Porsgrunn kommune. Støyvurdering Furulund- Brevikåsen. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen Utgave: 2 Dato:

2 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering Furulund- Brevikåsen Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn Støyvurdering Furulund - Brevikåsen utgave 2 Oppdrag: Reguleringsplan Furulund- Brevikåsen Oppdragsbeskrivelse: Beregning av vegtrafikkstøy. Vurdering av behov for støyreduserende tiltak. Overordnet vurdering av luftkvalitet (støv). Oppdragsleder: Lars Krugerud Fag: Støy Tema Forurensning Leveranse: Rapport Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ilja Eriksen Sturle Stenerud

3 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert for å utføre en støyvurdering i forbindelse med planlagt utbygging av nytt idrettsanlegg og skolebygg ved eiendommene gnr/bnr 82/88 og 82/372, på Furulund, Brevik i. Reguleringsplanen omfatter to felt avsatt til ny bebyggelse, beliggende i nærheten av Breviksvegen (Rv. 354). Svein Henriksen har vært kontaktperson for oppdraget og bistått med informasjon og tegninger. Lars Krugerud har hatt rollen som oppdragsleder for Asplan Viak. Beregninger og vurderinger i dette notatet er utført av Ilja Eriksen. Sandvika, Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Sturle Stenerud Kvalitetssikrer

4 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk T-1442/ NS 8175: Forutsetninger og metode Generelt Trafikktall vegtrafikk Beregningsresultater og vurderinger Støy på uteoppholdsareal/lekeplass Utendørs støy på fasade og innendørs støynivå Påbygg 3. etasje Oppsummering Støv Innledning Luftforurensning Grenseverdier og mål for luftkvalitet Forutsetninger og metode Overordnet vurdering av luftkvalitet (svevestøv) Kilder...26

5 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 4 1 INNLEDNING har blitt engasjert av for å utføre en støyutredning i forbindelse med planlagt oppføring av nytt idrettsanlegg og skolebygg ved eiendommene gnr/bnr 82/88 og 82/372, Furulund, Brevik i Porsgrunn. Utsnitt av reguleringsplanen er vist i figur 1-1. Reguleringsplanen omfatter to felt avsatt til ny bebyggelse, A og B, beliggende i nærheten av Breviksvegen (Rv. 354). Breviksvegen strekker seg langs området i sørvest og er den dominerende støykilden i området. Denne rapporten omhandler kun felt A, avsatt til skolebygg. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, er lagt til grunn for støyvurderingen. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere støyforholdene og sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for ny støyfølsom bebyggelse. Beregningene danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak for å sikre at støykravene ivaretas. Rapportutgave 2 Dette er en utgave 2 av den opprinnelige støyrapporten: [1] Asplan Viak, Støyvurdering Furulund Brevikåsen, datert ønsker å ha mulighet til å bygge på skoledelen (bygg A i figur 1-1) med en etasje i fremtiden og ønsker at dette vurderes i forhold til støy. I utgave 2 av støyrapporten er det følgelig inkludert beregninger for en ev. 3. etasje, se kap Vurderinger av støyforhold for en ev. 3. etasje er gjort på et generelt nivå da det ikke foreligger forslag til planløsning på nåværende tidspunkt.

6 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 5 Figur 1-1: Utsnitt av reguleringsplanen. Breviksvegen (Rv. 354) er den dominerende støykilden i området og strekker langs området i sørvest, blå piler viser kjørebanen. De to feltene avsatt til ny bebyggelse er merket A og B.

7 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 6 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder TA-2115 "Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen)" er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støykrav gitt av Forurensningsforskriften og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt er slik: Dag: kl Kveld: kl Natt: kl L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I retningslinje T-1442/2012 utdypes følgende: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

8 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 7 For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy er gitt i Feil! Fant ikke referansekilden.. Når inst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Farge Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Det som er nytt ved 2012-utgaven av T-1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Krav for bygninger til undervisningsformål er gjengitt i tabell 2-2 nedenfor. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for bygninger til undervisningsformål i brukstid. Grenseverdi for innendørs A-veid ekvivalent lydnivå, L p,a,t fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) 30

9 Støynivåøkning [dba] Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 8 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det henvises til vedlegg A for oversikt over standard ord og uttrykk innenfor støy benyttet i denne rapporten. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 4 x 4 meter mellom beregningspunktene. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det benyttet digital terrengmodell i 3D. I beregningene for fremtidig situasjon er ny bebyggelse manuelt lagt inn i beregningsmodellen basert på mottatte tegninger. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

10 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 9 For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3-1 for oversikt. Tabell 3-1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB 1. For støyberegningene er disse tallene fremskrevet til år 2033 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal fremskrives 20 år. Det henvises til figur 3-1 og tabell 3-1 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Tabell 3-2 viser en oversikt over trafikkdataene som er lagt til grunn for beregningssituasjonene; Dagens situasjon, år Fremskrevet situasjon, år Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk Støykilde Dagens situasjon år 2013 Fremskrevet situasjon år 2033 ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Breviksvegen (Rv. 354) % 60 km/t % 60 km/t *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-3 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA-2115 (veilederen til T-1442) og er representativ for vegen. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan

11 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 10 Tabell 3-3: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (kl ) 75 % Kveld (kl ) 15 % Natt (kl ) 10 %

12 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 11 4 BEREGNINGSRESULTATER OG VURDERINGER Støyberegningene er vist i vedlegg, se tabell 4-1 for oversikt over utførte beregninger. Det nye skolebygget som planlegges oppført er tatt med i alle beregningsmodellene. Tabell 4-1: Oversikt over utførte støyberegninger. Støyberegning ÅDT- år Støyindikator Beregningshøyde Vedlegg Med tiltak Dagens situasjon med ny bebyggelse Dagens situasjon med ny bebyggelse Fremskrevet situasjon med ny bebyggelse Fremskrevet situasjon med ny bebyggelse Fremskrevet situasjon med ny bebyggelse Fremskrevet situasjon med ny bebyggelse 2013 L DEN 4 meter over terreng B Nei 2013 L DEN 1,5 meter over terreng C Nei 2033 L DEN 4 meter over terreng D Nei 2033 L DEN 1,5 meter over terreng E Nei 2033 L DEN 4 meter over terreng F Ja (Skjerm/fylling) 2033 L DEN 1,5 meter over terreng G Ja (Skjerm/fylling) I henhold til T-1442 må støynivå på uteoppholdsareal/lekeplass og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk tilfredsstille støykravet L DEN < 55 db. Videre må krav til innendørs støynivå i NS 8175:2012 tilfredsstilles. 4.1 Støy på uteoppholdsareal/lekeplass Som det fremgår av figur 1-1 er areal avsatt for lek og utendørs opphold lokalisert sør og øst for skolebygget. Arealet skjermes effektivt mot vegtrafikkstøy som følge av blant annet eksisterende støyskjerm langs Breviksvegen sør for området, eksisterende terreng, samt skjermingseffekten fra det nye bygget. Støykotekartet i vedlegg E er beregnet i representativ høyde for vurdering av støy på bakkeplan (1,5 meter over terreng). Beregningen viser at arealet avsatt til lek og utendørs opphold har støynivå L DEN < 55 db (under grenseverdien for gul støysone), uten tiltak. Basert på støyberegningen i vedlegg E konkluderes det med at tilfredsstillende støynivå oppnås på areal avsatt til lek og utendørs opphold uten støyreduserende tiltak. 4.2 Utendørs støy på fasade og innendørs støynivå Vedlegg D viser beregnet støysonekart i 4 meter høyde over terreng, uten tiltak. Som det fremgår av beregningen ligger hele den vestlige delen av skolebygget innenfor gul støysone. Figur 4-1 viser en illustrasjon av denne fasadedelen. Videre viser Figur 4-2 en illustrasjon av beregnet utendørs støybelastning for denne fasadelen i 1. og 2. etasje. Figur 4-3 viser beregnet høyeste støynivåer utenfor fasader.

13 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 12 Figur 4-1: Illustrasjon av skolebygget, sett fra vest. Uten skjermingstiltak har hele den vestlige fasadedelen beregnet støynivå tilsvarende gul støysone. Figur 4-2: Støybelastning oppover i etasjene, sett fra vest. Lysegule flater tilsvarer beregnet støynivå L DEN db. Mørkegule flater tilsvarer beregnet støynivå L DEN db.

14 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 13 Figur 4-3: Punktberegning av høyeste støynivå utenfor fasader i vertikalplanet. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Som det fremgår av figur 4-3 beregnes utendørs støynivå opp mot L DEN 61 db ved fasadedel mot vest, uten skjermingstiltak. Figur 4-4 viser byggets hovedfunksjoner. Ved sammenligning av figuren opp mot støyberegningene fremgår det at rom avsatt til personale, felles og klasserom har beregnet utendørs støynivå tilsvarende gul støysone i 1. etasje. Spesialrom, spiserom og personalrom beregnet utendørs støynivå tilsvarende gul støysone i 2. etasje. Anbefalt støygrense ved bygging av nye skolebygg er L DEN 55 db utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk. For å begrense støy på fasaden kan løsningen her være å fullføre den naturlige terrengskjermingen som eksisterer mellom Breviksvegen og det planlagte skolebygget. Praktisk løsning kan være voll/fylling av masser, støyskjerm, ev. en kombinasjon. Ved oppføring av skjerm kan denne eksempelvis være helt eller delvis utført i treverk/glass eller en kombinasjon av treverk med glass i toppen for utsyn. Anbefalt minimum flatevekt er 15 kg/m 2. Det er gjort beregninger med forslag til skjermløsning, se avsnitt skjermingstiltak.

15 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 14 Figur 4-4: Fargekoding av byggets hovedfunksjoner, 1. etasje i toppen av figuren og 2. etasje nederst i figuren. I den sørlige delen av bygget er det en 3. etasje med tekniske rom (ikke rom med støyfølsom bruksformål).

16 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen Skjermingstiltak Beregning med skjermingstiltak i form av fylling/skjerm er vist i vedlegg F og G, henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde. Skjermingstiltakene er dimensjonert med utgangspunkt i at slik støyfølsom bebyggelse anbefales plassert utenfor gul støysone. Ved oppføring av skjermingstiltak med lavere høyde enn i forslaget vil en større del av fasaden bli liggende i gul støysone. Foreslått plassering av skjermingstiltak (fylling/skjerm) fremgår av figur 4-5. Figuren viser en 5-6 db reduksjon i beregnet høyeste støynivå L DEN utenfor vestvendt fasadedel, sammenlignet med figur 4-3. For et slikt tiltak oppnås god støyreduserende effekt for 1. etasje og 2. etasje. Med en slik løsning vil krav til innendørs støynivå tilfredsstilles ved bruk av standard vinduer og fasadekonstruksjon iht. TEK10. Figur 4-5: Punktberegning av høyeste støynivå utenfor fasade i vertikalplanet, simulering med skjermingstiltak (fylling/skjerm). Skjermhøyde= 2,5 meter, merkert med grønn linje. Fyllings topp tilsvarer kotehøyde 40, samme høyde som de eksisterende rødmarkerte kotene. Figur 4-6 viser en 3D-illustrasjon av støybelastningen utenfor fasader etter oppføring av skjermingstiltak. Skjermens lengde i simuleringene er ca. 48 meter og 2,5 meter høy. Fyllingens lengde er ca. 15 meter, og toppen av fyllingen har kotehøyde 40 (samme høyde

17 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 16 som rødmarkerte koter i figur 4-5). En ev. adkomstveg mellom skolebygget og bussholdeplassen vest for skjermen kan f.eks. utføres som en sluseløsning. Skjermen kan utføres som tett rekkverk/voll eller en kombinasjon. Sett fra sør. Sett fra vest. Figur 4-6: 3D-illustrasjon, beregnet støybelastning utenfor fasader med skjermingstiltak tatt med i beregningen.

18 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen Påbygg 3. etasje Påbygg for en ev. 3. etasje er vist i figur 4-7. Grått omriss markerer påbygget. Før ev. påbygg planlegges 3. etasje benyttet for kun tekniske rom (ikke rom med støyfølsom bruksformål). Figur 4-7: Snittegning påbygg for en ev. 3. etasje, sett fra nord. Figur 4-8 viser beregnede støynivåer (L DEN ) utenfor 3. etasje, med påbygg. Beregningen gjelder med tiltak (skjerm og voll, som beskrevet i kap ). Det bemerkes at skjermingstiltak på bakkeplan gir begrenset effekt for en ev. 3. etasje da slike tiltak i mindre grad hindrer fri sikt mellom vegen og en 3. etasje, sammenlignet med 1. og 2. etasje. Skjermingstiltakene som er foreslått i kap er allerede såpass høye at det uavhengig av en ev. utvidet 3. etasje antas å ikke være aktuelt/hensiktsmessig å øke høydene. Avbøtende tiltak for en ev. 3. etasje med rom for støyfølsom bruk (klasserom, møterom, etc.) kan være tilpasning av planløsning og/eller lokale tiltak. Anbefalt støygrense ved bygging av nye skolebygg er L DEN 55 db utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk. Beregningen i figur 4-8 viser at dette er tilfredsstilt for fasadedelen mot nord og øst. Mot vest beregnes utendørs støynivå tilsvarende gul sone (L DEN > 55 db). 3D-illustrasjon av støybelastningen utenfor påbyggdelen er vist i figur 4-9. Figur 4-8: Puktberegning av støynivåer (L DEN) utenfor 3. etasje påbygg.

19 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 18 Sett fra nordvest. Sett fra vest. Figur 4-9: 3D-illustrasjon, beregnet støybelastning utenfor fasader, 3. etasje påbygg. Skjermingstiltak (voll og skjerm) tatt med i beregningen.

20 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 19 5 OPPSUMMERING Det er utført støyberegninger i forbindelse med reguleringsplanen for utbygging av nytt skolebygg i Furulund, Brevik,. Tiltaket er vurdert etter T /2012 og det er beregnet støykoter i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. I tillegg er det utført punktberegninger av støynivåer på mest utsatte fasader. Støysonekart i beregningshøyde 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 og tilsvarer en lav 2. etasje. Beregninger i høyde 1.5 meter over terreng er lagt til grunn for vurdering av støynivå på uteplass på bakkeplan. Areal avsatt for lek og utendørs opphold er lokalisert sør og øst for skolebygget. Arealet skjermes effektivt mot vegtrafikkstøy som følge av blant annet eksisterende støyskjerm langs Breviksvegen sør for området, eksisterende terreng, samt skjermingseffekten fra det nye bygget. Tilfredsstillende støynivå (L DEN < 55 db) oppnås på areal avsatt til lek og utendørs opphold uten støyreduserende tiltak. Hele den vestlige delen av skolebygget har beregnet støynivå over nedre grense for gul støysone. Rom avsatt til personale, felles og klasserom har beregnet utendørs støynivå tilsvarende gul støysone i 1. etasje. I 2. etasje har spesialrom, spiserom og personalrom beregnet utendørs støynivå tilsvarende gul støysone. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Uten skjermingstiltak beregnes utendørs støynivå opp mot L DEN 61 db ved fasadedel mot vest for 1. og 2. etasje. Anbefalt støygrense ved bygging av nye skolebygg er L DEN 55 db utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk. Det er foreslått skjermingstiltak (fylling/skjerm) for å begrense støy på fasaden, dimensjonert for å redusere utendørs støynivå til L DEN < 55 db for en størst mulig del av byggets 1. og 2. etasje slik at L DEN 55 db utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk oppnås. Ved oppføring av skjermingstiltak vil det ikke være behov for fasadetiltak og krav til innendørs støynivå i rom for støyfølsom bruk i 1. og 2. etasje vil tilfredsstilles ved bruk av standard vinduer og bygging iht. TEK10 med de krav som foreligger til blant annet balansert ventilasjon og isolasjonstykkelse. Påbygg 3. etasje Skjermingstiltak på bakkeplan gir begrenset effekt for en ev. 3. etasje, sammenlignet med 1. og 2. etasje. L DEN < 55 db beregnes for fasadedelen mot nord og øst. For fasaden mot vest beregnes utendørs støynivå L DEN db, dvs. tilsvarende gul sone. Anbefalt støygrense iht. T-1442/2012: L DEN 55 db utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk. Avbøtende tiltak for en ev. 3. etasje med rom for støyfølsom bruk (klasserom, møterom, etc.) kan være tilpasning av planløsning og/eller lokale tiltak.

21 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 20 6 STØV 6.1 Innledning Som en del av oppdraget er det gjort en overordnet vurdering av luftkvalitet, med fokus på parameteren svevestøv. Svevestøv, PM 10, er støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Se kap for detaljer. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, trådte i kraft Tilsvarende som for støy definerer denne retningslinjen en gul og en rød forurensningssone. En overordnet vurdering er gjort i kap Luftforurensning Generelt Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ), kan være et problem i byer og tettsteder med stor trafikk og/eller stillestående luft. Forurensningskonsentrasjonen i lufta er avhengig av meteorologiske forhold og topografien for området. Om vinteren kan forurensningskonsentrasjonen øke betraktelig som følge av for eksempel økt slitasje av veidekket eller temperaturinversjon. Ved inversjon hindres luften i å sirkulere og forurensningskonsentrasjonen blir følgelig høyere enn ved normale værforhold. Nedbør og vind har motsatt effekt og fører til mindre konsentrert forurensning. Det er særlig ved langvarige kuldeperioder med temperaturinversjon at konsentrasjonsnivåene blir høye. Luftforurensning kan blant annet gi luftveislidelser, økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, generell økt sykelighet og økt dødelighet. I tillegg kommer lukt, støv og skitt, plage og nedsatt trivsel. Biltrafikken er som oftest den viktigste kilden til luftforurensninger. De største lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er risikoene for helseskade ved høye konsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Vegtrafikken medfører også utslipp av blant annet karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO 2 ), NO X, benzen, bly og svoveldioksid. Utslippet av nitrogenoksider (NO X ) kan bidra til dannelsen av bakkenært ozon. Utslipp av karbonmonoksid (CO) påvirker ikke den lokale luftkvaliteten, men har negativ virkning på klimaet globalt Svevestøv (PM 10 ) PM 10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Betegnelsen PM står for Particulate Matter der tallet angir størrelsen på partiklene i mikrometer (μm). PM 10 omfatter støvpartikler med diameter på 10 μm og mindre. På årsbasis utgjør forbrenningspartikler som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff den desidert største andelen av svevestøvet. Utslippsmengden per kjørte kilometer varierer sterkt med type kjøretøy, motorteknologi og drivstofftype. Gamle biler uten katalysator og dieselbiler uten filter slipper ut vesentlig mer partikler enn nye biler. Dieselbiler slipper generelt ut langt mer partikler enn bensinbiler. Spesielt ved bruk av piggdekk utgjør slitasjepartikler som dannes ved friksjon mellom vei og bildekk en vesentlig del av den totale mengden svevestøv. Slitasje som følge av mekanisk

22 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 21 bevegelige deler i kjøretøy utgjør et mindre bidrag til dannelsen av svevestøv, da hovedsakelig jernpartikler. Svevestøveksponering kan bidra til å forverre en rekke luftveissykdommer som KOLS, astma og lungekreft. Svevestøv, spesielt dieseleksospartikler, kan forsterke allergiske reaksjoner. Spesielt er eldre og personer med hjerte/karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer følsomme for svevestøv. Barn og unge er også sårbare Nitrogendioksid (NO 2 ) NO 2 er betegnelsen på gassen nitrogendioksid. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO 2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -eksponering uten at det gir noen helseeffekt (Kilde: Nitrogenoksider (NO X ) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser der det er tilstrekkelig høy temperatur. Forbrenning av drivstoff fører til produksjon av både nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Disse betegnes ofte samlet som nitrogenoksider, NO X. Forskning har vist at astmatikere kan få nedsatt lungefunksjon ved eksponering fra ca. 200 μg/m 3 nitrogendioksid eller høyere, mens friske personer får redusert sin lungefunksjon først ved konsentrasjoner over 1000 μg/m 3. Allergikere synes å reagere sterkere på allergener når de eksponeres eller har vært eksponert for nitrogendioksid (Kilde: Folkehelseinsituttet, Til sammenligning registreres nivåer på μg/m 3 i forurensningsperioder i Oslo. Ved langtidseksponering av NO 2 kan økt forekomst av sykdom og død fra hjerte/kar- og luftveissykdommer forekomme. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med slike studier, siden det er vanskelig å ta høyde for andre luftforurensningskomponenter. 6.3 Grenseverdier og mål for luftkvalitet Kriterier for vurdering av luftkvalitet: Forurensningsforskriften. Nasjonale mål. Miljødirektoratets og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Kriteriene er gjengitt i tabell 6-1 og Luftkvalitetskriterier: Forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsa Under 7-6 Grenseverdier for tiltak i forskriften: FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) angis grenseverdiene for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) i utendørs luft. Med utendørs luft menes utenfor fasader, på utendørs oppholdsareal, osv. Se tabell 6-1 for oversikt over grenseverdiene gitt av forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsa. For øvrig er de nasjonale grenseverdiene lik EUs grenseverdier for luftkvalitet for de to aktuelle parameterne.

23 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 22 Tabell 6-1: Grenseverdier og mål for luftkvalitet. Forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 [μg/m 3 ] PM 10 [μg/m 3 ] Midlingstid time døgn Gjeldende grenseverdi 1 Antall tillatte overskridelser årlig ganger 2 35 ganger 3 Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig timer 50 7 døgn Miljødirektoratet og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Hentet fra FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Grense for tiltak. 2 Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten er utviklet. Særlig er kravene til PM 10 (svevestøv) blitt strengere. Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veger er at nasjonale mål skal overholdes. Som det framgår av tabell 6-1, er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forurensningsforskriftens krav overholdt. Luftkvalitetskriterier gitt av Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar ikke vil gi alvorlige helsevirkninger for befolkningen T-1520: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 trådte i kraft De nye anbefalte grensene for luftforurensning og kriteriene for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse er presentert i tabell 6-2. Tabell 6-2: Anbefalte grenseverdier og kriterier for soneinndeling for luftforurensning ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, hentet fra retningslinje T I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april.

24 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 23 Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier (jfr. tabell 6-1) er lagt til grunn for nedre grense i gul sone. Grensen for nasjonale mål er lagt til grunn for øvre grense i gul sone. Nasjonale mål er overholdt når området befinner seg utenfor gul forurensningssone. Når nasjonale mål er overholdt, er også kravene i forurensningsforskriften overholdt. Utdypende om sonene: Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier er lagt til grunn for nedre grense i gul sone. Det bør vises størst varsomhet i områder som ligger nær rød sone. Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Forhold som bør oppfylles ved avvik fra anbefalingene: Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, det vil generelt bety så langt unna hovedkilden(e) som mulig. Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Det kan være samspilleffekter mellom støy og luftforurensning som øker plagen/helserisikoen. Dersom området er utsatt for støynivåer over grensene i støyretningslinjen T-1442/2012, bør det derfor tas ekstra hensyn i planleggingen dersom området er i gul eller rød sone for både støy og lokal luftforurensing. 6.4 Forutsetninger og metode Dominerende forurensningskilde i området er hovedsakelig Breviksvegen. I retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, er det presisert følgende: Luftforurensningen bør kartfestes i en gul og en rød sone. Det vil hovedsakelig være aktuelt i kommuner med byområder hvor største trafikkmengde er over årsdøgntrafikk (ÅDT) eller hvor det er større punktutslipp. Som man kan lese ut fra dette utdraget forventes ikke særlig høye forurensningskonsentrasjoner langs veger med lave trafikktall, ÅDT < Som det fremgår av tabell 3-2 i kap 3 er ÅDT = for dagens situasjon og ÅDT = for prognosesituajon, år På oppdrag fra Miljødirektoratet (tidligere klima- og forurensningsdirektoratet, Klif) har Norsk institutt for luftforskning (NILU) utarbeidet en nettbasert veileder for luftkvalitet; ModLUFT. Siden er en del av og er rettet mot kommuner, bedrifter, vegeiere og konsulenter. Trafikknomogram fra ModLUFT er benyttet som et overordnet verktøy i dette prosjektet for å gi en indikasjon på luftforurensningssituasjonen (svevestøv) langs Breviksvegen i det aktuelle området som vurderes.

25 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 24 Forurensning langs en gitt veg er summen av forurensning fra trafikken på denne vegen og forurensning fra andre kilder, også kalt bakgrunnsbidrag av forurensning. Bakgrunnsbidraget kan bestå av bidrag fra trafikk i nærliggende gater og veger, industriutslipp, utslipp fra fyring med olje, kull og ved til arealoppvarming, samt langtransportert forurensning. Ved bruk av trafikknomogram er det benyttet bakgrunnskonsentrasjon for det aktuelle området iht. bakgrunnsapplikasjonen på Det er lagt til grunn en piggfriandel på 63 % (basert på tellinger for Skien og Porsgrunn i år 2013, publisert i nyhetsarkivet på ). Det bemerkes at trafikknomogrammet er ment brukt for å gi en indikasjon på luftforurensningssituasjonen, men at en del forhold som ikke ligger inne i dette verktøyet vil påvirke forurensningssituasjonen i betydelig grad i perioder. For eksempel fører vind til mindre konsentrert forurensning og større spredning av forurensningen. Meteorologiske forhold som i særlig grad vil kunne forverre luftkvaliteten er temperaturinversjoner. Dette inntreffer periodevis nesten hver vinter og bidrar til oppkonsentrering av luftforurensning som følge av liten vertikal sirkulasjon av luft ved bakkenivå. 6.5 Overordnet vurdering av luftkvalitet (svevestøv) Figur 6-1 viser trafikknomogram for Breviksvegen med vurderingskriteriene fra T-1520 for svevestøv lagt til grunn. Figur 6-1: Trafikknomogram for Breviksvegen. Avstand fra veg langs horisontal akse og trafikkmengde langs vertikal akse. Med 11 % tungtrafikkandel, 60 km/t hastighet og piggfriandel på 63 % gir ÅDT = forurensningskonsentrasjon under grenseverdien for gul sone for svevestøv langs Breviksvegen i avstand fra ca. 10 meter fra vegen. Nærmeste del av fasaden til det nye skolebygget ligger i ca. 20 meter avstand fra Breviksvegen. I denne avstanden viser trafikknomogrammet forurensningskonsentrasjon tilsvarende nedre grense for gul sone for svevestøv med en trafikkmengde på rundt kjøretøy pr. døgn, dvs. omtrent dobbelt så mye trafikk som for fremskrevet situasjon i år 2033 (ÅDT ). Mht. å begrense luftforurensning er det gunstig at areal avsatt til utendørs opphold og lek planlegges lenger unna vegen øst og nord for bygget. Selve skolebygget vil ha en reduserende effekt for svevestøvkonsentrasjonen. Ev. oppføring av skjermingstiltak vil også

26 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 25 ha en støvreduserende effekt. Basert på forholdsvis lavt trafikktall, og at det generelt er relativt lang avstand fra vegen til skolebygget med tilhørende utendørs oppholds- og lekeareal, forventes luftforurensningskonsentrasjonen for svevestøv å være begrenset. Konklusjon: For området som vurderes indikerer trafikknomogrammet at skolebygget blir liggende utenfor forurensningssonene og med tilfredsstillende forurensningskonsentrasjon iht. T Nasjonale mål er overholdt når området befinner seg utenfor gul forurensningssone. Når nasjonale mål er overholdt, er også kravene i forurensningsforskriften overholdt. Trafikknomogram med grenseverdi iht. T-1520 lagt til grunn antyder at luftforurensning ikke er et problem for området som vurderes. Lokaliseringen av utendørs oppholds- og lekeareal er gunstig plassert mht. å oppnå best mulig luftkvalitet.

27 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 26 7 KILDER [1] Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. [2] Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA [3] Miljødirektoratet: (Tema: luft) [4] [5] Folkehelseinstituttet: [6] Miljøverndepartementet FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften). [7] Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520.

28 Støyvurdering Furulund- Brevikåsen 27 VEDLEGG A Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.

29 VEDLEGG B Vegtrafikkstøy, Furulund-Brevikåsen: Dagens situasjon med ny bebyggelse Beregnet Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende dagens situasjon, år 2013, med utbygging. Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Ilja Eriksen Utført for: Porsgrunn Kommune Dato: Målestokk: 1:1500 (A4)

30 VEDLEGG C Vegtrafikkstøy, Furulund-Brevikåsen: Dagens situasjon med ny bebyggelse Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende dagens situasjon, år 2013, med utbygging. Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Ilja Eriksen Utført for: Porsgrunn Kommune Dato: Målestokk: 1:1500 (A4)

31 VEDLEGG D Støyskjerm Fylling Vegtrafikkstøy, Furulund-Brevikåsen: Fremskrevet situasjon med ny bebyggelse og uten tiltak Beregnet Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende fremskrevet situasjon, år 2033, med utbygging. Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Ilja Eriksen Utført for: Porsgrunn Kommune Dato: Målestokk: 1:1500 (A4)

32 VEDLEGG E Støyskjerm Fylling Vegtrafikkstøy, Furulund-Brevikåsen: Fremskrevet situasjon med ny bebyggelse og uten tiltak Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende fremskrevet situasjon, år 2033, med utbygging. Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Ilja Eriksen Utført for: Porsgrunn Kommune Dato: Målestokk: 1:1500 (A4)

33 VEDLEGG F Støyskjerm Fylling Vegtrafikkstøy, Furulund-Brevikåsen: Fremskrevet situasjon med ny bebyggelse med tiltak Beregnet Lden 4 meter over terreng. ÅDT tilsvarende fremskrevet situasjon, år 2033, med utbygging. Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Ilja Eriksen Utført for: Porsgrunn Kommune Dato: Målestokk: 1:1500 (A4)

34 VEDLEGG G Støyskjerm Fylling Vegtrafikkstøy, Furulund-Brevikåsen: Fremskrevet situasjon med ny bebyggelse med tiltak Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. ÅDT tilsvarende fremskrevet situasjon, år 2033, med utbygging. Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Ilja Eriksen Utført for: Porsgrunn Kommune Dato: Målestokk: 1:1500 (A4)