Telefon: Telefaks: Saksbehandler : Siv Sannem Inderberg Si9n.: Ø -post: nve o

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Telefon: Telefaks: Saksbehandler : Siv Sannem Inderberg Si9n.: Ø -post: nve o"

Transkript

1 Norges vaødrsys- og enargidiraøat NvE GUL KOPI Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Tysvær Vindpark AS/Årvikfjellet vindkraftverk Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Ansvarlig: Arne Olsen Sign.: Telefon: Telefaks: Saksbehandler : Siv Sannem Inderberg Si9n.: Ø -post: nve o Dato: nlemett : Org. nr.: Vår ref.: KTN nr 8/06 NO MVA Sendes til: Bankkonto: Tysvær Vindpark AS, alle høringsinstanser Tysvær Vindpark AS: Årvikfjellet vindkraftverk i l ysvær kommune. Behandling av søknad og konsekvensutredning. Bakgrunn for vedtak. 1 Konklusjon Vindkraft i Norge s konsesjonsbehandling Tematisk konfliktvurdering og retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraft Vindens betydning Fordeler og ulemper ved vindkraftproduksjon Konsesjonsvilkår og avbøtende tiltak Søknad om Tysvær vindkraftverk og 66 kv ledning til Klovning transformatorstasjon Lovverk og behandlingsprosess Energiloven ' -Samordning med annet lovverk Plan- og bygningsloven Kulturminneloven Forurensningsloven Forskrift om merking av luftfartshindre Behandlingsprosess etter energiloven og pbls forskrift om konsekvensutredning Melding og konsekvensutredning Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Møter Tilleggsutredning Sluttbefaring Innkomne merknader Merknader til søknad og konsekvensutredning Tematiske konfliktvurderinger Miljø Forsvar s vurdering av konsekvensutredningen Konklusjon s vurdering av konsesjonssøknaden for Tysvær vindkraftverk...16

2 Side Fordeler ved det omsøkte prosjektet Produksjon Forsyningssikkerhet Andre samfunnsmessige virkninger Landskap Friluftsliv Jord- og skogbruk Ulemper ved det omsøkte prosjektet Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Friluftsliv ]NON Jord- og skogbruk Støy Skyggekast og refleksblink Andre forhold Systemtekniske forhold Luftfart Forsvar Verneområder Nærføring Økonomiske vurdering av prosjektet Generelt Tysvær vindkraftverk Oppsummering av fordeler og ulemper Avbøtende tiltak og mulige vilkår s konsesjonsvedtak Ekspropriasjon...: Konklusjon Etter Norges vassdrags - og energidirektorat () sin vurdering utgjør konsekvensutredning, tilleggsutredninger, befaringer og innspill i forbindelse med høringene av Tysvær vindkraftverk et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for å avgjøre om vindkraftverket skal gis konsesjon eller ikke, og på hvilke vilkår konsesjonen skal gis. Etter en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper ved det omsøkte prosjektet, mener at Tysvær Vindpark AS bør få konsesjon etter energiloven til å bygge og drive Tysvær vindkraftverk med tilhørende infrastruktur (interne veier og kabelanlegg ), 66/22 kv transformatorstasjon i Hersdal og 66 kv luftledning fra Hersdal til Klovning sekundærstasjon. Tysvær vindkraftverk vil være med på å bidra til at Regjeringens langsiktige målsetting om 30 TWh ny fornybar energi og energieffektivisering kan oppfylles. Vindkraftverket vil bidra positivt til kraftbalansen regionalt og nasjonalt, og ha små konsekvenser for naturmiljø, landskap og kulturminner. Vindkraftverket er planlagt i et landskap som allerede er preget av tyngre industrielle inngrep. Planområdet ligger kun ett par kilometer unna industriområdet på Kårstø med Statoils

3 Side 3 gassprosesseringsanlegg. På litt større avstander vil vindkraftverket være mest synlig fra Boknafjorden, og herfra vil Kårstø også prege landskapsbildet. For bebyggelse som ligger nær vindkraftverket, vil turbinene prege landskapet. Fra denne bebyggelsen oppfattes i dag landskapet som nokså urørt, men den aller nærmeste bebyggelsen har utsiktsretning vekk fra vindkraftverket. Både visuelle nær- og fjernvirkninger vurderes som akseptable. Det er ikke beregnet støynivåer over SFTs anbefalte grenseverdier. Noe av bebyggelsen i Hersdal og Askeland, kan oppleve skyggekast i deler av året og på visse tider av døgnet. Beregnede verdier vurderes som akseptable. Kraftledningen skal bygges etter omsøkte trassalternativ 2, via Fagerland og Løyning og videre parallelt med eksisterende 300 kv og 66 kv ledninger. Ledningen antas å ha små konsekvenser for landskapet da terrenget og vegetasjonen i stor grad hindrer eksponering. Ledningen parallellføres med eksisterende anlegg på halve strekningen, og man unngår dermed større tekniske inngrep i uberørte områder i kommunen. konstaterer at Tysvær vindkraftverk er et av de vindkraftverkene som av Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren vurderes til å ha minst konsekvenser både i forhold til naturmiljø, kulturminner /kulturmiljø og landskap, av alle de vurderte vindkraftverkene i Norge. 2 Vindkraft i Norge Interessen for å planlegge vindkraftverk er stor i Norge. Frem til desember 2006 har gitt konsesjon til 21 vindkraftprosjekter med en total installert effekt på 1121 MW. Det er imidlertid kun installert ca. 325 MW. Dersom man legger til grunn at ett vindkraftverk gjennom året har full produksjon i 2900 timer, vil dette kunne gi en årlig produksjon på ca. 940 GWh. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til ca husstander, gitt et årlig forbruk på kwh årlig. Norges fire største vindkraftverk, Smøla, Hitra, Havøygavlen og Kjøllefjord, leverer til sammen ca. 90 % av denne produksjonen. Av de konsesjonsgitte vindkraftverkene er ytterligere tre under bygging, i alt ca. 100 MW. Blir alle de konsesjonsgifte prosjektene realisert, vil de sammen med den allerede installerte vindkraften, produsere ca. 3 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca husstander. har per desember søknader og 70 meldinger til behandling med en samlet installert effekt opp til MW. Vindkraft er elektrisitetsproduksjon basert på en fornybar energikilde - vind - og har derfor ingen utslipp av klimagasser. Med økt fokus på å redusere utslipp av klimagasser, og Norges forpliktelser i Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, er derfor vindkraftproduksjon ønskelig. I tillegg til vannkraft, er vindkraft etter s vurdering, den mest aktuelle fornybare energikilden for elektrisitetsproduksjon per i dag. I Europa satses det i mange land stort på vindkraftproduksjon for å redusere utslipp fra elproduksjon fra ikke-fornybare energikilder. Total installert effekt i Europa er i dag over MW, der land som Tyskland (18428 MW), Spania (10027 MW) og Danmark (3122 MW) ved utgangen av 2005 var de som hadde installert flest vindkraftverk(www.ewea.org). I takt med den voksende vindkraftindustrien, har også størrelsen på vindturbinene økt betydelig. I 1998 var maksimal installert effekt for en vindturbin i Norge 0,75 MW, mens det i dag er mest vanlig å benytte vindturbiner i 2-3 MW-klassen. Det finnes imidlertid vindturbiner som er kommersielt

4 Side 4 tilgjengelig helt opp til 5 MW. Økt størrelse på vindturbinene har gitt større energiproduksjon per vindturbin, færre vindturbiner for en gitt installert effekt og større avstand mellom turbinene. 2.1 s konsesjonsbehandling er delegert myndighet til å treffe konsesjonsvedtak om å bygge og drive vindkraftanlegg for å sikre nasjonale interesser innenfor energisektoren. Eksisterende konsesjonssystem egner seg ikke bare til håndtering av enkeltprosjekter. har, som nasjonal konsesjonsmyndighet, mulighet til å sikre nødvendig samordning mellom prosjekter og vurdere prosjekter opp mot hverandre. Veien fram til et konsesjonsvedtak er en omfattende prosess. Alle større vindkraftsaker starter med en melding, som er en tidlig varsling av prosjektet. Meldingen skal inneholde forslag til utredningsprogram. Etter en omfattende høringsrunde, meddeler tiltakshaver et utredningsprogram som beskriver hvilke utredninger som må gjennomføres før søknad kan sendes inn til. Når søknad med konsekvensutredning er mottatt av, sender også denne ut på en omfattende høring, før det fattes vedtak om det skal gis konsesjon eller ikke. Under begge høringsrundene gjennomføres det møter med lokale og regionale myndigheter og folkemøter. Hele prosessen tar vanligvis ca. 2-3 år. s erfaring med konsesjonsbehandling av energi- og vassdragsanlegg, er at prosjektene ofte blir vesentlig endret fra tiltakshaver sender inn melding til konsesjon eventuelt foreligger. Prosjektene utvikles gjennom konsesjonsprosessen på bakgrunn av blant annet opplysninger om miljømessige forhold og mulige interessekonflikter, samt andre innspill i møter og omfattende høringsrunder. I konsesjonsbehandlingen av vindkraftprosjekter skal ivareta både miljøhensyn og tekniske/økonomiske hensyn og foreta en helhetlig vurdering av om de positive virkningene av et omsøkt vindkraftverk er større enn de negative. En slik vurdering vil være en avveining av ulike hensyn, og vil hovedsakelig måtte basere seg på faglig skjønn. For å få et godt beslutningsgrunnlag, er det viktig for at alle beslutningsrelevante forhold blir belyst og vurdert i behandlingsprosessen. vektlegger videre at man skal ha åpne, grundige og forutsigbare prosesser som sikrer medvirkning fra berørte samfunnsinteresser og likebehandling av planlagte prosjekter. Totalt har behandlet eller har under behandling ca. 140 vindkraftsaker. har gjennom disse sakene ervervet solid kunnskap om aktuelle problemstillinger knyttet til vindkraft. Ved at alle planlagte vindkraftverk behandles hos en avgjørende myndighet, sikres, etter s vurdering, nødvendig helhetlig oversikt og helhetlig vurdering av omsøkte prosjekter. Med bakgrunn i det store antall saker som er til behandling, ønsker fortsatt å legge til rette for koordinert behandling av flere prosjekter innenfor samme region, der dette er hensiktsmessig. Behandlingsprosessen av nye prosjekter innenfor en region vil avklares av. Etter s vurdering bidrar en slik felles behandling og vurdering til mer samlede vurderinger ved lokalisering av vindkraftverk. Selv om en slik regional koordinering primært blir relatert til nettmessige forhold, muliggjør denne prosessen også at andre konsekvenser kan ses i sammenheng. Dokumentasjonen gjennom prosjektenes konsekvensutredninger gir etter s vurdering et godt underlag for berørte interesser både til å vurdere det enkelte prosjekt, samt se prosjekter i sammenheng og vurdere sumvirkninger. Ikke alle prosjekter skal inngå i denne regionale koordineringen. Noen prosjekter som er lokalisert langt fra hverandre geografisk og hvor nettilknytningen av prosjektet ikke vil påvirke andre prosjekter, vil nødvendigvis måtte behandles enkeltvis. Tysvær vindkraftverk er ett av disse prosjektene.

5 Side 5 NYE 2.2 Tematisk konfliktvurdering og retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraft Tematiske konfliktvurderinger ble behandlet i Stortingsmelding nr. 11 ( ) Sametingets virksomhet i Gjennom konfliktvurderingene skal det systematiseres og kategoriseres informasjon om mulige konflikter mellom planlagte vindkraftverk og en del sektorinteresser, og derigjennom legge til rette for avklaring av disse gjennom konsesjonsbehandlingen. Målsetningen er å bidra til å finne vindkraftprosjekter som i størst mulig grad kan forenes med de ulike sektorinteressene. Sektorinteressene som inngår i konfliktvurderingene er miljø og kulturminner, reindrift og forsvarsinteresser. For mer informasjon om tematiske konfliktvurderinger, se avsnitt 5.5. Miljøverndepartementet er i gang med å utarbeide retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraft. Retningslinjene har tre formål: Kommuner og fylker skal stimuleres til aktivt å vurdere egnede områder for vindkraft i overordnede planer. Det skal redegjøres for hvilke hensyn som skal legges til grunn ved vurdering av lokaliteter for vindkraft. Det skal redegjøres for hvordan man effektivt kan samordne behandlingen av vindkraftsaker etter energiloven og plan- og bygningsloven. Retningslinjene har vært på offentlig høring høsten 2006 og regner med at retningslinjene vil bli gjort gjeldende i løpet av første halvdel av Vindens betydning Norge har i europeisk målestokk meget gode vindressurser. Gode vindforhold er en forutsetning for å etablere et vindkraftverk som økonomisk og produksjonsmessig sett er et godt prosjekt. I et planlagt vindkraftverk ønsker man en høy gjennomsnittlig vindhastighet på lokaliteten samtidig som vindhastighetene bør være relativt stabile. Teoretisk fører en økning i vindhastigheten på 10 % til en økning av energiproduksjonen på 33 %. I Norge er terrenget betydelig mer kupert enn i mange andre vindkraftproduserende land i Europa. En del miljøer mener at en geometrisk oppstilling av turbinene i vindkraftverk bør etterstrebes. På grunn av det kuperte terrenget vil imidlertid en annen plassering ofte gi betydelig større energiproduksjon. Eksempelvis vil en annen plassering som gir 5 % forbedring i energiproduksjonen utgjøre 15 GWh årlig for en 100 MW vindkraftverk, noe som tilsvarer årlig energiforbruk til 750 husstander. En grundig vindkartlegging av planområdet bør gjennomføres før detaljplasseringen av vindturbinene fastsettes. En gunstig detaljplassering er også viktig for å unngå redusert levetid på grunn av belastning på vindturbinene. Undersøkelser Ø Danmark og Tyskland, viser at det er store variasjoner i vindforholdene fra år til år. Over en 30 års periode kan vinden variere med 20 %. Dette gjør det vanskelig å beregne eksakt produksjon ut fra kort tids måling, og beregningene bør ta høyde for denne usikkerheten. I en søknad, legger derfor tiltakshaver frem den mest sannsynlige løsningen på hvordan utformingen av det omsøkte vindkraftverket vil se ut. Kartlegging av vindforhold er kostbart og behovet for vindmålinger og simuleringer øker med kompleksiteten i terrenget. I konsesjonsbehandlingen legger derfor opp til fleksibilitet med tanke på vindturbinstørrelse og plassering av vindturbinene, slik at en optimal energiutnyttelse innenfor det avgrensede planområdet kan oppnås samtidig som tiltakshaver ikke blir påført unødvendig store kostnader før det er vedtatt om prosjektet får konsesjon

6 Side 6 eller ikke. I en eventuell konsesjon vil det imidlertid bli stilt vilkår om at dersom valg av utforming avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn for konsesjonen, skal det utarbeides en detaljplan. Denne skal utarbeides i samarbeid med berørt kommune og oversendes til behandling. 2.4 Fordeler og ulemper ved vindkraftproduksjon Etablering av vindkraftproduksjon helhet og for nærområdet spesielt. vil ha både positive og negative virkninger for samfunnet som Drivkraften bak etablering av vindkraftanlegg, er å kunne produsere elektrisitet fra en fornybar energikilde. Ny produksjon vil bidra til å styrke kraftbalansen og forsyningssikkerheten. Et vindkraftverk kan også gi positive samfunnsmessige virkninger gjennom økt aktivitet (kjøp og salg av varer og tjenester), økt sysselsetting, økte skatteinntekter for kommunen og økt utnyttelse av utmarksressurser. Det viktigste lokaliseringskriteriet for vindkraft er vindforhold (styrke, fordeling over året, turbulens med mer). Et vindkraftverk vil nødvendigvis bli eksponert visuelt for å kunne utnytte vinden best mulig. s erfaring er at det oftest er de visuelle virkningene som oppfattes som de største ulempene med et vindkraftverk. Denne konsekvensen blir imidlertid eliminert når vindkraftverket en gang i fremtiden tas ut av drift og vindturbinene fjernes. Bygging av vindkraftverk kan derfor i stor grad betraktes som et reversibelt inngrep. Konsesjon for å bygge og drive et vindkraftverk gis med en varighet på inntil 25 år fra idriftsettelsestidspunktet. Vindkraft med tilhørende infrastruktur har, lik all annen kraftproduksjon, negative miljøvirkninger. Disse miljøvirkningene er blant annet knyttet til landskap, kulturminner-/kulturlandskap, friluftsliv, støy, fugl og annen fauna, flora, naturtyper og inngrepsfrie naturområder. De fleste miljøvirkninger blir ikke kvantifisert, og vurderingene av omfanget av miljøvirkningene baserer seg hovedsakelig på faglig skjønn. Noen miljøvirkninger kan imidlertid tallfestes, for eksempel ved å utarbeide støysonekart eller ved å angi hvor mye areal av inngrepsfrie naturområder som faller bort hvis tiltaket realiseres. Miljøkonsekvensene som avdekkes under konsekvensutredningene og høringsrunden i forbindelse med utredningene må veies mot de positive virkningene et vindkraftverk vil ha for samfunnet. Hvis det viser seg at de samlete negative miljøvirkningene er betydelige, vil dette kunne redusere sannsynligheten for at det omsøkte vindkraftverket får konsesjon. Tekniske og økonomiske hensyn som vektlegges under s konsesjonsbehandling er blant annet nærhet til eksisterende infrastruktur. Nærhet til kraftledninger med tilstrekkelig kapasitet og eksisterende veier er viktig fordi dette reduserer inngrepets omfang og samtidig bedrer økonomien i prosjektet. Når det gjelder bygging av nye veier, er det er også av betydning hvilke terrengforhold det er i området. Andre viktige hensyn som vektlegger er forholdet til reindriften, Forsvarets installasjoner, luftfarten, friluftsliv, reiseliv og andre arealbruksinteresser. Særlig er reindriftsnæringenen viktig høringsinstans fordi de driver reindrift i mange områder som er aktuelle for vindkraft. Reindriften er viktig for den samiske kulturen og har derfor et spesielt rettsvern. 2.5 Konsesjonsvilkår og avbøtende tiltak har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette hvilke vilkår et vindkraftverk skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være å pålegge tiltakshaver forundersøkelser eller

7 Side 7 oppfølgende undersøkelser, pålegg om utarbeidelse av transportplan/anleggsplan, vilkår om bruk av atkomstvei eller avbøtende tiltak i form av kamuflering av deler av kraftledningen, trassjusteringer, flytting/fjerning av turbiner for å redusere estetiske eller støy ulemper og nedleggelse. Vilkår om avbøtende tiltak vil bli vurdert konkret i hver sak basert på de opplysninger som foreligger om virkninger av vindkraftverk. I mange tilfeller kan ulemper ved et vindkraftverk reduseres ved avbøtende tiltak innenfor akseptable kostnadsrammer. 3 Søknad om Tysvær vindkraftverk og 66 kv ledning til Klovning transformatorstasjon RES Skandinavien AB søkte om å få bygge og drive Tysvær vindkraftverk i Tysvær kommune i Rogaland. Norges vassdrags- og energidirektorat () har mottatt konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Tysvær vindkraftverk, transformatorstasjon i planområdet, samt 66 kv kraftledning fra vindkraftverket til Klovning transformatorstasjon. RES Skandinavien AB har opprettet et eget selskap som skal stå som tiltakshaver for prosjektet - Tysvær Vindpark AS. Tysvær Vindpark AS søker om å bygge og drive et vindkraftverk med 13 vindturbaner og en installert effekt på inntil 39 MW. Vindturbinene vil hver kunne få en installert effekt på mellom 2 og 3 MW. Turbinene er plassert på Litlafjellet, Gudbrandsfjellet og Årvikfjellet. I vindkraftverket vil det bli lagt 22 kv jordkabler i det interne veinettet. Det vil bli behov for å legge ca 9 km med 22 kv jordkabel internt i vindkraftverket og frem til transformatorstasjonen ved Hersdal. Disse vil i hovedsak følge det interne veinettet. Tiltakshaver planlegger å knytte vindkraftverket til det eksisterende kraftledningsnettet i Klovning transformatorstasjon via en ny ca. 10 km lang 66 kv kraftledning. Det er omsøkt to alternative kraftledningstraseer. Den primært omsøkte traseen går fra omsøkt transformatorstasjon ved Hersdal til Rabben og øst for Evje nordover mot Heggelifjellet og deretter parallelt med eksisterende 66 kv ledning til Klovning sekundærstasjon (10,1 km). Den sekundære traseen er lik frem til Rabben, men går der vest for Evje til Fagerland og Løyning og deretter parallelt med to eksisterende 300 kv ledninger til Klovning sekundærstasjon (9,9 km). Kraftledningen skal bygges som H-master i kreosotimpregnert tre med linetverrsnitt på Feral 240. Innføringen til Klovning transformatorstasjon ( m) planlegges som jordkabel med tverrsnitt 3x1 x400 mm2 Al. Tiltakshaver åpner også for muligheten av å legge jordkabel de siste m inn til transformatorstasjonen ved vindkraftverket for å stå friere i forhold til eksakt plassering av transformatorstasjonen. Tysvær Vindpark AS søker om konsesjon i medhold av energiloven. Konsekvensutredningene er utarbeidet i medhold av reglene i plan- og bygningslovens kap VII-a med forskrifter, og konsekvensutredningsprogram fastsatt av Tysvær Vindpark AS søker også om ekspropriasjonstillatelse (oreigningsloven av , 2 pkt. 19) for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Samtidig søkes det om forhåndstiltredelse (oreigningslova 25) som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt.

8 Side 8 NYE 4 Lovverk og behandlingsprosess 4.1 Energiloven Anlegg med spenning over 1000 V krever konsesjon etter energiloven. Tysvær vindkraftverk med tilhørende infrastruktur er konsesjonspliktig, jf energilovens 3-1. For mer om behandlingsprosessen etter energiloven, se kapitel Samordning med annet lovverk Plan- og bygningsloven Alle vindkraftverk må avklares både i forhold til energiloven og planreglene i plan- og bygningsloven (pbl). er ansvarlig myndighet etter energiloven, mens kommunen er ansvarlig myndighet etter planbestemmelsene i pbl. er også ansvarlig myndighet for forskrift om konsekvensutredninger når det gjelder energianlegg, og har dermed et ansvar for å koordinere de ulike planprosessene etter energiloven og pbl. Et konsesjonsvedtak etter energiloven og et planvedtak etter pbl bygger begge på konsekvensutredningen, og det er derfor naturlig å samordne planprosessene i tid. Miljøverndepartementet er i gang med å utarbeide nye retningslinjer som skal avklare forholdet mellom planprosessene. Miljøverndepartementet anbefaler at det lages flatereguleringsplaner for vindkraftverk, hvor detaljene fastsettes i en senere detaljplan/bebyggelsesplan. Det bør tilstrebes at utkast til reguleringsplan og søknad etter energiloven legges frem på høring samtidig, og helst i ett samlet dokument. Dersom dette ikke er praktisk mulig eller ønskelig, vil konsesjonsprosessen igangsettes før en eventuell reguleringsplanprosess. Tysvær kommune har krevd at planområdet skal reguleres til vindkraftformål. Tysvær Vindpark AS har lagt frem et forslag til privat reguleringsplan som ble sendt på høring i januar har sendt sine merknader til utkastet til reguleringsplanen i brev av Kommunen mottok varsel om innsigelse til planen fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune, og det ble avholdt meklingsmøte våren Tysvær Vindpark AS har foreløpig ikke lagt frem et revidert utkast til reguleringsplan. Innholdet i innsigelsene er i første rekke knyttet til den tekniske utformingen av reguleringsplanen for håndtering av veier, forholdet til kulturminner osv og ikke til det faktum at det planlegges et vindkraftverk i området. Kommunen avventer politisk behandling av planen til etter at har fattet sitt konsesjonsvedtak Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares i medhold av kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (kulturminnelovens 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kuleloven. Det er ikke gjennomført 9 undersøkelser per i dag for planområdet for de omsøkte kraftledningstraseene. Fylkeskommunen viser i sin uttalelse til at dette må gjøres før anleggsarbeidet starter. For planområdet for vindkraftverket, kan dette gjøres i forbindelse med reguleringsplanen. For en aktuell kraftledningstrase, må dette gjøres før byggestart. forutsetter at Tysvær Vindpark AS avklarer dette med kulemyndighetene.

9 Side Forurensningsloven Vindkraftverk omfattes av forurensningsloven, og det er Fylkesmannen som er delegert myndighet til å behandle støy fra vindkraftverk etter forurensningsloven. Det er utarbeidet en retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Fylkesmannen i Rogaland har gjennom høringen ikke signalisert at det er behov for separat behandling etter forurensningsloven Forskrift om merking av luftfartshindre Ved innvilgelse av konsesjon, forutsetter at vindkraftverket merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i Forskrift av nr 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2). 4.2 Behandlingsprosess etter energiloven og pols forskrift om konsekvensutredning Melding og konsekvensutredning Tysvær Vindpark AS meldte prosjektet Meldingen ble sendt på høring sommeren 2003 og fastsatte et utredningsprogram For ytterligere informasjon angående behandling av meldingen, se notatet "Bakgrunn for KU-program" Høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning ble sendt på høring Fristen for å uttale seg til søknaden ble satt til Den offentlige høringen ble kunngjort to ganger i Dalane Tidende, Stavanger Aftenblad og Haugesunds Avis og en gang i Norsk Lysningsblad. Følgende instanser har fått søknad og konsekvensutredning tilsendt på høring: Tysvær kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Meteorologisk institutt, Statens landbruksforvaltning, Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland, Norges Naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd, Natur og Ungdom, Bellona, Norges Miljøvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskeforbund, Rogaland Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukarlag, Forsvarsbygg, Telenor, Luftfartstilsynet, Avinor Hovedkontoret, Haugaland Kraft AS, Lyse Nett, Statnett SF, Emily og Alf Årvik og Sunnhordland Kraftlag. I tillegg har følgende instanser fått søknad og konsekvensutredning til orientering: Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Norsk Institutt for by- og regionforskning, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Enova SF Møter I forbindelse med den offentlige høringen, arrangerte informasjonsmøte for lokale og regionale myndigheter på Rådhuset i Aksdal arrangerte folkemøte på Tysværvåg barne- og ungdomsskole samme dag. På begge møtene orienterte om behandlingsprosessen for søknaden og konsekvensutredningen, mens tiltakshaver orienterte om selve prosjektet.

10 Side Tilleggsutredning ba i brev om fremlegging av tilleggsopplysninger for drifts- og investeringskostnader for nettilknytningen og eventuelle konsekvenser for redningstjenesten. I e-post ba vi om at visualiseringer at nettilknytningen ble lagt frem for parallellføring med eksisterende 300 kv ledninger. Tysvær Vindpark AS la frem disse opplysningene i e-post og brev mottatt ba i brev om ytterligere opplysninger knyttet til vindmålinger, støy etter de nye retningslinjene, visuelle effekter fra Rossadal, kartlegging av eventuell bebyggelse nærmere enn 50 meter fra den omsøkte ledningen og kostnadene ved å kable kraftledningen noen kilometer ut fra vindkraftverket. Tysvær Vindpark AS la frem disse tilleggsopplysningene i brev av ba i epost om flere opplysninger om nærhet til bebyggelse langs de foreslåtte ledningstraseene, og om beregning av elektromagnetiskfeltstyrke i området rundt ledningen. Tysvær Vindpark AS svarte på disse spørsmålene i epost Tilleggsutredningene har ikke vært sendt på høring Sluttbefaring arrangerte sluttbefaring På befaringen deltok representanter flu Tysvær kommune, grunneiere i vindkraftverkområdet og for deler av kraftledningen, Tysvær Vindpark AS, Ambio Miljørådgivning og. 5 Innkomne merknader 5.1 Merknader til søknad og konsekvensutredning Tysvær kommune har sendt uttalelse basert på behandling i oppvekst- og kulturutvalget, teknisk utvalg og formannskapet. Kommunestyret behandlet saken og bekrefter i brev at vedtaket er det samme. Kommunen anbefaler alternativ 2 for nettilknytning, dvs vest for Evje fordi traseen antas å ha minst virkninger for skog, fugl, hjort og annet vilt og også innebærer mer parallellføring med eksisterende ledninger. Kommunen tilråder at ledningen legges som jordkabel i området vindkraftverket-evje for å redusere konsekvensene for bosetningen, fugl og vilt i området. Alternativ 1 berører viktige skogsområder for fugl og hjortevilt og er relativt uberørt. Kommunen har følgende innspill til avbøtende tiltak/vilkår: Etter idriftsettelse må det gjennomføres oppfølgende undersøkelser av faktisk støy for bosetningen i Hersdal, Askeland og Rossadalen og skyggekast/refleksblink i Hersdal og Askeland. Kommunen forutsetter at man forholder seg til gjeldende støykrav også i anleggsfasen. Veinettet inn til og i vindkraftverket, må skjermes visuelt ved å redusere skjæringer og fyllinger til et minimum og sørge for skånsom skogrydding. Der grøfter/kanaler berøres av veinettet, må anleggene reetableres fullstendig. Veinettet må avklares i detalj gjennom reguleringsplanen. Det må settes vilkår som reduserer kollisjonsfaren for fugl både i forhold til vindkraftverket og ledningen. Herunder må form, fargebruk og merking av master, liner og traverser vurderes.

11 Side 11 Anleggstiden bør planlegges utenfor hekketiden for sårbare fugler og kalvingstiden for hjort og rådyr. Konsekvenser for fugl og hjort må dokumenteres gjennom oppfølgende undersøkelser. Det må settes vilkår i forhold til avvikling av vindkraftverket. Rogaland fylkeskommune ved regionalutviklingsavdelingen viser til Fylkesutvalgets vedtak fattet "Bortsett fra forhold knyttet til plantilpasninger for kulturminnet på Gudbrandsfjellet, anser Rogaland fylkeskommune at utredningsplikten for konsekvensutredning for Tysvær vindkraftverk er oppfylt. Rogaland fylkeskommune tilrår at det gis konsesjon for Tysvær vindkraftverk på følgende vilkår: Det må vurderes alternative plasseringer av mølle nr. 12 og 5 i forhold til å redusere konflikten med kulturminnet på toppen av Gudbrandsfjellet. Før det gis konsesjon til den omsøkte kraftlinjen mellom vindkraftverket og Klovning transformatorstasjon, må kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt oppfylles. " Fylkeskommunen viser til det pågående arbeidet med en fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland, men også til Miljøvernministerens og Olje- og energiministerens uttalelse i juli 2005 om at arbeidet ikke skal forsinke pågående konsesjonsbehandling. Vindkraftverket i Tysvær vil lokalt sett representere ett dramatisk inngrep, mens de regionale virkningene blir mindre pga nærhet til andre store inngrep i samme område (Kårstøterminalen og planlagt gasskraftverk på Haugsneset). I Egnethetsanalysen for Rogaland kommer området gunstig ut med bra vindressurser og moderat konfliktnivå. Fylkesmannen i Rogaland sier i e-post at de i hovedsak er enig i uttalelsen fra Direktoratet fra naturforvaltning. Vedlagt følger Fylkesmannens uttalelse til oppstart av reguleringsplan. Her vurderer Fylkesmannen planområdet til å være blant de minst kontroversielle lokaliseringene i fylket. Kjente miljøinteresser i området er av lokal verdi. IØdskapsvirkningen vil være vesentlig lokalt og - det må strebes etter å finne en god løsning både i forhold til landskapsinteressene og energiutnyttelse. Nye veier i området kan gjøre det mulig for landbruket å ta i bruk nye området og planarbeidet må ta stilling til hvordan landbruksinteressene skal vektes i forhold til natur- og friluftsinteresser. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har uttalt seg til søknaden i brev DN mener konsekvensene er akseptable og fraråder ikke at det gis konsesjon. Konsekvensutredningen er tilfredsstillende utført og oppfyller kravene i KU programmet. Verdiene i området er i hovedsak lokale eller regionale. DN påpeker at tre nasjonale verdier blir berørt; reduksjon av rødlistearten Hubro sitt leveområde, reduksjon av kystlynghei som er en truet vegetasjonstype og reduksjon av ett inngrepsfritt naturområde (INON sone 2). Luftfartstilsynet opplyser i brev at forholdet til sivil luftfart ikke er utredet og heller ikke spesifisert i s utredningsprogram. Følgende forhold må utredes: "Om vindkraftverket kan påvirke omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten, også anlegg i ikke umiddelbar nærhet. Om vindkraftverket kan påvirke inn- eller utflyging for nærliggende lufthavner. Om vindkraftverket med tilhørende krafloverføringsnett og trafo-/koplingsanlegg vil kunne utgjøre andre hindringer for luftfarten, spesielt lavopererende helikoptre og fly."

12 Side 12 Tiltakshaver bør ta kontakt med Avinor og aktuelle operatører av lavopererende helikoptre og fly. Vindturbinene må merkes i forhold til gjeldende regelverk. I epost spesifiserer Luftfartstilsynet at det som mangler av utredninger er knyttet til lavtoperende flytrafikk. Statens Landbruksforvaltning sier i brev at vindkraftverket med interne veier kun i begrenset grad berører dyrket mark eller produktiv skog. Ledningstraseen vil imidlertid berøre ca 160 daa produktiv skog. Landbruksforvaltningen viser til at kulturlandskapet i området ikke har regional eller nasjonal betydning, og at vindkraftverket vil ligge nær industrianlegget på Kårstø. Det anmodes om at lokale og regionale landbruksmyndigheter inkluderes i videre detaljplanlegging. Naturvernforbundet i Rogaland er i brev positive til den omsøkte vindkraftverket da konfliktgraden i forhold til natur, friluftsliv og miljø synes begrenset. Vindkraftverket vil produsere viktig fornybar energi og planlegges i et område som egnethetsanalysen for Rogaland viser som lite konfliktfylt. Naturvernforbundet ber samtidig om at det ikke sluttbehandles flere vindkraftverksøknader i Rogaland før det påbegynte arbeidet med en fylkesplan er fullført (anslått 1 til 2 år) da det er mange vindkraftverk under planlegging i fylket. Naturvernforbundet mener at det må gjøres ytterligere kartlegging av hubrobestanden i området og ber også ta initiativet til forskning på konsekvenser av vindkraft på rovfugl. Statnett SF har i brev vurdert søknaden i forhold til overliggende nett. Tysvær vindkraftverk vil kunne bedre effekt- og energibalansen i SKL-området noe. I feilsituasjoner i SKL-ringen, vil dette kunne bidra til å avlaste ledninger i sentralnettet. Statnett forutsetter at kravene i forskrift om systemansvaret (FoS) i kraftsystemet, dokumentet Veiledende tekniske krav til anlegg tilknyttet regional- og sentralnettet (VtA), Forskrift om leveringskvalitet (FoL) og Sintefs rapport TR A5329 Retningslinjer for nettilkobling av vindkraftverk overholdes. Einar Heskja (grunneier gnr 46/bnr 1) har uttalt seg til søknaden i brev Heskja kritiserer konsekvensutredningen, og mener at konsekvensene er minimalisert. Dette gjelder spesielt i forhold til konsekvensen for landskap (beskrivelse og fotomontasjer), mangel på beskrivelse av unik vegetasjon av rogn (viktig beite for hjort) og purpurlyng på Litlafjellet og for rødlisteartene havørn og hubro. Heskja påpeker at etablering av vindkraftverket vil få store konsekvenser for familiens bosted og deres bruk av utmarka. Avstandsmåling mellom husene og vindkraftverket er etter hans mening misvisende siden de ofte oppholder seg nærmere vindkraftverket ved utøving av ulike uteaktiviteter (bl.a. turer til Alskår på Litlafjellet). Familien ønsker ikke å bli boende på Aasen ved utbygging av området og mener at Tysvær Vindpark AS må sørge for økonomisk kompensasjon ved eventuell flytting, utbedring av gårdsvei og påleggelse av gjerdehold i og rundt vindkraftverket. Alf Årvik mener i brev at planområdet ikke må omreguleres fra LNF områder til et område for vindkraft pga områdets betydning for det helhetlige natur- og friluftsområdet rundt Hervikfjorden (viser til at fylkesplaner har gitt området status som spesielle friluftsinteresser).

13 Side 13 MVE 5.2 Tematiske konfliktvurderinger Tematiske konfliktvurderinger ble behandlet i Stortingsmelding nr. 11 ( ) Sametingets virksomhet i Gjennom konfliktvurderingene skal det systematiseres og kategoriseres informasjon om mulige konflikter mellom planlagte vindkraftverk og de ulike sektorinteressene, og derigjennom legge til rette for avklaring av disse gjennom konsesjonsbehandlingen. Målsetningen skal være å bidra til å finne vindkraftprosjekter som i størst mulig grad kan forenes med de ulike sektorinteressene. Følgende temaer inngår i konfliktvurderingene: Miljø og kulturminner - konfliktvurderingen foretas av Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren Reindrift - konfliktvurderingen Forsvaret - konfliktvurderingen foretas av Reindriftsforvaltningen foretas av Forsvarsbygg har fått ansvaret for å koordinere og sikre gjennomføringen av tematiske konfliktvurderinger av meldte og konsesjonssøkte vindkraftverker. En rekke andre temaer som ikke inngår i konfliktvurderingene, som for eksempel infrastruktur, vindressurser og økonomi, vil selvfølgelig også inngå som sentrale temaer i konsesjonsbehandlingen. Prosjektene kategoriseres etter følgende generelle karakterskala: Kategori A: Ingen konflikt Kategori B: Mindre konflikt Kategori C: Middels konflikt, men mulig å redusere konflikt ved avbøtende tiltak som for eksempel mindre justeringer av parken som flytting/fjerning av et mindre antall vindturbiner. Eventuelt et område med stor verdi men stor usikkerhet om konfliktgrad, men hvor sektormyndighet tror konfliktgraden vil være stor ("føre var"). Kategori D: Stor konflikt, men mulig å redusere konflikt ved avbøtende tiltak som for eksempel omfattende justeringer av parken som flytting/fjerning av et større antall vindturbiner. Kategori E: Svært stor konflikt. Avbøtende tiltak vil ikke kunne redusere konflikt. Hver enkelt sektormyndighet har laget kriterier for hvordan prosjektene skal kategoriseres. Resultatene for Tysvær vindkraftverk er som følger: Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren B Forsvaret A Miljø Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren har i brev gitt karakteren B til Tysvær vindkraftverk. Dette er en samlekarakter for underkategoriene naturmiljø, kulturmiljø og kulturminner og landskap. I vurderingen sies følgende: "Planområdet ligger i et område som allerede er preget av

14 tsiv Side 14 større tekniske inngrep og som dels har et industrielt preg. Kystlynghei (preget av gjengroing) og hubro kan bli negativt berørt, men i sum vurderes dette å være et prosjekt med lavt konfliktpotensial." For temaet naturmiljø er det gitt delkarakteren C og i vurderingen sies det: "Konflikt med hubro, men uklart i hvor stor grad. Fragmentering av svært viktig naturtype, men redusert konflikt pga gjengroing" For temaet kulturmiljø og kulturminner er det gitt delkarakteren B og i vurderingen sies det: "Stor konflikt med varden på Gudbrandsfjellet, og mulige konflikter med automatisk fredete kulturminner i forbindelse med linjetrase og vegføring. Lang avstand til verdifulle kulturmiljøer." For temaet landskap er det gitt delkarakteren B og i vurderingen sies det: "Prosjektets plassering i "veggen" av landskapsrommet gjør at det visuelt blir akseptabelt. Vindmøller antas å kunne tilpasses bra i et landskap som allerede er preget av industri/energiproduksjon. Lav konflikt." Forsvar Forsvaret har i brev gitt karakteren A til Tysvær vindkraftverk og antar dermed at det ikke vil medføre konflikter for Forsvarets installasjoner at det etableres et vindkraftverk på Årvikfj elletlgudbrandsfj ellet/litlafj ellet. 6 s vurdering av konsekvensutredningen Konsekvensutredningener utarbeidet på bakgrunn av forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kap VU- a og utredningsprogrammene fastsatt av På bakgrunn av utførte utredninger, innkomne merknader, sluttbefaring , tilleggsutredninger og egne vurderinger, avgjør om utredningene er gode nok i forhold til kravene i utredningsprogrammet om det eventuelt har kommet frem ytterligere temaer som må belyses. Konsekvensutredningene skal være beslutningsrelevante, det vil si konsentrert om de spørsmål det er viktig å få belyst -for å kunne ta stilling til om tiltaket skal få konsesjon eller ikke, og om hvilke vilkår det skal settes i en eventuell konsesjon. I det etterfølgende kommenterer de temaer det har kommet inn vesentlige merknader til eller der har egne merknader til den fremlagte konsekvensutredningen. konstaterer at følgende finner konsekvensene tilfredsstillende utredet: Tysvær kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Direktoratet for naturforvaltning, Statens Landbruksforvaltning, Statnett. konstaterer at følgende instanser ikke finner konsekvensene tilfredsstillende utredet: Luftfartstilsynet, Naturvernforbundet i Rogaland og Heskja. Vind ba i brev om tilleggsopplysninger om vindforholdene i planområdet. I brev oversender RES Skandinavien en rapport om vindmålingene i området med oversikt over vindrosen, fordeling av vindenergien over året og turbulens. mener at utredningene som er gjort gir et godt bilde av vindforholdene i planområdet.

15 Side 15 Kostnader savnet kostnadstall knyttet til investering og drift av de to ulike kraftledningsalternativene i søknaden. Disse opplysningene ble krevd i brev og besvart av Tysvær Vindpark AS i e-post I brev av ba om kostnadsestimater for å kable ledningen til Evje (alt 1) eller Løyning (alt 2). Dette ble besvart i brev av Ø RES Skandinavien. Systemvurdering Haugaland Kraft og Sunnhordaland Kraftlag (SKL) har ikke uttalt seg til søknaden som en del av høringsprosessen. savnet en analyse av de systemtekniske forholdene ved innmating av produksjon Ø Tysvær vindkraftverk og ba i e-post SKL som har ansvaret for kraftsystemutredninger i området, om å vurdere forholdet. SKL har utarbeidet notatet "Analysar for regionalnettet ved vindkraft på Haugalandet". Notatet ble oversendt per e-post Kulturminner Rogaland fylkeskommune mener i sin uttalelse at det må utredes alternative plasseringer av turbin 5 og 12 på Gudbrandsfjellet for å redusere konflikten med varden på toppen. Tysvær Vindpark AS har utredet forholdet til kulturminnene i området. KU gir en god oversikt over konfliktpotensialet, og mener at vi har tilstrekkelig grunnlag til å kunne vurdere konfliktnivået i forhold til varden på Gudbrandsfjellet. Herunder vil vi også se på eventuelt behov for avbøtende tiltak. Alternative plasseringer av turbiner ansees som et mulig avbøtende tiltak. Luftfart Luftfartstilsynet sier at forholdet til sivil luftfart ikke er utredet og heller ikke spesifisert i s utredningsprogram. I merknaden til søknaden beskrives det en rekke forhold som må sjekkes ut. Tysvær Vindpark AS har utredet tema i punkt i søknaden og kapittel 5.1 fagrapport om samfunnsmessige virkninger utført av Agenda. E-post fra Luftfartstilsynet sier at merknaden til søknaden bunner i en misforståelse. Her pekes det på at det kun mangler informasjon om hva slags konsekvenser vindkraftverket kan få for redningstjenesten (ambulanse- og luftforsvarets redningstjeneste) i flyforbudssonen over Kårstø. Dette kravet om tilleggsopplysninger ble stilt i brev fra og besvart av Tysvær Vindpark AS i et notat utført av Agenda datert anser forholdet som tilstrekkelig opplyst. Til opplysning var det krav om at forholdet til luftfart skulle vurderes i utredningsprogrammet datert under punkt 9 Annen arealbruk. Landskap Heskja kritiserer i sin uttalelse utredningene og mener at konsekvensene bl.a. i forhold til landskap blir minimalisert. Tysvær Vindpark AS har beskrevet landskapet og visualisert den planlagte vindkraftverket fra en rekke ståsteder i omkringliggende områder. Fotomontasjene er laget Ø punkter som ligger både nært og langt unna vindkraftverket. er ikke enig i at utredningene minimaliser konsekvensene for landskapet. Fagrapporten fra Ambio Miljørådgivning gir en god og realistisk oversikt over hvordan anlegget faktisk kan ta seg ut i landskapet. I epost ba om at det ble laget visualiseringer som viser parallellføring av den planlagte 66 kv ledningen og de to eksisterende 300 kv ledningene der ledningene krysser veien ved Bringedal. RES Skandinavien oversendte dette i epost

16 Side 16 I brev ba om at det ble gjort noen vurderinger av de visuelle effektene fra bebyggelsen i Rossadal. Dette ble besvart i brev ser ikke behov for ytterligere utredninger for å belyse temaet. Flora o g fauna Naturvernforbundet mener at det må gjøres ytterligere kartlegging av hubrobestanden i området og ber også ta initiativet til forskning på konsekvenser av vindkraft på rovfugl. Også Heskja mener at konsekvensene for hubro og havørn ikke er godt nok beskrevet. har allerede tatt initiativ til forskning på eventuelle konsekvenser for rovfugl ved etablering av vindkraft i Norge. Det er satt i gang et større forskningsprosjekt som gjennomføres av NINA for å se på konsekvenser for havørn på Smøla etter oppstart av Smøla vindkraftverk. Dette forskningsprosjektet som har pågått siden 2003, fmansieres av Statkraft, Direktoratet for naturforvaltning,, Miljøverndepartementet og Energibedriftenes Landsforening i samarbeid. vurderer forløpende behovet for å sette i gang forskningsprosjekter på potensielle konsekvenser av vindkraft. Ambio Miljørådgivning har gjennomført utredningene av mulige konsekvenser for fugl basert på befaringer og tilgjengelig materiale. mener at utredningen i tilstrekkelig grad svarer på kravene fastsatt i utredningsprogrammet. Støy I brev ba om nye vurderinger av støyemisjonen fra vindkraftverket sett i lys av nytt regelverk. Herunder skulle betydningen av vindskygge og dominerende vindretning evalueres. RES Skandinavien oversendte nye støyberegninger i brev mener at temaet nå er tilstrekkelig belyst. 6.1 Konklusjon mener at konsekvensutredninger med tilleggsutredninger, samt mottatte merknader, møter og befaring gir et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere konsekvensene ved å bygge Tysvær vindkraftverk og en 66 kv kraftledning til Klovning transformatorstasjon. Vi kan ikke se at det gjennom høringen er avdekket problemstillinger som skulle tilsi utredning av flere trasealternativer eller andre temaer enn de som er utredet. anser utredningsplikten som påfaller Tysvær Vindpark AS gjennom utredningsprogrammet, som oppfylt. 7 s vurdering av konsesjonssøknaden for Tysvær vindkraftverk Konsesjonsbehandling etter energiloven, innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. innvilger konsesjon til prosjekter som ansees som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive konsekvensene ansees som større enn de negative. Det er kun noen konsekvenser av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte konsekvenser (energiproduksjonen, evt reduserte/økte nettap). De aller fleste konsekvenser ved etablering av et vindkraftverk med tilhørende itruktur, er såkalt ikke-prissatte konsekvenser hvor effekten av tiltaket ikke tallfestes, og kan dermed ikke summeres opp for å få et positivt eller negativt resultat. Det finnes i liten grad kostnadstall knyttet til miljøkonsekvenser. Det er gjort en del

17 Side 17 undersøkelser de siste tiårene i forhold til betalingsvillighet og transportkostnader knyttet til friluftsliv, naturopplevelser med mer, men det er knyttet stor usikkerhet til resultatene. Resultatene er vanskelig å overføre fra en spesifikk undersøkelse til å gjelde generelt. Dette skyldes blant annet usikkerhet knyttet til den enkelte metode og at forutsetningene som ligger til grunn for den enkelte undersøkelsen, vil variere fra en problemstilling til en annen. Gjennomføring av slike undersøkelser i et slikt omfang at man får et fullstendig miljøregnskap hvor alle konsekvenser er verdsatt i kroner og ører, er både kostnadskrevende og tidkrevende. vurderer kostnadene ved gjennomføring av slike undersøkelser som større enn nytten. Vurdering om det skal gis konsesjon til et omsøkt prosjekt eller ikke, er en faglig skjønnsvurdering. mener at det er en bedre tilnærming å fokusere på hvilke direkte og indirekte virkninger som vil kunne oppstå for samfunnet ved å etablere kraftproduksjon/nye overføringsanlegg, fremfor å undersøke betalingsvillighet eller lignende. Vi legger til grunn at de utredningene som er gjort blant annet for landskap, friluftsliv, fauna og reiseliv, vil gi opplysninger om verdier og konsekvenser ved gjennomføring av det omsøkte tiltaket. For å synliggjøre våre vurderinger, vil de positive konsekvensene for vindkraftverket med tilhørende infrastruktur og negative konsekvensene for vindkraftverket med tilhørende infrastruktur bli omtalt hver for seg (henholdsvis avsnitt 7.1 og 7.2) før vi tilslutt gjør en oppsummering av fordeler og ulemper (avsnitt 7.3). Denne oppsummeringen legger, sammen med en vurdering av aktuelle avbøtende tiltak (avsnitt 7.4), grunnlaget for s konklusjon (avsnitt 7.5). 7.1 Fordeler ved det omsøkte prosjektet Produksjon Det er en nasjonal målsetning at det skal satses på produksjon fra nye fornybare energikilder. Dette er stadfestet i Regjeringens budsjettforslag for For perioden 2001 til 2016 har regjeringen etablert et langsiktig mål på 30 TWh for fornybar energi og energieffektivisering. Realisering av Tysvær vindkraftverk vil være med å bidra til at denne målsetning oppfylles. Gode og stabile vindforhold er den viktigste forutsetningen for å etablere et vindkraftverk. En økning i vindhastigheten på 10 % resulterer teoretisk i en økning av energiproduksjonen med 33 %. I konsesjonsvedtaket vil derfor vektlegge at det omsøkte vindkraftverket er eksponert for gode vindforhold. Dette vil i hovedsak bety at det er høy gjennomsnittlig vindhastighet på lokaliteten, noe som vil føre til at man får mer energi ut av den enkelte vindkraftverk og av hvert enkelt inngrep. Gode vindforhold har avgjørende betydning for økonomien i prosjektet. Fordelingen av ulike vindhastigheter vil også være viktig for energiproduksjonen til vindkraftverket. Stabil vind med relativt få perioder med vindhastigheter over m/s er gunstig for vindkraftproduksjon. Graden av turbulens på en lokalitet vil være bestemt ut i fra kompleksiteten til terrenget, og vil være avgjørende både for energiproduksjonen og for levetiden til vindmøllene. Det er to tydelige dominerende vindretninger i planområdet. Vindrosen estimerer at vinden kommer fra sørøst ca 60 % av året og fra nordvest ca 30 % av året. De sterkeste vindene kommer fra nordvest. Beregninger basert på vindmålinger over 2 Y2 år, viser at vindenergien er størst i vinterhalvåret når også forbruket er størst. Turbulensen i området er forholdsvis lav ved 50 meters høyde og jevnt fordelt gjennom året. Det har blitt målt vind i området siden desember Målingene er basert på en 50 meters målemast installert på Sutadalsfjellet og vindstyrken er målt i 30 og 50 m høyde. Målingene og beregningene er

18 Side 18 kalibrert mot målinger Ø målestasjonene til Meteorologisk Institutt i Haugesund og på Utsira fyr. Middelvindstyrken i 80 meters høyde er beregnet til 7,5 ni/s. Det er utarbeidet et norsk vindatlas i regi av. Resultatene for Tysvær kommune og området rundt den planlagte vindkraftverket, tyder på at bergningene utført av RES Skandinavien er konservative. Vindatlaset oppgir at det aktuelle vindkraftverkområdet vil ha årlig middelvind på 8-9 m/s. konstaterer at gjennomsnittlig vindstyrke er beregnet til 7,5 m/s i 80 meters høyde. Det er lav turbulens i området. Forutsetningene for estimert energiproduksjon vurderes til å være gode Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet omfatter for Norges vedkommende særlig to forhold: 1) En sikker og stabil kraftoverføring uten lengre avbrudd og 2) Evne til å tåle vesentlig produksjonsreduksjon i tørre år. Ved vurdering av nye produksjonsanlegg står tørrårsproblematikken sentralt. Norsk elektrisitetsproduksjon karakteriseres ved sterk avhengighet av vannkraft med tilhørende store årlige tilsigsvariasjoner. Det norske kraftsystemet hadde i 2005 en årlig midlere produksjonsevne på ca 120 TWh, hvorav vel 119 TWh fra vannkraft. Vannkraftproduksjonen vil variere med tilsigsforholdene, fra ned mot 90 TWh i ekstreme tørrår til opp mot 150 TWh i spesielt våte år. Det er særlig muligheten for at det i enkelte år blir betydelig reduksjon i tilsiget som bekymrer. Bortfall av TWh eller mer i forhold til normalen vil med dagens avhengighet av elektrisitet, være svært vanskelig å håndtere. Evnen til å tåle vesentlig bortfall av produksjonskapasitet kan økes på tre måter: Brukersidetiltak, styrket utvekslingskapasitet mot utlandet og økt innenlandsk produksjon. Det kan være behov for alle tre typer tiltak, men ved vurdering av konsesjonssøknader for produksjonsanlegg er det sistnevnte bidraget mest relevant. Forholdet mellom innenlandsk elektrisitetsproduksjon i nedbørsmessige normalår og forventet innenlandsk forbruk i et temperaturmessig normalår er en av flere indikatorer på grad av forsyningssikkerhet. Med svak balanse er mye av importkapasiteten utnyttet selv under normale forhold og muligheten for økt import allerede noe begrenset. Dette øker behovet for forbruksreduksjon med tilhørende økt sannsynlighet for høye priser på elektrisitet i spesielt tørre perioder. Import og eksport varierer mye fra år til år. De seneste årene har Norge hatt Ø 15 TWh i nettoeksport til 10 TWh i nettoimport. I et nedbørsmessig normalår og ved gjennomsnittlig vintertemperatur forventes imidlertid et netto importbehov på ca 6 TWh. Økt overføringskapasitet mot utlandet vil ha noe av den samme virkning som økt innenlandsk kraftproduksjon. Behov for import innebærer at vi i Norge vil måtte ha høyere priser enn i de land vi importerer fra. OverØngsforbindelsene mot utlandet kan teoretisk frakte opp mot 40 TWh pr år, mens det praktiske bidraget fra import i svært tørre perioder kun vil være vel halvparten av dette. I tillegg til at det miljømessig kan være problematisk å satse på økt import av ikke-fornybar elproduksjon, har det vist seg vanskelig å få lønnsomhet i investeringer i ny utvekslingskapasitet. Slike anlegg krever også enighet om nytte for begge land. Økt overføringskapasitet er derfor ikke et direkte alternativ til økt innenlandsk produksjon, men et supplement når dette er mulig. Tiltak på forbrukssiden som energieffektivisering og erstatning av elektrisitet med andre energiformer, vil også bidra positivt til forsyningssikkerheten. Betydelig innsats på disse områder gjennomføres

19 Side 19 kontinuerlig, både i privat og offentlig regi, og energieffektiviteten de senere tiår. har innen mange områder økt sterkt Ved siden av betydelig innsats innen energieffektivisering og omlegging av bruken av elektrisitet, er det behov for vekst i tilgangen til ny elektrisitet for å sikre Norge en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Statnett sier i sin uttalelse at Tysvær vindkraftverk vil kunne bedre effekt- og energibalansen i Sunnhordaland Kraftlag sitt område. I feilsituasjoner i SKL-ringen, vil innmatingen kunne bidra til å avlaste ledninger i sentralnettet. konstaterer at produksjon fra Tysvær vindkraftverk vil virke positivt inn på den lokale og regionale krafttilgangen Andre samfunnsmessige virkninger Tysvær kommune er en kommune i vekst både økonomisk og befolkningsmessig. Dette skyldes i hovedsak terminalen på Kårstø og ulike ringvirkning av denne virksomheten. Kommunen har eiendomsskatt på verker og bruk, og kan derfor kreve eiendomsskatt på vindkraftverket. Avhengig av utbyggingsalternativ med 2 eller 3 MWs turbiner, vil en årlig eiendomsskatt være ca 1,2-1,8 millioner kroner. Eiendomsskatten vil styrke økonomien i kommunen med ca 0,5 %. Drift av vindkraftverk vil kun medføre en fast ansatt. Ringvirkningene av driften anslåes derimot å bidra til 17 nasjonale årsverk hvorav 11 er regionale årsverk. Det er i anleggsfasen av sysselsettingseffekten er størst. Tysvær Vindpark AS sier at det er sannsynlig at turbinene leveres fra Danmark eller Tyskland. Selv om hovedleveransene ikke kommer fra Norge, kan sysselsettingseffekten nasjonalt utgjøre mellom 145 og 155 årsverk av disse årsverkene vil komme regionalt. Mesteparten av effekten vil være i den regionale bygge- og anleggsnæringen. konstaterer at etablering av Tysvær vindkraftverk vil virke positivt inn på kommunens skatteinntekter, og bidra til noe økt sysselsetting lokalt, regionalt og nasjonalt Landskap Det er ikke gitt at alle oppfatter et vindkraftverk som et negativt element i landskapet eller et negativt naturinngrep. Hvordan vindkraftverket oppfattes, er svært forskjellig. Folks innstilling til naturen, til vindkraft og ikke minst hvor installasjonene seesfl-a, kan være avgjørende. Tysvær vindkraftverk skiller seg ikke ut fra andre planlagte vindkraftverker når det gjelder å bli svært synlige i terrenget. Vindturbinene er tenkt plassert på en markert høyde i et småkupert kystlandskap. Noen vil kunne synes at vindkraftverket fremstår som majestetisk og storslått, og at vindturbinene er arkitektonisk vakre. Enkelte har fremstilt vindturbiner som både "vindmølleblomster" og "ballettdansere". Et annet perspektiv er vindturbiner som symboler for produksjon av fornybar energi. Det i seg selv kan medføre at folk er velvillig innstilt til konstruksjonene som en del av landskapsbildet. Gassterminalen på Kårstø er Tysvær kommunes viktigste arbeidsplass, og også i denne sammenheng kan vindkraft oppfattes som et viktig supplement for å vise at området ønsker å satse på ulike former for energiporduksjon. Ved bygging av et vindkraftverk, vil landskapet omgjøres fra ett naturlandskap til ett industrilandskap. Dette argumentet er fremtredende i mange vindkraftsaker i forhold til hvordan landskapet oppfattes og

20 Side 20 hvilke opplevelseskvaliteter området har og eventuelt får. Når det gjelder den planlagte vindkraftverket i Tysvær, vil nærheten til industrianleggene på Kårstø og steinbruddet i Espevik dempe denne effekten og argumentet faller bort fordi industri allerede dominerer dette landskapet fra mange standplasser i området. konstaterer at vindkraftverket kan oppfattes som et positivt element i landskapet og fremstå som arkitektoniske monumenter og/eller symboler for ren energi Friluftsliv Friluftslivet i området vil bli berørt av et vindkraftverk på Gudbrandsfjellet/Årvikfiellet/Litlafjellet. Det er mange aktiviteter som faller inn under friluftsbegrepet; turgåing, jakt, fiske, bærplukking med mer. Konsekvensene for de ulike brukergruppene vil variere avhengig av aktivitet og deres synspunkter på naturområdene de befinner seg i og på vindkraftverket og inngrepet dette medfører. Utbygging av et vindkraftverk medfører også bygging av veier inn i planområdet og frem til hver enkelt vindturbin. Dette medfører lettere tilgjengelighet til området enn det er i dag. Selv om en vei vil bli avstengt med bom og dermed hindre motorisert ferdsel, vil den være åpen for turgåere og syklister. Veien vil gjøre det vesentlig enklere enn i dag å ta seg inn i områdene, spesielt i de høyereliggende delene av heiene. Det er særlig brukergrupper som er opptatt av å komme seg ut og/eller av å trimme som kan komme til å bruke området mer etter en vindkraftutbygging enn før. For disse gruppene kan vindkraftverket ha en positiv virkning på friluftslivsinteressene i området. Vindturbinene er også en attraksjon i seg selv og kan føre til at flere drar til området for å oppleve vindkraftverket. konstaterer at etablering av vindkraftverket kan være positivt for deler av friluftslivet ved at området gjøres lettere tilgjengelig gjennom veibygging og fordi vindkraftverket kan være en attraksjon i seg selv Jord- og skogbruk Etablerings av veier internt i vindkraftverket og nye adkomstveier til området, vil gjøre adkomst til området enklere. Dette igjen kan medføre større og enklere utnyttelse av utmarksressursene enn i dag. Dette gjelder både beiteland og skogsdrift. Dette forholdet påpekes blant annet i Fylkesmannens uttalelse til tiltaket. konstaterer at enklere adkomst til området kan medføre driftsfordeler for jord- og skogbruk i området. 7.2 Ulemper ved det omsøkte prosjektet Landskap Vindkraftverket For noen vil vindkraftverket på Årvikfjellet/Gudbrandsfjellet/Litlafjellet fremstå som en industrialisering av et forholdsvis urørt område. Dette inntrykket blir sterkere jo nærmere man er vindkraftverket. Nær vindkraftverket, vil turbinene være dominerende i landskapet. Landskapsrommet nærmest vindkraftverket i en avstand av ca 1-2 km, omtales som den visuelle dominanssonen. Her vil synsinntrykket av vindturbinene dominere og prege hvordan man oppfatter landskapet. Når avstanden

21 Side 21 MYE til vindturbinene øker, vil dominansen gradvis bli mindre og man oppfatter også andre deler av landskapet som viktige for landskapsopplevelsen. Fagutredningen utført av Ambio miljørådgivning vurderer de samlede konsekvensene for landskapet som middels negative, i hovedsak på grunn av konsekvensene for nærområdene til vindkraftverket. Konsekvensene for landskap er vurdert for to alternative utbygginger med henholdsvis 13 og 20 vindturbiner. Fagutreder mener de visuelle konsekvensene av vindkraftverket ikke er vesentlig forskjellig mellom de to alternativene. Innad i vindkraftverket vurderes konsekvensene som store negative, mens konsekvensen reduseres til middels negative i området opp til 8 km unna vindkraftverket. I fjernsonen, definert som 8 til 20 km unna, vurderes konsekvensene som liten negativ/ubetydelig. For vurdering av konsekvenser for kulturlandskapet, se eget avsnitt Tysvær Vindpark AS omsøker kun en løsning basert på 13 vindturbiner med installert effekt på mellom 2 og 3 MW. Vindturbiner på Årvikfjellet/Gudbrandsfjellet/Litlafjjellet vil bli synlige i et stort område. Dette er ikke spesielt for Tysvær vindkraftverk, men gjelder for alle moderne vindkraftverker med store turbiner. Vindturbinene i seg selv er store konstruksjoner med totalhøyde opp til 125 meter. I tillegg plasseres vindturbinene slik at de blir eksponert for vinden, og dette er vanligvis på opphøyde partier i landskapet. Vindkraftverket vil være spesielt synlig Ø sør og øst på grunn av beliggenheten ved Boknafjorden. Vindkraftverket vil i mindre grad bli synlig nordfra, da det småkuperte og skogkledte terrenget skjermer for innsyn når man kommer på litt avstand fra vindkraftverket. Vindkraftverket vil være godt synlig fra store deler av bebyggelsen langs østsiden av Hervikfjorden. Mest visuelt dominerende vil vindkraftverket bli fra den nærmeste bebyggelsen på Hersdal og Askeland og området mellom Askeland og Kårstø og fra østsiden av Hervikfjorden fra Amdal. Fra bebyggelsen i Hersdal og Askeland vil ikke alle turbinene være synlige, men de store konstruksjonene dominerer til en viss grad synsinntrykket. De fleste husene i området har utsiktsretning ut mot dalrommet, dvs mot vest og dermed vekk Ø vindkraftverket. Bebyggelsen langs veien forbi Falkeid, er imidlertid den bebyggelsen som i størst grad vil ha utsikt til hele vindkraftverket og herfra blir vindkraftverket liggende i naturlig utsiktsretning fra husene. Dette gjelder også fra bebyggelsen på østsiden av Hersvikfjorden, men avstanden hit er noe større og bebyggelsen mer spredt. I Rossadal er det to bolighus. Det sørligste huset har vinduer mot sør-sørøst mot vindkraftverket. Selv om boligene i Rossadal ligger forholdsvis nært vindkraftverket, vil den visuelle effekten av turbinene være moderate på grunn av terreng og vegetasjon. Fra den sørligste boligen, vil 3-4 turbiner på Gudbrandsfjellet være synlig hele året, mens det fra den nordligste boligen sannsynligvis ikke vil være noen synlige turbiner i sommersesongen på grunn av vegetasjonen rundt boligen. Selve planområdet for vindkraftverket fremstår som urørt med tanke på tekniske installasjoner. I området rundt er det mer eller mindre spredt bebyggelse. På vest- og nordsiden av vindkraftverket er arealene preget av landbruksvirksomhet, på sørsiden av industriområdet på Kårstø og sørøst- og østsiden av Boknafjorden. Det er særlig fra Boknafjorden at Tysvær vindkraftverk vil bli synlig i landskapet på litt større avstander. Innsyn herfra vil imidlertid også inkludere innsyn til Kårstø industriområde og Statoils gassprosesseringsanlegg. Fra denne synsvinkelen er landskapsbildet allerede preget av tunge tekniske inngrep, og kan ikke se at vindkraftverket vil forandre dette inntrykket vesentlig. I forhold til de fleste andre foreslåtte vindkraftverker i Norge, er Tysvær vindkraftverk planlagt i et område som allerede er preget av industriell virksomhet og som dermed ikke vil forandre helhetsinntrykket av området på litt avstand sett Ø fjorden. tar til etterretning at Direktoratet for naturforvaltning mener at konsekvensene for landskap er akseptable.

22 Lk- I Side 22 Store deler av Tysvær kommune er preget av småkupert terreng som i store områder er skogkledt. Det fører til at landskapsrommene oppleves som små og at utsynet fra bebyggelsen og veien, er begrenset. Når man kjører i retning av vindkraftverket Ø nord, må man forholdsvis nært innpå før den blir synlig. Fra de landskapsrommene som ligger nærmest vindkraftverket, blir imidlertid vindkraftverket eksponert fordi vindkraftverket ligger på den mest dominerende høyden i området og dermed blir svært synlig. Rogaland Fylkeskommune har laget en oversikt over "Vakre kulturlandskap i Rogaland" som synliggjør landskap som ansees som viktige ut fra et regionalt og nasjonalt perspektiv. Vindkraftverkområdet er ikke blant disse områdene, men det er flere områder som ligger innenfor influenssonen til den planlagte vindkraftverket. Dette gjelder bl.a. Borgøyområdet, Stonghalvøya og flere av øygruppene rett sør for Kårstø. Vindkraftverket vil uten tvil bli godt synlig fra store deler av disse landskapene. konstaterer at vindkraftverket vil kunne virke negativt inn på landskapsoppfattelsen. Den visuelle effekten vurderes som middels stor fra en del bebyggelse som ligger i noen kilometers avstand til vindkraftverket fordi utsikten mot vindkraftverket er uhindret og fordi turbinene er plassert i utsiktsretningen fra bebyggelsen. Vindkraftverket vil bli synlig i et stort område av Boknafjorden, men mereffekten i forhold til dagens situasjon dempes fordi området allerede er preget av industri. Veier Realisering av vindkraftverket krever et omfattende veinett. Fra Hersdal og Askeland vil deler av innkjøringsveiene til vindkraftverket bli godt synlig i den eksponerte lisiden opp mot Årvikfjellet. Fjellsiden er åpen og veiskjæringer her vil bli synlige fra bebyggelsen. Her bør det vurderes tiltak for å redusere den visuelle effekten ev veien. Dette kan enten være å se på andre veitrasser eller sørge for at veien i størst mulig grad tilpasses terrengformene og at eventuelle skjæringer og fyllinger plantes til med stedegen vegetasjon. Fra veien inn til Hersdal vil veitrasdene bidra mye til det visuelle inntrykket av hele vindkraftverkområdet. Veien opp til Litlafjellet er mindre eksponert og skjermes av vegetasjon og naturlige senkninger i landskapet. Når det gjelder det interne veinettet i vindkraftverket, må også dette i størst mulig grad legges slik at terrenget skjuler traseen. Særlig må det vises hensyn ved passering av Gudbrandstjørna der veien er tenkt lagt rett øst for vannet. Her bør tiltakshaver også vurdere mindre justeringer for å trekke traseen litt lenger øst og dermed unngå nærføring til vannet og skjæringer ned mot dette. konstaterer at veiene vurderes å ha en negativ effekt på landskapet. Særlig gjelder dette tilkomstveien til Årvikfjellet da den vil bli visuelt eksponert i et fremtredende landskapselement og synlig fra Hersdal og Askeland. Kraftledninen Ambio vurderer konsekvensene av kraftledningen (uavhengig av alternativ) som liten negativ fordi influensområdet kun har lokal verdi. Terrenget vil i stor grad skjerme kraftledningen for innsyn. Dette gjelder begge de fremlagte trasealternativene. Ledningen vil bli synlig i noen områder der den krysser veier, går i nærheten av bebyggelse og åpne landbruksarealer eller krysser over høydedrag. Disse områdene omtales nærmere under. Gjennom Rossadal vil ledningen bli synlig i det trange dalsøkket og i det åpne landskapet forbi bebyggelsen i Rossadal. Selv om ledningen blir et stort element i dalen, skjermer samtidig dalen for innsyn slik at ledningen nærmest forsvinner i landskapet. Forbi bebyggelsen i Rossadal har ledningen bakgrunnsdekning hele veien og ligger i en avstand av minimum meter fra bebyggelsen.

23 Side 23 NYE Avstanden og vegetasjon vil dempe inntrykket av ledningen. Her kan man eventuelt vurdere spesielle tiltak i form av pålegg om kamuflering av master/liner. Primært omsøkt Kryssingen av veien inn til Baståsen og Sætra mellom Hesja og Sætra vurderes av som god. Ledningen er tenkt lagt i et lite daldrag sørfra fl-em til veien. Deretter forsvinner ledningen raskt ut av syne på grunn av mye skog. Ledningen vil ikke dominere i landskapet. For det primært omsøkte alternativet vil foringen opp på Heggelifjellet gjøre inngrepet synlig fra andre høyder i området. Dette skyldes at høyden i det vesentlige er skogkledt, og ryddebeltet på ca 30 m fører til at inngrepet også synes godt på avstand. Fra vindkraftverkområdet vil denne føringen være den mest tydelige i landskapet. Samtidig er det kun fra høye områder at ryddegatene vil fremstå tydelig i terrenget. Fra de fleste andre innsynspunkter, vil utsikten være skjermet av vegetasjonen og terrengformene. Parallellforing med eksisterende 66 kv inn mot Klovning transformatorstasjon, vurderes som hensiktsmessig da man får samlet inngrepene i dette området. Ledningene vil være godt skjult av terrengformene. Sekundært omsøkt Dette trasealternativet vil i større grad være synlig fra veier og bebyggelse enn det primært omsøkte. Dette skyldes at traseen krysser en del åpne landbruks- og myrområder Ø Rabben og videre mot Fagerland og Øg. Også her vil imidlertid ledningen i liten grad prege landskapet, og kun være synlig på kortere strekk av gangen fordi ledningen er lagt i skog eller i randsonen mellom skog og åpent terreng. Fra Løyning skal 66 kv ledningen parallellføres med to eksisterende 300 kv ledninger fra Kårstø. Det sekundært omsøkte trasealternativet parallellføres med eksisterende ledninger i ca halve traselengden og medfører derfor i mindre grad inngrep i "nye" områder i landskapet. Tysvær Vindpark AS har i epost lagt frem visualiseringer som viser hvordan parallellforingen av 66 kv og to 300 kv kan bli ved kryssing av veien ved Bringedal. Den planlagte 66 kv ledningen vil se liten ut i forhold til de to eksisterende ledningene og dermed ikke forandre landskapsbildet vesentlig fra dagens situasjon. Samtidig kan en slik parallellforing oppfattes som rotete fordi spennlengder og mastetyper er så forskjellige på de ulike ledningene. Dette vil hovedsaklig være en problemstilling i åpne områder som ved kryssingen ved Bringedal. konstaterer at kraftledningen i det vesentlige vil skjules av landskapsformene og av vegetasjonen. Ledningen vil ha en negativ visuell effekt i enkelte områder som er åpne i forbindelse med jordbruk, bebyggelse eller hvor traseen krysser over høydedrag. Disse effektene er begrenset til lokale konsekvenser i mindre, åpne landskapsrom. Transformatorstasjon Transformatorstasjonen er tenkt plassert lavt i landskapet og i god avstand til eksisterende bebyggelse. Transformatorstasjonen krever et areal på ca 200 m2. I tillegg kommer et servicebygg som vil utgjøre m2. Anlegget vil i liten grad bli synlig med unntak av kraftledningen som går ut fra transformatorstasjonen. Transformatorstasjoner er i utgangspunktet unntatt fra byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven, men når dette også skal benyttes til servicehus med behov for offentlig vann og avløpstjenester, skal kommunen behandle bygget i tråd med byggesaksbestemmelsene. Vi forutsetter at bygget utformes på en slik måte at det i minst mulig grad blir fremtredende i landskapet.

24 Side Kulturminner og kullurmi jø Vindkraftverk med tilhørende infrastruktur vil kunne ha både direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Direkte konsekvenser innebærer i hovedsak at kulturminner blir berørt på en slik måte at de blir forandret eller skadet fysisk. Ved å endre turbinplassering eller veitrase vil det være relativt enkelt å unngå direkte inngrep i kulturminner. Indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø innebærer at en kan se vindkraftverket fra disse kulturminnene og kulturmiljøene og at dette kan oppleves som forstyrrende. Arkeologisk Museum i Stavanger har gjort fagutredningene i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Det er påvist fem kulturminner i vindkraftverkområdet (hustuft, heller, varde, bogastiller og inngjerding) og disse avspeiler et kulturmiljø med liten tidsdybde. Ingen av kulturminnene er automatisk fl-edet, og det er ingen direkte konflikter mellom det planlagte vindkraftanlegget og kultunninnene. Det er særlig varden på Gudbrandsfjellet som vil bli påvirket visuelt. Varden er i dag det høyeste punktet i området og et viktig landemerke. Fem av vindturbinene er tenkt plassert på Gudbrandsfjellet. Varden vil bli "usynliggjort" i selskap med de store konstruksjonene som vindturbiner er. Turbinene som er plassert på østsiden av varden (5 og 12), vil stå i forkant at varden i forhold til den naturlige utsiktsretningen og kan dermed oppfattes som de visuelt mest forstyrrende i forhold til varden som senter i landskapsrommet og varden som turmål (se eget avsnitt om friluftsliv). Rogaland Fylkeskommune ber i sin uttalelse til søknaden om at plasseringen av turbin 5 og 12 vurderes for å redusere effekten for varden. Turbinene er plassert der det er naturlige flate partier på toppen av fjellet. De er også trukket ut mot kanten av fjellet og har dermed så stor avstand som mulig fra varden forutsatt at de skal plasseres på Gudbrandsfjellet. Inne i vindkraftverket vil turbinene dominere landskapsoppfattelsen og mindre justeringer av turbinplassering 5 og 12, vil etter s mening, ha minimal effekt. Fjerning av disse to turbinene, vil kunne gi et friere utsyn fra varden, men opplevelsen av å være i et vindkraftverk vil likevel være det dominerende inntrykket. Viktige kulturmiljøer på Rennesøy og Finnøy ligger innenfor influensområdet til vindkraftverket, menn avstanden er så stor at vindkraftverket ikke vil være fremtredende i landskapet. I kraftledningstraseene er det ingen kjente konflikter med kulturminner. Potensialet for funn vurderes som størst ved enring til Klovning transformatorstasjon (steinalderlokaliteter) og Hersdal-Askeland (eldre jordbruksbosettinger). Det er også potensial for funn av kulturminner i forbindelse med de planlagte veitraseene. Det er påvist en mulig helle i Sutadalen som kan bli berørt av veien opp til Årvikfjellet. forutsetter at eventuelle konflikter som oppstår ved detaljprosjektering av ledningen og veien, avklares med kult urminnemyndighetene. Dette kan gjøres som en del av reguleringsplanen eller i tilknytning til en bebyggelsesplan. konstaterer at Riksantikvaren har gitt Tysvær vindkraftverk karakteren B i sin evaluering i forhold til kulturmiljø/kulturminner i tematisk konfliktvurdering. konstaterer at vindkraftverket med tilhørende infrastruktur ikke vil komme i direkte konflikt med påviste kulturminner. Flere kulturminner vil bli indirekte berørt på grunn av visuell dominans i landskapet. Konflikten ansees som størst i forhold til varden på Gudbrandsfjellet. Viktige kulturmiljøer ligger i så stor avstand fra vindkraftverket slik at effekten vurderes som liten.

25 Side 25 MVE Naturmiljø Fugl Ambio Miljøutredning konkluderer med at vindkraftverket med infrastruktur konflikt med viktige områder for fugl. liten grad vil være i I vindkraftverket er det kartlagt seks lokaliteter som regnes som viktige for fuglelivet i området. Det er hubro i området, og det er en hekkeplass i vindkraftverkområdet eller like i nærheten. Hubro er en rødlisteart, og er derfor spesielt viktig å legge vekt på i vurderingene. Også andre rovfugl bruker området bl.a. som rasteplass og til næringssøk. Dette gjelder havørn, hønsehauk, kongeørn og fjellvåk. Det er mulig at hubro og hønsehauk vil endre arealbruken hvis det etableres et vindkraftverk. Hvis hubroreiret er plassert i vindkraftverket, kan ungeproduksjonen bli redusert og paret kan eventuelt forlate territoriet. Det er en god del orrfugl i området og flere spillplasser innenfor vindkraftverkområdet slik det er skissert i søknaden. Det vurderes som sannsynlig at bestanden av orrfugl vil bli noe redusert som følge økt aktivitet og mer forstyrrelse i tillegg til at noen viktige habitater eller funksjonsområder kan bli redusert eller ødelagt. Heilo hekker også innenfor området og hekkeplassene ligger rett ved planlagte veier. Ved etablering av et vindkraftverk, er det sannsynlig at hekkeplassene oppgis. Kraftledningen vil i større grad gå inn i leveområder til en rekke arter, men konsekvensene ansees som små i forhold til bestandsnivå og spesielle forekomster. Den primært omsøkte kraftledningstraseen, er planlagt under 1 km fra to havørnreir (ett havørnpar). På grunn av avstanden, er det lite sannsynlig at det vil påvirke hekkeaktiviteten i disse reirene. Den sekundært omsøkte kraftledningstraseen krysser over daldraget fra Kårstø og oppover mot Storevatnet og Litlavatnet og videre nordover. Dette er en naturlig trekkvei for mange fugler. Her hekker bl.a. knoppsvane, en rekke andefugler og vadere og området er et viktig rasteområde. Der kraftledningen krysser over myrområdet på østsiden av Fagerland, mener at det kan være behov for å vurdere eventuell merking av ledningen. Begge trasealternativene går gjennom viktige leveområder for orrfugl. Hovedalternativet er planlagt over areal som ikke er berørt av inngrep i dag, mens det sekundære alternativet går parallelt med to eksisterende 300 kv ledninger i orrfuglområdene. konstaterer at vindkraftverket kan få negative konsekvenser for et hubropar som bekker i eller ved vindkraftverket. Kraftledningen alt 2 krysser et viktig funksjonsområde for fugl mellom Åsen og Fagerland. Annen fauna I Tysvær kommunes viltplan, er det merket av seks viktige områder for pattedyr innenfor influensområdet til vindkraftverket med tilhørende infrastruktur. Fire av områdene er for hjort og to for rådyr. Områdene vurderes til å ha kun lokal verdi da de regionalt viktige leveområdene ligger lenger inn i kommunen. Hele vindkraftverket er definert som viktig hjorteområde og brukes hele året. Det er få inngrep der i dag og hjorten er forholdsvis beskyttet mot forstyrrelser. Både hjort og rådyr foretrekker lisidene og de skogkledte strekningene fremfor de åpne partiene på toppene av fjellet. I en anleggsperiode, er det sannsynlig at dyrene skremmes fra området på grunn av forstyrrelser og stor aktivitet. Utreder anbefaler derfor at det taes hensyn til dette slik at en anleggsfase ikke legges til kalvingstiden for hjort og rådyr. I en driftssituasjon, er det imidlertid grunn til å tro at en del hjort og rådyr vil komme tilbake i området. Artene er svært tilpasningsdyktige.

26 Side 26 I vindkraftverkområdet skogmus. er det også registrert andre pattedyr som mink, mår, hare, rev og liten Begge kraftledningsalternativene Hervik. krysser trekkveiene for hjort og rådyr som går på tvers av veien til Den primært omsøkte kraftledningstraseen går over Baståsen som er utpekt som et viktig leveområde for hjort. I dette område er det ingen tekniske inngrep fra før, og dette poengterer Tysvær kommune som en del av sin begrunnelse for å prioritere den andre kraftledningstraseen. Den sekundært omsøkte kraftledningstraseen leveområde for rådyr. går igjennom et område ved Evje som er et viktig konstaterer at vindkraftverket vil kunne påvirke dyrelivet i området negativt ved å forandre planområdet fra urørt og beskyttet, til et område som er delvis nedbygget, avgir noe støy og som vil ha mer aktivitet både av mennesker og maskiner enn i dag. Hjort og rådyr er tilpasningsdyktige, slik at effekten antas å være størst i anleggsfasen. Den primært omsøkte kraftledningstraseen vil få størst konsekvenser pga kryssing av i dag urørte områder som ansees som viktige for hjort. Flora Ambio Miljørådgivning har i utredningen vurdert konsekvensene for viktige lokaliteter for naturtyper og vegetasjon som små. Vindkraftverket planlegges i et område som domineres av kystlynghei og dette området vil bli fragmentert ved etablering av vindkraftverket. Kystlynghei er en truet vegetasjonstype og området vurderes til å ha regional verdi. Vegetasjonen i vindkraftverkområdet preges av gjengroing på grunn av opphør av beite og skjøtsel, og dette er med på å redusere verdien av området som et viktig kystlyngheiområde. Ellers vil ingen viktige områder for naturtyper og vegetasjon (som definert i DN-håndbok nr og Fremstad og Moen 2001), bli direkte berørt av vindkraftverket. Kraftledningen vil passere et område i Rossadal med næringsrik skog som lokalt vurderes som botanisk viktig. Den primært omsøkte kraftledningstraseen vil passere rett ved en minerotrof myr ved Rabben. Den sekundært omsøkte kraftledningstraseen kan berøre to områder som vurderes som viktige naturtyper. Dette er et myrområde ved Fagerland og Storevatnet som er en rik kulturlandskapsjø. konstaterer at vindkraftverket vil fragmentere et område med kystlynghei. Kraftledningen vil i det vesentlige gå i områder med lyngfuruskog, men passerer noen viktige myrområder Friluftsliv Vindkraftverket og tilhørende kraftledning vil ikke komme i direkte konflikt med områder som er vurdert som viktige friluftsområder. De nærmeste registrerte områdene er Espevikholmene og Holmen som er viktige for båttrafikken i området og Hervik Caravanclub. I tillegg er både Litlafjellet og Gudbrandsfjellet nærfriluftsområder for lokalbefolkningen, og det er turstier til begge toppene. Det bedrives jakt i området av et fåtall lokale jegere. Det er både småvilt- og storviltjakt. Det er ingen fiskevann i vindkraftverkområdet. Det er særlig brukergrupper som ønsker å oppleve stillheten og det urørte i naturen, som vil oppleve etablering av et vindkraftverk som negativt. Ambio Miljørådgivning vurderer konsekvensene som

27 Side 27 IM VE middels negative for brukerne av selve vindkraftverkområdet ligger lenger unna. og lite negative for friluftsområder som Innenfor vindkraftverket vil turbinene dominere opplevelsen, og mange vil oppleve dette som negativt både i forhold til turopplevelsen, naturopplevelsen og jaktopplevelsen. Selv om utsikten og turen vil være den samme, vil omgivelsene være forandret og opplevelsen av naturen vil være en helt annet enn i dag. I tillegg til de visuelle effektene av vindkraftverket, kan også støy og skyggekast påvirke friluftslivet negativt nær vindkraftverket. For områder som ligger lenger unna selve vindkraftverket, er det først og fremst de visuelle effektene som gjør seg gjeldende. Dess lenger unna vindkraftverket man kommer, dess mindre vil påvirkningen på andre friluftsområder og utfartsområder være. Fra flere viktige friluftsområder på østsiden av Hervikfjorden vil vindkraftverket være svært godt synlig, og vil forandre dagens følelse av relativt uberørt natur. Fra disse områdene er industriområdet på Kårstø ikke synlig og vil dermed ikke påvirke landskapsopplevelsen. Det er ikke aktuelt å stenge vindkraftverkområdet for friluftslivsaktiviteter og området kan brukes fritt. mener at veiene bør stenges med bom for å hindre motorisert ferdsel i vindkraftverket, men veiene kan fritt benyttes av gående og syklende. Bom ansees som ønskelig ut i fra hensynet til viltlivet i området slik at økt menneskelig aktivitet i området begrenses og forstyrrelsesmomentene blir færrest mulig. Tysvær Vindpark AS har foretatt meteorologiske målinger i området siden Registreringene viser at ising ikke vil være en aktuell problemstilling ved en eventuell vindkraftverk på Årvikf ellet/gudbrandsfjellet/litlafjellet. konstaterer at friluftslivet kan bli negativt påvirket på grunn av visuell påvirkning, støy og skyggekast i nærområdene i og rundt vindkraftverket. For friluftsliv i områder lenger unna, er det eventuelt visuell påvirkning som kan virke negativt inn på naturopplevelsen INON Det er et lite område på ca %2 km2 ved Hervikfjorden som er definert som inngrepsfri sone 2, det vil si 1-3 km fra tekniske inngrep. Etablering av vindkraftverket vil medføre at dette området ikke lenger kan klassifiseres som inngrepsfritt. På grunn av områdets størrelse, ansees konsekvensene til å være små. konstaterer at etablering av vindkraftverket medfører bortfall av et lite inngrepsfritt naturområde sone Jord- og skogbruk Vindkraftverket vil i liten grad berøre jordbruksareal. Anleggsveiene vil føre til at ca 1 dekar innmarksbeite blir beslaglagt. Kraftledningen vil også beslaglegge litt mindre enn 1 dekar innmarksbeite og dyrka mark til sammen. Konsekvensene vurderes som ubetydelige eller små negative på grunn av noen driftsulemper og forstyrrelse av beitende dyr, spesielt i anleggsfasen. Vindkraftverket i seg selv vil ikke berøre skogressurser. Adkomstveiene til vindkraftverket vil medføre rydding av 2 dekar produktiv skog. Kraftledningen vil i hovedsak (ca 8 av 10 km) gå gjennom skog. Skogen er dominert av furuskog. Traseen med tilhørende ryddebelte medfører at ca 160 dekar vil bli berørt av kraftledningen. Konsekvensene vurderes som små negative hovedsakelig som følge av mindre driftsulemper og bortfall av noe produktiv skog.

28 Side 28 konstaterer at kraftledningen og adkomstveiene til vindkraftverket vil berøre noe skog og innmarksbeite. Konsekvensene er hovedsakelig knyttet til driftsulemper og vurderes som små Støy Støy defineres som uønsket lyd. Miljøverndepartementet har utarbeidet en ny retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442 som gjelder fra januar 2005 og som er i tråd med EUs regelverk på støy. Denne retningslinjen erstatter bl.a. tidligere retningslinjer for behandling av industristøy som vindkraft tidligere ble dekket av vil det være en overgangsfase mellom de to ordningene, og det aksepteres at støyutredninger som ble påbegynt før den nye retningslinjen trådde i kraft, gjøres etter de gamle retningslinjene. Hovedforskjellen mellom gammel og ny retningslinje er endret bruk av måleenheter. Tidligere regelverk bruker ekvivalent støynivå Lek, som er et mål på gjennomsnittlig støynivå over en viss periode (for eksempel ett døgn). Heretter skal man bruke enheten Lden som er et ekvivalent støynivå som i større grad vektlegger støy på kvelds- og nattetid og som er gjennomsnittlig støynivå over et år. Dette betyr bl.a. at støynivåene kan overskride retningslinjene i deler av året, hvis dette oppveies av perioder med lavere støynivåer. Den gamle grenseverdien var Lek,, 40 dba. I den nye retningslinjen opererer man med to grenseverdier avhengig av om bebyggelsen /støyfølsomt område ligger i vindskygge eller ikke. Grenseverdien er satt til henholdsvis Lden45 dba og Lden 50 dba. Ved omregning tilsvarer Le40 dba Lden 46,4 dba. I praksis betyr de nye retningslinjene at samfunnet aksepterer noe høyere støynivåer fra vindkraftanlegg enn tidligere. Dette skyldes midling over året i stedet for over døgnet og at grensen for støy er hevet til 50 dba for bebyggelse som ikke ligger i vindskygge. De fleste vindmøller er i drift ved vindstyrker mellom 4 og 25 m/s. Støy fra vindmøller med variabelt turtall og den delen av bakgrunnsstøyen som skyldes vind, øker med vindstyrken. Ved vindstyrke over 8-10 m/s øker bakgrunnsstøyen (det naturlige vindsuset) mer enn vindmøllenes lydnivå. Ved høye vindstyrker vil derfor støyen fra vindmøllene bli maskert av bakgrunnsstøyen. Det er vanlig å vurdere støy fra vindmøller ved 8 m/s fordi det er i den situasjonen at støy fra vindmøller vil være mest hørbar, såkalt kritisk vindstyrke. Det vil si det der ved vindstyrker mellom 4 og 8-10 m/s at man vil oppfatte støy fra vindmøller. Faktorer som avstand, vindretning, topografi (herunder vindskygge), vil være avgjørende for det faktiske støynivået. Støyutredningene i søknaden for Tysvær vindkraftverk er gjort etter de gamle retningslinjene. Beregningene baseres på en Vestas 2 MW turbin og det er benyttet to ulike turbiner med forkjellige rotordiameter og lydeffektnivå (101 dba på åtte turbiner og 105 dba på de fem turbinene som ligger lengst unna bebyggelsen). Årsaken til at ulike turbiner er benyttet i beregningene, er et ønske om å maksimere energiproduksjonen uten at støygrensene overskrides. De nye retningslinjene har høyere toleransegrense for støy enn de gamle. Siden støyberegningen for Tysvær vindkraftverk er utarbeidet etter de gamle retningslinjene, og ingen hus vil få støybelastninger over det anbefalte nivået på 40 dba, vil heller ikke de nye grenseverdiene overskrides. I e-post av ba om ytterligere opplysninger om støy knyttet.til krav i de nye retningslinjene og betydningen av dominerende vindretning. RES Skandinavien har svart på dette i brev av og det er vedlagt en støyrapport som har beregnet støyemisjon fra vindkraftverket etter de nye retningslinjene. Det er kun bebyggelsen i Hersdal som vil ligge i vindskygge mer enn 30 % av året og som dermed skal evalueres i forhold til en grenseverdi på Lde,,45 dba. Den resterende bebyggelsen skal evalueres etter en grenseverdi på Lden 50 dba.

29 Side 29 Lydnivået er beregnet for 57 naboer som bor nær vindkraftverket i alle retninger. De husene som vil få de høyeste støynivåene ligger i Hersdal og Askeland med støynivåer mellom 40 og 44dBA, Rossadal med ca 43 dba og ett hus ved Bjørklund på sørsiden av vindkraftverket med dba. Beregningene gjort etter de nye retningslinjene, viser at ingen hus vil få støy over L 45 dba ved worst case beregningene og dermed vil ikke SFTs anbefalte grenseverdier overstiges. Det er to dominerende vindretninger i området. Ca 60 % av året kommer vinden fra sørøst, mens den kommer fira nordvest ca 30 % av året. Bebyggelsen i Hersdal og Askeland vil bli mest berørt av støy fra vindkraftverket. Beregnede støynivåer her vil ikke variere med vindretningen da bebyggelsen til en stor del vil bli liggende i vindskygge ved de dominerende vindretningene. Også for den resterende bebyggelsen rundt vindkraftverket, er variasjonen i støynivået minimal ved ulike vindretninger sammenlignet med worst case beregningene. Drift av kraftledninger på dette spenningsnivået, medfører ikke støy av betydning. Det kan være noe støy fra transformatorbygningen som skal bygges ved vindkraftverket, men støyen fra denne vil lav og det er ingen bebyggelse rett ved transformatorstasjonen. Støy fra transformatorstasjonen ansees ikke som vesentlig. konstaterer at vindkraftverket vil medføre støyemisjon i nærområdene. Støybelastningen vil ikke overskride gjeldende retningslinjer ved omkringliggende bebyggelse Skyggekast og refleksblink Skyggekasting oppstår når vindturbinen blir stående mellom sola og et mottakerpunkt. Når turbinen er i drift får man en roterende skygge fra vingenes bevegelse. Det er ingen retningslinjer for hvordan skyggekast skal behandles i Norge og eller ingen grenseverdier i forhold til akseptable nivåer. I Sverige er det imidlertid satt grenseverdier på teoretisk skyggekast opp til 30 timer per år og maksimalt 30 minutter per dag. Faktisk skyggekasting skal ikke overstige 8 timer per år. Det er gjort skyggekastberegninger for alle 57 boligene som ligger i området rundt den planlagte vindkraftverket. Den høyeste beregnede skyggekasteffekten på 60 timer per år, gjelder ett hus i Hersdal. Det er Hersdal og Askeland som er mest utsatt for skyggekast. Under følger en kort gjengivelse av funnene i fagrapporten for de ulike bygdene rundt vindkraftverket: Sørhaug kan få skyggekast i tidsrommet på sommeren. Skyggekast beregnet til 8-23 timer per år. Falkeid kan få skyggekast i tidsrommet eller 0700/0900 vår og høst avhengig av sommer/vintertid. Skyggekast beregnet til 3-9 timer per år. Hesthammer kan få skyggekast i tidsrommet eller vår og høst avhengig av sommer/vintertid. Skyggekast beregnet til 3 timer per år. Askeland kan få skyggekast fra tidlig morgen til midt på dagen. På sommeren er det tidlig på dagen og så forskyves tidsrommet utover dagen høst og vinter. Skyggekast beregnet til timer per år. Hersdal kan få skyggekast på tidlig ettermiddag om vinteren og om morgenen rundt 0700/0800 vår og høst avhengig av sommer/vintertid. Skyggekast beregnet til 8-60 timer per år. Rossadal kan få skyggekast morgen og kveld om våren og høsten. Skyggekast beregnet til timer per år.

30 Side 30 Hervik kan få skyggekast midt på dagen på vinteren. Skyggekast beregnet til 6-33 timer per år. Det finnes som sagt ikke norske grenseverdier for skyggekast, og vil derfor sammenligne de beregnede verdiene med de svenske grenseverdiene for å ha en referanse for vurderingene. Av de totalt 57 boligene som det er gjort beregninger for, vil 13 hus kunne få teoretisk beregnet skyggekast over 30 timer per år. Skyggekasteffekten vil være størst i Hersdal, Askeland og ved ett hus i Rossadal. Det er særlig på klare dager i vinterhalvåret at skyggekast fra turbinene kan være til sjenanse for bebyggelsen i disse bygdene. På klare dager kan skyggekast oppleves som sjenerende. Beregningene viser imidlertid at skyggekast ved Tysvær vindkraftverk oppstår tidlig om morgenen ved de fleste boområdene og at effekten derfor blir redusert. Beregningene gir et teoretisk potensial for skyggekast, og tar ikke hensyn til meteorologiske forhold. Gjennomsnittlig månedlig skydekke i området varierer fra 55 % til 75 % gjennom året. Det vil si at de beregnede skyggekastverdiene i hvert fall kan reduseres til det halve når man skal si noe om de faktiske skyggekasteffektene som vil oppstå fra Tysvær vindkraftverk. I tillegg vil effekten bli ytterligere redusert når man tar hensyn til skjerming fra vegetasjon eller annen bebyggelse. Ved de husene som kan få den høyeste belastningen, bør det vurderes avbøtende tiltak for å skjerme for eksempel opparbeide uteplasser og lignende. konstaterer at beregningene viser at det vil oppstå skyggekasteffekter ved nærliggende bebyggelse. For 13 hus vil teoretisk skyggekast kunne oppstå i mer enn 30 timer per år som er angitt som en øvre grense i Sverige. 7.3 Andre forhold Systemtekniske forhold Tysvær Vindpark AS har vurdert ulike løsninger for å knytte seg til det eksisterende kraftnettet i området. I tillegg til omsøkte løsninger har man vurdert å knytte seg til eksisterende 300 kv-anlegget på Kårstø og også en T-avgreining på eksisterende 66 kv ledning fra Klovning til Yrkje. Statoil og Gassco vil ikke tillate en tilknytning på Kårstø pga risiko for driftsforstyrrelser og begrensninger i nettet. Haugaland Kraft mener at det ikke er heldig med en T-avgreining 4-5 km fra Klovning transformatorstasjon. støtter valget om den omsøkte nettilknytningen som den beste ut fra systemtekniske forhold. Sunnhordaland Kraftlag (SKL) har utarbeidet rapporten "Analyser for regionalnettet ved vindkraft på Haugalandet hvor konsekvensene av vindkraftproduksjon i Tysvær og Karmøy vindkraftverker er vurdert. Tysvær vindkraftverk vil mate inn produksjonen mot Spanne transformatorstasjon, mens Karmøy vindkraftverk vil mate inn mot Håvik transformatorstasjon. Disse transformatorstasjonene er ikke koplet sammen på 66 kv nivå fordi det er ønskelig å redusere kortslutningsevnen i nettet og dermed redusere risikoen for avbrudd, i tillegg til at ringdrift med 300 kv nettet ikke er ønskelig. SKL sier "Det er difor liten gjensidig påverknad mellom netta til dei to vindkraftverkene, og følgeleg ikkje behov for å drøfte desse vindkraftverkane under eitt." Analysene viser at det ikke vil oppstå flaskehalser i regionalnettet ved realisering av Tysvær vindkraftverk og det vil heller ikke utløse behov for forsterkninger i nettet. Tysvær vindkraftverk vil redusere behovet for uttak i Spanne, og virker derfor inn på balansen i 300 kv transformatorene. Innmating av kraft fra Tysvær vindkraftverk vil i liten grad påvirke nettapene i nettet. I lavlastsituasjoner øker nettapene marginalt, mens nettapene reduseres noe i tunglastsituasjoner.

31 ["X. N Side 31 er enige i at omsøkte tekniske løsning er fornuftig. Innmatingen av produksjon vil ikke føre til flaskehalser i nettet og det er ikke behov for ytterligere forsterkningstiltak Luftfart Det er etablert en flyforbudssone rundt anlegget på Kårstø. Deler av vindkraftverket vil ligge innenfor denne sonen. Både sivile og Forsvarets fly holder vanligvis god klaring til slike soner. Vindkraftverket oppfattes derfor ikke som et problem i forhold til lavtflygende fly og helikopter. Avinor har formidlet en viss usikkerhet i forhold til eventuelle konsekvenser for primærradaren i Stavanger. Haugesund lufthavn opplyser at vindkraftverket ikke vil få konsekvenser for trafikken til og fra flyplassen. forutsetter at alle turbiner som eventuelt settes opp, merkes forskriftsmessig jfr Forskrift om merking av luftfartshinder av 3. desember 2002 nr 1384 og at turbinene innrapporteres til Statens Kartverk jfr Forskrift om rapportering og registrering av luftfartshindre av 14. april 2003 nr konstaterer at vindkraftverket ikke vil påvirke lavtflyvende fly- og helikopter eller trafikken til Haugesund lufthavn Forsvar Forsvaret ved Forsvarsbygg, har vurdert det omsøkte anlegget og kan ikke se at det vil få påvirkning på Forsvarets anlegg eller virksomhet. konstaterer at vindkraftverket ikke vil påvirke forsvarets installasjoner Verneområder Det er ingen verneområder som vil bli påvirket av tiltaket. Ingen verneområder berøres av planene Nærføring Statens Strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. Statens Strålevern er høringspart i alle konsesjonssaker hvor nærføring kan bli en problemstilling. En arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern la 1. juni 2005 frem rapporten "Forvaltningsstrategi magnetfelt og helse ved høyspentanlegg" (Strålevern Rapport 2005:8), hvor forskningsstatus på området oppsummeres og det foreslås en ny forvaltningsstrategi. I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2006, ble den nye forvaltningsstrategien vedtatt som beskrevet i St.prp. nr. 66 ( ) side om Det er gjennomført omfattende forskning på eventuelle sammenhenger mellom elektromagnetiske felt og helseeffekter. Forskningsstatus kan oppsummeres med at eksponering for magnetfelt over 0,4.iT i årsgjennomsnitt kan øke risikoen for barneleukemi. Holdepunktene for dette er imidlertid svake på grunn av manglende støtte fra laboratorieforsøk og svakheter i befolkningsstudiene. Det er ikke påvist sammenheng mellom magnetfelt og andre helseeffekter.

32 Side 32 I hovedsak innebærer den nye forvaltningsstrategien en videreføring av tidligere forvaltningsstrategi, som var nedfelt i NOU 1995:20. Det anbefales at en ved etablering av nye kraftledninger bør søke å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke trassendringer og endret lineoppheng. Kostnadskrevende kabling og riving av hus anbefales normalt ikke som forebyggingstiltak. Ved planer om nye boliger, barnehager og skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg skal følgende utredes: - Kartlegging av omfanget av bygninger som kan bli eksponert for magnetfelt over 0,4 ut i årsgjennomsnitt. - Drøfting av tiltak og konsekvenser ved tiltak. - Oppsummering av kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Ut fra ovenstående finner ikke grunnlag for å pålegge kabling eller kostnadskrevende trassjusteringer av hensyn til mulige helsevirkninger. Tiltak som øker avstanden til boliger vil derimot alltid bli vurdert når kraftledninger kommer i nærheten av boliger/skoler o.l. Ved vurdering av om slike tiltak skal gjennomføres, blir nytten av tiltaket veid opp i mot kostnadene/ulempene. Tysvær Vindpark AS har beregnet feltstyrken fra kraftledningen i epost Med en estimert strømbelastning på ca 100 A, er grensen for feltstyrke over 0,4 ut beregnet til ca meter fra senter av linjen. Den nærmeste bebyggelsen ligger meter fra ledningen. Dette gjelder bolighus i Hersdal (øst for linjen) og i Rossadal (vest for linjen) for begge alternative traseer og hus ved Fagerland (vest for linjen) for trasealternativ 2. Feltstyrken ved meter for den aktuelle ledningen, er beregnet til å være under 0,1 pt. vurderer ikke nærføring som en aktuell problemstilling for den omsøkte ledningen fra Tysvær vindkraftverk til Klovning transformatorstasjon når det gjelder elektromagnetiske felt på grunn av avstanden mellom eksisterende bebyggelse og ledningen. forutsetter at kommunen vil ta hensyn til etablerte kraftledninger ved plan- og byggesaksbehandling av eventuelt fremtidig bebyggelse i nærheten av kraftledningen i tråd med gjeldende anbefalinger fra Statens Strålevern. For en vurdering av nærføring som en estetisk ulempe i landskapet, se avsnitt og avsnitt 9 om avbøtende tiltak og vurdering av kabel. konstaterer at ingen bolighus ligger nærmere enn 70 meter fra ledningen, og nærføring og eventuelle helseeffekter vurderes ikke som en aktuell problemstilling. 7.3 Økonomiske vurdering av prosjektet Generelt Få eller ingen omsøkte vindkraftverk i Norge, er med dagens energipriser økonomisk lønnsomme uten støtte i en eller annen form. Tiltakshaverne vil være avhengige av statlige støtteordninger for å kunne få positiv økonomi i prosjektene. I forslag til statsbudsjett lagt frem , legger Regjeringen opp til en satsing på fornybar energi. Dette synliggjøres blant annet ved avsetting til et grunnfond hvor avkastningen skal gå til å støtte fornybare energi. Regjeringen foreslår her en feed-in-ordning hvor vindkraft skal kunne motta 8 øre

33 Side 33 per kwh produsert energi. I tillegg til støtteordninger vil prisene i vindturbinmarkedet være avgjørende for tiltakshavene når de skal fatte investeringsbeslutning. og energiprisen, Investeringskostnadene for et vindkraftverk vil variere fra lokalitet til lokalitet på grunn av ulikheter i kostnader for nødvendig infrastruktur (atkomstvei, internveier i vindparken, nettilknytningskostnader og servicebygg). Når det gjelder kostnaden for selve vindturbinene og drifts- og vedlikeholdskostnader legger imidlertid til grunn at disse er tilnærmet like for alle lokaliteter og aktører. Kostnaden for vindturbinene (vindturbin, generator, tårn og fundament) utgjør normalt inntil 80 % av investeringskostnadene. har etter opplysninger fra vindkraftaktører og leverandører av vindturbaner fått vite at kostnaden for vindturbiner har økt med ca. 20 % de siste 2 årene (fra 2004 til 2006). Denne kostnadsøkningen skyldes etter s vurdering blant annet en gunstig markedssituasjon for vindturbinleverandører på grunn av gode økonomiske rammebetingelser i andre land for etablering av vindkraft, prisøkning på stål og andre innsatsfaktorer og økte kostnader knyttet til garanti- og servicekostnader. Ut Ø dagens kjennskap til det globale leverandørmarkedet for vindturbiner ligger investeringskostnaden for en vindturbin på mellom 8 og 9 millioner kr pr. installert MW. Legges infrastrukturkostnader til, vil total investeringskostnad kunne ligge mellom 10 og 11 millioner kr pr. installert MW. Normalt vil drifts- og vedlikeholdskostnadene utgjøre 6-9 øre/kwh. Produksjonskostnadene vil, når investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader er kjent, være knyttet til vindressursen. Aktuelle vindkraftprosjekter har normalt en middelvind fra ca. 7,5 m/s til over 9 m/s gjennom året. Legger man til grunn en tilgjengelighet på 96 % og en middelvind på 7,5 m/s gjennom året, vil dette kunne gi inntil 2900 driftstimer på merkeeffekt. Med 9 m/s vil faktisk driftstid på merkeeffekt kunne bli inntil 3800 timer. s vurdering er at med varierende vindforhold og ulike inøstrukturkostnader, vil produksjonspris (6,5 % kalkulasjonsrente over 20 år) i dag variere fra øre/kwh for de aller beste prosjektene til nærmere 45 øre for en vesentlig del av de prosjektene har og har hatt til behandling Tysvær vindkraftverk Tysvær Vindpark AS la frem kostnadstall for de to alternative kraftledningstraseene i epost av Kostnadene er svært like og forskjellen er kun knyttet til at trase 1 er ca 200 meter lengre enn trase 2. Investeringskostnaden for ny transformatorstasjon i Hersdal og for 66 kv ledningen med tilknytning er ca 22 millioner kroner. Tysvær Vindpark AS oppgir at investeringskostnaden er estimert til ca 330 millioner kroner totalt for prosjektet inkludert kraftledning, transformatorstasjon og veier. Tysvær Vindpark AS har søkt om turbiner mellom 2 og 3 MW. Hvis vi legger til grunn 2,5 MW og 13 turbiner, vil det si i overkant av 10 millioner kroner per MW installert effekt. Forutsatt en kalkulasjonsrente på 6,5 % og 20 års levetid, årsproduksjon på ca 85 GWh og driftskostnader på 6 øre/kwh, kan Tysvær vindkraftverk produsere energi til ca 41 øre/kwh. I innledningen viser til at kostnadene de siste to årene, har økt vesentlig. Hvis vi ut fra et forsiktig anslag setter prisen per MW installert effekt til ca 11 millioner kroner, og holder fast ved 20 års levetid, vil dette utgjøre ca 3 øre per kwh produsert energi, det vil si en enhetspris på 44 øre/kwh. For å vurdere og sammenligne prosjektene økonomisk, har lagt til grunn en kalkulasjonsrente på 6,5 % og 20 års levetid. Hovedbegrunnelsen for dette valget er at vindkraftverk er kapitalintensive anlegg og at det er stor usikkerhet knyttet til prisutviklingen i leverandørmarkedet for vindturbiner.

34 Side 34 Dersom man bruker en kalkulasjonsrente på 5 %, ville den beregnede produksjonsprisen størrelsesorden 2-4 øre lavere per produsert kwh. blitt i konstaterer at Tysvær vindkraftverk ikke vil være lønnsomt i dagens marked uten økonomiske støtteordninger i likhet med de fleste andre omsøkte vindkraftverk. Tysvær vindkraftverk er blant de prosjektene som har forholdsvis lave vindmålinger, men samtidig er det lave infrastrukturkostnader knyttet til vindkraftverket og prisen per kwh vil ligge innenfor det anser som godt akseptable prosjekter rent økonomisk. 8 Oppsummering av fordeler og ulemper I vurderingen av konkrete vindkraftverk, peker alltid noen temaer/faktorer seg ut som mer viktig enn andre. Kraftproduksjonen er årsaken til å bygge ut og selvsagt den viktigste fordelen. De mest negative effektene vurderes å være estetisk påvirkning på landskapet fra vindkraftverket og skyggekasting i forhold til nærliggende bebyggelse. For å få en oversikt over virkningene av å etablere et vindkraftverk på Årvikf}ellet/Gudbrandsfjellet'Litlafjellet med tilhørende 66 kv ledning til Klovning transformatorstasjon, har vi laget en tabell som viser hovedelementene i vurderingene som er gjort. Temaene er ikke vektet og kan ikke summeres eller sammenlignes. Fordeler med Tysvær vindkraftverk og 66 kv ledning til Klovning transformatorstasjon Ulemper med Tysvær vindkraftverk og 66 kv ledning til Klovning transformatorstasjon Energiproduksjon Symbol på fornybar energi Negativt element i landskapet Økt forsyningssikkerhet Større tilgjengelighet til arealet Redusert opplevelseskvalitet i friluftsområder Sysselsetting Kommunale inntekter Indirekte påvirkning på kulturlandskap Reduksjon av et mindre inngrepsfritt område sone 2 Mulige konsekvenser for rødlistede fuglearter Reduserer verdien på lokalt viktige hjorteområder Støy i vindkraftverket og omkringliggende arealer Skyggekast Tysvær Vindpark AS søker om å få bygge Tysvær vindkraftverk med tilhørende inøtruktur. Selskapet har gjennomført konsekvensutredninger og fremmet sin søknad.

35 Side 35 Vurderingene av de ulike temaene vil variere ut fra perspektivet man har. De viktigste faktorene sett fra et lokalt perspektiv, er ikke nødvendigvis de samme som ut fra et regionalt eller nasjonalt perspektiv. er satt til å vurdere fordeler og ulemper for samfunnet ved etablering av kraftproduksjon. Et produksjonsanlegg vil ha betydning for kraftbalansen både regionalt og nasjonalt, og det er derfor viktig å vurdere konsekvensene av prosjektet i lys av nasjonale målsetninger. Samtidig skal veie summen av alle konsekvenser både for allmenne og private interesser og disse interessene vil i stor grad være lokale. Flere av interessene som vindkraftverket kan få konsekvenser for er ikke ensartet, og det er derfor ikke entydig om konsekvensene er negative eller positive eller om de eventuelt oppveier hverandre. Dette er grunnen til at for eksempel konsekvenser for landskapet eller friluftslivet, kan føres opp i tabellen både som en positiv og en negativ effekt av å bygge vindkraftverket. De negative effektene av vindkraftverket og kraftledningen, er i hovedsak knyttet til nærheten til bebyggelse. Både visuelt, i forhold til støy og skyggekast og i forhold til friluftsliv, er avstanden til vindkraftverket avgjørende for konsekvensene. mener at vindkraftverket vil forandre hvordan landskapet oppfattes. Det er særlig Ø områdene som ligger nært vindkraftverket, at forandringen blir størst og oppleves som mest negativ. Tysvær vindkraftverk ligger nær industrianlegget på Kårstø, og vil forsterke inntrykket av et område som allerede er tatt i bruk i industriell sammenheng. Områdene som ligger nord og øst for vindkraftverket ser ikke anlegget på Kårstø. Det er derfor fra disse standpunktene at den visuelle fjernvirkningen og forandringen vil bli størst i forhold til dagens situasjon. Når det gjelder nærvirkningen av vindkraftverket, er det bebyggelsen vest for vindkraftverket som vil bli mest berørt. I Hersdal og Askeland vil vindkraftverket dominere landskapsopplevelsen. mener at de visuelle konsekvensene vil kunne oppfattes som negative, men mener at de er akseptable. Tysvær Vindpark AS viser til at utredningene konkluderer med at konsekvensene for friluftsliv blir ubetydelige. Dette er ikke enig i. Påvirkningen på friluftslivet i området kan få både negative og positive virkninger, men det er lite sannsynlig at det er de samme brukergruppene som opplever både de negative og positive aspektene. mener derfor at vindkraftverket vil få konsekvenser for friluftslivet i området. Vindkraftverket som nærfriluftsområde, vil få reduserte turkvaliteter både på grunn av de visuelt dominerende vindturbinene og støy. Fra friluftsområder som ligger lenger unna, vil vindkraftverket i liten grad påvirke friluftslivet. Konsekvensene for friluftslivet vurderes som små utenfor selve vindkraftverket og akseptable for hele området. For den nærmeste bebyggelsen, er støy og skyggekast fra vindkraftverket en relevant problemstilling. Ingen hus vil få støynivåer over anbefalte grenseverdier fastsatt av Statens forurensningstilsyn. For skyggekast har vi ingen tilsvarende grenseverdier, men i forhold til grenseverdier fastsatt i Sverige, kan belastningen bli noe større enn anbefalt der. Hvor mye skyggekast som faktisk oppleves, vil være avhengig av værforhold, vegetasjon og når på døgnet fenomenet inntreffer. mener at de beregnede verdiene er akseptable. Tysvær Vindpark AS har søkt om to ulike kraftledningstraseer, og prioritert alternativ 1. Tysvær kommune ønsker imidlertid at trassalternativ 2 velges for å unngå å gå inn i mer uberørte områder av kommunen. Trass 1 vil i større grad enn trase 2 "forsvinne" i landskapet da den er planlagt gjennom skogsområder nesten hele veien. Et unntak er der ledningen går over Heggelifjell som er et høyt punkt i landskapet dekket av skog. Her vil en kraftledningsgate bli synlig fra andre høyereliggende punkter i området. Trase 1 går gjennom områder som i dag er lite preget av tekniske inngrep og det pekes både i fagutredningene og uttalelse fra kommunen på at området er viktig for fugl og vilt. Særlig er det lite ønskelig med inngrep i viktige områder for hjorten rundt Baståsen. Trase 2 er planlagt slik at ledningen vil bli parallellen med eksisterende ledning i underkant av halve strekningen. Samling av

36 Side 36 tekniske inngrep fører til at nye områder ikke blir berørt og konsekvensene for omgivelsene ikke blir vesentlig forskjellig fra dagens situasjon. Samtidig vil trase 2 bli noe mer synlig fra bebyggelse og veier i de mer åpne områdene ved Fagerland til Øg. Øst for Fagerland krysses et myrområde som betegnes som et viktig rasteområde for trekkfugl. mener at begge de omsøkte kraftledningstraseene er akseptable med hensyn på konsekvensene for landskap, bebyggelse og vilt. velger å legge stor vekt på kommunens innspill i saken og mener at trase 2 samlet sett gir minst konsekvenser for omgivelsene. Prinsippet om å samle tekniske inngrep og unngå å gå inn i nye områder vektlegges. Konsekvensene for fugl og synlighet av ledningen vurderes som akseptable ved å velge denne traseen. Parallellføring av tre ledninger kan bli dominerende og gi et uharmonisk bilde på grunn av ulike master og masteavstander, men mener at effekten av dette er liten i dette området på grunn av skjerming fra vegetasjon og lite innsyn til traseen der parallellføring er aktuelt. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering, mener at Tysvær Vindpark AS bør fa konsesjon til å bygge og drive Tysvær vindkraftverk på Årvikfjellet/Gudbrandsfjjellet/Litlafjellet med tilhørende i truktur (interne veier og kabelnett), en ny transformatorstasjon 66/22 kv i Hersdal og ca 9,9 km 66 kv kraftledning til Klovning sekundærstasjon. Vindkraftverket er lokalisert til et område som ligger godt til rette for vindkraftproduksjon. Vindforholdene er gode med akseptabel vindhastighet og lav turbulens, og produksjonen vil være positiv for kraftbalansen regionalt. Vindkraftverket med tilhørende infrastruktur vil etter s mening ha akseptable konsekvenser for natur- og miljøinteresser. Området er allerede sterkt berørt av andre industrielle inngrep, spesielt industrianlegget på Kårstø. Dette reduserer også den visuelle fjernvirkningen av vindkraftverket, spesielt fra sørøst, sør og sørvest hvor Kårstø blir liggende i fremkant av vindkraftverket. Konsekvensene for nærliggende bebyggelse vurderes som akseptable. Støyforholdene er under SFTs. anbefalte grenseverdier og beregnet skyggekast ansees som akseptabelt. Kraftledningstraseen vil i liten grad prege landskapet da den i stor grad går i gjennom skog og/eller parallelt med eksisterende kraftledninger. Vilkår i forhold til et viktig fugleområde vil bli vurdert. 9 Avbøtende tiltak og mulige vilkår kan i en anleggskonsesjon etter energiloven, sette vilkår til utførelsen av energianlegget for å redusere negative effekter av tiltaket i forhold til omgivelsene. Slike vilkår kalles avbøtende tiltak. vil minne om energilovsforskriftens 3-4 som omhandler vilkår for konsesjon for elektriske anlegg. Under bokstav b) om miljø og landskap står det; "Konsesjonæren plikter vedplanlegging, utførelse og drift av anlegget å sørgefor at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren. Overholdelse av denne bokstav kan undergis tilsyn etter bestemmelse av Norges vassdrags- og energidirektorat"

37 Side 37 N V E konstaterer at Tysvær Vindpark AS gjennom prosessen har tilpasset planene for å avbøte negative virkninger for landskap, kulturmiljø, støy og skyggekast ved å planlegge vindkraftverket slik at konsekvensene skal bli minst mulig. Flytting av enkeltturbiner Fylkeskommunen har i sin uttalelse bedt om at flytting av enkeltturbiner på Gudbrandsfjellet blir vurdert for å redusere den indirekte effekten på varden på toppen som er definert som et kulturminne. Dette gjelder turbin 5 og 12. Selv om varden ikke blir direkte berørt, er enig i at varden vil bli sterkt visuelt berørt av tiltaket og at landskapsopplevelsen ved varden vil bli vesentlig endret. Vi er imidlertid av den oppfatning at dette ikke vil endres vesentlig ved å flytte to av turbinene på Gudbrandsfjellet noe for å øke avstaden til varden. Hele Gudbrandsfjellet vil uansett være dominert av dimensjonene av turbinene. Det er heller ikke rom for å flytte disse turbinene andre steder innenfor planområdet, da turbinene allerede er plassert optimalt for å unngå større konsekvenser av støy og skyggekast for nærliggende bebyggelse. mener at den indirekte effekten på varden er akseptabel og at flytting av turbinene vil ha liten effekt. vil derfor ikke sette vilkår om flytting av turbin 5 og 12 på Gudbrandsfjellet. Nedleggelse av vindparken I forskrift til energiloven er det vilkår knyttet til nedleggelse av energianlegget når det ikke lenger er i drift. Vilkåret lyder: Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegg og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. Norges vassdrags - og energidirektorat kan settefrist for arbeidet og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen. I tillegg til dette standardvilkåret, vil sette krav om at Tysvær Vindpark AS skal lage et konkret forslag til hvordan de skal sikre de økonomiske forholdene knyttet til fjerning av anlegget og tilbakestillelse av området. I løpet av driftsår 12 for vindkraftverket skal tiltakshaver legge frem dette forslaget. Rapnrtering av vinddata tar sikte på å gjennomføre verifikasjon av s vindatlas i løpet av noen år. I den forbindelse ønsker vi tilgang til vinddata for å sammenligne disse med de estimerte verdiene. vil ved behov derfor be om innsyn og tilgang til vinddata som tiltakshaver erverver seg gjennom driftsperioden. Vinddata vil bli behandlet konfidensielt. Detaljplaner Detaljplassering av vindturbinene kan være avgjørende for å sikre en optimal utnyttelse av vindturbinene og dermed lønnsomheten til vindkraftverket. Dersom tiltakshaver ønsker å endre layout av vindkraftverket etter å ha gjennomført eventuelle detaljerte vindmålinger og simuleringer, som medfører vesentlige endringer i turbinplasseringer, internveier, støyemisjon med mer, skal dette fremlegges i en detaljplan som skal godkjenne. Ved tvil om hva som er vesentlige endringer av tiltaket, skal saken forelegges. Dersom valg av leverandør/turbinstørrelsemedfører andre endringer av tiltaket slik det er spesifisert i anleggskonsesjonen, skal dette fremlegges i en detaljplan. Detaljplanen skal utarbeides i nært samarbeid med Tysvær kommune. Veitraseer og transportplan

38 Side 38 Tysvær kommune sier i sin uttalelse at veinettet inn til og i vindkraftverket, må skjermes visuelt ved å redusere skjæringer og fyllinger til et minimum og sørge for skånsom skogrydding. Kommunen sier også at veinettet må avklares i detalj gjennom reguleringsplanen. setter vilkår vedrørende utførelse av vegtraseer og annen infrastruktur. I vilkåret heter det at: "Vegtrasser og oppstillingsplasser skal legges så skånsomt som mulig i terrenget. Terrenginngrep i forbindelse med turbinfundamenter, oppstillingsplasser, veier og andre områder berørt av anleggsarbeidene, skal settes i stand ved planering, revegetering og annen bearbeiding som er tilpasset det naturlige terrenget ". I revegeteringsarbeidet skal det brukes stedegen vegetasjon. Istandsetting av området skal gjøres innen to år fra idriftsettelse. setter som vilkår at det skal utarbeides en anleggsplan. Anleggsplanen skal beskrive hvordan anleggsarbeidene er tenkt gjennomført. Planen skal også ta hensyn til berørte interessers bruk av området, herunder forholdet til naturmiljø (feks hekketid for sårbar fugl og kalvingstid for hjort), landbruk og lokalbefolkning. legger til grunn at en ved vurdering av avbøtende tiltak må vurdere forventet effekt og kostnader ved tiltakene, sett i forhold til de ulemper en antar at vindkraftverk, veier og kraftledning kan medføre. Anleggsplanen skal utarbeides i samarbeid med berørte interesser og forelegges før anleggsarbeidene igangsettes. vil sette som vilkår til en konsesjon at det legges frem en transportplan. Planen skal beskrive hvordan aktuelle transportoppdrag skal foregå. En slik plan skal omtale hvordan natur- og samfunnsinteresser, herunder beboere og brukere, skal hensyntas. mener det kan være en god løsning at veinettet detaljstyres gjennom arbeidet med en reguleringsplan eller eventuelt gjennom en bebyggelsesplan i medhold av plan- og bygningsloven. Vurdering av kabel I nesten alle kraftledningssakersom har til konsesjonsbehandling, kommer det inn krav om kabel som alternativ til luftledning. Det gjelder også den omsøkte ledningen Ø Tysvær vindkraftverk til Klovning transformatorstasjon. Tysvær kommune tilråder i sin merknad til søknaden at ledningen legges som jordkabel på strekningen fra vindkraftverketil Evje for å redusere konsekvensene for bosetting, fugl og vilt i området. Gjeldende forvaltningsstrategi for kabel er nedfelt i St. prop. Nr. 19 ( ). Denne setter rammen for s konsesjonsbehandling og hvordan kabling skal vurderes på ulike spenningsnivåer. I proposisjonen står det at luftledning normalt skal velges for 132 kv og 66 kv. Kabling på disse nivåene kan velges på kortere strekninger i spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper. Hovedbegrunnelsen for denne strategien er de store investeringskostnadene knyttet til kabelanlegg på disse spenningsnivåene. I konsesjonsbehandlingen må vurdere nytten av de foreslåtte avbøtende tiltakene og vurdere hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for at anlegget skal få akseptable ulemper. Av hensynet til likebehandling og forutsigbarhet for direkte og indirekte berørte interesser ved bygging av kraftledninger, må ved vurdering av nytten av kabling også ta i betraktning nettets store utstrekning. Etter s vurdering bør krav om kabel møtes med en konkret vurdering av hvorvidt ekstrakostnadene står i et rimelig forhold til den nytten som oppnås. skal gjennom sin konsesjonsbehandling i tillegg til miljøhensyn også ivareta økonomiske og tekniske hensyn.

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Sign.: Sign.: NVE ke/many KE 42/2013 Olje- og energidepartementet, Solvind Prosjekt AS, Karmøy kommune,fnfrogalandog Haugesundkommune

Sign.: Sign.: NVE ke/many KE 42/2013 Olje- og energidepartementet, Solvind Prosjekt AS, Karmøy kommune,fnfrogalandog Haugesundkommune Norges vassdrags-og energidirektorat NVE KE-notat Søker/sak: Solvind Prosjekt AS/ Storøy vindkraftverk Fylke/kommune: Rogaland/Karmøy Ansvarlig: Arne Olsen Saksbehandler: MarteNyheim Dato: Vår ref.: Sendes

Detaljer

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger kommune Rådmannen Saksmappe: 2008/1192-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

Detaljer

Sign.: Statoilllydro ASA, Tussa Energi AS, Sande kommune

Sign.: Statoilllydro ASA, Tussa Energi AS, Sande kommune t? Norges vassdrags- og energidirektorat N V E KTE-notat 47/2008 Til: Fra: Ansvarlig: Dato: Vår ref.: Arkiv: 511 Kopi: e- og ener id artementet 1na Ro erud Arne Olsen 12.09.2008 NVE 200704252-60 Sign.:

Detaljer

Syv vindkraftverk i området Høg-Jæren/Dalane og Bjerkreim transformatorstasjon. Bjerkreim, Time, Hå og Gjesdal kommuner i Rogaland Bakgrunn for vedtak

Syv vindkraftverk i området Høg-Jæren/Dalane og Bjerkreim transformatorstasjon. Bjerkreim, Time, Hå og Gjesdal kommuner i Rogaland Bakgrunn for vedtak Norges vassdrags- og energldlrektorat Bakgrunn for vedtak Søkere/saker: Fylke/kommuner: Ansvarlig: Saksbehandlere: Dato: Vår ref.: Sendes til: Lyse Elnett AS/ Bjerkreim transformatorstasjon, Lyse Produksjon

Detaljer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om

Velkommen til NVEs møte om Velkommen til NVEs møte om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 5. oktober 2011 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen NVEs saksbehandling v/ Erlend Bjerkestrand Orientering om forslag til utredning fra tiltakshaver

Detaljer

Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter

Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter Av: Håvard Bjordal Miljørådgiver, Lyse Produksjon AS Søknadsprosess Forhåndsmelding: Formål: Å informere

Detaljer

Bakgrunn for utredningsprogram

Bakgrunn for utredningsprogram irellnorges vassdrags-og energidirektorat Bakgrunn for utredningsprogram Selskaper/saker Fred. Olsen Renewables AS og Haugaland Kraft AS Fylker/ kommuner: Ansvarlig: Saksbehandler Dato: Vår ref.: Sendes

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

REGIONAL VINDKRAFTPLANLEGGING I ROGALAND

REGIONAL VINDKRAFTPLANLEGGING I ROGALAND REGIONAL VINDKRAFTPLANLEGGING I ROGALAND http://vindenergi.no Kristin Uleberg, rådgiver, Rogaland fylkeskommune Bakgrunn: Fylkesplan for Rogaland 2006-2009: Lokalisere vind- og bølgekraftanlegg basert

Detaljer

VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT. 1. Utredningsprogram. 2. Felles kart. 3. Støy. 4. Skyggekast

VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT. 1. Utredningsprogram. 2. Felles kart. 3. Støy. 4. Skyggekast VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT 1. Utredningsprogram 2. Felles kart 3. Støy 4. Skyggekast Adresseliste VEDLEGG 1 Vår dato: Vår ref.: 200703107-95 ke/mbe, 200703409-72 ke/mbe, 200703210-81 ke/mbe, 200706554-52

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark JournalpostID: 17/11786 Dato: 04.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte 19.12.2017 Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark Innledning Grenselandet

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17 Norges vassd rags- og energidirektorat N V E Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Solvind Prosjekt AS Organisasjonsnummer: 990 898 847 Dato: 1 i MAI 2010 Varighet:

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT Rådmannens innstilling: Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: TrønderEnergi Kraft AS vil selv

Detaljer

Anleggskonsesion. Nord-Norsk Vindkraft AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer:

Anleggskonsesion. Nord-Norsk Vindkraft AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesion Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett: www.nve.no

Detaljer

Selskaps- og prosjektpresentasjon. Grunneiere Grimstad og Lillesand kommune 15 og 16. juni 2011

Selskaps- og prosjektpresentasjon. Grunneiere Grimstad og Lillesand kommune 15 og 16. juni 2011 Selskaps- og prosjektpresentasjon Grunneiere Grimstad og Lillesand kommune 15 og 16. juni 2011 1 Hvem er vi? Mange års erfaring fra vindkraftutvikling. 5 partnere med mer enn 40 års samlet erfaring fra

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/4196-5 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Uttalelse til konsesjonssøknad for ny 420 kv ledning Namsos-Roan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.06.2015 Vår ref.: 200905705-46 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/kast@nve.no 66

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271.

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271. Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Norsk Hydro ASA Organisasjonsnummer: 914778271 Dato: Varighet: 23.11.2029 Ref: Kommuner: Åfjord Fylke: Sør-Trøndelag Side

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Andmyran Vindpark AS og Andøy Energi AS/Andmyran vindkraftverk og 132 kv-ledning Andmyran vindkraftverk- Risøyhamn

Andmyran Vindpark AS og Andøy Energi AS/Andmyran vindkraftverk og 132 kv-ledning Andmyran vindkraftverk- Risøyhamn Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Andmyran Vindpark AS og Andøy Energi AS/Andmyran vindkraftverk og 132 kv-ledning Andmyran vindkraftverk- Risøyhamn Fylke/kommune: Nordland/Andøy kommuner Ansvarlig: Arne

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 VINDMØLLEUTBYGGING Rådmannens innstilling: Vedlegg: Søknad datert 01.03.2012 med kartvedlegg (ekskl. vedlegg om tekniske data om

Detaljer

420 kv Tonstad Ertsmyra. Oversendelse av tillatelser

420 kv Tonstad Ertsmyra. Oversendelse av tillatelser Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 29.05.2015 Vår ref.: 201001760-164 Arkiv: 611

Detaljer

Statskog SF Skogvatnet vindkraftverk i Tysfjord kommune, Nordland fylke Vedtak om avslag på soknad om konsesjon

Statskog SF Skogvatnet vindkraftverk i Tysfjord kommune, Nordland fylke Vedtak om avslag på soknad om konsesjon Norges vassdrags- og energidkektorat 131N V E Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos 2 0 DES2012 Vår dato: Vår ref.: 200904233-100 ke/jboe Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Jørgen

Detaljer

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser

Endring av traséinnføring til Saurdal transformatorstasjon for 66 kv kraftledningen Mo Saurdal. Oversendelse av tillatelser Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 30.01.2015 Vår ref.: 201002649-13 Arkiv: 611

Detaljer

3.2.10 Samiske rettigheter... 11 4. NVES BEHANDLINGSPROSESS... 14 5. INNKOMNE MERKNADER OG TEMATISKE KONFLIKTVURDERINGER... 17

3.2.10 Samiske rettigheter... 11 4. NVES BEHANDLINGSPROSESS... 14 5. INNKOMNE MERKNADER OG TEMATISKE KONFLIKTVURDERINGER... 17 Side 2 3.2.10 Samiske rettigheter... 11 4. NVES BEHANDLINGSPROSESS... 14 4.1 HØRING AV MELDING OG FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM... 15 4.2 HØRING AV KONSESJONSSØKNAD MED KONSEKVENSUTREDNINGER...

Detaljer

Forhåndsmeldinger av 6 vindkraftverk og nettilknytning i Namdalseid. Uttalelse.

Forhåndsmeldinger av 6 vindkraftverk og nettilknytning i Namdalseid. Uttalelse. Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/5331-12 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Forhåndsmeldinger av 6 vindkraftverk og nettilknytning i Namdalseid. Uttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid

Detaljer

tillatelse til i Eigersund kommune i Rogaland å bygge og drive Svåheia vindkraftverk med følgende elektriske anlegg:

tillatelse til i Eigersund kommune i Rogaland å bygge og drive Svåheia vindkraftverk med følgende elektriske anlegg: Norges vassdrags- og energidirektorat NVE ii Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Dalane Vind AS Organisasjonsnummer: 988 034 347 Dato: 2 4 JUN 2011 Varighet:

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

DALBYGDA VINDKRAFTVERK.

DALBYGDA VINDKRAFTVERK. DALBYGDA VINDKRAFTVERK. Presentasjon av prosjektet med sammendrag av konsesjonsøknad og konsekvensutredning. Dalbygda Kraftsenter AS 1 Dalbygda Kraftsenter A/S ønsker å bygge et vindkraftverk i fjellet

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

StatoilHydro ASA og Tussa Energi AS/Haugshornet vindkraftverk og 66 kv kraftledning fra vindkraftverket til Gursken transformatorstasjon

StatoilHydro ASA og Tussa Energi AS/Haugshornet vindkraftverk og 66 kv kraftledning fra vindkraftverket til Gursken transformatorstasjon Bakgrunn for vedtak Søker/sak: StatoilHydro ASA og Tussa Energi AS/Haugshornet vindkraftverk og 66 kv kraftledning fra vindkraftverket til Gursken transformatorstasjon Fylke/kommune: Møre og Romsdal/Sande

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke Bakgrunn for vedtak Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltakshaver Statkraft Energi AS Referanse 201505246-10 Dato 22.10.2015 Notatnummer KN-notat

Detaljer

Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013

Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013 Hvordan kan vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Informasjonsmøte 11. juni 2013 Behov og bakgrunn for prosjektet Alternative løsninger Konsekvensutredning Konsesjonssøkte løsninger Behov og bakgrunn

Detaljer

Midtfjellet Vindkraft AS

Midtfjellet Vindkraft AS Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Middelthuns gate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N-0301 OSLO NORWAY Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Telephone: +47

Detaljer

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram.

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane energi EKS: Steinsland vindpark i Bjerkreim kommune - fastsetting av utredningsprogram. A L Norges vassdrags-og energidirektorat N V E Agder Energi Produksjon AS Lyse Produksjon AS Dalane energi IKS Middeithuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 2295 95 95 Telefaks: 22 95

Detaljer

Fosen Nett AS Overføring av område- og anleggskonsesjoner i forbindelse med sammenslåing av nettvirksomhetene i Rissa Kraftlag SA og FosenKraft AS

Fosen Nett AS Overføring av område- og anleggskonsesjoner i forbindelse med sammenslåing av nettvirksomhetene i Rissa Kraftlag SA og FosenKraft AS Fosen Nett AS Emil Schanches gate 8 7160 BJUGN Vår dato: 26.02.2015 Vår ref.: 201406766-5 Arkiv: 611 Deres dato: 02.12.2014 Deres ref.: K. Bulling Saksbehandler: Grete Johnsen 22959160/gaj@nve.no Fosen

Detaljer

Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark i Måsøy kommune

Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark i Måsøy kommune Norsk Hydro ASA 0246 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200400263-43 kte/chf Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: Christian Færø Deres ref.: 22 95 94 41 Norsk Hydro ASA Snefjord vindpark

Detaljer

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7.

NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 7. Sarepta AS Agder Energi Produksjon AS Statskog SF Ulvig Kiær AS Zephyr AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200709375-87 ktn/ssa Arkiv: 611 Deres dato: 13.11.07 Saksbehandler: Siv Sannem Inderberg 22 95 94 38 Sarepta

Detaljer

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Til Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Majorstua 0301 OSLO 12. august 2010 Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Det vises til melding med forslag til utredningsprogram

Detaljer

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677.

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 200701062-207, 200700502, 200801169, 201104677 Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Arne Olsen 22959227/aro@nve.no

Detaljer

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk INFORMASJON KJØLBERGET Vindkraftverk BAKGRUNN Austri Vind DA søker om konsesjon for å bygge og drifte Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune. Planområdet er lokalisert ca. 10 km sør for Midtskogberget

Detaljer

Anleggskonsesjon. Dalane Vind AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 988 034 347.

Anleggskonsesjon. Dalane Vind AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 988 034 347. 121 Norges iassdrags- og energidirektorat N E Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post:

Detaljer

Veileder for regionale planer for vindkraft - høringssvar

Veileder for regionale planer for vindkraft - høringssvar Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref./your ref.: Vår ref./our ref.: Dato/date.: 06/01219-4 97724 Oslo, 31. august 2007 Veileder for regionale planer for vindkraft - høringssvar

Detaljer

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014 REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND 2009-2021 HANDLINGSPROGRAM 2014 Beskrivelse av planen Regional plan om vindkraft i Nordland- arealmessige vurderinger ble vedtatt av fylkestinget i 2009 (FT-sak 155/09).

Detaljer

Nødvendig høyspennings apparatanlegg"

Nødvendig høyspennings apparatanlegg vassdrags- og energ idirektorat NaNorges V E Hamnefjell Vindkraft AS Postboks 1500 9506 ALTA Vår dato: 2 2 OKI2013' Vår ref.: 200701187-132 ke/mbe Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Mathilde Berg Deres

Detaljer

Dalane Vind AS/Dalane Energi IKS - Svåheia vindkraftverk

Dalane Vind AS/Dalane Energi IKS - Svåheia vindkraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat Bakgrunn for vedtak Dalane Vind AS/Dalane Energi IKS - Svåheia vindkraftverk Søker/sak: med tilhørende 50 kv nettilkn tnin Skåra Svåheia Fylke/kommune: Ro aland/ei

Detaljer

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane. Saksbehandler: Lars Håkon Bjugan, KTE Sign.: (susffka 3

Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane. Saksbehandler: Lars Håkon Bjugan, KTE Sign.: (susffka 3 ..x Norges vassdrage-og energidirektorat 'IIIIl W E GL ;:Opt Bakgrunn for utredningsprogram r-r -i u Agder Energi Produksjon AS, Lyse Produksjon AS og Dalane Søkerlsak: energi IKS/Steinsland vindpark Ame

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

22959774-41679196/ olah@nve.no 1

22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 22.09.2014 Vår ref.: 201403063-9 Arkiv: 617 Deres dato: 29.08.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Norsk Vind Energi AS - Melding om Skorveheia vindpark i Flekkefjord kommune. Sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS - Melding om Skorveheia vindpark i Flekkefjord kommune. Sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram. ' S"-'_E Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bakgrunn for utredningsprogram Søker/sak: Norsk Vind Energi AS / Skorveheia vindpark Fylke/kommune : Vest-Aeder/Flekkefiord % Ansvarlig: Arne Olsen,

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Statkraft Development AS - Benkheia vindkraftverk på grensen mellom Rissa og Leksvik kommuner. Fastsetting av utredningsprogram.

Statkraft Development AS - Benkheia vindkraftverk på grensen mellom Rissa og Leksvik kommuner. Fastsetting av utredningsprogram. Norges vassdrags- og energidirektorat Statkraft Development AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstua 03010510 Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post:

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Møtedato/sted: 13.06.2012 Gjensidige, Storgt 13 kl: 09.30 SAKLISTE:

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref 08/00648-1

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Vår ref 08/00648-1 DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 08/00648-1 Dato 2 0AUG. 2008 Nordkraft Vind AS - Vindkraftverk på Nygårdsfiellet i Narvik kommune i Nordland - trinn

Detaljer

Dalane Vind AS og Dalane Miljøverk IKS - Svåheia vindpark og avfallsanlegg i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Dalane Vind AS og Dalane Miljøverk IKS - Svåheia vindpark og avfallsanlegg i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Middelthuns gate 29 Dalane Vind AS Serviceboks 603 4606 KRISTIANSAND Vår dato: 0 6. 12. 2005 Vår ref.: NVE 200501700-23 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/ Dalane Vind

Detaljer

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energilovforskriften

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energilovforskriften Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energilovforskriften 1. Høringsnotatets hovedinnhold Olje- og energidepartementet fremmer i dette notatet forslag til endring i forskrift

Detaljer

Nord-norsk vindkraft AS søknad om konsesjon for Vardøya vindkraftverk.

Nord-norsk vindkraft AS søknad om konsesjon for Vardøya vindkraftverk. Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Nord-Norsk vindkraft AS Fylke/kommune: Nordland/Træna Ansvarlig: Arne Olsen, KE Sign.: Saksbehandler: Gudmund Synnevåg Sydness, KE Sign.: Dato: Vår ref.: NVE 200804920-42

Detaljer

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller Landskap Konsekvensutredning Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller Statkraft Development AS Side 37 av 338 Konsekvensutredning Landskap Vedlegg 2.2 Viktige landskapsrom

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Byggesak, kart og oppmåling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Saksmappe: 2008/1337-3 Saksbehandler: Sturla Leirvik Saksframlegg Uttalelse til Melding med forslag til Breivikfjellet vindkraftanlegg og Melding Samordnet nettløsning

Detaljer

Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen

Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Att: Arne Olsen YOUR REF./DATE: OUR REF.: PLACE/DATE: Oslo, 30. november 2015 Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk

Detaljer

Lyse Produksjon AS/ 132 kv nettilknytning Måkaknuten og. Sign.: Sign.:

Lyse Produksjon AS/ 132 kv nettilknytning Måkaknuten og. Sign.: Sign.: Norges vassdrags-og energidirektorat NVE KE-notat Lyse Produksjon AS/ 132 kv nettilknytning Måkaknuten og Søker/sak: Stigaljellet vindkraftverk Fylke/kommune: Rogaland/Bjerkreim, Time og Hå Ansvarlig:

Detaljer

Vår dato: 2 8 JAN 2008 Vår ref.: NVE 200704252-9 kte/iro Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato:

Vår dato: 2 8 JAN 2008 Vår ref.: NVE 200704252-9 kte/iro Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Norges vassdrags- og energidirektorat Sande kommune (Møre og Romsdal) 6084 LARSNES Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Telefon : 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon Konsesjonssøknad Omsøkt tiltak Ny 132 kv forbindelse mellom Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune og en ny Opstad

Detaljer

0301 OSLO Fylke/kommune: Møre o Romsdal/Haram Telefon:

0301 OSLO Fylke/kommune: Møre o Romsdal/Haram Telefon: Norges vassdrags- og energidirektorat Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Haram Kraft AS og Tafjord Kraftnett AS/Haram Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua vindkraftverk o 132 kv nettilkn tnin 0301 OSLO

Detaljer

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: Vår ref.: 200500913-103 kte/nhj Arkiv: 912-513.1/Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: 4.7.2005 Nils Henrik Johnson Deres ref.: 71 20 05 90 Statnett

Detaljer

Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA

Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA Tilleggssøknad for oppgradering av Høgefossnettet - ny 132 kv ledningstrasé 2XA Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Nissedal kommune i Telemark fylke September 2015 Innhold

Detaljer

Omgjøring av vedtak 132 kv Hennøy-Svelgen. Oversendelse av tillatelser

Omgjøring av vedtak 132 kv Hennøy-Svelgen. Oversendelse av tillatelser SFE Nett AS Bukta 6823 SANDANE Vår dato: 06.01.2015 Vår ref.: 201104378-245 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Matilde Anker 22959890/man@nve.no Omgjøring av vedtak 132 kv Hennøy-Svelgen.

Detaljer

Deres ref.: /

Deres ref.: / Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 12.06.2014 Vår ref.: 201400345-3 Arkiv: 617 Saksbehandler: Deres dato: 07.05.2014 Olav Haaverstad Deres ref.: 22959774 / 41679196 olah@nve.no1 Godkjenning

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett Om ny ledning fra Fosen til Orkdal og/eller Surnadal. Desember 2009 Statnett planlegger en ny 420 kv kraftledning fra Storheia på Fosen og sørover til Orkdal og/eller til Trollheim

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. Thomas André Sveri, fagkonsulent i FRIFO Klikk for å redigere undertittelstil i malen Lovens

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Lyse Neo AS Sammenslåing av konsesjonsområdene Forus og Jåttåvågen - Oversendelse av revidert fjernvarmekonsesjon

Lyse Neo AS Sammenslåing av konsesjonsområdene Forus og Jåttåvågen - Oversendelse av revidert fjernvarmekonsesjon ti? NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Lyse Neo AS Postboks 8124 4069 Stavanger Vår dato: 3 0 JUN 2011 Vår ref.: NVE 201002959-24 ke/sbja Arkiv: Saksbehandler: Deres dato: Sissel Belgen Jakobsen

Detaljer

Vedlegg A Fastsatt Utredningsprogram

Vedlegg A Fastsatt Utredningsprogram Vedlegg A Fastsatt Utredningsprogram Austri Vind DA Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik Vår dato: Vår ref.: NVE 201101984-65 ke/erbj Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Erlend Bjerkestrand Deres ref.: 22 95

Detaljer

Skifte av line på fjordspenn over Lysefjorden - Oversendelse av tillatelse

Skifte av line på fjordspenn over Lysefjorden - Oversendelse av tillatelse Lyse Elnett AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Vår dato: 06.07.2016 Vår ref.: 201602801-3 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kristian Marcussen 22959186/kmar@nve.no Skifte av line på fjordspenn

Detaljer

Oppgradering av Refsdal transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser

Oppgradering av Refsdal transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 29.06.2015 Vår ref.: 201405378-13 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/kast@nve.no Oppgradering av Refsdal

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - Godkjenning av detaljplan

Raskiftet vindkraftverk - Godkjenning av detaljplan Austri Raskiftet DA Studievegen 2 2815 GJØVIK Vår dato: 21.12.2015 Vår ref.: 201102774-251 Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Erlend Bjerkestrand 22959298/erbj@nve.no Raskiftet vindkraftverk

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

VÅGSVÅG VINDKRAFTVERK

VÅGSVÅG VINDKRAFTVERK Kvalheim Kraft DA VÅGSVÅG VINDKRAFTVERK Kvalheim Kraft DA SFE Nett as Vågsvåg vindkraftverk sett fra Kannesteinen. Avstand til nærmeste turbin er 2,4km. På forsiden: Vågsvåg vindkraftverk sett fra Ytre

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Ipark Pb STAVANGER. Vår dato: Vår ref.:

Norsk Vind Energi AS Ipark Pb STAVANGER. Vår dato: Vår ref.: Norsk Vind Energi AS Ipark Pb. 8034 4068 STAVANGER Vår dato: 04.11.2016 Vår ref.: 201603097-11 Arkiv: 517 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Ane Næsset Ramtvedt aera@nve.no/22959458 Norsk Vind Energi

Detaljer

Lutelandet Energipark AS Lutelandet vindkraftverk og Lutelandet testanlegg i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane fylke Bakgrunn for vedtak.

Lutelandet Energipark AS Lutelandet vindkraftverk og Lutelandet testanlegg i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane fylke Bakgrunn for vedtak. Norges vassdrags- og energidirektorat Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Lutelandet Ener i ark AS/Lutelandet vindkraftverk Fylke/kommune: So n o Fordane/Faler Ansvarlig: 4. - Arne Olsen Sign.: Saksbehandler:

Detaljer

Raskiftet. Vindkraftverk

Raskiftet. Vindkraftverk informasjon Raskiftet Vindkraftverk Bakgrunn Austri Raskiftet DA ønsker å bygge Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk

Detaljer

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref:

Anleggskonsesjon. Statnett SF. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref: Anleggskonsesjon Meddelt: Statnett SF Organisasjonsnummer: 962 986 633 Dato: 16.04.2015 Varighet: 15.04.2045 Ref: 201305330-145 Kommuner: Surnadal og Sunndal Fylke: Møre og Romsdal Side 2 I medhold av

Detaljer

MILJØFAGLIG VURDERING AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG I NORGE

MILJØFAGLIG VURDERING AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG I NORGE Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2001/3894- NATB/IN/API 30.05.2001 Arkivkode: 361.6/2 MILJØFAGLIG VURDERING AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG

Detaljer