Nr. 3 mars Stortingsbesøk på Østmarka skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3 mars 2000. Stortingsbesøk på Østmarka skole"

Transkript

1 Nr. 3 mars 2000 Innhold Stortingsbesøk på Østmarka skole Stortingesbesøk på Østmarka... 1 med positive inntrykk Generalforsamling i Toronto... 1 Grundige forberedelser Noe av det beste Gud har gitt oss... 3 Suksess i menighetsplanting viktige faktorer Ny menighet i Oslo...5 Intervju med Roger Jakobsen Er skole bare et klasserom?...8 Spennende planer på TVS Etterrettelig arkeologi troverdig teologi...11 NBI: Evangelistiske virkemidler Innkalling: Generalforsamlinger I Unionen og distriktene FASTE POSTER Nyheter og notiser...2 Redaksjonelt...3 Barnas side Annonser Åremålsdager Vi minnes Aktuelt...20 Fra v.: Torgeir Flateby, Marit Tingelstad, Arne Lyngstad, Nina Myrdal og Josef Myrbakken. Onsdag 11. februar fikk Østmarka skole besøk av representanter fra Stortingets Kirke- utdanningsog forskningskomite. Til stede var Arne Lyngstad, nestleder i komiteen, Marit Tingelstad, og Torgeir Flateby, generalsekretær for Kristne Friskolers Forbund. Til stede var også skolens rektor Josef Myrbakken og inspektør Nina Myrdal. Fra Adventistsamfunnet møtte skolesekretær Styrkår Dramstad. Bakgrunnen for besøket skyldes medienes debatt og innlegg om kristne skoler generelt, og kristne grunnskoler spesielt, og debatter i Stortinget i året som har gått. Forsetter side 6 Kalender MARS 4. Kvinnenes internasjonale bønnedag 11. Offer: Adventistsamfunnets verdensradio Ungdommens bønneuke APRIL 1. Offer: Brevskolen 8. Sabbatsskolens dag 15. Litteraturevangelismens dag 19. Litteraturens dag 22. Menighetsskolenes dag Offer: Menighetsskolene TORONTO 2000 Forberedelser til Generalkonferensens 57. generalforsamling Toronto Convention Centre er toppmoderne og har god plass til generalforsamlingens aktiviteter. Selve generalforsamlingen finner sted fra 29. juni til 8. juli, men planleggingen og forberedelsene har vært i gang lenge. Generalkonferensens styre har arbeidet med dagsordenen, og den reflekterer innspill fra mange hold, slik det skal være i en demokratisk organisasjon. Delegerte er utpekt fra alle deler av verdensfeltet, og det arbeides med tusenvis av praktiske detaljer. Dette er en viktig begivenhet i menighetens liv. Forsetter side 12

2 Ta med en du har lyst å dele din tro med BIBELSKOLEN PÅ TVS JULI Til sommeren arrangerer vi bibelskole på TVS for fjerde gang. De av oss som har vært der, har funnet ut at dette gir en ypperlig anledning til å dele vår tro med våre venner og kjente. Vi tilbyr inspirerende møter både morgen og kveld. I år blir temaet på morgenmøtene: Mitt møte med Jesus. Det blir forskjellige talere. På kveldsmøtene vil temaet være: Når Gud møter meg gjennom, Bibelen, Den Hellige Ånd, evangeliet, Jesu gjenkomst, dåpen, sabbaten og nattverden. Pastor Tor Tjeransen vil være hovedtaler. I år kan du velge fire fordypningsseminarer og fire mindre seminarer. Da vil vi ta opp tema som bønn, helligdommen, Israel i går og i dag, New Age, tungetale osv. Vi ser frem til at du kan komme sammen med en interessert venn/ venninne. Samlingen er åpen for alle, men er spesielt rettet mot dem som vil dele sin tro med en bekjent. Mer informasjon om priser og påmelding senere. Single-club jubileum Finn Myklebust SDA single-club har 5-årsjubileum mai! Sted: Solsetra, Mjøndalen v/drammen. Foreleser: Karen Solheim, Modum Bad. Kjempeflink, har startet et prosjekt for enslige i Norge. Ta med: Sengetøy/sovepose, tørrmat for 4 måltider, te, juice eller saft. Damene tar med kake eller frukt, mennene tar med 2 liter brus hver. Sangboka Til Guds ære. Vi ønsker velkomne de som har vært på disse treffene i årenes løp, også de som i ettertid har giftet seg. Vi feirer med koldtbord og kjempefest. Nyheter og notiser KOM AVSIDES OG HVIL DERE LITT Dame/jentetreff NND mars Sted: Tema: Taler: Rivermont ungdomssenter (15 km. fra Harstad) Kjærlighetens to sider Birthe Kendel Hjertelig velkommen til damer i alle aldre og kategorier til en koselig weekend. Husk påmelding innen 26. mars til: Eli Knowlden, tlf Turid Myklebust, tlf / Pris: kr 400,- Dame/jentetreff VND mars Sted: Tema: Giljastølen (30 km. fra Ålgård) Klarer vi å mestre tap? La oss hjelpe hverandre To psykiatriske sykepleiere vil lede samtalen. Hjertelig velkommen til en koselig weekend for damer i alle aldre og kategorier. Husk påmelding innen 10. mars til: Keth Linda, tlf Lynn, tlf Pris: kr 450,- Arr.: Women s Ministries, Den norske union Vi håper å nå alle med en spesiell innbydelse i posten. Er du enslig og ikke har vært på et av våre treff ennå, så ta sjansen denne gang! Mulighet for fotturer og kanoturer. Pris ikke avklart ennå, men ca. kr 250. Påmelding snarest til leder Aina Østraat, tlf / Alle MÅ melde seg på, også de som bare kommer 1 dag. Evt. avbest. må skje senest 8 dg før. KUNSTUTSTILLING ÅRSMØTET I ØSTNORSK DISTRIKT En estetisk opplevelse et kor av bilder. Du som arbeider med applikasjon, vevning, tegning, maling, grafikk, o.l. Vil du være med å bidra til en utstilling på årsmøtet 2000? TEMA: VÅRT HÅP For nærmere informasjon ring: eller Eller skriv: Kongsberg Adventistmenighet v/willy Wilhelmsen 3647 Hvittingfoss Februarnummeret forsinket På grunn av problemer med ny teknologi som er blitt tatt i bruk, ble februarnummeret av Advent Nytt sterkt forsinket. Fra vår lay-out avdeling ble bladet gjort ferdig til rett tid og etter de retningslinjer vi hadde fått, men det viste seg at trykkeriet hadde problemer med å tolke det elektroniske dokumentet, og det tok atskillig tid å få løst dette problemet. Vi arbeider ennå med en del spørsmål rundt dette, men håper at de rette rutinene vil være på plass innen mars-nummeret går i trykken. Justering i utgivelsesdatoer For å bedre arbeidsgangen på Norsk Bokforlag og utnytte våre personal- og maskinressurser best mulig har vi foretatt en justering i utgivelsesplanen for For Advent Nytts vedkommende betyr dette at bladet blir gjort ferdig en uke senere enn hittil og at abonnentene da kan regne med å få bladet omkring en uke senere en man før var vant til. Ifølge planen skal bladet sendes ut rundt månedsskiftet, eller i løpet av den første uken av den måneden som er angitt på bladet. For marsnummerets vedkommende for eksempel, er utsendelsesdato satt til 3. mars. Vi legger imidlertid opp til å følge det skjemaet som er satt opp, slik at abonnentene skal få bladet regelmessig. Side 2 Advent Nytt mars 2000

3 Advent Nytt Nr Årgang 100 Redaksjonelt REDAKSJON OG EKSPEDISJON: Vik Senter, Pb. 103, 3529 Røyse Tlf / Faks E-post: REDAKTØR: Per W. Næsheim E-post: FASTE MEDARBEIDERE: Yngvar Børresen, Kjell Aune, Robert Hansen, Rolf H. Kvinge, Roger Robertsen, Terje Bjerka ADVENTISTSAMFUNNETS ORGANISASJONER: DEN NORSKE UNION Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 RØYSE E-post: Tlf / Faks Bankgironr.: Postgironr.: Leder: Roger Robertsen E-post: Sekretær: David Havstein E-post: Økonomisjef: Johann E. Johannsson E-post: Adventistsamfunnets ressurssenter: Vik Senter, Pb. 103, 3529 Røyse Tlf / Faks E-post: Adventistsamfunnets informasjonstjeneste: Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks E-post: NORDNORSK DISTRIKT Postboks 4183, 9100 Kvaløysletta Tlf / Faks E-post: Leder: Robert Hansen VESTNORSK DISTRIKT Einerkollen 25, 5071 Loddefjord Tlf / Faks E-post: Leder: Kjell Aune ØSTNORSK DISTRIKT John G. Mattesons vei 9, 0687 Oslo Tlf / Faks E-post: Leder: Terje Bjerka E-post: NORSK AVHOLDSFORBUND Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks E-post: NORSK BIBELINSTITUTT Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks Rektor: Rolf H. Kvinge KURBADET Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf / Faks MATTESONSKOLEN Granheim, rute 501, 1850 Mysen Tlf / Faks NORSK BOKFORLAG Postboks 103, 3529 Røyse Tlf / Faks Bangironr.: E-post: SKOGLI HELSE- OG REHABILITERINGSSENTER 2614 Lillehammer Tlf. resepsjon: Tlf. inntaktsktr / Faks E-post: TYRIFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3530 Røyse Tlf / Faks «Advent Nytt» kommer ut hver måned og kan bestilles på alle postkontorer og i ekspedisjonen. Pris kr 175,00 pr. år. Til utlandet koster bladet kr 200,00 pr. år. Bankkonto: Stoff til bladet må være innlevert senest den 7. i hver foregående måned. Grafisk formgivning: NB Grafisk / John H Gamborg Trykt og bundet av PDC Grafisk Produksjon a.s Noe av det beste Gud har gitt oss Stortingsrepresentanter har nylig vært på besøk på en av våre menighetsskoler. Mye av det de så gjorde positivt inntrykk, og de mente at denne typen skoletilbud bør gjøres videre kjent og tilgjengelig for flere. I vår egen krets fokuserer vi noen ganger på problemer og svakheter. Og hvis vi tror at Laodikeabudskapet også gjelder menighetens skoler, er det nok litt av hvert å gripe fatt i. Men Kristus banker på hos Laodikeamenighetens skoler. Han søker om plass; ikke som elev, men som lærer eller rådgiver, kunne vi kanskje si. Undervise er noe han kan. Ellen White beskriver ham som den største lærer denne verden noen gang har kjent (Ed:85). Da Jesus ble menneske i det første århundre stod det dårlig til med utdanningssystemet blant Guds folk. Likevel: Han angrep ikke de kyndige lærernes forskrifter og skikker. Men når han selv ble klandret for sine enkle vaner, fremholdt han Guds ord til forsvar for sin holdning. På en vennlig og ydmyk måte forsøkte Jesus alltid å være imøtekommende overfor dem han kom i kontakt med. Fordi han var så mild og tilbakeholden, mente de skriftlærde og de eldste at han lett ville bli påvirket av deres undervisning. De fremholdt sterkt at han burde ta imot de læresetninger og tradisjoner som var blitt overlevert fra tidligere tiders rabbinere. Men han bad dem begrunne dem ut fra Den hellige skrift. (Alfa og Omega, bind 4, side 64,65). Det er grunn til å tro at han går frem på samme måte når vi slipper ham inn som lærer og rådgiver i våre skoler. Han ønsker å sitte ned sammen med oss, og i den varme atmosfæren rundt aftensbordet tar han seg tid til å lytte til våre frustrasjoner og høre om våre problemer. Vennlig og ydmykt viser han oss hva Guds Ord sier om det vi holder på med, og hva vi i lys av det, trenger å rette på. Han anerkjenner vår iver og setter pris på alle oppriktige anstrengelser vi gjør for å være hans medarbeidere. Han oppmuntrer og veileder oss når vi tar nye initiativ. Han er minst like opptatt som vi er av vekst og forbedringer. Selvsagt er han bekymret over problemene både i menigheten generelt og ved skolene. Men han er først og fremst interessert i å hjelpe oss. Han er forresten interessert i alle skoler, og hans reiserute i verden innbefatter ikke bare adventistskoler. Men han har spesielle muligheter til å få gehør for det himmelske pensum ved kristne skoler, og der bør vi ønske ham velkommen med særskilt iver. Mange som hverken er lærere eller elever ved en skole, er også interessert i skolene. Kanskje fordi vi er foreldre, fordi vi er menighetsledere, eller fordi vi av andre årsaker er særskilt opptatt av de unges ve og vel. Har vi bekymringer og konstruktiv kritikk bør vi gå til dem vi har satt til å lede skolene. Har vi ros og oppmuntring kan vi gjerne dele det med mange. Mange av oss kan gi personlige vitnesbyrd om skolenes positive betydning, og vi verdsetter dem høyt. Skolene setter pris på all den støtte de allerede får. La oss om mulig gjøre enda mer be mer, gi mer, oppmuntre mer og sende dem enda flere elever. Skolene er ikke fullkomne, og når vi sender barna våre dit, går de ikke inn gjennom perleporter til gater av gull. Kampen mellom godt og ondt møter de også der. Men ved verdens aften finnes det ikke mange alternativer som er bedre hvis vi vil gi våre barn de beste muligheter til en utdannelse som har både dette livet og evigheten med i sitt pensum. En i vår familiekrets hadde i sin spede barndom en kveld bestemt seg for at han ikke ville ha ullteppet på. Søsteren, som ikke kunne forstå en slik negativ innstilling, utbrøt da: Men det er jo det beste Gud har gitt oss. Det kunne vi med god grunn si om skolene våre også. Per W. Næsheim Advent Nytt mars 2000 Side 3

4 VISJON ADVENTISTMENIGHETER FOR KIRKEFREMMEDE Hvordan kan vi lykkes i å plante nye menigheter? Av Peter Roennfeldt Alle samfunn og menigheter er forskjellige. Det er derfor ikke klokt å prøve å kopiere vellykkede menigheter. Erfaring og observasjon viser derimot at visse prinsipper gjelder i de fleste tilfeller. Vi kan lære fra andre. I sin avhandling Church Planting A Denominational Perspective forteller menighetsplanter Philip Bryant om hva baptistene lærte i første halvdel av et 15 år langt prosjekt, som består i å plante 76 nye menigheter og øke medlemstallet med i et område hvor innbyggertallet er på 6-8 millioner. Ut fra mine erfaringer i å plante og gi støtte til oppstarten av 25 nye adventistmenigheter, har jeg vurdert Bryants observasjoner og laget en liste over 10 faktorer som er vesentlige for å lykkes. Ti faktorer 1. Velg planteren. Dette er nøkkelpersonen. Noen kan ha yrkesbakgrunn på to felter, men ha begrenset formell teologisk utdannelse. De fleste vil trenge opplæring og støtte i tjenesten. Ofte finner vi den nødvendige visjonen, drivkraften og kreativiteten hos unge voksne som har bevist for sin lokale menighet at de kan oppnå resultater, og som viser kristen modenhet. Planteren må være flink med mennesker og flink til å kommunisere og må ha evnen til å smitte andre med sine visjoner og kunne inspirere og bygge opp andre. Plantere er ofte gründere med energi og drivkraft, fordi dette er arbeid på fulltid og innebærer vanskelige oppgaver. 2. Planlegg godt. God planlegging vil gi større sjanser for å lykkes. Det innebærer å skaffe seg et best mulig bilde av målgruppen gjennom demografiske studier og ved å ta del i samfunnets aktiviteter. Det er viktig å utvikle en prosjektplan som inneholder en liste over alt som må gjøres for å starte en ny menighet og en timeplan for når forskjellige ting skal være ferdige. 3. Dann en sterk kjernegruppe. Denne gruppen utgjør kjernen i den nye menigheten. Så mange som mulig bør involveres i opplæring, planlegging, bønn og utvikling av prosjektplanen sammen med planteren, fordi dette vil føre til at de får samme visjon. Kjernegruppen må ha en spesiell interesse for målgruppen og må identifisere seg med målområdet. Dette betyr vanligvis at de bor i målområdet eller flytter dit for å følge Den Hellige Ånds kall til å plante den nye menigheten. Det er viktig at planteren og alle medlemmene av kjernegruppen involverer seg i det lokale samfunnets liv og aktiviteter. Det betyr en fast tro på at Bibelen er inspirert og at Gud er aktiv i dag. 4. Hold fast ved et konservativt teologisk perspektiv. Dette betyr ikke at man skal være tradisjonell og uforanderlig. Det viser heller til en usvikelig overgivelse til Guds og Jesu Kristi Ord som kaller mennesker til å overgi seg til Jesus og til fellesskapet i den lokale menigheten. Det betyr et personlig og nært forhold til Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Det betyr en fast tro på at Bibelen er inspirert og at Gud er aktiv i dag. Så spørsmålene er: Snakker medlemmene av den nye menigheten ofte og naturlig om Jesus og Den Hellige Ånds dåp? Er bønn et viktig emne på menighetens dagsorden? Finnes det et spesielt opplæringsprogram og, tar alle medlemmene sin oppgave i menigheten alvorlig? Får lederne regelmessig opplæring i arbeidet? Er medlemmene involvert i smågrupper som er engasjert i bibelstudier og legger vekt på kristen vekst og vitnetjeneste? Kirkefremmede blir tiltrukket av menigheter som tar disse punktene alvorlig. Å være teologisk konservativ betyr ikke å leve i fortiden! 5. Vær innstilt på forandring innrett gudstjenesteformen etter forsamlingen. Å holde fast ved et konservativt teologisk perspektiv betyr ikke at man må følge de tradisjonelle måtene å drive en menighet på. Måten man holder gudstjeneste på er avgjørende for om en menighet vokser. Formene må være både bibelske og relevante til målgruppens behov. Kirkefremmede (og kristne) ønsker seg gudstjenesteformer som er avslappende, med moderne musikk som er lett tilgjengelig og har et optimistisk budskap. Moderne mennesker uttrykker seg gjennom klapping heller enn å si amen. De er visuelle, og det gir rom for video og drama i tillegg til opplesninger, foredrag og taler. Men, ikke glem at folk ønsker å høre et budskap fra Guds Ord. I en gudstjeneste som er rettet mot søkende mennesker, forventer man gjerne en preken på omkring 35 minutter, og et gudstjenesteprogram som totalt ikke er lenger enn minutter. Opplysninger bør være korte og rett på sak. 6. Sats på å bli økonomisk uavhengig i løpet av 2 4 år. Noen av dem som har studert kirkevekst mener at de to største truslene mot å lykkes i å plante nye syvendedags-adventistmenigheter er: (1) pastorens økonomiske sikkerhet som minsker motivasjonen til å lykkes i plantingen, og (2) prosjektets økonomiske avhengighet som reduserer eierskap. Hvis den nye menigheten ligger i et område med et innbyggertall (over mennesker) som skulle tilsi at man kan forvente en levedyktig menighet, og det likevel ikke er vekst i medlemskap eller tiendeinntekter til fullt ut å dekke den nye menighetens økonomiske behov innen en rimelig tidsperiode (3-5 år), bør prosjektet regnes som dødt. De menighetene som ikke fullt ut kan dekke kostnadene, burde ikke regne med å få en betalt pastor. Side 4 Advent Nytt mars 2000

5 7. Legg vekt på (og lær folk opp til) vennlighet. Undersøkelser har vist at mange kirkefremmede synes kristne mennesker og menigheter er uvennlige. I noen tilfeller er dette riktig. Kjernegruppen og pastoren må trenes opp til å være vennlige og ta ansvaret for å være gode eksempler. 8. Bruk reklame i media. Vi har funnet ut at man ikke kan stole på jungeltelegrafen. En månedlig nyhetsbrosjyre med oversikt over emnene på talene, temaer i bibelstudiene og andre aktiviteter for nabolaget burde være det absolutt minimale for enhver menighet som ønsker å nå samfunnet rundt seg. Andre medier for reklame kan være tekst-tv og underholdningsspaltene i avisene. Den ukentlige kunngjøringen bør skrives med de kirkefremmede i tanke. Vær forsiktig med ordvalget og reklamer med titlene for talene minst én måned på forhånd. 9. Se opp for kaprere. Dette er de som har spesielle teologiske kjepphester; de som er misfornøyd med sin tidligere menighet; eller som ønsket å bli leder i sin tidligere menighet (der ingen andre oppdaget deres lederegenskaper!) Dette er en av grunnene til hvorfor det er viktig at hensikt, visjon, misjon og verdier for den nye menigheten blir bestemt av kjernegruppen før menigheten starter opp. Hvis en kaprer ikke liker retningen den nye menigheten tar, bør man hjelpe han/henne til å finne et åndelig hjem. 10. Menigheter for ekstremister vinner ikke kirkefremmede. Vi har også sett at adventistmenigheter som retter sitt fokus spesielt mot unge adventister, ikke når ut til kirkefremmede. Men menigheter som er etablert for kirkefremmede tiltrekker derimot adventistungdom i tillegg til ekstremister og frafalne adventister. Peter Roennfeldt er leder for predikantavdelingen og Global misjon i Transeuropeisk divisjon. Ny menighet i Oslo På alle plan snakkes det nå om menighetsplanting. Divisjonen har det i sin strategiplan. Det har også Unionen i sitt utkast til strategiplan for de neste fem årene. I Østnorsk distrikt satses det friskt. Flere pastorer har vært på kurs og konferanser, og tre utreder nå muligheten for å etablere nye menigheter i sine ansvarsområder. Prosjektet i Oslo er det som har kommet lengst. Fra 1. august skal Roger Jakobsen, nå pastor i Betel, vie all sin tid til å bygge opp en ny menighet i hovedstaden. Roger, det er allerede to menigheter i Oslo, hva skal vi med en tredje? Det er et ledd i en strategi for å opprette 20 nye menigheter i Oslo. Hvordan kan man tro at to menigheter skal kunne nå en halv million mennesker? Hvis vi tror at engelen flyr under det høyeste av himmelen har han i Oslo ikke begynt å takse ut på rullebanen en gang. Hvis vi tror at vårt budskap betyr noe, må vi ha et nærvær som er mye, mye sterkere enn i dag. Men er vi mange nok til å ha enda fl ere menigheter i Oslo-området? Vi må tenke offensivt. Skal vi bli flere, må vi ha flere menigheter. Dette er den formen for evangelisme som fungerer aller best i Europa. Nylig skrev avisen Vårt Land at det faktisk bare er kirkesamfunn som planter nye menigheter som vokser. Hvis vi har tenkt å bli færre, er det klart vi klarer oss med de menighetene vi har, men hvis vi vil bli flere, er dette veien å gå. Det står i Bibelen at Guds rike skal utfordre dødsrikes porter. Tror vi virkelig at det er Guds vilje? Av Harald Giesebrecht Distriktsstyret har nå vedtatt at du skal være kirkeplanter på heltid fra sommeren av. Hvorfor spurte de deg? Distriktet hadde de jo ikke spurt hvis de ikke visste at dette var noe jeg brant for. Det direkte initiativet kommer faktisk ikke fra Adventistsamfunnets ledelse. Vi er en gruppe i Oslo som ved forskjellige anledninger har deltatt ved arrangementer som har inspirert oss til evangelisk arbeid. Men samtidig som vi formet og formulerte våre drømmer, har Divisjon, Union og Distrikt kommet fram til at nettopp dette er veien å gå, og det har bidratt til å gi det struktur. Dette er faktisk et grassrotinitiativ, et initiativ som ledelsen i Adventistsamfunnet gir sin fulle støtte. Når starter dere? I mine øyne har Gud allerede startet en ny menighet i Oslo. Vi er en gruppe som møtes ukentlig til bønn, samvær, studium og planlegging. Fra høsten år 2000 planlegger vi å bli et synlig møtested, og vi vil begynne med egne gudstjenester. Fram til det arbeider vi med å etablere nettverket smågruppefellesskapene som skal ta vare på medlemmene i denne menigheten. Vi må også planlegge gudstjenestene og hvilke kontaktskapende aktiviteter vi vil ha utover den personlige kontakten med mennesker vi naturlig møter. Det skjer jo ikke noe bare fordi vi starter møter. En hel del andre ting må være på plass før det blir meningsfullt og starte nye gudstjenester. Dette blir heller ikke noen kloning av en eksisterende menighet. Dette blir en helt ny menighet, en menighet som er utadrettet i alt den gjør. Det krever et veldig bevisst og grundig forarbeid. Det viktigste nå er kanskje at vi står sammen som en menighet om dette framover. Det står om den første menighet at de holdt sammen og at de trofast holdt seg til fellesskapet og bønnene. Hvis vi ønsker å se at Guds rike skal ha framgang, er noe av det viktigste vi kan gjøre å be om det å be om at det må skje i våre liv og i vårt nærmiljø som er vår misjonsmark. Derfor håper jeg mange vil be for oss og det arbeidet vi gjør for å nå ut, så det kan skje etter Guds vilje og løfte Jesus opp som vår frelser, konkluderer Roger Jakobsen. Advent Nytt mars 2000 Side 5

6 Fortsatt fra side 1 Stortingsbesøk på Østmarka skole Her kan nevnes striden om lærebøker ved ACE (Accelerated Christian Education en amerikansk undervisningsmodell på vei inn i norsk skole) -skoler hvor likestillingsombudet hevder at friskolene bryter med likestillingsloven. For eksempel kan nevnes at i samfunnsfag for 5. klasse er samtale om å dele ansvar mellom jenter og gutter, kvinner og menn i hjem og samfunn blitt til bli kjent med Bibelens syn på mann og kvinne. Oppmerksomheten har også vært rettet mot kreasjonisme og evolusjonisme. Innlegg og debatter har til tider vært unyansert slik at alle kristne skoler har blitt vurdert på samme måte. Uttrykket fundamentalisme har vært brukt i generelle vendinger. For å bidra til å nyansere politikernes syn og holdning til debatten, og for å informere om hvordan livet ved en adventistskole er, ble Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen invitert til å sende representanter til besøk på Østmarka skole. Utfordringen ble tatt positivt imot. På innledningsmøtet ble det orientert om de ulike typer kristne skoler som finnes i Norge. Deretter ble det orientert om Adventistsamfunnets utvikling og skoleengasjement på verdensbasis, i Norge og på Østmarka skole. Skolens pedagogiske idealer og mål ble framhevet. Etterpå ble det omvisning hvor de fleste klassene ble besøkt. Forventningene var store både blant elever, lærere og besøkende. Aktivitet var det fra begynnelse til slutt. Gjestene, elevene og lærerne kommuniserte godt sammen. Det var spørsmål, svar, orienteringer og aha-opplevelser. Det hele var godt krydret med humor, latter og alvor. Andre og tredje klasse viste fram sine ulike arbeidsstasjoner. Hver fredag arbeider elevene i grupper på forskjellige stasjoner. Alle gruppene roterer med jevne mellomrom slik at alle får vært innom hver stasjon. Det er stor variasjon i hva de gjør, og læreren legger opp til forskjellige aktiviteter hver uke. Sjuende klasse hadde matematikk. Læreren hadde nettopp gjennomgått brøkregning da vi kom inn i klasserommet. Elevene arbeidet i grupper. Åttende klasse hadde engelsk og så på film da vi kom inn. Fjerde og femte klasse hadde matematikk. De arbeidet på egen hånd. I klasserommet hadde de blant annet en hamster og en slørhale (fisk i akvarium) som de viste de besøkende. Klassen ble begeistret da de ble lovet et postkort med Kjell Magne Bondeviks autograf. Niende klasse hadde arbeidsuke og var ute i praksis. Tiende klasse hadde engelsk. De har et spesielt opplegg i engelsk og norsk dette skoleåret. Hver måned starter læreren med å introdusere et nytt tema. Deretter arbeider elevene selvstendig etter en månedsplan. Læreren fungerer som veileder. Elevene disponerer tiden og har selv ansvar for å følge den vedtatte planen. Etter omvisning ble det servering med deilig vegetarisk mat og drikke (bl.a. velsmakende eplejuice fra TVS). Hver av lærerne hadde tilrettelagt sin del av måltidet. Kommentarer og antall besøk til koldtbordet forteller om en meget positiv tilbakemelding på velsmakende mat og sunn livsstil. Under måltidet fortsatte samtalene. Sentralt stod skolenes særpreg og deres mulighet for å påvirke elevene til selv å ta ansvar og fatte beslutninger i læringsprosessen. Skolenes pedagogiske grunnsyn framhever betydningen av toleranse. Dette innebærer elevens rett til å hevde og fremme avvikende syn, at skolene gir kunnskap om og innsikt i andre synsmåter og at elevene har rett til egen oppfatning. Undervisningen vil imidlertid ikke hevde at alle virkelighets- og verdioppfatninger har samme gyldighet. Arne Lyngstad og Marit Tingelstad på besøk hos en av klassene på Østmarka. Undervisningen i Adventistsamfunnets skoler tar utgangspunkt i en gudsentrert virkelighetsoppfatning. Dette betyr at skolen i tillegg til å orientere om den tradisjonelle sekulære virkelighetsforståelse, vil presentere og argumentere for en virkelighetsoppfatning basert på den kunnskapsteori, det verdensbilde, det menneskesyn, den etikk, og det historiesyn som kommer til uttrykk i Bibelen. Ved samtaler og utdeling av bl.a. Tilpasning av Læreplanverket (L 97) ble særpreget formidlet. (Dokumentet, som er utarbeidet i et samarbeid mellom Den norske unions skoleavdeling og skolene våre og som er godkjent av myndighetene trekker fram det ideologiske særpreget og det pedagogiske grunnsynet i vår skolevirksomhet.) På slutten av møtet ble det fokusert på overføring av statlige midler til skolene. Stortinget har etablert et godt tilskuddssystem, men begrensninger er satt slik at det kun er 21 av 51 private grunnskoler som nyter godt av tilskuddsordningen. De andre skolene, som inkluderer våre skoler, erfarer de begrensningene som er satt i form av mindre overføringer og mindre økonomisk handlefrihet. Henstillingen til gjestene våre gikk ut på at når man med den eksisterende tilskuddsordningen har kommet fram til et rettferdig tilskuddssystem, så ønsker vi også at dette systemet brukes på de små skolene. Avslutningsvis oppfordret komitemedlemmene oss til å styrke informasjonsflyten ut til nærsamfunnet og å kommunisere det vi står for i undervisningen. Mer kunnskap vil gi innsikt og forståelse for det skolearbeidet som drives ved skolene og skape nyansering og goodwill. Skolene representerer den største kontaktflaten Adventistsamfunnet har utad til samfunnet. Daglig sender mange foreldre sine barn og unge til våre skoler. Nært og konstruktivt samarbeid mellom skole og menighet skaper unike muligheter for virksomheter og vennskapsevangelisme. Det gjelder å se mulighetene. Vi har et skoletilbud som det er all grunn til å være glad for og som mange andre utenfor vår egen krets også ser verdien av når de blir kjent med det. Styrkår A. Dramstad, skolesekretær Side 6 Advent Nytt mars 2000

7 Skolenes særpreg Nedenfor finner du en oppsummering av noen hovedpunkter i det dokumentet som stortingsrepresentantene fikk utdelt, Tilpasning av Læreplanverket (L 97). Dokumentet kan fås ved henvendelse til unionens skoleavdeling eller til skolene. Adventistsamfunnets grunnskoler søker aktivt å fremme den forståelsen av virkeligheten som følger av skolenes ideologiske grunnlag. Skolene vil legge vekt på å utvikle en toleranse hos elevene, men undervisningen vil ikke hevde at alle virkelighetsog verdioppfatninger har samme gyldighet. Kritisk refleksjon og vurdering av standpunkter blir vektlagt gjennom en åpen debatt som bygger på kunnskap om egne og andres synsmåter. Undervisningen i Adventistsamfunnets skoler tar utgangspunkt i en gudsentrert virkelighetsoppfatning. Dette innebærer at skolene, i tillegg til å orientere om den tradisjonelle sekulære virkelighetsforståelsen, vil presentere og argumentere for en virkelighetsoppfatning basert på Bibelens kunnskapsteori, verdensbilde, menneskesyn, etikk og historiesyn. Tilværelsens opphav: Universet og vår jord er et resultat av en personlig og selveksisterende Guds skaperakt. Denne verden var i begynnelsen fullstendig og fullkommen. Da mennesket gjennom egne valg brøt med prinsippene som sikret tilværelsens fortsatte fullkomne eksistens, oppstod gradvis et forfall. Slik vi ser naturen i dag, er den preget av dette forfallet og må derfor tolkes i lys av det. I Adventistsamfunnets skoler formes utdanningen av denne kristne virkelighetsoppfatningen. Utdanningen er et middel til å hjelpe elevene til å forstå sin egenart som mennesker, sitt opphav, sine muligheter og begrensninger, sin plass i naturen og samfunnet i lys av den ovenstående virkelighetsforståelse. Vi oppfatter mennesket som begrenset i evner og muligheter og avhengig av en makt utenfor seg selv, Gud, for å kunne realisere sitt positive potensiale. Vi kan ikke alene og på egen hånd utvikle oss til å bli fullstendige og harmoniske mennesker, men trenger den hjelpen som Gud alene kan tilby. Menneskenes historiske erfaring er så tvetydig at denne kilden alene ikke kan definere det gode liv og gi svar på spørsmålet om tilværelsens grunnleggende mening og mål for hverken individet eller samfunnet. Adventistsamfunnets skoler er blitt opprettet og drives for å sikre at denne alternative, grunnleggende virkelighetsoppfatningen blir formidlet på en balansert og korrekt måte i alle sammenhenger og gjennom alle fag av lærere som selv har forstått og gitt sin tilslutning til det grunnsynet skolene står for. Menneskesynet: Menneskene ble skapt i Guds bilde, harmoniske og gode, med sterke åndsevner og frihet til å velge. Da det brukte sin frihet til å skille seg fra Gud, førte dette til at legemet, intellektet, viljekraften, moralen og evnen til å erkjenne sin egen situasjon gradvis ble svekket. Harmonien i menneskets forhold til Gud, seg selv og naturen, gikk tapt. Menneskets natur, de menneskelige samfunn og kulturenes utvikling fram til i dag må tolkes i lys av dette tapet. Kunnskapsteorien: Mennesket har i dag ikke lenger en pålitelig evne til ved hjelp av fornuft, logikk og tolkning av observerte data å trekke rimelig sikre slutninger om sammenhengen i naturen og tilværelsen. Det trenges derfor opplysning utenfra som kan veilede mennesket i bruken av fornuft og logikk i arbeidet med å observere, ordne og tolke data. Slik veiledning er gitt av Gud gjennom Bibelen. Etikken: Mennesket er også avskåret fra gjennom systematisk erfaring alene å erkjenne allmenngyldige etiske normer. Selv om den individuelle og kollektive erfaringen også har verdi, er den ikke tilstrekkelig. Mennesket er avhengig av etisk veiledning utenfra. Gud har gitt mennesket slik veiledning gjennom Bibelen. Historiesynet: Da mennesket valgte å bryte forbindelsen med Gud, fulgte også et sosialt forfall. Men Gud har alltid vært aktiv for å hjelpe mennesket tilbake til livets prinsipper og vil til slutt gjenopprette den opprinnelige, fullkomne og harmoniske tilstand. Men fordi Gud har gitt mennesket en fri vilje, respekterer han at ikke alle velger å ta imot tilbudet. Historien er åpen, et resultat av menneskenes valg, men også målrettet og gjenstand for et guddommelig ansvar. Advent Nytt mars 2000 Side 7

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Adventkirken i Skotselv

Adventkirken i Skotselv Velkommen til Adventkirken i Skotselv Menigheten hvor vi ønsker å styrke hverandre og i fellesskap søke Gud - Kunngjøring for 02.11.2013 Sabbatskole kl. 09:45 Tema: Soning: Syndoffer Minnevers: Dere vet

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Hva skjer? SABU 2014 2015

Hva skjer? SABU 2014 2015 Hva skjer? SABU 2014 2015 1 Hei Her er et lite hefte med informasjon om de forskjellige begivenhetene som skjer for barn og ungdom i 2014 og 2015. SABU jobber for at unge mennesker skal ha det bra, møte

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet

Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet Organiseringen av Tyrifjord SDA menighet Tyrifjord SDA-menighet er til for å vinne og bevare mennesker for Guds rike. Det gjør vi ved å skape gode relasjoner til vår Skaper og Frelser, Jesus; mellom hverandre

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014

Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Årsplan i kristendom - 4. klasse 2013-2014 Antall timer pr : 3 time Lærere: Heidi M. Bråthen Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012

M4 Trening 22-23 November 2012. Fase 1: Treningsdag 1 og 2. Kristiansand 12.10.2012 M4 Trening 22-23 November 2012 Kristiansand 12.10.2012 Jeg ser frem til å treffe dere i torsdag 22 og fredag 23 November. Nedenfor har jeg prøvd å beskrive opplæringsprosessen som vi ser for oss i M4.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145.

Nære venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. LEKSE År A 2. kvartal 12. lekse Nære venner FELLESSKAP Fellesskap betyr familie og venner. Henvisninger Johannes 3,1-21; 7,45-53; 19,38-42; Alfa & Omega 4, side 138-145. Minnevers «En venn viser alltid

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 2. 2 april - juni 2015 1 Korpsnytthilsen Påsken ligger foran oss, og sammen med kristne over hele jorden minnes vi hva Jesus var villig til å gjennomgå

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG 45 Seminar med Åpne Dører 28. febr. 2. mars Ytremisjonsprosjekt Innholdsrik møteaksjon med Steinar Harila En våken disippel www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

01129_170_WordofWisdom.qxd 12-14-2011 9:26 Page 1 Visdomsordet Visdomsor

01129_170_WordofWisdom.qxd 12-14-2011 9:26 Page 1 Visdomsordet Visdomsor Visdomsordet Ettersom vår fysiske tilstand påvirker oss åndelig, gir vår himmelske Fader oss bud med henblikk på å forbedre vår fysiske og åndelige helse. Som en del av Jesu Kristi evangeliums gjengivelse,

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Vi ber for Forbønnsopplegg

Vi ber for Forbønnsopplegg Vi ber for Forbønnsopplegg 1 Forord Det er ingen selvfølge at barn og unge som vokser opp i dag får høre om Jesus. Og det er heller ingen selvfølge at noen ber for dem. Derfor er forbønnsopplegget Jeg

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN SOKNDAL SKOLE BEREDSKAPSPLANEN ER UTARBEIDET AV: Anne Nesvåg, Kristhild Nuland, Asbjørg Saure Tengesdal og Bjørn Hultman. Helsesøster Randi Holmen og psyk. sykepleier Gunvor Stene har også vært involvert.

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer