Nr. 3 mars Stortingsbesøk på Østmarka skole

Transkript

1 Nr. 3 mars 2000 Innhold Stortingsbesøk på Østmarka skole Stortingesbesøk på Østmarka... 1 med positive inntrykk Generalforsamling i Toronto... 1 Grundige forberedelser Noe av det beste Gud har gitt oss... 3 Suksess i menighetsplanting viktige faktorer Ny menighet i Oslo...5 Intervju med Roger Jakobsen Er skole bare et klasserom?...8 Spennende planer på TVS Etterrettelig arkeologi troverdig teologi...11 NBI: Evangelistiske virkemidler Innkalling: Generalforsamlinger I Unionen og distriktene FASTE POSTER Nyheter og notiser...2 Redaksjonelt...3 Barnas side Annonser Åremålsdager Vi minnes Aktuelt...20 Fra v.: Torgeir Flateby, Marit Tingelstad, Arne Lyngstad, Nina Myrdal og Josef Myrbakken. Onsdag 11. februar fikk Østmarka skole besøk av representanter fra Stortingets Kirke- utdanningsog forskningskomite. Til stede var Arne Lyngstad, nestleder i komiteen, Marit Tingelstad, og Torgeir Flateby, generalsekretær for Kristne Friskolers Forbund. Til stede var også skolens rektor Josef Myrbakken og inspektør Nina Myrdal. Fra Adventistsamfunnet møtte skolesekretær Styrkår Dramstad. Bakgrunnen for besøket skyldes medienes debatt og innlegg om kristne skoler generelt, og kristne grunnskoler spesielt, og debatter i Stortinget i året som har gått. Forsetter side 6 Kalender MARS 4. Kvinnenes internasjonale bønnedag 11. Offer: Adventistsamfunnets verdensradio Ungdommens bønneuke APRIL 1. Offer: Brevskolen 8. Sabbatsskolens dag 15. Litteraturevangelismens dag 19. Litteraturens dag 22. Menighetsskolenes dag Offer: Menighetsskolene TORONTO 2000 Forberedelser til Generalkonferensens 57. generalforsamling Toronto Convention Centre er toppmoderne og har god plass til generalforsamlingens aktiviteter. Selve generalforsamlingen finner sted fra 29. juni til 8. juli, men planleggingen og forberedelsene har vært i gang lenge. Generalkonferensens styre har arbeidet med dagsordenen, og den reflekterer innspill fra mange hold, slik det skal være i en demokratisk organisasjon. Delegerte er utpekt fra alle deler av verdensfeltet, og det arbeides med tusenvis av praktiske detaljer. Dette er en viktig begivenhet i menighetens liv. Forsetter side 12

2 Ta med en du har lyst å dele din tro med BIBELSKOLEN PÅ TVS JULI Til sommeren arrangerer vi bibelskole på TVS for fjerde gang. De av oss som har vært der, har funnet ut at dette gir en ypperlig anledning til å dele vår tro med våre venner og kjente. Vi tilbyr inspirerende møter både morgen og kveld. I år blir temaet på morgenmøtene: Mitt møte med Jesus. Det blir forskjellige talere. På kveldsmøtene vil temaet være: Når Gud møter meg gjennom, Bibelen, Den Hellige Ånd, evangeliet, Jesu gjenkomst, dåpen, sabbaten og nattverden. Pastor Tor Tjeransen vil være hovedtaler. I år kan du velge fire fordypningsseminarer og fire mindre seminarer. Da vil vi ta opp tema som bønn, helligdommen, Israel i går og i dag, New Age, tungetale osv. Vi ser frem til at du kan komme sammen med en interessert venn/ venninne. Samlingen er åpen for alle, men er spesielt rettet mot dem som vil dele sin tro med en bekjent. Mer informasjon om priser og påmelding senere. Single-club jubileum Finn Myklebust SDA single-club har 5-årsjubileum mai! Sted: Solsetra, Mjøndalen v/drammen. Foreleser: Karen Solheim, Modum Bad. Kjempeflink, har startet et prosjekt for enslige i Norge. Ta med: Sengetøy/sovepose, tørrmat for 4 måltider, te, juice eller saft. Damene tar med kake eller frukt, mennene tar med 2 liter brus hver. Sangboka Til Guds ære. Vi ønsker velkomne de som har vært på disse treffene i årenes løp, også de som i ettertid har giftet seg. Vi feirer med koldtbord og kjempefest. Nyheter og notiser KOM AVSIDES OG HVIL DERE LITT Dame/jentetreff NND mars Sted: Tema: Taler: Rivermont ungdomssenter (15 km. fra Harstad) Kjærlighetens to sider Birthe Kendel Hjertelig velkommen til damer i alle aldre og kategorier til en koselig weekend. Husk påmelding innen 26. mars til: Eli Knowlden, tlf Turid Myklebust, tlf / Pris: kr 400,- Dame/jentetreff VND mars Sted: Tema: Giljastølen (30 km. fra Ålgård) Klarer vi å mestre tap? La oss hjelpe hverandre To psykiatriske sykepleiere vil lede samtalen. Hjertelig velkommen til en koselig weekend for damer i alle aldre og kategorier. Husk påmelding innen 10. mars til: Keth Linda, tlf Lynn, tlf Pris: kr 450,- Arr.: Women s Ministries, Den norske union Vi håper å nå alle med en spesiell innbydelse i posten. Er du enslig og ikke har vært på et av våre treff ennå, så ta sjansen denne gang! Mulighet for fotturer og kanoturer. Pris ikke avklart ennå, men ca. kr 250. Påmelding snarest til leder Aina Østraat, tlf / Alle MÅ melde seg på, også de som bare kommer 1 dag. Evt. avbest. må skje senest 8 dg før. KUNSTUTSTILLING ÅRSMØTET I ØSTNORSK DISTRIKT En estetisk opplevelse et kor av bilder. Du som arbeider med applikasjon, vevning, tegning, maling, grafikk, o.l. Vil du være med å bidra til en utstilling på årsmøtet 2000? TEMA: VÅRT HÅP For nærmere informasjon ring: eller Eller skriv: Kongsberg Adventistmenighet v/willy Wilhelmsen 3647 Hvittingfoss Februarnummeret forsinket På grunn av problemer med ny teknologi som er blitt tatt i bruk, ble februarnummeret av Advent Nytt sterkt forsinket. Fra vår lay-out avdeling ble bladet gjort ferdig til rett tid og etter de retningslinjer vi hadde fått, men det viste seg at trykkeriet hadde problemer med å tolke det elektroniske dokumentet, og det tok atskillig tid å få løst dette problemet. Vi arbeider ennå med en del spørsmål rundt dette, men håper at de rette rutinene vil være på plass innen mars-nummeret går i trykken. Justering i utgivelsesdatoer For å bedre arbeidsgangen på Norsk Bokforlag og utnytte våre personal- og maskinressurser best mulig har vi foretatt en justering i utgivelsesplanen for For Advent Nytts vedkommende betyr dette at bladet blir gjort ferdig en uke senere enn hittil og at abonnentene da kan regne med å få bladet omkring en uke senere en man før var vant til. Ifølge planen skal bladet sendes ut rundt månedsskiftet, eller i løpet av den første uken av den måneden som er angitt på bladet. For marsnummerets vedkommende for eksempel, er utsendelsesdato satt til 3. mars. Vi legger imidlertid opp til å følge det skjemaet som er satt opp, slik at abonnentene skal få bladet regelmessig. Side 2 Advent Nytt mars 2000

3 Advent Nytt Nr Årgang 100 Redaksjonelt REDAKSJON OG EKSPEDISJON: Vik Senter, Pb. 103, 3529 Røyse Tlf / Faks E-post: norsk.bokforlag@signum.no REDAKTØR: Per W. Næsheim E-post: advent.nytt@signum.no FASTE MEDARBEIDERE: Yngvar Børresen, Kjell Aune, Robert Hansen, Rolf H. Kvinge, Roger Robertsen, Terje Bjerka ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: DEN NORSKE UNION Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 RØYSE E-post: sda.dnu@adventist.no Tlf / Faks Bankgironr.: Postgironr.: Leder: Roger Robertsen E-post: roger.robertsen@adventist.no Sekretær: David Havstein E-post: david.havstein@adventist.no Økonomisjef: Johann E. Johannsson E-post: johann.e.johannsson@adventist.no Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Pb. 103, 3529 Røyse Tlf / Faks E-post: nbokf@online.no Adventistsamfunnets informasjonstjeneste: Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks E-post: kanal7@adventist.no NORDNORSK DISTRIKT Postboks 4183, 9100 Kvaløysletta Tlf / Faks E-post: sda.nnd@adventist.no Leder: Robert Hansen VESTNORSK DISTRIKT Einerkollen 25, 5071 Loddefjord Tlf / Faks E-post: sda.vnd@adventist.no Leder: Kjell Aune ØSTNORSK DISTRIKT John G. Mattesons vei 9, 0687 Oslo Tlf / Faks E-post: sda.ond@adventist.no Leder: Terje Bjerka E-post: terje.bjerka@adventist.no NORSK AVHOLDSFORBUND Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks E-post: navholds@online.no NORSK BIBELINSTITUTT Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks Rektor: Rolf H. Kvinge E-post:rolf.h.kvinge@adventist.no KURBADET Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks MATTESONSKOLEN Granheim, rute 501, 1850 Mysen Tlf / Faks NORSK BOKFORLAG Postboks 103, 3529 Røyse Tlf / Faks Bangironr.: E-post: nbokf@online.no SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER 2614 Lillehammer Tlf. resepsjon: Tlf. inntaktsktr / Faks E-post: skogli@skogli.no TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3530 Røyse Tlf / Faks «Advent Nytt» kommer ut hver måned og kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen. Pris kr 175,00 pr. år. Til utlandet koster bladet kr 200,00 pr. år. Bankkonto: Stoff til bladet må være innlevert senest den 7. i hver foregående måned. Grafisk formgivning: NB Grafisk / John H Gamborg Trykt og bundet av PDC Grafisk Produksjon a.s Noe av det beste Gud har gitt oss Stortingsrepresentanter har nylig vært på besøk på en av våre menighetsskoler. Mye av det de så gjorde positivt inntrykk, og de mente at denne typen skoletilbud bør gjøres videre kjent og tilgjengelig for flere. I vår egen krets fokuserer vi noen ganger på problemer og svakheter. Og hvis vi tror at Laodikeabudskapet også gjelder menighetens skoler, er det nok litt av hvert å gripe fatt i. Men Kristus banker på hos Laodikeamenighetens skoler. Han søker om plass; ikke som elev, men som lærer eller rådgiver, kunne vi kanskje si. Undervise er noe han kan. Ellen White beskriver ham som den største lærer denne verden noen gang har kjent (Ed:85). Da Jesus ble menneske i det første århundre stod det dårlig til med utdanningssystemet blant Guds folk. Likevel: Han angrep ikke de kyndige lærernes forskrifter og skikker. Men når han selv ble klandret for sine enkle vaner, fremholdt han Guds ord til forsvar for sin holdning. På en vennlig og ydmyk måte forsøkte Jesus alltid å være imøtekommende overfor dem han kom i kontakt med. Fordi han var så mild og tilbakeholden, mente de skriftlærde og de eldste at han lett ville bli påvirket av deres undervisning. De fremholdt sterkt at han burde ta imot de læresetninger og tradisjoner som var blitt overlevert fra tidligere tiders rabbinere. Men han bad dem begrunne dem ut fra Den hellige skrift. (Alfa og Omega, bind 4, side 64,65). Det er grunn til å tro at han går frem på samme måte når vi slipper ham inn som lærer og rådgiver i våre skoler. Han ønsker å sitte ned sammen med oss, og i den varme atmosfæren rundt aftensbordet tar han seg tid til å lytte til våre frustrasjoner og høre om våre problemer. Vennlig og ydmykt viser han oss hva Guds Ord sier om det vi holder på med, og hva vi i lys av det, trenger å rette på. Han anerkjenner vår iver og setter pris på alle oppriktige anstrengelser vi gjør for å være hans medarbeidere. Han oppmuntrer og veileder oss når vi tar nye initiativ. Han er minst like opptatt som vi er av vekst og forbedringer. Selvsagt er han bekymret over problemene både i menigheten generelt og ved skolene. Men han er først og fremst interessert i å hjelpe oss. Han er forresten interessert i alle skoler, og hans reiserute i verden innbefatter ikke bare adventistskoler. Men han har spesielle muligheter til å få gehør for det himmelske pensum ved kristne skoler, og der bør vi ønske ham velkommen med særskilt iver. Mange som hverken er lærere eller elever ved en skole, er også interessert i skolene. Kanskje fordi vi er foreldre, fordi vi er menighetsledere, eller fordi vi av andre årsaker er særskilt opptatt av de unges ve og vel. Har vi bekymringer og konstruktiv kritikk bør vi gå til dem vi har satt til å lede skolene. Har vi ros og oppmuntring kan vi gjerne dele det med mange. Mange av oss kan gi personlige vitnesbyrd om skolenes positive betydning, og vi verdsetter dem høyt. Skolene setter pris på all den støtte de allerede får. La oss om mulig gjøre enda mer be mer, gi mer, oppmuntre mer og sende dem enda flere elever. Skolene er ikke fullkomne, og når vi sender barna våre dit, går de ikke inn gjennom perleporter til gater av gull. Kampen mellom godt og ondt møter de også der. Men ved verdens aften finnes det ikke mange alternativer som er bedre hvis vi vil gi våre barn de beste muligheter til en utdannelse som har både dette livet og evigheten med i sitt pensum. En i vår familiekrets hadde i sin spede barndom en kveld bestemt seg for at han ikke ville ha ullteppet på. Søsteren, som ikke kunne forstå en slik negativ innstilling, utbrøt da: Men det er jo det beste Gud har gitt oss. Det kunne vi med god grunn si om skolene våre også. Per W. Næsheim Advent Nytt mars 2000 Side 3

4 VISJON ADVENTISTMENIGHETER FOR KIRKEFREMMEDE Hvordan kan vi lykkes i å plante nye menigheter? Av Peter Roennfeldt Alle samfunn og menigheter er forskjellige. Det er derfor ikke klokt å prøve å kopiere vellykkede menigheter. Erfaring og observasjon viser derimot at visse prinsipper gjelder i de fleste tilfeller. Vi kan lære fra andre. I sin avhandling Church Planting A Denominational Perspective forteller menighetsplanter Philip Bryant om hva baptistene lærte i første halvdel av et 15 år langt prosjekt, som består i å plante 76 nye menigheter og øke medlemstallet med i et område hvor innbyggertallet er på 6-8 millioner. Ut fra mine erfaringer i å plante og gi støtte til oppstarten av 25 nye adventistmenigheter, har jeg vurdert Bryants observasjoner og laget en liste over 10 faktorer som er vesentlige for å lykkes. Ti faktorer 1. Velg planteren. Dette er nøkkelpersonen. Noen kan ha yrkesbakgrunn på to felter, men ha begrenset formell teologisk utdannelse. De fleste vil trenge opplæring og støtte i tjenesten. Ofte finner vi den nødvendige visjonen, drivkraften og kreativiteten hos unge voksne som har bevist for sin lokale menighet at de kan oppnå resultater, og som viser kristen modenhet. Planteren må være flink med mennesker og flink til å kommunisere og må ha evnen til å smitte andre med sine visjoner og kunne inspirere og bygge opp andre. Plantere er ofte gründere med energi og drivkraft, fordi dette er arbeid på fulltid og innebærer vanskelige oppgaver. 2. Planlegg godt. God planlegging vil gi større sjanser for å lykkes. Det innebærer å skaffe seg et best mulig bilde av målgruppen gjennom demografiske studier og ved å ta del i samfunnets aktiviteter. Det er viktig å utvikle en prosjektplan som inneholder en liste over alt som må gjøres for å starte en ny menighet og en timeplan for når forskjellige ting skal være ferdige. 3. Dann en sterk kjernegruppe. Denne gruppen utgjør kjernen i den nye menigheten. Så mange som mulig bør involveres i opplæring, planlegging, bønn og utvikling av prosjektplanen sammen med planteren, fordi dette vil føre til at de får samme visjon. Kjernegruppen må ha en spesiell interesse for målgruppen og må identifisere seg med målområdet. Dette betyr vanligvis at de bor i målområdet eller flytter dit for å følge Den Hellige Ånds kall til å plante den nye menigheten. Det er viktig at planteren og alle medlemmene av kjernegruppen involverer seg i det lokale samfunnets liv og aktiviteter. Det betyr en fast tro på at Bibelen er inspirert og at Gud er aktiv i dag. 4. Hold fast ved et konservativt teologisk perspektiv. Dette betyr ikke at man skal være tradisjonell og uforanderlig. Det viser heller til en usvikelig overgivelse til Guds og Jesu Kristi Ord som kaller mennesker til å overgi seg til Jesus og til fellesskapet i den lokale menigheten. Det betyr et personlig og nært forhold til Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Det betyr en fast tro på at Bibelen er inspirert og at Gud er aktiv i dag. Så spørsmålene er: Snakker medlemmene av den nye menigheten ofte og naturlig om Jesus og Den Hellige Ånds dåp? Er bønn et viktig emne på menighetens dagsorden? Finnes det et spesielt opplæringsprogram og, tar alle medlemmene sin oppgave i menigheten alvorlig? Får lederne regelmessig opplæring i arbeidet? Er medlemmene involvert i smågrupper som er engasjert i bibelstudier og legger vekt på kristen vekst og vitnetjeneste? Kirkefremmede blir tiltrukket av menigheter som tar disse punktene alvorlig. Å være teologisk konservativ betyr ikke å leve i fortiden! 5. Vær innstilt på forandring innrett gudstjenesteformen etter forsamlingen. Å holde fast ved et konservativt teologisk perspektiv betyr ikke at man må følge de tradisjonelle måtene å drive en menighet på. Måten man holder gudstjeneste på er avgjørende for om en menighet vokser. Formene må være både bibelske og relevante til målgruppens behov. Kirkefremmede (og kristne) ønsker seg gudstjenesteformer som er avslappende, med moderne musikk som er lett tilgjengelig og har et optimistisk budskap. Moderne mennesker uttrykker seg gjennom klapping heller enn å si amen. De er visuelle, og det gir rom for video og drama i tillegg til opplesninger, foredrag og taler. Men, ikke glem at folk ønsker å høre et budskap fra Guds Ord. I en gudstjeneste som er rettet mot søkende mennesker, forventer man gjerne en preken på omkring 35 minutter, og et gudstjenesteprogram som totalt ikke er lenger enn minutter. Opplysninger bør være korte og rett på sak. 6. Sats på å bli økonomisk uavhengig i løpet av 2 4 år. Noen av dem som har studert kirkevekst mener at de to største truslene mot å lykkes i å plante nye syvendedags-adventistmenigheter er: (1) pastorens økonomiske sikkerhet som minsker motivasjonen til å lykkes i plantingen, og (2) prosjektets økonomiske avhengighet som reduserer eierskap. Hvis den nye menigheten ligger i et område med et innbyggertall (over mennesker) som skulle tilsi at man kan forvente en levedyktig menighet, og det likevel ikke er vekst i medlemskap eller tiendeinntekter til fullt ut å dekke den nye menighetens økonomiske behov innen en rimelig tidsperiode (3-5 år), bør prosjektet regnes som dødt. De menighetene som ikke fullt ut kan dekke kostnadene, burde ikke regne med å få en betalt pastor. Side 4 Advent Nytt mars 2000

5 7. Legg vekt på (og lær folk opp til) vennlighet. Undersøkelser har vist at mange kirkefremmede synes kristne mennesker og menigheter er uvennlige. I noen tilfeller er dette riktig. Kjernegruppen og pastoren må trenes opp til å være vennlige og ta ansvaret for å være gode eksempler. 8. Bruk reklame i media. Vi har funnet ut at man ikke kan stole på jungeltelegrafen. En månedlig nyhetsbrosjyre med oversikt over emnene på talene, temaer i bibelstudiene og andre aktiviteter for nabolaget burde være det absolutt minimale for enhver menighet som ønsker å nå samfunnet rundt seg. Andre medier for reklame kan være tekst-tv og underholdningsspaltene i avisene. Den ukentlige kunngjøringen bør skrives med de kirkefremmede i tanke. Vær forsiktig med ordvalget og reklamer med titlene for talene minst én måned på forhånd. 9. Se opp for kaprere. Dette er de som har spesielle teologiske kjepphester; de som er misfornøyd med sin tidligere menighet; eller som ønsket å bli leder i sin tidligere menighet (der ingen andre oppdaget deres lederegenskaper!) Dette er en av grunnene til hvorfor det er viktig at hensikt, visjon, misjon og verdier for den nye menigheten blir bestemt av kjernegruppen før menigheten starter opp. Hvis en kaprer ikke liker retningen den nye menigheten tar, bør man hjelpe han/henne til å finne et åndelig hjem. 10. Menigheter for ekstremister vinner ikke kirkefremmede. Vi har også sett at adventistmenigheter som retter sitt fokus spesielt mot unge adventister, ikke når ut til kirkefremmede. Men menigheter som er etablert for kirkefremmede tiltrekker derimot adventistungdom i tillegg til ekstremister og frafalne adventister. Peter Roennfeldt er leder for predikantavdelingen og Global misjon i Transeuropeisk divisjon. Ny menighet i Oslo På alle plan snakkes det nå om menighetsplanting. Divisjonen har det i sin strategiplan. Det har også Unionen i sitt utkast til strategiplan for de neste fem årene. I Østnorsk distrikt satses det friskt. Flere pastorer har vært på kurs og konferanser, og tre utreder nå muligheten for å etablere nye menigheter i sine ansvarsområder. Prosjektet i Oslo er det som har kommet lengst. Fra 1. august skal Roger Jakobsen, nå pastor i Betel, vie all sin tid til å bygge opp en ny menighet i hovedstaden. Roger, det er allerede to menigheter i Oslo, hva skal vi med en tredje? Det er et ledd i en strategi for å opprette 20 nye menigheter i Oslo. Hvordan kan man tro at to menigheter skal kunne nå en halv million mennesker? Hvis vi tror at engelen flyr under det høyeste av himmelen har han i Oslo ikke begynt å takse ut på rullebanen en gang. Hvis vi tror at vårt budskap betyr noe, må vi ha et nærvær som er mye, mye sterkere enn i dag. Men er vi mange nok til å ha enda fl ere menigheter i Oslo-området? Vi må tenke offensivt. Skal vi bli flere, må vi ha flere menigheter. Dette er den formen for evangelisme som fungerer aller best i Europa. Nylig skrev avisen Vårt Land at det faktisk bare er kirkesamfunn som planter nye menigheter som vokser. Hvis vi har tenkt å bli færre, er det klart vi klarer oss med de menighetene vi har, men hvis vi vil bli flere, er dette veien å gå. Det står i Bibelen at Guds rike skal utfordre dødsrikes porter. Tror vi virkelig at det er Guds vilje? Av Harald Giesebrecht Distriktsstyret har nå vedtatt at du skal være kirkeplanter på heltid fra sommeren av. Hvorfor spurte de deg? Distriktet hadde de jo ikke spurt hvis de ikke visste at dette var noe jeg brant for. Det direkte initiativet kommer faktisk ikke fra Adventistsamfunnets ledelse. Vi er en gruppe i Oslo som ved forskjellige anledninger har deltatt ved arrangementer som har inspirert oss til evangelisk arbeid. Men samtidig som vi formet og formulerte våre drømmer, har Divisjon, Union og Distrikt kommet fram til at nettopp dette er veien å gå, og det har bidratt til å gi det struktur. Dette er faktisk et grassrotinitiativ, et initiativ som ledelsen i Adventistsamfunnet gir sin fulle støtte. Når starter dere? I mine øyne har Gud allerede startet en ny menighet i Oslo. Vi er en gruppe som møtes ukentlig til bønn, samvær, studium og planlegging. Fra høsten år 2000 planlegger vi å bli et synlig møtested, og vi vil begynne med egne gudstjenester. Fram til det arbeider vi med å etablere nettverket smågruppefellesskapene som skal ta vare på medlemmene i denne menigheten. Vi må også planlegge gudstjenestene og hvilke kontaktskapende aktiviteter vi vil ha utover den personlige kontakten med mennesker vi naturlig møter. Det skjer jo ikke noe bare fordi vi starter møter. En hel del andre ting må være på plass før det blir meningsfullt og starte nye gudstjenester. Dette blir heller ikke noen kloning av en eksisterende menighet. Dette blir en helt ny menighet, en menighet som er utadrettet i alt den gjør. Det krever et veldig bevisst og grundig forarbeid. Det viktigste nå er kanskje at vi står sammen som en menighet om dette framover. Det står om den første menighet at de holdt sammen og at de trofast holdt seg til fellesskapet og bønnene. Hvis vi ønsker å se at Guds rike skal ha framgang, er noe av det viktigste vi kan gjøre å be om det å be om at det må skje i våre liv og i vårt nærmiljø som er vår misjonsmark. Derfor håper jeg mange vil be for oss og det arbeidet vi gjør for å nå ut, så det kan skje etter Guds vilje og løfte Jesus opp som vår frelser, konkluderer Roger Jakobsen. Advent Nytt mars 2000 Side 5

6 Fortsatt fra side 1 Stortingsbesøk på Østmarka skole Her kan nevnes striden om lærebøker ved ACE (Accelerated Christian Education en amerikansk undervisningsmodell på vei inn i norsk skole) -skoler hvor likestillingsombudet hevder at friskolene bryter med likestillingsloven. For eksempel kan nevnes at i samfunnsfag for 5. klasse er samtale om å dele ansvar mellom jenter og gutter, kvinner og menn i hjem og samfunn blitt til bli kjent med Bibelens syn på mann og kvinne. Oppmerksomheten har også vært rettet mot kreasjonisme og evolusjonisme. Innlegg og debatter har til tider vært unyansert slik at alle kristne skoler har blitt vurdert på samme måte. Uttrykket fundamentalisme har vært brukt i generelle vendinger. For å bidra til å nyansere politikernes syn og holdning til debatten, og for å informere om hvordan livet ved en adventistskole er, ble Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen invitert til å sende representanter til besøk på Østmarka skole. Utfordringen ble tatt positivt imot. På innledningsmøtet ble det orientert om de ulike typer kristne skoler som finnes i Norge. Deretter ble det orientert om Adventistsamfunnets utvikling og skoleengasjement på verdensbasis, i Norge og på Østmarka skole. Skolens pedagogiske idealer og mål ble framhevet. Etterpå ble det omvisning hvor de fleste klassene ble besøkt. Forventningene var store både blant elever, lærere og besøkende. Aktivitet var det fra begynnelse til slutt. Gjestene, elevene og lærerne kommuniserte godt sammen. Det var spørsmål, svar, orienteringer og aha-opplevelser. Det hele var godt krydret med humor, latter og alvor. Andre og tredje klasse viste fram sine ulike arbeidsstasjoner. Hver fredag arbeider elevene i grupper på forskjellige stasjoner. Alle gruppene roterer med jevne mellomrom slik at alle får vært innom hver stasjon. Det er stor variasjon i hva de gjør, og læreren legger opp til forskjellige aktiviteter hver uke. Sjuende klasse hadde matematikk. Læreren hadde nettopp gjennomgått brøkregning da vi kom inn i klasserommet. Elevene arbeidet i grupper. Åttende klasse hadde engelsk og så på film da vi kom inn. Fjerde og femte klasse hadde matematikk. De arbeidet på egen hånd. I klasserommet hadde de blant annet en hamster og en slørhale (fisk i akvarium) som de viste de besøkende. Klassen ble begeistret da de ble lovet et postkort med Kjell Magne Bondeviks autograf. Niende klasse hadde arbeidsuke og var ute i praksis. Tiende klasse hadde engelsk. De har et spesielt opplegg i engelsk og norsk dette skoleåret. Hver måned starter læreren med å introdusere et nytt tema. Deretter arbeider elevene selvstendig etter en månedsplan. Læreren fungerer som veileder. Elevene disponerer tiden og har selv ansvar for å følge den vedtatte planen. Etter omvisning ble det servering med deilig vegetarisk mat og drikke (bl.a. velsmakende eplejuice fra TVS). Hver av lærerne hadde tilrettelagt sin del av måltidet. Kommentarer og antall besøk til koldtbordet forteller om en meget positiv tilbakemelding på velsmakende mat og sunn livsstil. Under måltidet fortsatte samtalene. Sentralt stod skolenes særpreg og deres mulighet for å påvirke elevene til selv å ta ansvar og fatte beslutninger i læringsprosessen. Skolenes pedagogiske grunnsyn framhever betydningen av toleranse. Dette innebærer elevens rett til å hevde og fremme avvikende syn, at skolene gir kunnskap om og innsikt i andre synsmåter og at elevene har rett til egen oppfatning. Undervisningen vil imidlertid ikke hevde at alle virkelighets- og verdioppfatninger har samme gyldighet. Arne Lyngstad og Marit Tingelstad på besøk hos en av klassene på Østmarka. Undervisningen i Adventistsamfunnets skoler tar utgangspunkt i en gudsentrert virkelighetsoppfatning. Dette betyr at skolen i tillegg til å orientere om den tradisjonelle sekulære virkelighetsforståelse, vil presentere og argumentere for en virkelighetsoppfatning basert på den kunnskapsteori, det verdensbilde, det menneskesyn, den etikk, og det historiesyn som kommer til uttrykk i Bibelen. Ved samtaler og utdeling av bl.a. Tilpasning av Læreplanverket (L 97) ble særpreget formidlet. (Dokumentet, som er utarbeidet i et samarbeid mellom Den norske unions skoleavdeling og skolene våre og som er godkjent av myndighetene trekker fram det ideologiske særpreget og det pedagogiske grunnsynet i vår skolevirksomhet.) På slutten av møtet ble det fokusert på overføring av statlige midler til skolene. Stortinget har etablert et godt tilskuddssystem, men begrensninger er satt slik at det kun er 21 av 51 private grunnskoler som nyter godt av tilskuddsordningen. De andre skolene, som inkluderer våre skoler, erfarer de begrensningene som er satt i form av mindre overføringer og mindre økonomisk handlefrihet. Henstillingen til gjestene våre gikk ut på at når man med den eksisterende tilskuddsordningen har kommet fram til et rettferdig tilskuddssystem, så ønsker vi også at dette systemet brukes på de små skolene. Avslutningsvis oppfordret komitemedlemmene oss til å styrke informasjonsflyten ut til nærsamfunnet og å kommunisere det vi står for i undervisningen. Mer kunnskap vil gi innsikt og forståelse for det skolearbeidet som drives ved skolene og skape nyansering og goodwill. Skolene representerer den største kontaktflaten Adventistsamfunnet har utad til samfunnet. Daglig sender mange foreldre sine barn og unge til våre skoler. Nært og konstruktivt samarbeid mellom skole og menighet skaper unike muligheter for virksomheter og vennskapsevangelisme. Det gjelder å se mulighetene. Vi har et skoletilbud som det er all grunn til å være glad for og som mange andre utenfor vår egen krets også ser verdien av når de blir kjent med det. Styrkår A. Dramstad, skolesekretær Side 6 Advent Nytt mars 2000

7 Skolenes særpreg Nedenfor finner du en oppsummering av noen hovedpunkter i det dokumentet som stortingsrepresentantene fikk utdelt, Tilpasning av Læreplanverket (L 97). Dokumentet kan fås ved henvendelse til unionens skoleavdeling eller til skolene. Adventistsamfunnets grunnskoler søker aktivt å fremme den forståelsen av virkeligheten som følger av skolenes ideologiske grunnlag. Skolene vil legge vekt på å utvikle en toleranse hos elevene, men undervisningen vil ikke hevde at alle virkelighetsog verdioppfatninger har samme gyldighet. Kritisk refleksjon og vurdering av standpunkter blir vektlagt gjennom en åpen debatt som bygger på kunnskap om egne og andres synsmåter. Undervisningen i Adventistsamfunnets skoler tar utgangspunkt i en gudsentrert virkelighetsoppfatning. Dette innebærer at skolene, i tillegg til å orientere om den tradisjonelle sekulære virkelighetsforståelsen, vil presentere og argumentere for en virkelighetsoppfatning basert på Bibelens kunnskapsteori, verdensbilde, menneskesyn, etikk og historiesyn. Tilværelsens opphav: Universet og vår jord er et resultat av en personlig og selveksisterende Guds skaperakt. Denne verden var i begynnelsen fullstendig og fullkommen. Da mennesket gjennom egne valg brøt med prinsippene som sikret tilværelsens fortsatte fullkomne eksistens, oppstod gradvis et forfall. Slik vi ser naturen i dag, er den preget av dette forfallet og må derfor tolkes i lys av det. I Adventistsamfunnets skoler formes utdanningen av denne kristne virkelighetsoppfatningen. Utdanningen er et middel til å hjelpe elevene til å forstå sin egenart som mennesker, sitt opphav, sine muligheter og begrensninger, sin plass i naturen og samfunnet i lys av den ovenstående virkelighetsforståelse. Vi oppfatter mennesket som begrenset i evner og muligheter og avhengig av en makt utenfor seg selv, Gud, for å kunne realisere sitt positive potensiale. Vi kan ikke alene og på egen hånd utvikle oss til å bli fullstendige og harmoniske mennesker, men trenger den hjelpen som Gud alene kan tilby. Menneskenes historiske erfaring er så tvetydig at denne kilden alene ikke kan definere det gode liv og gi svar på spørsmålet om tilværelsens grunnleggende mening og mål for hverken individet eller samfunnet. Adventistsamfunnets skoler er blitt opprettet og drives for å sikre at denne alternative, grunnleggende virkelighetsoppfatningen blir formidlet på en balansert og korrekt måte i alle sammenhenger og gjennom alle fag av lærere som selv har forstått og gitt sin tilslutning til det grunnsynet skolene står for. Menneskesynet: Menneskene ble skapt i Guds bilde, harmoniske og gode, med sterke åndsevner og frihet til å velge. Da det brukte sin frihet til å skille seg fra Gud, førte dette til at legemet, intellektet, viljekraften, moralen og evnen til å erkjenne sin egen situasjon gradvis ble svekket. Harmonien i menneskets forhold til Gud, seg selv og naturen, gikk tapt. Menneskets natur, de menneskelige samfunn og kulturenes utvikling fram til i dag må tolkes i lys av dette tapet. Kunnskapsteorien: Mennesket har i dag ikke lenger en pålitelig evne til ved hjelp av fornuft, logikk og tolkning av observerte data å trekke rimelig sikre slutninger om sammenhengen i naturen og tilværelsen. Det trenges derfor opplysning utenfra som kan veilede mennesket i bruken av fornuft og logikk i arbeidet med å observere, ordne og tolke data. Slik veiledning er gitt av Gud gjennom Bibelen. Etikken: Mennesket er også avskåret fra gjennom systematisk erfaring alene å erkjenne allmenngyldige etiske normer. Selv om den individuelle og kollektive erfaringen også har verdi, er den ikke tilstrekkelig. Mennesket er avhengig av etisk veiledning utenfra. Gud har gitt mennesket slik veiledning gjennom Bibelen. Historiesynet: Da mennesket valgte å bryte forbindelsen med Gud, fulgte også et sosialt forfall. Men Gud har alltid vært aktiv for å hjelpe mennesket tilbake til livets prinsipper og vil til slutt gjenopprette den opprinnelige, fullkomne og harmoniske tilstand. Men fordi Gud har gitt mennesket en fri vilje, respekterer han at ikke alle velger å ta imot tilbudet. Historien er åpen, et resultat av menneskenes valg, men også målrettet og gjenstand for et guddommelig ansvar. Advent Nytt mars 2000 Side 7