En ufullendt proses Leder.

Transkript

1 En ufullendt proses Leder. 1

2 Vedlegg 2. En ufullendt prosess (1) I denne avhandlingen har jeg fokusert på vellykkede behandlinger. Begrunnelse for dette er gitt i avsnitt Jeg vil likevel ganske kort beskrive trekk ved 2 uavsluttede prosesser. Grunnen til dette er at de ikke fungerte godt nok og at de derfor kan tjene som viktige korrektiver, og som informasjon om trekk ved min arbeidsstil som kunne bedres. En prosess ble avsluttet, trolig fordi jeg gjorde enkelte feil helt i startfasen. Den andre ble avsluttet etter 4 konsultasjoner og før klienten fikk det avgjørende resultat. Strategisk og metodisk skilte de seg ikke spesielt fra de øvrige vellykkede behandlinger, selv om jeg, i forbindelse med en av prosessene ville ha endret tilnærmingen noe. 2

3 Felles for prosessene er at klientene hadde gått i terapi over kortere eller lengre tid og hadde kontakt med psykolog parallelt med kontaktene med meg. Dette fungerer godt hvis terapeuten støtter klienten i å anvende undertegnede. Men mindre bra hvis psykologen er skeptisk til dette, hvilket var noe av situasjonen. 3

4 Begge oppnådde resultater, men ikke med hensyn på det som var viktigst. Den ene sluttet før prosessen var ferdig. Klienten ville, ut fra min vurdering på grunnlag resultater som raskt ble oppnådd kunne fått løst sine mest alvorlige problemer. Utfallet for den andre klienten, som også sluttet er mer usikkert. Dette er knyttet til at klienten, trolig hadde utviklet en form for utbrenthet og avvergereaksjon i forhold det å skrive sin doktorgrad, som følge av 3 års resultatløst arbeid samt depresjon. 4

5 Slitasje, gjentatte forsøk, dårlig selvtillit, sterk kritikk av egne formuleringer og et stort arbeid foran seg kombinert med tvil på evne til å avslutte arbeidet gjorde det vanskelig å komme helt igjennom både for klient og terapeut. 5

6 Den ene prosessen er også valgt ut fordi den illustrerer den omfattende kartlegging som ble gjennomført i mine første år som terapeut, en kartlegging som jeg ikke i dag ikke opplever som nødvendig i samme grad som tidligere, fordi ethvert utsagn fra klient underveis i behandlingene forteller hvor klienten befinner seg psykisk hvilket er tilstrekkelig for å gjennomføre endringsprosessene. For utfyllende informasjon om kartleggingsrelaterte utsagn henvises til avsnitt

7 Klienten, en mann, var en ressurssterk og en vellykket leder og rådgiver i en større bedrift. Vi hadde en konsultasjon. Arbeidet bestod i å kartlegge klientens situasjon og behov. Deretter arbeidet vi med forberedelse til en større internasjonal presentasjon. 7

8 Klienten tok ikke kontakt på nytt. Jeg funderte over årsakene til dette og tok kontakt. Mine antagelser ble bekreftet. Klienten trodde ikke på konseptet, dvs. på mulighetene av å kunne arbeide så presist som jeg formidlet (klientens tro på behandlingen er et avgjørende moment for vellykkethet, se 1.6). 8

9 Selv hadde han forestilt seg en behandlingsperiode på rundt 2 år. Etter min vurdering er dette unødvendig lenge. Trolig var klientens psykolog psykodynamiker eller analytiker. 9

10 Klienten formidlet imidlertid at problemer i forhold til de internasjonale presentasjonene som han skulle holde, og som vi hadde arbeidet med, var løst. Men han kunne ikke selv forklare hva som var årsaken til dette. Ut fra klientens logikk og tidligere livserfaring - skulle en behandlingstime ikke være tilstrekkelig for å få de resultater som han opplevde, tatt i betraktning de sterke angstreaksjoner han hadde hatt tidligere i samme type situasjon, og som var årsak til at han nå var på leting etter en annen og mindre offentlig jobb. Dette er en vanlig reaksjon. 10

11 Man kan ikke forvente at klienter forstår mekanismene bak psykisk endring. Selv om jeg følger en bestemt strategi og anvender bestemte metoder skjer den psykiske endring ut fra klientens opplevelse igjennom en relativt vanlig samtale. 11

12 Erfaring fra en behandling - ikke alltid et godt grunnlag for delta i en annen Kjennetegn på en psykodynamisk orientert samtaleterapi er at den ofte tar lang tid og er preget av en lyttende og spørrende psykolog, som i liten grad er direkte intervenerende. Det konsept som jeg anvender er bygget opp annerledes. Den er basert på presisjon, klare metoder og en klar strategi rettet mot å realisere mål som klientene selv setter. 12

13 Jeg fungerte i denne situasjonen ikke godt nok i forhold til egne idealer om å pace, tilpasse meg klientens behov. Jeg ble for ivrig etter å tilfredsstille klientens behov innenfor mitt system og var for lite var klientens behov i forhold til den form for behandling han opplevde at han trengte. Muligens hadde resultatet blitt det samme. 13

14 Jeg hadde trolig lyttet og konkludert med at det fantes andre som var bedre enn meg i forhold til hans ønsker om behandling, hvorpå jeg hadde henvist til den terapeuten han allerede hadde. Og deretter fortsatt som før med å videreutvikle det terapeutiske system og de idealer jeg arbeidet ut fra. Dette skjedde med en annen klient i samme periode. 14

15 På den andre side berører denne situasjon temaet terapi som kultur i den forstand at det synes som om klienter blir sosialisert til den terapiform som de får. Klienter som har gått til terapi har ofte lært hva det vil innebære å gå i terapi.. Enkelte har klare forventninger til hvordan de skal opptre. 15

16 Forventningen innebærer blant annet at de skal fortelle om sitt vanskelige liv og helst om vanskelige opplevelser knyttet til tidlig barndom. Og de har lært at behandling tar tid. I denne type situasjoner kan det oppstå en kulturforskjell mellom klient med psykodynamisk bakgrunn og terapeut med korttidsterapeutisk bakgrunn. Muligens kan fartstid fra behandling i ett system redusere evne til å få utbytte i et annet. Dette er momenter som må tas i betraktning i en terapeutisk situasjon 16

17 Min tilnærming ble, etter klientens eget utsagn, for presis og han var i tvil om det var mulig å få de resultater som jeg formidlet var mulig. I tillegg fikk han god hjelp til å reflektere rundt sitt problem hos sin psykolog. 17

18 Andre klienter kommer med den motsatte bestilling: Løs det problemet jeg er opptatt, ikke grav i barndommen min, det er slitsomt. Jeg orker ikke snakke mer om det. De problemene jeg er opptatt har oppstått som voksen og er knyttet til reelle situasjoner i dag. Ofte har de gått i samtaleterapi uten at de har opplevd bedring. For den aktuelle klienten var ikke dette situasjonen. Han hadde et behov for å reflektere over eget liv, og jeg ble for rask eller for effektiv. 18

19 Klienter blir ofte forundret dersom de opplever plutselige forandringer som følge av en prosess som bare har tatt en time eller et par timer. Når man har slitt med psykiske problemer i mange år, virker det nesten litt for enkelt å skulle tro på at det kan skje forandringer i løpet av 1-4 behandlinger. De har hatt det vondt lenge. Det blir nesten litt pinlig å oppleve at det går an å bli kvitt enkelte psykiske plager raskt. 19

20 . De synes det er deilig å bli kvitt problemene. Jo raskere jo bedre. De har det vondt psykisk og ønsket å bli kvitt smerten. Enkelte klienter har kommet fra behandlinger preget av viktige samtalekvaliteter, men uten at behandlingen førte til mindre angst. 20

21 Kartleggings - og analyseprosessen en hjelp og et dilemma Jeg gjorde en feil til. Klienten ønsket en grundig kartlegging og en rapport om situasjonen. Feilen lå i at jeg lot klienten lese rapporten uten å redefinere problembeskrivelsene slik at de fremstod som positive muligheter. Klientene vil gjerne se rapporten og planene, men det oppleves som litt for kraftig å få sin begredelsesfulle psykiske tilstand oppsummert i klartekst på denne måten. J eg har derfor gått vekk fra å levere klientene denne type rapporter, selv om klientene ønsker dette 21

22 Hvis jeg i dag skulle utforme en rapport ville de i dag, bli mer i form av brevskriving slik denne metoden praktiseres av David Epston (New Zeeland) og Michael White (Australia) innenfor den narrative terapi (Lundby, 1998). Denne type terapeutiske brev synes å ha en meget støttende funksjon og omfattende terapeutisk effekt på klienten. 22

23 Jeg kunne stoppet beskrivelsen av denne prosessen her. Men jeg har valgt å gi noen glimt fra rapportene for å gi leser noe mer substansiell i formasjon om min tidligere terapeutiske praksis. 23

24 En presisering. Selv konkrete og detaljerte planer blir sjelden fulgt helt presist. Jeg tar alltid utgangspunkt i de problemene klienten vurderer som viktigst å arbeide med i det terapeutiske øyeblikk. 24

25 Gode resultater i forbindelse med ett problem fører ofte til positive reaksjoner på andre områder og reduserer behandlingens omfang. En del av de oppsatte terapeutiske mål får derved mindre betydning. Planene fungerer likevel som en mental sjekkliste som gjør det lettere å fange opp nye utfordringer som bør undersøkes nærmere og evt. endres. Rapporten presenteres slik den ble formidlet til klienten: 25

26 Rapporten Formålet med denne rapporten er å: få en oversikt over din situasjon lage en beskrivelse som du kan lese og korrigere slik at jeg får rettet opp eventuelle misforståelser få beskrevet problemets mulige sammenheng med andre forhold som ligger utenfor selve jobbsituasjonen få nedtegnet hva vi gjør, antatte og faktiske resultater lage en beskrivelse som du kan anvende i ditt eget personlige arbeid fremskaffe opplysninger slik at jeg kan jobbe presist på det som er problemet, og raskt med det som er viktigst beskrive resultatene for å kunne korrigere og forbedre arbeidet. 26

27 Bakgrunn/sosial situasjon Ressurser fra det politiske liv: Behersket foreningslivet, kunne klimaet, var trygg i forsamlinger og uten problemer med å holde foredrag og lede forsamlinger, visste når han kunne dra en historie og hvilke som gikk hjem. Jobbet meget hardt i lange perioder 27

28 Sammenbrudd Fikk breakdown, sterk angst. Sykmeldt i lang tid. Mener sammenbruddet kan henge sammen med dødsfall i familie. Skiftet jobb. Begynte i større bedrift Steg meget raskt fra bunn til topp med en jobb som innebar tilrettelegging av fremstøt overfor deltakere i det internasjonale samfunn. 28

29 Spørsmål jeg trenger å få utdypet: Hvordan opplever du og tilpasser deg forretningskulturen og dens verdier? Hvilke utfordringer, oppgaver eller situasjoner volder deg litt, eller mye besvær Hvilke situasjoner og oppgaver klarer du med overskudd og glede i bedriften x i dag? 29

30 Utgangspunkt for å oppsøke meg: Har i de senere år hatt lammende angstreaksjoner når han skal: Lede forsamlinger, holde foredrag, gå på kino, teater, og i face to face situasjoner, samt å gå i kantina, Har kjent en intens spenning og svimmelhet i disse situasjonene. Har vært redd for å svime av. Har ikke fått puste. Angsten har satt seg fast. Har hatt sterke spenninger i brystet og i hodet og flimrende syn. 30

31 Har følt seg stiv i hele kroppen. Har følt at han ikke hatt kontroll eller vært redd for å miste kontrollen. Følt seg paralysert. Vært redd for å få et nytt sammenbrudd. Bruker en reke fluktmekanismer (hvilke?) Føler seg tung, tåkete, har konsentrasjonsproblemer og føler seg ikke skjerpa på jobb. 31

32 Enkelte reaksjoner hjemme: Har, i perioder også hatt søvnproblemer. Kan føle tretthet uten søvnbehov. Kroppen er stadig i høygir. Må planlegge å legge seg for å få sove. Har lite overskudd hjemme, i perioder hvor spenningene er mer uttalt. 32

33 Har ingen spenninger hjemme. Slapper av her. Har imidlertid enkelte spenninger med venner. Blir trett. Kroppen er i helspenn. 33

34 Et eksempel som kan illustrere situasjonen Kjente intense spenninger og en intens svimmelhet på et styremøte han skulle lede. Ble redd for å få sammenbrudd. Paralysert. Gikk fra møtet. Forstod at han ikke klarte å gjennomføre det. Var nedkjørt. 34

35 Generelle reaksjoner og symptomer på jobb Blir fort sliten på jobben. Klare symptomer allerede etter lunsjtid. Merker spenningene i kroppen. Overskuddet er borte. Jobben tar på psykisk. Føler seg stiv i kroppen. Liten blodsirkulasjon i armer og ben. 35

36 Undersøkelser tiltak, tidligere hjelp. Har undersøkt seg hos enkelte leger. Negativt resultat. Legene finner ingen somatiske lidelser. De mener reaksjonen må ha psykiske årsaker. Har gått hos akupunktør. Det hjalp for blodsirkulasjonen i ben og armer. Sluttet likevel. Har gått til kjent ekspert på oppbygging av selvtillit uten store forandringer. Sluttet. 36

37 Homøopat. Får hjelp av en homøopat (jeg vet for lite her). Går for tiden hos en psykolog. Fungerer bra. Berører sentrale ting gjennom samtalene. Utløser også ubehag som han går med etterpå, noe som er vanlig. Gråten ligger lengre fremme. Merker behov for å gråte. 37

38 Beskrivelse av reaksjoner i bestemte situasjoner. Noe av bakgrunnen for den nitide kartlegging Jo mer presise informasjoner jeg får desto mer presist kan vi jobbe med det som utløser og opprettholder situasjonen. Dette reduserer sjansene for tilbakefall. 38

39 Beskrivelse av reaksjoner i bestemte situasjoner. Noe av bakgrunnen for den nitide kartlegging Jo mer presise informasjoner jeg får desto mer presist kan vi jobbe med det som utløser og opprettholder situasjonen. Dette reduserer sjansene for tilbakefall 39

40 Har angst når han sitter inneklemt i en gruppe, en kinosal, buss trikk etc. Hva fremkaller spenningene i denne situasjonen?: 40

41 Frykt for å bli innelåst, sperret, uten å kunne komme vekk, når det er andre til stede Frykt for å forstyrre andre, påkalle andres irritasjon hvis han må gå Frykt for å vise usikkerhet, uro etc. Frykt for å bli innelåst også når du er alene i heis 41

42 Enkelte følger av situasjonen Lammende, følelse, slutter muligens tidligere i jobb Totalt har disse reaksjonene samt angsten for angsten vært ødeleggende/invalidiserende. Situasjonen og ført til at klienten vurderer å slutte i nåværende jobb noen år tidligere for å slippe det presset og angsten. 42

43 Ambisjonene reduseres En annen konsekvens av disse reaksjonene er at han nesten har lagt vekk sine tidligere ambisjoner om å bli leder. Har han innsett at han heller vil være en god rådgiver enn å bli leder. Han har nesten, men ikke helt forsonet seg med situasjonen. Et trekk i dette bildet er alder. Med rundt 45 år er det et spørsmål om man vil prioritere det krevende arbeid å skulle være leder. 43

44 Tidligere har imidlertid hovedbegrunnelsen, slik jeg har oppfattet det ligget i vurderinger om han ville makte presset ut fra sine psykiske reaksjoner. Situasjonen har vært så plagsom og har vart så pass lenge at han har bestemt for å finne ut av dette, selv om det må ta et par år 44

45 Skisse av det videre arbeid for å mestre spesielle situasjoner Arbeidet vil i hovedsak følge samme mønster: Ytterligere kartlegging av situasjonen og mentale enheter som styrer klientens opplevelse og atferd via den dybdekvalitative metode Undersøke klientens reaksjoner og sorgbearbeiding i forhold til dødsfall i nær familie. Dvs. om noe gjenstår her. Dempe, eventuelt redusere sterke negative opplevelser ved å redusere og endre de bio-psykiske enheter via submodalt arbeid og dissosiering 45

46 Redusere og eventuelt fjerne en negativ kopling mellom tidligere erfaringer og nye situasjoner som likner via metoden sortering og svekking av bio-psykiske enheter Forandre den negative psykiske historie eller de mentale programmer som er blitt lagret via metoden Change history. 46

47 Bygge opp de ressurser som er trengs og som ønskelig å ha i situasjonen via metoden Bring Back Bygge ut alternativ atferd og alternative følelsesreaksjoner i dagens situasjon via metoden New behavior generator Teste ut den nye atferd og de nyere reaksjoner i flere situasjoner erfaring) via den økologiske test Bygge opp endrede holdninger til seg selv i disse situasjonene via ulike metoder blant annet Future pacing Teste ut (mentalt) hvordan klienten vil reagere i fremtidige situasjoner med de endrede holdningene via Future pacing 47

48 Teste ut virkeligheten, legge merke til reaksjoner (praksis) Justere for eventuelle negative reaksjoner via ulike metoder Ved sterke negative reaksjoner fortsatt, begynne på nytt, men bruke flere metoder til å få fram de ønskede resultater. Dobbel dissosiering, submodalt arbeid, bio-psykiske enhetsopphoping etc. 48

49 For utfyllendeinformasjon om disse metoder henvises til: (Bandler, 1988; Bandler & Grinder, 1979, 1982b; Bandler & MacDonald, 1998)(O Connor & Seymour, 1993) 49

50 Vurdering av årsaker til spenningene - skisse av mål Spenningene henger trolig sammen med en eller flere av de forhold som er beskrevet under: Minner fra enkelte sterkt negative prestasjonssituasjoner. Reaksjoner i tidligere situasjoner utløses i nye situasjoner som minner om de gamle Ubearbeidet og sterke (eller gjentatte) opplevelser fra barndom, ungdom eller i voksen alder forbundet med 1) prestasjon, 2) kontroll (eventuelle forventninger om dette) 3) sosial angst, forventningspress etc. 50

51 Det videre arbeid vil eventuelt innebære: Kartlegging av eventuelle traumatiske opplevelser Samme prosedyre som ovenfor, men muligens med bruk av andre metoder 51

52 Overarbeid Overarbeid i perioder med derpå følgende generell svekking av psykisk forsvar. Ubearbeidete opplevelser kommer opp eller negative opplevelser kommer lettere opp i dagen ved manglende overskudd. 52

53 Det videre arbeid her vil eventuelt innebære: (muligens vil det ikke være nødvendige med en så omstendelig prosess for å endre situasjonen) Kartlegge uheldige og positive trekk ved arbeidsstilen via den dybdekvalitative metode. Beskrive relativt detaljert atferds og reaksjonsmåter ved den ideelle situasjon, bygge ut de ressurser som kan være viktige for å gjennomføre en god arbeidsstil via ulike metoder blant annet via modellatferd 53

54 Dempe eller fjerne ubehagelige reaksjoner som hemmer gjennomføring av den ideelle arbeidsstil, via dissosiering og submodalt arbeid, modelltrening Teste ut resultatene og korrigere for eventuelle ubehagelige opplevelser via den økologiske test 54

55 Undersøke holdninger som har eksistert i forhold til arbeid tidligere. Erstatte disse ved å legge inn alternative holdninger i dag via flere metoder blant annet holdningsendring Teste hvordan det vil være å fungere med de nye holdningene og en bedre arbeidsstil for fremtiden via future pacing Justere arbeidsstilen til klienten er fornøyd via ulike metoder 55

56 Omfattende og hurtige forandringer i verdier, forventninger og roller. Raske og omfattende forandringer medfører ofte økt sårbarhet og usikkerhet. Man rekker ikke å bli fortrolig med forandringene. Etter hvert oppstår spenninger som følge av at forandringene er gått for fort. Sjela klarer ikke å følge med. 56

57 Muligens ligger det enkelte motsetninger i verdisyn mellom foreningslederen og verdier i næringslivet. Situasjonen kan muligens ha ført til konflikt. Eventuelt til en følelse av at man ikke alltid innestår for enkelte ting. Dette vil, dersom det er tilfelle kunne svekke ens psykiske styrke i disse situasjonene. 57

58 Det videre arbeid her vil eventuelt kunne være: Utdypende klargjørende samtale Kartlegge eventuelle konflikter mellom verdier i tidligere forankret miljø og verdier i nåværende arbeid. Klargjøre verdier klienten anser som vesentlige Sjekke ut hvordan disse verdier kan realiseres gjennom klientens arbeid Ved eventuell konflikt, forsøke å dempe konflikten Teste ut resultatene og eventuelt å justere for nye momenter 58

59 Hvor slapper du av og trives? Det er ofte viktig i den terapeutiske prosess å kartlegge de situasjoner som klienten mestrer. Dels fordi at bevissthet om unntaket har en terapeutisk effekt (deshazer x), dels fordi alt det klienten mestrer kan anvendes som ressurser i det terapeutiske arbeid. Jo flere gode mestringsopplevelser, desto lettere vil det være å etablere nye ressurser i situasjoner som er kjennetegnet ved lav mestring. 59

60 På hytta med familien, nyter det å være i naturen og på hytta. Enkelte kjennetegn på denne situasjonen: Ingen forventninger om arbeid eller ytelse Ingen offentlighet Kun blant fortrolige kjente som klienten er trygg på Andre og mer tolerante rammer for vurdering ytelse og verdi.: Du er ubestridt leder (innsatt av skjebnen) og muligens helt uten konkurranse 60

61 Nye stimuli, natur, lys, bilder farger, Praktisk arbeidsoppgaver Full kontroll på bruk av egen tid Kan til en viss grad trekke seg tilbake og være alene uten at det vekker stor oppmerksomhet 61

62 Det var en klient som trolig kunne fått rask hjelp, men noe stemte ikke for klienten, noe jeg må ta ansvar for og tenke igjennom. Muligens var det riktig det som skjedde. Klienten uttrykte et ønske om å forstå, komme til bunns. Klienten hadde et behov for å snakke om sine opplevelser og sitt liv, trolig både om dødsfallet i familien og sorgen over dette samt om sine livserfaringer fra ulike sammenhenger. 62

63 Sett i lys av denne sammenhengen var det valg klinten tok riktig. Muligens borger dette for et samarbeid mellom behandlere slik at klientene kan velge sine terapeuter ut fra de øyeblikkelige behov de måtte ha. 63