser, eller at det er for langt ned til disse (over 12 meter). Ved Brandallaguna er det på den aktuelle lokaliseringen fra 1,2 til mer en 12 meter ned til fast fjell. På de steder det er 12 meter ned til fast fjell eller mer vil fundamenteringen måtte være forankret under havnivå. Den valgte lokaliseringen ligger innenfor arealplan for Ny-Ålesund vedtatt av Sysselmannen den 16. februar Instrumentparken og adkomstvei til anlegget m.v. er tenkt plassert i et område avsatt til kultur-, natur- og friluftsområde (KNF-område), jf. sml. 49 tredje ledd nr i de utfyllende bestemmelsene til arealplanen er det stilt krav om utarbeiding av delplan ved etablering av større tiltak i KNF-områdene, jf. sml. 49 sjette ledd bokstav a. Ifølge arealplanens bestemmelse i 6.2 skal delplanen avgrenses til området der tiltaket skal utføres. Ny lokalisering er ca. 1,5 km nord fra det nåværende anlegg. Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium vil etter dette gå foran arealplan for Ny-Ålesund i det aktuelle område. Arealplan for Ny-Ålesund vil fortsatt være gjeldende for området. Ved revisjon av arealplanen anses det som naturlig at delplanen innarbeides, jf. sml. 49 andre ledd. Nærmere informasjon om virksomheten ved Kartverks geodetiske observatorium i Ny-Ålesund finnes i konsekvensutredningen, og begrunnelsen for valget av lokaliseringen ved Brandallaguna er nærmere beskrevet i utredningen. Kartverket viser dessuten til Tilleggsopplysninger til konsekvensutredningen, som ble oversendt Sysselmannen på Svalbard mars Dette dokumentet (uten tilhørende vedlegg) er også vedlagt. 1.1 Background (UK) The Norwegian Mapping Authority (NMA) established its geodetic observatory at Ny-Ålesund in The expected working life of the antenna is 20 years. Construction time for new antennas is five years. An overlap with the old antenna is necessary for a further three years in order to safeguard the time series. At present, the observatory and its associated instruments are positioned alongside the runway in Ny- Ålesund. That location makes expansion and upgrading difficult. The observatory needs to be expanded and upgraded as a result of new demands, international requirements and standards. Furthermore, this expansion and upgrading will eventually come into conflict with the requirements of the Norwegian aviation authorities for air safety and so forth. Following investigations of ground conditions, horizon, and distance from disruptive activities at the airport and in Ny-Ålesund, an area west of Brandallaguna (Brandal Lagoon) has been selected as the site for a new instrument park. The NMA s existing observatory building, GNSS equipment, gravimeter, warehouse and flat will remain in the present location at Hamnerabben. The NMA would observe that the siting has been carefully assessed, and the options of upgrading the existing facility or a site within the areas allocated for construction and research in the land use plan for Ny-Ålesund have been assessed earlier in the process. When evaluating the location, the NMA has had to Side 6

8 take account of such considerations as the need to site a new instrument park outside the security zone (hazard zone on the subplan map) for the Andøya rocket launch site (SvalRak). Today s observatory is located right next to the runway in Ny-Ålesund and could pose a threat to air safety. Assessments by Det Norske Veritas (DNV) show that the present antenna accounts for almost half the airsafety risk picture. The site also has little space for new technical installations. See the illustration in figure 1. These analyses show that an expansion in the present location will present such a substantial risk to air safety that the Norwegian Civil Aviation Authority would consider ceasing airport operation at Hamnerabben. See, for instance, the authority s statement of 15 July Figure 1. The existing antenna stands 75 metres from the centre line of the runway. Knudsenryggen has also been assessed as a possible site. Surveys conducted by DNV show that the highest point of the antennas would be roughly eight metres above and 1.3 kilometres from the runway level, and accordingly poses a smaller risk than the Hamnerabben site. An important consideration for establishing new antennas at Brandallaguna is the opportunity for a clear horizon. High mountains would prevent observation of sources (quasars) located low in the heavens, and thereby limit the scope of the data. The steep mountainsides in many parts of Svalbard make it very difficult to find suitable locations for such observatories. The 2010 standard for very long baseline interferometry (VLBI) recommends that the obstructed horizon should not be more than 5 over at least 95 per cent of the horizon. None of the locations zoned for construction in Ny Ålesund can satisfy that requirement. The illustrations in figure 2 show the areas covered by the Ny-Ålesund land use plan where low-level observations are curtailed by the mountains to the south. In order to provide a clear illustration, the barriers are shaded for the highest peaks in the southern mountains. This shows that it is possible to observe down to 12 at Hamnerabben, where the existing antenna is located, at Brandallaguna, in the shore zone of the Ny-Ålesund harbour area and at Gluudneset. Of these, the Gluudneset river delta area is unsuitable in part because of the ground conditions and the need to preserve a very vulnerable hydrology. The harbour area in Ny-Ålesund is unsuitable because of much radio noise and disruption from travel both on land and at sea. The area by the existing antenna is inappropriate in a long-term perspective because of air safety regulations. This makes the site west of Brandallaguna the only possible location for a new geodetic instrument park. Side 7

9 Figure 2. Map showing clear visibility at 12 above the horizon in the Ny-Ålesund plan area. The figure shows where visibility is curtailed by the highest mountains around Ny-Ålesund to an angle of 12 above the horizon. The green shaded areas show the obstacles presented by these heights. The darker the green, the more the mountains block visibility. At 12, the new and the existing stations escape the highest peaks. Figure 3 shows which areas are blocked by mountains at an angle of 11 C. This shows how crucial a good horizon is for positioning new antenna. Furthermore, comparing the figures with each other show how much of an effect a single degree can have. The figures have been generated from three-dimensional models prepared by an external consultant (Rambøll Mapping). Figure 3. Map showing clear visibility at 12 above the horizon in the Ny-Ålesund plan area. Side 8

10 These figures show that a location near Brandallaguna will provide similar observational conditions as the present site. A further consideration is that a number of socially critical communication systems are currently used in and close to the centre of Ny-Ålesund, such as communication between aircraft and control tower, VHF radio for employees of Kings Bay AS, avalanche detectors, GPS and satellite phones for emergencies. It would be difficult to impose restrictions on using microwave ovens, TV remote controls, cordless phones and so forth. Radio noise from cruise liners and fishing vessels is a growing problem. So are the increasing numbers of cruise passengers who expect coverage for their mobiles or smartphones. The radio link between Ny-Ålesund and Longyearbyen also poses a problem which would be eliminated if redundant fibreoptic cables (two loops) were installed between these two settlements. The greatest possible radio silence is desirable to ensure optimum results from measurements at the observatory. As a result, the instrument park should be located in an area with a minimum of radio noise. Central Ny-Ålesund is shown in figures 2 and 3 by a grey shading to indicate that radio noise makes this an unsuitable are. The NMA sees little opportunity to protect itself from radio noise other than to limit the use of the radio transmitters found in Ny-Ålesund. It also notes that radio silence was introduced in a radius of 20 kilometres around Ny-Ålesund after the existing facility became operational. The requirement for radio silence is enshrined in decisions and licences issued by the Norwegian Post and Telecommunications Authority. The central parts of Ny-Ålesund are accordingly regarded as unsuitable for the installation of geodetic instruments. Even with a site at Brandallaguna, radio communication to and from Ny-Ålesund could interfere with measurements. NySMAC has accordingly prepared a frequency overview for other activities in the settlement. This is maintained by Kings Bay AS and must be respected in order to minimise interference with VLBI measurements. The geodetic instruments are also very sensitive to movements in the ground. With measurement tolerances at the millimetric level, even one millimetre of noise would be far too much. Heavy vehicles passing the site could give errors of up to three millimetres in height determination. Activity which causes fracturing of the ground and water intrusion could causes changes in antenna position. Experience shows that blasting to build the marine laboratory, for example, could have affected measurements from today s location. To ensure the required level of precision, the antennas must be founded on bedrock to provide stability for extremely accurate observations. Seismic surveys were conducted in the summer of 2009 and shallow drilling in the winter of Among other results, the drilling shows that the alternative sites either lack stable bedrock or this is too far down (more than 12 metres). Bedrock is 1.2 to 12 metres down at the relevant Brandallaguna site. In those places where bedrock is 12 metres or more down, the foundations will have to be anchored below sea level. The chosen site lies within the land use plan for Ny-Ålesund adopted by the governor of Svalbard on 16 February It is proposed to place the instrument park, the access road to the facility and so forth in an area zoned for cultural heritage, wildlife and recreational (KNF). See section 49, sub-section 3, paragraph three of the Svalbard Environmental Act. Section 6.2 in the supplementary provisions for the land use plan requires the preparation of a sub-plan when undertaking major activities in KNF areas. See section 49, sub-section 7a of the Svalbard Environmental Act. According to section 6.2 of the land use plan, the sub-plan must be limited to the area in which the activity is to be conducted. The new location is about 1.5 kilometres from the present facility. The sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory will hereafter take precedence over the land use plan for Ny-Ålesund in the relevant area. However, the land use plan will continue to apply to the area. It Side 9

11 is considered natural for the sub-plan to be incorporated in the land use plan when the latter is revised. See section 49, sub-section 2 of the Svalbard Environmental Act. More detailed information on activities at the NMA s geodetic observatory in Ny-Ålesund can be found in the impact assessment, and justifications for the choice of the Brandallaguna site are described in greater detail in the assessment. The NMA also refers to the Supplementary information for the environmental impact assessment submitted to the governor of Svalbard in March This document, without the associated appendices, is also attached. 1.2 Formålet med delplanen Formålet med delplanen er å fastlegge rammene for utvidelse av det geodetiske observatorium, gjennom etablering av en ny instrumentpark som bl.a. omfatter plassering av nye antenner med tilhørende teknisk infrastruktur, samt vei og bro til anlegget. Denne planbeskrivelse knytter seg til plankart av 25. september 2012 og planbestemmelser av 25. september I delplanen er nytt område omtalt som instrumentpark ev. som antennene. Området eies av Kings Bay AS. Kartverket vil leie området, men eie de tekniske installasjonene og tilhørende bygninger. Kartverket vil ha ansvaret for vedlikehold av adkomstvei, broen over Bayelva og for at løpet til Mørebekken verken endres eller tilstoppes som følge av passeringen. Dette hvis ikke annet avtales med Kings Bay AS. Planområdet er skissert i figur 4. Figur 4. Området hvor tiltaket planlegges Side 10

12 1.2 Purpose of the sub-plan (UK) The sub-plan is intended to specify the framework for expanding the geodetic observatory by establishing a new instrument park, with includes installing new antennas with associated technical infrastructure as well as a road and bridge to the facility. This plan description utilises the plan maps of September the 25 th and provisions of September the 25 th. In the sub-plan, the new area is described as the instrument park or the antennas. The site is owned by Kings Bay. The NMA will lease the site, but will own the technical installations and associated buildings. Responsibility for maintaining the access road and the bridge over the Bayelva river will rest with the NMA, which will also be responsible for ensuring that the course of the Mørebekken stream is not changed or blocked by the crossing. Unless otherwise agreed with Kings Bay AS. The plan area is indicated in figure 4. Figure 4. The area where the development is planned Side 11

13 2 Beskrivelse av de planlagte tiltakene og planens arealformål mv. 2.1 Fellesbestemmelser I kapittel 1.2 er det vist til at delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium etter dette vil gå foran arealplan for Ny-Ålesund i det aktuelle område. På den andre siden vil bestemmelsene for arealplan for Ny-Ålesund fortsatt være gjeldende for området. Bestemmelsen i 1.1 til delplan for Ny- Ålesund geodetiske observatorium tar for seg rangforholdet mellom disse to planene. De tiltak som planlegges i delplanområdet vil føre til inngrep i vegetasjonsdekket, jf. også kapitlene 2.2, 2.3 og 4. Bestemmelsen i 1.2 gir derfor regler for håndteringen av vegetasjonsdekket under bygging av tiltakene, samt gjennomføring av revegetering. Figur 5. Idéskisse instrumentpark Forskning er den viktigste forutsetning for dagens virksomhet i Ny- Ålesund. Ny lokalisering av Ny-Ålesund geodetiske observatorium skal ikke være til hinder for annen virksomhet, samtidig skal heller ikke annen forskningsvirksomhet være til hinder for Kartverkets aktivitet. Bestemmelsen i 1.3 regulerer dette samspillet. 2.2 Hytteområder Eksisterende hytter er på plankartet regulert til hytteområder iht. sml. 49 tredje ledd nr. 2. Vedlikehold av de eksiterende hytter som ikke fører til endring av fasadene vil ikke kreve tillatelse fra Sysselmannen for dette. Tiltak som ligger innenfor båndleggingssoner rundt automatrisk fredet kulturminner krever imidlertid tillatelse fra Sysselmannen før de kan igangsettes. Nilsebu er truet av erosjon, og i svært dårlig forfatning og vil bli revet. Ny hytte er aktuell å bygge i samme størrelse innenfor område avsatt til hytteområde, men litt lengre unna Bayelva. Det vises her til bestemmelsene i 2 med retningslinje. 2.3 Kulturminne-, natur- og friluftsområder Store deler av delplanområdet er kulturminne-, natur og friluftsområde iht. sml. 49 tredje ledd nr. 3. Disse arealer har tilsvarende formål i arealplan for Ny-Ålesund av 16. februar Forholdet mellom de to planene er omhandlet i bestemmelsen i 1.3. Bestemmelsene til arealplanen i 6 med retningslinjer gjelder derfor i sin helhet for delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium, jf. også 3. I tillegg vises til kapittel Båndleggingssone rundt automatisk fredet kulturminne. 2.4 Forskningsområde med tilhørende anlegg Vest for Brandallaguna på delplankartet er et område regulert til forskning, jf. sml. 49 tredje ledd nr. 5. I området skal det bygges to antenner på sokkel som går ca. 11 meter fra terrenget og opp til senterpunkt for feste av antenneskål. Antenneskål har en diameter på ca. 13 meter. Maksimalhøyden på antennene blir dermed ca. 18 meter når de er i drift. I tillegg til antenner, skal det bygges et teknisk bygg med overbygde gangveier til antennene. Det skal også settes opp et SLR (satellitt laser) instrument i forlengelsen av gangvei samt to plattformer for gravimetri. Utnyttingsgraden er satt til BYA på 900 m 2 Side 12

14 beregnet iht. reglene i teknisk byggeforskrift 5-2 og 5-7. Parkeringsarealer inngår i det bebygde arealet. Konsekvensene av lokaliseringen av forskningsområdet er nærmere beskrevet i kapittel 4.1. Regler om tiltakene innen forskningsområdet; maksimalt areal som kan bygges, høyde, plassering innen området, estetiske krav, samt tillatt bruk og krav til løsning av sanitæranlegg er det gitt bestemmelser om i 4 med retningslinjer. Bestemmelsens innhold er begrunnet med behov for areal og bruk av området. Samtidig har bestemmelsen til formål å gjøre effekten av tiltakets fjernvirkning minst mulig. Bestemmelsen skal også sikre at forurensing fra tiltaket tilfredsstiller King Bay AS retningslinjer. Bestemmelsen inneholder også krav til innholdet i melding om tiltaket iht. sml. 58. Dette dels som en påminnelse om kravene til slik melding, bl.a. kravet om utarbeiding av situasjonsplan, og dels for å konkretisere disse kravene for disse konkrete tiltakene. Illustrasjon av plassering av bygg og div. instrumenter framgår av figur 14. Figuren er ikke juridisk bindende. I byggeperioden vil forskningsområdet bli brukt som midlertidig anleggsområde. Det vil bl.a. bli satt opp anleggsrigg. 2.5 Viktig ledd i kommunikasjonssystemet - adkomstvei Formålet viktige ledd i kommunikasjonssystemet adkomstvei iht. sml. 49 tredje ledd nr. 6 innebærer bygging av vei på ca meter. Bro over Bayelva bygges over en kløft ca. 170 meter nedenfor dagens gangbro. Videre skal veien passere Mørebekken og fortsette nordover før den ender opp ved det foreslåtte området for ny instrumentpark vest for Brandallaguna. Veien sviner i en bue mot øst ved vannene på Knudsenheia. Veiens maksimale stigning vil være på 10,2 %. Ferdsel på adkomstvei vil være lysregulert. Lysreguleringen skal styres fra flytårnet på Hamnerabben, slik at trafikk på adkomstvegen ikke fører til blending av flyginger. Bommen ved brua over Bayelva skal hindre uønsket motorisert ferdsel, jf. eget punktsymbol på plankartet. Veien bygges med enkel bredde, slik at to kjøretøyer kun kan møtes på 2 møteplasser på strekningen. Møteplassene framgår av også av delplankartet. Skjæringer og fyllinger skal utføres på en slik måte at inngrepene minimaliseres. Veien skjæres inn i terrenget, og massene brukes der fyllinger må utføres. Sideskjæringene skal ha slak vinkel slik at man på vinteren i størst mulig grad oppnår at den kryssende vinden kan blåse rent det meste av tverrprofilet for snø uten å skape for mye turbulens og snøfonner. Veitraséen er annerledes enn forslagene som ble sendt på høring 8. juli 2011 og 13. juni Seneste endring er gjort ut fra innspill i siste høring. Veien vil nå gå forbi et forskningsfelt (F1) på vestsiden, men den vil imidlertid passere igjennom sikringssonen til kulturminnet som er angitt på delplankartet som K1. I forbindelse med nå foreslåtte trasé er det utarbeidet en tilleggsrapport (vedlagt) om traséens konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv av NINA. 1 Veien svinger nå i en bue mot øst ved vannene på Knudsenheia. Veien skal ha toppdekke og vedlikeholdsgrus som har lite innehold av finstoff for å redusere spredningen av støv. Veien skal i anleggsperioden vannes for å hindre støv fra bil- og anleggstrafikk. Videre vil veien bli drenert slik at mest mulig naturlig vanntransport i jordsmonnet i området blir opprettholdt. Føringer for dette vil bli tatt inn i kontrakt med utførende entreprenør. Veien starter ved enden av flyplassområdet mot nord. Herfra bygges ny vei i rett linje ned til Bayelva. Avstanden til Kolhamna vil være på over 300 meter. 1 NINA Minirapport Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny Ålesund, Svalbard. Konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv. Tilleggsutredning for ny, alternativ veitrase, Side 13

15 Figur 6. Kart over veitraséen med lengdeprofil (ligger også vedlagt) Figur 7. Kart over adkomstvei med møteplasser, nærliggende forskningsfelt, kulturminner og rakettutskytningsfelt. Side 14

16 Bro over Bayelva bygges over en kløft ca. 170 meter nedenfor dagens gangbro (NVE). Dette er det beste punktet for å gi fundamentene til broen god forankring til fjell, jf. foto av dagens situasjon. Figur 8 viser kryssingspunktet sett fra omtrent nordnordøst. Se også illustrasjonen i figur 6. Videre skal veien passere Mørebekken og fortsetter nordover før den ender opp ved det foreslåtte området for ny instrumentpark vest for Brandallaguna. Se illustrasjonen i figur 9. Der Mørebekken krysses er bekkebredden ca meter. Et rør vil bli lagt inn mot vertikalsiden på nordsiden av kryssingen. Et større rør vil bli lagt i midten av dagens bekkeleie, med et eller to mindre rør ved siden av det store røret. Installasjon av varmekabler i kulvertene vil bli vurdert. Deretter vil veien gå nordover og treffer ryggen i terrenget på nordsiden av bekken. Veien går deretter innover flaten rett nord og svinger nordøstover langsetter en ny rygg i retning Brandallaguna. Ved kulturminne K7 svinger veien i østlig retning for å øke avstanden til vannene på Knudsenheia. Veien svinger i utkanten av sikrningssonen til kulturminne K 8 i nordlig retning mot Branddallaguna. Figur 8. Bayelva Figur 9. Illustrasjon av kyssing av Mørebekken Veien bygges som nevnt med enkel bredde. Etter behov skal det graves grunne dreneringsgrøfter langs mesteparten av traseen, på den ene eller begge sidene av veien. Bærelaget skal være centimeter tykt, eventuelt litt tykkere i de våteste partiene. Massen som skal brukes i bærelaget tas fortrinnsvis inn fra fastlandet. Dersom massene er for grove til å være egnet i bærelaget blir det hentet opp et knuseverk for å lage ønsket gruskvalitet. For masse med mye finstoff skal dette siktes ut i et mobilt sikteverk før massen legges tilbake i bærelaget. Veien skal i utgangspunktet ikke legges i fyllinger. I sideskråninger skal veien legges i skjæringer, den skal graves inn, men det skal ikke legges opp store fyllinger på nedsiden. Videre skal det legges ned trekkerør for strøm- og signalkabler. Figur 10. Standard tverrprofiler for en felts vei. Side 15

17 Figur 11. Tverrprofil ved Mørebekken Figur 12. Tverrprofil brokar Bayelva Side 16

18 Figur 13. Kart over stasjonsområdet med adkomstvei, nærliggende forskningsfelt og kulturminner. Dimensjoner på veien er styrt av behov i anleggs- og monteringsfasen når de store antenneelementene og andre byggematerialer skal transporteres inn fra kaia i Ny-Ålesund og ned til nytt område for instrumentpark. Endelige tegninger og bredden på denne vil bli forelagt Sysselmannen for godkjenning Når nye instrumenter er satt i drift er behovet for adkomstvei knyttet til drift og vedlikehold av anlegget. Endelig veibredde skal da være 3 meter med 0,5 meter veiskuldre.. Det er normalt ikke behov for vinteråpen vei når området er tatt i bruk. Vinterbrøyting er tenkt kun ved spesielle behov. Ferdsel til og fra instrumentparken vil skje med snøscooter, beltevogn, eller tilsvarende egnet kjøretøy på snødekt mark. Det vil ikke være behov for daglig trafikk ut til området når det er satt i normal drift. Ved driftsstans og krevende vedlikehold kan det bli noe mer kjøring og årsgjennomsnittet er derfor satt til 2-4 bevegelser per dag. Konsekvensene av adkomstveien, bygging av bro og kryssing av Mørebekken er nærmere beskrevet under kapittel 4.2. Bestemmelsen i 5 stiller krav om maksimalbredde på veien, og til skånsom bygging av veien, bru over Bayelva og kryssing av Mørebekken for å gjøre fjernvirkningen og innvirkningen på området som følge av tiltakene minst mulig. Maksimal veibredde er satt til 4 meter, med unntak av to møteplasser. Videre vises det til at utarbeiding av massebalanse skal foreligge som vedlegg til meldingen om tiltaket iht. sml. 58. En foreløpig beregning av massebalansen viser at det er behov for ca. 800 m 3 til dekke på veien, ca m 3 tilførte masser ved landfestene til broen over Bayelva, samt m 3 til kryssing av Mørebekken. 2.6 Spesialområder, herunder fareområder I delplanområdet er det fire spesialområder, herunder fareområder. Slike områder er hjemlet i sml. 49 tredje ledd nr. 7. Spesialområder kan betraktes som en samlebestemmelse hvor ytterligere spesifikasjon i praksis vil være nødvendig, selv om det ikke stilles krav om det i loven, jf. Miljøverndepartementets Side 17

19 veileder om arealplanlegging og konsekvensutredninger i planområdene på Svalbard fra november 2007 side Fareområde for skytesektor Virksomheten ved Andøya Rakettskytefelt SvalRak innebærer utskyting av ulike raktetter i forskningssammenheng. Faresonen som er regulert i delplanen har til hensikt å sikre at ferdselen til Ny- Ålesund geodetiske observatorium skjer i innenfor forsvarlige rammer. Dette er avspeilet i delplanens bestemmelse i 6.1. Videre vil bestemmelsene til arealplan for Ny-Ålesund i 3.1 og 7.2 også være gjeldende for Andøya Rakettskytefelt SvalRak, jf. bestemmelsen til delplanen i Sikringssone rundt forskningsanlegg I og med at måleinstrumentene er svært sensitive for utstråling fra radioutstyr, er det regulert en sikringssone rundt instrumentparken i delplanområdet, jf. kap Sikringssonen innebærer en restriksjon for bruk av radio. Ferdsel i området rammes i utgangspunktet ikke av sikringssonen. Ved broa over Bayelva (der bom vil bli oppsatt) vil et skilt med oppfordring om å slå av radiosendere bli satt opp. På delplankartet er sikringssonen avsatt fra midten av instrument området og fram til høydedragene langs Mørebekken og utløpet av Bayelva. Sikringssonen er på ca 900 meter. Med bakgrunn i dette er det i bestemmelsen til delplanen 6.2 med retningslinjer vist til at all ferdsel i området skal ta hensyn til virksomheten til Ny-Ålesund geodetiske obeservatorium. I nødssituasjoner er det av hensyn til sikkerheten tillatt med radiosamband Sikringssone rundt radionavigasjonsinstrument Flyplassen i Ny-Ålesund er underlagt en rekke krav til sikkerhet. Sikringssonen knytter seg til radionavigasjonsutstyret på flyplassen på Hamnerabben. I delplanens bestemmelse i 6.3 er det vist til bestemmelsen i 9.7 til arealplan for Ny-Ålesund som fortsatt skal gjelder for sikringssonen Båndleggingssone rundt automatisk fredet kulturminne Faste kulturminner fra før 1. januar 1946 er automatisk fredet, jf. sml. 39 første ledd bokstav a. til faste automatisk fredet kulturminner hører en sikringssone på 100 meter i alle retninger rundt den synlige eller kjente ytterkant på kulturminnet, jf. sml. 39 tredje ledd. Båndleggingssonene rundt de automatisk fredet kulturminner i delplanområdet er vist iht. kravet i sml. 39 tredje ledd. I bestemmelsen i 6.4 til delplanen er det vist til at bestemmelsene og retningslinjene til arealplan for Ny-Ålesund i 6.3 og 6.5 også gjelder for delplanen. Se også Sysselmannens og Riksantikvarens uttalelser rundt kulturminner, begge vedlagt. 2.7 Naturområde i sjø og vassdrag I delplanområdet et det også arealer som er naturområde i sjø og vassdrag, jf. sml. 49 nr. 8. Delplanen har ingen egne bestemmelser til disse områdene. Bestemmelsene til arealplan for Ny-Ålesund i 10 gjelder imidlertid også for delplanen, jf. bestemmelsen til delplanen i 1.1. Delplanens bestemmelse i 7.2 vil imidlertid også dele for deler av naturområder i sjø, jf. kapittel 2.9 for bestemmelsesområde for fiberkabel. Side 18

20 2.8 Midlertidig anleggsområde (juridisk flate) Delplanen inneholder arealer regulert til midlertidig anleggsområde. Midlertidig anleggsområder skal brukes til lagringsplass for masser, massetak, anleggsvei og anleggsområde. Etter avsluttet anleggsperiode opphører formålet, og området ryddes og istandsettes. Midlertidig anleggsområder er en rekkefølgebestemmelse, jf. sml. 49 sjette ledd. Bestemmelsene 1.2 med retningslinjer vil være gjeldende for disse områdene, jf. kapittel 2.1. Videre er det i 7.1 gitt en egen bestemmelse om områdene. Hensikten med disse bestemmelser er å gjøre inngrepene minst mulig, og å sikre at det over tid vil være mulig å reversere inngrepene anleggsområdene vil føre til. 2.9 Bestemmelsesområde fiberkabel (juridisk flate) Bestemmelsesområde fiberkabel er på samme måte som det midlertidige anleggsområdet hjemlet i sml. 49 sjette ledd. Den planlagte fiberkabelforbindelsen fra Longyearbyen til Ny-Ålesund vil få to landtak i Ny-Ålesund. Det ene vil være på Brandalpynten med kabelgrøft gravd fram til nytt teknisk bygg og videre fram til tilknytning på Hamnerabben. Her vil fiberkabel trekkes i nedgravde rør i veien. Det andre landtaket vil være i forbindelse med vanninntakene til Marinelaboratoriet som ikke omfattes av denne delplan. Det endelige landtaket og hvor kabelgrøften fram til Ny-Ålesund geodetiske observatorium er ennå ikke fastlagt. Området der landtak og kabelgrøften vil måtte graves er i delplanen derfor regulert til bestemmelsesområde iht. 7.2 i delplanens bestemmelser. Videre vil bestemmelsen i 1.2 om revegetering gjelde for landtaket og kabelgrøften for fiberkabelen. 3 Planprosessen 3.1 Forhåndskonferanse og varsel om oppstart Tiltakshaver har over lengre tid diskutert en oppgradering av infrastrukturen med Kings Bay AS. Dette har ført til at Kartverk og Sysselmannen i november 2009 hadde et møte i Longyearbyen vedrørende nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. I e-post den 29. mars 2010 til bl.a. Sysselmannen, gav Kartverket en forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning, og informasjon om nødvendige tiltak for etablering av nytt geodetisk observatorium. Forhåndsmeldingen er å anse som varsel om oppstart av planarbeidet. 3.2 Utredningsplikt Sysselmannen traff den 22. april 2010 følgende vedtak: «Sysselmannen vedtar at Statens kartverk skal utarbeide en særskilt konsekvensutredning for å belyse hvilke virkninger på miljøet anlegging av et nytt geodetisk observatorium ved Brandalspynten vil ha. Vedtaket er hjemlet i svalbardmiljøloven 59.» Vedtaket er begrunnet med at det planlagte tiltaket vil kunne få betydelig virkning på miljøet i planområdet. Dette fordi området i dag er uberørt og villmarkspreget, og bygging av vei, bro og ny instrumentpark med to antenner, en satellittlaser (SLR) og tilhørende bygninger, vil kunne påvirke både landskapselementer, kulturminner, flora og fauna, samt gi en reduksjon i det sammenhengende villmarkspregede området. Side 19

21 3.3 Utredningsprogram Forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning (på engelsk) ble oversendt Sysselmannen 29. mars Revidert forslag ble sendt Sysselmannen 4. mai mai 2010 la Sysselmannen forslaget til utredningsprogram ut på høring iht. forskrift om planområdene på Svalbard mv. 4. Ved fristens utløp var det 11 høringsuttalelser. Disse er oppsummert i tabellen under. Høringspart Dato Uttalelse AVINOR 2. juni 2010 Forutsetter at King Bay AS som eier uttaler seg om antennens plassering og innvirkning på flyplassen. Longyearbyen jeger- og 9. juni 2010 Ingen merknader. fiskerforening Longyearbyen Arbeiderforening 17. juni 2010 Ingen merknader. Riksantikvaren 17. juni 2010 Anser at kulturminnehensynene er tilstrekkelig dekket i utkastet til utredningsprogram. Alfred-Wegner-Institut (AWI) 20. juni 2010 Etterspør mer detaljert informasjon om størrelse, utforming, synlighet, samt endringer i landskapet som følge av oppgradert geodetisk observatorium. Støtter ellers prosjektet Bergvesenet 23. juni 2010 Ingen merknader. Kings Bay AS 23. juni 2010 Er positive til nytt geodetisk observatorium, men anser at det er viktig å få vurdert om den planlagte plassering av observatoriet kan gjennomføres bl.a. ut fra hensynet til bl.a. annen forskning, naturmiljø, kulturminner og friluftsliv, samt forhold som er nødvendige for å kunne foreta en helhetsvurdering av prosjektet. Videre ønsker Kings Bay AS at fire konkrete forhold blir tatt inn i utredningsprogrammet; innflytensen på annen virksomhet og forholdet til arealpolitikken, fritidsaktiviteter i området, effekter av skjæringer og fyllinger, og konsekvenser av kryssing av Mørebekken. Nærings- og handelsdepartementet 24. juni 2010 Ingen merknader. Norsk polarinstitutt 24. juni 2010 Etterspør utredning for lokalisering, konsekvenser for annen forskningsvirksomhet, økonomiske konsekvenser for Statens kartverk ved anlegg og drift, økonomiske konsekvenser for annen forskningsvirksomhet i Ny- Ålesund, og innvirkning på friluftslivet i området. Kunnskapsdepartementet 1. juli 2010 Viser til at Svalbardmeldingen understreker at all aktivitet skal ta hensyn til miljøet, og at dette også gjelder for forskning på og overvåking av miljø og klima. Konsekvensene for miljø og klima ved etablering, drift og bruk av det nye geodetiske observatorium bør derfor utredes. Antennene bør også ses i sammenheng med den øvrige forskriningsaktiviteten i Ny-Ålesund. NERC Arctic research station (UK) 8. juli 2010 Foretrekker at nytt geodetisk observatorium bygges innenfor eksisterende veinett, og innenfor eksisterende lokalitet. Er særlig bekymret for støy fra veien og foreslår andre transportløsninger. Framhever videre at anlegg og drifta vil påvirke avrenning, snødekke, vegetasjon, fuglelivet, fauna og flora i området. Videre uttrykkes frykt for presidens for bygging utenfor eksisterende bebyggelse. Tabell 1. Høringsuttalelser etter forslag til utredningsprogram Sysselmannen traff 30. september 2010 følgende beslutning: «Med hjemmel i 4 i forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard, fastsetter Sysselmannen med dette utredningsprogram for konsekvensutredningen i forbindelse med etablering av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. Fastsettelse av utredningsprogram kan ikke påklages, jf. nevnte forskrift 4.» Det vises til det endelige utredningsprogrammet fra Sysselmannen, samt til konsekvensutredningen for tiltaket, begge er vedlagt. Side 20

22 3.4 Utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn (høring) Konsekvensutredningen og søknad om tillatelse til etableringen av geodetisk observatorium (instrumentpark) ble oversendt Sysselmannen for høring, jf. svalbardemiljøloven 58 tredje ledd, samt forskrift om planområdene på Svalbard mv. 4 sjette ledd. Se også 6.2 i de utfyllende bestemmelsene til arealplan for Ny-Ålesund. Delplanen ble fremmet som et privat forslag for Kings Bay AS som planansvarlig i Ny-Ålesund, jf. svalbardmiljøloven (sml.) 51. Kings Bay AS la delplanen ut til offentlig ettersyn i samsvar med sml. 50 den 8. juli Planbeskrivelsen omhandler kun arealplanen, ikke konsekvensutredningen eller merknadene til sistnevnte. Dette gjelder også for tilleggsutredningen. Sammendrag av høringsuttalelsene til planen er tatt inn i tabell 2 under. Høringspart Dato Uttalelse Luftfartstilsynet 15. juli 2011 Punkt er misvisende. En utvidelse er uaktuell på Hamnerabben. Skjer en utvidelse på Hamnerabben vil Luftfartstilsynet vurdere å stenge flyplassdriften. Longyearbyen lokalstyre 9. august 2011 Ingen merknader. Riksantikvaren 9. august 2011 Tar opp forhold vedr. arealplanen for Ny-Ålesund og delplanen. Bl.a. benevnelser og framstilling av plankart, samt bestemmelsene. Forholdet til kulturminnene og søknad om dispensasjon fra sml. til å bygge vei gjennom sikringssonene omtales også. Bergmesteren på Svalbard 17. august 2011 Ingen merknader. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 22. august 2011 Oppfordrer til å følge samme praksis som på fastlandet vedrørende inngrep og arealbruk som på fastlandet. Anbefaler bru over Mørebekken framfor kulvert, slik at vannstrengen ikke blir berørt av tiltaker. Bru og kulvert bør dimensjoneres ut fra 200-årsflom, minimum 50-årsflom. Kryssing av vassdrag bør utformes slik at man unngår erosjon og masselagring. Tilbyr hjelp med ytterligere informasjon og veiledning. Kystverket 30. august 2011 Ingen merknader. Forskningsrådet 24. august 2011 Er positive til tiltaket. Forutsetter at observatoriet ikke vil ha noen negative effekter på forskriningen og overvåkingen som foregår i og rundt Ny-Ålesund. Avinor 15. september 2011 Forutsetter at det utarbeides en frekvensplan med utstrålte effekter på de ulike frekvenser. Avinor vil deretter kunne vurdere om tiltaket vil ha innvirkning på eksisterende flynavigasjonsanlegg ved flyplassen i Ny-Ålesund. Norsk polarinstitutt (NP) 9. september 2011 Reagerer på at konsekvensutredningsprosessen og dermed formelt vedtak om plassering av observatoriet ikke er gjennomført før delplanen ble lagt ut på høring. Mener videre det er svært uheldig at nye områder innenfor KNF-området i arealplan for Ny-Ålesund foreslås tatt i bruk, noe som fører til reduksjon av inngrepsfrieområder med 15,5 km 2. Er av den oppfatning at planbeskrivelsen er unøyaktig mht. bl.a. NINAs rapport om virkningene for miljøet. Anser at de miljømessige virkningene overgår hva gjeldene arealplan tillater når det gjelder utplassering av forskningsinstrumenter. Kritiserer videre NIBRs utredning om konsekvenser for forskning i Ny-Ålesund som følge av det planlagte tiltaket. NP er av den oppfatning at andre lokaliteter må utredes nøyere. Bruken av stedsnavn tas også opp. NP mener at delplanen gir en betydelig konflikt med naturfaglige verdier og forskningsinteresser i Ny-Ålesund. Videre trekkes faren for å danne presidens for å etablerer tiltak utenfor Ny-Ålesunds kjerneområde fram. NP anser dessuten at geodesiobservatoriet i seg selv vil kunne virke ekskluderende for andre forskningsinstitusjoner som ønsker å utplassere mindre omfattende forskningsinstrumenter i delplanområdet. Tabell 2. Høringsuttalelser etter første utlegg til høring. Side 21

23 3.5 Kartverketes kommentarer til de innkomne merknadene Luftfartstilsynets presisering er tatt inn i teksten. Riksantikvarens merknader til bestemmelsene og retningslinjer er fulgt opp. Det samme er framstillingen av sikringssonene rundt kulturminnene. Når det gjelder selve framstillingen av plankartet, er det i samråd med Miljøverndepartementet nå brukt tegneregler som er foreslått brukt som standard på Svalbard. Et forslag Miljøverndepartementet sendte på høring i perioden 13. februar til 28. mars Forholdene Norges vassdrags- og energidirektorat tok opp i sin merknad er fulgt opp gjennom dialog med direktoratet. Etableringen av ny instrumentpark vil ikke endre på forholdene for forskningen eller overvåkingen som foregår i og rundt Ny-Ålesund, utover at det vil bli tatt i bruk nye arealer. Forskningsrådets bekymring er det med andre ord ikke overhengende fare for vil inntre. Avinors forutsetning om frekvensplan anses unødvendig, da ingen av instrumentene er aktive radiosendere. SLR sender optisk lys. Norsk Polarinstitutts uttalelse gjelder bl.a. prosessen. Det vises til at parallell høring av konsekvensutredning og delplanen var avklart med Sysselmannen på forhånd. Innholdet i NIBRs rapport om betydningen tiltaket vil ha for annen forsking i og rundt Ny-Ålesund, er en del av de forhold som Sysselmannen skal ta stilling til i forbindelse med vurderingen av om konsekvensutredningen kan godtas. Tilsvarende gjelder ankepunktet om utredning av alternative lokaliseringer av observatoriet. Vi vil påpeke at det er to alternativer i prosessen; utvidelse på Hamnerabben eller bygging av instrumentpark ved Brandallaguna. Kartverket vil understreke at hensynet til de meget følsomme geodetiske instrumentene, gjør det uegnet å plassere disse i et sentrumsområde. Kravene som stilles til presisjon gjør at vi med størst mulig sikkerhet må kunne si om bevegelser i grunnen er naturlige eller om de er menneskeskapte. Bevegelser i grunnen på mer enn 1 mm vil være for mye støy(rystelser) for presisjonskravene. Plasseringen av instrumentene er derfor avhengig av svært stabile grunnforhold. Det vises til at NINA rapporten i sin helhet inngår som en del av konsekvensutredningen. Planbeskrivelsen inneholder essensen av vurderingene i konsekvensutredningen, samt hovedkonklusjonene. En planbeskrivelse vil være en del av begrunnelsen for vedtakelsen av en arealplan. I beskrivelsen skal alle interesser som berøres av arealplanen inngå, herunder de avveiinger som er gjort i forbindelse med planvedtaket. Forslaget til delplan er fremmet iht. sml. 51 som et privat forslag overfor King Bay AS som planansvarlig for Ny-Ålesund. Videre vises det til de utfyllende bestemmelsene til arealplan for Ny- Ålesund 6.2 som krever at det utarbeides delplaner i kulturminne-, natur- og friluftsområder før større tiltak utføres. 3.6 Utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn (andre høring) Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn for andre gang den 12. juni med frist for å gi uttalelse den 13. juli Den nye utleggelsen var begrunnet ut fra bl.a. valg av annen vegtrasé enn den som var på høring fra den 8. juli Sammendrag av uttalelsene er tatt inn i tabell 3 under. Høringspart Dato Uttalelse Bergmesteren for Svalbard 15. juni 2012 Ingen merknader Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 10. juli 2012 Viser til sin uttalelse den 22. august 2011, men har ut fra en helhetlig vurdering forståelse for at kryssing av Mørebekken skal skje med kuvert. Norsk polarinstitutt 13. juli 2012 Tidligere uttaler fastholdes, og forutsetter det i godkjennelse av konsekvensutredningen stilles vilkår oppfølgingsprogram iht. forskrift om planområdene på Svalbard mv. 8 tredje ledd. Frykter at etableringen vil skape presedens for liknende tiltak. Veg-traséen bør legges lengre fra Knudsenvannene. Håper at selve tiltaket blir plassert enda lenger unna Brandallaguna. Nødvendig med endring i bestemmelsen 1.2, og at det gis retningslinjer om at byggingen så langt som mulig skal legges utenom hekketiden. Side 22

24 Riksantikvaren 2. juli 2012 Viser til eget brev om dispensasjon for tiltak i sikringssoner til automatisk fredete kulturminner i planområdet. Se under. Sysselmannen 10. juli 2012 Vegtraséen må legges i en bue lengst mulig mot øst ved vannene på Knutsenheia, men slik at den fortsatt ligger oppå brinken og ellers følger terrenget på en god måte for å redusere synlighet på avstand. Nødvendig med endring i teksten til 1.7. Minner om at automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent og derfor ikke framgår av plankartet uansett har en sikringssone på 100 meter. Tabell 3. Høringsuttalelser etter andre utlegg til høring Kartverket har i sitt videre arbeid i det alt vesentlige fulgt opp uttalelsene til andre høring. Konsekvensutredningen er undergitt egen behandling av Sysselmannen. Kartverket har gitt Sysselmannen tilleggsopplysninger til konsekvensutredningen. Riksantikvaren fattet den 2. juli 2012 slikt vedtak: «I medhold av svalbardmiljøloven 44 første ledd gir Riksantikvaren tillatelse til tiltak som kan berøre kulturminnene (revefeller) K1 (Id ), K3 (Id ) og K4 (Id136829) med sikringssoner. Id.numrene henviser til Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden. Sikringssonene oppheves, men tiltakshaver oppfordres allikevel til å bevare revefellene så langt det er mulig. Det gis tillatelse til tiltak i sikringssonene rundt revefellene K2 (Id ), K7 (Id157361) og K8 (Id ). Ingen inngrep skal imidlertid komme nærmere disse revefellene enn 20m. Sikringssonen på 100 m opprettholdes for disse kulturminnene.» Riksantikvaren har i ettertid påpekt at tillatelsen bortfaller dersom oppføringen av stasjonen ikke er startet innen 3 år. Tillatelsen faller også bort dersom stasjonen blir flyttet. Riksantikvaren har i brev av 20. august 2012 fastslått at Nilsebu ikke er et automatisk fredet kulturminne. Sysselmannen godkjente den 7. september 2012 konsekvensutredningen med tilleggsopplysninger. Det er knyttet en rekke vilkår til godkjennelse. Vilkårene inneholder krav om utarbeiding av en rekke planer om plassering, konkrete tiltak for å redusere veiens og observatoriets innvirkning på natur og fauna under bygging og i daglig drift, samt avfallshåndtering. Videre er det stilt krav om utarbeidelse og gjennomføring av et overvåkingsprogram. De konkrete vilkårene i godkjenningsvedtaket vil bli fulgt opp av Kartverket gjennom utarbeiding av planene og overvåkingsprogrammet før de blir sendt Sysselmannen for godkjenning. Oppfyllelsen av vilkårene og godkjennelsene fra Sysselmannen vil inngå i kontraktene med utførende entreprenør. 4 Konsekvenser av planforslaget Konsekvensene av planforslaget er nærmere dokumentert i konsekvensutredningen vedlagt denne delplan. 4.1 Konsekvenser som følge av lokaliseringen av forskriningsområdet Sysselmannen befarte traséen for adkomstvei og antenneområdet den 16. juni Ifølge Sysselmannens brev/referat fra befaringen og Riksantikvarens database over fredete kulturminner er det registrert fire revefeller og en tidligere fangsthytte ved forskningsområdet. Disse er å anse som faste kulturminner iht. sml. 39 første ledd bokstav a. Slike fredete kulturminner skal ifølge samme bestemmelses tredje ledd ha en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant i en utstrekning på 100 meter i alle retninger. Sikringssonen rundt Brandalhytta vil ikke bli berørt. Brandalhytta blir også kalt Oxaashytta. Side 23

25 Forskningsområdet ved Brandallaguna vil berøre sikrningssonene til fire av revefellene, men uten direkte berøring med revefellene. Se også Riksantikvarens vedtak av 2. juli 2012 beskrevet over. Nærheten til revefellene, særlig K4 framgår av figur 14. Se også fotografiet under tatt under befaringen i 2010, figur 15. Figur 14. Illustrasjon av nytt forskningsområde med geodetisk observatorium mv. Illustrasjonen er ikke juridisk bindende. Figur 15. Fotografiet gir et vist inntrykk av høydeforskjellen fra forskningsområdet og ned mot selve lagunen. Personen på fotografiet er Per Kyrre Reymert tidl. ansatt hos Sysselmannen. Side 24

26 4.1.1 Virkningen på landskapet Ny-Ålesund ligger sentralt i Kongsfjordens fjordlandskap og framstår som godt bevart og en nøkkel til å oppleve spenningsfeltet mellom arktisk villmark og utnyttelse av naturressursene. Landskapsverdiene er store både naturhistorisk og for landskapsopplevelse. Ny-Ålesund ligger i et lokalt landskapsrom som mot vest avgrenses av Brandalpynten og åsryggen innenfor. Forskningsområdet ligger innenfor dette landskapsrommet til byen i mot villmarka og er dermed en viktig del av byen og byens plassering i landskapet. De viktigste elementene her er bukta med utløpet av Bayelva, som i utløpet danner en elvevifte i sitt deltaområde avgrenset mot havet med en markert strandvoll. Brandallaguna med sin strandvoll som henger sammen med strandvollen ved Bayelvas vifte og delta, og den slake halvmåneformede fjordsiden innenfor bukta mot Knudsenheia, Mørebekken og Trehyrningen. Skråningene her er slake og landformene avrundete i sterk kontrast til fjellene rundt som dominerer utsikten med spisse tinder og botner. Skråningen har serier med strandvoller som gir en landskapsstruktur vinkelrett på skråningen. Isolert sett har alle disse elementene regional til stor lokal verdi, jf. rapport fra Norsk institutt for naturforskning nr. 675 som inngår i konsekvensutredningen. Brandallaguna vil i noen grad bli berørt av anlegget. Dette pga. nærheten til lagunen, og framtidig landtak samt nedgravingen av fiberkabelen. Antennene vil være synlig i det meste av Kongsfjordens landskapsrom og vil kunne fungere som et landemerke ved innseiling til Ny-Ålesund. Avstanden til grensen for beregnet synlighet er rundt 7,5 km mot nordvest og drøyt 13 km mot øst, se kartet på neste side. Side 25

27 Figur 16. Synligheten av de to planlagte antennene. Problemstillingen om synlighet er nærmere beskrevet i vedlegg 13a og 13b fra NINA (Minirapport kommentar) Synligheten av de to planlagte antennene på Brandalspynten er vist i figur over. Det er lagt til grunn en antennehøyde på 17 meter. Instrumentområdet er markert med gul prikk, bebyggelsen i Ny-Ålesund er markert rød. Synligheten vil fortsette utover Kongsfjorden. Hvor langt utover Kongsfjorden og om antennene vil være synlig fra Kapp Guissez evt. Guissez-holmen, eller fra den andre siden av Krossfjorden er vanskelig å si med sikkerhet. Problemstillingen om synlighet er nærmere beskrevet i vedlegg 13a og 13b fra NINA (Minirapport kommentar) Etableringen vil medføre at områdets kategorisering som inngrepsfritt område i klasse 1, jf. Direktoratet for naturforvaltnings indikator for arealutviklingen i Norge, vil endre seg til henholdsvis inngrepsnære områder, og områder med tekniske inngrep. Tiltaket vil ha negative konsekvenser for områdets vilmarkspreg, jf. Sysselmannens vurdering av konsekvensutredning i brev av 7. september Totalt sett vil inngrepsnært område (innenfor 1 km fra større tekniske inngrep inkludert vei og antenneanlegg) øke med ca. 4,2 km 2, mens vilmarkspregede områder på Brøggerhalvøya vil minske med ca. 15,5 km 2 som følge av tiltakene. Til tross for dette har Sysselmannen godkjent konsekvensutredningen som danner grunnlaget for denne delplanen Forskningsområdets estetiske uttrykk i landskapet Teknisk bygg i instrumentpark er tenkt utformet slik at det vil være innvendige passasjer mellom bygget og ut til antennene formet som en T. Videre vil bygget være utformet slik at det følger landskapet bak sett fra fjordsiden. Noen mindre tilpasninger må påberegnes når høringen av planforslaget er gjennomført, og resultat av anbudsinnbydelsen foreligger. Illustrasjonen i figur 2 først i planbeskrivelsen, viser ikke den endelige utformingen av området, men et eksempel på hvordan det kan bli. Side 26

28 Utformingen av selve antennene vil ikke være mulig å tilpasse omgivelsene sommertid. Antennene må bl.a. males hvite for å redusere effekten av soloppvarming. Hvitfargen vil være tilnærmet eggeskall hvit. De vil imidlertid ha en utforming som må anses som et rimelig estetisk uttrykk ut fra deres funksjon. Antennene vil være vesentlig mindre enn nåværende antenne på Hamnerabben. I bestemmelsene til delplanen 4 er det stilt krav til utforming, plassering, materialbruk og fargebruk på tiltakene. Figur 17. Visualisering av anlegget sett fra sjøen utenfor Brandalpynten. Avstanden er så vidt stor at en vei som er skånsomt bygget og ikke ligger forhøyet i terrenget ikke vil bli særlig synlig fra Kongsfjorden. Revegetering av områder som er avdekket i forbindelse med bygging vil bli utført. Det vises til at planter på Svalbard har vanskeligheter med å sette modnet frø, og derfor stort sett er krypende, jf. Olaf I. Rønning: Svalbards flora. Side 27

29 4.1.3 Virkningen på friluftslivet På generelt grunnlag er det vanskelig å kvantifisere inngrepets konsekvens for friluftslivet, fordi det er snakk om en opplevelse av naturen, altså en mental størrelse som er avgjørende for bruken av området til friluftsliv. Området brukes i dag til ulike friluftsaktiviteter. I mørketiden vil en turgåer se antennene i form av noen markeringslys og kanskje litt lys i teknisk bygg like ved. En summing fra elektrisk motor vil også, avhengig av vindretning, være hørbar innenfor en radius av ca. 500 meter når antennene er i drift. Antennene får størst betydning Brandalhytta (Oxaashytta) og Lagunehytta (Antons Verk). Brandalhytta er fredet. Ingen av hyttene har innlagt vann eller toalett. All avtrede ved opphold på hyttene må derfor finne sted utendørs, og dermed synlig fra instrumentparken. Siden opphold i forskningsområdet er sporadisk vil ev. avtrede ved hyttene neppe vil være til sjenanse for hyttebrukerne eller de som oppholder seg ved observatoriet. Begge hytter er mye brukt året rundt siden de ligger nært Ny-Ålesund. Bl.a. brukes de i mørketida når det ikke er scooterføre, da avstanden er overkommelig til fots eller på ski. Ifølge hyttebøkene er det ca. 300 personbesøk på Brandalhytta og ca. 200 til Antons verk i løpet av et år. I mørketiden brukes disse flittig, da det er vanskelig å ta seg fram til mer fjerntliggende hytter, spesielt når det er lite snø. I snøscootersesongen flyttes mye av aktiviteten lenger vekk fra nærområdet og Brandal. Brandalhyttas sikringssone vil ikke bli berørt. Antennene vil være godt synlig fra både Brandalhytta og Lagunehytta, og dette vil føre til at villmarkspreget vil oppleves mindre enn i dag ved opphold, spesielt ved opphold ute. Opplevelsen av natur og fugleliv kan også bli noe redusert. Når en antenne kjøres kan bevegelsen og en svak lyd være merkbar. Lagunehytta kan miste noe av sin rekreasjonsverdi fordi man også vil kunne høre motorene til antennene. På den andre siden vil lokaliseringen av et nytt tiltak i området der Brandalhytta og Lagunehytta er etablert, kunne sies å føre til et mindre inngrep enn om området var helt jomfrulig. Figur 18. Fotografiet viser nærheten mellom forskningsområdet (observatoriet) og Lagunehytta. Et avbøtende tiltak kan være å flytte Lagunehytta til et mer skjermet sted. Kartverket vil ta kostnadene med en flytting innen nærområdet blir dekket. Muligheter for å forbedre latrineløsninger vil også bli vurdert. Side 28

30 Ny lokalisering av Lagunehytta vil etter all sannsynlighet måtte skje utenfor planområdet for Ny-Ålesund. Hytta skal iht. til avtale med Kings Bay AS flyttes før bygging av ny instrumentpark. Kartverket vil sammen med Kings Bay AS søke Sysselmannen om tillatelse til dette iht. sml. 57. Hytta kan imidlertid ikke flyttes før Sysselmannen har gitt tillatelse til det. Skiløpere kan oppleve antennene som et skår i naturen, selv om effekten er noe dempet fordi både snøen og antennene er hvite. Når snøen har smeltet blir antennene noe mer fremtredende som hvite paraboler på brun/grønn/grå bakgrunn. Arbeidspresset på staben i Ny-Ålesund og besøkende forskere kan være stort på denne tiden og muligheten for å gå en tur i terrenget etter endt arbeidsdag kan virke tiltrekkende. Hyttene på Brandal er egnede mål når man har noen få timer til rådighet. Videre vil muligheten til å gå eller sykle på adkomstveien kunne gjøre instrumentparken til et turmål i seg selv Forurensing avløp fra anlegget Avløp fra anlegget vil bli løst ved bruk av en fast tank, jfr. nåværende løsning på Hamnerabben som tømmes i intervall i tråd med de muligheter og rutiner Kings Bay AS har. Det vil kunne tilrettelegges for latrinefasiliteter for brukere av Brandalhytta og Lagunehytta/Antons Verk. Avfall fra byggeperioden vil bli samlet sammen, og fraktet til fastlandet med skip. Utarbeiding av avfallsplan i anleggsperioden vil bli forelagt Sysselmannen for godkjenning i forbindelse med innsending av melding om tiltaket i henhold til sml Risiko Brann- og driftssikkerhet uten åpen vintervei Teknisk bygg vil bli oppført iht. kapittel 11 i forskrift om tekniske krav til byggverk. Brannklasse og risikoklasse vil bli fastlagt i prosjekteringsfasen. På nåværende tidspunkt er det grunn til å anta at bygget vil være i risikoklasse 1 (laveste klasse), da bygget kun er beregnet for sporadisk personopphold, jf. forskriftens Fastsetting av brannklasse er avhengig av den endelige utformingen av bygget, og kan derfor først avklares når endelig utforming er bestemt, jf. teknisk forskrifts Kartverket planlegger å montere slukningsutstyr over hele bygget. Alle rom med teknisk utstyr, skap fordelinger etc. får installert gasslukking ved hjelp av Inergen gass. Denne gassen er helt ufarlig og slukker flammer, men gjør ikke skade på utstyr. Gassen leveres via flaskebank. Dette kan også installeres i rom som produserer strøm. Det vil i tillegg bli montert vanntanker på liter i bygget som kan brukes av personer som kommer til unnsetning. En av tankene vil utelukkende være til bruk ved brann. Slanger monteres med pumpe ned i tanken. Det vil bli etablert en elektronisk overføring fra brannskap i bygget til lokalt brannberedskap i Ny-Ålesund. Brannbil eller annen type utrykningskjøretøy vil i perioder med redusert tilgjengelighet grunnet snø, være avhengig av tilgang til snørydding med brøytebil. Instrumentparken vil være ubemannet med unntak av de tidspunkter det utføres vedlikehold. Kings Bay AS har per i dag ingen branninstruks for ubemannede stasjoner som dette eller for tilsvarende, Corbel- og Zeppelinstasjonen som er i samme kategori. Kings Bay AS har med dagens bemanning ikke mulighet å avtale en beredskap for byggene på Brandalspynten. Ved et ev. branntilløp vil det la seg gjøre å stille med de ressursene (brannbil/bemanning) som er tilgjengelig i byen. Kings Bay AS kan imidlertid ikke garanter hvor lang responstiden vil være. I verste fall (som i enkelte helger med stor utfart) kan det være kun en person på vakt, og vedkommende vil ikke kunne forlate Ny-Ålesund da han også har ansvar for kraftstasjonen og øvrig infrastruktur. En eventuell brann vil kunne skade den nærmeste revefellen, kulturminne K4 på plankartet. Ved svært ugunstig vindforhold vil også de øvrige revefellene kunne lide samme skjebne Brandalhytta ligger ca. 300 meter unna, mens Lagunehytta ligger ca meter unna observatoriet. Avstanden mellom Lagunehytta og arealet i forskningsområdet som kan bebygges er på sitt nærmeste ca. 80 meter. Værforholdene må etter Kartverkets mening være særdeles ekstreme før dette vil kunne inntreffe. Side 29

31 Vegetasjon og invertbrater vil bli ødelagt som følge av en brann. Over tid vil disse i noen grad kunne etablere seg i området igjen. Virkningene av en ev. brann vil således være at observatoriet enten vil måtte bygget på nytt, eller området ryddes og forsøkes tilbakeført til KNF-område. Kartverket er som annen statlig virksomhet selvassurert. Ved personskade vil frakt av person inntil Ny-Ålesund skje ved kjøring på veien. Vinterstid vil transport på snøscooter være mulig Forskning og forholdet til Ny-Ålesund som lokalsamfunn Tiltakshaver viser til vedlagte utredning foretatt av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Rapporten konkluderer med at de negative konsekvensene av tiltaket for forskningen på naturmiljøet blir svakt negative (ev. ingen konsekvens). NIBR har ikke avdekket konsekvenser for noen andre forskningsområder. Det vil bli middels positive økonomiske konsekvenser av tiltaket for Kings Bay AS i forbindelse med en liten økning i bemanningen. 4.2 Konsekvenser som følge av adkomstveien Kulturminner herunder sikringssonen rundt disse Sysselmannen befarte de opprinnelige traséene for adkomstvei den 16. juni Ifølge Sysselmannens brev/referat fra befaringen og Riksantikvarens database over fredete kulturminner er det registrert en revefelle i veitraséen. Denne er å anse som faste kulturminner iht. sml. 39 første ledd bokstav a. Slike fredet kulturminner skal ifølge samme bestemmelses tredje ledd ha en sikrningssone rundt den synlige eller kjente ytterkant i en utstrekning på 100 m i alle retninger. Området er siden befart flere ganger, senest sommeren Traséen for adkomstvei vil være nær revefellen som er angitt som K1 på plankartet, men uten direkte berøring med revefellen, jf. her Riksantikvarens vedtak av 2. juli 2012 som framgår av kapittel 3.6 foran Virkningen på landskap Beskrivelsen av landskapsrommet Ny-Ålesund ligger i er nærmere beskrevet i punkt NINA gir i sin minirapport 364 fra januar 2012 uttrykk for at synligheten til veien (nåværende traséforslag) i landskapet vil være minst dersom den følger terrengformen. Traseén vil ligge så parallelt som mulig med terrengstrukturene, strandlinjer og overgang mellom bart fjell og løsmasser, noe som bidrar til å gjøre veien lite synlig. Kryssingen av Mørebekken vil imidlertid ha en fylling som vil være synlig i landskapet. Generelt skal det bemerkes at veiens synlighet er avhengig av god stikking av veien i terrenget og skånsom anleggsdrift. Fra sjøsiden vil veien være skjermet av selve anlegget, og derfor lite synlig. Bygging av bro over Bayelva og adkomstvei skal utføres så skånsomt som mulig, men det vil være vanskelig å eliminere effekten anlegget vil ha på landskapet fullstendig. Side 30

32 Figur 19. Teoretisk synlighet fra 11 punkter spredt jevnt langs traséen Kartet over viser teoretisk synlighet fra 11 punkter spredt jevnt langs traséen. Tre mørkhetsgrader på rasteret angir synlighet fra 1-4, 4-8 og 8-11 punkter. Synligheten er angitt etter skala som angir hvor mange av de elleve punktene som er synlige. Betydningen av adkomstveien mht. områdets kategorisering som inngrepsfritt område i klasse 1, jf. Direktoratet for naturforvaltnings indikator for arealutviklingen i Norge, vises det til punkt Nødvendig anleggsvei vil i anleggsperioden i stor grad være et enkelt kjørespor på 3 meter + 0,5 meter skulder Hydrologiske virkninger Adkomstveien vil krysse både Bayelva og Mørebekken, jf. beskrivelse av veien i punkt 1.3. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ba i sin høringsuttalelse bl.a. om at det ble vurdert å bygge bru også over Mørebekken. Kartverket har gjennom dialog med representanter for NVE, kommet fram til at vannføringen i Mørebekken er såpass liten at det ikke forsvarer det inngrep i landskapet en bru vil medføre. Mørebekken legges derfor i kulverter der adkomstveien krysser bekken Virkninger av støv fra veien Støv fra veien vil neppe påvirke den terrestrisk baserte forskningen som forgår i Ny-Ålesund, herunder målene som foretas på Zeppelinobservatoriet. Kartverket viser til vedlagte uttalelse fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) 21. desember Side 31