Innlegg: Skråblikk: Oslos P-plan. HC-parkering El-biler. Klimavennlig transport -angår det parkeringsbransjen? Kommunalt AS eller ikke?

Transkript

1 02 Nr 2 November Årgang Utgiver: Norpark - Norges Parkeringsforening 4 Innlegg: 8 Innlegg: 10 HC-parkering El-biler Skråblikk: Oslos P-plan Klimavennlig transport -angår det parkeringsbransjen? Kommunalt AS eller ikke?

2 RASKERE PENGER? KrediNors IT-baserte parkeringsadministrasjon gir redusert innkrevingstid og bedre likviditet! Vår online-baserte ParkeringsService er en komplett løsning som: tar bilder og skriver ut ileggelsen på stedet registrerer ileggelsen direkte online på vår hovedsentral administrerer, purrer og inndriver parkeringsileggelsene PRØV VÅR LØSNING OG SE SELV! Ta kontakt for uforpliktende testing med håndterminaler hos deg, eller besøk oss på Både parkeringsbetjentene og administrasjonen sparer tid, med betydelig redusert innkrevingstid og bedre likviditet som resultat. Erfaringene fra over 100 år i innkrevingsbransjen er plattformen for dagens supereffektive ParkeringsService. Ad Hoc Idé og Design as, Oslo KrediNor er et landsdekkende selskap med 259 ansatte i 13 byer Oslo Fredrikstad Tønsberg Skien Hamar Lillehammer Bergen Kristiansund Trondheim Bodø Narvik Harstad Tromsø KrediNor Oslo - Postboks 782 Sentrum OSLO - Tlf.: Faks: e-post: parkeringsservice@kredinor.no

3 LEDER El-biler og parkeringshåndheving > El-biler har etter hvert blitt meget populært. Myndighetene har oppfordret til bruk av kjøretøy som er miljøvennlige. Men har myndighetene gått seg vill? L Tidlig i høst viste det seg at små el-biler verken hadde adgang til å parkere på tvers, parkere avgiftsfritt eller parkere på mc-plasser. Dette har sammenheng med at de minste el-bilene ikke er registrert som bil, men som 4-hjuls motorsykler. Skiltforskriften og parkeringsforskriftens regler passer da ikke for disse. Avgiftsfritak har nemlig bare biler. Definisjonen på hva som er bil finner man i kjøretøyforskriften. Her ser man at bil ikke er motorsykkel. Likeledes har de samme kjøretøy problemer med å parkere på MC-plasser underlig nok. Bare gruppen motorsykler, ikke 4-hjuls motorsykler, kan parkere hvor underskilt nr er satt opp. Disse er nemlig to forskjellige kjøretøygrupper. Det er mye som taler for at det manglende avgiftsfritaket er en juridisk glipp fra myndighetene. Parkering på tvers eller om det skal være tillatt for 4-hjulinger å parkere på mc-plasser, er nok sannsynligvis et mer bevisst valg. Oppmerkingen viser med all tydelighet at det skal parkeres langs vegen det har nok sammenheng med både trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Om man vil være bil for å parkere gratis, er det vel også naturlig at man ikke skal parkere der det er spesielt avsatt plass for to-hjulinger. Verken i Sverige eller i Danmark kan man parkere på tvers, selv om det skulle være plass til dette. Uansett, Norpark vil i dialog med de berørte organisasjoner og myndighetene bidra til at reglene klargjøres. Buddy på tvers INNHOLD: 4 Innlegg: 8 Innlegg: 10 HC-parkering El-biler Skråblikk: Oslos P-plan Utgiver: Ansvarlig redaktør: Egil Østvik E-post: egil@norpark.no Adresse: NORPARK Nedre Slottsgate Oslo Telefon: Faks: Styret: Pål Gleditsch, leder Hege Lønning, nestleder Bjørg Hatlem Per Morstad Mona Pedersen Roger Skaug Kristin Undersaker Redaksjonskomité: Gorm Carlsen Atle Rønning Trykk: Rolf Ottesen Grafisk Produksjon, Oslo Opplag: 825 Design: PLAY Reklamebyrå Layout/Sats: Goffin Reklame, Drøbak E-post: goffin@online.no Org.nr.: MVA Stoff kan benyttes fritt mot å oppgi kilde.

4 INNLEGG Forflytningshemmede og parkering > Forflytningshemmede har store parkeringsproblemer L Forflytningshemmede bilførere har problemer med tildeling av parkeringstillatelse, ulikt regelverk på offentlige og private parkeringsplasser og at særskilt avsatte plasser er et knapphetsgode. Ingeborg Dahl-Hilstad Konsulent Landsforeningen for trafikkskadde E-post: ingeborg@ltn.no Forflytningshemmede bilførere kan søke om å motta parkeringstillatelse fra kommunen dersom de ikke kan gå eller ikke kan bevege seg over særlig avstand, og dersom de har behov for parkeringslettelser i samband med bosted eller arbeid og aktivitet. Dette gir dem rett til å parkere på særskilte avsatte plasser, parkere avgiftsfritt på offentlige plasser der det skal betales avgift og utover lengste oppsatte parkeringstid dersom den ikke er satt også for innehavere av parkeringstillatelse. Forflytningshemmede bilførere sliter i hovedsak med tre problemstillinger; å få tildelt parkeringstillatelse, ulikt regelverk på offentlige og private parkeringsplasser og at særskilt avsatte plasser er et knapphetsgode. Det første hinderet mange møter er å få tildelt parkeringstillatelse for forflytningshemmede i første omgang. For mange brukere er det frustrerende at de har et klart behov og en erklæring fra legen, men allikevel får avslag. Regelverket åpner for skjønnsmessig tolkning, noe som gir lite forutsigbarhet i prosessen. Søkere i ulike kommuner blir behandlet forskjellig, ikke bare er det fortolkning av hvem som i utgangspunktet er forflytningshemmet, men i en del kommuner spiller også lokale forhold inn. I store byer er parkeringsplasser for forflytningshemmede et knapphetsgode, og en del søkere opplever utdelingen som restriktiv. I kommuner som grenser opp mot disse byene har de kanskje ikke disse problemene siden noen kommuner ikke har avgiftsparkering i det hele tatt, og det oppleves som enklere å få tildelt parkeringstillatelse. Det andre problemet forflytningshemmede møter er uforutsigbarhet når de skal parkere. Per i dag kan de som har parkeringstillatelse for forflytningshemmede fritt parkere på offentlige parkeringsplasser, både særskilt avsatte og andre, uten å betale. Hvilke rettigheter man har på private plasser varierer sterkt med tilbyderen, og andelen privatdrevne plasser øker i forhold til antall offentlige. Noen har særskilt avsatte plasser hvor de som parkerer allikevel må betale mens andre igjen har betalingsfritak. I tillegg kan det oppstå misforståelser med hensyn til hvem som driver plassen, om den er offentlig eller privat, og dermed hvilke rettigheter man har. En del innehavere av parkeringstillatelse kan i god tro unnlate å betale på private plasser, særlig siden en del plasser tilknyttet offentlige institusjoner som sykehus og flyplasser er drevet av private. Det tredje problemet er knapphet når det gjelder avsatte plasser, og utformingen og plasseringen av disse. Private aktører er ikke underlagt noen krav når det gjelder praktisk tilrettelegging på parkeringsområdene, dermed møter en del brukere et praktisk problem når de parkerer på private plasser. Noen av dem har ingen mulighet til å betjene betalingsautomatene, og er dermed i praksis utestengt fra en del parkeringsplasser. Dette gjelder også helautomatiske anlegg der bom ved inn- og utkjørsel er problemet. Fysiske hindringer på plassene, for eksempel bruk av kantstein eller rett og slett for små plasser for bilister som trenger ekstra plass til å komme seg ut og inn av biler er også en del av problemet. På offentlige plasser er antallet særskilt avsatte plasser et problem. Det er per i dag for få av disse. Selvsagt er disse tre problemstillingene en generalisering over hvilke problemer en forflytningshemmet bilfører, både med og uten parkeringskort, møter når vedkommende skal parkere. Noen møter en eller to av disse problemene, mens noen får enda flere. Utfordringen per i dag er å gi denne gruppen forutsigbarhet, både når det gjelder tildeling av parkeringstillatelse og rettigheter de har når de skal parkere bilen sin et sted.

5 INNLEGG Samarbeid med Norges Handikapforbund L Trafikketaten i Oslo kommune hadde en aksjon sammen med Norges Handikapforbund i høst. Resultatet av aksjonen viste at en stor andel av plassene er tilgjengelig for handikappede. Atle Rønning Fagkonsulent E-post: Atle.ronning@trafikketaten.no På sitt årsmøte i slutten av april vedtok Norges Handikapforbund region Oslo en uttalelse om parkering som ble trykket i Dagsavisen. Bakgrunnen var en opplevelse av at reserverte plasser blir misbrukt av uvedkommende og til andre formål, og at det er vanskelig å få parkeringstillatelse fra Oslo kommune. På bakgrunn av dette tok Trafikketaten straks initiativ til et samarbeid, og i uke 41 ble det gjennomført en samarbeidsaksjon med intensivert kontroll på utvalgte plasser. Aksjonen hadde som hovedmålsetning å sette fokus på respekt for de reserverte plassene for bevegelseshemmede og ønsket om å dokumentere situasjonen. Totalt ble det gjennomført over 4500 kontroller av reserverte plasser for bevegelseshemmede i løpet av uken. Resultatet viser at 52 % av plassene var ledig ved kontrollene. Samtidig var 44 % av plassene i bruk av kjøretøyer med parkeringstillatelse, og 3,5 % var opptatt av biler uten gyldig tillatelse. Disse (163 stk.) fikk parkeringsgebyr, og 4 av bilene ble borttauet. Tallene viser at publikum er relativt lovlydige når det gjelder å respektere HC-plasser. Det er både Trafikketaten og Norges Handikapforbund enige om. Selv om tallene for feilparkering ikke er spesielt høye er det alvorlig at det skjer, og det har blitt fokusert på store konsekvenser for de det rammer. Trafikketaten hadde t.o.m. sept ilagt 5682 gebyr på reserverte plasser skilt Dette representerer 3 % av alle ileggelser, og er i samsvar med tidligere erfaringstall i Oslo. Det er dessuten borttauet 74 biler fra de samme plassene. Kampanjen i uke 41 fikk god pressedekning, og det er avtalt videre samarbeidsform. I evalueringsmøtet med Norges Handikapforbund ble det pekt på at problemene for HC-brukere er vesentlig større på private plasser. Dette opplyses ofte å ha sammenheng med forhold i tilknytning til betaling. En utfordring til de private selskapene? HC - faktatall for Oslo: Antall HC-plasser: 900 Antall offentlige p-plasser (avgiftsplasser) i Oslo: 5500 Antall parkeringstillatelser Oslo: 4350 Antall nye søknader om parkeringstillatelse pr. år: Antall søknader om fornyelse: 1200 Parkeringsgebyr på HC-plass 2007 (t.o.m. sept.): 5682

6 AKTIV KAPITALS KOMPETANSE UTNYTT FOR DIN LØNNSOMHET Vi samarbeider med de største aktørene i parkeringsbransjen og har solid erfaring med klagebehandling og oppfølging av kontrollavgifter Vi tilbyr mobil utveksling av data via PDA Vi skreddersyr løsninger for å optimalisere din drift Vi tilbyr effektiv oppfølging fra kontrollavgift er ilagt til pengene er på konto For å få nærmere informasjon er du velkommen til å kontakte oss. Telefon: Telefax: marked@aktivkapital.no

7 KOMMENTAR Vold mot trafikkbetjenter > Tjenestehandlinger beskyttet av loven også i et kommunalt parkerings-as L Den 27. august i år avsa Agder lagmannsrett kjennelse i sak mellom Espen Hværsaagod-Takkskalduha og påtalemyndigheten. Bakgrunnen for denne straffesaken var vold, trusler og skremmende, plagsom adferd mot en parkeringsbetjent ansatt i Horten Parkering AS. Randi Gustad Advokat E-post: rg@ggadvokat.no Tiltalte ble i tingretten dømt til fengsel i 45 dager. Denne dommen ble av domfelte og hans forsvarer anket inn til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten har behandlet deler av anken og avvist resten til behandling. I deres kjennelse av 27. august i år forkaster lagmannsretten anken, og Nordre Vestfold tingretts dom av 31. januar blir dermed gjeldene som rettskraftig. For lagmannsretten dreide saken seg i korthet om en trafikkbetjent i et aksjeselskap er å betrakte som offentlig tjenestemann, og således er gitt et ekstra vern av straffeloven 127 eller 128. Disse bestemmelsene omhandler vold og trusler mot offentlig tjenestemenn dersom volden eller truslene hindrer utførelse av en tjenestehandling. Hværssaagod-Takkskalduhas forsvarer anførte at en betjent ansatt i et AS ikke er å anse som en offentlig tjenestemann etter loven. Han begrunnet dette i at selskapets hovedformål er å tjene penger, ikke å drive myndighetsutøvelse. Lagmannsretten var ikke enig i en slik tolkning. I tråd med juridisk teori og øvrig rettspraksis, viste lagmannsretten til at det ikke er den formelle tilknytning til det offentlige organ som er avgjørende for spørsmålet om den ansatte er beskyttet av straffeloven 127 og 128. Spørsmålet er om vedkommende utøver offentlig myndighet. Det er altså tjenestehandlingen, og ikke m.m. stillingen i seg selv, som er gitt et ekstra vern i straffeloven. Advokatfirmaet G & G AS Nedre Slottsgate 8, 0157 Oslo Tlf , Faks e-post: post@ggadvokat.no / Advokatene : Randi H. Gustad og Elin C. Greiff Rettsområder: rsonskadeerstatning Mangler ved fast eiendom Husleie Borettslag Sameietvister tandsadvokat Idrettsjus Familierett Parkeringsrett Forvaltningsrett Arbeidsrett Lagmannsretten bemerket for øvrig at den myndighet som etter forskrift er delegert til Horten parkering AS, ikke kan sammenliknes med det som er tilfellet for private parkeringsselskaper, hvis eneste oppgave er å tjene penger. Lagmannsretten bemerker følgende; Horten parkering AS skal derimot ivareta både trafikkmessige og ordensmessige oppgaver, og ansatte i selskapet kan derved utøve offentlig myndighet på lik linje med trafikkbetjenter som er direkte ansatt i kommunen. Det legges til grunn at en kommunal trafikkbetjent er beskyttet av straffelovens 127 og 128, jf. Rt. 1993, s Vold og trusler mot en annen person er i seg selv straffbart. Det finnes mange bestemmelser både i straffeloven og spesiallovgivingen som sanksjonerer voldshandlinger og trusselsituasjoner. I straffelovens 127 og 128 er offentlige tjenestehandlinger i tillegg til denne beskyttelsen gitt et ekstra vern. Lovgiver har ment at bruk av vold og trusler i disse situasjonene er mer straffverdige enn ellers, og derfor også må straffes hardere. Lagmannsrettens avgjørelse innebærer en klargjøring med hensyn til at ansatte i kommunale parkerings-as også er gitt dette ekstra vernet. Betjentene er dermed beskyttet av straffeloven 127 og 128 ved utførelse av tjenestehandlinger. Organisering av offentlig og privat parkeringsvirksomhet Parkeringspolitikk og parkeringsplaner Utvikling og drift av parkeringsanlegg Prosjektering av parkeringanlegg og parkeringsteknikk Skiltplaner offentlig og privatsrettslig Anskaffelse av P-teknisk utstyr og driftstjenester Rambøll har medarbeidere på 140 kontorsteder i Norden, Storbritannia og i andre deler av verden. I Norge har Rambøll mer enn 800 medarbeidere ved 17 kontorer. Rambøll tilbyr bistand innen tekniske fag og virksomhetsutvikling. Rambøll forener det lokale kontors fleksibilitet og nærhet til kundene med det store selskapets tilgang på spisskompetanse innen alle fagområder. Kontakt: Kjell Ivar Ødegård, tlf / kjell.odegard@ramboll.no Rambøll Norge bistår kommuner og parkeringsselskap, statlige virksomheter og eiendomsselskap over hele landet

8 INNLEGG Buddyparkering på tvers L Det har vært et visst oppstuss rundt parkeringen av det norskproduserte, elektriske kjøretøyet Buddy. Oppmerksomheten skyldes nok at de blir mer og mer synlige i bybildet. Hans Håvard Kvisli Daglig leder, ElBil Norge AS E-post: hans@elbilnorge.no Noen lurer på hvorfor Buddyeiere ikke bare kan parkere slik som andre gjør. Hovedårsaken er åpenbar, de har et kjøretøy som åpner for en mer effektiv og enkel løsning. Men de enkelte grunnene er mangfoldige: Buddyeiere ønsker å legge beslag på så lite plass som mulig, derfor bruker de små, arealeffektive kjøretøy. Med omtanke for andre trafikanter framstår det meningsløst å ta et helt parkeringsfelt aleine. Vi vil være buddyer med alle i byen. Tverrparkering er langt enklere og mer praktisk. Manøvreringen er greiere, og når plassen skal forlates er det bedre oversikt i forhold til øvrig trafikk. I mange tilfeller er det eneste måten å få plass på. Det gjør små nullutslippskjøretøy attraktive. To Buddyer kan ikke dele et parkeringsfelt hvis kjøretøyene står på langs, til det er de for lange. Det er ikke slik i dette samfunnet at alle må gjøre det samme, vi må bare alle forholde oss korrekt til relevante lover og forskrifter. Vegdirektoratet hevder i sitt brev til advokatfirmaet Wiersholm at tverrparkering er brudd på parkeringsforskriftens 9, 1.ledd: Kjøretøyet skal plasseres som angitt ved skilt eller oppmerking og innenfor oppmerket felt der dette finnes. Våre advokater som er spesialister på offentlig forvaltningsjuss, påpeker at ileggelse av tilleggsgebyr utgjør et inngrep fra staten som innebærer at vi er på legalitetsprinsippets område. På dette området kreves det klar hjemmel for at slike inngrep skal kunne foretas. Da er det ikke nok med en tolkning fra Vegdirektoratet som rettsgrunnlag, eller referanser til brev fra Vegdirektoratet hvor de har angitt sine påstander. Forarbeider til forskrifter har i denne sammenhengen liten vekt, og de omtalte forarbeidene er kun bekjentgjort for en begrenset krets. Våre advokater mener det ikke foreligger tilstrekkelig hjemmel for å ilegge tilleggsavgift eller gebyr for parkering på tvers. Det kan nemlig ikke av ordlyden i 9, 1.ledd, utledes et forbud mot tverrparkering. En naturlig forståelse av ordlyden er at parkeringen må skje innenfor det oppmerkede feltet. Oppmerkingen i seg selv sier imidlertid ikke noe om hvilken retning kjøretøyet skal stå. Det faktum at det finnes egne underskilt, se skilforskriften nr 829, som angir hvilken retning kjøretøyet skal stå, tyder også på at oppmerkingen av feltet ikke angir retningen kjøretøyet skal plasseres. Forvaltningspraksis siden 1993 tilsier heller ikke at det gjelder et forbud mot tverrparkering. I mange år har korte elbiler hatt anledning til å parkere på tvers i flere norske byer uten at offentlige myndigheter har funnet grunn til å gripe inn. Dersom det har eksistert et forbud siden 1993, slik Vegdirektoratet hevder, burde dette tidligere kommet til uttrykk i forvaltningspraksisen. Vegdirektoratet hevder videre i brev at: Det er ikke adgang til å plassere mer enn ett kjøretøy på hvert parkeringsfelt. For dette angis det ingen hjemmel, det henvises kun til uttalelser gitt fra Vegdirektoratet i brevene fra 90-tallet. Ordlyden i 9, 1.ledd, inneholder intet krav om at det kun skal stå ett kjøretøy i hvert felt. Når vi samtidig vet at oppmerking gjøres av hensyn til rasjonell utnyttelse av tilgjengelig areal, kan det ikke i alminnelighet være en riktig fortolkning at skilt/oppmerking betyr at flere kjøretøy ikke kan stå innenfor samme felt. Oppmerkingen er malt opp med tanke på alminnelige personbiler og ikke med tanke på små elbiler. Et forbud mot flere kjøretøy innenfor samme felt vil være umulig å praktisere da det vil være stor tvil om hvilket kjøretøy, uavhengig av retningen det er plassert, som er lovbryteren det vil si parkerte sist. Dette har vi et godt eksempel på i en sak som er reist mot Oslo kommune. I denne saken parkerte elbilen først. Et av grunnlagene for tilleggsavgiften var at det ikke var lov til å ha flere kjøretøy innenfor samme felt. Er tverrparkering et brudd på Vegtrafikkloven 3? Paragrafen i Vegtrafikkloven åpner for en skjønnsmessig vurdering om hvert enkelt tilfelle av tverrparkering kan være et brudd på denne hovedregelen, særlig med vekt på at annen trafikk ikke blir unødig hindret eller forstyrret. Formuleringen kan ikke brukes som et generelt forbud mot tverrparkering. Vil tverrparkering av et kjøretøy som en Buddy, med lengde 2,44 meter, forstyrre annen trafikk? Og vil den gjøre det i høyere grad enn hva som ellers tillates av parkering av andre kjøretøy, både store og små? En vanlig bil som parkerer langsetter fortauskanten, skal ha alle fire hjulene innenfor oppmerkingen. Iht kjøretøyforskriften 2-6, 1.ledd, er kjøretøyets bredde: kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet. Vi antar at dette er årsaken til at kjøretøy som parkerer langsetter har lov til å ha speil over eller utenfor oppmerkingen, så lenge hjulene er innenfor. Mens kjøretøy som parkerer på tvers ikke har lov til å ha støtfangeren i samme posisjon, fordi støtfangeren er definert som en del av kjøretøyets lengde, og derfor mer presist definert som en del av kjøretøyet. Denne spissfindigheten kan ha en betydning på papiret, men i realiteten er det ingen praktisk forskjell, og det bur-

9 de tilsi at tverrparkering sjelden kan utgjøre en overtredelse av veitrafikklovens 3. Kjøretøy som passerer i veibanen må i like stor grad ta hensyn til speil når plasseringen i veibanen bestemmes, som til støtfangeren på tverrparkerte kjøretøy. Det er derfor ingen grunn til å anse at korte, tverrparkerte kjøretøy i større grad forstyrrer annen trafikk enn store biler med speil som går utover den oppmerkede plassen. Vi vil også ta med noen eksempler for å vise at håndheving av 3 krever et fornuftig skjønn. Noe vi har stor forståelse for, fordi det er fornuften vi etterspør. Bildet nedenfor viser et klassisk eksempel på en tverrparkering av en Buddy. Ingen av de fire hjulene berører den hvite oppmerkingen, men støtfangerens ytterste punkt er litt utenfor stripa. I bakgrunnen er det en større bil som har, det som i dag er svært normalt bare gjør en befaring i byen, parkert med hjulene på den hvite stripa. Sidespeilet som er denne bilens ytterste punkt, er like langt ute i veibanen som Buddyen. Hvis det gjelder et forbud mot tverrparkering på oppmerkede plasser, og dette begrunnes etter 3 av hensynet til trafikksikkerhet, må det antas at forbudet også skal gjelde for tverrparkering på alminnelig gateparkering. Dom avgitt i Oslo Tingrett i mai 2007, bekrefter at Vegtrafikkloven 3 i seg selv ikke forbyr tverrparkering så lenge den ikke er til sjenanse eller fare for øvrig trafikk. Eieren av bilen fikk medhold i klagen da retten anså at det var tilstrekklig passasje forbi den tverrparkerte bilen. Det er interessant å se at forvaltningspraksisen er varierende. Dette bekreftes av ulike synspunkt fra byer rundt i landet, noe som også er offentliggjort i media. Når de som selv anvender lover og forskrifter ikke finner det naturlig å innfortolke et forbud mot tverrparkering, tilsier det at hjemmelen ikke er tilstrekkelig klar til å utgjøre et grunnlag for administrative sanksjoner som begrenser borgernes frihet. Vurdert uavhengig av eksisterende lovverk, er det å anbefale at tverrparkering konsekvent bør være ulovlig fordi det er trafikkfarlig? Det er ikke mange som er kjent med hvordan det er å manøvrere et lite kjøretøy. Den normale, og anbefalte parkeringen, er med bakparten inn mot fortauet. Da er parkeringsmanøveren relativt lik vanlig lukeparkering, bare så mye enklere. Ingen bør påstå at dette er mer trafikkfarlig enn sideveis lukeparkering hvor føreren ofte gjentatte ganger forsøker seg før det klaffer. Når parkeringsplassen forlates, kjøres den lille Buddyen til venstre eller høyre avhengig av kjøreretningen. Igjen slipper man en usikker situasjon hvor kjøretøyet manøvreres fram og tilbake for å komme ut. Buddysjåføren er ikke avhengig av speil, ser seg godt for til venstre og høyre (slik vi lærte på skolen) og med den lille svingradiusen brukes lite av veibanen for å komme på rett kurs. Som i alle andre situasjoner handler det om at føreren er oppmerksom, nettopp det som er problemet i så mange andre tilfeller i dagens trafikk. Uavhengig av Buddyens enkle manøvrering, hvis tverrparkering er trafikkfarlig, hvorfor finnes det likevel mange steder påbudt skrå- eller tverrparkering? Selvfølgelig for å utnytte plassen bedre. Men er det riktig hvis det er så trafikkfarlig som det påstås å være for små kjøretøy? Vil det være mindre trafikkfarlig med skrå/tverrparkering av større, tungmanøvrerte og mindre oversiktlige biler? I strid med oppmerkingsregler? Konklusjon På skolen lærte vi alle å følge med i timen. I praktisering av lovverk, hvor det foreligger mange skjønnsmessige vurderinger fordi presiseringer er fjernet, er det viktig å legge fortolkninger til grunn som er i takt med samfunnsutviklingen. Det er en politisk intensjon at energi- og arealeffektive nullutslippskjøretøy skal være attraktive til bybruk. Da er gode parkeringsvilkår et presist og effektivt incitament. En slik praktisering som Vegdirektoratet ønsker, lovlig eller ei, er dessuten uhensiktmessig med tanke på en fornuftig avvikling av parkeringen i byer. Det er et politisk mål å begrense bytrafikken, og derfor gjøres det vanskeligere og / eller dyrere å parkere. Det er samtidig et overordnet mål å redusere lokal og global forurensning, samt minske støyplagen fra veitrafikken. Da er det å bevege seg i feil retning å velge og innskrenke parkeringsmulighetene for areal- og energieffektive kjøretøy. Det skal ikke bli mindre attraktivt å bidra til en redusert miljøbelastning. Til orientering gir ElBil Norge alle Buddyeiere følgende oppfordringer: Først og fremst å parkere fornuftig og følge folkeskikk. Du skal sørge for at Buddyen er parkert uten å være til sjenanse eller skape vanskeligheter for andre trafikanter. Så hensynsfulle skal vi være. Ved tverrparkering er det en praktisk og sikkerhetsmessig fordel om bakenden er inn mot kantsteinen. Ved parkering på oppmerket plass skal alle fire hjulene være innenfor ett oppmerket felt. Urskiva skal brukes på plasser med tidsbegrensning. Snakk pent med lovens håndhevere. De er våre buddyer ikke våre fiender. Et lite smil fra en Buddyeier lyser opp dagen, akkurat slik Buddyen gjør.

10 SKRÅBLIKK Oslos plan for parkering > Oslo kommunes manglende plan for bruk av frikjøpsfondet bør utfordres! L Oslo kommune vil møte den utfordring en biltrafikkvekst på 30% de neste 20 år vil være med å overlate til private investorer å løse parkeringsproblemet. Under Estate Medias konferanse med tema Utvikling av parkeringseiendom med fokus på lønnsomhet, i september i år, - presenterte byråd for miljø og samferdsel Peter N. Myhre, kommunens politikk for fremtidig trafikk og parkering i Oslo. Prognose for befolkningsvekst i Oslo og regionen er på 20 %, tilsvarende personer de kommende 20 år, og en biltrafikkvekst på 30% i samme periode. Tilgjengelighet for bil til Oslo sentrum skal forbedres i perioden gjennom utbygging av veinettet iht. programmet i Oslopakke 3. Når det gjelder parkering, ser Oslo kommune følgende utfordringer: Det skal være balanse mellom parkeringskapasitet og kapasitet på hovedveinettet. Altså, - den økte biltilgjengeligheten må møtes med tilsvarende økt parkeringstilbud. Det innføres boligsoneparkering i indre by. Dette fører til redusert kapasitet og kamp om plassen mellom boligparkering, næringsparkering og miljøtiltak i boligveinettet. Det skal i følge byrådet etableres konkurransedyktige parkeringsalternativer. 10 Gorm Carlsen Seniorrådgiver E-post: gorm.carlsen@asplanviak.no Kommunens eneste uttrykte virkemiddel for å møte utfordringen vil være å tilrettelegge reguleringsmessig der private utbyggere foreslår parkeringsanlegg som møter disse behovene på en god måte. Dette kunne synes som en noe passiv tilnærming til en meget krevende utfordring for Oslo, og det kom umiddelbart spørsmål fra bransjerepresentanter om ikke kommunen hadde planer om å sette inn økonomiske intensiver for å få i gang den ønskede utviklingen. Det ble særlig vist til at København kommune gir investeringsstøtte til underjordiske P-anlegg i bydelene for å frigjøre plass og tilrettelegge for mer miljøvennlig parkering. Oslo har tydelig vis ikke slike planer, og vil da overlate til private investorer å vurdere om det finnes økonomisk forsvarlige prosjekter. Vi kjenner til at Oslo kommunes parkeringsfond som er krevd inn fra private utbyggere der utbygger selv ikke har kunnet løse sitt parkeringsbehov, visstnok nå er på ca 0,5 mrd kroner!! Pengene kan iht. plan og bygningsloven bare benyttes til bygging av parkeringsanlegg. Oslo har altså et økonomisk virkemiddel som ikke ville belaste kommunens ordinære budsjetter, og som imøtekommer bransjens uttalte behov for insentiver i parkeringspolitikken. Det kan stilles spørsmålstegn ved om kommunen oppfyller sin forpliktelse overfor utbyggerne og innbyggerne for øvrig ved ikke å benytte de innbetalte midlene i tråd med lovens intensjon. Fondets størrelse gjør at et tilskudd på mellom 50 og pr P-plass ville kunne bidra til etablering av mellom 5 og parkeringsplasser, - og det altså uten at kommunes økonomi direkte påvirkes. En tilskuddsordning for utbygging av P- anlegg i boligområdene i indre by ville også gi kommunen mulighet til en viss styring av bruken av anleggene, i tråd med parkeringspolitikken. Oslo kommune bør etter min oppfatning vurdere å bruke av parkeringsfondet for å løse de store utfordringene som oppstår i de sentrumsnære boligområdene. Kanskje bør aktørene i eiendoms/parkeringsbransjen utfordre Oslo kommune på dette. Gi kommunen et godt gjennomarbeidet konsept på en god beliggenhet, og søk om tilskudd fra fondet.

11 KOMMENTAR Legg til rette for klimavennlig transport > Klimaendringene er vår tids største utfordring. Uten tiltak vil havet stige, sykdommer spre seg og planter og dyr utryddes. L Framtidens forurensningskilder er ennå ikke bygd. Alle kjøretøy, energi- og industrianlegg og andre forurensningskilder har begrenset levetid. Det gir oss en mulighet og et valg. Hvis vi fra i dag av kun bygger og kjøper ting som ikke forurenser, vil det ikke være noe klimaforurensning i verden i framtida. Gøril Andreassen Zero Norge E-post: goril@zero.no FNs klimapanel sier at globale klimagassutslippene må reduseres med prosent innen Norge har svært høye utslipp per innbygger. For å få utslippene våre ned på et bærekraftig og rettferdig nivå, bør de derfor i hvert fall reduseres med 90 prosent. For å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn, må vi bytte ut forurensende, fossil energi med fornybar og utslippsfri energi. På de områdene der fossil energi brukes, må CO2-utslippene fanges og deponeres. Å fange CO2-utslippene fra hver enkelt bil eller lastebil er umulig fordi utslippene er så små og spredte. Derfor må vi bytte ut det fossile drivstoffet vi bruker i kjøretøyene i dag med klimavennlig drivstoff, som hydrogen, elektrisitet (som i elbiler) og biodrivstoff. Om lag 20 prosent av klimautslippene våre er knyttet til vegtrafikken. Satsing på kollektivtrafikk, arealplanlegging, tilrettelegging for sykkel og så videre blir åpenbart viktig. Men om vi skal oppnå en utslippsreduksjon i transportsektoren på i størrelsesorden 90 prosent, må vi bytte ut dagens fossile bensin og diesel med klimanøytrale, og aller helst helt utslippsfrie alternativer. Framtidens kjøretøy vil gå på elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff og kombinasjoner av disse. For at disse drivstoffene skal bli konkurransedyktige alternativer både når det gjelder pris, rekkevidde og andre sider av teknologien, må teknologien tas i bruk. Slik er det med all teknologiutvikling. Noen må være villige til å betale mye for og akseptere ulemper ved de første produktene. Etter hvert som flere kjøper produktet, vil prisen gå ned og for hver nye serie av produktet vil teknologien forbedres. Den første flatskjermen var ikke billig, men nå er flatskjermer allemannseie. Dagens volum for produksjon av brenselceller som brukes i hydrogenbiler er på rundt Til sammenligning produseres det rundt 60 millioner forbrenningsmotorer. Nullutslippsbiler som hydrogenbiler og elbiler har i dag relativt kort rekkevidde (4-20 mil). For å veie opp for denne type ulemper bør nullutslippsbilene ha fordeler som vanlige biler ikke har. Hydrogenbiler har i dag fritak for engangsavgift, men må også fritas moms og årsavgift, slik elbiler har i dag. Elbiler har i dag 25 prosent rabatt på firmabilbeskatning. Regjeringen må gi fullt fritak fra fordelsbeskatning av nullutslippsbiler til firmabiler. Dette er et viktig insentiv for å øke etterspørselen etter el- og hydrogenbiler. Elbiler kan i dag kjøre i kollektivfeltene og regjeringen har varslet at også hydrogenbiler skal få lov til det. Elbiler har i dag gratis parkering på offentlige parkeringsplasser. Dette må også inkludere hydrogenbiler. Slike fordeler for nullutslippsbiler bør være midlertidige tiltak inntil teknologien er så god at bilene er konkurransedyktige uten slike fordeler. Infrastrukturen for klimavennlig drivstoff må også bygges opp. For elbiler og plugg-inn hybridbiler (biler som har et batteri som kan lades opp med strøm fra nettet og gå på et annet drivstoff) er det nødvendig med flere stikkontakter på parkeringsplasser. Den største ulempen med elbiler er rekkevidden og tiden det tar å lade batteriet. Elbilen Think city som settes i produksjon fra i høst har for eksempel en rekkevidde på 17 mil. Dette er en stor forbedring fra tidligere modeller og batteriteknologien er i stadig utvikling. Det tar 10 timer å lade batteriet fra helt tomt til 100 prosent. Ulempen ved rekkevidden og ladningstida kan reduseres betraktelig ved at det blir lett å kunne lade bilen ofte og uten omveier. For å lade en elbil eller en plugg-inn hybridbil trenger man kun en stikkontakt. Stikkontakten bør være på det stedet man uansett har tenkt til å parkere, slik at sjåføren ikke må kjøre rundt og lete etter lademuligheter. Ved å ha stikkontakten på et sted hvor en uansett har tenkt til å stå parkert en stund er det ikke noe problem med relativt lang ladetid. Vi trenger derfor flere stikkontakter på parkeringsplasser i p-hus og på bakkeplan, ved boliger, ved arbeidsplasser og kjøpesentre. Noen parkeringshus har allerede noen stikkontakter og det finnes noen ladepunkter på gateplan for elbiler. Det er i dag rundt 1700 elbiler i Norge, de aller fleste er i Oslo. Elbil Norge planlegger å produsere ca 400 biler til neste år og Think vil produsere Det melder seg derfor et behov for flere ladepunkter for elbiler. Politikere i bystyret i Oslo har varslet at de ønsker å bygge ladepunker for elbiler. Aktørene for de private parkeringsplassene bør også få på plass flere stikkontakter for elbiler enn det som er i dag. Moderne hydrogenbil 11

12 PARKERINGSNYTT Nye krav til kredittkort > PCI DSS. Hva er det? Hva betyr det? L PCI DSS eller Payment Card Industri, Data Security Standard er en ny internasjonal standard for oppbevaring av kortdata. Thorbjørn Thomassen Direktør NorTronic as E-post: tt@nortronic.com Dette gjelder all oppbevaring og transportering av kortdata. I første rekke gjelder dette kort fra Visa og Europay, men om andre kommer etter er for tidlig å si. Årsaken til dette er at det stjeles mer og mer kortdata på forskjellige måter ved kopiering av kort, ved hacking osv. Dette er blitt et så stort problem på verdensbasis at det nå gjøres en innsats for å stoppe dette. Denne standard må ikke blandes med EMV, da EMV standarden tar seg av sikkerhet i terminalene, slik som bruk av pincode, chip på kortet osv. PCI DSS standarden er absolutt. Det vil si at om den ikke gjennomføres i alle ledd så betyr det stenging for bruk av Visa og Mastercard. Visa og Mastercard er i dag de desisert mest brukte kort i parkeringssammenheng. Hva betyr dette i virkeligheten for parkering? En kan ikke lenger lagre kortnummer i P-automatene/P-anleggene, og en kan heller ikke lagre kortnummer verken på papir eller elektronisk. Hva gjør en da? En må sørge for at korttransaksjoner blir krypterte, og at de sendes direkte til kortselskapene/ banken uten mellomlagring. Dette er gjørlig ved nye systemer som er bygget PCI DSS compatible og som er sertifiserte for dette. For gamle maskiner må enten disse bygges om ved endring av hardware og software slik at de blir PCI DSS compatible, eller så må de kun kunne benytte kort som foreløpig ikke kommer inn under de nye krav. Dette er i dag Diners og bensinkortene, men vi vet ikke hvor lenge det varer før disse kommer etter. Privatrettslig parkering i England > I England introduseres Civil Parking Enforcement L Nå er det for så vidt ikke nytt at man i England har privatrettslig parkering, men i disse dager introduseres endringer i regelverket. Det innebærer strengere regler for privat virksomhet, at avkriminalisert parkering (som avgiftsparkering i Norge) får betegnelsen privatparkering og at adjudicators for større myndighet til å avgjøre klager. Adjudication ligner vår Parkeringsklagenemnd. Lokale myndigheter har likevel stor avgjørelsesmyndighet i parkeringspolitiske spørsmål. I disse dager arbeider også departementet i Norge med lignende spørsmål og Faktor:P følger nøye med på hva som skjer i begge land. Billigere parkeringshåndheving i Göteborg L Synerco Security overtar parkeringshåndhevingen på gatemark i Göteborg etter at Gatubolaget i kommunen har hatt denne jobben siden Dette melder vårt søsterblad i Sverige Parkeringsnytt. I konkurranse med Gatubolaget fikk Synerco oppdraget for 30 kroner mindre pr time. Synerco Security har i dag 500 vektere og 150 brannmenn i Sverige og Norge. 55 parkeringsvakter hos Gatubolaget går nå en usikker framtid i møte, melder Parkeringsnytt. Robo Cop L Parking News, som er British Parking Associations hovedpublikasjon melder i sitt juninummer at det gjøres forsøk med videokontroll i forbindelse med parkeringshåndhevingen. Dette innebærer at trafikkbetjenten har montert videoapparat i uniformslua som gjør opptak av hva trafikkbetjenten observerer. Robo parking attendants er uttrykket man bruker. Bevissikringen blir med dette lettere og formålet er at det skal bli vanskelig å hevde at man ikke parkerte feil. Historien sier ennå intet om effekten av virkemidlet. 12

13 Nå på markedet med PCI DSS standard! NorBill serie 3080 Forskuddsbetaling med avbrudd Overvåkes og styres over internett Tilfredstiller den nye PCI DSS standard for kortbruk NorBill 3080 utnytter ny teknologi som gir nye muligheter. I nettverk eller som stand alone maskiner. Den leveres for betaling med mynt eller kredittkort som forskuddsmaskin eller etterskuddsmaskin. NB3080 serien tilfredstiller de nye krav til bruk av kredittkort. (PCI DSS standarden) Windows CE platform IKT basert systemløsning Trådløst eller kabelbasert nettverk 3G, GPRS, LAN eller VLAN SMS teknologi for overvåking og P-avslutning Alarm som SMS eller E-post Vekslefunksjon med 3 mynter (opsjon) Innelister på PDA/mobiltelefon Mulighet for spesialtilpasset myntboks (opsjon) Leveres i rustfritt stål. Børstet. Lakkert i RAL farge (opsjon) STAVANGER Johannes gt. 21, N-4014 Stavanger, Norway Tel Fax E-post: nortronic@nortronic.com http// 13

14 Medlem > Kontakte oss? Send en mail eller et brev til oss. E-post: Brev: Norpark, Nedre Slottsgate 8, 0157 Oslo Misbruk av p-tillatelse > Misbruk av parkeringstillatelse for forflytningshemmede i Oslo L Trafikketaten I Oslo kommune har foretatt en spesiell kontroll i høst i samarbeid med Norges Handikapforbund. Kontrollen viste at halvparten av plassene til en hver tid var ledige, men at det både var feilparkering og misbruk. Alf Arne Iversen Avd.leder, Oslo kommune E-post: alfarne.iversen@trafikketaten.no Trafikketaten i Oslo foretar daglig kontroll av reserverte parkeringsplasser for forflytningshemmede. I årets ni første måneder ble det ilagt 5682 parkeringsgebyr og 74 biler ble tauet bort pga feilparkering på HC-plasser. I tett samarbeid med Norges Handikappforbund i Oslo, hadde Trafikketaten ekstra fokus på HC-plasser i uke 41, og gjennomførte da 4500 kontroller. Disse kontrollene viste samtidig at 52 % av kommunens ca 800 plasser var ledige. Ved kontroll undersøker trafikkbetjenten det fremlagte parkeringskortet for å avdekke eventuelt misbruk. Trafikkbetjenten ser spesielt etter avvik i form av farge og størrelse på kortet, samt utføring av laminering og eventuelt andre trekk som kan indikere forfalskning. Ved mistanke om forfalskning vil trafikkbetjenten forsøke å kontakte saksbehandler (eller den kommunen) som har utstedt kortet for å avklare om kortet er ekte/gyldig. En annen mulighet er å kontakte bileier pr telefon, og han får da mulighet til å fremlegge kortet på stedet for nærmere kontroll. På den måten kan man raskt avklart om det foreligger misbruk. Dersom det viser seg at kortet er forfalsket eller ugyldig vil forholdet bli vurdert anmeldt. Anmeldelse finner sted i de fleste tilfellene. I 2006 ble 15 forhold anmeldt. Av disse ble 6 saker henlagt blant annet på grunn av bevisets stilling. Videre ble 5 saker avgjort med forelegg (bot på flere tusen kroner), 1 sak ble avgjort ved dom og 3 saker er fremdeles under behandling hos politiet. Erfaringsmessig henlegger politiet ofte denne type anmeldelser fordi det er vanskelig å identifisere gjerningspersonen. I de tilfeller hvor det ikke blir tatt personalia på stedet, vil det i mange tilfeller være vanskelig å påvise hvem som benyttet kortet på angjeldende tidspunkt. Trafikketaten må da vurdere å påklage henleggelsen. I saker som blir påklaget er det statsadvokaten som tar den endelige avgjørelsen om saken skal gjenopptas eller ikke. Vår spisskompetanse og tverrfaglighet sikrer styrke i dine parkeringsprosjekter Analyser, utredninger, strategiutvikling Prosjektutvikling av parkeringsanlegg, funksjonalitet og estetikk Trafikksikkerhet, skilting, prosjektering, kontrahering og innkjøp Spesialtilpasset internettbasert dataverktøy Organisering av parkeringsvirksomhet Kontakt oss for mer informasjon: Stavanger: gorm.carlsen@asplanviak.no Sandvika: bjorn.haakenaasen@asplanviak.no Arendal: oystein.ronningen@asplanviak.no Trondheim: bjornegil.male@asplanviak.no Bergen: audun.kvam@asplanviak.no 14

15 Fra kommunal forvaltning til AS og tilbake > Horten Parkering as tilbakefører offentligrettslig parkeringsdrift til kommunal forvaltning L Horten kommune har gått veien fra kommunal forvaltning til AS og tilbake. Erling Eri Horten kommune E-post erling.eri@horten.kommune no De siste års utvikling i den kommunale parkeringsbransjen har gått i retning av stadig flere AS-etableringer. Selskapene har igjen opprettet datterselskap for betjening av den privatrettslige delen av porteføljen. Det kan sikkert være mange muligheter i grensesnittet mellom mor og datter, men ofte er det slik at "datter" leier personell og utstyr av "mor". Hele relasjonen er knyttet i en avtale som regulerer relevante forhold. Horten Parkering AS hadde høsten 2006 en eierskapskontroll. Revisjonen stilte bl.a. spørsmål om Horten Parkering AS ble drevet innenfor gitte bestemmelser i EØS avtalen. Revisjonen mente eier burde drøfte tiltak for å legge til rette en selskapsdannelse som ikke kommer i konflikt med nevnte regelverk. (Selskapets styre hadde i 2005 også trukket frem disse problemstillingene, men valgte den gang å råde generalforsamlingen til å vente på et arbeid som var startet i departementet og som trolig ville legge nye rammer for kommunal parkeringsdrift.) Basert på revisjonsrapporten anbefalte kommunens kontrollutvalg, kommunestyret å vedta et skille mellom den offentlige og private drift i Horten Parkering. I forkant av kommunestyrebehandlingen ble også en juridisk betenkning gjort av advokat. Vurderingene til saken leder til to muligheter: Etablere et datterselskap som Horten Parkering AS eier 100% og som driver den private parkeringsvirksomheten. Den offentlige parkeringsvirksomheten overføres kommunal drift. Kommunestyret i Horten vedtok :Den offentlige parkeringsvirksomheten overføres kommunal drift. Parkeringstjenesten er nå inne i en fase med grenseoppganger hvor en skal organisere en kommunal parkeringstjeneste fra i tråd med kommunestyrets vedtak. Det er innsatt nytt styre i Horten Parkering AS fra generalforsamlingen i vår, og daglig leder har valgt å gå over i annen næring fra Alle ansatte har fått tilbud om relevant stilling i Horten kommune, Virksomhet teknisk og takket ja. Den offentlige parkeringstjenesten vil fra bli drevet som en avdeling i Virksomhet teknisk. Kommunen er anmodet om å leie ut personell og utstyr til Horten Parkering AS som skal drive videre basert på den private kontraktsporteføljen. 15

16 Gule gebyr > Erfaringer med håndterminaler og gule gebyr i Oslo L Trafikketaten i Oslo startet i sommer overgangen til bruk av håndterminaler og gule gebyr. Erfaringene så langt er svært gode. Naturlig nok har det også vært en periode der det har vært nødvendig å håndtere noen utfordringer, spesielt i tilknytning til utskriftskvalitet og papir. Atle Rønning Fagkonsulent E-post: Atle.ronning@trafikketaten.no Trafikketaten har hatt god erfaring med gradvis overgang til bruk av håndterminal. Den siste gruppen av betjenter er nå i ferd med å ta i bruk det nye utstyret. Gradvis innføring har gitt god mulighet til å foreta justeringer og gjøre forbedringer underveis. Dette gjelder både praktisk bruk av håndterminalene og baksystemene. Ved igangsetting ble det lagt stor vekt på informasjon både i media, på Trafikketatens internettside og i form av en informasjonsbrosjyre som i en periode ble vedlagt alle ileggelser. Trafikketaten fikk en del spørsmål, men de aller fleste bilførerne oppfattet endringen uten problemer. At det ikke er girodel på de nye gebyrene har gått bra. De aller fleste benytter i dag nettbank, og noen har etter forespørsel, fått tilsendt innbetalingskort. Trafikkbetjentene har fått to dagers opplæring, og alle betjenter har sin egen terminal og skriver. Betjentene har merket seg de største fordelene, slik som at gebyrileggelse i regnvær er uproblematisk, og publikum synes å ha økt tillit til at opplysningene på blanketten stemmer. Ileggelse av flere gebyr på samme sted og forseelse går svært raskt da mange opplysninger kan gjenbrukes. En av de største nyvinningene er kanskje at eieropplysninger og telefonnummer enkelt kan hentes opp i terminalen. Dette gir rask og effektiv mulighet til å kontakte bileiere. Håndterminalen har også en GSM-del, slik at den eventuelt kan benyttes til å opprette kontakt med bilfører. Terminalene har mulighet til å brukes offline ved for eksempel datasvikt, og kapasiteten på lagrede ileggelser har i prøveperioden blitt økt til 100 ileggelser. Det meste av betjentenes kommunikasjon med vaktsentralen skjer nå via datakommunikasjon, som SMS-meldinger og oppslag i databaser. Som sagt har det vært noen problemer med papirkvalitet og utskrift, men nå er nytt papir mottatt, og problemene ser ut til å være løst. Trafikketaten opplever å ha gjort en fornuftig investering i tidsmessig utstyr som gir mange muligheter i form av kvalitet og rasjonell drift. For eksempel er etaten i disse dager i ferd med å starte årets sesong med piggdekkbruk i Oslo. Håndterminalene innebærer vesentlig forenkling og større sikkerhet også i forhold til denne oppgaven. Håndterminal i bruk 16

17 > Nye medlemmer i Norpark Følgende nye medlemmer et opptatt i Norpark: Parkeringsringen AS som A-medlem, samt Flowcrete AS, SIKA AS og Cartime Technologies DK som B-medlemmer. > Nytt om navn Tom-Frode Hansen, langvarig styremedlem i Norpark, har sluttet som parkeringsleder i Alta kommune. Han er gått over i annen stilling i kommunen. Redaksjonen takker Tom-Frode for alle sine verdifulle bidrag til parkerings-norge. KURSPLAN 2008 Obligatorisk utdanning L Introduksjonskurs i offentlig parkeringshåndheving Tid: Fortløpende Sted: Kurset gjennomføres hos arbeidsgiver lokalt. L Introduksjonskurs i privatrettslig parkeringshåndheving Tid: Fortløpende Sted: Kurset gjennomføres hos arbeidsgiver lokalt. L Grunnutdanning i offentlig parkeringshåndheving Tid: september og oktober 2008 Sted: Rica hotel Gardermoen L Grunnutdanning i privatrettslig parkeringshåndheving 1 Tid: februar 2008 Sted: Rica hotel Gardermoen L Grunnutdanning i privatrettslig parkeringshåndheving 2 Tid: oktober 2008 Sted: Rica hotel Gardermoen L Saksbehandlerkurs privatrettslig klagebehandling Tid: januar 2008 Sted: Rica hotel Gardermoen Etterutdanning og ajourføring L Etterutdanning offentlig parkeringshåndheving Tid: mars 2008 Sted: Rica hotel Gardermoen L Ajourføringsseminar for trafikkbetjenter Tid og sted: Ikke bestemt L Saksbehandlerseminar offentligrettslig parkering Tid: 12. november 2008 Sted: Ikke bestemt Konferanse og lederseminar L Generalforsamling/ledersamling Tid: mars 2008 Sted: Tromsø L Den årlige parkeringskonferanse Tid: september 2008 (alternativt tilslutningsarrangement 2. september 2008) Sted: Gardermoen Mer informasjon om våre tilbud på Logg deg inn som medlem. Generelle vilkår: Påmelding skjer ved å gå inn på våre hjemmesider I kursplanen, som ligger ute på nettet, finner du en link til påmeldingsskjema for hvert enkelt kurs. Påmelding må skje elektronisk via denne linken. Det tas forbehold om avlysning av kurs ved lav påmelding. Det er derfor viktig å følge påmeldingsfristene. På seminarer hvor programmet ikke kan anses som utdanning, vil det bli fakturert kursavgift med tillegg av merverdiavgift. Avmelding før kursstart medfører avmeldingsgebyrer på følgende måte: - inntil 4 uker, ikke gebyr uker, 25 % av kursavgiften dager, 50 % av kursavgiften - 2 virkedager eller senere, full kursavgift, samt eventuelle hotellkostnader Avmelding grunnet sykdom vil ikke gi gebyr ved forevisning av kopi av sykemelding. NB! Avmeldingsgebyr påløper selv om bekreftelsesbrev ikke er mottatt. Det tas forbehold om endringer av kursavgift og priser for kost og losji som skyldes forhold utenfor Norparks kontroll. Kursavgiften vil bli fakturert før kursstart og vil normalt forfalle til betaling før kurset. 17

18 Norparks medlemsliste Medlemsnavn Telefon Kontaktperson Mailadresse Akershus Universitetssykehus 00 Benjamin Dahl Alstahaug kommune Mona Pedersen Alta kommune 000 Asbjørn Volden Arendal kommune Turid Kindt Pedersen Asker kommune Yngve Kristoffersen Askim kommune Espen Lystad Avinor AS Bente Lindberg Bergen Parkering KF 0 Bjørg Hatlem bjorg.hatlem@bergen.kommune.no Bodø kommune 00 Terje Strand terje.strand@bodo.kommune.no Brønnøy kommune Stephen Høgli stephen.hogeli@bronnoy.kommune.no Bærum kommune Eva Hammer Breng eva.breng@baerum.kommune.no Carpark AS Ragnar Gullhaugen ragnar.gullhaugen@carpark.no Center Park AS 000 Roger Skaug roger.skaug@centerpark.no Drammen Parkering KF Theis Juell Theisen theis.juell.theisen@drmk.no EuroPark AS Pål Gleditsch paal.gleditsch@europark.no Fauske Parkering AS Sverre Hagen shagen@fauske.net Flekkefjord kommune 000 Svein G. Larsen svein.g.larsen@flekkefjord.kommune.no Florø kommune 000 Willy Stenbakk willy.stenbakk@flora.kommune.no Fredrikstad kommune Lars Øyvind Nilsen parkering@fredrikstad.kommune.no Frogn kommune Ole Kirkeby ole.kirkeby@frogn.kommune.no Gjøvik kommune Jarl Tunold Hanssen jarl.tunold-hanssen@gjovik.kommune.no Grimstad kommune 0300 Kjell Hårde kjell.haarde@grimstad.kommune.no Halden kommune Anne Halvorsen anne.halvorsen@halden.kommune.no Hamar kommune Steinar Bjørnstad sbj@hamar.kommune.no Hammerfest kommune Jan Sundby jsund@hammerfest.kommune.no Harstad kommune Ronald Sareussen ronald.sareussen@harstad.kommune.no Haugesund Parkering AS 000 Tor Otto Nilsen tor.otto.nilsen@haugesund.kommune.no Holmestrand kommune Kjetil Halvorsen kjet-hal@online.no Horten Parkering AS Erling Eri erling.eri@horten.kommune.no Interpark AS as@interpark.no Kongsberg kommune 000 Marit Nyhus marit.nyhus@kongsberg.kommune.no Kongsvinger kommune Kjetil Lein KjetilE.Lein@kongsvinger.kommune.no Kristiansand Parkeringsselskap KF Raymond Solaas raymond.solaas@kristiansand.kommune.no Kristiansund Parkering AS Kåre Grønning kare.gronning@kristiansund.kommune.no Larvik kommune Eli Nalum eli.nalum@larvik.kommune.no Lenvik kommune 1000 May-Heidi Øfstbø may-heidi.ofstbo@lenvik.kommune.no Levanger kommune Turid Inderberg turid.inderberg@levanger.kommune.no Lillehammer kommune Kay Berg kay.berg@lillehammer.kommune.no Lørenskog kommune 00 Inger Solberg iso@lorenskog.kommune.no Mandal Parkering AS Hege Lønning hege@manpark.no Molde kommune Lisbeth Brekstad lisbeth.brekstad@molde.kommune.no Moss kommune 000 Bente Johannessen bente.johannessen@moss.kommune.no Namsos kommune Otto Knudsen otto.knudsen@namsos.kommune.no Narvik kommune Kjell K. Dalelv Kjell.ketil.dalelv@narvik.kommune.no Nesodden kommune 00 Lino Inversini Lino.inversini@nesodden.kommune.no Nordkapp kommune 00 Nelly K. Karlsen nelly.k.karlsen@nordkapp.kommune.no Notodden kommune John Aanjesen john.aanjesen@notodden.kommune.no Oslo kommune Per Morstad per.morstad@tet.oslo.kommune.no 18

19 Norparks medlemsliste Medlemsnavn Telefon Kontaktperson Mailadresse Parkerings-Compagniet AS 000 Per Vidar Raste Parkeringsringen AS 0 Andreas Skogrand Kristensen andreas@parkeringsringen.no Porsgrunn kommune 000 Mariann Stoltenberg mariann.stoltenberg@porsgrunn.kommune.no Rana kommune Leif P. Bratbak parkering@rana.kommune.no Rikshospitalet Radiumhospitalet HF Randmod Omarhaug randmod.omarhaug@rikshospitalet.no Ringerike kommune Anne Marie Bakkeby anne.marie.bakkeby@ringerike.kommune.no Risør kommune Johnny Hommefoss johnny.hommefoss@risor.kommune.no Røros Parkering AS Rolf Langen post@rorosparkering.no Sandefjord kommune Rolf Austad rolf.austad@sandefjord.kommune.no Sandnes Parkering KF Anne Mette Dale anne.mette.dale@sandnes.kommune.no Sarpsborg kommune Trond Fjelldal trond.fjelldal@sarpsborg.com Security park AS Rolf Elvesæter rolf@securitypark.no Skedsmo Parkering AS Jon Anders Kvist JonAK@skedsmo-parkering.no Ski kommune Arvid Nyheim arvid.nyheim@ski.kommune.no Skien kommune 1000 Kjell Gundersen kjell.i.gundersen@skien.kommune.no Sogndal komnmune 00 Arvid Valland arvid.valland@sogndal.kommune.no Stavanger Parkeringsselskap KF Jens Brynie jens.brynie@stavanger-parkering.no Steinkjer kommune Kristin Undersaker kristin.undersaker@steinkjer.kommune.no Stord kommune 00 Odd Magne Agdestein odd.magne.agdestein@stord.kommune.no Time kommune Pål Aune pal.aune@time.kommune.no Tromsø Parkering KF 0650 Tore Harry Paulsen parkering@tromso.kommune.no Trondheim Parkering KF 0900 Turid Innstrand turid.innstrand@trondheim.kommune.no Tvedestrand kommune Per C. Andersen pca@tvedestrand.kommune.no Tønsberg Parkering AS 0 Egon Bjune egon.bjune@tonsberg-parkering.no Vefsn kommune Einar Olav Bjørnli einar.bjornli@vefsn.kommune.no Voss Parkering AS Inger Johanne Gullbrå inger.johanne.gullbraa@voss.kommune.no Vågsøy Parkering AS 075 Helge Hjelle helge.hjelle@vagsoy.kommune.no Ålesund Parkering AS Anton Hammervold anton.hammervold@alesund.kommune.no B-medlemsliste Aktiv Kapital Norge AS Vidar Karlsen karlsen@aktivkapital.no Asplan Viak AS Gorm Carlsen gorm.carlsen@asplanviak.no Autodata AS Jon Arne Skauen post@autodata-as.no Cale AS 020 Sigurd C. Andresen sigurd.andresen@cale.no Cartime Technologies Gitte Haaning Høj ghh@cartime.dk Cowi AS Jan-Olav Karlstad jaok@cowi.no Easy Park ASA Erik Oskar eoa@easypark.net Elverum kommune 000 Ove T. Arnesen ove.arnesen@elverum.kommune.no Flowcrete Norway AS 0830 Harald Halvorsen harald.halvorsen@flowcrete.com KrediNor Elin Østvik eos@kredinor.no Mobile Payment Systems AS Jim Lyseggen jim@mpay.no NorTronic AS Thorbjørn Thomassen tt@nortronic.com Oslo Lufthavn AS Erik Lindseth erik.lindseth@osl.no ParkTrade Europe AB +46 (0) Henrik Magnuson henrik.magnuson@parktrade.com Rambøll Norge AS 1000 Kjell Ivar Ødegård kjell.odegard@ramboll.no Sika Norge AS Petter Erik Jensen jensen.petter@no.sika.com Svea Finans AS Anders Halstenstad anders.halstenstad@sveafinans.no Swarco Norge AS Odd Melgård odd.melgard@swarco.no 19

20 Moderne parkering med TicketLine Forspranget ligger i teknikken! TicketLine 2011 NYHET! Først i verden med trådløst nettverk for etterskuddsbetaling FairPark. Designpris Vekselfunksjon GSM-kommunikasjon GPRS-kommunikasjon Betalingskort magnetstripe Betalingskort chip Trådløst nettverk CityNet Trådbundet nettverk CityNet Særdeles høy kvalitet NS-EN Integrert overlys TicketLine Management System GSM/GPRS-kommunikasjon Markedets mest kundevennlige P-automat! Har du råd til å la være? Sertifisert sikkerhet Høy billettkapasitet Moderne teknologi Vekselfunksjon Komplett managementsystem 1700 Sarpsborg. Tlf , faks E-post: skauen@autodata-as.no.