SØKNADSSKJEMA - STIMULERINGSMIDLER TIL RUSMIDDELFOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNENE

Transkript

1 SØKNADSSKJEMA - STIMULERINGSMIDLER TIL RUSMIDDELFOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNENE Frist: 30. april 2015 Skjema sendes elektronisk til: korus@borgestadklinikken.no INFORMASJON OM SØKER - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. - Tilskudd som KoRus Sør innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. Skjema er utfylt av: Fornavn Etternavn Tittel Organisasjonsnummer Organisasjonsnummeret må være basert på en juridisk enhet. Organisasjonsnavn Organisasjonsnavnet må være identisk med enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Helsenettverk Lister Flekkefjord kommune Adresse Kirkegata 50 Postnummer/sted Organisasjonsform E-postadresse Postmottak/ offisiell e-postadresse til søker Webadresse 4400 Flekkefjord Kommune post@flekkefjord.kommune.no 1 Kontonummer

2 Merknad på utbetaling Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd maks 40 tegn Kontaktperson Oppgi minst én person KoRus - Sør kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. BTI Lister Kontaktperson 1 Fornavn Etternavn Elisabeth Urstad Telefonnummer E-postadresse Kontaktperson 2 Fornavn Etternavn Telefonnummer E-postadresse Samarbeidspartnere i prosjektet Hvis samarbeid med andre, skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Skriv inn kommunenummer for alle kommuner. Hva består samarbeidet av elisabeth.urstad@flekkefjord.kommune.no Sara Aamodt Sara.aamodt@flekkefjord.kommune.no Lyngdal kommune 1032 Kvinesdal kommune 1037 Sirdal kommune 1046 Farsund Kommune 1003 Hægebostad kommune 1034 SSHF v. ABUP. PPT Lister Lister Barnevern Listerregionen består av kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal med et samlet befolkningsgrunnlag på ca Regionen er kjennetegnet av relativt små avstander mellom kommunene og et velfungerende lokalsykehus med høy kompetanse og vilje til samhandling. 2

3 Regionen har et politisk organ, bestående av de seks ordførere og varaordførere som heter Listerrådet og et tilhørende administrativt organ, Rådmannsutvalget, hvor alle rådmennene møter. Høsten 2008 etablerte Listerrådet Helsenettverk Lister, som er et fagnettverk hvor kommunalsjefene for helse og omsorgstjenestene i de seks kommunene, ledelsen ved Sørlandet sykehus HF Flekkefjord inkludert leder av ABUP Lister, leder av Lister brukerutvalg og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene møter. Hovedformålet er å legge til rette for økt interkommunalt samarbeid på helse og omsorgsfeltet. Formålet til Helsenettverk Lister er å styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen inne helse og omsorg, både mellom de deltakende kommunene og mellom kommunene og spesialist-helsetjenesten. Følgende mandat er lagt til grunn for arbeidet: - utvikle nettverk som en arena for kunnskapsog erfaringsutveksling -identifisere samarbeidsområder og øke robustheten innen helse og omsorg -møte samhandlingsreformen på en offensiv og strukturert måte Listerregionen har også etablert et nettverk for skoleeiere, Skoleeiernettverket i Lister. Deltakere i dette nettverket er kommunalsjefer og skolefaglige rådgivere fra Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lyngdal og Sirdal. Det samme nettverk utgjør fagforum for PPT Lister. Hægebostad kommune deltar ikke i skoleeiersamarbeidet, da kommunen innen dette området samarbeider med Lindesnesregionen. Nettverket har særlig kvalitetsutvikling innen barnehage og skole som fokusområde. 3 Listerkommunene har også etablert et forpliktende interkommunalt samarbeid knyttet til barnevernstjenesten, Lister barnevern ( og for PP-tjenesten, PPT Lister (

4 ppt). Begge disse er organisert som et interkommunale selskap, hvor Farsund er vertskommune. Lister barnevern har også styringsgruppe hvor alle kommunene er representert på ledernivå. 4

5 PROSJEKTBESKRIVELSE Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. KoRus Sør legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Fase 1: Bedre Tverrfaglig Innsats for barn, unge og foreldre i Lister. 5 Kort beskrivelse Skriv en kort beskrivelse av prosjektet - maks 300 tegn. Listerregionen ønsker å satse på tidlig intervensjon for barn, unge og foreldre / familier i risikosonen. Prosjektet skal i fase 1 danne et grunnlag for å vurdere oppstart av BTI modell i regionen i 2016 ved å utføre kompetansekartlegging samt utarbeide kommunevis oversikt over tiltak til målgruppen. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Kommunene Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Sirdal og Hægebostad samarbeider tett innen områdene helse, skole, barnehage, PPT og barnevern, som beskrevet tidligere. Prosjektsøknaden er forankret både i Lister helsenettverk og i Lister skoleeiernettverk, samt hos samarbeidspartene Lister PPT, Lister barnevern og ABUP Lister. Regionen har siden 2010 jobbet systematisk mot å etablere en felles arena for samhandling, prosjektutvikling og erfaringsutveksling på tvers av kommuner og nivå. Sørlandet sykehus HF ved DPS Lister og ABUP Lister har vært viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Kommunene i Lister har store utfordringer knyttet til barn og unge med psykiske lidelser og rusproblematikk. Levekårsutfordringer som tidlig uføre og lavt utdanningsnivå, høyt forbruk av legemidler mot psykiske lidelser kjennetegner regionen. Folkehelseprofilen for Vest-Agder fra Folkehelseinstituttet for 2013 sier bl.a. at det er: flere personer i Vest-Agder bruker legemidler mot psykiske lidelser sammenlignet med resten av landet. høy andel unge uføretrygdede (18-24 år) andel over landsgjennomsnittet i forhold til psykisk lidelse behandlet i sykehus Vest-Agder har i mange år toppet statistikken for antall uføretrygdede i Norge, og alle kommunene i Lister ligger over landsgjennomsnittet i forhold til antall uføretrygdede under 45 år. Det er ikke mulig å få fram tall på kommunenivå i forhold til årsaker til at unge mennesker havner på uføretrygd. Landsomfattende undersøkelser viser imidlertid at halvparten av uførepensjonistene på landsbasis ble trygdet på grunn av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Agderfylkene har den høyeste andelen av disse, som for uførepensjonering av personer generelt.i følge NAV har om lag seks av ti unge uføre under 40 år en psykisk lidelse. Dette hører sammen med sykefraværsstatistikken. Muskel og skjelett samt psykiske lidelsene er de to lidelsene som fører til høyest grad av sykefravær. Dette er tall som gjelder hele landet. NAV sier at mens andel

6 6 sykefravær med diagnosen i hovedgruppen muskel og skjelettlidelser er høyest i Finnmark og Troms, er andel med psykiske lidelser høyest i Agder-Fylkene. Andel uføre i Lister år (landsgjennomsnitt 2,5%): Kvinesdal 7,1% Lyngdal 4,2% Sirdal 3,0 % Farsund 3,3 % Flekkefjord 4,6% Regionen har et høyt forbruk av reseptbelagte med medikamenter. I den helhetspolitiske ruspolitiske handlingsplanen i Lister for ble det avdekket et høyt forbruk av reseptbelagte medikamenter i Lister. Fred Rune Rahm er spesialrådgiver ved Kompetansesenter Rus Region Sør, Borgestadklinikken (KoRus)uttalte seg, og i Rusplanen og det står følgende om forbruket av reseptbelagte medikamenter i Lister: Summert ligger Lister kommunene høyt, både når det gjelder antall brukere, antall definerte døgndoser (DDD) per bruker og dette avspeiler seg i antall DDD/innbyggere. Folkelig sagt er det i Lister regionen flere som bruker vanedannende medisin i denne gruppen enn både fylke for øvrig, og enda mer uttalt i forhold til et landsgjennomsnitt. I tillegg indikerer tallene at de brukerne som får forskrevet disse preparatene, får utskrevet større doser enn både i resten av fylket, og enn landet for øvrig.» I følge det lokale politiet er alkohol fortsatt det klart største problemet som "partydop" blant de ungeog utviklingen mh.t. til alkohol er noenlunde stabil. Det er imidlertid nokså tydelig at det i løpet av desiste par årene er blitt en lavere terskel blant ungdom for å prøve ut og bruke narkotika. Terskelen forå prøve narkotika, fortrinnsvis cannabis/amfetamin, er blitt merkbart lavere blant en del ungdommersammenlignet med tidligere og det beskrives økt eksperimentering av illegale rusmidler på tvers av samfunnslag blant ungdom i Lister. I løpet av våren 2012 gjorde Helsenettverk Lister en omfattende kartlegging i Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal, Lyngdal og Hægebostad i forbindelse med en mulig felles psykisk helseplan for regionen. Det ble gjort ca. 40 intervjuer med skoler, politi, barnevern, hjemmetjenester, kommunale psykiske helsetjenester, helsestasjon og NAV med fokus på beskrivelse av eksisterende tilbud, utvikling og utfordringer knyttet til psykisk helse. I kartleggingen har det blitt avdekket behov for bedre samhandling innad i kommunene, spesielt med fokus på klargjøring av ansvarsområder. Det er svært mange aktører som samarbeider om utsatte barn/ungdommer. Det kan sitte opptil 9 instanser og så mange som 15 aktører på et møte rundt et barn / ungdom med utfordringer. Dette tydeliggjør at kommunene har et behov for en bedre koordinering av tjenestene. Det er allerede startet et arbeid i kommunene i regionen for å sette i gang forbedringstiltak slik at innsatsen overfor barn, unge og foreldre kan bli mer helhetlig og koordinert. Blant annet deltar fire av kommunene i regionen (Flekkefjord, Hægebostad, Lyngdal og Kvinesdal) i KS sitt nasjonale læringsnettverk: Samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer. Første samling i dette læringsnettverket var i august I dette læringsnettverket deltar også Lister barnevern, ABUP Lister og PPT Lister i samarbeid med kommunene. KS læringsnettverk avsluttes i løpet av høsten Det er ønskelig at Listerkommunenes deltakelse i prosjektet «Fase 1: Bedre Tverrfaglig Innsats for barn, unge og foreldre i Lister» kan fungere som en videreføring av de kommunale forbedringsteam opprettet i Læringsnettverket.

7 Kommunene i Lister har i flere år også hatt fokus rettet mot tidlig innsats, i barnehagene har dette vært ved bruk av KVELLO modellen, Tidlig innsats i barnehagen. Listerregionen fikk midler til denne satsingen via Fylkesmannen i Vest-Agder i KVELLO modellen implementeres i Lister (Lyngdal, Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal) i løpet av en 3årig periode hvor de siste av de 37 barnehagene implementerer modellen i løpet av Kvello-modellen er et verktøy som utgjør et viktig ledd i arbeidet med Tidlig innsats. Flekkefjord kommune har den siste tiden jobbet for å bedre kvaliteten på det tverrfaglige samarbeidet rund oppfølging av barn og unge. Det er blant annet etablert et oppvekstteam hvor skolefaglig rådgiver, enhetsleder barnehager, ledende helsesøster og leder av forvaltningsenheten deltar. Dette har bidratt til bedre koordinerte tjenester. Kvinesdal kommune har siden sommeren 2013 hatt et prosjekt i samarbeid med ABUP hvor man vurderer henvisninger til barn sammen for å gi tjenester på rett nivå. Så langt er resultatet 50 % mindre henvisninger til ABUP. Kommunene i Lister har også et samarbeid med ABUP hvor det gjennomføres SMIL-grupper for barn som pårørende. Kommunene har koordinerende enheter, men har mye å lære. Kommunene bruker også individuell plan, men har en vei å gå før en klarer å gjøre denne til brukerens plan. Det er den siste tiden satt fokus på koordinatorrollen og ansvarsgrupper. Det er et mål at regionen fremover skal ha Levekår som et tydeligere satsingsområde, og det planlegges et samarbeid mellom bl.a. RS Helsenettverk Lister og Nav hvor en skal gå igjennom allerede eksisterende prosjekter innen området levekår og tidlig intervensjon for barn, ungdom og voksne/familier i risikosonen for å se på mulighetene for et utvidet samarbeid innen området. Her vil bl.a. helsestasjon, fastleger og skole være naturlige samarbeidspartnere i tillegg til PPT, barnevern og ABUP. Et slikt satsingsområde må forankres tydelig i både administrativ (rådmannsutvalg) og politisk (Listerrådet /ordførerne i Lister) ledelse. Regionen har også allerede hatt en fagsamling med BTI som tema, her bidro forelesere fra Haugalandsløftet og Helsedirektoratet. Listerregionen ønsker i forkant av en større satsing innen ordningen «BTI» å kartlegge kompetanse hos alle ansatte som arbeider med barn / unge i målgruppen. Denne kartleggingen skal foregå i samarbeid med KoRus Sør. Regionen har allerede hatt kontakt med Liv Drangsholt ang. dette og ønsker å søke midler til kartlegging samt utarbeidelse av oversiktsdokumenter over kommunenes allerede eksisterende tilbud og tjenester. Det søkes om lønnsmidler slik at en sikrer ressursperson og pådriver for alle kommunene i Listerregionen, da det er å forvente at en regionsvis satsing innen BTI feltet vil kreve noe mer koordinering enn det enkeltkommuner har behov for. Nærmere organisering av dette vil avklares ved evt. innvilgelse av tilskudd. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget et tilskudd? Fase : Mål 1: Kartlegge kvalitet og kompetanse særlig knyttet til tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid hos ansatte som arbeider med barn / unge i Listerkommunene. 7

8 8 Mål 2: Utarbeide oversiktsdokument fra hver kommune i Listerregionen for aktuelle tiltak for aktuell målgruppe. Mål 2: Danne et grunnlag for en videre satsing på samhandlingsmodellen BTI i Listerkommunene i 2016 beskrevet som «Fase 2: BTI Lister». Fase 2 (ved ny søknad 2016): Mål 1: Fange opp barn, unge, foreldre /familier som trenger ekstra bistand så tidlig som mulig ved bruk av BTI-modellen tilpasset lokale forhold. Planlegge forbedringstiltak ut fra kartleggingen i fase 1. Mål 2: Gi god og relevant informasjon til brukere om tiltak, tjenester og samarbeidsarenaer i kommunen. Mål 3: Utvikle samarbeidsarenaer på tvers av enheter i kommunen/regionen, og også mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, slik at fagpersonene har god kunnskap om hva både egne og andres tjenester kan bidra med for å gi målgruppen god hjelp. Mål 4: Utvikle en samlet plan for lokal kompetanseutvikling for fagpersonell som jobber med målgruppen, slik at en bedre oppfølging sikres. Mål 5: Ta i bruk samhandlingsmodellen BTI som et verktøy tilpasset lokale forhold for å tidligere kunne identifisere rusavhengighet og ungdom og voksne, også med utgangspunkt i veilederen "Fra bekymring til handling". Mål 6: Ta i bruk samhandlingsmodellen BTI som et verktøy tilpasset lokale forhold for å tidligere kunne identifisere symptomer og tegn på at barn lever med foreldre eller andre omsorgspersoner som har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, rusavhengighet. Dette også med utgangspunkt i veilederen "Fra bekymring til handling". Metoder kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier / faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Fase 1: Prosjektet baseres på rådgivning fra KoRus Sør, hvor det anbefales at regionen utfører en kartlegging i samarbeid med kompetansesenteret, samt at regionen utarbeider et oversiktsdokument. Fase 2: Prosjektet skal bygges på BTI modellen, tilpasset lokale forhold. - En fast samarbeidsstruktur - En koordinator / stafettholder

9 - Kartlegge saksgangen i bekymringssaker - Benytte konkrete verktøy etter BTI modell. - Implementeringsveileder Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet og angi gjerne måned for gjennomføring. Mai: Tverrsektorielt forankringsarbeid Juni: Samarbeidsmøte med KoRus Sør i forbindelse med informasjon og utarbeidelse / signering av samarbeidskontrakt. Juli / August: Utlyse prosjektstilling og ansette prosjektleder evt. frikjøp i kommunene. August: Etablere, evt. videreføre, forbedringsteam / samarbeidsteam i hver kommune. August: Etablere tverrfaglig interkommunalt samarbeidsteam / BTI team innen prosjektet. September: Oppstart kartlegging September: Oppstart utarbeidelse av oversiktsdokument Okt-Des: Innhenting og analysering av aktuelle data v. KoRus Sør. Januar 2016: Arrangere seminar hvor resultater fra kartlegging presenteres sammen med kommunenes oversiktsdokument i samarbeid med KoRus Sør. Januar 2016: Kommunene i Lister tar beslutning om videreførelse av prosjektet i form av «Fase 2: Bedre Tverrfaglig Innsats for barn, unge og foreldre i Lister» Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere når målene, selv om dere mottar tilskudd fra KoRus - Sør? Risikofaktor 1: Prosjektet krever deltakelser fra mange instanser både innad i egen organisasjon men også mellom organisasjoner. Dette krever engasjement og god informasjon ut i alle ledd, og hvis én instans ikke følger opp får dette følger for hele oppfølgingen. Risikofaktor 2: Videre drift av modellen etter prosjektslutt er avhengig av administrativ og politisk vilje til å satse innen området, dette er avhengig av de ulike råd og utvalgs til gjeldene tids prioriteringer. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert / ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Flekkefjord kommune har ansvar for regnskapet til prosjektet og bruker autorisert revisor. Det etableres eget prosjektnummer. Jevnlige styringsgruppemøter sikrer evaluering av fremdrift, det vil være RS Helsenettverk Lister som fungerer som styringsgruppe. Jevnlige styringsgruppemøter sikrer evaluering av fremdrift og forankring i ledelse. Årsrapport skrives og legges frem for styringsgruppen. 9

10 10

11 BUDSJETT Inntekter - Skriv alle beløp i hele kroner - Skriv null dersom en kategori er uaktuell Søknadsbeløp - skriv beløp totalt, inkludert ubrukt tilskudd Søk kun om tilskudd for ett år og én ordning om gangen Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkludere i søknadsbeløpet Dersom tilskudd innvilges, vil beløpet trekkes fra utbetalingen Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier. - KoRus - Sør gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. - Skriv alle beløp i hele kroner. Skriv null dersom en kategori er uaktuell. 1. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter, konferanser Konsulenttjenester 4. Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer/ inventar/ utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. 6. Driftsutgifter, forbruksmateriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi 7. Andre utgifter Spesifiser Kroner Sum utgifter Sum utgifter må være identisk med søknadsbeløpet

12 Info om andre inntektskilder Når KoRus - Sør skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om andre inntektskilder i prosjektet. - Skriv alle beløp i hele kroner. Skriv null dersom det er uaktuell. Inntekter fra andre kilder - Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. - Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Kommunene deltar med bidrag av personalressurser inn i ulike samarbeidsteam tilknyttet prosjektet, dette vil utgjøre kommunenes egeninnsats. 12

13 VEDLEGG - Søknaden kan utdypes i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. - Aktuelle vedlegg er fullstendig organisasjonsoversikt og tilleggsinformasjon til søknad. Redegjør for eventuelle vedlegg GODKJENNING - Søknaden skal være godkjent av styreleder eller den som har prokura. - For kommuner og fylkeskommuner skal søknaden være godkjent av rådmannen eller den rådmannen har delegert myndigheten til. - Skjema skal signeres av den som har godkjent søknaden. - Vi godtar elektronisk innsendt søknad med skannet signatur. Den som godkjenner skal: Kjenne til vilkårene og kravene i kunngjøringen. Godkjenne at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd Dato Signatur Tittel/ rolle godkjenner 13