38. årgang. Sosiale medier skaper. digitale skiller. E-bøker i bibliotek

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "38. årgang. Sosiale medier skaper. digitale skiller. E-bøker i bibliotek"

Transkript

1 38. årgang Sosiale medier skaper digitale skiller E-bøker i bibliotek

2 ebokbib Nyhet! Nå kan du låne e-bøker fra biblioteket med ebokbib Med ebokbib kan du finne, låne og lese e-bøker fra biblioteket. ebokbib er gratis og kan lastes ned fra Apples App Store. ebokbib med låneren i fokus Det er enkelt å bruke ebokbib. Du logger inn med ditt nasjonale lånekort og tilhørende PIN-kode. Hvis du ikke har nasjonalt lånekort, kan du logge på med lokalt lånernummer og tilhørende PIN-kode hvis biblioteket ditt har åpnet for dette. ebokbib gir deg automatisk tilgang til å låne eller reservere tilgjengelige titler. Dersom bibliotekene du er tilknyttet ikke tilbyr utlån igjennom ebokbib, vil du uansett kunne laste ned og lese alle de fritt tilgjengelige titlene som er lagt inn i ebokbib. Deichmanske først ut Deichmanske bibliotek har bidratt med gode innspill i utformingen av ebokbib. Deichmanske bibliotek er det første biblioteket som gir sine lånere anledning til å låne e-bøker i ebokbib. Slik laster du ned ebokbib Gå til Apples App Store og søk etter ebokbib, eller scan QR-koden under. ebokbib er utviklet av Bibliotek-Systemer as Små- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt 6 Smånytt Vårløsning for e-boka? Sosiale medier skaper digitale skiller...8 Even om databaser: Fagdatabaser for folkebibliotek mars på Moelv: Klassisk begivenhetskultur...14 Forskjell i støtten til bibliotekene i våre naboland...16 Folkebiblioteket i endring...19 Vårløsning for e-boka?...20 En kulturutredning for bibliotekene...22 Bremsene på for bibliotekenes e-bøker?...24 E-bøker: frihet, frykt og farer...26 En geriljasoldat takker av...28 Ny kompetanse i fagbibliotek...32 Tanker fra BIBSYS brukermøte...34 NBF Tidsskriftformidlingen...36 Fra BIBSYS-møtet: Data fra forskerne...37 Nytt fra NBF...39 Sosiale medier og e-bøker Sosiale medier skaper digitale skiller, hevder Petter Brandtzæg, seniorforsker PhD ved SIN- TEF i Oslo. I 13 år har han forsket på hvordan unge som gamle bruker Internett. Han har tatt doktorgraden månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån Sosiale medier skaper digitale skiller Ingrid S. Stephensen Redaktør på befolkningens bruk av sosiale medier. I avhandlingen forklarer han at til tross for en utvikling mot et mer sosialt og interaktivt Internett, er de fleste av oss fortsatt passive brukere. Nettbruken i Norge har tidoblet seg siden 2000, men en hyperrask teknologisk utvikling gjør at ikke alle henger med. - Disse urealistiske forventningene til brukerne om stadige oppdateringer, grenseløs tilgjengelighet og høy brukeraktivitet skaper økende klasseskille på nettbruk. Vi får det som kalles digitale skiller i befolkningen, et klasseskille som ikke skulle ha vært der, understreker Brandtzæg, som er bekymret over utviklingen. - Jeg er litt bekymret. Jeg føler at vi er i en mellomfase i dette paradigmeskiftet vi har opplevd de siste årene. Vi har ingen klare modeller. Alle står overfor en usikkerhet med den voldsomme teknologiske utviklingen. Vi fylles opp med informasjon, men problemet er å håndtere den. Husk at vi som mennesker i den vestlige verden fra 2008 til 2010 fordøyde mer informasjon enn vi totalt har gjort de foregående årene, påpeker Brandtzæg som forsker på utviklingen. Når det gjelder e-bøker, går styret i Forleggerforeningen i det nye avtaleutkastet sitt fortsatt inn Inn- holdinnhold- InnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnhold- InnholdInnInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinn- holdinnholdinn- holdinninnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- Innhold Sommertid Åpningstider i perioden 15. mai til 14. september er fra kl til mars på Moelv: Klassisk begivenhetskultur 28 En geriljasoldat takker av for en eksemplarmodell, men åpner nå for regionale felleskjøp på visse vilkår, dette som erstatning for fjernlånet som de fortsatt ikke vil tillate. Våre naboland Danmark og Sverige, har brutt sine forhandlinger med forlagene om å skape en modell for utlån av e-bøker. I Danmark har forhandlingene om tilgang på e-bøker mellom forlag og bibliotek stanset opp. Bakgrunnen er at Danmarks to ledende forlag har valgt å lage et nytt e-boktilbud til de danske kommunene, til erstatning for den tidligere modellen som ble kalt e-reolen.dk. I Sverige er samtalene mellom Svensk Biblioteksförening og Svenska Förläggareföreningen om utlån av e-bøker avsluttet. Partene ble ikke enige. En rekke ledende svenske forlag har i dag innført en karenstid for å la bibliotekene kjøpe en e-bok etter at den er kommet i handelen; i blant opp til fire måneder. For å få til en løsning må forlagene innse at bibliotekene er et viktig redskap for å øke publikums interesse for e-bøker. bibliotekforum

3 barnebøkene barna faktisk vil lese Jeg skulle egentlig sove, men så lurte jeg meg til å lese boka ferdig. Fordi den var så spennende -Henrik Øy (7 år), anmelder Alvedronningens riddere på LETTLEST En serie lettleste og morsomme bøker for nybegynnere. Korte setninger og mange illustrasjoner. Målgruppe: Gutter og jenter 6+ LETTLESTE SPENNINGSSERIER Flere spenningsserier som barna blir hekta på. Les om alver, trollmenn, helter, riddere og alt annet som er stas. Målgruppe: Gutter og jenter 7+ GRØSS! En grøsserserie for barn som ikke redd for noe! Skumle og spennende bøker som ikke nødvendigvis ender godt... Målgruppe: Gutter og jenter 9+ Registrer deg som bibliotek, skole eller barnehage på vår nye hjemmeside for å få en hyggelig overraskelse og gode tilbud. Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Led Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h a r ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h a r ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h a r ordet Lederen har ordet: The Times They Are a-changin' Ingeborg Rygh Hjorthen leder Norsk Bibliotekforening På Halmstadkonferansen i Bergen kom Kari Heggholmen fra Høgskolen i Bergen med en sjokkerende nyhet: endring har kommet for å bli! Endring er regelen, stabilitet er en myte og innovasjon er med på å sikre oss overlevelse og vekst, sa hun. Og gikk videre inn på hvilken kompetanse som trengs for å få til innovasjon og endring. Jeg er helt enig: Endring er og vil bli en nødvendig del av bibliotekenes hverdag i dag og fremover. Jeg tror heldigvis at de fleste bibliotek nå er i full gang med å se på hvordan virkeligheten forandrer seg, og tar inn over seg at vi må tørre å endre på innhold og tjenester. Ny folkebiblioteklov Det nye forslaget til Lov om folkebibliotek vil også gjenspeile en ny bibliotekhverdag. Bibliotekfolk har ventet i spenning på denne i lang tid nå, og det er mitt håp at lovforslaget er presentert innen dette bladet når deres postkasser. NBF har engasjert oss sterkt i arbeidet med den nye loven. Selv er jeg mest spent på hvordan departementet har løst de ulike synene på kompetansekravet i folkebibliotekene: Biblioteksektoren er helt tydelig i sine tilbakemeldinger om at god bibliotekfaglig kompetanse er en sentral faktor om kommunene skal kunne tilby gode tjenester til innbyggerne. Kommunesektorens organisasjon, KS, mener derimot at kravet "bryter med prinsippet om at kommunene selv bestemmer hvordan deres virksomhet skal organiseres". Kulturutredningen Enger-utvalgets utredning blir behørig omtalt senere i bladet, men et av deres poenger er at sentrale virkemidler nå må vurderes, for å sikre gode bibliotektjenester i hele Norge. Per i dag representerer kompetansekravet faktisk det eneste statlige kravet vi har til norske folkebibliotek, og det er et sterkt virkemiddel. Dette virkemidlet må videreføres, ellers kan lovteksten bli store ord som risikerer å bli tomme ord når bibliotekene rammes i den kommunale budsjettkampen. E-bøker igjen NBFs e-bokseminar i Bergen ble spennende. Der møttes bibliotekfolk, Forleggerforeningen og Forfatterforeningen til debatt om problembarnet e-bøker i bibliotek. Kristenn Einarsson la frem en ny modell som i etterkant er presentert for Forleggerforeningens styre. De sluttet seg til ordningen, som medfører at bibliotek kan samarbeide i konsortier. Men forleggerne er også tydelige på at de mener e-lån i bibliotek må testes ut, i første omgang ut Jeg mener at dette er et steg i riktig retning: Nå kan vi komme i gang med mer enn Kulturfondsbøker i bibliotek, og alle kan bli med. Men jeg er samtidig sikker på at også her vil endringer komme, og siste ord er ikke sagt i sakens anledning. Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotekforening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Ellen Hermanrud Liv Evju Randi Nilsen Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: shutterstock.com Design, layout og produksjon Opplag: 3300 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2013 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 100, ,- 1/4 side 6 400, ,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: E-post: Utgivelser 2013 Nr juni Nr september Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir bibliotekforum

4 SmånyttSm nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån ånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt ånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån SmånyttS tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå SmånyttSmånyttSm yttsmånyttsmånyttsmånytt Små- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny Små- nyttsmånyttsmånytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån nytts- månyttsmå- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny SmånyttS- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt- SmånyttSmånyttSmån nyttsmå- nyttsmånyttsmånyttsmånytt- SmånyttSmånyttSm Smånytt- SmånyttSmånyttS- månyttsmånyt nyttsmå- nytts- månytts S m å - S m å - Smånytt- Smånytt Uerstattelige manuskripter reddet Manuskript med astronomiske tabeller fra Mali. Foto: Wikimedia commons / EurAstro Mens en krig pågår er det ofte vanskelig å finne ut hvilke av de motstridende opplysningene som siver ut som faktisk stemmer. Det gikk lenge rykter om at hele biblioteket i Timbuktu, Mali var brent ned til grunnen, og at ingenting var reddet. Nå viser det seg heldigvis at bare en brøkdel av de gamle manuskriptene i den enestående samlingen gikk tapt. Mellom og manuskripter ble stjålet eller brent av de islamske opprørerne, mens manuskripter ble reddet. En av initiativtakerne til redningsaksjonen, Abdel Kader Haïdara, ble hyllet i Paris og mottatt med applaus i UNESCOs plenumsal. Forretningsmenn, imamer og vanlige mennesker deltok i aksjonen, kunne bibliotekaren fortelle til den svenske avisen Dagens Nyheter 7. mars. Manuskriptene hadde tilhørt hans families bibliotek siden 1500-tallet. THF Dyrt purregebyr Det ble dyrt for den danske bibliotekbrukeren som nektet å betale purregebyrene han hadde opparbeidet seg fra Da summen nådde 360 kroner ble han nektet å låne mer til gebyrene var blitt betalt. Det ville mannen ikke ha noe av. Han saksøkte Herning bibliotek for brudd på menneskerettskonvensjonen om staters forpliktelse til å stille materialer og kunnskap til rådighet for borgerne, kunne man lese i Jyllands- Posten 22. februar. Retten mente på sin side at biblioteket var i sin fulle rett, og at mannen ikke skulle få låne noe mer før han minst hadde betalt tilbake deler av det utestående beløpet sånn at maksimalt 200 kroner gjenstod. Mannen ble også dømt til å betale saksomkostningene på kroner. Til skrekk og advarsel for andre, får man håpe. THF Det lønner seg ikke å vente for lenge med å levere bibliotekbøkene. Foto: Wikimedia commons / Lin Pernille Kristensen Ingen svekling Man kan bli mektig lei av mytene rundt bibliotekarer. Da kan det noen ganger være godt med noen som bryter fullstendig med dem. Ta for eksempel bibliotekdirektøren ved Fort McMurray Public Library i Canada, Carolyn Goolsby. Da hun ble intervjuet av FortMcMurray.com 3. mars var det ikke mye som minnet om den forsiktige og lett støvete erkebibliotekaren som fort dukker opp på trykk, selv om man etter mange år i bibliotekbransjen aldri har møtt en sånn. Goolsby, som er født i Savannah, USA, er for eksempel tidligere vinner i spørreprogrammet Jeopardy. Hun bruker deler av intervjuet til å snakke om sin lidenskap for matlaging, og at hun produserer både mozzarella og sitt eget øl. Det som likevel er den virkelige myteknuseren er at damen fra sørstatene også har flere verdensrekorder i vektløfting. THF Dystert og oppløftende om lesing To forskjellige undersøkelser viser overraskende resultater når det gjelder leseferdigheter iblant henholdsvis engelske ungdommer og palestinske kvinner. En undersøkelse gjort ved Dundee University der man har fulgt lesevanene til britiske skoleelever fra sommeren 2011 til sommeren 2012, har avslørt at mens man kan finne en klar framgang i leseferdighetene fram til 13-årsalderen, synker de deretter drastisk. Innen nådde 16 år, leser mange på nivå med 7-åringene, kunne Mail Online fortelle 7. mars. Mye tyder på at nedgangen skyldes manglende interesse for lesing, og at de unge velger for enkle bøker når de først leser. Da er det langt mer positive nyheter fra Palestina. 8. mars kunne man nemlig lese i Gulf News at 93,6 % av alle palestinske kvinner kan lese. I 2001 viste tilsvarende undersøkelser at 84,4 % av kvinnene kunne lese. Det er The Palestinian Central Bureau of Statistics som står bak tallene. THF Stalins arkiver åpnes 5. mars var det 60 år siden Stalin døde. Det var ikke tilfeldig at man fra denne dagen av kunne gå inn på russiske bibliotek og hente en DVD med navnene på ca på mennesker som ble henrettet ved skyting under stalintiden. Sammen med navnene finner man blant annet diktatorens håndskrevne notater med ordre om henrettelsene. «Alle skytes» står det med rød penn på en bunke fra juli Det gjaldt 138 mennesker som på denne kortfattede måten ble beordret henrettet på en og samme dag. På en annen liste har han notert «Vent inntil videre» ut for navnet på en venn. Noen måneder senere beordret han likevel henrettelse av vedkommende. - Russland lever i en selvmotsigelse, sier historikeren Arsenjij Roginskij, som er styreformann for menneskerettsgruppen Memorial. På den ene siden erkjenner man i det stille at det fantes ofre og de skal huskes. På den andre siden dyrker I Sverige arbeider man med å utvikle en ny biblioteklov, som etter planen skal tre i kraft neste år. Der foreslår Kulturdepartementet blant annet at man skal opprette et nytt overordnet bibliotekorgan for hele bransjen. Biblioteket får også et utvidet oppdrag når det gjelder personer man den sterke lederen og den sterke staten med en stolt fortid og en femtekolonne som truer den, sier han til den danske avisen Berlingske Tidende 5. mars. Andrej Sorokin, direktør for Arkivet for sosialpolitisk historie i Moskva, forteller at man er i gang med en full digitalisering av alle dokumentene fra denne tiden. I løpet av de kommende månedene vil man gjøre originaldokumentene tilgjengelige på nett, sånn at folk selv kan lese hva som skjedde med deres foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som mistet livet under Stalin. De siste fem årene har man opplevd en glorifisering av diktatoren. - Det eneste legemiddelet mot den sykdommen er fullstendig åpenhet og tilgang til historiske dokumenter,«sier Andrej Sorokin til avisen. THF Endringer på gang i Sverige med funksjonsnedsetting, personer som har andre morsmål enn svensk og nasjonale minoriteter. I tillegg får folkebibliotekene et spesielt oppdrag med å stimulere barn og unges språkutvikling og lesing. Det meldte avisen Dagens Nyheter 8. mars. THF Sosiale bibliotektjenester Dansk bibliotekforskning slår fast at folkebibliotek kan være en god hjelp for sosialt marginaliserte borgere. Kristian Delica skriver i sin avhandling om hvordan han har fulgt bibliotekenes arbeid siden bibliotek spredt over hele landet fikk 18 millioner kroner som skulle gå til å etablere og videreutvikle medborgersentra i utsatte områder. -Bibliotekene er plassert der folk bor, og medborgersenteret fungerer som tilbud i lokalområdet fordi det er en del av bygningsmassen. Utover erfaringen med å innrette et medborgersenter, lærte vi at det vil gi den samme gode effekten å tilby advokatbistand, røykestopp, hjelp til å lage CV, foreningsguider, rådgivning og veiledning osv, sa Delica til Jyllands-Posten 13. februar. Bibliotekene har hjulpet brukerne med det de har hatt behov for. Blant annet har de ringt saksbehandlere og lege. -Bibliotek har et stort potensial til å nå ut til innbyggerne, men da må man tenke på en ny måte. En kulturell opplysning skal tenkes bredt, og man kan i prinsippet tenke på medarbeiderne som levende bøker. De har en viten om lokalmiljøet og om hvordan man kan gi råd innenfor temaer som ikke er opplagt kunnskap for alle, avslutter han. THF 1. side i en liste på 346 fanger som skal henrettes. Stalin har håndskrevet sin ordre om å i verksette henrettelsene. Foto: Wikimedia commons ALA på lufta American Libraries Live er en serie gratis streamede paneldebatter med temaer fra bibliotek. Flere av de timelange programmene handler om teknologi, men man tar også for seg temaer som nye databaser og framtiden for biblioteksystemene. Det er til og med mulig å få tips om hvordan man skaffer seg drømmejobben. American Library Association står bak tilbudet, som startet opp i november i fjor. Man får høre en debatt med paneldeltakere fra forskjellige deler av bibliotekbransjen, og det er mulig å stille spørsmål via chat underveis i livesendingen. Programmene sendes kl. 19 norsk tid, ca 1 gang pr måned, og en oversikt over kommende og gjennomførte program finnes på americanlibrarieslive. org. Det er også mulig å se gjennomførte program når man måtte ønske, men da forsvinner selvfølgelig muligheten for å delta aktivt med spørsmål. THF Smånytt 6 bibliotekforum 3 13 bibliotekforum

5 Mye trykt? Go Green med LM! LM Informasjonstjenester tilbyr tverrfaglige medier, fulltekst og referanse databaser fra verdens ledende utgivere og leverandører. Vårt fokus på å skape et grønnere miljø gjenspeiles i vår elektroniske strategi, dette inkluderer analyser av brukerstatistisk for å gi råd til våre kunder rundt overgangen fra trykt til digitalisert. Vår database tjeneste er egnet til å tilfredsstille behovene til akademiske-, sykehus-, forskning- og offentlige bibliotek samt statlige institusjoner. Fordeler for våre kunder: Det største utvalget på markedet: tusenvis av databaser som dekker ulike fagområder Ulike typer databaser tilgjengelig, inkludert referanse og fulltekst databaser Lisenser er forhandlet på vegne av kundene Mulighet for å prøve ressursene før du foretar tar en endelig avgjørelse Mulighet for ekstern tilgang Bruksstatistikk levert til kunden Omfattende eavis tjenester Lokal teknisk støtte Lokal kundeservice Personlig råd Kontakt oss nå! LM Informasjonstjenester Postadresse: Dronning Eufemias gate 16 NO-0191 Oslo Tlf: E-post:

6 Søknadsfrist 20. juni Vedlegg kan leveres per post til: Fritt Ord Uranienborgveien Oslo Broderfolk! Tilskudd til litteraturformidling i bibliotekene, Fritt Ord lyser ut tilskudd à kr til formidling av svensk, dansk og norsk sakprosa og skjønnlitteratur. Prosjekter som formidler samtidslitteratur eller vår felles skandinaviske kultur- og litteraturhistorie, blir prioritert. Det kan eksempelvis søkes midler til seminarer, opplesninger, konserter, utstillinger, samtaler eller nettbasert formidling. Søkeren står fritt til selv å velge tema. Søkere kan være folkebibliotek eller enkeltpersoner og organisasjoner som har avtale med bibliotek om arrangementer. Tilskudd kan søkes til enkeltarrangementer eller til en serie arrangementer. Tiltakene bør gjennomføres høsten 2013 eller i løpet av Det må sendes inn en prosjektskisse som gjør rede for tematikk, aktiviteter og tidsperspektiv. Budsjett og finansieringsplan legges ved. Fritt Ord søker med utlysningen å stimulere til formidling av litteratur og styrke folkebibliotekene som formidlingsarena. Søknader leveres via skjema på nett, se og valget Søknadssenter. Innsendelsen merkes med Broderfolk og prosjektnavn i tittelfeltet. Kontaktperson: Oskar Kvasnes, Fritt Ord, tlf og e-post: Evenom Evenomdatabase Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabase Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Undertegnede arbeider (i skrivende stund) på et foredrag jeg skal holde i april i år på Bibliotekmøte Nord i Svolvær. Temaet for det blir kvalitetssikret informasjon som er tilgjengelig for folkebibliotek. Det er to typer ressurser for det - de som åpne for alle og de som er åpne for folkebibliotek. Konsortieavtalene innebærer at folkebibliotek kan sette opp maskiner som har disse basene. Samlet gir disse tjenestene et stort tilbud som gjør at folkebibliotek for eksempel kan lage faglige hjørner hvor brukere kan komme og bruke disse fritt. Samlet gir dette et stort tilbud av kvalitetssikret informasjon. Så her er en liten oversikt over mine favoritter som kan være i et slikt hjørne: Gratis for alle: Fagdatabaser for folkebibliotek Open Access tidsskrifter er åpne for alle. Den beste kilden for å finne de beste er i Directory of Open Access journals, doaj.org. Det er en oversikt over tidsskrifter som er redigerte og fritt tilgjengelige. OA er et meget hett tema for tiden. Det er noen skyggesider, ikke alle som utgir OA tidsskrifter er seriøse. Det kan bli vår oppgave å advare mot disse. En oversikt finnes på scholarlyoa.com/publishers/. Google Scholar er Google s database for vitenskapelige arbeider. Full tekst søking i vitenskapelige artikler, bøker, preprint osv. Dekker og søker i hele teksten i alle tidsskriftene fra flere av de viktigste forlagene, i tillegg til utrolig mange andre kilder som ikke er i de store databasene. GS er en utrolig omfattende ressurs og jeg bruker den stadig mere, men resultatene kan være fra kilder som ikke er kvaltetssikret. Wikipedia trenger vel ikke kommentarer. Det er min mest brukte søkemotor. ETDE World Energy Base (ETDEWEB), er en internasjonal database over prosjekter innen energi, forskning og utvikling. Dokumenter er energiinformasjon fra mange nasjoner som er med i prosjektet. Gratis adgang for de som er med, inklusive Norge. Over 4 mio bibliografiske poster og mer enn 400,000 fulltekst dokumenter. Betalingstjenester (som er gratis for folkebibliotek) Først og fremst, Helsebiblioteket som gjør en ypperlig jobb med å presentere den gode informasjonen. Even om databaser Den fulle tjenesten er åpnet for folkebibliotekene og er en fantastisk ressurs med en rekke faglige tidsskrifter, blant mye annet. God informasjon i massevis. Internett har mye dårlig informasjon, andre steder, som mine favoritter Quackwatch, quackwatch.org/ og What is the harm, whatstheharm.net / er viet kritikk av slike sider. ISI Web of Science En av de aller største tverrfaglige bibliografiske databasene med naturvitenskap, teknologi, sosialvitenskap og humaniora. Den gir referanser fra 6000 tidsskrifter og oppdateres med over 1,5 mio artikler årlig. WoS er en ren bibliografisk database, har bare henvisninger til artikler. Men det er en base med siteringer; hvor ofte en artikkel er blitt brukt i andre arbeider, og analyse av siteringer kan brukes til mye uten at vi trenger å se hele artikkelen. Den kan blant annet utfylle Helsebiblioteket med analyse av artikler og forfattere. Samlet er de to en formidabel ressurs over kvalitetsikret helseinformasjon. Springer er et av de store og mest respekterte forlagene. Nesten alt de utgir ligger i Springerlink, og alle kan søke i basen, lese bibliografiske opplysninger og sammendrag av alt materiale, både tidsskriftartikler og bokkapitler. Folkebibliotekpakken inneholder (tror jeg, jeg har ikke selv prøvet ut akkurat det tilbudet) alle Springertidsskriftene i fulltekst, rundt 2200 titler. Dekker alle fag, men hovedtyngden er STM (vitenskap, teknologi, medisin). Forskningsmateriale for det meste, og med gode oversiktsartikler. Betalingstjeneste og ikke gratis, men utrolig nyttig) Retriever Norge ( var Atekst) Retriever Norge er et selskap for nyhetsformidling. Selskapet tilbyr arkivsøk i 80 norske aviser og tidsskrifter, med over åtte millioner artikler. Den dekker (så vidt jeg kan se) alt tekstmateriale, også det som er produsert av folk utenfor redaksjonen (som kronikker meget viktig). Dekker ikke en del faste spalter, som (til min skuffelse) sjakk og bridgespaltene. Så folkebibliotekene har store muligheter for å levere et omfattende tilbud av faglig informasjon. Her er det utfordringer! Foredraget mitt i Svolvær er her: folk.ntnu.no/flood/foredrag/svolvaer.ppt Fritt Ord er en allmennyttig, privat stiftelse. Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

7 8. mars på Moelv: Klassisk begivenhetskultur! Ordfører Anita Ihle Steen og biblioteksjef Mette Westgaard samla rundt NBFs jubileumsstafett Ifølge Engerutvalget er begivenhetskulturen kulturbudsjettvinneren i Kommune-Norge, men uten at den dermed var utvalgets favoritt. De stiller fenomenet i kontrast til hederlige, hverdagslige aktiviteter som hjemlån fra bibliotek og kulturskolegang. Men fredag klinte de til på Ringsaker bibliotek, avdeling Moelv, med begivenhetskultur av gammelt, godt merke. For øvrig helt dagligdags i både små og store norske bibliotek. Tekst og foto: Anders Ericson I tillegg til den internasjonale kvinnedagen, var anledninga ikke mindre enn fire jubileer; to tohundreårsdager og like mange hundreårs. De førstnevnte dreide seg om Camilla Colletts fødsel og om det første bibliotektilbudet i Moelv, de sistnevnte om stemmerettsjubileet for kvinner og om Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum. Til sammen ble det til et innholdsrikt og godt arrangement. Og det var svært godt besøkt; nærmere seksti kvinner i alle aldre, samt en håndfull menn, møtte opp i marssola denne formiddagen i stasjons- og industribyen. Det delikat nyinnreda biblioteket slapp inn så mye av marssola at vi måtte flytte Norsk Bibliotekforenings "stafettpinne" langt bak i lokalet for å kunne ta et bilde av den som viste at den lyste! NBFs landsomfattende jubileumsstafett er ei lampe forma som et hus og som det enkelte biblioteket som deltar utstyrer med ei relevant bok fra samlingene, som tak på huset. For anledninga passa det godt med ei bok om feminisme. Tar vare på lokalhistoria Ordfører Anita Ihle Steen tok imot stafetten på vegne av Ringsaker kommune. Som eier av et bibliotek som for bare to år siden var nominert til prisen Årets bibliotek, var hun tydelig stolt både av å være med på NBFs hundre års jubileumsstafett, og av at det i år har eksistert bibliotek på Moelv i enda hundre år til. Hun var blant annet opptatt av hvordan biblioteket tar vare på og formidler lokalhistoria: - Takket være biblioteka kan vi overleve og bli litt evige alle. Hun tok også en avstikker til Anne Engers blodferske NOU-utvalg og konstateringa deres av at det er begivenhetskulturen som er budsjettvinneren de siste åra, ikke bibliotekutlånet. Men biblioteka i Ringsaker er også gode på begivenheter, slo hun fast; i fjor sto de to avdelingene for tilsammen 199 arrangementer med 5700 deltakere. Så ble det da også en solid dose begivenhetkultur denne formiddagen: Marie Kløvstad Øye, pensjonert lektor fra bygda, holdt to foredrag, og om opptil flere emner. Før kaffen foredro hun om stemmerettsjubileet og om bibliotekhistoria i Moelv. Hun trakk trådene tilbake til leseselskap for to hundre år siden, og påfølgende folkeboksamling, etter hvert også med statsstøtte. Kløvstad Øye har gravd i ulike kilder og har blant annet funnet en svært detaljert fortegnelse fra en auksjon på Moelv i 1806 av ei samling på to hundre bøker, der det avsløres hvem som kjøpte hva, noe som sjelden forekommer. Blant kjøperne var det også tre "ubemidlede" kvinner, og ei av disse kjøpte faktisk Holbergs "Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier" i fem bind. Arrangementer i alle bibliotek Etter kaffen foredro Kløvstad Øye like levende om Camilla Collett, med vekt på romanen «Amtmandens døtre». Under oppbruddet ble det trengsel rundt utstillinga av bøker av og om Collett, og flere eksemplarer fikk bein å gå på. Biblioteksjef Mette Westgaard takka foredragsholderen og gjorde det klart at hun er en slik person et bibliotek kan dra nytte av både seint og tidlig. Noe de også gjør. Ved neste korsvei skal hun snakke om Verdi. Og sånne foredrag, debatter og mye mere til driver norske folkebibliotek med hver eneste dag. Litteraturhusa er bare ei krusing på bibliotekhavet. Med fleksibilitet skal vi skape ny innsikt Vi tror på FLEKSIBILITET! FLEKSIBILITET er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: bibliotekforum 3 13

8 Forskjell i støtten til bibliotekene i våre naboland Et sterkt demokratiperspektiv kombinert med framveksten av nye medier gir biblioteket bedre feste i samfunnet, og stiller dermed nye krav til utformingen av biblioteklovene. I Sverige må Svensk Biblioteksförening kjempe for å skape lovbestemmelser som gjør at de kan bygge og utvikle fremtidens bibliotek, mens dansk bibliotekvesen seiler i sterk politisk medvind. Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist. Foto: privat Oversatt fra svensk av Liv Evju I Danmark ser man en sterk politisk støtte til bibliotekvirksomheten. Den første danske bibliotekloven kom allerede i 1920, og den nyeste «Lov om biblioteksvirksomhed» trådte i kraft i år En ambisiøs og visjonær lov er nødvendig i ethvert opplyst og demokratisk samfunn på linje med det danske. Loven bidrar til retningslinjer om bibliotekenes oppgaver og sikrer en tilstrekkelig bibliotektjeneste overfor brukerne, sier Hellen Niegaard, Sjefskonsulent i Danmarks Biblioteksforening. Kulturdepartementets avdeling for Bibliotek og Medier som blant annet hadde som oppgave å utvikle styringsog policy-dokumenter for bibliotekene, ble nedlagt i Nå er bibliotekspørsmål bare en del av den nydannede Kulturstyrelsen, som også omfatter kunst og kultur. - Innenfor Danmarks Biblioteksforening venter vi spent på å se hva denne endringen kan bety for bibliotekene på lengre sikt. Ikke minst ut fra det faktum at vi i nesten 100 år har hatt et selvstendig organ som har vært direkte koblet til bibliotekvirksomhet, forklarer Hellen Niegaard. Resultat Det er opprettet rammeavtaler og resultatkontrakter mellom bibliotekstyrer og Kulturdepartementet, avtaler som normalt løper i fire år. Hvilken betydning har disse avtalene for bibliotekvirksomheten? - Det er et godt styringsverktøy som skaper både innsikt og innsyn i den offentlige forvaltningen, men kontrakten eller avtalen må ikke være altfor detaljert. Dette for å unngå uønskede blokkeringer med hensyn til den løpende medieutviklingen. Akkurat nå arbeider man med en ny rammeavtale. Den danske bibliotekloven fra 2000 likestiller trykt og digitalt materiale. - Loven er en klar styrke for oss, og sammenliknet med andre land har vi vært tidlig ute med å innlemme digitalt materiale i bibliotekloven. Loven fra 2000 har vide rammer og gir rom for å styrke bibliotekenes utvikling og posisjon som garantist for innhold uansett format. Dette har vært veldig viktig for de danske bibliotekene med hensyn til den digitale utviklingen, og det har medført at vi hele tiden har kunne ligge i forkant når det gjelder å tilby aktuelle og relevante tjenester, sier Hellen Niegaard. Kommende innhold Hva kan være viktig innhold i en eventuell ny dansk biblioteklov? - Antagelig vil det være bestemmelser om begrepet «privacy» for å beskytte brukerne og verne deres integritet med hensyn til hva de søker etter og foretar seg i sin kontakt med biblioteket. Et annet poeng kan være å styrke samarbeidet mellom forskningsbibliotekene og folkebibliotekene ytterligere, ikke minst fordi stadig flere studenter bruker bibliotekene som arbeidsplass. Ved den danske kommunereformen i 2007, der man slo sammen kommuner og reduserte antallet fra 271 til 98, minsket også antall bibliotek. Men det innebar også at de resterende bibliotekene fikk et sterkere oppdrag når det gjaldt samfunnstjenester til publikum. - Bibliotekene kommer til å tilby nye typer informasjon i fremtiden. «Borgerservice» kommer til å bli en viktig del av bibliotekene virksomhet, å veilede publikum og hjelpe dem å finne fram i kommunikasjonen med samfunnet. E-bøker Hvordan kan man karakterisere den politiske oppbakkingen for bibliotekene i Danmark? - Bibliotekvirksomheten er omgitt av en sterk politisk velvilje. Det er en politisk enighet om synet på bibliotekene som fremtidens forsamlingshus og som den viktigste møteplassen for alle samfunnsmedlemmer. Pr i dag ser Hellen Niegaard og Danmarks Biblioteksforening ingen grunn til å revidere loven. - Den loven vi har er fullt tilstrekkelig til at vi kan drive stort sett slik vi ønsker. Men kanskje kan vi ønske oss et direktiv fra departementet i tillegg til lovteksten, som kan klargjøre hvordan forlag og bibliotek sammen skal håndtere og administrere e-bøkene, avslutter Hellen Niegaard. Ny lov i 2013 Den svenske regjeringen har planer om å legge fram en ny biblioteklov på våren Sverige første biblioteklov trådte i kraft i Svensk Biblioteksförening har avgitt en høringsuttalelse om den kommende proposisjon som skal legges til grunn for en ny biblioteklov, beregnet gjeldende fra 1. juli Foreningen mener at bibliotekene må få bedre forutsetninger for å nå dem som i dag av forskjellige grunner ikke bruker biblioteket, og som derfor befinner seg i et informasjonsmessig utenforskap. I høringssvaret understrekes viktigheten av å gi bibliotekene bedre forutsetninger for utvikling av kvalitet, ut fra et tydelig nasjonalt ansvar for å styrke Sveriges posisjon som kunnskapssamfunn. Ny myndighet Regjeringens forslag fastholder den nåværende bestemmelsen om at publikum skal kunne låne materiale gratis på biblioteket, inkludert e-bøker. I sitt høringssvar foreslår Svensk Biblioteksförening at alle bibliotek skal stille media til disposisjon for hverandre, også dette avgiftsfritt. Regjeringens forslag er at bare statlige bibliotek skal gjøre dette, og at det kun skal gjelde litteratur til folkebibliotekene. Forts. neste side Danske bibliotek føler sterk politisk støtte. Spørsmålet er bare hva som skjer nå etter at ansvaret er flyttet til den nydannede Kulturstyrelsen som også omfatter kultur og kunst, undrer Hellen Niegaard, sjefskonsulent i Danmarks Biblioteksforening. 16 bibliotekforum 3 13 bibliotekforum

9 - Det er positivt at regjeringens forslag fastholder gratisprinsippet, også for e-bøker. Men det er mye som kan forbedres i dette forslaget. Det gjelder for eksempel å tydeliggjøre de forskjellige samfunnsnivåenes ansvar, blant annet når det gjelder samarbeid med hverandre, understreker Niclas Lindberg, generalsekretær i Svensk Biblioteksförening. Foreningen foreslår videre at regjeringen skal opprette en egen myndighet som skal fremme utviklingen av bibliotekvesenet. Denne myndigheten skal ha det nasjonale overblikket, den skal samarbeide med relevante bibliotekaktører, bistå med forsknings- og utviklingstilskudd, utvikle kvalitetssystemer og bidra med verktøy og metoder for oppfølging og evaluering. Myndigheten bør også få rett til å opprette forskrifter om det allmenne bibliotekvesenet og om justering av bibliotekloven for å sikre en vellykket utvikling innenfor bibliotekområdet. - Å opprette en myndighet med ansvar for å støtte landets bibliotek er et viktig tiltak for å innføre et reelt, nasjonalt ansvar for svensk bibliotekvesen. Vi foreslår at regjeringen og riksdagen vedtar og innfører en nasjonal bibliotekpolitikk, fortsetter Niclas Lindberg. Samarbeid Bibliotekforeningen etterlyser initiativ til økt samvirke og forbedret samarbeid mellom bibliotekene og deres ulike utviklingsprosjekter. - Vi vil ha en felles nasjonal bibliotekstrategi. Mange viktige bibliotekutviklingsprosjekter drives rundt omkring i Sverige. Men de samordnes sjelden, og de erfaringer man gjør blir ikke samlet for felles læring. Savnet av en nasjonal bibliotekstrategi fører derfor til ressurssløsing og tap av effekt. I de andre nordiske landene har det ansvarlige departement eller myndighet tatt utgangspunkt i en bred samfunnsanalyse, som tydelig viser at vi lever i et kunnskaps- og informasjonssamfunn. Det nasjonale svenske politiske nivå må ta ansvar for å utvikle strategier og metoder for å nå målene. Kungliga Biblioteket har fått i oppdrag av regjeringen å ha ansvar for det nasjonale overblikket, samt å fremme samvirke og utvikling. Vi vil at dette oppdraget skal presiseres ytterligere, og at en ny, biblioteksstøttende myndighet skal få tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre oppdraget. Hva slags politisk støtte føler bibliotekvesenet at man har? - Vi ønsker å se et større politisk mot og flere politiske initiativ, ikke minst på nasjonalt nivå. Bibliotekene kan være en kraft for å motarbeide nedgang i lesningen, og for å tilby alle mennesker muligheten til å få del i kunnskap og informasjon. Da trenger de en tydeligere politisk støtte, mener Niclas Lindberg. Fleksible oppbevaringssystemer som gjør hverdagen enklere for brukerne Torco er en ledende norsk leverandør av oppbevaringssystemer. Våre produkter har høy kvalitet, prisene er konkurransedyktige og vi kan tilby både standardløsninger og skreddersøm. Vi har egen fabrikk på Gol i Hallingdal hvor storparten av sortimentet produseres. Våre kunder er over hele landet - og de er fornøyd med oss! Torco AS Elveveien 7, 3550 Gol Tlf: Sam Eyde Folkebiblioteket i endring - Hva finnes igjen av oppgavene som folkebiblioteket var tuftet på, for hundre år siden? Hvordan ser grunnpilaren ut i dag? Dette temaet ble drøftet på Bok- og bibliotekmessen i Göteborg i fjor høst. Tekst og foto: Ingrid S. Stephensen - Folkebibliotekets verdier har endret seg mye de siste ti årene. Bibliotekets forhold til brukerne er mer komplisert i dag. Det er et spenningsfelt mellom ytterligheter; mellom bibliotekarene som ser på biblioteket som en demokratisk institusjon, og de andre som vil selge bibliotekets tjenester. Interessen for internett og nye medier er stor. Digital kompetanse er etterspurt, hevder Joacim Hansson, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Han har forsket på folkebibliotekene og deres forhold til det øvrige samfunn siden midten av 1900-tallet. Folkebiblioteket unikt i bibliotekhistorien - Folkebiblioteket er en av de viktigste institusjonene vi har. Folkebiblioteket gir et bredt tilbud til hele befolkningen, og blir dermed unikt i bibliotekhistorien. På 1900-tallet var de svenske folkebibliotekene et forbilde for mange andre land. Den svenske modellen bygget på den blandingen av folkeopplysning og inspirasjon som preget de amerikanske bibliotekene. The Public Library Spirit var et begrep som kjennetegnet den store pioneren på området; Valfrid Palmgren, som skapte det ideologske fundamentet for de svenske folkebibliotekenes virksomhet gjennom størstedelen av 1900-tallet. Hun grunnla blant annet et barne- og ungdomsbibliotek i Stockholm allerede i 1911, opplyser Hansson og fortsetter: - Palmgren arbeidet for et allment bibliotekvesen som skulle bestå av både folkebibliotek og fagbibliotek. I dag, hundre år senere, er dette langt på vei til å lykkes, i og med at Kungliga Biblioteket (KB) har fått i oppdrag å samordne de svenske bibliotekene. Men situasjonen er svært komplisert. Vi befinner oss i en tid hvor folkebiblioteket beveger seg mot et digitalt bibliotek. Kommer bibliotekene til å overleve? spør Hansson, som selv svarer ja på spørsmålet. Joacim Hansson mener at folkebibliotekets tradisjonelle virksomhet er svært god. Nye krav - Den digitale perioden stiller nye krav både når det gjelder tilgjengelighet og bibliografisk organisering. Digitaliseringen stiller store krav til bibliotekarene. Debatten om folkebibliotekenes rolle i samfunnet handler først og fremst om hva folkebiblioteket skal være. I Norden på 1980-tallet var det en kamp mellom kulturinteresserte bibliotekarer og de som var opptatt av informasjonsteknologi. Samtidig som informasjonsteknologien får et gjennombrudd, skjer det en politisk desentralisering som undergraver vurderingene som ligger til grunn nasjonalt, sier Hansson, og nevner Geir Vestheim som i 1992 skrev boken Folkebibliotek i forandring. Vestheim hevdet at det viktigste for folkebibliotekarer var å skape en profil som gjenspeilte den lokale kulturen samt informasjonsbehovet. - Det er fire hovedområder som kjennetegner det lokale biblioteket: Kjerneområder Biblioteket som kultur- og opplevelsessentrum som kunnskapssentrum som informasjonssentrum som sosialt sentrum Disse oppgavene skal fylles med innhold. Grensedragningene mellom dem kan alltid diskuteres. Ser vi på bibliotekhistorien de siste hundre årene, kjennetegnes bibliotekene av egen identitet og integritet som skaper stabilitet. Når Valfrid Palmgren snakket om barns og voksnes utdanning, var budskapet tydelig: Demokratiet kan bare utvikles om alle er med, sier Hansson og understreker folkebibliotekets betydning i lokalsamfunnet. - Det er viktig å verne om kjerneverdiene til folkebiblioteket, nemlig integritet og identitet. Dette er viktigere nå enn noensinne, hevder Joacim Hansson, bibliotekforskeren som har studert bibliotekenes rolle gjennom tidene. bibliotekforum

10 Vårløsning for e-boka? Seminaret til Norsk Bibliotekforening i Bergen 8. april kan bli huska for gjennombruddet for bibliotekutlån av e-bøker. Her lanserte Forleggerforeningas Kristenn Einarsson en ny modell der blant annet to eller flere bibliotek kan gå sammen om å kjøpe e-bøker. 16. april diskuterte så Norsk Bibliotekforenings hovedstyre denne modellen og konkluderte i hovedsak positivt. Det er fortsatt store meningsforskjeller, men nå er det viktig å komme i gang og få prøvd ut dette. Tekst og foto: Anders Ericson Forleggerforeningas Kristenn Einarsson var hovedpersonen under Norsk Bibliotekforenings e-bokseminar i Bergen Trass i bruddet i e-boksamtalene mellom NBF og Forleggerforeninga i januar, var det en åpen og positiv stemning fra første stund blant de nærmere 130 deltakerne på NBFs e-bokseminar. Sannsynligvis fordi ryktet tidlig spredte seg rundt kaffemaskinene om at "Forleggerforeninga har noe på gang". I tillegg ble eventuelle håp om dramatikk kvalt i fødselen av Tor Arne Dahl fra Høgskolen i Oslo og Akershus, som langt på vei kunne dokumentere at "det er ingen grunn til å stresse". Det kommer ikke noe tog som biblioteket må vinke farvel til på perrongen. For bare få norske lesere er henfalne til det elektroniske; medregna de mye omtalte Amazon-kundene som melder overgang til det engelskspråklige, utgjør de ikke mer enn et par prosent. Og de blir bare sakte flere. Ikke engang studentgenerasjonen krever fornying; de setter pris på fagartikler i elektronisk form, men pensumbøker ønsker de fortsatt med permer og trykksverte. Lot seg ikke provosere Aftenpostens Vidar Kvalshaug hadde som uttalt mål å svartmale, men klarte ikke å provosere denne forsamlinga, med fullt fokus på ryktene om ferske e-bøker. Det hjalp heller ikke at debattlederen, IT-journalist Aslak Borgersrud, forsøkte å la seg sjokkere over den allmenne aksepten i forsamlinga av DRM. Norsk Bibliotekforenings 6 prinsipper for innkjøp og utlån av e-bøker 1 i folkebibliotek ble solid begrunna av leder Ingeborg Rygh Hjorthen, og ble applaudert av flere. Så var det altså at forleggernes leder, Kristenn Einarsson, slapp til og erklærte at han samme fredag førstkommende kom til å anbefale medlemmene sine å åpne for at bibliotek likevel kan danne "konsortier"; Det samme punktet som var årsak til bruddet i samtalene med NBF i januar. Riktignok med den begrensninga at om to eller flere bibliotek samarbeider, må de kjøpe minst to lisenser, og om konsortiet omfatter mer enn innbyggere, må de kjøpe minst tre. Over minst fire, og over minst fem. NBF: - Vi har nådd fram Samtidig var han ikke bare åpen for en mer romslig lisenstid, ut 2015 i denne omgang, men også at en eventuell generell lisensperiode partene måtte komme fram til underveis, vil bli gjeldende også for de e-bøkene som kjøpes inn i perioden. Lenger kunne han ikke gå, mente han, særlig med henvisning til rettighetshavere til oversatte bøker. - Dette var mye mer positivt enn det vi hørte sist, sa NBF-leder Rygh Hjorthen til Bibliotekforum.no. Hun og flere uttrykte lettelse over at en annen modell, den såkalte "danske", nå virker forlatt av alle parter. Den går ut på at en e-boklisens må fornyes av biblioteket etter bare fire utlån. Forleggerne krever at underveis skal e-bokutlånet måles og evalueres på kryss og tvers, noe som virket greit også for bibliotekfolket. NBFs hovedstyre støtter modellen Etter bruddet i samtalene med DnF i januar er ikke lenger Norsk Bibliotekforening formell samtalepart, men foreningas hovedstyre diskuterte likevel forleggernes anbefalte modell i møtet sitt 16. april. NBF vil på grunnlag av dette gå ut med en pressemelding i nærmeste framtid. Men leder Ingeborg Rygh Hjorthen legger ikke skjul på at hun mener avtalen er et skritt i riktig retning. Hun sier til Bibliotekforum: - Forleggerforeninga har beveget seg i vår retning. Det er en stor forskjell på det vi brøyt samtalene på i januar og det styret i DnF nå anbefaler sine medlemmer. Samtidig som det fortsatt er klare forskjeller mellom bibliotek og Vigdis Moe Skarstein. forlag på viktige punkt, som at biblioteket fortsatt ikke får eie e-bokfilene. Men vi mener det er viktig å komme igang, og også for oss er det viktig å få prøvd ut dette, og få det evaluert. NBFs Ingeborg Rygh Hjorthen var fornøyd med Forleggerforeningas bevegelse i deres retning siden januar. Her i panelet sammen med Forfatterforeningas leder Sigmund Løvåsen, Kristenn Einarsson og nasjonalbibliotekar Statens rolle? Så er det altså bransjeorganisasjonen for norske forlag som vil avgjøre om denne modellen blir hovedretninga for alle landets bibliotek, kanskje i flere år framover. Einarsson ga litt av æren for sin egen oppmykning til tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt og hennes sterke reaksjon i pressa etter Bokskya-fadesen. Men ellers ser ingenting av dette ut til å være et resultat av offentlig politikk. I forrige omgang var det NBF, og nå var det Biblioteksentralen som forleggerne har hatt mest kontakt med. Dette var ikke overraskende for NBFs opphavsrettsekspert, Kristine Abelsnes, som på NBFs seminar minnet om at politikerne gjennom EUs Infosoc-direktiv har overlatt alt til markedet. Siden 2005 har det bare dreid seg om forhandling om lisenser. Mange hadde nok venta at på denne konferansen ville vi få en avklaring om e-bøker, men at det var det offentlige, Nasjonalbiblioteket, som skulle trekke i trådene. Forventninger om dette hadde også Enger-utvalget for noen uker siden, og samme dag, Fylkesbiblioteksjefkollegiet. I løpet av seminaret nådde en bekymringsmelding 2 fra fylkesbiblioteksjefene dusinvis av telefoner og nettbrett i salen via Twitter. Den ble også sitert av NBF-lederen. Men isteden er det markedet som rår. Norge er altså det litteraturpolitiske foregangslandet, der man i ei fattig etterkrigstid, og før oljealderen, fikk på plass både innkjøpsordning og bibliotekvederlag. Nå har politikerne og bibliotekmyndighetene abdisert. Et siste tankekors: Vår nærmeste nabo i øst har sikkert ikke bedre rammevilkår, verken juridisk eller økonomisk, men deres nasjonalbibliotek, Kungliga Biblioteket, forbereder nå, sammen med NBFs søsterforening, en Open Source infrastruktur for alle folkebibliotek og leverandører. En forstudie ble lansert samme uke som seminaret i Bergen 3. 1) php?id=2719 2) 3) 20 bibliotekforum 3 13 bibliotekforum

11 innkjøpsordninger. Bibliotek pekes på som den klareste budsjettaperen i tiden , i tiårsperioden har kommunenes utgifter til bibliotek gått ned med 5,5 %poeng. Norsk bibliotekvirkelighet En kulturutredning for Tallene bibliotekene som kommer frem i Kulturutredningen stemmer godt overens med NBFs oppfatning av virkeligheten. I to år har våre lokallag kartlagt bibliotekøkonomi, og vi ser en alarmerende utvikling, med grelle eksempler på nedprioriteringer og kutt. Lyspunkter finnes selvsagt, men det er langt mellom dem. NBF har også gjort en gjennomgang av nasjonal bibliotekstatistikk, som viser en klar nedgang i mediebudsjettene nesten hvert år. Bibliotekenes mediebudsjett har gått ned fra 41,63 kr per innbygger i 1995 til 28,56 kr per innbygger i 2011 i 2012-kroner. Dette fanget også Aftenposten opp i vår, noe som resulterte i store oppslag: Kraftige bibliotek-kutt. på Downton t dem som følte at tv- Abbey gikk av skaftet i sin der trafikkulykker og brå g rev hovedpersoner ut av et skuldertrekk blir du av planene for sesong 4. imes forteller at husholrigemaker Miss O Brien t døren. Som én av reserfallerte sopranen Kiri Te dukke opp, i den pirrende som synger i huset». Da Anne Enger la frem Kulturutredningen 2014, sto landets folkebibliotek for én gangs skyld i rampelyset. Sammen med Kulturskolene utgjør de det utvalget har døpt «kulturens grunnmur», et fundament som ifølge utrederne er i ferd med å forvitre. «Folkebibliotekene har vært systematisk nedprioritert og underfinansiert», sa den tidligere kulturministeren, til synkron Twitter-nikking fra mediets mange aktive bibliotekprofiler. Føles det godt å bli sett, som man sier i psykologien? Det føles i hvert fall godt å få konkrete tall på bordet som viser hvordan situasjonen er, sier Ingeborg Rygh Hjorthen, leder i Norsk Bibliotekforening. Men det viktigste er at Enger-utvalget setter ord på bibliotekenes grunnleggende betydning for norsk kultur og demokrati. De ser at vi når ut til mange, og at satsing gir mye tilbake. Presset. Men Kulturutredningen leveres til staten, ikke til kommunene, som faktisk drifter folkebibliotekene. Det får Ragnar Audunson, professor ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til å dempe entusiasmen noe. Meldingen er både løfterik og skremmende. Løfterik, fordi den så tydelig ser bibliotekenes samfunnsmessige betydning. Skremmende, fordi den i klartekst sier at den sittende regjering ikke har fulgt opp sine egne løfter, sier Audunson Enger-utvalget viser at de årlige realutgiftene per innbygger til bibliotekene har sunket med 35 kroner fra 2001 til 2010 Stort og smått i kulturbransjen var samlet i Kulturdepartementet 4. mars da Anne Enger presenterte Kulturutredningen Presse og kulturliv var spente da en samlet analyse av politiske satsinger på kulturfeltet siden 2005 skulle legges frem. Tekst: Ingeborg Rygh Hjorthen Foto: Anders Ericson For mange var det nok uventet at bibliotek seilte opp som en av sakene som fikk mest oppmerksomhet, både i utredningen og i pressens dekning. Det fikk Morgenbladets Bjarne Riiser Gundersen til å stille følgende litt tabloide spørsmål til meg som leder av Norsk Bibliotekforening: Føles det godt å bli sett, som man sier i psykologien? Hvorpå jeg svarte: Det føles i hvert fall godt å få konkrete tall på bordet som viser hvordan situasjonen er ( ) Men det viktigste er at Enger-utvalget setter ord på bibliotekenes grunnleggende betydning for norsk kultur og demokrati. De ser at vi morgenbladet når ut 33 til mange, og at satsing gir mye tilbake. Jeg oppsummerte med følgende oppfordring: Kulturdepartementet har fått en så tydelig anbefaling som det er mulig å få: Vi håper de vil følge opp rådene de selv har bedt om mars 2013 Napoelonssyndrom «Det er umulig å si hva jeg har tenkt å gjøre, annet enn at jeg forventer å lage den beste filmen noensinne», skrev filmskaper Stanley Kubrick i et brev i 1971, da han skulle oppsummere en planlagt biografi-film om Napoelon. Med slike vyer var det kanskje ikke så rart at prosjektet aldri ble realisert, men nå melder The Hollywood Reporter at en annen megaloman perfeksjonist har kastet seg utpå: Steven Spielberg, som tidligere har bearbeidet Kubricks materiale i A.I, er nå i gang med å utvikle Napoloeon-manuset til en tv-serie. Løfterikt og skremmende Bibliotek-Norge jubler over å bli utpekt som tapere. Bjarne Riiser Gundersen Meldingen sier i klartekst at regjeringen ikke har fulgt opp sine egne løfter. RagnaR audunson, professor ved HøgSKolen i oslo Satt pris på: Leder i Norsk Bibliotekforening, Ingeborg Rygh Hjorthen, er fornøyd med å få konkrete tall på bordet. Foto: KriStin Hamran StorruSten mens kulturfeltet ellers har opplevd enorm vekst. Audunson tror ikke på bedring før staten selv trår til. Kommunene er for presset. Det er staten som har handlingsrom til et bibliotekløft. Kulturminister Hadia Tajik har avvist tanken på å øremerke statlige kroner til kommunale bibliotek, selv om Enger-utvalget nevner slike subsidier som et alternativ. Kulturdepartementet har fått en så tydelig anbefaling som det er mulig å få: Vi håper de vil følge opp rådene de selv har bedt om, oppsummerer Ingeborg Rygh Hjorthen. Slag i luften. Enger-utvalget er mer en statusrapport enn en tiltakspakke, men noen steder glimter rapporten til med skarpe setninger. «Satsingen på å utvikle nasjonale digitale fellesløsninger og tilbud om e-bokutlån ved folkebibliotekene har gått tregt», skriver de, og legger til at ambisjonsnivået i arbeidet med e-bøker på bibliotekene er «for lavt». Dette kan leses som kritikk av Nasjonalbiblioteket, som har ansvaret for disse feltene i dag. Jeg la merke til setningen, ja, sier Svein Arne Tinnesand, direktør ved Nasjonalbibliotekets Sekretariat for bibliotekutvikling. Men for meg fremstår den som et slag i luften, uten klar adressat. Det er uklart hvem de mener har for lave ambisjoner, og hva slags digitale fellesløsninger man tenker på. Da blir det vanskelig å forholde seg til kritikken. 22 bibliotekforum 3 13 Bred analyse Kulturutredningen 2014 er vel verdt å lese for alle som er opptatt av kultur. Og spesielt for alle som søker gode argumenter for å satse på kultur og bibliotek. Utredningen fokuserer på kultur som en samfunnsskapende kraft, og mener at kulturvirksomhet gir grunnlag for demokrati, for sosiale fellesskap og for økonomisk verdiskaping. Den begrunner kulturpolitikken med tre viktige hensyn: Kultur som infrastruktur for demokrati Viktigheten av å sikre rettferdighet i kulturlivet Ansvaret for å opprettholde mangfoldet i kulturlivet Faksimile oppslag Morgenbladet. NBFs leder ble intervjuet om Kulturutredningen. Anne Enger overleverer NOU 2013:4, Kulturutredningen 2014 til Kulturminister Hadia Tajik. Den kulturelle grunnmuren er det som bør styrkes i følge utvalget, tiden er moden for å dreie fokus fra nasjonal institusjonsbygging og nasjonale ordninger til kulturpolitiske verktøy som kan dyktiggjøre befolkningen for kulturell deltagelse og skapende virksomhet. Økonomisk analyse I følge Kulturdepartementet er de fleste punkter i Kulturløftene utkvittert. I Kulturløftet. Politisk regnskap oppsummeres: Bevilgningen til bibliotekformål har økt fra 369 millioner kroner til 563 millioner kroner siden 2005, en økning på 56 prosent. Engerutvalget har gått pengestrømmen nærmere etter i sømmene, og kom til en annen konklusjon. Etter en økonomisk analyse av kulturfeltet fra konkluderte de med at den påviste økningen i bibliotekfeltet er konsentrert om de statlige instanser, nærmere bestemt Nasjonalbiblioteket og Kulturrådets innkjøpsordninger. Bibliotek pekes på som den klareste budsjettaperen i tiden , i tiårsperioden har kommunenes utgifter til bibliotek gått ned med 5,5 %poeng. Norsk bibliotekvirkelighet Tallene som kommer frem i Kulturutredningen stemmer godt overens med NBFs oppfatning av virkeligheten. I to år har våre lokallag kartlagt bibliotekøkonomi, og vi ser en alarmerende utvikling, med grelle eksempler på nedprioriteringer og kutt. Lyspunkter finnes selvsagt, men det er langt mellom dem. NBF har også gjort en gjennomgang av nasjonal bibliotekstatistikk, som viser en klar nedgang i mediebudsjettene nesten hvert år. Bibliotekenes mediebudsjett har gått ned fra 41,63 kr per innbygger i 1995 til 28,56 kr per innbygger i 2011 i 2012-kroner. Dette fanget også Aftenposten opp i vår, noe som resulterte i store oppslag: Kraftige bibliotek-kutt. Bilde: Graf medieløyvinger: Medieløyvinger i folkebibliotek i kroner hvilke Innspill utfordringer til folkebibliotekene står overfor. Kulturutredningen NBF har hatt god kontakt med Kulturutredningens leder Anne Enger under utvalgets arbeid. Enger og utredningsleder Erik Henningsen deltok på hele åpningsdagen av bibliotekmøtet i Stavanger i mars -12. Og NBF hadde et langt og nyttig møte med dem, hvor vi fikk utvekslet informasjon om utviklingen i bibliotekverdenen fra 2005 og hvilke utfordringer folkebibliotekene står overfor. Vi leverte også et skriftlig innspill til Enger-utvalget med følgende innledning: Bibliotekmeldingen St.meld. nr 23 ( ) slo fast at "Biblioteka er møtestader og arenaer som kan medverke til å nå regjeringa sine overordna mål for kultur og kunnskapspolitikken. Bibliotek er med på å styrkje demokratiet og ytringsfridomen ". Et varslet løft for folkebibliotekene har dessverre uteblitt i perioden fra 2005 gjennom Kulturløftet I og II. Kommunene har strammere budsjetter, og bibliotekene er taperne. Vi legger ved en kartlegging av bibliotekøkonomi foretatt av NBFs lokalavdelinger i desember 2011, som viser at budsjettkutt går ut over filialer, åpningstider og medieinnkjøp. NBF oppsummerte deretter følgende punkter: Oppfølging av Bibliotekreform 2014 og Bibliotekmeldingen Program for skolebibliotekutvikling Nasjonal ansvarsfordeling for bibliotekfeltet Drift av nasjonale digitale fellestjenester Nasjonale lisenser Fjernlånssamarbeidet E-bøker Vellykkede grep. Hva nå? Enger-utvalget er særlig opptatt av at den kulturelle grunnmuren må styrkes og foreslår et lokalt kulturløft. De påpeker at når man ønsker satsing på bibliotek som en viktig kulturarena og møteplass der folk bor, så forutsetter det større oppmerksomhet og mer penger også fra statlig hold. De kommer med flere konkrete forslag, bl.a at: Kulturdepartementet bør vurdere øremerking av statlige midler til folkebibliotekene. Kulturdepartementet må ta større ansvar for å sikre fortgang i utvikling av digital infrastruktur og e-bokutlånstilbud, og Nasjonalbiblioteket bør samarbeide med KS og andre om dette feltet. Kulturdepartementet bør gis en større samordningsmyndighet på bibliotekområdet for å sikre at intensjoner om å styrke og samordne folke- Billedtekst: NBFs gjennomgang av bibliotekenes budsjetter er nedslående lesning. NBFs gjennomgang av bibliotekenes budsjetter er Innspill nedslående til Kulturutredningen lesning. NBF har hatt god kontakt med Kulturutredningens leder Anne Enger under utvalgets arbeid. Enger og utredningsleder Erik Henningsen deltok på hele åpningsdagen av bibliotekmøtet i Stavanger i mars -12. Og NBF hadde et langt og nyttig møte med dem, hvor vi fikk utvekslet informasjon om utviklingen i bibliotekverden fra 2005 og Mulig bilde: Aslak Sira Myre-bildet? (Ikke så viktig, bare hvis det trengs.) Vi leverte også et skriftlig innspill til Enger-utvalget med følgende innledning: bibliotekene og skolebibliotekordningen realiseres. Kulturloven bør tydeligere spesifisere statens organer på kulturområdet bl.a. Nasjonalbiblioteket. Kulturutredningen 2014 er sendt på høring med frist Hadia & Co landet rundt Kulturminister Hadia Tajik reiser nå på turné landet rundt for å få innspill fra kultursektoren til Kulturløftet III. Da statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng, talte på Hadia Tajik reiser landet rundt for å sanke innspill til Kulturløftet III. Halmstadkonferansen nylig, fortalte hun at på denne rundreisen var det ingenting de hadde fått flere innspill om enn bibliotek. Både bekymringsmeldinger og mange gode forslag. Biblioteksektoren kjenner tydeligvis sin besøkelsestid. Sitater fra kulturutredningen 2014 Til tross for at de er et lovfestet tilbud, har folkebibliotekene over lang tid blitt nedprioritert av kommunene. Den kommunale kultursektoren er i mindre grad enn andre kommunale sektorer omfattet av nasjonale standarter og rettighetskrav. Dette bidrar til at kultursektoren kan få preg av å være en salderingssektor i den kommunale budsjettkampen. En oppgradering av folkebiblioteksfilialene slik at de kan fylle rollen som formidlings- og møteplasser, krever en betydelig større ressursinnsats enn i dag. Forslagene i Bibliotekmeldingen har til nå i liten grad blitt fulgt opp av departementet. Etter utvalgets oppfatning er ambisjonsnivået i arbeidet med å utvikle digitale fellesløsninger og e-bokutlånstilbud ved folkebibliotekene for lavt. bibliotekforum

12 Bremsene på for bibliotekenes e-bøker? - Vi ønsker oss flere e-bokdistributører. Økt konkurranse kan gi synkende priser for bibliotekene når det gjelder e-bokutlån, tror Martin Engman, samfunnspolitisk sekretær i Svensk Biblioteksförening. Bibliotekforeningene i Danmark og Sverige har brutt sine forhandlinger med forlagene om å skape en modell for utlån av e-bøker. Begge foreningene tror imidlertid på en løsning i fremtiden, og de mener at forlagene burde innse verdien av å ha bibliotekene som kanal for markedsføring. Tekst: Johan Erichs, frilansjournalist. Foto: Elisabeth Ohlson Wallin. Oversatt fra svensk av Liv Evju I Danmark har forhandlingene om tilgang på e-bøker mellom forlag og bibliotek stanset opp. Bakgrunnen er at Danmarks to ledende forlag har valgt å lage et nytt e-boktilbud vis-a-vis de danske kommunene, til erstatning for den tidligere modellen som ble kalt e-reolen.dk. Beslutningen om å trekke disse forlagenes bøker ut av e-reolen, har redusert tilbudet til å omfatte bare halvparten av den samlede bokpubliseringen i Danmark. Men selve tjenesten e-reolen fortsetter, og samtlige danske kommuner er knyttet opp mot denne modellen. De to store forlagene, nemlig Gyldendal og Lindhardt & Ringhof, starter sitt tilbud, ebib.dk i løpet av våren. Det er ennå ikke kjent hvor mange kommuner som har sluttet seg til det nye tilbudet. En aktør Danmarks Biblioteksforening foretrekker en løsning med én aktør. - For publikums skyld er det enklere med en slik løsning, sier Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening. I en prinsipperklæring som ble vedtatt på årsmøtet i mars, uttaler Danmarks Biblioteksforening «at det skal skapes en samlet nasjonal løsning kalt «Danskernes Digitale Bibliotek» når det gjelder digitalt materiale og e-ressurser. Alle nåværende utspill skal betraktes som forsøk og må være evaluert innen utgangen av 2014.» - Vi håper at vi, i samarbeid med Kommunernes Landsforening og staten skal kunne presentere en samlet løsning for e-bokutlån overfor forlagene. Michel Steen-Hansen mener at man må akseptere en viss forsiktighet og vise toleranse, i og med at det handler om et nytt marked som er i ferd med å åpne seg. - Fra politisk hold vil man ikke regulere, men avventer situasjonen for å se hvordan markedskreftene agerer og fungerer. Vi har forståelse for dette, siden markedet for e-bøker i Danmark bare utgjør to-tre prosent av det samlede bokmarkedet. Derfor kan forlagene ha vanskeligheter med å beregne priser og betingelser. Mye dyrere Innenfor samarbeidsrammene for e-reolen har forlagene kunnet kreve at bibliotekene betaler kr pr e-utlån og e-bok. Ebib.dk er utformet som en lisens som gir anledning til å låne ut e-boken tre til fem ganger. Deretter må lisensen fornyes. - Markedet er nytt, teknikken er ny, det gjelder å finne den rette modellen. Men det kan ikke være riktig at vi skal betale en ny omgang hver tredje gang vi låner ut en bok. Hvis vi sammenlikner med en fysisk bok, som kan lånes ut mer enn 50 ganger før den er «oppbrukt», så er denne løsningen mye dyrere. Dette kan vi fra bibliotekenes side ikke akseptere. Naturligvis skal forlagene tjene penger, men ikke uhørt mye penger sammenliknet med inntektene fra fysiske bøker. Bibliotekforeningen har tatt kontakt med aktuelle kulturpolitikere både i den danske regjeringen og på folketinget angående denne problematikken. Tyngdepunktet i argumentasjonen ligger i at e-bøker er verdifulle ut fra et demokratiperspektiv, og at det fremdeles skal være gratis for publikum å låne bøker på biblioteket. Slå vakt om språket Hvor mye haster det med å finne en løsning? - Det gjelder å utarbeide modeller som virker. Saken er viktig, både ut fra et demokratiperspektiv og ut fra at vi må slå vakt om den nordiske litteraturen og verne om det nordiske språkområdet. I disse perspektiver er det viktig å handle temmelig fort, det er både i forlagenes og bibliotekenes interesse. Vi vet at en stor aktør som Amazon står klar til å presentere alternative og attraktive løsninger i og med at den engelskspråklige litteraturen er så mye billigere. Dette kan være farlig om vi ikke finner en løsning ganske snart. Det vil både bibliotekene, men fremfor alt forlagene tape mye på. Danmarks Biblioteksforening håper at man kan finne en e-bokløsning uten altfor sterk politisk innblanding. - Spørsmålet diskuteres politisk, og det er en bred støtte for at bibliotekene også i fremtiden skal kunne tilby e-boklån, men til en pris som bibliotekene kan akseptere. Bibliotekene er viktige for forlagene som markedskanal for litteratur, men de er også meget kompetente veiledere når det gjelder å lære bort bruken av ny teknologi, avslutter Michel Steen-Hansen. Avgiften skal ned Samtalene mellom Svensk Biblioteksförening og Svenska Förläggareföreningen om utlån av e-bøker er avsluttet. - Vi kunne rett og slett ikke bli enige, forteller Martin Engman, samfunnspolitisk sekretær i Svensk Biblioteksförening. En rekke ledende svenske forlag har i dag innført en karenstid for å la bibliotekene kjøpe en e-bok etter at den er kommet i handelen; i blant opp til fire måneder. - Vi mener at dette er brudd på et grunnleggende demokratisk prinsipp, nemlig hvert individs rett til fri tilgang på informasjon. Det forlagseide Elib har i dag nærmest monopol på å distribuere bøker til folkebibliotekene. Bedriften eies av Bonnierforlagene, Natur & Kultur, Norstedts forlagsgruppe og Piratforlaget i fellesskap. - Det er bekymringsfullt med bare én aktør. Med flere leverandører kunne det vært skapt en situasjon med konkurrerende forretningsmodeller og fallende priser. I dag betaler bibliotekene ca 20 kr pr bok og e-bokutlån uansett utlånsvolum. - Vi kan tenke oss en høyere avgift for bibliotekene når tittelen er ny, men avgiften må senkes i takt med tittelens alder, i en nedadgående skala. Leseferdighet Det er opp til hver kommune å slutte avtaler med hvert enkelt forlag om hvilken avgift som skal betales for bibliotekenes e-bokutlån. - SKL, arbeidsgiverorganisasjonen for Sveriges kommuner og landsting [fylkeskommuner] har sagt at de er forberedt på å føre forhandlinger for samtlige kommuner, og det vil forenkle dialogen i og med at SKL har en kompetanse som mange mindre kommuner ikke har, f.eks. juridisk, forklarer Martin Engman. Hvor sterkt er det politiske engasjementet i e-bokspørsmålet? - Spørsmålet diskuteres, men vi ser gjerne et enda større politisk engasjement, ikke minst på bakgrunn av alle avslørende rapporter om barns og unges forverrede leseferdighet. Det er nærliggende å peke på bibliotekenes betydning for leseinteressen. Vårt håp er likevel at saken skal kunne løses uten politiske vedtak. Hva må til for å få en løsning når det gjelder e-bøker? - At forlagene i større utstrekning enn i dag innser at bibliotekene er et viktig redskap til å øke publikums interesse for e-bøker. Hvis markedet skal vokse, må forlagene jobbe for å få opp interessen, og da spiller bibliotekene en viktig rolle, avslutter Martin Engman. Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening, mener at forlagene må på banen om de ikke skal bli forbikjørt i e-bokkappløpet. --Det finnes andre aktører som vil inn på markedet. Forlagene bør være mer bevisst på å beskytte det nordiske språkområdet. 24 bibliotekforum 3 13 bibliotekforum

13 E-bøker: frihet, frykt og farer Det underlige konseptet "elektronisk bokutlån" ruller videre, og det har nå blitt populært å snakke om det som så misvisende blir kalt "eksemplar-modellen". Altså ideen om å innføre (minst) de samme begrensningene på en e-bok som det en papirbok har. Det vil si at man så mye som mulig skal fjerne de fordelene det elektroniske formatet har: nemlig overlegen tilgjengelighet, enkel kopierbarhet og konverterbarhet til nye formater. Tekst: Thomas Gramstad, Informatikkbiblioteket Dette er ikke en eksemplar-modell. Det er nemlig intet som helst ved eksemplar-begrepet som tilsier at kopiering må være vanskelig, ei heller at kopiering undergraver eksemplarbegrepet. Dersom det er lett å lage 100 kopier av ett eksemplar, så har vi fremdeles eksemplaret etterpå. Faktisk har vi 101 eksemplarer, gitt at kopiene er like teknisk gode som originalen. Kopier er eksemplarer. Verre er det ikke. Kopisperre-modell, ikke eksemplar-modell Nei, "e-bok-utlån" er ikke en eksemplar-modell - det er en kopisperre-modell. For man må selvsagt til med kopisperrer (som likevel ikke virker) for å opprettholde illusjonen om at det er vanskelig å kopiere eller dele. Bibliotekene tror nok at man får noe igjen for å satse på slike kopisperre-modeller: en viss, delvis tilgang til e-bøker, en viss type eller grad av formidling, en viss deltakelse i e-bok-markedet. Og for å oppnå dette er man villig til å oppgi mye: først og fremst eierskap til og kontroll over egne samlinger. Kanskje man til og med er villig til å påta seg rollen som "kopi-politi" overfor lånerne, slik at det blir biblioteket som fremstår som kjipe, kontrollsyke gamlinger, i stedet for forlaget. Dette vil forlagene utvilsomt sette stor pris på, men de vil neppe betale noe ekstra for det. Og i tillegg bidrar altså bibliotekene gjerne til Orwelliansk nytale, ved å akseptere at eksemplar-begrepet kjølhales gjennom kopisperre-sumpen i den feilbenevnte modellen for "utlån" av e-bøker. Alt dette mens ideen om og formålet med DRM (kopi- og avspillingssperrer) fortsatt er i strid med bibliotekets grunnide og kjerneverdier[1], og derfor vil skade disse. Hedersbegrep med rettigheter Eksemplar-begrepet er egentlig et gammelt heders- og honnørord, og det er slett ikke så truet av digital teknologi som noen tror. Fysiske eksemplarer kan man nemlig kjøpe og eie, og med det følger et sett av lovfestede rettigheter som gjerne omtales som forbrukerrettigheter, men som faktisk er så viktige og grunnleggende at vi bør venne oss til å tenke på dem som menneskerettigheter. Derfor ønsker f.eks. EFN å styrke og gjenreise eksemplarrettighetene[2] - og å gjøre dem teknologinøytrale, slik at de utvides til å gjelde også ved omsetning av digitale filer (uten fysiske mediebærere). Eksemplarrettighetene er et viktig grunnlag for muligheten til "fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder" (artikkel 27.1 i Menneskerettighetserklæringen), og for friheten til å delta i et åpent samfunn med mange offentlige og åpne/frie informasjonskilder. Tidligere var de rettighetene som følger med å eie eksemplarer vernet gjennom en balansert opphavsrett, som skulle være en likevekt mellom mange ulike hensyn. Men idag har opphavsretten blitt en lobby-slagmark mellom ulike opphavsrettsinnehavere, og alle andre hensyn blir uthult eller skjøvet til side. F.eks. vurderte Stortinget etter ønske fra forbrukermyndighetene å utvide Forbrukerkjøpsloven til også å gjelde ved kjøp av digitale filer[3] - noe som ville ha etablert eksemplarrettigheter for digitale filer. Men opphavsrettsindustrien skrek opp og lobbyerte ned dette forslaget, slik at kunder som kjøper digitale filer fortsatt er rettsløse. Og enda verre blir det jo når man kun leier tilgang til noe med kopisperrer, slik biblioteker nå står i kø for å gjøre. Da føler den sterke part at den står fritt til å påtvinge sine vilkår på den annen part, fordi det ikke finnes lovvern mot "urimelige avtalevilkår". Utlån: et problem som er løst John Sullivan, daglig leder for Free Software Founda- tion, skriver at utlån er et problem vi allerede har løst[4]. Først påpeker han at å låne ikke er noe mål i seg selv - det er et middel til et annet mål, nemlig å dele. Hvis vi kunne dele uten ulempene ved å låne bort det samme eksemplaret ville vi gjøre det, skriver han. «Hvis du og jeg kunne låne den samme boka av biblioteket samtidig, ville ingen av oss nekte den andre det. Og med elektroniske bøker har ulempene ved utlån blitt løst. Bøker kan nå deles og leses i det uendelige - vi kan alle ha tilgang til alle bøkene hele tiden. Derfor er det så underlig å høre de store e-bok-utgiverne snakke om hvordan deres nye system "støtter utlån". Det de mener med det er jo at de har fjernet løsningen, at boka ikke kan deles lenger. At de har laget en defekt e-bok.» «De har gjort det mulig å gjenskape digitalt en bokhylle med tomme plasser, 'denne e-boka er utlånt'. Hvis vi er riktig heldige legger de snart inn en ny feature som gjenskaper at to sider i e-boka er limt sammen som av tyggegummi, eller at simulering av kaffeflekker gjør deler av e-boka uleselig.» «Disse e-bok-produsentene har tatt en teknologi som løser utlånsproblemet og forvrengt den til noe som gjør utlån til et større problem enn det var. "E-bok-utlån" har bare en vag og fornærmende likhet med fysisk lån. Men selv om det hadde vært helt likt, vil vi ikke ha det.» «Det er grunnleggende feil å påtvinge e-bøker en kunstig etterligning av fysiske knappheter og begrensninger. En slik etterligning innebærer å skape unødvendige maktrelasjoner, der store selskaper bruker programvare til å diktere vilkår for vår alles tilgang til kunnskap og kultur.» «Selskapene prøver å rettferdiggjøre denne makten som nødvendig for å beskytte forfatterne, men for fatterne kan få betalt uten å frarane lesere og forskere friheter som alle inkludert forfattere - nyter godt av, og mange forfattere og skribenter ønsker ikke disse restriksjonene.» Innovasjon krever frihet Så langt Sullivan. Her hjemme kan vi lese at stipendiat Kjetil Kjernsmo, som forsker på bl.a. ny programvare og nye betalingsmodeller på nett, kan fortelle mange historier om gode løsninger som Vår erfaring Din trygghet blir valgt bort eller bekjempet av den samme bransjen som hevder at de er for at forfattere og kunstnere skal få betalt[5] - løsninger som sikrer dette, men som også vil være åpne for alle og dermed åpne for mer konkurranse og enda mer innovasjon innen kulturbransjene. Dette er uønsket av dagens ledende aktører. Kan biblioteksektoren ta disse tingene innover seg, posisjonere seg, og foreta tekniske valg og verdivalg som støtter opp om at det både produseres og blir tilgang til mer kunnskap og kultur, samtidig med at man støtter opp om uavhengige og innovative skapere både av kulturelle uttrykk og av teknologiske løsninger? [1] [2] [3] id/ [4] [5] Det du trenger til ditt bibliotek for å skrive ut perfekte etiketter. Vi er spesialister på etikettskrivere fra Datamax O Neil, samt nødvendig programvare. Strekkodelesere i alle varianter, både håndholdte, i stativ eller nedfeldt i skranke. På tide med litt vedlikehold? Vi har renseproduktene til dine skrivere. Vi tilbyr kvalitetsprodukter og personlig service. Ring eller send e-post til: Følg med på våre nettsider 26 bibliotekforum 3 13 Behov for fjernhjelp? Ta kontakt for pris. bibliotekforum

14 En geriljasoldat takker av En dame med futt i som elsker svart humor. Gunhild Gjevjon, bibliotekar ved Ås bibliotek, går av med pensjon i april. Her avbildet på det nye Nesodden bibliotek. Etter 34 år som bibliotekar, de siste 17 ved Ås bibliotek, går Gunhild Gjevjon av med pensjon. Tro på det dere gjør, og tro at dere kan gjøre en forskjell, er den meningssterke formidlerens hilsen til bibliotekarene som kommer etter henne. Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist Selv har Gunhild Gjevjon (70) forsøkt å gjøre nettopp dette. Hun har kjempet for sine bibliotekfaglige fanesaker i kronikker og debattinnlegg - og på torget i Ås sentrum, med demonstrasjonsplakat i hendene. Boken som bærebjelken i biblioteket og biblioteket som en inkluderende møteplass er noen av sakene hun brenner for. Og ikke minst formidling til barn og unge. På torget i Ås møtte hun og kollega Alf Ramsfjell opp for å minne politikerne om at de 13 år tidligere hadde lovet å opprette en barne- og ungdomsbibliotekarstilling, uten at noe hadde skjedd. Markeringen, som fant sted før forrige kommunevalg, ble dekket i lokalpressen og hun er overbevist om at den gjorde inntrykk på de folkevalgte. - Nå har vi for inneværende år fått bevilget lønnsmidler til nesten en hel stilling. Formidlingen til barn og unge er det viktigste vi driver med, sier Gunhild Gjevjon, som blant annet har jobbet som barne- og ungdomsbibliotekar ved Holmlia bibliotek og startet sitt yrkesliv som førskolelærer. Valgerd en kulturhedning I debatter har Gunhild Gjevjon ikke vært redd for å gå rett i strupen på Kultur-Norges mektigste, som Deichmans biblioteksjef Liv Sæteren eller tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haugland. Valgerd ga hun attesten kulturhedning, et ord hun fant opp der og da, etter at ministeren i 2002 lanserte sitt forslag til endring av bibliotekloven som ville ha svekket kommunenes ansvar for bibliotekene. Karakteristikken av Valgerd ble nokså kjølig mottatt i bibliotekkretser, husker Gjevjon. Men selv savner hun flere kritiske stemmer innenfor sin yrkesgruppe. - Vi er et fyrtårn for ytringsfriheten, samtidig som vi som offentlig ansatte er kneblet. Vi har ikke jobbet nok med den biten. Jeg synes bibliotekarer er utrolig dyktige, ansvarsbevisste og service-minded. Samtidig er de små lydige piker. For eksempel hadde Gunhild Gjevjon gjerne sett mer av det hun kaller frie kritiske stemmer på nettforumet Biblioteknorge. Man kan bruke sin egen private mail, og på den måten gjøre det tydelig at man uttaler seg som privatperson og ikke som ansatt, understreker hun. Gjevjon etterlyser også et større mangfold av bibliotekarer i fagpressen. - Hvor er intervjuene med den vanlige bibliotekar? Om hva hun mener er viktig? Alle barnebibliotekarene som gjør en kjempejobb - det er viktig å høre deres stemme. Svak for jødisk litteratur Gunhild Gjevjon begynte selv å lese tidlig. Hun vokste opp i et hjem med mye bøker, og en far som fortalte eventyr. Så fort hun oppdaget Deichman lånte hun bøker derfra i bøtter og spann. Boken som har gjort sterkest inntrykk på henne, er Forsoningen av den jødiske forfatteren Fred Uhlman. Gjevjon har et spesielt forhold til jødisk litteratur. - De har en tradisjon med ordet, Forts. neste side 28 bibliotekforum 3 13 bibliotekforum

15 boken, språket. De rører meg så dypt at det skal noe til å matche det. Formidling er det hun selv har satt mest pris på gjennom sine mange år som bibliotekar. Like etter at hun begynte ved Ås bibliotek, tok hun initiativet til å anmelde oversatt skjønnlitteratur i lokalpressen. Prosjektet fikk støtte fra Kulturrådet. Hun selv og tre kolleger sto for anmeldelsene. Resultatet var entydig positivt, ifølge Gjevjon. Bøkene, som ellers ville ha stått i hyllene og samlet støv, ble synliggjort, og folk begynte å spørre etter dem både på biblioteket og i bokhandelen. Gunhild Gjevjon har tidligere kritisert bibliotekene for å ha vært for passive på formidlingsfronten på 1990-tallet, da IKT slo gjennom og fikk mye oppmerksomhet. Etter Gjevjons mening en oppmerksomhet som gikk på bekostning av biblioteket som et levende møtested. Noe som i sin tur bante veien for litteraturhusene. - Du mener bibliotekene sov i timen da Litteraturhuset i Oslo kom? - Ja, de sov i timen. Men på denne tiden, mens Anne Bratberg var biblioteksjef hos oss, hadde vi både historiekvelder og Egyptkvelder hvor det kom masse folk. Slike arrangement er ikke en nyhet for oss. Men jeg er lykkelig over at formidlingen er blitt så sentral. Jeg mener å ha lykkes med å være en sterk stemme på den biten. - Hva er det mest vellykkede formidlingstiltaket du har jobbet med? - Den daglige formidlingen i skranken. Det daglige møtet mellom leser og bibliotekar. Når du kommer til skranken skal du møte et levende menneske som du kan forholde deg til og som du etter hvert lærer å kjenne, sier Gunhild Gjevjon og legger til: - Når det gjelder barn og unge, må de se en hensikt med å lese. Da må du finne bøker som får dem til å synes at det er interessant å lese. For eksempel bøker som handler om det å være i puberteten, alt som skjer med kroppen, kjærligheten. De må finne noe om det virkelige livet. Det er de interessert i. Bøker ut ikke gjennomtenkt Boken, den gode gammeldagse og ikke den med e- foran, er bærebjelken i biblioteket, mener Gunhild Gjevjon. - Jeg forundrer meg over denne angsten hos bibliotekarer innenfor IKT-biten som er livredde for ikke å være hippe og følge nok med. Men det er ingen motsetning. Jeg vil ha både-og. På Ås bibliotek har utlånet av bøker steget. Du ser barn og unge bærende på bøker fram og tilbake. Bøker ut-tanken er ikke gjennomtenkt. Den største utfordringen for folkebibliotekene framover tror hun handler om å lokke nye grupper inn. To opplevelser har fått henne til å fundere over hva sosial klasse betyr i møtet med biblioteket. Den første opplevelsen var et arrangement på Ås bibliotek for over ti år siden. Ofte har biblioteket invitert universitetsstedets akademikere til å holde foredrag, intellektuelle kapasiteter som pleier å trekke en fast skare av tilhørere. Men en dag fant Gjevjon og kollegene ut at de ville gjøre noe helt annet. De ba en astrolog, en som leste i hender og en som drev med numerologi om å komme. Folk strømmet til, helt andre personer enn dem som vanligvis dukket opp på disse arrangementene. - Vi fikk mye pepper fra det akademiske miljøet. At vi bedrev den slags uvitenskapelig formidling. Men vi holdt på til klokka tolv på kvelden for at alle skulle rekke å bli spådd i hendene! Det var så morsomt. Mange er redde for at biblioteket skal bli en varmestue, at man ikke skal være høyverdig nok. Men man kan være både-og, sier Gjevjon. Den andre opplevelsen var et blogginnlegg hun nylig leste av Malin Lenita Vik. Der fortalte Vik, som er statsviter og redaktør for bloggkollektivet Maddam, om sin egen klassereise og om den nedlatende holdningen hun synes den utdannede middelklassen har til arbeiderklassens smak. - Etter å ha lest dette blogginnlegget ble jeg ettertenksom. Hva gjør vi for å tiltrekke oss denne gruppen? Har vi et ukeblad? Har vi en innredning som gjør det lett å se det de er interessert i? Har vi Margit Sandemo? Jeg tror kanskje noen bibliotekarer er veldig flinke på dette, andre har kanskje ikke tenkt så veldig mye på det. Det er stort sett middelklassekvinner som jobber på biblioteket, ikke sant? Som styrer og ordner, og har sitt blikk. I det øyeblikk de får valget mellom en seriøs, god, oversatt roman og et ukeblad, vil mange automatisk tenke vi skal ha boken. Men jeg synes kanskje vi skal ha litt av begge, sier Gunhild Gjevjon. Gir seg ikke som formidler Nå er hun i ferd med å omstille seg til livet som pensjonist. Men de som håper at det heretter blir stille fra hennes kant, blir nok skuffet. Gunhild Gjevjon gjør det klart at hun ikke vil slutte som formidler selv om hun forlater sin plass bak skranken. Blant annet sysler hun med et prosjekt hun vil søke Fritt Ord-støtte til, som hun foreløpig ikke vil si så mye om. Hun er også i ferd med å etablere et eget nettsted, Frie Stemmer. - I tillegg har jeg en vidunderlig hage, en stor venneflokk og et så rikt liv at jeg kommer til å få tid til alt jeg ikke har tid til nå. Jeg har dessuten barn og barnebarn. Når man er blitt så gammel, så spør man seg selv om man er fornøyd med det man har oppnådd. Og jeg er fornøyd. - Hva er du mest fornøyd med? - At jeg ikke har latt meg kjøpe. At jeg har valgt å være fri i forhold til det jeg mener og tror på. Jeg har sikkert irritert dem med makt. Men bruk litt humor, pleier jeg å si! Jeg har ofte sitert Hotakainen og Paasilinna. Svart humor er vidunderlig. - Hvis du skal sende en hilsen til de bibliotekarene som kommer etter deg, hva vil du si da? - Tro på det dere gjør, at dere kan gjøre en forskjell og at dere kan være med og forandre verden. Det verste ordet en fanatiker vet om, er kompromiss. Jeg er opptatt av mangfold, ikke enfold. Både-og, ikke enten-eller. Ingen har alle svarene. De må vi finne sammen. God bok god pris! Ny serie med innbundne romaner til en fast lav pris Kun kr 149,- Bokvarp! NYHETER - KUN KR 149,- 30 bibliotekforum 3 13 bibliotekforum

16 Ny kompetanse i fagbibliotek tekst: Tord Høivik I motsetning til folkebibliotekene, som arbeider ganske fritt, er fagbibliotekene tett integrert med sine moderinstitusjoner. Koplingen blir tettere jo dypere vi går inn i kunnskapsøkonomien. Bildet av fagbiblioteket som boksamling begynner å forsvinne. En ny forståelse av fagbiblioteket som produsent av tjenester er i ferd med å vokse fram. De bibliotekansatte er ikke voktere, men produksjonsarbeidere. Det er deres bidrag til verdiskapningen som teller. De nye, produktive bibliotekarene trenger nye former for kompetanse. I denne artikkelen trekker jeg fram tre typer ferdigheter: undervisning, publisering og dataforvaltning. Pedagogikk For å se framover må vi se bakover. Først da blir retningen synlig. Mange sier at bibliotekene i høyere utdanning er i ferd med å bli læringssentre. Det betyr ikke bare at studentene sitter i grupper og samarbeider mellom bokhyllene. Det betyr også at bibliotekarene underviser. Klaus Jøran Tollan, som leder høyskolebiblioteket på Gjøvik, har sett på undervisnings- og kursaktiviteten. I 2005 hadde de fem ansatte i gjennomsnitt ansvar for fem undervisningstimer hver i løpet av året. I 2012 var staben økt til seks - og de til sammen hadde de ansvar for 268 undervisningstimer. Det tilsvarer mer enn førti timer pr. årsverk. Totalt nærmer dette seg undervisningsbyrden i en full stilling som førsteamanuensis. Bibliotekarene blir ikke lærere på heltid, men de får en langt klarere pedagogisk rolle innenfor sine miljøer. Det betyr ikke at alle fagbibliotekarer må ha undervisningskompetanse. Men de fleste bør nok kunne klare seg foran en klasse. - Når omfanget av kurs- og undervisningsaktivitet blir så stort som det er hos oss, skriver Klaus Jøran på sin blogg, bidrar det til å endre biblioteket som organisasjon.... Det endrer folks oppfatninger av hva et bibliotek er og hva bibliotekarer gjør. Bibliotekets beste lærere bør ha solide ferdigheter i kursdesign, voksenpedagogikk og tilrettelegging av undervisningsmateriell. Dermed kan de også hjelpe andre bibliotekarer med å mestre enklere kurs og verksteder. Undervisningsoppgavene bør altså spres på flere personer. Det undervisningsbibliotekarene trenger er ikke forelesninger i pedagogikk. Bibliotekene underviser først og fremst i praktiske ferdigheter. Studentene skal lære å håndtere bibliotekets ressurser i forhold til konkrete oppgaver. Allmenne regler for informasjonssøking er like nyttige som de generelle prinsipper for fjellklatring. Ferdigheter utvikles gjennom øvelser og vedlikeholdes ved bruk. Den ekte læringen skjer når studenten møter veggen. Det å lage og gjennomføre kurs er også en praktisk ferdighet. Bibliotekpedagogen må sørge for at studentene møter motstand - og samtidig får hjelp til å mestre den. Dataforvaltning Paul Ayris, som leder den europeiske fagbibliotekforeningen LIBER, hevder at "forskinga per i dag i stor grad er datadriven, ikkje lenger hypotesedriven. Basis for nye fonn er typisk store (tildels gigantiske) datasett." (sitert fra UBBbloggen Kunnskapsdeling). Dette er det all grunn til å ta på alvor. Mange nye forskningsmiljøer er preget av faglig fragmentering. Bibliotekforskningen er et typisk eksempel. Prosjektene initieres og gjennomføres av enkeltpersoner eller svært små grupper. Kunnskapen får ingen retning. Forskere kan samles på ulike måter: rundt et felles praktisk problem, rundt en seniorforsker som kan bygge opp et miljø over tid eller rundt et felles datasett. Uløste problemer virker fortsatt samlende. Men bibliotekmiljøet har ikke klart å samle seg rundt noen få problemer som trenger å bli løst. Dagens byråkratiserte forskning gir lite rom for faglige guruer. Den voldsomme digitale datatilgangen åpner imidlertid nye muligheter. I Norge brukte Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus den store databasen STUDDATA for å bygge opp et integrert forskningsmiljø. Det kom også bibliotekforskningen til gode. Databasen KOSTRA åpner tilsvarende muligheter for forskning, utvikling og innovasjon rettet mot kommunene. Arbeidet med store datasett, sier UBB, stiller "krav til etterprøving, datalagring og tilgang til lagra grunnlagsdata.... Vi kan godt seie at biblioteka ikkje har historie/kapasitet/ kompetanse på akkurat lagring av data, men det er det heller ikkje mange andre som har." Det bibliotekene har kompetanse på, er organisering, arkivering, gjenfinning og metadata. Dataforvaltning åpner seg nå som en ny og spennende mulighet. Bibliotekene kan ikke gjøre dette gratis. Forskningsmiljøene vet meget godt at dataforvaltning vil koste penger. Fagbibliotekene må samtidig utvide sin faglige kompetanse fra dokumentrettet til datarettet organisering av informasjon. Det betyr å rekruttere sterke digitale bibliotekarer - eller praktisk orienterte informatikere. Publisering Hvis vi tar utgangspunkt i dokumentenes livssyklus, har det vitenskapelige arbeidet seks hovedfaser: (1) gjenfinning og gjennomgang av tidligere forskning; (2) selvstendig arbeid med empiri og metoder; (3) eget skrivearbeid; (4) publisering av nytt faglig arbeid; (5) distribusjon; (6) aksesjon, lagring og beskrivelse (kat/klass) av det nye dokumentet. For tjue år siden var fagbibliotekenes oppgaver hovedsaklig knyttet til fase (6) og (1). Resten var forskernes, fagfellenes, forlagenes og de akademiske bokhandlenes ansvar. Digitaliseringen har imidlertid visket ut de klare skillene mellom de seks store produksjonsfasene. Nettet har blitt en felles plattform for hele kretsløpet - med et visst unntak for instrumentutforming, datainnsamling og feltarbeid i fase (2). Men også her foregår mye av arbeidet direkte på nettet. I dag blir bibliotekene trukket dypere inn i alle fasene. Forskere er spesialister på sine fag, men ikke på dokumenter og publisering. Tidligere kunne de få hjelp hos forlagene. Men hele den digitale utviklingen tvinger fram en rasjonalisering av det intellektuelle arbeidet. Det blir for dyrt å ansette dyktige redaktører og språkfolk til å veilede flommen av faglige skribenter. Det betyr at de faglige institusjonene selv må ivareta de tekniske sidene av faglig produksjon. Hvis bibliotekene er villige til å veilede forfatterne i forfatterskapets edle kunst, havner ballen hos dem. Hvis de tenker strategisk, tar de mot den med glede. For bibliotekene vil kvalitetssikring av faglig produksjon, i tett kontakt med fagmiljøene, være et markant skritt framover. Men de må selvsagt skaffe seg tilstrekkelig kompetanse på digital dokumentproduksjon og publisering. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter krever rett til heltid har stipendordning for medlemmer vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: være et åpent og tilgjengelig møtested være en arena for kunnskap og kultur være en ressurs for skole og lokalsamfunn tilby digitale kunnskapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! Foto: Jan Lillehamre 32 bibliotekforum 3 13 bibliotekforum

17 Tanker fra BIBSYS brukermøte 2013 Jeg blir alltid litt mimrende når jeg er på BIBSYS møtene. I gamle dager, da jeg begynte på UB Tromsø, var de første brukermøtene små. Vi samlet oss rundt et bord i et møterom på Sintef i Trondheim. Da var BIBSYS liten, hadde så vidt begynt å gå. Nå, over tredve år senere er BIBSYS møtene samlinger med rundt 400 deltakere og over to dager, og slik har det vært i mange år. I år var vi i Trondheims nye storstue, Clarion hotell på Brattøra 12. og 13. mars. Denne gangen var det for å se begynnelsen til slutten på BIBSYS som vi kjenner det. (Det trodde vi forresten på forrige møte også.) Møtet var delt i tre deler. Den første delen, de to første timene på tirsdag 12., var om fremtiden for BIBSYS. Resten av tirsdagen var det forskjellige enkeltforedrag. Dag 2 var avsatt til temamøte Tekst: Even Hartmann Flood, Førstebibliotekar, NTNU Universitetsbiblioteket Hvor går BIBSYS? Etter fiaskoen med OCLC skal biblioteksystemet igjen ut på anbud. Første halvdel av første dag av BIBSYS-møtet var som nevnt viet fremtiden for tjenesten og var imøtesett med stor forventning. To ting er det som blir nytt. Det ene er selve kjernen i BIBSYS, systemet og hvordan det er bygget opp. Det andre var overbygning for søking og henting av bibliotekressursene både i BIBSYS og andre databaser, et discovery verktøy, eller hvorfor ikke kalle det oppdager? Første del av første dag var å diskutere: Hva skjer nå? Det er kommet nytt på banen siden sist. Etter at avtalen med OCLC ble kansellert er det utviklet LSP (LSP - Library Services Platform) systemer, og anbudet går nå ut til dem som er ferdige. LSP er også kalt 2-generasjons bibliotekverktøy. Planen for overgangen er å ha nytt system på luften i 2015 hvor kjernen er et LSP. Discovery Men noe annet er søk-og-finn, eller discovery, organisering av elektroniske ressurser i et felles grensesnitt. Discovery-verktøyet går ut på å samle data fra elektroniske tjenester i en egen sentral database med metadata og lenkede data. Discovery henter så data fra denne, som blir basis for søkeresultatene. Et godt eksempel på hvordan et godt discovery-verktøy fungerer, er det nye søkeverktøyet til Chalmers i Göteborg. En god diskusjon om og definisjon av discovery-verktøy finnes i BIBSYS nyhetsbrev for mars, som kom like før møtet. Discovery-verktøy var emnet for ett av temamøtene på onsdag. Der ble det kunngjort at BIBSYS vil satse på ExLibris som leverandør av discovery-verktøy. Man kan se litt hvordan det fungerer for universitetsbibliotekene når man søker i en base som heter Primo Central, et prosjekt vi har hatt på utprøving det siste året. Primo Central er levert av ExLibris, og dette grensesnittet blir utvidet med mange flere ressurser. Planene er å ha det klart til semesterstart høsten 2013, hvilket gjør det interessant for alle oss som må omarbeide oppleggene våre for kursene vi holder ved semesterstart. I utgangspunktet skal verktøyet gjøre det enklere for sluttbrukeren, som da får all søking i et felles system. Både BIBSYS og mange andre fulltekst og bibliografiske databaser og tjenester inngår i produktet, med lenker via SFX til fulltekst. Dette systemet erstatter helt BIBSYS Ask. Men det skaper et dilemma for alle oss gammeldagse søkere som mener at intelligensen bør være foran dataskjermen og ikke bak. Ikke alle ressursene våre passer inn i discovery-verktøyet. Det kan gjelde mange mindre små databaser som er meget spesialisert; alle fagene har sine egne spesielle favoritter. Og det kan gjelde de store siteringsbasene som Scopus og ISI, som har helt egen indeksering basert på siteringer. Så ulempen kan bli at disse ikke blir brukt, og enda verre, at brukerne ikke oppdager dem i det hele tatt. Ikke desto mindre, discoveryverktøyet blir et viktig og lovende alternativ til Google Scholar, som stadig flere forskere bruker som første (og eneste?) søkeverktøy. Transformation of the Academic Library var tittelen på foredraget før lunsj første dag. Det ble holdt av Kurt De Belder, leder for universitetsbiblioteket i Leyden. Han hadde et utrolig innholdsrikt foredrag, her kommer bare noen hovedpunkter. Han snakket om utfordringene universitetsbibliotekene har: Google, Google Scholar og Google books; overgangen til digitale media og til nye mobile plattformer, printing on demand, forandringer i publisering, budsjettproblemer og prisstigning. Bibliotekene har vært meget dyktige til å legge til og utvide med disse tjenestene, men: Vi har ikke avsluttet andre, og vi holder oss innenfor de klassiske rammene for driften. Men forandringene kommer for raskt, og vi rekker ikke å tilpasse oss alt. Hans budskap var i korthet: Slutt med arbeid lokalt som kan settes bort til andre, som for eksempel katalogisering. Vi må når det er mulig arbeide i skyen, i åpne kilder på internett. Få mest mulig metadata utenfra. Konsentrer fullt på utdanning og forskning i egen institusjon og bruk alle ressurser på det. Temamøtene Andre dag var satt av til temamøter. Det var ni forskjellige møter som gikk parallelt utover dagen, og flere av dem var utdypning av foredragene første dag. De ble gjentatt flere ganger og det var mulig å få med seg halvparten av møtene, så etter litt forarbeid var det enkelt å sette opp et program hvor man kunne få med seg dem man var mest interessert i. Jeg deltok på møtet om Discovery-verktøy, og på det om Fagbibliotek i forandring, hvor innledere var professor Kai A. Olsen og bibliotekdirektør Dagmar Langeggen. Det var stor interesse for dette. Kai A. Olsen hadde i fjor en kronikk som han kalte Trenger vi universitetsbiblioteket? (Aftenposten, ) og denne skapte stor debatt. Utgangspunktet hans er alt som er på nettet og den holdningen som blir mer og mer utbredt: If it is not on the net, it does not exist. Eller verre, bytt ut net med Google. Artikler er i Open Access eller søkbare via Google Scholar. Bøker er stadig mer digitalisert, Olsen kjøper inn alle sine bøker på Kindle. Digitale rettigheter gjør at vi ikke eier bøkene, bare leier. Kort sagt: Vi (bibliotekene) har mistet kontroll, og dermed en viss eksistenberettigelse. Det er imidlertid et paradoks her som jeg ikke oppdaget før etterpå: Kai A. Olsens egen ferske bok: How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society er bare ute i papirutgave. Den finnes ikke som elektronisk bok, og den er ikke på Kindle. Skal vi ha denne, må den kjøpes i papir eller lånes på biblioteket via fjernlån. Det gjelder også andre av hans bøker. Er det kanskje allikevel en plass for oss? Presentasjonene fra møtet legges ut på nettet. Det var mye mere som foregikk, viktige ting. Min ros går til arrangørene for et spennende og godt gjennomført møte. Ledig stilling 20 minutters båttur fra Oslo og du er på Nesodden. Der har vi ledig en spennende stilling som 20 minutters båttur fra Oslo og du er på Nesodden Der har vi ledig en spennende stilling som biblioteksjef Nesodden bibliotek flyttet for et år siden inn i landets mest fremtidsrettede biblioteklokaler, og har hatt en eventyrlig vekst i besøk og utlån. Biblioteket er nå hjertet i det nye kommunesentret Tangenten, som ligger sentralt til på Nesodden. Kontaktperson: Ib Aarmo tlf: Søknadsfrist: Biblioteksjef Fullstendig utlysningstekst finner du under stilling ledig på vår nettside Nesodden bibliotek flyttet for et år siden inn i landets mest fremtidsrettede biblioteklokaler, og har hatt en eventyrlig vekst i besøk og utlån. Biblioteket er nå hjertet i det nye kommunesentret Tangenten, som ligger sentralt til på Nesodden. Kontaktperson: Ib Aarmo tlf: Søknadsfrist: Fullstendig utlysningstekst finner du under stilling ledig på vår nettside 34 bibliotekforum 3 13

18 KONTAKT OSS Inger- Anne Follaug Mentzoni Anders Espen Abrahamsen Iversen Evelyn Skolemestra Bjerke - Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner - Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura NYE NORSKE TITLER NBF tidsskriftformidlingen tar også i mot bestillinger på utenlandske titler. Ta kontakt for priser KYKYLYKY I en stiv, påkostet konvolutt ligger et signert og nummerert grafisk blad av en anerkjent kunstner. Sammen med det signerte arbeidet ligger et magasin som inneholder et essay av en anerkjent forfatter/skribent, intervju med kunstneren og en plakat. 4 nr. årlig Utgiver: Jan Walaker Ord.pris: 1100 kr. Vår pris: 1190 kr. LESELYKKE Leselykkemagasinet gir deg gode boktips! Fra oss som elsker bøker og har lyst til å dele gleden over gode bøker med andre. Leselykkemagasinet presenterer bøker, bokrelaterte produkter, forfattere og lesere på en uhøytidelig måte. Leselykkemagasinet er høyst tilstedeværende i sosiale medier - alt er samlet på leselykke.no. Leselykke.no og Leselykkemagasinet er et uavhengig og frittstående konsept, som ikke eies av forlag, og fokuset er leseglede. Leselykkemagasinet er Norges eneste magasin beregnet på vanlige boklesere. 4 nr. årlig Utgiver: Leselykke v/ Gøril H. Florvaag Trykt utg.: Ord.pris: 800 kr. Vår pris: 780 kr. PDF-utgave (sendes per e-post): Ord. pris/ vår pris: 236 kr. WUXIA Film er kultur, og filmtidsskriftet Wuxia er et alternativ til bransjeblader, akademiske tidsskrift og underholdningsstoff i dagspressen. Wuxia lover å lete etter nye måter å definere aktualitet på som ikke betyr å fungere som markedsføringsverktøy for norsk kinobransje. Vi har ingen skjult agenda om at du skal se mer bare at du skal se bedre. Redaktører er Maria Moseng og Maria Fosheim Lund. Wuxia gis ut med støtte fra Norsk Kulturråd Norsk Filminstitutt og Fritt Ord. 2 nr. årlig Utgiver: Wuxia Ord.pris: 300 kr. Vår pris: 315 kr. PÅ JAKT OG VAKT På Jakt og Vakt er Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen sitt medlemsblad. Den fullstendige tittelen er På Jakt etter røtter i lokalhistorien og Vakt om kulturverdier av alle slag, og er å betrakte som bladets programerklæring. Vanligvis sider per nummer. Bladet er like gammelt som Historielaget selv og inneholder både informasjon til og fra medlemmene og artikler med historisk, oftest lokalhistorisk innhold. SISTE NYTT 4 nr. årlig Utgiver: Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen Ord.pris: 350 kr. Vår pris: 410 kr. Fast grunn, utg. av Lunde Forlag kommer med 4 nummer i 2013, mot 6 nummer i Hesteliv har endret navn til Equilife og ny utgiver er VB Media. Bladet kommer med 6 nr. i året Kultmag ( ) kommer ikke lenger sammen med Ukeavisen Ledelse. Informasjon fra utgiver april 2013: Kultmag nr var siste nummer som kom sammen med UL Lev Landlig ( ). Utgiver tom nr : Tun Media. Fom nr har Egmont Hjemmet Mortensen overtatt bladet Reiser og ferie ( ) utg. av Travel Media AS har gått inn. Abonnentene mottar Reiselyst ( ) i stedet. Utgiver: Zine Travel AS Tidsskrift for ungdomsforskning (ISSN ) kommer heretter ut kun elektronisk. Det legges ut gratis her: Papirutgaven er ikke fakturert for 2013 Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under Nye titler og Siste nytt. Vår adresse: e-post: Data fra forskerne en oppgave for fagbibliotekarer? BIBSYS-møtet i Trondheim var grensesprengende, fordi BIBSYS blant annet planlegger å tilrettelegge for lagring av rådata fra forskere. På grunn av saker med avsløring av feil og mangler i forskning, er det økt fokus på dokumentasjon. Men er det bibliotekenes oppgave? Tekst: Kristin Røijen, Norsk fagbibliotekforening. Live Kvale fra UiO har skrevet en masteroppgave om lagring av rådata (Kvale, 2012). Hun presenterte en Prezi-visning av punkter fra masteroppgaven. Bakgrunnen for oppgaven var en oppdagelse av hvordan data ble lagret i forbindelse med forskning. Det typiske for år siden, var at papirer med både sensitive og greie data lå i forskernes skuffer og skap. Etter hvert har resultater blitt lagret digitalt. Bør forlag lagre rådata? I våre dager ber flere faglige forlag om å få en kopi av alle forskningsdata bak en faglig artikkel. Dette gjør de for ikke å publisere artikler som bygger på gale konklusjoner. Denne sikkerhetstenkningen brer om seg, og hva skjer når prosesser av denne typen starter? Da bør forskningsinstitusjonen kunne sjekke saken fra sin egen forsker. I mange tilfeller er det en god ide å videreføre forskning som kan gi varierende resultater over tid. For å lette tilgangen til rådata, vil det være naturlig at de ble oppbevart i den institusjonen som har fagområdet. Det er liten tvil om at bibliotekene er de mest åpne stedene i Universitets- og høgskolesektoren (UoH). Bibliotekene har også lang erfaring i å lagre data for gjenfinning. Tidsperspektiv Nobelpriser for forskning utdeles gjerne opptil 25 år etter at forskere er ferdige med sin forskning. Å sikre enkel gjenfinning blir veldig viktig og hvem vet hva som blir gjenstand for en heder etter så lang tid? I UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap) hadde man en uheldig forskningssak, som ble avslørt i mediene rundt Dette førte til at institusjonen startet med å lagre rådata i en lukket plattform. Dette er måten de gjør det på i dag. Men dataene kunne vært brukt til flere formål: Etterprøvbarhet, læring og til å generere ny forskning. Internasjonalt kalles området «Research Data Management». Definisjonen tar opp både strukturerte og ustrukt-urerte data, og samling av alt som har sammenheng med forskningen. Kvale mener dette er typiske jobber for en bibliotekar, som er vant til å systematisere og tenke gjenfinning allerede på lagringstidspunktet. Argumenter mot lagring Det finnes motargumenter for lagring av rådata. Det er en fare for mistolking. Noen kan også forsøke å kommers-ialisere resultater av forskning urettmessig. Derfor blir det merarbeid og kostnader forbundet med lagringen. I masteroppgaven går det fram at Cern har kjempestore mengder med rådata. Her viser det seg at halvparten ligger uten metadata, noe som gjør bruken vanskelig. Her er det tydelig at forskere som er flinke til å merke data må kurse andre! Kanskje også en oppgave for bibliotek? I så fall må bibliotek lære seg spesielle standarder for forskningsdata som finnes for de ulike fagområdene. Et aspekt ved bruken av data er Creative Commons-lisensiering. Når disse er satt på dataene, er det enkelt for andre mennesker å forstå hvordan de kan brukes. Funn Live Kvale har undersøkt holdningene til UMB-forskere, som fikk 34 spørsmål om: -hvilket potensiale forskerne ser i datadeling -frykt og motforestillinger mot datadeling -erfaring med lagring bruk av metadata -vilje til å dele -eksisterende gjenbruk av data. Funnene hennes var at tilbøyeligheten til å dele data med andre forskere økte med alder og erfaring. Over halvparten oppgir at de får tilgang til data via kolleger. De som ønsker å lagre rådata, spør hvem i institusjonen som har ressurser til å gjøre det. Halvparten legger ikke til noe for å lette gjenfinningen. Kvale mener det er et stort udekket behov for rådata-registrering, og har fem anbefalinger: Rutiner for bruk av metadata må etableres, bibliotekenes ekspertise på dette området gjør dem til en naturlig samarbeidspartner For å unngå at forskere overlesses med merarbeid må gode støttefunksjoner etableres Potensialet som ligger i å kombinere data på tvers av disipliner er et sterkt argument for etablering av en nasjonal infrastruktur Retningslinjer både for opphavsrett og personvern må være på plass Bruk av CC lisenser som gir forskeren anledning til å regulere hvordan materialet kan gjenbrukes. BIBSYS rolle En del tar altså til orde for at dette skal være et nasjonalt ansvar, á la det Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) gjør med data fra samfunnsvitenskapelig forskning. Dermed er det viktig at fagbibliotek får et utkast til arbeidsform for registrering av rådata fra BIBSYS, som direktør Frode Arntsen la opp til i sitt foredrag. Kilde: Kvale, Live Håndlykken. (2012). Data sharing in the life sciences: a study of researchers at the Norwegian University of Life Sciences. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. bibliotekforum

19 Nytt fra NBF Tekst: Marte V. Salvesen og Hege Newth Nouri sen som gikk av stabelen de påfølgende dagene. Ingeborg Rygh Hjorthen deltok også i debatten på Halmstad, tema var folkebibliotekpolitikk i praksis. Meddebattanter var Kristian Meisingseth, Minerva, Kristin Marie Sørheim (Sp) Møre og Romsdal og Helge André Njåstad (Frp), ordfører i Austevoll kommune. Bibliotekprisen for Hedmark 2012 gikk til Stange bibliotek! Stange bibliotek framstår som et levende litteraturhus, sier juryen i sin begrunnelse og vektlegger spesielt arrangement biblioteket har hatt for unge mennesker i 2012, hvor stikkordene har vært identitet og tilhørighet, ytringsfrihet og hverdagsrasisme, markeringsbehov og netthets. Hvor er bibliotekstafetten nå? 21. februar startet bibliotekstafetten med brask og bram i Lom folkebibliotek. Siden har den beveget seg gjennom Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Så langt har stafetten vært innom 14 folkebibliotek, ett fagbibliotek, tre bokbusser, to skolebibliotek og Bibliotekdagene i Hedmark. Innsatsen til lokalavdelingene og deltakerbibliotekene har vært flott, og det har vært stor variasjon i arrangementene. 23. april skal bibliotekstafetten til Bibliotekkonferansen i Nord, i Svolvær. Derfra blir den fraktet til Hammerfest, før den skal ut på tur i Finnmark, og siden nedover Troms og Nordland. Nesten samtidig setter vi i gang stafettpinne nummer to. Den starter opp på Drammen vgs. 29. april. Så går turen igjennom Buskerud, før den fortsetter sørover mot Agder-fylkene. Du kan følge stafetten på og tale bibliotekenes sak. Når dette går i trykken har Tajik nettopp vært i Buskerud der hver fjerde taler var fra biblioteksektoren ministeren kommenterte i sitt sluttinnlegg på møtet at bibliotekfeltet hadde markert seg. Ministeren har fått mange og gode innspill, forslag og råd, men hun har fortsatt halvparten av fylkene igjen på lista si. Det er viktig at bibliotek blir satt på agendaen av NBF over hele landet fortsett det gode engasjementet grip sjansen snakk med ministeren. Det er viktig, og hun lytter. Fra venstre: Bibliotekprisen for Vestfold 2012 ble delt ut av Siri Haga Torgersen (leder NBF avd. Vestfold) til prisvinnerne: Oxana Qvam og Ingunn Hellingsrud (Horten vgs) Bibliotekprisen for Vestfold 2012 gikk til Leselystprosjektet som Oxana Qvam og Ingunn Hellingsrud har utviklet for yrkesfaglige elever ved Horten videregående skole. I juryens begrunnelse for tildelingen av Bibliotekprisen står det blant annet: Kandidaten er blant dem som aldri gir opp kampen om at det finnes en bok for alle der ute! Ztinn brakke med Zahl Det var fullt hus da NBF avd. Rogaland inviterte til Bibliotek- Pubkveld på Bøker&Børst i Stavanger i april. Kulturjournalist og forfatter Jan Zahl delte sine litterære opplevelser fra sin tid som mistilpasset ungdom på Bryne, forførerisk student i Bergen og dypdykkende intervjuer med en nord-svensk forfatter. #mittbibliotek Vis oss biblioteket ditt! Ta et bilde av ditt bibliotek. Det kan være en bygning, bok, stemning. Ta bilde av det som gjør ditt bibliotek til ditt. Vi vil se ditt personlige inntrykk og utrykk. NBF arrangerer fotokonkurranse i jubileumsåret. Konkurransen foregår på Instagram. Bidrag merkes med taggen #mittbibliotek. Har du ikke Instagram kan du sende bilder til norskbibliotekforening.no, så laster vi bildene dine opp på Instagram via vår instagramprofil, norskbib. Følg konkurransen på Og vinneren? Vinneren får en fantastisk gave på selve jubileumsdagen 25. oktober. Spre det videre til venner, bekjente, lånere, besteforeldre, naboer og alle som kan tenkes å ha et kamera i nærheten av sitt bibliotek. Nye styrer? Det har vært årsmøter og valg av styrer i mange lokallag og spesialgrupper, og resten kommer etter i løpet av kort tid. Mange steder har det vært utskiftning i styrene og da er det viktig at endringene meldes inn til sekretariatet, så vi kan oppdatere kontaktinformasjonen vår. Det er også veldig fint om dere husker å endre kontaktinformasjonen på lokallagsidene deres. Dere gjør en formidabel innsats rundt omkring i hele landet, vi er så imponerte og stolte over alt dere får til. Vi håper de nye styrene fortsetter det fantastiske arbeidet, og vi gleder oss til å jobbe med dere. Vi er bare en telefonsamtale unna, så nøl ikke med å ta kontakt dersom det er noe vi kan hjelpe med. Innspillsmøter Kulturløftet III Kulturminister Hadia Tajik inviterer kulturfolket til innspillsmøter landet rundt denne våren. Etter oppstartsmøtet i Oslo 5. mars oppfordret NBF sine tillitsvalgte til å stille opp på møtene Debatt under Halmstadkonferansen i Bergen. Ingeborg Rygh Hjorten debatterer folkebibliotekpolitikk i praksis med Kristin Marie Sørheim (Sp), Helge André Njåstad (Frp) og Kristian Meisingseth, Minerva, Kristin Marie Sørheim (Sp) Møre og Romsdal og Helge André Njåstad (Frp). Foto: Anders Ericson Hva er egentlig problemet? Når blir e-bokutlån tilgjengelig for alle bosatt i landet? Disse spørsmålene stilte NBF deltakere på e-bokseminaret i Bergen 8. april. Oppmøtet var stort, interessen fra publikum dyp og innleggene velformulerte og informative. Presentasjoner fra seminaret er lagt ut på NBFs nettside. Under e-bokdebatten med Ingeborg Rygh Hjorthen (NBF), Sigmund Løvåsen (Forfatterforeningen), Vigdis Moe Skarstein (NB) og Kristenn Einarsson (Forleggerforeningen) lanserte Einarsson en ny utlånsmodell for e-bøker. Og hva var svaret på spørsmålet om når alle i landet kan få tilbud om å låne e-bøker? Seminaret blir utførlig omtalt annet sted i bladet samt på bibliotekforum.no, men det korte svaret må være: alle skal få, men ting er på glid og som kjent: TTT (Ting Tar Tid). Debatten varmet opp til Halmstadkonferan- 38 bibliotekforum 3 13

20 B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo Bli bibliotekskunde hos Adlibris! Nordens største nettbokhandel med over 10 millioner titler i sortimentet. Vi vil bli bibliotekenes beste bokleverandør på utvalg, pris, levering og tilleggstjenester. Få 20 % biblioteksrabatt* Bestill plastede og utrustede bøker Lave priser, stort utvalg og rask levering Kontakt oss: Telefon: E-post: *Gjelder bare norske fastprisede bøker i bokgruppene 2-9

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Randi Rønningen, Universitetsbiblioteket i Oslo Oppdrag Vedtak i UHR B 8. desember 2010 (sak 32/10) Oppnevningsbrev 13.4.2011 Utarbeidet rapport med anbefaling Rapporten

Detaljer

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi?

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Even Hartmann Flood, førstebibliotekar, UBiT Powerpoint presentasjonen finnes på http://folk.ntnu.no/flood/brukstatistikk.ppt 1 Disposisjon Bruk økning 2006

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Bibliotekutvikling Bokmål/nynorsk Dato: Mandag 20. februar 2012 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Oppgavesettet består av: 6 sider (inkl. forside) Antall

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek.

Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek. www.hio.no Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek Februar 2008 Dato: Torsdag 21. februar Tid: 0900-1500 / 6

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

Pensumliste. BoS : Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs. Pensum. Samfunn, bruker og bibliotekar [ca. 380 s.]

Pensumliste. BoS : Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs. Pensum. Samfunn, bruker og bibliotekar [ca. 380 s.] Emnekode: BIB1100 Emnenavn: Bibliotek og samfunn Studieår: 2014-2015 Kull: 2014-2015 Semester: Studieprogram: Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Avdeling: ABI Fagansvarlig / emneansvarlig:

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Bibliotekutvikling Bokmål/nynorsk Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Oppgavesettet består av: 5 sider (inkl. forside) Antall

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov Kulturdepartementet Oslo postmottak@kud.dep.no Deres ref.:13/53 Oslo 14.03.13 Høring boklov Vi viser til departementets brev av 31. januar 2013. (NBU) støtter forslaget om en boklov i Norge. Vi tror at

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet PB 8030 Dep. 0030 Oslo Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Den norske Forleggerforening Bakgrunn Den norske Forleggerforening er en bransjeorganisasjon for forlag. Våre medlemmer

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Juni 2006

NORSK KULTURRÅD Juni 2006 NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur

Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur (Vedtatt av Norsk kulturråd 15.12. 2015) Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur 1. Formål Formålet med innkjøpsordningen for oversatt litteratur er at det blir oversatt, utgitt, spredt

Detaljer

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011 1 Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar Medisinsk bibliotek Mai 2011 2 Hva er Google Scholar? Søkemotor Database Åpent digitalt bibliotek: Det søkes bla i trykte og elektroniske tidsskrifter, åpne

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering

Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering 1. Hvilken type open access publisering kan motta støtte? Spørsmålet er om midler fra budsjettposten kun skal brukes til

Detaljer

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Hvor bør du starte? UBs nettsider: ub.uio.no og ub.uio.no/jus Hvilke rettskilder trenger du? Hvilke rettskilder du bør hente argumenter fra vil variere

Detaljer

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012 POSTADRESSE: 7491 Trondheim BESØKSADRESSE: Abelsgt. 5, Teknobyen TELEFON: 90 25 40 00 FAKS: 73 59 68 48 E-POST: asbjorn.risan@bibsys.no ORGANISASJONSNR: 974 767 880 INTERNETT: www.bibsys.no SAKSBEHANDLER:

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Våren 2016 Ullensaker bibliotek. Program. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende!

Våren 2016 Ullensaker bibliotek. Program. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Våren 2016 Ullensaker bibliotek Program Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Ullensaker bibliotek - det moderne biblioteket i flyplasskommunen Ullensaker! Som vertskapskommune

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner

Hele Gjøvik leser! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 200 000 kroner Hele Gjøvik leser! Søknadssum 200 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Gjøvik bibliotek Adresse Kauffeldts plass 1, Serviceboks 2810 Gjøvik Organisasjonsnummer 940155223 Hjemmeside http://www.gjovik.kommune.no/eway/default.aspx?pid=276&trg=main

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg

Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg Norsk bibliotek og informasjonsvitenskapelig forskning: status og veivalg Ragnar Audunson Bergen 7. mars 2008 Høgskolen i Oslo Er B&I-vitenskap (LIS) et forskningsfelt? Ja det er et institusjonalisert

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Norgesbiblioteket - et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar Januar og februar Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet Skrivekonkurranse for ungdom: vinn en ipad Air 2 Unge mellom 13 og 17 år inviteres til skrivekonkurranse!

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Nasjonalbiblioteket Eier

Nasjonalbiblioteket Eier Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004135 Innsendt 19.06.2014 11:29:21 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Arkivet etter Camilla Collett

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9)

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Økt digital deltagelse med biblioteket

Økt digital deltagelse med biblioteket Økt digital deltagelse med biblioteket Ulike eksempler på opplæring og veiledning i IKT for ikke-digitale Folkebibliotekene i Bergen, Trondheim og Stavanger Sverre Helge Bolstad, Lars Abrahamsen, Liv Edel

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Hva er det vi konkurrerer om? 31.03.2009 Universitetsbiblioteket i Tromsø 2 Hva er det vi konkurrerer

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Nyheter fra Eidsberg bibliotek

Nyheter fra Eidsberg bibliotek Nyheter fra Eidsberg bibliotek BibliofilApp Last ned app for selvbetjening og elektronisk lånekort. reservering og lånersider. Dette er en app som gjør det lett å finne fram til bibliotekets tjenester.

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Evaluering. Våler folkebibliotek. Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke»

Evaluering. Våler folkebibliotek. Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke» Evaluering Våler folkebibliotek Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke» 1) IDÉ, MÅL OG BUDSKAP Erik Wold skriver: «Det er viktig å utarbeide klare mål, spisse budskapet

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT Navn på prosjektet: Aktivt utadvendt Støtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 110 000 Ansvarlig kontaktperson: Richard Madsen 33064152. richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema for folkebibliotek

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer