Lærerveiledning trinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerveiledning 8. 10. trinn"

Transkript

1 «Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med helsemyndighetenes kostråd. «Kokeboka mi» tilbys gratis til alle elever på trinn og trinn og suppleres med lærestoff på nettportalen mat.no Lærerveiledning trinn

2 INNHOLD Opplysningskontoret for egg og kjøtt utgave, 1. opplag 2013 Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Sats: Bates AS Alle fotografier: Esten Borgos Forfattere: Ingvild Iversen, Lena Torsvik, Åse Kringlebotn Oversettelse til nynorsk: Kåre Vigestad Redaktør: Bjørn H. Simonsen Sats: Apex New Trykk og innbinding: 07 Media AS www. mat.no Til deg som skal undervise i mat og helse på ungdomstrinnet side 4 Slik er hver leksjon i teoriboka bygd opp side 5 Hva får elevene lære i faget? side 6 Utstyr på kjøkkenet side 7 Leksjon 1 Kjøkkenet som arbeidsplass side 8 Leksjon 2 Mat for glede og god helse side 10 Leksjon 3 Mat, identitet og politikk side 14 Leksjon 4 Vi tar vare på maten side 16 Leksjon 5 Bærekraftig mat side 20 Leksjon 6 Mat og kultur side 24 Leksjon 7 Norsk tradisjonsmat side 28 Leksjon 8 Hva inneholder maten? side 30 Leksjon 9 Måltidet, en verdi å ta vare på side 34 Leksjon 10 Smakssansen side 36 Leksjon 11 Korn er basismat side 38 Leksjon 12 Hvor lenge holder maten seg? side 40 Leksjon 13 Spiselige gaver side 44 Leksjon 14 Mat som tradisjonsbærer side 46 Leksjon 15 Å være vertskap side 48 Leksjon 16 God mat av rester side 50 Leksjon 17 Mat fra landbruket side 52 Leksjon 18 Fiskerinasjonen Norge side 54 Leksjon 19 Måltidsrytme og næringsberegning side 56 Leksjon 20 Mat og minoriteter side 60 Leksjon 21 Maten i verden side 62 Leksjon 22 Mat, sesonger og årstider side 66 Leksjon 23 Mat og energi side 68 Leksjon 24 Maten og forbrukersamfunnet side 72 Leksjon 25 Mat og helse videre i livet side 74 Vurderingskriteringer side 76 Kopieringsoriginaler på bokmål og nynorsk: Næringsstoffer, funksjoner og kilder (bokmål) side 78 Næringsstoff, funksjon og kjelder (nynorsk) side 79 Bakterievekst (bokmål) side 80 Bakterievekst (nynorsk) side 81 Vurderingskriterier, skjema (bokmål) side 82 Vurderingskriterier, skjema (nynorsk) side 83 Årsplan (bokmål) side 84 Årsplan (nynorsk) side

3 Til deg som skal undervise i mat og helse på ungdomstrinnet Slik er hver leksjon i teoriboka bygd opp I et samfunn der mange barn blir oppfostret på ferdigmat, halvferdig mat og fast-food, er det viktig å lære bort grunnleggende matferdigheter. Kokeboka mi er inndelt i 25 leksjoner. Medfølgende digitale læringsressurser finnes på mat.no. Leksjonene følger skoleåret, med sesonger og høytider. Lærerveiledningen er skrevet som støtte til undervisningen og er et instruerende supplement. Den er skrevet først og fremst med tanke på lærere som underviser uten spesialisering i mat og helse-faget. Alle de viktigste matvaregruppene er tema i minst én av leksjonene, i tillegg til at jul, påske og sommeravslutning er viet egne små fester på skolekjøkkenet. Materiellet er utviklet av faglærere i ernæring, helse og miljø, ernæringsfysiologer og pedagoger som har sin hverdag på ungdomstrinnet. Rådene om kosthold/ernæring er i samsvar med de kostrådene som er gitt av helsemyndighetene. Det kan bli knapt med tid til å lage all maten som er foreslått innenfor noen av leksjonene. Tidsbruken er avhengig av den enkelte elevgruppen, noe du som lærer er den beste til å vurdere fortløpende utover i skoleåret. Det viktigste er å lage «hovedretten» i hver leksjon, så får bakst, dessert og andre småretter heller være noe elevene kan prøve seg på hjemme. Økonomi på det enkelte skolekjøkkenet er også et tema. På skoler som gir faget høy prioritet, der skoleledelsen verdsetter matlaging og ferdigheter innenfor matlaging, er det økonomisk mulig å lage alle rettene som anbefales til de ulike leksjonene. På skoler som sliter med ressurser til matinnkjøp, må du som lærer prioritere, og kanskje velge bort det dyreste. En «trøst» er da at de sunneste basis matvarene, for eksempel kornprodukter, melk, egg, rotgrønnsaker, belgfrukter osv., er rimelige. Supplert med frukt, bær og grønnsaker fra skogen, fra hager og fra tilbud i butikken, kan likevel mange av leksjonene gjennomføres. Lykke til med undervisningen i elevenes mest populære fag! VIKTIG OM LÆREVERKET Elevene får Kokeboka mi (den grønne) til odel og eie. Det er også beregnet ett eksemplar til deg som lærer, pluss fire ekstra eksemplarer som kan ligge fast på skolekjøkkenet, hvis elevene ønsker å ta med kokeboka hjem. Da lager elevene maten etter disse fire ekstrabøkene. Teoriboka (den blå) kommer som klassesett til skolen. Andre elevgrupper på trinnet må kunne disponere de samme teoribøkene, så klassesettet må oppbevares på mat og helse-rommet. Tankegangen med Kokeboka mi er at elevene skal få lyst til å lage mat fra boka hjemme også. VIKTIG OM LEKSJONENE Kokeboka (den grønne) inneholder mange oppskrifter. Det er ikke alle oppskriftene som er knyttet opp mot en av de 25 leksjonene. For å planlegge hver leksjon, og maten som skal lages, går man inn i teoriboka (den blå). Der er oppskriftene listet opp på første venstreside i hver ny leksjon, med sidehenvisninger til Kokeboka mi. Du som er lærer, har hele årsplanen her i lærerveiledningen, på side 84. Det finnes også en digital læringsmodul på mat.no som henger sammen med hver leksjon i elevboka. Den er blant annet supplert med instruerende videoer, anbefalt tilleggsstoff og ikke minst matspillet «Backpacker». Den aller beste læringen oppnås når leksjonene følger den foreslåtte rekkefølgen. Lærestoffet i elevenes oppgaver og tilleggsstoffet her i lærerveiledningen er i stor grad utformet etter denne rekkefølgen. Likevel er det selvsagt mulig å supplere med egne leksjoner eller annet lærestoff, og å kombinere retter fra ulike leksjoner. Nøkkelspørsmål Nøkkelspørsmålet er ment som utgangspunkt for elevenes refleksjon rundt fagstoffet. Det er i tillegg ment som utgangspunkt for samtaler i gruppen eller klassen, der elevenes kunnskap om temaet kan kartlegges. Ingress Hver leksjon starter med en ingress som forteller elevene hva de skal lære i leksjonen, og de aktuelle kompetansemålene i læreplanen er gjengitt. Ingressen er i tillegg ment å være motiverende for det videre arbeidet. Oppskriftene Hver leksjon i Kokeboka mi Teoribok (den blå) starter med en sidehenvisning til de anbefalte oppskriftene, som finnes i Kokeboka mi (den grønne). Vi har valgt å liste opp oppskriftene først i leksjonen, fordi hovedvekten bør ligge på det praktiske arbeidet. Bak i hver leksjon i teoriboka går vi nærmere inn på maten som skal lages, og der får elevene lære mer om råvarene som brukes. Teori Vi har forsøkt å begrense omfanget av teoristoffet slik at det er tilpasset omfanget av undervisningen. Ytterligere fagstoff finnes i lærerveiledningen og på mat.no. Vi har valgt å la det være opp til den enkelte læreren å bestemme når de ulike teoribolkene skal plasseres i undervisningsforløpet. Lærerne vil likevel finne forslag her i lærerveiledningen under punktet «Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge i leksjonen». ene har vi prøvd å dele inn etter Blooms læringstaksonomi. Elevene vil finne spørsmål som retter seg mot reproduksjon av fagstoffet, og mot analyse og vurdering. Oppdrag Oppdrag er større oppgaver, gjerne av praktisk art. Her kan elevene finne utfordringer av forskjellige typer. Vi har prøvd å variere undervisningen slik at elevene møter oppgaver som retter seg mot forskjellige læringsstiler. Oppdragene er ikke en obligatorisk del av undervisningen og bør anses som frivillige. Flere av ene retter seg mot aktiviteter som elevene kan gjøre hjemme. Vil du vite mer? Til slutt i hver leksjon vil elevene finne en seksjon som vi har kalt «Vil du vite mer?». Her har vi laget forslag til ekstern informasjon som eleven kan benytte hvis han eller hun er interessert i emnet. Referansene er godkjent av lærere og konsulenter som gode kilder til informasjon. mat.no En omfattende komponent til læreverket finner du på mat. no. Her kan elevene lage sine egne profiler. De kan finne, legge inn, dele og kommentere oppskrifter, og de kan laste opp filmer og bilder av maten de lager. De vil finne ekstra teoristoff, ekstra oppgaver, quizer, filmer og ikke minst spillet «Backpacker». I tillegg finnes alle bøkene i læreverket på mat.no i digitalt format. mat.no flommer over av matkunnskap og matglede. Sidene er selvinstruerende, slik at du som lærer lett kan ta dem i bruk. Det omfattende opplegget er ment å være en tilleggsressurs som elevene kan arbeide med hjemme. Men sidene kan også brukes til undervisning på skolen. Nettstedet mat.no er opplysningskontorenes felles matside for mat og helsefaget. I tillegg til læringsressursene fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt inneholder sidene ekstra undervisningsopplegg og informasjon fra: Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no Opplysningskontoret for brød og korn brodogkorn.no Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no 4 5

4 Hva får elevene lære i faget? utstyr på kjøkkenet Mange tror at faget mat og helse bare handler om å lage mat, men det er ganske mye mer enn det. Likevel er det viktig å huske på at mat og helse er et praktisk fag, og at matlaging selvsagt er det aller viktigste! Du får lære om alt fra hva du bør spise for å bli bedre i idrett til å lage mat som eksploderer av smaker i munnen din! Før vi setter i gang med den første praktiske leksjonen i faget, er det fint å ta seg litt tid til å prate om forventninger til faget, og spørre elevene om hva de tror at de skal lære. Gå igjennom hovedområdene i læreplanen og snakk litt om hva du som lærer er opptatt av når du vurderer. Det er viktig at elevene på forhånd vet hva som er avgjørende faktorer for at de kan lykkes i faget. Dette gir en større grad av mestringsfølelse og trygghet, i tillegg til at elevene klarer å kose seg mer på skolekjøkkenet. Hvis du ikke kjenner dem fra før, så bli litt kjent med elevene dine før dere begynner på det praktiske arbeidet. Hvis du ikke allerede har en oversikt over ulike mathensyn som må tas, er det lurt å spørre nå. Er det noen som er allergiske eller kanskje har en religiøs grunn til ikke å spise visse matvarer? Eller lag et skriv til foreldrene, der de fyller ut om deres barn har en matallergi, en matintoleranse eller et religiøst betinget hinder mot å spise spesielle matvarer. Skrivet kan du oppbevare og bruke som dokumentasjon. Under introduksjonen av faget er det fint hele tiden å legge vekt på at dette er et fag som setter matglede, utforsking og oppdagelse av nye, spennende smaker i høysetet. Elevene kan glede seg til mange nye opplevelser! Utfordre elevene til å ha et åpent sinn og til å tørre å smake på mat de kanskje smakte da de var små og ikke likte den gangen. Smakssansen vår utvikler seg gjennom hele livet! Før du begynner på den praktiske undervisningen, vil vi til slutt komme med et par oppfordringer til deg som lærer: Har du mulighet, så vis elevene mest mulig! Ta en gulrot i hånden, skrell den og kutt den i staver. Vis hvordan du holder grønnsakskrelleren, og hvordan du holder kniven når du skjærer. Bland sammen en deig mens elevene ser på! Finn fram redskaper og hold dem opp når du gjennomgår nye oppskrifter. Vis fram hvilke redskaper som er mest hensiktsmessige å bruke til de ulike oppgavene. Du vil se at elevene da tar hver enkelt ting mye lettere. Spesielt teoretisk svake elever vil ofte oppleve en mestringsfølelse i dette faget, og at det endelig er et fag der de også er flinke og behersker mye mer enn ellers. Hvis det er første året du underviser i faget, vil du sikkert bli overrasket over hvor mange av elevene som ikke vet forskjell på en klut og et kjøkkenhåndkle, hva som er forskjellen på å skjære noe i staver og i terninger, eller hva det vil si å elte en deig eller å sikte mel. Ta for deg nye ord og uttrykk og spør underveis om elevene vet hva ting heter. Mange har kanskje aldri sett en sellerirot og vet ikke forskjellen på salat og kål. Husk at det elevene lærer i timene dine dette året, kan ha stor betydning for hvilket kosthold og matvaner de får i framtiden. Du står overfor en stor og viktig oppgave men det er meningsfylt og morsomt! Lykke til! For å lykkes med leksjonene i Kokeboka mi følger her ei liste over de kjøkkenredskapene skolekjøkkenet bør være utstyrt med. Mange av dem er avbildet i Kokeboka mi på side 138. Hvert bord bør ha: (nokså obligatorisk/nødvendig) 4 arbeidsboller 4 arbeidstallerkener 4 skjærefjøler (ikke for små) 4 tresleiver 4 rørespader i tre 4 plastvisper 4 slikkepotter (helst i silikon) 1 øse 1 hullspade (hulløse) 2 gode kokkekniver 2 gode rotkniver 2 stekespader 1 potetskreller 1 rotskreller 1 potetgaffel 1 potetmosejern 2 stekepanner (forskjellig størrelse) 4 kjeler 1 stor kjele 1 kjøkkenvekt 1 håndmikser 1 dl- mål 2 ½ dl- mål ½ l- mål 1 l- mål 1 måleskjesett 1 melsikt 1 dørslag 1 rivjern 1 sitruspresse 1 eggedeler 1 boksåpner 1 kjernehusutstikker 1 melpensel 1 smørpensel/eggepensel 1 saks 1 ostehøvel 2 kjevler 1 pizzahjul 1 springform (22 eller 24 cm) 4 brødformer 1 stor ildfast form 4 teskjeer (arbeids-) 4 spiseskjeer (arbeids-) 4 gafler (arbeids-) 4 kniver (arbeids-) 4 glass 4 tallerkener 4 suppeboller 4 dessertasjetter 4 kopper/skåler eller krus 4 spisebestikk (gafler, kniver, skjeer, teskjeer) serveringsbestikk potetskje sauseskje (liten øse) 2 avlange fat 1 rundt fat 1 rundt glassfat 1 stor glassbolle 2 små glassboller/skåler 1 glassmugge 1 stålmugge 4 små skåler (smaksskåler) håndklær kluter oppvaskbørste grønnsak- skrubb plastfolie bakepapir En stor fordel om kjøkkenet også er utstyrt med: 1 elektronisk kjøkkenvekt 1 elektronisk steketermometer 1 stor kjøkkenmaskin (matprosessor) 1 hurtigmikser 1 stavmikser 2 brødkniver salatbestikk 1 liten langpanneform 4 ildfaste porsjonsformer evt. 1 suffléform Bak i Kokeboka mi, på side 160 er det en dobbeltside med bilder av mange kjøkkenredskaper. Det kan være lurt å studere redskapene før matlagingen starter. 6 7

5 Leksjon 1 Leksjon 1 Kjøkkenet som arbeidsplass Er det så viktig med god hygiene så lenge maten smaker godt? Nøkkelspørsmålet er ment å være en inngang til leksjonen. Det kan samtidig være med på å avdekke hvilken kunnskap elevene allerede sitter inne med. Forklar elevene hvorfor det er så viktig med hygiene på kjøkkenet. Kompetansemål planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle «Velkommen til skolekjøkkenet! Her skal du og klassekameratene dine lage god mat sammen. Det er viktig å ha kjøreregler når vi er mange på et kjøkken samtidig. I tillegg må vi lage mat som er trygg å spise, og derfor må vi lære om god kjøkkenhygiene. Først etter det kan vi ønske hverandre «Velkommen til bords!» I denne leksjonen får du lære om hygienereglene og hvordan dere best samarbeider på skolekjøkkenet. Og du får lære å lage spennende grønnsakssnacks med tre gode dipper og lange, tynne grissini-brød.» Grønnsakssnacks med tre typer dipp side 7 Grissini side 8 1 Håndvask, med begrunnelse 2 Omvisning bli kjent på skolekjøkkenet 3 Gjennomgå kjøkkenredskaper, sidene 160 i Kokeboka mi (den grønne). 4 Gjennomgå hygienereglene (side 7) og reglene for sikkerhet på kjøkkenet (side 8). Her er noen flere viktige huskeregler: Maten må være skikkelig varm! Hold rå og tillaget mat atskilt! Sjekk temperaturen i kjøleskapet! Den skal være 4 C. Sørg for rask nedkjøling av maten hvis den skal lagres. Bakteriene stortrives og formerer seg hurtig i temperaturer mellom 10 C og 50 C. De aller fleste bakteriene dør når du varmer maten godt nok det vil si til over 70 C. 5 Gjennomgå kompetansemålene, det som skal lages, og vis riktig skjære-/kutteteknikk. 6 Forklar om gjær. Vis hvordan man lager gjærdeig til grissini. To elever lager grønnsakssnacks, anretter og dekker bordet. En elev setter gjærdeig og baker ut grissini. En elev lager dipp, ev. med hjelp fra den som har satt gjærdeigen. 7 Alle spiser samtidig. Vann er godt som hverdagsdrikk, for eksempel med isbiter og noen frosne bringebær i. 8 Oppsummering har vi nådd dagens mål? 9 Gjennomgå riktig oppvask. Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Vis hvordan en oppvask skal gjøres riktig, og vis hva som skal i «steameren». Tell opp hvert enkelt kjøkken og se at alt er tørket og ligger pent på plass. Ingen spesielle kommentarer. Noen elever kan si at de ikke tåler hvetemel (grissini). Dette er sjelden riktig, kun ved diagnosen cøliaki må vi unngå hvetemel. Hvis en elev har cøliaki, kan det brukes glutenfritt mel til grissini. Noen kan si at de ikke tåler gjær. Det er også skjeldent riktig, men er ofte noe som blir hevdet innenfor alternativ medisin hvis en person har mageknip eller magesmerter. Tips til undervisningen Det er naturlig å begynne undervisningen på skolekjøkkenet med å vise ordentlig håndvask. Elevene må få en begrunnelse, at vi har bakterier på hendene, og at de er usynlige. Bakteriene kan komme over i maten og gjøre oss syke. Med såpe og varmt vann får vi rene hender. Husk også å understreke at det er viktig med håndvask etter toalettbesøk, og at forkleet da må tas av på forhånd! Inndeling i grupper og en omvisning i skuffer og skap er også nødvendig i starten. Ta en gjennomgang av hvordan stekeovnen og kokeplatene brukes, og hvordan skarpe kniver håndteres. Det er elevenes ansvar at det til enhver tid er rent i skuffer og skap, og at det som settes inn i skapene, er ordentlig rengjort og helt tørt. På slutten av hver økt telles alt utstyr opp, og det er viktig at alt ligger pent og på rett plass. På den måten går det raskt for deg som lærer å telle over. Når elevene er ferdige med å lage maten, er det viktig at de allerede i den første økten får en innføring i hvordan de tar oppvasken riktig. Du sparer deg selv for mye arbeid om du klarer å få alle til å forstå tidlig hvor viktig det er at alle matrester er skylt av på forhånd. Om noen uker kan det være lurt å ha en «mini-prøve» i å ta oppvasken riktig. Alt er så mye enklere når vi samarbeider! Snakk med elvene om arbeidsfordelingen i gruppen. Understrek at det er viktig at alle bidrar, og at de passer på å gjøre det de skal. Det å vise at de er selvstendige og tar ansvar for arbeid som hele gruppen skal gjøre, er tegn på høy måloppnåelse. Videre er det viktig å ta noen forholdsregler når det gjelder sikkerhet. Hva er god bordskikk? Her er det viktig å ha en god dialog med elevene. Forklare hva som er god bordskikk i dag, og hva som var god bordskikk i gamle dager. Du kan lage regler sammen med elevene, som de kan henge opp på skolekjøkkenet. Da er de med på å lage dette til sitt eget rom, som de da får et eierskap til. NB! Det er viktig at du som lærer i faget er godt kjent med sikkerhetsinstruksen på kjøkkenet. Hva gjør du hvis noen brenner seg, kutter seg alvorlig eller får en alvorlig allergireaksjon? Samlingsstyreren i faget viser deg ulike sikkerhetsrutiner. Det er lurt å innføre som en fast rutine at alle spiser til samme tidspunkt, og at en elev presenterer dagens måltid hver gang. Pass på at dere hver time setter et tidspunkt for serveringen. Det kan eventuelt justeres litt underveis i økten, men du bør sette opp tidspunktet på tavla, slik at elevene blir flinke til å planlegge tidsbruken. 1 Hvorfor har vi hygieneregler, og hva kan konsekvensene være hvis vi ikke følger dem? 2 Hvordan kan du unngå at noen blir syke av maten du lager? Forklar hva det er viktigst å passe på. 3 Hvilke hygieneregler mener du er de viktigste? Hvorfor? 4 Kan du nevne flere grønnsaker (flere enn dem som er nevnt i Kokeboka mi på side 7) som kan brukes til snacks? 1 For å forhindre smitte og sykdom. (Konsekvensene kan være at vi kan gi andre og oss selv en matinfeksjon eller en matforgiftning, noe elevene lærer mer om i leksjon 12.) 2 Ved å bruke hygienereglene aktivt. (Lær elevene at det er spesielt viktig å passe seg for kryssmitte mellom rått kjøtt/rå fisk og grønnsaker. Skyll derfor kniven og fjøla mellom hver ny matvare. Eller ha egne fjøler til kjøtt og grønnsaker.) 3 Individuelle svar 4 Individuelle svar 8 9

6 Leksjon 2 Leksjon 2 1 Håndvask/begrunnelse (repetisjon) 2 Repeter hygienereglene (side 7) og reglene for sikkerhet på kjøkkenet (side 8). 3 Gjennomgå kompetanemålene og det som skal lages. 4 Forklar om bakepulver. Vis hvordan deig til scones blir laget. To elever lager tomatsuppe og dekker bordet. En elev lager scones og blåbær frysetøy. En elev lager brødkrutonger og steker dem. 5 Alle spiser samtidig. Vann er godt som hverdagsdrikk, for eksempel med isbiter og noen frosne blåbær i (for variasjonens skyld). 6 Oppsummering har vi nådd dagens mål? 7 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Informer elevene om at det å lage scones er noe av det raskeste vi kan lage hvis vi plutselig skulle få besøk. Vi kan ha i alt mulig, fra hele frosne bringebær, ulike nøtter, tørkede aprikoser, tranebær, rosiner osv. Ved å lage grove scones oppfyller vi nok et kostråd. Til å begynne med bør elevene lære om de viktigste næringsstoffene. For hver leksjon er det lurt å snakke litt om hvilke næringsstoffer vi finner i de ulike råvarene som brukes, og hvilke egenskaper de har. I denne leksjonen kan du snakke om karbohydratene i grove scones og at karbohydrater er den viktigste energikilden i kostholdet vårt. Ingen spesielle kommentarer. Noen elever kan si at de ikke tåler hvetemel (scones/brødkrutonger). Dette er sjelden riktig, kun ved diagnosen cøliaki må vi unngå hvetemel. Da kan vi bruke glutenfritt mel. For elever med laktoseintoleranse bruk laktoseredusert melk, eventuelt soya- eller rismelk, laktoseredusert margarin, eventuelt olje. Svært ofte inneholder suppeposer veldig mye skjult salt, og det å lage suppe fra bunnen av er en kjempefin måte å redusere saltinntaket på. Er det ikke nok bare å få i seg nok mat og bli mett? Mat for glede og god helse Kompetansemål planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene «Hvorfor spiser vi egentlig? Fordi vi er sultne, og fordi mat er godt, vil nok de fleste svare. Matgleden er viktig. Men den egentlige årsaken til at vi spiser, er at kroppen trenger energi, fra proteiner, karbohydrater og fett. Og midt oppi alt dette er det noen som sier at kostrådene «ruler». Det må vi finne ut mer om... I denne leksjonen får du lage hjemmelaget tomatsuppe med krutonger og grove scones med blåbærfrysetøy. Du får lære om næringsstoffene og de oppgavene de har i kroppen. I tillegg får du lære om kostrådene fra Helsedirektoratet. Du skal kunne vurdere maten du lager selv, ut fra kostrådene. Til slutt får du vite litt om næringsstoffene.» Hjemmelaget tomatsuppe med brødkrutonger side 11 Grove scones med frysetøy av blåbær side 11 Leksjon 2 en referanseleksjon Denne leksjonen må betraktes som en referanseleksjon. Den er full av nyttig fagstoff som elevene kommer til å benytte senere gjennom skoleåret. Leksjonen har for mye fagstoff til at eleven bør lære alt dette på en gang. Det vil snarere være heldig å dele opp fagstoffet i leksjonen og komme tilbake til det i bolker. Fagstoffet er samlet i denne leksjonen fordi det her hører naturlig sammen. Leksjon 2 er altså en slags oppslagsseksjon om de viktigste næringsstoffene. Kostrådene fra Helsedirektoratet Dette læreverket følger rådene fra Helsedirektoratet. Det vil si at fagstoffet er tilpasset rådene. Om du som lærer skulle være i tvil, kan du hele tiden «falle tilbake» på kostrådene. Rådene, slik de er beskrevet i elevboka, er pedagogisk forkortet, slik at de skal være lettere å huske. Se også brosjyren «Nøkkelråd for et sunt kosthold», som du finner på internettadressen: helsedirektoratet.no/publikasjoner/ nokkelrad-for-et-sunt-kosthold-plakat Det er viktig å vite at kostrådene er informasjon fra myndighetene til befolkningen, og at disse kostrådene er til å stole på. Avisene og mediene ellers gir mye informasjon og råd om kosthold som spriker i alle retninger. Det er lett å bli forvirret av så mye motstridene informasjon. Konsekvensene av å følge rådene i mediene kan være at man får misvisende informasjon, og at man rett og slett spiser feil. For eksempel kan man få i seg for lite av enkelte næringsstoffer

7 Leksjon 2 Om vannbalansen/væskebalansen Vann tapes fra kroppen hele tiden, mest med urinen, noe med avføringen. Noe tapes også gjennom fordamping fra huden, gjennom svette og gjennom pust. For at kroppen skal være i vannbalanse, må disse daglige tapene dekkes av vann i mat og drikke. Noe vann «dannes» i kroppen ved forbrenning av karbohydrater, fett og proteiner. Det kaller vi «forbrenningsvann». Tørsten hjelper oss med å regulere vannbalansen. Tørste er et sikkert tegn på at kroppen trenger vann. Figuren gjelder en gjennomsnittsperson. Figuren på side 15 i teoriboka har med «forbrenningsvann», 3,5 dl. 1 Når bør man lære kostrådene første gang, og hvorfor? 2 Hvilke næringsstoffer trenger du for å bygge nye celler når du vokser? 3 Hvordan skaffer kroppen seg energi til å utføre ulike oppgaver? 4 Hvorfor er det ikke nok å spise mat som inneholder bare noen få næringsstoffer? 5 Hva må du gjøre i din hverdag for å følge kostrådene? 1 Individuelle svar. Det kan hende at man bør lære om dem i mat og helse-faget på mellomtrinnet, eller at foreldrene forteller barna sine om riktig kosthold fra de er ganske små. 2 Proteiner (men også kalsium til skjelettet) 3 Ved å spise et variert kosthold, med mat som inneholder proteiner, karbohydrater og fett i ulike mengder 4 Fordi vi trenger alle næringsstoffene til de ulike oppgavene i kroppen, så vi kan leve og holde oss friske 5 Individuelle svar Utvidet (en mer omfattende utgave av et) Les og let i aviser for eksempel gjennom ei uke, og se hvor mye kostholdsinformasjon du finner. Er informasjonen til å stole på i forhold til kostrådene? Prøv også å vurdere kildene. Hvor kommer for eksempel informasjonen fra? Fortell klassen om funnene, eller skriv en rapport. Dette er et krevende og vanskelig, der elevene sannsynligvis trenger veiledning. Hjelp dem med å vurdere informasjonen og kildene. Ved å gjøre dette et kan elevene faktisk selv oppdage hvor mye som skrives om kosthold i mediene, og hvor sprikende informasjonen er. Tilleggs Lag en utstilling av matvarer som er gode kilder til hvert av de energigivende næringsstoffene (karbohydrat, fett og protein) viser kostrådene Å finne ut, og deretter å se konkret, hvilke matvarer som gir oss de ulike næringsstoffene kan være en annerledes, og forhåpentligvis lettere og morsommere måte å lære dette på. Å prøve å vise kostrådene ved hjelp av matvarer er sannsynligvis en mer spennende og motiverende måte å lære dem på enn bare å lese kostrådene. Kanskje sitter lærdommen bedre etter dette et? 12 13

8 Leksjon 3 Leksjon 3 3 Alle spiser samtidig. Vann er godt som hverdagsdrikk, for eksempel med isbiter og noen frosne bringebær i. 4 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Mat, identitet og politikk Er vi opptatt av å vise andre hva vi spiser? Kompetansemål lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald «Hvorfor deler vi bilder av maten vår på Facebook og Instagram? Er maten vi lager og maten vi spiser, like viktig som de klærne vi bruker? Er den en del av identiteten vår? Spiser vi heller trendy mat enn traust mat? Jo, kanskje. Men hvorfor skal andre «blande seg inn» i hva du bør og ikke bør spise? I denne leksjonen får du lære om hvordan mat er en del av identiteten vår, om at det finnes trender innenfor mat på samme måte som at det finnes moter når det gjelder klær og interiør. Og du får lære at mat også er politikk, nemlig mat- og ernæringspolitikk. På skolekjøkkenet får du lære å lage flere typer sashimi og sushi. Blir det tid, kan dere bake gulrotkake.» Sashimi og sushi sidene Gulrotkake side 17 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. Oppskriftene på sashimi, nigiri sushi og maki sushi er store, og rekker til at alle elevene får minst én bit hver av de ulike typene. Derfor foreslår vi: Bord 1 lager sashimi og dekker bord til alle (langbord?). Bord 2 lager nigiri sushi. Bord 3 lager maki sushi (med litt assistanse fra læreren når rullene skal lages). Bord 4 baker gulrotkake og deler opp, så alle får en bit hver. Du bør forklare om sushi, at vi lager sushi av rå fisk, og at rester må spises senest neste dag. Alle rester må oppbevares i kjøleskap! Vis hvordan man skjærer fisk i tynne sushi-skiver. Ingen spesielle kommentarer i forhold til sushi. Allergi for fisk, ris eller grønnsaker er ukjent. Nøtteallergi kan være alvorlig. Derfor er det viktig ikke å bake gulrotkake med nøtter i hvis noen i gruppen har nøtteallergi. 1 Fortell kort hvordan mat og kosthold kan fortelle hvem vi er. 2 Gi et par eksempler på hva politikerne kan være med på å bestemme når det gjelder kostholdet vårt. 3 Hva tror du de positive forandringene som har skjedd i det norske kostholdet de senere årene, kommer av? 1 Det vi spiser, sier noe om hvem vi er, for eksempel om vi er tradisjonelle, eksperimentelle, travle, sunne eller usunne for å nevne noe. 2 Pris eller avgifter på matvarer (for eksempel sukkeravgift på brus og godterier), lunsj på skolen, skolefrukt 3 Informasjon fra helsemyndighetene om hva vi bør spise mer og mindre av har sannsynligvis påvirket kostholdet vårt til det bedre. Forenklet (en enklere utgave av ) Finn en rett som du mener beskriver deg og din matidentitet. Forklar hvorfor. Ta bilde av retten, og legg gjerne ut bilde på for eksempel mat.no. (Fra side 21 i teoriboka) 1 Lag et lite forskningsprosjekt når det gjelder bilder av mat som folk i ulike aldre legger ut på Instagram eller Facebook. Hva består forskjellene i? Legger folk i alle aldre ut bilder av mat? Er det forskjell på rettene som legges ut i de ulike aldre? Hva med kjønn, legger både kvinner og menn ut matbilder? Kom gjerne med egne spørsmål i tillegg. 2 Hva ville du ha endret på når det gjelder kosthold, hvis du var politiker? Lag ei liste med fem momenter i prioritert rekkefølge. 1 At «alle» folk legger ut bilder av mat på sosiale medier er nytt og spennende. Å prøve å finne ut litt mer om dette kan være moro. Er det forskjeller, og hva er i så fall forskjellig? 2 Å tenke ut hva man ville endre, kan gjøre elevene bevisste på hva de mener er bra, og hva som kan bli bedre. Forhåpentligvis kan elevene også se at det er dumt at de billigste produktene ofte er de dårligste rent ernæringsmessig. Utvidet Lag en politisk debatt i klasserommet. Ha representanter fra ulike partier. Sett dere inn i partienes politikk når det gjelder kosthold/ ernæring/helse. Debatter et valgt tema. Ha gjerne også en programleder. Elever som ikke deltar, kan være publikum. Utvidet : Å ha en debatt krever en del forberedelse av politisk stoff, som kan være vanskelig og komplisert. Samtidig kan dette være en spennende og motiverende oppgave for elever som interesserer seg for politikk, og da særlig ernæringspolitikk. Temaene kan for eksempel være gratis lunsj på skolen eller skolefrukt

9 Leksjon 4 Leksjon 4 Ingen spesielle kommentarer. Elever som ikke spiser svinekjøtt, kan bytte ut skinken i paien med pålegg av kylling eller med fisk, eller de kan lage paien vegetarisk. Lik matvett.no på Facebook, og få nyhetsoppdateringer. Vi tar vare på maten Hvordan kan restemat ha noe med miljøet å gjøre? Tanken bak dette spørsmålet er å få elevene til å se verdien av å utnytte matrester. De skal lære hvordan avfallet kan reduseres. Det er viktig for hver enkelt, og ikke minst for miljøet. Det er kanskje en endring på gang når det gjelder å utnytte rester? Rester og avfall En liten repetisjon av tall fra teoriboka som kanskje kan brukes som en introduksjon til temaet: Hver eneste dag blir vi flere mennesker på jorda. Nordmenn kaster hvert år tonn mat som kunne ha vært spist. Hver nordmann kaster i gjennomsnitt over 50 kg mat i året. 25 % av all maten vi kjøper, går i søpla. Nordmenn har doblet avfallsmengden siden 1970-årene. Som sagt kaster nordmenn hvert år tonn mat som kunne ha vært spist! Med ForMat-kampanjen skal Norge innen 2015 ha redusert det spiselige avfallet med 25 %. Det er verdens mest ambisiøse målsetting når det gjelder matavfall! Les mer på nhomatogdrikke.no/format matvett.no Kildesortering Et par fine nettsider om kildesortering der elevene kan lære mye om temaet: loop.no/kildesortere-hjemme/kildesortering miljøskole.no Bruk også Loops nettsider, her er det mye bra: loop.no/#gjenvinning Hvordan kan restemat ha noe med miljøet å gjøre? Kompetansemål: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium «Ta en titt i kjøleskapet før du handler mat. Det er sikkert mye der som kan brukes. Kombinert med høstens grøde fra frukthager og skogsturer kan butikkbesøket kanskje droppes? Målet er at vi ikke skal kaste fullgod mat! Men hvis restene likevel er blitt dårlige, må vi håndtere matavfallet og emballasjen riktig. I denne leksjonen skal vi lære om hvordan vi kan redusere matavfallet, både ved å lage mat av restene og ved å håndtere avfallet riktig. Du får lage pai med gode rester, og fra naturens spiskammer blir det eplemos, rørte tyttebær og soppstuing.» Pai med ost, skinke og brokkoli side 27 Salat med olje- og eddikdressing side 27 Limonade side 27 Soppstuing side 28 Rørte tyttebær side 28 Eplemos side 28 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. 3 Forklar at vi bruker rester og mat fra naturens spiskammer i denne leksjonen. To elever lager pai og salat (læreren viser hvordan mørdeigen lages) og dekker bordet. T o elever lager eplemos, rørte tyttebær, soppstuing og limonade. Eplemos og rørte tyttebær fryses og brukes i senere leksjoner (tyttebær til kjøttkakene i leksjon 9 og eplemos som pålegg til gjærbaksten i leksjon 11 eller i leksjon 16, til desserten tilslørte bondepiker). Soppstuingen kan være tilbehør til paien, eller den kan fryses og spises på nybakt grovbrød i senere leksjoner. Limonade kan drikkes til paien. 4 Alle spiser samtidig. 5 Oppsummering har vi nådd dagens mål? 6 Rydd bordet, vask opp, rydd og vaske

10 Leksjon 4 1 Hvor stor del av maten vi kjøper, blir kastet? 2 Forklar hva restemat har med CO 2 å gjøre. 3 Hva gjør Retursamarbeidet LOOP? 4 Diskuter hva grunnen kan være til at nordmenn kaster så store mengder mat % 2 Ved å lage restemat, handler vi mindre mat, og fordi det da ikke behøver å bli produsert så mye mat, begrenses CO 2 -utslippene. 3 De arbeider med å forbedre kildesorteringen og resirkuleringen i samfunnet. 4 Individuellle svar (god økonomi, vi har mat i overflod osv.) Tilleggs Sjekk med nærmeste gjenvinningsstasjon om det er mulig å komme på besøk for å se hvordan gjenvinningen foregår. Forenklet Let opp oppskrifter på restemiddager fra kokebøker eller på nettet (eller vær kreativ og finn på selv). Hva kan du lage om du for eksempel har rester av kylling, biff, laks eller ost? Dette kan være et for å få tips. Kanskje drar elevene hjem og lager middag? (Fra side 24 i teoriboka) (Velg ett av ene. Elevene kan arbeide alene eller i grupper.) 1 Blir avfallet på skolen din kildesortert? Finn ut hva som skjer med avfallet videre. 2 Kildesorterer dere hjemme? I tilfelle dere ikke gjør det, hvorfor ikke? Finn ut hvordan man kildesorterer der du bor. 3 Overrask familien din med en hverdagsmiddag basert på rester. Få gjerne noen til å hjelpe deg med matlagingen. Nyt maten, samtalen og stemningen! 4 Lag en sunn kveldskosmeny som er billigere enn ferdigmat. Ta bilder og skriv inn oppskriftene på mat.no. 1 og 2 Her kan elevene spørre for eksempel læreren eller vaktmesteren (spørsmål 1), eller de kan sjekke kommunes nettsider der de bor. Dersom de ikke kildesorterer hjemme, har de forhåpentligvis lært hvorfor vi bør kildesortere, og kanskje de drar hjem og påvirker foreldrene til å begynne med kildesortering? 3 og 4 Å bruke boka «Restekjærlighet» som inspirasjon kan være et godt tips. Også nettsidene til Matvett og Grønn hverdag som tipser om «restetorsdag» kan være gode inspirasjonskilder. Eller elevene kan laste ned brosjyren «God mat av rester» fra matprat.no

11 Leksjon 5 Leksjon 5 Hva menes med bærekraftig mat? Kompetansemål vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media «Hver eneste dag blir vi flere mennesker på jorda. Det er lett å forstå at matproduksjonen må øke, samtidig som vi må kaste mindre mat. Da må også alle land dyrke så mye som mulig av maten sin selv. Kortreist mat er målet! I denne leksjonen får du lære om hvordan det kan bli mat nok til alle på jorda i tiden som kommer. Du får lære noen viktige begreper, og en del om hva de forskjellige merkene på maten betyr. Da kan du forstå hva internasjonal matpolitikk dreier deg om, og du kan følge med i debatten! På kjøkkenet lager vi gratinert løksuppe og baker en klippekrans.» Bærekraftig mat Gratinert løksuppe side 35 Klippekrans side 36 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. 3 Forklar om bærekraftig mat, og at dagens meny passer til temaet. To elever lager løksuppe og dekker bordet. To elever baker klippekrans. Læreren bør gjennomgå gjærdeig for alle. 4 Alle spiser samtidig. Vann er godt som hverdagsdrikk. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Ingen spesielle kommentarer. Noen elever kan si at de ikke tåler hvetemel (brød i suppa og klippekrans). Dette er sjelden riktig, kun ved diagnosen cøliaki må man unngå hvetemel. Da må bakverket bakes med glutenfritt mel. Hva er det riktig å spise? Hva er egentlig riktig å spise hvis du skal ta hensyn til din egen kropp jorda vi lever på menneskene som lever av jordkloden vår Her er det meningen at elevene skal forstå at maten vi dyrker og spiser, er viktig for miljøet og for kloden. Vi skal ikke spise riktig bare for vår egen helse, men også tenke over valgene vi gjør i en større sammenheng. Ta hensyn til miljøet! «Lavkarbo» er et begrep elevene bør bli kjent med. Hva med å ta en diskusjon i klassen? Det er sannsynligvis flere som har hørt begrepet, men elevene bør få dette emnet presentert objektivt, og sett fra flere sider. Fra jord til bord Kortreist mat vil si at maten er produsert lokalt. Det er viktig å huske at mat i dag ofte blir fraktet rundt halve jorda før den når forbrukeren, med den energibruken det fører med seg! At kortreist mat er blitt populært, er derfor svært positivt for både lokalmiljøet og miljøet generelt. «Miljølære» har et opplegg om kortreist mat til bruk i undervisning: miljolare.no/aktiviteter/land/ressurs/lr12 Økologisk mat Regjeringen har som mål at 15 % av produksjonen og forbruket av mat skal være økologisk innen Les mer om dette på departementets nettsider: regjeringen.no/nb/dep/lmd/tema/okologisk.html?id=1272 Her kan du lese at Regjeringen vil styrke tilgjengeligheten på økologiske matvarer for forbrukerne. På dette området er Norge dårligere enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Etisk mat Fairtrade har opplegg for Fairtrade i undervisningen: fairtrade.no/skole/fairtrade-i-undervisningen Vegetarmat og næringsstoffer Det kan være viktig å få fram informasjon om at det for noen ikke er helt uproblematisk å være vegetarianer. Man bør kunne en del om næringsstoffer og ulike matvaregrupper for å være sikret riktig inntak. For å få mer informasjon om vegetarkosthold, bruk gjerne denne nettsiden: apotek1.no/ kost-og-ernaering/kostraad/kostraad-for-vegetarianere Nettside som blant annet inneholder en reklamefilm om Ø merket: okologisk.no/kampanje. Dette er en fin måte å la elevene bli kjent med logoen og temaet på. Ta en ekskursjon til «Bondens marked» neste gang de er i ditt nærmiljø! På denne nettsiden kan du følge med når og hvor: bondensmarked.no 20 21

12 Leksjon 5 1 Hva kjennetegner økologisk mat? 2 Hva er det største dilemmaet når det gjelder økologisk matproduksjon? 3 Gjøre greie for fordeler og ulemper ved å kjøpe etiske produkter. 4 Hvordan kan du ta miljøhensyn når du handler mat og lager mat i hverdagen? 5 Hvordan må vegetarianere sikre at de får nok protein, og protein av god nok kvalitet? 1 Økologisk mat vil si at maten er produsert miljøvennlig. Maten er produsert uten sprøytemidler og kunstgjødsel. Vi får heller ikke i oss rester av kjemiske sprøytemidler eller rester av medisiner i kjøttprodukter. Det brukes heller ikke kunstige fargestoffer, søtningsstoffer eller smaksstoffer. 2 Hvis alle skulle dyrke økologisk mat, ville matproduksjonen ikke kunne holde tritt med verdens matbehov. 3 Fordeler: Du støtter fattige bønder i andre land. Du blir mer bevisst på hva du spiser. Ulemper: Transport over lange avstander er en belastning for miljøet, det gir økte CO 2 -utslipp. Produktene kan være dyrere. 4 Ved å spise den ferske maten etter årstidene. Ved å spise økologisk mat. Ved å spise kortreist mat. Ved å spise mer grønnsaker og annen plantebasert mat og mindre kjøtt. 5 Vegetarianere må passe på å spise nok og riktig sammensatte planteproteiner. Det kan sikres ved å spise bønner, erter og linser det vil si belgfrukter sammen med kornprodukter. (Fra side 30 i teoriboka) 1 Grønn Hverdag oppfordrer alle til å droppe scampi. Hva er grunnen til det? Gå inn på gronnhverdag.no og finn årsaken. 2 Dra til butikken og finn ut om det er noen forskjell i pris på utenlandske og norske produkter av de samme matvarene. Vurder hva som kan være grunnen til eventuelle forskjeller. 1 Scampi-oppdrett ødelegger mangroveskogen som vokser i tropiske strøk. Også livsgrunnlaget til dem som bor der, blir ødelagt. Scampi er i løpet av kort tid blitt verdens mest solgte sjømatprodukt, men produksjonen er altså ikke miljøvennlig. 2 Ved å gjøre denne oppgaven, kan elevene bli bevisst på at det koster å frakte mat verden rundt. Det kan føre til at de blir bevisste når de velger matvarer senere. Forenklet Bruk nettsiden gronnhverdag.no/nor/mat-drikke og les det som står der om mat og drikke. Utvidet Lag en «reklamefilm» om å droppe scampi. Bruk nettsiden gronnhverdag.no for å finne argumenter. Ved å bruke nettsidene til Grønn Hverdag kan elevene bli kjent med sammenhenger mellom matvarevalg og miljøhensyn

13 Leksjon 6 Leksjon 6 To «rogan josh-bord»: To elever lager rogan josh og dekker bordet. To elever baker naanbrød og lager raita. 4 Alle spiser samtidig. Vann er godt som hverdagsdrikk. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Ingen spesielle kommentarer. Lammekjøtt spises i alle kulturer og religioner der kjøtt er tillatt. Mathistorie i Norge Fårikål er Norges nasjonalrett, og den siste torsdagen i september hvert år er fårikålens festdag. Nettsiden til fårikålens venner: farikal.no Poteten kommer Nettsider hvis du vil vite mer om poteten og om mangelsykdommen skjørbuk: frukt.no/gronne-fakta/aktuelt1/den-historiske-poteten tv.nrk.no/serie/berulfsens-historiske-perler/ kmte /sesong-1/episode-7 Bedre råd, bedre mat Helsemyndighetene gir oss råd om hva vi bør spise. Aktuelle nettsider: helsenorge.no/helseogsunnhet/sider/kosthold-og-ernaring helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/sider/default matportalen.no Mat og kultur Hva spiste folk før vi hadde penger, butikker, kjøkken og komfyrer? Kompetansemål: gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium «Mange dyr kan klare seg ved å beite i naturen. Vill fisk lever i havet og i innsjøer, og vilt lever på landjorda og i lufta, for eksempel rein, elg, hjort, villsau og villfugl. Når de lever som husdyr, får sauer og lam vinterfôr i kalde land, som i Norge. Fisk, fugl og kjøtt kalles animalske matvarer, og de gir kroppen viktige næringsstoffer. Disse råvarene har sin egen historie i ethvert lands matkultur. Vi skal se på bruken av lammekjøtt i Norge og i India. I denne leksjonen får du lære om matkultur, mathistorie og matlagingsmetoder. Du får lære å lage norsk fårikål og indisk rogan josh med raita og naanbrød. Til dessert blir det smuldrepai med bær og hjemmelaget vaniljesaus.» Fårikål side 39 Smuldrepai med bær side 39 Rogan josh (indisk lammegryte) side 40 Raita side 40 Hjemmelaget naanbrød side 40 I denne leksjonen er ideen å lage to lammeretter med svært ulik opprinnelse: norsk fårikål og indisk rogan josh. Dermed vil elevene kunne reflektere over at samme råvare brukes på svært ulike måter rundt om i verden. Vi foreslår at to bord koker fårikål, og to bord lager rogan josh. Under måltidet får alle elevene smake på begge lammerettene. På de to «fårikål-bordene» lager de også smuldrepai med bær. Og på de to «rogan josh-bordene» lager de også raita, og de baker naanbrød. 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. 3 Forklar om globale råvarer, men ulike matkulturer. To «fårikål-bord»: To elever lager fårikål og koker poteter. To elever baker smuldrepai med bær og dekker bordet

14 Leksjon 6 Velg en av ene: 1 Intervju en eldre person om hvilke matlagingsmetoder som var vanlige da han eller hun var barn. 2 Norsk lam er i verdenstoppen. Hvorfor tror du lammekjøtt er så populært? Hva er spesielt med akkurat norsk lam? Finn tre retter som inneholder lammekjøtt. 3 Hvor mange ulike brødsorter kan lages på ei takke? Prøv gjerne å lage rettene. Finn også ut fra hvilke land eller kulturer de ulike brødsortene kommer fra. Hva er likt, og hva er ulikt, i de ulike kulturene? Bruk ulike kilder. 4 Dra på museumsbesøk og se hvordan de levde og laget mat tidligere. Få gjerne en guide til å fortelle. 5 Lag et historisk måltid fra en tid du synes er spennende. Kle deg gjerne ut og server maten slik du tenker at de serverte den da. 6 Lag et indisk måltid med lammekjøtt hjemme. Bruk ulike kilder. 1 Her er det mange ulike praktiske å velge i. Det kan være både spennende og lærerikt å høre om «gamle dager», og elevene kan både intervjue eldre og dra på museum. Å lage et historisk måltid gjør også at elevene får et inntrykk av hvordan det var i tidligere tider. 2 Norsk lam er verdenskjent for sin kvalitet. Det er på grunn av måten sauene lever på, og hva de spiser. Sauer beiter i fjellene og spiser variert av næringsrike vekster. Eksempler på retter med lammekjøtt er lammefrikassé, lammelår, lammestek, lammekoteletter, lammeskank og selvsagt pinnekjøtt av lam. 3 Det kan lages mange ulike brødsorter på takke. Eksempler er flatbrød, lefser, tortillalefser, naanbrød og pitabrød. Elevene vil fort oppdage at brødene er ganske like, selv om de kommer fra ulike land. Lefser og tortillalefser er ganske like, og det samme gjelder naanbrød og pitabrød. 1 Hvilken mat spiste folk spiste til hverdags på en norsk gård der de hadde naturalhusholding? Bruk ulike kilder. 2 Fortell hvorfor det var viktig for norsk kosthold at poteten ble innført. 3 Hvorfor og hvordan blir maten holdbar lenger ved de ulike konserveringsmetodene. Forklar med egne ord. 1 Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, men folk spiste det de kunne dyrke, fange og ellers hadde tilgang på gjennom byttehandel. Det kunne være grøt eller bakst laget av korn som ble dyrket. De som bodde ved kysten, kunne spise fisk. De som gikk på jakt, kunne spise kjøtt. De som hadde kyr, brukte melk, ost og smør. 2 Etter at poteten ble innført, fikk folk langt bedre tilførsel av C-vitamin. På grunn av at poteter kan lagres, fikk folk i seg C-vitamin i vinterhalvåret også. Poteten forbedret ernæringsstatusen for befolkningen i Norge betraktelig. 3 Konserveringsmetoder gjør at maten blir holdbar lenger. Konservering kan gjøres på ulike måter. Vi kan hindre tilgang til luft, og vi kan også tilsette stoffer som gjør at fuktighet trekkes ut av matvarene. Det kan for eksempel være eddik eller salt. På disse måtene hindres mikroorganismene i å formere seg

15 Leksjon 7 Leksjon 7 Hva er tradisjonsmat, egentlig? Kompetansemål: vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar «Ungdom er stadig mer interessert i gamle, norske tradisjonsretter. Så hva synes du om å lage raspeball, kumle, kompe eller potetball? Kjært barn har mange navn, og kanskje noen eldre i familien kan fortelle deg mer om dette? En helt annen sak er at det er rimelig å lage maten fra «scratch». Det bør jo telle når man som voksen må sette opp et matbudsjett. I Poteten har hjulpet mange gjennom trange økonomiske tider og er en sentral del av mange norske tradisjonsretter. I denne leksjonen får du lære å lage raspeball og servere den med bacon, vossakorv og kålrotstappe. Dette er faktisk mange nordmenns yndlingsrett! Til dessert lager vi en varm fruktsuppe med vaniljekesam.» Norsk tradisjonsmat Raspeballer med stekt bacon og grov pølse side 43 Kålrotstappe side 43 Varm fruktsuppe med vaniljekesam og mandler side 44 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. 3 Forklar om norsk tradisjonsmat, at de tok vare på alle delene av slaktet, og at poteten og kålrota var viktige råvarer i hverdagen. Maten i leksjonen er billig å lage, og det passer fint som en inngang til å lære om økonomi, budsjett og regnskap. To elever koker raspeballer, steker pølse og bacon. To elever lager kålrotstappe, fruktsuppe og dekker bordet. 4 Alle spiser samtidig. Vann er godt som hverdagsdrikk. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Ingen spesielle kommentarer. Lammekjøtt, som også finnes i vossakorv, spises i alle kulturer og religioner der kjøtt er tillatt. Bacon kan sløyfes hvis svinekjøtt ikke er tillatt. Hvorfor er det viktig å planlegge innkjøpene? Elevene skal i denne leksjonen lære å sette opp budsjett for å lære hvordan de kan ha kontroll på økonomien. Det er viktig at de skjønner nytten av denne lærdommen, og at det faktisk er lett å miste kontrollen. Derfor er det lurt med praktiske tips og å øve på dette i praksis. Budsjett og regnskap For å holde orden på privatøkonomien er den beste metoden å sette opp et budsjett og å føre regnskap. Det er enkelt å gjøre på PC en eller mobilen. Det er flere ulike maler som kan lastes ned fra Internett. Søk etter budsjett på nettet. Det er også flere apper som kan lastes ned på smarttelefoner. På den måten har elevene alltid budsjettet tilgjengelig, og de kan føre inn utgifter (føre regnskap) etter hvert. 1 Nevn ulike faktorer som er med på å bestemme matvarevalget når vi handler. 2 Hvilke fordeler kan det ha å sette opp et budsjett i en husholdning? 3 Hva er forskjellen på budsjett og regnskap? 4 Hva tror du det er lettest å glemme når du skal sette opp et budsjett? 5 Hvordan kan økonomien din bli påvirket av hva vennene dine spiser? Kan du gi konkrete eksempler? 1 Økonomi, miljøbevissthet, sunnhet, næringsinnhold, gode råvarer, merker, bredt vareutvalg, lokale matvarer/kortreist mat, ferske råvarer/ årstid 2 Det er mange fordeler ved å sette opp budsjett. Først og fremst at vi får oversikt over hva vi bruker penger på. I tillegg kan det føre til bevissthet om egen økonomi, bedre planlegging og mindre småhandling. 3 Et budsjett settes for eksempel opp før et arrangement for å planlegge inntekter og utgifter. Et regnskap settes opp etterpå, når de faktiske utgiftene og inntektene er kjent. 4 Småhandling er fort gjort å glemme, for eksempel sjokoladen fra kiosken i lunsjen og takeaway-kaffen på turen hjem. Disse utgiftene er sjelden planlagt i budsjettet... 5 Det er nok mange ulike svar her, men elevene kommer sannsynligvis fram til at de blir påvirket av venner, og at de har ganske like matvaner. Det gjelder for eksempel hva de spiser i matpausen på skolen. (Fra side 42 i teoriboka) Planlegg et middagsmåltid eller en fest for familien eller venner. Sett opp et budsjett. Gjennomfør middagsmåltidet og før regnskap. Diskuter hva som overrasket deg ved regnskapet i forhold til budsjettet. Forenklet Finn et eksempel på et budsjett på nettet eller få et eksempel fra læreren. Finn på egne inntek ter og utgifter, og sett opp et budsjett på samme måte. Utvidet Spør læreren hva budsjettet for faget mat og helse på skolen er. Sett opp et budsjett for et skoleår for de klassene som har faget. Hva har hver klasse tilgjengelig, og hvor mye har hver klasse per leksjon? Oppdragene gjør at elevene skjønner hva et budsjett er. Samtidig lærer de hvordan budsjettet kan settes opp, og hvor enkelt det faktisk er. Når man først har gjort det én gang, er terskelen lavere for å gjøre det igjen. Og i dag er det flere unge enn noen gang med betalingsanmerkninger, så dette er viktig lærdom

16 Leksjon 8 Leksjon 8 Hva inneholder maten? Hva er forskjellen på rødt og hvitt kjøtt? Og hvordan tilbereder vi kjøtt på best mulig måte? Det er viktig å lære om mattrygghet. Kjøtt er lett bedervelig mat, så kunnskap er viktig for å hindre sykdom. Elevene skal også lære om ulike typer kjøtt, noe som er viktig når det gjelder helsemessige spørsmål. Ulike typer kjøtt Det kan være et tips å rette oppmerksomheten mot forskjellen på rene kjøttprodukter og blandingsprodukter. Vis det gjerne i praksis, for eksempel ved å se på varedeklarasjonen, der innholdet av ingrediensene er oppgitt i fallende orden. Se på dette i forhold til prisen på produktene. Dette temaet kan være et godt grunnlag for å diskutere både helse og politikk. Matvareguiden har en oversikt over tilsetningsstoffer med forklaring: matvareguiden.no/sider/e_nummer_start Holdbarhet og matsikkerhet Bruk nettsidene til «Matportalen»for mer informasjon om matsikkerhet: matportalen.no/matsmitte_og_hygiene Dersom elevene leser ulike innholdsdeklarasjoner, vil de se at E stoffene er inndelt etter et bestemt system: E 100 og oppover: stort sett fargestoffer E 200 og oppover: stort sett konserveringsstoffer (holdbarhet) E 300 og oppover: stort sett antioksidanter (holdbarhet) E 400 og oppover: stort sett konsistensmidler (emulgator, stabilisator, fortykningsmidler) Videre oppover er ikke lista like systematisk. Elevene vil blant annet finne surhetsregulerende midler, antiklumpemidler, aromaforsterkere, overflatebehandlingsmidler, emballasjegasser og søtningsstoffer. Det er greit å være klar over at merkeforskriften sist ble endret i Hva er tilsetningsstoffer? Kompetansemål: planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media «Når vi kjøper en ferdigpakket matvare i butikken, skal den være merket med hva maten inneholder. Alt dette er ikke næringsstoffer ofte er mange andre stoffer tilsatt. Det kan for eksempel være konserveringsmidler. Er det derfor en pakke ferdigkjøpte tortillalefser aldri mugner på kjøkkenbenken? I denne leksjonen lager vi hele tacomåltidet fra bunnen av, for å lære om de stoffene vi ikke behøver å få i oss når vi lager maten selv. denne leksjonen får du lære hvordan maten er merket, hva tilsetningsstoffer er, hvilken funksjon de har i mange matprodukter, og hvorfor vi kanskje ikke bør basere oss på mat med E stoffer, det vil si ferdigmat og halvferdig mat. Vi skal se ekstra nøye på kjøtt, på tilberedning og matsikkerhet. Vi skal lage et taco-måltid «fra scratch», med hjemmelagede tortillalefser og kjøttfyll i to varianter. Og vi skal ha hjemmelaget tilbehør, nemlig guacamole og tomatsalsa. Til dessert er forslaget sjokolademousse.» Hjemmebakte tortillalefser side 47 Kjøtt- og bønnefyll side 47 Kylling- og grønnsakfyll side 47 Hjemmelaget guacamole side 48 Tomatsalsa side 48 Sjokolademousse side 49 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. 3 Forklar hva begrepet «hjemmelaget mat» egentlig innebærer. I denne leksjonen er maten virkelig hjemmelaget. Det tar nok litt mer tid, men blir det ikke mye bedre? To elever lager hjemmebakte tortillalefser og kjøttog bønnefyll og guacamole. En elev lager kylling- og grønnsakfyll og tomatsalsa En elev lager sjokolademousse og dekker bordet. 4 Alle spiser samtidig. Eplemost smaker godt til denne lille «fredags-tacofesten». 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Ingen spesielle kommentarer. To ulike sorter tortillafyll gjør at elevene får velge, eller de kan smake på begge. Kyllingkjøtt spises i alle religioner og kulturer der kjøtt er tillatt. 1 Hvilke hovedgrupper av lovlige tilsetningsstoffer for mat har vi i Norge? 2 Hvilke dyr får vi rødt kjøtt fra, og hvilke dyr får vi hvitt kjøtt fra? 3 Fortell hva det er viktig å huske på når du skal steke kjøtt. 4 Undersøk hvilke tilsetningsstoffer det er i tre tacoprodukter med lang holdbarhet. 1 Vi har konserveringsmidler, stabilisatorer, emulgatorer, tykningsmidler, fargestoffer, aromastoffer og søtningsstoffer (alle er E stoffer/ tilsetningsstoffer). 2 Rødt kjøtt kommer fra firbeinte dyr, altså svin, storfe, sau og lam. Hvitt kjøtt kommer fra kylling og kalkun. 3 Når du skal steke kjøtt, bør kjøttet være romtemperert. Kjøttet bør ha med synlig fett under stekingen, det kan heller skjæres av etterpå. Ikke skjær i kjøttet med en gang. La det hvile litt, ellers siver kjøttsaften ut. Pass på så du ikke steker for mye om gangen, og at varmen er høy nok, for det er viktig for et godt resultat. 4 Det finnes ikke noe fasitsvar her, men elevene vil nok se at vakuumpakkede tortillalefser holder lenge, og at det er E-stoffer som er årsaken til det

17 Leksjon 8 (Fra side 50 i teoriboka) 1 Ta for deg en ferdigpakket matvare og skriv ned de tilsetningsstoffene (E-numrene) som er oppgitt på pakken. Hvilke typer E-stoffer er brukt, og hvorfor? 2 Undersøk om det er store prisforskjeller på ulike typer rent kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter som passer til middag. Hva tror du kan være grunnen til at det er ulik pris? 3 For å få et best mulig resultat bør du steke kjøttet slik det er anbefalt. Kjenner du forskjell på mørt og mindre mørt kjøtt? Beskriv hva forskjellen består i. 1 Her kan elevene bli bevisste om informasjon/ merking av kjøtt i butikken. De skal selv vurdere informasjonen de finner, så de må stole på seg selv og sin egen kunnskap, noe som er lærerikt. 2 Poenget med denne oppgaven er å få elevene til å se at det mest usunne kjøttet er billigst. Hvis de reflekterer over det, vil de nok komme fram til at vi må betale for rent kjøtt, mens blandingsprodukter, som inneholder annet enn bare kjøtt, er billigere. 3 Her kan elevene kjenne og smake i praksis. Det er mye læring i å beskrive hva forskjellene består i, hvis de smaker på mørt og mindre mørt kjøtt. Forhåpentligvis blir de også mer bevisste på smak og kvalitet. Forenklet Hva er billigst, og hva er dyrest, av kjøttvarene i butikken? Hva tror du årsakene til forskjellene er? Sannsynligvis ser elevene også ved denne enkle oppgaven at det usunne kjøttet er det billigste dessverre. Utdyping av Lag en stand om å smake kjøtt. La en elev demonstrere for de andre. Test for eksempel mørheten (som nevnt) og kjøtt med høyt og lavt fettinnhold. Smak også forskjellen på hvitt og rødt kjøtt, og kjøtt fra ulike typer dyr. : Dette kan være en fin praktisk øvelse. Elevene lærer forskjeller på de ulike typene kjøtt, samtidig som de kan smake for å se om de kjenner noen forskjell. Praktiske øvelser er ofte vellykkede. Samtidig er denne oppgaven fin for differensiering. En sterk elev kan få lært enda mer ved å forberede seg til å arrangere denne standen for de andre

18 Leksjon 9 Leksjon 9 Måltidet, en verdi å ta vare på Hva er det som kjennetegner et måltid? Kompetansemål: planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet «De fleste tenker på noe positivt og hyggelig når de hører ordet «måltid». For måltidene er en viktig del av livet, både til hverdag og fest. «Mors kjøttkaker» var noe de sa før i tiden og alle fikk vann i munnen. Så derfor er det artig å lage kjøttkaker på den ekte måten, som i norsk mattradisjon. Men til en hverdagsmiddag er det lurt å velge en kjøttdeig med lavere fettinnhold. I denne leksjonen får du lære om hvordan du kan sette sammen et måltid på en god måte, og hva som er måltidets verdier. Vi skal lage kjøttkaker med kokte poteter, kålstuing og brun saus. Til dessert er det semulepudding med rød saus.» Kjøttkaker side 53 Brun saus side 53 Kålstuing side 53 Kokte poteter side 54 Semulepudding med rød saus side 55 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. 3 Forklar om måltidet, foreta gjerne en avstemning i klassen over «Hva er et måltid?», se side 53 i elevenes teoribok. Forklar om «tallerkenmodellen». To elever lager kjøttkaker og brun saus. En elev lager kålstuing og koker poteter, og tiner eventuelt rørte tyttebær (fra leksjon 4). En elev lager semulepudding og rød saus og dekker bordet. 4 Alle spiser samtidig. Vann er godt til. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Ingen spesielle kommentarer. Poteter gir ingen kjente allergier. Mye kål kan gi mageknip. Råd fra myndighetene På Helsedirektoratets nettsider er det mulig å bestille ulike publikasjoner/brosjyrer som kan være fine å bruke i undervisningen: helsedirektoratet.no/publikasjoner/sider/default.aspx?tem a=folkehelse&undertema=ern%c3%a6ring 1 Hvor mange måltider er det anbefalt at vi spiser daglig? 2 Finn gode, sunne eksempler på mellommåltider. 3 Gi eksempler på hvordan du kan få dekket «fem om dagen» i kostholdet ditt. 4 Hva er grunnen til at vi samles sjeldnere rundt middagsbordet nå enn tidligere, tror du? 1 Det er anbefalt å ha fire fem måltider daglig. Det er frokost, lunsj, middag og kvelds, med et par mellommåltider i tillegg. 2 Eksempler på mellommåltider kan være ulike frukter, gjerne etter årstiden. Det kan være yoghurt eller lignende matvarer, og det kan være grønnsaker, for eksempel gulrot, avokado eller tomater. Smoothie er også et bra mellommåltid. 3 Et eksempel er å ha jus som drikke til et måltid, frukt som mellommåltid, grønnsaker og poteter til middag, smoothie med frukt til kvelds. 4 Det finnes ulike svar på dette spørsmålet. De fleste vil nok si at foreldrene arbeider lenge, mens elevene er på ulike fritidsaktiviteter. (Fra side 55 i teoriboka) 1 Gjennomfør en spørreundersøkelse i klassen: Hva drikker de til middagsmåltidet? Hvor mange prosent av elevene drikker vann? 2 Lag en konkurranse i klassen om å lage det beste middagsmåltidet. Kriteriet for å vinne er å følge flest mulig av kostholdsrådene. Utgiftene til en middag for fire må ikke overstige hundre kroner. Ta bilder av rettene og ha kåring i klassen. Send inn bildene og oppskriftene til mat.no. Begge ene er oppgaver som det sannsynligvis er morsomt og motiverende å arbeide med. Samtidig retter de oppmerksomheten mot sunt kosthold. Det kan gi positive ringvirkninger, for eksempel at elevene bruker vann som tørstedrikk. Forenklet Bruk ukeblader og klipp eller riv ut bilder av god og sunn mat som kan egne seg som matpakke. Lag en kollasj som kan henges opp i klasserommet eller på skolekjøkkenet. Ved å finne bilder av mat som kan brukes til matpakke, kan elevene få tips og nye ideer. Kanskje kan det gi inspirasjon til spennende matpakker? Dette er viktig i ungdomstiden, da enkelte elever slutter å ta med matpakke

19 Leksjon 10 7 Leksjon Hvilke fem grunnsmaker har vi? 2 Gi eksempler på mat som smaker de fem ulike grunnsmakene. 3 Har du noen gang hatt nedsatt smakssans? Hva kom det av? 1 De fem grunnsmakene er søtt, surt, salt, bittert og umami. 2 Frukt, kakao og syltetøy smaker søtt, sitron og lime er surt, spekeskinke og bacon smaker salt, mens grapefrukt er bittert. Soyasaus er et eksempel på smaken umami. 3 Sannsynligvis har alle vært forkjølt eller syke, slik at maten ikke har smakt noe særlig. Da har de sannsynligvis heller ikke hatt noe særlig matlyst. Når man er forkjølt, går det ut over luktesansen, som er viktig også for smaken. Utvidet Dersom dere bor i nærheten av en av Nofimas avdelinger, kan dere finne ut om det er mulig å dra på ekskursjon dit for å lære mer om faget sensorikk. NRK har en serie programmer om smak på sine nettsider: nrk.no/programmer/sider/ganefryd Nettsidene til Gastronomisk institutt, måltidets hus: maaltidetshus.no Smakssansen Er smak medfødt? Kompetansemål: skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar ««Smaken er som baken, den er delt», «hver sin smak», «smak og behag», «sur-søt saus», «bitter-søt forelskelse». Tenk på hvor ofte vi bruker smaksuttrykk i språket! I munnen har vi fem grunnsmaker: søtt, surt, salt, bittert og umami. God kokekunst består ofte i en balanse mellom to eller flere av grunnsmakene. Det heter «å smake til», og det er viktig i god matlaging! I denne leksjonen får du lære om smakssansen og hvilke smaker vi har, og du får lære å gjenkjenne dem. Du får lage thailandsk fiskegryte med brun ris og sitrussalat med karamellkrem. Er alle grunnsmakene med i denne menyen?» Thailandsk fiskegryte med ris side 57 Salat med soltørkede tomater side 57 Sitrussalat med karamellkrem side 58 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. 3 Forklar om smakssansen og grunnsmakene. Be elevene om å prøve å gjenkjenne alle de fem grunnsmakene i denne menyen. To elever lager thailandsk fiskegryte med ris (gjerne fullkornris). En elev lager salat med soltørkede tomater og sitrussalat. En elev karamellsaus og karamellkrem og dekker bordet. 4 Alle spiser samtidig. Vann er godt til. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Fisk er tillatt i alle religioner og kulturer, ellers ingen spesielle kommentarer. (Fra side 58 i teoriboka) 1 Utfør en blindtest av ulike smaker. 2 Prøv å teste smak med neseklype. Er det forskjell, og hva er i så fall forskjellen? 3 Test ut om det er ulik smak forskjellige steder på tunga. Vurder hvor på tunga du er mest følsom for smaker. Alle disse praktiske ene er gode øvelser for å bli kjent med de ulike smakene. Ved å utføre en blindtest tar vi bort synssansen, så elevene må bruke smaks- og luktesansen. Dermed blir de nok også mer bevisste på smakene. Ved å smake uten å kunne lukte får elevene erfart hvor viktig luktesansen faktisk er for smaken. Ved å teste smak ulike steder på tunga erfarer de sannsynligvis at smakene er ulike på forskjellige områder på tunga

20 Leksjon 11 Leksjon 11 Hvordan kan du finne ut hvilket brød som er sunnest? Kompetansemål: samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media «Brød og korn er fundamentet i kostholdet vårt og det er bra! Norge er «matpakkelandet», og det er ingen grunn til at svenskene skal le av oss fordi vi spiser så mange brødskiver, mens de har varme lunsjer fra store «bakker». For brød er sunt! Så vi fortsetter å smøre matpakkene våre, men vi kan jo øve oss på å gjøre dem litt mer kreative og varierte. Nå er tiden kommet for å lære om gjær, gjærbakst og det å bake brød. Du får lære å bake brød i ulike former og fasonger, blant annet grovbrød, grove rundstykker, fine rundstykker og fletteloff.» 1 Håndvask 2 Gjennomgå det som skal lages. 3 Forklar om korn og mel, siktet mel og sammalt mel og om brødskalaen når vi kjøper brød. To elever lager gjærbakst grunndeig og baker for eksempel brytebrød og fletteloff. De finner fram pålegg og dekker bordet. En elev baker grovbrød, koker egg og lager eggesalat. Korn er basismat En elev baker grove horn, grove rundstykker eller små porsjonsrugbrød med hjerte. 4 Alle spiser samtidig. Kald melk smaker godt til nybakte brød og rundstykker! 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Korn er en global matvare, og hvete er det vanligste kornslaget. Bare de med sykdommen cøliaki må unngå hvete, rug, bygg og havre i kostholdet. En del mennesker har laktoseintoleranse. Det vil si at de ikke tåler melkesukker. Da kan laktoseredusert melk være en løsning. Les mer om laktoseintoleranse på melk.no. Gjærbakst grunndeig side 61 Brytebrød side 61 Fletteloff side 62 Fine horn side 62 Grovbrød side 64 Grove horn side 64 Grove rundstykker side 65 Små porsjonsrugbrød med hjerte side 65 Hardkokte egg side 66 Eggesalat side 66 Opplysningskontoret for brød og korn har fine nettsider som det er verdt å ta en titt på: brodogkorn.no Her har de for eksempel en brødskalakalkulator. 1 Hva er forskjellen på siktet hvetemel og finbakstmel? 2 Hva er forskjellen på siktet mel og sammalt mel? 3 Hva må du huske på hvis du vil bruke helkorn i baksten din? 4 Forklar hva som skjer med gjær når vi bruker det i bakverk. Hva er det som gjør at deigen hever seg? Hvilke vekstvilkår har deigen? Hva skjer hvis deigen ikke får gode vekstvilkår? 5 Hvilke produkter kan man ikke spise hvis man har cøliaki? 1 I siktet mel brukes bare kjernen i kornet. I siktet hvetemel benyttes ca. 78 % av kornet, og i finbakstmel ca. 65 % av kornet (kjernen). 2 I siktet mel brukes bare kjernen i kornet, mens i sammalt mel brukes hele kornet, altså både skall og kjerne. 3 Om du bruker helkorn når du baker, må du huske å legge kornene i bløt først, hvis ikke blir de for harde til å bruke i bakst. 4 Når vi baker med gjær under gode vekstvilkår, vil gjæren skille ut karbondioksid (CO 2 ), som gjør at deigen hever seg og blir luftig. Riktig temperatur (ca. kroppstemperatur) gir gode vekstvilkår. Hvis temperaturen er for lav eller for høy, virker ikke gjæren. 5 Dersom man har sykdommen cøliaki, bør man ikke spise gluten. Gluten finnes i kornsortene hvete, rug og bygg. Også i spelt er det gluten. Havre er i utgangspunktet uten gluten, men havreprodukter kan være forurenset med gluten i produksjonsprosessen. Barn med cøliaki tilrådes å unngå havre helt i kostholdet. Voksne kan tåle havre bedre. Utvidet Gjærceller i mikroskop (også kompetansemål i naturfag): 1 Bland 1 ts tørrgjær med 100 g sukker i 1 dl (sjekk mengden!) lunkent vann. 2 Bland godt. 3 Ta en dråpe av blandingen på et objektglass, og dekk med et dekkglass. 4 Se på preparatet i mikroskop. Hvor mange gjærceller ser du? (Fra side 64 i teoriboka) 1 Lag din egen brødoppskrift og prøv den ut. Finn ut hva andre synes om oppskriften din! 2 Let i skap eller på butikken etter andre hevingsmidler enn gjær. Fortell om forskjellene på de ulike hevingsmidlene. 3 Finn oppskrifter som benytter rester av brød. Lag en av de rettene du synes ser god ut. Ta bilde av retten og last det opp på mat.no. 4 Gluten er en proteinforbindelse som gir det elastiske nettverket når en deig hever seg. Lag en glutenbolle: 3 dl hvetemel 1 ts salt 2 dl vann 1 Bland alle ingrediensene godt sammen. 2 Elt godt, minst 5 10 minutter i matprosessor (lenger for hånd). 3 Lag små boller. 4 Skyll bort all stivelsen fra bollenene ved å holde dem i lunkent vann under springen. Hva endte du opp med? Forklar hvordan gjær og gluten virker sammen.. Dette er praktiske oppgaver som elevene sannsynligvis synes er motiverende. Andre hevingsmidler enn gjær kan være bakepulver eller natron. Natron er en av bestanddelene i bake pulver. Natronet gjør at det danner seg karbon dioksid (CO 2 ), og gassen lager et fint nettverk i baksten, som stivner når bakverket stekes. Egg tykner, så det er også et slags hevemiddel. 5 Sett blandingen i varmeskap (35 C) i 20 minutter. 6 Bruk samme framgangsmåte. Ser du forskjell? 7 Ta eventuelt flere runder i varmeskapet. Ved å lage en glutenbolle får elevene se det nett verket som gluten utgjør. Ved å gjøre dette forsøket vil de kanskje lettere forstå hvordan gjær og gluten sammen gjør at bakst hever seg

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11 ÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker: Kokeboka

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016 Kompetansemål etter 10.trinn: Mat og livsstil (ML) 1. Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Årsplan i Mat & helse 2008/2009: Lærer: Marianne Hansen Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold. Uke 35-37 Emne: Praktisk/Teori Bær

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2014 2015. Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2014 2015 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret 2015 2016. Faglærer Heidi Angelsen Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2015 2016 Faglærer Heidi Angelsen Uke Mål fra Kunnskapsløftet Hvordan/ hva (Der det bare er henvist til sidetall, er dette sider i boka «kokeboka mi») 34/35

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 Obj127 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34 Velkommen til

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering: Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Årsplan i mat og helse

Årsplan i mat og helse Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter LOKAL FAGPLAN Mat og Helse 1.-10. TRINN Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

«Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med

«Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med «Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med helsemyndighetenes kostråd. «Kokeboka mi» tilbys gratis til alle elever

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjoner: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good

Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjoner: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good 2 Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Illustrasjoner: Tangram Design Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Alle fotografier: Esten Borgos Forfattere:

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Lærerveiledning 5.-7. trinn

Lærerveiledning 5.-7. trinn «Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med helsemyndighetenes kostråd. «Kokeboka mi» tilbys gratis til alle elever

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI www.naaf.no Idrett og sunn mat - gjelder alle sammen Fakta om matallergi: naaf.no/mat og matallergi.no For å tilrettelegge for alle de som har matallergier, har

Detaljer

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Digitalt fortalte historier i mat og helse.

Digitalt fortalte historier i mat og helse. ÅPNINGSKONFERANSE FOR NASJONALT SENTER FOR MAT, HELSE OG FYSISK AKTIVITET. 28 29 OKTOBER 2014 KRONSTAD, HØGSKOLEN I BERGEN V/ EVA MILA LINDHARDT, HØGSKOLELEKTOR, HIB. Digitalt fortalte historier i mat

Detaljer

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2013 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN FREDG KL 08.00-11.00. GRUPPE: FREDG KL 11.30. - 14.00. GRUPPE: Elevene får gratis Kokebok for alle

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 9..årssteg Elevane får utdelt «Kokebok for alle». leksjon Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 1 Velkomen til skulekjøkkenet! Reglar på skulekjøkkenet God

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015

Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015 Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015 O Hilde Ravnå Bjørnstad Ernæringsfysiolog & Pedagog Værnesregionen DMS Breidablikkveien 1, 7500 Stjørdal Tlf : 918 71 292 Mail: frisklivssentralen@varnesregionen.no

Detaljer

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER.

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. 2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. ELEVASSISTENT: GRUPPE 1: MARIANNE FINSVIK AATLO, GRUPPE 2: VENKE

Detaljer

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole. L.S Tema Matvarer Aktiviteter/mat Mål 1 Velkommen til mat og helse. - Gjennomgang av faget - Kompetansemål og vurderingskriterier - Samarbeid

Detaljer

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord

Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Lærerveiledning 2. Fra jord til bord Om modulen Modulen tar for seg hele produksjonskjeden for korn, fra det blir sådd i åkeren til det blir brukt som mel i brødet vårt. Vi følger kornet i prosessene hos

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering: Læreverk : Kokeboka mi Klasse/ trinn: 9. klasse Skuleåret : 2016/2017 Lærar : Anette Svori og Marianne Haug Moen Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Detaljer

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 10 LÆRER LAILA K. REIN ELEVASSISTENT: HILDE REITAN OG SIV S. TAGSET FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG TRINNET ER DELT I 3 GRUPPER, GRUPPE C TIRSDAG kl

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE VÅREN 2016 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Årsplan i mat og helse 2011/2012

Årsplan i mat og helse 2011/2012 Årsplan i mat og helse 2011/2012 Tid Meny/tema Teori Mål Vurdering Arbeidsmåter Læremiddler aug Suppe med Hygiene s 176 loff BB Lappskaus med pølse Utdelt ark Bli kjent på kjøkkenet Kunne regler for oppvask

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2014 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN TIRSDG KL 11.30-14.00. GRUPPE: +? ONSDG KL 08.30. - 11.00. GRUPPE: + TORSDG KL 11.30 14.00. GRUPPE

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole

Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Lokal læreplan 8.- 10. trinn i Mat og helse for Sunnland skole Vurdering i Mat og helse Høy grad av måloppnåelse (5 6) Middels grad av måloppnåelse (3 4) Lav grad av måloppnåelse (1 2) Eleven tar ansvar

Detaljer

Skolehage. Skolehagens festbord

Skolehage. Skolehagens festbord Skolehage Skolehagens festbord Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter,

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse Midtun skoles Læreplan i Mat og helse -1- LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremålet med faget Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Mat og helse Klasse: 6. klasse Lærer: Geir Vatne Kompetansemål 5.-7.årstrinn Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje

Detaljer

EGENVURDERING. Praktisk arbeid

EGENVURDERING. Praktisk arbeid EGENVURDERING Praktisk arbeid 1) Vurdering i praktisk arbeid mat og helse ( skjema) legges ved høstplanen, og både elever og foreldre blir orientert om det. 2) Skjema for egenvurdering gis til elevene

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15 Obj103 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i mat og helse for 6 trinn 201/15 Kompetansemål etter.trinn ifølge læreplan i mat og helse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mat og livsstil - ML

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer