V Konkurranseloven Inngrep mot Canal Digital Norge AS' erverv av Norgeskanalen AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "V1999-15 04.03.99 Konkurranseloven 3-11 - Inngrep mot Canal Digital Norge AS' erverv av Norgeskanalen AS"

Transkript

1 V Konkurranseloven Inngrep mot Canal Digital Norge AS' erverv av Norgeskanalen AS Sammendrag: Konkurransetilsynet forbyr TV2 å inngå avtaler som gir Canal Digital Norge eksklusiv rett til å stå for smartkortdistribusjon av kanalen TV2. Et forbud mot eksklusiviteten vil etter Konkurransetilsynets vurdering kunne bidra til at Canal Digital Norge, ViaSat og eventuelle nye smartkortselskaper mer effektivt kan konkurrere med hverandre. I april 1998 ble det avtalt Canal Digital Norge skulle kjøpe TV2s datterselskap Norgeskanalen, som driver med smartkortdistribusjon. Som betaling mottok TV2 16 prosent av aksjene i Canal Digital Norge. I den sammenheng ble det inngått en avtale der Canal Digital Norge fikk eksklusiv rett til å stå for smartkortdistribusjon av TV2s satellittkringkastede sendinger. Smartkortdistribusjon innebærer styring av tilgangen til norske og utenlandske fjernsynskanaler til paraboleiere. Før Canal Digital Norges overtakelse av Norgeskanalen var det tre smartkortselskaper på det norske markedet; Canal Digital Norge, ViaSat og Norgeskanalen. ViaSat har hittil hatt flest abonnenter. Etter overtakelsen er antall aktører i smartkortmarkedet redusert fra tre til to. De negative konkurransemessige virkningene av dette synes å være begrensede, da Norgeskanalen utelukkende var en tilbyder av allmennkringkastingskanalene NRK1, NRKTo og TV2. Flertallet av tv-husholdningene kan ta inn disse kanalene via det jordbaserte sendernettet. Ved at TV2 kommer inn på eiersiden i Canal Digital Norge forsterkes den vertikale integrasjonen i det norske kringkastingsmarkedet. Virkningene av dette oppstår dels ved at TV2 gis mulighet til å kunne påvirke beslutningene i Canal Digital Norge, for derigjennom å begrense konkurransen fra andre tv-kanaler, dels ved at TV2 gjennom sin eierandel kan få incentiver til å tilpasse sin virksomhet på en måte som styrker Canal Digital Norges markedsstilling. De vesentlige innvendingene mot transaksjonen går på den eksklusiviteten Canal Digital Norge får til å stå for smartkortdistribusjonen av kanalen TV2. Så lenge andre smartkortselskaper ikke får adgang til å distribuere TV2, landets eneste landsdekkende reklamefinansierte kanal og nest største kanal målt i seeroppslutning, vil dette styrke Canal Digital Norges konkurranseposisjon betydelig. I tillegg til å få et full-sortimentstilbud (alle allmennkringkastingskanalene i tillegg til film, sport, underholdning etc.), får Canal Digital Norge også tilgang til Norgeskanalens kundedatabase. Etter Konkurransetilsynets vurdering vil disse faktorene også gjøre Canal Digital Norge mer attraktiv som smartkortselskap for nye tv-kanaler som vil inn i det norske markedet. Samlet sett vil Canal Digital Norges eksklusive rett til smartkortdistribusjon av TV2 bidra til å forsterke en allerede vesentlig begrensning av konkurransen i markedet. Tilsynet anser heller ikke etableringsmulighetene som så gode at det kan gi en mer effektiv konkurranse i smartkortmarkedet. Selv om eksklusivitetsavtalen også kan gi samfunnsøkonomiske gevinster, mener tilsynet at disse gevinstene ikke er store nok til å oppveie tapet ved konkurranse-begrensningen. På denne bakgrunn vil altså Konkurransetilsynet forby TV2 å inngå avtaler som gir Canal Digital Norge eksklusiv rett til å stå for smartkortdistribusjon av kanalen TV2. Et forbud mot eksklusiviteten vil etter tilsynets vurdering kunne bidra til at Canal Digital Norge, ViaSat og eventuelle nye smartkortselskaper mer effektivt kan konkurrere med hverandre. Videre vil tilsynet forby TV2 å diskriminere mellom Canal Digital file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (1 of 38) [ :21:10]

2 Norge og ViaSat og eventuelle nye smartkortselskaper ved avtale om smartkortdistribusjon av kanalen TV2. Forbudet mot diskriminering innebærer imidlertid ikke at TV2 uten videre er forpliktet til å inngå distribusjonsavtaler med andre smartkortselskaper. 1. BAKGRUNN (dette vedtaket ligger i tillegg til fulltekst også som Word-dokument) Canal Digital AS (CD) og TV2 AS inngikk 1. april 1998 en intensjonsavtale om at Canal Digital Norge AS (CDN) skal erverve Norgeskanalen AS. I tillegg inneholder intensjonsavtalen en klausul om at CDN får en eksklusiv rett til å forestå smartkortdistribusjonen av TV2s satellittkringkastede tv-sendinger. Intensjonsavtalen ble inngått med forbehold om styresamtykke hos partene. Norgeskanalen er et heleid datterselskap av TV2, mens CDN eies av henholdsvis Canal Digital og Telenor Plus AS. Norgeskanalens virksomhet går ut på å gi tv-seere tilgang til de satellittkringkastede sendingene til TV2, NRK1 og NRKTo mot en engangsavgift. Denne virksomheten foregår gjennom distribusjon og salg av Satellittkortet. (Satellittkortet er smartkortet til TV2 som formidler TV2, NRK1 og NRKTo.) Virksomheten til CDN omfatter distribusjon av tv-kanaler og drift og kundeadministrasjon (SMS-tjenester) (SMS står for subscriber management services.) knyttet til CDNs smartkort. (Se ordliste vedlegg 1.) Et samlebegrep for selskapenes aktiviteter er smartkortvirksomhet. Konkurransetilsynet mottok i brev fra partene (Gjennom partenes advokatfirma Thommessen Krefting Greve Lund.) av 6. juli 1998 et utkast til avtale mellom CD og TV2 sammen med en redegjørelse for hva samarbeidet går ut på. Tilsynet sendte den 29. juli 1998 spørsmål om ervervet og samarbeidet mellom CD og TV2 ut på høring. Et sammendrag av høringsuttalelsene finnes i vedlegg 2. Tilsynet mottok videre kopi av fusjonsavtale og aksjonæravtale i brev av 9. og 15. september Etter disse avtalene å dømme er "endelig avtale" om ervervet i relasjon til fristberegningen i konkurranseloven 3-11 femte ledd, inngått 31. august Dette innebærer at tilsynets frist for å gripe inn mot ervervet er 28. februar Partene har i brev av 20. februar 1998 bedt om at tilsynet forlenger fristen for inngrep med en uke. Tilsynet har på denne bakgrunn i brev av 22. februar 1999 forlenget fristen til 7. mars Konkurransetilsynet sendte den 21. desember 1998 ut varsel om inngrep mot ervervet og tilknyttede avtaler. Partene fikk (utsatt) frist til 26. januar 1999 med å svare på inngrepsvarselet, og partene har i brev av s.d. gitt kommentarer til tilsynets inngrepsvarsel. Det gjøres oppmerksom på at informasjon som etter Konkurransetilsynets vurdering er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven 5a, jf. forvaltningsloven 13 første ledd nr. 2, finnes i vedlegg AVTALEPARTENE OG BERØRTE SELSKAPER file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (2 of 38) [ :21:10]

3 Intensjonsavtalen er undertegnet av Canal Digital AS (CD) og TV2 AS, men berører i tillegg Canal+ Investments BV, Canal Digital Norge AS (CDN), Telenor Plus AS og Norgeskanalen AS. I det følgende gjøres det kort rede for virksomheten til avtalepartene og de berørte selskapene. 2.1 Canal+ Investment BV (Kilde: Informasjon fra Canal+' internettsider.) Canal+ Investment BV eies 100 prosent av Canal+. Canal+ er et fransk selskap som ble etablert i Canal+ er Europas største betal-tv konsern med ekspertise innen programproduksjon og programdistribusjon. Canal+ fusjonerte i 1997 med det nederlandske mediaselskapet NetHold, og til sammen har det fusjonerte selskapet ca 10 millioner abonnenter i Europa. Canal+ lanserte i 1996 Canalsatellite som er Europas første kommersielle digital-tv-tilbud. Canal+ hadde i 1997 nettoinntekter på 1,5 mrd. franske franc. 2.2 Canal Digital AS (CD) CD ble etablert som holdingselskap i Selskapet eies av Canal+ Investment BV og Telenor Plus AS med 50 prosent hver. Målet til selskapet er å bli den ledende nordiske SMS-aktør og distributør av kryptert, tvbasert informasjon og underholdning. Videre har selskapet som mål å bli den foretrukne samarbeidspartneren til programtilbydere og spille en ledende rolle i utviklingen av det digitale betalings-tv-markedet. CD har etter eget utsagn etablert seg som det ledende betal-tv-selskapet i Norden. (Kilde: CD AS' Annual Report 1997.) Sammen med sine eiere, Canal+ og Telenor Plus AS, forsyner selskapet ifølge brev fra Thommessen Krefting Greve Lund av 26. januar 1999 over abonnenter med tv-kanaler gjennom denne distribusjonskanalen. I tillegg til å tilby analoge tv-kanaler, har selskapet de senere årene arbeidet for å tilby digitale tjenester som video-på-bestilling og Pay-per-view. CD har flere datterselskaper i Norden; Canal Digital Norge, Canal Digital Sverige, Canal Digital Danmark, og Canal Digital Finland. Bortsett fra CDN er de resterende selskaper 100 prosent eid av CD. CD hadde i 1997 inntekter på 304 millioner kroner og et underskudd på 186 millioner kroner. 2.3 Canal Digital Norge AS (CDN) CDN ble før ervervet eid av Canal Digital og Telenor Plus med henholdsvis 83 og 17 prosent av aksjene. CDN tilbyr smartkortdistribusjon av satellittkringkastede tv-kanaler til paraboleiere og kabelnett. Virksomheten til selskapet er distribusjon av smartkort for mottak av kringkastingssignaler til DTH (DTH- direct to home; se vedlegg 1.) - og kabel-tv-markedet og drift og administrasjon av kundebasen. Dette omfatter salg, markedsføring og kundeservice (SMS-tjenester). CDN hadde i 1997 inntekter på 100,5 millioner kroner og et underskudd på 55 millioner kroner. 2.4 TV2 AS file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (3 of 38) [ :21:10]

4 TV2 AS eies av Schibsted ASA, A-pressen ASA og Egmont Holding AS som hver har ca 33 prosent av aksjene. I tillegg har småaksjonærer til sammen 0,35 prosent av aksjene i TV2. Stortinget gav i 1991 TV2 enerett til å drive terrestrielt, riksdekkende, reklamefinansiert fjernsyn i Norge. TV2 startet opp sendingene i slutten av 1992 og konsesjonen varer i første omgang fram til Ifølge årsmeldingen hadde TV2 per 1. januar 1998 hel- eller deleierinteresser i 17 selskaper. De mest kjente er TVNorge AS (49,3%), Norske Gram AS (100%), TV-Torget AS (51%), Net2 Interaktivt AS (100%) og Storm Weather Center AS (100%). I 1997 hadde TV2 reklameinntekter på ca millioner kroner og en dekningsgrad på ca 96 prosent av husstandene. Overskuddet i 1997 var på 215 millioner kroner. 2.5 Norgeskanalen AS Norgeskanalen AS var før ervervet et heleid datterselskap av TV2 AS. Ifølge årsmeldingen hadde selskapet i 1996 og ut nesten hele 1997 ingen inntekter. I desember 1997 overtok Norgeskanalen alle rettigheter og plikter tilknyttet Satellittkortet fra TV2, herunder retten til en kommersiell utnyttelse av kundedatabasen. Denne kundedatabasen inneholder navn og adresse på kundene som har kjøpt Satellittkortet og utgjør i realiteten det alt vesentlige av verdien i selskapet Norgeskanalen. I tillegg overtok Norgeskanalen de rettigheter og plikter som fulgte av en avtale inngått mellom TV2 og Elektronikkforbundets Database i 1996 vedrørende overføring av rettigheter til kundedatabase opprettet i forbindelse med salg av TV2s satellittkort. Både før og etter Norgeskanalens overtagelse av Satellittkortets rettigheter og plikter var det Elektronikk-forbundet som gjorde det praktiske arbeidet i forbindelse med driften av Satellittkortet. Elektronikkforbundet har ikke på noe tidspunkt hatt eierinteresser i tilknytning til Satellittkortet. På denne bakgrunn konkluderer Konkurransetilsynet med at Norgeskanalen frem til desember 1997 ikke deltok i smartkortmarkedet. (Definisjonen av det relevante markedet kommer senere.) Etter dette tidspunkt har selskapet hatt den formelle kontrollen over Satellittkortets aktiviteter (distribusjon og tilgangskontroll overfor private paraboleiere for kanalene TV2, NRK1 og NRKTo) og må således betraktes som en av tre aktører i det norske smartkortmarkedet på det tidspunktet CDN ervervet Norgeskanalen. 2.6 Telenor Plus AS Telenor Plus AS er et heleid datterselskap av Telenor AS. I tillegg til å være deleier i Canal Digital eier Telenor Plus blant annet selskapene Telenor Media AS, Telenor Avidi AS (Norges nest største kabel-tv selskap med ca abonnenter), Telenor CTV AS (parabol-tv), Telenor Conax AS (smartkortteknologi) og Telenor Link AS. Telenor Plus hadde i 1997 samlede inntekter på ca millioner kroner. 3. ERVERVET I intensjonsavtalen mellom Canal Digital og TV2 er det fastlagt at ervervet av TV2s datterselskap Norgeskanalen gjennomføres ved at Norgeskanalen AS fusjoneres med Canal Digital Norge AS. Canal Digital Norge overtar den kundedatabase og de avtaler Norgeskanalen besitter. Som oppgjør for salget av file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (4 of 38) [ :21:10]

5 Norgeskanalen får TV2 16 prosent av aksjene i CDN. I figur 1 og 2 nedenfor er det gitt en forenklet oversikt over eierforholdene i CDN og Norgeskanalen før og etter ervervet. Figur 1 (Figuren er ikke utfyllende med hensyn til hvilke selskaper aktørene eier.) Før ervervet (alle tall er eierandeler i prosent): Figur 2 Etter ervervet: file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (5 of 38) [ :21:10]

6 Som figurene viser er aksjene i CDN fordelt mellom TV2, CD og Telenor med henholdsvis 16, 67 og 17 prosent. I tilknytning til ervervet er det inngått tre avtaler; en intensjonsavtale mellom TV2 og CD datert 1. april 1998, en fusjonsavtale mellom CDN og Norgeskanalen datert 31. august 1998 og en aksjonæravtale mellom TV2, Telenor og CD datert 1. september Avtalene og forholdet til konkurranseloven omtales nærmere i neste avsnitt. 4. FORHOLDET TIL KONKURRANSELOVEN (KRRL) Krrl første ledd gir Konkurransetilsynet hjemmel til å gripe inn mot bedriftserverv dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i lovens 1-1 om effektiv bruk av samfunnets ressurser. Vedtak om inngrep kan gå ut på å nedlegge forbud eller gi påbud, samt gi tillatelse på vilkår. 4.1 Vurdering av ervervet i forhold til bedriftservervsbegrepet i krrl Krrl gir hjemmel til å gripe inn mot "bedriftserverv". I henhold til krrl annet ledd omfatter "bedriftserverv" bl.a. "fusjon, erverv av aksjer eller andeler og delvis erverv av bedrift". I lovens forarbeider utdypes innholdet i fusjonsbegrepet. (Ot prp nr 41 ( ) s. 110) Det fremgår her at uttrykket "fusjon" bl.a. omfatter fusjon ved overtakelse, det vil si at en bedrift overtar en annen eller flere bedrifter, slik at denne (disse) opphører å eksistere. Som det fremgår foran er det i intensjonsavtalen fastlagt at ervervet av TV2s datterselskap Norgeskanalen gjennomføres ved at Norgeskanalen AS fusjoneres med CDN AS. CDN overtar den kundedatabase og de avtaler Norgeskanalen besitter. Som oppgjør for salget av Norgeskanalen mottar TV2 16 prosent aksjene i file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (6 of 38) [ :21:10]

7 CDN. På bakgrunn av dette legger Konkurransetilsynet til grunn at innfusjoneringen av Norgeskanalen i CDN er et bedriftserverv i krrl forstand. TV2 mottar som nevnt aksjer i det nye selskapet, tilsvarende 16 prosent av aksjekapitalen, som vederlag for Norgeskanalen. Det kan stilles spørsmål om dette vederlaget må behandles som et annet, selvstendig bedriftserverv og således underlegges en separat vurdering i forhold til krrl Begrepet fusjon brukes bl. a. om det forhold at et aksjeselskap overtar en igangværende virksomhet fra en hvilken som helst eier mot vederlag i aksjer i selskapet, evt. med et begrenset pengetillegg til slike aksjer. Oppgjøret skjer da ved at det overtakende selskap enten må forhøye sin aksjekapital for å kunne skaffe de aksjer som skal byttes med aksjene i det overdragende selskap, eller det overtakende selskap må stiftes i anledning fusjonen. I henhold til fusjonsavtalens pkt. 4 foretas en splitt av CDNs nåværende aksjer i forholdet 1:1000, slik at hver aksje i det fusjonerte selskapet blir pålydende kr 1. Dette gjøres for at vederlagsaksjene skal kunne utgjøre nøyaktig 16 % av CDN. Som følge av ervervet vil aksjekapitalen i det overtakende selskap bli forhøyet med kr fra kr til kr ved utstedelse av nye A-aksjer à kr 1. (TV2 har i tillegg en betinget opsjon på å erverve 10% av B-aksjene fra Telenor Plus AS. (Opplysninger unntatt offentlighet er gitt i pkt a i vedlegg tre) Aksjene anses i sin helhet som tegnet av dagens aksjonærer i det overdragende selskap ved det tidspunkt selskapenes generalforsamlinger godkjenner fusjonsavtalen. Som vederlag for alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser i det overdragende selskap mottar således aksjonærene i det overdragende selskap som fusjonsvederlag nye A-aksjer i CDN AS. Aksjonærene i det overdragende selskap får således 16 % av A-aksjene i CDN. Fra dette kan man slutte at vederlag i form av aksjer i selskapet er en del av oppgjøret i forbindelse med fusjonen. Konkurransetilsynet legger således til grunn at aksjene utgjør en integrert del av ervervet og ikke representerer et selvstendig erverv. Etter Konkurransetilsynets vurdering er CDNs erverv av Norges---kanalen mot vederlag til TV2 i form av aksjer i CDN følgelig å anse som ett bedriftserverv i relasjon til krrl Fristberegningen i krrl I henhold til krrl femte ledd kan Konkurransetilsynet gripe inn mot et bedriftserverv innen seks måneder etter at det er inngått endelig avtale om ervervet. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan tilsynet gjøre inngrep innen ett år fra samme tidspunkt. Utgangspunktet for hva som ligger i begrepet "endelig avtale" må være at en endelig forpliktende avtale i avtalerettslig og selskapsrettslig forstand er inngått. I henhold til samarbeidsavtalens pkt. 1 er avtalen inngått med bl.a. det forbehold at partenes styrer godkjenner den. Slik tilsynet ser det, gjelder kravet om styresamtykke hva som skal til for at avtalen skal sies å være gyldig inngått mellom partene. Tilsynet har fått opplyst at en slik forpliktende avtale forelå den 25. juni At avtalen må være "endelig" i relasjon til krrl femte ledd innebærer etter Konkurransetilsynets oppfatning bl.a. at det ikke er tilstrekkelig at det foreligger en avtalerettslig bindende avtale, for eksempel en intensjonsavtale. For at avtalen skal være"endelig" i relasjon til utgangspunktet for fristberegningen i konkurranseloven kreves at alle nødvendige selskapsrettslige godkjennelser må være på plass. En fusjonsavtale som krever godkjennelse av de respektive generalforsamlinger vil for eksempel ikke være file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (7 of 38) [ :21:10]

8 "endelig" før disse godkjennelsene foreligger. Dette fremgår av Konkurransetilsynets praksis og av Konkurransetilsynets retningslinjer for inngrep mot bedriftserverv av 4. november I dette tilfellet vil det dreie seg om godkjennelse fra generalforsamlingene i Norgeskanalen AS og CDN AS. Konkurransetilsynet ba i brev av 1. oktober 1998 om å få opplyst hvorvidt ervervet er godkjent av generalforsamlingene i de fusjonerende selskaper. I brev av 9. og 15. september 1998 fikk tilsynet oversendt dokumentasjon som viser at fusjonsavtalen mellom CDN AS og Norgeskanalen AS ble undertegnet 31. august 1998 og samtidig godkjent av generalforsamlingene i CDN AS og Norgeskanalen AS. Fusjonen skal gjennomføres med regnskapsmessig virkning fra 1. september Det ble i tillegg avholdt ekstraordinær generalforsamling den 1. september med valg av nytt styre, som avspeiler situasjonen slik den er etter at fusjonen formelt er gjennomført. I henhold til ovenstående vurdering legges til grunn at "endelig avtale" i relasjon til utgangspunktet for fristberegningen i krrl femte ledd vil være tidspunktet for godkjennelse av fusjonen august Loven fastsetter som nevnt en inngrepsfrist på seks måneder. Tilsynets siste frist for å fatte et eventuelt vedtak om inngrep mot fusjonen var derfor i utgangspunktet 28. februar Fristen kan imidlertid forlenges inntil ett år dersom særlige hensyn tilsier det. Fristforlengelse ut fra særlige hensyn kan i henhold til lovens forarbeider være aktuelt for eksempel når partene ber om det. (Se NOU 1991:27 s 158.) Partene har i foreliggende sak bedt om at inngrepsfristen forlenges med en uke. På bakgrunn av partenes behov er fristen, som nevnt, derfor forlenget til 7. mars Vurdering av avtalene som er inngått i forbindelse med ervervet Krrl gir etter sin ordlyd hjemmel til å gripe inn mot "bedriftserverv". Spørsmålet her er hvorledes avtaler mellom selger og kjøper som er inngått i tilknytning til en avtale om bedriftserverv, og som regulerer forholdet mellom selger og den nye enheten, skal behandles etter konkurranseloven. Lovens forarbeider drøfter ikke problemstillingen. Lovutvalget sondret imidlertid mellom tre typer konkurransereguleringer; konkurranseregulerende avtaler, ensidig fastsatte bestemmelser og eierkonsentrasjoner, jf NOU 1981:27 pkt I motsetning til bestemmelser og avtaler som typisk gjelder et begrenset antall beslutningsparametere, oppstår det ved eierkonsentrasjoner "mer eller mindre fullstendig samordning av alle beslutningsparametere". Eierkonsentrasjoner skiller seg således fra de to andre kategoriene. Det er naturlig at krrl er tenkt å regulere eierkonsentrasjoner, mens de to andre grupper konkurransereguleringer i utgangspunktet omfattes av 3-1 til Krrl gir som nevnt tidligere hjemmel til å gripe inn mot "bedriftserverv" som fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål. Krrl gir tilsynet hjemmel til å gripe inn mot "vilkår, avtaler og handlinger" dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål. Utgangspunkt vil på denne bakgrunn være at krrl reserveres for virkningene av bedrifts-ervervet, dvs de virkninger en kan forvente som følge av overføringen av eierposisjoner som muliggjør en mer eller mindre fullstendig samordning av alle beslutningsparametere. Avtaler inngått mellom selger og kjøper og som regulerer forholdet mellom selger og den nye enheten vil derimot som hovedregel måtte vurderes etter 3-10 eller forbudsbestemmelsene i krrl. Slike avtaler regulerer forholdet mellom aktører som i utgangspunktet forblir uavhengige av hverandre etter ervervet og som i mange tilfeller vil stå i en konkurransesituasjon med hverandre. I disse tilfellene dreier det seg således om konkurranseregulerende avtaler mellom aktører som ikke har mulighet for å foreta en slik samordning av alle beslut-nings-parametere som karakteriserer eierkonsentrasjonen. file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (8 of 38) [ :21:10]

9 I en tidligere avgjørelse om ikke-inngrep under krrl av 24. juni 1998, A98-10, åpnet imidlertid tilsynet for et unntak fra ovennevnte utgangspunkt. Tilsynet uttalte her at lovens system tilsier at "det klare utgangspunktet må være at det kun er krrl som gir hjemmel til å gripe inn mot "bedriftserverv". Videre må avtaler som inngås i forbindelse med et bedriftserverv, og som er en nødvendig forutsetning for eller følge av ervervet, i utgangspunkt også vurderes under krrl En tenker her på konkurranse-regulerende avtaler som er nødvendige for at ervervet skal finne sted." Videre uttalte tilsynet at: "Avtaler som går lenger enn det som antas å være nødvendig, må derimot i utgangspunktet vurderes under forbudsbestemmelsene og/eller 3-10." Det følger av ovenstående at utgangspunktet vil være at en vurdering under krrl normalt reserveres for de konkurransemessige virkninger selve ervervet måtte ha, dvs virkninger som følger av at kjøper og kjøpsobjekt vil kunne samordne sine beslutningsparametere. Motsetningsvis må eventuelle avtaler som er inngått mellom selger og kjøper/kjøpsobjekt samtidig med ervervet vurderes under forbudsbestemmelsene eller inngreps-bestemmelsen i Utgangspunktet er således at avtaler mellom overdrager og erverver ikke vil være unntatt fra forbudsbestemmelsenes anvendelses-område eller 3-10 utelukkende fordi det samtidig er tale om overføring av en eierposisjon. For at Konkurransetilsynet skal kunne gripe inn etter krrl. 3-11, må det således foreligge et bedriftserverv som enten fører til eller forsterker en vesentlig konkurransebegrensning i strid med lovens formål. Dersom den vesentlige konkurransebegrensningen ikke er knyttet til ervervet som sådan (dvs. mulighet for mer eller mindre fullstendig samordning av alle beslutningsparametere), men til bestemmelser i eventuelle avtaler som er inngått samtidig med ervervet, vil hjemmelen for et eventuelt inngrep avhenge av avtalen(e)s tilknytning til ervervet. Som det fremgår over har tilsynet i A98-10 lagt til grunn at såkalte aksessoriske (tilknyttede) begrensninger, skal vurderes sammen med bedriftservervet under krrl At såkalte aksessor-iske begrensinger skal vurderes sammen med ervervet under krrl begrunnes i lovens system, som skissert foran, samt reelle hensyn, nemlig at transaksjonen ellers ville blitt under-lagt en dobbeltsanksjonering. Dersom en konkurranseregulering som er inngått i forbindelse med et bedriftserverv er avhengig av dispensasjon etter 3-9, vil en og samme regulering bli underlagt dobbelt sanksjonering. Dette fordi slike avtaler regulært har så nær sammenheng med ervervet at de konkurransemessige virkningene av disse også må tas i betraktning ved inngrepsvurderingen under krrl Adgangen til å nekte dispensasjon etter 3-9 er dessuten langt videre enn adgangen til å gripe inn etter krrl Dersom det er tale om en aksessorisk begrensning som er en nødvendig forutsetning for ervervet, vil følgelig hele ervervet kunne bli stanset fordi vilkårene for dispensasjon ikke er oppfylt. Reelt sett vil resultatet følgelig kunne bli et "inngrep" mot bedriftserverv selv om vilkårene i krrl ikke er oppfylt. Tilsvarende vil et etterfølgende inngrep under 3-10 mot avtaler inngått i forbindelse med et bedriftserverv reelt sett kunne innebære et inngrep mot selve ervervet. Konsekvensene av at tilknyttede begrensninger trekkes inn i vurderingen etter krrl vil være at det er virkningene av den samlede transaksjonen som er relevant i forhold til vurderingen etter krrl Når reelle hensyn tilsier at slike tilknyttede begrensninger skal vurderes sammen med ervervet etter de strengere reglene i krrl. 3-11, må de samme reelle hensyn tilsi at vilkårene i bestemmelsen relaterer seg til den samlede transaksjonen. Begrunnelsen for at såkalte aksessoriske eller tilknyttede begrensinger skal vurderes sammen med ervervet under krrl er som nevnt ovenfor blant annet at transaksjonen ellers ville blitt underlagt en file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (9 of 38) [ :21:10]

10 dobbeltsanksjonering. Unntaket bør derfor ikke strekkes lenger enn hensynet bak det tilsier. Hensynet til at tilsynet ikke skal kunne velte et bedriftserverv, hvis mulighet for tilsynet er regulert i krrl. 3-11, må derfor gjenspeiles i de vilkår som oppstilles for at "unntaket" kommer til anvendelse. Bare der avtalen/begrensningen er direkte knyttet til bedriftservervet og nødvendig for gjennomføringen av det, vil tilsynet ha muligheter for å kunne velte et erverv gjennom å gripe inn mot de tilknyttede avtalene etter 3-10 eller ved å nekte dispensasjon etter 3-9 (da forutsatt at forbuds-bestemmelsene kommer til anvendelse). EF-/EØS-retten opererer med en tilsvarende sondring. I forhold til foretakssammenslutninger omfattet av EØS art 57, blir således begrensninger som er avtalt mellom de berørte foretak og som har direkte tilknytning til og er nødvendige for sammenslutningens gjennomføring, kalt tilknyttede begrensninger. EFTAs overvåkingsorgan har i kunngjøring av 18. juni 1994 gitt retningslinjer for hvordan begrepet "begrensninger som er direkte knyttet til og nødvendige for sammenslutningens gjennomføring" skal fortolkes. I henhold til kunngjøringen skal slike begrensninger vurderes i forhold til sammenslutningen, uavhengig av hvordan de ville blitt behandlet etter EØS-avtalens artikkel 53 og 54 dersom de skulle vurderes atskilt eller i en annen økonomisk sammenheng. Ved fastleggingen av hvilke begrensninger som skal anses som aksessoriske eller tilknyttede begrensninger, kan det følgelig være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i de kriterier som oppstilles i EFTAs overvåkingsorgans kunngjøring. Disse synes på en hensiktsmessig måte å avgrense hvilke begrensninger som skal vurderes etter krrl sammen med et bedriftserverv, ut fra de hensyn som begrunner det. Det kan for det første synes hensiktsmessig å oppstille et "krav" om at begrensningen må anses som direkte tilknyttet bedriftservervet også i forhold til konkurranseloven. I dette ligger det for det første at begrensningen må være av underordnet betydning i forhold til selve bedriftservervet. Videre ligger det heri et signal om at begrensningen må være av betydning for gjennomføringen av ervervet. Det må etter tilsynets oppfatning kunne oppstilles en slik begrensning også etter konkurranseloven. Det skyldes at dersom ikke begrensningen kun er en sideeffekt av bedriftservervet, kan det ikke det legge begrensninger på tilsynets inngreps-kompetanse etter 3-10 at det samtidig er inngått en avtale om bedriftserverv. Hensynet bak regelen vil her ikke slå til. For at begrensningen skal kunne sies å være direkte tilknyttet kan det på denne bakgrunn heller ikke dreie seg om begrensninger av en helt annen substansiell art enn selve ervervet. Dette kriteriet ekskluderer derfor tilleggsrestriksjoner som er avtalt samtidig med, men som ikke har noen direkte forbindelse med selve ervervet. Det kan mao. ikke være tilstrekkelig at restriksjonene er inngått samtidig med en avtale om et bedriftserverv. Vurderingen av om begrensningen må anses nødvendig for å gjennomføre bedriftservervet må skje på objektivt grunnlag. Det vil i denne forbindelse være relevant å se hen til begrensningens art. En begrensning vil ikke være nødvendig med mindre fravær av vedkommende regulering ville medføre at ikke bedriftservervet ville funnet sted, eller det ville kun ha funnet sted på mer usikre vilkår, til vesentlig høyere kostnader, eller med langt mindre sannsynlighet for å lykkes. Konkurransetilsynet uttalte i ovennevnte avgjørelse A98-10 at tilsynet med tilknyttede begrensninger forstår konkurranse-reguleringer som inngås i forbindelse med bedriftservervet og som er en nødvendig forutsetning for dette, dvs reguleringer som er så viktige for partene at ervervet ikke ville blitt gjennomført uten. Videre skal kravet til nødvendighet sikre at prinsippet om forholdsmessighet overholdes, dvs at begrensningens varighet og materielle og geografiske anvendelsesområde ikke må overskride det som med rimelighet er nødvendig for at kjøper skal kunne drive den ervervede virksomhet som forutsatt. Dersom det file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (10 of 38) [ :21:10]

11 finnes alternative muligheter, må foretakene velge den som er minst konkurranse-begrensende. Gjør de ikke det, er det ikke rimelig at tilsynets kompetanse begrenses Fusjonsavtalen Den endelige fusjonsavtalen er som nevnt inngått mellom CDN som det overtakende selskap og Norgeskanalen som det overdragende selskap den 31. august Ervervet er begrunnet med at både det overdragende (Norgeskanalen) og det overtakende (CDN) selskap driver virksomhet innen smartkortdistribusjon og relaterte områder. Partene forventer at ervervet vil gi en mer effektiv drift. Ervervet gjennomføres som en skattefri fusjon etter selskapsskatteloven kap. 8. Fusjonsavtalen inneholder endrede vedtekter samt bestemmelser om bytteforhold og fusjonsvederlag. Det er således tale om avtalefestede ordninger som i hovedsak regulerer selve "bedriftservervet", dvs den transaksjon som utløser Konkurransetilsynets kompetanse etter krrl. 3-11, og er klart en integrert del av den transaksjonen som danner utgangspunktet for vurderingen under krrl Aksjonæravtalen Aksjonæravtalen er inngått 1. september 1998 og inneholder blant annet følgende: (Opplysninger unntatt offentlighet er gitt i pkt 1 i vedlegg 3.) CDN skal i forhold til sine aksjonærer og deres datterselskaper drive sin virksomhet på ordinære forretningsmessige vilkår. (Opplysninger unntatt offentlighet er gitt i pkt 2 i vedlegg 3) Aksjonæravtalen regulerer for det vesentlige forkjøpsrett og innløsningsrett for TV2 og vil ikke bli gjenstand for en nærmere vurdering Intensjonsavtalen mellom CD og TV2 Intensjonsavtalen er inngått mellom TV2 og CD. I avtalen fastlegges bl.a. de eksklusive rettigheter "CD" får. I tillegg inneholder avtalen bestemmelser om overføring av kundedatabasen fra Norgeskanalen. På grunnlag av de opplysninger som foreligger fra Thommessen Krefting Greve Lund i brev av 6. juli og 24. august 1998 legger tilsynet til grunn at "CD" i praksis betyr CDN. Problemstillingen er, i tråd med den redegjørelse som er gjort i avsnitt 4.3 ovenfor, om de begrensninger som her er avtalt mellom partene kan både sies å ha direkte tilknytning til bedriftservervet og være nødvendige for ervervets gjennomføring. Vurderingstemaet er således om avtalen om eksklusiv distribusjon, samt de andre begrensningene som er avtalt, kan sies å være direkte tilknyttet CDNs erverv av Norgeskanalen og nødvendig for gjennomføringen av dette ervervet. Konkurransetilsynet finner grunn til å presisere at eksklusive distribusjonsavtaler kun i unntakstilfelle må antas å ville være nødvendig for gjennomføringen av et bedriftserverv. Det skyldes bl.a. at i de fleste tilfeller vil proporsjonalitetshensynet tilsi at en mindre omfattende begrensning vil måtte anses tilstrekkelig. Tilsvarende file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (11 of 38) [ :21:10]

12 vil eksklusive distribusjonsavtaler kun i unntakstilfelle sies å være nødvendig for gjennomføringen av en foretakssammenslutning i henhold til EF-/EØS-retten. I intensjonsavtalens pkt 2.4 pålegges TV2 et forbud mot å starte konkurrerende virksomhet. (Opplysninger unntatt offentlighet er gitt i pkt 3 i vedlegg 3.) I henhold til avtalens pkt 6.1 overtar CDN Norgeskanalens distribusjonsvirksomhet med kundedatabase, salg av smartkort og kundeadministrasjon tilknyttet virksomheten. CDN skal være eksklusiv distributør for TV2s satellittdistribuerte sendinger til kabeloperatører (CATV og SMATV) (Se vedlegg 1.) og paraboleiere (DTH). (Se vedlegg 1.) (Opplysninger unntatt offentlighet er gitt i pkt 4 i vedlegg 3.) Som tidligere påpekt, vil utgangspunktet for Konkurransetilsynets vurdering av ovennevnte begrensninger være at de, for å kunne vurderes etter krrl. 3-11, må anses for å være direkte tilknyttet bedriftservervet og nødvendige for gjennom-føringen av dette. Konkurransetilsynet antar at nevnte begrensninger er av en art som ville gjøre dem forenlige med EFTAs overvåkingsorgans kunngjøring om hvilke begrensninger som skal regnes som direkte knyttet til og nødvendige for en sammenslutnings gjennomføring. Hovedregelen i kunngjøringen fra EFTAs overvåkingsorgan er at et konkurranseforbuds akseptable varighet er fem år når overdragelsen av foretaket omfatter kundekrets og knowhow, og en periode på to år når overdragelsen omfatter bare kundekretsen. Kjøpet av Norgeskanalen innebærer ingen overføring av knowhow, bare en kundedatabase. Varigheten av konkurranseforbudet i intensjonsavtalen overskrider to år. Det kan videre stilles spørsmål ved hvorvidt CDNs eksklusive rett til å distribuere TV2s satellittkringkastede sendinger er nødvendig for gjennomføringen av ervervet, eller om eksklusiviteten snarere må sies å regulere et samarbeid mellom partene, uten at begrensningene i avtalen har den nødvendige tilknytning til gjennomføringen av ervervet. En vurdering av hvorvidt de konkurransebegrensninger som er inngått i forbindelse med ervervet er nødvendige i relasjon til gjennomføringen av ervervet må skje på objektivt grunnlag, og vurderingen må gjøres konkret. Den teknologiske, markedsmessige og regulatoriske endringsprosess som for tiden pågår innenfor telekommunikasjon og kringkasting, innebærer betydelig usikkerhet for aktørene. Det kan derfor være vanskelig på objektivt grunnlag å påvise hvorvidt bestemmelsen om CDNs eksklusive rett til å forestå smartkortdistribusjon av TV2 må anses å ha direkte tilknytning til ervervet og være nødvendig for gjennomføringen av dette. Det er mulig CDN uansett hadde ønsket å kjøpe Norgeskanalen med kundedatabasen. På den annen side er det ikke sikkert TV2 ville ha solgt kundedatabasen uten begrensningene i avtalen. Det skyldes at TV2 har lagt vekt på at transaksjonen er kommet i stand på bakgrunn av at kanalen ønsket en samarbeidspartner for distribusjon og for utvikling av nye tjenester. Det vil videre være viktig for TV2 at analoge sendinger kan kuttes så tidlig som mulig, fordi parallelle analoge og digitale sendinger medfører betydelige løpende kostnader. TV2 kan gjennom valg av distribusjonsstrategi ha behov for å medvirke til dette. Den markedsmessige usikkerhet som gjør seg gjeldende, samt store investeringer, kan etter Konkurransetilsynets oppfatning videre begrunne at det i dette tilfellet anses nødvendig at TV2 pålegges et konkurranseforbud med lengre varighet enn hva som normalt aksepteres i kunngjøringen fra EFTAs overvåkingsorgan. Etter en konkret vurdering med bakgrunn i et spesielt marked i rask teknologisk utvikling, og der det antas å file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (12 of 38) [ :21:10]

13 være behov for betydelige investeringer, har Konkurransetilsynets under tvil funnet at konkurransebegrensningene i intensjonsavtalen i dette tilfellet er å anse som direkte tilknyttet ervervet og nødvendige for gjennomføringen av dette. Konkurransetilsynet finner følgelig å kunne vurdere ervervet og intensjonsavtalens konkurransebegrensninger samlet med hjemmel i krrl Konklusjon På bakgrunn av hensynene som kommer til uttrykk i ovenstående momenter finner Konkurransetilsynet - etter en konkret vurdering og under en viss tvil - at konkurransebegrensningene i intensjonsavtalen i dette tilfellet kan anses som nødvendige i relasjon til gjennomføringen av CDNs erverv av Norgeskanalen. Konkurransetilsynet vil følgelig vurdere intensjonsavtalen og bedriftservervet samlet med hjemmel i krrl Utgangspunktet for Konkurransetilsynets fristberegning etter krrl femte ledd er 31. august Frist for eventuelt å gripe inn mot fusjonen vil dermed være 28. februar Etter anmodning fra partene ble fristen for inngrep forlenget til 7. februar Forholdet til EØS-lovgivningen EØS-avtalen art. 57, som er gjennomført i norsk rett, forbyr foretakssammenslutninger som skaper eller styrker en dominerende stilling, og som samtidig medfører at den effektive konkurransen i betydelig grad hindres innen EØS-området. Bestemmelsen får dog kun anvendelse på foretakssammenslutninger med fellesskaps- eller EFTA-dimensjon. Hvilke foretakssammenslutninger det er, defineres ut fra fastsatte terskelverdier. Fusjoner som omfattes av bestemmelsen skal notifiseres til det kompetente overvåkningsorgan. Dersom en foretakssammenslutning først omfattes av EØS-reglene, vil kompetansen ligge hos Kommisjonen eller ESA alene, se art. 57 (2). Konkurransetilsynet vil med andre ord ikke ha kompetanse etter krrl til å gripe inn mot et bedriftserverv som er omfattet av EØS-avtalens regler om kontroll med foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynets kompetanse etter krrl må følgelig avgrenses i forhold til kompetansen til EFTAs overvåkningsorgan og Europa-kommisjonen etter EØS-avtalens regler om kontroll med foretakssammenslutninger. Ifølge opplysninger fra advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund den 15. desember 1998 er avtalen ikke notifisert til Kommisjonen. Konkurransetilsynet legger til grunn at fusjonen skal behandles av den nasjonale konkurransemyndighet. 5. RELEVANTE MARKEDER OG MARKEDSANDELER Konkurransetilsynet kan etter krrl gripe inn mot bedriftserverv, dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. For å vurdere hvilken effekt en konkurransebegrensning vil ha, tar tilsynet utgangspunkt i hvilke(t) marked (er) som blir berørt av bedriftservervet. 5.1 Det relevante marked file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (13 of 38) [ :21:10]

14 Som nevnt omfatter fusjonen aktører som tilbyr smartkort for mottak av satellittkringkastede tv-kanaler. For å gi en oversikt over kringkastings-markedet, skisseres det innledningsvis tre ulike måter tv-signaler kan distribueres fra fjernsynsselskapene til seerne på. Over bakkesendernettet til NRK og Telenor (terrestrielle signaler). NRK1 og TV2 dekker store deler av landet (89-100%) ved distribusjon gjennom bakkesendernettet til NorKring. (Distribusjonsselskap for terrestriell distribusjon av kringkastingsprogram, eiet av Telenor og NRK.) NRKTo har en noe lavere dekningsgrad (77%). På grunn av topografien kan kvaliteten på disse signalene være varierende. For å motta terrestrielle signaler kreves det enkelte steder ikke mer enn en bordantenne, mens det andre steder kan være behov for en utendørsantenne for å få inn signalene. Det finnes ca husholdninger med ett eller flere tv-apparater som kan motta bakkesignaler i Norge. Distribusjon gjennom kabel-tv-nettet. Omkring husstander er tilkoblet et kabelnett. Disse husstandene befinner seg i tettbygde strøk, der det er befolkningsgrunnlag for å bygge ut et slikt nett. Ifølge aktørene i kabelbransjen er det videre utbyggingspotensialet for kabelnett begrenset. Kabelnettene distribuerer både sendinger som blir formidlet gjennom bakkenettet og satellittsendte tv-signaler. Kabelselskapene er forpliktet til å formidle allmennkringkastingskanalene NRK1, NRKTo og TV2. (Kringkastingsloven m/forskrifter.) Satellittdistribusjon. Den enkelte husstand kan også velge å motta tv-signalene gjennom en egen parabolantenne med tilhørende utstyr. Dette markedet kalles ofte DTH-markedet. Om lag husholdninger har i dag sin egen parabolantenne. Dersom en ønsker å motta andre kanaler enn de terrestrielt distribuerte kanalene NRK, NRKTo og TV2 og ikke har tilgang til kabel, er man avhengig av DTH-utstyr. Da de fleste sendinger via satellitt er kodet (kryptert), må kunden ha utstyr som gjør det mulig å få tilgang til programmene. I tillegg til en parabolantenne omfatter dette utstyret dekoder og smartkort for å dekryptere de ulike tv-kanalene. I tabell 1 er det satt opp en oversikt over antall husholdninger som er tilknyttet ulike former for distribusjon av TV-signaler og deres andel av det totale tv-markedet. Tabell 1 Tilknytningsform AnAntall husholdningerhusholdningertall husholdninger Totalt antall fjernsyns- hushold Tilknyttet kabel-tv-anlegg DTH (paraboleiere) Kilde: Elektronikkforbundet/Cable & Satellite Yearbook 1998 AnAndeler av husstandene i %eler av husstandene i % Virksomheten til CDN og Norgeskanalen er blant annet knyttet til distribusjon av smartkort for mottak av satellittkringkastede tv-kanaler til kunder med egen parabolantenne (DTH-kunder). file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (14 of 38) [ :21:10]

15 Det må vurderes hvorvidt DTH-markedet skal betraktes som eget relevant marked, avgrenset fra markedet for kabel-tv-distribusjon. Et av argumentene for å avgrense de to markedene som separate relevante markeder er at abonnenter som har valgt én av tilknytningsformene, må foreta ikke uvesentlige nyinvesteringer for å motta signaler på en annen måte. En husholdning som vil skifte fra kabel-tv til parabolantenne må foreta en investering på flere tusen kroner. (Ifølge Elektronikkforbundet koster utstyr til en digital parabolmottaker kr.) Også utstyr som subsidieres av DTH-distributørene antas å ha en kostnad for kundene i form av forpliktelser om å tegne abonnement på betalingskanaler for en viss periode. Et annet argument for å betrakte DTH-markedet som et eget marked er at kabelnettet i dag langt på vei er maksimalt utbygget. Dette skyldes blant annet begrensningene som følger av geografiske forhold. Det er den alminnelige oppfatningen i bransjen at framtidig vekst forventes å skje i DTH-markedet. De aller fleste nye kunder som i fremtiden ønsker å motta satellittkringkastede tv-kanaler står dermed i realiteten ikke overfor noe annet valg enn å bli DTH-kunder. I tillegg vil det i en del borettslag og sameier av estetiske grunner kunne være begrensninger på retten til å sette opp synlige parabolantenner for den enkelte beboer. Beboere i borettslag og sameier med kabel-tv vil dessuten kunne ha økonomiske incentiver til ikke å skifte til parabolantenne, da disse i mange tilfeller uansett må betale for kabel-tv abonnementet gjennom husleien. Dette kan gjøre at parabol for disse tv-seerne ikke er noe alternativ til kabel-tv. Selv om det for enkelte kunder kan være slik at DTH-anlegg og kabelanlegg fremstår som substitutter (typisk for eneboliger i tettbygde strøk som ikke allerede har kabeltilknytning), antas det at disse kundene utgjør et mindretall blant etterspørrerne av satellittdistribuerte tv-sendinger. De fusjonerte selskapene tilbyr tjenester til tre kundegrupper; kringkastingskanaler, kabeloperatører og husholdninger med parabolantenner (DTH-kunder). De fleste kringkastingsselskaper som sender via satellitt får sine kringkastingssignaler kryptert utfra hensyn til rettighetshaverne. Krypteringen gjør det nødvendig å dekryptere sendingene ved hjelp av smartkort. Smartkortselskapene tilbyr kringkastingsselskapene distribusjon av de nødvendige kortene og relaterte tjenester. Etter det Konkurransetilsynet forstår består sluttbrukerne i markedet, dvs de som kjøper smartkortene, hovedsakelig av private DTH-kunder. Andre etterspørrere er mindre kabel-tv-operatører, såkalte SMATV- og CATV-operatører. Tilbudet til DTH-kundene består av smartkort med ulike programpakker som kundene kan velge mellom. Tilbudet til kabeloperatørene består også av smartkort med ulike kanaler og normalt vil de enkelte kabelselskapene kjøpe alle tilgjengelige kort for å kunne tilby sine kunder størst mulig valgfrihet mht de satellittkringkastede sendinger. Kabel-tv-operatørene blir dermed kunder av smartkortselskapene omtrent på samme måte som DTH-kundene. Det bemerkes at de store kabelselskapene kan inngå avtale om distribusjon direkte med tv-selskapene uten å gå veien om et smartkortselskap. Kabelselskapene kan også selv sette sammen programpakker fra de ulike smartkortselskapene. I tillegg til distribusjon av selve smartkortene arbeider smartkortselskapene også med å vedlikeholde kunderelasjoner, service på eksisterende smartkort og salg av smartkort til nye kunder. Etter det Konkurransetilsynet har forstått befinner smartkortkundene til Norgeskanalen og CDN seg i all hovedsak innenfor Norges grenser. På denne bakgrunn avgrenser Konkurransetilsynet det relevante markedet til å være distribusjon av smartkort for mottak av satellittkringkastede tv-kanaler til DTH-kunder, SMATV- og CATV- operatører i Norge. I tillegg kommer vedlikehold av eksisterende kundedatabase, service på eksisterende smartkort og salg av smartkort til nye kunder i Norge. I det følgende omtales dette som smartkortmarkedet. file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (15 of 38) [ :21:10]

16 5.2 Markedsandeler etter ervervet Det norske smartkortmarkedet omfatter etter ervervet to selskaper, CDN AS og ViaSat AS. ViaSat har vært den største aktøren i det norske smartkortmarkedet. Selskapet eies av medieselskapet Modern Times Group MTG AS og er en betydelig satellittdistributør i det nordiske markedet. ViaSat distribuerer blant annet NRK1 og NRKTo, TV3 (Norge, Sverige, Danmark), 3+ Danmark, TV6 Sverige, TV1000 og TV1000 Cinema. I 1997 hadde selskapet driftsinntekter på ca 60 millioner kroner og et overskudd på ca 3,9 millioner kroner. (ViaSats årsmelding 1997.) ViaSat er en del av den svenske Kinnevik-gruppen. Denne gruppens kanaler, herunder TV3, distribueres utelukkende gjennom ViaSats smartkort og gjennom kabel-tv. Konkurransen mellom distribusjonsselskapene CDN og ViaSat dreier seg i stor grad om hvilke kanaler de kan tilby sine kunder og til hvilken pris, samt hvilke tekniske løsninger de har valgt (f eks analoge vs. digitale sendinger). CDN tilbyr i dag 18 kanaler i tillegg til TV2 og NRK, deriblant TVNorge. ViaSats hovedkanal er TV3 som tilbys gratis på selskapets smartkort. I tillegg tilbys 14 andre lavpris- og betalingskanaler. Etter CDNs erverv av Norgeskanalen får CDN og ViaSat begge markedsandeler på over 40 prosent målt i antall abonnenter. (Antall abonnenter anses for å være forretningshemmeligheter og er unntatt offentlighet.) Til sammen vil de ha en markedsandel i smartkortmarkedet på 100% ettersom de er de to eneste aktørene. 6. TILGRENSENDE MARKEDER 6.1 TV-markedet Kort oppsummert består tilbudssiden i det norske tv-markedet i hovedsak av de fem norske tv-kanalene NRK1, NRKTo, TV2, TV3 (Her forstås den norskspråklige TV3-kanalen.) og TVNorge. Disse kanalene er enten lisens- eller reklamefinansiert. I tillegg finnes lokal-tv-selskaper og ulike betal-tv-kanaler som Canal+, TV 1000/CINEMA etc. samt en lang rekke utenlandske lavpris- og reklamefinansierte kanaler. De fem største tv-kanalene har følgende dekningsgrad i det norske markedet: NRK1 99,5 %, NRKTo 77%, TV2 96 %, TVNorge 82 % og TV3 ca. 61 %. (Kilde: MMIs internettsider og TKGLs brev av 24. august 1998.) Som disse tallene viser har både NRK1 og TV2 landsdekkende sendinger. Målt i daglig seeroppslutning hadde kanalene i 1998 følgende markedsandeler: NRK1 58 min., NRK2 4 min., TV2 46 min., TVNorge 13 min., TV3 11 min. og andre kanaler 20 min. (Kilde: MMI/TKGLs mail av 15. februar ) Disse tallene viser at NRK og TV2 målt i daglig seeroppslutning har en betydelig høyere oppslutning enn de andre kanalene. I forhold til de norske kanalene er seeroppslutningen til NRK og TV2 3-4 ganger så stor. Om markedsandelene (basert på seertid) til NRK og TV2 sier Markeds- og mediainstituttet (MMI) at det til nå har vært slik at NRK1 har hatt høyest markedsandel på dager med mye tv-seing, for eksempel i helger og prime-time, mens TV2s markedsandeler har vært høyest på tider med mindre tv-seing, for eksempel hverdager og utenfor prime-time. (Kilde: MMIs internettsider.) Det bemerkes også at TV2 eier omtrent 49 prosent av TVN og bestemmer TVNorges sendeskjema. På bakgrunn av nevnte tallmateriale er det etter Konkurransetilsynets oppfatning grunnlag for å hevde at både NRK og TV2 har en dominerende stilling i det norske tv-seermarkedet. Dette skyldes at selskapene har bortimot full dekningsgrad og høy seeroppslutning. NRK er den eneste lisensfinansierte TV-kanalen og TV2 file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (16 of 38) [ :21:10]

17 har enerett til landsdekkende reklamefinansiert kringkasting. På bakgrunn av at TV3 og TVNorge har lavere dekningsgrad og vesentlig mindre seeroppslutning enn NRK og TV2, mener tilsynet at disse kanalene ikke kan sies å ha en dominerende stilling i tv-seermarkedet. Det er en nær sammenheng mellom konkurransen i smartkortmarkedet og konkurransen mellom tv-kanalene, all den tid distribusjon av smartkort for mottak av satellittkringkastede tv-kanaler foreløpig (Utviklingen av ny teknologi gjør at flere andre produkter og tjenester er under utvikling.) er det viktigste produktet til smartkortselskapene og utvalget av tv-kanaler er en viktig konkurransefaktor. Ikke minst er det viktig for aktørene å ha tilgang til de norske kanalene for å kunne konkurrere i markedet. 6.2 Kabel-tv-markedet Det eksisterer for tiden tre store kabelnett i Norge; Janco Multicom, Telenor Avidi og AlfaNett. Til sammen dekker disse selskapene omtrent 40 % av de norske husholdningene. Selskapene er størst i tettbygde strøk og byer. Kabelselskapene tar inn signaler fra både satellitter og terrestrielle sendinger og videreformidler disse gjennom kabelnettet. For betal-tv-kanalene som distribueres av CDN og ViaSat, betaler kabelselskapene en pris avhengig av hvor mange kunder disse kanalene har i kabelnettet. Kabelselskapene opptrer altså i denne sammenheng som kunder av smartkortselskapene på programsiden. For andre kanaler forhandler de største kabelselskapene direkte med fjernsynsselskapene. Flere av de store kabelselskapene leverer eller har planer om å levere interaktive tjenester som telefon, internett etc. over kabelnettet. For at dette tilbudet skal bli godt nok, er det imidlertid behov for en oppgradering av det eksisterende kabelnettet. I tillegg til de tre store kabelselskapene finnes det en rekke mindre, lokale kabel-tv-distributører (SMATV). Disse selskapene setter sammen egne programpakker som de enten henter ned fra en CATV-operatør eller direkte fra en egen parabolantenne. Flere av SMATV-operatørene har etter det Konkurransetilsynet har forstått satt ut kundeadministrasjonen til de store CATV-operatørene. 6.3 Markedet for satellittjenester Tre av satellittene (Thor I, II og III) som sender kringkastingssignaler til det norske/nordiske markedet eies av Telenor og opereres av datterselskapet Telenor Satellite Services AS. En annen satellitt, Intelsat 707, har Telenor Satellite Services kun operatøransvaret for. Disse satellittene sender fra 1 grad vest. Sirius 1 og 2 eies av Nordiska Satellitt Aktiebolaget (NSAB) og sender fra 5 grader øst. Alle de nevnte satellittene sender signaler for kringkastingskanaler som distribueres på kortene til ViaSat og CDN. I tillegg er det kommet til en ny svensk satellitt, Sirius 3, som eies av NSAB. Sirius 3 betyr en kapasitetsutvidelse for digital kringkastingsdistribusjon i Nord-Europa. 7. KONKURRANSEMESSIGE VURDERINGER For å gripe inn mot et bedriftserverv, må Konkurransetilsynet i henhold til krrl påvise at ervervet, med tilknyttede begrensninger, vil føre til eller forsterke en vesentlig konkurransebegrensning i strid med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (17 of 38) [ :21:10]

18 7.1 Innledende om de sentrale konkurransemessige problemstillingene i saken Etter Konkurransetilsynets vurdering vil en konkurransemessig analyse av CDNs erverv av Norgeskanalen hovedsakelig måtte fokusere på to problemstillinger. For det første må en vurdere de konkurransemessige virkningene av at antall kortselskaper reduseres fra tre til to og hvordan dette kan påvirke konkurransen mellom kortselskapene og kringkastingskanalene. Herunder bør det også vurderes hvilke etableringsmuligheter og potensielle konkurrenter som foreligger i smartkortmarkedet. For det andre må de tilknyttet konkurransebegrensningene som ligger i intensjonsavtalen som er inngått mellom CD og TV2 vurderes. Spesielt må de konkurranse-messige virkningene av CDNs eksklusive rett til å distribuere TV2 analyseres. CDN har også eksklusiv rett til å sende TVNorge, der TV2 har betydelige eierinteresser. Dette betyr at CDN har enerett på videreformidling av satellittsendingene til de to største reklamefinansierte norske tv-kanalene. I den forbindelse bør også betydningen av TV2s eierandel i CDN vurderes. I tilknytning til fusjonen bør det også vurderes hvilke konsekvenser digitaliseringen kan få for utviklingen i tvmarkedet, og hvorvidt CDNs eksklusive rett til å distribuere TV2 påvirkes av digitaliseringen. 7.2 Horisontale virkninger av ervervet CDNs erverv av Norgeskanalen er i utgangspunktet en horisontal sammenslåing av to smartkortselskaper. Som følge av oppgjørsformen for ervervet og intensjonsavtalen mellom TV2 og CD har den imidlertid også klare vertikale implikasjoner. For å bedømme de konkurransemessige virkningene av fusjonen er det nødvendig å vurdere om sluttbrukeren oppfattet tilbudene fra Norgeskanalen og CDN som substituerbare. Sluttbrukerne i denne saken er hovedsakelig DTH-kunder, men også små og store kabelnett som er brukere av smartkort. Tabell 3 gir en oversikt over kanaltilbudet til de ulike kortselskapene før fusjonen: file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (18 of 38) [ :21:10]

19 I tv-markedet skilles det ofte mellom PS-kanaler og betalingskanaler. Som nevnt kan PS-kanaler være lisenseller reklamefinansiert. Betalingskanaler er ofte spesialkanaler med f eks sport, film, dokumentarprogrammer, musikk etc. For å få tilgang på betalingskanaler må kortabonnenten kjøpe et smartkort som har en kortavgift (engangsavgift) på ca 400 kr og en årlig serviceavgift på ca 200 kroner. I tillegg må abonnenten betale for de enkelte kanalene vedkommende ønsker å motta. Disse kan være lavpriskanaler der abonnenten betaler en månedlig avgift på ca kr for å motta en pakke med kanaler. Lavpriskanalene har ofte også inntekter fra reklame. De rene betalingskanalene har en månedlig avgift på ca kr. Både innhold og finansierings-grunnlag til betalingskanalene skiller seg fra PS-kanalene ved at de ofte retter seg mot utvalgte grupper og ikke har forpliktet seg til å opprettholde et bestemt programtilbud. Konkurransesituasjonen før ervervet Nevnte forskjeller i antall tv-kanaler og ulike kanaltyper er momenter som taler for at tilbudet fra Norgeskanalen, sett fra sluttbrukernes synspunkt, på fusjonstidspunktet ikke kan vurderes som fullt ut substituerbart med tilbudet fra CDN og ViaSat. Det bør derfor legges til grunn at satellittkortet til Norgeskanalen er et noe annet produkt enn tilbudet fra CDN og ViaSat. Det er sannsynligvis riktigere å vurdere kanalene til Norgeskanalen som en "grunnpakke" for paraboleiere. Med grunnpakke menes i denne sammenheng et knippe kanaler med en seeroppslutning som er så høy at en vesentlig del av sluttbrukerne vil etterspørre disse kanalene før de eventuelt etterspør andre tv-kanaler, f eks betalingskanaler. Dette gjelder spesielt sluttbrukere som har dårlige mottakerforhold for kanalene som Norgeskanalen tilbyr. Konkurransetilsynet mener videre det er riktig å vurdere CDNs programtilbud før fusjonen som et stykke på vei substituerbart med tilbudet til ViaSat, da begge disse kortene består av kanaler som i stor grad tilbyr samme type tv-program (nyheter, sport, film, musikk og annen underholdning). Helt identisk er imidlertid heller ikke tilbudet til CDN og ViaSat, siden tv-kanalenes innhold til dels vil være unikt. Tilsynet mener likevel det kan hevdes at CDN og ViaSat i større grad er mer direkte konkurrenter enn det begge selskapene var i forhold til Norgeskanalen. Legges ovennevnte vurderinger til grunn kan konkurransen mellom kortselskapene før fusjonen karakteriseres som følger: For sluttbrukere som kunne motta alle PS-kanalene via en vanlig fjernsynsantenne, stod valget sannsynligvis mellom kortene til ViaSat og CDN. Sluttbrukere som derimot ønsket å forbedre mottaket av en eller flere PS-kanaler kunne i første rekke etterspørre Satellittkortet til Norgeskanalen, mens kortet til ViaSat eller CDN ble etterspurt av abonnenter som ønsket tilgang på flere kanaler. ViaSat har fram til fusjonen vært det smartkortet flest sluttbrukere har etterspurt. Konkurransesituasjonen etter ervervet CDNs erverv av Norgeskanalen fører til at antallet smartkortaktører i det norske markedet reduseres fra tre til to som til sammen får 100% av markedet. Etter Konkurransetilsynets vurdering øker ervervet markedskonsentrasjonen vesentlig. Etter ervervet får CDN og ViaSat markedsandeler på over 40 prosent hver målt i antall abonnenter. Herfindahl-indeksen (HHI), som er en vanlig indikator for markeds-konsentra-sjon, viser en økning fra 0,39 til 0,51. Denne økningen er betydelig og bekrefter at konsentrasjonen i markedet har økt. En HHI på 0,39 indikerer for øvrig at konkurransen var vesentlig begrenset i utgangspunktet. Markedsmakt og konkurranseintensitet Markedsmakt gir uttrykk for i hvilken grad en leverandør har mulighet til å opptre uavhengig i forhold til faktiske og potensielle konkurrenter, særlig når det gjelder prissettingen på produktene. En leverandør vil ha en slik uavhengighet i den grad sluttbrukerne ikke har gode alternativer til leverandørens produkter. Markedsmakten kan aktørene i denne saken f eks benytte til å sette høyere priser på sine respektive file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (19 of 38) [ :21:10]

20 smartkorttilbud i forhold til om slik markedsmakt ikke hadde eksistert. Markedsmakten kan også komme til uttrykk gjennom dårligere service, dårligere produktutvalg og høyere kostnader enn om aktørene ikke hadde vært i besittelse av markedsmakt. Det er flere forhold som kan avgjøre graden av konkurranseintensitet i et marked, og dermed aktørenes mulighet til å utnytte markedsmakt. Blant faktorer som bør nevnes er konkurranse-form, etableringsmuligheter, antall aktører i markedet og produktenes substituerbarhet. Disse faktorene virker sammen og avgjør hvilken grad av konkurranse det er i markedet. Til begrepet konkurranseform legges egenskaper ved markedet som konkurranseparametere (pris, kvantum, kvalitet etc.), tidshorisont og andre vilkår for konkurransen. Dette kan for eksempel dreie seg om usikkerhet, asymmetrisk informasjon, transaksjonskostnader eller konkurranseloven som legger begrensninger for kooperative utfall som prissamarbeid og markedsdeling. I alle markeder vil antallet aktører påvirke konkurranseintensiteten. Ytterpunktene er monopol på den ene siden og et marked med mange små aktører på den annen side. Generelt kan en si at jo flere aktører i et marked; jo sterkere konkurranseintensitet er det i markedet. Videre medfører et økt antall aktører at det blir vanskeligere å overvåke hverandres handlinger og dermed øker usikkerheten, noe som igjen reduserer sannsynligheten for at fredelig sameksistens er et sannsynlig utfall på sikt. Konkurransetilsynet har inntrykk av at mye av konkurransen mellom satellittdistributørene går på innhold, dvs at markedsføringen av den enkelte aktør forsøker å fremstille produktene som differensierte. Spesielt eksklusive sportsrettigheter til arrangementer som Premier League og Champions League står sentralt i markedsføringen av henholdsvis CDNs og ViaSats kanaler. Dette bidrar til å fremstille det enkelte produktet som unikt i forhold til konkurrentens produkt. Etableringsmulighetene i et marked påvirker også mulighetene til å utnytte eventuell markedsmakt. Utenforstående som observerer et marked med gode marginer (eller uvanlig høyt kostnads-nivå) kan ønske å etablere seg i markedet for å ta en del av fortjenestemulighetene. Dersom etablering er enkelt vil denne trusselen om nyetablering ha en disiplinerende effekt på de etablerte aktører i markedet. Faktorer som påvirker etableringsmulighetene er f.eks. store engangskostnader eller faste kostnader, offentlige reguleringer osv. Som nevnt i partenes brev av 26. januar 1999, side 19, er det lite trolig at det dukker opp nye nasjonale aktører i det aktuelle markedet, blant annet som følge av høye etableringskostnader. Oppkjøp av eksisterende virksomhet betraktes ikke som nyetablering i denne forstand. Videre vil det ofte være relativt kostbart for DTH-eiere å knytte seg til et kabelanlegg, slik at faren for konkurranse fra kabelanlegg i de fleste tilfeller er liten, spesielt utenfor byområder. Etableringsmulighetene er nærmere omtalt i avsnitt 8. Med produktenes substituerbarhet menes i hvilken grad de for forbrukerne oppfattes som alternative produkter i konsumet. Som nevnt kan produktenes substituerbarhet påvirke konkurranseintensiteten. Generelt kan en si at priskonkurransen blir sterkere jo mer homogene (like) produktene er. To smartkortselskaper som tilbyr (i hovedsak) ulike sett med kanaler kan oppfattes som leverandører av differensierte produkter. Dersom graden av sammenfall mellom de to aktørenes produkter øker, øker også graden av substituerbarhet mellom produktene. Dersom TV2 også ble lagt ut på ViaSats kort ville substituerbarheten mellom kortene sannsynligvis øke fordi de to kortene i større grad fremstår som reelle alternativer dersom begge tilbyr alle PSkanalene. Dette ville igjen kunne øke konkurranseintensiteten i markedet, kanskje spesielt på pris. Konkurransetilsynet har i sine vurderinger lagt til grunn at selskaper med eksklusiv rett til å sende file:///f /Vedtak%20Avgjørelser%20Uttalelser% %20Off.%20versjon/arkiv_1999/V html (20 of 38) [ :21:10]

Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konk... og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd.

Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konk... og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd. V1998-02 16.01.98 Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konkurranseklausul i avtale mellom TV2 AS, Telenor Link AS og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd.

Detaljer

A1999-16 03.12.99 Wilh. Wilhelmsen ASA og Walleniusrederierna AB - etablering av fellesforetak

A1999-16 03.12.99 Wilh. Wilhelmsen ASA og Walleniusrederierna AB - etablering av fellesforetak A1999-16 03.12.99 Wilh. Wilhelmsen ASA og Walleniusrederierna AB - etablering av fellesforetak Sammendrag: Wilh. Wilhelmsen ASA og Walleniusrederierna AB har inngått en avtale om å slå sammen deler av

Detaljer

Konkurransetilsynets konklusjon er at det ikke foreligger grunnlag for å gripe inn mot eksklusivitetsavtalen etter krrl. 3-10.

Konkurransetilsynets konklusjon er at det ikke foreligger grunnlag for å gripe inn mot eksklusivitetsavtalen etter krrl. 3-10. A2001-09 06.04.2000 Canal Digitals eksklusivitetsavtale med TV2 AS, vurdering etter konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Konkurransetilsynet har vurdert TV2s avtale med Canal Digital om eksklusiv satellittdistribusjon

Detaljer

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS

A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS Sammendrag: Aftenposten AS ervervet 50% av aksjekapitalen i TV 2s datterselskap Net 2 Interaktiv AS (tidligere

Detaljer

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997.

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997. V1998-107 24.11.98 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-1 første ledd for prissamarbeid mellom medlemsbedrifter i Riks-Rent Tekstiltjeneste, og omgjøring av tidligere vedtak. Sammendrag: Vaskeriene

Detaljer

V2000-49 18.05.2000 Konkurranseloven 3-11 og 3-9 - Tele Danmark AS' erverv av 51 prosent av aksjene i ElTele Øst - opphevelse av dispensasjon

V2000-49 18.05.2000 Konkurranseloven 3-11 og 3-9 - Tele Danmark AS' erverv av 51 prosent av aksjene i ElTele Øst - opphevelse av dispensasjon V2000-49 18.05.2000 Konkurranseloven 3-11 og 3-9 - Tele Danmark AS' erverv av 51 prosent av aksjene i ElTele Øst - opphevelse av dispensasjon Sammendrag: Konkurransetilsynet har godkjent Tele Danmark AS'

Detaljer

A1998-15 20.08.98 Konkurranseloven 3-11 - fusjon mellom NorBillett AS og Billettservice AS

A1998-15 20.08.98 Konkurranseloven 3-11 - fusjon mellom NorBillett AS og Billettservice AS A1998-15 20.08.98 Konkurranseloven 3-11 - fusjon mellom NorBillett AS og Billettservice AS Sammendrag: NorBillett AS og Billettservice AS er aktive i markedet for reservasjon, omsetning og distribusjon

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd med hjemmel i konkurranseloven 3-9 første ledd bokstav c) for samarbeidet i Øko Kraft A/S

Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd med hjemmel i konkurranseloven 3-9 første ledd bokstav c) for samarbeidet i Øko Kraft A/S V1998-68 30.09.98 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd med hjemmel i konkurranseloven 3-9 første ledd bokstav c) for samarbeidet i Øko Kraft A/S Sammendrag: Gjøvik Energiomsetning A/S, Hadeland

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

V2000-117 27.10.2000 Konkurranseloven 3-9 - Fotoland AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1

V2000-117 27.10.2000 Konkurranseloven 3-9 - Fotoland AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 V2000-117 27.10.2000 Konkurranseloven 3-9 - Fotoland AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 Sammendrag: Fotosentralen AS og medlemmene i Fotoland AS gis dispensasjon fra konkurranselovens forbud mot

Detaljer

Konkurranseloven 3-11 fjerde ledd - Midlertidig forbud mot å gjennomføre bedriftserverv - Aker Maritime-Kværner

Konkurranseloven 3-11 fjerde ledd - Midlertidig forbud mot å gjennomføre bedriftserverv - Aker Maritime-Kværner Saksnr.: 2001/67 Dato: 23. januar 2002 Konkurranseloven 3-11 fjerde ledd - Midlertidig forbud mot å gjennomføre bedriftserverv - Aker Maritime-Kværner V2002-7 I. Innledning Kværner ASA har siden siste

Detaljer

Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5

Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Tittel: Dok.nr: VU002 Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: 25.04.2017 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 2 2 KONKURRANSEANALYSE OG EFFEKTIVITETSGEVINSTER...

Detaljer

V Søknad om dispensasjon på vegne av Elgros AS

V Søknad om dispensasjon på vegne av Elgros AS V1999-56 25.08.99 Søknad om dispensasjon på vegne av Elgros AS Sammendrag: Grossistene som er tilsluttet sammenslutningen Elgros ønsker å samarbeide om priser i felles priskatalog samt å samarbeide om

Detaljer

V2001-29 12.03.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - rammeavtaler vedrørende kjededeltakere i Rica Hotels ASA

V2001-29 12.03.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - rammeavtaler vedrørende kjededeltakere i Rica Hotels ASA V2001-29 12.03.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - rammeavtaler vedrørende kjededeltakere i Rica Hotels ASA Sammendrag: Rica-hotellene og Ricas Partner Hotel gis dispensasjon fra forbudet

Detaljer

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven Sammendrag: Norges Bilbransjeforbunds kalkulasjonsprogram for beregning av verksteders

Detaljer

V2000-91 21.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Japan Photo Holding AS og Japan Photo Fredrikstad

V2000-91 21.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Japan Photo Holding AS og Japan Photo Fredrikstad V2000-91 21.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Japan Photo Holding AS og Japan Photo Fredrikstad Sammendrag: Japan Photo Holding AS og Japan Photo Fredrikstad er gitt

Detaljer

1 Innledning OSLO Norge Håkon Cosma Størdal. Kromann Reumert Att: Brian Jürs Sundkrogsgade København Ø Danmark

1 Innledning OSLO Norge Håkon Cosma Størdal. Kromann Reumert Att: Brian Jürs Sundkrogsgade København Ø Danmark Mottaker Advokatfirmaet Wiersholm AS Postboks 1400 Vika 0115 OSLO Norge Håkon Cosma Størdal Kromann Reumert Att: Brian Jürs Sundkrogsgade 5 2100 København Ø Danmark Deres ref.: Vår ref.: 2013/0732-47 Saksbehandler:

Detaljer

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven

Detaljer

V Konkurranseloven 3-9: Dispensasjon fra 3-1 for prisfastsetting i franchisevirksomhet innen kursmarkedet

V Konkurranseloven 3-9: Dispensasjon fra 3-1 for prisfastsetting i franchisevirksomhet innen kursmarkedet V1998-66 10.09.98 Konkurranseloven 3-9: Dispensasjon fra 3-1 for prisfastsetting i franchisevirksomhet innen kursmarkedet Sammendrag: Firmaet "Bli glad i deg selv!" innvilges dispensasjon slik at det i

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene.

Både Interkraft Energi AS og eierselskapene omsetter kraft i sluttbrukermarkedet, og dispensasjonsbehandlingen omfatter disse fire selskapene. V2000-24 14.04.2000 Interkraft AS - Søknad om dispensasjon til prissamarbeid og markedsdeling - konkurranseloven 3-1, 3-3 og 3-9 Sammendrag: Interkraft AS søkte om forlenget dispensasjon, slik at selskapet

Detaljer

I brev av 10. februar 1995 fremsatte Deres advokat et forslag til ny formulering av den aktuelle bestemmelse:

I brev av 10. februar 1995 fremsatte Deres advokat et forslag til ny formulering av den aktuelle bestemmelse: V2001-91 22.10.2001 Alminnelige kontraktsbetingelser for reparasjonsarbeider på skip og offshorefartøyer ved norske verksteder - konkurranseloven 3-9 jf. 3-4 og 3-2 Sammendrag: TBL Skip søkte om dispensasjon

Detaljer

V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden

V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden V2001-10 16.01.2001 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Safarikjeden Sammendrag: Dagligvarekjeden Safari AS og dets franchisemedlemmer gis dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd,

Detaljer

V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring

V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring V2001-99 07.11.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1: Oasen Hageland AS - felles markedsføring Sammendrag: Dispensasjon til Oasen Hageland AS - sammendrag Medlemmene i Oasen Hageland AS gis

Detaljer

V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2

V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 Sammendrag: Oppland Skyss og Informasjon AS er gitt midlertidig dispensasjon fra konkurranseloven

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

Avgjørelse A2008-9 konkurranseloven 12 jf. 10 og 11 avslag på anmodning om å gripe inn mot TV 2.

Avgjørelse A2008-9 konkurranseloven 12 jf. 10 og 11 avslag på anmodning om å gripe inn mot TV 2. Selmer advokatfirma Harald Evensen Postboks 1324 Vika 0112 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2007/1047 MAB CHIS 528.4 Dato: 7. april 2008 Avgjørelse A2008-9 konkurranseloven 12 jf. 10 og 11 avslag på anmodning

Detaljer

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 21.06.07 Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF) viser til

Detaljer

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Deloitte Advokatfirma AS Att: Håvard Tangen Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen (også sendt per e-post til htangen@deloitte.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0642-103 Dato: 03.10.2012 Vedtak V2012-19

Detaljer

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser

V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser V2001-36 30.04.2001 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Geilo Skiheiser Sammendrag: Selskapene tilsluttet interesseorganisasjonen Geilo Skiheiser, herunder Slaatta Skisenter AS, Geilo Taubane

Detaljer

Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets sak 2003/255

Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets sak 2003/255 Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/advokatfullmektig Thea S. Skaug PB 2734 Solli 0204 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 200503082 20. mars 2006 Klage på delvis avslag på begjæring om innsyn - Konkurransetilsynets

Detaljer

Statkraft SF konkurranseloven 6-1 pålegg om meldeplikt ved erverv av kraftverk i Sør-Norge

Statkraft SF konkurranseloven 6-1 pålegg om meldeplikt ved erverv av kraftverk i Sør-Norge Vår ref.: 2002/1231 Dato: 30. januar 2003 Statkraft SF konkurranseloven 6-1 pålegg om meldeplikt ved erverv av kraftverk i Sør-Norge Vedtak V2003-4 Vi viser til vårt varsel om pålegg om meldeplikt i brev

Detaljer

V2000-23 18.02.2000 Protector Skilt AS og Euroskilt AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-3

V2000-23 18.02.2000 Protector Skilt AS og Euroskilt AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 V2000-23 18.02.2000 Protector Skilt AS og Euroskilt AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 Sammendrag: Saken gjaldt Euroskilt AS erverv av Protectors trafikkavdeling. Samarbeidsavtale inngått i forbindelse

Detaljer

V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS

V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS V2000-90 24.07.2000 Konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 første ledd - dispensasjon for Lampehuset Belysningseksperten AS Sammendrag: Lampehuset Belysningseksperten AS og dets kjede- og franchisemedlemmer er

Detaljer

TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16

TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16 Advokatfirmaet Wikborg, Rein og Co. Postboks 1513 0117 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/1115 MAO-M5 LKCH 528.2 Saksbeh.: Dato: 31. oktober 2005 TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Thomas Aanmoen Sendes på e-post til thomas.aanmoen@schjodt.no Deres ref: Vår ref: Dato: 17.09.2014 Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Konkurranselovens virkeområde - forholdet til EØS-avtalens konkurransebestemmelser

Konkurranselovens virkeområde - forholdet til EØS-avtalens konkurransebestemmelser V1999-63 30.09.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 - Mestergull A/L Sammendrag: Mestergull AL gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid i konkurranseloven slik at Mestergull AL kan utgi

Detaljer

Vedtaket er påklaget av NTV, RiksTV og TV 2 ved klager datert 16. januar 2009.

Vedtaket er påklaget av NTV, RiksTV og TV 2 ved klager datert 16. januar 2009. igangsettes senest 6 måneder forut for lansering av leverandørpakker i bakkenettet. PT fremholder at prisen ut til sluttkunden for andre lever andørpakker enn TV 2-pakken "skal reflektere attraktiviteten

Detaljer

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke:

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke: V2000-107 26.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Destinasjon Bodø AS Sammendrag: Hotellene i Bodøpakken er gitt dispensasjon fra forbudet om prissamarbeid for å kunne samarbeide om felles

Detaljer

Vedtak V Sector Alarm AS/Sector Alarm Group AS - Nokas AS - pålegg om meldeplikt - konkurranseloven 18 (3) og (5)

Vedtak V Sector Alarm AS/Sector Alarm Group AS - Nokas AS - pålegg om meldeplikt - konkurranseloven 18 (3) og (5) Offentlig versjon Unntatt offentlighet jfr offl 13, fvl 13.1.2 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 2018/0347-5 Saksbehandler: Saksansvarlig:

Detaljer

Norengros konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 til 3-3 dispensasjon for samarbeid om maksimalpriser, anbud og markedsdeling

Norengros konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 til 3-3 dispensasjon for samarbeid om maksimalpriser, anbud og markedsdeling Offentlig versjon Schjødt adv.firma Gro Bergeius Andersen Postboks 2444 Solli 0201 Oslo Deres ref.: #302112-010_24672/ 1 Vår ref.: 2003/780 MA1-M3 ODDS 430 Saksbeh.: Dato: 19.04.2004 Norengros konkurranseloven

Detaljer

V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3

V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3 V2001-76 15.08.2001 Fagmøbler Norge AS - dispensasjon - konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Medlemmene av Fagmøbler Norge AS er gitt dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd til å samarbeide

Detaljer

A2000-24 14.12.2000 Apokjeden AS - NAF-gårdene AS - avtale om utleie av apoteklokaler - konkurranseloven 3-10

A2000-24 14.12.2000 Apokjeden AS - NAF-gårdene AS - avtale om utleie av apoteklokaler - konkurranseloven 3-10 A2000-24 14.12.2000 Apokjeden AS - NAF-gårdene AS - avtale om utleie av apoteklokaler - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Konkurransetilsynet har besluttet ikke å gripe inn mot en avtale mellom NAF-gårdene

Detaljer

Vedtak V Nokas AS - G4S International Holdings Limited - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V Nokas AS - G4S International Holdings Limited - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 2013/0705-75 Saksbehandler: Saksansvarlig:

Detaljer

V Vedtak om omgjøring av vedtak V dispensasjon fra konkurranseloven Steinar Skaansar & Sønn AS og Oddmund Fjeld AS

V Vedtak om omgjøring av vedtak V dispensasjon fra konkurranseloven Steinar Skaansar & Sønn AS og Oddmund Fjeld AS V2001-56 01.06.2001 Vedtak om omgjøring av vedtak V2001-16 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-2 - Steinar Skaansar & Sønn AS og Oddmund Fjeld AS Sammendrag: Konkurransetilsynets vedtak V2001-16 ble

Detaljer

AKSJONÆRAVTALE. for. TrønderEnergi AS

AKSJONÆRAVTALE. for. TrønderEnergi AS AKSJONÆRAVTALE for TrønderEnergi AS [Navn på kommuner/parter] i denne aksjonæravtale hver for seg betegnet som («Part») og i fellesskap som («Partene»), har inngått følgende aksjonæravtale ( Aksjonæravtalen

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

2. Forholdet til konkurranselovens forbud mot prissamarbeid

2. Forholdet til konkurranselovens forbud mot prissamarbeid 1. Dato: 18. mars 2002 Harley-Davidson Norge AS - Konkurranseloven 3-9, jf 3-1 - Dispensasjon til prissamarbeid VEDTAK V2002-24 Vi viser til Deres brev av 15. oktober 2001 om dispensasjon for fastsetting

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010 Nr. 53/119 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010 2015/EØS/53/12 av 14. desember 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse grupper av spesialiseringsavtaler(*)

Detaljer

V1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil

V1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil V1998-14 16.02.98 Konkurranseloven 3-10, Vedtak om inngrep mot Telenors rabattordning Familie og venner Mobil Sammendrag: Konkurransetilsynet griper inn mot en planlagt rabattordning fra Telenor Mobil

Detaljer

V1999-85 10.12.99 Naturkjeden BA - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3

V1999-85 10.12.99 Naturkjeden BA - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 V1999-85 10.12.99 Naturkjeden BA - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Naturkjeden BA og Brandtzæg AS er 10. desember 1999 innvilget dispensasjon fra konkurranseloven, slik at disse

Detaljer

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger Sammendrag: InterComp Norway AS (InterComp) fikk avslag fra Stavanger Forum på forespørsel om leie av tennishall

Detaljer

V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3

V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Franchisetakerne i franchisekonseptet Jens Hoff Garn & Ide AS gis dispensasjon

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-2 for ram...m samarbeid ved anbud - Jernbaneverket Baneservice og Selmer ASA, Anlegg

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-2 for ram...m samarbeid ved anbud - Jernbaneverket Baneservice og Selmer ASA, Anlegg V2000-86 04.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-2 for rammeavtale om samarbeid ved anbud - Jernbaneverket Baneservice og Selmer ASA, Anlegg Sammendrag: Selmer ASA og Jernbaneverket

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del D nr. 6 (kommisjonsforordning (EU) nr. 1218/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Vedtak i klagesak over delvis avslag på partsinnsyn fvl. 19 første ledd bokstav b

Vedtak i klagesak over delvis avslag på partsinnsyn fvl. 19 første ledd bokstav b Advokatfirmaet Selmer DA V/Advokat Are Herrem Postboks 1324 0112 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2007/387-64 200702602-/KKI 06.12.07 Vedtak i klagesak over delvis avslag på partsinnsyn fvl. 19

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

V1998-63 07.09.98 Konkurranseloven 3-9a) - Fotopartner AS og Elite Foto - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3

V1998-63 07.09.98 Konkurranseloven 3-9a) - Fotopartner AS og Elite Foto - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 V1998-63 07.09.98 Konkurranseloven 3-9a) - Fotopartner AS og Elite Foto - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Fotopartner AS og Elite Foto er gitt dispensasjon fra forbudene mot prissamarbeid

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Vedtak V2012-6 - Mekonomen AB (publ) - MECA Scandinavia AB - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-6 - Mekonomen AB (publ) - MECA Scandinavia AB - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Konkurransetilsynet Norwegian Compefitiorl Authority Advokatfirmaet Thornmessen AS Livind Vesterkjær Pb. 1484 Vika 0116 OSLO Deres ref: Var ref.: 2011/845 Dato. 20.01.2012 MAB SVLA 475.4 Vedtak V2012-6

Detaljer

Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS PCB Sanering Postboks 28 3476 SÆTRE Deres ref. Vår ref. Dato 13/224-18. april 2013 Klage på avgjørelse A2012-9 tas ikke til følge - Klage på Konkurransetilsynets avslag om å gripe inn mot Ruteretur AS

Detaljer

I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner

I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner Advokatfirmaet Thommessen AS v/ advokat Tore Mydske per e-mail: tmy@thommessen.no Deres ref: Vår ref: Dato: 12. juni 2012 I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner 1 Innledning Det vises

Detaljer

V Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-4, jf Norsk Journalistlag - Bruk av veiledende satser for frilansjournalister

V Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-4, jf Norsk Journalistlag - Bruk av veiledende satser for frilansjournalister V2000-38 04.04.2000 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 - Norsk Journalistlag - Bruk av veiledende satser for frilansjournalister Sammendrag: Norsk Journalistlag gis dispensasjon for å

Detaljer

Partene skal så snart som mulig og senest innen 1. desember 2000 underrette Konkurransetilsynet om når og hvordan vedtaket er etterkommet.

Partene skal så snart som mulig og senest innen 1. desember 2000 underrette Konkurransetilsynet om når og hvordan vedtaket er etterkommet. V2000-100 11.08.2000 Konkurranseloven 3-9 - Avslag på søknad om dispensasjon fra 3-4 jf. 3-1 - Bestemmelser om renten på driftskreditt i overenskomst om retningslinjer for en oppgjørs- og driftskredittordning

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

Telenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven 12, jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør

Telenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven 12, jf. 11 avslag på anmodning om å gi pålegg om opphør Simonsen Føyen Advokatfirma DA Postboks 6641 St. Olavs Plass 0129 Oslo Deres ref.: TST/AT Vår ref.: 2003/1074 MA2-M5 HELA 528.1 Saksbeh.: Dato: 12. oktober 2004 Telenors prisstruktur for fasttelefoni konkurranseloven

Detaljer

1. Innledning. HAVER Advokatfirma ANS v/ Advokat Tor Haver Forusbeen STAVANGER

1. Innledning. HAVER Advokatfirma ANS v/ Advokat Tor Haver Forusbeen STAVANGER HAVER Advokatfirma ANS v/ Advokat Tor Haver Forusbeen 78 4033 STAVANGER Deres ref.: Vår ref.: 2011/237 MAB RESO 521.1 Dato: 10.06.2011 Vedtak V2011-9- Nordic Crane Group AS - Tom Ola Bull Transport og

Detaljer

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting Kulturdepartementet viser til (Navn på søker) søknad datert (dato) om anleggskonsesjon for

Detaljer

A1998-10 24.06.98 Konkurranseforbud pålagt selger og arbeidstakere i tilknytning til bedrifterverv

A1998-10 24.06.98 Konkurranseforbud pålagt selger og arbeidstakere i tilknytning til bedrifterverv A1998-10 24.06.98 Konkurranseforbud pålagt selger og arbeidstakere i tilknytning til bedrifterverv Sammendrag: Saken gjelder Service Corporation International Norway AS som har ervervet virksomheten til

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue

V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue V2000-127 09.11.2000 Konkurranseloven 3-10 - Husfliden Tromsø AS - Elsa M. Systue Sammendrag: Konkurransetilsynet grep 9. november 2000 inn mot Husfliden Tromsø AS med pålegg om å levere stakke- og forklestoff

Detaljer

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS Vedtekter for Eidsiva Energi AS Med vedtatte endringer i generalforsamling 12. januar 2015 1 Selskapets navn Selskapets navn er Eidsiva Energi AS. Selskapets virksomhet skal være: 2 Selskapets formål a)

Detaljer

V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9

V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9 V2000-83 13.07.2000 Elektroforeningen - Avslag på søknad om dispensasjon til prissamarbeid - konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 og 3-9 Sammendrag: Elektroforeningen (EFO) søkte om dispensasjon fra konkurranselovens

Detaljer

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014.

Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Konkurranseloven 11: Forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Utarbeidet 8. november 2007, oppdatert 1. januar 2014. Det følger av konkurranseloven 11 at et eller flere foretaks utilbørlige

Detaljer

Søknad om dispensasjon for samarbeid om felles pris overfor de pårørende ble avslått.

Søknad om dispensasjon for samarbeid om felles pris overfor de pårørende ble avslått. V2001-98 05.11.2001 Oslo Nøytrale Byråvakt AS, samarbeid om transport av mors i Oslo - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-3 Sammendrag: Oslo Nøytrale Byråvakt AS (tidligere Byråvakten AS)

Detaljer

V1999-02 21.01.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd - REMA 1000 Norge AS

V1999-02 21.01.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd - REMA 1000 Norge AS V1999-02 21.01.99 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 første ledd - REMA 1000 Norge AS Sammendrag: Rema 1000 Norge AS er gitt dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid i konkurranseloven slik at selskapet

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 2004/1207 MA3 MISV /ELB

Deres referanse Vår referanse Dato 2004/1207 MA3 MISV /ELB DVDSpesialisten Hillevågsveien 33 4016 Stavanger Deres referanse Vår referanse Dato 2004/1207 MA3 MISV 561.2 200500466-/ELB 06.07.05 Vedtak i klagesak - Konkurransetilsynets avgjørelse A2004-27 (DVDSpesialisten

Detaljer

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening V1998-04 19.01.98 Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening Sammendrag: Norsk Musikkforleggerforening

Detaljer

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33.

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33. V1999-88 20.12.99 Omgjøring etter forvaltningsloven 35 av Konkurransetilsynets vedtak V99-33 om inngrep mot TONOs virksomhet - ny tidsfrist for gjennomføring av deler av vedtaket Sammendrag: Konkurransetilsynet

Detaljer

VERTIKAL INTEGRASJON - KOMMENTARER TIL ECON PÖYRYS RAPPORT

VERTIKAL INTEGRASJON - KOMMENTARER TIL ECON PÖYRYS RAPPORT NOTAT Til Fra Telenor Media & Content Thommessen; Siri Teigum og Eivind Sæveraas Dato 16. januar 2012 VERTIKAL INTEGRASJON - KOMMENTARER TIL ECON PÖYRYS RAPPORT Econ Pöyry har utarbeidet rapporten Faktisk

Detaljer

V1999-61 20.09.99 Bademiljø AS - Ny søknad om dispensasjon for felles annonsering - konkurranseloven 3-1 og 3-9

V1999-61 20.09.99 Bademiljø AS - Ny søknad om dispensasjon for felles annonsering - konkurranseloven 3-1 og 3-9 V1999-61 20.09.99 Bademiljø AS - Ny søknad om dispensasjon for felles annonsering - konkurranseloven 3-1 og 3-9 Sammendrag: Kjeden Bademiljø AS søkte på vegne av sine medlemmer om dispensasjon fra forbudet

Detaljer

V Konkurranseloven dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 for samarbeid om priser og markedsdeling - Libris AS

V Konkurranseloven dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 for samarbeid om priser og markedsdeling - Libris AS V2000-16 03.02.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 for samarbeid om priser og markedsdeling - Libris AS Sammendrag: Aksjonærene i Libris AS gis dispensasjon til å fastsette

Detaljer

V Dispensasjon fra Konkurranseloven 3-1 første ledd - Hakon Gruppen AS

V Dispensasjon fra Konkurranseloven 3-1 første ledd - Hakon Gruppen AS V1999-01 18.01.99 Dispensasjon fra Konkurranseloven 3-1 første ledd - Hakon Gruppen AS Sammendrag: Rimi Norge AS er gitt dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid i konkurranseloven slik at selskapet

Detaljer

Jusfrokost: Aksjonæravtaler

Jusfrokost: Aksjonæravtaler Jusfrokost: Aksjonæravtaler Tore Holtan John Aksel Stav 2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd.

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd. V1999-84 03.12.99 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-4, jf 3-1 første ledd for avtaler mellom Den norske Forleggerforening og henholdsvis Norske Barne- og ungdoms-bok-forfattere og Norsk faglitterær

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding II AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding II AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding II AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

V Krrl Canal Digital Norge AS' erverv av Norgeskanalen AS - klage på Konkurransetilsynets vedtak V99-15 av 4.

V Krrl Canal Digital Norge AS' erverv av Norgeskanalen AS - klage på Konkurransetilsynets vedtak V99-15 av 4. V1999-15 25.05.99 Krrl. 3-11 - Canal Digital Norge AS' erverv av Norgeskanalen AS - klage på Konkurransetilsynets vedtak V99-15 av 4. mars 1999 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering foreligger

Detaljer