GILHUS INVEST AS PROSJEKT GILHUS TILTAKSPLAN FOR REHABILITERING AV GILHUSBUKTA GEM Consulting AS NOAH AS. Utarbeidet av

Transkript

1 GILHUS INVEST AS PROSJEKT GILHUS TILTAKSPLAN FOR REHABILITERING AV GILHUSBUKTA Utarbeidet av GEM Consulting AS og NOAH AS

2 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ INNHOLD 1 INNLEDNING ORGANISERING FORURENSNING Historikk Fri fase tjære og olje Tjære og oljeforurensede sedimenter Tiltaksbehov Spredning i dagens situasjon og forventet spredning etter tiltak 6 4 TILTAKSPLANER Ambisjonsnivå/miljømål Fjerning av fri fase tjære og olje Arealer og volumer Metode Massedisponering Tildekking av forurensede sedimenter Beskrivelse av tildekkingsområdet og eventuelle brukskonflikter Egenskaper til tildekkingsmassene Metode 11 5 KONTROLL OG OVERVÅKINGSPLAN FOR HOVEDPROSJEKTET Overvåking under mudringsoperasjonen Prøvetaking av utslippsvann fra renseanlegget Turbiditetsmålinger under mudringsoperasjonen Analyser av vannet i Gilhusbukta Prøvetaking av gjenværende sedimenter etter mudring Kartlegging med multistrålesonar 13 6 FREMDRIFTSPLAN

3 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ VEDLEGG 1. Oversiktskart over Gilhusbukta 2. Notat fra pilotskala mudring, inkludert rapporter utarbeidet av SeaBed og Argus 3

4 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 1 INNLEDNING Fabritius Eiendom AS har gjennom datterselskapet Gilhus Invest AS ervervet Gilhus tomta i Lier kommune. Eiendommen er forurenset av tidligere industrielle aktiviteter som destillasjon av steinkulltjære og asfaltproduksjon. Det ble utarbeidet en egen tiltaksplan for opprensking av forurensninger på land (GEM Consulting AS, datert 25. april 2007). Opprenskingen på land har pågått frem til nå, og er nær sluttført. Totalt er nær tonn sterkt forurensede masser fjernet og sluttbehandlet ved NOAH AS sitt anlegg på Langøya. Dermed er kilden til videre forurensning av Gilhusbukta fjernet, og arbeidene med opprensking av sedimentene i Gilhusbukta kan igangsettes. Sedimentene i Gilhusbukta er sterkt forurenset av virksomheten på land, og spesielt fra det gamle destillasjonsverket for steinkulltjære. En brann i fabrikkanlegget på 1930-tallet har medført at sedimentene i store deler av Gilhusbukta er dekket av et lag med tjære og oljeprodukter. Denne tiltaksplanen beskriver hvordan en rehabilitering av Gilhusbukta er tenkt gjennomført. 2 ORGANISERING Gilhus Invest har engasjert NOAH som totalentreprenør for å gjennomføre tiltaksarbeidene. NOAH drifter anlegget for mottak og behandling av farlig avfall og forurensede masser på Langøya, og har de nødvendige nedstrømsløsningene for de påviste forurensningene. NOAH har engasjert GEM Consulting for å bistå med miljøfaglig kunnskap og utarbeidelse av tiltaksplaner i prosjektet. Det er etablert en prosjektgruppe som skal ivareta forskjellige funksjoner i prosjekteringen og gjennomføringen av prosjektet. Gruppens medlemmer og ansvarsområder er beskrevet under: Prosjektleder: Bjørn Engelstad, NOAH. Miljøfaglig ansvarlig og HMS koordinator i prosjekteringsfasen: Per Oskar Mengshoel, GEM Consulting. Ansvarlig for analyser og dokumentkontroll: Anita Fjellså, NOAH. HMS ansvarlig internt hos NOAH: Ann-Cathrin Stridal I gjennomføringsfasen vil prosjektleder Bjørn Engelstad være HMS koordinator. Selskapet Seabed Services AS er engasjert for å forestå oppmudring av forurensede sedimenter. Selskapet Miljøstein AS vil være ansvarlig for tildekking med kalkstein. Dokken AS vil være entreprenør for videre landarbeider, som tømming av sedimentasjonsbassenget ved behov. 3 FORURENSNING 3.1 Historikk Da Nordiske Destillasjonsverker A/S (Nodest) startet sin virksomhet på eiendommen i 1925 var det sagbruk innerst i bukta. Nodest drev med destillasjon av steinkulltjære på eiendommen frem til Produktene var kreosot, antrasenolje, mellomolje og lettolje. Fra 1932 ble det også drevet noe asfaltproduksjon på eiendommen. 4

5 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ Fra 1970 har virksomheten vært lagring og distribusjon av importert tjære, bitumen og oljeprodukter, samt drift av asfaltverk. NCC overtok eiendommen i 2001 og drev lagring av bitumen, samt produksjon av bitumenemulsjoner og polymermodifisert bitumen. Virksomheten med destillasjon av steinkulltjære har medvirket til forurensning av sedimentene i Gilhusbukta. Forurensningen består i hovedsak av tjærestoffer og olje. Det største enkeltutslipp var sannsynligvis i forbindelse med en storbrann i 1936, som varte i flere uker, og hvor alle lagertanker for steinkulltjære og ferdige produkter sprakk. I den forbindelsen må tjære ha rent ut i sjøen. 3.2 Fri fase tjære og olje Det er i undersøkelsene som er utført påvist mye fri fase tjære og olje i Gilhusbukta. Steinkulltjære er tyngre enn vann, og utslipp fra landområdet har seget nedover til et lavpunkt ca midt i bukta. Området med fri fase tjære er undersøkt ved flere prøvetakingsrunder av sedimentene, og sist ved en "sub buttom" undersøkelse med utvidet enkelstrålesonar med frekvensområde som trenger ned i sedimentene. Området med fri fase tjære og olje er anslått til å kunne være ca m 2, og med en tykkelse av tjærelaget på opp til 50 cm i det sentrale området, og med en påvist tykkelse på over 1,5 meter nær kaia og i antatt tidligere lavpunkter i sedimentene. Området med fri fase tjære er vesentlig større enn før antatt, og hvor antagelsen var basert på de undersøkelsene som var gjennomført før eiendomsoverdragelsen fant sted. En av grunnene til at utbredelsen nå er revurdert til å være vesentlig større enn tidligere antatt er at tidligere prøvetaking har vært svært grunne prøver. Det er bare de øverste 0-5 cm som er prøvetatt, og mange prøver er bare fra de øverste 0-2 cm. Undersøkelser med penetrerende sonar har vist at det under et relativt sett renere topplag flere steder er en kraftig forurensning av olje og tjære. Dette er verifisert ved nylig utførte pilotskala mudringsforsøk og prøvetaking av dypere lag. 3.3 Tjære og oljeforurensede sedimenter I tillegg til fri fase tjære er sedimentene, spesielt i den østlige delene av Gilhusbukta, forurenset av de samme produktene av tjære og olje. Konsentrasjonene avtar utover i bukta. Typiske konsentrasjoner i den østlige delen av bukta er mg/kg PAH16. I den vestlige halvdelen av bukta er konsentrasjonene av tjære under 2 mg/kg. 3.4 Tiltaksbehov Multiconsult har i rapport utført en risikovurdering etter SFT veileder 2005A: Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. I risikovurderingen forutsettes det at fri fase tjære fjernes, og det er derfor kun restforurensningen som i rapporten er vurdert. Multiconsult konkluderer med at restforurensningen også etter at fri fase er fjernet vil medføre skader på stedegen flora og fauna. For å nå miljømålet for Drammensfjorden, slik de er definert i de fylkesvise tiltaksplanene, vil det være nødvendig med tiltak ut over det å fjerne fri fase tjære. Den store utfordringen er imidlertid å fjerne fri fase tjære. Det er et vanlig fenomen å observere at det bobler olje/tjære fra sedimentene, og båter virvler opp olje og tjære som legger seg på vannflaten og tilgriser blant annet fritidsbåtene i småbåthavna. Hovedproblemet i Gilhusbukta er 5

6 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ derfor det store arealet hvor fri fase olje/tjære ligger eksponert for organismer, oppvirvling av båter og utlekking til vannfasen. Undersøkelser med dykkere og ROVer tyder på at laget med tjære ikke naturlig tildekkes av sedimenter. Det er selv i dag svart tjære uten nye sedimenter på overflaten. Dette kan tyde på at det skjer en gravimetrisk prosess hvor nye sedimenter arbeider seg ned i tjærelaget. Hvis det er tilfellet vil ikke en tildekking av tjærelaget med sand være en varig løsning. Fjerning av fri fase tjære er derfor det primære behovet for et mudringsprosjekt i Gilhusbukta. I tillegg må forurensede sedimenter tildekkes for å oppnå miljømålet slik det er definert i prosjekt "Ren Drammensfjord 2015". 3.5 Spredning i dagens situasjon og forventet spredning etter tiltak Multiconsult har i rapport beregnet spredning fra Gilhusbukta samlet, og fra Gilhusbukta inndelt i tre delområder, som vist i kart, vedlegg 1. Resultatene er vist i tabell 1. I spredningsberegningen er det som nevnt ikke tatt med spredning fra områdene med fri fase tjære. SFTs veileder gir retningslinjer for hvordan spredning skal beregnes. I veilederen er det gitt standard verdier for viktige parametere som løselighet av forurensningene i vann (benevnt som K d ) og opptak i organismer som lever i sedimentene (betegnet som BSAF). Begge disse mekanismene vil føre til spredning av forurensningene. Standard verdiene i veilederen er konservative, og vil i de fleste tilfellene gi en beregnet større spredning enn det som er tilfelle i virkeligheten. I stedet for å benytte standard verdiene åpner derfor veilederen for å kunne benytte stedlige verdier. Da måles både opptak i organismer og vannløselighet direkte i det aktuelle området, og de målte verdiene benyttes i beregningene. Multiconsult har benyttet både standard verdier og målt verdier i sine beregninger. De målte verdiene gir som ventet betydelig mindre spredning enn standard verdiene. Alle tilgjengelig data viser at det er miljøgiften PAH som er relevant å analysere på, målt som PAH 10. Gilhusbukten er som nevnt delt i 3 områder; Øst, Vest og Sør. I tiltaksplanen og tilsvarende i beregningene vil ikke området i Sør bli omfattet, da forurensningene der er vesentlig mindre; lavere enn 2 mg/kg PAH. Resultatene av beregningene er vist i tabell 1. Tabell 1. Beregnet spredning av PAH (g/år) eks. områdene med fri fase tjære før og etter tiltak PAH10 før tiltak % av total spredning før tiltak PAH 10 etter tiltak Med standard betingelse Med målt BSAF og K d Gilhusbukta totalt Øst Vest Sør Øst Vest Sør Standard verdier Målte, stedlige verdier ,8 1,2 94,3 5,2 0,

7 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ Tabellen viser at: a. med målte verdier: med fjerning av fri fase tjære, samt tildekking av alle områder med høyere konsentrasjoner enn 2 mg/kg PAH, er resterende spredning redusert fra i størrelsesorden 1500 g/år til 7 g/år b. med standard verdier: spredningen reduseres fra i størrelsesorden g/år til i størrelsesorden 500 g/år. c. begge beregningene gir en redusert spredning på rundt 99 %. 4 TILTAKSPLANER 4.1 Ambisjonsnivå/miljømål Gilhusområdet inngår i en foreslått utvikling av Lierstranda, inkludert Gilhus, som en ny "fjordby" i det såkalte Lierstrandprosjektet. Området inneholder noen av de mest forurensede eiendommene i Norge. Den tiltaksplanen som her beskrives er en selvstendig plan for opprydding av sedimentene i Gilhusbukta, men er samtidig en helt sentral del av prosjektforslaget for Lierstranda generelt, med nærings- og boligutvikling kombinert med opprensking av forurenset grunn og sedimenter. Gilhus er det første området som inngår i utviklingsplanene for Lierstranda. Opprenskingen på land og i sjø ved Gilhus er ment å være representativ for hvordan tiltaksarbeidene langs hele Lierstranda bør gjennomføres. Tiltaket skal stanse spreding fra landområdene og rense sjøsedimentene i tråd med prosjekt "Ren Drammensfjord 2015" i regi av Fylkesmanne i Buskerud. Som tidligere beskrevet er det behov for å fjerne fri fase tjære og olje før resten av sedimentene tildekkes. For å ha et analyserbart miljømål for mudringsarbeidene er det satt en øvre grense på gjenværende forurensning i sedimentene etter mudringen. Fra pilotforsøkene med mudring er all fri fase fjernet når sedimentene har en renhet på 500 mg/kg PAH16 og mg/kg THC (oljekomponenter). Dette settes derfor som miljømål for mudringsarbeidene. 4.2 Fjerning av fri fase tjære og olje Arealer og volumer Områdene med sterkest forurensning i form av fri fase tjære er spredningsområdet fra kaia og ut mot de dypere delene av Gilhusbukta. Totalt areal er estimert til opp mot m 2. Området er avmerket på kart i vedlegg 1. Volumet som må fjernes er anslått til å være så mye som m 3. Beregningene er basert på enkeltstråleekkolodd med sedimentpenetrerende frekvens. Der det er tjære penetrerer ikke strålene, men absorberes. Se forøvrig rapport utarbeidet av Argus vedrørende ekkolodd-undersøkelsen i vedlegg 3. 7

8 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ Metode Mudringsutstyr/renseanlegg/utslippskrav Selve mudringen skal foregå ved sugemudring, som gir minimum frigivelse av olje og tjære til vannfasen. Det er utviklet en helt ny metode for sugemudring av fri fase tjære basert på et pilotskalaprosjekt gjennomført høsten 2007 og våren Rapporten fra første del av pilotprosjektet finnes i vedlegg 3, og beskriver mudringsmetode og behov for miljøbeskyttende tiltak. Massene suges opp fra bunnen og pumpes opp i et avvannings- og renseanlegg plassert på land. Sedimentasjonsbassenget er et basseng på 20 x 80 meter og 2,5 meter dypt. Det gir et vannvolum på m 3. Bassenget har en terskel for å filtrere vannet for partikler, og en pumpekum med filter slik at vannet en nærmest partikkelfritt før det ledes til et etterpoleringsanlegg basert på sandfilter og kullfilter. Erfaringen fra renseanlegget både for rensing av vann fra landopperasjonen og pilotskala rensingen av sedimenter viser at vannet etter dette renseanlegget til dels har bedre kvalitet enn dagens vannkvalitet i Gilhusbukta, og langt bedre kvalitet en tidligere drensvann fra landområdet. Vi foreslår at utslippskravene settes lik de som er gjeldende for tiltaksarbeidene på land. Dette er: - PAH16: 100 μg/l - Olje: 5 mg/l Disse konsentrasjonene er ikke akutt toksiske for fisk, og utslippene vil ha en begrenset varighet. Total utslippsmengde foreslås til 15 m 3 per time med de gitte konsentrasjonsbegrensningene, og at volumet utslippsvann kan økes hvis renseeffekten tilsier at totalt utslipp av forurensende stoffer ikke overskrider de gitte kravene. Kravene blir da maksimale utslipp per dag på 36 gram PAH og 1,8 liter olje Miljøbeskyttende tiltak Erfaringene fra pilotprosjektet tilsier at det ikke er behov for siltgardin for å hindre spredning av partikler. Ved bruk av den ROV baserte sugeenheten er det behov for å stanse spredning av olje/tjære som stiger til overflaten. Ved bruk av den nyutviklede "sleden" er ikke det samme behovet tilstede. Spredning av olje er mest et visuelt problem. Spredningen av olje/tjære til overflaten er i dag et pågående problem uten tiltak, men det er viktig å vise at opprenskingen ikke fører til økt spredning. Det er innleid en 500 meter oljelense for å ringe inn området hvor det til en hver tid arbeides. Oljeabsorberende materiale (Sphagnum) er innkjøpt for å suge opp oljefilm som danner seg innenfor oljelensen Massedisponering De masser som tilfredsstiller konsesjonskravene til NOAH, vil bli behandlet på Langøya. Masser som overskrider mottakskravene vil bli sendt til forbrenningsanlegg for destruksjon. Massene vil i forkant bli analysert for innhold av organisk materiale (TOC). 8

9 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 4.3 Tildekking av forurensede sedimenter Tiltaksområdene for mudring, samt resterende deler av de forurensede delene av Gilhusbuktas østlige deler, skal dekkes med et ca 20 cm lag med nedknust og siktet kalkstein i fraksjon 0-20 mm. Denne relativt fine fraksjonen er valgt for ikke å virvle opp sedimentene. Arealet som skal tildekkes med denne fraksjonen er delområde øst i kartvedlegg 1. Totalt utgjør området ca 100 mål. Som erosjonssikring av tildekkingslaget, samt som tildekking av de mindre forurensede sedimentene i vest benyttes et ca cm lag kalkstein som er velgradert i fraksjon ca mm. Denne er ikke knust eller siktet, men fraksjonen 0-20 vil ha tilnærmet samme kornfordeling som i den siktede fraksjonen. Andelen finstoff vil imidlertid være mindre på grunn av at disse massene ikke er knust. Dette er en fordel siden utleggingen ikke vil medføre mye turbiditetsøkning, og således kan gjennomføres uten å forstyrre måleprogrammet som skal gjennomføres under mudringsoperasjonen. Tildekkingen i vest er derfor tenkt gjennomført parallelt med mudringsoperasjonen i øst for å spare tid i prosjektet. Området som skal tildekkes med denne fraksjonen er delområde øst og vest på vedlagte kart, og utgjør om lag 200 mål. Området er det samme som er beregnet tildekket i Multiconsult sin risikovurdering Beskrivelse av tildekkingsområdet og eventuelle brukskonflikter Gilhusbukta er et gammelt leirskred, er trauformet og har jevn bunntopografi. Bunnen består av leire med et tynt lag fine sedimenter. Dybden varierer fra 0 til 14 meter. Strømmen følger bukta, og går i hovedsak inn i vest og ut i øst, men det er observert at strømmen også går motsatt vei. Sannsynligvis er strømretningen styrt både av en bakevjevirkning og av tidevannet. Det er lite bunnlevende liv i Gilhusbukta. Det er observert noen sjøstjerner og ål. Bukta er imidlertid et venteområde for laks og sjøørret, og sannsynligvis et vandringsområde for fisk som går opp i Drammenselva. Vandringen foregår mest sannsynlig vår og høst i forbindelse med skifte av oppholdssted vinter og sommer. Det foreligger imidlertid ingen registreringer av vandringsmønsteret. Ut fra det sannsynlige vandringsbildet bør både mudring og tildekking ideelt sett foregå om sommeren eller vinteren. Mudringsoperasjonen vil ikke forstyrre fisk i særlig grad. Den foregår på et lite område av gangen, og medfører ikke økt turbiditet. Utlegging av tildekkingsmasser vil uansett medføre forstyrrelser og økt turbiditet i vannmassene. Gilhusbukta opplever normalt store svingninger i turbiditeten på grunn av stor utvasking av jord ved nedbør, spesielt med Lierelva, men også med Drammenselva. Det er derfor lite trolig at tildekkingen med kalkstein vil ha noen negativ effekt i forhold til normalsituasjonen i Gilhusbukta. For "ventende" laks og sjøørret er det også andre alternativer enn Gilhusbukta. Det er ikke sannsynlig at Gilhusbukta er et viktig gyteområde for fisk. Eventuelt gytende fisk vil være vårgytende karpefisker. Disse benytter i så fall de aller grunneste delene av Gilhusbukta som ikke skal dekkes til. Gytingen foregår eventuelt fra slutten av april/begynnelsen av mai og varer et par uker fremover. Gilhusodden er et mye benyttet område for bading og rekreasjon. Utleggingen av kalkstein kan føre til økt turbiditet og således et mindre attraktivt badevann i perioder. Utleggingen av kalkstein i området nær Gilhusodden bør derfor skje i perioder hvor vannet av naturlige årsaker har høy turbiditet. Dette er normalt sammenfallende med nedbørsperioder hvor det uansett vil være mindre badeaktivitet og bruk av området til rekreasjon. 9

10 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ Egenskaper til tildekkingsmassene Tildekkingsmassene er undersøkt etter retningslinjer i SFT veileder TA 2143/2005. Denne veilederen er bygget opp slik at massene kan undersøkes i flere faser. Trinn 1 er den første fasen, og den enkleste undersøkelsen. Hvis massene tilfredstiller kravene i Trinn 1 avsluttes undersøkelsene. Hvis ikke går en videre til Trinn 2. Trinn 1 består av en undersøkelse av innholdet av metaller og organisk materiale, samt fysiske egenskaper til massene. Massene som skal benyttes består av nedknust kalkstein fra Langøya. Denne steinen består av ca 80 % karbonat, vesentlig kalkspat (CaCO3) og er uten organisk materiale. Kalksteien er utsprengt, knust og siktet på Langøya. Den er gradert og har en kornstørrelse på 0-20 mm. Egenvekten (korndensiteten) er 2,7. Densiteten på løst lagret, nedknust kalkstein er ca 1,7. Den har et meget lavt innhold av metaller (tabell 2), og tilfredsstiller kravene til tildekkingsmasser etter Trinn 1 kriterier i henhold til veilederen. Tabell 2. Innhold av metaller og organisk karbon (TOC) i nedknust kalkstein fra Langøya sammenlignet med Trinn 1 krav i SFTs tildekkingsveileder. As mg/kg Pb mg/kg Cd mg/kg Cr mg/kg Cu mg/kg Hg mg/kg Ni mg/kg Zn mg/kg Innhold < 3 8 < 0, < 0, Trinn 1 krav , ,5 TOC % 10

11 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ Det er i dag påviselig stor spredning ved oppvirvling av bunnsedimentene, spesielt av større båter. Det er derfor viktig at tildekkingsmaterialet er gradert, og inneholder en relativt stor andel større steiner som kan beskytte de underliggende sedimentene mot erosjon. Det er i dag lite liv i Gilhusbukta. Ved bruk av gradert kalkstein, med en blanding av finstoff og større steiner, vil vi anta at det vil være gode forhold for rekolonisering av bunnfaunaen, både for organismer og bløtbunnssamfunn. I henhold til tildekkingsveilederen vil finkornet materiale favorisere bløtbunnssamfunn, mens grovere materiale vil favorisere organismer. Kalksteinsmassene vil relativt raskt få et lag med organisk, næringsrikt materiale som vaskes ut med Lierelva og Drammenselva. Det foreligger ingen konkrete målinger på sedimentasjonshastigheter, men det er klart at Gilhusbukta har en vesentlig større tilførsel av nye sedimenter enn mange andre kystområder Metode Tildekkingsmassene fraktes fra Langøya i flatlekter. Det første laget vil være nedknust kalkstein med tilstrekkelig finfraksjon til at sedimentene dekkes uten for mye oppvirvling. Det utarbeides i forkant en dumpeplan med soneinndeling som beskriver de forskjellige sonenes posisjoner, utleggingsmateriale og utleggingsmetode. Denne informasjonen legges inn i et kartplottersystem som registrerer lekterens posisjon og faktisk utlagt materiale. Det skal benyttes en flatlekter som posisjoneres ved hjelp av slepebåt og GPS, og den vil ligge i ro under utleggingen. Det første laget 0-20 mm legges forsiktig ut med grabb, mens laget med mm legges ut med hjullaster eller grabb. Lekteren sideforflyttes systematisk slik at alle sedimentene tildekkes. 11

12 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 5 KONTROLL OG OVERVÅKINGSPLAN FOR HOVEDPROSJEKTET 5.1 Overvåking under mudringsoperasjonen Prøvetaking av utslippsvann fra renseanlegget Utslippet fra renseanlegget vil bli overvåket på samme måte som under landarbeidene og pilotprosjektet. Det vil si prøvetaking hver annen dag anlegget er i drift, og med analyser på parameterne PAH, olje og BTEX. Anleggets mekaniske funksjon overvåkes daglig, og vedlikehold utføres ved behov. Erfaringene så langt har vist at det er behov for hyppigere rengjøring av rister etc slik at stabil gjennomstrømning i anlegget opprettholdes og at en unngår kortslutning av vannstrømmen mellom kamrene Turbiditetsmålinger under mudringsoperasjonen Det vil bli satt ut tre turbiditetsmålere. Én plasseres utenfor Gilhusodden, én plasseres utenfor Tømmerterminalen, og den siste plasseres nær mudringsenheten. Målerne utenfor Gilhusodden og Tømmerterminalen vil stå inne i selve Gilhusbukta, og vil fange opp naturlige endringer i turbiditeten. Vannstømmen i Gilhusbukta følger land, enten med klokka eller mot klokka. Referansemålerne vil da fange opp naturlige endringer enten de kommer med strømmen fra øst (Lierelva) eller fra vest (Drammenselva). Hvis turbiditeten nær mudringsenheten øker med over 5 NTU i forhold til referansestasjonene og over en 20 minutter periode, stanses arbeidene til endringen igjen er under 5 NTU. Det er viktig at økningen på 5 NTU gjelder begge referansemålerne samtidig. Prosjektet vil ellers få hyppige stopp i arbeidene hver gang det skjer en naturlig endring i turbiditeten. Dette fordi det tar tid før hele bukta er påvirket. Erfaringene så langt viser at Gilhusbukta endrer turbiditet relativt hyppig, og alltid hver gang det er nedbør. Turbiditetsmålerne bør stå på tilnærmet samme dyp fordi turbiditeten endres også hyppig vertikalt i vannsøylen. Dette skyldes strømninger i topplaget og langs bunnen, samt endringer i ferskvannslagets tykkelse. Gilhusbukta er alltid sjiktet med hensyn på ferskvann og saltvann, men hvor skillet går varierer. Mudringen vil foregå både over og under skillet mellom ferskvann og saltvann. Naturlige, raske endringer i turbiditeten skjer alltid i ferskvannslaget. Siden det er mange parametere som styrer turbiditeten i Gilhusbukta, både horisontalt og vertikalt, er det vanskelig å benytte turbiditetsmålere som eneste indikator på spredning av partikler fra mudringsoperasjonen. For å kunne vurdere om det er mudringen som forårsaker endringer i turbiditeten, vil mudringen i tillegg til turbiditetsmålerne kontinuerlig bli overvåket med videokamera Analyser av vannet i Gilhusbukta De analyser som til nå foreligger fra vannet i Gilhusbukta viser at innholdet av PAH i vannet kan være høyt, men også varierende. Det vil jevnlig bli tatt prøver av vannet både før og under mudringen. Prøvene vil bli tatt hver uke, og prøvetakingsstedet vil være midt på kaia på 3 meters dyp. Disse prøvene er ikke ment som en direkte overvåking av mudringen, men som dokumentasjon på om opprenskingen av sedimentene fører til en forbedring av vannnkvaliteten i Gilhusbukta. Prøvene vil også være en indikator på om mudringen fører til økt spredning av PAH under operasjonen. 12

13 GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 5.2 Prøvetaking av gjenværende sedimenter etter mudring Sedimentene vil bli prøvetatt ved hjelp av dykker. I mudringsområdet vil det tas ca 20 prøver og prøvene vil bli analysert for PAH, olje og BTEX. Hvis undersøkelsene viser at miljømålene ikke er oppnådd vil ytterligere sedimenter bli fjernet i disse områdene. 5.3 Kartlegging med multistrålesonar Før mudringen starter opp på ny vil det bli utført en undersøkelse med multistrålesonar. Denne gir en nøyaktighet på bunntopografien på pluss/minus 2 cm. Etter at tildekkingen med kalkstein er gjennomført vil det så bli gjennomført en ny undersøkelse med multistrålesonar slik at tykkelsen på tildekkingslaget kan dokumenteres. 6 FREMDRIFTSPLAN Tiltakene igangsettes så snart de nødvendige tillatelser foreligger. Tiltakene med mudring forventes å ha en varighet på ca 8 uker. Tildekkingen med finfraksjon forventes å ha en varighet på 2 mnd. Tildekkingen med erosjonssikre masser vil starte i den vestlige delen så snart tillatelse foreligger, og fortsette i den østlige delen når mudringen er ferdig. Tiltakene er forventet ferdigstilt i løpet av høsten 2008 så fremt tiltakene kan starte våren Dette innebærer i så fall at man fraviker den generelle regelen om forbud mot mudring i sommersesongen. 13

14

15 Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Harald Solberg Dato: RAPPORT Gjennomføring av pilotprosjekt med sugemudring av forurensede sedimenter og tjære i Gilhusbukta Rapporten omhandler følgende temaer: 1. Erfaringer med ROV-basert sugemudring av sedimenter utenfor kaia, utført i første halvdel av november Erfaringer med nyutviklet "sledebasert" sugemudring av sedimenter ved båthavna, utført i februar Kartlegging av batymetri og utbredelse av tjærelaget med ekkolodd. I den første delen av pilotprosjektet var hensikten å teste ut eksisterende utstyr fra Seabed Services. Dette utstyret er relativt nyutviklet, og spesialdesignet for skånsom opprensking av forurensede sedimenter. Utstyret er fjernstyrt og består av en sugeenhet montert på en ROV. Hensikten var å teste utstyrets funksjon på sedimentene i Gilhusbukta, samt behovet for miljøbeskyttende tiltak, dvs om mudringen medførte spredning av forurensninger. I neste fase av prosjektet var hensikten primært å teste ut et helt nyutviklet utstyr basert på erfaringene fra første delen av prosjektet. Den første fasen hadde avdekket store mengder fri fase tjære og olje som eksisterende utstyr ikke var designet for å håndtere. I desember og januar ble det derfor designet og bygd en helt ny sugeenhet for å kunne takle forekomstene av fri fase tjære. 1 Erfaringer 1.1 Behov for miljøbeskyttende tiltak Spredning av olje Mudring kan, som enhver annen mekanisk påvirkning av sedimentene med fri fase tjærestoffer og olje, føre til frigivelse av olje som stiger til overflaten og danner oljefilm på vannet. Det observeres stadig oljefilm i Gilhusbukta, og båtene i båthavna får i løpet av sommeren en rand av olje/tjære i vannlinjen. Under sugemudringen ble det også observert frigivelse av olje. Dette fenomenet var først og fremst knyttet til den ROV-baserte sugeenheten, og skyldes oppvirvling av sedimentene fra propellene til enheten. Selve sugeoperasjonen genererer ikke oljefilm. Den nyutviklede "sleden" har ingen propeller, men dras meget sakte fremover ved hjelp av en vinsj på land., mens sledens vertikale bevegelse justeres ved hjelp av luft. Olje som frigjøres dras inn i sugeenheten og det ble ikke registrert oljefilm under uttesting av dette utstyret. Ved bruk av ROVen i områder med fri fase produkter er det således behov for oljelenser for å hindre spredning av oljefilm. Ved bruk av sleden er ikke det samme behovet for oljelenser 1

16 Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø tilstede under normal drift, men av beredskapshensyn bør mudringsområdet ringes inn med lenser. Den største faren for spredning av olje er ved brudd på slanger eller annen svikt i utstyret som fører til at sedimentene ikke spyles på land, men ut i vannmassene. Det står et kamera som overvåker utspylingen i sedimentasjonsbassenget, og stans i den normale driften vil raskt oppdages og operasjonen avstenges. Det er likevel vurdert som en naturlig beredskap å ringe inn mudringsområdet med oljelenser. Kamera som overvåker utspylingen fra mudringsenheten til sedimentasjonsbassenget Spredning av partikler Den helt dominerende metoden for mudring i Norge har til nå vært grabbmudring. Det vil si oppgraving av sedimentene med grabbutstyr av forskjellige utforminger. Metoden har tradisjonelt vært benyttet til fjerning av "rene" masser på grunn av behov for økt seilingsdyp, men metoden har blitt overført til også å benyttes til mudring av forurensede sedimenter. Grabbmudring fører til økt turbiditet i vannmassene og dermed spredning av forurensede partikler. Det har derfor vært et vanlig vilkår at mudringsområdet skal ringes inn med siltgardin. Ut fra kontinuerlig videoinspeksjon under begge mudringsoperasjonene i pilotprosjektet, samt visuelle observasjoner og registrering med turbiditetsmålere 1), er det lite eller ingen spredning av partikler under mudring med dette utstyret. Dette gjelder begge typer mudringsenheter. Massene suges effektivt inn i enhetene, og eneste eventuelle spredning er ved mekanisk påvirkning av sedimentene når suging ikke pågår. Denne spredningen er så liten at den er vanskelig å registrere. Konklusjonen er således at det er ikke behov for siltgardin eller andre tiltak mot spredning av partikler ved de utprøvde mudringsmetodene. 1) Kontinuerlige turbiditetsmålinger viser ingen turbiditetsøkning av betydning, selv helt nær mudringsenheten. Det ble imidlertid målt stor turbiditetsøkning ved anløp av lekteren som frakter stein inn til området, og ved båtavgang fra kaia. Økningen er da som oftest størst ved referansestasjonen 60 meter utenfor kaia. Turbiditetsmålerne var plassert på tre meters dyp ved spuntveggen, 30 meter lengre ut og 60 meter lengre ut. Målingene er fremstilt grafisk i vedlegg 1. I figurene er hele mudringsperioden vist, samt at det er vist detaljer fra én dags målinger ( ). 2

17 Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Spredning av løste komponenter til vannfasen Vannprøver ble tatt tre steder, både før, under og etter mudringsoperasjonen i november. Prøvepunktenes plassering var de samme som for turbiditetsmålerne og på samme dyp (tre meter). Under første prøvetaking var referansestasjonen ca. midt i Gilhusbukta. Denne ble imidlertid flyttet til 60 meter ut fra kaia i de to neste prøvetakingsrundene. Det ble ikke målt økt innhold av PAH eller olje i vannmassene under mudringen, men det ble registrert et relativt høyt bakgrunnsnivå av PAH og olje i vannmassene. Under opprydding på land var det høy båtaktivitet i bukta, noe som ble antatt å være den største kilden til spredning i vannmassene. Alle prøvene ble derfor tatt minimum fire timer etter siste båtavgang. 3 2,5 Sjø1 (spunt) Sjø2 (30 m) Sjø3 (60 m) 2 PAH (mikrogram/liter) 1,5 1 0,5 0 Før mudring ( ) Under mudring ( ) Etter mudring ( ) Figur 1. PAH i vannmassene på tre meters dyp, før, under og etter mudringsoperasjonen. Det ble også benyttet passive prøvetakere (SPMDer) under første delen av pilotprosjektet. Denne metoden viste seg ikke å være egnet på grunn av periodevis høyt innhold av fri fase produkter i vannsøylen som festet seg til prøvetakerne. 1.2 Erfaringer med mudringsutstyret Mudring av sedimenter Både ROVen og sleden håndterer normale sedimenter meget godt. Begge mudringsenhetene har en rekke innebygde funksjoner som tilpasses sedimentenes konsistens og forurensningsdybde. Dette inkluderer justering av tyngde og sugedyp, sugekraft, slangedimensjoner, antall dyser for oppspyling av faste sedimenter etc. Mudring av fri fase tjære og olje Det ble i den første fasen målt opp til 1,5 meter med fri fase tjære ved utløpsledningene for grunnvann og overvann utenfor kaia. I den neste fasen ble det målt tjære ned til 2.5 meters dyp i antatte tidligere forsenkninger eller sandholdige partier i sjøbunnen. Den første sugeenheten (ROVen) var ikke egnet for å suge tjærelag av denne tykkelsen. ROVen suger 3

18 Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø seg fast i tjæra. Sugeenheten måtte derfor modifiseres slik at den ikke suger fra undersiden, men fra fremsiden. Det ble designet en "slede" som trekkes fremover i ønsket dyp. På den måten kan det skaves av et lag med gitt mektighet av gangen. I den siste fasen av pilotprosjektet ble dette utstyret utprøvd, og det viste seg meget effektivt og egnet til også å fjerne fri fase tjære i tykkere lag. Sleden har en kapasitet til å fjerne inntil 70 cm dybde av gangen. Tjæren utenfor spunten var stedvis så seig at den var vanskelig å suge opp. Utstyret ble derfor modifisert med sterkere pumper, større dimensjon på slanger og med flere dyser for å spyle løs tjæra. Dette fungerte godt med den modifiserte enheten, og vi ser nå ingen begrensninger i operasjonen grunnet tjæras varierende viskositet. Utstyret er mer detaljert beskrevet i vedlagte rapport fra Seabed Services. 1.3 Erfaringer med vannbehandling Vannmengder Sugemudring genererer store vannmengder som må behandles på grunn av forurensninger både i løst form og i partikkelform. Våre anslag er at det i første fasen ble generert i størrelsesorden minimum 90 % vann, og i den andre fasen ca. 80 % vann. Den relativt høye vannmengden skyldes dels at de tjæretunge sedimentene må spyles løs ved bruk av mye vann. Mudringens kapasitet er i praksis i størrelsesorden 50 m 3 vannholdig sediment i timen. Kapasiteten til vannrensingssystemet må således kunne håndtere slike vannmengder over en lengre periode. Siden mudringen pågår i ca.10 timer, fem dager i uken, mens rensesystemet går kontinuerlig, vil belastningen være ca. 15 m 3 i timen i gjennomsnitt. Erfaringer med eksisterende vannrensingssystem I pilotprosjektet første del ble deler av gravegropen benyttet som sedimentasjonsbasseng, og et containerbasert renseanlegg ble benyttet til rensing av vannløste komponenter. Dette renseanlegget består av en oljeutskiller, et filtreringskammer og et kullfilter, og er det samme som ble benyttet til rensing av vann under opprenskingen på land. I den neste fasen ble det anlagt et eget sedimentasjonsbasseng for formålet. Dette er 100 meter langt, 20 meter bredt og 2,5 meter dypt. Bassenget har derfor stor kapasitet og er planlagt benyttet under hovedprosjektet. For rensing av vannet etter sedimentering av partikler ble det etablert to nye containere i tillegg til den eksisterende. Disse består bare av et kammer med kullfilter, fordi sedimenteringsbassenget er designet for effektiv fjerning av partikler og olje. Sedimenteringsbassenget er delt i to kamre skilt med en grusrygg og geotekstil. I tillegg pumpes vannet fra det siste kammeret over i renseanlegget fra en kum med grusfilter og Spagnum for å fjerne eventuell olje. I figur 2 er vannkvaliteten ut fra renseanlegget i mudringsperioden vist grafisk. Hele perioden fra pilotprosjektet ble startet i oktober 2007 til det ble avsluttet i slutten av februar 2008 er vist. Selve mudringen pågikk i første halvdelen av november 2007 og i februar Det er overskridelser av innholdet av PAH i fire prøver i løpet av de fem månedene grafen representerer. Det ble tatt prøver hver annen dag renseanlegget var i drift. I løpet av mudringsperiodene er det overskridelser bare i én prøve. Gjennomsnittet av utslippene i hele perioden er 10 % av utslippskravet for PAH og 2 % av utslippskravet for olje. De maksimale utslippskonsentrasjonene i tillatelsen er 5 mg/l olje og 100 μg/l PAH. Vannmengden som ble behandlet var i gjennomsnitt ca. 85 m 3 /døgn. 4

19 Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Mengder renset vann og overholdelse av rensekrav % % Estimert mengde gjennom anlegget (m3/døgn) % 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % % av utslippskrav 0 0 % PAH (% av krav) Olje (% av krav) Estimert mengde gjennom anlegget (m3/døgn) Utslippskrav for PAH og Olje (100 %) Figur 2. Vannmengder og PAH og olje i vannet ut fra renseanlegget i mudringsperioden Utredning av alternativt rensesystem Det eksisterende rensesystemet er et passivt system som krever mye plass. Det er derfor utredet hva som eventuelt kan benyttes av et aktivt rensesystem som ikke krever sedimentasjonsbasseng. For å erstatte sedimenteringsbassenget kreves en syklon/filterbasert renseenhet som vil koste i størrelsesorden kr. 2-3 millioner å etablere. For å erstatte dagens containerbaserte rensesystem for vann må det etableres et membran/filtersystem som for disse vannmengdene vil koste i størrelsesorden kr. 2 millioner. Totalkostnaden for et kompakt, alternativt rensesystem vil derfor beløpe seg til kr. 4-5 millioner. Siden Gilhusprosjektet har plass og muligheten til å benytte et stort sedimentasjonsbasseng på land, og et allerede eksisterende rensesystem for vannløste komponenter, er dette den kostnadsmessig gunstigste løsningen i dette prosjektet. Alternativt rensesystem må imidlertid etableres ved bruk av sugemudring på steder som ikke har denne muligheten. 1.4 Mengder og kvaliteter på oppmudrede sedimenter De mest forurensede sedimentene, som inneholder mye tjære og olje, sedimenterer ut relativt raskt, og innenfor de første 0-30 meterne av sedimentasjonsbassenget. De mindre forurensede sedimentene avsettes gradvis nedover i bassenget. Sedimentene er svarte, oljeglinsende, og lukter sterkt tjære. Totalt ca m 3 sedimenter ble mudret i de to fasene prosjektet varte. Mesteparten (90 %) ble mudret i siste fase etter ny konstruksjon og effektivisering av mudringsenheten. 5

20 Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Etter drenering av fritt vann er sedimentene fremdeles meget bløte, og ikke egnet til oppgraving med gravemaskin. Det ble derfor tilsatt 35 m 3 sement til massene. Dette var tilstrekkelig til at sedimentene tørket opp og ble håndterbare for gravemaskin og hjullaster. Gjennomsnittsinnholdet av tjærestoffer i 3 prøver fra de oppmudrede sedimentene er ca mg/kg, mens innholdet av oljekomponenter er ca mg/kg. I tillegg er det en viss andel løsemidler i form av BTEX. Sedimentene er svært forurensede, og bare i pilotprosjektet er det fjernet i størrelsesorden 4-5 tonn tjære og olje målt som rene produkter. 2 Kartlegging av batymetri og utbredelsen av tjærelaget 2.1 Behov for steinsjeté for å hindre utglidninger av tjære midt i bukta Selve mudringsoperasjonen medfører ikke noen ekstra belastning på sedimentene som kan medføre geoteknisk ustabilitet. Undersøkelser med ROV og sonar bekrefter at det er en barriere som er ca 2 meter høy utenfor de tjæreforurensede områdene. Dette er tilstrekkelig beskyttelse mot spredning av tjære videre utover i Drammensfjorden. 2.2 Utbredelsen av tjærelaget Det viktigste med opprenskingen i sjø vil være å fjerne fri fase tjære. Tjæra virker stedvis helt fersk, selv om den må ha ligget på sjøbunnen i mange tiår. Det kan synes som nye sedimenter beveger seg ned i tjæra slik at tjæra hele tiden ligger på toppen. Hvis dette virkelig er tilfelle vil en tildekking med sand over tid være mislykket. Det er derfor viktig å få fjernet laget med fri fase tjære før en eventuell tildekking. Både tidligere ROV-undersøkelser og erfaringene med pilotprosjektet tydet på at utbredelsen og mektigheten av tjærelaget var noe misvisende i tidligere rapporter. For å kunne fjerne tjærelaget effektivt er prosjektet helt avhengig av presis posisjonering av sugeenheten i forhold til tjæreutbredelsen. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en kartlegging med ekkolodd for å se om det var mulig å identifisere utbredelsen til tjære mer nøyaktig. Lavfrekvent ekkolodd ble valgt ut fra antagelsen om at tjæra ville gi en annen refleksjon enn sedimentene rundt. Dette viste seg å være en effektiv kartlegging. Der det er tjære penetrerer ikke strålene videre ned i sedimentene, men reflekteres. Derved fremkommer tjærelaget som brudd i reflektorene. Dette fremgår av kart i vedlagte rapport fra undersøkelsen utført av Argus. Tjærelaget har vesentlig større utbredelse enn før antatt, og det er en kontinuerlig elv av tjære fra kaia og ned til de dypeste områdene i Gilhusbukta. Med vennlig hilsen, for Gilhusprosjektet Per Oskar Mengshoel Vedlegg: 1 Turbiditetsmålinger 2 Rapport fra pilotprosjektet (fra Seabed Services) 3 Rapport fra kartlegging av Gilhusbukta med ekkolodd (fra Argus Remote Systems) 6

21 NTU Turbiditetsmålinger under pilotprosjektet Spunt 30 m 60 m Lekter Lekter Lekter Lekter Mudring Mudring Mudring Båtavgang Mudring Båt Mudring

22 NTU Eksempel på detaljert logg av turbiditetsmålinger. Kontinuerlige turbiditetsmålinger hele døgnet den presentert som gjennomsnitt hver halve time 10 9 Spunt 30 m 60 m Båtanløp kl 08:30 Liggetid 4 timer Mudring helt inntil turbiditetsmåleren 4 Lossing av lekter Liggetid 2 timer 3 2 Små variasjoner gjennom natten Mudring :00 01:00 02:00 03:00 04:00 05:00 06:00 07:00 08:00 09:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 15:00 16:00 17:00 18:00 19:00 20:00 21:00 22:00 23:00 00:00 GEM Consulting

23 RAPPORT METODE & TEKNOLOGI som er benyttet under pilotprosjektet for å rense GILHUSBUKTA nov 2007 feb 2008 Oppdragsgiver: NOAH AS Alpha 1 på kaia

24 Dokument: RAPPORT METODE & TEKNOLOGI PILOT GILHUSBUKTA Dato: Dokumentnr: 2008/015 Best. Nr: Side 2 of 10 Innhold 1. Bakgrunn Ren Drammensfjord & Gilhusbukta SFT s tillatelse Seabed Services AS Opprensning av forurenset sjøbunn - metode Spesielle utfordringer i Gilhusbukta Fri fase kreosot Kartlegging av forurensningsomfanget Sjøbunnsbelastning - Behov for steinsjeté Opprensning av forurenset sjøbunn - utstyr SeaBeds Cleaning Vehicle 1B (SCV 1B) SeaBeds Alpha Opprensning av forurenset sjøbunn - effekt Konklusjon Bek i munnstykket på SCV 1B Postboks Ågotnes Telefon: post@seabed-services.com

25 Dokument: RAPPORT METODE & TEKNOLOGI PILOT GILHUSBUKTA Dato: Dokumentnr: 2008/015 Best. Nr: Side 3 of Bakgrunn 1.1. Ren Drammensfjord & Gilhusbukta Gilhusbukta i Drammensfjorden ligger ved en av Norges mest forurensede industritomter gjennom tidene. Aktiviteten på stedet strekker seg over 80 år tilbake, da Nordiske Destillasjonsverker, senere Nodest AS, startet sin virksomhet i Kartet viser Gilhusbukta (4) som ett av flere sterkt forurensede områder i Drammensfjorden Bedriften destillerte steinkulltjære fram til 1970, og produserte kreosot og ulike oljer. I tillegg ble det også produsert asfalt. Etter 1979 har tomten vært brukt til lagring av blant annet importert kreosot. Etter at Gilhus Invest AS eiet av Gjelsten Holding AS kjøpte tomten fra NCC-Roads AS i 2007 begynte man å totalrenovere grunnen for å kunne utvikle området til bl.a. til lett næringsvirksomhet. Det ble bestemt å rense opp i sedimentene i Gilhusbukta. Utfordringene i området var store, spesielt opprydding av sjøbunnen ble definert som særdeles vanskelig og utfordrende. Hovedutfordringen i Gilhusbukta var forekomsten av fri fase tjære og fjerning av denne forurensningen uten å få stor oppvirvling og spredning av forurensningen til vannsøylen. I 2006/07 fantes det ikke kjent teknologi for å gjennomføre denne type opprensning på sjøbunnen. Postboks Ågotnes Telefon: post@seabed-services.com

26 Dokument: RAPPORT METODE & TEKNOLOGI PILOT GILHUSBUKTA Dato: Dokumentnr: 2008/015 Best. Nr: Side 4 of 10 Etter en grundig vurdering valte NOAH å samarbeide med SeaBed for å løse utfordringene i Gilhusbukta.. SeaBed har spesialisert seg på krevende sjøbunnsopprydding basert på ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) teknologi SFT s tillatelse Statens forurensningstilsyn (SFT) ga den 25. okt 2007 Gilhus Invest AS tillatelse til å gjennomføre et pilotskalaforsøk med sugemudring vha av Seabed sin ROV teknologi og metoder. Piloten skulle konsentrere seg om å fjerne forurensede sedimenter langs kaifronten ved NCC tomta på Gilhus. SFT og NOAH (prosjektledelse) ønsket å prøve ut de valgte løsninger og erfaringene fra piloten skulle danne grunnlag for tilpasninger som i neste omgang skulle komme til nytte i en større opprydding i Gilhusbukta. Basert på erfaringene fra den første delen av pilotprosjektet, hvor det bl.a. fremkom at tidligere målinger av området var befattet med betydelige feil og mangler, ga SFT samtykke til en utvidet pilotmudring. Sjøbunnen i hele Gilhusbukta er sterkt forurenset særlig av olje og tjære (PAH). Sedimentene i Gilhusbukta skal etter planen rehabiliteres til et akseptabelt nivå. 2. Seabed Services AS SeaBed Services AS ble etablert i 2003 av personer med lang erfaring og kompetanse innen utvikling og operasjonell drift av fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV er) og miniubåter. SeaBed baserer sin kommersialisering på egenutviklet spesialtilpasset undervannsteknologi. Dagens løsninger som blir brukt av andre kommersielle aktører i markedet er lite tilpasset oppgavene vedrørende miljøopprensing av sjøbunnen i Gilhusbukta, men er mer en videreføring av standardiserte mudringsmetoder. SeaBed er et nisjeselskap innen kartlegging og opprydding av tidligere tiders forurensinger på sjøbunnen. SeaBed har utviklet og spesialisert seg på ny teknologi for fjernstyrt, skånsom, miljøvennlig og kostnadseffektiv opprydding av forurensede sedimenter. SeaBed tilbyr tjenester og utfører oppdrag innen: - Miljøundersøkelser i havet og på sjøbunnen - Kartlegging og opprenskning av forurensede sedimenter - Identifisering og merking av farlige objekter, hindringer, substanser og sprenglegemer på sjøbunnen. - Katastrofebegrensning ved skipsforlis og miljøulykker til havs Postboks Ågotnes Telefon: post@seabed-services.com

27 Dokument: RAPPORT METODE & TEKNOLOGI PILOT GILHUSBUKTA Dato: Dokumentnr: 2008/015 Best. Nr: Side 5 of 10 Selskapet er en nisjeoperator med særlig fokus på problemområder der: - SeaBed s teknologi har fortrinn framfor konvensjonelle løsninger, - Andre ikke kan tilby tilfredsstillende løsninger og - Ved behov for utvikling av spesialløsninger Opprensning av forurenset sjøbunn - metode Selve metoden går ut på å sugemudre forurensede sedimenter og fri fase tjære vha. en av Seabed sine undervannsfarkoster med et oppsugingssystem som er spesialutviklet for det spesifikke oppdrag og formål. Sedimentene pumpes deretter rett fra undervannsfarkosten til et egnet rensesystem. På Gilhus har man valgt å benytte et sedimentasjonsbasseng sammen med et Sphagnum/kullfilter system som renser vannet før det slippes tilbake til sjø. Metoden innebærer blant annet at større gjenstander (steiner og lignende) vaskes/spyles for forurensning. Forurensningene blir sugd opp, mens de vaskede gjenstandene blir liggende på bunnen. Dette innebærer bl.a. at man minimerer mengden masse man tar på land og dermed reduserer kostnadene ved rensing/deponi top side Spesielle utfordringer i Gilhusbukta Fri fase kreosot Fjerning av fri fase kreosot fra sjøbunnen i Gilhusbukta var den antatt største utfordringen for myndighetene og eierne (Gilhus Invest AS) når opprensning skulle gjennomføres. Bruken av Seabed, deres metode, teknologi og utstyr, har løst denne utfordringen Kartlegging av forurensningsomfanget Under den første del av piloten ble det gradvis avdekket mer og mer tjæreaktig forurensning lagvis nedover i sedimentene. Denne type seigt flytende og til dels faste forurensning var man ikke forberedt på å møte. Tidligere undersøkelser og rapporter (MultiConsult) ga ikke indikasjoner eller predikasjoner på denne type forurensning verken av type (sammensetning) eller av mengde. I tillegg til å være av en helt annen sammensetning enn det man hadde planlagt for, var forurensningen også periodevis innkapslet i leire og faste sedimenter. I tillegg befant forurensningene seg til dels langt under sjøbunnen (enkelte steder måtte man grave mer enn 2 meter ned i sjøbunnen for å avdekke og fjerne denne type forurensning). SCV 1B (se beskrivelse i kap ) er ikke optimal for å penetrere så dypt ned i sjøbunnen. Det var derfor hensiktsmessig å stanse piloten for en periode for å kunne kapitalisere på erfaringene Postboks Ågotnes Telefon: post@seabed-services.com

28 Dokument: RAPPORT METODE & TEKNOLOGI PILOT GILHUSBUKTA Dato: Dokumentnr: 2008/015 Best. Nr: Side 6 of 10 og videreutvikle en ny undervannsfarkost som kunne rense sjøbunnen mer kostnadseffektivt. Seabed designet og konstruerte en ny undervannsfarkost (Alpha 1) i perioden november 2007 til februar Etter at man under første del av pilotprosjektet stadig konstaterte diskrepanser mellom tidligere rapporter og hva man faktisk fant av forurensninger i området, ble det besluttet å gjennomføre en mer utførlig og grundig undersøkelse av hele Gilhusbukta. En av Seabed sine samarbeidspartnere Argus Remote Systems AS ble kontaktet for å å gjennomføre en sub-bottom undersøkelse for om mulig å fastslå tykkelse på forurensede lag og deres utstrekning. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av en Innomar Sub-Bottom Profiler. Ved bruk av denne metoden ønsket man å få frem lagtykkelsen og påvise tjære/kreosot og annen forurensning i området. Videre ønsket man å kartlegge utbredelsen geografisk for å kunne beregne areal, estimere volum basert på indikasjoner på ekkogram, samt lage intuitive kart over de forurensede massene. Resultatet av undersøkelsene var meget gode og ga prosjektet et mye bedre grunnlag for å vurdere omfang og utfordringer med å rense hele Gilhusbukta. Følgende hovedmateriell ble benyttet: Ekkolodd: Innomar SES-2000 Parametric Echo Sounder Posisjon: Leica GS5 DGPS (Satref DPOS korreksjoner for +/- 30cm nøyaktighet) Gyro/VRU: Octan Ixsea fiberoptisk gyro (Kompenserer for roll/pitch+heave) Navigasjon: Olex v7.2 Fartøy: 8m aluminium arbeidsbåt Sjøbunnsbelastning - Behov for steinsjeté På grunn av den geoteknisk sett noe ustabile sjøbunnen i Gilhusbukta var det behov for å få prøvet ut og vurdert hvor belastende mudringsoperasjonen ville være på sjøbunnen. Det var spesielt grunnbrudd man var ute etter å forebygge. Hvis det viste seg at mudringsoperasjonen var skånsom, effektiv og lite belastende, ville dette sammenholdt med risikoen for grunnbrudd, medføre at behovet for å bygge en steinsjeté som sikkerhet mot masseutglidninger når opprydding sentralt i Gilhusbukta skulle gjennomføres ikke var til stede. Med SeaBeds metode og teknologi er det ikke behov for å bygge en steinsjeté utenfor mudringsområdet Postboks Ågotnes Telefon: post@seabed-services.com