Navneopprop og konstituering Else-Britt Nilsen foretok navneopprop (vedlegg 1) og presenterte styrets forslag til konstituering og forretningsorden.

Transkript

1 RÅDSMØTE mars 2013 Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Kristiansand PROTOKOLL Styreleder Else-Britt Nilsen ønsket velkommen og takket for at vi fikk være i Frikirkens lokaler. Programmet inneholdt en økumenisk gudstjeneste med utgangspunkt i Lima-liturgien, og utdeling av Økumenikkprisen Sak 1 Vedtak Sak 2 Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden godkjent. Navneopprop og konstituering Else-Britt Nilsen foretok navneopprop (vedlegg 1) og presenterte styrets forslag til konstituering og forretningsorden. NAVNEOPPROP: Delegater med stemmerett: 48 Observatører: 10 Styremedlemmer: 3 Gjester: 9 Stab: 9 KONSTITUERING: Ordstyrere: Svein Arne Lindø, Den norske kirke Berit Westad; Metodistkirken Protokollunderskrivere: Anne Marie Helland, Kirkens Nødhjelp Per Øvergaard, Det Norske Baptistsamfunn Referenter: Irene Wenaas Holte, stab Tor Kristian Birkeland, stab Redaksjonskomité: Hege M. Andersen, stab Anne Lise Søvde, NORME Svein Veland. Metodistkirken Andreas H. Aarflot, Den norske kirke FORRETNINGSORDEN: 1. Rådsmøtet i Norges Kristne Råd er beslutningsdyktig med de oppnevnte medlemmer eller vararepresentanter som er til stede (vedtektene 4.4.b) 2. Rådsmøtet velger to ordstyrere. Disse leder forhandlingene inklusive valg. 3. Til å føre rådsmøtets protokoll velges to referenter. 4. Til å godkjenne protokollen velges to protokollunderskrivere. 5. Rådsmøtet vedtar bestemmelser om taletid til delegatene og delegasjonsledere. Ordstyrerne har rett til å foreslå forkorting av taletid og setting av strek ved inntegnede talere. 6. Alle forslag må leveres skriftlig til ordstyrerne. Det gjelder også forslag til tilføyelser/endringer av årsmeldinger, virksomhetsplaner,

2 Vedtak Sak 3 Vedtak budsjetter, protokolltilføyelser mm. 7. Vedtektene 4.4. om Rådsmøtets beslutningsformer fastslår at vedtak under 4.3 a fattes på basis av rådets retningslinjer for konsensus ved beslutninger. Øvrige saker, med unntak av vedtektsendringer som krever 2/3 flertall, avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet anses forslaget som falt. 8. Forretningsorden vedtas av rådsmøtet etter forslag fremmet av styret. Rådsmøtet godkjente styrets forslag til konstituering og forretningsorden. Leders tale Leders tale og momenter fra samtalen som fulgte følger vedlagt (vedlegg 2-3). Rådsmøtet har mottatt og drøftet leders tale. Sak 4 Årsmelding 2011 og 2012 Årsmeldingene ble introdusert av Terje Aadne. Han nevnte spesielt 22. juli 2011, de unges engasjement og delaktighet i det som nå heter Unges Kristne Råd og den nye grunnlovsteksten etter endringene i mai Deretter presenterte staben utdrag fra sine arbeidsfelt: Vedtak Irene Wenaas Holte presenterte det felleskirkelige arbeidet som ble gjort i forbindelse med AIDS-dagen, 1. desember Lemma Desta presenterte undersøkelsen om migrantmenigheter i Norge. Til sammen er det 250 menigheter i Norge som kommer inn under dette. Elin Sæverås presentert Klimavalg 2013 og informerte om hva dette anliggendet besto i. Tor Kristian Birkeland presenterte Kirkelig Fredsplattform, med en særlig vekt på Arms Treaty-avtalen, (ATT). Hver dag drepes det ca mennesker med våpen. ATT skal regulere den lovlige våpenhandel for å hindre uansvarlig våpenhandel. Dette dreier seg om kriterier for våpeneksport og omfanget av våpentyper. Håndvåpen og ammunisjon prøver man nå å få inn. Deler og komponenter til våpen er det svært vanskelig å få med. Dag Nygård snakket om innstillingen fra Stålsettutvalget om det livssynsåpne samfunn. Tittelen gir mange gode forhåpninger. Utvalgsrapporten vil være tema for kirkeledermøtet i mai. Nygård presenterte en del av hovedelementene i utredningen. Karin Thompson presenterte de to publikasjonene som NKR gav ut i skriftserien forrige år: Veier til fred og Når vi kommer sammen Rådsmøtet har tatt imot og drøftet styrets årsmeldinger for 2011 og Sak 5 Årsregnskap 2011 og 2012 Årsregnskapene ble lagt fram av Øyvind Helliesen. Vedtak Sak 6 Jan Eilert Aakre hadde en kommentar om at forsikringsdelen av personellforsikring ikke er i KNIF, men i KNIF Trygghet. Rådsmøtet har tatt imot og behandlet de reviderte årsregnskapene for 2011 og Driftsoverskuddene tillegges egenkapitalen. Referat fra Unges Rådsmøte Nina Kristin Oskarsdottir, Josef Ottersen og Nathalie Fagerstrøm orienterte muntlig fra Unges Kristne Råd. Rådsmøte ble avholdt februar og gjorde en del formelle vedtak som skal godkjennes av styret i NKR: Navneendring: Unges Rådsmøte heter nå Unges Kristne Råd (UKR). Et av de viktige vedtakene er at Unges Kristne Råd kan behandle

3 saker etter innspill. UKR ønsker å jobbe med å skaffe litt lønnet hjelp. Hovedfokus for UKRs Rådsmøte var unge voksne. Det ble oppfordret til å sende unge dit, fra hovedorganisasjonen. Unge voksne har et aldersspenn fra år. I løpet av helgen ble det fokusert mye på hvorfor de unge forsvinner fra kirkene % av de som er kristne har valgt det før de fylte 20 år. 90 % av de som er aktive i et ungdomsarbeid er ikke lenger det når de er 27 år. Hva kan vi gjøre: Gudstjenester for denne målgruppa, se at unge er en stor ressurs og mange ønsker å bidra på kultursida. Det er en sterk frivillighetskultur blant de unge voksne og de representerer viktige møteplasser for internasjonale studenter. Rådsmøtet ble engasjert til å tenke nytt omkring hvordan man kan legge til rette for at unge blir i kirkene og hva som da må gjøres. Vedtak Lemma Desta oppfordret til at de forskjellige kirkene ga rom for immigrantungdom til å møte norske unge og få hjelp til å forstå det norske kristne fellesskapet. Vasiliki Gemou Engeseth ga en appell om å ta bedre vare på barn og unge i kirken. Rådsmøtet takker hjertelig for orienteringen fra Unges Rådsmøte. NKR oppfordrer alle medlemskirkene til å arbeide for å sende unge til samlingene i Unges Rådsmøte. Sak 7 Måldokument Vedtak Generalsekretær Knut Refsdal hadde et foredrag om Norges Kristne Råd og den økumeniske visjonen som en innledning til behandlingen av måldokumentet (vedlegg 4). Dette ble fulgt av to planlagte responser og gruppesamtaler (vedlegg 5). Rådsmøtet har fått seg forelagt og drøftet forslag til måldokument. Basert på tilbakemeldinger i Rådsmøtet vil styret vedta måldokumentet på sitt neste møte. Sak 8 Fastsetting av kontingent Vedtak Sak 9 Budsjett 2013 Vedtak Arnfinn Løyning la fram forslag til kontingent Styret foreslo en økning på 16 %, slik at alle medlemmer og observatører også bidrar til NKRs virksomhetsområder. Medlemskontingent for økes med 16 % i forhold til inneværende periode. Ordningen med at kontingenten også dekker virksomhetsområdene evalueres i forbindelse med neste Rådsmøte. Jan Peder Fosen presenterte styrets budsjett for Det ble i samtalen stilt spørsmål ved hva det betyr at Rådsmøtet skal behandle budsjettet. Styret vil se på dette og fremme eventuelle endringer til vedtektene til neste Rådsmøte som gjør dette klarere. Rådsmøtet har fått seg forelagt og behandlet budsjett for 2013 vedtatt av styret. Sak 10 Uttalelser Dirigentskapet leste opp de to forslagene til resolusjoner som forelå: en resolusjon om Klimavalg 2013 og en resolusjon om gjestfrihet. Pinsebevegelsen vil ikke gi sin tilslutning til Klimavalg 2013-uttalelsen fordi de mener at den er for politisk. Rådsmøtet gav først generelle kommentarer og innspill til de to uttalelsene, som redaksjonskomiteen tok med seg i sitt videre arbeid. Da de to uttalelsene ble realitetsbehandlet ble begge vedtatt. Gjestfrihet (vedlegg 6) enstemmig og Klimavalg 2013 (vedlegg 7) uten tilslutning fra Pinsebevegelsen (jf Retningslinjer for konsensus ved beslutninger, pkt 2:

4 Vedtak Sak 11 Noen praktiske regler). Rådsmøtet vedtok de to uttalelsene. Valg Øyvind Gaarder Andersen la fram valgkomiteens innstilling: 1. Godkjenning av medlemskirkenes oppnevning av styremedlemmer: Den Evangelisk Lutherske Frikirke Arnfinn Løyning (vara: Arvid Hunemo) Den katolske kirke Else-Britt Nilsen (vara: Helene Lund) Den norske kirke Preses, Bispemøtet (vara: Visepreses, Bispemøtet) Gen.sekr., MKR (vara: Ass. gen.sekr., MKR) Petter Normann Dille (vara: Per Kristian Sætre) Det Norske Baptistsamfunn Terje Aadne (vara: Per Øvergaard) Det Norske Misjonsforbund Øyvind Haraldseid (vara: Ingunn Folkestad Breistein) Frelsesarmeen Dick Krommenhoek (vara: Jan Peder Fosen) Metodistkirken Øyvind Helliesen (vara: Svein Veland) Pinsebevegelsen Øyvind Gaarder Andersen (vara: Øyvind Valvik) Gruppen av frittstående menigheter Hans Rogstad (vara: Roberto Opheim) Gruppen av ortodokse menigheter Vassiliki G. Engesæth (vara: Torstein Tollefsen) Gruppen av utenlandsmenigheter Per Anders Sandgren (vara: Friedbert Baur) 2. Valg av leder og nestleder Leder: Else-Britt Nilsen. Nestleder: Terje Aadne 3. Valg av revisor Revisjonsfirmaet AS Revision Vedtak 4. Valgkomité for Rådsmøtet 2015: Jan Peder Fosen, Frelsesarmeen; Ingrid R. Joys, Den katolske kirke; Kjetil Aano, Den norske kirke 1. Rådsmøtet godkjenner medlemssamfunnenes oppnevning av styremedlemmer og varamedlemmer. 2. Else-Britt Nilsen velges til leder og Terje Aadne til nestleder. 3. Revisjonsfirmaet AS Revision velges til revisor. 4. Valgkomiteen for Rådsmøtet 2015 består av Jan Peder Fosen, Ingrid R. Joys og Kjetil Aano. Tor Kristian Birkeland Referent Irene Wenaas Holte Referent Anne-Marie Helland Protokollunderskriver Per Øvergaard Protokollunderskriver

5 Vedlegg 1 Deltakerliste REPRESENTANTER Den etiopisk-ortodokse kirken i Norge Hirut Worku Den Evangeliske Lutherske Frikirke Arvid Hunemo Kari Lisbeth Kjus Geir Sandberg Hilde Grøthe Den Katolske Kirke Ingrid Rosendorf Joys Günther Josef Jäger Helene Lund Unn Lindgard Madsø Maria Junttila Sammut Den norske kirke Andreas H. Aarflot Ingjerd Breian Hedberg Kjetil Drangsholt Oddhild Klevberg Leif Christian Andersen Ann Mari Aas Unny N. Sivertsen Kjetil Aano Svein Arne Lindø Helga Haugland Byfuglien Ingun Jule May Lisbeth Hovlid Aurdal Jan Erik Sundby Einar Tjelle Det Greske Orthodokse Samfunn i Norge Vasiliki Gemou- Engesæth Det Norske Baptistsamfunn Jon Vestøl Per Øvergaard Terje Aadne Det Norske Misjonsforbund Øyvind Haraldseid Ingunn Folkestad Breistein Ove Gundersen Det Serbisk Ortodokse Kirkesamfunn i Norge Miodrag Gajinov Frelsesarmeen Jan Peder Fosen Dick Krommenhoek Guds Menighet, Vegårshei Knut Sunde Metodistkirken i Norge (3) Øyvind Helliesen Berit Westad

6 Svein Veland Oppdal Kristne Senter Hans Rogstad Oslo Kristne Senter Roberto Opheim Pinsebevegelsen Sigmund T. Kristoffersen Torsten Mentzoni Øyvind Valvik Øyvind Gaarder Andersen Jan Eilert Aakre Svenska Kyrkan i Norge Per Anders Sandgren Martin Bater Vennenes Samfunn Kvekerne Stephen W Collett STYRET Else-Britt Nilsen Arnfinn Løyning Kajsa Kvarned OBSERVATØRER Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Rolf Ekenes Syvendedags Adventistsamfunnet Reidar Kvinge Det Norske Bibelselskap Ingeborg Mongstad Kvammen Digni Jørn Lemvik Kirkens Nødhjelp Anne-Marie Helland NORME Anne Lise Søvde Rita Åsen Unges Kristne Råd Nina Kristin Oskarsdottir Nathalie Fagerstrøm Josef Ottersen GJESTER Den evangelisk Lutherske Frikirken Terje Solberg Hellige Olga Den russisk ortodokse menighet Lillian Christina Ulveland Vennenes samfunn kvekerne Marit Kromberg

7 Guds menighet Vegårshei Helge Haugenes Naturlig menighetsutvikling Anne Karin Rolfsen Ommund Rolfsen Nettverk for immigrantpastorer Rebecca Kurubai Mengistab Hagos Gino Hernandez STAB Knut Refsdal Dag Nygård Karin Randsborg Thompson Lemma Desta Irene Wenås Holte Tor Kristian Birkeland Elin Finseth Sæverås Hege Andersen Camilla Ravnsborg Aschjem

8 Vedlegg 2 Leders tale Velkommen til fellesskap og samarbeid! Vi er rundt 80 personer samlet her i dag. Et bra antall som bekrefter at Norges Kristne Råd (NKR) er et viktig møtepunkt i kirke-norge. I. Liten organisasjon stor virksomhet Årsmeldingene for 2011 og 2012 viser aktivitetene i NKR. De er mange og de er viktige. De innbyr til engasjement fordi de er våre. Innsatsen spenner vidt: Fredsarbeid, Hiv og Aids, migrantmenigheter, globale spørsmål generelt, økumenikk, teologiske samtaler og miljø- og klimaspørsmål. Høsten 2012 gikk styret i NKR inn for å anbefale medlemskirkene å slutte seg til den nasjonale kampanjen Klimavalg 2013 for et Stortingsvalg i klimaets tegn. Når en ressursmessig liten organisasjon klarer å utvise et så vidt spekter av aktivitet, skyldes det øremerkede prosjektmidler, faste råd og utvalg foruten samarbeidsrelasjoner, men først og fremst en stab som er entusiastisk og kompetent. «Gjenreis søndagen som kirkedag» oppfordret Svein Jacobsen Veland da han troppet av som leder av NKR for to år siden. Om vi ikke helt har lykkes i det, kan vi i hvert fall konstatere at kirkens posisjon i offentligheten ikke er svekket. Den kirkepolitisk viktigste hendelsen i denne perioden er uten tvil kirke-stat forliket og Grunnlovsendringen av 21. mai 2012: Statskirkens tid er over, men ennå er ikke prosessen mot en fri folkekirke avsluttet. Den norske kirke trenger landets hele kristne fellesskap som støttespillere på veien videre. Den skal gjennom en stor og smertefull omstillingsprosess og trenger vår forbønn og vårt vennskap. Andre hendelser som har rystet Norge, men også rystet oss sammen er 22. juli Det var en utfordring også for kirkene i Norge, men i særdeleshet Den norske kirke. Tragedien viste noe av troens betydning i kriser og katastrofer. Jeg synes det er på sin plass å takke Den norske kirke for innsatsen ved den anledning, åpen for troende så vel som ikke-troende, og samtidig klar i sin identitet som kristen kirke. Jeg ønsker å fremheve at kritikken som er rettet mot Den norske kirke i ettertid rammer meget urettferdig. Når dette er sagt, er det allikevel på sin plass å ønske velkommen den planlagte konferansen med fokus på å øke medlemskirkenes bevissthet om egen rolle ved større ulykker og katastrofer. En konferanse i regi av NKR, forhåpentligvis i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Vår organisasjon har gjennomgått endringer i toårsperioden: I 2012 sluttet vår generalsekretær Ørnulf Steen etter 10 år i stillingen. En klar og tydelig leder, samtidig lyttende og oppmuntrende. Hans samlende rolle og lojalitet overfor medlemskirkene var eksemplarisk. Han var den drivende kraft i fusjonsprosessen mellom Norges Frikirkeråd og Norges Kristne Råd og iverksettelsen av denne (2006). Vår nye generalsekretær er Knut Refsdal (Metodistkirken) som fortsetter å utfordre oss fra kristen-norges mange fløyer, til å tale med én røst i det offentlige rom. Kompetent og god stab, preget av kunnskap og engasjement. I perioden er det også ansatt en informasjonsmedarbeider. Til sammen er det nå 10 ansatte. Skulle jeg driste meg til å ønske meg noe for stabens vedkommende, var det å ansette en teolog med økumenikk som fagfelt og med innsikt i de gamle kirkenes teologi. Styrearbeidet i min første periode som rådets leder har vært krevende, men interessant. Jeg opplever at vi har et godt samtaleklima og gode relasjoner. Den økumeniske bredden i rådet er unik. Styreturen til Roma var et høydepunkt, og for meg som katolikk, var det ekstra morsomt at det var styrerepresentantene fra Pinsebevegelsen og Den evangelisk-lutherske frikirke som ivret mest for audiens med paven! Møtet i Roma innebar også samtaler med den protestantiske minoriteten i landet som lever i skyggen av den store verdenskirken, og et møte med katolske karismatikere et høydepunkt for flere.

9 Unges Kristne Råd. Det begynte som Unges Rådsmøte, men møtet i februar 2013 bestemte at det skulle hete Unges Kristne Råd (UKR). Dette har vært en bevisst satsning fra styret. Viktig - ikke minst for å engasjere flere unge for økumenikk. Deltakelsen har ikke vært helt den vi håpet på, men møtene har vært gode. I 2013 ble fokuset satt på en sak som vi alle er opptatte av: Hvorfor forsvinner så mange unge mennesker fra kirkene i overgangen mellom ungdom og voksen alder? Ikke noe enkelt svar på det. Denne samtalen fortsetter. Det er mitt håp at Unges Kristne Råd får en fast representant i vårt styre. Den nordisk-katolske kirke: NKR mottok i 2012 en søknad om medlemskap fra Den nordiskkatolske kirke. Søknaden ble først behandlet i styret, deretter sendt ut på høring til medlemskirkene og etter det fulgte en samtale i styret med en representant fra Den nordiskkatolske kirken. Ingen av medlemskirkene hadde innvendinger mot at Den nordisk-katolske kirke skulle bli tatt opp som medlem. Det viste seg imidlertid umulig å plassere Den nordisk-katolske kirke i noen av de eksisterende gruppene i NKR, noe som er nødvendig fordi medlemstallet i denne kirken er langt lavere enn kriteriet for medlemskap tilsier. Da dette ble klart, var det for sent å fremme forslag om endringer av vedtektene til Rådsmøtet Styret har derfor vedtatt at man for Rådsmøtet 2015 ønsker å fremme vedtektsendringer som gjør det mulig for Den nordisk-katolske kirke å bli medlem i NKR. I den neste to-årsperioden inviteres Den nordisk-katolske kirke til å ta del i alle NKRs aktiviteter. Det har i lengre tid vært arbeidet med en såkalt «gudstjenestekampanje». Nå har fokuset skiftet: Vi ønsker en slags «kampanje» som kan samles i overskriften «Snakk om tro» der målet er å stimulere til samtaler om tro og meningen med livet. Noe av bakgrunnen for dette er bl.a. kombinasjonen av hvor mye religion betyr for mange menneskers hverdag og selvforståelse og den «berøringsangsten» for tro som preger store deler av norsk offentlighet. Dette fører bl.a. til at etnisk norske ungdommer ikke sier at de er kristne, mens for ungdommer fra minoritetsreligioner er dette en naturlig del av deres identitet. Årsakene kan være flere, men neppe at folk ikke tror eller reflekterer over tro og meningen med livet. I det moderne mangfoldsamfunnet, som bl.a. preges av motstridende trender som sekularisering på den ene siden og en ny åpenhet mot alternativ religiøsitet på den andre siden, er det viktig at vi tenker gjennom hva og hvem vi er som kirke og kristne. Da gjelder det å være frampå og ikke overlate de viktige arenaene til andre. Her har kirkene en felles oppgave. Vi har mye å tjene på å ta disse samtalene sammen. Også Stålsettutvalget beveger oss i samme retning. Utvalgets rapport har som visjon det livssynsåpne samfunn og det sies bl.a. at i et moderne samfunn må alle tåle å bli eksponert for andres livssynspraksis. Det er vel og bra, men utvalgets konklusjoner spriker i mange retninger, og det ligger an til mange og krevende diskusjoner som vi som råd må ta del i og stilling til. Utvalget har allerede satt i gang viktige debatter. I Vesten er det i kristne kretser en voksende harme over sekulær fiendtlighet mot religiøs tro. Manglende anerkjennelse av Europas kristne røtter, utfall mot ekteskap og avtakende respekt for menneskelivet her kreves kanskje ikke martyrens blod så mye som bekjennerens utholdenhet. II. Utfordringer for det økumeniske arbeidet framover: I sakspapirene for rådsmøtet er det også et måldokument hvor det i headingen står at styret ønsker en omfattende samtale under møtet med utgangspunkt i spørsmålet: «Hva vil medlemskirkene bruke Norges Kristne Råd til?» Det er et viktig og betimelig spørsmål ikke minst nå når vi er kommet ut av den litt euforiske rus etter sammenslåingen av de to kirkerådene i Norge. Dette er et spørsmål som vil følge oss også i neste periode, og som vi alltid må ha med oss. Ungdom må involveres mer. Dette gjelder både i økumenikken, men også i kirkene for øvrig, fordi ungdom på mange måter representerer kirkens «førstelinjetjeneste» i forhold til å forstå det samfunnet vi skal virke i. Kampanjen «Snakk om tro» vil ta dette på alvor. På samme måte som den økumeniske bevegelse i det forrige århundret forholdt seg til og satte ord på de store spørsmålene som skilte kirken, som dåp, nattverd og embete, må NKR være en arena for dialog på områder som skaper spenninger mellom kirker i dag, enten dette dreier seg om utfordringer knyttet til menneskelig seksualitet eller Israel/Palestina. AU hadde en verdifull samtale om hva ulike responser på homofili gjør med oss og våre relasjoner mellom oss som kirker. Samtalen var preget av respektfull lytting og ærlighet. Dette vil bli fulgt opp med en styresamtale etter neste styremøte.

10 Lokaløkumenikk. Dette har alltid stått på agendaen i NKR, men vi har slitt med det i mange år. Den internasjonale bønneuken for kristen enhet var en gang en stor begivenhet enkelte steder lokalt, men er nå knapt synlig. I april skal det avholdes en lokaløkumenisk erfaringskonferanse der vi har invitert representanter for 15 lokale kristne råd. Den første dagen på konferansen vil være i samarbeid med MF, en økumenisk fagdag som har sprunget ut av de pentekostale og katolske studiene der. «Er kirken én eller mange?» er hovedspørsmålet for denne dagen. På den ene side hører økumenikk til en av de virkelig store kirkelige suksessene fra forrige århundre, som feide bort gamle fordommer og førte til nye vennskap på tvers av konfesjonelle grenser. Hverdagslivets økumenikk ikke minst på sosiale og kulturelle områder blomstrer fortsatt, og til like det organisasjonsmessige: Frikirkerådet og Norges Kristne Råd ble ett råd i 2006 med katolikker og pinsevenner ved samme bord. Utenkelig få år tidligere. Men kritikerne har allikevel rett når de uttrykker utålmodighet over at målet om kirkenes gjensidige annerkjennelse av hverandre som Guds kirker drøyer, og at fellesskap i det sakramentale liv særlig i nattverden mangler. Ja, - påpeker enkelte enheten synes fjernere i dag enn for et par tiår siden. Årsaker til stagnasjonen: 1) Økumenikken offer for sin egen suksess. Trues av glemsel, likegyldighet. 2) Sterkere ny-konfesjonelle trekk innenfor de enkelte trossamfunn. 3) Tanken om et synlig fellesskap har på sett og vis kokt bort (synlig enhet - sakramenter, strukturer- for at verden skal tro). Selv om de teologiske læresamtalene har en viktig funksjon i enhetsarbeidet, et tema Knut Refsdal vil ta opp, må vi ikke overse økumenikkens åndelige dimensjon. Det annet Vatikankonsils ( ) tale er meget klar: Det finnes ingen sann økumenikk uten indre omvendelse. Derfor skal vi bønnfalle Den Hellige Ånd om en oppriktig uselviskhet, ydmykhet og tålmodig tjenestevilje, samt et broderlig og åpent sinnelag overfor andre... At vi i ydmykhet ber Gud og våre adskilte brødre om tilgivelse, som og vi forlater våre skyldnere Denne hjertets omvendelse og et liv i hellighet er, sammen med private og offentlige bønner for de kristnes enhet, i sannhet sjelen i hele den økumeniske bevegelse, og kan med rette kalles den åndelige økumenikk. I sin preken ved 850-årsjubileet for Nidaros erkebispedømme for ti år siden, understreket kardinal Walter Kasper at vi ikke kan nå våre økumeniske målsetninger alene ved hjelp av våre krefter. Kirkens enhet kan ikke konstrueres eller organiseres. «Kirkens enhet er Den Hellige Ånds gave. Kirkens enhet vil være Åndens verk. Derfor forutsetter ekte økumenikk felles bønn om at forsoningens og enhetens ånd må komme over oss. Denne bønnen er økumenikkens hjerte og sjel». Enhet er ikke uniformitet. Dette samsvarer med enhetsvisjonen til en annen verdensøkumen Olav Fykse Tveit da han ble valgt til generalsekretær for Kirkenes Verdensråd i 2009: «Å være ett betyr å forsvare hverandre, å forlate våre egne interesser for den andre, for enhetens høyere sak, å stå sammen i Guds oppdrag for oss. Vi er så mye sterkere sammen. Arbeidet for rettferdighet og fred krever at vi er ett; arbeidet med teologisk enhet innebærer at vi bryr oss om fred, rettferdighet og skaperverket.»

11 Vedlegg 3 Momenter fra samtalen etter leders tale Om å gjenreise søndagen. Betyr ikke det at søndagens betydning er så svak også at kirkens betydning er mer svekket enn det vi tror? EBN: Under arbeidet med et pilotprosjekt som ennå ikke er kommet i gang så man flere steder at kirkene ble fylt. Mange kom igjen søndagene etterpå. Samtidig sier statistikken at gudstjenestesøkninger er gått ned igjen. Troen er nok privatisert, så slik sett treffer kanskje ikke dette utsagnet helt. NKR skal være arena for dialog der kirker opplever spenninger. Vi har et bedre grunnlag i å ta det her selv om det kan være smertefullt. Understrekningen av den lokale økumenikk er veldig viktig og det var interessant å høre om en fagteolog på økumenikk. GS har laget en interessant kartlegging av den lokale økumenikk som vi kan gjøre kjent. Erfaringskonferansen på MF understreker viktigheten av lokal økumenikk, og det var viktig at leder holdt sammen tre perspektiv i talen sin: 1) Flertallskirken trenger å lære hva de andre tenker og forstå de andre og ville dem vel, 2) Handle sammen og prøve å være sammen mot urett, 3) Finne organisatoriske uttrykk for dette fellesskapet. Det ble oppfordret til å lese Stålsettutvalgets utredning. Slik vil man se at det er ikke et forslag om å sekularisere Norge. Viktig å se hvor vi kan tale med en stemme. Vi trenger både den respektfulle samtalen og også religionsdialog. I Drammen har man et religionspolitisk forum, men da jeg var der, var ikke frikirkene der. Det er viktig når vi finner vår plass som kirker i en ny tid, at vi gjør det på en slik måte at vi framstår som fellesskap selv om vi er uenige. En fri folkekirke har vi alle noe å lære av. Vi må velge de riktige ordene og se hvor vi kan stå sammen og gjøre noe sammen. La oss løfte hverandre framover. Det er viktig at vi som NKR våger å uttale oss og la oss provosere litt og si det. Vi må ikke bli flate, men våge å si hva vi mener. Det er nye spørsmål nå som gjør det økumeniske arbeidet vanskelig. Likekjønnet ekteskap er et eksempel på det. Noen steder blir det blokkering for det, andre ganger er det andre ting. Vi må snakke om miner som ligger der. Det kan sees som viktigere enn dåp og nattverd. Betydelige gudstjenestelige utfordringer må vi også snakke om. Viktig å løfte fram at mange av oss som er her, er engasjert i Klimavalg 2013, og andre undrer seg over at kirkene er med. Vi må stå sammen også i forhold til skaperverk og bærekraft. Vi trenger en brann også for dette. Det var både realisme og lengsel i talen. Økumenikken er realistisk på hva vi er enige om og hva vi ikke kan samles om. NKR vil også i framtid måtte streve med hva vi skal gjøre sammen og gjøre som fellesskap. Særlig de litt usikre spørsmålene må vi ta opp og snakke om. Det ligger noen miner her, men synes innledningen her var veldig god. Få til den gode samtalen om minene. Jeg er homofil og har valgt annerledes. Snakk med meg. Takk for det du sa om bønnefellesskap. Bønn i alle kommuner som er tverrkirkelig sammensatt. Be for stortingsvalget i alle kommuner.

12 Vedlegg 4 Må de alle være ett [ ] for at verden kan tro Norges Kristne Råd og den økumeniske visjon Kristne råd («councils of churches») er noe nytt i kirkens historie. Kirkenes Verdensråd ble stiftet i 1948, Konferansen av europeiske kirker i 1959 og Norges Kristne Råd i I dag finnes det nasjonale kristne råd over hele verden og alle verdensdelene har sine regionale råd. Før den moderne økumeniske bevegelse organiserte kirkene sammenslutninger for spesielle og avgrensede oppdrag (for eksempel misjon og bibelspredning). Våre dagers kristne råd har ofte røtter i disse sammenslutningene. Når kirker kommer sammen som kirker - for felles tjeneste, vitnesbyrd, gudstjenestefeiring, studier og dialog - skjer det imidlertid noe nytt. Kristne råd er derfor noe mer enn sammenslutninger for spesielle og avgrensede oppdrag. Kirkenes Verdensråd sier i sin basiserklæring: The World Council of Churches is a fellowship of churches which confess the Lord Jesus Christ as God and Saviour according to the scriptures, and therefore seek to fulfill together their common calling to the glory of the one God, Father, Son and Holy Spirit. It is a community of churches on the way to visible unity in one faith and one eucharistic fellowship, expressed in worship and in common life in Christ. It seeks to advance towards this unity, as Jesus prayed for his followers, "so that the world may believe" (Joh 17:21). Norges Kristne Råd har som (forslag til) visjon: Norges Kristne Råd er et fellesskap av kirker, som har Bibelen som kilde og som inspirert av Jesu bønn: «Må de alle være ett [ ] for at verden skal tro» arbeider for å synliggjøre kristen enhet og engasjere til felles vitnesbyrd og samhandling. Et kristent råd kan bli definert som en frivillig sammenslutning av separate og uavhengige kirker innenfor et geografisk område som gjennom sine medlemmer søker å manifestere sitt fellesskap med hverandre, å engasjere seg i felles vitnesbyrd og tjeneste og å arbeide mot en større synlig enhet. Begrunnelse Når man skal begrunne økumenikk, er det ofte vanlig å henvise til bibelsteder som Joh 17, Ef 2, Ef 4 og 1 Kor 12. Samtidig er det maktpåliggende å si at økumenikk ikke er én sak blant mange andre. Økumenikk er sentralt i hele det bibelske budskapet, fra 1 Mosebok til Johannes åpenbaring. I begynnelsen, leser vi i Bibelen, skapte Gud himmelen og jorden. Det var en skapelse med stor variasjon og kompleksitet. I skapelsen ble også mennesket til. Vi er alle ulike og unike, men alle bærer vi Guds bilde i oss. Vi ble skapt for å elske Gud, for å ta vare på skaperverket og for å leve i relasjoner med hverandre. Fra begynnelsen av er det klart at vi ikke kan være de vi er skapt til å være ved å være atskilt fra hverandre. Ett av syndefallets (de fleste tradisjoner innen Norges Kristne Råd vil bruke det uttrykket) virkninger er imidlertid at vi ble fremmede for Gud, andre mennesker og oss selv. Fordi Guds hensikt ikke er at det skal være slik, valgte Gud ut et folk til å være sitt paktsfolk, for å vitne om en annen måte å leve sammen på. Gud sendte profeter og lærere for å formidle dette. Til sist sendte Gud Jesus. I ham har Guds rike begynt. Ved å stole på den Gud vi møter i Jesus, kan vi bli nye mennesker, frie til å leve, ikke for selv, men for ham som døde for oss. Gud kaller oss, ved sin Ånd, inn i et fellesskap med andre som vil være Kristi disipler i verden. Fordi det bare finnes én Gud, én Herre, én tro, én dåp, kan det derfor dypest sett finnes bare én kirke. Dette fellesskapet er et fellesskap av mennesker som ikke defineres av nasjonale grenser, felles språk eller felles etnisk identitet (Gal 3:28). Slik er kirken en synlig manifestering av evangeliet, et tegn på Guds kraft til å sette fri og forene. Fortsatt reiser vi murer, mistenkeliggjør og skygger for hverandre også kristne søsken imellom. Gud kaller oss til å bryte opp fra disse destruktive mønstrene, gjøre opp med vår redsel og se hverandre med kjærlighetens øyne. En måte å gjøre dette på, er ved å fremme økumenikk. Økumenikk, som kommer av det greske ordet oikoumene («hele den bebodde del av verden»), handler om å arbeide for kirkens synlige enhet og styrke kristnes gjensidige fellesskap i ord og handling. Som kristne er vi kalt til å gjenspeile den kjærlighetens enhet som er i den treenige Gud

13 og tjene verdens helbredelse. Økumenikk handler om hele kirkens arbeid med å utbre hele evangeliet i hele verden. Økumenisk agenda Ut fra det bibelske budskapet er det to forhold som utgjør kjernen i den økumeniske agendaen: For det første: Den økumeniske visjonen hviler på overbevisningen om at kristne er forbundet med hverandre på grunn av Guds handling i Kristus. Enheten mellom oss som kristne er gitt fordi kirken er Guds og kirken er én. Enheten er både en gave og en oppgave. Derfor handler økumenikk om arbeid for å gjøre kirken enda mer lik den kirken vi bekjenner oss til. Den økumeniske bevegelsens oppgave er derfor å adressere menneskeskapt splittelse slik at Guds forsonte fellesskap kan bli synlig i verden. Medlemskirkene i Norges Kristne Råd vil bruke ulike uttrykk når de omtaler det at vi ikke er ett som kirker: Noen vil snakke om at kirkens splittelse er en synd og brudd på Guds vilje, andre om at det er et sår eller en smerte vi arbeider for å hele. Andre tradisjoner igjen har aldri sett på kirkens splittelse som synd, men ser på variasjonen og mangfoldet av kirker som en berikelse. Enheten er verken synonymt med eller avhengig av enighet. Enheten ekskluderer også uniformitet. Vi er ett fordi vi alle er gjenstand for Guds kjærlighet og nåde. Samtidig skal ikke teologisk uenighet bli ignorert. Derfor skal vi, fordi vi er ett i Kristus og i respekt for hverandres ulikheter, søke dialog og om mulig felles uttrykk. Troen på at det er Gud som har bundet oss sammen, ikke vi selv, gir styrke til å sitte ved samme bord, selv i stor uenighet. Norges Kristne Råd skal derfor være både et møtested for kristne kirker og trossamfunn og en arena for å bygge gjensidig forståelse og respekt. Dette gjelder særlig dialog om de vanskelige spørsmålene som skiller kirkene. Synlig enhet mellom kirker er den økumeniske bevegelsens viktigste mål. Til tross for dette har den synlige enheten ikke blitt eksakt definert og ingen enkeltkirke har heller noen rett til å definere hva som ligger i denne. Det er allmenn enighet om at synlig enhet ikke innebærer én «verdenskirke». I dokumentet Charta Oecumenica sies det at «kirkene i Europa har forpliktet seg til å følge Efeserbrevets apostoliske oppfordring om å anstrenge seg for å nå en felles forståelse av Kristi frelsesbudskap i evangeliet. Dette innebærer at man sammen, i Den hellige ånds kraft, baner vei mot en synlig enhet for kirken, noe som virkeliggjøres i en felles tro og kommer til uttrykk i en gjensidig anerkjennelse av dåp og nattverd og i felles vitnesbyrd og samhandling». Og på Generalforsamlingen i Canberra i 1991 sa KV: «Målet for bestrebelsene [ ] er virkeliggjort når kirkene i hverandre gjenkjenner den ene, hellige, alminnelige og apostoliske kirke i all sin fylde». For det andre: Den økumeniske visjonen hviler også på overbevisningen om at enhet og fornyelse av kirken er tett forbundet med enhet og fornyelse av alt det skapte. Guds hensikt er helhet, shalom, for alt det skapte. Som kristne tror vi at alt det skapte skal bli frigjort (Rom 8:21). Den visjonen for verden Bibelen gir oss handler ikke bare om kirken, men om en verden der sverdene skal smis om til plogskjær og spydene til vingårdskniver (Mi 4:3), der rettferd og fred skal kysse hverandre (Sal 85:11) og der det ikke skal være mer sorg eller skrik eller smerte (Åp 21). Derfor har den økumeniske bevegelsen alltid hatt et engasjement for rettferdighet, fred og vern om skaperverket. Kirken er et tegn på Guds hensikt og mål med alt det skapte. Som kirke er vi kalt til å ta del i Guds «mission» og hele brutte relasjoner og ved måten vi lever på, være et tegn på Guds kraft til å forene. Derfor er ikke kirken en tilfeldighet i historien. Kirken er skapt av Gud med en helt spesiell hensikt: Kirken er fellesskapet av mennesker som allerede nå har hørt budskapet om den nye skapelsen, som bærer på denne visjonen, og som er kalt til å ta del i forvandlingen av alt det skapte. Når kirkene kommer sammen i et råd er det for at de sammen skal forsøke å leve opp til sitt felles kall. Norges Kristne Råd skal derfor være et verktøy for samhandling mellom kirkene. Vi kan gjerne begrunne dette med det såkalte Lund-prinsippet som sier at «kirkene bør handle sammen i alle anliggender unntatt i saker der dyptgående meningsforskjeller tvinger dem til å handle atskilt». Sammensmeltingen av Faith & Order og Life & Work da KV ble stiftet, er en anerkjennelse av at disse to punktene ikke kan ses atskilt fra hverandre. Enhet og misjon er to sider av samme sak. Arbeid med lærespørsmål og engasjement for fred og rettferdighet, er begge deler av en helhetlig økumenisk agenda. I dette perspektivet ser de kristne rådene sin rolle.

14 Dette reiser noen viktige problemstillinger: Hva skal Norges Kristne Råd engasjere seg i? Et kristent råd er ikke en kirke og skal ikke gjøre en kirkes oppgave. Samtidig springer et kristent råd ut fra et kirkelig mandat. Dette har vi forsøkt å reflektere i det foreslåtte måldokumentet. Dette dokumentet bygger videre på elementer som siden starten i 1992 har vært en del av rådets agenda, samtidig som disse settes inn i en sammenheng ut fra tre overskrifter: enhet, vitnesbyrd og samhandling. Fellesskap av kirker Et kristent råd er best forstått som et fellesskap av kirker. Det betyr at et kristent råd forstås som noe mer enn en organisasjon eller som en sammenslutning av kirker som er organisert for å utføre felles oppgaver. Det er ikke hva man gjør sammen som er det essensielle for et kristent råd, men hva man er sammen. Strukturene i et økumenisk råd er kirkenes instrument til å fremme fellesskapet seg i mellom. Kristne råd er viktige uttrykk for kirkenes engasjement for kristen enhet og felles vitnesbyrd og samhandling. Samtidig er det også helt sentralt i et kristent råd at det er medlemskirkenes forhold til hverandre som er viktigst, ikke deres forhold til rådet som sådan. Norges Kristne Råd forstås derfor best som et fellesskap av kirker som sammen er på vei mot en større synlig enhet. Rådet har en struktur og en organisasjon som har til hensikt å tjene kirkene på deres vei mot et dypere fellesskap i enhet, vitnesbyrd og samhandling. Derfor er det også slik at om kirkene ser på det kristne rådet mer som «dem» enn som «oss», mer som «den organisasjonen» enn som «vårt fellesskap», er økumenikk radikalt misforstått. Rådets oppgave er å være et instrument, som har til hensikt å holde forpliktelsene man har gitt hverandre som kirker, levende, og oppmuntre til dypere økumenisk erfaring og forståelse. Økumenikk er ikke en oppgave som kan delegeres til rådet. Derfor er det av avgjørende betydning at forpliktelsen til den økumeniske visjonen primært retter seg mot andre kirker, ikke mot det kristne rådet. Hvis det er tilfelle risikerer Norges Kristne Råd å være en økumenisk fasade eller et alibi som i virkeligheten ikke gjør at kirkene kommer nærmere hverandre, men tvert imot ender opp som hindringer for det økumeniske arbeidet ved å institusjonalisere en begrenset grad av enhet og opprettholde splittelsene, eller for å si det med de Gaulles ord, riktig nok i en annen sammenheng, «to make the shame of defeat acceptable». Kristne råd er midlertidige instrumenter i arbeidet for kristen enhet og må således alltid være rede til å dø for at dypere manifestasjoner av enhet skal kunne fødes. Derfor må kristne råd alltid arbeide for voksende forpliktelser mellom medlemskirkene. Beslutninger om større grad av synlig enhet må gjøres av kirkene. Rådet er et sted hvor tillit kan vokse, hvor saker vi er uenige om kan diskuteres og hvor resultatene av økumenisk dialog og arbeid kan bli tatt imot og tjene som oppmuntring. Dette skaper noen kriterier for hvordan vi evaluerer arbeidet i rådet: Tjener rådets arbeid og struktur til å bygge fellesskapet mellom kirkene? Setter rådets struktur kirkene i stand til å lære hverandre bedre å kjenne? Legger rådets arbeid opp til at alle kirkene er likeverdige bidragsytere i fellesskapet? Har vedtak i rådet fokus på hva rådet skal gjøre eller på hva kirkene sammen skal gjøre gjennom rådet? Medlemskap i et kristent råd forutsetter ikke nødvendigvis full gjensidig anerkjennelse av hverandres lære eller praksis. Kristne råd eksisterer tvert imot for at ulike kirker kan bringes inn i en levende kontakt med hverandre. Når det er sagt innebærer medlemskap en anerkjennelse av at de andre medlemskirkene også tilhører Kristus og at bekjennelsen til ham kan ha mange former, at medlemskap i Kristi kropp er mer omfattende enn medlemskap i en kirke og at man i de andre kirkene gjenkjenner sentrale elementer i den ene kirke. Dette innebærer i neste omgang at alle medlemskirker kan se seg selv som både mottakere og givere i rådets fellesskap. Det fellesskapet vi erfarer i et kristent råd er ikke statisk, men noe dynamisk som forhåpentligvis både endres og fordypes som et resultat av medlemskap i et råd. Gjennom fellesskapet i rådet bør kirkene forvente eller til og med: kreve - at de blir utfordret til en dypere og mer kostbar forpliktelse til økumenikk. Nye økumeniske arbeidsformer

15 Det er mange som snakker om at den økumeniske bevegelsen er i en krise. Den opplevelsen av «urgency» som preget de første tiårene av den moderne økumeniske bevegelsen, er nå, etter manges mening, erstattet av en tid med stillstand og lite framgang. Jeg er ikke sikker på om «krise» er det rette ordet, men jeg tror det er behov for å fornye den økumeniske visjonen og utforske nye økumeniske arbeidsformer. Jeg håper samtalen i dag vil gi rom for refleksjoner om dette, med utgangspunkt i spørsmålet: «Hva vil kirkene i Norge bruke Norges Kristne Råd til?» La meg antyde noen problemstillinger: Det å finne balansen mellom de to delene av den økumeniske agendaen, arbeidet for kristen enhet og arbeidet for fred, rettferdighet og vern om skaperverket, er en stadig utfordring. Hva skal Norges Kristne Råd engasjere seg i? Og ikke minst: Hva skal Norges Kristne Råd som kirkelig aktør uttale seg om? Det er en diskusjon vi stadig kommer tilbake til. For å spissformulere litt: I alle kirker virker det som at det er akseptert å uttale seg om familieog seksualetikk og mobilisere politisk for slike saker. Det samme gjelder kirkenes, og andre tros- og livssynssamfunns, rammebetingelser i samfunnet. Straks vi kommer inn på forhold som klimarettferdighet, atomvåpen og rettigheter for seksuelle minoriteter, er det imidlertid vanskeligere. Noen ganger begrunnes disse ulike vurderingene med at det ene er politisk, det andre ikke. Finnes det teologiske begrunnelser for å hevde at det er en grense for hvilken del av livet kirken skal forholde seg til? Mye økumenisk arbeid handler om uttalelser. Vi mener mye bra, men er det behov for å finne nye og andre måter å arbeide sammen på? Det å arbeide med uttalelser gjør ofte at vi presser mot ytterkantene av hva vi tåler som fellesskap. Bør vi være mer forsiktige med dette, ta et skritt tilbake og finne nye samarbeidsformer? Klarer vi det når vi samtidig skal være en aktiv samfunnsaktør? Hvordan kan vi inkludere flere kirker og organisasjoner i det økumeniske arbeidet? Er det behov for å tenke nytt om involvering? Det er for eksempel mange organisasjoner i Norge, store og innflytelsesrike, som ikke har noen befatning med den delen av økumenikken som Norges Kristne Råd er engasjert i. Ungdom må involveres mer. Dette gjelder både i økumenikken, men også i kirkene for øvrig, fordi ungdom på mange måter representerer kirkens «førstelinjetjeneste» i forhold til å forstå det samfunnet vi skal virke i. Akkurat dette rører ved noe viktig: Som kirker og kristne står vi overfor store og spennende utfordringer framover. Bør Norges Kristne Råd i større grad legge til rette for felles refleksjon over hvordan vi formidler tro i det moderne mangfoldsamfunnet? På samme måte som den økumeniske bevegelse i det forrige århundret forholdt seg til og satte ord på de store spørsmålene som skilte kirken - som dåp, nattverd og embete - må Norges Kristne Råd være en arena for dialog på områder som skaper spenninger mellom kirker i dag, enten dette dreier seg om utfordringer knyttet til menneskelig seksualitet, Israel/Palestina eller mer læremessige utfordringer. Er neste steg for det økumeniske arbeidet i Norge at kirkene i enda større grad utvikler forpliktelser og relasjoner seg i mellom? Hva skal i så fall være Norges Kristne Råds rolle i dette? Og er det slik at gode forpliktelser til et kristent råd faktisk kan hindre sterkere økumeniske manifestasjoner mellom kirker? Lokaløkumenikk har alltid stått på agendaen i Norges Kristne Råd, men vi har slitt med det i mange år. Vi må ikke miste dette perspektivet. Hvordan kan vi bidra til å minske avstanden mellom det internasjonale, nasjonale og lokale? Selv tenker jeg at KVs nye misjonsdokument kunne gitt svært spennende og interessante samtaler på lokalt plan, både i menighetsråd og i økumeniske sammenhenger.

16 Vedlegg 5 Responser Helga Haugland Byfuglien Hva skal NKR være og hvordan kan vi som kirker identifisere oss med rådet. Enhet, vitnespyrd og samhandling. De hører sammen og går over i hvernadre. Hvor er innstegene hvor vi kan være vitnespyrd og samtidig samhandle for enhet. Hva skal NKR uttale seg om? Kirkene har ulike oppfatninger om dette. Lojaliteten til enhet og samtidig forpliktelsen den enkelte kirke har til hva som er de forskjellige kirkes synspunkter og spesielle meninger. Som fellesskap må vi gå inn i de vanskelige samtalene. Ellers kan vi tabuisere de vanskelige samtalene. Gå inn i samtalen med ulike syn men med respekt for hverandre. Samhandling: Må ha mulighet til å utforske det litt mer. Det diakonale aspektet, eks. asylpolitikk relatert til barn og konvertitter. (Stå ved julegrytene på Karl Johan ved juletider.) Styret står samlet sett på denne tenkningen om økumenikk. I årene framover vil vi ha andre utfordringer i forhold til det å være kirke. Vi må ikke stå og rope fra hver vår krok om de store tingene og sakene. Lidenskapen er den borte? Det er en større bevissthet i vår tid om det å være kristen mer enn å skulle være medlem i et bestemt kirkesamfunn. Tilhørigheten er ikke så viktig som tidligere. Vi må oppsnakke også våre egenarter. Vi ser i et speil og i en gåte. Maria Junttila Sammut Dele responsen in 2. Er stipendiat på MF og opptatt av det fagteologiske. 2. del er leder for pastoral avdelingen i Oslo Katolske bispedømme. Brenner for det fagteologiske og for det praktiske arbeidet. Kirkene er et fellesskap av mennesker fordi det er vanskelig for meg å forholde seg til. Er opplevelsen av Guds nåde en henvisning til de første kristne, eller er det snakk om alle generasjoners nye opplevelse. Hvis det er det siste, er det vanskelig at den emosjonelle opplevelsen av Guds nåde er ingen garanti for kirkens enhet. Opplevelsen er i seg selv subjektiv. Det må skje noe mer. Den definerer ikke kirken- opplevlesen. Er kirken allerede en? Da er det ikke nødvendig med NKR. Finnes det en sann enhet som ikke er synlig? Den Hellige Ånd- selvfølgelig er enheten i den hellige Ånd. Her er rommet for opplevelsen av Guds nåde. Kristendommen er inkarnert den er annerledes enn alle andre religioner. Åndelig enhet etter Jesus er ikke nok for enhet. Det hviler på vår inkarnerte natur å virkeliggjøre og synliggjøre enhet. Splittelsen er menneske skapt og hos oss er den reell. Det ligger ofte på et dypere plan enn en saklig uenighet. Så til de konkrete utfordringer? Finnes det en teologisk grense for hvilken del av livet kirken skal forholde seg til? Nei, det finnes ikke. Allt skal være integrert i troen og i det integrerte livet. Vanskeligere å si hva NKR skal uttale seg om siden NKR ikke er kirken. Fellesskap basert på konsensus. Finne felles saker vi kan arbeide for og som NKR kan fronte på alles vegne. Mest fruktbart å vende blikket utover og ta tak i felles utfordringer som møter oss der ute. Det er en felles utfordring for oss alle. For eksempel Unges kristne Råd. Vi har fått en utfordring rett i fanget i dag. Når vi retter blikket innover så vil jeg nevne bønnens liv. Det er på Åndens område vi finner den enheten som er gitt og det er der vi finner inspirasjon og kraft til å kjempe for den synlige og inkarnerte enhet. Også der er det mange tær og mye miner. Handler om ydmyk, om hjertets bønn, en mystisk tilnærming. Dette er mitt ståsted bygget på hvor jeg føler meg trygg sammen. Felles bibellesning og bønn. Vi må avvæpne oss selv fra våpen som vi synes er så viktig. Arbeide innover i oss selv når det gjelder det. Unge har en avgjørende rolle nettopp her. Vi trenger å lære av det.

17 Vedlegg 6 Uttalelse: Gjestfrihet Mange millioner mennesker er på flukt i verden i dag. De flykter fra dårlig styre, undertrykkelse, krig og forfølgelse. De aller fleste flykter til naboland og noen av disse kommer til Norge. Som kristne tror vi at alle mennesker har krav på å bli møtt med respekt og anstendighet. Måten vi møter andre mennesker på, avslører våre verdier og vår medmenneskelighet. I denne uttalelsen vil vi henlede oppmerksomheten på tre grupper som utfordrer oss på vår nestekjærlighet og vårt medmenneskelige ansvar. Asylbarna Rådsmøtet i Norges Kristne Råd er glade for nyhetene i Nathan-saken, og håper denne dommen legger grunnlag for sakene til andre asylbarn, og at hensynet til barnets beste vektlegges tyngre. oppfordrer UNE om å ikke anke saken videre. Rådsmøtet mottar med glede nyheten om at dommen i Oslo Tingrett lar sju år gamle Nathan Eshete bli i Norge. Nathan har blitt et ansikt på de 644 asylbarna som venter på å få vite om de får bli i landet, derfor skaper denne dommen også håp andre. Vi mener det er inhumant å sende barn til land de ikke kjenner, språk de ikke kan og et liv i utrygghet. Barna skal ikke straffes for foreldres feil eller norske myndigheters lange behandlingstid i asylsaker. Enslige, mindreårige asylsøkere Rådsmøtet i Norges Kristne Råd vil med dette gi sin støtte til oppropet Nestekjærlighet, som har to krav: Politikken med å gi midlertidige oppholdstillatelser til enslige asylsøkende barn, for så å tvangsreturnere dem til ofte konfliktherjede hjemland når de fyller 18 år, må opphøre. Barnevernet må overta omsorgsansvaret for enslige asylsøkende barn mellom 15 og 18 år, for å sikre at alle barn som befinner seg på norsk jord møter et minimum av omsorg. Tidligere fikk enslige asylsøkende barn uten omsorgspersoner, normalt opphold i Norge. Men i 2009 innførte regjeringen en ny regel som gir denne gruppen midlertidig oppholdstillatelsesom opphører når fylte 18 år. De som da ikke returnerer frivillig, blir tvangsreturnert. Fra 2009 til 2012 har minst 150 ungdommer fått et slikt vedtak. Mange av disse har sterkt traumatiserende opplevelser fra hjemlandet, og sliter med alvorlige psykiske og fysiske lidelser som følge av dette. De fleste av ungdommene er fra land som Afghanistan, Irak og Etiopia. En del har forsvunnet, mens andre bor på asylmottak. FNs barnekomité har gjentatte ganger stilt seg svært kritisk til Norges ivaretakelse av enslige mindreårige asylsøkere, og har anbefalt Norge å overføre omsorgsansvaret for denne gruppen barn til barnevernet. Romfolket Rådsmøtet i Norges Kristne Råd vil oppfordre menigheter i alle kirkesamfunn til: Å bidra med praktisk hjelp og støtte til romfolket i en vanskelig livssituasjon Å åpne kirkens dører og våre hjerter og å vise en inkluderende holdning og praksis Å søke kunnskap om romfolket og deres situasjon for å motvirke fordommer, stigmatisering og negative omtaler preget av uvitenhet Romfolket utgjør en sterkt diskriminert gruppe i Europa. Av alle etniske og kulturelle minoriteter i Europa er romfolket, som utgjør ca 11 millioner mennesker, en av de gruppene som i størst grad blir diskriminert og marginalisert. Mange av dem lever under svært vanskelige sosiale og økonomiske kår i sine hjemland, ofte utenfor etablerte velferdsordninger og med begrenset skolegang.

18 Vedlegg 7 Uttalelse: Klimavalg 2013 Vi står nå overfor en periode med valgkamp i det norske samfunnet, der det eneste fokuset på klima ser ut til å være hvorvidt det skal utvinnes olje i Lofoten og Vesterålen og hvordan det vil påvirke næringslivet i de nevnte områdene. Vi i Unges Kristne Råd ønsker debatten kunne bli tatt på et mer generelt nivå. Hvor ble det av vernet om skaperverket? Hvor ble det av rettferdighetstanken? Engasjement for miljø og rettferd i kristne miljøer er ikke noe som først har oppstått de siste årene. Med jevne mellomrom har det vært stemmer og bevegelser i kirkelandskapet som har manet til vern av skaperverket og kamp for rettferdighet. Ofte har skjedd dette parallelt med bevisstheten rundt slike spørsmål i samfunnet. Vern om skaperverket Som ungdom er vi bekymret for kloden vår. Mange sier at vi er framtiden vi vil si tydelig i fra om at vi også er NÅTIDEN. Ta oss med i beslutningene, vi skal leve lenge på denne kloden og har ikke lyst til å se at den blir ødelagt av grådige og kortsiktige politiske løsninger. Nestekjærlighet Som kristen ungdom ser vi det som vår plikt å si i fra når våre brødre og søstre over hele verden lider under konsekvensene av klimaendringer. Klima er ikke noe som kanskje kommer til å skje klimaendringer oppleves på kroppen av tusenvis av mennesker hvert år. Vi ber våre politikere: ta historiene fra disse klimavitnene i sør med dere når dere skal fatte beslutninger som gjelder klima og miljø. Klimavalg2013 På bakgrunn av dette støtter vi initiativet Klimavalg2013, og være med på å gi politikerne våre det motet de trenger for å ta opp klima som et viktig tema i valgkampen. Klimavalg 2013 krever: 1. Kutt norske utslipp i tråd med FNs anbefalinger! Det betyr % eller til mellom 30 og 37,5 mill. tonn innen 2020, fra dagens 55 mill. tonn. Klimameldingens kuttmål er langt svakere og på ingen måte tilstrekkelige for at Norge skal bidra med sitt til å holde temperaturøkningen under to grader. 2. Klimarettferdighet og vilje til å ta et historisk ansvar! CO2-utslippene blir værende i atmosfæren i hundreår. For å få til en global avtale må land som Norge gå foran med utslippskutt hjemme og bidra finansielt til både klimatilpasninger og utbygging av fornybar energi for fattigdomsbekjempelse. 3. Utvinningstempoet i oljeindustrien må reduseres! Skal global oppvarming begrenses til to grader må store deler av verdens kjente kull- og oljeressurser bli liggende i bakken, uutnyttet. Dette må også gjelde også for Norge og norske selskaper. 4. Skap grønne arbeidsplasser og ny næringsutvikling! I en overgangsperiode hvor energieffektivisering og fornybar energi erstatter fossil energi, må Norge tilrettelegge for nye grønne arbeidsplasser, på samme måte som det ble tilrettelagt for etablering av petroleumsindustrien på 1970-tallet. 5. Folket må få mulighet til å bli en del av løsningen! Norske politikere må gjøre det enklere og mer fristende å være miljøvennlig, etter modell fra elbil-satsingen. Det må legges langt mer penger på bordet til utbygging av jernbane, bybaner og lav-energi kollektivtrafikk. Vi vil oppfordre alle kirkesamfunn og organisasjoner tilknyttet Norges Kristne Råd om å slutte seg til Klimavalg2013.