Grenseløs læring. Fjernundervisning av døve tegnspråklige elever. Prosjektrapport fra fase II

Transkript

1 0 Grenseløs læring Fjernundervisning av døve tegnspråklige elever Prosjektrapport fra fase II Utgave 1,1, januar

2 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Begrepsavklaringer Bakgrunn Organisering Mål og målgruppe Problemstillinger og avgrensninger Pedagogiske utfordringer Teknologiske utfordringer Organisatoriske utfordringer Deltakere Forskning Informasjon og formidlingsvirksomhet Gjennomføring av fase II Teknologi og tekniske utfordringer Tilbakeblikk på oppstarten Lærerstudioet Elevstudioene Anbudskonkurranse og oppbygging av teknisk grunnstruktur Teknisk oppbygning Oppfølging av hjemstedsskolene Tekniske utfordringer og erfaringer Rutiner, dokumentasjon og loggføring Behovet for teknisk støtte Investeringer Organisatoriske utfordringer Pedagogiske utfordringer Organisering av lærergruppa Planer Gjennomføring Tilpasset opplæring Vurdering Samhandling mellom elevene på fritiden

4 Samarbeid med bostedsskole Fronter Læringsutbytte Konklusjon Vedlegg Vedlegg 1 Før første undervisningstime Vedlegg 2 Oversikt over tekniske komponenter Vedlegg 3 Rutinemessige utsendelser av e-post Vedlegg 4 Kontaktinformasjon og logg Vedlegg 5 Undervisningslogg Vedlegg 6 Kommunikasjonsveier Vedlegg 7 Utdrag fra teknisk logg over feilsituasjoner i Lærerstudio Vedlegg 8 Utdrag fra teknisk risikoanalyse for Lærerstudio Vedlegg 9 Eksempel på temaplan fra en elevgruppe Vedlegg 10 Eksempel på halvårsplan for en elevgruppe Vedlegg 11 Utkast til teknisk løsning for fjernsupport av Lærerstudio Vedlegg 12 Elevdeltakelse i fasene I, II, III Vedlegg 13 Illustrasjon av antall deltidselever ved A. C. Møller skole høsten Vedlegg 14 Prosjektrapport fra fase Vedlegg 15 Forskning

5 1. Sammendrag På bakgrunn av at stadig flere døve elever får sin opplæring på bostedsskoler og har tilbud om deltidsopplæring ved døveskolene skal dette prosjektet utvikle undervisningsmetoder som er egnet til undervisning av døve elever i og på tegnspråk ved hjelp av videokonferanseteknologi. Prosjektets fase I som foregikk i 2010/11 hadde som fokus å finne en egnet teknologisk løsning, bygge opp et lærerstudio og fem elevarbeidsplasser. Fase I er beskrevet i en egen rapport som er vedlagt (Se vedlegg 14 Prosjektrapport fra fase I). Denne rapporten er en oppsummering av erfaringer fra prosjektets fase II skoleåret 2011/12. I dette skoleåret er det gitt fjernundervisning til 20 elever fordelt på 5 undervisningsgrupper. Elevene bor spredt rundt i A.C. Møller skoles nedslagsfelt fra Møre og Romsdal i sør til Finnmark i nord. Denne rapporten tar for seg bakgrunnen for prosjektet og målsettinger med arbeidet. Videre er det et kapittel om de teknologiske valgene som er gjort i denne prosjektfasen og en beskrivelse av infrastrukturen vi har etablert. Den teknologiske utviklingen og utprøvingen skjedde primært i fase I og er beskrevet i prosjektrapporten fra denne fasen. Rapporten peker på noen av de organisatoriske utfordringene vi har møtt i etableringen av dette prosjektet. Prosjektet viser at fjernundervisningen har mange aktører og det krever mye koordinering og organisering for å legge til rette for gode læringssituasjoner og et forutsigbart opplegg som er tilpasset alle elever og skoler. Skoleåret 2011/12 har vi hatt mer fokus på etablering og utvikling av en pedagogisk praksis knyttet til fjernundervisningsvirksomheten. Dette er beskrevet i et eget kapittel. Her gir vi eksempler på noen av temaene vi har behandlet i undervisningen og hvilke erfaringer vi har gjort oss. Avslutningsvis oppsummerer vi erfaringer vi har gjort oss gjennom prosjektet. Vi mener at prosjektet viser at fjernundervisning er et godt supplement til deltidsopplæring for tegnspråklige elever. Dette gir kontinuitet i læringsarbeidet knyttet til tegnspråk. Samtidig vil vi understreke at de fysiske møtene mellom elever og lærere er helt nødvendig for å etablere og utvikle gode relasjoner. Vi mener at fjernundervisning bør bli et tilbud for alle elever som får opplæring i bostedsskoler. Skoleåret 2012/13 tilbyr A.C. Møller skole fjernundervisning til 35 elever fordelt på 9 grupper avhengig av klassetrinn. Dette er ikke evaluert ennå og vil ikke bli behandlet i denne rapporten. 2. Innledning I tildelingsbrev til statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) økonomiske rammer og rammevilkår Statsbudsjettet 2011 har Møller-Trøndelag kompetansesenter fått i oppdrag å utvikle og utprøve en ny modell for deltidsopplæring for tegnspråklige elever. Arbeidet gjøres i samarbeid med 5

6 Senter for IKT i opplæringen og har som et delmål å utvikle tjenlig teknologi i forhold til distribuert opplæring, kommunikasjon mellom døve elever i kommunene og rådgivning til kommunene. Ny modell for deltidsopplæring er presentert i en egen rapport «Forslag til modell for deltidsopplæring i Statped» (2012). Utvikling av tjenlig teknologi i forhold til distribuert opplæring er tema for denne rapporten og prosjektet har organisert arbeidet i to faser. Fase I hadde hovedfokus på finne/utvikle en teknologisk plattform som muliggjør fjernundervisning i og på tegnspråk. Denne fasen ble avsluttet til sommeren 2011 og det er utarbeidet en egen rapport for denne fasen av prosjektet. Fase II ble gjennomført skoleåret 2011/12 og det er primært denne fasen som er fokus for denne rapporten. 3. Begrepsavklaringer Fjernundervisningslærer er en lærer som arbeider på AC Møller skole og underviser via videokonferanse systemet. Lærerstudio er rommet der fjernundervisningslæreren underviser fra ved hjelp av videokonferansesystemet. Rommet er tilpasset undervisning av flere elever på samme tid. Begrepet bostedsskole brukes om skolen som er i elevens hjemkommune og som har ansvar for opplæringen for eleven til daglig. Bostedsskolelærer er den læreren som er kontaktlærer mellom AC Møller skole og bostedsskolen. 4. Bakgrunn Gjennom flere tiår har inkluderingsdiskursen vært gjeldende i det norske samfunnet. For døve har dette spesielt blitt gjort gjeldende fra 1990-tallet. Dette har ført til at antall helårselever ved døveskolene er redusert. Målet er at døve og hørselshemmede elever skal få et likeverdig og kvalitetsmessig like godt tilbud som andre elever. Statpeds Virksomhetsidé sier at kompetansesentrene skal gi tjenester til kommunene i deres arbeid med å realisere opplæringslovens mål, om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Dette omfatter også å sikre skole- og miljøtilbud for tegnspråklige elever i grunnskolen etter avtale med kommunen ( For å ivareta elever som får sin opplæring ved bostedsskoler får mange elever tilbud om deltidsopplæring ved døveskolene. Denne gruppen elever følger læreplanene for døve (Opplæringsloven 2-6) eller har tegnspråk som et spesialpedagogisk tiltak etter Opplæringsloven 5-1. De er på deltidsopphold på døveskolen for å få opplæring i et tegnspråklig miljø. I løpet av hele grunnskolen vil deltidsopplæringen til sammen tilsvare ca. et skoleår. Mange kommuner strever med å rekruttere og utvikle nødvendig kompetanse for å imøtekomme døve og hørselshemmede elevers behov, spesielt i forhold til tegnspråkopplæring, men også i forhold til de andre læreplanene for døve. Det er en utfordring å nå enkelte av kompetansemålene i læreplanene for døve og sterkt tunghørte med kun en hørselshemmet elev i klassen. 6

7 Bruk av digital teknologi gir døveskolen mulighet til å utvikle sin rolle i forhold til elever i bostedsskoler rundt om i landet, samtidig som det kan videreutvikle det eksisterende tilbudet med deltidsopphold. Bedre utnytting av teknologiske muligheter kan være med å sikre mer likeverdig og kvalitetsmessig god opplæring. Om deltidstilbudet heter det i Meld.st. 18: «Det er viktig at Statped fortsatt bidrar med deltidsopplæring og at denne opplæringen blir styrket og videreutviklet slik at den kan tilpasses ulike behov i målgruppen. ( ) Samlinger og kurstilbud for elever, lærere og foreldre vil også bli videreført. Det er videre behov for å foreta en vurdering av deltidsopplæring og kurs i Statped sett i lys av nye behov. ( ) Den videre organiseringen av Statped skal bidra til å opprettholde gode tegnspråkmiljøer.» (s 122). Dette prosjektet har som mål å utvikle en lærings- og samhandlingsarena for disse elevene, i tillegg til deltidsopplæringen på døveskolen. For å nå målet om funksjonell tospråklighet, som læreplanene legger opp til, trenger elevene flere arenaer de kan bruke tegnspråk sammen, både læringsarenaer og sosiale treffsteder. Digitale samhandlingsrom gir økt tilgang til sosiale og interaktive prosesser Fjernundervisning Deltidsopplæring Tospråklighet i et tegnspråklig kommunikasjonsmiljø Bostedsskole Tospråklighet i et talespråklig kommunikasjonsmiljø læringen består av. Døve og tunghørte elever som går på bostedsskoler kan oppleve at egne erfaringer og forestillinger stemmer lite overens med de hørende klassekameratene. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å skape arenaer der elevene kan bygge opp selvrespekt og identitet og som fremmer kompetanse og motivasjon for fremtidig liv. Målet er å utnytte dagens tekniske muligheter til digital videooverføring og videokonferanseteknologi for å skape en samhandlingsarena for disse elevene. For å lykkes med dette må vi parallelt utvikle pedagogiske og didaktiske metoder som kan legge til rette for læring gjennom disse mediene. Teknologien og mulighetene den gir er ikke tenkt som en erstatning for direkte møter mellom elever og elever og lærere, men som et supplement til dagens opplæringstilbud. En kan også på sikt se for seg å bruke plattformen til veiledning av foreldre og pedagogisk personale på bostedsskoler. Figuren ovenfor illustrerer fjernundervisningens posisjon mellom elevens opplæring i bostedsskole og deltidsopplæring. Fjernundervisningen utgjør en liten del av elevens totale opplæring, Elevene får 7

8 tilbud om 45 minutter fjernundervisning i uken i opp til 34 uker årlig. Av de 38 ukene i skoleåret, er elevene fire uker (noen elever har høyere antall uker) på deltidsopplæring. Dette gjør at fjernundervisningen tilsvarer ca. 25 timer pr skoleår. I timefordelingen skal elevene ha 678 timer undervisning i norsk tegnspråk fordelt på tre år på ungdomstrinnet. Erfaringsmessig vil noen av undervisningstimene i fjernundervisningen falle bort på grunn av fellesaktiviteter på bostedsskolene som eleven må delta på (tentamen, skoleturer, idrettsdager og lignende). Vi har bevisst lagt fjernundervisningen på et lavt antall timer i året. Dette har vi gjort fordi det er kommunene som fortsatt har ansvar for elevens tegnspråkopplæring, og hoveddelen av opplæringen må derfor ligge til elevens bostedsskole. 5. Organisering Prosjektets styringsgruppe består av: Anne Bakken, regiondirektør Roar Vikvang, underdirektør (til januar 2012) Bjørn Bakken, direktør (fra januar 2012) Prosjektgruppen er satt sammen av personer med kompetanse innen pedagogikk, tegnspråk og datateknologi. Prosjektgruppen har bestått av: Odd Morten Mjøen (prosjektleder) Geir Eilertsen Kjetil Hestnes Elin Skjønberg Olle Eriksen Toril Wold Prosjektet trekker inn kompetanse fra andre fagpersoner og fagmiljøer etter behov. Utvikling og gjennomføring av prosjektet vil skje i nært samarbeid med A.C. Møller skole og bostedsskoler som elever sokner til. Ressursgruppe er nedsatt for å ha et forum der undervisningspraksis kan drøftes med ulike innfallsvinkler. Ressursgruppen har bestått av fagpersoner som arbeider på ulike avdelinger ved Møller-Trøndelag kompetansesenter. Ressursgruppen har bestått av: Kjetil Hestnes (Undervisningsinspektør ACM skole/fjernundervisningslærer) Elin Skjønberg (Undervisningsinspektør ACM skole) Line Skjulstad (Lærer/fjernundervisningslærer ACM skole) Irene Korstad (Lærer/fjernundervisningslærer ACM skole) Randi Margrete Høidahl/Unni Hellan (Lærer/fjernundervisningslærer ACM skole) Ester Folkvord (Lærer ACM skole) Anne Mali Tharaldsen (Rådgiver ved grunnskoleteamet Møller-Trøndelag kompetansesenter) Aud Karin Stangvik (Læremiddelutvikler Møller-Trøndelag kompetansesenter) 8

9 Torill Ringsø (Læremiddelutvikler Møller-Trøndelag kompetansesenter) Johan Hjulstad (stipendiat NTNU) Gruppen har hatt tre møter i løpet av skoleåret der det har blitt reflektert over ulike tema i tilknytning til prosjektet. Utgangspunktet for refleksjonene har vært erfaringer fra undervisningspraksis i fjernundervisningen. 6. Mål og målgruppe Døve barn og unge som får sin opplæring i bostedsskoler trenger flere samhandlingsarenaer der læring, samt språklig og sosial utvikling kan foregå. Gjennom å etablere virtuelle klasserom kan døve barn og unge møtes til felles undervisning og samhandling på tegnspråk uavhengig av bosted. Dette vil styrke og utvikle relasjoner de får gjennom deltidsopphold på døveskolen. Gjennom sosiale medier kan ungdommene møtes på fritiden for å styrke relasjonene, utvikle egen identitet og bruke tegnspråk. Samhandlingsarenaene skal realiseres gjennom gode teknologiske løsninger som er enkle i bruk. Gjennom bruk av virtuelle klasserom utvikles ny praksis som er tilpasset den enkelte elevens behov og som utnytter potensialet som ligger i bruk av digitale verktøy. I denne fasen av prosjektet vil fokus være på å utvikle undervisningspraksis i fjernundervisning av tegnspråklige elever. Vi vil gjøre oss erfaringer om hvilke muligheter og begrensninger som ligger i denne formen for opplæring. Prosjektet har samme målgruppe som deltidsopplæringen i Statped. Den ene gruppen elever får opplæring etter opplæringsloven 2-6 rett til opplæring i og på tegnspråk: 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering. Kunnskapsløftet har egne læreplaner i Norsk tegnspråk, Norsk for døve og sterkt tunghørte, Engelsk for døve og sterkt tunghørte og Drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte. Den andre målgruppen er elever som får opplæring i tegnspråk etter 5-1 (spesialundervisning), som har norsk som førstespråk og har behov for å lære tegnspråk eller bruke tegnspråk situasjonsbetinget som et andrespråk Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. 9

10 I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Elevene har ulike forutsetninger når det gjelder opplæring i og på tegnspråk. Felles for elevene er at de har behov for tegnspråk og at de i liten grad har tilgang på tegnspråklige miljøer til daglig. For begge gruppene skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Det er en utfordring for prosjektet at elevene som deltar har så forskjellig utgangspunkt og mål for tegnspråkopplæringen når det skal etableres en ny undervisningspraksis. Opplæringen skal være tilpasset og skje i et fellesskap, samtidig som den enkelte elev kan ha svært ulike behov. Noen av elevene behersker tegnspråk og skal ha opplæring i faget tegnspråk (sjangerlære, grammatikk, pragmatikk) andre elever har ikke de grunnleggende ferdighetene og skal lære å snakke tegnspråk trenger å utvikle ordforråd og grunnleggende strukturer i språket. 7. Problemstillinger og avgrensninger Det er tre hovedproblemstillinger som skal undersøkes og utvikles. Formålet er å utvikle en arena for læring og sosial interaksjon for døve tegnspråklige elever. Sentralt i denne sammenheng vil 1) utvikling av undervisningsmetoder, 2) utvikling av en digital videobasert lærings- og samhandlingsplattform og 3) etablering av organisatoriske systemer. Dette skal vi gjøre for å kunne ivareta læringssituasjonen for døve elever på bostedsskoler. Prosjektet skal drives aksjonsrettet i forhold til praksisfeltet. Gjennom prosjektet vil vi fokusere på tre hovedtema 7.1. Pedagogiske utfordringer Det må utvikles et innhold for undervisning i norsk tegnspråk av grupper på nett, og i undervisning der deltidsopphold og/eller undervisningsopplegg på bostedsskolen kombineres med nettbaserte læringsformer. På sikt kan en tenke seg at det vil være behov for å utvide tilbudet om nettbasert undervisning til også å gjelde de andre læreplanene for døve (Norsk for døve, Drama og rytmikk og Engelsk for døve), og andre fag det er behov for. For å lykkes med prosjektet blir det viktig å motivere elever og lærere (både på døveskolen og bostedsskolen) til å prøve ut mulighetene dette gir. Vi har stilt oss noen spørsmål om hvordan kan vi utvikle god læring i tegnspråk via fjernundervisning til grupper på 5 elever: Hvordan legge til rette for elevaktivitet? Hvilke deler av læreplanen i norsk tegnspråk kan gjennomføres via fjernundervisning I hvilke deler av læreplanen egner seg ikke til fjernundervisning Hvilke forutsetninger trengs hos elevene for å ha utbytte av fjernundervisningen? Hvilke forutsetninger trengs hos lærerne som skal drive med fjernundervisning? Hva kreves av samarbeid med bostedsskolene? 10

11 Hva kreves av tilrettelegging på bostedsskolene? Hvordan arbeides det med vurdering? 7.2. Teknologiske utfordringer Prosjektets mål er å ha en digital plattform der det er mulig for flere elever og lærer å kommunisere på tegnspråk via sanntids video. Samtidig må det være mulighet til å arbeide fritt med forskjellige verktøy (tekst-, bilde-, videobehandling) i det samme hovedbrukergrensesnittet. Brukergrensesnittene må støtte opp under lærerens behov for frihet i undervisningssituasjonen slik at den metodiske kvaliteten ikke begrenses. Målet er altså å tilby underviseren et brukergrensesnitt som bare i begrenset grad gjør det nødvendig å fokusere på teknologi. Lærerens oppgave og motivasjon er å undervise framfor å administrere teknologi. Eleven på sin side må også støttes teknologisk slik at grensesnittet får et transparent og intuitivt preg slik at vi unngår behovet for at teknisk støttepersonell må være tilgjengelig i timen. Hvilken teknologi finnes på markedet i dag? Hvilke digitale sosiale medier benytter døve ungdommer seg av i dag? Utvikling av en kravspesifikasjon. Utvikling og utprøving av teknologiske løsninger Organisatoriske utfordringer Elevene som er målgruppe for dette prosjektet bor spredt rundt i landet, i forskjellige kommuner og på forskjellige skoler, som har samarbeid med et kompetansesenter og en døveskole. Det vil derfor være behov for avklaringer i forhold til ansvarsforhold med tanke på praktiske og juridiske aspekter. Prosjektet må forankres hos skoleeierne. Hvordan skal avtaler gjøres med kommunene om denne tjenesten? Hvilken informasjon har bostedsskolene/kommunene behov for? Når bør avtaler inngås for at timeplanlegging kan koordineres mellom de deltakende skolene? Hvilke rutiner bør en ha hvis en elev/skole trekker seg? Hvordan fordeles kostnader mellom Statped og kommunen? Kommunikasjon med bostedsskolene? Lærersamarbeid mellom A.C. Møller skole og bostedsskole? Hvordan skal vi evaluere tilbudet? Hvor skal grensene for plassering av teknisk ansvar trekkes? 8. Deltakere Etter erfaringene fra prosjektets fase I, der vi hadde testet ut hvordan systemet fungerte med elever på 9. trinn, bestemte vi å prøve ut systemet for inntil 20 elever i fase II. Deltakerne til fase II ble rekruttert ved at alle skoler med elever på trinn som hadde avtale om deltidsopplæring ved A.C. Møller skole ble invitert til å delta. Brev til skolene ble sendt ut i april Vi fikk positivt svar fra 15 skoler i tillegg til de 5 skolene som var med fra fase I, totalt 20 elever. 11

12 Elevene ble delt i 5 grupper etter klassetrinn. Trinn Antall elever I løpet av skoleåret har det både falt fra og kommet til elever i prosjektet. En elev, som kom med en forespørsel et stykke ut i skoleåret, trakk seg igjen da fjernundervisningen kolliderte med undervisning på bostedsskolen. En annen elev trakk seg på våren. For denne eleven hadde vi ikke klart å etablere en tilfredsstillende teknologisk løsning. Det fungerte godt for de andre elevene i gruppa, men kommunen hadde problemer med å tilby nødvendig teknisk kapasitet. En illustrert geografisk fordeling av elevdeltakelse prosjektets fase I, II og III finnes i vedlegg 12, mens vedlegg 13 viser antall deltidselever ved A. C. Møller skole høsten Forskning I tilknytning til dette utviklingsprosjektet har PhD stipendiat ved NTNU Johan Hjulstad utviklet et forskningsprosjekt der han vil samle empirisk materiell fra fjernundervisningsprosjektet. (Se vedlagte prosjektskisse i vedlegg 15). I doktorgradsarbeidet skal følgende problemstillinger forsøkes besvart: På hvilke måter samhandler deltakerne (lærer elev/ elev elev) når kommunikasjonen på tegnspråk blir mediert via videokonferanseteknologi? Hvilke deltakermønstre preger denne type undervisning, og hvordan kan endringer i deltakermønstre være med på å synliggjøre læring? Hvilke muligheter og begrensninger innebærer undervisning mediert via denne type teknologi for læringssituasjonen? Forskningsprosjektet er planlagt ferdigstilt våren Fjernundervisningsprosjektet har i tillegg blitt presentert for Senter for IKT i opplæringen med tanke på å etablere et samarbeid som kunne lede til forskning i en eller annen form i tilknytning til prosjektet. Vi hadde i første fase av prosjektet flere møter med sentret og vi deltok på konferansen Kaleido 2010 med ansvar for en workshop (Se vedlegg 14 Prosjektrapport fra fase I), men vi lyktes ikke med å etablere et samarbeid ut over dette. 10. Informasjon og formidlingsvirksomhet Gjennom denne fasen har vi gjennomført ulike aktiviteter for å formidle erfaringer vi har gjort oss gjennom prosjektet. Vi har deltatt på brukersamlinger i Statped og Utdanningskonferansen i Bergen Det har vært stor interesse for prosjektet innad i Statped og vi har tatt i mot besøk fra flere kompetansesentre i Statped. Vi har også informert den Tyrkiske utdanningsministeren med følge via videokonferanse. 12

13 Prosjektet utviklet en informasjonspamflett som vi har delt ut til interesserte og hjemmesider med informasjon om prosjektet på Statped sine hjemmesider Gjennomføring av fase II Fase II i prosjektet ble gjennomført skoleåret 2011/12. De deltakende elevene fikk tilbud om 45 minutter fjernundervisning i uka. Elevene var fordelt i 5 grupper på 3-5 elever fra 6. til 10. trinn Teknologi og tekniske utfordringer Prosjekt Grenseløs læring er et utviklingsprosjekt, og ett av prinsippene vi forsøker å la ligge til grunn for det vi utvikler er «La teknologien støtte opp under lærernes måte å undervise på slik at fokus er på elevene og læring». Når det gjelder teknologi er verdigrunnlaget vårt dette: Teknologi er grunnmuren i tjenesten vi tilbyr, men det er bare en del av den som skal synes «over bakken» Teknologi skal bygge opp under eksisterende undervisningsmetoder Teknologi vil bidra til å utvikle ny didaktikk Teknologi er et verktøy i undervisningen og anvendes der den passer bedre enn andre verktøy Ny teknologi må vurderes som et mulig verktøy Vi har forsøkt å holde dette som en grunntone underveis. Både innad i prosjektgruppen og overfor brukerne våre elever, lærere, skoler og kommuner og andre samarbeidspartnere. Vi har ønsket å være løsningsorienterte framfor teknologidrivende. Samtidig har det vært og er viktig å være åpen for velferdsteknologiske nyvinninger og endringer som passer inn i vår tjenestemodell og som vi ser har et høyt potensiale og lav risiko for å bli et sidespor Tilbakeblikk på oppstarten Dette kapitlet er for helhetsbildets skyld bygd på rapporten fra fase I (Se vedlegg 10 Prosjektrapport fra fase I) og vil derfor gjenta noe av innholdet i denne. Etter at prosjektorganisasjonen og en grov prosjektplan var utarbeidet startet vi arbeidet med å innhente informasjonsgrunnlaget vi trengte for å velge teknologier. Arbeidet besto av å orientere oss om teknologiske muligheter, tidligere og eksisterende relevante forsknings- og utviklingsprosjekter i inn- og utland og å skape relasjoner til fagpersoner og miljøer rundt om i landet og i våre naboland. A.C. Møller skole har hatt tilbud om fjernundervisning (Lærer til en elev) til deltidselever i over ti år allerede, og prosjektet dro tidlig nytte av kompetansen som senteret allerede hadde. I fase II økte vi antall elever til 20 med hvert sitt elevstudio og de fikk undervisning i fem grupper. 13

14 Antall elever som får undervisning samtidig er basert på pedagogiske vurderinger og hva en lærer praktisk sett kan administrere i en undervisningssituasjon hvor tegnspråk er kommunikasjonsform. Teknologisk sett er det mulig å ha flere deltakere Lærerstudioet Helt fra starten av har vi hatt ambisjoner om at lærerstudioet skal være undervisningsvennlig, både for lærere og elever gjennom enkelt design, brukervennlig styringssystem, god belysning og godt fargevalg moderne med et utvalg av nye, men tilstrekkelig modne teknologier innenfor undervisning, videokonferanse og andre AV-tekniske installasjoner. fleksibelt for de som underviser slik at det er lett å finne seg til rette både om man velger å benytte ett eller flere digitale undervisningsverktøy fleksibelt for teknisk personell som videreutvikler og tilpasser innholdet videre i prosjektperioden Et av de viktigste prinsippene vi legger til grunn for utformingen av lærerstudioet er at vi legger til rette for at undervisning kan foregå mye på samme vis som i et «analogt» klasserom, men med ny og utvalgt teknologi. Det gjør at vi inkluderer moderne elementer som digital tavle, dokumentkamera og lærer-pc. Bildet fra den digitale tavlen skal kunne presenteres for elevene både alene og sammen med læreren. I tillegg vil vi gi læreren muligheten til å dele inn klassen i grupper for gruppearbeid, sende hver enkelt elev tekstmeldinger som «Velkommen!», «Følg med» og tilsvarende» og la læreren bestemme hvilken elev som skal få mest oppmerksomhet ved å bli presentert i det største bildet av den seksdelte inndelingen av skjermen. Alt dette er valg vi har gjort med bakgrunn i det medlemmene i prosjektgruppen har av erfaring innen ulike fagområder. En annen tanke vi også la har lagt til grunn når vi har utrustet lærerstudioet er at vi vil starte forsiktig og med relativt få verktøy som vi lar elever og fjernundervisningslærerne bli fortrolige med og som vi samler erfaringer fra, framfor å gjøre mange verktøy tilgjengelig på en gang Elevstudioene Utformingen av elevstudioene er i stor grad opp til den enkelte skolen, men vi mener samtidig at det er viktig å tenke på omgivelsesfaktorer som støy, lysforhold og romstørrelse. Dette har vi kommunisert til den enkelte skole uten å møte innvendinger. Skolene mottar også forslag og anbefalinger til ergonomi som en del av den generelle grunnlagsinformasjonen som sendes ut til nye deltakere (Se vedlegg 1 Før første undervisningstime). Vi tok også tidlig standpunkt til spørsmålet om hvor mange pc-er/skjermer eleven skal ha tilgjengelig foran seg i undervisningen. Resultatet ble at vi valgte å gi tilgang til kun én pc og én skjerm med den argumentasjon at vi her snakker om tegnspråkopplæring med så lite som 45 minutter undervisning pr. uke. Dermed blir det spesielt viktig å trene samhandling og språkforståelse framfor bruken av for eksempel digitale læremidler i timen. Læreren kan i stedet avtale egenstudier/lekser i perioden før og etter undervisning Anbudskonkurranse og oppbygging av teknisk grunnstruktur Det ble tidlig i prosjektfasen klart at totalkostnaden for utrustning og utvikling av lærerstudiostudio samt anskaffelse av elevstudioer ville overskride terskelverdien for offentlige anskaffelser med tanke 14

15 på krav til utlysing av en begrenset anbudskonkurranse. Derfor ble det i starten av 2011 utlyst en såkalt mini-konkurranse der de fire største tilbyderne av totalløsninger for videokonferanse i Trondheimsregionen ble invitert. Årsaken til at vi valgte å begrense det geografiske området var at til tross for dagens digitale samhandlingsmuligheter det er en praktisk fordel å ha nærhet til leverandørenes servicepersonell. Konkurransegrunnlaget definerte hvilke krav vi stilte til leveransen og problemstillinger som vi mente ville bli relevante når anbudene skulle vurderes. Alle fire forespurte leverandører leverte anbud innen fristen og vi gjorde deretter et valg basert på parameterne pris, forslag til styringssystemet i lærerstudioet, forslag til all øvrig funksjonalitet samt en vurdering av beskrevet serviceløsning. Pris og styringssystem ble vektet med henholdsvis 35 % og 30 % i og med at vi allerede i utgangspunktet visste at systemet, samtidig som det ville være en betydelig utviklingsutfordring, også ville være en svært sentral del av lærerens undervisningsverktøy Teknisk oppbygning Gjennom grunnlagskompetanse, god kontakt med leverandører og planlegging har vi klart å unngå mange runder med utprøving av ny teknologi. Likevel har områder som lyssetting og fargebruk og brukergrensesnittet i Lærerstudio gitt oss utfordringer som vi har lært mye av. Her beskrives den tekniske oppbygning av Lærerstudio 1, Statpeds videokonferanse-infrastruktur og elevstudioene. Du finner flere detaljer i vedlegget Oversikt over tekniske komponenter (Vedlegg 2). Lærerstudioet Lærerstudioet er et tidligere klasserom med målene 10 m x 6 m. Midt i rommet plasserte vi opprinnelig to elevpulter ved siden av hverandre. Festet til to søyler inntil veggen bak lærer var det en digital tavle (SmartBoard) i form av berøringsfølsom skjerm med en størrelse på 50. Foran bordet har vi hengt en 55 stor skjerm og et videokonferansekamera på et stativ på hjul, en såkalt «trolley». Kameraet var plassert over skjermen på egen hylle og videokonferanse-kodeken var samtidig festet på baksiden av skjermen. I løpet av fase 2 kom vi fram til at fleksibiliteten med mulighet for avstandsregulering av skjerm ikke lenger var nødvendig. I tillegg ønsket vi å supplere med en Tandberg C20 i Lærerstudio. Plassert på trolley og tilkoblet 52" LCD-skjerm. Dette var utgangspunktet som ble brukt i fase 1. hovedskjerm nummer to av samme størrelse som den eksisterende. Resultatet har blitt to skjermer hengende på veggen rundt 3 meter foran lærer og med ett videokamera mellom dem. På lærerbordet er det plassert en pc tilsluttet en 22 flatskjerm, trådløs mus og tastatur. Skjermen er festet til et stativ (Standardprodukt fra Dell) som gjør det mulig å feste selve pc-boksen (Kompaktutgave av en vanlig kontor-pc-modell) bak skjermen slik at bordflaten blir holdt ryddig. 15

16 De andre komponentene på bordet er en liten berøringsfølsom skjerm på 9 som viser brukergrensesnittet for styringssystemet og et dokumentkamera for å filme papirark/bøker og mindre objekter. En flat mikrofon med av/på-bryter er plassert i forkant oppå bordene. Bredden på de to bordene er til sammen 2 meter. I hjørnet av rommet i et lavt skap med standardisert 19-tommers rackstruktur er det satt inn en hoveddel for styringssystemet og en standard datakommunikasjons-svitsj for å forbinde alle nettverksrelaterte komponenter (videokonferansekodek, digital tavle, lærer-pc og styringssystem) med statpeds datanett og internett for de komponentene som har behov for det. I fase 2 hengte vi hovedskjermen på veggen og supplerte med en ekstra skjerm til venstre. Hovedkameraet ble flyttet ned mellom skjermene og et ekstra kamera ble plassert over venstre skjerm. Ved oppbygningen av rommet har vi vært ute etter å skjule alle bakenforliggende tekniske komponenter der det er praktisk mulig. Samtidig er det klart at det vil bli behov for flere endringer og tilpasninger i jakten på utformingen av et moderne, fleksibelt og samtidig undervisningsvennlig studio. Resultatet er at framføring av kabler/ledninger er skjult i plast- og aluminiumskanaler på vegg og gulv, og at svitsjer, strømforsyninger og kontrollenheter er plassert bak hovedskjerm, under bord og i rack-skap. Utgangspunktet er altså at læreren ikke skal distraheres mer enn nødvendig, men at det likevel skal være praktisk og enkelt å prøve ut nye tekniske løsninger. Funksjonalitet Studioet er tilrettelagt for to ulike undervisningsposisjoner: Sittende ved bordet og stående ved eller foran den digitale tavlen. I begge tilfeller blir læreren filmet av videokonferansesystemets hovedkamera. Læreren må manuelt trykke på en knapp på styringspanelet for å få kameraet til å filme aktiv posisjon. Sittende ved bordet har læreren mulighet til å kommunisere med elevene med tegnspråk (og eventuelt tale) som på vanlig måte i en videokonferansesituasjon. å vise et høyoppløselig skjermbilde fra lærer-pcen. Såkalt presentation-modus. Dette bildet kommer i tillegg til bildet fra hovedkameraet noe som betyr at presentation-modus i praksis sender ut to bilder til hver elev. Eleven må da selv velge om dette tilleggsbildet skal vises i stor eller liten størrelse på egen skjerm. En begrensning i denne sammenheng er at bildet kun blir oppdatert 5 ganger pr. sekund (5 fps), noe som forhindrer oss fra å dele video på denne måten. For å vise videoklipp filmer vi derfor den digitale tavlen (se lenger ned). å velge hvilken deltaker inkludert seg selv som skal vises i det største delbildet på skjermen. I og med at alle deltakere lærer og elever har et skjermbilde som i utgangspunktet er delt i 5 like store deler + 1 større del er det naturlig å gi deltakeren som er mest aktiv plass i det største bildet. Denne prioriteringen er det læreren som styrer via 16

17 styringssystemet. I en videokonferanse med hørende deltakere foregår denne prioriteringen automatisk og basert på lyd. I et tegnspråklig miljø var det nødvendig å finne en manuell måte å velge hvilken deltaker som skal være såkalt important (stort bilde). å vise dokumenter/bøker/små objekter fra dokumentkameraet. Dette skjer også i presentation-modus og sendes ut som et ekstrabilde. Denne muligheten ble i liten grad testet ut i testfase 1. Stående ved den digitale tavlen kan læreren undervise som foran de gode gamle krittavlene. Tavlen gir læreren mulighet til å tegne og skrive, men også å ta i bruk læringsressurser laget av andre lærere og gjort tilgjengelig via internett. Elevstudioene To typer teknologiske løsninger på elevstudio er utplassert: PC-løsning med kontor-pc, 24 skjerm, Tandberg Movi-klient (Tandberg ble kjøpt opp av det multinasjonale teknologiselskapet Cisco i 2011) og Tandberg høykvalitets web-kamera. 4 sett ble sendt til samme antall skoler. Dedikert løsning, i dette tilfellet Tandbergs rimeligste videokonferanseboks samt en 42 skjerm plassert på stativ (såkalt «trolley»). 1 sett ble sendt ut. Bakgrunnen for at vi også valgte å sende ut en noe mer kostbar videokonferanseløsning til en av skolene er at vi ønsker å ha sammenlignbare erfaringer ut i fra en teori om at dedikerte videokonferanseløsninger har høyere driftsstabilitet og høyere billedkvalitet enn pcprogramvarebasert videokonferanse. Vi ønsket å se nærmere på om en rimelig pcbasert videokonferanseplattform gir for mange utfordringer til å være en permanent løsning. Spesifikasjonene vi la til grunn ved anskaffelse av pc-er var utarbeidet med fokus på fysisk håndterbarhet (liten fysisk størrelse, pc og skjerm festet til samme stativ for lettere forflytning og lavere arealbehov), lavt nivå på driftsstøy Undervisningen slik en av våre elever opplever den. (viftestøy og over tid vibrasjoner i chassis) og tilstrekkelig stor skjerm slik at størrelsen og billedkvaliteten presumptivt og ut fra enkle for-tester ikke var til hinder for tegnspråkavlesningen. Statpeds interne videokonferanseinfrastruktur En grunnleggende forutsetning for å kunne tilby god billedkvalitet gjennom bruk av videokonferanseklienten på pc er en tilpasset teknologisk infrastruktur for datakommunikasjon. Ved å gi skolene rimeligere utstyrsløsning har vi i praksis flyttet investeringsbelastningen inn i Statped, og her er det tidligere gjort slike grunninnvesteringer for å legge til rette for intern videokommunikasjon. Slik drar vi nytte av det som allerede er på plass, blant annet Statpeds egen sentrale ikt-tjeneste, SIKT som 17

18 utvikler og drifter alle sentraliserte videokonferansetjenester. SIKT er også en del av den «usynlige» og bakenforliggende aktiviteten av support og beredskap før, etter og under undervisningstimene. Per vinter 2012 disponerer Statped egne videokonferanse-tjenester som muliggjør videokommunikasjon internt og eksternt til og fra samarbeidspartnere, se vedlegg 6 - Kommunikasjonsveier. Her er det blant annet lagt vekt på: Sikkerhet i form av kryptering og autentisering knyttet til hver videokonferansesamtale (Innlogging) Kvalitetssikring av datakommunikasjon fram til grensen av statpeds eget datanett (Såkalt QoS Quality of Service) Tilgjengelighet ved å la både personlige endepunkter som Cisco Jabber og dedikerte løsninger som blant annet Cisco Telepresence C20 være en del av samme fysiske datanettverk med en, felles adressekatalog og dermed lett å ringe opp for både andre ansatte og for eksterne parter. Tilgjengelighet ved at hvert endepunkt har en egen adresse på e-postformat, en såkalt URIadresse (Uniform Resource Identifier). Relativt lett å huske og lett å resonere seg fram til. Internt i Statped er denne adressen er vanligvis den samme som e-postadressen til den ansatte. Hjemskolenes it-personell Statpeds driftspersonell A C Møller skoles itpersonell For prosjektet er kanskje den viktigste «boksen» i dette systemet den såkalte MCUen. MCU er en forkortelse for Multiple Conference Unit og er en engelsk betegnelse på en sentral tjeneste som gir mange videokonferansesystemer mulighet til å delta i en, felles konferanse der alle ser og hører alle. Det er denne tjenesten som i undervisningen gir inntil 5 elever og 1 lærer kontakt med hverandre gjennom ett videobilde bygget opp av videobilder av de andre deltakerne Oppfølging av hjemstedsskolene Kontakten med it-ansvarlige og andre it-ressurser på hjemstedsskolene og i kommunene har vært høyt prioritert og vi har lykkes med å holde responstiden nede. Det samme gjelder kontakt med 18

19 bostedslærerne vedrørende tekniske spørsmål. Oppfølging av nye skoler har nok utgjort mye av innsatsen og bidratt til at terskelen for å ta kontakt har vært og er lav. Forhold som berører tekniske installasjoner og internettilkobling ved den enkelte skole er skolens eget ansvar, men vi har strukket oss i rollen som rådgiver, og av og til som konkret problemløser der det har vært nødvendig for, i det hele tatt, å gjøre det mulig for enkelte skoler å delta. Hovedutfordringen har nok vært spesielt i fase I og til dels i starten av fase II å bidra til at skoler med for lav kommunikasjonshastighet inn til og ut fra elev-pcen skulle få bedrede betingelser fra sin leverandør. Da er det gjerne snakk om skolens egenanskaffede datalinjer fra kommersielle aktører og der rektor har gjort en ny vurdering anskaffet abonnement med høyere hastighet. En annen høyfrekvent problemstilling er slik: I hvilket datanett på skolen skal vi plassere elev-pcen slik at internettilgang og sikkerhet er god nok? I litt større kommuner finner vi ofte skoler med administrativt nettverk, elevnettverk og åpent nettverk separert fra hverandre. Vårt bidrag er da å gi informasjon tilstrekkelig til at man kan gjøre god vurdering av hva som egner seg best. Deretter følger vi opp med målinger og tester for å fastslå om målet er nådd. Etter fase I erfarte vi at nøkkelen til høyere effektivitet er å levere ut teknisk informasjonsmateriell helt fra tilbudet om deltakelse går ut og helt fram til første undervisningstime er gjennomført. Vi har også lagt vekt på å gjennomføre en god avslutning av avtaleperioder med tilbakemeldinger både fra og til skolen, når for eksempel eleven går over i videregående opplæring, eller når avtalen om fjernundervisning avsluttes av andre årsaker. De aller fleste tilbakemeldingene vi har mottatt indikerer at bostedsskolene er godt fornøyd med tjenestene vi har ytt Tekniske utfordringer og erfaringer Gjennom fase I og II har vi gjort oss mange nyttige erfaringer. De viktigste er beskrevet under. Lærerstudioet Rommets opprinnelige utforming og utrustning er beskrevet over. Lærer-pcens skjerm nummer 2 Til høyre for pc-en i lærerstudioet har vi valgt å supplere med en skjerm nummer 2. Til forskjell fra hovedskjermen som er i 4:3-format for å støtte den digitale tavlen i samme format, er denne i 16:10- format og skjermbildet dessuten ikke synlig for klasserommet. Dermed kan læreren legge forberedte nettsider og programmer klar på denne skjermen og deretter dra det over på pc-ens hovedskjerm slik at det blir synlig for alle. Separat self view-skjerm og kamera nummer 2 I undervisningen ble lærerne underveis bevisst på behovet for å kunne se «sitt eget bilde» hele tiden, dvs. hva slags bilde som blir sendt ut fra lærerstudio uten å være nødt til å trykke på en knapp. For å komme behovet i møte har vi anskaffet en ekstra hovedskjerm av samme størrelse som den eksisterende. Begge skjermer er flyttet fra trolley (stativ på hjul) og hengt opp på veggen foran læreren. Samtidig som skiftet digital tavle (se «Erfaringer med digital tavle») til en videoprojektor-basert løsning, ble vi klare over at videokameraet levert sammen med videokonfearnse-boksen (Cisco TP 19

20 C20) ikke lot seg styre med tanke på lukkerhastighet og blenderåpning slik at bildet av tavlen ble stabilt og godt å se på for elevene. Som en løsning anskaffet vi et ekstra kamera der vi gjennom den medfølgende programvaren tilpasset kamerainnstillingene slik at bildet ble stabilt og flimmerfritt. For å velge hvilket kamera som skal levere bilde til klasserommet trykker fjernundervisningslæreren på en knapp på berøringspanelet slik at kamera 2 velges som kilde. Samme knapp skifter tilbake til kamera 1 igjen. Samtidig som kamera 2 blir valgt for å filme læreren foran tavlen byttes skjermbildene på hovedskjermene slik at klasserommet vises på venstre skjerm. På denne måten holdes bildet av elevene i nærheten av aktivt kamera og inntrykket av øyekontakt opprettholdes i større grad. Kjetil Hestnes underviser. Geir Eilertsen fungerer som teknisk støtte. Til høyre i bildet ser vi at Kjetil har startet Tandberg Movi-programmet på sin egen pc. Slik kan han demonstrere for elevene hvordan undervisningen foregår. Bildet er tatt i løpet av fase 1 og før ekstra hovedskjerm ble anskaffet og begge skjermer hengt på veggen bak. Styringspanelet En av de komponentene som læreren bruker oftest er styringspanelet, og det blir en ekstra spesiell utfordring å utforme skjermbildene i panelet når vi vet at det skal være intuitivt og praktisk i bruk, med tydelige ikoner og knapper det er mulig å finne bare ved å kaste et blikk på det brukervennligheten synker med antall funksjoner og knapper panelet brukes flere ganger pr undervisningstime det i minst mulig grad skal bidra til at læreren må fokusere på annet enn undervisningen Noe av funksjonaliteten er knyttet til at fjernundervisningslæreren kan flytte elevstudioer inn i ett av tre mulige virtuelle grupperom slik at elevene kan samarbeide i grupper på 2 eller 3. I praksis er hvert av disse rommene samt klasserommet selv egne, separate videokonferanser. Læreren kan så flytte lærerstudioet etter for å «besøke» hvert av grupperommene. Vi hadde i deler av fase II tekniske utfordringer med denne løsningen, men nå fungerer den stabilt. 20

21 Vi inkluderte et punkt i avtalen med leverandøren der det ble spesifisert et behov for grunnleggende opplæring av vårt it-personell når det gjelder endringer i grafisk brukergrensesnitt. Med denne kompetansen er det mulig for oss å tilpasse styringssystemet i tett samarbeid med brukerne av det, noe som gir bedre mulighet for å oppnå kontinuerlig høy brukervennlighet. Erfaringer med lyssetting av digital tavle Å filme lærer og digital tavle har vist seg å være en stor fordel, men samtidig en utfordring. I prosessen med å velge tavleteknologi har vi nå kommet fram til en løsning der en SmartBoard med kortkast-videoprojektor filmes av et kamera over venstre hovedskjerm foran lærer. Utfordringen med denne løsningen har vært og er lyssetting av læreren foran tavlen. Gjennom flere runder der vi har hentet inn leverandører med lyskompetanse har vi til slutt fått en løsning der lærer foran tavle belyses av 3 ulike lystyper: 2 stk studiolys med låvedører/klaffer som begrenser belysningen slik at den ikke treffer tavlen direkte, men primært lyser opp læreren. Disse er plassert et par meter på hver side av tavlen. I tillegg har vi montert punkt-lys (spot lights) i taket for å belyse læreren ovenfra slik at kontrast mot vegg blir enda bedre. Dette er en fordel i forbindelse med visuell kommunikasjon. Til slutt har vi et lysrør montert over og foran tavlen for å belyse læreren forfra. Ulempen med en slik løsning er at det er umulig å unngå at noe strølys faller på tavlen og dermed gjør pc-bildet noe blekere. Totalt sett oppleves løsningen som godt brukbar, og læreren har en lett tilgjengelig lysbryter som slår av tavlebelysningen når undervisningen inneholder videoklipp og belysning av læreren ikke er nødvendig. Elevenes utstyr Bostedsskolene har i fase I fått to ulike typer videokonferanseendepunkter tilsendt: En pc-løsning og en dedikert videokonferanse-løsning. Våre erfaringer og tilbakemeldinger for begge systemer er i hovedsak positive med utgangspunkt i målene vi satte oss om brukervennlighet og tilstrekkelig høy kvalitet. Avveiningene er beskrevet i tabellen: Fordeler med pc-løsning Tilstrekkelig høy videokvalitet i hovedbildet som blir mottatt til å avlese tegnspråk over lang tid uten å nødvendigvis bli sliten. Tilsvarende god kvalitet på videobildet som filmes med anskaffet webkamera. Rimelig i anskaffelse sammenlignet med alle andre videokonferanse-løsninger. Bidrar også til lavere kapitalbinding ved å ha reserveenheter klare for utsending i fall maskinvarefeil. En pc kan også anvendes til andre formål utenfor undervisningstiden, for eksempel leksearbeid og egenaktivitet. Ulemper med pc-løsning For dårlig videokvalitet i tilleggs-bildet. 5 oppdateringer av bildet pr sekund mot minimum 25 oppdateringer som er nødvendig for god og varig tegnspråk-avlesning. Tilleggsbildet er videobildet der eleven presenterer et program i pcen, f.eks. YouTube. En pc tilknyttet internett vil i prinsippet være sårbar for digitale trusler som virus og hacking i mye større grad enn andre videokonferanseløsninger. Krever mer løpende administrasjon og oppfølging for å gi god nok driftssikkerhet. 21

22 Etter en kort vurdering av erfaringer fra fase 1 kom vi fram til at pc-løsning fungerer teknisk sett godt nok, og på enkelte punkter bedre enn en langt dyrere dedikert løsning. Vi valgte å satse utelukkende på pc i anskaffelsesprosessen for de nye elevstudioene. Datakommunikasjon En del av arbeidet like forut for og underveis i undervisningsperioden har vært å opprette og vedlikeholde kontakt med rektorer, lærere og it-personell ved skoler og kommuner. Ved påmelding til prosjektet sendte alle skolene inn utfylte skjemaer med kontaktinformasjon til aktuelt teknisk personell både på skolen og i kommunen i de tilfeller der skolen er tilknyttet kommunens datanett og får internett levert på den måten. Til tross for prioriteringer og forberedelser har egentlig majoriteten av de tekniske utfordringene ute hos elevene vært relatert til mangel på båndbredde og ulike typer nettverkssikkerhetsproblematikk. Vi visste fra starten av at driftsstabilitet i og kvalitetssikring av internettilgangen ville være helt nødvendig å få på plass tidlig, og det er all grunn til å tro at vi sparte oss og andre for tid og bry ved å kommunisere nettopp dette. Erfaringer vi gjorde oss på dette punktet er at det er viktig å skaffe og å dokumentere en oversikt pr. skole og kommune over kontaktinformasjon til relevante personer med teknisk ansvar i forhold til drift av pcer og datanett. I noen tilfeller out-sources nettverksdrift til 3.part dvs. eksterne firmaer. å tidlig kartlegge hvordan den enkelte skoles overordnede nettverkstopologi er konstruert. I praksis vil det blant annet si: Om hvorfra og hvordan skolen får internettilgang og om det eksisterer flere, avdelte nett. Formålet er å kunne gi råd om en god plassering av videokonferanse-enheten og eventuelt om det er nødvendig å gjøre tilpasninger i sikkerhetsmekanismene som de som drifter nettverket administrerer. å loggføre all dialog og alle relevante hendelser. Spesielt viktig om et vedvarende problem skal kunne tas opp på ledernivå, for eksempel for at skolens rektor skal kunne gjøre kommunens it-tjeneste oppmerksom på omfang og konsekvens for eleven slik at en arbeidsprioritering blir lettere å forsvare. å tydeliggjøre skolens eget ansvar for teknisk tilrettelegging og at prosjektets bidrag kun skal være rådgivende med bakgrunn i vår spesialiserte kompetanse Rutiner, dokumentasjon og loggføring Det som i dag er 20 skoler i et undervisningsnettverk kan i fremtiden bli mange ti-talls skoler, og en vesentlig del av prosjektet går derfor ut på å utvikle og dokumentere gode rutiner for hele syklusen fra innledende kontakt med nye skoler til avvikling av undervisningsavtaler og returnering av utstyr. Med proaktiv menes her forebyggende arbeid og forberedelser, mens reaktiv henviser til akutte tiltak med utgangspunkt i en feilsituasjon eller et annet akutt behov. Slik vil en eventuell skalering fra få til mange bli mulig å gjennomføre mer sømløst. Innhenting av kontaktinformasjon om teknisk personell og andre som kan være aktuelle å kontakte direkte i forbindelse med klargjøring av elevstudio og i undervisningssammenheng. Dokumentasjon av brukernavn og passord relatert til hver skole og i forbindelse med programvare og tjenester vi selv kjøper og som er en del av pakken vi leverer videre. 22

23 Registrering av klargjøring og utsending av pc-er og annet materiell som sendes ut til den enkelte skole. Fysisk merking og nedskriving av serienumre inngår i denne rutinen. Utsending av teknisk informasjonsmateriell til skoler og kommuner. Gjelder nødvendige tilpasninger i eksisterende systemer for datakommunikasjons-sikkerhet, veiledning i montering og bruk av pc eller Cisco C20-enhet og mer generell informasjon om hvordan løsningene fungerer fra et overordnet perspektiv. Se vedlegg 1 Før første undervisningstime. Rutinemessig utsendelse av e-post til deltakerskolene. Se vedlegg 3. Klargjøring og utplassering av pc til skole Loggføring av utveksling av mail, telefoner og andre typer kontakt med skolene, kommunene eller 3.parts tjenesteleverandører. I den sammenheng er det vesentlig ikke bare å være konsekvent, men også å beskrive hva partene er enige om skal skje videre. Løse tråder fører fort til ineffektivt arbeid. Se vedlegg 4 Kontaktinformasjon og logg. Loggføring av undervisningstimer med informasjon om blant annet hvilke elevstudioer som deltar og observert teknisk kvalitet samt tall fra styringssystemer. Her beskriver vi også hvilke proaktive og reaktive tekniske handlinger som er foretatt fra vår side. Se vedlegg 5 - Undervisningslogg. Tekniske feil i LS1: Beskrivelse av symptomer, mulige årsaker, oppfølging og resultat. Se vedlegg 7 Utdrag fra teknisk logg over feilsituasjoner i Lærerstudio 1. Flere av disse rutinene har vært helt nødvendige for å følge opp og holde framdrift i det tekniske arbeidet mot enkeltskoler Behovet for teknisk støtte Et annet av målene i prosjektet er å avdekke hvilke behov som må tas hensyn til når det gjelder teknisk support når prosjektet går over i regulær drift. En slik tjeneste deles gjerne inn i proaktive og reaktive aktiviteter og etterspørres i denne sammenhengen av flere grupper: Fjernundervisningslærere her ved A. C. Møller skole Elever og lærere ved bostedsskolene Tekniske kontaktpersoner ved hjemstedsskolene og -kommunene I tillegg må vi ta utgangspunkt at installasjonene i Lærerstudio 1 inneholder så mange forskjellige kritiske komponenter for avvikling av undervisningen at det eksisterer et særskilt behov for periodisk ettersyn (proaktivt arbeid). Etter fase 1 og 2 ser vi nå et bilde av hva en slik støtteaktivitet bør og må bestå av. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i en risikoanalyse (Se tabell i vedlegg xxx) gjort høsten 2012 av lærere og tekniske støtteperson. Utdrag fra analysen gjengis i vedlegg 8 Utdrag fra teknisk risikoanalyse for Lærerstudio 1. Statpeds videokonferanse-infrastruktur er, som nevnt tidligere en sentral del av tjenesten. Det betyr at SIKTs egen driftsberedskap er helt nødvendig for at vi skal kunne yte fjernundervisningstjenester. 23

24 Oppsummering Punktvis vil vi oppsummere analysen og øvrige erfaringer vi har gjort oss slik: Hjelp og oppfølging av elevstudioer/bostedsskoler kan utføres uavhengig av Lærerstudio Det er ikke grunn til å regne med at det er kostnadseffektivt å forsøke å eliminere alle mulige feilkilder i studio som kan forårsake stans i undervisningen, men det er fortsatt et ikke utnyttet potensiale i lett tilgjengelig teknologi. Tilstrekkelig reaktiv støtte overfor undervisningstimer betyr både at det må finnes en teknisk beredskap og at det bør etableres en dedikert tegnspråk-kanal mellom studio og teknisk personell der lærere kan få hurtig/øyeblikkelig kontakt. Klargjøring/behandling av elev-pcer fordrer noe verkstedskapasitet Per i dag utføres teknisk støtte i samme rom som fjernundervisningen foregår fra, men dette kan sees på som en ikke optimal ressursutnyttelse i en driftssituasjon. Man kan også tenke seg at behovet for flere enn ett studio oppstår i løpet av få år. Målet er derfor å oppnå en sannsynligvis noe lavere, men likevel god nok servicegrad ved å lokalisere støttepersonell et annet sted. Spørsmål man i fortsettelsen kan stille er Hvilket service-nivå er det riktige overfor fjernundervisningslærer i en undervisningssituasjon? Kan Lærerstudio videreutvikles til fungere så driftssikkert/så «fjernstyrbart» at støttefunksjonen kan ligge fysisk hvor som helst, eller må den være lokalisert på samme arbeidssted? Kan service-nivået møtes også ved bruk av tynnere klienter som for eksempel nettbrett? Disse svarene er noen av de vi vil forsøke å finne i fortsettelsen av prosjektet. I vedlegg 11 Utkast til teknisk løsning for fjernsupport av Lærerstudio 1 oppsummeres et forslag til et alternativ som er under vurdering per november Investeringer Oversikten viser et prisoverslag fra perioden våren 2011 og fram til høsten 2012 for hovedsystemene/-komponentene vi har anskaffet og montering og klargjøring. Lærerstudio Tandberg C20 videokonferanseenhet, inkl. høyre hovedskjerm ,- Digital tavle, inkl. videoprojektor og Smartboard ,- Lærer-pc. Gir også skjermbilde til videokonferanse-enhet og ,- digital tavle Kamera for filming av digital tavle ,- Venstre hovedskjerm ,- Panel for styring av elektroniske komponenter i undervisningen ,- Videokonferanse og videokilder Programmering av fjernundervisningslærerens panel for styring ,- Framføring av elektrisitet. Elektriker-arbeid 8 000,- 24

25 Framføring av signalkabler og annet. Montør-arbeid ,- Gardiner, lystette. Montering 8 000,- Lyssetting, inkl. elektrikerarbeid ,- Elevstudioer Pc-løsning inkl. programvare og web-kamera, per stykk, 25 stk ble anskaffet ,- En etablering av en tilsvarende løsning i dag (desember 2012) ville kunne ta utgangspunkt i allerede utviklet programvare, erfaringer fra lyssetting og sammensetting av komponenter. Derfor vil kostnadene for et lærerstudio være lavere, kanskje så mye som 25% Organisatoriske utfordringer I denne fasen av prosjektet har vi gitt tilbud til de 20 elevene i seks grupper/klasser. Elevene er inndelt etter trinn, slik at de i størst mulig grad skal følge de samme læreplanene og arbeide mot de samme kompetansemålene. Denne organiseringen fungerte bra i de fleste gruppene og vi så framgang og læring hos elevene. For enkelte av gruppene der ferdighetsnivået i tegnspråk varierte mye blant elevene ble det utfordrende å tilpasse undervisningen til den enkelte. Spesielt med tanke på at hovedintensjonen er at elever skal samhandle med hverandre i dette systemet, noe som krever en viss likhet i språklig ferdighetsnivå. Med 20 forskjellige elever i 19 kommuner på 19 skoler krevde det en del ressurser til koordinering for å få lagt timeplanen. Men med 6 grupper var det fortsatt mulighet for stor fleksibilitet fra A.C. Møller skoles side. En erfaring vi har gjort oss er at det tar lang tid fra vi sender ut tilbud om å delta til undervisningen er i gang. Det er mange involverte parter som er aktører i dette systemet på ulike måter. Anskaffelse og utsending av utstyr har vært en omfattende prosess. Montering av utstyr på bostedsskolene og oppkobling til nettverk involverer også flere aktører, både internt ved Møller-Trøndelag kompetansesenter og ute i kommunen. Teknisk personell på kommunalt nivå og ute i skolene har bistått i arbeidet med å få tekniske løsninger til å fungere. Fjernundervisningen for gruppene måtte i tillegg samordnes med et tilbud om fjernundervisning for enkeltelever som A.C. Møller skole gjør på oppdrag for noen kommuner. Timeplanen for fjernundervisningen ble organisert slik det framgår nedenfor. De seks gruppene i prosjektet er markert etter hvilket trinn som får undervisning. 25

26 1. time time time time time time time Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Enkeltelev skole B trinn 6 trinn gr. 1 6 trinn gr. 2 Enkeltelev skole B 9. trinn Enkeltelev 2 skole A Enkeltelev 1 skole A Enkeltelev 2 skole A Enkeltelev skole C trinn Enkeltelev 1 skole A Enkeltelev 2 skole A Enkeltelev skole C På grunn av organisatoriske utfordringer kom ikke undervisningen i gang før uke 40 i begynnelsen av oktober. Det er ulike årsaker til dette; både knyttet til at det tok lang tid for å få det tekniske utstyret montert og testet ut på skolene. Videre hadde vi flere runder med skolene for å finne tidspunkter som passet inn i alle skolenes timeplaner. Det har vært viktig å finne tidspunkter som ikke gjør at eleven mister undervisning i andre fag på bostedsskolen. Det har også vært viktig at fjernundervisningen ikke skal virke som en ekstrabelastning for eleven slik at det er lagt opp til at fjernundervisningen går inn som en del av tegnspråkfaget ved bostedsskolen. Dette krever mye samarbeid med bostedsskolene. Disse utfordringene understreker behovet for å starte forberedelsene til kommende skoleår tidlig på nyåret for å være klar ved skolestart. Det er lagt opp til at elever i fjernundervisningsgruppene også er på deltidsopplæring sammen, slik at begge tilbudene styrker elevenes relasjoner og læringsmiljøet på begge arenaene. En utfordring vi så var at når skolen nærmer seg semesterslutt (før jul og sommerferie) er det mange aktiviteter på bostedsskolene som elevene må delta på; tentamener, klasseturer, juleverksted osv. dette førte til utfordringer i desember og mai/juni med stort fravær fra fjernundervisningen. Det er problematisk hvis bare en elev møter opp til fjernundervisningen slik at det blir eneundervisning. Det ideelle er at gruppene består av fem elever. Dette gir mulighet til samhandling og kommunikasjon mellom elevene. Grupper på fem elever gjør også at oppleggene ikke blir så sårbare for fravær Pedagogiske utfordringer I dette kapitlet vil vi presentere våre erfaringer knyttet til arbeidet med innholdet i fjernundervisningstilbudet. Vi presenterer hvordan vi har organisert det pedagogiske planleggings- og utviklingsarbeidet. Hvordan vi har arbeidet i forhold til læreplanen i Norsk tegnspråk og hvordan vi 26

27 har utviklet lokale planer. Vi vil også presentere eksempler fra fjernundervisningspraksisen og hvordan vi har arbeidet med tilpasset opplæring og vurdering Organisering av lærergruppa Planarbeidet for fjernundervisningen ble organisert som et teamarbeid blant fjernundervisningslærere på A. C. Møller skole. Et viktig prinsipp for utviklingsarbeidet var at ikke den enkelte lærer skulle ha alt ansvar for utvikling av tema og undervisningsopplegg. Ansvaret skulle legges til lærerteamet slik at mål, planer og undervisningsopplegg ble utviklet kollektivt. Gjennom denne organiseringen var tanken at ideer, praksiserfaringer og kompetanse ble delt og ville føre til et utviklende læringsfellesskap. Det ble gjennomført et ukentlig møte med lærerne der prosjektleder, teknisk ansvarlig og PhD stipendiat deltok. På planleggingsmøtene ble status for undervisningen tatt opp. Tema som læringsmål, grunnleggende ferdigheter, undervisningstema og kompetansemål drøftet. Timeplanen ble tilpasset hjemstedsskolenes timeplan i samarbeid med bostedsskolelærerne i forhold til tidspunkt. Det ble gjennomført fysiske møter med bostedsskolelærerne når bostedsskolelærerne var på senteret på lærerkurs i forbindelse med elevenes deltidsopplæring. Vi hadde en evaluering av undervisningen som vi sendte ut til bostedsskolelærerne på e-post eller på videokonferansemøte. Undervisningstema og om eleven synes det var interessant ble evaluert, det var også mulighet til å komme med innspill til temaet for neste halvårs periode. Elevene som deltar i fjernundervisning har tilknytning til to skoler; A.C. Møller skole og bostedsskolen. Det er bostedsskolen som har det formelle ansvaret for elevens opplæring og som står for vurdering karaktersetting. Gjennom prosjektperioden ser vi at det er behov for rutiner i forhold til hvordan vi rapporterer fravær, glemming av lekser og generelt om orden og oppførsel. Dette må samordnes med bostedsskolen. Dette vil påvirke vitnemålet og må være likt for alle og være i orden Planer Fjernundervisningen er en del av elevens totale grunnskoleopplæring og tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Hovedfokus er læreplanen i norsk tegnspråk og kompetansemålene som er satt for de ulike klassetrinnene. Vi hadde en diskusjon i prosjektet oppstart om hvordan vi skulle arbeide med planer for undervisningen. Vi tenkte spesielt på elever med 2-6 og som hadde størsteparten av tegnspråkopplæringen ved bostedsskolen. For disse elevene var det allerede utarbeidet planer ved bostedsskolen og vi fryktet at hvis vi utviklet en egen plan uten hensyn til bostedsskolene kunne dette oppleves som problematisk for bostedsskolene. For vår del ville det bli en for ressurskrevende oppgave å gjennomgå planer fra alle bostedsskolene vi samarbeider med for å tilpasse vår plan. Vi besluttet derfor å lage en egen plan for fjernundervisningen. Denne skulle gjøres kjent for alle lærere ved bostedsskolene slik at de kunne justere sine planer i forhold til fjernundervisningen. Planene ble enkelt innarbeidet i opplegg i deltidsopplæringen ved A.C. Møller skole da fjernundervisning og deltidsopplæring blir utført av de samme lærerne. 27

28 Vi erfarte at planene fra fjernundervisningen ble godt mottatt fra bostedsskolelærerne og at de ble benyttet som en ressurs for egen undervisning og planlegging. Det ble laget halvårsplaner for alle gruppene i fjernundervisningen. Det ble arbeidet med ulike tema gjennom året (Se vedlegg 9 Eksempel på temaplan og vedlegg 10 Eksempel på halvårsplan). Temaene har blitt utviklet gjennom drøftinger i lærerteamet som gjennomfører fjernundervisningen og elever og bostedsskolelærere har kommet med innspill til aktuelle tema. Alle gruppene i stor grad arbeidet med de samme temaene, men metoder og kompetansemål ble tilpasset elevenes alder og nivå. Tema som er behandlet i løpet av skoleåret er: Trinn 6 (To grupper) Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Turtaking Sosiale medier Vennskap Nordisk tegnspråk Lek med tegn Turtaking Vennskap Creaza Nordisk tegnspråk Tegnspråkpoesi Turtaking Sosiale medier Vennskap Creaza Nordisk tegnspråk Tegnspråkpoesi Fritid Creaza Nordiske tegnspråk Tegnspråkpoesi Ungdomsøkonomi For hvert tema ble det utarbeidet undervisningsplaner som viste sammenhengen mellom undervisningen og kompetansemålene i læreplanen (eksempel på plan se vedlegg). Det ble utarbeidet mål for undervisningsperioden som elevene kunne benytte i vurdering av egen måloppnåelse. Planer ble gjort tilgjengelig for alle aktører via Fronter. Undervisningsplanene ble presentert og drøftet i ressursgruppa for å skape refleksjon og få innspill til undervisningsprinsipper og didaktisk tenking som lå bak planene. Erfaringen gjennom denne fasen av prosjektet ser vi behov for å utarbeide en plan for hvilken datakompetanse elevene har behov for å utvikle for å kunne ha godt utbytte av fjernundervisningen. Dette ses på som en del av de grunnleggende ferdighetene en tegnspråklig elev trenger i IKT. Behovet for IKT kompetanse vil være ulik på de ulike klassetrinnene og må tilpasses kompetansemålene i norsk tegnspråk Gjennomføring Videre i teksten skal vi si noe om hvilke erfaringer har vi gjort under gjennomføringen av fjernundervisningen. Vi vil si litt om forberedelser før vi presenterer kort erfaringer fra enkelte av temaene vi arbeidet med. Forberedelser Planer ble sendt til bostedsskolene, både til elever og lærere pr epost, og lagt ut på Fronter.Den første planen var generell, senere ble det lagt ut mer detaljer om oppleggene. Lenger ut i perioden ble det utviklet planer for kortere perioder. Elever som hadde behov for mer oppfølging kunne lettere følge med på denne måten. 28

29 I oppstarten av undervisningen fikk elevene en gjennomgang av hvordan de ulike data verktøyene fungerte. Hvordan de skulle bruke videokonferanseprogrammet Cisco Jabber og læringsplattformen Fronter. Da var kommet i gang med undervisningen så vi at det var behov for at instruksjoner i forhold til hvordan de ulike dataverktøyene skal brukes ligger tilgjengelig på nettet. Da kan elever og bostedsskolelærere sette seg inn i hvordan disse kan brukes hvis de glemmer hvordan de skal gjøre det. I løpet av året har vi laget flere skriftlige instruksjoner og instruksjonsvideoer som er gjort tilgjengelig for elever og lærere. Vi har erfart at forberedelse til fjernundervisning krever mer tid enn klasseromsundervisning. Læremidler og opplegg må tilpasses de medier som brukes. Fjernundervisningslærerne må jevnlig samhandle med fem bostedsskolelærere for å få undervisningen god. Vi har også sett at organiseringen av arbeidet i team har vært ressurskrevende, samtidig som det har gitt stor læringseffekt for de involverte lærerne. Undervisning En av målsettingene med prosjektet har vært å utvikle en plattform med et brukergrensesnitt som er så enkelt at lærere og elever kan fokusere på læring og undervisning og ikke på teknologi. Det har derfor vært viktig å legge til rette for at lærerne i utgangspunktet kunne overføre den praksis de har erfaring med fra annen undervisning til fjernundervisningspraksisen. Vi har derfor laget et system som gir mulighet for «tavleundervisning» fra en digital tavle (Smartboard). Vi ønsket å se på hvilke muligheter som åpnet seg ved å benytte den valgte teknologien, samtidig som vi skulle være åpne for begrensninger som ligger i systemet. Ulike metoder for å presentere elevarbeider ble prøvd ut. Videre ønsket vi å se hvordan vi kan knytte undervisningsmateriell som er spesielt utviklet for tegnspråklige elever, både DVDer og nettsteder. Muligheter for elevene å gjøre opptak av egne tegnspråktekster og distribusjon av disse til de andre i gruppa skulle testes ut. Elevene måtte gjøres kjent med utstyret og hvilke funksjoner som ligger i de ulike systemene (Movi, Fronter, Creaza, Mine Tegn) Deler av systemene lærte elevene gjennom praktisk bruk og instruksjon underveis. Andre verktøy, for eksempel Creaza som er et verktøy for redigering og lagring av videoopptak, ble det utviklet et undervisningsopplegg som gruppene på trinn gjennomgikk etter nyttår. For å utvikle tema som vi skulle arbeide med i fjernundervisningen valgte vi å arbeide med kompetansemål fra læreplanen som vi mener er vanskelig å jobbe med hvis en har en tegnspråklig elev i klassen på bostedsskolen. Kompetansemål som krever samhandling med andre elever ble derfor prioritert. Vi hadde også dialog med bostedsskolelærerne under veis slik at de kunne komme med innspill til tema før planen for vårsemestret ble lagt. Hvilken undervisning egner seg for fjernundervisning Undervisning som legger opp til samhandling og kommunikasjon mellom elevene egner seg best som fjernundervisning. Mesteparten av tiden bør brukes til samhandling, dialog og diskusjon. I tillegg bør elevene presentere selvlagde tekster på tegnspråk til hverandre. Undervisningstema der det finnes læringsressurser som kan brukes i fjernundervisningssystemet gjør at opplæringen fungerer bedre. Dette kan være nettressurser i form av hjemmeside eller video. 29

30 Eksempel 1: Vennskap Som et eksempel på et undervisningsopplegg som har fungert god er teamet vennskap som ble gjennomført på 8. trinn. Dette temaet ble utviklet i samarbeid mellom lærer og elever. Det var høy grad av elevaktivitet. Elevene fikk være med å drøfte hvordan oppegget skulle gjennomføres og kom med ideer til ulike aktiviteter. Elevene reflekterte over hva vennskap var for den enkelte, om vennskap på bostedsskolen og under opphold i forbindelse med deltidsopplæringen og vennskap gjennom sosiale medier og fjernundervisning. Alle elevene forberedte og presenterte hva en god venn betyr og alle kunne stille spørsmål eller kommentere innleggene. Denne aktiviteten ble styrt av en av elevene. En annen av aktivitetene i dette temaarbeidet elevene ønsket var å ta med en venn fra bostedsskolen til fjernundervisningen og de besluttet i fellesskap å gjøre det. De hadde en diskusjon om hvilke aktiviteter som kunne passe å gjøre når de hørende vennene skulle være med. De kom til at en quiz kunne være en morsom aktivitet. Det ble stilt krav til de vennene som skulle være med at de kunne bruke tegn og bokstavere sitt eget navn, fortelle hvor gamle de var og hvor de bodde. Gjennomføringen gikk veldig bra. Alle elvene hadde med seg en venn. De hørselshemmede elevene måtte fungere som tolker for sine hørende venner som ikke oppfattet det som ble sagt på tegnspråk. Alle fikk presentert seg, elevene syntes dette både var spennende og morsomt. Alle fikk delta aktivt og følte mestring. Når vi snakket med bostedsskolelærerne etter opplegget kunne de fortelle at denne aktiviteten hadde ført til en positiv effekt i klassen (på bostedsskole) og økt interessen for tegnspråk. Flere elever hadde begynt å trene på tegnspråk for å kvalifisere seg til neste gang venner kunne bli med. Elevene i klassen var nysgjerrige på hva som foregikk i fjernundervisningen og opplevd det som spennende. Dette eksemplet viser hvordan fjernundervisningssystemet kan brukes som et ledd i å øke kunnskapen til de hørende elevene om tegnspråk og bidra til inkludering og vennskap mellom elever. Det viser også hvordan en kan arbeide med tospråklig opplæring i praksis både gjennom at elevene må oversette mellom tegnspråk og norsk, og at de bruker norsk skriftspråk i spørsmålene i quizen. Eksempel 2: Nordiske tegnspråk Et tema som bostedsskolene ønsket at vi skulle jobbe med i fjernundervisningen er læreplanens (Kunnskapsløftet) kompetansemål i nordiske tegnspråk: forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk tegnspråk forstå et utvalg tekster på svensk og dansk tegnspråk og gjengi dette som norsk tegnspråk gjøre rede for og sammenligne tegnspråkliges og samiske/minoritetsspråkliges rettigheter i Norden og i andre deler av verden Temaet er ikke enkelt å arbeide med i bostedsskoler der lærerne i mange tilfeller har begrenset kompetanse i norsk tegnspråk og ingen kompetanse i nordiske tegnspråk. Det er et tema som krever høy tegnspråkkompetanse hos lærerne, men også gode ferdigheter i og kunnskap om tegnspråk hos elevene. Dette var et utfordrende tema i en fjernundervisningssetting. I tillegg til at det er utfordrende å skaffe kompetanse i nordiske tegnspråk, var det vanskelig å finne undervisningsmateriell knyttet til de ulike nordiske språkene. Det fantes noe om svensk tegnspråk, men svært lite om dansk tegnspråk. Disse utfordringene er uavhengig av om det er 30

31 klasseromsundervisning eller fjernundervisning. Utfordringen for undervisning i en fjernundervisningssetting er at temaene bør egne seg for dialog og muntlig samhandling. Undervisning om nordiske tegnspråk var et tema som ikke åpnet for stor grad av muntlig samhandling, det krever forholdsvis høy kunnskap i norsk tegnspråk, samtidig som kjennskap til nordiske tegnspråk. Undervisningen ble derfor mer preget av å se på video og nettsider for å skaffe seg fakta om og eksempler fra de nordiske tegnspråkene, enn muntlig samhandling og drøfting om likheter og ulikheter mellom språkene. På enkelte av gruppene hadde elevene så lave ferdigheter i og kunnskaper om norsk tegnspråk at de ikke fikk ønsket utbytte av dette temaet. På en annen side åpnet mulighetene fjernundervisningssystemet muligheter til kommunikasjon og møter på tvers av geografisk avstand. Dette gjorde at vi i dette undervisningsopplegget hadde kontakt med tegnspråklige elever ved en skole fra Sundsvall i Sverige. Fjernundervisningssystemet gjorde det svært lett å ha kontakt med de svenske elevene uten å måtte legge ut på en lang reise. Teknisk fungerte dette greit. Mange av elevene syntes dette var morsomt, mens andre syntes det var vanskelig å forstå svensk tegnspråk. Eksempel 3: Tegnspråkpoesi Dette er et tema som egner seg godt for elever som har ferdigheter i tegnspråk på et visst nivå. En av årsakene til at dette temaet egner seg godt er for det første at det er laget mye undervisningsmateriell som egner seg godt å bruke i en digital setting (for eksempel Dette gir læreren mulighet til å utvikle undervisningssituasjoner som er godt tilpasset elevene og elevenes nivå. Temaet gir også elevene mulighet til å arbeide med tekstskaping via videokonferansesystemet gjennom at elevene kan presentere poetiske tegnspråktekster som de andre elevene og lærer kan kommentere og komme med forslag til forbedring. Dermed åpnes muligheter for samtale og refleksjon omkring virkemidler i tegnspråklige tekster, sjangerforskjeller og tekstskaping. Dette temaet var kanskje det temaet vi hadde størst suksess med. Temaet passet veldig godt til å arbeide med egen tekstskaping og de fikk utviklet egne ferdigheter gjennom kreativt bruk av tegnspråk. Tegnspråkpoesi krever høy språklig kompetanse, det er ikke alle elever som har vært elever i fjernundervisningen som har høy tegnspråkkompetanse. For disse elevene måtte vi utvikle et annet og enklere opplegg som vi kalte «Tegnspråk er gøy». Der vi hadde et undervisningsopplegg med kreativt tegnspråk tilpasset elever med lavere ferdigheter i norsk tegnspråk. Dette opplegget skapte også motivasjon og skaperglede og læring blant eleven. Hvilken undervisning egner seg ikke for fjernundervisning Ikke alle undervisningsopplegg egner seg for fjernundervisning. Opplegget vi planla og gjennomførte for å gi elevene kompetanse i bruk av verktøyet Creaza for å skape, publisere og dele digitale fortellinger erfarte vi at å undervise i dette temaet var meget utfordrende. Instruksjon i bruk av denne type dataverktøy er vanskelig hvis læreren ikke kan se elevens skjermbilde. Det ble vanskelig å vise hver enkelt visuelt hva de skulle gjøre og læreren fikk ikke kontrollert på en god måte at elevene forstod. Elevene, på sin side, sleit med å forklare på tegnspråk hva som var utfordringen. Vi konkluderte derfor med at denne formen for undervisning egner seg bedre i situasjoner der elevene er fysisk til stede sammen med læreren. I ettertid har vi valgt å lage korte og konkrete 31

32 opplæringsvideoer for å gi elevene anledning til å lære seg grunnleggende bruk av programvare i sitt eget individuelle tempo og med mulighet for repetisjon. En bør ikke legge opp til undervisningsformer der mye av tiden blir brukt til å vise video og internett. Eksemplet fra temaet om nordiske språk, der vi var nødt til å lære elevene svensk tegnspråk gjennom å se på video og bruke tegnordbøker kanskje egner seg bedre i en klasseromsetting, der elevene lettere kan sitte sammen og se på samme skjerm og diskutere sammen. Hjemmearbeid/lekser Alle de 5 gruppene har praktisert å gi elevene hjemmearbeid mellom fjernundervisningstimene. Det er ulike erfaringer med hvordan dette har fungert. I noen av gruppene arbeidet elevene godt mellom fjernundervisningstimene. I andre grupper var det ikke like god innsats knyttet til hjemmearbeidet. Det kan synes som om elever som har opplæring etter 2-6 har i større grad gjordt leksene. Dette mener vi har sammenheng med at de bruker tid i tegnspråktimene de har ved bostedsskolen til arbeidet. For elever med opplæring etter 5-1 har vi sett en tendens til at hjemmearbeidet ikke har blitt gjennomført i like stor grad. En nøkkel til om hjemmearbeid ble gjort var om bostedsskolelærer var deltagende og engasjert i det som foregikk i fjernundervisningstilbudet. Vi har hatt en diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til at lekser ikke blir gjort. Det går ut over fellesskapet i gruppa og undervisningsopplegg som forutsetter at elevene presenterer arbeider de skal ha gjort hjemme. Vi har sett at det er behov for mer samarbeid med bostedsskolene og kontaktlærer om dette problemet. Hvis en ikke gjør hjemmearbeid kan dette ha innvirkning på karakter i orden. Denne karakteren settes av bostedsskolen og vi har derfor behov for å være i dialog om dette med kontaktlærerne. Vi har for noen av gruppene testet ut verktøyet «Mine tegn» ( for bruk til å utvikle tegnforråd utenom fjernundervisningstimene. Systemet lar eleven hente eller spille inn tegn som de lærer i timene. Dette har vært et nyttig verktøy. En annen utfordring vi møtte i forhold til innlevering av elevarbeider var at det ble en diskusjon om hvem som skal kunne ha innsyn i elevenes arbeider med tanke på personvernhensyn. Tegnspråklige tekster som ble lagt inn i innleveringsmappen på Fronter kunne ses av alle som hadde lærertilgang i Fronter. Det var hensiktsmessig at bostedsskolelærerne også hadde denne tilgangen for å kunne hjelpe/vurdere egen elev, men da hadde lærer i praksis også tilgang til de andre fire elevene i gruppa. Dette ble løst ved at alle elvene og lærerne ble informert om dette og ble bedt om å reservere seg hvis en ikke ønsket at lærere fra de andre fire bostedsskolene skulle ha innsyn i innleveringene Tilpasset opplæring Et tema som har vært som vi har drøftet i prosjektet er hvordan vi skal arbeide med tilpasset opplæring gjennom fjernundervisningssystemet. Hvordan skal vi tilpasse opplæringen til elever som ikke henger med? Elevene i enkelte av gruppene er veldig jevne og der fungerer det bra. I andre grupper er tegnspråkferdighetene svært sprikende. For enkelte elever har løsningen vært å skifte gruppe. Læringsmålene er gjennomgått i gruppa sammen med elevene og drøftet måloppnåelsen. Lærerne ønsker en mulighet til å gå gjennom læringsmålene med en og en elev. Det er mulig å bruke grupperom-funksjonen i videokonferansesystemet for å få tid sammen med en og en elev. Det er 32

33 også forsøkt å gi elevene selv litt ansvar for å vurdere hvor langt de har kommet i forhold til de enkelte Læringsmål. Et annet aspekt ved fjernundervisningen som vi har erfart er at elevene er veldig fokusert på det som skjer på skjermen. Systemet er slik at hvis du skal være med på det som skjer må du se på skjermen, er du opptatt med andre ting er du ikke med. Det er lite forstyrrelser som skjer i omgivelsene i undervisningssituasjonene. Vi har også erfart at enkelte elever som har konsentrasjonsvansker eller andre utfordringer har fungert veldig godt i fjernundervisningssituasjonene Vurdering Det er laget tema og kompetansemål for hver økt. Hva elevene skulle lære og hva de har lært i hver periode ble gjennomgått. Læreren gikk gjennom hva elevene har arbeidet med og hva som ikke ble gjennomgått. Dette har fungert bra, og vi ser at det har skjedd en utvikling ut i fra kompetansemålene. Det ble gjort en evaluering av læringsmål. Når en har gode konkrete mål blir det lettere å evaluere. Vi diskuterte med elevene hva de hadde lært. Det er laget et skjema med målene og elevene krysser av for hvilke mål som de har nådd. Det blir tydelig hva du lært og hva du ennå ikke har lært. Dette blir gjennomgått i fellesskap sammen med eleven. Hvis en av elevene ikke hadde nådd målet, så krysset vi ikke av akkurat det punktet. Ordenskarakter påvirkes, som nevnt, blant annet av ikke innleverte lekser. Dette må vi følge opp framover. Vi ser at det er behov for rutiner for å rapportere fravær til hjemmeskolen. Bostedsskolelærerne har meldt fravær til oss via mail, men det skjedde også at vi ikke fikk beskjed om at eleven ikke kom til fjernundervisning. A.C. Møller skole må på sin side ha en fast dato høst og vår for tilbakemelding i forhold til fravær, orden og oppførsel generelt. Hvis oppgaver i tegnspråk ikke blir levert inn så skal det resultere i en ordensanmerkning det også. Hvis ikke lekser blir gjort gjentagende ganger må bostedsskolen få beskjed. Det er ikke alle bostedsskolelærere som deltar i fjernundervisningstimene, så kommunikasjonen må ta høyde for dette. Elever med opplæring etter 2-6 og 5-1 vil ofte ha ulike mål med opplæringen. Elever som har opplæring etter 2-6 på ungdomstrinnet skal ha karakter i norsk tegnspråk (og de andre læreplanene for døve og sterkt tunghørte) og arbeider mot eksamen. Elever som har opplæring etter 5-1 og skal ha tegnspråk som spesialpedagogisk hjelp skal ha individuell opplæringsplan (IOP). Ansvar for å utarbeide IOP for disse elevene har bostedsskolen. Vi ser likevel at det er behov for å ha en diskusjon om hvordan mål i IOP kan realiseres gjennom fjernundervisningstilbudet. Det er en utfordring at undervisningsgruppene kan ha elever fra begge kategorier som har ulike mål med opplæringen. Det må utarbeides en rutine for hvordan vi får tilsendt IOP for alle elever ved skoleårets start Samhandling mellom elevene på fritiden Et delmål i prosjektet var å åpne muligheter for elevene til å få flere sosiale arenaer gjennom å etablere relasjoner til andre elever i samme situasjon. Gjennom å behandle tema som vennskap og sosiale media ønsket vi å styrke elevenes relasjonskompetanse samtidig som å gi kunnskaper om hvilke muligheter teknologi og sosiale medier kan gi. Nettvett ble også drøftet. Diskusjonene med elevene viser at de ikke har mange arenaer der de kan møte andre tegnspråklige elever. 33

34 Vi har sett at elevene er kjappe til å begynne å prate sammen om ting som opptar dem hvis læreren ser bort fra kameraet, for eksempel for å administrerer teknologien. Elevene tøyser, spøker og leker sammen som elever i fysiske klasserom. Som et ledd i å etablere flere tegnspråklige samhandlingsarenaer opprettet vi et tiltak vi kalte «friminutt». Målet var å åpne videokonferansesystemet til fri sosial samhandling mellom elevene uten av det er lærerstyrt. Vi organiserte dette som en time «langfri» hver fredag mellom kl. 11 og 12. Vi hadde en lærer som hadde «inspeksjon» som var til stede i konferansen, men hadde ingen aktiv rolle. Dette tiltaket ble ingen umiddelbar suksess. Det har ikke vært så mye besøkt, men noen elever har benyttet tilbudet. Friminuttene på de ulike skolene var ikke koordinert, så det var ikke enkelt for elevene å treffes utenom timene. Vi har fått tilbakemeldinger om at elevene har blitt mer aktiv på sosiale medier (Facebook) etter at de fikk tilbud om fjernundervisning. Dette kan ha sin årsak i at elevene har kommet i en alder der dette er mer vanlig i løpet av perioden de har deltatt i fjernundervisningen. En annen årsak kan være at undervisningen har tatt opp tema som sosiale medier slik at de har blitt kjent med muligheter sosiale medier gir og at de har fått et nettverk av jevnaldrende elever de har kontakt med ukentlig i opplæringssituasjonen og dette kan utløse et behov for å kommunisere sammen på fritiden. Det er viktig å understreke at nettvett har vært et viktig tema i undervisningen Samarbeid med bostedsskole Avtalene om å delta i fjernundervisningsprosjektet er inngått med rektor på elevens bostedsskole. I denne avtalen er det en forutsetning at elevens lærer får satt av ressurser slik at elevens fjernundervisning kan følges opp til forberedelser og samarbeid med A.C. Møller skole og til opplæring i bruk av utstyret. I enkelte tilfeller må lærer være tilstede når undervisningssituasjonene skal gjennomføres. Lærerne må delta i evaluering av situasjonene. Kontakt med bostedsskolelærerne har skjedd gjennom bruk av Fronter og epost, i tillegg har bostedsskolelærere og fjernundervisningslærere hatt fysiske møter på kompetansesentret når det er lærerkurs i forbindelse med elevenes deltidsopplæring. Det er også gjennomført møter med bostedsskolelærer via videokonferansesystemet. Dette er en praksis som bør videreutvikles. Bostedsskolelærere er oppmuntret til å sjekke fronter for å se gjennom oppleggene vi legger ut. Hensikten er at elevene skal ta ansvar selv, men at lærer sjekker at de gjør det. Elevene ulike, noen tar ansvar selv, mens andre ikke gjør det. Fronter har fungert som forventet, men det forutsetter at elevene tar ansvar og sjekker selv. Mange av tegnspråklærerne på bostedsskolene har observert fjernundervisningen. De har brukt denne undervisningen til å lære mer tegnspråk selv og fått tips og ideer til egen pedagogisk praksis Fronter Vi besluttet å ta i bruk Fronter som læringsplattform for fjernundervisningsvirksomheten. De ulike bostedsskolene har forskjellige læringsplattformer og det er derfor varierende kunnskap om bruk av Fronter ute i skolene. En konsekvens av dette kan være at enkelte elever bruker It s Learning på bostedsskolen og Fronter i kontakten med A.C. Møller skole. 34

35 Fronter har vært brukt på litt ulike måter av den enkelte fjernundervisningslærer. Det brukes til å legge ut informasjon til elever og lærere. Hver gruppe har et eget «klasserom» på Fronter der det blir lagt inn lekser før undervisning for forberedelser. Her er det også lagt ut læringsmål, ressursmappe med linker. Lekse hver uke med ukenummer og innleveringsmappe. I de gruppene som har brukt Fronter mest aktivt ser vi at elevene etterhvert er blitt flinkere til å sjekke selv og de sjekker hjemme også. For at fronter skal fungere må det skje noe der. Spennende linker og forum. Alt dette har lærerne også tilgang til. E-post bare brukt til lærerkontakt. F.eks. fravær eller spesielle spørsmål (karakterforespørsel eller andre spesielle spørsmål). Vi har ønsket å begrenser bruk av e-post til fordel for Fronter der alle kan delta i diskusjoner og se spørsmål fra andre lærer Læringsutbytte Det er ikke gjennomført objektive målinger av læringsutbytte knyttet til fjernundervisningsaktiviteten. Slike målinger vil også være svært vanskelige for det er så mange forhold som spiller inn i en elevs språklige utvikling i tegnspråk (hvilket språk brukes hjemme, tegnspråkkompetanse på bostedsskolen, deltidsopplæring m.m.). Prosjektet har ikke gjennomført kartlegging av elevenes tegnspråkferdigheter før de startet med fjernundervisningen og kan derfor heller ikke si noe om utvikling ut i fra gitte kriterier. Det vi derimot kan si noe om er lærernes og elevenes opplevelse av utvikling. Både fjernundervisningslærere og bostedsskolelærere sier at de ser en utvikling i tegnspråkferdigheter hos elevene fra de startet og frem til i dag. Gjennom vurderingsordningene har elevene selv også vurdert egen læring og denne vurderingen viser at også elevene selv opplever læring. I enkelte grupper hadde vi elever, der tegnspråkferdighetene var på et lavt nivå, hadde vi noen utfordringer i starten med å finne undervisningsopplegg som passet alle elevene. Når vi fikk evaluert denne praksisen og drøftet tiltak så vi også at denne gruppen elever hadde utbytte av fjernundervisningen. Dette viser at bevissthet om tilpasset opplæring også er viktig i denne type undervisning. I tillegg til læringsutbytte knyttet til tegnspråkfaget og ferdigheter i tegnspråk, ser vi at elevene har utviklet kompetansen i hvordan de skal samhandle gjennom videokonferansesystemer. Det har også hatt effekt på elevenes relasjoner til hverandre der fjernundervisningen har vært med på å legge til rette for økt samhandling og trygghet på hverandre etter som de kjenner hverandre fra de ukentlige timene 13. Konklusjon Prosjektet har vært en suksess. Elevene har utviklet tegnspråkferdigheter gjennom å delta i fjernundervisningen. Vi ser også at det har påvirket den sosiale samhandlingen mellom elevene og styrket relasjonene de har til hverandre. Dette har påvirket forholdet elevene har til hverandre når de er på deltidsopplæring. Gjennom kontakten de har ukentlig i fjernundervisningen har de skapt forventninger til hva som skal skje når de møtes på opphold på sentrene under deltidsopplæringen. 35

36 Elever som ikke har hatt det så lett i sosiale samhandlingssituasjoner tidligere, har gjennom fjernundervisningen fått styrket relasjoner til elevene i gruppa og har opplevd å ha venner når de kommer til deltidsopplæringen. Fjernundervisningen fungerer også som en arena for å oppsummere erfaringer og opplevelser fra deltidsopplæringen. Vi har også inntrykk av at elevene har økt kontakt via sosiale medier utenom undervisningstiden etter at de begynte med fjernundervisning. Pedagogisk sett fungerer systemet godt i mange situasjoner. Vi har erfart at systemet ikke fungerer optimalt for alle tema, kompetansemål og metoder. Det vil derfor være behov for videre utvikling av undervisningsformer og materiell som egner seg for denne form for undervisning. En viktig forutsetning for å kunne utvikle fjernundervisningstilbudet videre er at vi har funnet en teknologisk løsning som fungerer godt til undervisning i og på tegnspråk. Det mener vi at vi har greid. Vi har sett det som viktig for den tekniske kvaliteten at vi har kontroll på utstyret som elevene har på sin bostedsskole og at vi kan styre PC og videokonferanseutstyr og gi brukerstøtte direkte til eleven uten å være avhengig av teknisk personale på skolen. De tekniske løsningene vi har utviklet krever noen investeringer for å kunne tilbys til deltidselevene i alle regionene. Det er kostnadene knyttet til lærerstudio som er den største enkeltinvesteringen, denne investeringen vil ligge på Statped. Elevarbeidsplassene har en kostnadsramme som er overkommelig, men en kan se for seg at enkelte kommuner vil ha problemer med å ta denne kostnaden. Det bør derfor også ses på hvordan dette utstyret skal finansieres for å ivareta målsetningen om et likeverdig tilbud for elevene. Vi ser at god teknisk støtte er viktig for å kvalitetssikre de tekniske sidene ved fjernundervisningen. Det er et mål å holde driftskostnadene til fjernundervisningen så lave som mulig, samtidig som at vi ikke skal risikere at undervisningen må avlyses av tekniske årsaker som kunne vært løst med teknisk hjelp eller forebygging i situasjonen. Det bør derfor være teknisk personale som har brukerstøtte på daglig basis som kan tilkalles på kort varsel. Videre må utstyr og programvare vedlikeholdes og videreutvikles. Elevarbeidsplasser må kjøpes inn, klargjøres og sendes ut. Kommuner må ha bistand til å få systemet koblet til vår infrastruktur. Dette krever mye ressurser i vårhalvåret, slik at det står klart ved skolestart. Det vil også være behov for å ta inn utstyr som er brukt av elever som er ferdige på grunnskolen for klargjøring og utsendelse til nye elever. Dette gjør at en må påregne en stillingsandel som brukes på denne virksomheten. A. C. Møller skole gir skoleåret 2012/2013 fjernundervisning til 35 elever fra 5.til 10.trinn fordelt på 9 grupper og vi vil anbefale at dette blir et tilbud for alle elever som mottar deltidsopplæring. 36

37 14. Vedlegg 37

38 14.1. Vedlegg 1 Før første undervisningstime NY SKOLE: FØR FØRSTE UNDERVISNINGSTIME A. C. Møller skole Prosjekt Grenseløs læring Fjernundervisning Opprettet den av Geir Eilertsen Sist revidert: :29 av Geir Eilertsen Side 1 av 4 Versjon 1,4 Personverngradering: Ikke sensitivt Skole xx skole Dette er en veiledning laget primært for teknisk kontaktperson. Det forutsettes et minimum av kjennskap til pc-maskinvare og bruk av Windows. Dokumentet inneholder brukernavn og passord som ikke bør komme på avveie. Kontaktpersoner i teknisk sammenheng Ved alle spørsmål som gjelder Fronter tar dere kontakt med Tor Inge Johansen (tor.inge.johansen@statped.no eller ). Når det gjelder andre tekniske spørsmål og henvendelser kan dere kontakte Geir Eilertsen (geir.eilertsen@statped.no eller eller ). Montering av pc Dere har nå mottatt eller mottar i løpet av kort tid 2 kolli: 1. PC, ferdig installert med all nødvendig programvare og tilbehør 2. Skjerm, 24 tommer eller større og med nødvendig tilbehør Totalt sett skal det i disse to pakkene minimum være sendt dere: 1. 1 stk PC-boks 2. 1 stk. skjerm 3. 1 stk. tastatur 4. 1 stk mus 5. 1 stk. web-kamera. Monteres oppå skjermen. Kobles til pc vha. USB 6. 1 stk. høyttalerlist som monteres under skjermen eller 1 sett med små vanlige høyttalere. Kobles til pc-ens utgang for høyttaler og inngang for mikrofon stk strømledning for pc og for skjerm 38

39 Vi vil gjerne at du kontrollerer at alle de nevnte komponentene er der og ser ut til å være i orden. Ta kontakt hvis noe ikke ser ut til å være slik det skal. PC, skjerm, tastatur og mus monteres eller vis, men når det gjelder kamera og det være greit å vite et par detaljer. Hvis dere mottatt vanlige høyttalere (se bildet nederst snakk om to ledninger der den ene, med usbdu da putter inn i en ledig usb-kontakt på pcsettes inn i høyttalerutgangen på pc-en. tilsluttes på vanlig høyttalerlist kan derimot har på siden) er det plugg i enden som en og den andre Kameraet er konstruert slik at det «knekker» på midten. Ledningsenden skal hvile på baksiden av skjermen, mens den andre enden, formet som en sylinder skal hvile oppå skjermen (se foto). Plassering av Cisco webkamera Legg også merke til at ytterst på sylinderen (til høyre) finner du en ring. Denne ringen dreier du til høyre for å åpne det innebygde dekslet slik at kameraet kan filme. Vrir du til venstre lukkes dekselet og kameraet er fysisk forhindret fra å filme. Kamera med åpent deksel, slik det skal være i undervisningstimen Plassering av høyttaler-list på undersiden av skjermen på vanlig måte på hver side av skjermen og henter strøm fra en vilkårlig USB-kontakt på pc-en i tillegg til at de må kobles til høyttalerutgangen. Det følger ingen nettverksledning med i pakken. Skjerm, pc og web-kamera er hvis ikke annet er avtalt A. C. Møller skoles eiendom og skal returneres for skolens egen regning etter endt avtaleperiode. Derfor kan det være greit å ta vare på emballasjen. Under ringen finner du en «leppe» som skal forhindre at kameraet sklir bakover. Pakken inneholder altså enten en høyttalerlist eller et sett med små stereohøyttalere. Høyttaler-listen (Proprietær dell-løsning som jeg ikke har sett hos andre produsenter) er laget for å bli festet under skjermen (se foto). To haker på høyttaleren skal skyves inn i tilsvarende spor nederst på baksiden av skjermen. På høyre side finner du en skruknapp som du kan regulere lydstyrke med, alternativt slå av høyttaleren. På venstre side finner du utgang for hodetelefoner og for inngang for mikrofon. De små stereohøyttalerne plasseres Oppstart av pc i datanettverk Alternativt innholder pakken små stereohøyttalere 39

40 Windows-installasjonen er, slik du får den, konfigurert til å bruke DHCP (Automatisk innhenting av ipadresser for pc-ens nettverkskort, gateway/ruter og DNS-servere fra en sentral dhcp-tjeneste). I noen nettverk har man forskjellige årsaker i hovedsak relatert til sikkerhet - valgt å ikke tildele adresser automatisk. Det betyr at noen av nettverksparametrene i Windows må konfigureres manuelt. Logg inn med brukernavnet «pgladmin» og det tilhørende passordet i oversikten under når du skal gjøre denne tilpasningen. Innlogging i Windows og start av fjernundervisning Windows-installasjonen (Windows 7, 64-bits utgave) er oppsatt med 2 brukerkonti: Konto med skolens eget navn og som er beregnet brukt i vanlig undervisningssammenheng. Denne kontoen har ikke administrasjonsrettigheter i Windows. Konto med navnet «pgladmin» som er gitt utvidede rettigheter i Windows og er beregnet for installasjon av programvare og konfigurasjonsendringer som forutsetter administrasjonsrettigheter. Etter innlogging finner du et sirkelrundt ikon for fjernundervisning som starter Cisco Jabberprogrammet (Egen brukerveiledning). I tillegg finner du «Fronter»-ikonet som bringer deg til Fronterinnloggingsskjermen i Internett Utforsker. Oversikt over viktige brukernavn og passord Som nevnt er i utgangspunktet all nødvendig programvare forhåndsinstallert på pcen. Noen av programmene/nettjenestene er basert på brukerkontoer og innlogging. Windows-innlogging Windows-innlogging Cisco Telepresence Jabber-konto Brukernavn Testmann minne skole Pgladmin testmannminneskole Passord Fronter, elevens konto Fronter, lærers konto Fronter, teknisk kontaktpersons konto (Sendes i egen e-post til lærer med bakgrunn i våre rutiner for vern av personinformasjon) (Som over) (Som over) 40

41 Programvare som er forhåndsinstallert Vi har forhåndsinstallert følgende programvare. I tillegg er programvare som Adobe Reader og Adobe Flash player installert. Skulle dere mene at det er formålstjenlig å endre på programvareinnholdet i pc-en, vil vi gjerne få beskjed på forhånd for å lette arbeidet med teknisk støtte av skolen. Windows 7, norsk, 64-bits utgave Cisco Telepresence Jabber Operativsystem. Vanligvis Home Premium eller Professional. Oppdaterer seg selv automatisk gjennom Microsofts oppdaterings-tjeneste over internett. Som de aller fleste andre windows-installasjoner. Det er viktig at nettverket ikke sperrer for denne muligheten. Videokonferanseprogramvare som gir ekstra god videokvalitet (HD). Tegnspråkkommunikasjonen foregår gjennom dette programmet. Programmet er avhengig av at pc-en til enhver tid er tilkoblet et webkamera. Vanligvis logges du automatisk inn i statpeds videokonferanse-nettverk i det du starter dette programmet. Forrige utgave av dette programmet het Tandberg Movi og er installert på enkelte av pc-ene som er sendt ut. Symantec Endpoint Protection Skanix Illusion TeamViewer 7 Beskytter pc-en mot virus, ormer og andre typer digitale trusler. Oppdaterer seg automatisk gjennom Symantecs oppdaterings-tjeneste over internett. Det er selvsagt viktig at nettverket ikke sperrer for denne muligheten. (Installeres etter behov) Programvare for automatisk tilbakestilling av windows-installasjonen. Dette programmet er ikke aktivt når dere mottar pcen. Aktiveres etter behov av prosjektets it-personell og i avtale med teknisk kontaktperson på skolen/kommunen. Programvare for fjernstyring av Windows. Benyttes til vedlikehold, fjernhjelp og fjernopplæring. Fronter Vi bruker Fronter som LMS (Learning management system). Fronter bruker vi til flere formål: Som læringsverktøy og skriftlig kommunikasjonskanal mellom elever og fjernundervisningslærer, både i undervisningstimene og til innlevering av oppgaver. 41

42 Som skriftlig kommunikasjonskanal og til informasjonsspredning mellom fjernundervisningslærere og elevens lærer på heimskolen. Som kommunikasjonskanal og til informasjonsspredning (Ofte Spurte Spørsmål, diskusjonsforum, brukerveiledninger osv.) mellom vårt tekniske personell og teknisk kontaktperson på heimskolen. Creaza (Videoredigeringsverktøy i Fronter) Fronter-systemet settes sammen og utvides etter modulprinsippet. En av modulene vi har anskaffet er videoredigeringsverktøyet Creaza.. Creaza er en sk. sky-tjeneste og altså internettbasert og gir elevene mulighet til for eksempel å laste inn opp videoklipp, ta opp videoklipp direkte inn i Creaza fra web-kameraet, redigere video/effekter/bilder/animasjoner. Ett av de mest sentrale verktøyene for elevenes egenaktivitet vi bruker i tegnspråkopplæringen. Ergonomiske forhold som er spesielt viktige Det er noen ergonomiske forhold som er spesielt viktige i sammenheng med videokommunikasjons: Gode lysforhold. Jevn belysning. Ikke for lite og ikke for mye. I videokonferanseprogrammet på pc-en finner dere en funksjon som lar dere se eget bilde (Se brukerveiledningen dere har mottatt). Bruk denne funksjonen når dere legger til rette for lysforhold før første time. Lyssetting er av og til litt vanskelig, men generelt er vår erfaring at mye lys er bra, så lenge det ikke føles unaturlig og hemmende for eleven. Hvis rommet er utstyrt med godt taklys er det ofte best å trekke for gardinene når sola skinner inn. Sittestillingen er også viktig. I og med at eleven må ha hendene frie anbefaler vi en kontorstol med god støtte og uten armlener. Det er gjerne litt slitsomt å sitte en hel undervisningstime uten et bord å støtte seg til, så stolen blir ekstra viktig av den grunn. Sittestilling og avstand til kamera og skjerm er viktig å tenke på før hver time. Elevens plassering foran pc-en. Bruk self-view før hver time for å finne riktig avstand og høyde for elevens overkropp i forhold til kamera. Det beste er at bildet inneholder elevens overkropp fra midjen og opp, og med litt «luft» over hodet. Bak eleven bør det gjerne være en ensfarget vegg eller plate. Tegnspråk er alltid lettere å avlese når bakgrunnen er rolig og jevn. Unngå detaljer som andre pulter, vask, søppelbøtter, dører og (spesielt) vinduer i området bak eleven. Hvis veggen er like bak stolen anbefaler vi å trekke stolen minst en halvmeter fram for å unngå skygge. 42

43 14.2. Vedlegg 2 Oversikt over tekniske komponenter Oversikt over tekniske komponenter i Lærerstudio 1, statpeds videokonferanse-infrastruktur og elevstudioene Lærerstudio C20 har en maksimumsoppløsning på bildet på 720 punkter, noe som er det samme som maksimum for den pc-baserte movi-klienten. Komponent Modellbetegnelse Bakgrunn for valg Videokonferansekodek Tandberg C20 Rimeligste modell i Telepresence-serien. Fysisk liten og med få innganger og utganger, noe som kompenseres gjennom video-svitsjer styrt at styringssystemet. Vi valgte altså å starte med en enkel modell for senere eventuelt å kompensere med eksterne utvidelsesbokser eller å anskaffe en bredere utrustet vk-kodek, f.eks Tandberg C40. Videokonferansekamera Hovedskjerm, høyre Hovedskjerm, venstre Styringssystem Lærer-pc Tandberg Preciscion HD 4x Samsung 550DX, 55- tommers LCD-skjerm Sony 55-tommers LEDskjerm Crestron CP2e, touchpanel Crestron TPMC- 9, video-svitsj Kramer Dell OptiPlex 980 med 19-tommers Dellskjerm og 24-tommers skjerm Dell 2410 Rimeligste alternativ. Gir HD-oppløsning og tilstrekkelig zoom-funksjonalitet (4 ganger) til en avstand på maksimum 5 meter til digital tavle. Praksis viste at forstørringsfaktoren var akkurat tilstrekkelig. Kameraet kan styres i alle akser (pan og tilt) samt zoom. Profesjonell modell beregnet på mye bruk. God fargegjengivelse og lysstyrke. Bidrar til at intensiv og langvarig tegnspråk-kommunikasjon blir mindre slitsom for læreren. Forbrukermodell med lavere spesifikasjoner enn skjermen over. Denne skjermen brukes mindre. Styringssystem som knytter sammen kontroll og styring av bl.a på- og avslåing av skjermer, oppkobling av vk-enheter og adminstrasjon av videokonferanser (Det virtuelle klasserommet). Med 9-tommers trykkfølsom fargeskjerm plassert på bordet foran læreren. Gir læreren tilgang til eget lagringsområde og internett. Koblet til SmartBoard og C20- enheten. Skjerm nummer 2 (24 tommer) benyttes blant annet for å klargjøre nettsider og programmer før vinduene dras over til skjerm nummer 1. Det 43

44 er kun skjerm nummer 1 som deles med det virtuelle klasserommet. Dokumentkamera Qview QD700 For visning av tegninger, tekst og bilder på papir. Relativt grunnleggende bordmodell med mulighet for bl.a zoom, overlys, underlys (for overhead-ark). Vil sannsynligvis ikke blir brukt i stor grad, men må være tilgjengelig. Kan også vise små objekter. Elevstudio Komponent Modellbetegnelse Bakgrunn for valg PC Dell OptiPlex PC av kontor-kvalitet, dvs. beregnet på bruk i minimum 8 timer hver dag. Kompakt-størrelse for å ta liten plass og for å passe i en såkalt allin-one stand noe som innebærer at selve pcboksen er festet bakpå skjermstativet. Ved bestilling la vi spesielt vekt på liten fysisk størrelse og prosessorkapasitet høy nok til å takle ut- og innpakking av generell HD-video. Vi la ikke vekt på lagringskapasitet, internminnestørrelse og grafikkegenskaper. Skjerm Dell »-tommers dataskjerm av god kvalitet. HDtilpasset (720p30) og med over gjennomsnittlig god fargegjengivelse letter tegnspråkkommunikasjonen over tid. Web-kamera Tandberg Precision HD USB Høykvalitets eksternt web-kamera. Spesielt lysfølsomt og med innebygget elektronikk for forbehandling av video før overføring videre til movi-programmet på pc-en. Har gjennom tester vist mye bedre billedkvalitet enn high-end kameraer fra produsenter som Microsoft og Logitech. 44

45 Statpeds videokonferanseinfrastruktur Gateway-løsning Tandberg VCSC/VCSE Sørge for at videokonferansetrafikk går uhindret og med god kvalitet gjennom sikkerhetsmekanismene i statpeds eget nett. Komponent Modellbetegnelse Formål Multiple Conference Unit (MCU) Tandberg MSE 8010 (Codianbasert) Videokonferanse-plattformen. System som inneholder/kjører alle statpeds videokonferanser. Videokonferanseadministrasjon Tandberg TelePresence Management Suite Gjør teknisk støttepersonell i stand til å overvåke og administrere videokonferansen klasserom@statped.no. 45

46 14.3. Vedlegg 3 Rutinemessige utsendelser av e-post Dette er en oversikt over den rutinemessige spredningen av teknisk fellesinformasjon til deltakerskoler gjennom en avtaleperiode Definisjoner brukt her og i dokumentene som det refereres til: EK/skole Elevens kontaktlærer/-person på skolen. Dette er den ene personen som vår fjernundervisningslærer og ved behov vårt tekniske personell har kontakt med. TK/skole Teknisk kontaktperson på skolen. Ofte skolens it-ansvarlige lærer. Hovedkontakt for vårt tekniske personell. TK/kommune Teknisk kontaktperson i kommunen. I de fleste tilfeller er det skoleeiers it-tjeneste som er ansvarlig for levering av internett-tilgang overfor kommunens skoler. Stikkord her er brannmurtilpasninger og bredbåndshastighet. TK/3.part I noen tilfeller kjøper skolen eller kommunen nettilgang og drift fra kommersielle aktører, såkalt 3.- partsleverandør Fase/steg Foranledning Dokument og vedlegg for utsendelse Ny elev/skole: Første e-post Ny elev/skole: Andre e-post Avslutning av tilbudet: Siste e-post Det foreligger nå en avtale mellom hjemsteds-skolen og A. C. Møller skole om fjernundervisning og utsendelse/overføring av elevstudio. Skolen har returnert skjema med informasjon om kontaktpersoner og nettverk. Elevstudio-løsning er sendt til skolen og forventes å ankomme i løpet av en til to dager. Avtalen mellom A. C. Møller skole og hjemstedsskolen har utløpt eller er oppsagt. Elevstudio skal sendes tilbake til oss. «Brev 1 - Presentasjon og info om datakommunikasjons-behov» «Brev 1 - Vedlegg - Brannmurkrav for av-kommunikasjon over internett» «Brev 2 - Til teknisk kontaktperson og lærer ved den nye deltakerskolen» «Brev 2 - vedlegg - Før første undervisningstime - Sunndal skole» «Brev 2 - vedlegg Cisco Jabber Hurtigveiledning» «Brev 2 vedlegg Konfigurering av Cisco Telepresence Jabber-klient for bruk mot Statpeds VCS» «Siste brev - Tilbakelevering av utstyr» «Siste brev - vedlegg - Tilbakelevering av utstyr» Mottakere EK/skole TK/skole Kopi til: TK/kommune eller TK/3.part EK/skole TK/skole EK/skole TK/skole Kopi til: 46

47 . TK/kommune eller TK/3.part 47

48 14.4. Vedlegg 4 Kontaktinformasjon og logg t PROSJEKTSKOLER I TESTFASE 2 - ENDEPUNKTSINFORMASJON - KONTAKTINFORMASJON - STATUSOVERSIKT - HENDELSESLOGG Prosjekt Grenseløs læring Testfase 2 Opprettet den av Geir Eilertsen Sist revidert: :33 av Geir Eilertsen Side 1 av 90 Personverngradering: Ikke sensitivt Oversikt over deltakende skoler i Testfase 2 Skoleåret 2011/-12 Status fra uke 40 i 2011 er at 18 forskjellige skoler deltar, hver med 1 elev bortsett fra Bankgata ungdomsskole som deltar med 2 elever. Dette gir til sammen 19 elever. 5 endepunkter (4 pcer og 1 stk C20) ble levert ut i fase 1 og 13 (12 pcer fordelt på to modelltyper samt 1 stk C20). Til sammen 16 pcer og 2 stk Cisco TP C20 er levert ut. Tabellen over skolene er en oversikt over skolenes geografiske plassering, om hvorvidt skolen er ny i forhold til forrige fase, oppdatert status i teknisk sammenheng, kontoinformasjon (uten passord) i VCS-systemet i Statpeds vk-infrastruktur, endepunktets modellbetegnelse, elevens gruppetilhørighet i undervisningssammenheng, postadresse for utsendelse av evt. utstyr samt kontaktinformasjon til både teknisk kontaktperson på heimskolen og i heimkommunen. På sidene etter skoleoversikten finnes en logg med informasjon vedrørende all kontakt i teknisk sammenheng med skolene; telefonisk, pr. mail og postforsendelser (I praksis pakker med utstyr). Hver «hendelse» er merket med dato og hvem som har tatt kontakt/blitt kontaktet. Denne listen/dette skjemaet er ment å være hovedoversikt og gjenstand for regelmessig oppdatering i fasene 1. forberedelse for bredbåndstilgang 2. utsendelse av utstyrspakke forut for undervisningsstart og ved evt. feilsituasjoner som betinger bytting av defekt utstyr 48

49 3. test av bredbåndstilgang fra den enkelte skoles tilsendte endepunkt 4. tekniske hendelser relatert til enkeltskoler i prosjektets undervisningsperiode Testfase 2 Ny Skole/kommune/fylke Status SIP-adresse/VCS Provisioning/endepunkt/ Dell Service Tag/id-nr 1 xx skule Volda kommune Møre og Romsdal fylke Mks.pgl.xx@statped.no xx/xx Cisco Telepresence Movi FT8G45J/136 Dell Optiplex 990 Gruppe Gateadresse/tekn.kontakt xx skule xx 6100 VOLDA Elevens kontakt, skole: xx nn/nn (privat) xx@voldaskulen.no Teknisk kontakt, skole: xx nn/nn xx@voldaskulen.no 2 xx xx Levanger kommune Nord-Trøndelag fylke Mks.pgl.xx@statped.no xx/xx Cisco Telepresence Movi BT8G45J/137 Dell Optiplex 990 Teknisk kontakt, kommune: Øivind Semb nn/nn Oivind.semb@volda.kommune.no xx xx 7600 LEVANGER Elevens kontakt, skole: xx nn/nn (privat) 49

50 Teknisk kontakt, skole: xx nn/nn (privat) Teknisk kontakt, kommune: Torbjørn Olsen nn nn 50

51 LOGG xx SKULE, VOLDA Dato Kontakt med.. Snakket om.. Merknader Mail til lærer og teknisk kontaktperson på skolen og i kommunen Informasjonsmail ifm. oppstart, og med forespørsel om hurtig tilbakemelding om behovet for hjelp Mail fra xx «Må det være 2Mb tilgjengelig hele tiden ift. datakommunikasjon ut fra skolen?». Svar: Nei, men aller helst. QoS er å foretrekke, spesielt ved lave marginer. Avtale: xx lager brannmurregler i uke 40. Jeg skrev at tirsdag i uke 40 var tilstrekkelig Sendt med Bring PC og skjerm (2 kolli). Merket med teknisk kontaktpersons navn. Kvittering lagt i Ekspedisjonen Tlf fra xx, tekn. Kontakt i kommunen Test fra skolen og mot Klasserom 1 Spørsmål: Er 1 Mbit ut tilstrekkelig? Vi har en ADSL-linje med 20/1. Svar: Nei, helt sikkert ikke. Avtale: Han bestiller oppgradering av abonn. Når pcen ankommer og er oppsatt tar han kontakt og vi foretar testing av kvalitet sammen. Skolen testet utstyret mot det virtuelle klasserommet. I starten hadde de ikke lyd i pc. Geleidet lærer og tekn. kontaktperson til å koble strøm til høyttaler under skjerm Undervisningstime 512 Kbps. Dårlig video Mail fra xx «Vi trenger nytt passord i Fronter for eleven.» Avtale: Jeg sendte over nytt passord og spurte samtidig om hvordan de var fornøyd med billedkvaliteten. Spurte også om de kunne la pcen stå påslått slik at jeg fikk gjort nødvendige endringer (ifm. Creaza). Brukerveiledningen for oppkobling av utstyret etter mottak trenger en gjennomgang. (Gjort) 51

52 14.5. Vedlegg 5 Undervisningslogg LÆRERSTUDIO 1 UNDERVISNING, HØST 2011 OG VÅR 2012 STUDIOLOGG FRA TIMENE Prosjekt Grenseløs læring Opprettet av: Geir Eilertsen Sist revidert: :37 av Geir Eilertsen Side 1 av 42 Personverngradering: Ikke sensitivt Her finner du loggføringer av de aller fleste undervisningstimene fra og med høsten Føringen er gjort «live» i undervisningstimene og det kan forekomme beskrivelser som kan oppfattes som upresise for andre enn den som har skrevet det. Det er tale om 3 typer undervisning/samhandling: Ordinære undervisningstimer i PGL (Disse timene gjør vi opptak av) Friminutt (Ble av kapasitetsårsaker etter hvert ikke loggført) 1-til-1-undervisning Time 3 Deltakere: Deltok ikke Tirsdag, 24. oktober, 1. time 3 elever Lærer xx Inntrykk av elevdeltakelse Teknisk vurdering, skolene Teknisk vurdering, LS1 Elevene deltar og har fint fokus. Positiv stemning! Relativt gode lysforhold alle steder Projektor juster opp til 75 Hz gir mye mindre rulling. Ikke perfekt ennå. Lysproblemer (Lite lys på lærer ved siden av tavla). Kamerasettings (Zoom inn på 90% av tavla. Bedre enn 100%?). Smartboard (Lærerne trenger mer opplæring i bruk av) Time 4 Deltakere: Deltok ikke Tirsdag, 24. oktober, 2. time Lærer xx 5 stk hvorav 2 heltidselever her på MTK Inntrykk av elevdeltakelse 2 gutter og 3 jenter Teknisk vurdering, skolene Teknisk vurdering, LS1 Grått bilde på SB, skyld strølys fra lyspunkt i tak over skjermer Time 5 Deltakere: Deltok ikke 52

53 Torsdag, 27. oktober Lærer xx Inntrykk av elevdeltakelse Teknisk vurdering, skolene Teknisk vurdering, LS1 Frol Sunndal Bankgata Høknes uskole Ugla uskole Gutt fra Levanger og jente fra Sunndal. Bra kvalitet på video fra skolene Elevene melder om lite lys på lærer ved tavle. 53

54 14.6. Vedlegg 6 Kommunikasjonsveier Lærerstudio Teknisk støtte Server-tjenester: For teknisk overvåkning og administrasjon av bl.a det virtuelle klasserommet Elev For videokommunikasjon med Moviklienter For flerpartskonferanser, bl.a det virtuelle klasserommet For traversering av videokommunikasjon Skolens datanett Kommunens datanett Tjeneste for traversering av videokommunikasjon gjennom sikkerhetstilkat i Statped Nett Internett 54