Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport LØVÅSEN SYKEHJEM LØVÅSVEIEN 26

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport LØVÅSEN SYKEHJEM LØVÅSVEIEN

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra rådgiver 2. Plantegninger 3. Enkel enøkvurdering 4. ndre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport ktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen 5. Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 OPK brev / Mal nr. 7 Versjon Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom v/knut Folkestad llehelgens gt. 2, PB Bergen Oslo, Deres ref.: Knut Folkestad Oppdragsnr.: Vår ref.: John Morten Kvam Oppdragsnavn: Løvåsen sykehjem E-post: john-morten.kvam@opak.no FØLGEBREV RPPORT LØVÅSEN SYKEHJEM OPK har på vegne av Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for to sykehjem høsten 2014, hvorav Løvåsen sykehjem er ett. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPK til ca. kr ,- inkl. mva. Det estimerte beløpet omfatter ingen strakstiltak, men vedlikeholdskostnader på ca. kr ,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr ,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er utkast av tilstandsvurderingen oversendt det enkelte sykehjem ved tjenestestedsleder. Sykehjemmene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. OPK har ikke mottatt tilbakemelding fra tjenestestedsleder Ingrid Tvedt på utkast av tilstandsvurdering for Løvåsen sykehjem. Med hilsen for OPK S John Morten Kvam OSLO HOVEDKONTOR: BERGEN: TRONDHEIM: OPK S OPK S OPK S firmapost@opak.no Hovfaret 13 Solheimsgaten 16 b Tungasletta 8 Postboks 128 Skøyen 5058 Bergen 7047 Trondheim ORG.NR. NO Oslo Tlf Tlf Tlf

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13 3. Enkel enøkvurdering

14 FORENKLET ENØK-RPPORT FOR LØVÅSEN SYKEHJEM NOVEMBER 2014

15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SMMENDRG OG KONKLUSJON INNLEDNING... 3 BKGRUNN... 3 RPPORTENS FORMÅL OG OMFNG BESKRIVELSE V BYGNINGER, TEKNISKE NLEGG OG DRIFT... 4 GENERELL BESKRIVELSE V BYGGET... 4 BYGNING... 4 VVS... 4 ELKRFT... 4 UTOMTISERING... 4 NDRE INSTLLSJONER... 4 UTENDØRS... 5 DIVERSE... 5 DRIFT OG OPPFØLGING V ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK... 5 ENERGIFORBRUK FØR ENØK... 5 VURDERING V LTERNTIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE V TILTK... 6 Side 2

16 1. SMMENDRG OG KONKLUSJON Dette er en forenklet enøk-rapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Løvåsen sykehjem er ett av to sykehjem i to ulike tiltakspakker som OPK skal gjennomføre tilstandsanalyse for. Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i september 2014 med John Morten Kvam og Ola Thingelstad fra OPK sammen med ansvarlige for bygningen, samt en egen enøkbefaring i oktober 2014 gjennomført av Jarle Svanæs i OPK. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

17 3. BESKRIVELSE V BYGNINGER, TEKNISKE NLEGG OG DRIFT Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Løvåsveien 26, 5145 Fyllingsdalen Bygningskategori Sykehjem Byggeår 2006 Oppvarmet areal m 2 Totalt brutto areal m 2 nt. et. 5 nt. leil. Oppvarmingssystem Ventilasjonssystem Gass og elektrisitet, vannbåren distribusjon. Balansert ventilasjon med gjenvinning Varmtvannsberedning 3 stk. beredere på 500 liter fra 2006 nnet Bygning Bygget står på en støpt betongsåle antatt fundamentert til fjell. Byggets langfasade mot vest ligger delvis under terreng. Bygget har bæresystemer i betong i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Ytterveggene består av hva som antas å være isolerte, teglforblendete og platekledte bindingsverksvegger og betongvegger. Bygget har tretak med valmet saltaksform. Tekkingen er utført med båndtekking med lakkerte stålplater. Isoleringen er sannsynligvis i henhold til TEK 97. VVS Varmt tappevann leveres fra 3 stk. beredere på 500 liter fra Det er vannbåren varme i bygget, fra eget varmeanlegg i kjelleren, med en gasskjele fra 2006 på 575 kw. Det er videre en el-kjel på 375 kw, også fra Varmeanlegget dekker hele sykehjemmet. Varmen styres via termostater tilknyttet SD-anlegget. Bygget har flere luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er i alt åtte systemer, alle fra Det er lokal kjøling, med fancoils basert på isvann, i mange spesialrom i de fleste etasjer. Det er dessuten kjøling av tilført ventilasjonsluft i luftbehandlingsaggregatene for alle ventilasjonssystemene. Dette skjer via 2 stk. kjølemaskiner plassert i teknisk rom på bakkeplan i nordenden av bygget og ved varemottaket. Elkraft De elektrotekniske anleggene er fra byggeåret 2006/2007. Belysningsanleggene i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og «spotter». Lysarmaturene er fra 2006 og styres av moderne lysstyring og av/på-brytere. utomatisering Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet webbasert system. Varmen styres via termostater tilknyttet SD-anlegget. Ingen. ndre installasjoner Side 4

18 Ingen. Ingen. Utendørs Diverse Drift og oppfølging av energiforbruk Energioppfølgingssystem (EOS) er Energiguiden Pluss (Entro). 4. ENERGIFORBRUK Energiforbruk før enøk Det spesifikke forbruk er på 230 kwh/m 2 år. Det er ikke gjennomført målinger av forbruket i mer enn ett år, men forbruket ligger noe over det som er forventet av en bygningstype av denne alderen. Energiregistreringene viser for øvrig at det i 2011 ble benyttet mer elektrisitet enn gass til oppvarming av bygningen. Enøkinformasjonen for sykehjemmet viser for øvrig at gassforbruket ikke registreres ukentlig. For bedre oppfølging anbefales hyppigere avlesning. Vurdering av alternative energikilder Sykehjemmet har i dag vannbåren varme basert på gass som energibærer. Dette er et lite miljøvennlig alternativ, og det anbefales å bytte til fjernvarme når dette blir tilbudt i området. Side 5

19 5. BESKRIVELSE V TILTK Energirapporten beskriver ingen bygningsmessige tiltak som bør gjennomføres for å redusere energiforbruket. Det er heller ikke registrert tiltak under befaringen som tilsier at enøktiltak bør gjennomføres. Sykehjemmet har fått energimerke D (rødt) som er som forventet av en bygning fra Side 6

20 4. ndre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport ktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen

21 dresse Løvåsveien 26 Postnr 5145 Sted FYLLINGSDLEN Leilighetsnr. Gnr. 23 Bnr. 383 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Energima nalyse v/ Thomas Sjøveian Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 145 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

22 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Luft kort og effektivt Tips 2: Bruk varmtvann fornuftig Tips 3: Spar strøm på kjøkkenet Tips 4: Velg hvitevarer med lavt forbruk Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

23 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 2006 BR: 11240,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/ltinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "dresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

24 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

25 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten ttesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) dresse: Løvåsveien 26 Gnr: 23 Postnr/Sted: 5145 FYLLINGSDLEN Bnr: 383 Dato: :14:05 Seksjonsnr: Energimerkenummer: Festenr: Bygnnr: nsvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima nalyse v/ Thomas Sjøveian Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Det anbefales å utvide energioppfølgingssystemet til også å omfatte tekniske anlegg. Varmesentral (gass/el.) bør ha egne målere. Tiltak 2: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i 3-1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. Tiltak på varmeanlegg Tiltak 3: Overgang til fjernvarme Overgang til fjernvarme bør vurderes når dette er tilgjengelig i området. Brukertiltak Tips 1: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 2: Bruk varmtvann fornuftig Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusjer hvis det ikke er fra før. Tips 3: Spar strøm på kjøkkenet Fyll opp oppvaskmaskinen før bruk, de fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke. Ikke la vannet renne når det vaskes opp/skylles. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Kjøl- og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet/boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med % samtidig som enkelte vaske- og skylleprosesser foregår i feil temperatur.

26 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tips 4: Velg hvitevarer med lavt forbruk Når det skal kjøpes nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra til G, hvor er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. + og det enda bedre ++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene. Tips 5: Rutiner på kjøkken Innføring/skjerping av rutiner for energioptimal bruk av kjøkkenutstyr er ofte aktuelt. Kjøle- og fryseromsanlegg er meget energikrevende, og gode bruksrutiner her er viktig. Ved innkjøp av nytt utstyr bør induksjon eller gass vurderes. Generell informasjon Det anbefales en gjennomgang av SD-anlegg og utekompensering av luftmengder.

27 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten ttesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) dresse: Løvåsveien 26 Gnr: 23 Postnr/Sted: 5145 FYLLINGSDLEN Bnr: 383 Dato: :14:05 Seksjonsnr: Energimerkenummer: Festenr: Bygnnr: nsvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima nalyse v/ Thomas Sjøveian Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 2006 real yttervegger 5445 m² real tak 2572 m² real gulv 2637 m² real vinduer, dører og glassfelt 1080 m² Oppvarmet BR m² Totalt BR m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,21 W/(m² K) U-verdi for tak 0,17 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,10 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,64 W/(m² K) realandel for vinduer, dører og glassfelt 9,6 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 69,1 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter ) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 58 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 58 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,14 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 2,17 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 9,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 82 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 194 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 220 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 85 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,53 kw/(l/s)

28 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,48 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,09 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,66 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Gass; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MNUELL ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,20 dekkes av elektrisk varmesystem (er) ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,20 elektrisk varmsystem(er) ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,88 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

29 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,800 dekkes av et gassbasert varmesystem ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,80 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,81 ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. ndeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare ndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer ndel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Oslo (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,022 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Energima nalyse

30 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel nnen energivare Totalt Thomas Sjøveian kwh/år 292,0 kwh/(m² år) kwh/år 291,7 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 145,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel nnen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

31 OPPSUMMERING OG NBEFLINGER Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Thomas Sjøveian Telefon: Firma: ENERGIM MERKING S E-post: thomas.sjoveian@energima.no dresse: Fornebuveien 50, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Org. nummer BYGNINGSINFORMSJON dresse: Løvåsveien 26, 5145 Fyllingsdalen Bygg/anleggseier: Bergen kommune Kontaktperson: Edvin Rossland E-post: Edvin.Rossland@bergen.kommune.no Telefon: Bygningstype: Sykehjem Byggeår: 2006 ntall ventilasjonsanlegg med dx kjølesystem: ntall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: ntall varmeprod.enheter basert på el.kjel/varmepumpe/olje/gass: ntall engangsvurderinger av varmeanlegg: ntall kjøleproduksjonsenheter; Isvannsamskin (eller varmepumpe): ntall kjøleproduksjonsenheter; dx-maskin ntall kjøledistribusjonssystem: 0 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian -1 8 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian 0 1 nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: nsvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian vtrekksanlegg USNN x x FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER : Vifter etter utekompensert trykksettpunkt. Kurvene er svært ulike for tilluft/avtrekk. Det bør gjøres stikkprøve ved f.eks. -10 C : For bedre kontroll med energibruk, bør alle tekniske anlegg energimåles : Utekompensert trykkstyring bør kontrolleres for å hindre over-/undertrykk : Utekompensert trykksettpunkt. Fast 100% pådrag på tilluft og 15% red. avtrekk. Dette er feil og settpunkt bør rettes : Lav beregnet vvx% i SD. Dersom funksjon benyttes for oppfølging - kontroller følere og plassering : Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer : Utekompensert trykksettpunkt. Ulik kompensering for tilluft/avtrekk. Dette er feil og settpunkt bør rettes : Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer : Lav beregnet vvx% i SD. Dersom funksjon benyttes for oppfølging - kontroller følere og plassering : Sekvens er kontrollert. Uteføler knyttet til anlegget fremstår svært høy (T475). Dette fører til at regulerer med konst.tilluft. Plassering evt. felles uteføler må vurderes : Filter fra juli Kontrolleres for lekkasje/hull i pose. Skiftes! : Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer : Koblingsskjema mangler i tavle : Utekompensert trykksettpunkt. Ulik kompensering for tilluft/avtrekk. Dette er feil og settpunkt bør rettes : Ikke målepunkt for tilluftsfilter. Dette bør etableres : Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer : Shuntgruppe må isoleres. I tillegg lekkasje på shunt. Bør utbedres snarlig. Filtervakt for tilluftsfilter er montert over vifte (!). Dette må utbedres : Utekompensert trykksettpunkt. Svært ulik kompensering for tilluft/avtrekk. Dette er feil og settpunkt bør rettes : Ikke målenippel over tilluftsfilter. Dette bør etableres : Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer : Filtervakt for tilluftsfilter er montert over vifte (!). Dette må utbedres : Lav faktisk gjenvinning - kontrollmål balanse luftmengder ved ulike utetemperaturer. Følgende tiltak for Varmeproduksjonsenheter basert på kjel anbefales vurdert: : Elektrokjel må tilknyttes egen energimåler, i tillegg til mengdemåler gass mot EOS-sys : Kontroll med shunt lekkasje : Det er ingen mengdemåler for gass. Dette bør etableres og tilknyttes energioppfølgingen.

32 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: Løvåsveien 26, 5145 Fyllingsdalen Eier: Bergen kommune SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: System nr.: Installasjonsår: 2006 VENT_S1_nlegg_1 Type lokale: ntall pers.: 102 m 2 / pers. 20 Systemet betjener: 1 etg. admin-del real (m 2 ): 2040 Volum (m 3 ): 6120 Driftstider: Timer pr. uke: 168 Årlig driftstid: 8736 timer DUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 0 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget 0 J Kommentarer Førstegangskontroll Overordnet energioppfølging OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 7 Spes.vent oppvarming 53 Spes. vent. energi 111 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 57 SFP-faktor 3.5 Luftskifte 2.2 Merknader: Man-søn m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Mangelfull FDV-dokumentasjon Tegninger og SD-anlegg Mangelfull FDV-dokumentasjon Mangelfull FDV-dokumentasjon Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. J J kwh/år Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget nnet x

33 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: vtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell Verdi/Status CV - Constant ir Volume 1 _ m 3 /h m 3 /h B m 3 /h m 3 /h B 3.52 B Modulerende 5.5 / 7.2 kw /M 5.5 / 6.2 kw /M F7 _---/75 Pa M F7 _---/60 Pa M C N 7.5 C N Utekompensert 18 - > Vannbåren varme 72 nalog 1 C kw kw/stk 2 Vannbåren: Delta-T vannside 20 K N Pumpeffekt varmebatteri kw Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0.08 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type 0 1 Kjølebatteri: Effekt (max) 84 kw B Kjølebatteri: Oppdeling nalog kw/stk Vannbåren: Delta-T vannside 5 K N Pumpeffekt kjølebatteri 0.4 kw Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type 0.10 Roterende kw/(l/s) B Gjenvinner: Virkningsgrad 70 % N B KOMMENTRER Systemair DV-50N SYSTEM NR: ntar fullhast og red.hast utenom Ingen gode målestrekk. Pådrag ca. 80% Vifter etter utekompensert trykksettpunkt. Kurvene er svært ulike for tilluft/avtrekk. Det bør gjøres stikkprøve ved f.eks. -10 C x x3 Bergen Bergen Utekompensert i fyringssesongen, fast tilluft sommerstid. Sommer hvis T_ute >15C Varierer etter sesong, i tillegg til kompenseringen. 15=10=0=18 og - 10=21,8. Vurdert. Norsk kobling Norsk kobling Vurdert basert på komponenter ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Nei J FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Vifter etter utekompensert trykksettpunkt. Kurvene er svært ulike for tilluft/avtrekk. Det bør gjøres stikkprøve ved f.eks. -10 C. For bedre kontroll med energibruk, bør alle tekniske anlegg energimåles. Kun hovedmålere på EOS For bedre kontroll med energibruk, bør alle tekniske anlegg energimåles.

34 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Normal Ja Teste Vurderes J Kontrollert funksjoner Kontrollert funksjoner UR kontrollert. Drift er imidlertid døgnkontinuerlig på systemet. Kun returføler på VB (ok plassert). Ingen mekanisk sikring. Dette øker frostfaren. Visuell kontroll Sekvens kontrollert Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Direkte-kammer Hz: 80% pådrag ved befaring Mangel Måleprotokoll fungerer ikke i digital FDV. Vurderes Utekompensert trykkstyring bør kontrolleres for å hindre over-/undertrykk. Kommentar Utekompensert trykkstyring bør kontrolleres for å hindre over-/undertrykk.

35 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: Løvåsveien 26, 5145 Fyllingsdalen Eier: Bergen kommune SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_2 System nr.: Type lokale: Sykehjem beboerdel Installasjonsår: 2006 ntall pers.: 25 m 2 / pers. 40 Systemet betjener: Fløy beboelse real (m 2 ): 990 Volum (m 3 ): 2970 Driftstider: Timer pr. uke: 168 Årlig driftstid: 8736 timer DUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget 0 J Kommentarer Førstegangskontroll Overordnet energioppfølging OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 6 Spes.vent oppvarming 48 Spes. vent. energi 84 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 35 SFP-faktor 2.6 Luftskifte 1.9 Merknader: Man-søn m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Mangelfull FDV-dokumentasjon Tegninger og SD-anlegg Mangelfull FDV-dokumentasjon Mangelfull FDV-dokumentasjon Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. J J kwh/år Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget nnet x

36 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Utekompensert Vannbåren varme 23 nalog C kw kw/stk =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 2 Vannbåren: Delta-T vannside 20 K N Pumpeffekt varmebatteri kw Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0.16 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type 0 1 Kjølebatteri: Effekt (max) 27 kw B Kjølebatteri: Oppdeling nalog kw/stk Vannbåren: Delta-T vannside 5 K N Pumpeffekt kjølebatteri 0.19 kw Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0.15 kw/(l/s) B B % N SYSTEM NR: Verdi/Status KOMMENTRER Type ventilasjonsanlegg CV - Constant ir Volume 1 _ Syustemair DV-20N Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert 5610 m 3 /h FDV Luftmengde: Tilluft i drift, Målt 5610 m 3 /h Ingen egen ur-kanal for redusert drift aktiv. Ca. 99% ved befaring. Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert 5610 m 3 /h FDV Luftmengde: vtrekk i drift, Målt 5610 m 3 /h Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) 2.58 B Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1 - Utekompensert trykksettpunkt. Fast 100% pådrag på tilluft og 15% 2/3&1/1 o.l.) Modulerende red. avtrekk. Dette er feil og settpunkt bør rettes. Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) 4 / 2.1 kw /M Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) 4 / 1.9 kw /M Tilluft Filter: type/kvalitet F x x 2 Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall _--/76 Pa M vtrekk Filter: type/kvalitet F x x 2 vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall _---/72 Pa M Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter C N Bergen Temp: Årsmiddeltemperatur 7.5 C N Temperaturregulering, Prinsipp 1 Utekompensert i fyringssesongen. Konst tilluft om sommer.. Sommer: (settp.19c)) Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Roterende Vinter: -10=21,4, 0=20,5, 10=15=20C. Sommer = 19C Lav beregnet vvx% i SD. Dersom funksjon benyttes for oppfølging - kontroller følere og plassering. ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. J Opverordnet EOS. For bedre kontroll med energibruk, bør alle tekniske anlegg energimåles. FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Utekompensert trykksettpunkt. Fast 100% pådrag på tilluft og 15% red. avtrekk. Dette er feil og settpunkt bør rettes. Lav beregnet vvx% i SD. Dersom funksjon benyttes for oppfølging - kontroller følere og plassering. For bedre kontroll med energibruk, bør alle tekniske anlegg energimåles.

37 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ja Funksjoner kontrollert visuelt og via SD-anlegg. Funksjoner kontrollert visuelt og via SD-anlegg. Ur-funksjon er kontrollert. Drift er imidlertid døgnkontinuerlig. Visuell kontroll Sekvens er kontrollert og fungerer etter hensikten. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Direkte-kammer Mangel Feil Måleprotokoll ikke tilgjengelig i digital FDV. Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer. Kommentar Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer.

38 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: Løvåsveien 26, 5145 Fyllingsdalen Eier: Bergen kommune SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_3 System nr.: Type lokale: Sykehjem fellesrom Installasjonsår: 2006 ntall pers.: 62 m 2 / pers. 20 Systemet betjener: Fløy fellesrom real (m 2 ): 1242 Volum (m 3 ): 3726 Driftstider: Timer pr. uke: 168 Årlig driftstid: 8736 timer DUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget 0 J Kommentarer Førstegangskontroll Overordnet energioppfølging OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 9 Spes.vent oppvarming 74 Spes. vent. energi 141 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 67 SFP-faktor 3.1 Luftskifte 3.0 Merknader: Man-søn m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Mangelfull FDV-dokumentasjon Tegninger og SD-anlegg Mangelfull FDV-dokumentasjon Mangelfull FDV-dokumentasjon Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. J J kwh/år Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget nnet x

39 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DT FOR VENTILSJONSNLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: vtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: vtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall vtrekk Filter: type/kvalitet vtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside 20 K N Pumpeffekt varmebatteri kw Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0.12 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type 0 1 Kjølebatteri: Effekt (max) 54 kw B Kjølebatteri: Oppdeling nalog kw/stk Vannbåren: Delta-T vannside 5 K N Pumpeffekt kjølebatteri 0.19 kw Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type 0.07 Roterende kw/(l/s) B Gjenvinner: Virkningsgrad 70 % N =vlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell Verdi/Status CV - Constant ir Volume m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h 3.07 B _ Modulerende 4 / 4.9 kw /M 4 / 4.7 kw /M F7 _---/110 Pa M F7 _---/87 Pa M C N 7.5 C N Utekompensert C Vannbåren varme 2 46 kw B nalog kw/stk KOMMENTRER Systemair DV-40N SYSTEM NR: 100% pådrag ved befaring Utekompensert trykksettpunkt. Ulik kompensering for tilluft/avtrekk. Dette er feil og settpunkt bør rettes x x 3 Bergen Utekompensert i fryringssesongen og fast tilluft om sommer. Sommer: , hvis T_ute>15C. Utekomp. -10=22,2, 0=21, 10=15=20. Sommer: 19C ndre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Nei J FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER Utekompensert trykksettpunkt. Ulik kompensering for tilluft/avtrekk. Dette er feil og settpunkt bør rettes. Basert på hovedmålere. For bedre kontroll med energibruk, bør alle tekniske anlegg energimåles.

40 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - vkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ja Kontrollert funksjoner Kontrollert funksjoner Testet Visuell kontroll Sekvens er kontrollert Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget vlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Direkte-kammer Mangel Feil Måleprotokoller ikke tilgjengelige i digital FDV. Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer. Kommentar Utekompensert trykksettpunkt kan ikke ha ulik stigning for tilluft og avtrekk. Dette gir ubalanse i luftmengdene ved gitte utetemperaturer.

41 BYGNINGSINFORMSJON: dresse: Løvåsveien 26, 5145 Fyllingsdalen Eier: Bergen kommune SYSTEM/NLEGGSINFORMSJON: VENT_S1_nlegg_4 System nr.: Type lokale: Sykehjem - beboerdel Installasjonsår: 2006 ntall pers.: 50 m 2 / pers. 40 Systemet betjener: Fløy b og C - beboerrom real (m 2 ): 1980 Volum (m 3 ): 5940 Driftstider: Timer pr. uke: 168 Årlig driftstid: 8736 timer DUMENTSJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget 0 J Kommentarer Førstegangskontroll Overordnet energioppfølging OPPSUMMERING V VENTILSJONSNLEGGETS TILSTND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 5 Spes.vent oppvarming 39 Spes. vent. energi 84 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 44 SFP-faktor 3.6 Luftskifte 1.7 Merknader: Man-søn m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Mangelfull FDV-dokumentasjon Tegninger og SD-anlegg Mangelfull FDV-dokumentasjon Mangelfull FDV-dokumentasjon Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. J J kwh/år Kommentarer Kommentarer nbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTRER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget nnet x