Sarpsborg. mot Kommuneplan for. Sarpsborg

Transkript

1 mot 2016 Årsrapport 2006 Kommuneplan for

2 Mål oppnådd i 2006 kommune kom i mål med Barnehageplasser: Mål om full barnehagedekning ble oppnådd. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere: Mål: 4 prosent. Resultat: 3,3 prosent. Nye sykehjemsplasser Mål: 23 plasser. Resultat: 27 plasser Revisjon av kommuneplanens langsiktige del - mål og strategier Økonomi: Overskudd på 106 millioner kroner Årsrapport for 2006 inneholder: Rådmannens kommentarer... side 3 Brukerresultater... side 4 Medarbeiderresultat... side 13 Samfunnstilfredshet... side 16 Økonomisk resultat... side 20 Det hendte i side 24 Om tabellene i årsrapporten I mange av tabellene i rapporten refereres det til den beste storkommunen. Med det menes den mest kostnadseffektive kommunen i et utvalg av kommuner det er naturlig å sammenligne med. Det er 39 slike kommuner, og disse er valgt på bakgrunn av størrelse og geografi sk plassering. Ingen av disse kommunene ligger i de tre nordligste fylkene, og alle har mer enn innbyggere. Oslo er heller ikke med. I tabeller der det henvises til sammenlignbare kommuner, menes de som er plassert sammen med i den såkalte gruppe 13 i KOSTRA-systemet. Alle KOSTRAtall er forløpige (pr. 15. mars-publiseringen fra SSB)

3 Rådmannens kommentarer kommune ble i en av hovedstadsavisene i fjor beskrevet som en drømmekommune for småbarnsforeldre. kunne som landets første bykommune skilte med full barnehagedekning. I løpet av året ble det åpnet 45 nye barnehageplasser og dekningsgraden ved årsskiftet var på 78,2 prosent. Visjonen om å være en foregangskommune for barn og unges oppvekstvilkår preget dermed også kommunen i Kunnskapsløftet i grunnskolen er videreført, med utarbeiding av lokale fagplaner, tiltak for etterog videreutdanning for medarbeidere i skolene med hovedfokus på fremmedspråk, teknologi og design, tilpasset opplæring og det nye faget programfag til valg i ungdomsskolen. I tråd med skolebruksplanen ble fl ere tiltak gjennomført i løpet av året. Lande barneskole tok i bruk nye lokaler, den nye forsterkede avdelingen ved Hafslund barneskole med plass for 15 elever ble åpnet, og sist, men ikke minst startet prosjektarbeidet med ny ungdomsskole på Grålum opp. Helse og forebygging er et viktig tema som fi kk sterkt fokus i Det ble bl.a. startet et prosjekt i skolene for å få ungdom til å drikke vann i stedet for sukkerholdige drikker. Alle kommunens ungdomsskoler og videregående skoler har fått installert vannkjølere. Antall heldøgnsplasser for eldre og funksjonshemmede ble utvidet med 27 nye sykehjemsplasser. Det ble åpnet et nytt bofellesskap for 7 unge personer med psykisk utviklingshemming og 6 leiligheter for yngre personer med fysisk funksjonshemming. Arbeidet med å lage en ny pleieog omsorgsplan er påbegynt, og i den sammenhengen ble det utarbeidet en evalueringsrapport av omsorgstjenestene i kommunen, et viktig grunnlag for det videre arbeidet med planen. Antallet personer med behov for økonomisk sosialhjelp sank, og fl ere har kommet over i inntektsgivende arbeid eller har fått rettmessig trygdeytelse. Sosialtjenesten prioriterte spesielt innsatsen mot unge under 25 år. Kommuneplanens langsiktige del ble sendt ut til høring i november. I tillegg er revidering av kommuneplanens arealdel igangsatt. Det ble gjennomført en bred undersøkelse i kommunen der innbyggerne ble bedt om å gjøre en vurdering av som tjenesteprodusent og bostedskommune. Rapportens hovedkonklusjon var at innbyggerne er mer fornøyd enn misfornøyd med de kommunale tjenestene og at et klart fl ertall av innbyggerne er fornøyd med som bostedskommune. Det regnskapsmessige overskuddet ble på 106 mill. kroner. I henhold til reglement for over- og underskudd skal virksomhetene få med seg de økonomiske resultatene inn i ,4 mill. kroner er derfor avsatt til virksomhetene. Det skjer svært mye positivt i kommune. Derfor er det all grunn til å berømme ledere, medarbeidere og tillitsvalgte for innsatsen. Rådmannen takker politikerne for et godt samarbeid i 2006., april Einar Evensen rådmann

4 Brukerresultat Viser kommunens evne til å skape resultater som bru ker ne er fornøyd med. Det handler blant annet om tjenesteutvikling, klageordninger og brukerundersøkelser. En etterlengtet utbygging. Ved skolestart sto nybygget og et spennende uteareal ved Lande skole klart. Grunnskolen Kunnskapsløftet: Med bakgrunn i St.meld. nr. 30 Kultur for læring realiseres en omfattende reform av hele grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring). Det er utarbeidet en kommunal startegiplan for innføringen fram til 2009 med årlige tiltaksplaner. Kommunen har i 2006 utarbeidet lokale fagplaner, satt i gang tiltak for etter- og videreutdanning med hovedfokus på fremmedspråk, teknologi og design, tilpasset opplæring og programfag til valg (nytt fag på ungdomstrinnet). Det har vært stor aktivitet gjennom hele året hvor alle lærere har vært involvert. Det er en utfordring å legge til rette for kombinasjoner av det å være i arbeid og samtidig ta utdanning. Plan for læremidler ble vedtatt. Det skal utarbeides en tiltaksplan i Lande barneskole tok i bruk nye lokaler ved skolestart. Det ble åpnet en ny forsterket avdeling ved Hafslund barneskole, kalt Maren Juel, med plass til 15 elever. Denne erstattet Olavsvollen skole. Prosjektarbeid i forbindelse med ny ungdomsskole på Grålum er startet opp. bystyre har vedtatt forskrift om skoletilhørighet i kommune. Det er ikke gjort endringer i skolekretsgrensene for barnetrinnet, men opptaksområdene er gjort veiledende. I tillegg er det innført utjevningsområder, som skal sikre fl eksibilitet ved plassproblemer. Ungdommens bystyre består nå av representanter fra ungdomsskolene og de videregående skolene som ligger i. Samtidig er den økonomiske rammen økt for Det arbeides med å fi nne en ny tilknytningsform for barnetrinnet. Det satses på realfag. "First Lego League"-arrangementet vokser, og denne gangen deltok 17 lag hvorav 7 skoler var fra. Varteig skoles lag Nanoindianerne ble champion og fi kk også robotkonkurransens 1. pris. Barneskolene Grålum, Hornnes, Hafslundsøy og Kurland deltar i prosjektet Nysgjerrigper på fi lm i samarbeid med fi re skoler i Fredrikstad. Elevene lærer forskningsmetodikk og bruk av digitale verktøy ved at de lager dokumentarfi lm om forskningsprosjektene sine. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble fra skoleåret 2005/ 2006 lagt inn i kommunal drift og fl yttet fra Kirkegata skole til nye undervisningslokaler i Kulturkvartalet. 4

5 Grunnskolen (statustall pr. 1. oktober - nasjonal grunnskolestatistikk) Antall elever i grunnskolen Elever med særskilt norskopplæring Antall barn i skolefritidsordning Voksenopplæring - eksamensrettet grunnskoleopplæring Voksenopplæring - minoritetsspråklige som får undervisning i norsk med samfunnskunnskap Barnehager I løpet av 2006 ble det etablert 37 nye private og 8 kommunale barnehageplasser. De nye plassene ble etablert ved utvidelse av eksisterende barnehager. Barnehagedekning (Egne tall pr. 15. des.) Antall barn med plass i barnehage 1 5 år Andel barn med barnehageplass 1 5 år 65% 72,5% 78,2% Det var stor etablering av nye barnehageplasser i barnehageåret 2005/2006. Dette førte til ledig barnehagekapasitet og foreldre som kunne få barnehageplass på dagen. Ved utgangen av 2006 var alle barnehageplasser besatt. Vedtatt plan for miljørettede helseverntiltak i barnehager er fulgt opp. Ombyggingen ved Valaskjold og Kurland barnehage ble gjennomført, og planlegginen av ombygging på Fritznerbakken barnehage ble startet opp. Ny lov om barnehager m/forskrifter ble innført, noe som bl.a. innebærer en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den nye rammeplanen understreker barnehagens samfunnsmandat og rolle som læringsarena. Barnehagen som språkarena og Minoritetsspråklige førskolebarn - tiltak for å bedre språkforståelsen har vært satsingsområder som har resultert i et nytt og framtidsrettet samarbeid mellom bibliotek og barnehager. Tiltaket er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt som vil bli videreført i Kultur Kulturskolen har gitt undervisning til 600 elever innen musikk, dans/ballett, drama og billedkunst. Mange kulturtiltak har vært godt besøkt, for eksempel Ungdommens kulturmønstring, Aktiv Park, lørdagstilbud for barn og voksne og teaterforestillinger. Det ble gjennomført 242 arrangementer for deltakere i løpet av Suksess ble det da kulturskolen satte opp hele Tsjaikowskys ballett Nøtteknekkeren før jul, i samarbeid med Østfold symfoniorkester, med dansere fra Oslo og 80 elever fra kulturskolen. Litteraturuka 2006 ble den største og mest profesjonelle hittil, med i alt 39 arrangementer for barn, ungdom og voksne, over sju dager og med ca deltakere. Olavslekene er fortsatt det største tiltaket rettet mot grunnskolen, der 6.klassinger deltar i vikinglek-konkurranser med elever fra Vestfold og fra Bohuslän. Til sammen deltok 490 elever i årets mesterskap. 5

6 Det regionale tilbudet i Den kulturelle skolesekken har nådd samtlige grunnskolelever med sine forestillinger, og den lokale kulturelle skolesekken, KiSs, har gjennomført hele 128 arrangementer. Skolekonsertordningen i Rikskosertene ble igangsatt som et tilbud til grunnskoleelevene fra august. Kulturprisen for 2006 gikk til Nina Winther Larsen, en drivkraft i kulturlivet i. Olavsdagene gjennomførte en kulturfestival med et program som nådde hele befolkningen, spesielt barn og unge. Til sammen var besøkstallet for de ulike tiltakene ca Arbeidet med å utarbeide en kommunedelplan for kultur i kommune for perioden er startet opp. I alt mottok 145 lag og foreninger kommunale driftstilskudd. Kulturfondet har tildelt midler for til sammen 1,6 mill. kroner til en rekke idretts- og kulturanlegg. Ordfører Jan O. Engsmyr deler ut årets kulturpris til Nina Winther Larsen Totalt besøk fritidsklubber Antall barn som fi kk tilbud gjennom den lokale kulturelle skolesekken Besøk biblioteket Utlån biblioteket Antall utlån pr innbygger 4,8 4,6 Kostra-tall for barnehage, skole og kultur Sammenlignbare kommuner Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev Elever pr. årsverk i skolen 10,9 10,7 11,7 10,6 Netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger i kroner beste storkommune Pleie og omsorg I 2006 var det fortsatt fokus på utvidelse av antall heldøgnsplasser for eldre og funksjonshemmede. sykehjem har fått 20 nye plasser i løpet av året. Arealer i 1. etasje er bygget om til åtte nye, moderne sykehjemsrom som i en overgangsfase gir plass til 16 nye sykehjemsbeboere. De nye sykehjemsrommene er utformet spesielt med tanke på medisinsk rehabilitering og ligger i nær tilknytning til arealer for fysioterapi. I tillegg er det bygget to nye pasientrom i henholdsvis 3. og 4. etasje med plass til fi re beboere. Tingvoll sykehjem har fortsatt sin omgjøring av hybler i 2006 til sykehjemsplasser 6 Omgjøringene ved sykehjem og Tingvoll sykehjem har gitt en total økning på 27 ordinære sykehjemsplasser. Ved Haugvoll bosenter ble 11 hybler oppgradert til bofellesskapsleiligheter. Boveiledning Tune fi kk åpnet et nytt bofellesskap på Hannestadfjellet for totalt sju unge personer med psykisk utviklingshemming. Seks leiligheter i Karl Johans gate, 3. etasje, som er spesialtilpasset for bevelgelseshemmede, ble i 2006 åpnet for seks yngre personer med fysisk funksjonshemming.

7 I 2006 var det i alt 369 sykehjemsplasser i, mot 342 året før. Andelen enerom gikk imidlertid ned, fra 61 til 57 prosent. Dekningsgraden for personer fra 80 år og oppover når det gjelder heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, økte fra 25,4 prosent i 2005 til 27. Forpliktende melderutiner mellom sykehuset Østfold HF og kommune vedrørende inn og utskrivninger fra sykehuset, ble iverksatt i Det var i 2006 en økning av unge brukere med behov sykehjem fi kk 20 nye plasser. for omsorgstjenester. Denne økningen har bl.a. medført nye og endrede behov og krav til utformingen av tjenestetilbudet. Høsten 2006 bisto Ressurssenteret for omstilling i kommunene i en evaluering av omsorgstjenestene. Evalueringsrapporten danner et viktig grunnlag for arbeidet med ny pleieog omsorgsplan, som ble startet i slutten av Hovedkonklusjonen i rapporten viser at kommune har en rimelig god omsorgstjeneste. En viktig utfordring for de nærmeste årene blir å sikre at alle med langtidsopphold i sykehjem, tilbys enerom. Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenest. pr. innbygger Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Helse Samarbeid i, SiS, er et systematisk, helhetlig, helsefremmende og forebyggende arbeid med bred deltagelse fra kommunens organisasjon, politiet, næringsliv, nærmiljøer, lag, foreninger og innbyggere. Det ble i 2006 gitt midler for å stimulere til økt fysisk aktivitet, sunne kostvaner og tiltak som skal bedre barn og unges psykososiale miljø i skoler, barnehager samt aktivitetstilbud utenom skoletid med til sammen 1,18 mill. kroner Hver første søndag i måneden arrangeres det i samarbeid med turistkontoret, frivillige organisasjoner og idrettsråd, guidet tur til utvalgte kulturminner og friluftsområder. Turene er svært populære, i gjennomsnitt har 70 personer deltatt på hver guidet tur. Hovedmålsettingen med tiltaket er bedre folkehelse ved stimulering og tilrettelegging for mer fysisk aktivitet. I uke 40 ble det arrangert Senioruke i i et samarbeid mellom eldreråd, Frivillighetssentralen, røde kors besøkstjenesten og kommune. Hensikten er å sette fokus på eldre på en positiv måte, som ressurs og som en aktiv deltaker i samfunnet. Senioruka samlet et sted mellom mennesker fordelt på sju ulike arrangementer. Tiltaket Alkoholfrie soner - "Av og til" har fokus på at av og til passer det ikke med alkohol. I 2006 ble det gjennomført fi re kampanjer med fokus på båt og badeliv, trafi kk, graviditet og psykisk helse. 7 Helsestasjon for unge er et tilbud til alle unge mellom år som trenger noen å snakke med i forhold livsstil, kroppens utvikling, spiseproblemer, rusmidler, psykiske problemer, samliv,

8 seksualitet og prevensjon. Helsestasjonen er bemannet med lege, jordmor, helsesøster og psykiatrisk sykepleier. Fra 2006 ble det ansatt psykolog og helsestasjonen var sommeråpen ungdommer besøkte helsestasjon for ungdom. Hensikten med prosjektet føre var er å fange opp pasienter som er i behov av oppfølging innen feltene psykisk helse, vold og rus. Det er et godt samarbeid med forskjellige instanser for å sikre slik oppfølging og det har vært mange positive tilbakemeldinger. Målgruppen for "Storbymidler - ungdomstiltak i større bysamfunn", er barn og unge, særlig i alderen 12 til 25 år med spesielle behov, mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer. I 2006 ble det gitt tilskudd til AOF Møteplassen, AOF tiltak mot økende voldstendenser blant ungdom, LO familieleier og LO Det er gitt storbymidler til domstiltak, særlig til aldersgruppa ung- Fønix et nærmiljøtiltak i østre bydel. 12 til 25 år innbyggere over 65 år møtte opp til infl uensavaksinasjon ved de tre vaksinasjonsstedene i kommunen. Dette utgjør 53 prosent av innbyggerne over 65 år. Målet innen 2010 er å vaksinere minst 75 prosent av innbyggere over 65 år. Det er første gang kommunen tilbyr en slik massevaksinasjon og det har vært mange positive tilbakemeldinger. ASVO ved Thranes kafè og sanitetsforeningene bidro til at det ble en hyggelig ramme rundt vaksinasjonene med servering og sosialt fellesskap. Årets vaksinasjon innbrakte et overskudd som er fordelt til gode formål. Alle sykehjemmene har fått penger til trivselstiltak for beboerne og en sum er gitt til Frivillighetsentralen. Det ble ansatt to fysioterapeuter, en for voksne og en for barn og unge. Hovedmålet for arbeidet er fysioterapi til mennesker med psykiske lidelser og man jobber både individ- og grupperettet. Fysisk aktivitet gir større grad av fysisk velvære og derigjennom bedring av psykisk helse. Brukerforum psykisk helse er opprettet og består av åtte brukerrepresentanter som er mottagere av ulike tjenester innen psykisk helse. Formålet med brukerforum er å ivareta en bred brukermedvirkning i forhold til å utvikle gode tjenester til mennesker med psykiske lidelser. To av representantene har vært med i arbeidet med revidering av Plan for psykisk helse. I juli 2006 fi kk, i tillegg til fengsel, et nytt kvinnefengsel Ravneberget fengsel. Begge fengslene har en helseavdeling organisert av kommunen, som består av lege, sykepleier og fysioterapeut. 8 Vann, avløp, renovasjon og brannberedskap Vannforbruk (mill m3/år) 7,72 8,21 Avløpsmengde til renseanl. (mill m3/år) 8,54 9,13 Avfall innsamlet til energigjenvinning (tonn/år) Innsamlet farlig avfall (tonn/år) Innsamlet glass (tonn/år) Innsamlet papir (tonn/år) Utrykninger i brannvesenet (antall/år) Husbranner (antall/år) 15 24

9 På grunn av den økonomiske veksten i samfunnet øker mengden avfall som produseres. Dette gir seg utslag i at husholdningene bestiller større beholdere for oppsamling av papir og restavfall og at kommunen får inn større mengder avfall fra husholdningene. Økende konkurranse om næringsavfall gjør at kommunens inntekter fra næringsavfall har minket også i Overskuddet på næringsavfall ble i 2006 ikke så stort som budsjettert og gir et negativt resultat som dekkes av fond. Hovedplan for avløp og vannmiljø ble vedtatt i Sammen med hovedplan for vannforsyning som ble vedtatt I forbindelse med bystyrets møte i juni ble vinnerne av Våraksjonen 2006 gitt behørig oppmerksomhet. året før, vil denne planen være et overordnet styringsverktøy innenfor vann- og avløpsområdet i kommune. Reservevannledningen legges mellom Moss, og Fredrikstad. Arbeidet følger framdriften av E6 og utføres i samarbeide med Statens vegvesen. Hele prosjektet omfatter 33 km vannledning og ventes ferdig i I kommune er det lagt ca 2,5 av totalt 10,5 km av ledningen langs E6 mellom Solli og Alvim. Rehabilitering av Baterød vannverk ble vedtatt høsten 2004 og har pågått for fullt i hele 2005 og Det er installert UV-anlegg (ultrafi olett lys) som en ekstra desinfeksjon av vannet i tillegg til klor. Trinn 1 av rehabiliteringsprosjektet ventes ferdig våren Vannforbruket i 2006 økte med 6 prosent i forhold til året før og var tilbake på 2004-nivået. Det antas at noe av denne økningen skyldes fl ere vannlekkasjer enn forrige år. Arbeidet med framføring av vann- og avløpsledninger til Karlsøyene og deler av Ullerøy ble gjennomført i I juni ble det fattet vedtak om å utrede vann- og avløpstilknytning til en større del av Skjebergkilen og Tosekilen. Mot slutten av året begynte man derfor med å sende ut spørreskjema til hytteeiere og beboere i området for å kartlegge vann- og avløpsforholdene samt interessen for tilknytning til kommunalt ledningsnett. I samsvar med brannordningen er bemanningen endret fra sju til seks mannskaper per vaktlag. Det ble en betydelig økning i antall utrykninger i 2006, men det var ingen storbranner i dette året. Forebyggende avdeling har ikke greid å oppfylle kravene om tilsyn fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Dette skyldes blant annet langtidssykefravær, manglende bemanning i deler av året samt opplæring av nye medarbeidere. Foran inngangen til 2007 er nå brann- og feiervesen organisert, utrustet og bemannet slik at oppgaver pålagt i henhold til lover og forskrifter kan bli utført på en tilfredsstillende måte. 9

10 Årsgebyr for en boenhet med 200 m3 vannforbruk Kroner pr. år eks mva. Standard abonnement Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Årsgebyr vannforsyning Årsgebyr avløp Årsgebyr avfall Samferdsel Det er gjennomført drift og vedlikehold av 318 km kommunale veier. På grunn av store snømengder ble det brukt 3,3 mill. kroner mer til vinterdrift, hvorav 2,2 mill. kroner til bortkjøring av snø. Avtale er inngått med ENOVA (statlig selskap for tilskudd til energiprosjekter) om tiltak for besparelse av energi ved vegbelysning. Oppnådd effektbesparelse i prosjektet i perioden er 44 prosent. I tillegg ble 399 veilys overført til Statens vegvesen/ fylkeskommunen i I alt ble ca 5.5 km kjørebane reasfaltert og ca 2 km grusvei ble oppgradert med asfaltdekke. Vingulmorkveien gang-/sykkelvei under jernbanelinjen er opparbeidet og gang-/sykkelvei-bru over Løen er utbedret. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget vedtok tilskudd til åtte skolevegstiltak til en verdi av vel 1,2 mill. kroner. Bl.a. fortau langs Per Gyntveien, Navestadveien og Fjellhøyveien. Det ble innført 30 km/t fartsgrense i åtte soner. Totalt har 88 km (ca 28%) av det kommunale veinettet en fartsgrense på 30 km/t. Bolig og boligfinansiering De kommunale leilighetene blir fordelt fortløpende. Leilighetene tildeles ut fra brukernes behov og utnyttes fleksibelt til ulike brukergrupper. Startlån og boligtilskudd blir benyttet aktivt for å bistå innbyggerne til å etablere seg i egne boliger. I de siste årene er det innvilget/videretildelt ca. 50 mill.kroner per år i lån. Det er nå igangsatt et nytt prosjekt som boligkontaktene vil være en del av, prosjekt rus/psykiatri og bostedsløse. Prosjektet er kommet i gang med bl.a. bakgrunn i boligkontaktenes arbeid. Det er synliggjort omfang av behov for hjelp til å skaffe seg et sted å bo, samt annen bistand i hjemmet. Ved utgangen av året var det 63 som hadde fått permanente boliger. Halvparten av dem er det igangsatt miljøtiltak for, og 17 har fått hjelp innenfor helsetjenester Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken pr innbyggere Beløp pr. innbygger i startlån videretildelt av kommunen (kr) Sosialtjenesten Sosialtjenestens satsing på å sikre helhetlige og gode tjenestetilbud til klientene ble videreført også dette året. Det gjelder spesielt innenfor områder som økonomi og økonomirådgivning, bolig, aktivitetstilbud mot jobb, og rusbehandling. Dette gjøres i tett samarbeid med andre kommunale instanser og statens enheter innenfor arbeid, helse og trygd. Tilbakemeldingen viser at det fører til et bedre tilbud for de som har varige hjelpebehov. Det fører også til at stadig færre har eller får behov for økonomisk sosialhjelp fordi de har kommet i inntektsgivende arbeid, eller at de har fått en rettmessig trygdeytelse. Antall klienter med økonomisk bistand er redusert med ca 20 prosent på to år. Innsats mot unge under 25 år prioriteres spesielt.

11 Det er en urovekkende trend at en stadig økende andel av nye klienter mer enn hver fjerde klient (26 prosent) - er svært unge med store sammensatte problemer, ofte pga dårlige oppvekstvilkår. Vår prioritering av målgruppa er derfor meget viktig, og innsatsen synes å gi resultater, målt ved at kun hver femte (19 prosent) langtidsklient er ungdom under 25 år. Satsingen sammen med boligkontoret og helse/psykiatri på en stadig forsterket oppsøkende tjeneste utvides suksessivt. Det medfører at det utvikles et godt tilbud for en gruppe innbyggere med hovedsakelig rus/psykiatriproblemer som sliter med å skaffe seg bolig, og beholde den Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere (%). 3,7 3,3 2,8 2,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger (kr.) Barneverntjenesten Det ble mottatt 30 prosent fl ere meldinger i 2006 enn året før, og nesten halvparten av dem ble henlagt i løpet av en uke. Lovens krav om ferdigsstillelse av undersøkelse er fortrinnsvis tre måneder, og halvparten ble gjennomført innen fristen mens resten ble gjennomført i løpet av 6 måneder. 2 prosent av sakene var ved årets utgang ikke ferdigstilt innen lovpålagt frist. En av årsakene til økt bruk av tid for å ferdigstille undersøkelse er i hovedsak knyttet til manglende kapasitet og til kompleksitet i sakene. Situasjonen er påpekt av fylkesmannen i Østfold. I løpet av året var det totalt 33 akutte og midlertidige plasseringer, mot 16 i Det ble fremmet 21 saker for fylkesnemnda, 6 i tingretten og 3 i lagmannsretten. Grunnet stor arbeidsmengde var det ikke mulig å prioritere adopsjonssaker. Antall registrerte barn økte fra 405 i første halvår til 420 i siste halvår Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Netto driftsutg. i alt pr. innbygger (kr) Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år (%). 3,8 3,6 3,4 2,5 Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet (kr) Plansaker Arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel er igangsatt, og planprogram er vedtatt. Det ble vedtatt 9 reguleringsplaner, bl.a. planene for torget, Grålum ungdomsskole, Kalnes videregående skole og Varteig kirke/kirkegård. 11 Byggetillatelser Utviklingen går i retning av mer omfattende saksbehandling. Dette skyldes økende bevissthet om rettigheter, og fl ere lovverk og bestemmelser som byggesaksbehandlingen må forholde seg til. Det ble fattet enkeltvedtak i tilknytning til byggesaker. Dette var på samme nivå som gjennomsnittet de siste årene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle søknader ble redusert fra 39 til 36 dager. Redusert saksbehandlingstid. Målsettingen om ikke å ha overskridelse av lovpålagt svartid på søknader med 12 ukers frist, ble heller ikke oppnådd i år. Nesten 6 prosent av søknadene ble besvart for sent. Gjennomføring av tilsyn ble bare utført i to registrerte tilfeller, mens det ble iverksatt ca 20 saker med ulovlighetsoppfølging i løpet av året.

12 Kart og oppmåling Det har vært en større satsing på 3D-visualisering av kartdata. I de prosjektene dette er brukt har tilbakemeldingene vært bra. En masteroppgave på bruk av 3D-visualisering for reguleringsplanen Opstad Vest har gitt viktige innspill til videre satsing på dette området. Kartløsningen på intranett er kommet i ny versjon og inneholder fl ere karttema enn året før. I forbindelse med overgang til matrikkelen (eiendomsregister m/kart) er det arbeidet mye med kvalitetsheving av GAB og eiendomskart. GPS er i utstrakt bruk. Kommunen samarbeider med Høgskolen i Østfold om drift av basestasjon for GPS på Valaskjold Saksbehandlingstid Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kartforretning (kalenderdager) Landbruk Antall jordbruksvirksomheter som søkte produksjonstilskudd var 300 mot 303 i Det er en sentral utfordring for landbruksnæringen, i tillegg til tradisjonell produksjon av mat og trevirke, å fi nne nye næringsveier. Det ble mottatt vel 1,3 mill. kroner i tilskudd/stipend til næringsutvikling i landbruket. Dette er en reduksjon fra 2005, som skyldes prosjektenes kostnadsnivå og ikke antall prosjekter. Det ble igangsatt tre Inn på tunet -prosjekter, og kommunen er aktiv til å benytte næringsutviklingsmidler. Det ble omdisponert 83,5 daa dyrket og dyrkbar mark. I perioden omdisponerte kommunen 1723 daa, det høyeste tallet blant fylkets kommuner. 420 daa skyldes E6-utbyggingen. Kommunen fi kk ca. 1,5 mil. kroner til lokale miljøtiltak i landbruket. Dette utgjorde omkring 19 prosent av fylkets samlede midler. Kommunen har et mål om 10 prosent økologisk dyrking innen 2010 (nasjonal og lokal målsetting). Det økologiske arealet har steget jevnt og utgjorde i ,8 prosent av totalarealet. 80 prosent av skogarealet i kommunen drives nå etter planer hvor miljøhensyn er innarbeidet. Stadig fl ere husdyr på beite. De forskjellige arters (planter og dyr) leveområder er under stadig økende press. Av positive trekk de siste årene er at det nå har blitt fl ere husdyr på beite, noe som ivaretar viktige naturtyper i kulturlandskapet. 12 Friluftsliv Kommunen har prioritert arbeidet med å tilrettelegge for kyststi. Prosjektet er en del av et interreg-prosjekt. Første etappe av kyststien fra Grimsøyveien til Høysand ble åpnet 3. september. Strekningen er på ca 10 km.

13 Vann Kommunen har gjennom fl ere år foretatt overvåking av de viktigste vannforekomstene. Arbeidet har først og fremst vært knyttet til råvannskildene for drikkevann samt til de viktigste badevannslokalitetene. Kommunen har prioritert arbeidet med vannkvaliteten i Tunevannet og Isesjø. Tunevannet hadde de siste to årene tilfredsstillende badevannskvalitet gjennom hele sesongen. Derimot viser overvåking av de viktigste bekkene at vannkvaliteten er til dels svært dårlig. Lokal luftkvalitet Resultatet av svevestøvmålingene viser tre overskridelser av grenseverdien i forurensningsforskriften. Derimot har det vært langt fl ere overskridelser av luftkvalitetskriteriet som er gitt av SFT/Folkehelsa. Fra januar til og med august 2006 ble det registrert 36 dager hvor innholdet av svevestøv var høyere enn anbefalte grenser gitt av helsemyndighetene. Bakken 06 Kyststien langs sjøen i Høysand. 60 Svevestøv Borregårdsbakken Grenseverdi forurensningsloven (50 ug/m3 luft) SFT og Folkehelsa's anbefalte norm (35 ug/m3 luft) ug/m3 13

14 Medarbeiderresultater Viser utviklingen på noen sentrale områder. Det fokuseres særlig på omstillingsevne, lagspill og engasjement og sykefravær og oppfølging, lagspill og engasjement og rekrutteringsutfordringer. kommune er en stor arbeidsgiver med medarbeidere innenfor svært mange fagfelt. Ved utgangen av 2006 hadde kommunen årsverk, og antall fast ansatte medarbeidere i hele og delte stillinger var Det er til enhver tid store bevegelser innenfor en slik arbeidsstokk. Et eksempel på dette er at antall lærere og assistenter i skolen varierer med elevmassen fra år til år. Samtidig foretas det opprettelser og nedleggelser av stillinger. Sykefravær, svangerskaps- og utdanningspermisjoner skaper behov for vikarer, og antall medarbeid- Hvert år står bedriftsidrettslaget bak "sykle til jobben"-aksjonen", noe ere på fast månedslønn varierer som skal bidra til bedre helse blant de ansatte i kommunen. derfor. Regner man med alle kortvarige vikariater, enkeltoppdrag og godtgjøring for politiske verv, ble det registrert til sammen personer i lønnssystemet i Omstilling og rekruttering Året var mindre preget av omstilling enn Til tross for et roligere år, med mindre endringer og med forutsigbarhet, er det likevel svingninger gjennom året som påvirker medarbeiderne. Det er derfor viktig med rutiner som gir forutsigbarhet og grunnleggende trygghet når ansatte må skifte arbeidsted. Sammenliknet med tidligere var overtalligheten i 2006 relativ lav, og medarbeiderne kom raskt over i annet arbeid, vikariater eller faste stillinger. Utgiftene til lønn og kompetanseheving i 2006 utgjorde 2,8 mill. kroner. Dette representerte 0.2 prosent av de totale lønnsutgiftene, og var stabilt i forhold til tallet for Kommunal omstilling innebærer også etablering av nye eller utvidede tjenestetilbud. I 2006 var det en økning i antall saker i tilsettingsutvalgene, og det var nesten en dobling i antall eksterne stillingsutlysninger, noe som tyder på at det har kommet en del nye krefter til i kommunen. Dette har bidratt til nedgangen i gjennomsnittsalderen i kommunen til 44,32 år, mot 44,9 år i Likevel er det store forskjeller i aldersfordelingene i de ulike kommuneområdene og virksomhetene, og i noen grupper er det en stor andel av medarbeiderne som nærmer seg pensjonsalder samtidig. I 2006 kunne vi allerede se tendensen til et vanskeligere arbeidsmarked, og knapphet på arbeidskraft innenfor noen områder. Det er sannsynlig at rekruttering av nye medarbeidere vil gi store utfordringer i tiden framover. I årene som kommer vil økt avgang til pensjon, i kombinasjon med fornying av det kommunale tjenestetilbudet, gi seg utslag i et betydelig behov for nyrekruttering. I lys av dette startet kommunen i 2006 opp arbeidet med å analysere framtidig behov og å sette i verk nye tiltak innenfor rekruttering. Sykefravær og oppfølging Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA), som kommune inngikk med Trygdeetatens Arbeidslivssenter i 2002, forpliktet partene til en reduksjon av sykefraværet på 20 prosent innen utgangen av Som IA-bedrift har kommunen også forpliktet seg til å stimulere til økning av den reelle pensjoneringsalderen og legge til rette for å ta inn arbeidstakere med redusert arbeidsevne. 14

15 Det ble satset spesielt på sykefraværsoppfølging i 2006 blant annet gjennom egne prosjekter hvor en søkte etter resultater både på kort og lang sikt. Sykefraværet steg litt i første kvartal 2006, til 8,6 prosent, men sank igjen i 2. tertial til 7,6 prosent. 3. tertial steg fraværet igjen til 8,8 prosent, og dette medførte et årsresultat på 8,7 prosent totalt. Til tross for en liten økning i forhold til 2006, er ikke denne utviklingen spesielt illevarslende. Kommunen har hatt en bedre utvikling enn flere andre kommuner i fylket, og det arbeides hele tiden aktivt med å redusere fraværet i kommunen Sykefravær i prosent 9,8 10,4 8,6 8,5 8,7 Aktvititeten på attføringsområdet er bygget opp rundt lokale attføringsutvalg på virksomheter og seksjoner. Det legges ned et betydelig arbeid med å følge opp langtidssykemeldte innenfor rammen av IA, både fra nærmeste leder, og med bistand fra attføringskonsulent, bedriftshelsetjenesten og Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Antallet medarbeidere på attføring lå i gjennomsnitt på ca 180 gjennom året, og av disse hadde ca. 40 et opplegg for omskolering. 46 medarbeidere kom over i annen stilling han/hun kunne mestre, 12 medarbeidere kom over på midlertidig uførestønad og 20 ble innvilget hel eller delvis uføretrygd. Lagspill og engasjement Humankapitalindeksen (HKI) er en medarbeidermåling som gir et bilde av lederes og medarbeideres engasjement og vilje til å skape et positivt arbeidsmiljø. Hensikten med jevnlige målinger er å gi grunnlag for refleksjoner omkring resultatene, og dermed fremme åpen dialog mellom ledere og medarbeidere om kloke grep for ledelse og lagspill. Målingen består av seks påstander med fokus på grunnleggende forhold i ethvert arbeidsmiljø, og medarbeiderne svarer på disse påstandene tre ganger pr. år. Resultatene fra målingen presenteres i tabeller for den enkelt virksomhet og seksjon. Gjennomsnittlig score for hele kommunen var 23,1, noe som betyr god måloppnåelse i Medarbeidermåling (HKI) 3. tert tert Jeg vet hva som forventes av meg på jobben. 4,4 4,4 2. Jeg har de nødvendige hjelpemidler for å gjøre jobben riktig. 3,8 4,0 3. På jobben har jeg muligheter til å gjøre det jeg er best på hver dag. 3,7 3,8 4. I løpet av min siste arbeidsuke har jeg fått anerkjennelse eller ros for godt utført arbeid. 3,3 3,4 5. Det virker som om min leder eller andre på jobben bryr seg om meg. 4,1 4,1 6. På jobben er det noen som oppmuntrer meg til å videreutvikle meg. 3,4 3,4 Totalt 22,7 23,1 Antall besvarelser Svaralternativ 1-5, hvor 1=entydig nei og 5=entydig ja 15

16 Samfunnstilfredshet Viser utviklingen på noen sentrale områder. Det er særlig fokusert på områder der kommunen i et samspill med innbyggerne, lag, foreninger og næringsliv kan påvirke utviklingen. Innbyggerundersøkelse På oppdrag av kommune gjennomførte TNS Gallup en undersøkelse blant innbyggerne om hvordan det er å bo i kommunen og hvor fornøyd de er med det offentlige tjenestetilbudet. Av de 44 tjenestene som ble evaluert, viste det seg at det en var minst fornøyd med er vegtilbudet, mens den tjenesten som kom best ut var barnehagetilbudet. 91 prosent av innbyggerne sa seg fornøyd med dette tilbudet, 80 prosent var svært fornøyd. Som god nummer to kom fysioterapitjenesten. Hovedbildet viste seg å være at innbyggerne er mer for- Innbyggerne er fornøyd med mulighetene for natur og friluftsliv. nøyd enn misfornøyd med de kommunale tjenestene. Gjennomsnittsindeksen for alle tjenestene som ble tatt opp i denne undersøkelsen var på 61 av 100 mulige poeng, noe som ligger litt lavere enn den nasjonale gjennomsnittsindeksen. Innbyggerne ble også spurt om hva de syntes om som bostedskommune. Et klart fl ertall, 82 prosent, svarte at de er fornøyd, mens 18 prosent var misfornøyd. Tilfredsheten er litt høyere enn gjennomsnittet i Østfold. Mest fornøyd var innbyggerne med mulighetene for natur og friluftsliv. Andre forhold som fi kk høy score var utvalget av butikker, trygt bomiljø, barnehagedekning, utvalget av lag og foreninger, barnevennlig bomiljø, vær- og klimaforholdene og boligsituasjonen. Av de 33 forholdene det ble spurt om, var innbyggerne minst fornøyd med dekningen av sykehjems- og institusjonsplasser, dekningen av eldreboliger, parkeringsforholdene i sentrum og det totale tilbudet om eldreomsorg. 16 Levekår Levekårsindeksen er en samleindeks og uttrykker den gjennomsnittlige verdien av sju indikatorer for levekårsproblemer. Desto høyere verdi, jo fl ere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Levekårsindeksen kan ikke tolkes som et direkte uttrykk for hvor det er best å bo, men gir et bilde av viktige sider ved velferdssituasjonen i kommunen. Figuren viser at kommune i løpet av de siste årene har forverret sin posisjon på levekårsindeksen, og kommunen hadde i 2006 en litt høyere samlet levekårsindeks enn de andre østfoldbyene. Grunnen til at ligger relativt sett dårlig an sammenlignet med de andre østfoldbyene er et høyt antall uførepensjonister og mange på 8 7,8 7,6 7,4 7,2 7 6,8 6,6 Levekårsindeks 2006 (Kilde SSB 2007) Moss Fredrikstad Halden overgangstønad. Andelen som er avhengig av sosialhjelp er fortsatt stabil høy i, på lik linje med Moss, Halden og Fredrikstad. har nå en høyere levealder enn Moss og er på linje med Halden og Fredrikstad. Voldskriminaliteten er lavere i enn i de andre tre byene.

17 Folketallsutvikling Folketallsutviklingen viser følgende større utslag i perioden : En betydelig økning for gruppene 6-12 år (+10 prosent) og år (+ 12 prosent). Gruppa år, som omfatter den arbeidsføre delen av befolkningen, har økt med ca 7 prosent. Gruppa 80 år og mer har økt med nær 14 prosent. Inntekt Folketall år 6-12 år år år år 80år - SUM Utvikling i antall helt arbeidsledige og Halden hadde noe lavere bruttoinntekt pr. innbygger i 2005 enn Moss og Fredrikstad. Noenlunde tilsvarende bilde ses over en årrekke. Skader Arbeidsledigheten har utviklet seg svært positivt i 2006 i forhold til Etter en reduksjon i årene 1997 og 1998 har personskadeulykkene i trafikken økt litt hvert år, for så å avta noe i Da var det under 100 personskadeulykker i. Fra 2005 har personskadeulykkene begynt å øke igjen, til et nivå på 119 i 2006 Kilde: Statens vegvesen 17 Fysisk aktivitet og kosthold Andelen overvektige øker og ungdommen blir mindre fysisk aktive. Andelen med diabetes har økt kraftig. kommune har satt i gang et vannprosjekt for å få ungdom til å drikke mer vann og mindre sukkerholdige drikker. Alle elever ved kommunens ungdomsskoler og videregående skoler har fått utdelt hver sin vannflaske, og ved skolene er det installert vannkjølere. Elleve barneskoler er også med i vannflaskeprosjektet. kommune har satt i gang høyde- og vektmåling av kommunens 15-åringer, tilsvarende det som gjøres med 5-åringene. I var 21,5 prosent av 15-åringene overvektige og 20 prosent av 5-åringene. Dette samsvarer med utviklingen i resten av landet.

18 Røyking Rusvaneundersøkelsen som ble gjennomført blant elever i ungdomsskolen og i den videregående skolen i viste at antall ungdomsskoleelever som røyker daglig har gått ned fra forrige undersøkelse (2003). Da var det 7 prosent som røykte daglig. Tallet for 2006 var 4 prosent. Dette var under landsgjennomsnittet, som lå på 5 prosent. Det var også en markant nedgang blant elevene i den videregående skolen. I 2003 var det 20 prosent av guttene og 30 prosent av jentene i videregående skoler i som røykte daglig. Rusvaneundersøkelsen 2006 viste at 17 prosent av guttene og 21 prosent av jentene i videregående skole røykte daglig. (Kilde rusvaneundersøkelsen fra 2006). Næringsliv, arbeid og kompetanse Både antall sysselsatte personer bosatt i og antall sysselsatte personer med arbeidssted i var forholdsvis stabilt i årene Det er fl ere sysselsatte personer som bor i enn som har arbeidssted i. Dette betyr at det er fl ere sysselsatte personer som pendler ut av enn inn. For øvrig viser en annen statistikk at sysselsettingen i sekundærnæringer (industrien mm) gikk markert tilbake fra 2000 til Når det gjelder helse- og sosialtjenester samt tjenesteytende næringer, ses en markert oppgang. Utdanningsnivå - høyere utdanning Sysselsetting etter næring 18 Andelen innbyggere med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå er økende, men som det går fram av tabellen er utdanningsnivået i fortsatt lavere enn i de andre østfoldbyene. Figuren viser at sysselsettingen i sekundærnæringer (industrien m.m.) gikk markert tilbake fra 2000 til Når det gjelder helse og sosialtjenester samt tjenesteytende næringer, ses en markert oppgang.

19 Næringsutvikling Den regionale utviklingsavtalen mellom kommunene, Fredrikstad og Hvaler (regionrådet for Nedre Glomma) og Østfold fylkeskommune har som hovedhensikt å utvikle Nedre Glomma-regionen til en reell storby for å bli en tung drivkraft i den regionale utviklingen i fylket og hevde seg i Osloregionens posisjonering i Europa. Innsatsen er derfor samlet om tre prioriterte områder: *Utvikling av storbyen Nedre Glomma gjennom samhandling og partnerskap. Her arbeides det med utvikling av regionrådets rolle og oppgaver og felles strategier for arealdisponering i regionen. *Partnerskap for styrking av kulturbasert næringsutvikling, som dreier seg om utvikling av felles reiselivsplan for regionen og utvikling av kommersielle kultur- og opplevelsesprodukter. Det skal også utvikles allianser mellom bedrifter og kulturaktører. *Nettverk, entreprenørskap, innovasjon og etablering som skal stimulere til bedriftsnettverk, gi etablererservice og skape møteplasser for næringsliv og offentlige myndigheter. Det ble startet opp et 20-talls prosjekter på disse områdene i Bl.a. pågår et arbeid med reiselivsstrategi for Nedre Glomma, det er startet opp en etablererveiledning, Vitensenteret er under fortsatt utvikling, forretningsplan og presentasjon for investorer med fl ere er utarbeidet for Science Center, og Borg Innovasjon viderefører arbeidet innenfor industriell innovasjon og design. I april var 150 norske og svenske bedrifter samlet på næringslivsmessen Kontakt 2006 i. Miljø Spennende planer er utviklet for et innovasjonssenter på Grålum. Trafi kken på Sarpebrua viser en mindre reduksjon i 2006 i forhold til 2004, noe som muligens kan skyldes arbeid på strekningen i telleperioden. Ved renseanlegget (rv 109) har trafi kkmengden vært noenlunde stabil siden (Kilde: Statens vegvesen) Økningen i utslippet av klimagasser fra 2004 skyldes vesentlig økning i stasjonær forbrenning fra industri. 19

20 Økonomisk resultat Viser de økonomiske resultatene av kommunens tiltak for å nå de vedtatte mål for kommunal tjenesteyting og tjenesteutvikling. Over- og underskudd fordelt på områder rådhus Områder Regnskap, tall i kr Budsjett, tall i kr Resultat, tall i kr Rådmannen m/stab, plan og økonomi, personal og organisasjon Overføring til kirken Område eiendom Kultur og oppvekst Helse og sosial Teknisk, inkl. transport Skatt og rammetilskudd Renter, avdrag og andre fi nansendringer bl.a fond Overskudd Rådmannen med støttefunksjoner Området hadde et mindreforbruk i forhold til budsjettet på 19,5 mill. kroner. Mindreforbruket fordelte seg på ubrukte lønnsmidler med 9,4 mill. kroner, mindrekostnader pensjon 6,3 mill. kroner, rådmannen med 1,8 mill. kroner og kommuneområde plan og økonomi med 1 mill. kroner. Mindreforbruk på virksomhetene utgjorde 0,8 mill. kroner. Kommuneområde eiendom inklusiv virksomhetene hadde et midreforbruk på 2,5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Kommuneområdets mindreforbruk skyldtes i hovedsak høyere leieinntekter og lavere husleieutgifter enn budsjettert.. Helse og sosial Hovedutvalgsområde helse og sosial inklusive virksomhetene hadde et netto mindreforbruk på 27,7 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Mindreforbruket fordelte seg med 15,5 mill. kroner på virksomhetene og 12,2 mill. kroner i kommuneområdet. Avviket på kommuneområdet fordelte seg på fl ere ulike tjenester. Seksjon sosial hadde hatt et mindreforbruk som følge av en reduksjon i antall klienter, egenbetalinger i sykehjemmene genererte merinntekter, samt at det var mindre besparelser på andre områder. 20

21 Kultur og oppvekst Hovedutvalgsområde kultur og oppvekst, inklusive virksomhetene hadde et merforbruk på 0,1 mill. kroner. Virksomhetene hadde et mindreforbruk på 4,1 mill. kroner, mens kommuneområdet hadde et merforbruk på 4,2 mill. kroner. Avviket på kommuneområdet skyldtes i hovedsak et merforbruk innenfor tjenesteområdene grunnskole og skolefritidsordningen, mens kommuneområdet hadde et mindreforbruk på barnehageområdet. Området kultur og oppvekst hadde et lite merforbruk i Teknisk Hovedutvalgsområde teknisk, inklusive virksomhetene, hadde et merforbruk på 0,1 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. viste et netto mindreforbruk på ca. 0,5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Virksomhetene hadde et mindreforbruk på 3,2 mill. kroner og kommuneområdet et merforbruk på ca. 2,7 mill. kroner. Det ble satt av henholdsvis 0,7 og 1,9 mill. kroner til selvkostfond for vannforsyning og renovasjon, mens det for avløp ble brukt 0,3 mill. kroner av selvkostfondet. Skatt og rammetilskudd Innenfor området skatt og rammetilskudd var det til dels store avvik på enkelte poster. Skatteinngangen ble 3,6 mill. kroner lavere enn forventet, mens rammetilskuddet ble 25,4 mill. kroner høyere enn forventet. I tillegg fi kk kommunen inn 3,9 mill. kroner mer enn forventet i eiendomsskatt og 4 mill. kroner mer for ressurskrevende brukere. Posten for fl yktningtilskudd viste en merinntekt på 4,3 mill. kroner. Sammen med noen andre mindre avvik innenfor området, ga dette et samlet avvik på 34,9 mill kroner. Renter, avdrag og andre finansavsetninger, bl.a. fond Området totalt sett viste et positivt avvik på til sammen 25,7 mill. kroner. Minimum avdrag for i 2005, beregnet etter reglene i kommuneloven, viste seg å være 14,5 mill. kroner lavere enn forventet i budsjettet. Resten av avviket skrev seg fra netto renteutgifter som ble lavere enn forventet. Det var en tett budsjettoppfølging gjennom hele året. Kommunens driftsinntekter beløp seg til 2 231,8 mill. kroner. Driftsutgiftene korrigert for avskrivninger utgjorde mill. kroner. 21

22 Utgifter til tjenesteproduksjon Tall i kroner 2005 % 2006 % Administrasjon, styring og fellesutgifter , ,0 Barnehager , ,7 Barnevern , ,6 Bolig , ,5 Brann og ulykkesvern , ,4 Grunnskoleopplæring , ,4 Kirke , ,0 Kommunehelse , ,4 Kultur , ,9 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø , ,4 Næring , ,2 Pleie og omsorg , ,7 Samferdsel , ,6 Sosialtjenesten , ,4 Vann avløp renovasjon og avfall , ,7 Sum , Størstedelen av kommunens utgfter gikk til pleie og omsorg, fulgt av grunnskoleopplæring. Administrasjon, styring og felles utgifter sammen med sosialtjenesten tok en mindre andel av kommunens utgifter sammenlignet med Ressursbruken innenfor pleie og omsorg økte. Ellers var det mindre justeringer i forhold til Kostranøkkeltall Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 4,9 7,8 5,3 8,7 Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter 15,2 26,6 29,6 56,3 Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene viser hvor stor andel av driftsinntektene som er igjen til bruk og avsetting av fond og overføring til investeringsregnskapet. Resultatgraden var positiv også i Fylkesmannen anbefaler at resultatgraden skal ligge mellom 3 4 prosent. Arbeidskapitalen i prosent av brutto driftsinntekter viser tilgjenglig likviditet fratrukket kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen var fortsatt noe lav for kommune sammenlignet med andre. Nøkkeltallet utvikles imidlertid svært godt, og kommunen er nå på om lag samme nivå som sammenlignbare kommuner. kommune hadde lavere frie inntekter i kroner pr. innbygger enn sammenlignbare kommuner og den 5. beste storkommunen. Frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatt fra innbyggere og står for om lag 60 prosent av kommunens driftsinnnntekter. 22