NICS Operatørkontors selvevaluering av NICS etter CPMI-IOSCO Prinsippene for FMIer

Transkript

1 NICS Operatørkontors selvevaluering av NICS etter CPMI-IOSCO Prinsippene for FMIer

2 I. Oppsummering NICS Operatørkontor har utført selvevaluering av NICS (Norwegian Interbank Clearing System) etter Principles for Financial Market Infrastructures (PFMI) utarbeidet av CPMI-IOSCO. Selvevalueringen har blitt utført etter anmodning fra Norges Bank som konsesjonsmyndighet for NICS i perioden Operatørkontoret har evaluert NICS etter femten prinsipper. Ni prinsipper anses ikke relevante for NICS. NICS Operatørkontor vurderer alle relevante prinsipper som oppfylte (observed). II. Introduksjon Norges Bank er konsesjonsmyndighet for NICS. NICS Operatørkontor er konsesjonsinnehaver. NICS Operatørkontor er etablert av Finans Norge som en selvstendig juridisk enhet og har til formål å være operatør for bankenes felles avregningssystem NICS i tråd med betalingssystemloven kapittel 2. Finans Norge er en hovedorganisasjon som representerer finansnæringen i Norge og som ivaretar det næringspolitiske og arbeidsgivermessige samarbeidet i finansnæringen. For den tekniske og driftsmessige leveransen av NICS har NICS Operatørkontor inngått avtaler med selskaper i Netskonsernet. Selvevalueringen har blitt utført etter Principles for financial market infrastructures (PFMI) fra The Committee on Payments and Market Infrastructures (CPMI) og International Organization of Securities Commissions (IOSCO). CPMI er en komité for Bank for International Settlement (BIS). IOSCO er en organisasjon for tilsynsmyndigheter. Den tekniske leveranse og drift av NICS forestås av Nets Norge Infrastruktur AS (NNI), som er et heleid datterselskap av Nets Norway AS. III. NICS rolle i den norske betalingsformidlingsinfrastrukturen NICS er bankenes felles avregningssystem for norske kroner og benyttes av alle banker som deltar i banknæringens felles infrastruktur for betalingsformidling. Banker skal benytte NICS for utveksling av transaksjoner som inngår i banknæringens felles infrastruktur og som påvirker en banks posisjon i Norges Banks Oppgjørssystem (heretter benevnt NBO). Lovregulering og tilsyn med NICS Betalingssystemloven (1999) regulerer interbanksystemer. Det følger av betalingssystemlovens kapittel 2 at interbanksystemer med betydning for finansiell stabilitet ikke kan etableres eller drives uten tillatelse fra Norges Bank. NICS er underlagt slik konsesjon og tilsyn fra Norges Bank. Konsesjonen ble tildelt NICS Operatørkontor 20.mars Formålet med lovreguleringen er å sikre at interbanksystemer organiseres slik at hensynet til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det skal legges særlig vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakerne i slike systemer. 2

3 Nærmere om NICS virksomhet, systemdesign, deltakere mv NICS Netto og NICS Brutto I NICS produseres det daglig fire multilaterale avregninger, kalt NICS Netto. I avregningene inngår massebetalinger samt større betalinger mellom bankene. Avregningene sendes til Norges Bank der de gjøres opp over bankenes oppgjørskonti i Norges banks Oppgjørssystem (NBO) i henhold til NBOs driftsmønster. Bankenes innsendingsfrist til NICS Netto er som følger: Morgenavregningen kl 0530 Formiddagsavregningen kl 1100 Ettermiddagsavregningen kl 1330 Sluttavregningen kl 1530 Avregningene blir oversendt NBO for oppgjør få minutter etter innsendingsfristen. Betalinger over 25 millioner kroner styres automatisk til et eget produksjonsløp, kalt NICS Brutto. Transaksjoner som styres til NICS Brutto sendes umiddelbart til Norges Bank for oppgjør. Kun banker som deltar i NICS på nivå 1 kan delta i NICS Brutto. Behandling av transaksjoner i NICS har tre hovedtrinn: 1. Mottak og kontroll (validering) av transaksjoner innsendt fra bankene og deres medhjelpere (på vegne av banker). Transaksjoner mottas i SWIFT-format og de nasjonale formater NIBE og BOLS (korttransaksjoner) 2. Danning og oversending av oppgjørsgrunnlag (avregning) for oppgjøret mellom bankene i Norges Banks oppgjørssystem NBO 3. Videreformidling av bokføringsgrunnlag til bankene etter at oppgjør er bekreftet oppgjort i Norges Bank. Avregning på to nivåer Som det fremgår av Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i NICS punkt 1 (Formål og hovedtrekk) foretar NICS avregning på to nivåer. for Nivå 1 banker, dvs. banker som har sitt oppgjør i NBO for Nivå 2 banker, dvs. banker som har oppgjør gjennom en nivå 1 bank Til forskjell fra et tradisjonelt tiered participation system er deltakere både på nivå 1 og 2 direkte deltakere i NICS og selv ansvarlig for transaksjoner de sender til NICS. Deltakerne på nivå 2 kan dermed ikke beskrives som indirekte deltakere i NICS, selv om systemet med avregning på to nivåer innebærer likhetstrekk med et mer tradisjonelt tiered participation system. Avregnings- og oppgjørsteknisk fungerer ordningen på følgende måte. NICS beregner hver deltakers nettoposisjon i en gitt avregning. Nettoposisjonene til nivå 2 bankene legges til nettoposisjonen til sine respektive oppgjørsbanker på nivå 1. Nettoposisjonen til den private oppgjørsbanken, inklusiv underliggende nivå 2 bankers nettoposisjoner, sendes til Norges Bank for oppgjør over nivå 1 bankens oppgjørskonto i Norges Bank. Etter at oppgjøret er gjennomført i Norges Bank vil den 3

4 private oppgjørsbanken foreta oppgjør mot sine underliggende banker. Dette gjøres ved at underliggende nivå 2 bankers nettoposisjoner blir postert på nivå 2 bankens oppgjørskonto i den private oppgjørsbanken. Oppgjørsbank og underliggende bank står fritt til å avtale betingelser seg i mellom for gjennomføring av oppgjøret på nivå 2. Oppgjørsbanken er forpliktet til å gi oppgjør til andre banker for alle transaksjoner i NICS til/fra egne underliggende banker. Oppgjørsbankens beløpsmessige forpliktelse for en underliggende bank er begrenset til den CAP som oppgjørsbanken har registrert i NICS. CAP er en ramme fastsatt av oppgjørsbank for en underliggende banks akkumulerte netto debetposisjon i NICS Netto gjennom et avregningsdøgn. Ordningen med avregning på to nivåer vurderes som hensiktsmessig og som et risikoreduserende tiltak i seg selv. Ordningen påfører ikke NICS verken finansiell, operasjonell eller annen risiko. Ordningen reduserer tvert i mot risiko for stopp og forsinkelser i systemet, siden den vesentlig reduserer antall banker med oppgjør direkte i Norges Bank. Kreditering etter oppgjør NICS er et rent avregningssystem. NICS tilbyr ikke deltakerne noen former for kreditt, tar ingen motpartsrisiko og garanterer ikke oppgjør. Avregningssystemet NICS er dermed ikke eksponert for noen form for kredittrisiko. Et grunnleggende prinsipp for NICS er at systemet er basert på såkalt kreditering etter oppgjør. Dette vil si at en bank som skal motta penger ikke krediterer sin kunde før banken selv har mottatt kapitaltransaksjonen fra betalers bank, det vil si har mottatt pengene gjennom interbankoppgjøret. Av denne grunn oppstår det i NICS ikke gjeld eller fordringer (kreditteksponering) mellom deltakerne og deltakelse i NICS representerer ingen kredittrisiko for deltakerbankene. Unntaket er avregning og oppgjør for BankAxept-transaksjoner. Her er transaksjonsbeløpet relativt lite og kredittrisikoen er redusert gjennom at avregningen omfattes av en avtale som står seg i konkurs. Dette er omtalt senere. Informasjon til bankene gjennom NICS Online For å minimere risikoen for at en bank mangler dekning for sin nettoposisjon i Norges Bank har man i NICS utviklet en webfunksjonalitet (NICS Online) der bankene kontinuerlig kan følge med på sin nettoposisjon og eksponering mot andre banker. NICS Online er et viktig verktøy i bankenes likviditetstilpasning. I tillegg utarbeider NICS Operatørkontor hvert år en likviditetskalender med viktige merkedager i norsk betalingsformidling. Kalenderen er et mye brukt hjelpemiddel for bankene i deres prognostisering av likviditetsbehov. NICS-reglene inneholder sanksjoner (gebyrer) for banker på nivå 1 som ikke har dekning i Norges Bank for sin nettoposisjon i NICS på de tidspunkter som følger av driftsmønsteret. Selvsertifisering og egenmelding av deltakerne Fra Operatørkontorets side er det stor oppmerksomhet rundt tiltak i bankene som kan avdempe konsekvensene ved operasjonelle eller finansielle avvik/hendelser i bankene. Hensikten er å forhindre at et finansielt eller driftsmessig problem i en bank smitter over på andre banker gjennom interbanksystemet NICS. NICS Operatørkontor gjennomfører hvert annet år en ordning med 4

5 obligatorisk selvsertifisering av nivå 1 banker og egenmelding av nivå 2 banker (eg. selvevaluering). I selvsertifiseringen og egenmeldingen vektlegger Operatørkontoret betydningen av at bankene har gode rutiner for håndtering og varsling av driftsavvik som kan påvirke bankens innsending og mottak av transaksjoner til/fra NICS. Norges Bank har i sitt tilsyn med NICS vektlagt selvsertifisering og egenmelding som et viktig tiltak for å skape oppmerksomhet rundt NICS i bankenes ledelse. Selvsertifisering og egenmelding anses dermed som et viktig risikoreduserende tiltak. Volumer og deltakelse Tabellen under viser antall transaksjoner og beløp avregnet i NICS i NICS 2014 Antall transaksjoner Formidlet beløp NICS totalt Kr NICS Netto Kr NICS Brutto Kr Per 20. oktober 2015 er det 128 deltakere i NICS. 21 deltar på nivå 1 og 107 på nivå 2. 3 banker på nivå 1 opptrer som oppgjørsbank for underliggende nivå 2 banker. IV. Oppsummering av selvevalueringen Ratings summary: Assessment category Principle Observed 1,2, 3, 4,7,8, 9, 13, 17, 15, 18, 19, 21, 22, 23 Broadly observed Partly observed Not observed Not applicable 5,6,10,11,12,14,16,20,24, V. Detaljert selvevaluering Principle 1: Legal basis Principle 2: Governance Principle 3: Framework for the comprehensive management of risks Principle 4: Credit risk 5

6 Principle 7: Liquidity risk Principle 8: Settlement finality Principle 9: Money settlements Principle 13: Participant-default rules and procedures Principle 15: General business risk Principle 17: Operational risk Principle 18: Access and participation requirements Principle 19: Tiered participation arrangements Principle 21: Efficiency and effectiveness Principle 22: Communication procedures and standards Principle 23: Disclosure of rules, key procedures, and 6

7 Principle 1 Legal basis An FMI should have a well-founded, clear, transparent, and enforceable legal basis for each material aspect of its activities in all relevant jurisdictions. Key Consideration 1 The legal basis should provide a high degree of certainty for each material aspect of an FMI s activities in all relevant jurisdictions. Det må innledningsvis presiseres at NICS ikke er et payment-system (oppgjør), men et avregningssystem. Den rettslige basisen for virksomheten relatert til NICS består av følgende elementer: a. Lov om betalingssystemer (bsl) av 17. desember 1999, konsesjonsvilkårene fra Norges Bank som konsesjonsmyndighet for NICS b. Bestemmelser og vedtekter om NICS Operatørkontor og bankers forpliktelser for Operatørkontorets virksomhet (2010) c. NICS-reglene (2010) og nivå 2 reglene (2011) med vedlegg d. Avtaler mellom Operatørkontoret og driftssted for NICS (pt NNI) og mellom Operatørkontoret og Norges Bank (NBO) e. Tilslutningsavtaler mellom NNI og deltagere i NICS f. BankAxept-reglenes 20 ( avregningsavtalen ) g. Avtale om kontohold, oppgjør og pantsettelse mellom (Banken) og Norges Bank Nærmere om a. Betalingssystemlovens kapittel 2 regulerer interbanksystemer. Formålet med lovreguleringen er å sikre at systemer organiseres slik at hensynet til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det skal legges særlig vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer. Dette besørges bla ved at systemviktige interbanksystemer er underlagt konsesjon fra Norges Bank, hvor det stilles vilkår for og krav til driften. Norges Bank fører tilsyn med at konsesjonsvilkårene opprettholdes og kan tilbakekalle konsesjonen. Nærmere om b. Bsl 1-1 definerer et interbanksystem som et system basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner. NICS (Norwegian Interbank Clearing System) er et interbanksystem som drives med konsesjon fra Norges Bank. I henhold til Bsl 2-4 skal et interbanksystem ha en operatør som er ansvarlig for etablering og drift. NICS drives av NICS Operatørkontor. NICS Operatørkontor har fastsatt slike felles regler, se pkt c. Gjeldende bestemmelser om NICS Operatørkontor og Vedtekter for NICS Operatørkontor ble fastsatt av Bransjestyre Betalingsformidling og Infrastruktur Bestemmelser om NICS Operatørkontor regulerer forhold som vedrører styring og finansiering, oppgavene for NICS Operatørkontor, forholdet mellom NICS Operatørkontor og Finans Norge samt spørsmål som vedrører Operatørkontorets ansvar og ansvarsbegrensning. Vedtekter for NICS Operatørkontor fastslår formål og virksomhet for NICS Operatørkontor og inneholder bestemmelser om organisering, styret og virksomhetens utførelse. Nærmere om c. 7

8 Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i NICS, ble fastsatt av styret i NICS Operatørkontor etter behandling i Bransjestyre bank og betalingsformidling i Finansnæringens Fellesorganisasjon NICS benyttes av alle banker som deltar i den norske banknæringens felles infrastruktur for betalingsformidling. Banker skal benytte NICS for slike transaksjoner og som påvirker en banks posisjon i Norges Bank Formålet med regelverket er å klargjøre deltakernes forpliktelser og rettigheter, og gi nærmere bestemmelser knyttet til avregninger som sendes til NICS, formidling av avregninger til Norges Banks Oppgjørssystem for oppgjør og formidling av oppgjorte transaksjoner til bankene. Regler for forholdet mellom oppgjørsbanker for nivå 2 og NICS ble fastsatt av styret i NICS Operatørkontor etter behandling i Bransjestyre bank og betalingsformidling i FNO Servicekontor Reglene fastsetter bestemmelser om oppgjørsbankers rettigheter og forpliktelser i forholdet til NICS i relasjon til oppgjørsmessig underliggende banker (nivå 2 banker). Nærmere om d. Avtale mellom Nets Norge Infrastruktur AS (NNI) og NICS Operatørkontor om drift, forvaltning og videreutvikling av bankenes felles avregningssystem (NICS), inngått etter godkjenning av Bransjestyre bank og betalingsformidling i Finansnæringens Fellesorganisasjon Formålet med driftsavtalen er å fastsette nærmere vilkår for drift og videreutvikling av NICS slik at deltagerbankene gjennom en tilknytningsavtale sikres tilgang og gode leveranser. I tillegg regulerer avtalen NICS innsyn i NNI s kostnader og inntekter ved drift og utvikling av NICS og fastsettelse av bankenes betaling for bruk av NICS. Gjeldende avtale mellom NICS operatørkontor og Norges Bank om oversendelse av avregninger og brutto betalingsoppdrag mv inngått Avtalen erstattet tilsvarende avtale datert mellom de samme partene. Avtalen regulerer bl.a. oversendelser av betalingsoppdrag fra NICS til Norges Bank samt bekreftelser fra Norges Bank til NICS av mottatte oppdrag, i tillegg til regulering av partenes ansvar for varsling ved avvik og kriser. Nærmere om e. Hver bank som ønsker å benytte seg av tjenestene under driftsavtalen må knytte seg til denne ved en tilknytningsavtale mellom NNI og banken, herunder akseptere de regler og frister som fremgår av driftsavtalen. Tilknytningsavtalen regulerer også partenes ansvar ved mislighold og dersom en av partene settes under offentlig administrasjon eller insolvensbehandling. Banker som er tilknyttet NICS er også bundet av driftsavtalen mellom NNI og NICS Operatørkontor og har sluttet seg til denne ved skriftlig erklæring. Nærmere om f. Regler om utstedelse og behandling av BankAxept-kort i kontantautomater og i betalingsterminaler på brukersteder ble fastsatt i Bransjestyre Bank og betalingsformidling i FNH og Sparebankenes Servicekontor og sist endret BankAxept-reglenes 20 (avregningsavtalen) regulerer handlinger ved offentlig administrasjon eller annen insolvensbehandling i deltakerbank og behandling av fallentbankens nettoposisjon som følge av BankAxept-transaksjoner ved offentlig administrasjon. Avregningsavtalen anses å være en del av det legale grunnlaget for NICS. 8

9 Nærmere om g. Avtale om kontohold, oppgjør og pantsettelse mellom (Banken) og Norges Bank gjelder etablering og bruk av de konti banken har eller kan opprette i Norges Bank, og for gjennomføring av betalingsoppgjørene som banken deltar i. Material aspects and relevant jurisdictions Noen aspekter av NICS-systemet er av en slik karakter at det er avgjørende for tilliten til systemet at det foreligger klare legale krav. Disse aspektene er: 1. Hvem er (kan være) deltagere i NICS og hvem er ansvarlig for transaksjoner som sendes inn. 2. Mottak og validering av transaksjoner Krav til standarder og sikkerhet, når er en transaksjon mottatt av avregningssystemet og retten til tilbakekall bortfalt 3. Private oppgjørsbankers forpliktelser til å sette CAP for underliggende banker og gi oppgjør for posisjoner opp til CAP. Prosedyrer ved overskridelse av CAP. 4. Behandling av avregninger og transaksjoner ved nivå 1 banks manglende dekning på oppgjørskonto i Norge Bank 5. Prosedyrer ved off. adm, og herunder for BankAxept-transaksjoner avregningsavtalen ( 20) etter bsl 4-2 og prosedyrer for behandling og avregning av BankAxept-transaksjoner 6. Avregningsresultatet - rettigheter og plikter som følger av nettingen 7. Videreformidling til bankene av konteringsgrunnlag for oppgjorte transaksjoner Legal basis for each material aspect 1. Hvem er (kan være) deltagere i NICS og hvem er ansvarlig for transaksjoner som sendes inn? Deltagere i NICS kan være kredittinstitusjoner som har adgang til å drive virksomhet i Norge (bsl 2-7). Vilkårene for å kunne delta skal være objektive, ikke-diskriminerende og forholdsmessige, slik at vilkårene ikke skal være til hinder for deltagelse utover det som er nødvendig for å minimere risiko jf bsl 5-2. NICS kan suspendere en deltager dersom forsatt deltagelse av vedkommende vil være i strid med lovens formål om å sikre finansiell stabilitet. Bankene er selv ansvarlig for de transaksjoner de sender inn til NICS. (Regler for avregning og oppgjør pkt. 1) 2. Mottak og validering av transaksjoner Krav til standarder og sikkerhet, når er en transaksjon mottatt av avregningssystemet og retten til tilbakekall bortfalt Regler for avregning og oppgjør har fastsatt standardiserte regler for når en transaksjon anses mottatt i NICS. De anses mottatt når de er kontrollert (validert) av NICS med unntak av BankAxept-transaksjoner som anses mottatt når de er autorisert av kontobank og SWIFT-transaksjoner som anses mottatt når den gis status avregnet når NICS starter beregning av oppgjørsgrunnlaget. Etter disse tidspunktene kan en deltager ikke kalle transaksjonen tilbake. 3. Private oppgjørsbankers forpliktelser til å sette CAP for underliggende banker og gi oppgjør for posisjoner opp til CAP. Prosedyrer ved overskridelse 9

10 av CAP. I henhold til regelverket skal oppgjørsbank melde inn til NICS en ramme for hver underliggende banks akkumulerte nettoposisjon gjennom et avregningsdøgn (CAP). Hensikten med regelverket er at oppgjørsbanker skal kontrollere sine oppgjørsforpliktelser. Regelverket beskriver videre handlingsmønster ved overskridelse av CAP, herunder bestemmelse om sperringer samt sanksjoner ved overskridelse. 4. Behandling av avregninger og transaksjoner ved nivå 1 banks manglende dekning på oppgjørskonto i Norge Bank Avregning av transaksjoner i NICS Netto gir en multilateral nettoposisjon pr bank og gjøres opp samlet eller avvises samlet. Bankene skal ha dekning for sin posisjon på oppgjørstidspunktet etter driftsmønsteret. Regler for avregning og oppgjør beskriver i kap 5 en eskaleringsrutine i fem trinn for å håndtere deltager som ikke har dekning for sin posisjon i oppgjørssituasjonen, samt hvilke konsekvenser det får. Trinnene består av 1) varsling til banken, 2) midlertidig sperring. 3) redegjørelse fra relevant bank, 4) sperre av BankAxept-kort og 5) Offentlig Administrasjon. Regelverket beskriver videre nærmere hvilke konsekvenser det får for nivå 2 banker, dersom oppgjørsbank bank settes under offentlig administrasjon. 5. Prosedyrer ved offentlig administrasjon samt prosedyrer for behandling og avregning av BankAxept-transaksjoner Regler for avregning og oppgjør pkt. 5.6 beskriver rutiner for offentlig administrasjon for nivå 1 bank. Banken er ikke lenger deltager i oppgjørssystemet. Alle uoppgjorte transaksjoner til/fra banken skal avvises, unntatt BankAksept-transaksjoner som er legitime i hh til BankAxept-reglene 20. Transaksjoner fra nivå 2 bank som benytter denne banken som oppgjørsbank skal avvises dersom den ikke har etablert ny oppgjørsbank innen gitt tidsfrist. Regler for forholdet mellom oppgjørsbanker for nivå 2 og NICS pkt 11.4 beskriver rutiner for offentlig administrasjon av nivå 2 bank. Banken skal ikke lenger være deltager i NICS. Alle uoppgjorte transaksjoner til/fra banken skal avvises, unntatt BankAxept-transaksjoner som er legitime i hh til BankAksept-reglene 20. Hvis en bank er satt under offentlig administrasjon eller Sperre av BankAxept-kort i medhold av regler for avregning og oppgjør, sperres det for bruk av BankAxept-kort banken har utstedt. Transaksjoner som ble autorisert før sperring ble iverksatt eller offentlig administrasjon inntrådte, skal sendes til NICS på normal måte. Når Sperre av BankAxept-kort eventuelt oppheves, oppheves også sperren for bruk av BankAxept-kort banken har utstedt. 6. Avregningsresultatet - rettigheter og plikter som følger av nettingen Deltagerne i systemet benytter NICS for utveksling av transaksjoner som inngår i banknæringens felles infrastruktur for betalingsformidling. I henhold til regler for avregning og oppgjør i NICS skal bankene levere transaksjoner fra sine betalingssystemer til alle avregninger og motta bokføringsgrunnlag fra alle avregninger for oppdatering av sine kundekonti. 7. Videreformidling av konteringsgrunnlag til bankene 10

11 Driftsmønsteret for NICS, sammen med driftsmønsteret for NBO, fastsatt i vedlegg til reglene, er bestemmende for når en transaksjon avregnes, gjøres opp og videreformidles til bankene, slik at dette regelverket bestemmer hvilke retter og plikter den enkelte bank har i oppgjøret i Norges Bank. Om rettsvern for avtaler om avregning og oppgjør Rettsvern for avtaler om avregning og oppgjør er regulert av betalingssystemlovens 4-2. NICS-reglene gir utfyllende bestemmelser for når transaksjoner anses mottatt av systemet og retten til tilbakekall er bortfalt. Loven fastslår at avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker i systemet når oppdraget er lagt inn i systemet før det er innledet insolvensbehandling. Loven slår videre fast at tidspunkt for når et oppdrag skal anses mottatt i systemet skal avtales mellom deltakerne i systemet. Det samme gjelder tidspunkt for når retten til å tilbakekalle ordrer er bortfalt. NICS-reglenes kapittel 2 inneholder presise bestemmelser for når ulike transaksjoner anses mottatt i systemet og når deltakerens rett til tilbakekall er bortfalt slik at lovens krav om avtale er oppfylt. NICS-reglenes punkt 5.5 fastslår hvilke transaksjoner som er legitime i forbindelse med insolvensbehandling av en deltager. Etter BankAxept-reglenes 20 (Motregning. Tap ved insolvens) skal avregningsresultatet for BankAxept-transaksjoner stå seg i konkurs. Om oppgjørsfinalitet og forholdet til eksterne oppgjørssystemer NICS Operatørkontor og Norges Bank har inngått avtale om oversendelse av avregninger og bruttobetalingsoppdrag mv. (september 2012). Oppgjør på bankenes konti i NBO skjer på de vilkår og tidspunkt som er fastsatt for betalingsoppgjørene i Norges Bank overfor bankene, herunder i kontoholdsavtale mellom Norges Bank og bankene og driftsmønsteret for NBO. Oppgjøret av posisjoner fra NICS er endelig(har finalitet) når NBO oppgjøret er gjennomført. Fra avtale om kontohold, oppgjør og pantsettelse mellom banken og Norges Bank (kontoholdsavtalen) punkt 13 hitsettes: Oppgjøret av et betalingsoppdrag er endelig når det er belastet eller godskrevet en av bankens konto i NBO. Banken eller tredjepart kan ikke kalle tilbake betalingsoppdraget etter dette tidspunktet. Key consideration 2 An FMI should have rules, procedures, and contracts that are clear, understandable, and consistent with relevant laws and regulations. Alle banker som deltar i NICS gjennomfører hvert annet år en obligatorisk selvsertifisering (nivå 2 banker gjennomfører egenmelding) der de bekrefter at de har tilfredsstillende kjennskap til NICS-reglene og relevante avviksprosedyrer. Ordningen sikrer at alle deltakere har betryggende kjennskap til NICS-reglene, avviksberedskap med mer. Som interbanksystem er NICS underlagt krav om konsesjon jf lov om betalingssystemer 2-3. Lovens 2-4 stiller vilkår for konsesjon og 2-5setter krav til hva søknad om konsesjon skal inneholde, herunder tiltak for å sikre driften, for å begrense risiki i systemet, prinsipper for tilknytning til systemer og avtale mellom deltagerne i systemet som angir deres rettigheter og plikter. NICS opererer med konsesjon fra Norges Bank og har således oppfylt de krav loven setter. Endringer i de forhold konsesjonen omfatter, skal meldes til Norges Bank, jfr. 2-11

12 6. Dersom Norges Bank ikke anser at lovens krav er oppfylt, kan Norges Bank pålegge interbanksystemet å rette opp mangler, suspendere deltager og eventuelt trekke tilbake konsesjon dersom regelverket ikke oppfylles. Etablering og drift av system for betalingstjenester skal meldes til Finanstilsynet, jfr Bsl 3-2, herunder skal meldingen inneholde opplysninger om avtaler mellom deltagende institusjoner, avtale om tilknytning til brukersteder, avtaler mellom systemer for betalingstjenester, bruk av kort, koder etc. NICS Operatørkontor er ansvarlig for å ivareta de forhold Norges Bank som konsesjonsmyndighet mener er nødvendig etter lov om betalingssystemer. Dette innebærer å sikre at NICS er innrettet slik at systemet tilfredsstiller alle lov- og myndighetspålagte krav. NICS Operatørkontor har periodisk og løpende dialog med Norges Bank som konsesjonsmyndighet. Gjennom ulike krav til rapportering til konsesjonsmyndigheten, først og fremst endringsmeldinger og årsrapport, blir alle relevante sider ved NICS sin virksomhet gjennomgått og vurdert opp mot relevant lovverk og internasjonale anbefalinger. I tillegg kommer faste kontaktmøter der aktuelle problemstillinger eller eventuelle anmerkninger fra konsesjonsmyndigheten blir gjennomgått. Alle endringer i funksjonalitet, regelverk- og avtaleverk knyttet til NICS må meldes til og godkjennes av Norges Bank som konsesjonsmyndighet. Dette gjelder også avtaler som regulerer deltakernes tilknytning til NICS og NICS Operatørkontors avtaler mot leverandører og tredjeparter. Operatørkontorets avtaler med Driftssted (Nets Norge Infrastruktur AS) og Norges Bank som operatør av Norges Banks Oppgjørssystem vil her være relevante. NICS Compliance komité ble etablert i NICS Compliance komité er et rådgivende organ som blant annet skal bistå NICS Operatørkontor med råd og anbefalinger i forhold som er av betydning for NICS oppfyllelse av regulatoriske krav fra myndighetene samt bestemmelser og regelverk knyttet til NICS (NICS reglene). Viktig i denne sammenhengen er å vurdere hvorvidt NICS til enhver tid opererer innenfor rammen av lov om betalingssystemer, krav fra konsesjonsmyndighet og relevante elementer i næringens selvregulering. NICS Operatørkontor er ikke kjent med at det har vært påpekt forhold som innebærer at NICS ikke etterlever relevant lovgivning eller myndighetspålagte krav. Næringen fastsetter selv reglene for NICS, jf beskrivelse av regelverk og avtaler i pkt ovenfor (Key consideration 1). Endringer må meldes til Norges Bank som må godkjenne endringer, jfr bsl kap. 2. Key consideration 3 An FMI should be able to articulate the legal basis for its activities to relevant authorities, participants, and, where relevant, participants customers, in a clear and understandable way. NICS Operatørkontor vil kort redegjøre for sitt rettslige grunnlag på følgende måte: Norwegian Interbank Clearing System (NICS) er et interbanksystem som er underlagt konsesjon etter lov av 17. desember 1999 nr 95 om betalingssystemer kapittel 2. Norges Bank er konsesjonsmyndighet for NICS. NICS Operatørkontor innehar konsesjon for etablering og drift av NICS. Operatørkontoret er etablert av Finans Norge og skal på vegne av banknæringen ivareta rollen som konsesjonsinnehaver og oppdragsgiver for driften av NICS. NICS Operatørkontor har fastsatt Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing System (NICS) (2010) og Regler for 12

13 forholdet mellom oppgjørsbanker for nivå 2 og NICS (2011) Disse regler er bindende for (nivå 1 banker) og disse har gitt sin individuelle skriftlige tilslutning til reglene. Reglene fastsetter deltakernes forpliktelser og rettigheter i forbindelse med deltakelse i NICS. Reglene er godkjent av Norges Bank som konsesjonsmyndighet. NICS Operatørkontor har inngått avtale med Nets Norge Infrastruktur AS (NNI) om drift av NICS og med Norges Bank om oppgjør av avregninger brutto betalingsoppdrag. Banker må inngå tilknytningsavtale med driftssted om deltakelse i NICS. Operatørkontorets avtale med driftssted er også bindende for deltakerne. Deltakere i NICS må inngå avtale om kontohold og oppgjør med Norges Bank eller privat oppgjørsbank. Key consideration 4 An FMI should have rules, procedures, and contracts that are enforceable in all relevant jurisdictions. There should be a high degree of certainty that actions taken by the FMI under such rules and procedures will not be voided, reversed, or subject to stays. Enforceability and degree of certainty of rules, procedures and contracts NICS opererer kun i Norge, med deltagelse fra banker som opererer i Norge, jfr bsl 2-2. Alle deltagere er underlagt jurisdiksjon i EU/EØS. For så vidt gjelder gjennomføringskraften i regelverket og avtaleverket, er avtalene underlagt tilsyn og er godkjent av Norges Bank og må således kunne antas å være rimelige og balanserte slik at det ikke er grunnlag for noen part å påberope seg urimelige avtalevilkår, som kunne danne grunnlag for å påstå ugyldighet eller tilsidesettelse av noen av avtalevilkårene, se bsl 5-2 om krav til objektive, ikke-diskriminerende vilkår for deltagelse i betalingssystemer. Den operasjonelle delen av NICS er regulert ved regler, ikke avtaler mellom deltagerne (bankene). Regelverket regulerer hva som skjer dersom en bank ikke overholder sine plikter, herunder suspensjon og rutiner dersom en bank settes under offentlig administrasjon. En bank som ønsker å påberope seg feil eller mislighold, har således ingen rettslig mulighet til å påvirke oppgjøret. Det er derfor ingen risiko for at en deltager kan forhindre oppgjøret ved å inngi stevning, begjæring om midlertidig forføying eller på annen måte. NICS driftes av Nets Norge Infrastruktur AS (NNI) i henhold til avtale med NICS Operatørkontor samt tilknytningsavtale mellom NNI og den enkelte bank. Avtalene stiller spesifikke krav til driften og NNI har ikke adgang til å nekte deltager tilgang til systemet på annet grunnlag enn det som fremkommer av avtalen med Operatørkontoret eller regelverket som er beskrevet ovenfor. Dermed er det NICS Operatørkontor som til enhver tid har kontroll med deltagerne i betalingssystemet, ikke driftsleverandør. Så selv om tilgangen til systemet er privatrettslig regulert, vil det via NICS kontroll, som igjen er underlagt Norges Bank s konsesjonsregime, i realiteten være et regelverk forankret i offentligrettslige regler som styrer partenes rettigheter og plikter i forhold til driften. Dette gjør systemet mindre sårbart for privatrettslige krav, stevninger etc. fra enkeltbanker. Avtalen mellom NNI og NICS Operatørkontor inneholder vanlige bestemmelser om tvisteløsninger, ansvar etc. Det er ikke avtalt noen rett for driftsleverandør til øyeblikkelig heving ved grovt mislighold fra Operatørkontorets side. Alle parter i systemet er kjent med den samfunnsmessige betydningen av at betalingssystemene fungerer, og vil neppe risikere at en krisesituasjon oppstår. Dersom NICS skulle komme i en slik situasjon, ville det antagelig medføre tilbakekall av konsesjon fra Norges Bank før situasjonen ville kommet på spissen for NNI. For så vidt gjelder eventuelle driftsproblemer hos NNI, er det regulert ved krav til innsyn og revisjon, SLA-krav, krav om morselskapsgaranti for økonomisk ansvar, plikt til bistand ved overgang til annen driftsleverandør etc slik at avtalen sikrer driften så langt det er mulig å regulere privatrettslig. 13

14 Key consideration 5 An FMI conducting business in multiple jurisdictions should identify and mitigate the risks arising from any potential conflict of laws across jurisdictions. Key Conclusion for principle Dette prinsippet er N/A. NICS opererer kun i Norge. NICS er regnet som systemviktig finansiell infrastruktur med betydning for finansiell stabilitet og er underlagt konsesjon og tilsyn fra Norges Bank, jf lov om betalingssystemer. NICS Operatørkontor er konsesjonsinnehaver og ansvarlig for etablering, drift og utvikling av systemet, herunder at systemet drives i samsvar med lov om betalingssystemer og krav fra konsesjonsmyndigheten. Den rettslige basisen for virksomheten består av en rekke offentligrettslige og privatrettslige elementer. Det offentligrettslige fundamentet utgjøres av lov om betaligsystemer, supplert av konsesjonsvilkårene fra Norges Bank. Formålet med myndighetenes regulering er å sikre at systemet er organisert slik at hensynet til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det er særlig lagt vekt på å motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i systemet. Lov om betalingssystemer og konsesjonsvilkårene er supplert med regler, prosedyrer og avtaler som næringen har utformet gjennom NICS Operatørkontor. Alle regler, prosedyrer og avtaler samt endringer i disse må godkjennes av Norges Bank som konsesjonsmyndighet. Regler og avtaler som næringen selv har utformet er NICS-reglene, Nivå 2 reglene, som regulerer private oppgjørsbankers rolle, vedtekter og bestemmelser for NICS Operatørkontor, avtale med driftssted om leveranse av NICS, avtale med Norges Bank om oppgjør av avregninger og brutto betalingsoppdrag fra NICS og tilknytningsavtale for deltakerbankene. Andre sentrale regler og avtaler er Norges Banks kontoholdsavtale og BankAxeptreglenes bestemmelse om tap ved insolvens (avregningsavtalen). Reglene og avtalene som utgjør den rettslige basisen for NICS er sentrale elementer for å ivareta den alminnelige tilliten til betalingssystemet og støtte opp om finansielle stabilitet, særlig i situasjoner der tilliten mellom deltakerne er svekket som følge av uroligheter i økonomien eller finansielle problemer hos enkeltbanker som deltar i NICS. Det er NICS Operatørkontors vurdering at den rettslige basisen sikrer at alle sider ved NICS virksomhet er betryggende regulert gjennom lov, konsesjonskrav og andre bestemmelser fastsatt av næringen. NICS-reglene fastsetter deltakernes rettigheter og plikter i forbindelse med alle vesentlige sider ved NICS virksomhet og gir høy grad av juridisk forutsigbarhet for deltakerne i systemet. Tilsvarende fastsetter de andre elementene som utgjør det rettslige grunnlaget for NICS handlingsregler, prosedyrer med mer som på en klar og transparent måte gir stor forutberegnelighet når det gjelder alle materielle sider ved NICS virksomhet. Assessment of principle NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens fem hovedhensyn (Key considerations) foretatt en grundig gjennomgang av NICS rettslige basis. Operatørkontoret har i sin evaluering av rettslig basis for NICS ikke funnet noen issues of consern eller andre mangler som tilsier at dette prinsippet. På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 14

15 Principle 2 - Governance An FMI should have governance arrangements that are clear and transparent, promote the safety and efficiency of the FMI, and support the stability of the broader financial system, other relevant public interest considerations, and the objectives of relevant stakeholders. Key Consideration 1 An FMI should have objectives that place a high priority on the safety and efficiency of the FMI and explicitly support financial stability and other relevant public interest considerations. NICS mål og hovedhensyn: Det følger av vedtektene for NICS Operatørkontor at styret skal beslutte og verksette tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i betalingssystemlovens kapittel 2, det vil si organisere NICS på en slik måte at hensynet til finansiell stabilitet er ivaretatt. Formålet med NICS er redegjort for i en rekke styrende dokumenter. NICS Operatørkontor er som operatør av NICS ansvarlig for etablering og drift av interbanksystemet. Fra Bestemmelser om NICS Operatørkontor fastsatt av Bransjestyre betalingsformidling og Infrastruktur hitsettes: Bankenes felles avregningssystem Norwegian Interbank Clearing System (NICS) har en sentral rolle som transaksjonsutvekslingskanal og avregningssentral for banknæringen i Norge. Funksjonaliteten i NICS og reglene i tilknytning til bankers deltagelse i NICS er viktige elementer i utøvelsen av banknæringens selvregulering innen betalingsformidlingen. Formålet med NICS er videre slått fast i NICS-reglenes punkt 1 Formål og hovedtrekk, der det står at: NICS er bankenes felles avregningssystem for norske kroner og benyttes av alle banker som deltar i banknæringens felles infrastruktur for betalingsformidling. Banker skal benytte NICS for utveksling av transaksjoner som inngår i banknæringens felles infrastruktur og som påvirker en banks posisjon i Norges Banks Oppgjørssystem (heretter benevnt NBO). Alle banker som deltar i NICS på nivå 1 har gitt sin skriftlige tilslutning til regelverket. Målsetningen er dermed klart definert og kjent for deltakerne. Formålet med NICS og hensynet til finansiell stabilitet er videre tydelig nedfelt i Prinsipper for risikostyring for NICS Operatørkontor fastsatt av styret i NICS Operatørkontor I prinsippenes punkt 1 NICS og NICS Operatørkontor mål og hensikt for virksomheten er det slått fast at NICS Operatørkontor skal sørge for rasjonell, sikker og stabil drift av NICS, støtte opp om finansiell stabilitet og bidra til å fremme en effektiv innenlands betalingsformidling. Formålet med NICS og hensynet til finansiell stabilitet er også tydelig redegjort for gjennom skjemaene for selvsertifisering og egenmelding for deltakerne i NICS, fastsatt av styret i NICS Operatørkontor Selvsertifisering og egenmelding skal undertegnes av bankens administrerende direktør hvert annet år. Dokumentene vektlegger eksplisitt at NICS skal støtte opp om finansiell stabilitet. Fra følgebrev til selvsertifiseringen til bankens administrerende direktør hitsettes: NICS primære oppgave er å avregne gjelds- og fordringsforhold som oppstår mellom banker som følge av bankenes kunderettede betalingstjenester eller bankenes egne operasjoner i interbankmarkedet. Hensikten med sertifiseringsordningen er å rette den enkelte banks 15

16 oppmerksomhet inn mot beredskap for håndtering av avvik som gjennom NICS kan påvirke andre banker. Ordningen er ment som et bidrag til at den finansielle stabilitet i hele banknæringen skal opprettholdes på best mulig måte, ved at næringen blant annet er omforent om felles rutiner og standarder for varsling av driftsproblemer. NICS skal være robust overfor forstyrrelser i økonomien slik at deltakerne fortsatt kan benytte NICS for å formidle finansiering, gjennomføre betalinger og utføre operasjoner i interbankmarkedet uten at de påføres en risiko som de ikke selv er i stand til å begrense og kontrollere. NICS - finansiell stabilitet og samfunnsmessige hensyn: Måloppnåelse, det vil si i hvilken grad NICS oppfyller sin oppgave som næringens felles avregningssystem og støtter opp om finansiell stabilitet måles først og fremst gjennom: Rapportering av driftsavvik hos driftsleverandøren NNI. Bankenes rapportering til NNI av operasjonelle/driftsmessige problemer som påvirker innsending av transaksjoner og/eller mottak av transaksjoner til/fra NICS. incidenter av finansiell karakter (manglende dekning) hos deltakerne i systemet. NNI utarbeider periodiske og detaljerte driftsrapporter der hendelser som nevnt ovenfor er redegjort for. Driftsrapportene gjennomgås av styret i NICS Operatørkontor på hvert styremøte og sendes til Norges Bank som konsesjonsmyndighet. I vedlegg 3 Driftsmål og driftsrutiner - til Avtale mellom Nets Norge Infrastruktur AS og NICS Operatørkontor om drift, forvaltning og videreutvikling av bankenes felles avregningssystem (NICS), heretter kalt Driftsavtalen, er det nedfelt konkrete kvalitetskrav, oppetider, avviksbehandling med mer. Kravene til både antall avvik, avvikenes alvorlighet og oppetid for systemene er konkrete og det er lett å vurdere måloppnåelse på en objektiv måte. Deltakerne i NICS har etter NICS reglenes punkt 10 en generell plikt til å rapportere driftsproblemer som innebærer at den ikke kan levere eller ta i mot transaksjoner til/fra NICS på normal måte. Driftsstabilitet og oppfyllelse av målene er selve gjennomgangstemaet i den faste og løpende dialogen med Norges Bank som konsesjonsmyndighet. Historisk har det ikke oppstått avvik i NICS av finansiell eller operasjonell karakter som har påvirket eller truet den finansielle stabilitet. Hensynet til finansiell stabilitet er for øvrig tydelig vektlagt i følgebrev til selvsertifisering og egenmelding og i selve skjemaene som vist til ovenfor. Fra følgebrevet til selvsertifisering hitsettes: Hensikten med sertifiseringsordningen er å rette den enkelte banks oppmerksomhet inn mot beredskap for håndtering av avvik som gjennom NICS kan påvirke andre banker. Ordningen er ment som et bidrag til at den finansielle stabilitet i hele banknæringen skal opprettholdes på best mulig måte, ved at næringen blant annet er omforent om felles rutiner og standarder for varsling av driftsproblemer. 16

17 Dokumentet Samarbeid om den felles infrastruktur vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor og styret i Sparebankenes servicekontor slår fast at den overordnede målsetning (for banknæringens arbeid med den felles infrastruktur innen betalingsformidlingen) er å tilby betalingstjenester som løpende tilfredsstiller publikum og det offentliges behov for anvendelig sikker og rasjonell betalingsformidling. I dette dokumentet er NICS inntatt som et sentralt element. Key consideration 2 An FMI should have documented governance arrangements that provide clear and direct lines of responsibility and accountability. These arrangements should be disclosed to owners, relevant authorities, participants, and, at a more general level, the public. Governance arrangements styringsstruktur NICS Operatørkontor er etablert av Finans Norge som en selvstendig juridisk enhet og har til formål å være operatør for bankenes felles avregningssystem i tråd med betalingssystemloven kapittel 2. For den tekniske og driftsmessige leveransen av NICS har Operatørkontoret inngått avtaler med leverandøren NNI, som er et heleid datterselskap i Nets-konsernet. Eierskapsstruktur og leverandørforhold NICS Operatørkontor er en selvstendig juridisk enhet med Finans Norge som deltager. Indirekte er alle banker i Norge som er tilknyttet Finans Norge deltagere i NICS Operatørkontor. Operatørkontoret eier ikke med aktiva av noe slag. NICS Operatørkontor har valgt Nets-konsernet som leverandør av den tekniske infrastrukturen for NICS. IKT-systemer og programvare som er nødvendig for å drifte NICS er utviklet i Nets-konsernet. Leveransen av NICS er regulert i avtaler mellom Operatørkontoret og selskaper i Nets-konsernet. Avtalene skal sikre Operatørkontoret styring og kontroll over leveransen og er en sentral del av styringsstrukturen (governance) for NICS. Avtalene sikrer blant annet at NICS Operatørkontor har adgang til å flytte leveransen til ny driftsleverandør, med plikt for Nets til å tilrettelegge og bistå ved slik flytting. NICS Operatørkontor har videre bruksrett til all funksjonalitet som til enhver tid er avtalt med Nets for drift av NICS. Avtalene som regulerer leveransen av NICS er nærmere beskrevet nedenfor. Konsesjon, vedtekter og bestemmelser for NICS Operatørkontor NICS Operatørkontor innehar konsesjon for etablering og drift av interbanksystemet NICS og skal ivareta de nødvendige forhold til Norges Bank som konsesjonsmyndighet. Operatørrollen er regulert i bsl 2-4. Gjeldende bestemmelser om NICS Operatørkontor og Vedtekter for NICS Operatørkontor ble fastsatt av Bransjestyre Betalingsformidling og Infrastruktur (BBI) og sist revidert Bestemmelser om NICS Operatørkontor regulerer forhold som vedrører styring og finansiering, oppgavene for NICS Operatørkontor, forholdet mellom NICS Operatørkontor og Finans Norge samt spørsmål som vedrører Operatørkontorets ansvar og ansvarsbegrensning. Vedtekter for NICS Operatørkontor fastslår formål og virksomhet for NICS Operatørkontor og inneholder bestemmelser om organisering, styret og virksomhetens utførelse. Figuren under beskriver rapporteringslinjen og styringsstrukturen for NICS. 17

18 Bransjestyre Betalingsformidling og infrastruktur (BBI) Øverste organ for NICS Operatørkontor er BBI. BBI fastsetter overordnede mål og krav for NICS sin funksjon i den felles infrastruktur jf. Vedtekter for NICS Operatørkontor. BBI oppnevnes av styret i Finans Norge. BBI inngår i Finans Norges samlede styringsstruktur med et særlig ansvar for betalingsformidling og infrastruktur for transaksjons- og informasjonsformidling. NICS Operatørkontors styre Bestemmelser om styret følger av Vedtekter for NICS Operatørkontor. Virksomheten i NICS Operatørkontor ledes av et styre bestående av 7 personer. Styremedlemmene oppnevnes av BBI. Styret beslutter tiltak som er nødvendige av hensyn til den løpende drift av NICS og tiltak som kreves for å iverksette vedtak i BBI og oppfylle de mål eller krav som følger av slike vedtak. Styret fører tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten i NICS Operatørkontor for øvrig. Daglig ledelse Den daglige virksomheten i Operatørkontoret administreres av daglig leder, som er ansatt i FNO Servicekontor. Daglig leder utpekes av Finans Norges administrasjon i konsultasjon med BBI jf. punkt 2 i Bestemmelser om NICS Operatørkontor. Ressurser for ivaretakelse av Operatørkontorets daglige virksomhet hentes fra administrasjonen i Finans Norge jf. Bestemmelser om NICS Operatørkontor. Ansvarlighet overfor eiere, deltakere og publikum/offentligheten sikres først og fremst gjennom en formell styringsstruktur der næringen selv gjennom BBI og styret i NICS Operatørkontor har styring og kontroll over systemet. For så vidt gjelder styret har styremedlemmene et selvstendig ansvar for at virksomheten utøves i samsvar med gjeldende regelverk og konsesjonsvilkår. Videre er NICS underlagt konsesjon og offentligrettslige regler. En dialog mellom konsesjonsinnehaver og konsesjonsmyndighet sikrer at samfunnsmessige hensyn som tilrettelegging for en rasjonell og effektiv betalingsformidling blir vektlagt. Det følger av bestemmelser om NICS Operatørkontor punkt 5 (Ansvar) at reglene inntatt i Alminnelig regelverk om ansvarsregulering mellom banker ved betalingsformidling gjelder tilsvarende for NICS Operatørkontors ansvar overfor 18

19 en deltaker så langt det passer. Samlet erstatningsansvar som NICS Operatørkontor kan ilegges overfor deltagerne i NICS er begrenset til 1 mrd kr. per handling. Et eventuelt erstatningsansvar for NICS Operatørkontor vil bli fordelt på deltagere i NICS etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Avtaler mellom NICS Operatørkontor og leverandør En sentral del av styringsstrukturen for NICS er de avtaler som regulerer forholdet mellom NICS Operatørkontor (konsesjonsinnehaver) og Nets-konsernet (leverandøren av teknisk leveranse av NICS). Avtalene skal blant annet sikre Operatørkontoret som konsesjonsinnehaver for NICS styring og kontroll over leveransen. Driftsavtalen for NICS Leveransen av NICS reguleres av Avtale mellom Nets Norge Infrastruktur AS og NICS Operatørkontor om drift, forvaltning og videreutvikling av bankenes felles avregningssystem (NICS) (Driftsavtalen). Hensikten med driftsavtalen er å fastsette nærmere vilkår for driftsstedets drift og videreutvikling av NICS, slik at deltakerbankene gjennom inngåelse av en tilknytningsavtale med driftssted om tilgang til og bruk av NICS sikres kvalitativt gode leveranser. Et viktig formål med driftsavtalen er å sikre NICS Operatørkontor som konsesjonsinnehaver og systemeier betryggende styring og kontroll over NICS. Avtalen inneholder detaljerte bestemmelser om leverandørens adgang til utkontraktering av driftsoppgaver, flytting av driftslokasjon og regler for godkjenning av eierskifte. I korte trekk innebærer eierskiftebestemmelsene at Operatørkontoret har rett til å foreta en egnethetsvurdering av mulige nye eiere, såfremt slik egnethetsvurdering ikke foretas av tilsynsmyndighetene. Avtalen regulerer videre driftsstedets plikt til å på oppdrag fra Operatørkontoret gjennomføre årlig IKT-revisjon og plikt til å følge de materielle bestemmelser som er nedfelt i Finanstilsynets IKT-forskrift. Avtalen inneholder også bestemmelser om Operatørkontorets innsikt i driftsstedets kostnader og inntekter ved drift og utvikling av NICS. Andre sentrale punkter i driftsavtalen er punktene som omhandler Financial recovery plan for Nets Norway AS og avtale om deponering av kildekode for NICS. Recovery planen er et sentralt virkemiddel for Operatørkontorets kontroll og håndtering av forretningsrisiko for NICS. Med forretningsrisiko forstås her risiko for at driftsleveransen av NICS trues som følge av at leverandøren (selskaper i Nets konsernet) møter betydelige økonomiske utfordringer som kan påvirke selskapets leveranser. Avtale om deponering av kildekode er også et ledd i å sikre kontinuitet i leveransen av NICS, også i det tilfellet det er tvil om leverandørens økonomiske evne til å kunne sikre leveransen. Gjennom tilgang til kildekoder og relevant dokumentasjon anser Operatørkontoret at flytting av drift av NICS til annen leverandør vil kunne skje raskere. Tilgang til kildekoder og annet relevant materiale utløses dersom Nets Norway AS ikke har overholdt kapitalkravet som er fastsatt i driftsavtalen. Disclosure of governance arrangements Vedtekter og bestemmelser om NICS og informasjon om styringsstrukturen for NICS er offentliggjort og tilgjengelig på Finans Norges åpne hjemmesider. I tillegg har alle deltagere gitt sin skriftlige tilslutning til bestemmelsene om NICS Operatørkontor. 19

20 Key consideration 3 The roles and responsibilities of an FMI s board of directors (or equivalent) should be clearly specified, and there should be documented procedures for its functioning, including procedures to identify, address, and manage member conflicts of interest. The board should review both its overall performance and the performance of its individual board members regularly. Roles and responsibilities of the board Punkt 4.1 i Vedtektene for NICS Operatørkontor slår fast at: Styret leder virksomheten i NICS Operatørkontor og skal herunder: Beslutte tiltak som er nødvendige av hensyn til den løpende drift av NICS og de tiltak som kreves for å iverksette vedtak i BBI og oppfylle de mål eller krav som følger av slike vedtak. Beslutte og iverksette øvrige tiltak i den løpende drift av NICS som eventuelt skulle være nødvendige for å oppfylle bsl kap. 2 Årlig legge frem for BBI forslag til økonomiske rammer for drift og utvikling av NICS gjennom kommende kalenderår, herunder tentativ prisliste for NICS. Påse at Operatørkontoret har effektive og hensiktsmessige systemer for risikostyring og minst årlig foreta en gjennomgang av virksomhetens viktigste risikoområder. Føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten i NICS Operatørkontor forøvrig. Årlig fastsette en plan for sitt arbeid med vekt på mål, planer og gjennomføring. Årlig avgi en beretning til BBI som redegjør for styrets virksomhet. Styret kan innenfor rammen av bsl kap. 2, bestemmelser om NICS Operatørkontor samt pkt 5 i disse vedtekter, presisere daglig leders oppgaver i form av en arbeidsinstruks. Prosesser for styrebehandling og vedtak er regulert i vedtektenes punkt 4.4. Dette punktet slår blant annet fast at et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av et spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder daglig leder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møteleder har stemt for. Vedtektene er offentliggjort på Finans Norges Internettsider. Styrekomiteer Det er etablert to komiteer i forbindelse med NICS Operatørkontor. Fagutvalg for avregning og oppgjør (FAO) og NICS Risikokomité. Begge komiteer er rådgivende for styret og administrasjonen i NICS Operatørkontor. Fagutvalg for avregning og oppgjør (FAO) FAO er et fagutvalg som vurderer faglige, næringspolitiske og strategiske problemstillinger knyttet til avregning og oppgjør av transaksjoner mellom banker gjennom banknæringens felles infrastruktur. FAO består av 7 personer. NICS Risikokomité NICS Risikokomité skal bistå Operatørkontorets styre og administrasjon i arbeidet med hensiktsmessig og helhetlig risikostyring for NICS. Komiteen rapporterer til styret. NICS Risikokomité skal: foreta selvstendige vurderinger av administrasjonens arbeid og vurderinger i Operatørkontorets risikostyringsprosess. Komiteens vurderinger vil bli lagt frem for styret i administrasjonens periodiske risikorapporteringer. gi anbefalinger til styret og daglig leder om utforming og tilpasning av 20

21 rammeverket for risikostyring, i tilknytning til daglig leders årlige evaluering av Operatørkontorets rammeverk for risikostyring. Komiteens anbefalinger skal redegjøres for i daglig leders skriftlige evaluering til styret. på eget initiativ kunne gi råd og anbefalinger til styret om alle forhold som er av betydning for risikonivået og risikostyringen for NICS. Komiteens medlemmer og leder oppnevnes for to år av gangen av styret i NICS Operatørkontor. Ved oppnevning skal det legges vekt på faglige kvalifikasjoner og erfaring fra arbeid med risikostyring. Minst 3 medlemmer skal ha risikostyring som sitt hovedvirke. Review of performance Vedtektenes punkt 4.4 Evaluering av styrets arbeid slår fast at Styret skal årlig evaluere sitt arbeid, sin sammensetning og kompetanse. Evalueringen skal dokumenteres skriftlig og skal inneholde en vurdering av det enkelte styremedlem samt styret som kollegium i forhold til de mål som er satt for styrets arbeid. Det følger videre av Operatørkontorets vedtekter punkt 4.1 at styret må avgi en årlig beretning til Operatørkontorets øverste organ BBI, der det redegjøres for styrets virksomhet. Styret redegjør videre for planer for kommende planleggingsperiode til BBI. Det føres protokoll over styremøtene og det er etablert rutiner for godkjenning og signering av protokollen. Key consideration 4 The board should contain suitable members with the appropriate skills and incentives to fulfill its multiple roles. This typically requires the inclusion of non-executive board member(s). Bsl ledd fastsetter at styrets medlemmer skal oppfylle krav til hederlig vandel og erfaring. I tillegg inneholder Operatørkontorets vedtekter punkt 4.2 bestemmelser om styrets sammensetning og kompetanse. Styremedlemmene oppnevnes for to år av gangen. I følge vedtektene skal styrets medlemmer oppfylle de krav som følger av lov om betalingssystemer og plikter å sette seg inn i det ansvar som tilligger operatøren av et interbanksystem som definert i lov om betalingssystemer. Ved oppnevning av styremedlemmer skal det legges vekt på god kjennskap til de operative sider og risikoaspekter knyttet til drift av et system for avregning og oppgjør mellom banker, samt kjennskap til og forståelse for innholdet i betalingssystemloven. Videre slår vedtektene fast at det ved oppnevning av styremedlemmer skal legges vekt på at styret som kollegium kan ivareta Operatørkontorets behov for relevant kompetanse, kapasitet og mangfold, herunder blant annet utdannelse og yrkesmessig erfaring som dekker alle relevante sider ved Operatørkontorets virksomhet. Styret skal samlet ha kompetanse og erfaring til å forstå både de operative og strategiske aspekter ved Operatørkontorets virksomhet, slik at det kan foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksfremlegg. Dagens styremedlemmer i NICS Operatørkontor har lang og variert bakgrunn fra bank innen betalingsformidling og interbankoppgjør. Styremedlemmene har ulike oppgaver i sine respektive organisasjoner og besitter ulik kjernekompetanse. Noen styremedlemmer har operative og driftsmessige lederoppgaver innen betalingsformidling. Andre arbeider innenfor feltet likviditetsstyring - og finans. Operatørkontoret har også styremedlemmer som i hovedsak har sitt virke i forbindelse med regelverksutvikling i for eksempel EU og jobber med nasjonale og internasjonale bransjeorganisasjoner. Operatørkontoret anser at styret har en bred og variert sammensetning og oppfyller kravene i Operatørkontorets 21

22 vedtekter om styrets sammensetning og kompetanse, samt kravene i betalingssystemloven. I forbindelse med oppnevning av nytt styremedlem vil Operatørkontoret vurdere det sittende styrets samlede fagkompetanse og sammensetning for å sikre at styret som kollegium har den ønskede sammensetning. Operatørkontoret innhenter vandelsattest og CV. I en vurdering av styrets sammensetning vil man i tillegg til faglige kvalifikasjoner særlig se hen til at samlet kompetanse dekker deltagerbanker både på nivå 1 og nivå 2, samt private oppgjørsbanker. I tillegg vektlegges at styret samlet sett gjenspeiler strukturen blant deltagerbankene i NICS. Med tanke på en sunn forvaltning av næringens selvregulering anses dette som et viktig prinsipp. Det er Operatørkontorets vurdering at dagens styre har en sammensetning som tilfredsstiller disse hensynene. For så vidt gjelder uavhengighet og definisjon av uavhengighet har Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) i sin Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra 23. oktober 2012 (videreført uendret for 2013) i anbefaling 8 skrevet følgende om styrets sammensetning og uavhengighet: Styret bør sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser. Flertallet av (de aksjeeiervalgte) medlemmene bør være uavhengige av ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser. Selv om anbefalingen i utgangspunktet omhandler styrets arbeid i et aksjeselskap anser vi at vurderingene i hovedsak også har gyldighet for en FMI. Den utfyllende kommentaren til anbefalingen slår videre fast følgende om styrets uavhengighet: Ved utøvelsen av styrets oppgaver er det viktig at styret, (i samsvar med allmennaksjeloven), opptrer som et kollegialt organ. Styremedlemmene skal ikke opptre som individuelle representanter for ulike (aksjeeiere, aksjeeiergrupperinger eller andre) interessegrupper. Det er viktig at styret er slik sammensatt at det kan vurdere ledende ansatte og vesentlige avtaler som inngås av selskapet på uavhengig grunnlag. Det bør legges vekt på at styret har tilstrekkelige forutsetninger til å foreta selvstendige vurderinger av ledelsens saksfremlegg og selskapets virksomhet. For så vidt gjelder det enkelte styremedlems uavhengighet vil et styremedlem etter anbefalingen i NUES kunne defineres som uavhengig når vedkommende ikke har forretningsmessige, familiære eller andre relasjoner som må antas å kunne påvirke vedkommendes vurderinger og beslutninger. Operatørkontoret anser at alle dagens 7 styremedlemmer er uavhengige og i stand til å vurdere ledelsens saksfremlegg på en objektiv og selvstendig måte. Incentivordninger for styremedlemmer Muligheten til å kunne ta aktivt del i styringen av et organ som øver en helt sentral innflytelse på utformingen av den nasjonale infrastruktur for betalingsformidling, og som igjen utgjør et viktig element i utøvelsen av næringens egen selvregulering, antas å være et attraktivt virkemiddel for å trekke til seg og holde på faglig dyktige styremedlemmer. Et slikt faglig orientert incentiv støtter opp under systemets målsetning. Styrets medlemmer mottar ikke styrehonorarer eller andre vederlag for sitt styrearbeid. 22

23 Key consideration 5 The roles and responsibilities of management should be clearly specified. An FMI s management should have the appropriate experience, a mix of skills, and the integrity necessary to discharge their responsibilities for the operation and risk management of the FMI. Roles and responsibilities of management Bsl ledd slår fast at Operatørens oppgave er å være ansvarlig for etablering og drift. Vedtekter og bestemmelser om NICS Operatørkontor slår videre fast at NICS Operatørkontor ledes av daglig leder som er ansvarlig for den daglige virksomheten. Daglig leder skal besørge forberedelse av alle saker som skal behandles av styret og sørge for tilstrekkelig koordinering med driftsstedet for NICS. Experience, skills and integrity Bsl ledd inneholder krav om at daglig leder må oppfylle nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Den daglige ledelse i NICS Operatørkontor består av 2 personer. Daglig leder for NICS Operatørkontor har lang erfaring med betalingssystemer og infrastruktur. Andre ansatte i Finans Norges administrasjon har flere års erfaring med NICS og har lang fartstid fra avregning og oppgjør av verdipapirer. I tillegg kan Operatørkontoret trekke på andre ressurser i Finans Norge. Leverandør for NICS (NNI) har betydelig driftsmessig kompetanse og ressurser og samarbeider nært med administrasjonen i Operatørkontoret. Key consideration 6 The board should establish a clear, documented riskmanagement framework that includes the FMI s risk-tolerance policy, assigns responsibilities and accountability for risk decisions, and addresses decision making in crises and emergencies. Governance arrangements should ensure that the riskmanagement and internal control functions have sufficient authority, independence, resources, and access to the board. Vedtektene for NICS Operatørkontor punkt 4.1 slår fast styrets ansvar for å påse at Operatørkontoret har effektive og hensiktsmessige systemer for risikostyring og minst årlig foretar en gjennomgang av virksomhetens viktigste risikoområder. Styret vedtok Prinsipper for risikostyring for NICS Operatørkontor. Prinsipper for risikostyring i NICS Operatørkontor angir overordnede prinsipper og retningslinjer for Operatørkontorets arbeid med risikostyring. Prinsippene angir hvordan NICS Operatørkontor skal vektlegge forhold av betydning for å sikre forsvarlig drift, slik som rollefordeling mellom styret og daglig ledelse, organisatoriske forhold, systemmessige forhold, samt hvordan myndighet i forbindelse med risikostyring kan delegeres. Prinsippene slår fast daglig leders ansvar for at risikostyring blir gjennomført, dokumentert og fulgt opp på en forsvarlig måte i tråd med prinsippene. Daglig leder skal fastsette utfyllende rutiner for hvordan bestemmelsene i prinsippene skal gjennomføres i praksis. I følge prinsippene kan daglig leder delegere oppgaver knyttet til risikostyringen til andre medarbeidere som er tilknyttet Operatørkontoret, men bør engasjere seg i hele risikostyringsprosessen og selv delta i prosessen. Daglig leder skal videre sørge for at styret er tilstrekkelig orientert om hovedtrekkene i Operatørkontorets risikostyring og hvordan identifiserte risikoer og risikoreduserende tiltak blir håndtert og fulgt opp. Prinsipper for risikostyring for NICS Operatørkontor angir: Formålet med risikostyring i NICS Operatørkontor Bestemmelser om akseptert risikonivå Styrets overordnede ansvar for risikostyringen Ledelsens ansvar og oppgaver i forbindelse med risikostyringen, herunder hva og hvor ofte det skal rapporteres til styret. Hvilke elementer risikostyringen minst skal inneholde Hvilke forhold som skal vektlegges ved utforming av rammeverket for risikostyring Hvor ofte rammeverket for risikostyring skal evalueres. Definisjoner 23

24 Prinsippene utfylles av Rutiner for Risikostyring for NICS Operatørkontor, som angir mer detaljerte prosedyrer for hvordan risikostyringen skal gjennomføres i praksis. Disse to dokumenter utgjør, sammen med organisering av driften og det avtale- og regelverk som regulerer NICS-tjenestene, Operatørkontorets samlede rammeverk for risikostyring. Rutinebeskrivelsen beskriver hvordan Operatørkontoret årlig skal foreta en helhetlig og systematisk gjennomgang av alle risikoer som er relevante for NICS. Rutinen skal avdekke potensielle hendelser og forhold som kan påvirke NICS sin evne til å nå sine mål om være en rasjonell og effektiv kanal for utveksling og avregning av transaksjoner i norske kroner, bidra til finansiell stabilitet og effektiv innenlands betalingsformidling. Rutinebeskrivelsen angir detaljerte prosedyrer for hvordan Operatørkontoret skal identifisere risiko for NICS relatert til følgende områder: - Operasjonell risiko i NICS Operatørkontor - Operasjonell risiko hos NICS Drift (teknisk leverandør av NICS, pt Nets Norge Infrastruktur AS, NNI ) - Forretningsrisiko - Leverandørrisiko - Strategisk risiko og taktisk risiko - Compliance risiko, herunder personvern og oppfølging av databehandleravtaler - Juridisk risiko NICS Operatørkontors prosess for risikostyring er bygget opp omkring 4 elementer: 1. Identifisering av risikoer Interne og eksterne risikoer som kan påvirke NICS må identifiseres. Prosessen skal favne om eksterne omgivelser og interne forhold og prosesser både i Operatørkontoret og hos NICS Drift. 2. Risikovurdering Identifiserte risikoer må analyseres og vurderes etter deres sannsynlighet og forventede konsekvens. Risikovurderingen skal gi et risikobilde som angir samlet risikoeksponering for NICS. Risikobildet er beslutningsgrunnlag for styrets og administrasjonens videre arbeid med de identifiserte risikoene. 3. Risikohåndtering Med bakgrunn i risikobildet og styrets beslutning om akseptert risiko velger Operatørkontoret tiltak for håndtering av risiko. Operatørkontoret kan utforme en handlingsplan for å bringe risikoen innenfor akseptert risiko. 4. Oppfølging og evaluering Besluttede risikoreduserende tiltak, samt selve risikostyringsprosessen skal følges opp og evalueres. Key consideration 7 The board should ensure that the FMI s design, rules, overall strategy, and major decisions reflect appropriately the legitimate interests of its direct and indirect participants and other Identification and consideration of stakeholder interests Innretningen av betalingsformidlingen i Norge både de kunderettede tjenestene og interbanksystemet NICS - er basert på selvregulering. Dette innebærer at det er næringen (deltakerne i NICS) som innenfor rammen av betalingssystemloven (bsl) og konsesjonskravene fastsetter regler og funksjonalitet for NICS. Deltakerne er representert i BBI, i styret og i det rådgivende utvalget FAO. Deltakerne har gjennom selvreguleringen og styringsstrukturen for NICS dermed vesentlig påvirkningskraft på systemets regler, design og utvikling. 24

25 relevant stakeholders. Major decisions should be clearly disclosed to relevant stakeholders and, where there is a broad market impact, the public. NICS øverste organ er BBI, der alle de store bankene og bankgrupperingene er representert. Tilsvarende gjenspeiler sammensetningen av styret i NICS operatørkontor strukturen i den norske banknæringen. Selvreguleringen, samt deltakernes brede representasjon i styringsstrukturen for NICS, sikrer at deltakernes interesser blir godt ivaretatt og at alle banker har anledning til å fremme sine synspunkter og få disse vurdert. Styringsmodellen bidrar også til at eventuelle interessekonflikter og divergerende syn mellom deltakerne eller grupperinger av deltakere blir identifisert og drøftet i næringens egne organer. Dokumentet Samarbeid om den felles infrastruktur, som ble vedtatt av hovedstyret i bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor , er et sentralt dokument der hovedprinsippene for bankenes samarbeid om den felles infrastruktur innen betalingsformidlingen er nedfelt. Dokumentet slår fast at den overordnede målsetning er å tilby betalingstjenester som løpende tilfredsstiller publikum og det offentliges behov for anvendelig sikker og rasjonell betalingsformidling. Dokumentet slår videre fast viktigheten av at de tjenester næringen utvikler inne betalingsformidlingen også ivaretar nødvendige samfunnsmessige hensyn. Dokumentet understreker den viktige rollen den felles infrastruktur spiller for den enkelte banks mulighet til å tilby tjenester i markedet og for konkurransen på betalingsformidlingsområdet generelt. NICS er en sentral del (hjørnestein) av denne felles infrastrukturen. Felles infrastruktur må nødvendigvis bygge på konsensus blant bankene. Dokumentet slår fast at organisering av arbeidet med den felles infrastruktur må kunne gi alle banker anledning til å fremme sine synspunkter og få disse vurdert. Norges Bank har etter sentralbankloven et ansvar for å fremme et effektivt betalingssystem innenlands og ovenfor utlandet. Gjennom sin overvåking av betalingssystemene legger Norges Bank vekt på at NICS som interbanksystem støtter opp om dette formålet. Norges Banks rolle som konsesjons- og tilsynsmyndighet for NICS og andre norske interbanksystemer er hjemlet i bsl. Som konsesjonsmyndighet for NICS skal sentralbanken bidra til at interbanksystemet organiseres slik at hensynet til finansiell stabilitet er ivaretatt. Med dette menes at systemet må være robust overfor forstyrelser i økonomien, slik at de er i stand til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte. Hvis Norges Bank finner at systemet ikke er innrettet eller drives i samsvar med bestemmelsene i bsl eller konsesjonskravene kan Norges Bank gi NICS Operatørkontor de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet. En tett dialog mellom Norges Bank som konsesjonsmyndighet og NICS Operatørkontor som konsesjonsinnehaver skal sikre at systemet til enhver tid er innrettet i tråd med Norges Banks krav. NICS Operatørkontor skal gi melding til Norges Bank før det foretas endringer av betydning når det gjelder eier, organisasjons- og forhold, driftsforhold mv. Hvis Norges Bank finner at varslede endringer ikke er i tråd med konsesjonsmyndighetens krav kan Norges Bank nekte å godkjenne endringsmelding. Forslag til endringer i regelverk eller funksjonalitet, som kan komme fra konsesjonsinnehaver, fra banker som deltar i NICS eller fra myndighetene, kan bli behandlet i det rådgivende utvalget Fagutvalg for avregning og oppgjør (FAO) som er en del av Finans Norges utvalgsstruktur. FAO kan også nedsette arbeidsgrupper som skal utrede mulige endringer i funksjonalitet/regelverk. Forslag om store eller gjennomgripende endringer vil alltid bli behandlet og forankret i Finans Norges utvalgsstruktur. Som nevnt ovenfor må også Operatørkontoret før beslutning om større endringer melde endringen til Norges Bank, som må gi sin godkjenning. Endringer som har blitt behandlet og bestemt av styret i NICS vil bli kommunisert til deltakerne via rundskriv. Endringer som vil ha betydning for publikum forøvrig vil kunne bli annonsert gjennom pressemeldinger. 25

26 Disclosure Major decisions blir offentliggjort gjennom rundskriv og i egne brev til relevante myndigheter. Når slike rundskriv og brev til myndighetene går ut vil saken allerede ha vært gjenstand for bred behandling i næringen. Relevante myndighetsorganer vil ha blitt gjort kjent med planene i god tid før endelig vedtak i næringen. Det vises da særlig til endringsmeldinger til Norges Bank. Avgjørelser som vil ha interesse for allmennheten vil kunne bli offentliggjort gjennom pressemeldinger. Slike saker kan også bli presentert i media etter tilrettelegging av Finans Norges Kommunikasjonsavdeling. Større endringer som vil påvirke forutsetninger for bankers deltagelse (blant annet endringer i NICS reglene) sendes deltakerne for skriftlig tilslutning. Key Conclusion for principle Innretningen av betalingsformidlingen i Norge både de kunderettede tjenestene og interbanksystemet NICS - er basert på selvregulering. Dette innebærer at det er næringen selv (deltakerne i NICS) som innenfor rammen av betalingssystemloven (bsl) og konsesjonskravene fastsetter strategi, design og funksjonalitet (regelverk) for NICS. NICS Operatørkontor er etablert av Finans Norge som en selvstendig juridisk enhet og har til formål å være operatør for bankenes felles avregningssystem i tråd med bsl kap. 2. NICS Operatørkontor innehar konsesjon for etablering og drift av NICS og skal ivareta de nødvendige forhold til Norges Bank som konsesjonsmyndighet. Operatørrollen er regulert i bsl. NICS Operatørkontor har valgt Nets-konsernet som leverandør av den tekniske infrastrukturen for NICS. De IKT-systemer og programvare som er nødvendig for å drifte NICS er utviklet av NNI, som er et heleid datterselskap av Nets Norway AS. Leveransen av NICS er regulert i avtaler mellom Operatørkontoret og selskaper i Nets-konsernet. Avtalene skal sikre Operatørkontoret styring og kontroll over leveransen og er en sentral del av styringsstrukturen (governance) for NICS. En rekke styrende dokumenter beskriver formål og hovedhensyn med NICS. Først og fremst er dette nedfelt i NICS-reglene (2010) og Bestemmelser om NICS Operatørkontor (2010). NICS formål og hovedhensyn er videre mer utdypende beskrevet i Prinsipper for risikostyring for NICS Operatørkontor (2014) og dokumentene som følger av ordningen med selvsertifisering for nivå 1 banker og egenmelding for nivå 2 banker, sist revidert i I dokumentet Samarbeid om den felles infrastruktur (1998) er hovedprinsippene for bankenes samarbeid om en felles infrastruktur på betalingsformidlingsområdet nedfelt. Som bankenes felles avregningssystem er NICS omfattet av dette dokumentet. Dokumentet slår fast at den overordnede målsetning er å tilby betalingstjenester som løpende tilfredsstiller publikum og det offentliges behov for anvendelig sikker og rasjonell betalingsformidling. De formål og hovedhensyn som er nedfelt i de nevnte dokumentene, blant annet gjennom den klare henvisning til betalingssystemlovens kapittel 2, har et klart fokus på sikker og stabil drift, at NICS skal støtte opp under finansiell stabilitet, samt viktigheten av å tilfredsstille publikums behov for sikker og rasjonell betalingsformidling. NICS har en styringsstruktur som er transparent og veldokumentert og som på en klar måte angir hva som er styrets og den daglige ledelsens ansvar. Full Informasjon og dokumentasjon om styringsstrukturen for NICS er offentlig tilgjengelig på Finans Norges hjemmesider. 26

27 Øverste organ for NICS Operatørkontor er Finans Norges Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur (BBI). BBI skal fastsette overordnede mål og krav for NICS sin funksjon i den felles infrastruktur jf. vedtektene for NICS Operatørkontor. Virksomheten i NICS Operatørkontor ledes av et styre bestående av 7 medlemmer. Styremedlemmene oppnevnes av BBI. Styret beslutter tiltak som er nødvendige av hensyn til den løpende drift av NICS og tiltak som kreves for å iverksette vedtak i BBI og oppfylle de mål eller krav som følger av slike vedtak. Styret fører tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten i NICS Operatørkontor for øvrig. Vedtektene for NICS Operatørkontor oppstiller detaljerte krav til styrets virksomhet og sammensetning, herunder prosesser for styrebehandling og vedtak. Vedtektene inneholder også en rekke egnethetskrav for styremedlemmer. Styret utarbeider årlig en beretning til BBI der det redegjøres for styrets virksomhet. Styret skal videre redegjøre for planer for kommende planleggingsperiode. Operatørkontorets vedtekter inneholder bestemmelser om årlig evaluering av styrets og det enkelte styremedlems arbeid. Det følger av Operatørkontorets vedtekter at styret ved behov kan be Finans Norge oppnevnte rådgivende arbeidsgrupper. Styret har to faste rådgivende utvalg, Fagutvalg for avregning og oppgjør (FAO) og NICS Risikokomité. Den daglige virksomheten i Operatørkontoret administreres av daglig leder, som er ansatt i FNO Servicekontor. Daglig leder utpekes av Finans Norges administrasjon i konsultasjon med BBI jf. punkt 2 i Bestemmelser om NICS Operatørkontor. Ressurser for ivaretakelse av Operatørkontorets daglige virksomhet hentes fra administrasjonen i Finans Norge jf. Bestemmelser om NICS Operatørkontor. Næringens selvregulering og styringsstrukturen for NICS sikrer at deltakerne har vesentlig påvirkningskraft på systemets strategi, design og funksjonalitet (regelverk). Banker som deltar i NICS er representert i styringsstrukturen for NICS gjennom BBI og i Operatørkontorets styre. Deltakerbanker er også bredt representert i det rådgivende organet Fagutvalg for avregning og oppgjør. Endringer som har blitt behandlet og bestemt av styret i NICS Operatørkontor blir kommunisert til deltakerne via rundskriv fra Finans Norge. Endringer som antas å ha betydning for publikum forøvrig vil kunne bli annonsert gjennom pressemeldinger. Større endringer som vil påvirke forutsetninger for bankers deltagelse (blant annet endringer i NICS-reglene) sendes deltakerne for skriftlig tilslutning. Der er NICS Operatørkontors vurdering at NICS opererer etter klart definerte formål og hovedhensyn og at systemet har en styringsstruktur som er veldokumentert og transparent. Styringsstrukturen oppstiller en klar ansvarsdeling mellom Operatørkontorets øverste organ Finans Norges Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur, Operatørkontorets styre og den daglige ledelse. Styringsstrukturen er offentlig tilgjengelig. Deltakerne er gjennom styringsstrukturen og næringens selvregulering sikret betydelig innflytelse over systemets strategi, design og funksjonalitet (regelverk). Prosesser for styrets arbeid og sammensetning, samt egnethetskrav til styremedlemmer er godt dokumentert. Assessment of principle NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens syv hovedhensyn (Key considerations) foretatt en gjennomgang av NICS styringsstruktur (Governance). Gjennomgangen er utført så langt hovedhensynene etter Operatørkontorets 27

28 oppfatning passer eller er anvendbare. Operatørkontoret har i sin evaluering av styringsstruktur for NICS ikke funnet noen issues of consern eller andre mangler som tilsier at dette prinsippet ikke er oppfylt. På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 28

29 Principle 3 Framework for the comprehensive management of risks An FMI should have a sound risk-management framework for comprehensively managing legal, credit, liquidity, operational, and other risks. Key Consideration 1 An FMI should have riskmanagement policies, procedures, and systems that enable it to identify, measure, monitor, and manage the range of risks that arise in or are borne by the FMI. Riskmanagement frameworks should be subject to periodic review. Identifiserte risikoer NICS Operatørkontor har i Prinsipper for risikostyring definert risiko som alle hendelser og forhold som kan hindre Operatørkontoret i å nå sine målsettinger om rasjonell, sikker og stabil drift av NICS. Ved fastsettelse av risikobildet for NICS skal alle vesentlige risikoer graderes etter deres sannsynlighet og konsekvens. Operatørkontoret har identifisert følgende hovedkategorier av risiko knyttet til Operatørkontorets virksomhet: Operasjonell risiko Forretningsrisiko Leverandørrisiko Strategisk risiko og taktisk risiko Compliance risiko Juridisk risiko De ulike risikokategoriene er nærmere definert og beskrevet i NICS Operatørkontors Prinsipper for risikostyring for NICS Operatørkontor og Rutiner for risikostyring for NICS Operatørkontor. Systemet NICS er ikke i seg selv utsatt for kredittrisiko. Som beskrevet i prinsipp 4 kan deltakerne under visse omstendigheter bli utsatt for kredittrisiko i begrenset omfang. Deltakernes kredittrisiko anses ikke relevant for vurderingen av NICS oppfyllelse av prinsippet. Systemet NICS er ikke i seg selv utsatt for likviditetsrisiko. Som beskrevet i prinsipp 7 kan deltakerne under visse omstendigheter bli utsatt for likviditetsrisiko i begrenset omfang. Deltakernes likviditetsrisiko anses ikke relevant for prinsippet. Risk management policies, procedures and systems Vedtektene for NICS Operatørkontor punkt 4.1 slår fast styrets ansvar for å påse at Operatørkontoret har effektive og hensiktsmessige systemer for risikostyring og minst årlig foretar en gjennomgang av virksomhetens viktigste risikoområder. NICS Operatørkontor har i sine prinsipper for risikostyring definert risikostyring som det Operatørkontoret som systemeier for NICS gjennom planer, organisasjon, rutiner og forsvarlig drift gjør for å nå fastsatte mål, sikre verdier, samt pålitelig rapportering og etterlevelse av lover og regler. Operatørkontorets organisering av driften, avtaleverk med driftsted, samt NICSreglene utgjør viktige elementer i Operatørkontorets arbeid med risiko. Disse elementene utgjør sammen med Prinsipper for risikostyring i NICS Operatørkontor og Rutiner for risikostyring i NICS Operatørkontor Operatørkontorets samlede rammeverk for risikostyring. Gjennom risikostyringsprosessen skal Operatørkontoret identifisere, vurdere og håndtere identifiserte risikoer slik at samlet risikoeksponering er i samsvar med styrets beslutning om akseptert risiko for NICS. Prosesser for risikostyring hos driftsleverandøren NNI og Nets Norway AS som er relevante for driften av NICS inngår som elementer i NICS Operatørkontors risikostyring. Operatørkontoret skal imidlertid gjøre selvstendige vurderinger av risiko også for de deler av virksomheten som er utkontraktert til NNI. 29

30 Styret vedtok Prinsipper for risikostyring for NICS Operatørkontor. Prinsipper for risikostyring i NICS Operatørkontor angir overordnede prinsipper og retningslinjer for Operatørkontorets arbeid med risikostyring. Prinsippene angir hvordan Operatørkontoret skal vektlegge forhold av betydning for å sikre forsvarlig drift, slik som rollefordeling mellom styret og daglig ledelse, organisatoriske forhold, systemmessige forhold, samt hvordan myndighet i forbindelse med risikostyring kan delegeres. Prinsipper for risikostyring for NICS Operatørkontor angir: Formålet med risikostyring i NICS Operatørkontor Bestemmelser om akseptert risikonivå Styrets overordnede ansvar for risikostyringen Ledelsens ansvar og oppgaver i forbindelse med risikostyringen, herunder hva og hvor ofte det skal rapporteres til styret. Hvilke elementer risikostyringen minst skal inneholde Hvilke forhold som skal vektlegges ved utforming av rammeverket for risikostyring Hvor ofte rammeverket for risikostyring skal evalueres. Definisjoner Prinsippene slår fast daglig leders ansvar for at risikostyring blir gjennomført, dokumentert og fulgt opp på en forsvarlig måte i tråd med prinsippene. Daglig leder skal fastsette utfyllende rutiner for hvordan bestemmelsene i prinsippene skal gjennomføres i praksis. I følge prinsippene kan daglig leder delegere oppgaver knyttet til risikostyringen til andre medarbeidere som er tilknyttet Operatørkontoret, men bør engasjere seg i hele risikostyringsprosessen og selv delta i prosessen. Daglig leder skal videre sørge for at styret er tilstrekkelig orientert om hovedtrekkene i Operatørkontorets risikostyring og hvordan identifiserte risikoer og risikoreduserende tiltak blir håndtert og fulgt opp. Prinsippene utfylles av Rutiner for Risikostyring for NICS Operatørkontor, som angir mer detaljerte prosesser for hvordan risikostyringen skal gjennomføres i praksis. Prinsipper for Risikostyring samt utfyllende Rutiner for risikostyring utgjør, sammen med organisering av driften og det avtale- og regelverk som regulerer NICS-tjenestene, Operatørkontorets samlede rammeverk for risikostyring. Rutinebeskrivelsen beskriver hvordan Operatørkontoret årlig skal foreta en helhetlig og systematisk gjennomgang av alle risikoer som er relevante for NICS. Rutinen skal avdekke potensielle hendelser og forhold som kan påvirke NICS sin evne til å nå sine mål om være en rasjonell og effektiv kanal for utveksling og avregning av transaksjoner i norske kroner, bidra til finansiell stabilitet og effektiv innenlands betalingsformidling. Rutinebeskrivelsen angir detaljerte prosedyrer for hvordan Operatørkontoret skal identifisere risiko for NICS relatert til følgende områder: - Operasjonell risiko i NICS Operatørkontor - Operasjonell risiko hos NICS Drift (teknisk leverandør av NICS, pt Nets Norge Infrastruktur AS, NNI ) - Forretningsrisiko - Leverandørrisiko - Strategisk risiko og taktisk risiko - Compliance risiko, herunder personvern og oppfølging av 30

31 databehandleravtaler - Juridisk risiko NICS Operatørkontors prosess for risikostyring er bygget opp omkring 4 elementer: 5. Identifisering av risikoer Interne og eksterne risikoer som kan påvirke NICS må identifiseres. Prosessen skal favne om eksterne omgivelser og interne forhold og prosesser både i Operatørkontoret og hos NICS Drift. 6. Risikovurdering Identifiserte risikoer må analyseres og vurderes etter deres sannsynlighet og forventede konsekvens. Risikovurderingen skal gi et risikobilde som angir samlet risikoeksponering for NICS. Risikobildet er beslutningsgrunnlag for styrets og administrasjonens videre arbeid med de identifiserte risikoene. 7. Risikohåndtering Med bakgrunn i risikobildet og styrets beslutning om akseptert risiko velger Operatørkontoret tiltak for håndtering av risiko. Operatørkontoret kan utforme en handlingsplan for å bringe risikoen innenfor akseptert risiko. 8. Oppfølging og evaluering Besluttede risikoreduserende tiltak, samt selve risikostyringsprosessen skal følges opp og evalueres. Prinsipper for Risikostyring for NICS Operatørkontor slår fast at daglig leder en gang årlig, eller når vesentlige forhold tilsier det, skal utarbeide en skriftlig evaluering av rammeverket for risikostyring og NICS Operatørkontors styring av hovedrisikoene. Evalueringen skal være gjenstand for drøftelser mellom styret og administrasjonen. Key consideration 2 An FMI should provide incentives to participants and, where relevant, their customers to manage and contain the risks they pose to the FMI. Som beskrevet under key consideration 1 er ikke NICS eksponert for verken kreditt- eller likviditetsrisiko fra deltakerne. Når en bank mangler dekning for sin posisjon i Norges Bank eller opplever et driftsproblem relatert til sin transaksjonsutveksling med NICS påvirker dette først og fremst andre deltakere. Gjennom den obligatoriske ordningen med periodisk selvsertifisering av nivå 1 banker og egenmelding av nivå 2 banker retter Operatørkontoret bankenes oppmerksomhet mot tiltak i bankene som kan avdempe konsekvensene av slike hendelser, som gode rutiner for likviditetsplanlegging, avviksberedskap og varsling. For å minimere risikoen for at en bank mangler dekning for sin nettoposisjon i Norges Bank har man i NICS utviklet en webfunksjonalitet (NICS Online) der bankene kontinuerlig kan følge med på sin nettoposisjon og eksponering mot andre banker. NICS Online er et viktig verktøy i bankenes likviditetstilpasning. I tillegg utarbeider NICS Operatørkontor hvert år en likviditetskalender som gir en oversikt over viktige merkedager i norsk betalingsformidling. Kalenderen er et mye brukt hjelpemiddel for bankene i deres prognostisering av eget likviditetsbehov. De aller fleste bankene som deltar i NICS er deltakere på nivå 2. Dette vil si at de får sitt oppgjør gjennom en privat oppgjørsbank på nivå 1, etter at oppgjøret er gjennomført i Norges Bank. Ordningen med oppgjør på to nivåer medfører en kredittrisiko for de private oppgjørsbankene. De private oppgjørsbankene har anledning til å begrense sin eksponering mot underliggende nivå 2 banker 31

32 gjennom en eksponeringsgrense (CAP) som registreres i NICS. NICS holder jevnlige kurs (NICS-skolen) for medarbeidere i bankene. I kursene gis bred og praktisk rettet opplæring om NICS. NICS-reglene inneholder sanksjoner (gebyrer) for banker på nivå 1 som anmoder om utsettelse av innleveringsfristen til Sluttavregningen. Tilsvarende inneholder reglene gebyrer for banker på nivå 1 som ikke har dekning i Norges Bank for sin nettoposisjon i NICS på de tidspunkter som følger av driftsmønsteret. Banker som ikke klarer å skaffe dekning innen fristen, slik at avregningen blir avvist i Norges Bank, blir satt i status Midlertidig Sperret og alle transaksjoner til og fra banken blir tatt ut av avregningen. Bankens navn blir publisert i NICS Online. Hvis en bank hyppig vil bli tatt ut av avregningen på grunn av mangelfulle rutiner vil dette innebære et renommétap for banken. Key consideration 3 An FMI should regularly review the material risks it bears from and poses to other entities (such as other FMIs, settlement banks, liquidity providers, and service providers) as a result of interdependencies and develop appropriate riskmanagement tools to address these risks. Banker som gjennom sin besvarelse på den obligatoriske selvsertifiseringen eller egenmeldingen viser at de ikke har tilfredsstillende kunnskaper om NICS eller mangelfull beredskap kan bli gjenstand for oppfølging fra Operatørkontorets side. NICS Operatørkontor har identifisert avhengigheter til følgende eksterne entiteter: Norges Banks Oppgjørssystem Swift Deltagere i NICS, inkludert private oppgjørsbanker som deltar i NICS på nivå 1 Systemet NICS er utsatt for operasjonell risiko fra Norges Banks oppgjørssystem og Swift. Driftsproblemer, manglende dekning eller offentlig administrasjon hos deltakere og private oppgjørsbanker kan også utgjøre operasjonell risiko for NICS. Deltagelse i NICS kan under visse omstendigheter eksponere deltakere for likviditetsrisiko og begrenset kredittrisiko. Private oppgjørsbanker som deltar i NICS på nivå 1 kan være utsatt for kredittrisiko mot sine underliggende banker på nivå 2. Risikoen som NICS utsettes for fra andre entiteter blir identifisert, vurdert og håndtert gjennom de samme prosesser som benyttes av Operatørkontoret og Nets for identifisering, vurdering og håndtering av andre typer risiki. Key consideration 4 An FMI should identify scenarios that may potentially prevent it from being able to provide its critical operations and services as a going concern and assess the effectiveness of a full range of options for recovery or orderly winddown. An FMI should prepare appropriate plans for its recovery or orderly wind-down based on the results of that assessment. Where For besvarelsen av key consideration 3 regner vi ikke selskaper i Nets som andre entiteter, men som en del av FMI en. Driftsleveransen av NICS forestås av en ekstern driftsleverandør (NNI) og NICS Operatørkontor er følgelig eksponert for leverandørrisiko. Hendelser som kan medføre at leveransen av NICS trues vil derfor være knyttet til hendelser hos driftsleverandøren. Rutiner for risikostyring for NICS Operatørkontor slår fast at Operatørkontoret minst en gang årlig skal foreta en gjennomgang av leverandørrisiko for NICS. Leverandørrisiko for NICS vil være nært forbundet med forretningsrisiko for NNI og Nets konsernet forøvrig. Driftsavtalen for NICS mellom Operatørkontoret og NNI er utformet med henblikk på å fastsette vilkår for driftsstedets drift og videreutvikling av NICS slik at bankene er sikret gode leveranser. Avtalen er utformet for å redusere leverandørrisiko ved at den blant annet nøye regulerer driftsstedets adgang til å utkontraktere driftsoppgaver, flytte driftslokasjon til andre jurisdiksjoner, overdragelser av rettigheter og forpliktelser, eierskifte med mer. Driftsavtalen inneholder også viktige bestemmelser om utarbeidelse og vedlikehold av en Financial recovery plan og avtale om deponering av kildekoder for NICS. Recovery 32

33 applicable, an FMI should also provide relevant authorities with the information needed for purposes of resolution planning. planen er et sentralt virkemiddel for Operatørkontorets håndtering av forretningsrisiko for NICS, hvis leverandøren skulle møte finansielle utfordringer. Avtale om deponering av kildekode er et annet viktig ledd i å sikre kontinuitet i leveransen av NICS i det tilfellet det skulle være tvil om leverandørens økonomiske evne til å kunne fortsette leveransen. Gjennom tilgang til kildekoder og relevant dokumentasjon anser Operatørkontoret at flytting av drift av NICS til annen leverandør vil kunne skje raskere og sikrere. Operatørkontorets rutiner for risikostyring slår fast at under en vurdering av leverandørrisiko skal minst følgende momenter vurderes: Selskapsendringer i Nets konsernet Vesentlige endringer i eierstrukturen i Nets Vesentlige endringer i strategi for Nets Forretningsrisiko for Nets Når det gjelder hendelser som kan medføre at NNIs evne til å levere tjenester under driftsavtalen er truet, anser Operatørkontoret forretningsrisiko for Nets som den mest relevante risikoen. Rutiner for risikostyring slår fast at Operatørkontoret minst en gang årlig skal gjøre en vurdering av forretningsrisiko (general business risk) for NICS. Forretningsrisiko for NICS skal i denne sammenheng forstås som risiko for at driftsleveransen av NICS trues som følge av at leverandøren av tjenestene (selskaper i Nets konsernet) møter betydelige økonomiske utfordringer som kan påvirke selskapets leveranse av NICS. I verste fall kan leveransen bortfalle som følge av konkurs hos Nets. Alvorlige finansielle problemer hos Nets kan skyldes fall i inntektene eller betydelige uventede tap. Et fall i driftsinntekter kan skje gradvis over tid, som følge av strukturelle endringer og økende konkurranse eller skje uventet. Tap kan oppstå som følge av tap på finansielle investeringer, søksmål, økende konkurranse, teknologiskift, mislykkede oppkjøp med mer. Nets har i samråd med Operatørkontoret fastsatt en Financial recovery plan for Nets Norway AS, som blant annet omfatter driften av NICS. Hovedformålet med planen er å oppstille en rekke virkemidler (recovery tools) som Nets skal anvende for å forhindre at selskapet skal komme i en så vanskelig situasjon at leveransen av NICS er truet. Blant recovery tools oppstilt i planen som skal bidra til å sikre videre leveranse av NICS er emisjon, utsettelse av utbytteutbetalinger, salg av eiendeler, samt ulike strukturelle grep som selskapet kan foreta. Et annet viktig formål med planen er å identifisere vesentlige risikoer og mulige stress-scenarioer som kan true Nets evne til å levere tjenester under NICS avtalen. I planen har Nets og Operatørkontoret identifisert fem vesentlige risikoer (material risks) som forventes å ha en betydelig innvirkning på Nets finansielle stilling hvis de inntreffer. De fem vesentlige risikoene er: Langvarig IT-brudd Vesentlige feil i utvikling Juridisk risiko Fraud og hacking (tap av konfidensielle data) Mislykket IT-investering I financial recovery plan for Nets Norway benyttes tre finansielle recovery indikatorer som skal fange opp utvikling i forretningsrisiko. Recovery indikatorene 33

34 (Recovery indicator dashboard) er: Egenkapitalsituasjonen i Nets Norway AS Likviditetssituasjonen i Nets Norway AS Inntjening over egenkapital (EBIT/EK) i Nets Norway AS I recovery planen har Nets gjennom stresstester undersøkt den finansielle styrken til Nets i forhold til de tre finansielle indikatorene i recovery indicator dashboard. Hvert stresscenario tar for seg en av de vesentlige risikoene nevnt ovenfor. Recovery planen slår fast NICS Operatørkontors rett til å motta rettidig og relevant informasjon om Nets finansielle situasjon, både periodisk i normal business mode og løpende i recovery mode. Planen slår også fast Operatørkontorets rett til å bli konsultert med hensyn på valg av recovery tools for det tilfellet at Nets går i recovery mode. Recovery planen representerer videre en handlingsplikt for Nets Norway AS dersom nærmere angitte økonomiske terskelverdier i recovery planen og i Driftsavtalen ikke overholdes. Disse bestemmelsene bidrar til å sikre kontinuitet i leveransen også når leverandøren eies av andre enn banker. Recovery planen skal oppdateres og godkjennes av styret i Nets Norway AS minst årlig. Nets er dokumenteier (CFO i Nets er ansvarlig for dokumentet), men oppdateringen skal skje i konsultasjon med NICS Operatørkontor. Den årlige oppdateringen skal minst inneholde følgende punkter: Change in business model Applicable recovery tools Applicable recovery indicator levels Material risk Historical financial highlights and capital and liquidity positions Avtale om deponering av kildekode er et ledd i å sikre kontinuitet i leveransen av NICS også i det tilfellet det er tvil om leverandørens økonomiske evne til å kunne fortsette leveransen. Gjennom tilgang til kildekoder og relevant dokumentasjon anser Operatørkontoret at flytting av drift av NICS til annen leverandør vil kunne skje raskere. Tilgang til kildekoder og relevant materiale utløses dersom Nets Norway AS ikke har overholdt kapitalkravet som er fastsatt i driftsavtalen. En særskilt deponeringsavtale ble inngått mellom Nets Norway AS (Lisensgiver) og NICS Operatørkontor (Lisenstaker) og Norsk Tillitsmann ASA (Depositar). Key Conclusion for principle Operatørkontoret har identifisert følgende hovedkategorier av risiko knyttet til Operatørkontorets virksomhet: Operasjonell risiko Forretningsrisiko Leverandørrisiko Strategisk risiko og taktisk risiko Compliance risiko Juridisk risiko De ulike risikokategoriene er nærmere definert og beskrevet i NICS Operatørkontors Prinsipper for risikostyring for NICS Operatørkontor og Rutiner for risikostyring for NICS Operatørkontor. Systemet NICS er ikke i seg selv utsatt 34

35 for verken kredittrisiko eller likviditetsrisiko, jf beskrivelsene i prinsipp 4 og 7. Vedtektene for NICS Operatørkontor slår fast styrets ansvar for å påse at Operatørkontoret har effektive og hensiktsmessige systemer for risikostyring og minst årlig foretar en gjennomgang av virksomhetens viktigste risikoområder. NICS Operatørkontor har i sine prinsipper for risikostyring definert risikostyring som det Operatørkontoret som systemeier for NICS gjennom planer, organisasjon, rutiner og forsvarlig drift gjør for å nå fastsatte mål, sikre verdier, samt pålitelig rapportering og etterlevelse av lover og regler. Gjennom risikostyringsprosessen skal Operatørkontoret identifisere, vurdere og håndtere identifiserte risikoer slik at samlet risikoeksponering er i samsvar med styrets beslutning om akseptert risiko for NICS. Prinsipper for risikostyring i NICS Operatørkontor angir overordnede prinsipper og retningslinjer for Operatørkontorets arbeid med risikostyring. Prinsippene angir hvordan Operatørkontoret skal vektlegge forhold av betydning for å sikre forsvarlig drift, slik som rollefordeling mellom styret og daglig ledelse, organisatoriske forhold, systemmessige forhold, samt hvordan myndighet i forbindelse med risikostyring kan delegeres. Prinsippene utfylles av Rutiner for Risikostyring for NICS Operatørkontor, som angir mer detaljerte prosesser for hvordan risikostyringen skal gjennomføres i praksis. Prinsipper for Risikostyring samt de utfyllende Rutiner for risikostyring utgjør, sammen med organisering av driften og det avtale- og regelverk som regulerer NICS-tjenestene, Operatørkontorets samlede rammeverk for risikostyring. Rutinebeskrivelsen beskriver hvordan Operatørkontoret årlig skal foreta en helhetlig og systematisk gjennomgang av alle risikoer som er relevante for NICS. Rutinen skal avdekke potensielle hendelser og forhold som kan påvirke NICS sin evne til å nå sine mål om være en rasjonell og effektiv kanal for utveksling og avregning av transaksjoner i norske kroner, bidra til finansiell stabilitet og effektiv innenlands betalingsformidling. NICS Operatørkontor har en rekke risikoreduserende tiltak rettet mot deltakerne. Gjennom den obligatoriske ordningen med periodisk selvsertifisering av nivå 1 banker og egenmelding av nivå 2 banker retter Operatørkontoret bankenes oppmerksomhet på tiltak i bankene som kan avdempe konsekvensene av slike hendelser, som gode rutiner for likviditetsplanlegging, avviksberedskap og varsling. For å minimere risikoen for at en bank mangler dekning for sin nettoposisjon i Norges Bank har man i NICS utviklet en webfunksjonalitet (NICS Online) der bankene kontinuerlig kan følge med på sin nettoposisjon og eksponering mot andre banker. NICS Online er et viktig verktøy i bankenes likviditetstilpasning. I tillegg utarbeider NICS Operatørkontor hvert år en likviditetskalender som gir en oversikt over viktige merkedager i norsk betalingsformidling. Kalenderen er et mye brukt hjelpemiddel for bankene i deres prognostisering av likviditetsbehov. Det avholdes jevnlig kurs for medarbeidere i bankene(nics-skolen). I kursene gis bred og praktisk opplæring om NICS. Driftsleveransen av NICS forestås av en ekstern driftsleverandør (NNI) og NICS Operatørkontor er følgelig eksponert for leverandørrisiko. Hendelser som kan medføre at leveransen av NICS trues vil derfor være knyttet til hendelser hos driftsleverandøren. Rutiner for risikostyring for NICS Operatørkontor slår fast at Operatørkontoret minst en gang årlig skal foreta en gjennomgang av leverandørrisiko for NICS. Leverandørrisiko for NICS vil være nært forbundet med forretningsrisiko for NNI og Nets konsernet forøvrig. Driftsavtalen for NICS mellom Operatørkontoret og NNI er utformet med henblikk på å fastsette vilkår for driftsstedets drift og videreutvikling av NICS slik at 35

36 Assessment of principle bankene er sikret gode leveranser. Avtalen er utformet for å redusere leverandørrisiko ved at den blant annet nøye regulerer driftsstedets adgang til å utkontraktere driftsoppgaver, flytte driftslokasjon til andre jurisdiksjoner, overdragelser av rettigheter og forpliktelser, eierskifte med mer. Driftsavtalen inneholder også viktige bestemmelser om utarbeidelse og vedlikehold av en Financial recovery plan og avtale om deponering av kildekoder for NICS. Recovery planen er et sentralt virkemiddel for Operatørkontorets håndtering av forretningsrisiko for NICS, hvis leverandøren skulle møte finansielle utfordringer. Avtale om deponering av kildekode er et annet viktig ledd i å sikre kontinuitet i leveransen av NICS i det tilfellet det skulle være tvil om leverandørens økonomiske evne til å kunne fortsette leveransen. Gjennom tilgang til kildekoder og relevant dokumentasjon anser Operatørkontoret at flytting av drift av NICS til annen leverandør vil kunne skje raskere og sikrere NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens fire hovedhensyn (Key considerations) foretatt en gjennomgang av det rammeverk for risikostyring som er etablert for NICS Operatørkontor. Gjennomgangen er utført så langt hovedhensynene etter Operatørkontorets vurdering passer eller er anvendbare. På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 36

37 Principle 4 Credit risk An FMI should effectively measure, monitor, and manage its credit exposure to participants and those arising from its payment, clearing, and settlement processes. An FMI should maintain sufficient financial resources to cover its credit exposure to each participant fully with a high degree of confidence. Key Consideration 1 An FMI should establish a robust framework to manage its credit exposures to its participants and the credit risks arising from its payment, clearing, and settlement processes. Credit exposure may arise from current exposures, potential future exposures, or both. NICS er et rent avregningssystem. NICS tilbyr ikke deltakerne noen former for kreditter, tar ingen motpartsrisiko og garanterer ikke oppgjør. Avregningssystemet NICS er ikke eksponert for noen form for kredittrisiko og prinsipp 4 vurderes dermed ikke anvendbart for NICS. Vi vil i det følgende likevel gi en beskrivelse av hvilken kredittrisiko som i enkelte spesielle tilfeller kan oppstå mellom deltakerne. Et grunnleggende prinsipp for NICS er at systemet er basert på såkalt kreditering etter oppgjør. Dette vil si at en bank som skal motta penger ikke krediterer sin kunde før banken selv har mottatt kapitaltransaksjonen fra betalers bank, det vil si har mottatt pengene i interbankoppgjøret. Av denne grunn oppstår det i NICS ikke gjeld eller fordringer (kreditteksponering) mellom deltakerne og deltakelse i NICS representerer dermed ingen kredittrisiko for deltakerbankene. Noe annerledes stiller det seg imidlertid med BankAxept-transaksjoner. BankAxept, det nasjonale norske betalingskort schemet, er i dag den mest utbredte måten å betale på ved varehandel i butikk. BankAxept-transaksjoner gjøres opp i NICS. Ved betaling med BankAxept garanterer brukerstedets bank oppgjør overfor brukerstedet (butikken) fra det øyeblikk kortutstedende bank har autorisert korttransaksjonen, det vil si sjekket at det finnes dekning for beløpet. Tilsvarende er kortutstedende bank forpliktet til å gi brukerstedsbanken oppgjør i etterkant, gjennom interbankoppgjøret. Dette vil si at brukerstedsbanken har en kreditteksponering og dermed en kredittrisiko på kortutstedende bank, fra det øyeblikk kortutstedende bank autoriserer transaksjonen til brukerstedsbanken mottar oppgjør i interbankoppgjøret i NBO på grunnlag av avregningen i NICS. For BankAxept-transaksjoner vil nødvendigvis brukerstedets bank altså måtte forplikte seg til å gi oppgjør til brukerstedet før brukerstedsbanken selv har fått oppgjør fra kortutstedende banker. I forhold til de totale beløp som avregnes i NICS er beløpene i BankAxept-avregningene små og har liten betydning for finansiell stabilitet. Undersøkelser som har vært gjort i næringen viser at summen av de to største netto debetposisjonene isolert til BankAxept-transaksjoner ofte kan være på opptil 300 millioner kroner i Morgenavregningen på mandager. Til sammenligning er sjelden den daglige totalomsetningen i NICS under 200 milliarder. For avregningen av BankAxept-transaksjoner mellom bankene er det inngått en avregningsavtale etter bsl kapittel i bsl slår fast at avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker i systemet når oppdraget er lagt inn i systemet før det er innledet insolvensbehandling. Det følger av NICS reglene at en BankAxept-transaksjon er mottatt av systemet når kortutstedende bank har bekreftet at transaksjonen kan gjennomføres (autorisert transaksjonen). Det juridiske rammeverket for NICS inneholder detaljerte regler for hvordan BankAxept-transaksjoner skal håndteres ved offentlig administrasjon hos deltakerbank. Denne risiko håndteres ved at det i BankAxept-reglenes 20 er inntatt en bestemmelse (avregningsavtale) som regulerer hvordan tap som følge av offentlig administrasjon i en bank med en uoppgjort debetposisjon skal håndteres og fordeles på de øvrige bankene. Avtalen slår fast at fallentbankens 37

38 posisjon skal fordeles på de øvrige bankene etter en gitt fordelingsnøkkel. På vegne av bankene vil NICS Operatørkontor på vegne av bankene presentere krav i boet tilsvarende bankenes samlede tap. Avregningsavtalen i BankAxept-reglenes 20 sørger for at et eventuelt tap som følge av offentlig administrasjon i en deltakerbank fordeles over alle bankene som utsteder BankAxept-kort. Denne tapsfordelingen bidrar i vesentlig grad til å spre risikoen i BankAxept-løpet. Etablerte rutiner for håndtering av BankAxept-transaksjoner i tilfelle offentlig administrasjon hos deltager i NICS representerer også en betydelig reduksjon i deltagernes operasjonelle risiko knyttet til håndtering av et potensielt meget stort antall transaksjoner som ellers ville bli avvist av NICS. Key consideration 2 An FMI should identify sources of credit risk, routinely measure and monitor credit exposures, and use appropriate riskmanagement tools to control these risks. NICS baserer seg på kreditering etter oppgjør, hvilket gjør at det ikke skapes kredittrisiko i systemet. Den eneste kilden til kredittrisiko for ordinære deltakerne i NICS er BankAxept-løpet, der brukerstedets bank må forplikte seg overfor brukerstedet før den selv har fått oppgjør. En banks kreditteksponering i relasjon til BankAxept-transaksjoner vil være bankens multilaterale nettoposisjon isolert til BankAxept-transaksjoner. En bank kan enten være brukerstedsbank eller kortutstedende bank. Brukerstedsbanken vil i en BankAxept-transaksjon få en fordring på kortutstedende bank. Tilsvarende vil kortutstedende bank ha en forpliktelse overfor brukerstedsbanken. De fleste banker som deltar i BankAxept-løpet er både brukerstedsbank og kortutstedende bank. En bank som i en NICS Netto avregning blir netto fordringshaver i BankAxept-løpet vil ha en (multilateral) kreditteksponering på de andre bankene som deltar i BankAxept. BankAxept-transaksjoner inngår avregningsmessig i en av de 4 daglige avregningene (NICS Netto). Bankene kan i webapplikasjonen NICS Online selv overvåke sin nettoposisjon. Bankenes nettoposisjoner oppdateres kontinuerlig i realtid. Hver banks nettoposisjon vises samlet og for de tre ulike formattyper som aksepteres av NICS. BankAxept-transaksjoner sendes i BOLS format og NICS Online beregner løpende hver banks nettoposisjon for BOLS transaksjoner. Det er dermed mulig for hver bank å overvåke sin nettoposisjon i BankAxept-løpet og dermed sin totale kreditteksponering vis-a-vis de andre deltakerbankene i BankAxept-løpet. For avregningen av BankAxept-transaksjoner mellom bankene er det inngått en avregningsavtale etter bsl kapittel 4. Denne avtalen er nedfelt i 20 i BankAxeptreglene og er beskrevet under omtalen av Key consideration 1. Avregningsavtalen samt etablerte rutiner for håndtering av BankAxepttransaksjoner i tilfelle offentlig administrasjon hos deltager i NICS representerer en betydelig reduksjon i deltagernes operasjonelle risiko knyttet til håndtering av et potensielt meget stort antall transaksjoner (BankAxept-transaksjoner) som ellers ville bli avvist av NICS. En kilde til kredittrisiko som avslutningsvis helt kort omtales er imidlertid private oppgjørsbankers forpliktelse til å gi oppgjør til andre banker for alle transaksjoner i NICS til/fra egne underliggende nivå 2 banker. Private oppgjørsbankers oppgjørsforpliktelse, og dermed kredittrisiko, er imidlertid begrenset til den CAP som oppgjørsbanken har meldt inn i systemet. Key consideration 3 A payment system or SSS should cover its current and, where they exist, potential future Som redegjort for ovenfor vil avregning og oppgjør av BankAxept-transaksjoner gi kreditteksponering og dermed kredittrisiko mellom deltakerne. Banker som har en netto kreditposisjon i BankAxept-avregningen vil ha en kredittrisiko på de andre deltakerne. For en nærmere beskrivelse av dette vises det til teksten ovenfor. Avregning og oppgjør av BankAxept-transaksjoner eksponerer ikke NICS 38

39 exposures to each participant fully with a high degree of confidence using collateral and other equivalent financial resources (see Principle 5 on collateral). In the case of a DNS payment system or DNS SSS in which there is no settlement guarantee but where its participants face credit exposures arising from its payment, clearing, and settlement processes, such an FMI should maintain, at a minimum, sufficient resources to cover the exposures of the two participants and their affiliates that would create the largest aggregate credit exposure in the system. systemet for kredittrisiko. Med credit exposure forstår vi kredittrisiko, det vil si risikoen for å tape hele eller deler av den fulle eksponering (fordring). I NICS-sammenheng vil en banks eksponeringen som er heftet med kredittrisiko (fordringen) være lik det beløp som banken etter en multilateral netting samlet har til gode vis-avis de andre bankene som deltar i BankAxept-løpet. Ordlyden i Key consideration 3 er de to bankene som skaper den største kreditteksponeringen i systemet. Vi forstår dette som de to bankene som gir opphav til den største samlede kreditteksponering (kredittrisiko) i systemet. En stor bank som kun (eller hovedsakelig) er kortutstedende bank og ikke er brukerstedsbank vil få en stor debetposisjon i BankAxeptløpet vis-a-vis de andre bankene. Denne debetposisjonen skaper (creates) en kreditteksponering (det vil si en kredittrisiko i systemet) for de bankene som har vært brukerstedsbank i de samme transaksjonene og har en fordring på kortutstedende bank. De to bankene som skaper den største kreditteksponeringen i systemet må dermed være de to bankene som har den største netto debetposisjonen i BankAxept-løpet. NICS som interbanksystem tar ingen risiko, garanterer ikke oppgjør og setter således ikke av egne midler (for eksempel egenkapital) til dekning av tap som måtte oppstå mellom deltakerne i systemet. Dette betyr ikke at NICS-systemet ikke disponerer ressurser til å dekke eventuelle tap på deltakernes hånd som måtte oppstå som følge av kreditteksponering mellom deltakerne. Bsl 4-2 Rettsvern for avtaler om avregning og oppgjør og BankAxept-reglenes 20 (Avregningsavtalen) utgjør viktige deler av det rettslige grunnlaget for NICS. Gjennom avregningsavtalen har NICS Operatørkontor en rettighet til å belaste bankene som deltar i BankAxept i første omgang for den udekkede likviditet som måtte oppstå etter en åpen debetposisjon etter offentlig administrasjon hos en deltakerbank. På vegne av bankene vil NICS Operatørkontor deretter presentere et krav i boet som tilsvarer summen av belastingstransaksjonene. NICS Operatørkontors belastningsadgang er ubegrenset. Key consideration 7 An FMI should establish explicit rules and procedures that address fully any credit losses it may face as a result of any individual or combined default among its participants with respect to any of their obligations to the FMI. These rules and procedures should address how potentially uncovered credit losses would be allocated, including the repayment of any funds an FMI may borrow from liquidity providers. These rules and procedures should also indicate the FMI s process to replenish any financial Key consideration 7 omhandler hvordan selve FMI en håndterer egne tap som følge av mislighold og fallens hos deltakere. KC 7 omhandler videre hvilke rutiner FMI en har for å skaffe midler til å dekke tap og til å etterfylle finansielle ressurser etter å ha dekket eget tap som følge av fallens hos en deltakerbank. Key consideration 7 er etter vår oppfatning ikke relevant for NICS. Systemet NICS tar ingen kredittrisiko og garanterer ikke oppgjør. Som redegjort for ovenfor blir kredittrisikoen som følge av deltakelse i BankAxept båret av deltakerne. Hvordan denne risikoen på deltakernes hånd blir håndtert er beskrevet ovenfor. 39

40 resources that the FMI may employ during a stress event, so that the FMI can continue to operate in a safe and sound manner. Key Conclusion for principle NICS er et rent avregningssystem. NICS tilbyr ikke deltakerne noen former for kreditter, tar ingen motpartsrisiko og garanterer ikke oppgjør. Avregningssystemet NICS er dermed ikke eksponert for noen form for kredittrisiko. Et grunnleggende prinsipp for NICS er at systemet er basert på såkalt kreditering etter oppgjør. Dette vil si at en bank som skal motta penger ikke krediterer sin kunde før banken selv har mottatt kapitaltransaksjonen fra betalers bank, det vil si har mottatt pengene i interbankoppgjøret. Av denne grunn oppstår det i NICS ikke gjeld eller fordringer (kreditteksponering) mellom deltakerne og deltakelse i NICS representerer dermed ingen kredittrisiko for deltakerbankene. Noe annerledes stiller det seg imidlertid med BankAxept-transaksjoner. BankAxept, det nasjonale norske betalingskort schemet, er i dag den mest utbredte måten å betale på ved varehandel i butikk. BankAxept-transaksjoner gjøres opp i NICS. Ved betaling med BankAxept garanterer brukerstedets bank oppgjør overfor brukerstedet (butikken) fra det øyeblikk kortutstedende bank har autorisert korttransaksjonen, det vil si sjekket at det finnes dekning for beløpet. Tilsvarende er kortutstedende bank forpliktet til å gi brukerstedsbanken oppgjør i etterkant, gjennom interbankoppgjøret. Dette vil si at brukerstedsbanken har en kreditteksponering og dermed en kredittrisiko på kortutstedende bank, fra det øyeblikk kortutstedende bank autoriserer transaksjonen til brukerstedsbanken mottar oppgjør i interbankoppgjøret i NBO på grunnlag av avregningen i NICS. I forhold til de totale beløp som avregnes i NICS er beløpene i BankAxeptavregningene små og har liten betydning for finansiell stabilitet. Lov om betalingssystemer (bsl), NICS-reglene og relevante bestemmelser i BankAxept-reglene sikrer gjennom den såkalte avregningsavtalen, som gir rettsvern for avregningsresultatet knyttet til BankAxept-transaksjoner, forutberegnlig og betryggende håndtering av kredittrisikoen knyttet til BankAxept-transaksjoner ved offentlig administrasjon i deltakerbank. Etablerte operasjonelle rutiner for håndtering av BankAxept-transaksjoner i tilfelle offentlig administrasjon hos deltaker i NICS representerer videre en betydelig reduksjon i deltagernes operasjonelle risiko knyttet til håndtering av et potensielt meget stort antall transaksjoner som ellers ville bli avvist av NICS. Assessment of principle NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens syv hovedhensyn (Key considerations) - hvorav 4 er relevante for NICS - foretatt en gjennomgang av den kredittrisiko som oppstår i NICS, samt hvordan systemet er innrettet for å håndtere, måle og overvåke kilder til kredittrisiko. Gjennomgangen er utført så langt hovedhensynene etter Operatørkontorets vurdering passer eller er anvendbare Operatørkontoret har i sin evaluering av prinsipp 4 Kreditrisiko ikke funnet noen issues of consern eller andre mangler som tilsier at dette prinsippet ikke er oppfylt. På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 40

41 Principle 7 Liquidity risk An FMI should effectively measure, monitor, and manage its liquidity risk. An FMI should maintain sufficient liquid resources in all relevant currencies to effect same-day and, where appropriate, intraday and multiday settlement of payment obligations with a high degree of confidence under a wide range of potential stress scenarios that should include, but not be limited to, the default of the participant and its affiliates that would generate the largest aggregate liquidity obligation for the FMI in extreme but plausible market conditions. Key Consideration 4 gjelder kun for CCP er Key Consideration 1 An FMI should have a robust framework to manage its liquidity risks from its participants, settlement banks, nostro agents, custodian banks, liquidity providers, and other entities. NICS som system er ikke utsatt for likviditetsrisiko som kan svekke eller true systemets evne til å utføre sine oppgaver; å utføre avregning av transaksjoner fra deltakerne. Prinsipp 7 er derfor i utgangspunktet ikke anvendbart for NICS. Vi vil i det følgende likevel gi en kort beskrivelse av hvordan deltakelse i NICS under visse omstendigheter kan eksponere deltakeren for begrenset likviditetsrisiko, Den likviditetsrisiko som oppstår i NICS vil stort sett være forbundet med at en bank mangler dekning for sin posisjon i Norges Bank, slik at NICS må foreta ny beregning av bankenes nettoposisjoner og oppgjør av nettoposisjoner blir forsinket. Den likviditetsmessige effekten en slik situasjon vil skape for andre banker er det imidlertid lite NICS selv kan gjøre for å påvirke, annet enn å sørge for å avdempe konsekvensene gjennom god og rettidig informasjon til andre aktører. Avviksprosedyrer i NICS Operatørkontor, NICS Drift og NBO har nedfelt nøyaktig hvilken informasjon som skal sendes og til hvilke klokkeslett den skal sendes. Hvis en stor bank har driftsproblemer som gjør at den i en eller flere påfølgende oppgjør ikke kan sende transaksjoner til NICS kan dette medføre at likviditet samler seg opp i problembanken samtidig som den ikke får sendt fra seg penger. Dette kan igjen påvirke likviditetssituasjonen i andre banker. I vedlegg 3 til NICS-reglene (kriterier og prosedyrer ved anmodning fra bank om utsettelse av innleveringsfrist til NICS Netto) er det angitt detaljerte kriteriter og prosedyrer for utsettelse av innleveringsfristen til Sluttavregningen. Store transaksjoner i NIBE- og SWIFT-format behandles i et eget løp utenfor nettoavregningene og sendes til oppgjør i Norges Bank i et RTGS-løp. Dette er gjort for at store transaksjoner (og feiltransaksjoner) ikke skal forårsake stopp i nettoavregningene hvis en bank mangler dekning for en stor transaksjon i Norges Bank. NICS har ingen ordning med liquidy-providers og har heller ingen avhengigheter til eksterne entiteter som kan forårsake likviditetsrisiko for NICS eller for deltakerne i NICS. Hvis Norges Banks Oppgjørssystem (NBO) er utilgjengelig vil dette fryse likviditetsbildet for banker. Likviditetsbehov i NICS Systemet NICS har ikke likviditetsbehov knyttet til avregning og oppgjør, slik systemet er innrettet. For at et avregningssystem skal kunne ha et likviditetsbehov må systemet ha funksjonalitet for å smøre eller garantere oppgjør, for eksempel via liquidity providers. NICS har ingen slik funksjonalitet. Hvilken likviditetsrisiko kan oppstå i NICS? Først og fremst er det deltakerne som bringer likviditetsrisiko inn i NICS ved at de 41

42 enten kan mangle dekning for sin nettoposisjon i NBO, slik at NICS må beregne ny NICS Netto, eller ved at en (stor) deltaker på grunn av et driftsproblem må søke om utsettelse av innleveringsfristen til sluttavregningen. NICS oppstiller i reglene med vedlegg klare fremgangsmåter for håndtering av slike situasjoner. Så lenge slike situasjoner vil skape forsinkelser og eventuelt uventede endringer i bankenes nettoposisjoner kan NICS ikke avhjelpe dette utover å gi god og rask informasjon, slik at berøre banker eventuelt kan omfordele likviditet direkte i NBO. Systemet kan være en kilde til likviditetsrisiko for deltakerne i følgende situasjoner: forsinkelser i avregning og/eller oppgjør grunnet driftsproblem i NICS eller NBO. en bank på nivå 1 mangler dekning for sin nettoposisjon i NBO i en eller flere etterfølgende avregninger. en stor bank har et driftsproblem slik at de ikke kan levere transaksjoner til en eller flere avregninger Forsinkelser i avregning og/eller oppgjør grunnet driftsproblem i NICS eller NBO Ved driftsproblemer i NICS kan det være at det ikke er mulig å produsere avregninger eller sende fra seg avregningsresultatet. Problemet kan for eksempel skyldes problemer i transaksjonsmottaket i NICS, problemer i selve avregningsapplikasjonen eller i kommunikasjonskanalen mellom NICS og Norges Bank. Hvis NICS ikke kan avregne de transaksjonene de mottar fra bankene vil dette føre til at all behandling av alle betalingstransaksjoner stopper opp. Dette betyr at ingen banker verken kan sende eller vil motta oppgjør som følge av betalingstransaksjoner. I hvilken grad en slik situasjon vil medføre et reelt likviditetsproblem for bankene er imidlertid noe usikkert så lenge alle banker i NICS er berørt og all betalingsformidling mellom alle banker i Norge har stoppet. Det kan imidlertid tenkes at enkelte banker venter på innganger fra NICS avregningen for å foreta interbanktransaksjoner direkte i Norges Bank. NICS som interbanksystem har selv ingen beredskap for å avhjelpe likviditetsrisikoen som måtte oppstå som følge av en slik situasjon, utover å sørge for god informasjon til deltakerne. Bankene har selv beredskap og rutiner for hvordan likviditet kan omfordeles i en slik situasjon. Likviditet kan ved behov omfordeles ved at banker sender transaksjoner direkte til NBO. Ved et driftsproblem i det eksterne oppgjørssystemet NBO vil all likviditet bli fryst fordi det ikke vil være mulig å flytte likviditet mellom bankene. En slik situasjon vil dermed ikke gi likviditetsproblemer for bankene, fordi alle banker i Norge vil være berørt av situasjonen i Norges Bank. En slik situasjon kan muligens berøre nivå 2 banker som trenger likviditet fra en nivå 1 bank for å gjennomføre en interbanktransaksjon internt i en privat oppgjørsbank. En bank mangler dekning for sin nettoposisjon i NBO NICS-reglene oppstiller detaljerte regler og eskaleringsprosedyrer for en situasjon der en bank mangler dekning for sin posisjon i NICS netto. NICS-reglene er utfylt av vedlegg 2 Tidsfrister for avvikshåndtering ved manglende dekning. En bank som mangler dekning vil etter en gitt frist bli satt i status Midlertidig Sperret. Dette vil si at banken blir midlertidig suspendert og at NICS må kjøre en ny avregning uten transaksjoner til og fra banken og send denne til oppgjør i NBO. 42

43 Transaksjonene vil inngå i neste avregning (hvis banken da har skaffet dekning). En slik situasjon kan skape en likviditetsrisiko for berørte banker fordi deres nettoposisjon kan ha blitt vesentlig og uventet påvirket av at de ikke får inn penger som de hadde regnet med å få inn. Både Norges Bank (NBO), NICS Drift og NICS Operatørkontor har utfyllende og detaljerte rutinebeskrivelser for hvordan en slik situasjon skal håndteres, slik at man får en ryddig håndtering av situasjonen med Midlertidig Sperret. Den likviditetsmessige effekten en slik situasjon skaper for andre banker er det imidlertid lite NICS selv kan gjøre for å påvirke, annet enn å sørge for å avdempe konsekvensene gjennom god og rettidig informasjon til andre aktører. Avviksprosedyrer i NICS Operatørkontor NICS Drift og NBO har nedfelt nøyaktig hvilke informasjon som skal sendes og til hvilke klokkeslett den skal sendes. En stor bank har et driftsproblem Hvis en stor bank har driftsproblemer som gjør at den i en eller flere påfølgende oppgjør ikke kan sende transaksjoner til NICS kan dette medføre at likviditet samler seg opp i problembanken samtidig som den ikke får sendt fra seg penger. Dette kan igjen påvirke likviditetssituasjonen i andre banker. I vedlegg 3 til NICS reglene (kriterier og prosedyrer ved anmodning fra bank om utsettelse av innleveringsfrist til NICS Netto) er det angitt detaljerte kriteriter og prosedyrer for utsettelse av innleveringsfristen til Sluttavregningen. En viktig faktor i denne sammenheng er avveiningen mellom hvor lang utsettelse man skal gi banken og viktigheten av at transaksjonene kommer med i avregningen og oppgjøret. Hvis det er en stor bank og et betydelig beløp som ikke kommer med i oppgjøret, kan dette gi større likviditetsmessige konsekvenser for andre banker enn en ytterligere utsettelse av oppgjøret. Likviditetsrisikoen som følger av en slik hendelse er først og fremst håndtert gjennom ordningen med selvevaluering for banker som har konto i Norges Bank. I selvevalueringen er det lagt betydelig vekt på viktigheten av at bank med driftsproblemer gir rask informasjon og varsling til andre banker slik at berørte banker kan treffe nødvendige tiltak. Samtidig vektlegger selvsertifiseringen viktigheten av at bankenes likviditetsavdelinger har gode rutiner for effektiv omfordeling av likviditet ved driftsproblem i en stor bank. Key consideration 2 An FMI should have effective operational and analytical tools to identify, measure, and monitor its settlement and funding flows on an ongoing and timely basis, including its use of intraday liquidity. Key consideration 3 A payment system or SSS, including one employing a Siden NICS er et rent avregningssystem er denne key consideration ikke anvendbar. NICS forestår heller ingen tilførsel av intradag likviditet. Vi nevner likevel at NICS har utviklet online-tjenesten NICS Online der deltakerbankene i realtid kan overvåke utviklingen i sine nettoposisjoner til hver avregning. NICS Online gir informasjon om hvilke summer og nettoposisjoner som skal gjøres opp i NBO mellom bankene, altså de posisjoner som blir settlement flows når avregningen går til oppgjør. NICS Online er et nyttig og viktig verktøy for bankene som skal planlegge og styre sin likviditet. I NICS Online ser bankene ikke bare sin nettoposisjon, men også sin bilaterale posisjon mot hver deltakerbank. Informasjon i NICS Online benyttes også av NICS Operatørkontor og av Driftsstedet for NICS (Nets Norge Infrastruktur) til analyseformål. Tall fra NICS online har blant annet vært benyttet i prosjektarbeid til å analysere kredittrisiko i forbindelse med BankAxept-transaksjoner. Denne key consideration er ikke anvendbar. NICS er kun et avregningssystem og ikke et oppgjørssystem. NICS garanterer ikke 43

44 DNS mechanism, should maintain sufficient liquid resources in all relevant currencies to effect sameday settlement, and where appropriate intraday or multiday settlement, of payment obligations with a high degree of confidence under a wide range of potential stress scenarios that should include, but not be limited to, the default of the participant and its affiliates that would generate the largest aggregate payment obligation in extreme but plausible market conditions. oppgjør og tilfører heller ikke likviditet til oppgjørene. Som følge av dette holder ikke NICS likvide midler som kan tilføres oppgjørene. NISC har heller ikke et system med liquidity providers. En av grunnene til at dette anses unødvendig er systemets basis i prinsippet om kreditering etter oppgjør. For de transaksjoner der betalingsmottakers bank må forplikte seg overfor sin kunde før den selv har mottatt oppgjør fra betalers bank (BankAxepttranaksjoner) oppstår det en kredittrisiko. Beløpsmessig er disse transaksjonene små og uten betydning for finansiell stabilitet, men ved offentlig administrasjon hos en deltakerbank vil det oppstå et tap. For å få dekket inn en eventuell debetposisjon på fallentbankens hånd i BankAxept-avregningen har NICS Operatørkontor en ubegrenset adgang til å belaste de øvrige deltakerbankenes oppgjørskonti etter en bestemt fordelingsnøkkel for å få dekket inn fallentbankens nettoposisjon i BankAxept-avregningen. Operatørkontoret vil deretter presentere et krav på vegne av deltakerne i fallentbankens bo. Selv om Operatørkontorets belastningsadgang vurderes å ligge utenfor temaet for Key consideration 3 velger vi likevel å beskrive ordningen som en finansiell ressurs som Operatørkontoret disponerer. Løsningen er nærmere beskrevet under prinsipp 3 om Kredittrisiko. Key consideration 5 For the purpose of meeting its minimum liquid resource requirement, an FMI s qualifying liquid resources in each currency include cash at the central bank of issue and at creditworthy commercial banks, committed lines of credit, committed foreign exchange swaps, and committed repos, as well as highly marketable collateral held in custody and investments that are readily available and convertible into cash with prearranged and highly reliable funding arrangements, even in extreme but plausible market conditions. If an FMI has access to routine credit at the central bank of issue, the FMI may count such access as part of the minimum requirement to the extent it has collateral that is eligible for pledging to (or for conducting other appropriate forms of Det følger av besvarelsen under key consideration 3 at dette ikke vil gjelde for NICS. 44

45 transactions with) the relevant central bank. All such resources should be available when needed. Key Consideration 6 An FMI may supplement its qualifying liquid resources with other forms of liquid resources. If the FMI does so, then these liquid resources should be in the form of assets that are likely to be saleable or acceptable as collateral for lines of credit, swaps, or repos on an ad hoc basis following a default, even if this cannot be reliably prearranged or guaranteed in extreme market conditions. Even if an FMI does not have access to routine central bank credit, it should still take account of what collateral is typically accepted by the relevant central bank, as such assets may be more likely to be liquid in stressed circumstances. An FMI should not assume the availability of emergency central bank credit as a part of its liquidity plan. Key consideration 7 An FMI should obtain a high degree of confidence, through rigorous due diligence, that each provider of its minimum required qualifying liquid resources, whether a participant of the FMI or an external party, has sufficient information to understand and to manage its associated liquidity risks, and that it has the capacity to perform as required under its commitment. Det følger av besvarelsen under Key consideration 3 at dette ikke vil gjelde for NICS. Det følger av besvarelsen under key consideration 3 at dette ikke vil gjelde for NICS. 45

46 Where relevant to assessing a liquidity provider s performance reliability with respect to a particular currency, a liquidity provider s potential access to credit from the central bank of issue may be taken into account. An FMI should regularly test its procedures for accessing its liquid resources at a liquidity provider. Key consideration 8 An FMI with access to central bank accounts, payment services, or securities services should use these services, where practical, to enhance its management of liquidity risk. NICS har ikke tilgang til å åpne konto i sentralbanken. NICS har heller ikke behov for konto i sentralbanken eller i banker for å utføre sine oppgaver. Oppgjør av avregninger fra NICS, samt transaksjoner som går i NICS Brutto, skjer i sentralbankpenger over bankenes konti i Norges Bank. NICS foretar avregning på to nivåer. Banker på nivå 1 har sitt oppgjør over egen konto direkte i Norges Bank (oppgjør i sentralbankpenger). Banker på nivå 2 får sitt oppgjør over egen konto i en privat oppgjørsbank (en nivå 1 bank) etter at oppgjøret på nivå 1 er gjennomført i Norges Bank. En privat oppgjørsbanks nettoposisjon i NICS består av egen nettoposisjon samt nettoposisjonen til underliggende banker. Den private oppgjørsbanken vil godskrive eller belaste underliggende bankers konti så snart oppgjøret har blitt gjennomført i NBO og den har mottatt konteringsdata fra NICS. Av 131 deltakende banker per deltar 22 banker på nivå 1 og 109 banker på nivå 2. Det er tre private oppgjørsbanker i NICS. Den største er oppgjørsbank for 97 banker. Den mellomste er oppgjørsbank for 11 banker. Den minste har oppgjør for kun 1 bank. Systemet med nivå 1 banker og nivå 2 banker er hensiktsmessig på grunn av det store antall mindre banker som deltar i betalingsformidlingen. Det vil være ressurskrevende og praktisk utfordrende for små banker å administrere direkte oppgjør i Norges Bank. Hvis en bank mangler likviditet til å dekke sin posisjon i NBO vil Norges Bank avvise hele avregningen. NICS må da beregne ny NICS netto u teten banken som manglet dekning. Å la et stort antall små banker ha sitt oppgjør direkte i Norges Bank ville ha medført en vesentlig operasjonell risiko for stopp og forsinkelser i oppgjørene, hvis en eller flere banker manglet likviditet til å dekke sin nettoposisjon i Norges Bank. Key consideration 9 An FMI should determine the amount and regularly test the sufficiency of its liquid resources through rigorous stress testing. Etc Key consideration 10 An FMI should establish explicit rules and procedures that enable the FMI to effect sameday and, where Det følger av besvarelsen under Key consideration 3 at dette ikke vil gjelde for NICS. Key consideration 10 stiller krav om at FMI en gjennom sine regler og prosedyrer skal søke å utføre oppgjør uten forsinkelse selv om en eller flere deltakere misligholder sine forpliktelser. Videre skal systemets regler og prosedyrer i slike situasjoner søke å unngå beregning av nytt avregningsresultat (unwinding). Avregning skjer i NICS og avregningsresultatet sendes til Norges Bank for oppgjør. 46

47 appropriate, intraday and multiday settlement of payment obligations on time following any individual or combined default among its participants. These rules and procedures should address unforeseen and potentially uncovered liquidity shortfalls and should aim to avoid unwinding, revoking, or delaying the same-day settlement of payment obligations. These rules and procedures should also indicate the FMI s process to replenish any liquidity resources it may employ during a stress event, so that it can continue to operate in a safe and sound manner. Dekningskontroll skjer i Norges Bank etter at avregningen er produsert. NICSreglenes kapittel 5 oppstiller en nøyaktig prosedyre for hvordan en banks manglende dekning i NICS Netto skal håndteres. Tilsvarende inneholder nivå 2 reglene bestemmelser for hvordan en nivå 2 banks overskridelse av CAP skal håndteres. Hvis en bank på nivå 1 mangler dekning for sin nettoposisjon i Norges Bank og banken settes i status Midlertidig sperret, slik at NICS må beregne ny NICS Netto uten transaksjoner til og fra banken, vil dette etter avviksrutinene i NICS-reglenes vedlegg 2 (Tidsfrister for avvikshåndtering ved manglende dekning) medføre en forsinkelse i oversendelsen av det endelige avregningsresultatet på mellom 1 og to timer. Grunnen til at det tar så vidt lang tid er at banken etter regelverket har en viss tid på seg (1 time fra tidspunktet for start av avregning, 30 minutter i Sluttavregningen) på å skaffe dekning før avregningen avvises i Norges Bank. Hvis banken ikke innen tidsfristen angitt i regelverket skaffer dekning blir banken satt i status Midlertidig sperret og alle transaksjoner til og fra banken tas ut av avregningen. Dette anser vi som en pragmatisk og ryddig tilnærming. Prosedyren for håndtering av bank på nivå 2 som overskrider CAP er ganske tilsvarende. Overskridelse av CAP vil medføre opp til rundt 30 minutters forsinkelse i oversendelse av avregning til Norges Bank. Vi legger til grunn at effektuering av avregning og oppgjør on-time skal forstås som at avregning og oppgjør skal kunne skje innenfor de frister for håndtering av manglende dekning som følger av regelverket. NICS søker å unngå unwinding eller tilbakekalling av avregningen ved at bank som mangler penger på sin konto i Norges Bank etter reglene gis rimelig tid til å skaffe dekning før avregningen blir endelig avvist i Norges Bank og NICS må foreta beregning av nytt avregningsresultat. Tilsvarende regler er etablert for håndtering av nivå 2 bankers overskridelse av CAP. Avslutningsvis nevner vi at ordningen med avregning på to nivåer ytterligere bidrar til å redusere risikoen for forstyrrelser i gjennomføring av betalingsoppgjørene fordi avregning på to nivåer vesentlig reduserer antall banker som har oppgjør direkte i Norges Bank. Vi viser til at det svært sjelden oppstår større forstyrrelser og forsinkelser i gjennomføringen av avregning og oppgjør som følge av deltakers manglende pengedekning i Norges Bank. Dette viser at de ordninger man har etablert i NICS for å søke å unngå forstyrrelser i gjennomføringen av avregning og oppgjør er effektive. Key Conclusion for principle NICS er et rent avregningssystem. Oppgjør av nettoposisjoner og bruttotransaksjoner fra NICS skjer i sentralbankpenger i Norges Banks oppgjørssystem (NBO). NICS garanterer ikke oppgjør og tilfører heller ikke likviditet til oppgjørene. Som følge av dette holder ikke NICS likvide midler som kan tilføres oppgjørene eller benyttes til å garantere oppgjør. NISC har heller ikke et system med liquidity providers, som kan smøre oppgjørene. En av grunnene til at dette anses unødvendig er systemets basis i prinsippet om kreditering etter oppgjør, jf beskrivelsene i prinsipp 3 Credit risk. NICS som system er ikke selv utsatt for likviditetsrisiko som kan svekke eller true systemets evne til å utføre sine oppgaver, å utføre avregning av transaksjoner fra deltakerne. Imidlertid kan deltakelse i NICS kan under visse omstendigheter eksponere deltakerne for begrenset likviditetsrisiko. 47

48 Den likviditetsrisiko som deltakerne kan bli eksponert for ved deltakelse i NICS vil stort sett være forbundet med at en bank på nivå 1 mangler dekning for sin posisjon i Norges Bank, slik at NICS må kalkulere ny avregning, noe som vil resultere i endrede nettoposisjoner og forsinket oppgjør av nettoposisjoner. Den likviditetsmessige effekten en slik situasjon vil kunne skape for andre banker er det imidlertid lite NICS selv kan gjøre for å påvirke, annet enn å sørge for å avdempe konsekvensene gjennom god og rettidig informasjon til andre aktører. Systemet har gode rutiner for å sørge for dette. Hvis en stor bank har driftsproblemer som gjør at den i en eller flere påfølgende oppgjør ikke kan sende transaksjoner til NICS kan dette medføre at likviditet samler seg opp i banken med driftsproblem, samtidig som den ikke får sendt fra seg penger. Dette kan igjen påvirke likviditetssituasjonen i andre banker. NICS har nøyaktige prosedyrer som angir regler for utsettelse av innleveringsfristen til Sluttavregningen. Store transaksjoner i NIBE- og SWIFT-format behandles i et eget løp utenfor nettoavregningene og sendes til oppgjør i Norges Bank i et RTGS-løp. Automatisk RTGS-behandling av store transaksjoner er innført for å forhindre at store transaksjoner (og feiltransaksjoner) skal forårsake avvik og forsinkelser i nettoavregningene hvis en bank på nivå 1 mangler dekning for en stor transaksjon i Norges Bank. NICS har utviklet online-tjenesten NICS Online der deltakerbankene i realtid kan overvåke utviklingen i sine nettoposisjoner til hver avregning. NICS Online gir informasjon om hvilke summer og nettoposisjoner som skal gjøres opp i NBO mellom bankene, altså de posisjoner som blir settlement flows når avregningen går til oppgjør. NICS Online er et nyttig og viktig verktøy for bankene som skal planlegge og styre sin likviditet. I NICS Online ser bankene ikke bare sin nettoposisjon, men også sin bilaterale posisjon mot hver deltakerbank. Det oppstår sjelden større forstyrrelser og forsinkelser i gjennomføringen av avregning og oppgjør som følge av deltakers manglende pengedekning i Norges Bank. Dette viser at de ordninger man har etablert i NICS for å søke å unngå forstyrrelser i gjennomføringen av avregning og oppgjør er effektive. Assessment of principle NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens ti hovedhensyn (Key considerations) foretatt en gjennomgang av hvilken likviditetsrisiko systemet og systemets deltakere er eksponert for, samt vurdert hvordan den identifiserte likviditetsrisikoen er håndtert. Gjennomgangen er foretatt så langt hovedhensynene etter Operatørkontorets vurdering passer eller er anvendbare. Operatørkontoret har i sin evaluering av likviditetsrisiko ikke funnet noen issues of consern eller andre mangler som tilsier at dette prinsippet ikke er fullt oppfylt. På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 48

49 Principle 8 Settlement finality An FMI should provide clear and certain final settlement, at a minimum by the end of the value date. Where necessary or preferable, an FMI should provide final settlement intraday or in real time. Key Consideration 1 An FMI s rules and procedures should clearly define the point at which settlement is final. NICS er et rent avregningssystem. Oppgjør av nettoposisjoner og bruttotransaksjoner fra NICS finner sted i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO). Finalitet for oppgjør av nettoposisjoner og brutto betalingsoppdrag fra NICS er knyttet til oppgjørsprosessen i NBO og følger av Norges Banks regelverk. Fra avtale om kontohold, oppgjør og pantsettelse mellom deltakerbanken og Norges Bank (kontoholdsavtalen) punkt 13 hitsettes: Oppgjøret av et betalingsoppdrag er endelig når det er belastet eller godskrevet en av bankens konto i NBO. Banken eller tredjepart kan ikke kalle tilbake betalingsoppdraget etter dette tidspunktet. Norges Banks kontoholdsavtale er en del av den rettslige basisen for NICS og er kort redegjort for i prinsipp 1 Legal basis. NICS-reglenes avsnitt 2 inneholder bestemmelser om når transaksjoner anses som mottatt i NICS. Dett er nærmere beskrevet under Key consideration 3. Key consideration 2 An FMI should complete final settlement no later than the end of the value date, and preferably intraday or in real time, to reduce settlement risk. An LVPS or SSS should consider adopting RTGS or multiple-batch processing during the settlement day. I NICS er det fire daglige nettoavregninger (NICS Netto). Det er ca. 2 timer mellom hver intradag avregning (og påfølgende oppgjør i NBO). I tillegg til fire daglige nettoavregninger er det gjennom NICS tilrettelagt for et realtids brutto oppgjør (NICS Brutto). Kun banker på nivå 1, det vil si banker som har sitt oppgjør over konto i Norges Bank, kan delta i NICS Brutto. Innleveringsfristen til de fire daglige avregningene (NICS Netto) er som følger: Morgenavregningen ca. kl 0530 Formiddagsavregningen ca. kl 1100 Ettermiddagsavregningen ca. kl 1330 Sluttavregningen ca. kl 1540 Avregningsresultatet sendes til NBO og gjøres opp over bankens konti i løpet av få minutter etter innleveringsfristen. Bankene kan få gjort opp enkelttransaksjoner gjennom NICS Brutto i tidsrommet kl 0545 kl (NBOs åpningstid er kl ). Transaksjoner som går i NICS Brutto vil umiddelbart bli sendt NBO for oppgjør. De fleste transaksjoner som gjøres opp i Morgenavregningen kl 0530 er transaksjoner som er lagt på forfallsregister. Transaksjoner som sendes til NICS i løpet av dagen vil kunne bli gjort opp i en av de to mellomavregningene eller i Sluttavregningen ca. kl 1540, avhengig av angjeldende banks innsendingsfrist og innsendingsmønster. Det er dermed fullt mulig med same day settlement eller intradag oppgjør via NICS allerede i Formiddagsavregningen. Alle transaksjoner har endelig oppgjør på angitt valuteringsdato. NICS sender ut konteringsdata til bankene umiddelbart etter at oppgjøret av nettoposisjonene eller bruttotransaksjonene er gjennomført i NBO. Bankene benytter konteringsdata fra NICS til å oppdatere sine kundekonti. 49

50 Avregninger fra NICS posteres samlet eller avvises samlet. Hvis en deltaker på nivå 1 ikke har dekning for sin avregningsposisjon i NBO når den oversendes Norges Bank, legges hele avregningen i kø i NBO. Deltakeren gis rimelig tid til å skaffe dekning. Hvis deltakeren ikke skaffer dekning innen fristen, vil Norges Bank avvise avregningen. NICS må da beregne ny NICS netto, uten transaksjoner til og fra banken med manglende dekning. Bank som manglet dekning settes i status Midlertidig Sperret (MS) Transaksjoner til og fra den aktuelle banken forskyves til påfølgende avregning. Status MS oppheves når banken har meddelt at den vil skaffe dekning til neste avregning og at den kan delta i NICS på normale vilkår. Bruttotransaksjoner avvises i NBO hvis banken ikke har dekning. Banker på nivå 2 får sitt oppgjør gjennom en privat oppgjørsbank etter at oppgjøret på nivå 1 har funnet sted i Norge Bank. Alle banker på nivå 2 er omfattet av en CAP som er registrert i NICS. CAP er en oppgjørsramme som settes av oppgjørsbanken. CAP skal være stor nok til å dekke nivå 2 bankens nettoposisjoner på en dag med normal omsetning. Nivå 2 reglene oppstiller regler og et nøyaktig handlingsmønster for en situasjon der en nivå 2 bank overskrider CAP i en avregning. Når alle transaksjoner er mottatt kontrollerer NICS at alle nivå 2 bankene er innenfor sin registrerte CAP. Hvis en eller flere banker har overskredet CAP må oppgjørsbanken innenfor nærmere definerte frister (15 minutter i en mellomavregning og 30 minutter i Sluttavregningen) øke CAP eller meddele at CAP ikke vil bli økt. En nivå 2 bank som overskrider CAP i en mellomavregning vil bli satt i status Overskredet CAP. NICS må da beregne ny NICS Netto uten transaksjoner til og fra banken. Transaksjoner til og fra banken vil bli forskjøvet til neste avregning. En nivå 2 bank som overskrider CAP i Sluttavregningen (og oppgjørsbank ikke øker CAP innen fristen på 30 minutter) vil bli satt i status Midlertidig Sperret nivå 2. Oppgjørsbanken må i en slik situasjon enten gi melding om suspensjon av banken eller bekrefte overfor NICS at den vil øke CAP tilstrekkelig til å dekke bankens nettoposisjon i påfølgende døgns Morgenavregning. Transaksjoner som forskyves som følge av at bank på nivå 1 ikke har dekning for sin posisjon i NBO eller at bank på nivå 2 overskrider sin CAP vil inngå i påfølgende avregning og bli gjort opp i NBO i neste oppgjør (med mindre banken også da mangler dekning) Key consideration 3 An FMI should clearly define the point after which unsettled payments, transfer instructions, or other obligations may not be revoked by a participant. Key Conclusion for principle Tidspunktet for når en transaksjon anses mottatt i NICS er angitt i NICS-reglenes punkt 2 Når transaksjoner er mottatt i NICS og retten til tilbakekall er bortfalt. Deltaker kan ikke tilbakekalle transaksjoner innsendt til NICS etter at disse anses som mottatt av NICS. Når det gjelder tidspunktet for når en transaksjon skal anses som mottatt skiller NICS-reglene mellom ulike transaksjonstyper. Vi viser her til vår redegjørelse i prinsipp 1 Legal basis. NICS er et rent avregningssystem. Oppgjør av nettoposisjoner og bruttotransaksjoner fra NICS finner sted i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO). Oppgjørsfinalitet er nødvendigvis knyttet til oppgjørsprosessen som finner sted i NBO og ikke til avregningsprosessen i NICS. Norges Banks avtaleverk slår fast tidspunktet for oppgjørsfinalitet for avregninger og bruttooppdrag fra NICS. Oppgjøret av et betalingsoppdrag er endelig når det er 50

51 belastet eller godskrevet en av bankens konto i NBO. Banken eller tredjepart kan ikke kalle tilbake betalingsoppdraget etter dette tidspunktet. Tidspunktet for når oppgjørsfinalitet er oppnådd er dermed klart definert. Norges Banks kontoholdsavtale er en del av den rettslige basisen for NICS og er kort redegjort for i prinsipp 1 Legal basis. NICS-reglene angir når en transaksjon anses mottatt i NICS. Deltaker kan ikke tilbakekalle transaksjoner innsendt til NICS etter at disse anses som mottatt av NICS. I NICS er det fire daglige nettoavregninger (NICS Netto). Det er ca. 2 timer mellom hver intradag avregning (og påfølgende oppgjør i NBO). Det er dermed fullt mulig med same day settlement eller intradag oppgjør via NICS allerede i Formiddagsavregningen, som sendes til Norges Bank for oppgjør innen kl I tillegg til fire daglige nettoavregninger er det gjennom NICS tilrettelagt for et realtids brutto oppgjør (NICS Brutto). Kun banker på nivå 1, det vil si banker med konto i Norges Bank, kan delta i NICS Brutto. NICS Brutto er, med noen små avvikelser, tilgjengelig i hele NBOs åpningstid. NICS sender ut konteringsdata til bankene umiddelbart etter at oppgjøret av nettoposisjonene eller bruttotransaksjonene er gjennomført i NBO. Bankene benytter konteringsdata fra NICS til å oppdatere sine kundekonti. Avregninger fra NICS posteres samlet eller avvises samlet. Hvis en deltaker på nivå 1 ikke har dekning for sin avregningsposisjon i NBO når den oversendes Norges Bank, legges hele avregningen i kø i NBO. Deltakeren gis rimelig tid til å skaffe dekning. Hvis deltakeren ikke skaffer dekning innen fristen, vil Norges Bank avvise avregningen. NICS må da beregne ny NICS netto, uten transaksjoner til og fra banken med manglende dekning. Bank som manglet dekning settes i status Midlertidig Sperret (MS) Transaksjoner til og fra den aktuelle banken forskyves til påfølgende avregning. Status MS oppheves når banken har meddelt at den vil skaffe dekning til neste avregning og at den kan delta i NICS på normale vilkår. For nivå 2 banker som ikke har konto i Norges Bank, men er omfattet av en oppgjørsramme i privat oppgjørsbank (CAP) det laget et tilsvarende regelverk (Nivå 2 reglene). Bruttotransaksjoner avvises i NBO hvis banken ikke har dekning. Assessment of principle NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens tre hovedhensyn (Key considerations) foretatt en gjennomgang av NICS og Settlement finality (oppgjørsfinalitet). Gjennomgangen er utført så langt hovedhensynene etter Operatørkontorets vurdering passer eller er anvendbare Operatørkontoret har i sin evaluering av Settlement finality for NICS ikke funnet noen issues of consern eller andre mangler som tilsier at dette prinsippet ikke er fullt oppfylt. På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 51

52 Principle 9 Money settlements An FMI should conduct its money settlements in central bank money where practical and available. If central bank money is not used, an FMI should minimize and strictly control the credit and liquidity risk arising from the use of commercial bank money. Key Consideration 1 An FMI should conduct its money settlements in central bank money, where practical and available, to avoid credit and liquidity risks. Nettoavregninger og bruttotransaksjoner fra NICS gjøres opp i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO) i sentralbankpenger. NICS avregner kun norske kroner. NICS foretar avregning på to nivåer. Banker som deltar i NICS på nivå 1 har sitt oppgjør av nettoposisjoner og bruttotransaksjoner over egen oppgjørskonto i Norges Bank (oppgjør i sentralbankpenger). Banker som deltar i NICS på nivå 2 får sitt oppgjør over oppgjørskonto i en privat oppgjørsbank som har konto i Norges Bank, etter at oppgjøret på nivå 1 er gjennomført i Norges Bank. En privat oppgjørsbanks nettoposisjon i NICS består av egen nettoposisjon samt nettoposisjonen til underliggende nivå 2 banker. Den private oppgjørsbanken vil godskrive eller belaste underliggende bankers konti så snart oppgjøret har blitt gjennomført i NBO og den har mottatt konteringsdata fra NICS. Oppgjøret for banker på nivå 2 blir dermed gjennomført i sentralbanken (gjennom nivå 1 banken), men uten at nivå 2 banken har et direkte krav (det vil si en fordring) på sentralbanken. Vi må dermed konkludere med at oppgjør av NICS-avregningene gjennomføres i sentralbankpenger for de banker som har sitt oppgjør direkte i Norges Bank, og i forretningsbankpenger for de banker som er på nivå 2 og har sitt oppgjør gjennom en privat oppgjørsbank. Det er for øvrig verdt å merke seg at en bank på nivå 1 som skal motta penger fra en nivå 2 bank vil få oppgjør direkte i sentralbankpenger (via nivå 2 bankens oppgjørsbank som har konto i NBO). Av 131 deltakende banker per deltar 22 banker på nivå 1 og 109 banker på nivå 2. Det er tre private oppgjørsbanker i NICS. Den største er oppgjørsbank for 97 banker. Den mellomste er oppgjørsbank for 11 banker. Den minste har oppgjør for kun 1 bank. På grunn av det store antall små banker som deltar i den norske betalingsformidlingen vurderes systemet med nivå 2 banker å være både hensiktsmessig og risikoreduserende. Det ville vært ressurskrevende og en praktisk utfordring for små banker å administrere oppgjør direkte i Norges Bank. Hvis en bank mangler likviditet til å dekke sin posisjon i NBO vil Norges Bank etter gitte frister avvise hele avregningen. NICS må da beregne ny NICS Netto uten banken som manglet dekning. Å la et stort antall små banker ha sitt oppgjør direkte i Norges Bank ville ha medført en vesentlig økt operasjonell risiko for stopp og forsinkelser i oppgjørene, i det tilfellet en eller flere banker skulle mangle likviditet til å dekke sin nettoposisjon i Norges Bank. Key consideration 2 If central bank money is not used, an FMI should conduct its money settlements using a settlement asset with little or no credit or liquidity risk. Som nevnt ovenfor gjennomføres oppgjøret for nivå 2 banker i private oppgjørsbanker (forretningsbankpenger) etter at oppgjøret for nivå 1 er gjennomført i Norges Bank. Slike private systemer faller inn under definisjonen av interbanksystemer og reguleres av lov om betalingssystemer (bsl). Bsl slår fast at et interbanksystem ikke kan etableres eller drives uten tillatelse av Norges Bank. Norges Bank kan etter bsl gjøre unntak fra kravet om tillatelse for systemer som har så begrenset omfang at det ikke antas å ville ha betydning for den finansielle stabiliteten. En av de tre private oppgjørssystemer som benyttes til oppgjør av posisjoner fra NICS på nivå 2 er underlagt tilsyn fra Norges Bank. Systemer som ikke vurderes som store nok til å være viktige for finansiell stabilitet 52

53 vil ikke være underlagt konsesjon, men vil like fullt være underlagt Norges Banks overvåking av det finansielle systemet. Slik overvåking er ikke hjemlet i bsl, men er basert på et samarbeid med systemeierne. NICS legger til grunn at de vurderinger Norges Bank gjør av de private oppgjørsbankene sikrer at hensynet til kreditt- og likviditetsrisiko knyttet til oppgjør i forretningsbankpenger er godt ivaretatt. De tre bankene som i dag opptrer som private oppgjørsbanker er blant de fem største bankene i Norge. Den banken som er oppgjørsbank for 97 av de totalt 109 nivå 2 banker i NICS er Norges klart største bank. Bankens oppgjørssystem er følgelig vurdert som viktig for finansiell stabilitet og underlagt tilsyn fra Norges Bank som et interbanksystem, på lik linje med NICS (riktignok definert som et såkalt kvasi-system ). De banker som tilbyr oppgjørsbanktjenester for nivå 2 banker i NICS gjør dette på et selvstendig grunnlag og ut i fra egne kommersielle vurderinger. De private oppgjørsbankene er således ikke utpekt eller valgt av NICS Operatørkontor som offisielle private oppgjørsbanker. Imidlertid må private oppgjørsbanker tilslutte seg Regler for forholdet mellom oppgjørsbanker for nivå 2 og NICS. Videre har selvsertifiseringsordningen for banker på nivå 1 et eget avsnitt for banker som opptrer som oppgjørsbanker. Utover eventuell tillatelse fra Norges Bank, tilslutning til Regler for forholdet mellom oppgjørsbanker for nivå 2 og NICS samt avsnittet i selvsertifiseringsordningen som omhandler oppgjørsbankrollen har NICS har ingen fastlagt godkjenningsordning for oppgjørsbanker med publiserte kriterier for deltakelse som oppgjørsbank. Likevel må private oppgjørsbanker godkjennes av NICS Operatørkontor og Norges Bank ut ifra en skjønnsmessig vurdering, der blant annet størrelse, kapital og soliditet, erfaring, fagkunnskap og operasjonell kapasitet vil bli vektlagt. Også størrelsesforholdet mellom oppgjørsbank og underliggende bank vil telle inn. Key consideration 3 If an FMI settles in commercial bank money, it should monitor, manage, and limit its credit and liquidity risks arising from the commercial settlement banks. In particular, an FMI should establish and monitor adherence to strict criteria for its settlement banks that take account of, among other things, their regulation and supervision, creditworthiness, capitalisation, access to liquidity, and operational reliability. An FMI should also monitor and manage the concentration of credit and liquidity exposures to its commercial settlement Som redegjort for ovenfor er det ikke etablert en formell prosess for evaluering og utvelgelse av private oppgjørsbanker. Det eksisterer dermed ingen eksplisitte seleksjonskriterier som private oppgjørsbanker må oppfylle. Dette har blant annet sammenheng med at det ikke er NICS Operatørkontor som velger ut private oppgjørsbanker, men oppgjørsbankene som på selvstendig grunnlag ønsker å tilby sine kunder oppgjørstjenester. Private oppgjørsbanker må imidlertid tilslutte seg relevant regelverk og besvare tilpassede spørsmål i selvsertifiseringen. Private interbanksystemer er videre underlagt Norges Banks overvåking og eventuelle tilsyn. Når det gjelder private oppgjørsbankers bruk av egne IKT-systemer, oppfyllelse av ulike kapital- og soliditetskrav med mer er de uansett underlagt tilsyn av Finanstilsynet. NICS har ingen kreditt eller likviditetsrisiko på private oppgjørsbanker. Stor konsentrasjon av nivå 2 banker på en eller to oppgjørsbanker kan imidlertid innebære en operasjonell konsentrasjonsrisiko hvis disse får et finansielt eller langvarig operasjonelt problem og et stort antall nivå 2 banker må finne seg en ny oppgjørsbank. NICS har etablert gode ordninger og utfyllende rutiner som skal gjøre skifte av oppgjørsbank til Norges Bank som reserve oppgjørsbank lettere i en slik situasjon. NICS har ikke selv noen tapsrisiko som følge av et finansielt eller operasjonelt problem i en stor privat oppgjørsbank. Deltakerne kan imidlertid oppleve likviditetsrisiko som følge av forsinkelser i avregning og oppgjør hvis denne har problemer. Banker skal ikke kunne ha kredittrisiko som følge av en slik situasjon. Annerledes kan det stille seg med de bankene som har valgt den fallerte banken som oppgjørsbank og har midler låst inne. Disse bankene vil kunne ha en 53

54 banks. Key consideration 4 If an FMI conducts money settlements on its own books, it should minimize and strictly control its credit and liquidity risks. Key consideration 5 An FMI s legal agreements with any settlement banks should state clearly when transfers on the books of individual settlement banks are expected to occur, that transfers are to be final when effected, and that funds received should be transferable as soon as possible, at a minimum by the end of the day and ideally intraday, in order to enable the FMI and its participants to manage credit and liquidity risks. kredittrisiko på sin fallerte oppgjørsbank. NICS gjennomfører ikke oppgjør på egne bøker. Dette hovedhensynet er derfor ikke relevant for NICS. Oppgjør av nettoposisjoner og bruttotransaksjoner for nivå 1 banker finner sted i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO). Nivå 2 banker har sitt oppgjør i en privat oppgjørsbank etter at oppgjøret på nivå 1 har funnet sted i NBO. Oppgjør i NBO for banker på nivå 1: NICS Operatørkontors avtale med Norges Bank regulerer oversendelse av avregninger og brutto betalingsoppdrag, bekreftelser fa Norges Bank samt ulike forhold knyttet til avvikshåndtering. Forhold som vedrører oppgjørstidspunkter og oppgjørsfinalitet med mer er regulert i avtale mellom Norges Bank og den enkelte bank. Fra avtale om kontohold, oppgjør og pantsettelse mellom banken og Norges Bank (kontoholdsavtalen) punkt 13 hitsettes: Oppgjøret av et betalingsoppdrag er endelig når det er belastet eller godskrevet en av bankens konto i NBO. Banken eller tredjepart kan ikke kalle tilbake betalingsoppdraget etter dette tidspunktet. Oppgjørstidspunktene følger av driftsmønsteret for NBO, sist endret 12. oktober Oppgjør i privat oppgjørsbank for banker på nivå 2: Alle banker som opptrer som oppgjørsbank for banker på nivå 2 har skriftlig tilsluttet seg Regler for forholdet mellom oppgjørsbanker for nivå 2 og NICS. Fra reglenes punkt 6 hitsettes: Etter at NICS Drift har mottatt kvittering fra NBO for gjennomført oppgjør for NICS Netto, og samtidig med at NICS Drift sender ut konteringsdata for transaksjoner som inngikk i oppgjøret, skal NICS Drift sende konteringsdata til oppgjørsbanken for bokføring på banks oppgjørskonto hos oppgjørsbanken. Reglenes punkt 3 slår for øvrig fast at oppgjørsbank og underliggende bank står fritt til å avtale betingelser seg i mellom for gjennomføring av oppgjøret på nivå 2. Slike avtaler må likevel vike ved eventuell konflikt med disse regler. Key Conclusion for principle Nettoavregninger og bruttotransaksjoner fra NICS gjøres opp i Norges Banks Oppgjørssystem (NBO) i sentralbankpenger. NICS avregner kun norske kroner. NICS foretar avregning på to nivåer. Banker som deltar i NICS på nivå 1 har sitt oppgjør av nettoposisjoner og bruttotransaksjoner over egen oppgjørskonto i Norges Bank (oppgjør i sentralbankpenger). Banker som deltar i NICS på nivå 2 har sitt oppgjør over oppgjørskonto i en privat oppgjørsbank som har konto i Norges Bank. Gjennomføring av oppgjør på nivå 2 forutsetter at oppgjøret på nivå 1 er postert. En privat oppgjørsbanks nettoposisjon i NICS består av egen nettoposisjon samt nettoposisjonen til underliggende nivå 2 banker. Den private oppgjørsbanken vil godskrive eller belaste underliggende bankers oppgjørskonti så snart oppgjøret har blitt gjennomført i NBO og den har mottatt konteringsdata fra NICS. 54

55 På grunn av det store antall små banker som deltar i den norske betalingsformidlingen vurderes systemet med avregning og oppgjør på 2 nivåer å være både hensiktsmessig og risikoreduserende. Etablering og drift av private oppgjørssystemer (der nivå 2 banker har sitt oppgjør) faller inn under definisjonen av interbanksystemer og reguleres av lov om betalingssystemer (bsl). Betalingssystemloven slår fast at et interbanksystem ikke kan etableres eller drives uten tillatelse av Norges Bank. Norges Bank kan etter bsl gjøre unntak fra kravet om tillatelse for systemer som har så begrenset omfang at det ikke antas å ville ha betydning for den finansielle stabiliteten. En av de tre private oppgjørssystemer som i dag benyttes til oppgjør av posisjoner fra NICS på nivå 2 er underlagt tilsyn fra Norges Bank. Alle private interbanksystemer er for øvrig underlagt Norges Banks overvåking av helheten i det norske betalingssystemet. Når det gjelder private oppgjørsbankers bruk av egne IKT-systemer, oppfyllelse av ulike kapital- og soliditetskrav med mer er de underlagt tilsyn av Finanstilsynet. NICS har ingen kreditt eller likviditetsrisiko på private oppgjørsbanker. Stor konsentrasjon av nivå 2 banker på en eller to oppgjørsbanker kan imidlertid innebære en operasjonell konsentrasjonsrisiko hvis disse får et finansielt eller langvarig operasjonelt problem og et stort antall nivå 2 banker må finne seg en ny oppgjørsbank. NICS har etablert gode ordninger og utfyllende rutiner som skal gjøre skifte av oppgjørsbank til Norges Bank som reserve oppgjørsbank lettere i en slik situasjon. NICS har ikke selv noen tapsrisiko som følge av et finansielt eller operasjonelt problem i en stor privat oppgjørsbank. Deltakerne kan imidlertid oppleve likviditetsrisiko som følge av forsinkelser i avregning og oppgjør hvis en stor privat oppgjørsbank har problemer. Banker skal ikke kunne ha kredittrisiko som følge av en slik situasjon. Annerledes kan det stille seg med de bankene som har valgt den fallerte banken som oppgjørsbank og har midler låst inne. Disse bankene vil kunne ha en kredittrisiko på sin fallerte oppgjørsbank. Assessment of principle NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens fem hovedhensyn (Key considerations) foretatt en gjennomgang av NICS og oppgjør (Money Settlement). Gjennomgangen er utført så langt hovedhensynene etter Operatørkontorets vurdering passer eller er anvendbare Operatørkontoret har i sin evaluering av oppgjør av avregninger og bruttooppdrag fra NICS ikke funnet noen issues of consern eller andre mangler som tilsier at dette prinsippet ikke er fullt oppfylt. På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 55

56 Principle 13 Participant-default rules and procedures An FMI should have effective and clearly defined rules and procedures to manage a participant default. These rules and procedures should be designed to ensure that the FMI can take timely action to contain losses and liquidity pressures and continue to meet its obligations. Key Consideration 1 An FMI should have default rules and procedures that enable the FMI to continue to meet its obligations in the event of a participant default and that address the replenishment of resources following a default. Participant default rules and procedures Finansielt og operasjonelt mislighold regelverk og definisjon: Ofte er det vanlig å forstå begrepet default (mislighold) som en situasjon der en aktør ikke er i stand til å innfri sine betalingsforpliktelser når de forfaller. CPSS/IOSCO prinsipp 13 legger til grunn en bredere definisjon av begrepet og slår fast at begrepet omfatter både finansielt og operasjonelt mislighold (financial and operational defaults) I den videre behandling av dette prinsippet legger vi til grunn at mislighold i relasjon til en deltakers forpliktelser i NICS omfatter følgende situasjoner: banken settes under offentlig administrasjon eller insolvensbehandling som innebærer opphør av ordinær bankvirksomhet Bank på nivå 1 ikke har dekning i Norges Bank på de tidspunkter som følger av driftsmønsteret Banken ikke leverer transaksjoner til alle avregninger eller er i stand til å motta bokføringsgrunnlag fra alle avregninger Banken misligholder sine forpliktelser etter Tilknytningsavtalen med NNI og forholdet ikke rettes etter nærmere angitte frister Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing system (NICS-reglene) inneholder bestemmelser som klargjør deltakernes rettigheter og forpliktelser. Regelverket slår blant annet fast at bankene skal ha dekning for sin posisjon i NBO på de tidspunkter som fremgår av driftsmønsteret. NICS-reglene eller andre deler av NICS rettslig grunnlag har ingen presis eller utømmende definisjon på hva som regnes som default (mislighold). Likevel er det åpenbart ut i fra regelverket at banker som blant annet mangler dekning i NBO på de tidspunkter som fremgår av driftsmønsteret for NICS vil være i en misligholdssituasjon. Regelverket skiller mellom en situasjon der NICS må beregne ny NICS Netto fordi en bank ikke har klart å skaffe dekning innen fristen (Midlertidig Sperret) og en situasjon der banken har blitt satt under Offentlig Administrasjon. Nivå 2 banker får sitt oppgjør gjennom en privat oppgjørsbank etter at oppgjøret på nivå 1 er gjennomført i Norges Bank. Nivå 2 banker er omfattet av en eksponeringsramme (CAP) fastsatt av oppgjørsbanken. Oppgjørsbankens oppgjørsforpliktelse for en underliggende nivå 2 bank er begrenset til den CAP som er registrert i systemet. Regler for forholdet mellom oppgjørsbanker for nivå 2 og NICS (nivå 2 reglene) oppstiller bestemmelser og handlingsregler for håndtering av overskredet CAP hos en nivå 2 bank. Så lenge nivå 2 banken ikke selv fastsetter sin CAP er det tvilsomt om overskridelse av CAP kan regnes som mislighold fra nivå 2 bankens side. Det vil imidlertid være mislighold fra oppgjørsbankens side hvis denne ikke foretar oppgjør overfor andre banker på vegne av egen underliggende bank hvis nivå 2 bankens posisjon er innenfor CAP. Hva gjelder operasjonelt mislighold slår regelverket fast at bankene skal levere transaksjoner til alle avregninger og motta bokføringsgrunnlag fra alle 56

57 avregninger. Fristene for innsending av transaksjonsfiler er angitt i vedlegg 1 til NICS-reglene (Driftsmønster). Tilknytningsavtale til bankenes felles avregningssystem (NICS) mellom banken og NNI inneholder et eget avsnitt om mislighold. Avtalen sier at dersom banken settes under offentlig administrasjon eller insolvensbehandling som innebærer opphør av ordinær bankvirksomhet oppheves avtalen med umiddelbar virkning. Tilknytningsavtalen slår videre fast at dersom en av partene på annen måte misligholder sine forpliktelser etter Avtalen med vedlegg og misligholdet ikke er rettet innen 30 dager etter mottatt skriftlig varsel og misligholdet må regnes som grovt, kan den annen part heve Avtalen med øyeblikkelig virkning. NICS regelverk og prosedyrer for å adresserer mislighold Ved finansielt mislighold har NICS klare retningslinjer for håndtering av en slik situasjon i eskaleringsprosedyrene i NICS-reglenes kapittel 5. Vedlegg 2 Tidsfrister for avvikshåndtering ved manglende dekning angir detaljerte avviksprosedyrer for frister for inndekning og eskalering av tiltak (redegjørelse fra bank, sperre av BankAxept-kort og håndtering av Offentlig Administrasjon). Ved finansielt mislighold vil Driftssted automatisk sette banken i status Midlertidig Sperret eller Offentlig administrasjon etter kriterier som er nærmere angitt i regelverket. Nivå 2 reglene oppstiller tilsvarende bestemmelser for en situasjon der en nivå 2 bank overskrider sin CAP, fastsatt av oppgjørsbanken eller settes i offentlig administrasjon. Ved operasjonelt mislighold, som stort sett vil være at banken på grunn av driftsproblemer ikke får levert transaksjoner til NICS i henhold til driftsmønsteret, har NICS-reglene med vedlegg klare regler for dette. Vedlegg 3 Kriterier og prosedyrer ved anmodning fra bank om utsettelse av innleveringsfrist til NICS netto oppstiller nøyaktige prosedyrer for innvilgelse av utsettelse. Reglene åpner for en viss utøvelse av skjønn hvis banken anmoder om utsettelse av fristen til Sluttavregningen. Tilknytningsavtalen mellom banken og driftssted slår fast at NNI på nærmere angitte vilkår kan oppheve tilknytningsavtalen med deltaker hvis den misligholder sine forpliktelser. Banken vil da ikke lenger ha tilgang til NICS. Endringer i normale prosedyrer ved mislighold Ved finansielt mislighold vil normal oppgjørsprosedyre bli påvirket ved at Norges Bank vil avvise avregningen og Driftssted må beregne ny NICS Netto uten transaksjoner til og fra banken som manglet dekning. Dette vil forårsake en forsinkelse i avregning og oppgjør. Om dette er en endring i normal oppgjørsprosedyre eller kun en fravikelse av normalt driftsmønster kan imidlertid diskuteres. Egentlig gjør man ikke noe annerledes, man bare tar bort alle transaksjoner til og fra banken med manglende dekning og beregner nytt avregningsresultat. Hvis en nivå 2 bank overskrider sin CAP vil dette i følge nivå 2 reglene medføre en mindre forsinkelse i beregningen av NICS Netto. Operasjonelle problemer hos bank vil ikke påvirke normal oppgjørsprosedyre. Unntaket er Sluttavregningen der regelverket åpner for at man etter anmodning fra banken kan avvike normalt driftsmønster ved å innvilge utsettelse av 57

58 innleveringsfristen. Utsettelse gis kun til Sluttavregningen. Nivå 2 banker kan ikke anmode om utsettelse. Behandling av transaksjoner ved mislighold Ved finansielt mislighold, det vil si manglende dekning i Norges Bank vil (etter en rimelig frist) alle transaksjoner til og fra banken bli tatt ut av avregningen og forskjøvet til neste avregning. Nivå 2 reglene har tilsvarende bestemmelser for nivå 2 banker som overskrider CAP. Eskaleringstrinn 1-5 i NICS-reglenes kapittel 5 angir den sannsynlige rekkefølgen for tiltak ved manglende dekning hos en nivå 1 bank. Kapittel 9 i nivå 2 reglene angir handlinger ved overskridelse av CAP Punktene 5.3 og 5.4 i NICS reglene kommer til anvendelse for nivå 2 banker som er satt i status midlertidig Sperret nivå 2. Ved Offentlig adm vil banken ikke lenger være deltager i NICS. NICS Drift skal på dette grunnlag avvise alle uoppgjorte transaksjoner til/fra banken, med unntak av BankAxept-transaksjoner som er legitime etter BankAxept-reglenes 20. Disse transaksjonene vil bli gjort opp og tapet fordelt på bankene etter tapsfordelingsavtalen i BankAxept-reglene. Hvordan berøres non-defaulting parties av en banks mislighold: Ved OA vil alle banker som deltar i NICS (så fremt de deltar i BankAxept) måtte dekke sin relative andel av tapet som følge av fallentbankens posisjon i BankAxept avregningen. Tapsfordelingsavtalen i BankAxeptreglenes 20 oppstiller detaljerte regler for dette. Tapsfordelingsavtalen sikrer gjennomføring av transaksjoner der man har kreditert kunden før banken har mottatt oppgjør også i en situasjon der betalers bank har gått i offentlig administrasjon. For en nærmere beskrivelse vises til prinsipp 4 Credit Risk. Use of financial resources I forbindelse med tapsfordelingsavtalen beskrevet ovenfor har NICS Operatørkontor en belastningsadgang på bankenes konti som gjør at man kan dekke inn den fallerte bankes udekkede debetposisjon i BankAxept-avregningen. Denne belastningsadgangen må kunne betegnes som en finansiell ressurs som Operatørkontoret disponerer. Key consideration 2 An FMI should be well prepared to implement its default rules and procedures, including any appropriate discretionary procedures provided for in its rules. NICS Operatørkontor har beredskapsprosedyrer for iverksettelse av eskaleringstrinnene i NICS-reglene (finansielt mislighold). NNI har tilsvarende prosedyrer. Default-prosedyrer i NICS-reglene, både for finansielt og operasjonelt mislighold er basert på fastlagte eskaleringstrinn og åpner i svært liten grad for utøvelse av skjønn. Operatørkontoret har utarbeidet dokumentet Felles Varslingskrav for aktørene i NICS. Varslingskravene skal sikre at banker som får sin likviditetssituasjon påvirket av problemer i en annen bank blir varslet, slik at berørte banker raskt kan iverksette tiltak for blant annet omfordeling av likviditet. Dokumentet oppstiller krav til hvilke hendelser som skal varsles, hvordan det skal varsles, et felles begrepsapparat for varsling (blant annet klassifisering av driftsproblemer etter alvorlighet) samt krav til informasjonsinnhold i varslingen. Varslingsplanen angir også på en oversiktelig måte hvem som skal varsles i hvilke situasjoner. Alle aktører i NICS er omfattet av planen. Planen omfatter varsling av 58

59 både finansielle og operasjonelle problemer. Interne beredskapsplaner for NICS både i NICS Operatørkontor og NNI blir evaluert i etterkant av et stort avvik. Varslingsplanen vil i tillegg være gjenstand for revisjon hvert annet år i forbindelse med selvsertifisering og egenmelding av deltakerne i NICS. Key consideration 3 An FMI should publicly disclose key aspects of its default rules and procedures. NICS-reglene og nivå 2 reglene, som inneholder eskaleringstrinnene for håndtering av manglende dekning hos en nivå 1 bank og overskridelse av CAP hos en nivå 2 bank er tilgjengelige på Finans Norges hjemmesider. Eskaleringstrinnene i NICS-reglenes kapittel 5 NICS Netto Avvikshåndtering ved manglende dekning angir hvilke handlinger som vil bli gjennomført og i hvilke tilfeller reglene kommer til anvendelse. Kapittel 9 i nivå 2 reglene angir tilsvarende bestemmelser for nivå 2 banker som overskrider CAP. Både NICS-reglene og nivå 2 reglene angir på en presis måte hvem som kan iverksette tiltak og i hvilke situasjoner tiltakene skal iverksettes. Alle banker på nivå 1 har tilsluttet seg NICS-reglene skriftlig. NICS-reglene videre vedlagt selvsertifiseringen for nivå 1 banker og egenmeldingen for nivå 2 banker, som gjennomføres annet hvert år. Nivå 2 reglene er nøye omtalt i egenmeldingsordningen for nivå 2 banker. Alle oppgjørsbanker for nivå 2 har skriftlig tilsluttet seg nivå 2 reglene. Key consideration 4 An FMI should involve its participants and other stakeholders in the testing and review of the FMI s default procedures, including any close-out procedures. Such testing and review should be conducted at least annually or following material changes to the rules and procedures to ensure that they are practical and effective. NNI gjennomfører minst årlig såkalte kvalitetstester (øvelser) der man tester system, funksjonalitet og rutiner for å sette deltaker i status Midlertidig Sperret eller at bank settes i offentlig administrasjon (avviksprosedyrer for manglende dekning hos en deltaker). I tillegg til testing av teknisk funksjonalitet i NICS - systemet fungerer testene som viktige øvelser for personell for NNI til å benytte funksjonalitet som sjelden benyttes i reelle situasjoner. Disse testene redegjøres det for i Operatørkontorets årsrapport til Norges Bank som konsesjonsmyndighet. Tester der en stor privat oppgjørsbank settes i Midlertidig Sperret eller settes i offentlig administrasjon og underliggende banker raskt må flyttes til Norges Bank som reserve oppgjørsbank har blitt gjennomført minst årlig. NNI gjennomførte sist en stor test av defalt prosedyrer i oktober 2013 der Norges Bank, en stor privat oppgjørsbank og berørte nivå 2 banker deltok aktivt i testen. Operatørkontorets driftsavtale med NNI inneholder bestemmelser som gjør at Operatørkontoret kan pålegge tester Operatørkontoret finner er nødvendig ut fra krav som stilles etter lov om betalingssystemer eller pålegg fra konsesjonsmyndigheten. Øvelser som tilfredsstiller kravene i dette prinsippet, der man tester avviksprosedyrer for manglende dekning hos en deltaker, vil favne under denne bestemmelsen i driftsavtalen. Key Conclusion for principle CPSS/IOSCO prinsipp 13 legger til grunn en bred definisjon av begrepet default (mislighold) og slår fast at begrepet omfatter både finansielt og operasjonelt mislighold (financial and operational defaults). I behandlingen av prinsippet har vi lagt til grunn at mislighold i relasjon til en deltakers forpliktelser i NICS omfatter følgende situasjoner. 59

60 banken settes under offentlig administrasjon eller insolvensbehandling som innebærer opphør av ordinær bankvirksomhet Bank på nivå 1 ikke har dekning i Norges Bank på de tidspunkter som følger av driftsmønsteret Banken ikke leverer transaksjoner til alle avregninger og ikke er i stand til å motta bokføringsgrunnlag fra alle avregninger Banken misligholder sine forpliktelser etter Tilknytningsavtalen med NNI og forholdet ikke rettes etter nærmere angitte frister Regler for avregning og oppgjør av transaksjoner som inngår i Norwegian Interbank Clearing system (NICS-reglene) inneholder bestemmelser som klargjør deltakernes rettigheter og forpliktelser. Regelverket slår blant annet fast at bankene skal ha dekning for sin posisjon i NBO på de tidspunkter som fremgår av driftsmønsteret. NICS-reglene eller andre avtaler har ingen presis definisjon på hva som regnes som default (mislighold). Likevel er det åpenbart ut i fra regelverket at banker som blant annet mangler dekning i NBO på de tidspunkter som fremgår av driftsmønsteret for NICS vil være i en misligholdssituasjon. Regelverket slår videre fast at bankene skal levere transaksjoner til alle avregninger og motta bokføringsgrunnlag fra alle avregninger. Fristene for innsending av transaksjonsfiler er angitt i vedlegg 1 til NICS reglene (Driftsmønster). En bank som ikke leverer transaksjoner til en avregning vil dermed være i et operasjonelt mislighold. Tilknytningsavtale til bankenes felles avregningssystem (NICS) mellom banken og Driftssted (NNI) inneholder bestemmelser om mislighold. Avtalen sier at dersom banken settes under offentlig administrasjon eller insolvensbehandling som innebærer opphør av ordinær bankvirksomhet oppheves avtalen med umiddelbar virkning. Banken vil da ikke kunne delta i NICS. Ved finansielt mislighold har NICS klare og presise retningslinjer for håndtering av en slik situasjon i eskaleringsprosedyrene i NICS-reglenes kapittel 5. Vedlegg 2 til NICS-reglene Tidsfrister for avvikshåndtering ved manglende dekning angir detaljerte avviksprosedyrer for frister for inndekning og eskalering av tiltak (redegjørelse fra bank, sperre av BankAxept-kort og Offentlig Administrasjon). Nivå 2 reglene oppstiller tilsvarende bestemmelser for en situasjon der en nivå 2 bank overskrider sin CAP, fastsatt av oppgjørsbanken. Deler av NICS-reglenes kapittel 5 vil i en slik situasjon komme til anvendelse for nivå 2 banker. Ved finansielt mislighold vil Driftssted automatisk sette banken i status Midlertidig sperret eller Offentlig administrasjon etter kriterier som er nærmere angitt i regelverket. Ved operasjonelt mislighold, som stort sett vil være at banken på grunn av driftsproblemer ikke får levert transaksjoner til NICS i henhold til driftsmønsteret, har NICS-reglene med vedlegg klare bestemmelser for håndtering av dette. Vedlegg 3 Kriterier og prosedyrer ved anmodning fra bank om utsettelse av innleveringsfrist til NICS netto oppstiller nøyaktige prosedyrer for innvilgelse av eventuell utsettelse av innleveringsfrist. Reglene åpner for en viss utøvelse av skjønn hvis banken anmoder om utsettelse av fristen til Sluttavregningen. NICS Operatørkontor har beredskapsprosedyrer for iverksettelse av 60

61 eskaleringstrinnene i NICS-reglene (finansielt mislighold). NICS Drift har tilsvarende prosedyrer. Avviksprosedyrene for finansielt og operasjonelt mislighold åpner i svært liten grad for utøvelse av skjønn. NNI gjennomfører jevnlig såkalte kvalitetstester (øvelser) der man tester systemets funksjonalitet for å sette deltaker i status MS eller OA. (avviksprosedyrer for manglende dekning hos en deltaker). I tillegg sikrer øvelsene at personell hos driftssted opprettholder kompetanse og øvelse. Krav om gjennomføring av øvelser som tilfredsstiller krav og pålegg fra konsesjonsmyndighetene er forankret i Operatørkontorets driftsavtale med leverandør. Assessment of principle NICS-reglene og nivå 2 reglene, som inneholder eskaleringstrinnene for håndtering av manglende dekning hos en nivå 1 bank og overskridelse av CAP hos en nivå 2 bank er tilgjengelige på Finans Norges hjemmesider. NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens fire hovedhensyn (Key considerations) foretatt en gjennomgang av NICS og regler og prosedyrer for deltakers mislighold (Participant-default rules and procedures). Gjennomgangen er utført så langt hovedhensynene etter Operatørkontorets vurdering passer eller er anvendbare Operatørkontoret har i sin evaluering av dette prinsippet ikke funnet noen issues of consern eller andre mangler som tilsier at dette prinsippet ikke er fullt oppfylt. På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 61

62 Principle 15 General business risk An FMI should identify, monitor, and manage its general business risk and hold sufficient liquid net assets funded by equity to cover potential general business losses so that it can continue operations and services as a going concern if those losses materialize. Further, liquid net assets should at all times be sufficient to ensure a recovery or orderly wind-down of critical operations and services. Key Consideration 1 An FMI should have robust management and control systems to identify, monitor, and manage general business risks, including losses from poor execution of business strategy, negative cash flows, or unexpected and excessively large operating expenses. NICS Operatørkontor anser at den forretningsrisiko som NICS er eksponert for er den forretningsrisiko som Nets Norway AS som driftsleverandør for NICS er utsatt for. Operatørkontoret er ikke isolert sett eksponert for forretningsrisiko. Rutiner for identifisering og håndtering av forretningsrisiko er nedfelt i Operatørkontorets Rutiner for risikostyring fastsatt Rutinen slår fast at: NICS Operatørkontor skal minst en gang årlig gjøre en vurdering av forretningsrisiko (general business risk) for NICS. Forretningsrisiko for NICS skal i denne sammenheng forstås som risiko for at driftsleveransen av NICS trues som følge av at leverandøren av tjenestene (selskaper i Nets konsernet) møter betydelige økonomiske utfordringer som kan påvirke selskapets leveranse av NICS. I verste fall kan leveransen bortfalle som følge av konkurs hos Nets. Alvorlige finansielle problemer hos Nets kan skyldes fall i inntektene eller betydelige uventede tap. Et fall i driftsinntekter kan skje gradvis over tid, som følge av strukturelle endringer og økende konkurranse eller skje uventet. Tap kan oppstå som følge av tap på finansielle investeringer, søksmål, økende konkurranse, teknologiskift, mislykkede oppkjøp med mer. Nets har i samråd med Finans Norge og NICS Operatørkontor fastsatt en Financial recovery plan for Nets Norway AS, som blant annet omfatter driften av NICS. Financial recovery plan er et vedlegg til driftsavtalen for NICS mellom Operatørkontoret og Nets Norge Infrastruktur AS. Hovedformålet med planen er å oppstille flere alternative virkemidler (recovery tools) som Nets skal anvende for å forhindre at selskapet skal komme i en så vanskelig situasjon at leveransen av NICS er truet. Et annet viktig formål med planen er å identifisere vesentlige risikoer og mulige stress-scenarioer som kan true Nets evne til å levere tjenester under NICS avtalen. I planen har Nets identifisert fem vesentlige risikoer (material risks) som forventes å ha en betydelig innvirkning på Nets finansielle stilling hvis de inntreffer. De fem vesentlige risikoene er: Langvarig IT-brudd Vesentlige feil i utvikling Juridisk risiko Fraud og hacking (tap av konfidensielle data) Mislykket IT-investering Planen gjør bruk av tre finansielle nøkkeltall (Recovery indikatorer) som skal fange opp utvikling i forretningsrisiko. Recovery indikatorene (Recovery indicator dashboard) er: Egenkapitalsituasjonen Likviditetssituasjonen Inntjening (EBIT) NICS Operatørkontor overvåker og håndterer forretningsrisiko for NICS gjennom sine rutiner for risikostyring jf beskrivelsen ovenfor. Det vises også til 62

63 beskrivelsene av Operatørkontorets risikostyring i prinsipp 3 ovenfor. Financial recovery plan er et viktig verktøy for overvåking og håndtering av forretningsrisiko for NICS. En vesentlig del av Financial recovery plan for Nets Norway AS er analyser av forretningsrisiko og stress testing av Nets Norway AS evne til å håndtere ulike ekstreme, men plausible hendelser som kan medføre at Nets blir så svekket økonomisk at selskapets evne til å levere samfunnskritiske tjenester som et going concern er truet. I Recoveryplanen har Nets gjennom stress tester undersøkt selskapets finansielle styrke i relasjon til de tre finansielle nøkkeltallene i recovery indicator dashboard. Hvert stresscenario tar for seg en av de vesentlige risikoene som er identifisert og nevnt ovenfor. For eksempel har man undersøkt hvilken effekt en mislykket ITinvestering kan ha på de ulike recovery indikatorene. Recoveryplanens ulike scenarioer sikrer NICS Operatørkontor god innsikt i hvordan Nets Norway AS finansielle stiling vil kunne bli påvirket av alvorlige, men tenkelige hendelser av operasjonell eller forretningsmessig karakter. De forventede endringer i Nets finansielle stilling blir påvist gjennom endringer i ulike finansielle nøkkeltall, for eksempel egenkapitalgrad og likviditet. For at Operatørkontoret skal kunne vurdere forretningsrisiko for NICS må Operatørkontoret kunne gjøre en vurdering av utviklingen i Nets finansielle stilling i forhold til triggerpunkter for de såkalte recovery indikatorene i Recoveryplanen. Recoveryplanen slår fast Operatørkontorets rett til å motta rettidig og relevant informasjon om Nets finansielle situasjon, både periodisk i normal business mode og løpende i recovery mode. Planen slår også fast Operatørkontorets rett til å bli konsultert med hensyn på valg av recovery tools for det tilfellet at Nets går i recovery mode. Finans Norge vil gjøre informasjonen fra Nets tilgjengelig for Operatørkontoret og samarbeide med Operatørkontoret ved konsultasjon om valg av recovery tools. Operatørkontorets rutine for risikostyring slår fast at Nets Norway AS i normal business mode skal sende the recovery indicator dashboard til Finans Norge på halvårlig basis. Nets skal rapportere tallene innen januar og innen 15. august hvert år. Operatørkontoret skal undersøke om mottatte indikatorer er innenfor triggerpunktene i recovery indicator dashboard angitt i planen. Operatørkontoret skal også sammenstille tallene med tidligere rapporterte tall og gjøre en vurdering av utviklingen over tid. I recovery mode skal Nets hyppig oppdatere Finans Norge om fremdrift i recovery path. Basert på mottatt recovery indicator dashboard fra Nets og oppdatert recovery plan, skal Operatørkontoret foreta en kvalitativ vurdering av utvikling i forretningsrisiko for NICS i tråd med Operatørkontorets rutinebeskrivelse for risikostyring. Operatørkontorets vurdering av forretningsrisiko skal nedfelles i et notat som skal inngå i rapporteringen av Operatørkontorets samlede risikobilde. Notatet skal redegjøre for utviklingen i de finansielle indikatorene i recovery indicator dashboard, samt vesentlige endringer i oppdatert Financial recovery plan. Notatet skal angi om forretningsrisiko for NICS etter Operatørkontorets oppfatning er høy, middels eller lav. Notatet skal også angi eventuelle tiltak eller anbefalinger fra Operatørkontorets side. Key consideration 2 An FMI should hold liquid NICS Operatørkontor forstår kravet om liquid net assets funded by equity som et krav om at i) FMI en skal ha tilstrekkelig likviditet til å kunne forestå fortsatt 63

64 net assets funded by equity (such as common stock, disclosed reserves, or other retained earnings) so that it can continue operations and services as a going concern if it incurs general business losses. The amount of liquid net assets funded by equity an FMI should hold should be determined by its general business risk profile and the length of time required to achieve a recovery or orderly winddown, as appropriate, of its critical operations and services if such action is taken. drift hvis den pådrar seg tap som følge av forretningsrisiko som nevnt ovenfor og ii) et krav om at FMI en skal ha betryggende egenkapitalfinansiering, det vil si evne til å kunne tåle tap (soliditet). Et selskap som har både god likviditet og høy egenkapitalprosent vil således oppfylle kravet. Operatørkontoret ser ikke at man kan knytte et selskaps likvide eiendeler direkte til selskapets gjeld eller egenkapital (kapitalstruktur), da kapitalstrukturen viser hvordan selskapet som sådan er finansiert og ikke hvordan de enkelte eiendeler er finansiert. I Financial recovery plan for Nets Norway AS er det nedfelt at Nets Norway AS til enhver tid skal ha likvide eiendeler som minst svarer til Nets utgifter til drift av de identifiserte kritiske tjenestene BankAxept FOI, BankID FOI og NICS i en periode på 12 måneder, fratrukket Nets inntekter fra de samme tjenestene. Dette beløpet er beregnet til 60 millioner kroner. I beregningen av beløpet er det forutsatt at Nets Norway AS ikke leverer andre tjenester, slik at de tre nevnte infrastrukturleveransene selv må bære alle overhead kostnader som leveransene er avhengig av. I tillegg til likviditetskravet er det et selvstendig krav i Recoveryplanen at egenkapitalen i Nets Norway AS til enhver tid skal være på minst 135 millioner kroner. Dette beløpet svarer til 18 måneders drift av BankAxept FOI, BankID FOI og NICS, beregnet etter samme metodikk som likviditetskravet, pluss en buffer på 50 prosent. Hvis tilgjengelig likviditet eller egenkapital i Nets Norway AS kommer under de nevnte tersklene har selskapets ledelse en plikt til å handle i tråd med Recoveryplanen for å bringe likviditeten og/eller egenkapitalen opp til de avtalte minstenivåene. En gjennomgang av selskapets finansielle stilling viser at Nets Norway AS har en solid egenkapital- og likviditetssituasjon som går langt utenpå de fastsatte minimumskrav. Det er Operatørkontorets vurdering at driftsleverandøren for NICS har likviditet og egenkapital (soliditet) som gjør selskapet godt i stand til å tåle vesentlige tap som følge av ulik forretningsrisiko. Det er videre Operatørkontorets vurdering at leveransen av NICS ikke er truet hvis Nets Norway AS skulle oppleve større tap som følge av alvorlige, men plausible hendelser av operasjonell eller forretningsmessig karakter. I Recoveryplanen er det oppstilt en rekke virkemidler (recovery tools) som Nets Norway AS kan iverksette hvis selskapets finansielle stilling skulle bli svekket i den grad at leveransen av NICS og andre kritiske tjenester skulle bli truet. Kravet til likviditet tilsvarende netto driftsutgifter for 12 måneders drift er fastsatt ut i fra den perioden Operatørkontoret i samråd med Nets Norway AS regner som nødvendig for å kunne oppnå en bedring i selskapets finansielle stilling (recovery) i tilfelle selskapets finansielle stilling skulle bli så svekket at tiltak (recovery tools) i henhold til Recoveryplanen blir iverksatt. Key consideration 3 An FMI should maintain a viable recovery or orderly wind-down plan and should hold sufficient liquid net assets funded by equity to implement this plan. At a minimum, an FMI should hold liquid net assets funded by equity equal to at least six months of current operating expenses. Det vises til beskrivelsene av Financial recovery plan for Nets Norway AS og de ulike kapitalkrav for Nets Norway ovenfor. Det overordnede formålet med planen er å oppstille flere alternative virkemidler (recovery tools) som Nets Norway AS skal anvende for å sikre fortsatt sikker drift av samfunnskritisk infrastruktur i Norge hvis relevant enhet i Nets-konsernet møter betydelige økonomiske utfordringer som kan påvirke drift og driftsstabilitet av samfunnskritisk infrastruktur. I planen har man identifisert tjenester levert av Nets Norway AS som må regnes som kritiske for finansiell stabilitet, den norske banksektoren og publikum for øvrig. Videre har man analysert hvilken risiko Nets Norway AS er eksponert for og utarbeidet en rekke stress situasjoner som, hvis de materialiserer seg, kan gjøre 64

65 These assets are in addition to resources held to cover participant defaults or other risks covered under the financial resources principles. However, equity held under international risk-based capital standards can be included where relevant and appropriate to avoid duplicate capital requirements. Nets Norway AS ute av stand til å levere de identifiserte kritiske tjenestene. Planen og stress scenarioene er delt i operasjonell risiko og forretningsrisiko. Planen inneholder et såkalt recovery indicator dashboard. Dashboardet inneholder 6 parametre for iverksettelse av en detaljert finansiell recovery path. Planen inneholder videre en vurdering av de ulike recovery parametrene (trigger points) i ulike stress scenarier, både et scenario der Nets opplever et alvorlig ITsammenbrudd og i et business risk scenario. Planen oppstiller videre en rekke virkemidler (recovery tools) som Nets skal anvende for å forhindre at selskapet kommer i alvorlige økonomiske vanskeligheter. Planen inneholder klare parametre, som vist i recovery dashboard ovenfor, for iverksettelse av en detaljert recovery path. En recovery path kan bestå av en eller flere virkemidler. Hvert virkemiddel er i planen vurdert ut i fra pålitelighet, rettslig basis og timeliness. Alle virkemidler er også vurdert ut i fra deres forventede systemvirkninger (systemic impact). Planen oppstiller en rekke virkemidler (recovery tools) som Nets kan anvende for å: styrke egenkapitalen (capital recovery tools) styrke likviditeten (liquidity recovery tools) adressere strukturelle problemer (business recovery tools) NICS Operatørkontors involvering i planens utforming er vesentlig for å sikre NICS Operatørkontor som systemeier tilstrekkelig styring over planens utforming, herunder over de alternative virkemidler som kan tas i bruk og utforming av recovery path for det tilfellet selskapet skulle komme i recovery mode, samt rett til periodisk og løpende innsyn i selskapets finansielle stilling. Operatørkontorets rett til involvering og informasjon er særlig viktig for å få vurdert eventuell bedring i selskapets finansielle stilling som følge av iverksatte tiltak i recovery mode. For å sikre NICS Operatørkontor som systemeier slik innsyn og medbestemmelsesrett har planen et eget kapittel om Governance der det oppstilles klare krav til systemeiers rett til å bli konsultert om planens innhold og utforming. Videre slår planen fast at systemeier periodisk skal holdes informert om selskapets finansielle stilling. I såkalt recovery mode skal Operatørkontoret holdes løpende orientert om progresjon i recovery path. Nets Norway AS har i financial recovery planen forpliktet seg til å til enhver tid holde likviditet tilsvarende netto driftskostnader for 12 måneders drift av BankAxept, BankID Norge og NICS. Dette beløpet er samlet beregnet til å være 60 millioner kroner. Hvordan dette beløpet er beregnet er redegjort for ovenfor. Beløpet svarer til 12 måneders driftsomkostninger for BankAxept FOI, BankID FOI og NICS for Nets Norway AS, fratrukket inntekter fra bankene som deltar i disse tre infrastrukturene. 65

66 Key consideration 4 Assets held to cover general business risk should be of high quality and sufficiently liquid in order to allow the FMI to meet its current and projected operating expenses under a range of scenarios, including in adverse market conditions. Nets Norway AS likvide eiendeler består per i dag kun av bankinnskudd. I følge recovery planen kan likvide midler også bestå av lett omsettelige verdipapirer fratrukket en betryggende haircut, kommiterte kredittlinjer, samt kundefordringer fratrukket en haircut. Recoveryplanen slår fast at egenkapitalen i Nets Norway AS skal måles ved å trekke fra goodwill og foreslåtte utbytter. Key consideration 5 An FMI should maintain a viable plan for raising additional equity should its equity fall close to or below the amount needed. This plan should be approved by the board of directors and updated regularly. Planer og virkemidler for å styrke egenkapitalen for Nets Norway AS følger av de capital recovery tools som er oppstilt i financial recovery plan. I følge planens kapitel 7 om governance skal planen gjennomgås og oppdateres minst årlig. Styret i Nets Norway AS er tillagt det formelle ansvaret for financial recovery planen og planens innhold. Styret i Nets Norway AS har formelt utpekt Nets Group CFO som eier av planen. Oppdatering av planen skal skje i konsultasjon med Finans Norge og NICS Operatørkontor. En ex-ante bindende plan for eierne av Nets Norway AS til å foreta en emisjon hvis egenkapitalen skulle faller under terskelverdien i Financial recovery plan foreligger ikke. I følge Financial recovery plan skal Nets Norway AS til enhver tid ha egenkapital som minst tilsvarer 135 millioner kroner. Hvis egenkapitalen faller under dette nivået utløser dette imidlertid en plikt for styret i Nets Norway AS til å handle for å bringe egenkapitalen opp til det avtalte minstenivået. Financial recovery plan oppstiller flere virkemidler som Nets kan benytte seg av for å styrke egenkapitalen. De to mest robuste av de nevnte virkemidlene vurderes å være en rettet emisjon mot eierne (det vil si Nets Holding A/S) eller kansellere utbetaling av utbytte. Begge virkemidler vurderes som pålitelige og effektive. Kansellering av utbytte forutsetter imidlertid at selskapet i siste periode har gått med overskudd eller har tidligere års tilbakeholdt overskudd som kan deles ut. Dette vil ikke nødvendigvis være tilfellet, spesielt ikke hvis selskapet er i en svekket stilling, markedsmessig eller finansielt. En rettet emisjon vurderes derfor både av Operatørkontoret og Nets Norway AS som det mest pålitelige tiltaket for å øke egenkapitalen. En avgjørelse om å foreta en emisjon i Nets Norway må fattes av eierne på generalforsamling. Nets Norway AS er et heleid datterselskap av Nets Holding A/S. Ledelsen i Nets Holding A/S vil i de fleste tilfeller ha beslutningsmyndighet til å kunne fatte beslutning om emisjon. Kun i tilfeller der en slik emisjon vurderes å ha en vesentlig innvirkning på Nets Holdings finansielle stilling vil beslutning om emisjon i Nets Norway AS kreve generalforsamlingsvedtak i Nets Holding A/S. Key Conclusion for principle NICS Operatørkontor anser at den forretningsrisiko som NICS er eksponert for er den forretningsrisiko som Nets Norway AS som driftsleverandør for NICS er utsatt for. Operatørkontoret er ikke isolert sett eksponert for forretningsrisiko. Operatørkontorets rammeverk for risikostyring inneholder betryggende og veltilpassede rutiner for håndtering av forretningsrisiko for NICS og slår fast at NICS Operatørkontor minst en gang årlig skal gjøre en vurdering av forretningsrisiko (general business risk) for NICS. Forretningsrisiko for NICS er i 66

67 Operatørkontorets rammeverk for risikostyring definert som risikoen for at driftsleveransen av NICS trues som følge av at leverandøren av tjenestene (selskaper i Nets konsernet) møter betydelige økonomiske utfordringer som kan påvirke selskapets leveranse av NICS. Nets har i samråd med Finans Norge og NICS Operatørkontor fastsatt en Financial recovery plan for Nets Norway AS, som blant annet omfatter driften av NICS. Financial recovery plan er et vedlegg til Driftsavtalen for NICS og er et viktig verktøy for Operatørkontorets overvåking og håndtering av forretningsrisiko for NICS. Hovedformålet med planen er å oppstille flere alternative virkemidler (recovery tools) som Nets skal anvende for å forhindre at selskapet skal komme i en så vanskelig situasjon at leveransen av NICS er truet. Et annet viktig formål med planen er å identifisere vesentlige risikoer og mulige stress-scenarioer som kan true Nets evne til å levere tjenester under NICS avtalen. I planen har Nets identifisert fem vesentlige risikoer (material risks) som forventes å ha en betydelig innvirkning på Nets finansielle stilling hvis de skulle inntreffe. Recoveryplanen har videre oppstilt tre finansielle nøkkeltall (recovery indikatorer) som skal fange opp utvikling i forretningsrisiko (Recovery indicator dashboard). Recoveryplanen slår fast Operatørkontorets rett til å motta rettidig og relevant informasjon om Nets finansielle situasjon, både periodisk i normal business mode og løpende i recovery mode. Planen slår også fast Operatørkontorets rett til å bli konsultert med hensyn på valg av recovery tools for det tilfellet at Nets går i recovery mode. Finans Norge vil gjøre informasjonen fra Nets tilgjengelig for Operatørkontoret og konsultere Operatørkontoret med hensyn til valg av recovery tools og recovery path. I Financial recovery plan for Nets Norway AS er det nedfelt at Nets Norway AS til enhver tid skal ha likvide eiendeler som minst svarer til Nets utgifter til drift av de identifiserte kritiske tjenestene BankAxept FOI, BankID FOI og NICS i en periode på 12 måneder, fratrukket Nets inntekter fra de samme tjenestene. I tillegg til likviditetskravet er det et selvstendig krav i Recoveryplanen at egenkapitalen i Nets Norway AS til enhver tid skal være på minst 135 millioner kroner. Dette beløpet svarer til 18 måneders drift av BankAxept FOI, BankID FOI og NICS, beregnet etter samme metodikk som likviditetskravet, pluss en buffer på 50 prosent. Hvis tilgjengelig likviditet eller egenkapital i Nets Norway AS kommer under de nevnte tersklene har selskapets ledelse en plikt til å handle i tråd med Recoveryplanen for å bringe likviditeten og/eller egenkapitalen opp til de avtalte minstenivåene. En gjennomgang av selskapets finansielle stilling viser at Nets Norway AS har en solid egenkapital- og likviditetssituasjon, som går langt utenpå de minimumskrav som er fastsatt i recoveryplanen. Det er Operatørkontorets vurdering at driftsleverandøren for NICS har likviditet og egenkapital (soliditet) som gjør selskapet godt i stand til å tåle vesentlige tap som følge av ulik forretningsrisiko. Det er videre Operatørkontorets vurdering at leveransen av NICS ikke er truet hvis Nets Norway AS skulle oppleve større tap som følge av alvorlige, men plausible hendelser av operasjonell eller forretningsmessig karakter. Assessment of principle NICS Operatørkontor har med utgangspunkt i PFMI ens fem hovedhensyn (Key considerations) foretatt en gjennomgang av hvordan forretningsrisiko for NICS håndteres. Gjennomgangen er utført så langt hovedhensynene etter Operatørkontorets vurdering passer eller er anvendbare. Operatørkontoret har i sin evaluering av dette prinsippet ikke funnet noen issues of consern eller andre mangler som tilsier at dette prinsippet ikke er fullt oppfylt. 67

68 På denne bakgrunn gir NICS Operatørkontor interbanksystemet NICS ratingen observed. 68

69 Principle 17 - Operational risk An FMI should identify the plausible sources of operational risk, both internal and external, and mitigate their impact through the use of appropriate systems, policies, procedures, and controls. Systems should be designed to ensure a high degree of security and operational reliability and should have adequate, scalable capacity. Business continuity management should aim for timely recovery of operations and fulfillment of the FMI's obligations, including in the event of a wide-scale or major disruption. Key Consideration 1 An FMI should establish a robust operational riskmanagement framework with appropriate systems, policies, procedures, and controls to identify, monitor, and manage operational risks. NICS Operatørkontors rammeverk for risikostyring er utførlig beskrevet under besvarelsen av prinsipp 3. Operatørkontorets rutiner for risikostyring definerer operasjonell risiko som hendelsesbasert risiko knyttet til drift og forvaltning av NICS, enten internt i Operatørkontoret eller hos driftsstedet for NICS. NICS Operatørkontor er eier og konsesjonsinnehaver av systemet NICS. NICS Operatørkontor har valgt Nets-konsernet som leverandør av den tekniske leveransen av NICS. Leveransen er regulert i Avtale mellom Nets Norge Infrastruktur AS og NICS Operatørkontor om drift, forvaltning og videreutvikling av bankenes felles avregningssystem (NICS), heretter kalt Driftsavtalen. Driftsavtalen inneholder blant annet Operatørkontorets krav til driftsmål, avviksbehandling, IKT-revisjon, etterlevelse av Finanstilsynets IKT-forskrift, krav til katastrofeberedskap og krav til testing av katastrofeløsninger. Driftsavtalen er et viktig redskap for Operatørkontorets styring og kontroll med operasjonell risiko for de utkontrakterte delene av NICS. NNI mottar IT-leveranser fra Nets Norway AS. Disse leveranser er regulert i en Leveranseavtale mellom NNI og Nets Norway AS. Operatørkontorets rammeverk for risikostyring slår fast at NICS Operatørkontor årlig skal kartlegge og vurdere alle vesentlige operasjonelle risikoer knyttet til NICS, både i Operatørkontoret og hos driftsstedet for NICS. Rutiner for risikostyring i NICS Operatørkontor angir nærmere hvordan operasjonell risiko knyttet til NICS skal identifiseres, vurderes og rapporteres til Operatørkontorets styre. Operasjonell risiko hos NICS Operatørkontor. Rutiner for risikostyring i NICS Operatørkontor slår fast at Operatørkontoret årlig skal foreta en helhetlig gjennomgang av alle vesentlige aktiviteter og prosesser i Operatørkontoret for å identifisere potensielle risikoer av operasjonell art som kan oppstå i Operatørkontoret. Eksempler på slike risikoer kan være muligheten for feilaktig anvendelse av NICS-reglene, ressurssituasjonen i Operatørkontoret eller mangelfulle rutiner i Operatørkontoret for oppfølging av NICS Drift, både driftssituasjonen og hendelser. Alle identifiserte risikoer skal gis en kort kvalitativ beskrivelse. Risikoårsak, sannsynlighet og mulig konsekvens samt eksisterende risikoreduserende tiltak skal inngå i beskrivelsen. En gjennomgang av operasjonell risiko i Operatørkontoret skal minst inneholde en vurdering av følgende punkter: Ressurssituasjonen, herunder kompetanse, alderssammensetning og beredskap i vaktteam Anvendelse og forvaltning av regelverk (NICS-reglene) Forvaltning av avtaleverk mot Norges Bank og NICS Drift Oppfølging av NICS Drifts leveranse av NICS 69

70 Oppfølging av krav fra konsesjonsmyndighet, herunder endringsmeldinger og annen rapportering Oppfølging av deltakerne i NICS, selvsertifisering og egenmelding, kontaktregistre osv Alle potensielle risikoer skal listes opp i en bruttoliste før risikoene klassifiseres etter konsekvens og sannsynlighet, eventuelt forkastes som ikke relevant. Eventuelle anbefalte ekstra tiltak skal beskrives på risikoer som bør reduseres. En oppsummering av analysen av operasjonell risiko i NICS Operatørkontor skal inngå i rapporteringen av det totale risikobildet for NICS som skal rapporteres til styret i NICS Operatørkontor. Operasjonell risiko hos driftstedet for NICS. Operatørkontoret er ansvarlig for å utføre selvstendige vurderinger av operasjonell risiko i NICS også for de deler som er utkontraktert til driftsstedet NNI. Operatørkontorets rutiner for risikostyring slår fast at Operatørkontoret en gang årlig skal gjennomføre en kartlegging og vurdering av operasjonell risiko hos driftsstedet. Minst to personer fra Operatørkontoret skal delta i hele prosessen. Operatørkontoret kan involvere NICS Drift i prosessen for å opplyse om driftssystemer samt besvare og dokumentere spørsmål av operasjonell eller teknisk art. Alle identifiserte risikoer skal gis en kort kvalitativ beskrivelse av årsak og virkning. Eksisterende risikoreduserende tiltak skal også beskrives kort. Alle identifiserte potensielle risikoer skal føres opp i en bruttoliste før risikoene klassifiseres etter konsekvens og sannsynlighet, eventuelt forkastes. Eventuelle foreslåtte ekstra tiltak skal beskrives på risikoer som kan eller bør reduseres. Med hensyn på konsekvens skal identifiserte risikoer vurderes og klassifiseres etter deres forventede effekt på finansiell stabilitet, publikums tilgang til betalingstjenester samt risiko for at Nets går i recovery mode, jf Financial recovery plan for Nets Norway AS. Verdi Konsekvens Consequences within Catastrophic 4 Major 3 Moderate 2 Minor 1 Insignificant Substantial adverse effect on financial stability and/or payment processing in Norway. Nets may enter recovery mode. Major adverse effect on financial stability and/or payment processing in Norway. Nets may enter recovery mode Moderate effect on financial stability and/or payment processing in Norway. Minor effect on financial stability and/or payment processing in Norway. Insignificant effect on financial stability and/or payment processing in Norway. 70

71 Verdi Konsekvens Likelihood of occurence within Nesten sikkert 4 Likely 3 Possible 2 Unlikely 1 Rare Occurs with a probability of 90% during At least monthly. Occurs with a probability of 30% during Once per quarter. Occurs with a probability of 7,5% during Once per year. Occurs with a probability of 1,5% during Once every 5 years. Occurs with a probability of 0,25% during Once every 30 years. En oppsummering av analysen av operasjonell risiko i NICS Drift skal inngå i rapporteringen av det totale risikobildet for NICS. I tillegg til den årlige analysen utføres en rekke risikobegrensede tiltak på mer daglig basis hos Driftsstedet. NNI holder, i samarbeid med Nets IT-leverandør, kontinuerlig overvåking av NICS, både på gjennomføringshastighet og andre kvalitetsmål i leveransen. Dette er en av de viktigste oppgavene til «vaktteamet» i NNI. Kvalitetsarbeidet utføres av forretningssiden (NNI) ved hjelp av avanserte overvåkingsverktøy som er designet spesielt for å følge NICS i et forretningsmessig perspektiv. Driftsavtalen stiller krav om at det på oppdrag fra Operatørkontoret gjennomføres årlige revisjoner av NICS. Dette arbeidet bidrar til å avdekke eventuelle mangler og svakheter i driften av NICS. Revisjonsarbeidet er nærmere beskrevet under Key Consideration 2 nedenfor. NICS er i tillegg gjenstand for årlige granskninger av Veritas for å kontrollere at ISO og 9001 standarden følges. NNI holder alle brukerne av NICS til enhver tid oppdatert med hensyn til kvaliteten på NICS gjennom informasjon til bankene (via e-post og sms) om kritiske leveransetidspunkt (bl.a. de fire daglige NICS Netto avregningene). I tillegg sender NNI ut en «NICS Morgenrapport» hver formiddag med nøkkeltall (volum og leveringstider) og informasjon om eventuelle avvik om foregående NICS produksjonsdøgn. For å ha kontroll, og mulighet til å styre endringer som treffer eller kan treffe NICS, har forretningssiden i NNI og IT-leverandøren Nets ukentlige møter hvor siste ukes avvik og framtidige endringer gjennomgås. Hos driftsstedet for NICS er det identifisert følgende risiko-områder: Prosedyrefeil (menneskelige) Prosesseringsfeil i IT-miljøet (drift og applikasjon) Overvåkingsfeil Endringsfeil Fysiske feil (strøm, kjøling, flom, jordskjelv, terroranslag) Compliance brudd Eksterne feil (banker, Norges Bank etc.) 71

72 Organisatoriske brudd (Governance, lover, ansettelser), Forretningsmessige forhold Kundebehandling I forbindelse med siste gjennomførte risikoanalyse i oktober 2014 ble det funnet 46 punkter innenfor områdene over. Disse fordeler seg på følgende måte: Høy 0 Medium 19 Lav 27 Totalt 46 Håndtering og oppfølging av operasjonelle risikoer Alle utestående identifiserte operasjonelle risikoer tilknyttet NICS blir rapportert til ledelsen i NNI og av NICS Operatørkontor. Utestående identifiserte operasjonelle risikoer blir registrert som oppfølgingspunkter og blir gjenstand for oppfølging i NNI og i Operatørkontorets styre. Eventuelle større risikoreduserende tiltak blir besluttet av styret i NICS Operatørkontor og formidlet til NNI gjennom formelle prosedyrer. Internt i Nets-konsernet eies oppfølgingspunktene av NNI. Oppfølgingspunktene tildeles en ansvarlig og blir prioritert i forhold til alvorlighetsgrad (basert på vurdering av konsekvens og sannsynlighet). Oppgavene blir på denne måten en del av NNI sin arbeidshverdag som følges opp ukentlig i avdelingsmøtene. De av oppgavene som tilhører IT, blir registrert i oppfølgingssystemet JIRA, og følges opp i faste scrum-møter hvor NNI og IT er deltakere. Scrum-møter er periodiske (ofte daglige) møter mellom deltakere fra IT-miljøet og forretningssiden. Møtene brukes spesielt i prosjektsammenheng, men også i forvaltningsøyemed. Oppgavene blir prioritert gjennom en dialog mellom NNI og IT, og effektueres i månedlige IT-leveranser, også kalt «sprinter». Daglig leder i NNI redegjør periodisk for status og oppfølging av identifiserte risikoer for styret i NICS Operatørkontor. Det overordnede ansvar for alle identifiserte operasjonelle risikoer og oppfølgingen av disse er tillagt styret i NICS Operatørkontor som systemeier. Kontroll av operasjonelle rutiner Kvalitetssystemet i Nets inneholder beskrivelser av arbeidsprosesser og nødvendige prosedyrer for drift og vedlikehold av NICS. I tillegg finnes i det samme kvalitetssystemet linker til alle styrende dokumenter for NICS. Alle ansatte i NNI med NICS som arbeidsområde har i sitt ansettelsesforhold nedfelt at de skal arbeide for å opprettholde kvalitet i alle sammenhenger for 72

73 avregningssystemet NICS. Sikring av kompetanse NNI har nedfelt i sine retningslinjer at det alltid skal være et tilstrekkelig antall personer med spesialkompetanse innenfor området avregning og oppgjør. Turnover innenfor området har vært meget beskjeden i NNI de siste årene. NICS Operatørkontor besitter ikke drifts- og IT-kompetanse utover det som er nødvendig for å kunne gjøre selvstendige vurderinger av revisjonsrapporter, avviksrapporter med mer utarbeidet av Nets på oppdrag fra Operatørkontoret, samt utarbeide analyser av operasjonell risiko hos driftsstedet. Vi ser det heller ikke som naturlig at Operatørkontoret skal besitte slik IT-kompetanse og er av den oppfatning at det er vesentlig å støtte opp om et solid faglig miljø hos driftsleverandøren. Operatørkontoret spiller en viktig operasjonell rolle ved håndtering av en banks manglende dekning i NBO i forbindelse med oppgjør av NICS Netto. Operatørkontorets håndtering av regelverket i slike situasjoner kan gi en viss operasjonell risiko. For å sikre kompetanse og minimere operasjonell risiko i Operatørkontoret ved håndtering av slike hendelser har operatørkontoret utarbeidet en utførlig rutinebeskrivelse for håndtering av en situasjon der en bank mangler dekning i NBO. Operatørkontoret holder også en årlig beredskapsdag for relevante medarbeidere i Finans Norge der aktuelt regelverk gjennomgås. Ved nyansettelser hos driftsleverandøren NNI sørger ledelsen for at det er kompetente personer innenfor området eller med tilstøtende kompetanse som ansettes. De nyansatte går igjennom spesialtrening innenfor avregning og betalingsformidlingsområdet i løpet av de første ukene. NNI har som filosofi at den beste opplæring og utdannelse får ansatte (og ikke minst nyansatte) ved å delta i den daglige forvaltning og nyutvikling innen NICS-området. Spekteret av arbeidsoppgaver som tilhører NNI er veldig bredt, helt fra kravspesifikasjonsarbeid med applikasjonsendringer til kundeservice mot bankene og den daglige kontakten med Nets som driftsleverandør av NICS. I tillegg deltar også ansatte i NNI i arbeidsgrupper sammen med bankene og Norges Bank/Finans Norge for å tilpasse og videreutvikle NICS i henhold til banknæringens krav. I forbindelse med forberedelser til mulige streikesituasjoner er minimumskravet til personalressurser analysert. Nøkkelpersonell i NNI knyttet til NICS er blitt plassert på en skjermingsliste i forhold til eventuell streik. Alle ansatte i NNI må underskrive en taushetserklæring ved ansettelse. Test og endringskontroll Produksjonssettinger i NICS skjer alltid i tett samarbeid mellom forretningssiden (NNI) og IT-leverandøren Nets. Når alle avtalte testbetingelser er oppfylt er NICS Operatørkontor, etter innstilling fra NNI, ansvarlig for den endelige godkjenningen før endringene iverksettes. NNI har sammen med sin IT- leverandør (Nets) etablert et omfattende testmiljøregime. Alle endringer som NNI s applikasjonsprogrammerere utvikler og forbereder til produksjonssetting i NICS blir kontinuerlig kjørt i et spesialtilpasset regresjonstestregime. Dette regimet sørger for at potensielle svakheter/feil i ny løsning umiddelbart blir avdekket i hele løsningen. Det er etablert et eget kundetestmiljø som gir bankene og NICS mulighet til å teste ut sine endringer i tilnærmet hele betalingsverdikjeden. Egne kopiproduksjonsmiljøer (for tiden 2 ulike) tilfredsstiller kravet om at de fleste endringer i NICS applikasjonen kan kjøres i tilnærmet 100 % likt produksjonsmiljø i 73

74 lange perioder før konvertering dersom dette kreves. I tillegg er det etablert egne PP-miljøer (pre-produksjonsmiljøer) hvor nye løsninger også kan testes før konvertering. PP-miljøene har viktig tilleggsfunksjonalitet (i forhold til kopiproduksjonsmiljøene) fordi det er etablert tilkobling til både SWIFT-nettverket og til Norges Banks Oppgjørssystem (NBO). Produksjonssetting av endringer i NICS skjer 8 10 ganger pr. år. Endringene håndteres gjennom et etablert såkalt deploy-regime som ivaretar alle kritiske elementer. Dette regimet sikrer blant annet at berørte avdelinger/personer/andre aktører i norsk betalingsformidling er informert. Sjekklister for deploy-aktivitetene trygger også at alle tekniske forhold er sjekket ut. Nets har i flere år benyttet ITIL (Information Technology Infrastructure Library), som er et rammeverk som blant annet ivaretar endringskontroll. I tillegg benyttes ITIL til oppfølging av alle avvik som oppstår i NICS. ITIL ble implementert for mange år siden. Incident, change og problem-management har støttet opp og redusert antall avvikshendelser til et absolutt minimum i NICS de siste årene. Konvertering av prosjekter eller andre store eller små endringer som påvirker eller kan påvirke NICS blir administrert i henhold til ITIL sine anbefalinger. Se illustrasjon av ITIL: Key consideration 2 An FMI s board of directors should clearly define the roles and responsibilities for addressing operational risk and should endorse the FMI s operational riskmanagement framework. Systems, operational policies, procedures, and controls should be reviewed, audited, and tested periodically and Styret i NICS Operatørkontor har fastsatt Prinsipper for risikostyring i NICS Operatørkontor. Prinsippene angir overordnede prinsipper og retningslinjer for Operatørkontorets arbeid med risikostyring. Prinsippene angir hvordan NICS Operatørkontor skal vektlegge forhold av betydning for å sikre forsvarlig drift, slik som rollefordeling mellom styret og daglig ledelse, organisatoriske forhold, systemmessige forhold, samt hvordan myndighet i forbindelse med risikostyring kan delegeres. Prinsipper for risikostyring i NICS Operatørkontor angir: Formålet med risikostyring i NICS Operatørkontor Styrets overordnede ansvar for risikostyringen Ledelsens ansvar og oppgaver i forbindelse med risikostyringen, herunder hva og hvor ofte det skal rapporteres til styret. 74

75 after significant changes. Risikokomiteens arbeid og hovedformål Hvilke elementer risikostyringen minst skal inneholde Hvilke forhold som skal vektlegges ved utforming av rammeverket for risikostyring Hvor ofte rammeverket for risikostyring skal evalueres. Definisjoner Styring av operasjonell risiko hos driftsstedet Styret i NICS Operatørkontor har det overordnede ansvaret for operasjonell risiko i NICS. Hos driftsleverandøren er ansvaret for leveransen av NICS og tilhørende tjenester tillagt daglig leder i NNI. Sistnevnte er nedfelt i avtalene mellom NNI og Nets (IT-leverandøren). Risk Management i Nets har ansvaret for å bistå NNI med å avdekke og følge opp definerte risiko-områder. Driftsavtalen slår fast at NNI skal ha skriftlig avtale med Nets Norway AS som sikrer at Nets Norway AS på oppdrag fra Operatørkontoret, årlig gjennomfører revisjon av IKT-systemer og prosedyrer på IKT-systemer som benyttes for leveransen av NICS. Avtalen slår fast at rapporter fra slike revisjoner og kontrollhandlinger skal stilles til disposisjon for Operatørkontoret. ISA-funksjonen (Internal Systems Audit) i Nets har som oppgave å gjennomføre uavhengige revisjoner på vegne av Styret i Nets og når det gjelder NICS, også for NICS Operatørkontor. Driftsavtalen slår fast at Operatørkontoret kan anvise nærmere hvilke deler av leveransen som skal undersøkes/kontrolleres under den årlige revisjonen og hvordan resultatet skal rapporteres og gjøres tilgjengelig for Operatørkontoret. Utenom den årlige revisjonen kan Operatørkontoret på visse vilkår be Nets internrevisjon om å gjennomføre særskilt kontroll av at avtalevilkårene i driftsavtalen overholdes. Revisjonsrapporter fra ISA stilles til disposisjon for og behandles i NICS Operatørkontors styre. NICS Operatørkontor kan også gjennomføre IT-revisjon for NCIS ved å benytte seg av en uavhengig tredjepart. Følgende struktur er vedtatt hos driftsleverandøren Nets: Styret i NNI har nedfelt behovet for et operasjonelt rammeverk for risikostyring i sin overordnede styringsmodell. Det er videre besluttet at det på oppdrag fra NICS Operatørkontor skal gjennomføres en årlig risikoanalyse av NICS. Kvaliteten i Risk Management rammeverket i Nets er alltid gjenstand for forbedringer. Dette skjer alltid i forbindelse med avvik eller feilsituasjoner og ved større implementering av ny funksjonalitet i NICS. 75