GRUE. kommune. o Tredriveren v/prosjektleder Wenche I. S. Høye i Tregorget. Ordfører. Varaordfører o Rådmann Kontrollutvalgetsleder

Transkript

1 GRUE kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det satt av inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t reviderte retningslinj er vedtatt I Event. a a o o innledere: Grue eldreråd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet (BUR) Spørsmål fra repr. Alina Drazkowski ang. fritidsklubben. Jfr. KS-møte i 4 hvor spørsmålet ble utsatt til neste møte Informasjon: o Tredriveren v/prosjektleder Wenche I. S. Høye i Tregorget. Ordfører. Varaordfører o Rådmann Kontrollutvalgetsleder Interpellasjon: o I interpellasjon fra repr. Herdis Bragelien på KS-møt e 27,01.74 ang, Gromungen barnehage avd. Grinder, ble det stilt spørsmål om konsekvenser ved eventuell privatisering av barnehagen. Spørsmålet blir besvart av ordføreren. Offentlig høring På KS-møt e 27,01.14 ba repr. Herdis Bragelien om at kommunestyret følger opp saken ang reservasjonsadgang for fastleger med protestskriv til regjeringen. I sakens anledning vedlegges høringsbrev av fra Helse- og om sorgsdep artementet. Til møtet foreligger forslag til høringsuttalelse som er utarbeidet av varaordfører Åse. B Lilleåsen, jfr. vedlegg.

2 Saksnr / t0lt4 0lt/14 Innhold Referatsaker Reglement for kontrollutvalget - revidering Kontrollutvalgets årsrapport for 2013,Årsmelding Rådet for likestilling for funksjonshemmede Reguleringsplan for fv.404 Grøset - Ingelsrud. Sluttbehandling av planforslag Pensj onsordning for folkeval gte Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selsvstyret Politisk organisering i Grue kommune Kirkenær, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

3 vßßhs Referatsaker Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FE /l 87 Hans G. Kalleberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0041t4 Kommunestyret Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt møtebok fra kontrollutvalget for følgende saker fra møte : 0llt t4 051t t0ll4 Referater, orienteringer og diskusj oner Samtale med ordføreren Samtale med rådmannen Kontrollutvalgets årsrapport for 20 I 3 Rapportering fra Hedmark revisjon IKS Oppdragsansvarli g revisors uavhengi ghetserklærin ger for 20 I 4 Oppfølging av selskapskontroll i Glåmdal krisesenter Informasjon fra enhetene - kommunens ansvar for folkehelsearbeid Revidering av reglement for kontrollutvalget Eventuelt Fra Hedmark Revisjon IKS er mottatt protokoll fra representantskapsmøte for følgende saker: 0lll4 Godkjenning av protokoll fra møte Valg av leder i repr.skapet for perioden20l Valg av nestleder i repr.skapet for perioden20l Instruks for valgkomite - revisjon Valg av valgkomite Valg av revisor Møteplan for Budsjett 2014 ogøkonomiplan Fra møte i Administrasjonsutvalget lll4 Godkjenning av møteinnkalling Referat fra fonige møte Godkjenning av sikkerhetshåndboka Godkjenning av kvalitetssystemet Revisjon av IA-plan, sykefraværsoppfølging Eventuelt

4 vgßljs Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Reglement for kontrollutvalget - revidering Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Torgun M. Bakken Innstilling: Kontrollutvalget rar kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kommunestyret slutter seg til den foreslåtte endringen i kontrollutvalgets reglement. Sakens dokumenter: Reglement for kontrollutvalget i Grue, forslag til revidering. Herav som vedlegg: Reglement for kontrollutvalget i Grue, forslag til revidering. Saksopplysninger: Glåmdal sekretariat IKS utarbeideti200t et reglement for kontrollutvalget i Grue. Dette ble vedtatt i kommunestyret , sa0l5l07, med senere revidering sak 028/11. Men det er igjen behov for revidering av dette kontrollutvalgets reglement. Dette er først og fremst på bakgrunn av at kontrollutvalgets møter nå (fra I ) er åpne på lik linje som andre kommunale utvalg. Tidligere var det opp til kontrollutvalget selv å bestemme om kontrollutvalgets møter skulle være åpne eller lukkede. Vi har derfor foreslått noen justeringer i $ 3, for å tilpasse denne endringen. Vi har også samtidig gjort noen andre små justeringer i $$ 6 og T.Dette går fram av forslaget. I $ 4 har vi lagt inn to nye avsnitt. Dette er egentlige unødvendige avsnitt, da dette går fram av loven, men ettersom dette er kontrollutvalgets <hovedoppgaverd, har vi likevel valgtäta det inn. Det er kommunestyret som vedtar kontrollutvalgets reglement. Kontrollutvalget har i møte I4, sak , enstemmmig sluttet seg til den foreslåtte endringen.

5 GRUE kommune Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /1 87 Hans G. Kalleberg Utvalgssaksnr. Utvale Møtedato Kommunestyret t4 Saksbehandler: Torgun M. Bakken Innstilling: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets arsrapport for 2013 til orientering. Sakens dokumenter: Kontrollutvalgets årsrapport for Herav som vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 Saksopplysninger: Sekretariatsleder har utarbeidet forslag til kontrollutvalgets årsrapport for I kontrollutvalgets årsplan for 2014, under pkt. 4.7, er det sagt følgende om kontrollutvalgets rapportering: Kontrollutvalgets årsrapportþr 2013 behandles i detførste møtet i 2014, og oversendes deretter kommunestyret til orientering. Kontrollutvalgets rapportering til kommunestyret av resultatet av gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll (rådmannens oppfølging av eventuelle anbefalinger), skal gåfram av kontrollutvalgets årsrapport. Eventuelle omprioriteringer av prosjekter sknl ogsåframgå av årsrapporten I vedlegget følger et forslag til kontrollutvalgets årsrapport for Hvis kontrollutvalget har innspill til endringer, tas disse opp til diskusjon imøtet. Kontrollutvalget har i møte , sak , enstemmig vedtatt årsrapport for

6 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033 1U467 Hans G. Kalleberg Årsmelding Rådet for likestitting for funksjonshemmede Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret t4 Innstilling: Ordføreren rår kommunestyret til å fatte slikt vedtak: fusmeldingen2013 fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering Saksordfører: Ordføreren Sakens dokumenter: Referat framøte i Rådet for likestilling av funksjonshemmede ,4.rsmeldingen 2013 fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede Herav som vedlegg:,ä.rsmeldingen2}i3 fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede Saksopplysninger: Ärsmelding2013 fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede er oversendt for behandling. Av lovens $ 7 framgar aträdethvert år skal legge fram ei melding om virksomheten som skal legges fram for kommunestyret. Ärsmeldingen ble godkjent i rådets møte Rådet er et lovpålagt utvalg. Mandag og retningslinjer for rådet ble vedtatt i kommunestyrets møte

7 GRUE kommune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12 13/20s Johny Solvang Reguleringsplan for fv. 404 Grøset - Ingelsrud. Sluttbehandling av planforslag Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/14 Formannskapet r /14 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling I medhold av plan- og bygningslovens ç av 27.juni 2008 egengodkjenner Grue kommunestyre "Detaljreguleringsplan for fv. 404 Grøset - Ingelsrud", datert revidert med tilhørende bestemmelser datert Behandlin g i Foniu,LNNSKApEr Herdis Bragelien fratrådte som inhabil. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-008/14 I medhold av plan- og bygningslovens ç av 27.juni 2008 egengodkjenner Grue kommunestyre "Detaljreguleringsplan for fv. 404 Grøset - Ingelsrud", datert revidert med tilhørende bestemmelser datert Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Detaljreguleringsplan for fv 404 Grøset - Ingelsrud, datert revidert 26.1L2013, bestemmelser datert , planbeskrivelse med ROS-analyse og uttalelse etter naturmangfoldloven, revidert november 2013, utarbeidet av Statens vegvesen. Merknader fra Vidar Olsen, Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. Brev fra Statens vegvesen, datert

8 Herav som vedlegg Detaljreguleringsplan for fu 404 Grøset- Ingelsrud datert revidert , bestemmelser datert , planbeskrivelse med ROS-analyse og uttalelse etter naturmangfoldloven, revidert november 2013, utarbeidet av Statens vegvesen. Merknader fra Vidar Olsen, Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. Brev fra Statens vegvesen, datert Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan, som skal legge til rette for utbedring av fylkesveg 4O4, fra Grøset til Ingelsrud, har ligget ute til offentlig ettersyn. Frist for å komme med merknader va 8. november 2013 og med forlenget hpringsfris november vedrørende en mindre endring av veglinja. Det ha kommet 3 merknader til planforslaget: NR MERKNAD FRA VEGVESENETS KOMMENTAR/ VURDERING/ANBEFALING 1 Mdar Olsen, gnr. 13 bnr epost , ,',t , Olsen kjøpte eiendommen i mai, men har ikke Ëtt innbydelse til grunneiermøte avholdt og etterfølgende befaring Disse ble sendttil tidligere eier. Etterlyser all dokumentasjon som er sendt tidligere eier. Mener varslingsplikten ikke er oppfflt. 2. Mener det ikke handler om en utbedring av eksisterende veg, da vegbredden økes fra ca. 3 til 5,5 m forbi hans eiendom. At dette i praksis er en endring fra en-felts til tefelts veg. 3. Prosjektet beslaglegger så stor del av eiendommen mellom kjøreveg og bolig at eiendommens restverdi reduseres så mye at det kan være aktuelt å kreve innløsing av hele eiendommen. Kan mer av breddeutvidelsen gjøres på andre siden av vegen? 4. Ber om grunnlag for prognose for trafikkdata 20 år fram i tid, herunder hva som inngår i andel tunge Kpretøyer. Utbedringen vil i seg selv genere en trafikkøkning på strekningen. 5. Etterspør hvilken beregningsmåte som er benyttet for å komme fram til støynivå forårsaket av vegtrafikken. 1. Eiendomsoverdragelsen fra tidligere eier ble tinglyst , invitasjon til grunneiermøte sendt og annonsert i Glåmdalen , eiendomsregisteret ble oppdatert I Dessverre ble ikke eiendomsregisteret sjekket ved invitasjon til befaring, men all informasjon som er sendt tidligere eier er oversendt (f. epost til Olsen) og det er avholdt egen befaring med Olsen Olsen har da fått tilsvarende mulighet til å komme med innspilustille spørsmål som øvrige berørte. 2. lfflkeskommunens handlingsprogram er dette et utbedringsprosjek hvor en av hovedhensiktene er å få en jevn, enhetlig og forutsigbar standard på vegen fra Namnå til lngelsrud. Sammen med slakere kurve nord for eiendommen, vil økning av vegbredden bidra til å øke trafikksikkerheten på strekningen. 3. På bakgrunn av merknaden forslås en justering av veglinja med 75 cm slik at ny vegkant ikke kommer nærmere bebyggelsen enn eksisterende vegkant. Reguleringsplanen gir hjemmel til det som er normalt grunnerverv langs en slik fflkesveg, jf. punkt i planbeskrivelsen. Det faktiske ervervet kan reduseres, men vegvesenet må få rettigheter til en forsvarlig drift av vegen. Eiendommer langs eksisterende veg må påregnes å kunne få slike inngrep, jf. ventlighetskriteriet i naboloven $ 2 ferde ledd. 4. Ut fra erfaringstall fra tilsvarende veger er det antatt en trafikkvekst på ca. 1 o/o pr. àr, med en konstant andel tunge kjøretøyer på 10 %. Beregningsmodellen forholder seg til gjennomsnittstall (Adt) og forutsetter lik trafikk i begge retninger. 5. Støynivå er beregnet med programmet Novapoint Støy etter metoden <Nordisk Beregningsmåte for Støp. Dette er en komplett beregningsmetode med kartbasert beregningsverktøy, med høy nøyaktighet. <Sjablonmetode> benyttes kun i overordnete planer. 6. En økning fra10o/ott20o/o tunge kiøretøy, qirca. 1,5

9 NR MERKNAD FRA VEGVESENETS KOMMENTAR/ VURDERING/ANBEFALING Er det benyttet <sjablonmetodo? dba i økning av støyen og endrer ikke forutsetningene i forhold til gjennomførin g av støyskjermingstiltak. 6. Mener at andel tunge lgøretøy som er benyttet ved beregningene er for lav og at spesielt trakortrafikken bidrar til at andelen tunge kjøretøy bør settes høyere. 7. Viser til kommuneplanens arealdel, hvor det er vist en framtidig omlegging av fv.404 ned til industri- /næringsarealene nordøst for Kirkenær. Savner omtale av denne vegen som vil føre til ytterligere økt trafikk som det ikke er tatt høyde for i planforslaget. 8. Har en del betraktninger om skiltet hastighet, faktisk hastighet, hvordan dette påvirker støynivået og hvordan dette er omtalt i vegvesenets dokumenter og konespondanse. 7. Vegen er omtalt i planbeskrivelsens pkt hvor det opplyses at realisering av tiltaket ikke er vurdert i forbindelse med denne planprosessen. Vedtatt reguleringsplan er nødvendig for å sikre nok areal til ønsket utbedring av eksisterende situasjon. 8. I utsendt planbeskrivelse er støynivå beregnet ut fra tillatt hastighet 80 km/t. Uavhengig av dette utbedringsprosjektet er det nå fattet vedtak om å sette ned fartsgrensen på parsellen til60 km/t. Skilting vil bli foretatt når dette kan innpasses i entreprenørens arbeidsprogram, forhåpentligvis før vinteren. Med samme trafikkdata for øvrig, gir en reduksjon fra 80 til 60 km/t, sammen med en justering av veglinja, følgende endringer i støyberegningene for gnr. 13 bnr. 68: - Uten tiltak - reduksjon fra 61 til 57 db(a) (2034) - Med utbedring- reduksjon fra 60 til 55 db(a) (203r'-), hvorav justert veglinje med 75 cm uþjør ca. 0,8 db(a) 9. Jembanen ligger på motsatt side av huset iforhold til fv. 4M og har en avstand som tilsier at den ikke bidrar noe til sum støy. Siden vi snakker om gjennomsnittsberegninger vil aktivitet med landbruksmaskiner ikke bidra til noen økning av støyen. 9. Det er i beregningene ikke tatt i betraktning samlet støy, herunder støy fra godstrafikk på jembanen, 150 m vest for eiendommen og støy fra landbruksmaskiner på omkringliggende jorder. 10. Siden faktisk hastighet langs eiendommen for de fleste i dag ligger mellom 40 og 50 km/t vil det bli en hastighetsøkning pga. svingutretting og breddeutvidelse. Dvs. ingen støyreduksjon i forhold til dagens situasjon. 11. Utuidelse av vegen førertil at l< øretøy kan møtes på strekningen, og vil kunne generere en <merstøy> på 3 db. 12. Viser til Miljøvemdepartementets retningslinje T- 14/ og krever avbøting av støy fra vegen i form av en støyskjerm mot eiendommen. Frafaller alle merknader dersom kravet innfris. 13. Olsen forutsetter at hans merknader følger videre saksbehandling som innsigelse til reguleringsplanforslaget, og at det anses som en formell klage dersom kravet om støyskjerm ikke innfiis. 14. I forbindelse med avståelse av grunn ønsker Olsen å få avklart om avstått areal langs vegen kan bli benyttet til gang- og sykkelveg, som en del av framtidio oano- oo svkkelveo mellom Namnå oo 10. Beregningene viser <støvsituasjonen> i2034 med hastighet 60 km/t - med dagens vegutforming (alt.1) i forhold til gennomført utbedring (alt.2). Det er ikke endring fra dagens situasjon uten tiltak tilframtidig situasjon med gjennomført utbedring som skal sammenlignes Det er for så vidt riktig at to like lydkilder som summeres gir en økning på 3 db, men da iform av punktstøy. Beregningsmodellen beregner gjennomsnittstøy. 12. I Hedmark og Oppland praktiseres anbefalingene it som beskrevet i planbeskrivelsens pkt, pà fflkesveger med lav trafikk. Det foreslås ikke lagt inn støyskjermingstiltak i planforslaget. 13. Både dette sammendraget og all korrespondanse i forbindelse med ofientlig ettersyn følger videre saksbehandling som en merknad (lnnsigelse er forbeholdt andre instanser, jf. plan- og bygningsloven $ 5.4). Formell klage kan kun fremmes iforhold til kommunestyrets planvedtak og må sendes Grue kommune innen 3 uker etter at vedtaket er gjort kjent. 14. Det foreligger pr. i dag ingen interne forberedelser vedr gang- og sykkelveg over Olsens eiendom. Statens vegvesen har heller igjen intensjon om å foreslå et slik tiltak her. Kommuneplanens arealdel viser en annen beliggenhet for fiamtidig gang- og sykkelveg vest for eiendommen. Statens vegvesen kan ikke garantere noe om framtida, men det er lite sannsynlig at det vil bli planlagt og bygd separat gangäsykkelvegtrasé på denne strekningen.

10 NR MERKNAD FRA VEGVESENETS KOMMENTAR/ VURDERING/ANBEFALING Kirkenær 2 Hedmark fylkeskommune - brev og Har ingen planfaglige merknader. Tiltaket vil ikke virke negativt inn på kulturminner fra nyere tid. Fylkesdirektøren har ingen merknader til planforslaget vedr. automatisk fredete kulturminner, med unntak av følgende tekst som foreslås innarbeidet i planens bestemmelser: <Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i ma*en gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes Samferdsel, kulturminner og plan vl kulturminneavdelingen, Hedmark fflkeskommune, j.fr. lov orn kulturminner $ 8, annet ledd.> Jf. vår kommentar til Hedmark fflkeskommunes brev av 29.U.2O13 i planbeskrivelsens pkt. 2.4: "Dette er hjemlet i kulturminneloven, og det er ikke behov for ytterligere hjemmel gjennom reguleringsbestemmelser. Planbeskrivelsens status, som en del av reguleringsplanen, er vesentlig endreusgrket etter plan- og bygningsloven av Teksten tas inn i sin helhet i planbeskrivelsen, jf. pkt (skal være 4.3) 3 Fylkesmannen i Hedmark - brev Fylkesmannen mener det er en svakhet ved planbeskrivelsen at konsekvenser for landbruk og beslag av dyrket mark ikke inngår som en del av punkt 4 Virkning av planen. Før planen kan vedtas må planbeskrivelsen synliggjøre hvor store arealer som går ut av produksjon som følge av den planlagte utbedringen. For øvrig ingen merknader som krever endring av planforslaget. I planbeskivelsen tas det inn nytt punkt 4.10 Landbruk: Vegpo$eh4etføert l atca. xx daa jodbruksareal gàr ut av pnduk$on gjennom petmanent arcalbeslag, men førcr ikke t l anondering med estarcal som vil gâ ut av produkgon. Matjordlonliteten pà eiendommene skal ivarctas mens anlegçt gjennomføes.midlertidig arealbeslag er vil<tig for oppnnking av matjord iforholdtil êt hindre sammenblanding av matjodfra ulike eiendommer, med hensyn til plantesjukdommer q sprcdning av u øn sket plante materi ale. På bakgrunn av innkomne merknader etter utleggelse til offentlig ettersyn, jf. ovenstående kommentarer, fore sl år vegvesenet følgen de endrin ger i plandokumen tene : o Veglinja forskyves 0,75 m nordøstover forbi gnr. l3 bnr. 68. Gir utslag på veglinja fra ca. profil 2200Til ca, profil o Nytt pkt Landbruk legges inn i planbeskivelsen, jf. kommentar til merknad nr, 3 fra Fylkesmannen i Hedmark, o Som oppfølging ovenstående endringerjusteres arealene i planbeskrivelsens pkt I arealene inngår'en del areal som er ervervet på 197O-tallet, men som ikke er mat ikkelført. Dette forholdet vil det det bli ryddet opp i før grunnerverv blir gjennomfgrt. Alle som har kommet med merknad informeres om endringene ved kopi av dette brevet. I tillegg vedlegges forslag til reguleringsplankart med oppdaterte datoreferanser og revidert planbeskrivelse. Statens vegvesen ber om at Grue kommune tar planforslaget opp til politisk behandling, med endelig vedtak i kommunestyret.

11 Vurdering: Rådmannen har ingen merknader utover ovennevnte og foreslår at formannskapet godkjenner framlagt innstilling.

12 vgßh*e Pensjonsordning for folkevalgte Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FE Turid J. Bjerkestrand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0I2lt4 Formannskapet Kommunestyret t4 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Folkevalgte i Grue kommune som fullerkravene for innmelding i pensjonsordning skal fra I opptjene sine pensjonsrettigheter i KLPs ordinære tjenestepensjonsordning. 2. Folkevalgte tilmeldes ordningen med tilsvarende egenandel (2%) som øwige ansatte. 3. Nedre grense for innmelding i ordningen settes til30% stilling. Behandling i Fonrrl.l,NNSKApEr Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-012/14 1. Folkevalgte i Grue kommtrne som frllerkravene for innmelding i pensjonsordning skal fra 1'l.20l4 opptjene sine pensjonsrettigheter i KLPs ordinære tjenestepensjonsordning. 2. Folkevalgte tilmeldes ordningen med tilsvarende egenandelq%) som øvrige ansatte. 3. Nedre grense for innmelding i ordningen settes til30% stilling. Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker 16 r KLP Herav som vedlegs t6 r 3r KLP Tittel Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. januar 2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. jarnar 2014

13 SAMMENDRAG Arbeidsdepartementet vedtok i desember 2012 endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Dette medfører at dagens pensjonsordning for folkevalgte opphører og kommunestyret mäta stilling til hva slags ordning de ønsker for folkevalgte som fyller kravene til en pensjonsordning. Kommunestyret kan velge mellom to alternative modeller: 1. Alderspensjon beregnes som netto livsvarig årlig ytelse - Stortingsordningen 2. Innmelding i den ordinære offentlige pensjonsordning - Fellesordningen Opptjening i dagens pensjonsordning stopper, dog slik at opptjente pensjonsrettigheter opprettholdes. Denne saksframstillingen er et felles saksfremlegg for alle kommunene i Glåmdal. Saksopplysninger: Arbeidsdepartementet vedtok i desember 2012 endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer at pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner blir tilsvarende pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Den nye ordningen gjelder fra Dette medfører at dagens pensjonsordning for folkevalgte opphører og kommunestyret må ta stilling til hva slags ordning de ønsker for folkevalgte som fyller kravene til å ha en pensjonsordning. Kommunestyret kan velge mellom to altemative modeller: 1. Alderspensjon beregnes som netto livsvarig årlig ytelse - Stortingsordningen 2. Innmelding i den ordinære offentlige pensjonsordning - Fellesordningen Alternativ I - Stortingsordningen Hovedtrekk i alternativ l: Basert på samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden Pensjonen kan tas ut fleksibeltfra62 eller senest fua75 âtr Uttak av pensjon kan fritt kombineres med inntektsgivende arbeid Alderspensjonen beregnes som netto livsvarig årlig ytelse Kommer i tillegg til andre pensjoner, herunder ytelser fra folketrygden (ingen samordning) Pensjonen skal levealderjusteres og reguleres etter samme prinsipp som i folketrygden Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen begrenset opp til 12G Hvert ar tjenes opp 6,03 o/o av opptjeningsgrunnlaget opp tilt,lg Mellom 7,1- l2g:24,13 Yo For uførepensjon og etterlattepensjon innebærer forslaget i stor grad en videreføring av dagens regler. Kravet til opptjeningstid vil imidlertid øke fra dagens krav om 16 til 30 års opptjeningstid når fratredelsen skjer direkte fra medlemsberettiget stilling. Alternativet innebærer nær en halvpart av kostnadene sammenlignet med dagens ordning. Den nye ordningen gir lavere pensjon for folkevalgte, og den er mer forutsigbar for kommunen med hensyn til kostnadene. Alternativ 2 - felles o rdningen : Den nye forskriftens $ 1, andre ledd sier:

14 Alternativet til en særskilt pensjonsordningforfolkevalgte i samsvar medforslviften her, er den ordinære tjenestepensjonsordningen som kommunens eller fylkeskommunens ansatte er omfattet av. Dette alternativet gir de samme rettigheter/ plikter som de ansatte i kommunen har. Full opptjeningstid utgjør 30 år og pensjon utgjør 66 Yo av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig i forhold til full pensjon. I denne ordningen vil også alle verv bli sett på under ett slik at både kommunale og fylkeskommunale verv legges s unmen. Denne pensjonsordningen gir rett til Avtalefestet pensjon (AFP). Dagens ordning med ventepenger utgår. AFP beregnes som pensjon etter folketrygdens regler fta 62 til 65 är, deretter beregnes AFP etter tjenestepensjonsreglene (66 Yo, som ordinær alderspensjon). Uttak av AFP forutsetter at man fratrer sitt verv helt eller delvis. AFP reduseres forholdsmessig ved arbeidsinntekt over kr i året. Ved uførhet inntrer pensjon etter ett års sykemelding og medlemstiden blir justert automatisk fram til dato for aldersgrensen. Også denne ordningen innebærer lavere kostnader for kommunen enn dagens ordning. Forholdet til gammel ordning. Opptjening i dagens ordning stopper, dog slik at opptjente alderspensjonsrettigheter forblir bruttorettigheter. Ingen omregning til ny modell. o Fra virkningstidspunktet starter opptjening etter ny ordning o Folkevalgte beholder sine allerede opptjente rettigheter etter gjeldende ordning, og pensjonen beregnes på vanlig måte etter disse reglene. Opptjenes det også rettigheter i den nye pensjonsordningen, beregnes og utbetales denne pensjonen i tillegg. o Dersom folkevalgt har opptjening etter både gammel og ny modell skal alderspensjonen maksimeres som om all opptjening var i gammel ordning. Hvis samlet pensjon fra gammel og ny ordning overstiger maksimal pensjon, skal pensjon fra ny ordning settes ned. Innmeldte i pensjonsordningen i Grue Ordfører er innmeldt 100 % på folkevalgtordningen. Økonomi Begge de aktuelle ordningene skiller seg fra dagens folkevalgtordning ved at opptjeningstiden blir betydelig lengre enn tidligere. Å sammenligne de to aktuelle ordningene er komplisert, idet Fellesordningen samordnes med folketrygden, mens Stortingsordningen er en nettopensjon uten samordning. Eventuelle beregningseksempler vil da måtte forutsette en gitt opptjening i folketrygden, noe som vil være avhengig av den enkelte opptjening i en samlet yrkeskarriere. on utarbeidet av KLP Pensionseksempler l0o V" stilline 100 o/o stilline l0o Vo stilline Opptjening Født (alder) 14 är 1961 (s3 år) 8år 1984 (30 år) Pensjonsgrunnlag Årlig pensjon fellesordningen Årlig pensjon stortingsordning l år 198a (30 år) l s8 26s

15 Eksemplene viser at fellesordningen generelt gir en høyere pensjon. Stortingsordningen kommer gunstigere ut ved høyere lønnsnivå, og lang opptjeningstid. Lønnsomhet for folkevølgte og kommune Fellesordningen er gunstigste løsning for de folkevalgte i de aller fleste tilfeller. Det kan imidlertid forekomme tilfeller hvor stortingsordning kan være gunstigere, ut over det som nevnt over. I de tilfeller en folkevalgt allerede har full opptjening som ansatt i offentlig sektor og videre avslutter yrkeskarrieren som ansatt i offentlig sektor, kan stortingsordningen være mest lønnsom. Dette skyldes at stortingsordningen er en nettoordning som kommer i tillegg til opptjening i annen offentlig tjenestepensjon. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og alder) enn gjennomsnittet for ansatte i fellesordningen. I denne ordningen er premien basert på en gjennomsnittlig og utjevnet premie, og derfor blir premien for de folkevalgte lavere enn i stortingsordningen. Denne ordningen som har en dårligere ytelse skulle i utgangspunktet være billigere, men dette oppveies av at denne ordningen vil ha et risikofellesskap bestående av færre personer, og kun av folkevalgte. Ved awikling av nåværende pensjonsordning for folkevalgte i KLP, blir medlemmene automatisk meldt inn i fellesordningen i KLP. I løpet av 1. kvartal2}l4 må de kommuner/ fylkeskommuner som ønsker at de folkevalgte skal være medlemmer av ny pensjonsordning for folkevalgte beslutte dette. Opprettelsen av stortingsordningen fordrer en minimumstilslutning fra så mange kommuner/ fylkeskommuner at det kan dannes et forsikringsteknisk risikofellesskap. Premienivået i en slik ordning vil ikke kunne beregnes eksakt uten kjennskap til de personene som inngår i risikofellesskapet. Krav tíl minimumstíd for opptjening Tidligere var det krav til innmelding i pensjonskassen at medlemmet hadde 1/3 stilling. Dette kravet har falt bort. I praksis kan kommunestyret vedta at alle som mottar godtgjørelse også skal meldes inn i pensjonsordningen. Det bør settes en nedre grense for stillingsprosent for innmelding. Ved å ikke sette krav til stillingsprosent, vil alle som mottar godtgjørelse har krav på innmelding. I tillegg til å være uhåndterbart, vil det ikke være hensiktsmessig mhp at mange av de som mottar møtegodtgjørelse er ansatte som har egen pensjonsordning, pensjonister eller på annet vis ikke vil opparbeide seg pensjonsrettigheter av betydning med den nye ordningen. Et fornuftig nivå kan være 20 % stilling (1 dag pr. uke), eller som i dag med l/3 stilling. Stillingsprosenten bør settes så hø at de som i dag mottar vanlig møtegodtgjørelse faller utenfor ordningen. Ordningen bør rettes inn mot de som utøver verv mer som en del av et ukesverk. Glåmdøl regionråd Glåmdal regionråd drøftet spørsmålet om pensjonsordning for folkevalgte i møte den20. februar Regionrådet sluttet seg til at fellesordningen bør anbefales som ordning i kommunene i regionen. Pensjonsrettigheter bør opparbeides ved en fastsatt størrelse på vervet, og regionrådet mener denne kan være ll 3 av fulls årsverk. Regionrådet mener også folkevalgte bør opparbeide seg rettigheter til AFP på samme måte som ansatte i kommunen. Regionrådet har ikke vedtaksmyndighet og innstillingen er derfor kun veiledende for kommunene. ALTERNATIVE HANDLEMÅTER Forslag til vedtaksformuleringer:

16 Alternøtiv I - Stortingsordningen Folkevalgte i Grue kommune som S'ller kravene for innmelding i pensjonsordning skal fra opptjene sine pensjonsrettigheter i det som omtales som Stortingsordningen. Innmelding skjer på like vilkar som folketrygden med netto livslang årlig ytelse. Alternativ 2 - Fellesordningen Folkevalgte i Grue kommune som fyller kravene for innmelding i pensjonsordning skal fra opptjene sine pensjonsrettigheter i KLPs ordinære tjenestepensjonsordning. Folkevalgte tilmeldes ordningen med tilsvarende egenandel(2%) som øwige ansatte. Nedre grense for innmelding i ordningen settes til30% stilling. Vurdering: Økonomisk vil begge ordningene gi besparelser for Grue kommune da innbetalingspremien er lavere enn dagens ordning. Rådmannen mener det er problematisk å vurdere den ene ordningen opp mot den andre. Bakgrunnen er at pensjonsutbetaling vil variere fra individ til individ. Det er også vanskelig å giøre vurderingene ut fra de som i dag har krav på pensjon da ordfører har noe etter gammel ordning og noe etter ny ordning. Rådmannen mener valg av pensjonsordning bør bygge på en prinsipiell avgjørelse, fremfor hvordan den slår ut for de personene som er meldt inn i pensjonskassen i dag. Kommunestyrets valg av ordning er forutsatt å skulle være et varig valg. Nar det gjelder valg av pensjonsordning mener rådmannen argumenter som taler for at fellesordningen velges er: o Fellesordningen er KLP's ordinære pensjonsordning som gjelder for ansatte i Grue kommune. Det gir en ensartet pensjonsordning for de som har pensjonsrettigheter i Grue kommune. o Fellesordningen har mer oversiktlige vilkår enn Stortingsordningen. o En ensartet pensjonsordning forenkler administreringen av pensjonsordningen. Forhold som taler for at kommunestyretbør velge stortingsordningen er: o Pensjonsordningen kommer som tillegg til andre pensjonsordninger og blir følgelig nøyi'ral for de som ønsker å være kandidat til et folkevalgt verv med godtgjørelse og innmelding i pensj onskassen. o Uttak av pensjonen kan fritt kombineres med inntektsgivende arbeid. Ansatte trekker 2 %o av lønnen som egenandel til pensjonsordningen i KLP. Kommunestyret bør ved valg av pensjonsordning vurdere om tilsvarende bestemmelse skal legges på folkevalgte som meldes inni ordningen. På bakgrunn av dette vil rådmannen innstille på å velge alternativet med å melde inn i fellesordningen - alternativ 2.

17 GRUE komrnune Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-O33 1v467 Hans G. Kalleberg Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selsvstyret Ufvalqssaksnr. Utvalg Møtedato 0r3l14 Formannskapet r r0ll4 Kommunestyret Innstilling: Ordføreren rår formannskapet til å fremme slik innstilling: Kommunestyret slutter seg til følgende uttalelse til stortingsrepresentatene om grunnlovfesting av det lokale folkestyret: "Det lokale folkestyret er en grunnstein i et levende og aktivt demokrati. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet star fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere vært foreslått av representanter fra alle partiene på Stortinget, men hittil har ingen fått det nødvendige flertall. Ved markeringen av Grunnlovens 200-prsjubileum er det på tide å tette dette hullet. Stortinget skal nå stemme over tre ulike forslag om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokaldemokrati. Vi oppfordrer stortingsrepresentantene på det sterkeste til at det nå blir et nødvendig flertall for et av disse forslagene. Behandling i Fonvr,lNNSKApEr Ordførerens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-013/14 Kommunestyret slutter seg til følgende uttalelse til stortingsrepresentatene om grunnlovfesting av det lokale folkestyret: "Det lokale folkestyret er en grunnstein i et levende og aktivt demokrati. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet star fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere vært foreslått av representanter fra alle partiene på Stortinget, men hittil har ingen fått det nødvendige flertall. Ved markeringen av Grunnlovens 20O-prsjubileum er det på tide å tette dette hullet. Stortinget skal nå stemme over tre ulike forslag om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokaldemokrati.

18 Vi oppfordrer stortingsrepresentantene på det sterkeste til at det nå blir et nødvendig flertall for et av disse forslagene. Saksordfører: Ordføreren Sakens dokumenter: Brev av fra KS til alle landets ordførere og fylkesordførere. Notat fra KS til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite datert Herav som vedlegg Notat fra KS til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite datert Saksopplysninger: I brev fra Kommunesektorens organisasjon (KS) datert I4 vises til kommunalpolitisk toppmøte 1. april 2014 med tittel "Lokaldemokratiet - fiernstyrt eller folkestyrt." KS planlegger på dette toppmøtet å overbringe en sterk henstilling fra kommunene og frlkeskommunene til Stortinget om å grunnlovfeste det lokale folkestyret i løpet av Grunnlovens jubileumsår. Vurdering: For å fa mest mulig tyngde bak en slik henstilling, framgår det i brevet fra KS at det er avgjørende at mange kommuner og fylkeskommuner har vedtatt en uttalelse om grunnlovfesting av det lokale folkestyre, slik Hovedstyret i KS har anbefalt. Det ligger nå tre forslag til grunnlovfesting av det lokale folkestyret i Stortinget. De fleste partiene på stortinget står bak et eller flere av forslagene. Stortinget foretar nå en språklig gjennomgang av Grunnloven, og vil til høsten starte behandlingen av de ulike andre grunnlovsforslagene. Av ordførerens innstilling framgar forslaget til uttalelse om grunnlovsfesting av det lokale folkestyret. I vedlagt notat fra KS til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite vedrørende høring av grunnlovsfesting av lokaldemokratiet datert , framgår ytterligere bakgrunn. Dette notatet omhandler forslaget som 1å til behandlingi2012, men det bemerkes fra KS at det gjerne kan brukes i forhold til de nåværende forslagene i Stortinget. KS ber kommunene sende sine vedtak til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget innen

19 v GRUE kommune Politisk organisering i Grue kommune Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FEt2ls&s Turid J. Bjerkestrand Utvalgssaksnr. Utvale Møtedato 0t4lt4 Formannskapet tllt4 Kommunestyret t4 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Forslaget til politisk organisering som beskrevet under vurdering vedtas. 2. Koordineringsutvalget legges ned og erstattes av en ordning hvor komiteledeme møter i formannskapet ved behov. Behandling i FonunNNsKApEr Med henvisning til rådmannens innstilling punkt 2 fremmet Roman Drazkowski forslag om et samarbeidsforum slik han har fremmet i den vedlagte utredning. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer Vedtak i: FS-014/14 l. Forslaget til politisk organisering som beskrevet under vurdering vedtas. 2. Koordineringsutvalget legges ned og erstaffes av en ordning hvor komitelederne møter i formannskapet ved behov. Saksordfører: Äse B. Lilleåsen

20 Sakens dokumenter: Utredning om politisk organiserin g februar 20 I 4 Herav som vedlegg: Utredning om politisk organiserin g februar 20 I 4

21 Saksopplysninger: Det vises i sin helhet til rapporten fra arbeidsgruppen. Formannskapet fortsetter som planutvalg. Det videreføres en komitemodell med to komiteer. Komitenavnene foreslås uendret. Til møter i komiteene fremlegges ferdige saker med innstilling videre til formannskapet (ved økonomiske konsekvenser) eller direkte til kommunestyret (uten direkte økonomiske konsekvenser). Rådmannen fremmer innstilling. I møte kan innstilling selvfølgelig endres. Dagens koordineringsutvalg foreslås lagt ned. Arbeidsgruppen presenterer to alternative modeller som avløser dette. Det ene alternativet er foreslått av representant Drazkowski og innebærer å etablere et samarbeidsforum som består av ordfører,varaordfører, opposisjonsleder, rådmann, komiteleder. Forumet møtes 4 ganger pr. ar og drøfter ulike saker og skal være en støttespiller for komitelederne. Det andre alternativet er fremmet av representant Hanestad og går ut på at komitelederne møtei" i formannskapet ved behov. Vurdering: Saken er nå justert i tråd med vedtaket om adminstrativ organisering. Følgende modell er foreslått av utvalget: Se kapittel 3 i vedlegget. Organisasjonsmodell: Alternativ 1 GRUE kommune Arbeidsutvalget foreslår denne modellen som ny politisk organisasjonsmodell. I tillegg har utvalget vurdert to ulike løsninger for å erstatte koordineringsutvalget. Det ene altemativet er å etablere et samarbeidsforum som består av ordfører, varaordfører, rådmann, komiteledere og gruppeleder opposisjon. Alternativet er foreslätt av representant Drazkowski. Samarbeidsforumet møtes 4 ganger pr år og drøfter ulike saker og skal være en støttespiller for komitelederne.

22 Det andre alternativet går ut på at komitelederne møter i formannskapet ved behov. Dette forslaget ble fremmet av representant Hanestad. Uansett foreslår arbeidsgruppen at dagens koordineringsutvalg legges ned. Ingen av de to skisserte alternativene gir vesentlige økonomiske konsekvenser i og med møtene legges til dager med formannskapsmøter. Innstilling: Uavhengig av hvilken politisk organisasjon kommunestyret velger ønsker arbeidsgruppa at innstillingsretten endres slik at det er rådmannen som innstiller i alle saker. Begrunnelsen er hensynet til ressurser og økonomi og kompetanse kn tet til selve formuleringen av innstillingen i de ulike sakene. Uansett kan politikerne endre innstilling i møte. Det utarbeides ferdige sakslister med innstilling i alle saker til de respektive utvalg. Koordinerin gsutvalget: Det foreslås å awikle koordineringsutvalget. Saker fremmes til komiteene i tråd med de oppgavene og arbeidsområdene de aktuelle komiteene skal ha. Dette må harmoneres med endelig valg av administrativ organisasjonsmodell. Se beskrivelse av alternative forslag over Gjennomgående representasjon: Det er i ordførers mandat bedt om en vurdering knyttet til gjennomgående representasjon. Gjennomgående representasjon betyr at alle i kommunestyret også sitter i enten formannskapet, kontrollutvalget eller i en av komiteene. Det trekkes ikke inn øvrige personer fra det politiske liv inn i komiteene. Dersom kommunestyret ønsker ä gà for en modell hvor antall representanter i komiteene øker fra 5 til 7 må systemet med gjennomgående representasjon endres. Det forutsettes at dagens komitemodell bortfaller og at komiteene i dette tilfellet får seg forelagt ferdige sakslister med innstilling fra rådmannen. Dersom man opprettholder dagens modell foreslås at man viderefører systemet kommunen har i dag hvor medlemmene kun utgår fra kommunestyret. Awik fra gjennomgående representasjon har også en kostnadsside ved at utgiftene øker med 40 % ifht komitearbeidet. Arbeidsgruppen går enstemmig inn for at dagens antall komitemedlemmer opprettholdes med 5 personer og at systemet med gjennomgående representasjon videreføres. Saksordfører oppnevnes i alle saker som skal til kommunestyret og i forhold til komiteene oppnevnes dette av komiteen. Komitearbeidet og bruk av de lovpålagte utvalgene. I større grad enn i dag forutsettes at komitearbeidet vitaliseres og at komiteene trekkes inn i de ulike prosessene som skjer. Det er også viktig at Barne- og ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede involveres undervegs i de aktuelle prosessene hvor disse kan bli berørt ogbør uttale seg.