BORRELIA BURGDORFERI cyste-former En årsak til resistens og reaktivering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BORRELIA BURGDORFERI cyste-former En årsak til resistens og reaktivering"

Transkript

1 BORRELIA BURGDORFERI cyste-former En årsak til resistens og reaktivering Publisering eller bruk av dette materialet kan kun skje etter avtale med Øystein Brorson eller Sverre- Henning Brorson

2 BORRELIA BURGDORFERI cyste-former En årsak til resistens og reaktivering Øystein Brorson og Sverre-Henning Brorson

3 Cysteformer kan sees i gamle kulturer av Borrelia burgdorferi. Disse strukturer har vært antatt å være degenererte former av bakterien (Darkfield 800x)

4 Kunnskap om cyste og granulerte former av Borrelia er ikke ny kunnskap Dutton & Todd : Spiroketer utviklet seg fra granulære former i Borrelia duttoni infiserte flått hvis temperaturen var over 25ºC Hindle 1911: Granulære former av Borrelia duttoni injisert i mus var infeksiøse Hampp 1950: 31 måneder gamle granuler (Borrelia vincenti og orale spiroketer) konverterte til typiske motile spiroketer når de ble overført til friskt medium DeLamater 1951: Lignende funn gjorde Hampp for patogene og ikke-patogene stammer av Treponema pallidum Når andre forskere mislyktes i å finne bevis for hvile-stadier eller en kompleks livssyklus ble Cyster antatt å være døde degenererte spiroketer

5 Spørsmålet om en kompleks utviklingssyklus kom først opp igjen når Willy Burgdorfer in 1981 oppdaget Lyme disease spiroketen: Borrelia burgdorferi Av spesiell interesse er observasjon av cyster og blebs i spiroket infiserte flått Disse strukturer viste sterk reaksjon når de ble behandlet med FITC- merket antistoff Igjen ble spørsmålet om en kompleks Borrelia livssyklus tatt opp, som har fått forskere til kritisk å undersøke naturen og funksjonen til disse cystestrukturer en forskningsutfordring som først ble reist for 100 år siden av Dutton and Todd.

6 I 1995, etter mye eksperimentering klarte vi å konvertere cyste-former av Borrelia burgdorferi ( som var utviklet ved å dyrke bakterien i serumfritt BSK-H medium i 2 mnd. ved 33 C) tilbake til normale bevegelige spiroketer, når cystene ble inkubert i BSK-H medium med kaninserum 6

7 Cyste-former med kjernestrukturer etter 3 uker sulteforing av spiroketene. Noen av kjernestrukturene hadde livlige irregulære bevegelser En normal skiroket er også tilstede Etter 6 uker var kun cyster tilstede, ingen spiroketer kunne observeres Interferenskontrast mikroskopi original forstørrelse 2000x

8 De sulteforede spiroketene ble overført til friskt BSK-H medium med kaninserum. Den negative kontrollen ble filtrert gjennom et 0.45 filter Etter 6 uker kunne det observeres en fargeforandring i det ene rørert, i kontrast til den negative kontrollen. Når innholdet ble undersøkt i interferenskontrast mikroskopi, kunne normale bevegelige spiroketer sees. Interferenskontrast mikroskopi 2000x

9 Transvers fisjon av spiroketer inne i en cyste og fisjon av en cyste fylt med mørke strukturer TEM Ultrastrukturelt kunne cyster, kjerner og blebs sees å være omgitt av en dobbel membran. Fisjon of spiroketer kunne observeres inne i noen cyster, i tillegg til flageller og makromolekylært materiale. En cyste er også i deligsprosess.

10 Utvikling av en cyste som inneholder fire spiroketer En begynnende cyste, muligens som et resultat av en fisjonsprosess hvor den ytre membran ikke blir klippet av. Blebs som perlekjeder kan også sees. Cysten er her skåret i lengderetningen, og fremstår med en tykkelse på ca1µm, ligner på en stige.

11 Flageller inne i en cyste og mange kjernestrukturer

12 Borrelia burgdorferi konverterte raskt til cysteformer når de ble overført til spinalvæske Konverteringstiden var avhengig av protein-konsentrasjonen i spinalvæsken. Borrelia burgdorferi i logaritmisk vekst overført til spinalvæske inkubert i 24 timer. Normal protein. ICM 2000x

13 Borrelia burgdorferi inkubert i spinalvæske i 24 timer. Lav proteinkonsentrasjon. 0.34g/l Ingen kjernestrukturer Høy proteinkonsentrasjon. 0.51g/l Begynnende kjerner og kjerner med mørkt materiale. Sett i mørkefelt-mikroskopi

14 Cyster fra spv inkubert i BSK-H medium 1 dag Legg merke til sekresjon av blebs. (Biologisk aktiv cyste). Etter 9-17 dager inkubasjon (I sentrifugat), ble det første tegn til bevegelige spiroketer observert. Etter 4 uker inkubasjon I BSK-H medium kunne mange bevegelige spiroketer og cyster sees.

15 Cyster har en meget sterk ytre membran Cystemembran rupterte når unge cyster ble eksponert for for 0.1 M NaOH, og spirokete-lignende strukturer kan sees. I eldre cyster vil spiroketer transformeres til kjernestrukturer og eventuelt små komma formede strukturer. Kjernene vil ikke lysere. FITC konjugert til WGA som reagerer med peptidoglukan 1600x

16 Vi utviklet så en metode for rask produksjon av Borrelia burgdorferi cyster, som har evnen til å konvertere tilbake til mobile spiroketer Spirokerer eksponert for destilert vann i 3 timer. Legg merke til spiroketestrukturene inne i cysten og produksjon av blebs. To uker gamle cyster i dest vann med en blebs produserende kjerne. Fem uker gamle cyster i dest vann. Legg merke til de mørke kjerner og komma -lignende bakterier.

17 En 5 min. gammel cyste med en spiroket inne i. (ICM) Et aggregat (koloni) av cyster som er inkubert 1 uke i dest vann. (DF) Fem uker inkubasjon i dest vann hvor en cyste inneholder flere kjernestrukturer. (ICM)

18 Flammefikserte utsryk av cyster farget med akridin orange ph 6.4 for å observere utvikling av kjernestrukturer (Biologisk aktive organismer) Fem dager gamle cyster fra dest vann. Ingen kjernestrukturer har enda blitt utviklet. Den ytre membran er ikke synlig. AO 1600x Fem uker gamle cyster. Legg merke til utallige kjernestrukturer inne i cystene. Noen cyster er i en fissjonsprosess. AO 1000x

19 Transvers fisjon av en cyste En dag gamle cyster som er inkubert 4 uker i BSK-H medium. Normale spiroketer og en cyste som er i begynnelsen av en fisjonsprosess. Mange blebs er også tilstede. Fisjonsprosessen synes å være nærmest fullført.

20 En dag gamle cyster i dest vann inkubert i BSK-H medium 1 til 4 uker. To unge spiroketer og blebs vokser ut fra en cyste (1 uke) Spiroketer ser ut til å være i en prosess hvor hvor de forlater cysten (1 uke) En spiroket ser ut til å utvikle seg fra en granulær cyste (1 uke) Mange normale motile spiroketer blant cyste-strukturer (4 uker) (TEM)

21 Konvertering av cyster til spiral former DF Cyster inkubert 1 uke i BSK-H medium. Tynne hypermobile filament strukturer med blebs utvikler seg fra en cyste. Cyster 4 uker i BSK-H medium. Noen normale spiroketer er tilstede. Spiroketer utvikler seg fra et stort aggregat med cyster (biofilm), og blir beveglige.

22 Seks år gamle cyster fra dest vann. Under inkubering 4 uker i BSK-H medium konverterer de til ubeveglige spiroketer med blebs produksjon (levende organismer).

23 Konklusjon Konvertering av cyster til beveglige spiroketer avhenger av: Alder av cystene Inkubasjonstiden Sammensetningen av kulturmediet

24 Borrelia burgdorferi cyster Cyster har vært observert in vivo og in vitro når Borrelia burgdorferi har vært eksponert for antibiotika (i nærhet av MIC) I nærvær av komplement, antistoff, lysozyme, forandret ph, hypotont miljø, næringsfattig medium, alkohol og hydrogen peroxide I vev fra alle dyr (inkludert menneske) som er infisert med Borrelia burgdorferi. I hjernevev ved NB, inta og extracellulært i nevroner, gliaceller og astrocytter apoptose (latens og persistens-immune evasion) I den sentrale del av EM Cysteformer produsert i dest vann er infeksiøse for mus Cyster overlever 30 min ved 80ºC Reversibel cyste-mobile spiroketer er observert hos minst 12 spirokete species

25 Borrelia burgdorferi eksponert for antibiotika Borrelia burgdorferi konverterer til normale cyster med distinkte spiroketer inni når de blir eksponert for lav konsentrasjon penicillin (0.125 g/ml) Ved høy konsentrasjon penicillin blir spiroketene komplett ødelagt, bare flageller og blebs er synlig (1 g/ml) (Schaller M, Neubert U)

26 Borrelia burgdorferi eksponert for antibiotika Borrelia burgdorferi inkubert med meget lav konsentrasjon av telithromycin ( g/ml) i 14 dager i BSK-H medium. Overveiende tomme cyster med degradert innhold kan observeres, men enkelte cyster med normale mørke kjærner kan også sees. Ingen intakte spiroketer er synlig, bare blebs. Andre antibiotika som utvikler cyster: Ceftriaxon Penicilliner Ciprofloxacin Vancomycin Clarithromycin Azithromycin Doxy/tetracycline

27 Borrelia burgdorferi cyster in vivo. Spv Cyster fra en MS (NB) pasient observert i elektron mikroskop. Pasienten hadde vært behandlet iv med ceftriaxone i 4 mnd. Dyrkning BSK-H medium 5 mnd. Denne observasjon inspirerte oss til å gjøre en liten kontrollert studie for å undersøke om cysteformer finnes oftere i MS pasienter enn i kontroll pasienter

28 Borrelia burgdorferi cyster in vivo Cyster i spv of MS pasienter. Spv hadde vært dyrket i BSK-H medium i 5 mnd. Spiroket strukturer kunne observeres i 2 of 10 MS pasienter

29 Borrelia burgdorferi cyster in vivo Cyste strukturer i spv fra en EM pasient som er dyrket i BSK-H medium i 5 mnd. In vitro cyste-former av Borrelia burgdorferi i spv

30 En cyste fra en MS pasient som reagerer med polyklonalt anti-borrelia som er merket med immunoguld

31 Spv fra en MS pasient inkubert i BSK-H medium i 5 mnd. FITC konjugert med WGA som reagerer med peptidoglycan

32 Borrelia burgdorferi cyster in vivo Cyste strukturer i en biopsi fra den sentrale delen av EM. (Hulinska D)

33 Antigen forandring Positiv reaksjon med Osp A protein i Borrelia burgdorferi cyster. Proteinet er lokalisert inne i cysten. (Hulinska D) Reaksjon med cystens peptidoglykan (membran) og FITC konjugert med WGA (1600x) Cyster uttrykker minst 20 nye antigener, som mange er antigene. Noen gamle antigen er lokalisert inne I cysten. OspA og VlsE er oppgradert.

34 Resistensbestemmelse av cyster Flammefikserte utsryk. Akridin orange ph 6.4 RNA=rød/orange Utvikling av kjærnestrukturer betyr levende organismer.

35 Flammefikserte utstryk. Acridin orange ph 6.4 Mengde RNA (levende celler )kan observeres og ruptering av cystene(grønn skygge)

36 Vital akridin orange farging ph 7.4 Grønn farge betyr levende organismer og rød betyr døde

37 BacLight Grønne strukturer: levende organismer Røde strukturer: døde organismer

38 Transmisjon elektron mikroskopi Destruksjon av cyste, kjærne, blebs og spiroket strukturer

39 Transmisjon elektron mikroskopi Rupturing av cyster

40 Mørkefelt mikroskopi Hemming av cysteproduksjon når resistensbestemmelse er utført i dest vann

41 Dyrkning av eksponerte cyster

42 MBC 37ºC Inkubasjon 14 dager gamle cyster 1 dag cyster Metronidazole 4 g/ml Tinidazole Hydroxchloroquine Bismuth Tigecycline (34 C 1 uke) 0.1 Spiroketer Ved å tilsette disse antibiotika til dest vann før inkubering av spiroketer, ble konvertering av spiroketer til cyster hemmet. Ruptering av cyster, kjerner og blebs Degradering av cysteinnholdet og kjernestrukturer utviklet seg ikke Minsket/eliminering av RNA inne i cystene Ny behandling; Kombinasjonsterapi for å behandle både mobile spiroketer, cyster, granuler og blebs.

43 Konklusjon Det er sannsynlig at cyster er hvileformer av spiroketen. Kan forklare: resistens mot antibibiotika, antistoff, hydrogen peroxide, lysozyme Lang latensperiode og reaktivering Antigen variasjon Negative serologiske resultater Lav PCR følsomhet Negative dyrkningsresultater Cystemembran består bl.a. av peptidoglucan som fører til ekstra patogenitet; øket IL-1, histamin og kapillær permabilitet Sekresjon av blebs (Osp A,B and D) er viktige penicillin-bindende proteiner og kan spille en rolle i beskyttelse av genetiske markører (plasmider)

En sannsynlig årsak til reaktivering og resistens

En sannsynlig årsak til reaktivering og resistens Borrelia burgdorferi cysteformer: En sannsynlig årsak til reaktivering og resistens Av Øystein Brorson, overbioingeniør ved mikrobiologisk avdeling, Sykehuset Vestfold og 1. lektor ved Bioingeniørutdanningen,

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Publisering eller bruk av dette materialet kan kun skje etter avtale med Øystein Brorson eller Sverre- Henning Brorson

Publisering eller bruk av dette materialet kan kun skje etter avtale med Øystein Brorson eller Sverre- Henning Brorson Spesifikke Borrelia burgdorferi immunkomplekser En årsak til seronegativitet og symptomer En mulig aktivitetsmarkør Publisering eller bruk av dette materialet kan kun skje etter avtale med Øystein Brorson

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon

ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) En moderne Western blot som baserer seg på rekombinante in vivo antigener er å foretrekke da en her bruker spesifikke antigener

Detaljer

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015 Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Leveringsfrist: Fredag 26. februar Vårsemesteret 2010 Navn på kursdeltaker: Dette

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK DAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 5. mars 2015 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et nyttig

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner - Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) - Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis virus/tbe-virus) - Harepest (Francisella tularensis)

Detaljer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Innhold Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Temadag St. Olav, 2011 Bioaerosoler hva er de og hvor finnes de? Målestrategi og målemetoder Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hva med nedbrytningsgasser?

Detaljer

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Bjørn Skjævestad Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Med hjelp fra Bente Ruyter, AKVAFORSK Høyere omega 3 innhold Lavere miljøgifter Større volum Lavere og lavere omega 3 innhold Høyere

Detaljer

Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland

Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland Borrelia Foto Ø. Brorson 2 Hva jeg ønsker å belyse i dag Nevroborreliose, vanskelig å kjenne igjen? Nevroborreliose, en

Detaljer

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG

MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG MOLEKYLÆRBIOLOGISK FAGDAG Velkommen til Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen 8. mars 2017 Forsidebilde (fotograf: Marc Niere) Dyrkede celler som vokser og deler seg i det uendelige er et

Detaljer

Borrelia : en sykdom forandrer verden

Borrelia : en sykdom forandrer verden a ktuelt DR. BJØRN JOHAN ØVERBYE Borrelia : en sykdom forandrer verden Del 2: historien om diagnoser De siste ukers medieoppstyr om Borrelia, Monsen og noen meget sinte leger et steds i systemet har gjort

Detaljer

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener? Ranveig Østrem, Bioingeniør Hormonlaboratoriet, Aker Oslo Universitetssykehus Bakgrunn for analysen Pasienter

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter

Colostrum FAQ. Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Colostrum FAQ Hyppig stilte spørsmål om LRs Colostrum-produkter Innholdsfortegnelse I. Hva er colostrum? S 3 II. Hvilket dyr kommer colostrum fra? S 3 III. Hva skjer med kalvene? S 3 IV. Hvorfor er colostrum

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab. Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab. Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

Detaljer

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Resistensbestemmelse av gonokokker Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Neisseria gonorrhoeae G-negativ diplokokk Kravstor 11 arter Neisseria koloniserer

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

"Pinpoint" bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1

Pinpoint bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1 "Pinpoint" bakterien Karakterisering og identifikasjon Undersøkelse for Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Delprosjekt 1 NIVA 4320-2000 Forord I løpet av år 2000 har det forekommet stedvise oppblomstringer

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,

Detaljer

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Resistensbestemmelse av gonokokker Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI Neisseria gonorrhoeae G-negativ diplokokk Kravstor 11 arter Neisseria koloniserer

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Nye analysestrategier ved mistanke om flåttbårn sykdom. Andreas Emmert; Lege Mikrobiologisk avdeling SiV

Nye analysestrategier ved mistanke om flåttbårn sykdom. Andreas Emmert; Lege Mikrobiologisk avdeling SiV Nye analysestrategier ved mistanke om flåttbårn sykdom. Andreas Emmert; Lege Mikrobiologisk avdeling SiV Vi vet at spesifisiteten på symptomene ved Borreliose er langt ifra 100%. For eksempel er spesifisiteten

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Kristiansund 30. mai 2012 ved avdelingsleder for Trøndelag Bjørn Mathisen Tema i de neste 45 minuttene Tiltak Metoder Regelverk Fordeler og virkemåte Analyser Oppsummering

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS. Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet

Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS. Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet Nåværende identifikasjonsrutiner Direkte i (NALC-behandlet) prøvemateriale: Mikroskopi (auramin) PCR

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

FYS3710 Molekylærbiologi

FYS3710 Molekylærbiologi 1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

Veggedyr styrker og svakheter. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll

Veggedyr styrker og svakheter. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Veggedyr styrker og svakheter Biologi er nøkkelkunnskap! Ulike arter har ulike miljøkrav Kunnskap er viktig for effektiv skadedyrbekjempelse Utnytte svakheter og ta hensyn til styrker Snu styrke til svakhet?

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

DiViD-prosjektet Er type 1 diabetes en virussykdom? LARS KROGVOLD FORSKNINGSGRUPPE FOR BARNE - OG UNGDOMSDIABETES OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

DiViD-prosjektet Er type 1 diabetes en virussykdom? LARS KROGVOLD FORSKNINGSGRUPPE FOR BARNE - OG UNGDOMSDIABETES OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS DiViD-prosjektet Er type 1 diabetes en virussykdom? LARS KROGVOLD FORSKNINGSGRUPPE FOR BARNE - OG UNGDOMSDIABETES OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Er type 1 diabetes en virussykdom? 1. Ja 2. Nei 3. Vet ikke OK,

Detaljer

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine

Detaljer

Oppgave 16.2 fortsetter

Oppgave 16.2 fortsetter Oppgave 16.2 fortsetter Vask av presipiteringsgeler for å fjerne ikke-presipitert protein (bakgrunn): Vask 3 x 15 min + 10 min press i fysiologisk saltvann /evt. over natt + 10 min. press. eretter 1 x

Detaljer

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig

Detaljer

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet

Enzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske

Detaljer

Preanalyse. Kurs i Molekylærpatologi Oslo, juni 2017

Preanalyse. Kurs i Molekylærpatologi Oslo, juni 2017 Preanalyse Kurs i Molekylærpatologi Oslo, 07.-08. juni 2017 Heidemarie Svendsen Bioingeniør Enhet for molekylærpatologi Avdeling for Patologi Oslo Universitetssykehus Innhold Prøvemateriale Preparering

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Legionellaseminar Kristiansund 30.5.2012 Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Akkrediteringsprosess Kystlab akkreditert etter ISO 11731-2,

Detaljer

Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker. Innhold. Årsaksmekanismer. Metoder. Forekomst 13.02.2015

Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker. Innhold. Årsaksmekanismer. Metoder. Forekomst 13.02.2015 Påvisning av anti dsdna men forskjellige metoder og teknikker Randi Karlsen Fagbioingeniør Seksjon for medisinsk immunologi Oslo Universitetssykehus Ullevål sykehus Februar 2015 Innhold Årsaksmekanismer?

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon...

1 Bakgrunn Metode og gjennomføring Belegg Biofilmdannelse Resultater Biofilmdannelse Diskusjon... Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 2 Metode og gjennomføring... 4 2. Belegg... 4 2.2 Biofilmdannelse... 4 3 Resultater... 5 3. Biofilmdannelse... 5 4 Diskusjon... 6 5 Foreløpige konklusjoner... 7 60205-2

Detaljer

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Bakteriekontroll av trombocytter fallgruver Mirjana Grujic Arsenovic

Bakteriekontroll av trombocytter fallgruver Mirjana Grujic Arsenovic Bakteriekontroll av trombocytter fallgruver Mirjana Grujic Arsenovic Jeg vil prate om: Septiske transfusjonsreaksjoner Forbyggende tiltak Status i Norge Hvordan gjør man det ved UNN (og hvorfor) Kliniske

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

bruksanvisninger Introduksjon Advarsel Slik virker FertilCount For produktet FertilCount

bruksanvisninger Introduksjon Advarsel Slik virker FertilCount For produktet FertilCount bruksanvisninger For produktet FertilCount Les instruksjonen nøye før bruk. Hvis du har spørsmål, kan du sende mail til post@fertil.no. Introduksjon FertilCount tester din sædcellekonsentrasjon. Testen

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Mikroalger til medisin; krefthemmere

Mikroalger til medisin; krefthemmere Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle

Detaljer